Morsa - 10 års erfaring som pilotvannområde. Helga Gunnarsdóttir, Vannområdeutvalget Morsa. Tilfellet Morsa

Transkript

1 Morsa - 10 års erfaring som pilotvannområde Helga Gunnarsdóttir, Vannområdeutvalget Morsa Tilfellet Morsa Nils Vagstad, 2008 Relativt enestående i nasjonal og internasjonal sammenheng Langvarig, systematisk og massiv innsats med sikte på bedring av vannkvalitet Godt eksempel for å demonstrere integrert forvaltning: Forskning, rådgivning, forvaltning Tverrfaglighet Tverrsektoriet MEN også et meget godt eksempel på kompleksitet i problemer og utfordringer, og krevende løsninger 1

2 Vansjø/Hobølvassdraget - Morsa 690 km 2 16% jordbruk, 80% skog 9 kommuner og 2 fylker, ca innbyggere og ca 400 gårdsbruk Morsa-samarbeidet startet i 1999 og har som hovedformål å bedre vannkvaliteten Hovedutfordring: Fosfor og partikler fra jordbruket Fosfor og org. materiale fra avløp Forårsaker algevekst i elver og innsjøene Tiltaksanalyse i 2001 la det faglige grunnlaget for arbeidet. Fosfortilførslene til Vansjø må halveres! Vansjø Østfolds største innsjø 250 km strandlinje 36 km 2 Unikt natur - og friluftsområde Drikkevann for Reservedrikkevann > Tilnærmet hele nedbørfeltet under MG Norges mest sårbare innsjø? Det kreves mer omfattende tiltak enn i noe annet vassdrag derfor ingen ideell modell 2

3 Morsas forvaltningsstrategier Kunnskapsbasert forvaltning allmenn aksept og enighet Partsnøytral tiltaksanalyse Miljøforskningsinstituttene 2001 Tilstand, mål, tiltak og kostnader Kommunedelplaner/tiltaksplaner i kommunene 2002 Miljøprogram for jordbruket 2002 (Morsa) og 2005 (FM) Handlingsplan for Morsa- sammenstilling av kommunenes og jordbruket planer Enstemmig vedtatt i 8 kommunestyrer 2003 Tiltaksanalysen Mål Vannmiljømål Tiltaksmål Elver og innsjøer skal 65% av meneskeskapte tilførsler dvs 9,5 tonn fosfor tilfredsstille egnethet til må fjernes. bading, fiske og jordvanning Vansjøs tålegrense! og drikkevann (Storefjorden) God økologisk tilstand innen 2015 (EU vanndirektiv) 2,3 tonn P avløp og 7,2 tonn P jordbruk Skal oppnås i to etapper Skal oppnås i to etapper ,5 t P ,0 t P 3

4 Jordbruk - Årsaker Intensivering - effektivisering Lukking av bekker Utretting av elver Drenering av våtmarker Fjerning av kantsoner Ensidige driftsformer Økt avling/kunstgjødsel Hva var utfordringene i starten? MYE høstpløying Få miljøtiltak var gjennomført INGEN forståelse for behov for redusert gjødsling Løsning? Større fokus på flom- og erosjonsutsatte samt vassdragsnære arealer Få til fangdammer, buffer- og kantsoner Redskap? Bedre og mer samordnete juridiske/økonomiske virkemidler Involvering av bondelagene Miljøprogram og Miljøplanråd 4

5 Kunnskap og kommunikasjon Sveli 2007 Respondentene samt tidligere undersøkelser trekker frem tiltaksanalysen som fundamentet på den kontinuerlige byggingen av felles kunnskap Kunnskapen blir delt gjennom temagrupper og felles møter, samt gjennom tilrettelagt, kontinuerlig kontakt mellom alle interessenter Jeg synes den starten de hadde med det helhetlige grepet å lage en tilstandsanalyse, tilstandsrapport, gjorde at alle var klar over at sånn er tilstanden og dette må vi ta utgangspunkt i og det har gått over på de detaljerte prosjektene etter hvert som det har vært behov for det Gårdbruker berørt av samarbeidet Kunnskap og Kommunikasjon Sveli 2007 Gjennom kommunikasjon og felles kunnskapsbygging har man kommet frem til en kollektiv forståelse av hva som er viktig og er orientert mot felles mål. En gårdbruker sier det slik: Jeg trur faktisk nå i de siste par åra at det er Vansjø som i aller høyeste grad kommer foran egne beslutninger. Jeg har vært veldig positivt overraska på disse Morsa-møtene, for jeg har vært med i noen komiteer og sånn før møtene og vi har vært veldig spente på reaksjonen, men alle bøndene som møtte opp var faktisk positive. Nå sist gjaldt møtet det kravet at man måtte gjøre det annerledes med såinga om høsten for å redusere avrenning, da var det ingen som sa noe negativt om det og salen var full. Jeg vet ikke hvor mange som var der jeg, en hundre mann ca. Jeg tror ikke det var én som satte seg på bakbeina mot tiltaket som Morsa kom med, alle var innstilt på å prøve å få det til for Vansjøs beste noe jeg synes er veldig positivt 5

6 Fra tiltaksanalysen til kollektiv handling Uavhengig og partsnøytral tiltaksanalyse for å få enighet og oppslutning Faglig god dokumentasjon viktig for å unngå diskusjon om skyld Grundig og akseptert dokumentasjon nødvendig for kommunepolitikerne pga pålegg om kostbare tiltak og prosess om jordbrukstiltak Felles kunnskapsgrunnlag er en kritisk faktor for å få til kollektiv handling Stokke 2005, 2006 Tiltaksarbeidet Status og erfaring 6

7 Situasjonsbeskrivelse jordbrukstiltak Tiltak Redusert jordarbeiding Stubb 20-30% 73-87% 64-87% *RR Fangdammer v V Buffersoner 0 >200 km Beplantning langs vassdrag 0 18 km, >10000 planter Miljøplaner 0 Alle Morsa-gras daa Gjennomsnitt fosfortilførsler 11,1 tonn 6,3 tonn Redusert jordarbeiding vinteren 2008/09 Kommune Stubb Red jordarb Enebakk 80% 80% Ski 72% 86% Hobøl 76% 81% Spydeberg 78% 81% Våler 64% 73% Moss 87% 87% Rygge og Råde 48% 51% 7

8 Effekt av jordbrukstiltak tonn P Bioforsk Red jordarbeiding 3,7 Fangdammer 0,8 Buffersoner 0,3 Totalt 4,8 Kostnader jordbrukstiltak Over jordbruksavtalen RMP 70 millioner SMIL 15 millioner Annet 5 millioner Bøndenes kostnader Egenandel SMIL 5 millioner Investering utstyr? Totalt > 100 millioner 8

9 Spredte avløp snart i mål? Totalt millioner 6, ,9 20,56 42,95 50,1 47,74 28,33 38,3 53, P 2001 P nå P når alle anlegg er oppgradert EQR verdi Tangenelva Tangen bru feb 08 Hobølelva Utløp1 Mjær nov 01 Hobølelva Utløp2 Mjær nov 07 Hobølelva Årås nov Hobølelva Kurefossen nov 01 Hobølelva Kurefossen nov Kråkstadelva BruRV120 nov 01 Kråkstadelva BruRV120 nov Veidalselva BruRV115 nov 01 Veidalselva BruRV115 nov 07 Mørkelva BruRV115 nov 01 Mørkelva BruRV115 nov Svinna BruRV115 nov 01 Svinna BruRV115 nov 07 Sæbysjøen utløp nov Mosseelva Krapfoss bru nov 07 Blindingen Utløp nov 07 Ravnsjøbekken BruF282 nov 07 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Måloppnåelse fosforreduksjoner Jordbruk Kom. Avløp Sep. avløp Bakgrunn miljømål miljømål 2 Bedret overvåkning og nye beregninger viser større tilførsler 9

10 Hvorfor ikke i mål? Urealistisk å fjerne 9,5 tonn på 6 år! Manglet kunnskap om og aksept for en del tiltak, særlig redusert P-gjødsling Manglende kapasitet i kommunene og i anleggsbransjen Store og krevende kommunale avløpsprosjekter Manglende/for dårlig finansiering av jordbrukstiltak Manglende veiledningskapasitet Klimaendringer og nye kilder Hva har vi lært - Erfaringsoverføringer Foto: Øyvind Martinsen Foto: Øyvind Martinsen 10

11 Hva har samarbeidet i Morsa ført til? Stokke 2005/6, Sveli 2007 Helhetlig forvaltning samarbeid på tvers Lokalpolitisk forankring kommunene sitter med nøkkelen Organisering Styre med ordførerne og regionale ledere Temagrupper sektoransvar på tvers av grenser Felles kunnskapsgrunnlag tiltaksanalysen Gjensidig tillit ( alle handler i tråd med mål, ingen gratis pass.) Samordning av juridiske og økonomiske virkemidler Folkeopplysning; økt forståelse og spredning av kunnskap» Organisering a la Morsa brukes nå som modell for vannforvaltning i Norge og vekker internasjonal interesse. Morsa-modellen VANNOMRÅDEUTVALG 8 ordførere, 2 fylkesmenn, 2 fylkeskommuner, NVE, Mattilsynet Observatører: FNF, MOVAR, Peterson Vansjø grunneierlag, Østfold og Akershus bondelag Temagruppe Landbruk Temagruppe Avløp Temagruppe Husbank Temagruppe vestre Vansjø midlertidig 11

12 Avløp Økt belastning på avløps-/overvannsnett Jordbruk Økt arealavrenning Økte vannmengder i hydrotekniske anlegg Klimaendringer Vassdrag Økt erosjon og ras langs elvebredden Økte oversvømmelser Hobølelva januar 2008 Ny kunnskap om erosjon Større naturlig avrenning Større erosjon i elveløpet Flere store leirskred og ras i m 3 med leire tonn med partikler 5-15 tonn fosfor 12

13 Kostnader jordbrukstiltak Vansjø Investeringer: Fangdammer 10 mill Hydrotekn tiltak 3-5 mill Økt lagerkap mill Beplantning 6 mill Utstyr? Totalt ca 30 millioner? Årlige arealtilskudd ca 15 millioner? Er det penger og politisk vilje??? Økologisk tilstand for alger og bunndyr i elver og bekker 13

