Nord-Lenangen og Lenangsøyra. Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske. Miljøundersøkelser i havnesediment

Transkript

1 R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske Miljøundersøkelser i havnesediment Lyngen kommune Dato: 25. mai 2012 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet / 1 Ikke begrenset Utarbeidet av: Fritz Rikardsen Fag/Fagområde: Miljøgeologi Kontrollert av: Karen Kalstad Forseth Ansvarlig enhet: Tromsø Godkjent av: Iselin Johnsen Emneord: Sediment Sammendrag: I forbindelse med planlagt utdyping av fiskerihavner i Nord-Lenangen og på Lenangsøyra samt i småbåthavn ved Lyngen havfiske, har Lyngen kommune engasjert Multiconsult AS som rådgiver i miljøgeologi for prosjektet. For å kartlegge forurensningssituasjonen har Multiconsult samlet inn sedimentprøver på sjøbunnen (0-20 cm) fra totalt 10 stasjoner. Prøvene ble samlet inn ved hjelp av dykker fra Dykker Sentret AS, Tromsø. Feltarbeidet ble utført 14. mars av 10 overflateprøver (0-10 cm) er analysert for innhold av tungmetaller, PAH 16, PCB 7, TBT og TOC. Det er også utført analyse av finstoffinnhold i disse prøvene. Analyseresultatene viser at miljøtilstanden i overflatesediment på sjøbunnen i de undersøkte områdene klassifiseres som god (tilstandsklasse II) eller tilsvarende bakgrunnsverdi (tilstandsklasse I) for de fleste parameterne. For TBT er det på stasjon ST 5 på Havneneset funnet innhold i tilstandsklasse III (moderat) og på stasjon ST 7 på Lenangsøyra funnet innhold i tilstandsklasse IV (dårlig miljøtilstand). I aktive fiskerihavner er dette som forventet. Vi anbefaler analyse av en dypere del av prøven fra Lenangsøyra for å avgrense forurensningen i dybden. Miljøundersøkelser av sediment der analyseresultatene viser bakgrunnsnivå eller god tilstand betraktes vanligvis som rene, og ansvarlig myndighet krever derfor sjelden at det iverksettes særskilte tiltak med tanke på fare for spredning av forurensning ved anleggsvirksomhet. De forurensede mudringsmassene fra Lenangsøyra og Havneneset foreslås lagt nederst i et eventuelt sjødeponi i Nord-Lenangen. Når det skal mudres og dumpes muddermasser fra sjøbunnen i området, må det søkes til forurensningsmyndigheten (i dette tilfellet Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen), om tillatelse, jf. forurensningsforskriftens kap 22. Det er ikke vurdert geoteknisk stabilitet i noen av områdene som skal mudres FrR KKF ij Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av MULTICONSULT AS, Tromsø Fiolveien Tromsø Tel.: Fax:

2 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beskrivelse av undersøkelsesområdet Havneneset, Nord-Lenangen Lenangsøyra, Sør-Lenangen Lyngen havfiske, Nord-Lenangen Utførte undersøkelser Feltundersøkelser Laboratorieundersøkelser Resultater Sedimentbeskrivelser Kjemiske analyser Totalt organisk karbon, TOC Beskrivelse av forurensningssituasjonen Havneneset, Nord-Lenangen Lenangsøyra Lyngen havfiske, Nord-Lenangen Naturmangfold Konklusjon Referanseliste Vedlegg A Vedlegg B Fullstendig analysebevis Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter /frr 25. mai 2012 Side 2 av 13

3 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske 1. Innledning I forbindelse med planlagt vedlikeholdsmudring for større seilingsdyp i fiskerihavnene i Nord- Lenangen (Havneneset) og i Sør-Lenangen (Lenangsøyra) samt i turistanlegget ved Lyngen havfiske (Nord-Lenangen), har Lyngen kommune engasjert Multiconsult AS som rådgiver i miljøgeologi for prosjektet. De tre undersøkte områdene ligger alle i Lyngen kommune. Multiconsult har utført miljøundersøkelse av sjøbunnssedimentene i de aktuelle områdene. Foreliggende rapport inneholder resultater fra miljøundersøkelsen. 2. Beskrivelse av undersøkelsesområdet Områdene som er undersøkt ligger i tilknytning til eksisterende fiskerihavner i Nord-Lenangen og i Sør-Lenangen og småbåthavn ved turistanlegget Lyngen havfiske. Det har vært fiskerirelatert virksomhet på de tre undersøkte områdene fra 1970/80-tallet. Ved anlegget til Lyngen havfiske har det ikke vært mottak av fisk, men virksomhet knyttet til bøteri, egnerbu og lager. Det er tidligere mudret i fiskerihavnene ved etablering av moloer og kaier. Ved Lyngen havfiske er det ikke mudret tidligere, se oversiktskartet i Figur 1 og detaljkart i Figur 2, Figur 3 og Figur 4. Havneneset Lyngen havfiske Lenangsøyra N Figur 1 Oversiktskart Sør-Lenangen m/ Lenangsøyra. Nord-Lenangen m/ Havneneset og Lyngen havfiske. Kartgrunnlag: GisLink karttjeneste /frr 25. mai 2012 Side 3 av 13

