Samordning og medvirkning i vannforvaltningsarbeidet. Hvordan bidrar landbruket inn i arbeidet med å få en helhetlig vannforvaltning?

Transkript

1 Samordning og medvirkning i vannforvaltningsarbeidet. Hvordan bidrar landbruket inn i arbeidet med å få en helhetlig vannforvaltning? Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for helhetlig Hurdal, 7. oktober 2014 vannmiljøpolitikk Sissel Hovik HiOA, Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

2 Struktur 1. Bakgrunn 2. Begrunnelse 3. Hvordan er landbrukssektoren involvert (FMLA, kom, org)? Hvor er de tilstede? Hva spiller de inn? Hva har de fått igjen, hva har involvering bidratt til? 4. Det generelle bildet Aktørenes oppfatninger av om vannforvaltningsarbeidet bidrar til samordnet og helhetlig vannforvaltning 5. Hvor ligger utfordringene? 6. Diskusjon

3 1. Bakgrunn: Sektoransvarsprinsippet gir kompleks og fragmentert vannforvaltning KLD, MDIR LMD, NFD, FM Økosystembasert prinsipp skal sikre samordnet og helhetlig vannforvaltning gjennom innføring av miljøkvalitetsnormer, krav om felles forvaltningsplan og nettverksarenaer

4

5 3. Begrunnelse: Hvorfor samordning og medvirkning fra ulike sektorer

6 Hvorfor er samordning og medvirkning fra alle sektorer viktig? Bidra til best mulig beslutningsgrunnlag, som bygger på informasjon og kunnskap fra ulike bruksmåter og sektorer «offentlige organer (skal) delta aktivt i planprosessene, og de skal komme med innspill og relevant informasjon så tidlig som mulig i planprosessen» Bidra til felles kunnskapsgrunnlag og virkelighetsforståelse Sikre god oppfølging gjennom tillit, eierskap og forpliktelse «Gjennom god dialog og klare gjensidige forventninger kan det bygges tillit og en felles plattform for en sektorovergripende forvaltningsplan som hele vannregionutvalget kan stille seg bak»

7 3. Hvordan er landbrukssektoren involvert?

8 Landbrukssektorens involvering på viktige arenaer Vannregionutvalg (VRU) Vannområdeutvalg (VOU) Faggrupper FMLA Som regel, men ikke alltid De fleste er med i enkelte VOU Ofte Landbrukskontor i kommunene Sjelden Som oftest med i de VO hvor landbruket er viktig påvirker Oftest med i faggrupper Næringen (bondeorg) Referansegruppe Sjelden Lite engasjement (men noen bestcase)

9 Hva har FMLA bidratt med? PROSESS Informere ut til kommunale landbrukskontor Karakteriseringen Understøtte kommunene og vannområdene for å få frem mest mulig kunnskap om landbrukspåvirkning (styrke faktagrunnlaget) Kvalitetssikring av datagrunnlaget Ikke alle har vært med i karakteriseringen, oftest miljøvernavdelingen Mange har deltatt aktivt i de ulike planfasene. Men stor variasjon mellom FMLAene

10 Hva har FMLA bidratt med TILTAKSPROGRAM «FMLA har skaffet tilveie tallgrunnlagene og satt opp forslag til tiltakspakker som vi har drøftet med landbrukskontorene og bondelaget. Totalt har vi levert tiltakspakker for 21 delnedbørfelt i 5 vannområder.. vi har erfart at prosjektlederne har trengt mye faglig støtte og hjelp. Det har vi bidratt til sammen.» Ulikt hvor aktive FMLA har vært når det gjelder tiltaksanalyse, tiltaksprogram Flere har prioritert SMIL og RMP for å optimalisere jordbrukets miljøinnsats iht. aktuelle tiltak i vannområdene Stimulere og veilede næringen (for eksempel til rett bruk av husdyrgjødsel og bruk av frivillige virkemidler) ENDRING I TILTAK I SMIL, RMP? Forsøk på bedre målretting i RMP Økt fokus på kantsoner Økte økonomiske incentiver

11 Hva har de fått igjen? Hva har involvering bidratt til? Bedre forståelse av hverandres situasjon Kompetanseoppbygging, flere melder om at de har økt kompetansen betydelig FMLA bedre rustet til å lage god tilskuddsordning på vannforurensing i Regionalt Miljøprogram, som ikke alle har hatt fokus på tidligere Fått gjennomført detaljerte kartlegginger i flere vassdrag

12 4. Det generelle bildet: Aktørenes oppfatninger av om vannforvaltningsarbeidet bidrar til samordnet og helhetlig vannforvaltning

13 I hvor stor grad mener aktørene at det å delta på sentrale møtearenaer fører til: VRU 27% VOU 29 % 30% 13 % 47% 58 % 70% 83 %

