1. Generell informasjon:

Transkript

1 1 SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I SJØ OG VASSDRAG, ELLER UTFYLLING OVER FORURENSEDE SEDIMENTER I SJØ Skjemaet skal benyttes ved søknad om tillatelse til mudring og dumping i sjø og vassdrag i henhold til forurensningsforskriftens kap. 22. eller ved søknad om utfylling i sjø, over forurensede sedimenter i henhold til forurensningslovens 11. Søknaden oversendes Fylkesmannen i Troms på elektronisk form til fmtrpostmottak@fylkesmannen.no, eller pr brev til Fylkesmannen i Troms Pb Tromsø. 1. Generell informasjon: x Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3. Søknaden gjelder x Utfylling i sjø Kapittel 4. x Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 5. Antall mudringslokaliteter 1 Antall utfyllingslokaliteter 1 Antall dumpingslokaliteter 1 Kapittel 3-5 skal fylles ut og nummereres for hver enkelt lokalitet som skal benyttes. Miljøundersøkelse gjennomført x Ja, vedlagt Nei Vedleggs nr A Miljøundersøkelsen omfatter x Mudringssted Dumpingssted Utfyllingssted Tittel på søknaden/prosjektet (med stedsnavn) Omfatningsmolo Breivika Kommune Tromsø Navn på søker (tiltakseier) Tromsø Havn KF Adresse Postboks 392, 9254 Tromsø Telefon Kontaktperson evt. ansvarlig søker/konsulent Erling Bangsund Telefon Kontaktperson konsulent (Multiconsult ASA) Elin Ophaug Kramvik Telefon E-post adm@tromso.havn.no E-post eba@tromso.havn.no E-post Elin.kramvik@multiconsult.no Org. nummer

2 2 2. Eventuelle avklaringer med andre samfunnsinteresser: 2.1 Planstatus:(Viktig!) Gjør redefor denkommunaleplanstatusentil deaktuellelokalitetenefor mudring,dumpingeller utfylling. Vi ber omat eventuellreguleringsplanmedbestemmelser leggesvedsøknaden. Mudringsområdeter regulert til havneområde.planid1479,internasjonalfiskerihavnog containerhavni Breivika.VedleggB. Fylkesmannenhar tidligeregitt mudringstillatelsei dette området(brevav ,deresref 2000/ Ark:461.51, samtbrevav deresref 2007/ Ark:461.5). Er kommunenkontaktet påforhåndangåendetiltaket? Kommunenhar tidligeregodkjenttiltaket. Ja x Nei Forhåndsuttalelse/godkjennelse fra kommunenvedlagt 2.2 Oppgi hvilke kjente bruksinteresser/naturverdier somer tilknyttet lokaliteten eller nærområdet til lokaliteten og beskriv hvordan disseeventueltkan berøresav tiltaket : Vi ber omsøkersvurderingav tiltaket i forhold til f eks.friluftsverdier,kommersieltfiske,sportsfiske,gyteog oppvekstområdefor fisk, områdeav spesiellnaturvernmessigbetydning eller av spesiellbiologisk betydningm.v.beskrivdettefor hverav lokalitetenesomberøresav søknaden; mudring/dumping/utfylling. Havneområde.Ingenbruksinteressereller naturverdiertilknyttet lokaliteten. Dumpingslokalitetener tidligeregodkjentsomsjødeponifor mudringsmasserfra omsøkte lokalitet i Breivika(brevfra Fylkesmannenav ,deresref 2000/ Ark:461.51). Kystverkethar p.t. tillatelsetil å dumpesprengsteinfra Kvalsundeti dette området. 2.3 Kulturminner: Er TromsøMuseumkontaktetpåforhåndangåendedeberørtelokalitetene? TromsøMuseumhar tidligerefrigitt sjøgrunnenlangbreivika-skattøra(vedleggc). Ja x Nei Klareringmht kulturminnelovenvedlagt x 2.4 Fiskerinæring: Er Fiskeridirektorateteller lokalt fiskarlagkontaktetangåendedeberørtelokalitetene? Fiskeridirektoratethar fått kopi av foreliggendesøknad.svarettersendes. Ja x Nei Forhåndsuttalelseang.fiskeri/ oppdrettvedlagt 2.5 Skipstrafikk og farled: Er Kystverketeller kommunenkontaktetangåendehensyntil farleden(havne- og farvannsloven)? Dette er et samarbeidsprosjektmellomkystverketog TromsøHavnKF.TromsøHavnog Kystverkethar tidligeregodkjentutbyggingsplanenei dette området(vedleggd og E). Kystverket har fått kopi av foreliggendesøknad. Ja x Nei Klareringmht havne- og farvannslovenvedlagt x 2.6 Er det rør, kabler eller andre konstruksjoner på sjøbunneni området? Ja Nei Aktuelle konstruksjonerer tegnetinn påvedlagtkart Nærmerebeskrivelse: Forespørseler sendttromsøkommuneog TromsKraft. 2.7 Opplys hvilke eiendommersomantaså bli berørt av mudringen (naboliste): Eiere SevedleggF Gnr/b nr Dersomtiltaket går inn på annenpersonseiendommåsøknadenvedleggesskriftlig godkjenningetter nabovarsel.

3 3 3. Mudring i sjø eller vassdrag Lokalitet nr: Navn på lokalitet for mudring (stedsanvisning) BreivikaNord Grunneier (navnog adresse) TromsøKommune 3.2 Kart og stedfesting: Søknadenskalvedleggesoversiktskarti målestokk1:50 000og detaljkart1:1 000medinntegnetarealet (lengdeog bredde)på områdetsomskalmudres,samtgps stedfestetprøvetakingsstasjoner Oversiktskartharvedleggsnr G Detaljkartharvedleggsnr H-J UTM-koordinaterfor mudringslokaliteten(midtpunkt) 3.3 Mudringshistorikk: x Førstegangsmudring Sonebelte 33W Nord Øst Vedlikeholdsmudring Hvis ja, når ble detmudretsist? År 3.4 Begrunnelse/bakgrunn for tiltaket: I forbindelsemed Kystverketsinutdypningav Kvalsundet,ønskerTromsøHavnå motta sprengsteinfra mudringsarbeidetifbm. utviklingav havneområdeti Breivika.Dissemasseneskal benyttes i en omfatningsmoloutenfor eiendom125/282.omfatningsmoloenvil strekkeseg viderenordover,ca.210m, fra dagensfyllingsfrontvedeiendom124/17. Innenforomfatningsmoloenvil det bli fylt opp for innvinningav nytt landareal. Omfatningsmoloener nødvendigfor å oppnåtilfredsstillendestabilitet for planlagtutfylling. 3.5 Muddringens omfang: Vanndybdepåmudringsstedet (dybdeintervall) 8 m Hvor dypt i sedimentetskaldetmudres? 5-8 m Arealetsomskalmudres m² (merkpå kart) Mengdesedimenter somskalmudres(volum) m 3 Eventuell nærmerebeskrivelseav omfangetav tiltaket: Arbeidenevil beståav: Etableringav mudringsrenne for å få tilstrekkeligstabilitet av omfatningsmoloen. Fyllingav omfatningsmolo. Innfyllingbakomfatningsmolo. 3.6 Mudringsmetode: Gi enkort beskrivelsemedbegrunnelse(f eks.grabb,gravemaskin,skuff,pumping,sugeutstyrel.). Det er ikkepåvistforurensningi mudringsområdet.det antasat det vil bli benyttet grabbpga. stor vanndybde. Massenelastesdirektei splittlekter og fraktestil dumpestedet. 3.7 Anleggsperiode: Angi et tidsintervallfor når tiltaket planleggesgjennomført Våren2016(mars mai 2016) 3.8 Hvordan er sedimenteneplanlagt disponert: x Dumping/deponering i sjø Rensing/ behandling Deponeringi sjøkanten(strandkantdeponi) Annet Deponeringpåland

