Lofotrådsmøte 03/17. Sakliste. Dato: 15. juni Tid: kl 1030 ca kl Sted: Kommunehuset, Moskenes

Transkript

1 Lofotrådsmøte 03/17 Dato: 15. juni 2017 Tid: kl 1030 ca kl 1530 Sted: Kommunehuset, Moskenes Sakliste Sak 25/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 26/17 Godkjenning av protokoll fra møte 11. mai 2017, Vestvågøy Vedlegg 1 Sak 27/17 Rapport og tilbakemelding «Drømmeåret» v/ørjan Arntzen Vedlegg 2 Sak 28/17 Prosjekt «Man & the Biosphere», Orientering Vedlegg 3 v/ordfører Jarle Skeidsvoll, Osterøy Kommune Sak 29/17 Masterplan Strategi for utvikling av Fiskeri- og Marine næringer i Lofoten. Sak 30/17 Regnskap 3-årig prosjekt Lofoten friluftsråd Vedlegg 4 Sak 31/17 Rutetilbud båt og ferger Høringsuttalelse Sak 32/17 «Status reiseliv» i kommunene orientering og drøfting Sak 33/17 Valg av repr til Styringsgruppe i Profil- og merkevareprosjektet Sak 34/17 Representant fra regionrådet til Vannregionutvalget - Valg Sak 35/17 Orientering om drift første del av 2017 i Lofotrådets sekretariat Sak 36/17 Orienteringer: Vedlegg 5 A) Utdanningskonferanse 29. august 2017 B) Søknad mulighetsstudie «Tørrfiskfestival» C) Brev fra politiet Politikontaktordningen i Nordland Sak 37/17 Eventuelt Lofoten 8. juni 2017 Hans Fredrik Sørdal Leder Lofotråd 15. juni

2 Sak 25/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Saklisten er godkjent av leder for Lofotrådet. Saker til eventuelt meldes i møtet. Forslag til vedtak: Innkalling og sakliste til møte i Lofotrådet 15. juni 2017 godkjennes. Lofotråd 15. juni

3 Sak 26/17 Godkjenning av protokoll fra møte 11. mai 2017 Vedlegg 1 Protokoll fra siste møte følger som vedlegg. Protokollen er tidligere omdelt til ordførerne på e- post. Forslag til vedtak: Protokoll fra Lofotrådsmøte 11. mai 2017 godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra Lofotrådets møte 11. mai 2017 Lofotråd 15. juni

4 Sak 27/17 Rapport og tilbakemelding Drømmeåret v/ørjan Arntzen Vedlegg 2 Saksopplysninger: Vedlagt følger kopi av sluttrapport fra Trainee-prosjektet «Drømmeåret», og rapporten blir nærmere presentert i møtet av prosjektleder Ørjan Arntzen. Historikk Prosjekt «Drømmeåret» er del av Traineè prosjektet i «Bo i Lofoten», og startet med bare Lofoten som nedslagsfelt. Formål med prosjektet var både å rekruttere kompetanse til bedrifter/kommuner og å øke kjennskap til Lofoten/øke tilflytting. Traineè ordningen er etter hvert utviklet til et samarbeide mellom Lofoten og Vesterålen. I starten var det næringslivet som spesielt deltok i ordningen, men etter hvert er kommunene kommet med i ordningen og det rapporteres om gode resultater/effekter. Forslag til vedtak: Lofotrådet er fornøyd med arbeidet som er utført i forbindelse med etablering og gjennomføring av Traineè-ordningen. Redegjørelse om prosjekt «Drømmeåret» tas til orientering. Vedlegg: Sluttrapport «Drømmeåret» Lofotråd 15. juni