4 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske 2.1 Havneneset, Nord-Lenangen Anlegget på Havneneset ble anlagt tidlig på 1980-tallet og deler av havna ble mudret i forbindelse med molobygging. Moloen er forsterket og bygd om i senere tid. Området har i lang tid vært drevet som fiskerihavn. Nordre halvdel av området innenfor moloen er for grunn, og kommunen planlegger mudring for å øke seilingsdypet. Omrammingen med molo gjør at det er lite strøm i området. Hamna Mek AS driver slipp og mekanisk vedlikehold av mindre båter i området ved moloen helt i sør. I dette området skal det etter planen ikke mudres. Vanndybden i det undersøkte området er 3-6,5 m. ST 1 ST 3 ST 2 ST 4 ST 5 N Figur 2 Havneneset, Nord-Lenangen. Kartgrunnlag; Fiskeridirektoratet /frr 25. mai 2012 Side 4 av 13

5 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske 2.2 Lenangsøyra, Sør-Lenangen Det er behov for å øke seilingsdypet på begge sidene av eksisterende kai som planlegges brukt til liggekai for mindre båter med hjemmehavn på Lenangsøyra (Figur 3). Ved etablering av kaia, ble det ikke mudret på sidene inn mot moloen. Området er ikke særlig strømutsatt, men tidevann passerer inn og ut i moloåpningen. Vanndybden i det undersøkte området er 0,5-1,5 m. ST 6 ST 7 N Figur 3 Lenangsøyra, Sør-Lenangen. Kartgrunnlag; Fiskeridirektoratet /frr 25. mai 2012 Side 5 av 13

6 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske 2.3 Lyngen havfiske, Nord-Lenangen Området ved småbåthavna er planlagt mudret for å øke seilingsdypet. Anlegget er et typisk turistanlegg og leier ut mindre båter for fritidsfiske i samband med turisme (Figur 4). Området er ikke særlig strømutsatt, men over tid akkumuleres finstoff som transporteres med vannmassene inn i området (bakevje). Vanndybden i det undersøkte området er 1,2-1,4 m. ST 8 ST10 ST 9 N Figur 4 Lyngen havfiske, Nord-Lenangen. Kartgrunnlag; Fiskeridirektoratet. 3. Utførte undersøkelser 3.1 Feltundersøkelser Feltarbeidet ble utført 14. mars 2012 og omfattet prøvetaking av sjøbunnssedimenter i 5 stasjoner innenfor moloen på Havneneset, 2 stasjoner på Lenangsøyra og 3 stasjoner ved Lyngen havfiske. Prøvetakingen ble utført i samarbeid med Dykker Sentret AS, Tromsø. Prøvene ble samlet inn av dykker som hentet opp 4 sylindere med prøvemateriale fra hver stasjon. Værforholdene denne dagen var lette snøbyger, lufttemperatur 0 ºC og svak vind fra nordvest. Det er samlet inn prøvemateriale fra minimum 10 cm ned i bunnsedimentet på hver stasjon. Beskrivelse av sedimentprøvene er imidlertid gjort for hele prøven, inntil 20 cm nedi sedimentet, se Tabellene 1, 2 og 3. Overflatesediment (0-10 cm) fra 5 stasjoner ved Havneneset (ST 1 - ST 5), fra 1 stasjon på Lenangsøyra (ST 7) og fra 1 stasjon ved Lyngen havfiske (ST 9) er sendt til kjemisk analyse og til bestemmelse av finstoffinnhold. N /frr 25. mai 2012 Side 6 av 13