4 4 Kort beskrivelseav planlagt disponeringsløsning: Masseneønskesdumpeti det tidligeredeponiområdei Tromsøysundet(VedleggK). Beskrivelseav planlagt transportmetode: (fartøytype/ kjøretøy/omlastingsmetode ) Massenemudresdirekte på splittlekter, somslepestil dumpestedet. Beskrivelseav mudringslokaliteten med hensyntil fare for forurensning: 3.9 Sedimentenesinnhold: Stein Grus Leire Silt Skjellsand Annet Angi fordeling av innhold i % Eventuell nærmerebeskrivelse:(f eksromlig kornfordeling,horisontalog vertikal fordeling) Siltigsand Strømforhold på lokaliteten: Det er en del strømi Tromsøysundet,men strømstyrkenantaså avtamot land Aktive og/eller historiske forurensingskilder: (viktig!) Beskriveksisterendeog tidligere virksomheteri nærområdetil lokaliteten(f eksslipp, kommunaltavløp, småbåthavn,industrivirksomhete.l.). Sedimenteneer ikkeforurensede Miljøundersøkelse,prøvetaking og analyser Det måforeliggedokumentasjonpå sedimentenes innholdav tungmetallerog miljøgifter. Omfangetav prøvetakingvedplanleggingav mudringmåvurderesi hvertenkelttilfelle. Antall prøvepunktermåseesi sammenhengmedmudringsarealetstørrelseog lokaliseringi forhold til muligeforurensningskilder. Kravenetil miljøundersøkelser i sammenhengmedmudringssakerer beskreveti Klif (tidligere SFT)sin veilederta-1979/2004(kap.2)medrevisjoneri TA-2229/2007. Vedlagtmiljørapportskalpresentereanalyseresultaterfra prøvetakingavdeaktuellesedimentene, samten miljøfaglig vurderingav massenesforurensningstilstand. Antall prøvestasjonerpå lokalitet en: 3 stk (SevedleggA) Analyseparametre:Hvilke analyserer gjort? Arsen,bly, kobber,krom, kadmium,kvikksølv,nikkel,sink,pah16,pcb7,tocog finstoff Forurensningstilstand på lokaliteten: Gi enoppsummeringav miljøundersøkelsenmedklassifiseringenav sedimentenei tilstandsklasser(i-v) relatert til deulike analyseparametrenejf. TA-2229/2007. Ikkeover tilstandsklasseii Risikovurdering: Gi envurderingav risiko for at tiltaket vil bidrar til å spreforurensning eller væretil annenulempefor naturmiljøet. Ingen 3.15 Avbøtendetiltak: Beskrivplanlagtetiltak for å hindre/reduserepartikkelspredning,medbegrunnelse. Ingen,da det ikkeer påvistforurensning.

5 5 4. Utfyllin g i sjø Lokalitet nr: Navn på lokalitet for fylling (stedsanvisning) BreivikaNord, sammesomlokalitet 1 mudring Grunneier (navnog adresse) TromsøKommune 4.2 Kart og stedfesting: Søknadenskalvedleggesoversiktskarti målestokk1:50 000og detaljkart1:1 000medinntegnetarealet (lengdeog bredde)på områdetsomberøresav dumpingen,samteventuellgps stedfestet prøvetakingsstasjoner (der deter relevant). Oversiktskartharvedleggsnr H Detaljkartharvedleggsnr I-K UTM-koordinaterfor lokaliteten 4.3 Begrunnelsefor tiltaket : Se pkt Sonebelt 33W Nord Øst Dumpingensomfang: Angi vanndybdepådumpingsstedet 16 m Arealetsomberøresav dumpingen 22000(utfylling) m² (merkpå kart) Mengdemasserutfylling (volum) Ikkeberegnet m 3 Beskriv type materiale somskal dumpes: (muddermasser, løsmasser,stein) Sprengsteingog andrerene,egnedeutfyllingsmasser 4.5 Dumpemetode: Gi enkort beskrivelsemedbegrunnelse(splittlekter,skuff,pumpinge.l.). Splittlekter for sprengsteinsmoloen.videreutfylling utføresmedbil fra land. 4.6 Anleggsperiode: Angi et tidsintervallfor når tiltaket planleggesgjennomført. Våren2016(mars-mai 2016). Beskrivelseav dumpingslokaliteten med hensyntil fare for forurensning: 4.7 Naturforhold: Beskrivbunnforhold,sedimenttypeog strømforholdpå fyllingslokaliteten. Det mudrestil fjell eller fastemasserfør innfyllingav sprengsteini mudringsrenna.deretter utføresrestenav utfyllingenetter omfatningsmoloen er etablert i front av fyllingen. 4.8 Aktive og/eller historiske forurensingskilder: Beskrivpotensielleutslippskilderi nærområdetsomf eksslipp, kommunaltavløp, småbåthavn, industrivirksomhete.l. Generellhavnetrafikk 4.9 Forurensningstilstand på lokaliteten: Gi enoppsummeringav eventuellmiljøundersøkelsenpå lokaliteten. Miljøundersøkelserutført av Multiconsulti 2015 i mudringsområdetvisteikkeinnholdav de analyserteparameterneover tilstandsklasseii Risikovurdering: Gi envurderingav risiko for at dumpingenvil bidrar til å spre forurensningeller væretil annenulempe for naturmiljøeteller andresamfunnshensyn. Det mudrestil fjell i et områdesomikkeklassifisere somforurenset

6 Avbøtendetiltak : Beskrivplanlagtetiltak for å hindre/reduserepartikkelspredning,medbegrunnelse. Ansesikkesomnødvendigda utfyllingenforetasetter det er etablert en omfatningsmoloi front avfyllingen. 5. Dumping av mudringsmasseri sjø eller vassdrag Lokalitet nr: Navn på lokalitet for dumping (stedsanvisning) Tromsøysundet Grunneier (navnog adresse) TromsøKommune 5.2 Kart og stedfesting: Søknadenskalvedleggesoversiktskarti målestokk1:50 000og detaljkart1:1 000medinntegnetarealet (lengdeog bredde)på områdetsomberøresav dumpingen,samteventuellgps stedfestet prøvetakingsstasjoner (der deter relevant). Oversiktskartharvedleggsnr K Detaljkartharvedleggsnr K UTM-koordinaterfor lokaliteten (hjørner) Sonebelt 33W Nord N ,00 N ,99 N ,00 N ,74 Øst Ø656780,57 Ø657000,00 Ø656699,01 Ø656469, Begrunnelsefor tiltaket : TromsøHavnskalinnvinnenyelandarealeri Breivika.Forå oppnåtilfredsstillendestabilitet må det mudrestil fastemassereller berg.mudringsmasseneklassifisere somreneog planleggesdumpeti Tromsøysundetder Kystverketi daghar tillatelsetil å dumpesprengstein fra utdypingenavkvalsundet.sprengsteinenfra Kvalsundetønskesi stedetå benyttestil innfyllingi mudringsrennapga.stabilitet. Dette ansessomet samfunnsnyttigtiltak. 5.4 Dumpingensomfang: Angi vanndybdepådumpingsstedet 45 m Arealetsomberøresav dumpingen m² (merkpå kart) Mengdesedimentersomskal dumpes(volum) m 3 Beskriv type materiale somskal dumpes: (muddermasser, løsmasser,stein) Siltigesandmasser(korallsilt/-sand). 5.5 Dumpemetode: Gi enkort beskrivelsemedbegrunnelse(splittlekter,skuff,pumpinge.l.). Splittlekter 5.6 Anleggsperiode: Angi et tidsintervallfor når tiltaket planleggesgjennomført. Våren2016(mars-mai 2016). Beskrivelseav dumpingslokaliteten med hensyntil fare for forurensning: 5.7 Naturforhold: Beskrivbunnforhold,sedimenttypeog strømforholdpå dumpingslokaliteten. Djuphole,ca45 m vanndybde.benyttetsomdeponifor mudringsmasseri flere år.