14 Tilstand innsjøene og VRD mål Klorofyll Vannplanter Fosfor Siktedyp Sværsvann 5,5 (7,5) 12 (16) 1,9 (3) Langen 7,3 (7,5) 25 (30) 18 (16) 1,8 (3) Bindingsvann 10,7 (7,5) 55 (30) 11,6 (16) 1,9 (3) Vågvannet 6,3 (7,5) 50 (30) 13,6 (16) 1,7 (3) Mjær 14 (7,5) 20 (30) 20,5 (16) 1,43 (3) Sæbyvannet 24 (7,5) -10 (30) 40 (16) 0,9 (3) Storefjorden 8,9 (7,5) 5 (30) 21 (16) < 1,5 (3) Vanemfjorden 25 (10,5) 20 (30) 29,6 (19) < 1 (2) Grepperødfj 35,7 (10,5) 35,1 (19) < 1 (2) Økologisk tilstand for alger og bunndyr i elver og bekker 14

15 Erfaringsoverføring tiltak andre vassdrag Generelt elver og bekker - Fokuser på: Redusert P-gjødsling Red jordarbeiding i erosjons- og flomutsatte områder Spesifikke jordbruksutfordringer Opprydding separate avløp og åpenbare tiltak avløpsnett m mer Sårbare innsjøer (Vansjø i særstilling) trenger ytterligere jordbrukstiltak Utfordringer i forvaltningen slik jeg ser det Hovedprioritet framover må være å få alle til å ta i bruk det nye økologiske systemet! Det er grunnlaget for alt som skal gjøres! Få til helhetlig men ikke enhetlig forvaltning Målretting, spissing og tilpassning av virkemidlene etter avstand mellom dagens tilstand og mål basert på økologi Høstkorn en særlig utfordring oppstrøms Bjørkelangen, Vansjø, Årungen ikke ellers Hvordan få med oss bonden som ikke vil? Hva gjør vi hvis juridiske virkemidler fører til inntektstap for Morsa-bonden mens naboen slipper? Med god rådgivning kommer vi langt men vi har ikke midler i kommunene 15

16 Vanndirektivet en utfordring for jordbruket? Ja, men lar seg løse relativt enkelt i de aller fleste norske vassdrag Unntak er Jæren og nedbørfeltet til noen innsjøer hvor Vansjø står i en særstilling Takk for oppmerksomheten! 16

17 AGWAPLAN Samarbejdsprojekter der integrerer produktions- og miljøhensyn - erfaringer fra Danmark v. Irene Wiborg Dansk Landbrugsrådgivning AGWAPLAN Indledning Fra generel til målrettet regulering? Grøn Vækst og Vandrammedirektiv Projekter hvor vi tænker dette ind Eksempler på samarbejde 1

18 AGWAPLAN Fra generel til målrettet regulering? Vandramme direktiv! 20 Modificeret fra DMU 2009 AGWAPLAN Grøn Vækst og Vandrammedirektiv Miljømålslov Vandrammedirektivets bestemmelser er overført til dansk lovgivning i med miljømålsloven. l Grøn Vækst Regeringens helhedsplan for natur, miljø og landbrug. Vandplan Definere miljømål, udarbejdes af staten. Handleplan Plan for at nå vandplanernes miljømål, udarbejdes af kommunerne Grønne partnerskaber 2

19 AGWAPLAN Mål og strategi for mere og bedre natur samtidig med et vækstorienteret landbrugserhverv Grøn Forbedring af vandmiljø Færre pesticider Red. af ammoniakbelastning Færre drivhusgasser Bedre naturbeskyttelse og biodiversitet Mere og tilgængelig natur Forbedret miljøovervågning Vækst Mere selvbærende landbrugserhverv Mere enkel og smidig regulering Landbrug som leverandør af vedvarende energi Fremme af markedsbaseret økologi Danmark som grønt vækstlaboratorium Investering i grønne teknologier En mere værdiskabende fødevareindustri AGWAPLAN Win-WIN Det er i samspillet at løsningerne skal findes!! Landmands mål Myndigheds mål 3

20 AGWAPLAN s Ændret Klima nye muligheder AGWAPLAN Klima kan være anledningen til samarbejde og til at se mulighederne i samarbejde!! 4

21 AGWAPLAN Agwaplan-projekt-områder Hinnerup Ravn Sø Norsminde Fjord AGWAPLAN Odder Kommune Meget landbrug, ca. 80% er dyrket. Norsminde Fjord Forventes et krav om optil 50% reduktion af N til fjorden Ca. halvdelen af kommunes areal ligger i oplandet til fjorden. Handleplan Hvordan skal målet nås? 5

22 AGWAPLAN Norsminde Fjord AGWAPLAN Kommunal Handleplan Kommunens ansvar er at nå miljømålet! Generelle krav: Fx 80 kg N/ha Målrettethed: Målrettet norm efter robusthed Grønne partnerskaber Jf. Grøn Vækst skal et tæt samspil mellem landbrugserhvervet og offentlige myndigheder udgøre et centralt fundament i fremtidens landbrug. 6

23 AGWAPLAN AGWAPLAN set fra Odder Kommune AGWAPLAN et treårigt grønt partnerskab i oplandet til Norsminde Fjord Resultatet og videre perspektiv: Konkret viden om oplandet og mulige veje til at nå målsætning for Norsminde Fjord. Platform for at arbejdet med handleplanerne kan ske i dialog med landbrugserhverv, forskning og miljømyndigheder. AGWAPLAN Landboforeningen Det første møde Hvorfor gik Landboforeningen ind i Agwaplan-projektet Dialog med myndighederne (mistro) 7

24 AGWAPLAN Landmanden Integreret rådgivning AGWAPLAN Information Dialog Involvering Yderligere tiltag Reduktionskrav Kendskab Indsatsplaner Accept Integreret Rådgivning Motivation Handling Vi kan nå langt 8

25 Miljø SWOT AGWAPLAN Interne styrker på bedriften God bonitet Jorden omkring selve gården afvander til en sump som måske fungerer som minivådområde. Ejendommen har store herlighedsværdier Natur, krat, vildt, marker, enge og udsigter Interne svagheder på bedriften Den ene ejendom ligger inde i selve landsbyen Større å-system på ejendommen afvander til Norsminde Fjord. Eksterne muligheder for bedriften God beliggenhed. Naboer og landsby er i god afstand Naturmæssige muligheder Køb af jord Eksterne trusler for bedriften Et større moseareal til ejendommen. Her er der gode muligheder for at danne eget vådområde. Har kvæg der kan afgræsse lavbundsarealer. Rævs å og dermed udvaskningen til Norsminde Fjord Indvinding af grundvand. Vandrammedirektivet hvordan bliver kravene? AGWAPLAN 9

26 AGWAPLAN Hvorfor samarbejde? AGWAPLAN Uden samarbejde Side 20 10

27 AGWAPLAN Hvorfor samarbejde? Med samarbejde DIALOG med udgangspunkt i lokale forhold Naturmæssige au æssge betingelser Miljømål Landbrugsstrategier Evt. andre lokale betingelser som historie, kultur, ressourcer, relevante erhverv mm. Side 21 11

28 Jordbruket og vannmiljøarbeidet i Sverige før og etter vanndirektivet Sid 1 Lantbrukarnas Riksförbund Presentasjonsopplegg 1) Svensk landbruk status og trender 2) Vannmiljøarbeidet i svensk landbruk Vannmiljøarbeidet i svensk landbruk för vanndirektivet Hvordan jobber vi akkurat nå med vannmiljøutfordringene i LRF? Hvorfor legges det ned så mye ressurser på vannmiljøarbeidet i LRF og svensk landbruk? 3) Vanndirektivet i Sverige Den svenske vanndirektivsmodellen: En europeisk anomali Hva synes LRF, svensk jordbrukssektor, svenske kommuneforbundet og mange andre om denne modellen? 4) Noen pågående og kommende regjeringsutredninger som vil påvirke landbrukets vannmiljøarbeide ytterligere i framtiden Sid 2 Lantbrukarnas Riksförbund 1

29 1. Svensk landbruk status og trender Sid 3 Lantbrukarnas Riksförbund Production value 2008: 46 billion Swedish crowns (4,4 billion EUR) 3% Milk 21% 23% Grains Beef Pig Flowers, Fruits and Vegetables Potatoes Sugar Poultry Egg 6% Horses 9% Oilseeds and proteincrops Hay 3% 2% 1% 2% 2% 1% Sid 4 Lantbrukarnas Riksförbund 4% 8% 8% 8% Products and services outside agriculture Direct payments Other products 2

30 Sid 5 Lantbrukarnas Riksförbund Sid 6 Lantbrukarnas Riksförbund 3

31 Sid 7 Lantbrukarnas Riksförbund 2. Vannmiljøarbeidet i svensk landbruk Sid 8 Lantbrukarnas Riksförbund 4

32 Havs- og vannmiljøarbeidet i svensk landbruk en generasjons innsats etter Laholmsbukten Sid 9 Lantbrukarnas Riksförbund Hva har vi oppnådd etter de siste 20 årenes vannmiljøarbeid i landbruket? Kväveläckage rotzonsläckage,ton Tidsperiod Uppnådd Källa minskning ton Naturvårdsverket ton Naturvårdsverket* ton De Facto, Miljömålsrådet Fosforförluster, % % Naturvårdsverket Ammoniakavgång till luften % % SCB Sid 10 Lantbrukarnas Riksförbund *Reviderade siffror jämfört med tidigare beräkningar publicerade av Jordbruksverket 5

33 Hvordan jobber LRF og böndene akkurat nå med vannmiljø utfordringene? Bøndene: Alt vannmiljøarbeid som skjer pga lovgivning i tvingende, stadig ökende krav miljøtiltaksstøtte i LBP EU miljøstøtte miljømerkningssystem (KRAV, Svenskt Sigill) konsument etterspørsel LRF: Miljørådgivning Nasjonelt: Greppa näringen Internasjonelt: Baltic AGREEMENT LRF: Kunnskapsløft blant LRFs forbund, foreninger og medlemmer Vannsamordnere Studiesirkler Vattnets väg Deltagelse i vannråd LRF: Påvirkningsarbeid (vannforvaltning, politikk, lovgivning) Vanndirektivet HELCOMs Østersjøtiltaksprogram Landsbygdsprogrammet Sid 11 Lantbrukarnas Riksförbund Våtmarker Sid 12 Lantbrukarnas Riksförbund 6