7 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske Prøvetaking og analyse er utført i henhold til prosedyrer gitt i veiledere om klassifisering og håndtering av sediment fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) [1] og [2] og norsk standard for sedimentprøvetaking i marine områder [3] samt Multiconsult sine interne retningslinjer. Prøvestasjonene er koordinatfestet med GPS og horisontal nøyaktighet er oppgitt til å være innenfor ±1,0 meter. Koordinatene er under feltarbeidet notert i grader og desimalminutter og senere transformert til EU89-UTM sone 33, se Figurene 2, 3 og 4 og nøyaktige posisjoner i Tabellene 1, 2 og 3. Alle dybder i rapportens tekst og tabeller refererer seg til Sjøkartnull. Feltarbeidet er loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen. For nærmere beskrivelse av prøvetakingsmetode og prøveopparbeiding vises det til vedlegg B "Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter. Prøvetakingsrutiner". 3.2 Laboratorieundersøkelser Det er utført kjemisk analyse av til sammen 7 sedimentprøver (0-10 cm) fordelt på de 3 områdene. Prøvene er analysert for innhold av tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16EPA ), polyklorerte bifenyler (PCB 7 ), tributyltinn (TBT) og totalt organisk karbon (TOC). Det er i tillegg utført sikting med tanke på finstoffinnhold for de samme prøvene. De kjemiske analysene og korngraderingene er utført av ALS Laboratory Group som er akkreditert for denne typen analyser. Sedimentprøver som ikke er sendt inn til kjemisk analyse oppbevares nedfrosset hos Multiconsult AS i Tromsø inntil 3 måneder etter rapportutgivelse. 4. Resultater 4.1 Sedimentbeskrivelser Lokalisering av prøvestasjonene, dybde (kote) samt visuelle beskrivelser av sedimentprøvene er presentert i Tabell 1, Tabell 2 og Tabell 3. Dybde er avlest på stedet og korrigert (ref. Sjøkartnull) med hensyn til tidevann på prøvetidspunktet. Dersom det ikke framgår av beskrivelsen av den enkelte prøve, er det ikke registrert lukt av H 2 S i sedimentet. Analyserte prøver er markert med gråfarge i tabellene /frr 25. mai 2012 Side 7 av 13

8 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske Tabell 1 Havneneset, bunnprøver av sediment fra fiskerihavna. Sedimentbeskrivelse og lokalisering av prøvestasjonene. Sediment fra stasjonene markert i grått er analysert. Prøvestasjon Nord (UTMsone 33) Øst (UTMsone 33) Kote (m) Sediment dyp (cm) ST , ST , ST , ST , ST , Sedimentbeskrivelse Slett bunn, sand/finsand. Prøven tatt innimellom tau og fester til flytebryggene. Homogen prøve, noe mørkere sand fra 5 cm og nedover. Slett sandbunn, noe dypere mot moloen. Homogen prøve, noe mørkere sand fra 5 cm og nedover. Skjellrester/levende skjell og vanlig kjerringhår. Tatt på kanten av dyphola (fiskefartøy har kjørt propell for å få større dyp) mellom kaiene. Grå, grov sand i hele prøven uten rester av skjell/levende skjell. Hard, grov, grå sandbunn. Mudret ved kaiene. Prøven tatt før det blir dypere utover fra kaia. Homogen prøve med rester av skjell og levende skjell. Hard sandbunn, måtte slå sylinderne ned. Mye søppel, bildekk og vairer. Grå sand med rester av skjell og levende børstemark. Tabell 2 Lenangsøyra, bunnprøver av sediment fra fiskerihavna. Sedimentbeskrivelse og lokalisering av prøvestasjonene. Sediment fra stasjonene markert i grått er analysert. Prøvestasjon Nord (UTMsone 33) Øst (UTMsone 33) Kote (m) Sediment dyp (cm) ST , ST , Sedimentbeskrivelse Mudderbunn, fin sand/silt med 0,5 cm dynn på toppen. Jevn mørk, grå farge hele prøven. Mudderbunn, fin sand/silt som i ST 6. Varierende dynn (0,5-3,0 cm) på toppen av sylinderne. Noen få rester av skjell. Tabell 3 Lyngen havfiske, bunnprøver av sediment fra småbåthavna. Sedimentbeskrivelse og lokalisering av prøvestasjonene. Sediment fra stasjonene markert i grått er analysert. Prøvestasjon Nord (UTMsone 33) Øst (UTMsone 33) Kote (m) Sediment dyp (cm) ST , ST , ST , Sedimentbeskrivelse Prøven tatt v/ enden av flytebrygga mot kaia. Rester av not/garn. Jevn, grå finsand/silt, noen mørke flekker, men ikke lagdeling. Skjellrester Tett finsand/silt, men lett å få sylinderne gjennom. Lett grønnfarget dynn (0,5-3,0 cm) på toppen av sylinderne. Noen få rester av skjell. Prøven tatt v/ andre enden av flytebrygga. Mørk, grå finsand. Tynt lag organisk (dynn) på toppen /frr 25. mai 2012 Side 8 av 13