7 7 5.8 Aktive og/eller historiske forurensningskilder: Beskrivpotensielleutslippskilderi nærområdetsomf eksslipp, kommunaltavløp, småbåthavn, industrivirksomhete.l. Ingen 5.9 Forurensningstilstand på lokaliteten: Gi enoppsummeringav eventuellmiljøundersøkelsenpå lokaliteten. Miljøundersøkelserutført av Multiconsulti 2011visteinnholdav kobber(tilstandsklasseiv) og TBT(tilstandsklasseIII) i deponiområdet.det antasat Kystverketi ettertid har dumpet renemasserfra utdypingeni Sandnessundet i dette deponiet Risikovurdering: Gi envurderingav risiko for at dumpingenvil bidrar til å spre forurensningeller væretil annenulempe for naturmiljøeteller andresamfunnshensyn. Påoppdragfor Kystverkethar Akvaplan-nivatidligereutført en modelleringav spredningmed tankepå dumpingi dette deponiet.dennerapportenhar vært vedlagttidligere søknadom tillatelsetil mudringi Sandnessundetog dumpingi aktuelt områdei Tromsøysundet.Massene i Sandnessundetbeskrivesav NGIsomfin skjellsandmed leire, silt og koraller.noensteder var det grovereskjellsand.dette tilsvarermassenesomskalmudresi Breivika Avbøtendetiltak : Beskrivplanlagtetiltak for å hindre/reduserepartikkelspredning,medbegrunnelse. Rapportenfra Akvaplan-nivakonkludertemed at masseneikkeville spresut av områdetpå en slikmåte at det ville væretil ulempefor naturmiljøetog tilgrensendeområder. Underskrift Sted:... Tromsø...Dato:...10.februar Underskrift: Vedleggsoversikt(Huskreferansetil skjemaetog lokalitet) Nr. Innhold Ref. til nr på skjemaet Lokalitet nr A Rapport miljøundersøkelser 1 1 B Planstatus og 2 C Kulturminner. Tidligere uttalelsefra Tromsø Museum og 2 D Skipstrafikk og far led, tidligere uttalelser fra Kystverket og 2 E Skipstrafikk og far led, tidligere uttalelser fra Tromsø Havn og 2 F Naboliste og 2 G Oversiktskart mudring 3.2 og og 2 H Tegning mudringsområde, plan 3.2 og og 2 I Tegning mudringsområde, snitt 3.2 og og 2 J Tegning planlagt molo og utfylling 3.2 og og 2 K Kart dumpeområde 5.2 3

8 NOTAT OPPDRAG Omfatningsmolo Breivika DOKUMENTKODE RIGm-NOT-001 EMNE Miljøundersøkelser av sjøbunnsediment TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Tromsø Havn KF OPPDRAGSLEDER Karen Kalstad Forseth KONTAKTPERSON Erling Bangsund SAKSBEH Karen Kalstad Forseth KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG Tromsø Havn KF har engasjert Multiconsult AS som rådgiver i miljøgeologi og geoteknikk i forbindelse med en planlagt mudringsrenne i Breivika Nord i Tromsø. Mudringsrenna skal etableres i front av et planlagt utfyllingsområde. Det er utført prøvetaking av overflatesediment fra totalt 3 stasjoner (ST.1 - ST.3) innenfor planlagt mudringsområde. Sedimentprøvene er kjemisk analysert for tungmetaller og organiske miljøgifter. Det er ikke påvist miljøgifter over tilstandsklasse II i noen av stasjonene, og miljøtilstanden er dermed god eller tilsvarende bakgrunnsnivå. Det anses ikke som nødvendig med supplerende prøvetaking. Før mudringsarbeidene kan påbegynnes, skal det foreligge tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms, jf. Forurensningsforskriftens kapittel Innledning I forbindelse med utbedring av farleden i Kvalsundet, planlegger Tromsø Havn KF å ta imot mudringsmasser/sprengstein. Det er ønskelig å legge massene i en mudringsrenne i et planlagt utfyllingsområde i Breivika nord på Tromsøya. Mudringsrenna skal etableres til fast grunn for å danne foten av en omfatningsmolo av sprengstein. Dette for å oppnå tilfredsstillende stabilitet for den planlagte utfyllingen. I denne forbindelse har Tromsø Havn KF engasjert Multiconsult ASA som rådgiver i miljøgeologi og geoteknikk for prosjektet. Multiconsult har utført miljøgeologisk prøvetaking av sjøbunnsedimentene i det aktuelle området, som ligger mellom Schenker og Brødrene Dahl, se Figur 1. Foreliggende notat inneholder resultater fra den miljøgeologiske undersøkelsen. For beskrivelse av planlagt mudringsrenne vises det til Multiconsults geotekniske notat RIG- NOT-001 (2015) Miljøundersøkelse av sjøbunnsediment Karen Kalstad Forseth Elin O. Kramvik Elin O. Kramvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

9 OmfatningsmoloBreivika Miljøundersøkelsersjøbunnsediment multiconsult.no Figur 1 Oversiktskart Breivika nord, markert med rød ring (Kilde kartgrunnlag: Statens kartverk). 2 Utførte undersøkelser Feltundersøkelser Feltarbeidetmed prøvetakingav overflatesedimenti 3 stasjonerble utført 16. desember2015. Værforholdenedennedagenvar snøbyger, noevind og temperaturrundt -3 C. Sedimentprøveneble samletinn i samarbeidmed DykkerSentretAS.Det ble samletinn 4 replikater på hver stasjon. Prøvetakingog analyseer utført i henhold til prosedyrer gitt i veiledere om klassifiseringog håndteringav sedimentfra Miljødirektoratet[1], [2], [3] og norskstandardfor sedimentprøvetaking i marineområder[4] samtmulticonsultsineinterne retningslinjer. Stasjonsdyper avlestpå stedet og korrigert (ref. Sjøkartverketskartnull) med hensyntil observert tidevannpå prøvetidspunktet( Koordinateneer underfeltarbeidetnotert i EU89-UTMsone33, seposisjoneri Tabell1. Feltarbeidet er loggførtmed alle datasomkanha betydningfor resultatetav undersøkelsen. For nærmere beskrivelseav prøvetakingsmetodeog prøveopparbeidingvises det til vedlegg A "Miljøprøvetakingav sjøbunnsedimenter,sjøvannog suspendertstoff ". Laboratorieundersøkelser Sedimentfra totalt 3 stasjonerer sendttil kjemiskanalysefor innholdav miljøgifter. Prøvene er analysertfor innhold av tungmetaller (arsen,bly, kadmium,kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliskearomatiskehydrokarboner(pah 16EPA), polyklorerte bifenyler (PCB 7), tributyltinn (TBT)og totalt organiskkarbon(toc).det er utført siktingmed tankepå finstoffinnhold for de sammeprøvene. Dekjemiskeanalyseneogkorngraderingen er utført avalslaboratorygroupsomer akkreditertfor dennetypen analyser RIGm-NOT januar2016 Side2 av6