14 I hvor stor grad mener aktørene at vannforvaltningsarbeidet, sett under ett, bidrar til: 46% 40% 55% 58%

15 Hva mener landbruksmyndighetene lokalt og regionalt om hva en har oppnådd? «Viktig for å øke forståelsen og få fram alle problemstillinger og finne de gode løsningene, og ikke minst sikre at det er vilje til å utføre tiltak» (FMLA). «Du får en omforent begrepsverden, alle sider som har med vannforvaltning blir mer eller mindre samkjørte og samsnakket..» (kommunalt landbrukskontor) «Det er svært lærerikt å være på felles arena med andre sektorer ( ) Informasjonen som kommer fram bidrar til at vi i de ulike sektorene forstår hverandre bedre og ser at vi har ulike utfordringer. Det er nyttig å få spørsmål om jordbruksdriften og dermed bli enda mer bevisst på om fokuset vårt er riktig. Det skjerper oss som sektor» (FMLA)

16 Nyttig organisering? Nedbørsfeltbaserte enheter gir mer helhetlig perspektiv Forvaltningsplanen er/ kommer til å være et nyttig instrument for samordning Regional stat Fylkeskommune Kommune Hensiktsmessig organisering (Prosent som sier seg «Helt/ganske enig»)

17 5. Hvor ligger utfordringene?

18 I hvilke sektorer? Det er svært/litt vanskelig å oppnå enighet om (VRU): Koordinator/prosjektlederne: Vannregionnivå Vannområdenivå

19 Mangelfull samordning av regelverk Regionale aktører opplever mål- og regelkonflikt Figur: Miljømålene i vanndirektivet og vannforskriften strider mot andre overordnede mål for eksempel regelverk eller politiske eller faglige prioriteringer som min virksomhet er underlagt Ganske enig Helt enig Kommuner Fylkeskommuner Statlig forvaltningsmyndighet 5 Mål om bedre vannmiljø vs mål om økt matproduksjon

20 To parallelle styrings- og koordineringslogikker Den nye vannforvaltningen innebærer en desentralisering av dilemmaer til regionale nettverksarenaer, som eksisterer parallelt med den tradisjonelle hierarkiske sektorstyringen En nettverksbasert koordineringslogikk forutsetter FRIHETSGRADER OG FORANKRING: At moderorganisasjonen (departement): Gir tydelig ønsket retning, ikke instruks At delegert forhandlingsrom defineres/avklares på forhånd Vilje til å støtte opp under de løsninger man finner regionalt Vilje til å endre adferd innenfor sektorsøylen (også nasjonalt nivå) De forhandlende organisasjoner (regional stat, kom, FK) Forankringskunnskap (oppover og nedover) Brobyggere

21 Hvor ligger utfordringene for involvering fra landbruksmyndighetene? KAPASITETSUTFORDRING Mange nye møtearenaer, nye oppgaver, tidspress Vanskelig å holde oversikt over mange forekomster og detaljer MEN: Deltakelsen oppleves som meningsfylt MANGEL PÅ FAGLIG KOMPETANSE OM VANNFORURENSING MEN: De som er aktive rapporterer om kompetanseheving KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR TYNT Behov for bedre kartlegging av utfordringene knyttet til landbruk For å prioritere tiltaksmidler må vi ha pålitelige data Kan bidra til å øke kunnskapen om lokalitetene Etterlyser bedre data knyttet til kostnader og effekt av tiltak MEN: Når landbruksmyndighetene bidrar inn i arbeidet blir kunnskapsgrunnlaget bedre

22 Hvor ligger utfordringene for involvering fra landbruksmyndighetene? ER IKKE INFORMASJONSNODEN I FM «Er vi tilstrekkelig informert? Siden det er miljøvernavdelinga som er hovedkontaktpunktet». MEN: Som aktiv deltaker er man del av informasjonsflyten HVORDAN SKAPE ENGASJEMENT? For mye overordnede problemstillinger for lite konkret De som driver i næringen må ha tiltro til at tiltakene virker. Mangel på åpne møter for befolkningen for å sikre god medvirkning. Kommunikasjonsutfordring MEN: de FMLA som er gode, involverer, tilrettelegger og motiverer og «oversetter» (unngår fremmedgjøring). «De som ikke er inne i arbeidet mister oversikten. Folk flest er opptatt av brukermål som kan vi fiske, bade og kan dyra drikke vannet? God økologisk tilstand er en komplisert metodikk.»

23 6. Gruppediskusjon: Hvordan legge til rette for involvering både av landbruksmyndigheter og næring? a) Av landbruksmyndighetene slik at de kan bidra med deres kunnskap og forståelse inn i vannforvaltningsarbeidet? - FMLA - Kommunale landbrukskontor b) Av næring, interesseorganisasjoner Involvering som ikke er altfor kapasitetskrevende For begge grupper: Hvor bør man være tilstede? (i ulike høringsrunder, møtearenaer, direkte kontakt?) I hvilke faser bør man spille inn? Hvordan kan man best involveres i høringsprosessen i høst, og i gjennomføringen fremover?