34 Kantsoner Sid 13 Lantbrukarnas Riksförbund Fånggrödor Sid 14 Lantbrukarnas Riksförbund 7

35 Individuell miljørådgivning til bönder Kurs, informasjonstekster, hjemmeside og medlemsblad Videreutdannelse for rådgivere Systematisk oppfølgning I regi av Jordbruksverket, Länsstyrelsene og Lantbrukarnas Riksförbund Rådgivning utföres av både private og Sid 15 Lantbrukarnas Riksförbund offentlige rådgivere Fler basfakta Start i 2001 i Skåne og Halland, finns i dag tom midt-sverige I dag er mer enn bønder med i Greppa Näringen Fler enn hjemmebesøk har blitt gjennomført siden start 200 rådgivere gjør årlig i gjennomsnitt ca 25 rådgivningsbesøk hver i Greppa Näringen De fleste rådgivningsmodulene har fokus på vekstnæringsbalanser og på å minske vekstnæringslekkasje Også moduler som handler om pesticider/herbicider Fra og med i med høst også moduler som inneholder grupperådgivning runt innsjøer med store behov for tiltak i følge vanndirektivet Fra og med i med høst også moduler som inneholder rådgivning rettet mot klimautfordringen Sid 16 Lantbrukarnas Riksförbund 8

36 Resultat Forandring i gårdenes overskudd av N i næringsbalanser etter i snitt 2,5 år med rådgivning i Greppa Näringen Sid 17 Lantbrukarnas Riksförbund Forandringer i arbeidssett på gården som resultat av Greppa rådgivning. (Landja, 2006) Sid 18 Lantbrukarnas Riksförbund 9

37 Sid 19 Lantbrukarnas Riksförbund Kunnskapsløft i LRF pga vanndirektivet Ansatte vannsamordnere 3 Riks (100%), 10 regionale (25-50%) Studiesirkler Vattnets väg ( sirkler a 5 15 deltagere) Deltagelse i vannråd (ca 80 stk) Utdannelsetilbud for å kunne svare på høring om forvaltningsplan, tiltaksplan mm (over 100 svar fra ulike LRF foreninger) Sid 20 Lantbrukarnas Riksförbund 10

38 Sid 21 Lantbrukarnas Riksförbund 2. Hvorfor legges det ned så mye ressurser på vannmiljøarbeidet i LRF og svensk landbruk? Sid 22 Lantbrukarnas Riksförbund 11

39 3. Vanndirektivet i Sverige 119 hovednedbørsfelt gruppert tinn if fem vanndistrikt med utgangspunkt i store havsbassenger utenfor kysten, der egentlige Østersjøen har blitt delt i to nordre og søndre delen Sid 23 Lantbrukarnas Riksförbund Den svenske vanndirektivsmodellen: En europeisk anomali En strikt juridisk-limnologisk forvaltningsmodell der länsstyrelsetjenestemenn og eksperter/sakkyndige har all formell makt Fem länsstyrelser er vannmyndigheter Beslutninger fattes av delegationer bestående av personlig sakkyndige som er oppnevnt av regjeringen Ingen politiske prioriteringer eller avveiinger gjøres (sies det) Ekologiske miljømål har gjorts om til juridisk bindende miljøkvalitetsnormer med sterk styrningskraft Tiltaksprogrammene er også juridisk bindende for myndigheter og kommuner Byråkratiske forvaltningsplansdokumenter, ca sider totalt for de fem myndighetene Sid 24 Lantbrukarnas Riksförbund 12

40 Sid 25 Lantbrukarnas Riksförbund Spørsmål i Riksdagen i høst ang. vanndirektivet Sid 26 Lantbrukarnas Riksförbund 13

41 4. Noen pågående og kommende regjeringsutredninger som vil påvirke landbrukets vannmiljøarbeide ytterligere i framtiden Prispolitikutredningen Havs- och vattenmiljömyndighetsutredningen Utslippshandelssystem for näringsstoffer Sid 27 Lantbrukarnas Riksförbund Takk for oppmerksomheten! Dr Sindre Langaas Ekspert/Projektleder LRF Sindre.langaas@lrf.se Tel Sid 28 Lantbrukarnas Riksförbund 14

42 NJF seminar. Vanndirektivet- en utfordring for jordbruket. Høstkorn- erosjon ved ulike jordarbeidingsmetoder Lillian Øygarden, Heidi Grønsten og Rut Skjevdal. Bioforsk. Avrenning og erosjon ved ulik jordarbeiding til høstkorn. Lillian Øygarden, Heidi Grønsten, Rut Skjevdal Bioforsk, Jord og Miljø Norges Vel ; Hellerud- avrenningsmålinger Forsøksringen Sørøst- Øsaker- avrenningsmålinger Planteforsk Øst- Apelsvoll- ll Dyrkingsforhold høsthvete-h storskala Fylkesmannen landbruksavdeling, Akershus, Østfold Informasjon, rådgivning FINANSIERING: Statens landbruksforvaltning (SLF)

43 Norge Tiltak for redusert erosjon og fosforavrenning til vassdrag. 1991: Tilskudd til endret jordarbeiding Effekt av endret jordarbeiding-(c- faktorer)- sammenlignet med høstpløying: Reduksjon i erosjonsrisiko: * Høstpløying: 1.0 Vårpløying: 0.85 Høstharving: 0.50 Direktesåing- vårkorn:0.87- høstkorn: 0,80 Eng Tilskudd betalt etter erosjonsrisiko Høstkorn: 0.8-1,2?? Bakgrunn Jordforsk Fra : Registreringer i JOVA felt erosjonsformer. Dokumentert mye synlige erosjonsspor på felter med høsthvete. Spesielt stor erosjon på høstkornareal med dårlig etablering av plantedekke. SLF finansiert prosjekt. 2000/2001: Registrering av mye erosjon etter høsten 2000 med spesielt mye nedbør. Redusert /endret jordarbeiding aktuelt?? Norges Vel: ønske om videreføring av ruteforsøk- jordarbeiding på Hellerud. Øsaker også foreslått Planteforsk: Forslag om prosjekt- redusert jordarbeiding- høstkorn og dyrkingsmessige forhold. SLF ønsket felles prosjekt 2

44 Hvorfor høsthvete? Høsthvete- positive effekter bonden: Større avlinger større økonomisk utbytte Jordarbeiding høst og såing- sparer tid til vårarbeiding Forventet miljøeffekter. Etablering av tett plantedekke om høsten som kan beskytte mot erosjon Høstkorn Fordelaktig for landbruksproduksjon- bondens økonomi og for miljø. Tidigere også støttet av subsidier Er høstkorn positivt? Noen år med ekstreme /spesielle episoder med stor avrenning og erosjon som eks. høst og vinter 2000/2001. Nye spørsmål: Er det mulig å dyrke høstkorn med reduserte jordarbeiding for å redusere erosjon? Endret klima: Økt fokus på høstkorn dyrking endring av avrenningsforhold og risiko for erosjon? Er det mulig å dyrke høsthvete uten erosjon under nordiske vinterforhold? Ønske om et tett beskyttende plantedekke mot erosjon gjennom vinterperioden 3

45 Høstkorn- beskytter mot partikkeltransport? Vinterforhold- høstkorn erosjonsbeskyttelselandskapsskala: dekningsgrad, overlevelse, overflateforhold Vinteren 2000/2001 Total utgang plantemateriale høstkorn. Stor erosjon 4

46 Flate og rill erosjon høsthvete (40- cm dybde ) Jordarbeidet før såing. Erosjon neste vår. Ruteforsøk sør øst Norge Rutene tidligere brukt til jordarbeidingsforsøk vårkorn Lokalitet Hellerud Jordtype ph Tot - C [%] Siltig mellom leire Tot P [%] Drenerbart porevolum [%] Planering År ~1975 Øsaker Stiv leire Øsaker Hellerud Hellerud planert jord med lavt humusinnhold Øsaker planert jord med mer stabil jordstruktur- mer humus, drenerbart porevolum 5

47 Målinger av avrenning, jord og fosfortap fra ruter med ulik jordarbeiding Hellerud: ruter med ulik jordarbeiding HPL-T DIR HHA DIR VK+HPL HHA HPL HPL = høstpløyd høstkorn HHA = høstharvet høstkorn DIR = direktesådd høstkorn VK+HPL = høstpløyd vårkorn HPL-L T = tverspløying L = lang rute 6

48 Øsaker HPL Dir HHa VK+ HPL HPL DIR HHa VK+ HPL Høstpløyd høstkorn (HPL) Høstharvet høstkorn (HHa) Direkte sådd høstkorn (DIR) Vårkorn, høstpløyd (VK+ HPL) Overflateavrenning - episoder Vannprøvetaking- vippekar- volumproporsjonale prøver Observasjon av overflatedekning, erosjonsspor, 7

49 Avrenning [mm] VK+HPL HPL HHA DIR Hellerud /03* 03/04 04/05 05/06 06/07 Gjsn År Avrenningsmengder; HPl>HHA>DIR = VK + HP ] Avrenning [mm] VK+HPL HPL HHA DIR Øsaker mm 416 mm Merk: 05/06. Direkte såing størst avrenning vinter pga avrenning på tele. 0 02/03* 03/04 04/05 05/06 06/07 Gjsn År HPL>DIR>VK+HPL>HH A SS [kg/daa] Årlig jordtap ved ulik jordarbeiding til høstkorn Hellerud VK+HPL HPL HHA DIR Hellerud /03* 03/04 04/05 05/06 06/07 Gjsn År 8

50 SS [kg/daa] Årlig jordtap ved ulik jordarbeiding til høstkorn Øsaker VK+HPL HPL HHA DIR Øsaker kg/daa 0 02/03* 03/04 04/05 05/06 06/07 Gjsn År Relative tap Hellerud Øsaker Q SS Tot P P-PO4 Tot N Vårkorn- Hpløyd Høstplhøstk Høsthar Høstkor DIRhøstk Q SS Tot P P-PO4 Tot N Vårkorn- Hpløyd Høstpl høstk* 1.03/ / / / / 2.14 Høstharhøstkorn HP-Lang DIRhøstkorn HP- Tvers * høstpl/høstpløyd(-p4) Årlige tap sterkt avhengig av antall episoder og tidspunkt for avrenning!! Episoder like etter såing høst!! Før/etter jordarbeiding 9

51 Øsaker Rute 2: Høstharvet + sådd høstkorn SS-kons: 1110 mg/l Rute 3: Direktesådd høstkorn SS-kons: 5 mg/l (Foto: R. Skjevdal) Rute 4: Høstpløyd + sådd høstkorn SS-kons: 5820 mg/l 105 mm nedbør (16 sept- 5 okt) Sådato : 10 Sept Hellerud Rute 2: Høstpløyd + sådd høstkorn SS-kons: 1900 mg/l Rute 6: Høstharvet + sådd høstkorn SS-kons: 824 mg/l Rute 7: Direktesådd høstkorn SS-kons: 235 mg/l (Foto: R. Skjevdal) 57 mm nedbør (16 sept- 5 okt) Sådato: 10 sept 10