10 OmfatningsmoloBreivika Miljøundersøkelsersjøbunnsediment multiconsult.no 3 Resultater Sedimentbeskrivelse Lokaliseringav prøvestasjonene,stasjonsdyp,samt visuell beskrivelseav sedimentprøveneer presentert i Tabell 1. Sedimentbeskrivelsener basert på observasjonergjort under feltarbeidet. Figur2 visersamtligesedimentprøver. Tabell 1 Beskrivelse av sedimentene, med lokalisering av prøvestasjoner. Prøvestasjon X(øst) UTM-sone33 Y(nord) UTM-sone33 Kote (sjøkartnull) Sedimentdyp (cm) Sedimentbeskrivelse ST ,2 0-10cm ST ,5 0-10cm ST ,5 0-19cm Gråsandiblandeten del finstoff. Skjellpå toppen. Dykkerobservertemyeliv på bunneni dette området. Gråsandiblandetmyefinstoff. Dykkerobserverte mangedødeskjellpå sedimentoverflaten. Gråsandiblandetmyefinstoff. Harderepakketfra cm. Dykkerobservertelite liv påsjøbunneni dette området. ST.1 ST.2 ST.3 Figur 2 Prøvetakingssylindere med prøvemateriale (alle foto: Muticonsult ASA). Kjemiskeanalyser Analyseresultateneer vurdert i henhold til Miljødirektoratet sitt system for klassifiseringav miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann [1]. Klassifiseringssyst emet deler sedimentene inn i 5 tilstandsklassersomvist i Tabell2. Resultatenefra de kjemiskeanalyseneer visti Tabell3. Fullstendig analysebeviser gitt i vedleggb RIGm-NOT januar2016 Side3 av6

11 Omfatningsmolo Breivika Miljøundersøkelser sjøbunnsediment multiconsult.no Tabell 2 Klassifiseringssystemet for metaller og organiske miljøgifter i sjøvann og marine sedimenter, i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007. Tilstandsklasser for sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutt-toksiske effekter Tabell 3 Analyseresultater markert med farger tilsvarer tilstandsklassene slik de er vist i Tabell 2. Analyseresultater Stoff/stasjoner ST.1 (0-10 cm) ST.2 (0-10cm) ST.3 (0-10 cm) Arsen (As) mg/kg 5,1 4,5 5,7 Bly (Pb) mg/kg 4,1 3,2 12,4 Kobber (Cu) mg/kg 15,2 12,9 23,7 Krom (Cr) mg/kg 35,7 30,9 39,2 Kadmium (Cd) mg/kg <0,1 <0,1 <0,1 Kvikksølv (Hg) mg/kg <0,2* <0,2* <0,2* Nikkel (Ni) mg/kg 20,2 16,9 19,6 Sink (Zn) mg/kg 40,2 35,3 55,2 B(a)p µg/kg <10* <10* 51 Sum PAH-16 µg/kg n.d. n.d. 520 Sum PCB-7 µg/kg n.d. n.d. 0,9 Tributyltinn (TBT) µg/kg <1 <1 2,8 * tilstandsklasse II eller bedre <=mindre enn deteksjonsgrensen n.d. = ikke påvist. Analyseresultatene viser at miljøtilstanden er god (tilstandsklasse II) eller tilsvarende bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I) for parameterne sum PCB 7, sum PAH 16, B(a)p 1, TBT og 8 metaller. Figur 3 viser planlagt mudringsrenne og prøvestasjonene markert med farge i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser. 1 B(a)p = Benzo(a)pyren regnes som den mest kreftfremkallende PAH-forbindelsen RIGm-NOT januar 2016 Side 4 av 6

12 OmfatningsmoloBreivika Miljøundersøkelsersjøbunnsediment multiconsult.no Figur 3 Planlagt mudringsrenne med prøvestasjonene er markert med fargesymbol for høyeste påviste tilstandsklasse (Kartgrunnlag: Multiconsults tegning RIG-TEG-502-rev01). Totalt organiskkarbon(toc)og finstoffinnhold Tørrstoffinnholder oppgitt av analyselaboratoriet.korngraderingfor innholdav finstoff (<63µm) er utført av laboratoriet. Resultatetav korngraderingenviseret relativt høyt innhold av finstoff i samtligeprøver(> 41,4%). Dette samsvarergodt medfeltobservasjoner. Totalt innhold av organisk karbon (TOC) sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighetav organiskepartikler i sedimentene,inkludert organiskemiljøgifter. Høyt innholdav organiskmaterialekantyde på dårligeforhold for nedbrytning. Analyseresultateneviser at innholdet av TOCer relativt lavt i sedimentene, det vil si < 1,8 % for samtligestasjoner.det visestil Tabell RIGm-NOT januar2016 Side5 av6

13 Omfatningsmolo Breivika Miljøundersøkelser sjøbunnsediment multiconsult.no Tabell 4 Analyseresultater for tørrstoff, finstoff og TOC. PARAMETER/ PRØVENAVN Tørrstoff E (%) Kornstørrelse <63 µm (% TS) Kornstørrelse <2 µm (% TS) TOC (% TS) ST.1 (0-10 cm) 59,9 49,2 0,4 1,86 ST.2 (0-10 cm) 63,8 41,4 0,3 1,24 ST.3 (0-10 cm) 61,9 46,7 0,2 1,48 4 Konklusjon Det er ikke påvist miljøgifter over tilstandsklasse II i noen av stasjonene, basert på analyseresultater for parameterne sum PCB 7, sum PAH 16, B(a)p, TBT og 8 metaller. Det anses ikke som nødvendig med supplerende prøvetaking. Før mudringsarbeidene kan påbegynnes, skal det foreligge tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms, jf. Forurensningsforskriftens kapittel Referanseliste [1] Miljødirektoratet 2008: Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter, TA- 2229/2007. [2] Miljødirektoratet 2011: Risikovurdering av forurenset sediment, TA-2802/2011. [3] Miljødirektoratet 2015: Håndtering av sedimenter, M-350. [4] NS-EN ISO , Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Vedlegg A B Multiconsults notat 4013-RIGm-NOT-001 Miljøprøvetaking av sjøbunnsedimenter, sjøvann og suspendert stoff. Datert Analysebevis ALS Laboratory Group Norway AS RIGm-NOT januar 2016 Side 6 av 6