9 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske 4.2 Kjemiske analyser Analyseresultatene er vurdert i henhold til Klif sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [1]. Klassifiseringssystemet deler sedimentene inn i fem tilstandsklasser som vist i Tabell 4. Resultatene fra de kjemiske analysene er vist i Tabell 5. Fullstendig analysebevis er gitt i vedlegg A. Tabell 4 Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter. Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (TA-2229/2007) Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutt-toksiske effekter Tabell 5 Havneneset (ST 1-ST 5), Lenangsøyra (ST 7) og Lyngen havfiske (ST 9), analyseresultater for tungmetaller, B(a)p, PAH 16, og PCB 7 og TBT. Fargene tilsvarer tilstandsklassene slik de er vist i Tabell 4. ST 1 (0-10 cm) ST 2 (0-10 cm) ST 3 (0-10 cm) ST 4 (0-10 cm) ST 5 (0-10 cm) ST 7 (0- ST 10 (0-10 cm) 10 cm) Stoff/stasjoner Arsen (As) mg/kg 1,83 1,72 0,83 <0.50 0,67 5,98 3,60 Bly (Pb) mg/kg 3,40 3,30 2,40 2,70 34,30 8,30 7,80 Kobber (Cu) mg/kg 14,50 10,70 4,32 5,81 10,60 32,90 20,30 Krom (Cr) mg/kg 13,00 12,90 8,46 10,10 15,70 27,40 33,40 Kadmium (Cd) mg/kg <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,12 <0.10 Kvikksølv (Hg) mg/kg <0.20* <0.20* <0.20* <0.20* <0.20* <0.20* <0.20* Nikkel (Ni) mg/kg 7,20 7,00 <5.0 5,60 6,20 15,60 15,80 Sink (Zn) mg/kg 21,00 17,90 10,40 12,60 18,20 61,50 34,60 B(a)p µg/kg <10,00* <10,00* <10,00* <10,00* <10,00* 39,00 <10,00* Sum PAH-16 µg/kg 30,00 <80,00 <80,00 <80,00 13,00 807,0 <80,00 Sum PCB-7 µg/kg <2,5 <2,5 <2,5 <2,5 <2,5 <2,5 <2,5 Tributyltinn (TBT) µg/kg 2,53 2,55 <1 <1 12,20 49,00 <1 * tilstandsklasse II eller bedre, <=mindre enn deteksjonsgrensen. Analyseresultater 4.3 Totalt organisk karbon, TOC Tørrstoffinnhold er oppgitt av analyselaboratoriet. Korngradering med hensyn på andel finstoff (<63 µm) er utført av laboratoriet. Resultatet av korngraderingen viser at andelen finstoff i det øverste laget av bunnsedimentet på Havneneset varierer fra 3 % til 23 %. På Lenangsøyra utgjør finstoff om lag 50 % av sedimentet, mens det ved Lyngen Havfiske er nesten 70 % finstoff i prøven som er analysert, jf. Tabell 6. Totalt innhold av organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiske partikler i sedimentene, inkludert organiske miljøgifter. Høyt innhold av organisk materiale kan tyde på dårlige forhold for nedbrytning. Organiske miljøgifter er hydrofobe og bindes lett til partikler, særlig organiske partikler. Ved høyt TOCinnhold kan det tyde på at de organiske miljøgiftene er godt bundet til sedimentene, og dermed mindre tilgjengelig for eksponering /frr 25. mai 2012 Side 9 av 13

10 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske I flg. Retningslinjer for sjødeponier [4] gitt av Klif, framgår det at det er vanskelig å sette en nøyaktig grense for hva som er høyt organisk innhold i sjøsediment. Et for høyt organisk innhold vil kunne skape ugunstige forhold ved deponering av masser. Dette skyldes mulig produksjon av metangass og problemer med tildekking av forurensede masser som blir lagt i sjødeponi. Innholdet av TOC er lavt i alle analyserte prøver og særlig lavt på stasjonene i Nord-Lenangen (Havneneset og Lyngen havfiske). Lavt TOC-innhold gjør massene egnet i et eventuelt sjødeponi slik det planlegges i Nord-Lenangen. Tabell 6 Havneneset (ST 1-ST 5), Lenangsøyra (ST 7) og Lyngen havfiske (ST 9) Nord-Lenangen, analyseresultater for tørrstoff, finstoff og TOC. PARAMETER ST 1 (0-10 cm) ST 2 (0-10 cm) ST 3 (0-10 cm) Analyseresultater ST 4 (0-10 cm) ST 5 (0-10 cm) ST 7 (0-10 cm) Tørrstoff E (%) 79,8 79,2 78, ,9 64,2 69 ST 9 (0-10 cm) Kornstørrelse <63 µm (% TS) 23,3 17,7 3,5 6,1 11,1 46,4 67,4 Kornstørrelse <2 µm (% TS) 0,7 0,6 0,2 0,2 0,4 1 1,9 TOC (% TS) 0,78 0,69 0,41 0,28 0,41 1,29 0,44 5. Beskrivelse av forurensningssituasjonen 5.1 Havneneset, Nord-Lenangen Området skal mudres og utdypes ned til kote - 6,5 m. Analyseresultatene viser at miljøtilstanden i overflatesediment (0-10 cm) på de undersøkte stasjonene ST 1 - ST 5 er god eller tilsvarer bakgrunnsnivå, jf Klifs tilstandsklasser. Det er kun påvist innhold av TBT i tilstandsklasse III (moderat) på 1 av stasjonene (ST 5). Dette tilsvarer egentlig mindre enn det en kan forvente å finne i ei aktiv fiskerihavn. TBT er ikke lenger tillatt brukt i bunnsmurning til båter. Havna i Nord-Lenangen har ikke vært vedlikeholdsmudret siden den ble anlagt på 80-tallet og moloer ble bygget. En stor del av mudringsmassene fra den gang ble ilandført og utgjør i dag tomteområde for mange av service og lagerbyggene som står i havna. De resterende mudringsmassene ble pumpet ut i fjorden i nordøstlig retning utenfor Havneneset. Eksakt hvor disse massene havnet, har det ikke vært mulig å få opplysninger om. Innholdet av TOC i sedimentet er mindre enn 0,8 % og andelen finstoff i sedimentet er lavt. Høyeste målte verdi av finstoff er 23 % på 1 av prøvestasjonene. Miljøtilstanden kan karakteriseres som god tatt i betraktning det lave innholdet av forurensning som er dokumentert og at dette er ei aktiv fiskerihavn. 5.2 Lenangsøyra Et område langs begge sider av eksisterende kai skal utdypes for å gi plass til liggekai for små fiskebåter. Landanlegget på denne kaia er nettopp utvidet for å kunne ta imot fisk /frr 25. mai 2012 Side 10 av 13