52 Dekningsgrad avgjørende. Forskjeller ruteforsøk-storskala 120 Hellerud Høstkorn høstpløyd 80 Runoff [mm] SS Runoff SS [kg/daa] 0 0 okt.02 des.02 feb.03 apr.03 jun.03 aug.03 okt.03 des.03 feb.04 apr.04 jun.04 aug.04 okt.04 des.04 feb.05 apr.05 jun.05 aug.05 okt.05 des.05 feb.06 apr.06 jun.06 aug.06 okt.06 des.06 feb.07 11

53 Avrenning høsten 2004 SS S [kg/daa] Hellerud 2004/2005 VK+HPL HPL HHA DIR Avrenning - HPL Avrenning [mm] Mai- 04 Jun- 04 Jul- 04 Aug- 04 Sept- 04 Okt- 04 Nov- 04 Des- 04 Jan- 05 Feb- 05 Mar- 05 Apr Jordtap vinterperioden SS S [kg/ha] SC+AP AP AH DIR Runoff - AP Hellerud 2002/ Runoff [ mm] 0 okt.02 nov.02 des.02 jan.03 feb.03 mar.03 apr

54 Avrenning vinterperioden 06/07 SS [kg/daa] Hellerud 2006/ VK+HPL HPL HHA DIR Avrenning - HPL Avrenning [mm m] 0 Mai- 06 Jun- 06 Jul- 06 Aug- 06 Sept- 06 Okt- 06 Nov- 06 Des- 06 Jan- 07 Feb- 07 Mar Dekningsgrad Direkte såing Høstharving Høstpløying 10 oktober

55 Overflateavrenning-høstepisode Synlig overflateavrenning om høstenofte på felter med høstkorn. Oktober episoder Kontroll med overflateavrenning -høstkornareal 14

56 Ofte synlig spor etter overflateavrenning på arealer med høstkorn. Unngå avrenning fra tilgrensende områder, andre jorder, veier, skog, Unngå erosjon i forsenkninger vegetasjonssoner Vinteravrenning høstkorn Tele i jorda Vekslende fryse og tine perioder Stor overflateavrenning fra hele overflaten. Stor flateerosjon dersom liten dekningsgrad 15

57

58 Avrenning 16 januar

59 Høstkorn direkte grensende til bekk Høsthvete med buffersoner 18

60 Risikoarealer Dersom: Mildere høster, økende nedbør, mer ekstremvær Mildere vintre med vekslende fryse og tineepisoder Hvilke arealer anbefales/prioriteres/tillates til høstkorndyrking?? Arealer med ulik erosjonsrisiko arealer direkte grensende til vannforekomster, bekker, vann, restriksjoner på jordarbeiding der høstkorn prioriteres? Eller vil det bli så mye mildere og lengre vekstsesong at høstkorn blir en reell erosjonsbeskytter? Tidshorisont?? Skuterud Overvåkingsfelt i JOVA utvikling i vårkorn og høstkorn arealer % Area Skuterud Spring cereal Winter cereal

61 % Area Utvikling i høstkorn arealet i Mørdrefeltet, overvåkingsfelt i JOVA Mørdre Spring cereal Winter cereal Utvikling av stubbareal og høstkornareal 20

62 Østfold er HØSTKORN fylke 2006: Like mye høstkorn som vårkorn. Størst i økning i areal utenom de prioriterte feltene Morsa og Haldenvassdraget % av disse areal søker ikke om støtte til endret jordarbeiding til høstkorn. Mesteparten av høstkorndyrkingen foregår med høstpløying. Det blir da mindre areal å gjøre tiltak på og er årsaken til at stubbarealet i Østfold har gått ned. Innføring av forskrift for Morsa har gitt økt gjennomføringsgrad på jordarbeidingstiltak. RMP (Regionale miljøprogram): Ikke høstkorn med pløying på arealer i erosjonsrisikoklasse 3 og 4. Kontroll med oveflatevann. Vegetasjonssoner. Ikke nok bare med positiv informasjon og økning av støtte til miljøtiltak. 21

63 Utvikling av endret jordarbeiding SSB (2009): 2000: Høstpløying på 59 % av korn og åkervekstarealet Stubb på 37 % av arealet Høstkorn på 4, 4 % av kornarealet 2008: høstpløying på 43 % av korn og åkervekstarealet Lett høstharving på 6 % av arealet Stubb på 51 % av korn og åkervekstarealet Høstkorn på 14, 4 % av kornarealet Antall behandlinger plantevernmidler. Vårkorn: 1,3. Høstkorn; 2,4. Gode råd og anbefalinger om dyrking av høsthvete? 22

64 Direkte sådd høstkorn juni året etter Lite arealer med direktesådd høstkorn. Nye problemer plantevernikke problem i tidligere erosjonsforsøk. Våtere høsterøkende problembehov for ny forskning!! Hvilke praktiske råd kan gis om dyrking av høstkorn og redusert jordarbeiding?? Bioforsk Øst: Mikkel Bakkegård & Hugh Riley Les mer: Bioforsk Tema vol 2 Nr 32 og Nr 35 23

65 Utvalgte nedbørfelt i Østfold og Akershus Vassdrag Tiltak Halden og Morsa Generelt høyere tilskudd + forskrift Årungen Høyere tilskudd til stubb og direkte såing (10 kr) i klasse 3 og 4 Små forskjeller mellom ulike tilskudd i klasse 1 og 2 Jordarbeiding gitt som % av kornarealet Høstkorn lett Høstkorn Lett Stubb høstharving direkte såing høstharving Vassdrag Andre vassdrag 38,2 36,2 1,9 3,5 0,1 0,3 5,9 6,1 Halden 43,4 50,7 2,2 7,0 0,1 0,0 6,1 6,6 Morsa 38,8 43,3 5,6 8,3 0,6 0,1 7,4 7,0 Årungen 23,4 17,9 9,3 16,2 0,3 0,1 22,2 22,6 Halden og Morsa: Økning i stubbareal og høstkorn med lett harving Redusert beregnet erosjon Årungen Nedgang i stubbareal Økning i høstkorn med lett harving Økt beregnet erosjon 24

66 Kostnadseffektiv høstkorndyrking: Avlinger i storskalaforsøk og langvarige jordarbeidingsforsøk Hugh Riley, Bioforsk Øst Per-Ove Lindemark, Forsøksringen Sør-Øst Se også: Artikkel av Riley, Bakkegard og Lindemark i Jord- og Plantekultur 2009, Bioforsk Fokus vol. 4 nr. 1 s Hvorfor redusert jordarbeiding til høstkorn? Økt høstkornareal på Sør-Østlandet har ført til større fokus på miljøproblemene Erosjon fra pløyde høstkornareal kan være like stor / større enn fra pløyd jord uten vekst Reduserte arbeids- og maskinkostnader er viktige pga. ustabil kornpris og økt gjødselpris Utfordringer: Halm - Ugras - Overvintring 1

67 Økning i høstkornarealet: Høstkorn dyrkes på 20-25% av kornarealet på Sør-Østlandet Jordarbeiding og erosjon: (eksempel fra Grønsten, Øygarden og Skjevdal 2007) Avrenning fra et pløyd areal med høsthvete Harvet Direktesådd Pløyd 2

68 Drivstoff, arbeid og kostnader: Tradisjonell høstpløying Redusert jordarbeiding Direktesåing (i stubb) Drivstofforbruk (liter/daa) 3,3 (100%) 50% 25% Arbeidsinnsats (timer/daa) Maskin-/arbeidskostnad (kr/daa) 0,7 (100%) 60% 40% 250 (100%) 67% 40% (eksempler fra Riley 1988 og NILFs Håndbok for Driftsplanlegging 2007) Innhold i presentasjonen: Avlingsresultater fra 41 storskalaforsøk med ulik jordarbeiding til høstkorn utført i Østfold og Akershus i perioden 2002/3 2005/6 Resultater fra 3 langvarige jordarbeidingsfelt på Øsaker i Østfold i perioden En økonomisk analyse av lønnsomheten ved alternative jordarbeidingssystem, basert på middeltall av alle resultatene nevnt ovenfor (56 feltår med høsthvete og 25 feltår med vårkorn) 3

69 Behandlinger i storskalaforsøk: Jordarbeiding (storruter) Pløying, harving, såing Harving, såing Direktesåing Tilleggsbehandling (småruter) Kontroll uten tilleggsbehandling 20 kg/daa ekstra kalksalpeter om høsten Sprøyting mot overvintringssopp Både kalksalpeter og sprøyting Resultater i storskalaforsøk: Kornavling (kg/daa) Pløying Harving Direktesåing Feltgruppering: 29 vellykkete mislykkete Middel av alle 708 (100%) 665 (94%) 580 (82%) Ekstra kalksalpeter gav ikke utslag mens soppsprøyting gav ca. 5% avlingsøkning, uavhengig av jordarbeidingssystem Hovedårsaken til avlingssvikt ved alternativ jordarbeiding var trolig dårlig planteetablering pga. for mye halmrester 4

70 Plantebestand av høsthvete høstbilde fra et storskalaforsøk Ujevn etablering ved direktesåing i halmrester Plantebestand av høsthvete vårbilde fra et langvarig felt (Øsaker) Venstre: Harving Midten: Direktesåing Høyre: Pløying 5

71 Ulik jordarbeiding til høsthvete - bilder ved aksskyting på Øsaker: Venstre: Høstpløying Høyre: Direktesåing Øsaker felt 1: Plogfri jordarbeiding til vårkorn Uten pløying Med pløying Harving: Bare om Både høst Ikke st.- Stubb- våren og vår harvet. harvet* * (87%) 465 (94%) 496 (100%) 479 (96%) *Vårpløyd uten stubbharving siden 2002, med 5% mindre avling enn høstpløying Redusert jordarbeiding har gitt større avlingsnedgang i siste 10-års periode enn tidligere, trolig pga. fuktigere forhold 6

72 Relativ avling uten pløying plottet mot sommernedbøren (Øsaker felt 1): Relativ avling, % (Upløyd/Pløyd) Lyse punkt = Mørke punkt = Ne dbør i m a i, juni og juli Best resultat i tørre år < 200 millimeter nedbør Påfallende mange fuktige år etter 1998! Øsaker felt 2: Ulik jordarbeiding til høsthvete i omløp med rybs og havre Avlinger Direktesåing Høsthvete 450 (90%) Havre 432 (90%) Bare harving 481 (96%) 508 (106%) Pløying og harving 503 (100%) 481 (100%) Svakere resultat av redusert jordarbeiding til høstkorn enn til havre (rybstall ikke vist, ingen forskjell) Direktesåing har gitt samme avlingsnedgang hos begge vekstene, men mindre enn i storskalafeltene 7