14 NOTAT OPPDRAG Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff. DOKUMENTKODE EMNE Prøvetakingsrutiner og utstyr TILGJENGELIGHET Åpen 4013-RIGm-NOT-01_ prøvetakingsrutiner_sjø OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER Elin Ophaug Kramvik KONTAKTPERSON SAKSBEHANDLER Elin Ophaug Kramvik KOPI ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG Dette notatet omhandler Multiconsult sine rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøundersøkelser i marint miljø. 1 Innledning Prøve- og analyseprogrammet fastsettes ut fra målsettingen med arbeidet. Prøvetaking og analyse utføres bl.a. i henhold til prosedyrer gitt i Miljødirektoratets veiledninger TA-1467/1997 (Miljødirektoratet-veiledning 97:03) «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann», TA- 2229/2007 «Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment», TA-2802/2011 «Risikovurdering av forurenset sediment», TA-2803/2011 «Bakgrunnsdokumenter til veiledere for risikovurdering», TA-2960/2012 «Håndtering av sedimenter» og NS-EN ISO «Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder», samt Multiconsults interne retningslinjer. 2 Beskrivelse av utstyr og rutiner Denne metodebeskrivelsen omhandler rutiner for prøveinnsamling og prøvehåndtering ved miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnssedimenter, sjøvann og suspendert stoff i vannmassene. Multiconsult har høyt fokus på at alt arbeid utføres iht. gjeldende krav til HMS (SHA), inkludert arbeid utført av underleverandører. Utsett og opptak av sedimentfeller samt innsamling av sjøvannsprøver utføres i hovedsak med lettbåt. Prøvetaking av sedimenter utføres med grabb fra våre borefartøy eller annet innleid fartøy. I noen tilfeller blir dykker benyttet for opphenting av prøver. Valg av prøvetakingsutstyr bestemmes av sedimenttype og målsetting for undersøkelsen i henhold til ovennevnte veiledere og retningslinjer. Feltarbeidet blir nøyaktig loggført med alle data som kan ha betydning for resultatet av undersøkelsen. Elin O. Kramvik/ Arne Fagerhaug/ Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Elin O. Kramvik Kristine Hasle Solveig Lone REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

15 Miljøprøvetakingav sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Posisjonering Prøvestasjoneneblir stedfestet entydig og på en slik måte at prøvetakingsstasjoneneskal kunne gjenfinnesavandre.stedfestingenskjervedhjelpavkoordinatermedhenvisningtil referansesystem for gradnett.hvilketgradnettsombenytteser prosjektavhengig,normaltforetrekkesutm Euref89. I de flestetilfeller benyttesgpsmedkorreksjonfor posisjonsbestemmelser. Dettegir en nøyaktighet bedre enn ± 2 m. I områdermed manglendesatellittdekningkan dette erstattesved at posisjonen bestemmesved krysspeilingmed radereller lignende.uansettskalposisjonsnøyaktigheterminst lik forutsetningenegitt i NS_ENISO oppnås. Vanndybde Vanndybden ved prøvestasjonenebestemmes ved hjelp av ekkolodd, måling ved loddesnor, avmerkingpåprøvetakerlineeller lignende,avhengigavhvasomer mesthensiktsmessigognøyaktig under feltarbeidet.vanndybdenkorrigeresfor tidevannbasertpå Sjøkartverketstidevannstabellog vannstandsvarsel fra Det norske meteorologiskeinstitutt og Sjøkartverket,og angisminimum til nærmestemeter. Prøvetakingav sjøvann Innsamlingav vannprøverforegårvedat en vannhenteersenkestil ønskedybde.denneer utformet som en åpen sylinder hvor vann kan strømme uhindret gjennom.når vannhenterennår ønsket prøvetakingsnivåaktivereslukkemekanismenog et definert volumvannkanhentesopp uforstyrret. Prøven overføres umiddelbart til rengjorte og forbehandlede beholdere i tråd med planlagt analyseprogram. Suspendertstoff Sedimentfellerbenyttes til innsamlingav partikler som sedimentererut fra vannmassene(figur 1). Dissekan plasserespå bunnen eller i definerte nivå i vannsøylen.ved uttak av sedimentert materialefra fellene blir fritt vannover prøven(sedimentene)forsiktig dekantertut før prøvenblir overført til rengjorte og forbehandledebeholderei tråd med planlagt analyseprogram.eventuelt benyttesdestillert vanneller sjøvannfra lokalitetenfor å skylleut alt prøvematerialet. Figur1 Eksempelpå utforming avsedimentfeller. Bildettil venstreviserstandardsedimentfellesomplasseres på bunneneller i vannsøyla. Bildeti midten viserstørresedimentfellerfor plasseringpå bunn og detalj som viseråpningmedstrømdemperer vist i bildet til høyre RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015/ Revisjon00 Side2 av6

16 Miljøprøvetakingav sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Grabb Multiconsulthar flere standardvanveen-grabberogminigrabberi tilleggtil en størregrabbpå stativ («day»grabb).prøveinnsamlingkanutføresmed en av dissegrabbene, avhengigav bunnforholdog tilgjengelighetfor prosjektet. Grabbeneer vist i figur 2. Van Veen-grabb Van Veen-grabb Day grabb Minigrabb Figur2 Standardvan Veen-grabbmed «inspeksjonsluker» hvor prøverblir tatt ut, «day»grabbpå stativog håndholdtminigrabb. VanVeen-grabbener lagetav rustfritt stålmed åpentareal(prøvetakingsareal)på ca.1000cm 2 (33 cm x 33 cm). Det er to «inspeksjonsluker» på overflaten hvor prøvene blir hentet ut (figur 2). Fra grabbprøvenblir det tatt ut 4-6 delprøvermedrør avpleksiglass,ø50mm. Arealetavprøvesylinderen tilsvarer 2 % av grabbprøvensareal. Det samlesvanligvisinn minimum 4 replikater per stasjon. Sylinderprøveneblir oppbevartvertikalt inntil den blir forbehandletfør analyse. «Day»grabbener laget av galvanisertstål og er montert på stativ for stabilprøvetaking. Lukkingav grabbenskjer ved hjelp av forspentefjærer. Det er ingen inspeksjonslukerpå denne grabben, og prøvematerialetmå tas ut som bulk prøve på benk for videre behandling. Normalt blir prøven overført til egnetbeholderinntil denblir forbehandletfør analyse. Beggedissegrabbenekreverbruk av kraneller vinsj RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015/ Revisjon00 Side3 av6