11 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske Analyseresultatene viser at miljøtilstanden i overflatesediment (0-10 cm) på den undersøkte stasjonen ST 7, er god eller tilsvarer bakgrunnsverdi for alle analyserte stoffer unntatt TBT som karakteriseres som dårlig (tilstandsklasse IV), jf. Klifs tilstandsklasser. Innholdet av TOC i sedimentet er gjennomgående lavt og mindre enn 1,3 %. Andelen finstoff i sedimentet er forholdsvis høyt og målt til 46,6 %, karakterisert som siltig sand. Resultatet av sedimentanalysen herfra viser trolig hva som er akkumulert i sedimentet som følge av at havna har vært benyttet av fiskefartøy over lang tid. Så vidt vi har kjennskap til er ikke dette området ved kaia mudret tidligere. 5.3 Lyngen havfiske, Nord-Lenangen Området skal mudres og utdypes slik at en kommer inn/ut med småbåter med påhengsmotor også når det er lavt lavvann. Analyseresultatene viser at miljøtilstanden i overflatesediment (0-10 cm) på den undersøkte stasjonen ST 9, er god eller tilsvarer bakgrunnsnivå, jf Klifs tilstandsklasser. Innholdet av TOC i sedimentet er lavt (< 0,5 %) og andelen finstoff er om lag 67 %. 6. Naturmangfold Ved bygging av kaier og moloer på Havneneset, har det vært betydelig mudringsarbeider i havna. Behovet for vedlikeholdsmudring som planlegges nå, skyldes fiskefartøy med større dypgående, (større båter og mer last). Flere fartøy som benytter anleggene på Havneneset, virvler trolig opp bunnsediment slik forholdene er i dag. Med tanke på spredning av forurensning synes imidlertid konsekvensene å være minimale siden det i sediment i de grunneste områdene (ST 1 ST 4) ikke er funnet forurensning. Så vidt vi kjenner til er det ingen direkte utslipp til havnebassenget fra dagens aktiviteter på land. Bunnfaunaen antas å være naturlig artsrik og mangfoldig for områdene i fiskerihavnene og i småbåthavna i Nord-Lenangen. Den generelle utviklingen i strandsonen og på grunt vann i disse områdene er trolig lite endret de siste årene. På Lenangsøyra er det mudret ved de største kaiene inne ved land, men ikke langs kaia lenger ut der det planlegges liggekai. Sediment med TBT-forurensning som er funnet i dette området, er ikke utsatt for propelloppvirvling siden området er så grunt at ingen båter kommer inn til kaia. Ved Lyngen havfiske har det ikke vært mudret tidligere. Båthavna er nylig etablert med tanke på fritidsbåter med påhengsmotor noe som ikke krever stort seilingsdyp. I Naturbase er det i Nord-Lenangen registrert 2 bløtbunnsområder i strandsonen. Det ligger et område på hver side av fjorden og ingen av dem berøres av mudringen på Havneneset eller ved Lyngen havfiske, se Figur /frr 25. mai 2012 Side 11 av 13