73 Øsaker felt 4: Ulik jordarbeiding til høstkorn og havre i omløp Avlinger Høstpløying (til begge vekster) Pløying (til hvete) H./v.harving (til havre) Harving (til begge vekster) D.såing (til hvete) Vharving V.harving (til havre) Høsthvete 583 (100%) 605 (104%) 522 (89%) 513 (80%) Havre (100%) (105%) (102%) (93%) Samme trend som på felt 2: dvs. redusert jordarbeiding gir større avlingstap i høstkorn enn i vårkorn, og enda større tap hos begge vekster ved direktesåing, spesielt i høstkorn Kostnader ved ulike system: Tall fra Håndbok for driftsplanlegging 2007 Operasjon Konvensjonell jordarbeiding Redusert (2 harvinger) Direktesåing Sprøyting Pløying Slodding Harving Såing Sum (kr/daa) Besparelser på hhv. 83 og 152 kr/daa kan oppnås ved hhv. redusert jordarbeiding og direktesåing 8

74 Økonomiske beregninger: basert på 25 feltår med vårkorn 56 feltår med høsthvete Konvensjonell jordarbeiding Redusert (2 harvinger) Direktesåing Vårkornverdi kr (-26) 809 (-101) - spart kostnad kr Nettoverdi kr (+57) 709 (+51) Høstkornverdi kr (-89) 1165 (-247) - spart kostnad kr Nettoverdi kr (-6) 1069 (-95) Både red. jordarbeiding og direktesåing lønner seg til vårkorn, men direktesåing gir et økonomisk tap i høstkorn Noen i verste fall beregninger: Alternativ 1. Uten sparte arbeidsutgifter (-33% av kostnadsbesparelsen) Alternativ 2. Ditto pluss økte tørkeutgifter (+2% vann = 10 øre/kg) Alternativ 3. Lavere andel matkorn i tillegg (50% istedenfor 80%) Nettoverdi Konvensjonell Redusert Direktesåing Alt. jordarbeiding (2 harvinger) 1. Vårkorn kr (+29) 742 (+/- 0) 1. Høsthvete kr (-34) 1102 (-146) 2. Vårkorn kr (+5) 720 (-22) 2. Høsthvete kr (-65) 1075 (-173) 3. Høsthvete kr (-121) 1026 (-222) Bruker man alt. 3 tallene i et omløp med 33% høsthvete, får man nettoverdier på kr. 911/år ved pløying, kr. 874/år (-37) ved redusert jordarb. og kr. 822/år (-89) ved direktesåing 9

75 Sluttord: Direktesåing er mer usikkert til høstkorn enn til vårkorn, men redusert jordarbeiding går som oftest bra! Når redusert jordarbeiding til høstkorn lykkes, er det lønnsomt, spesielt hvis man reduserer maskinparken Endra jordarbeiding gir tap når det er for mye ugras eller halmrester, dårlig grøfting, søkk i terrenget osv. Etableringen er avgjørende = Kontroll på halm og ugras Etableringen er avgjørende = Kontroll på halm og ugras. Sprøyting mot overvintringssopp anbefales, spesielt i innlandsstrøk. Ekstra høstgjødsling er unødvendig. 10

76 Betydning av fosforgjødsling Anne Falk Øgaard Bioforsk, Jord og miljø Fosfor viktig for planters vekst 4 kg P/daa 0 kg P/daa 1

77 Bruk av fosfor i mineralgjødsel i Norge P-balanse i jord Næringsbalanse for fosfor. Kilde: OECD Kg/dekar dyrket jord/år ,0 2,5 Norge 1,3 1,4 Sverige 0,5 0,2 Finland 1,9 0,7 kg P daa -1 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Danmark 1,7 1,1 Reduksjon i P gjødsling siste år 2

78 Redusert P-gjødslingsbehov Engavling P-AL 16 (Meget høyt) Avlin ng (kg TS/daa) kg P 1 kg P 2 kg P 3 kg P Algeoppblomstring i landbrukspåvirkede innsjøer 3

79 Fosfortap Kritiske arealer Kilde Jordas P innhold P i gjødsel P i planterester Transport Erosjon Overflateavrenning Grøfteavrenning Fosfor i jord - Totalt P-innhold i dyrka mineraljord er i middel ca 0.1% P - Observert variasjon: % P - 0.1% P = 100 mg P/100g jord = kg P/daa i 20 cm dybde 4

80 Følgende bindingsformer for P finnes i jorda: Uorganisk P (Utfelte forbindelser) Organisk P Plantetilgjengelig til li P Adsorbert P målt som P-AL Me n+ P P Fe Al P P Uorganisk P + Organisk P + Adsorbert P P P Vannløselig P P løst i jordvæska er vanligvis kg P/daa i plogsjiktet. TOTAL P P-fraksjoner i jord ved Årungen og Vansjø 1200 Årungen Vansjø 240 mg P/kg jord Organisk P Uorganisk P Organisk P Uorganisk P kg P/daa (øvre 20 cm) 200 P-AL P-AL 48 0 Vannløselig P løselig P Vann- P-AL utgjør 10-15% av total P i jorda i disse to områdene 5

81 Økende P-AL i jord gir mer vannløselig P Vannløselig P (m mg/100g) 2 1,6 12 1,2 0,8 0,4 Leirjord, Ås P AL 3,5 P AL 4,9 P AL 8,7 P AL væske:jord forhold Vannløselig P (mg/ 100 g) Sandjord, Råde væske:jord forhold P AL 6,3 P AL 9,2 P AL 24 P AL 38 Løst P i avrenning Sharpley et al

82 McDowell & Sharpley 2001 Økende P-AL i jord gir mer P til alger Algetilgjengelig Algal available P (TRP) P som as a en function funksjon of av P-AL P-AL Algetilgjengelig P ~ 2 x P-AL TRP (mg/kg) P-AL (mg/kg) Tore Krogstad 7

83 P-AL i dybden i leirjord Dybde (cm) D Skog P-AL (mg P/100 g) Dyrka jord Dybde (cm) P-AL (mg P/100 g ) Sammenheng P-AL matjord og undergrunnsjord 8

84 Resultater fra JOVA felt Total fosfor (mg/l) P-AL = P-AL = Suspendert stoff (mg/l) Marianne Bechmann Reduksjon i anbefalt gjødsling Korn og gras: Balansegjødsling ved P-AL 5-7 % Korreksjon % korr. Gammel % korr. Ny P-AL (mg/100g) 9

85 Hvor raskt kan plantene tappe ned P-AL? Teoretisk vurdering av nedtapping av P-AL fraksjonen under forutsetning av at det ikke skjer en påfylling fra andre P- fraksjoner i jorda eller fra gjødsel. Eksempel med 400 kg byggavling hvor det fjernes 1.4 kg P/daa/år. P-AL (mg/100g) Fosfor i P-AL fraksjonen (kg P/daa) *) Mengde fosfor i P-AL ned til P- AL 7 (kg/daa) Teoretisk antall år for å redusere P- AL ned til 7 **) 7 16, , ,2 22 *) Jordtetthet 1.20 kg/l, dvs kg jord/daa ned til 20 cm dyp. **) Nedgang tilsvarende P-avling (-0.58 enheter pr år). Hvor raskt kan plantene tappe ned P-AL? Tyngre tilgj. P P-AL Vannløselig P 10

86 Hvor raskt kan plantene tappe ned P-AL? Resultater fra feltforsøk i korn (Bioforsk Øst, Apelsvoll) Endring P-AL 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0 Nedgang i P-AL over 3 år P-AL start Takk for oppmerksomheten! 11

87 Metoder for å unngå erosjon og holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer Atle Hauge Bioforsk, Jord og Miljø Fangdammer og miljøkanaler Kumdammer Lecafilter i drenssystem Lecafilter i enden av fangdam Erosjonskontroll i de hydrotekniske anleggene Kartlegging av fosforstatus viktig/ eventuelt måling av tilførsler i bekker 1

88 Helhetlig planlegging av fangdammer/rensesystemer rundt vestre Vansjø - Naturforvalteren - Bioforsk, Jord og Miljø Oversikt over planlagte fangdammer 2

89 Planlagte dammer 2008 Huggenes 1 stor fangdam i Huggenesbekken Kjellerødbukta 3 mindre dammer i avløpsbekker fra jorder Vaskeberget 1 fangdam i enden av lukkingsanlegg Såstad 1 fangdam i avløp fra jorde Nore 1 fangdam i Norebekken Vanem 2 fangdammer i bekker, mest terskler Gashus 1 fangdam i bekk, og en dam som gjenåpning av lukking Rød Lang fangdam i jordbrukskanal Kjuksrød 2 sedimentasjonskammer i Augerødbekken Dillingøy 1 fangdam i utløp av lukkingsanlegg Guthus 1 fangdam i Guthusbekken Leielva sedimenatsjonskammer og terskler i bekk Toverød 1 fangdam som gjenåpning av lukking Brønnerød 1 fangdam i avløp fra jorde Kjærnes 1 fangdam som gjenåpning av lukkingsanlegg Huggenes 3

90 Såstad Rød 4

91 Guthus Dam Anslått virkning Kg P pr. år (425 kg totalt) Huggenes 95 5,74 Kjellerødbukta 10 0,20 Vaskeberget 10 0,20 Såstad 17 0,50 Nore ,79 Vannem 50 2,42 Rød 35 1,89 Gashus 13 0,10 Kjuksrød 40 0,15 Toverød 32 0,86 Leielva 40 1,98 Guthus 31 0,72 Dillingøy 5 0,15 Brønnerød 5 0,31 Kjærnes 21 1,24 Størrelse dam/dammer dekar 5

92 Pilotprosjekt filter Leca-Filter i lukket drenering Drensvann fra samleledning ble ført gjennom et underjordisk filter fylt med Filtralite P (0,5-4mm). Filteret er dimensjonert for 2 timers oppholdstid ved max vannføring, og er plassert i et eksisterende drenssystem. Leca-filter plassert i forlengelsen av fangdam Leca-filter av Filtralite P (0,5-4 mm) er føyd til i enden av fangdam. Filteret er dimensjonert bare for sommeravrenning, og har overløp for overskuddsvannet. Oppholdstid i filteret er 20 timer. Hvorfor filterløsninger? Hull i forsvaret Tilførsler fra grøftene kan ha større betydning enn vi trodde, i hvert fall i leirjordsområdene på Østlandet Få tiltak effektive mot grøfteavrenning Øke fangdammene effektivitet Fangdammer kan lekke fosfor Nedløpskummer kortslutter vannveien Erosjon i dråg og rundt kummer 6