17 Miljøprøvetakingav sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Denhåndholdteminigrabbenblir benyttet vedprøvetakingi grunneområder.dennegrabbener lett og kanbenyttesmanuelt.prøvematerialetbehandlespå tilsvarendemåte somfor «Day»grabben. Mellom hver prøvestasjonblir grabbenrengjort, f.eks med DECONEX, som er et vaskemiddelfor laboratorium. Når det tas flere grabbprøverved hver stasjonblir grabbenrengjort med sjøvann mellomhvert kast. En grabbprøveblir kvalitetsvurdert i felt av kvalifisert personell som bestemmerom prøven er godkjenteller underkjent.vedfor eksempelmanglendefyllingavgrabben,tydeligesporavutvasking av prøven,mistankeom at overflatenav prøvener forstyrret eller annet,blir prøvenforkastetog ny prøve tas. Forkastedeprøver blir oppbevart på dekk mens stasjonen undersøkeseller skylt ut nedstrømsprøvetakingsstasjonen. Bådegodkjenteog underkjentegrabbprøverblir loggført. Forbehandlingav prøvenutføresom bord i båteni et enkelt feltlaboratorium.vedforbehandlingen blir prøvenbeskrevetmed hensyntil lukt, farge,struktur, tekstur, fragmenterog lignende.prøvene blir vanligvissplittet i sammedybdeintervallersomer planlagtanalyserthvisikkeannet er bestemt. Dette avhengerogsånoe av eventuelllagdelingi prøven.replikateprøver fra hvert dybdenivåblir blandetfor hver prøvetakingsstasjon.prøverfor kjemiskanalyseblir pakketi luft- og diffusjonstette rilsanposerog frossetned inntil forsendelsetil laboratoriet. Hvisrilsanposerikke er tilgjengelig,blir prøver for analyseav metaller og TBTpakketi plastposereller plastbegermensprøverfor analyser av organiske miljøgifter blir pakket i glassbeholdereeller aluminiumsfolie etter avtale med laboratoriet. Det utvisesstor nøyaktighetmed tankepå renholdav utstyr og beskyttelseav prøvematerialeslikat krysskontamineringav prøveneikkeskalforekomme. Prøvetakingmed dykker I enkelte tilfeller blir det benyttet dykker for opphenting av prøver. Dykkeren inspiserer bunnforholdene og kommuniserermed miljøgeologenfør prøven samlesinn. Prøven tas med pleksiglass-sylinderesompressesned i sjøbunnen.førtransport til overflaten,blir prøvesylinderen forsegletmed en gummitroppi topp og bunn. Sylinderprøveneblir oppbevartvertikalt fra den blir tatt ut fra sjøbunnenoginntil denblir forbehandletfør analyse.det tasvanligvis4 replikatesylindere ved hver stasjon. Hvisdet er lang tid fra prøvenblir forbehandlettil analyse,blir den frossetned før forsendelsetil laboratoriet.forbehandlingavsylinderprøveneutføressombeskrevet underavsnitt2.5 ogkanenten utføresi felt eller vedett av Multiconsultsgeotekniskelaboratorium. Gravitasjonsprøvetaker Multiconsult disponerer en tyngre fallprøvetaker «piston corer» for innsamling av lengre kjerneprøveri sedimentermed høyt finstoffinnhold. Prøvetakerentar uforstyrredekjerneprøveri lengderpåinntil 4 m meddiameter110mm. Prøveneskjæresinn i egneforingsrørfor senereåpning og behandlingpå laboratoriet.prøvetakerenkantilpassesmedlodd til ønsketvekt, totalt 400kg,og utløsesav pilotlodd i forhåndsbestemthøydeover bunnen(prinsippskissei figur 3). Utstyret er meget godt egnet til rask prøvetakingi områder hvor det ønskesinnsamlet prøver gjennom større dybder i sedimentsøylen, og slik det er forutsatt i retningslinjene for mudringssøknader RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015/ Revisjon00 Side4 av6

18 Miljøprøvetaking av sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Figur 3 Prinsippskisse for prøvetaking med «pistoncorer», samt Multiconsults «pistoncorer» i bruk. Kjerneprøven blir kvalitetsvurdert av miljøgeolog som bestemmer om prøven er godkjent eller underkjent. Ved for eksempel manglende fylling i sylinderen, tydelige spor av utvasking av prøven, mistanke om at overflaten av prøven er forstyrret eller annet, blir prøven forkastet og ny prøve tas. Både godkjente og underkjente prøver blir loggført. Hvis prøvene ikke blir forbehandlet om bord på båten, blir prøvesylinderen forseglet med et lokk i topp og bunn og oppbevares vertikalt under transport til laboratoriet. Forbehandling av sylinderprøvene utføres som beskrevet under avsnitt RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 6

19 Miljøprøvetakingav sjøbunnssedimenter Prøvetakingsrutiner multiconsult.no Stempelprøvetaker Dennemetodenbenyttesnår det er ønskeligmed prøverfra dyperesjikt enn 20 cm, og er godkjent for prøvetakingi bådefine og grovesedimenter. Prøvesylinderener av akrylplasteller rustfritt stål med diameter54 mm og 1 m lang.prøvetakingen blir utført ved at stempelet settes ca 10 cm fra bunnen av plastsylinderen.parallelt med at prøvetakerenpressesnedoveri sedimentenedrasstempeletoppover i prøvesylinderen.dermedblir det sjøvannmellom stempelet og overflatesedimentenesom forblir uforstyrret. En hjelpevaier hengespå stempeletfor å løfte stempeletidet bunnennåsfor at ikke prøvenskalkomprimeresav trykket. Når prøvenkommeropp blir sylinderenforsegletmed gummilokki bunn og topp. Dersom det er vanskeligå samleinn en stempelprøvehvor overflatener uforstyrret, samlesoverflateprøven inn med dykkereller grabbi tilleggtil stempelprøvenefor analyseav dyperetransekt. Det tilstrebeså samleinn 4 replikateprøvesylindrefra hver stasjon. Sylinderprøveneblir kvalitetsvurdertavmiljøgeologi laboratorietogellersbehandletsombeskrevet under avsnitt2.6. Forbehandlingav sylinderprøveneutføressombeskrevetunder avsnitt2.5. Borefartøy«Borebas», «Frøy» og «BoreCat» Båtene har utstyr for å ta sedimentprøvermed gravitasjonsprøvetaker,grabb eller stempelprøvetaker. Det medførerat en kanbenytte forskjelligutstyr avhengigav hva somer best egnettil enhvertid. Ved å benytte egen båt slipper man innleie av tilfeldige båter. Et fast mannskapmed rutinerte hjelpearbeiderei forhold til miljøprøvetakingfølgerbåten. Stedfestingav prøvestasjoneneblir bestemtvedhjelp av båtensposisjoneringsutstyr. Vanndybdenvedprøvestasjonenebestemmesvedhjelp av båtensekkolodd. Fornærmerebeskrivelseav båtenevisesdet til vedlagtefaktaark. 3 Hasteoppdrag Hasteoppdraghvor det forutsetteskort responstidograskleveringavresultatervil normalt bli utført på tilsvarendemåter som beskrevetover. Det vil da bli benyttet lett prøvetakingsutstyrog / eller dykkeravhengigav hvasomkrevesfor å kunnelevereresultatenei henholdtil gitte tidsfrister. Utenom dette stilles samme krav til sikkerhet og gjennomførelseav prøvetakingen,innmåling, prøvebehandling,pakkingetc., men prøvenesendesda ekspressdirekte fra felt og det bestilles analysermed forsert leveringfra laboratoriet. Forde fleste parameterevil det si at resultatenekan væreklarei løpet av 1 til 2 arbeidsdageretter mottak hoslaboratoriet RIGm-NOT-01_prøvetakingsrutiner_sjø 6. mai 2015/ Revisjon00 Side6 av6

20 Rappo rt Side 1 (6) N FAINTS7YVC Registrert :11 Multiconsult AS - Tromsø Utstedt Karen Karlstad Forseth Avd. Geo Fiolveien 13, N-9016 Tromsø Norge Prosjekt Omfatningsmolo Breivika Bestnr Analyse av sediment Deres prøvenavn ST.1 (0-10 cm) Sediment/slam Labnummer N Analyse Result ater Usikke rhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 1 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 1 1 HABO Kornfordeling se vedl. 1 1 ERAN TOC 1.86 % TS 1 1 HABO Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 HABO Antracen <10 µg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten <10 µg/kg TS 1 1 HABO Pyren <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso (a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso (b)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso (k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso( a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Dibenso (ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso (ghi)perylen <10 µg/kg TS 1 1 HABO Indeno (123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* n.d. µg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH carcinoge ne^* n.d. µg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Koppe r) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