12 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske Havneneset Lyngen havfiske N Figur 5 Områder for vern av bløtbunnsområder i strandsonen i Nord-Lenangen er markert med grønt omriss på figuren (verneområde ID, BN , fra Naturbase, Kilde DN). I Naturbasen for øvrig, i Sjøfuglbase og i Artsdatabasen, som viser artsforekomster, er det ikke registrert områder som er vernet eller arter i området som er særlig viktige for biologisk mangfold. Det er heller ikke registret kulturlandskap med viktige biologiske og/eller kulturhistoriske verdier eller særskilte friluftsområder. Ut fra størrelsen på arealet som berøres og omfang av prosjektet for øvrig, antas det at de planlagte mudringsarbeidene, verken vil ha negativ eller positiv innvirkning på naturmangfoldet i området. 7. Konklusjon Miljøtilstanden i overflatesediment (0-10 cm) på sjøbunnen i de planlagte anleggsområdene i Nord-Lenangen og i Sør-Lenangen er klassifisert til bakgrunnsverdi (tilstandsklasse I) eller god (tilstandsklasse II). Unntaket er sediment fra ST 5 på Havneneset som på grunn av TBTinnhold klassifiseres som moderat forurenset (tilstandsklasse III) og ST 7 på Lenangsøyra som klassifiseres som dårlig (tilstandsklasse IV). TBT i bunnsmurning er ikke lenger tillatt, men det finnes rester av stoffet i sjøsediment langs kysten og helst i havneområder og i områder som er og har vært i bruk til skipsverft/mekaniske verksteder. All erfaring tilsier at denne type forurensning sjelden går dypere enn maksimum 30 cm ned i sedimentet. Vi anbefaler at prøven vi har fra cm fra stasjonen på Lenangsøyra, analyseres for å se hvordan TBT-nivået er dypere ned i sedimentet. Dette vil kunne avgrense volumet av mudringsmasser som det kan bli behov for å behandle særskilt. Det er behov for å mudre totalt 2000 m 3 på Lenangsøyra og m 3 på Havneneset. Ved å benytte et eventuelt sjødeponi i Nord-Lenangen, kan en ved valg av riktig mudreteknologi få /frr 25. mai 2012 Side 12 av 13

13 Nord-Lenangen og Lenangsøyra Mudring i fiskerihavner og ved Lyngen havfiske adskilt og lagt forurenset masse nederst i sjødeponiet. Det gjelder mudringsmasser fra hele området på Lenangsøyra og fra området rundt ST 5 på Havneneset. Tildekking av deponiet vil deretter kunne skje med øvrige rene masser fra Lenangsøyra (Sør-Lenangen) og fra Havneneset og Lyngen havfiske (Nord-Lenangen). TBT i mudringsmasser fra Lenangsøyra og fra Havneneset i vil ikke medføre noen ulemper til omgivelsene i et eventuelt sjødeponi i Nord-Lenangen. Tilstanden i sedimentet er god basert på målt TOC-innhold i de analyserte prøvene. Finstoffinnhold er målt til mellom 3 % og 67 % og TOC-innhold til mindre enn 1,3 %. Miljøundersøkelser av sediment der analyseresultatene viser bakgrunnsnivå eller god tilstand betraktes vanligvis som rene, og ansvarlig myndighet krever derfor sjelden at det iverksettes særskilte tiltak med tanke på fare for spredning av forurensning ved anleggsvirksomhet. Det understrekes at geoteknisk stabilitet ikke er vurdert i noen av områdene som skal mudres. Før mudrings- og dumpingsarbeid kan igangsettes, må det foreligge tillatelse fra forurensningsmyndigheten (i dette tilfellet Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen) til dette. 8. Referanseliste [1] Klima- og forurensningsdirektoratet 2008: Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, TA-2229/2007. [2] Klima- og forurensningsdirektoratet 2011: Risikovurdering av forurenset sediment, TA-2802/2011. [3] NS-EN ISO , Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. [4] Klima- og forurensningsdirektoratet 2010: Retningslinjer for sjødeponier, TA- 2624/2010. Naturbasen, Artsdatabasen, Fiskeridirektoratet, Sjøfuglbase, /frr 25. mai 2012 Side 13 av 13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24 N o t a t Vedlegg B Oppdrag: Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Dato: 3. januar 2012 Emne: Prøvetakingsrutiner Oppdr.nr.: Til: Kopi: Utarbeidet av: Elin Ophaug Kramvik Kontrollert av: Arne Fagerhaug Sign.: Sign.: Godkjent av: Torill Utheim Sign.: 1. Innledning Prøve- og analyseprogrammet fastsettes ut fra målsettingen med arbeidet. Prøvetaking og analyse utføres bl.a. i henhold til prosedyrer gitt i Klifs 1 veiledninger TA-1467/1997 (Klifveiledning 97:03) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment, TA-2802/2011 Risikovurdering av forurenset sediment, TA-2803/2011 Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering og NS-EN ISO Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder, samt Multiconsults interne retningslinjer. 2. Beskrivelse av utstyr og rutiner Denne metodebeskrivelsen omhandler rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøgeologiske undersøkelser. Prøvetaking av sedimenter utføres primært fra våre borefartøy eller annet innleid fartøy. I noen tilfeller blir dykker benyttet for opphenting av prøver. Valg av prøvetakingsutstyr bestemmes av sedimenttype og målsetting for undersøkelsen i henhold til ovennevnte veiledere og retningslinjer. Feltarbeidet blir nøyaktig loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen. 2.1 Posisjonering Prøvestasjonene blir stedfestet entydig og på en slik måte at prøvetakingsstasjonene skal kunne gjenfinnes av andre. Stedfestingen skjer ved hjelp av geografiske koordinater med henvisning til referansesystem for gradnett. Hvilket gradnett som benyttes er prosjektavhengig, normalt foretrekkes UTM Euref89. I de fleste tilfeller benyttes GPS med korreksjon for posisjonsbestemmelser. Dette gir en nøyaktighet innenfor ± 2,5 m. I områder med manglende satellittdekning kan dette erstattes ved at posisjonen bestemmes ved krysspeiling med rader eller lignende. Uansett oppnås posisjonsnøyaktigheter minst lik forutsetningene gitt i NS_EN ISO Klima og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT). MULTICONSULT AS, Tromsø Fiolveien Tromsø Tel.: Fax:

25 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner 2.2 Vanndybde Vanndybden ved prøvestasjonene bestemmes ved hjelp av ekkolodd, måling ved loddesnor, avmerking på prøvetakerline eller lignende, avhengig av hva som er mest hensiktsmessing og nøyaktig under feltarbeidet. Vanndybden korrigeres for tidevann basert på Sjøkartverkets tidevannstabell og vannstandsvarsel fra Det norske meteorologiske institutt og Sjøkartverket, og angis minimum til nærmeste meter. 2.3 Grabb Prøveinnsamling kan utføres med 3 ulike grabber, avhengig av bunnforhold og tilgjengelighet på prøvetakingsstedet. Van Veen grabb Van Veen grabb Day grabb Minigrabb Figur 1 Standard Van Veen grabb med inspeksjonsluker hvor prøver blir tatt ut, day grabb på stativ og håndholdt minigrabb. Van Veen grabben er laget av rustfritt stål med åpent areal (prøvetakingsareal) på ca cm 2 (33x 33 cm). Det er to inspeksjonsluker på overflaten hvor prøvene blir hentet ut (figur 1). Fra grabbprøven blir det tatt ut delprøver med rør av pleksiglass, ø50 mm. Arealet av prøvesylinderen tilsvarer 2 % av grabbprøvens areal. /eok 3. januar 2012 Side 2 av 5 e:\mine rompaqondokumenter\mc\miljøprøvetaking\miljøprøvetaking av sjøbunnssediment. prøvetakingsrutiner, 3.jan2012.docx