93 Vaskeberget Lecafilter i samleledning for lukka drenering 7

94 Nedgravd filter i drenssystem Resultater Lecafilter i lukka drenering Plassert på jorde med høye fosfortall. P-Al m3 for 0,3 ha Stikkprøver tatt i 6 regnepisoder (2 høstepisoder, 1 vinter, 1 vår, 2 sommer) Det ble aldri tatt prøver ved begynnende flom (first-flush), og aldri ved liten avrenning i rørene. (First Flush har ofte ekstremt høye verdier.) 57 % reduksjon av Total P, (gj.sn. fra 785 μg/l i innløp til 332 μg/l i utløp) med en variasjon fra % ( i innløp til μg/l i utløp). Den høyeste renseeffekten ble funnet ved de høyeste tallene på partikler (SS) i innløpsvannet (260 mg/l) og den laveste effekten ble funnet ved de laveste tallene for partikler SS (78 mg/l) i innløpet. 8

95 Leca filter i forlengelsen av en fangdam Overløp Vegetasjonsfilter Filter Utløp Leca-filter 9

96 Leca-filter i enden av fangdam Utforming, prøvetaking og resultater Filteret er dimensjonert for liten vannføring overløp ved større vannmengder Ca. 0,2 l/s går gjennom filteret 35 m3 LECA 20 timer oppholdstid Prøvetaking i innløp og utløp Automatisk prøvertaking 1 pr dag i 4 perioder Resultater: Filteret ga en 64% reduksjon av Tot-P, (gj.sn. fra 90μg/l i innløpet til 30μg/l i utløpet med en variasjon på fra μg/l i innløpet til 20-44μg/l i utløpet). Toverød 10

97 Nedløpskummer både viktige elementer for reduksjon av erosjon, og kilde til store skader Reduserer Problem 1: vannmengde i rundt Erosjon dråg og kummen reduserer Problem 2: overflate- erosjon Partiklene og fosforet ledes rett ut i bekken Kumdam dam med tett membran rundt kummer med erosjonsproblemer Nedløpskum 11

98 Resultatet suksess eller fiasko? Pilotprosjektet ble fylt av sedimenter på 1 dag i januar 2008, 50m3 med sedimenter ble fanget opp av 2 slike dammer Dammene ble tømt igjen senere på våren, og jorda kjørt ut i erosjonssår 10 cm med sedimenter ble etterlatt i dammen ved tømming, slik at duken ikke ble skadet Et annet anlegg Ullensaker Vann fra to sider 12

99 Erosjon i hydrotekniske anlegg Rundt kumnedløp Manglende overflatekummer graving i dråg Frostskader i kumnedløp og utløp lekkasjer mellom kumringer og betongrør Skader på lukkingsanlegg dårlig rørkvalitet Manglende avskjæringsgrøfter, overflatevann inn fra utmarka Manglende motfall i fyllingskanter Erosjon i bekkekanter og kanaler Erosjon i dråg 13

100 Frostskader 14

101 Mykotoksiner og kornkvalitet Guro Brodal, Bioforsk Plantehelse Seminar om vanndirektivet og utfordringer for jordbruket - oktober 2009 Disposisjon Fusarium: Skader, symptomer, betydning Mykotoksiner: Typer, skader Biologi/smittekilder, betydning av vær-, vekst- og dyrkingsforhold Økte forekomster og mulige årsaker Økt behov for sprøyting med plantevernmidler 1

102 Fusarium En gruppe feltmuggsopper som angriper korn og gras Fusarium culmorum Fusarium avenaceum Fusarium graminearum Fusarium tricinctum Fusarium sporotrichioides Fusarium poae Fusarium langsethiae Microdochium nivale og M. majus (tidl Fusarium nivale) Mfl Forårsaker flere typer skader på ulike stadier av kornplanter (avlingstap, dårlig spireevne hos såkorn, mykotoksiner) Spiringsfusariose Fotsjuke 2

103 Bladflekker i havre (etter kunstig smitting) Snømugg Bladflekker på høsthvete Aksfusarioser 3

104 Korn med Fusarium-skader Betydning av Fusarium Avlingstap (over 50% tap rapportert fra andre land) pga Tvangsmodning, dårlig mating/lette korn Redusert spireevne/dårlig etablering av plantebestand og dårlig busking Redusert kornkvalitet Nedbryting av proteiner / gluten (redusert næringsverdi og bakekvalitet) Ukontrollert skumming (gushing) ved ølbrygging Mykotoksiner (ikke alltid sammenheng mellom mengde Fusarium og mengde toksiner, men ved høyt innhold av Fusarium i høsta korn > fare for høyt innhold av toksiner) 4

105 Mykotoksiner Mykotoksiner = soppgifter (giftige for mennesker og dyr) Varmestabile, sekundære metabolitter dannet av sopp, som selv i små mengder kan forårsake forgiftning/sykdom Fusarium-toksiner dannes av diverse Fusarium-arter ute på åkeren, kan utvikle seg videre på lager, hovedgrupper: Trichothecener (type B: DON (vomitoxin), NIV; type A: T2, HT2) Zearalenon (ZEA=ZON=ZEN) Moniliformin (MON) Enniatiner (ENNs) Beavericin (BEA) Fumonisiner (FBs) Mfl Hvilke Fusarium-arter produserer hvilke toksiner? (ufullstendig tabell) DON NIV ZEA T-2/HT-2 MON ENNs BEA FBs F. graminearum X X X F. culmorum X X X F. avenaceum X X X F. tricinctum X X X F. sporotrichioides X X F. poae X? X X F. langsethiae X F. verticillioides X 5

106 Skader av Fusarium-toksiner Skader av Fusarium-toksiner har vært kjent lenge: - Moldy grain toxicoses (USA 1928) - Alimentary toxic aleukia (Russland ) Skader: Ofte diffuse mistrivselssymptomer, samt fôrvegring, oppkast, diarè, vekttap, reproduksjonsproblemer (abort, små kull), brunstforstyrrelser (østrogeneffekt), hjerneskader, betennelser, blødninger, immunsvikt, kreft... Livssyklus Fusarioser - Soppene overlever på halmrester og i såkorn -Spres i fuktig vær (ved regnsprut, ev. ved vind) - Kornplanter mest mottagelige ved blomstring Tegning: Hermod Karlsen 6

107 Betydning av klima: Fusarium i såkornprøver (bygg, havre og vårhvete) fra Sør-Norge og nedbør i juli Nedbør juli % Fusarium % Fus sarium i såkorn Nedbør i juli År Betydning av dyrkingsforhold for angrep av Fusarium /produksjon av toksiner Vekstskifte/forgrøde reduserer smittepress i åkeren Fusarium er problematisk særlig i korn (kan angripe/overleve på andre vekster) Oljevekster, erter/belgvekster, grønnsaker, potet?? Mais gir økte Fusarium/mykotoksin-problemer Jordarbeiding reduserer smittepress i åkeren Pløying begraver infiserte planterester (viktig særlig ved ensidig korndyrking) Dersom det ikke pløyes er det viktig å finkutte/harve ned planterester este og stubb slik at nedbryting går raskt (fjerne e halmen) Sprøyting med fungicid (prothioconazole) omkring blomstringsstadiet (ca Z60-65) vil redusere angrepene 7

108 Dyrkingsforhold (forts) Unngå legde (tilpasse gjødsling, stråforkorter?) Friskt såkorn Sortsvalg (langt strå/mindre risiko?) Såtid/høstetid (ikke for seine sorter) Unngå tørkestress i vekstsesongen (men ikke vanne rundt blomstring) Rask nedtørking etter tresking Økologisk dyrking Har jordtype/jordstruktur betydning? Glyfosat? Rapporter bla fra Canada om økte forekomster Fusarium/mykotoksin etter glyfosat-behandling Prosent Fusarium-infeksjon i høsta korn etter høstpløying (HP) og direkte såing (DS) forsøksfelt i Follo (Henriksen, 2004) HP DS 8

109 DON (ppm) i dansk hvete ulik forgrøde og jordarbeiding (Cordsen Nielsen, 2005) Redusert jordarbeiding Pløyd Mais Hvete/Rug Vårbyg/havre Høstraps Redusert jordarbeiding ( conservation tillage ) og ensidig korndyrking (særlig med mais) er de viktigste årsakene til store epidemier i USA, Europa og andre deler av verden. Fusarium-infiserte planterester er årsaken til problemene (Dill-Makcy Makcy, 2008) 9

110 Eksempel på konsekvens av mykotoksiner i korn i USA Mykotoksiner har store økonomiske (og sosiale) konsekvenser, (stor økonomisk risiko ved dyrking av hvete) 25% nedgang i hveteproduksjon i Nord Dakota siden 1997 (økt produksjon av soyabønner) Enkelte år er det svært høye nivå av DON i hvete (f eks 2005 i Nord Dakota: µg DON / kg korn) Økning i angrep av Fusarium etter sprøyting mot andre sjukdommer (Henriksen, 2005) Ubehandlet Tilt Top Diamant Amistar Ubehandlet Tilt Top Diamant Amistar 10

111 Sprøyting med prothioconazole (Proline) reduserte innholdet av DON og Enniatiner i vårhvete Sprøyting med prothioconazole (Proline) reduserte innholdet av DON, men ikke T-2, HT-2 eller enniatiner i havre 11

112 Økende forekomster av Fusarium-toksiner i norsk korn 2004 tildels mye DON i såkorn av Bessin havre 2004 (noen ekstremt høye forekomster) en del T2/ HT-2 i havre (fokus på hestehavre) 2006 generelt moderate toksinmengder, F. graminearum relativt utbredt (i både bygg, havre og hvete), men i lave smittegrader 2007 mye Fusarium (inkl F. graminearum og M. nivale), varierende innhold av DON, bla enkelte høye funn i vårhvete, moderate forekomster av T-2/HT-2 (noen enkelte høye funn) 2008 generelt mye Fusarium, DON relativt utbredt/tildels høye forekomster særlig i havre, men og en del i bygg og hvete, en del T2/HT2 og en del ZEA 2009 kraftige angrep av Fusarium, men tildels andre arter enn F. graminearum, DON relativt utbredt/tildels i høye forekomster (mindre enn fryktet), mest i havre, men og en del i bygg og hvete, en del T2/HT2 Mykotoksiner (µg/kg) i norsk havre og vårhvete Mycotoxin (µg/kg) DON ENNS HT2+T2 LC-MS/MS (EVIRA, Finland) 12