21 Rappo rt Side 2 (6) N FAINTS7YVC Deres prøvenavn ST.1 (0-10 cm) Sediment/slam Labnummer N Analyse Result ater Usikke rhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksø lv) <0.20 mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO Tørrstoff (L) % 2 V ERAN Monobu tylti nnka ti on <1 µg/kg TS 2 C ERAN Dibutylti nnka ti on µg/kg TS 2 C ERAN Tributylti nnka ti on <1 µg/kg TS 2 C ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

22 Rappo rt Side 3 (6) N FAINTS7YVC Deres prøvenavn ST.2 (0-10 cm) Sediment/slam Labnummer N Analyse Result ater Usikke rhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 1 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 1 1 HABO Kornfordeling se vedl. 1 1 ERAN TOC 1.24 % TS 1 1 HABO Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <10 µg/kg TS 1 1 HABO Antracen <10 µg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten <10 µg/kg TS 1 1 HABO Pyren <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso (a)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso (b)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso (a)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Dibenso (ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso (ghi)perylen <10 µg/kg TS 1 1 HABO Indeno (123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* n.d. µg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH carcinoge ne^* n.d. µg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Koppe r) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksø lv) <0.20 mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO Tørrstoff (L) % 2 V ERAN Monobu tylti nnka ti on <1 µg/kg TS 2 C ERAN Dibutylti nnka ti on µg/kg TS 2 C ERAN Tributylti nnka ti on <1 µg/kg TS 2 C ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

23 Rappo rt Side 4 (6) N FAINTS7YVC Deres prøvenavn ST.3 (0-10 cm) Sediment/slam Labnummer N Analyse Result ater Usikke rhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Kornstørrelse >63 µm % 1 1 HABO Kornstørrelse <2 µm % 1 1 HABO Kornfordeling se vedl. 1 1 ERAN TOC 1.48 % TS 1 1 HABO Naftalen <10 µg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <10 µg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <10 µg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <10 µg/kg TS 1 1 HABO Fenantren µg/kg TS 1 1 HABO Antracen µg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten µg/kg TS 1 1 HABO Pyren µg/kg TS 1 1 HABO Benso (a)antracen^ µg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ µg/kg TS 1 1 HABO Benso (b)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 HABO Benso (k)fluoranten^ µg/kg TS 1 1 HABO Benso (a)pyren^ µg/kg TS 1 1 HABO Dibenso (ah)antracen^ <10 µg/kg TS 1 1 HABO Benso (ghi)perylen µg/kg TS 1 1 HABO Indeno (123cd)pyren^ µg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* 520 µg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH carcinoge ne^* 270 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB µg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* 0.93 µg/kg TS 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Koppe r) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksø lv) <0.20 mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO Tørrstoff (L) % 2 V ERAN Mon obu tylti nnka ti on µg/kg TS 2 C ERAN Dibutylti nnka ti on µg/kg TS 2 C ERAN Tributylti nnka ti on µg/kg TS 2 C ERAN ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

24 Rappo rt Side 5 (6) N FAINTS7YVC * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifi kasjon 1 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av vanninnho ld og tørrstoff Metode: ISO Måleprinsipp: Rapporteringsgrense: 0,10 % Måleusikkerhet: 5 % Tørrstoff bestemmes gravimetrisk og vanninnhold beregnes utfra målte verdier. Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm) Metode: ISO 11277:2009 Måleprinsipp: Laserdiffraksjon Rapporteringsgrense: 0,10 % Bestemmelse av TOC Metode: ISO 10694, EN 13137, EN Måleprinsipp: Coulometrisk bestemmelse Rapporteringsgrense: 0,010 %TS Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarbone r, PAH-16 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 10 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av polyklorerte bif enyler, PCB-7 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 0,7 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av metaller, M-1C Metode: EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Måleprinsipp: ICP-AES Rapporteringsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) alle enheter i mg/kg TS Måleusikkerhet: 20 % 2 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

25 Rappo rt Side 6 (6) N FAINTS7YVC Metodespesifi kasjon Bestemmelse av ti nno rganiske forbindelser Metode: ISO 23161:2011 Deteksjon og kvantifisering: GC-ICP-SFMS Rapporteringsgrenser: 1 µg/kg TS ERAN HABO Godk jenner Erlend Andresen Hanne Boklund C Underleverandør 1 GC-ICP-MS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr V Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige Akkreditering: SWEDAC, registreringsnr Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harf 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Akkreditering: Czech Accreditation Institute, labnr Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

26

27 RAPPORT MARINARKEOLOGISKE FORUNDERSØKELSER I BREIVIKA OG NORDØYA ØST, TROMSØYA TROMSØ KOMMUNE, TROMS SEPTEMBER 2000 TROMSØ MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEET FAGENHET FOR ARKEOLOGI av Bjørn Ramberg november 2000

28 INNHOLD 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN FOR ARBEIDET DELTAKERE OMRÅDEBESKRIVELSE (NORDØYA ØST / ØRNDALEN) OMRÅDEBESKRIVELSE - AVGRENSNING (BREIVIKA NORD/SKATTØRA SØR) HISTORISKE FORHOLD FELTARBEIDET GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN (NORDØYA ØST / ØRNDALEN) GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN (BREIVIKA NORD/SKATTØRA SØR) OPPSUMMERING OG KONKLUSJON REFERANSER KART FOTO 9

29 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for arbeidet Tromsø Museum Universitetsmuseet (TMU), er rette myndighet for forvaltning av marine kulturminner i Nord-Norge nord for Lurøy kommune (kulturminnelovens 8, 9 og 14). Kulturminner under vann omfatter et vidt spekter av den totale kulturminnebestanden, både når det gjelder datering og typer. Forventa funn ved slike undersøkelser er som oftest relatert til maritime aktiviteter som har med skipsfart og båtbruk å gjøre. Det vil si funn av skipsvrak, last knytta til forlis eller ansamling av funn som antyder havneaktiviteter. Tromsø Museum gjennomførte i perioden marinarkeologiske registreringer i to områder på nordøst Tromsøya, Tromsø kommune i forbindelse med planlagte tiltak delt mellom to tiltakshavere (se Kart 1). Undersøkelsen ble gjennomført for å vurdere om tiltak (utfyllinger) ville komme i konflikt med loven om kulturminner under vann. 1) Tromsø havnevesen (tiltakshaver) - marinarkeologisk befaring av deler av sjøområdet innenfor reguleringsplanområdet til containerhavn i Breivika nord/skattøra sør. Befaringen var begrenset til deler av strandsonen uten omfattende tidligere utfyllinger i den nordlige delen av planområdet mellom Maritim Service og fryserlager på arealdisponeringskartet. 2) Tromsø kommune, teknisk avdeling (tiltakshaver) marinarkeologisk befaring på Nordøya øst/ørndalen i forbindelse med reguleringsplan for SMOR samt reguleringsområdet for skipsverft, bunkers, m.m. som er en utvidelse av området til bygging av lastepir som tilhøre SMOR Deltakere Prosjektleder Feltleder: Feltassistenter Stephen Wickler, marinarkeolog, TMU Bjørn Ramberg, hovedfagsstudent i arkeologi, UiTø Marthe Pramli, arkeolog Tori Falck, hovedfagsstudent i arkeologi, UiTø 1.3. Områdebeskrivelse (Nordøya øst / Ørndalen) I følge reguleringsplanen for SMOR vil det her bli bygget en lastepir for båter inntil 600 tonn. Denne utbyggingen vil føre til en utfylling i strandsonen og sjø på Tromsøyas nordøstlige side nord for Ørndalen. I tillegg til dette er det også planlagt en utfylling for skipsverft og bunkersområdet med tilknytning til SMOR. Til sammen vil dette utgjøre et område på ca 800 x 200 meter med utfylt område i sjøen (se Kart 1 og 4). Dette området er i dag urørt og utfyllingen vil strekke seg fra strandsonen og ut til en dybde av ca 9 meter. 1