26 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner Det blir tatt ut inntil 6 delprøver/replikater fra en grabbprøve. Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt inntil den blir forbehandlet før analyse. Day grabben er laget av galvanisert stål og er montert på stativ for stabil prøvetaking. Prøven blir lagt i en beholder inntil den blir forbehandlet før analyse. Grabbene opereres ved hjelp av en hydraulisk kran eller vinsj. Mellom hver prøvestasjon blir grabben rengjort med DECONEX, som er et vaskemiddel for laboratorium. Når det tas flere grabbprøver ved hver stasjon blir grabben rengjort med sjøvann mellom hvert kast. Den håndholdte minigrabben blir benyttet ved prøvetaking i grunne områder. Prøvematerialet legges i en beholder inntil den blir forbehandlet før analyse. En grabbprøve blir kvalitetsvurdert i felt av miljøgeolog eller tilsvarende som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling av grabben, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Forkastede prøver blir oppbevart på dekk mens stasjonen undersøkes eller skylt ut nedstrøms prøvetakingsstasjonen. Både godkjente og underkjente grabbprøver blir loggført. Forbehandlingen utføres om bord i båten i et enkelt feltlaboratorium. Ved forbehandlingen blir prøven beskrevet med hensyn til lukt, farge, struktur, tekstur, fragmenter og lignende. Prøvene blir vanligvis splittet i samme dybdeintervaller som er planlagt analysert hvis ikke annet er bestemt. Dette avhenger også noe av eventuell lagdeling i prøven. Replikate prøver fra hvert dybdenivå blir blandet for hver prøvetakingsstasjon. Prøver for kjemisk analyse blir pakket i luft- og diffusjonstette rilsanposer og frosset ned inntil forsendelse til laboratoriet. Hvis rilsanposer ikke er tilgjengelig, blir prøver for analyse av metaller og TBT pakket i plastposer eller plastbeger mens prøver for analyser av organiske miljøgifter blir pakket i glassbeholdere eller aluminiumsfolie etter avtale med laboratoriet. Det utvises stor nøyaktighet med tanke på renhold av utstyr og beskyttelse av prøvemateriale slik at krysskonterminering av prøvene ikke skal forekomme. 2.4 Prøvetaking med dykker I enkelte tilfeller blir det benyttet dykker for opphenting av prøver. Dykkeren inspiserer bunnforholdene før miljøgeologen bestemmer hvor prøven tas med pleksiglass-sylindere som presses ned i sjøbunnen. Før transport til overflaten, blir prøvesylinderen forseglet med en gummitropp i topp og bunn. Sylinderprøvene blir oppbevart vertikalt fra den blir tatt ut og inntil den blir forbehandlet før analyse. Det tas minst 4 replikate sylindere ved hver stasjon. Hvis det er lang tid fra prøven blir forbehandlet til analyse, blir den frosset ned før forsendelse til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt Gravitasjonsprøvetaker Multiconsult disponerer en tyngre fallprøvetaker piston corer for innsamling av lengre kjerneprøver i sedimenter med høyt finstoffinnhold. Prøvetakeren tar uforstyrrede kjerneprøver i lengder på inntil 4 m med diameter 110 mm. Prøvene skjæres inn i egne foringsrør for senere åpning og behandling på laboratoriet. Prøvetakeren kan tilpasses med lodd til ønsket vekt, totalt 400 kg, og utløses av pilotlodd i forhåndsbestemt høyde over bunnen (prinsippskisse figur 2). Utstyret er meget godt egnet til rask prøvetaking i områder hvor det ønskes innsamlet prøver gjennom større dybder i sedimentsøylen, og slik det er forutsatt i retningslinjene for mudringssøknader. /eok 3. januar 2012 Side 3 av 5 e:\mine rompaqondokumenter\mc\miljøprøvetaking\miljøprøvetaking av sjøbunnssediment. prøvetakingsrutiner, 3.jan2012.docx

27 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner Figur 2 Prinsippskisse for prøvetaking med pistoncorer. Multiconsults pistoncorer i bruk. Kjerneprøven blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling i sylinderen, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Både godkjente og underkjente prøver blir loggført. Hvis prøvene ikke blir forbehandlet om bord på båten, blir prøvesylinderen forseglet med et lokk i topp og bunn og oppbevares vertikalt under transport til laboratoriet. /eok 3. januar 2012 Side 4 av 5 e:\mine rompaqondokumenter\mc\miljøprøvetaking\miljøprøvetaking av sjøbunnssediment. prøvetakingsrutiner, 3.jan2012.docx

28 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt Stempelprøvetaker Denne metoden benyttes når det er ønskelig med prøver fra dypere sjikt enn 20 cm, og er godkjent for prøvetaking i både fine og grove sedimenter. Prøvesylinderen er av akrylplast eller rustfritt stål med diameter 54 mm og 1 m lang. Prøvetakingen blir utført ved at stempelet settes ca 10 cm fra bunnen av plastsylinderen. Parallelt med at prøvetakeren presses nedover i sedimentene presses stempelet oppover i prøvesylinderen. Dermed blir det sjøvann mellom stempelet overflatesedimentene som forblir uforstyrret. En hjelpevaier henges på stempelet for å løfte stempelet idet bunnen nås for at ikke prøven skal komprimeres av trykket. Når prøven kommer opp blir sylinderen forseglet med gummilokk i bunn og topp. Det tilstrebes å samle inn 4 replikate prøvesylindre fra hver stasjon. Sylinderprøvene blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog og ellers behandlet som beskrevet under avsnitt 2.4. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt Borefartøy Borebas Frøy Båtene har utstyr for å ta sedimentprøver med gravitasjonsprøvetaker, grabb eller stempelprøvetaker. Det medfører at en kan benytte forskjellig utstyr avhengig av hva som er best egnet til enhver tid. Ved å benytte egen båt slipper man innleie av tilfeldige båter. Et fast mannskap med rutinerte hjelpearbeidere i forhold til miljøprøvetaking følger båten. Stedfesting av prøvestasjonene blir bestemt ved hjelp av båtens posisjoneringsutstyr (Leica MX1600). Nøyaktigheten for utstyret ligger innenfor 1 m i horisontalplanet. Vanndybden ved prøvestasjonene bestemmes ved hjelp av båtens ekkolodd (Furuno Digital module Navnett - tofrekvent 50/200 khz), oppløsning bedre enn 0,1 m. /eok 3. januar 2012 Side 5 av 5 e:\mine rompaqondokumenter\mc\miljøprøvetaking\miljøprøvetaking av sjøbunnssediment. prøvetakingsrutiner, 3.jan2012.docx