113 Endring i sammensetning av Fusarium-floraen Særlig fuktighet/nedbør og temperatur har betydning for hvilke Fusarium-arter som dominerer I fuktige og varme strøk er F. graminearumden viktigste arten I kjølige strøk (Norden, Nord-Europa) har F. avenaceum, F. culmorum, F. poae, F. langsethiae and M. nivale vært mest vanlig I seinere år har forekomsten av F. graminearum økt i kjølige strøk (men vi har fått det noe varmere og lengden på vekstsesongen har økt med 1-2 uker siste årene) Økt utbredelse av F. graminearum 100 rum smitte v kornpartiene med F. graminear % av (144) (40) (704) (621) (501) (398) (50) havre (Data fra Kosiak et al 2003, Elen O., KIMEN) 13

114 Mulige årsaker til økning i F. graminearum utbredelse: - Endret jordarbeiding - Fuktig og varmere klima - Økt dyrking av mottakelige kornsorter (?) - Mer aggressive raser av F. graminearum - Pesticidbruk Fusarium langsethiae: - ny Fusarium-art som forekommer særlig i havre (Norge, nordiske land) -har sannsynligvis annen biologi enn de mer kjente Fusarium-artene Fortsatt mange ubesvarte spørsmål For å kunne motvikre mykotoksinproblemene trengs mer nyansert kunnskap om betydning av jordarbeiding og vekstskifte (konsekvenser RMP, dilemmaet vannkvalitet fôr/mattrygghet) mer kunnskap om Fusarium-soppenes spredning gjennom lufta og overlevelse på dødt plantemateriale mer informasjon om årsaker til distriktsforskjeller, inkludert mellom distrikter med relativt likt klima (hva er karakteristisk for områder med mye / lite toksiner?) metoder for å uskadeliggjøre soppene på planterester dyrke andre vekster enn korn i de mest erosjons/toksinutsatte områdene? 14

115 Utfordringer ved Vanndirektivet / redusert jordarbeiding: Økt risiko for mykotoksiner Økt behov for sprøyting med kjemiske plantevernmidler mot vanlige soppsjukdommer (favoriserer Fusarium, gir økt risiko for mykotoksiner) mot Fusarium-sopper ugras (inkludert økt bruk av glyfosat, som mistenkes for å øke risikoen for mykotoksiner) 15

116 Hvorfor egen Handlingsplan for vestre Vansjø? den andre siden av medaljen. 1

117 Negativ utvikling i vestre Vansjø Workshop juni 2004 Årsak? lokale tilførsler interngjødsling Søknad fra Morsa til SFT ug P/l Totalfosfor 45,0 y = 0,3506x + 24,107 40,0 R 2 = 0, ,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 y = 0,1356x + 15,976 R 2 = 0,0983 5,0 0, Storefjorden (VAN1) Vanemfjorden (VAN2) Hvorfor var det nødvendig å bruke ekstra midler på ny kunnskap? Kunnskapsmangel Hva er årsaken til v Vansjøs tilstand? Interngjødsling? prosesser og omfang Betydning av lokale tilførsler og kilder kontra regionale Fysisk, kjemisk og biologisk tilstand.. Debatten om Vansjø har hatt tendenser til å spore av hvor lenge klarer vi å ha is i magen og riktig fokus eller er fokus feil? en svært god investering for å unngå å bruke samfunnets midler på feil tiltak som ikke har effekt. Morsas søknad til SFT 2

118 Klipp og lim fra Vansjø debatten! Debatten fortsetter i 2004 Vansjø er selvgjødslende. Den befinner seg i en irreversibel situasjon, hvor en intern gjødslingsmekanisme sørger for at det blir økte mengder nitrogen og fosfor i innsjøen selv om alle utslipp stoppes LEDER I Moss avis Da Morsa-prosjektet ble etablert var Nedre Vansjø allerede kommet i en situasjon med selvgjødsling og irreversible tilstander. Det må derfor være lov å undre seg at ikke Morsaprosjektet valgte å arbeide parallelt med denne problemstillingen... Nå må hovedfokus settes på behovet for tiltak i selve Vansjø som kan fjerne den massive, ødeleggende algeveksten Kommunepolitiker Rygge, Moss avis forutsetter at utvalget prioriterer innsjøinterne tiltak som kan stanse oppblomstringen av blågrønnalger i vestre Vansjø. Kommunestyrevedtak i Rygge Det er viktig at det nye Vansjøutvalget nå finner frem til en faglig leder som har den kompetansen som skal til for å arbeide med innsjøinterne tiltak, sa NN (Ap) i kjølevannet av debatten i kommunestyret i torsdag. Den faglige lederen må ha de personlige forutsetninger som skal til for å drive en åpen og inkluderende prosess slik at alle synspunkter kommer fram og blir tillagt vekt i vurderingene av alternative løsninger Moss avis Utredninger Vansjø 2005 Hovedkonklusjoner Eksplosiv eutrofierings- reksplosiv utvikling i vestre Vansjø etter år År zeaxanthin [µg/g] Lokalt nedbørfelt bidrar med 100 % mer P. kg total fosfor/år Tiltaksanalysen i år 2000 Målinger (Normalavrenning: ) Kommunal avløp Separate avløp Jordbruk Bakgrunn Ubetydelig interngjødsling fra sedimentene. 3

119 Formål Handlingsplan Synliggjøre hvordan vi igjen kan bade i vestre Vansjø Tilstand: i Vansjø og bekkene Mål for vannkvalitet Tiltak for å nå målene Kommunalt: Avløp m m Jordbruket: Red jordarbeidning, fangdammer, red gjødsling Virkemidlene Økonomiske Juridiske Administrative Tilførsler og behov for P-reduksjoner Vestre Vansjø tilføres ca 9,5 tonn i normalår 3,5 lokalt og 6,0 tonn fra Storefjorden Vestre Vansjø tåler maks 4,5 tonn P Følgelig må 5 tonn fjernes 2,6 fra Storefjorden og 2,4 fra lokalt nedbørfelt 4

120 De viktigste tiltakene i jordbruket Redusert gjødsling > Red P-AL tall i jord Status: P-Al tall fra 5-40 Mål P-Al: < 10 på grønnsaks- og potetarealer < 7 på øvrige arealer Tiltak redusert P-gjødsling P-Al <7 næringsbalanse P-Al % av næringsbalanse til korn/eng næringsbalanse grønnsaker og poteter P-Al >10 ingen P-gjødsling korn/eng P < næringsbalanse for grøn/pot. P-Al tall senkes med 0,5-1 enhet/år Oppfølging - Jordprøver hvert 3 år! Egne tiltak for husdyrgjødsel 5

121 De viktigste tiltakene. Redusert jordarbeiding/buffersone/eng Mål: Ingen jordarbeiding om høsten Høstkorn sås direkte Permanente 10 m brede buffersoner langs alle bekker Omlegging til eng på utvalgte arealer De viktigste tiltakene. Rensetiltak-fangdammer-filtre med mer Mål: 50% av kornarealet og 100% av grønnsaks-arealet skal drenere via fangdam eller lign. Lecafiltre i utvalgte grøfter og fangdammer Rensing av drenspumpevann 6

122 De viktigste tiltakene. Tiltak på potet- og grønnsaksarealene Ikke dyrk på flomutsatt areal Buffersone av gras min 10 m bred Fangdam eller annet rensetiltak Arter med stort P-opptak og lav erosjonsrisiko bør inngå i vekstskiftet Planterester fjernes, jorda tildekkes Stimulering til frivillig flytting av produksjon Rødgrønt ordføreropprop 2007 Status Vestre Vansjø Algeoppblomstring g og badeforbud siden 2001 Iverksetting av nye jordbrukstiltak gikk for sakte Virkemidlene i jordbruket skulle evalueres i 2010 Vi hadde ikke tid til å vente Ki Kriseplan: Rødgrønt opprop til LMD Vansjøkonferansen Møte med statsråden Lovnader om tiltakspakke for vestre Vansjø 7

123 Resultat - tiltakspakke LMD Tiltakspakke LMD 3,5 millioner 3 år Miljøtiltak i tråd med H-plan for vestre Vansjø Kontrakter med bønder: Ingen jordarbeiding redusert - ingen P gjødsling fangdammer 0-husdyrgjødsel spesielle tiltak grønsaker Følgeprosjekt millioner 3 år Bioforsk Dokumentere effekter tiltak generelt redusert gjødsling redusert P i jord Forsøk med redusert gjødsling storskalaforsøk radforsøk Forsøk med nye rensetiltak fangdammer med lecafilter 8

124 Tiltakspakke og miljøkontrakter for redusert avrenning Ekstra tiltak for å redusere avrenningen Torbjørn Kristiansen Fylkesmannen i Østfold Tiltak mot forurensing har høg prioritering. Nasjonalt miljøprogram føringer Fosfor Rammedirektiv utsatte vassdrag juridiske virkemidler 1

125 Bruk av RMP-midler i Østfold 80% 20% RMP, jordarbeiding/forurensing Overvintring i stubb Direktesåing av høstkorn Lett høstharving Fangvekster Flerårig gras på erosjon og flomutsatt areal 2

126 RMP, jordarbeiding/forurensing Grasdekte vannveier Grasdekte buffersoner Ugrasharving Skjøtsel av miljøtiltak på areal som går ut av produksjon ( miljøareal / fangdam / kumdam) Høyere satser i Morsa, Haldenvassdraget og Isesjø Jordarbeidingsforskrift for sårbare vassdrag Krav til jordarbeiding og miljøtiltak i sårbare vassdrag Ingen jordarbeiding i erosjonsrisiko 3 og 4 Unntak - lett høstharving til høstkorn Alt areal som pløyes må ha permanent grasdekke i dråg Ingen jordarbeiding på flomutsatt areal Buffersoner (2 m + 6m gras / 20 meter stubb) 60% som stubb/gras/direktesådd 3

127 Utviklingsprosjekt Jordbruksløft for vestre Vansjø Koordinator: Fylkesmannen Morsa, lokale bønder, kommunene forsøksring, Bioforsk, UMB Referansegruppe Fylkesmannen Morsa, lokale bønder, kommunene forsøksring, Bioforsk, UMB, LMD, SLF Tiltaksprosjekt - v Vansjø Fylkesmannen - kommunene - lokale bønder - forsøksringen Følgeprosjekt v Vansjø Bioforsk - Forsøksringen - annen forskning Tiltakspakke fra LMD 3,5 millioner kroner 3 år Gjennomføring av ekstra miljøtiltak i tråd med Handlingsplan for vestre Vansjø Minimere erosjon og redusere P- avrenning og P-innhold i jord Kontrakter med bønder 4