24 Gruppediskusjon - oppsummering Spørsmål a) Hvordan legge til rette for involvering av landbruksmyndighetene? G1: Departementet har ikke tatt tak. Ambisjonsnivå lavt. Og diskusjonen eller avveingen mellom matproduksjon og vannkvalitet har de ikke tatt. (Dette er politiske spørsmål) Det er viktig at FMLA støtter kommunene, og oversetter vannforskriftens språk Det er også en utfordring av bioforsk og forsøksringene sier ulike ting: Hva skal bøndene tro? Diskusjonen om hva en skal bruke RMP-midlene på, fordelingen mellom ulike formål, den har vi ikke tatt. Det er viktig å danne faggrupper og få til fagmiljø regionalt, at flere jobber med tema.

25 G2: Hvor involvert FMLA er varierer. Det har både med prioritering i avdelingen, kapasitet, og uklare føringer fra oven. Når engasjementet er etablert, så viser det seg at FMLA har mye å bidra med, de er kunnskapsrike. Involvering av kommunene er vanskeligere. Her er det viktig å være konkret, på enkelte nedbørfelt. FMLA er da god å ha. Konkrete forslag til tiltak er fagdager med kommuner og bondeorganisasjonene, felles samlinger som gir felles forståelse, og der en bruker ord som finnes i en vanlig ordliste (unngår stammespråket)

26 G2 forts: Det er enklere å engasjere forvaltning og næring i de vannområder der landbruk har synlig effekt. Andre steder (som f eks mange områder i Nord Norge) har en en stor utfordring med å involvere.

27 G3: Hvem skal legge til rette for at landbruket skal delta? Vi i landbruksforvaltningen skal delta på eget initiativ, vi er pliktig til det. At FMLA og de kommunale landbrukskontorene er innstilt på å gjøre jobben og at de erkjenner ansvar, det er viktig. Faggrupper på vannområdenivå, det har positive effekter: En kan da få til felles kunnskapsplattform, felles oppfatning av tiltak som bør gjennomføres, og hviske ut kommunegrenser unngå ulik praksis mellom kommuner. Erfaring fra ulik praksis mellom kommuner i forhold til å reagere på høstpløying nevnes.

28 G3 fort Lokale bondelag / grunneier må involveres via fylkeslag. Fylkesnivå det er der organisasjonene har noe tid og ressurser til å involvere seg, og informasjonen må følge de interne linjene i organisasjonene. Det er svært krevende for lokallag og enkeltpers å sette seg inn i dette. Kommunene er ofte redd for at de har for lite kunnskap hva er problemet? Skyldes det avrenning, avløp, Det er viktig med mer konkret i opplæring av kommunene. Her er vannkonferanser en ide, der en tar konkret opp hvordan vite hva som er det riktige tiltaket. Mange kommunalt ansatte er faglig usikre. Mer konkrete former for veiledning og opplæring er nødvendig. Dette gjelder særlig omkring diffus avrenning.

29 Spørsmål b) Hvordan legge til rette for involvering av næringen? G4: Vi har mye erfaring i Østfold. Organisasjonene vil være med der det er viktig for dem. Vannforskriften er teknisk og komplisert. Den er nerdenes hevn. En må ned lokalt og konkret på vannområdenivå. Vannområdene og prosjektlederne har liten myndighet. Det er kanskje en ide å gi dem mer myndighet. Invitere til brede informasjonsmøter. (Eks slik de har gjort her i Hurdalsområdet) Det er også viktig å huske på at vi har oppnådd mye tidligere innenfor den vanlige organisasjonen, og ikke minst gjennom frivillige ordninger, rådgivning. Involvering av organisasjonene må skje på fylkesnivå, men en kan spørre seg: vil FM ha involvering? (Varierer?) Et godt eksempel er dugnaden med frivillige tiltak i landbruket på Jæren. Her har man tatt utgangspunkt i kvaliteten i de konkrete vannområdene i den konkrete bekken, kanalen,

30 I vannforskriften er det manglende omtale av Vannområdeutvalgene, det er et dilemma. Det er de som er motoren i hele arbeidet. Det er der tiltaksanalysene skjer. Prosjektlederne har usikre jobber og uklare oppgaver. Et fastere utvalg med utspring fra kommunene kan være en mer robust organisering. Det er viktig å oversette «økologiske mål» og koble disse mot brukermål. Det er viktig i den fasen vi nå går inn i, der det er snakk om gjennomføring av tiltak.

31 Takk for oppmerksomheten!