30 1.4. Områdebeskrivelse og avgrensning (Breivika nord/ Skattøra sør) Dette omfatter et område hvor det tidligere ikke er gjort vesentlige inngrep. Området er i dag en av de få plassene hvor den originale strandsonen fremdeles eksisterer på øst sida av Tromsøya. Området som vil bli berørt av planen strekker seg fra rundkjøringen ved RITø i sør til småbåthavna på Skattøra i nord. I vest er området avgrenset av Stakkevollvegen / Skattørvegen og dels av Njords veg (Kart 2 og 3). Av disse områdene er det allerede eksisterende utfyllinger fra rundkjøringen ved RiTø og fram til (tidligere) Tybring Gjedde / Rimi tomta på Stakkevollvegen samt Maritim Service utfylling lenger nord. Den framtidige utfyllingen vil strekke seg fra den vestlige avgrensingen og ut til marbakken i øst, ca 150 meter (se Kart 3) Historiske forhold Tromsø fikk status som kjøpstad i Prestegården lå utenfor byen, men en antar at presten og hans folk nok oppfattet seg som en del av den. Breivika er nevnt som en husmanns plass underliggende prestegården i Tromsø (Andresen 1994: 44). Av historiske begivenheter i dette området kan det nevnes at fire engelske skip lå utenfor Breivika i august 1812, før de gikk til angrep på et priseskip liggende i Tromsø havn. Denne hendelsen er senere omtalt som slaget på Pølsehavna og ble den siste trefningen langs norske kysten under napoleonskrigene (Andresen 1994: 53). Av nyere dato kan det nevnes at på Skattøra ble det før andre verdenskrig anlagt en sjøflyplass av den norske marinen (Christensen og Pedersen 1995: 393). Denne ble videre utbygget under krigen og hadde på det meste over 33 fly stasjonert her (Christensen og Pedersen 1995: 434). Deler av denne bygnings massen er fremdeles i bruk og huser blant annet verkstedene til småbåthavna på Skattøra FELTARBEIDET 2.1. Gjennomføring av undersøkelsen (Nordøya øst / Ørndalen) Undersøkelsen startet med en befaring på land og i fjæra. Dette for å få en oversikt over hva som befinner seg på land og dermed få en indikasjon på hva som kan befinne seg under vann. Under denne befaringen ble det lokalisert en rekke bunkersanlegg fra krigens dager rett over fjæresonen. I fjæra ble det funnet litt porselen av yngre dato. Det ble foretatt et dykk i området (se Foto 1). Her ble dykker sluppet ut i det som vil bli den sør vestlige enden av utfyllingen. Dykker svømte da over den ytre delen av området for så og komme opp til overflaten. Dykker ble så fraktet tilbake til den sørlige delen av området for igjen og gå ned nærmere land. Dette ble gjort pga. den sterke strømmen som på dette tidspunktet var nordgående og så sterk at det ikke nyttet og svømme mot den. Det undersøkelsesområdet besto av sand og stein, i tilegg til områder med fjell opp i dagen på en rekke steder. Det ble ikke lokalisert funn av kulturhistorisk interesse. 2

31 2.2. Gjennomføring av undersøkelsen (Breivika nord / Skattøra sør) Den marinarkeologisk undersøkelsen ble gjennomført på to måter. Den største delen av området ble befart ved at dykker ble slept etter båt i overflaten (se Foto 2). Dette kunne gjennomføres da det på fjære sjø ikke er dypere en to meter i større deler av tiltaks området. Søket startet ved sørsida av utfyllingen til Maritim Service sørfor Skattøra med sleping så nære land som mulig. Dykkeren ble så slept langs med land med flere vendinger, før han kom til marebakken hvor det ble for dypt til videre visuelt søk med overflate dykker. Da utfyllingen skal strekke seg fram til marebakken ble det bestemt at dykk nr. to ville gå langs med marebakken. Dykker ble da sluppet ut ved utfyllingen til tidligere Tybring Gjedde og fulgte da marebakken nordover. Det ble ikke påvist gjenstander som kommer inne under kulturminneloven. På grunn av strømforholdene i Tromsøsundet og den finkornede sanden som dekker bunnen, er det store muligheter for at eventuelle gjenstander vil være begravd. Det ble også utført søk i fjære området. I fjæra ble det lokalisert en del båtstøer, der noen av disse kan sees i forbindelse med et gårdsbruk lokalisert innenfor på land. Pga. dateringsproblematikk knyttet til slike anlegg er det vanskelig og si noe mer om dette. Ut over det ble området gått over uten funn av kulturhistorisk interesse. En del moderne skrot lå i fjæra, blant annet tysk porselen fra krigens dager og deler av et tre spant av yngre dato. Dette ble funnet ca midt i mellom Maritim Service og Rimi / Tybring Gjedde OPPSUMMERING OG KONKLUSJON De marinarkeologiske undersøkelsene som er foretatt i forbindelse med Tromsø nasjonalhavn Breivika og SMOR/skipverftet, har ikke avdekket noe som kommer inn under kulturminnelovens bestemmelse for maritime kulturminner. På grunn av undersøkelsens begrensede karakter og den sterke strømmen i Tromsøsundet kan det ikke utelukkes at gjenstander vil dukke opp. Dersom dette skulle skje må dette innrapporteres til Tromsø Museum. 3

32 4.0 REFERANSER Andresen, A. 1994: Handelsfolk og fiskebønder Tromsø gjennom år. Utgitt av Tromsø kommune Christensen, P. og Pedersen, G. 1995: Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk Tromsø gjennom år. Utgitt av Tromsø kommune. 4

33 5.0 KART Kart 1. Sjøkart over nord Tromsøya med tiltaksområdene i Breivika og Ørndalen skravert (utsnitt av havnekart nr. 466, målestokk 1:20.000). 5

34 Kart 2. Kart over Breivika nord / Skattøra sør med reguleringsplanavgrensing og undersøkelsesområdet i ikke utfylt område. (målestokk 1:12.000) 6

35 Kart 3. Kart over Breivika nord / Skattøra sør arealdisponering med undersøkelsesområdet skravert. 7

36 Kart 4. Kart over reguleringsområde til SMOR og ny planområde til skipsverft og bunkers (målestokk 1:10.000) 8

37 6.0 FOTO Foto 1. Tiltaksområde til SMOR med fjæresonen på flo og steinbrudd i bakgrunn. Foto 2. Tiltaksområdet Breivika nord / Skattøra sør sett fra sør mot utfyllingen til Maritim Service med Skattøra i bakgrunn. 9

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50