128 Vilkår i kontraktene Miljøplan Jordprøver maks 4 år Dokumentasjon for: Jordarbeiding Såing/planting/setting Gjødsling Plantevern Høsting Ingen jordarbeiding om høsten (gr.saker + øko) Bred buffersone med varig gras, bekker, kummer, åpen t vann Grasdekte vannveier med varig gras Ikke potet og grønnsaker på jord som oversvømmes Fangdam hvis anbefalt Vilkår i kontraktene Husdyrgjødsel d kun Satser bestemmes hvis P-AL < 7 av Fylkesmannen i samråd med Ingen andre prosjektgruppa. organiske Eng, korn frø gjødselkilder oljevekster erter: Ingen P-gjødsling ved P-AL >10 for eng osv. Potet og grønnsaker, egne normer for hver enkelt kultur 80.- Grønnsaker fra og oppover. 5

129 Gjødselnormer 6

130 AVTALER VESTRE VANSJØ Undertegnede d er ansatt tti Natur- og miljøetaten i Våler kommune. Leid inn som miljøplanrådgiver med skjønnsmidler fra fylkesmennene i Oslo/Akershus og Østfold. 70 % stilling i 2007 og 60 % stilling i 2008 AVTALER VESTRE VANSJØ En del av dette arbeidet har vært å få til avtaler om miljøvennlig drift hos den enkelte bruker og være pådriver for bygging av fangdammer i nedslagsfeltet til vestre Vansjø. 1

131 AVTALER VESTRE VANSJØ Høsten 2007 ble det planlagt l snaue 20 fangdammer i vestre Vansjø. 10 dammer er ferdig bygd 1 dam er påbegynt 1 stor og 2 mindre dammer er innvilget tilskudd, men ikke påbegynt AVTALER VESTRE VANSJØ Ik k d l l d I kontrakten var en del av avtalen at der hvor det var utarbeidet planer for fangdam, skulle denne bygges. 2

132 AVTALER VESTRE VANSJØ Vinteren 2007/2008 ble det sendt et informasjonsskriv til alle grunneiere og brukere i nedslagsfeltet til vestre Vansjø Her ble det opplyst om ønskelige og nødvendige tiltak for å redusere næringsutslipp til sjøen. Muligheter for å inngå en driftsavtale ble også informert om her AVTALER VESTRE VANSJØ Åli i f j t f Årlige informasjonsmøter før vekstsesongen Noe dårlig oppmøte Nytt informasjonsskriv med forslag til avtale og oppsett over vilkårene ble sendt samtlige brukere i nedslagsfeltet hver vår 3

133 AVTALER VESTRE VANSJØ Det ble vekstsesongen 2008 tatt kontakt k med samtlige brukere enten pr. telefon eller ved besøk på gården. De fleste med besøk. Alle som inngikk kontrakt i 2008 er fortsatt med i ordningen. Det er ingen nye brukere som har kommet til i ordningen i AVTALER VESTRE VANSJØ 2008 Kommune Antall brukere Antall kontrakter % brukere Areal korn/gras Rygge , Moss , Våler , Areal potet/g.sak Sum ,

134 AVTALER VESTRE VANSJØ Totalt areal med kontrakt: da. 11 brukere takket NEI til kontrakt. 73,1 % av arealet i vestre Vansjø. 72,5 % av brukerne. Ikke oppnådd kontakt med 3 brukere AVTALER VESTRE VANSJØ Enklest med avtaler i Våler p.g.a. produksjonen (korn/gras) Mange telefoner fra brukerne underveis. Hvordan? Hvorfor? Kan jeg? Det hadde vært ønskelig med mer tid til brukerne og bedre oppfølging etter at kontrakt var inngått. 5

135 10/19/2009 Fosforprosjektet vestre Vansjø Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Fosforprosjektet vestre Vansjø - Ledes av Bioforsk Jord og miljø, Ås - Dokumentere effekt av miljøtiltak - Undersøke mulige nye tiltak - Forsøk: Utgangspunkt i problemstillinger for landbruket i området Gårdbrukere, veiledere, landbruksforvaltning og forskere arbeider sammen for å redusere fosfortapene fra landbruket. 1

136 10/19/2009 Fosfortap Kritiske arealer Kilde Jordas P innhold P i gjødsel P i planterester Transport Erosjon Overflateavrenning Grøfteavrenning Vekstfordeling vestre Vansjø Gras 3 % Potet 3 % Grønnsaker 5 % Korn Gras Potet Grønnsaker Korn 89 % 2

137 10/19/2009 Normer og fosfor fjernet med avling (inntil 2009) Avling kg/daa Anbefalt P behov kg P/daa P i avling kg P/daa P overskudd kg P/daa Potet Løk Gulrot jordprøver % Andel P-AL Rygge kommune 0 < >14 60 P-AL P-AL klasser: 30 Lavt: <5 20 Optimalt: Moderat høyt: Høyt: Meget høyt: 14 Grønnsaks- og potetdyrking gir høyt nivå av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) i jorda l jordprøver % Andel P-AL Østfold < >14 P-AL 3

138 10/19/2009 Redusert fosforgjødsling - Potet- og grønnsaksproduksjon med stort fosforoverskudd - Høyt nivå av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) i jorda Feltforsøk og storskalaforsøk med redusert fosforgjødsling til en rekke kulturer Redusert fosforgjødsling Foreløpige konklusjoner: Løk Fosforgjødsling kan reduseres med et par kilo i forhold til norm ved høye P-AL tall Meravling ved å tilføre fosfor i stripe Økt setteavstand gir mindre totalavling, men større andel stor løk Ingen effekt av dypping i 2008 Kål Fosforgjødsling kan reduseres med 1-2 kilo i forhold til norm ved høye P-AL tall 4

139 10/19/2009 Kornfelt Referansefelt i forhold til krav i kontrakt om redusert P gjødsling i forhold til nasjonale anbefalinger kg korn/daa ,5 D 0,5 S 1,0 D 1,0 S 1,5 D 1,5 D + 2,0 D 2,5 D S kg P/daa P-AL: 4,7 Vekst: Vårhvete Ikke sikre avlingsutslag Balansegjødsling til oppnådd avling: 2,1 kg P/daa Redusert fosforgjødsling Storskalaforsøk Formål: Prøve ut redusert fosforgjødsling til potet og grønnsaker i praksis ki Kultur P-gjødsling Norm kg P/daa P-gjødsling Kontrakt kg P/daa P-gjødsling Storskalaforsøk kg P/daa Potet 3,5 2,5 1,8 Kål 30 3,0 21 2,1 0 Gulrot 5,0 3,5 - Løk 6,0 4,5 3,0 5

140 10/19/2009 Erosjon Etter høsting av poteter og grønnsaker er jorda lite beskyttet mot erosjon Reduksjon av erosjon etter høsting av poteter og grønnsaker Fangvekstforsøk 6

141 10/19/2009 Fangvekster Tester ulike vekster for: - Etableringsevne ved ulike såtider - Overvintringsevne - Rotutvikling i øvre 10 cm av jorda - P tap ved fryse/tine forsøk Kartlegging erosjon 7

142 10/19/2009 Fosfortap i grøfter Drenerer areal med P-AL Vannføringsproporsjonal prøvetaking. Blandprøver tas ut. Fosfor i grøfter(µg Tot.P/L) O

143 10/19/2009 Fosfortap i grøfter Fangdammer siste skanse Bedring av fangdammenes renseevne v.h.a. rensefiltre Renseeffekt vanlig fangdam: % av TP Fangdam med Lecafilter i Støabekken 9

144 10/19/2009 Testing av ulike typer filtermateriale Filtertyper: 1. Leca Filtralite P 2. Kalkstein 3. Korallsand 4. Podzol sand 5. Kemira jerngranulater 6. Grus Kartlegging av fosforforbruk På 75 % av jordbruksarealet ved vestre Vansjø: kg P/daa Høstkorn 2,6 1,4 Vårkorn 2,1 1,2 Grønnsaker 4,3 3,3 Eng, gras og beite 3,9 1,2-25 av 31 bønder har hatt nedgang i P forbruk - Ca 8,6 tonn reduksjon i P gjødsling, tilsvarer ca 47 % reduksjon 10

145 10/19/2009 Vil du vite mer? Morten Günther 11

146 10/19/2009 Fem års overvåking av bekker rundt vestre Vansjø Ser vi noen forbedring? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Første års overvåking Augerød Sperrebotn Guthusbekken Ørejordet Vaskeberget Årvoldbekken Støabekken 1 Huggenesbekken 1

147 10/19/2009 Overvåking i 2004/05 Totalfosforkonsentrasjonen øker med økende vannføring (JOVA-programmet) 2

148 10/19/2009 Overvåkingslokaliteter som fortsetter Dalen Augerød Sperrebotn Guthusbekken Ørejordet Vaskeberget Årvoldbekken Støabekken 1 Huggenesbekken Prøvetaking Uttak av vannprøver hver 14. dag + flom-episoder Årlig antall prøver har betydning for hvor stor vekt flomepisodene får det enkelte år Nedbørfelt Antall vannprøver 2004/ /08 Guthus Sperrebotn Augerød Ørejordet Årvold Støa Vaskeberget Huggenes Dalen

149 10/19/2009 Fosforkonsentrasjonen varierer fra time til time Juli er markert med rødt 4

150 10/19/2009 Vannføring Fosfor i bekkene rundt vestre Vansjø Vannføringsveide konsentrasjoner 5

151 10/19/2009 Augerødbekken før fangdammen ble bygget Tiltak 6

152 10/19/2009 Augerødbekken Vannføringsveide konsentrasjoner Augerødbekken hvilke måneder har størst reduksjoner? Fosfor Partikler 7

153 10/19/2009 Støabekken Driftsendringer Potet første året Plengras Vannføringsveide konsentrasjoner I 2007 ble erosjon redusert, men ikke P tap Sammenhengen mellom fosfor og partikler Lav vannføring start på nedbørepisode Plengras-skjæring 8

154 10/19/2009 Fosforkonsentrasjon i Støabekken 22. april august 2006 Er det trender i de totale tilførsler til innsjøen? Representative bekker Representative bekker Oppskalering 9

155 10/19/2009 Årlige fosfortilførsler til vestre Vansjø 2004/ /08 Total P SS Total P SS Total P SS Total P SS tonn Vestre 1,7-4,7-4, ,9 490 Vansjø Mosseelva 0,2-0,6-0, ,4 120 Totale tilførsler 1,9-5,3-4, ,3 610 Avrenning 256* 760* 660** 600** (mm) Vannføring Stor variasjon i vannføring fra år til år Avrenning (mm) 2004/ /08 Ton P/år mm avrenning/år 10

156 10/19/2009 Fosfortilførsler fra hele nedbørfeltet Foreløpige resultater til og med 2008/09 juni

157 10/19/2009 Foreløpige resultater til og med 2008/09 juni 2009 Foreløpige resultater til og med 2008/09 juni

158 10/19/2009 Rent vann til 2015? 13