Vanndirektivet og landbruket i Sverige (og med et tilbakeblikk på høringa i Sverige og noen synspunkter på den norske høringa 2014)

Transkript

1 Vanndirektivet og landbruket i Sverige (og med et tilbakeblikk på høringa i Sverige og noen synspunkter på den norske høringa 2014) Sindre Langaas Forskningsleder NIVA

2 Presentasjonsoversikt Min bakgrunn for å ta opp 30 min av deres tid Svensk landbruk status og trender Sverige og landbrukets vannmiljøarbeid drivkraft og historie Virkemidler og tiltak Vanndirektivet og Sverige LRF, vanndirektivet og høringa 2008 Hovedbudskap 2

3 SVENSK LANDBRUK STATUS OG TRENDER 3

4 Svensk landbruksproduksjon Produksjonsverdi 2008: 46 milliarder SEK 3% Milk 21% 23% Grains Beef Pig Gårds- Støtte (EU) Mjølk Flowers, Fruits and Vegetables Potatoes Sugar Poultry 9% 3% 2% Annet enn Matprod. 1% 2% 2% 1% Potet Frukt/ grønt Gris Korn Storfe 8% 4% 8% % 6% Egg Horses Oilseeds and proteincrops Hay Products and services outside agriculture Direct payments Other products

5 Svensk landbruk trender Svensk landbrukssektors utvikling med framskrivning til 2020 (index) Producerad mängd Produktionsvärde (realt) Sysselsatta Konsumtionsvärde 5

6

7

8

9 SVERIGE OG LANDBRUKETS VANNMILJØARBEID DRIVKRAFT OG HISTORIE 9

10 «Motoren»: Samfunnets uro for Østersjøens & Kattegats miljøtilstand 10

11 Havs- og vannmiljøarbeidet i svensk landbruk en generasjons innsats etter Laholmsbukten 1986

12 Hva har blitt oppnådd etter de siste 20 årenes vannmiljøarbeid i svensk landbruk? Tidsperiode Oppnådd minskning Kilde Nitrogentap, rotsonen, i tonn ton Naturvårdsverket ton Naturvårdsverket* ton De Facto, Miljömålsrådet Fosfortap, % % Naturvårdsverket Ammoniaktap till luften % % SCB *Reviderade siffror jämfört med tidigare beräkningar publicerade av Jordbruksverket

13 13

14 Nærsaltslekkasje jordbruk Sverige Norge: 2-0 Land Nitrogentap [kg/ha år] (range) Nitrogentap [kg/ha år] (snitt) Fosfor [kg/ha år] (NO: range) (SE: snitt) Norge ,4-7 Sverige ,5 Kilder: Bioforsk 2014 "Jordbruk i endring medfører nye utfordringer for miljøet.» SCB Væxtnæringsbalanser før svensk lantbruk. 14

15 VIRKEMIDLER OG TILTAK 15

16 Virkemidler og tiltak Virkemidler (N & P) Nitratdirektivet, «takdirektivet», vanndirektivet: Lover, forskrifter CAP: Økonomiske (positive, negative) Kunnskap, informasjon og rådgivning Tiltak (N & P) Jordbruksverket «63 åtgärder för minskade växtnäringsförluster» 16

17 17

18 18

19 VANNDIREKTIVET OG SVERIGE 19

20 Same, same but different! Gjennomføringsansvar på regional nivå, men av statens myndighet länsstyrelsen Fem vannregioner, kobla til havsbassengene (ref Östersjöfokuset) Hel-juridisk innføringsmodell, politikken nesten fraværende (formellt sett) Miljømål = juridiskt bindande miljøkvalitetsnormer Tiltaksprogram = juridiskt bindande Havs- och Vattenmyndigheten veileder og styrer Miljøfokus i nord: Prickig-fiskdirektivet; i sør: Övergödningsdirektivet. Varm potet akkurat nå: Lovforslag m fokus på omprøving av vannkraftskonsesjoner m miljøkrav 20

21 LRF, VANNDIREKTIVET OG HØRINGA

22 LRF med kraftfullt engasjement: Kraftsamling Vatten Personale; 3 personer på heltid riks, 10 personer på deltid [25 65%] regionalt. Utdanningsaktiviteter; kursmateriale, studiesirkler, elvevandringer, forelesninger, dialogmøter, konferanser Kunnskapsutvikling; deltagelse internasjonal møter, konsulentrapporter Påvirkningaktiviteter; å få inn landbrukets kompetanse og perspektiver inn i prosserer og beslutninger på en bra måte Fokus; «övergödning» og «vattenskydd» 22

23 LRF & høringa Systematisk prosess Riks > Region > Kommunegruppe > Lokalavdeling Opplæring i hva vanndirektivet var, høringas betydelse for landbruket, hvordan man kunne utforme høringsuttalelsene Maler som ble utviklet på riksnivå som ble tilpasset vannregionnivå, evt vannområdesnivå., evt kommunalt/lokalt. Resultat Over 110 høringsuttalelser fra LRF 23

24 HOVEDBUDSKAP OM DEN NORSKE HØRINGA 24

25 Hovedbudskap om høringa (til Bondelaget) For vannforvaltningas del - sentralt at nøkkelsektorer engasjerer seg både i kunnskapsutviklinga og på tiltakssida Høringa av FVP og TP - sentralt for kollektiv kunnskapsutvikling og optimal tiltakspakke Uttalelser fra Bondelaget bør kanskje spesielt omhandle bruk av «unntak» for miljømål basert på rimelighetskriterier, valg av virkemidler/tiltak, men også andre aspekter der landbrukssektoren kan bidra med synspunkter og kunnskap Gode uttalelser fra Bondelaget bør lede til mer realistiske forventninger og tiltak som har fokus på ressurseffektivisering 25