5 Sak 28/17 Prosjekt «Man & the Biosphere», Vedlegg 3 v/ordfører Jarle Skeidsvoll, Osterøy Kommune Saksopplysninger: Mellom 2011 og 2015 var Jarle Skeidsvoll varaordfører i Osterøy Kommune, og ble ordfører etter valget i Jarle Skeidsvoll representerer Kristelig Folkeparti i kommunestyret. Jarle Skeidsvoll har bakgrunn fra firmaet Proanalysis hvor han var administrerende direktør fra Etter 2007 ble han teknologidirektør i firmaet som leverer vannrensingssystemer til offshorebransjen, og som har utviklet patenter for å rense og oppdage olje- og kjemikalieutslipp i vann. Lofoten Matpark har arbeidet med et prosjekt som handler om å vurdere Lofoten som kandidat for UNESCOs program "Man & the Biosphere." I den anledning har Lofoten Matpark invitert Jarle Skeidsvoll til Lofoten, for å møte både politikere og næringsliv for å gi en innføring i hva det vil si å være et "biosfæreområde», og muligheter som dette kan gi. Ordfører Jarle Skeidsvoll og representanter fra Lofoten matpark vil orientere nærmere om saken i møtet. Biosfæreområde forklaring/beskrivelse: Nordhordland samarbeider med forskere ved universitetet i Bergen for å:..»sikra Noreg sitt aller fyrste internasjonale "biosfæreområde", og man beskriver arbeidet slik: «Nordhordland Biosfæreområde Vestnorsk Kystlandskap» er den korrekte tittelen på prosjektet, som så langt berre er i startgropa. Det korte svaret er kanskje at eit biosfæreområde skal vera eit modellområde som kan visa andre stader korleis natur, menneske og teknologi kan gå saman inn i framtida på ein bærekrafitg måte. Kanskje er det enklare å forklare ut i frå kva det ikkje er, nemleg det meir kjende verdsarvstatusprogrammet til UNESCO. For mens verdsarv-områda blir utpeikt med det målet for auga at dei skal takast vare på slik dei er, som eit historisk verdsarv-område, er tanken bak biosfæreområda at dei skal vere modellområde for berekraftig utvikling. Vedlagt følger kopi av rapport fra Lofoten Matpark knyttet til en forstudie som er gjennomført. Historikk: Lofoten matpark presenterte «Biosfærestatus en mulighet» i Lofotrådets møte i desember Nordland Fylkeskommune og Vestvågøy Kommune har senere støttet utarbeidelse av en idèskisse for Lofoten som deltager i UNESCO-programmet «Man & the Biosphere». Konklusjonen fra forstudien er positiv, og anbefaler at Lofoten setter i gang et arbeid for å bli et kandidatområde for UNESCO-programmet, og at Lofoten blir et «internasjonalt modellområde for bærekraft.» Lofotråd 15. juni

6 Som aktør i programmet vil Lofoten få en internasjonal status som modellområde for bærekraft. Hva er et modellområde for bærekraft iht. UNESCOs Man & the Biosphere programmet? Et bærekraftområde (eller biosfæreområde) tar utgangspunkt i menneskets omgang med naturen. Et modellområde skal vise hvordan mennesket kan omgås naturen på en bærekraftig måte, men fortsatt fremme utvikling og vekst i de områdene som er deltagere i programmet. Bærekraftbegrepet omhandler både økonomisk bærekraft, sosial bærekraft, naturens bærekraft og kulturell bærekraft. Dermed er arbeidet langt mer enn bare et miljøprosjekt, men et helhetlig prosjekt for regionen. Et bærekraftområde har tre viktige elementer: Kjerneområde Randsoner Utviklingsområder Dette er begreper som gjenkjennes fra både arbeid med nasjonalparker og verdensarv. Forskjellen fra arbeid med naturparker og verdensarv er imidlertid at i «Man & the Biosphere-programmet» arbeider man hovedsakelig med utviklingsområdene. Dermed vil slike modellområder ofte ha en effekt rundt verdiskaping og utvikling. F.eks.: Besøksforvaltning og/eller ressursuttak kan være element i helhetlig regional bærekraftsforståelse Vurdering I arbeidet med å kartlegge holdninger og utfordringer i et bærekraftområde ser en at Lofoten har en næringsstruktur som kan passe til å oppnå en kandidatstatus innenfor UNESCOs «Man & the Biosphere» program. Lofoten har også et fortrinn med sterke fagmiljøer i sektoren, spesielt i Vågan, Vestvågøy og Flakstad, som kan arbeide sammen i en eventuell videreføring av prosjektet. Lofoten har flere prosesser i arbeid for å styrke regionens generelle posisjon og merkevare. Blant annet er det oppstart i Profil&Merkevare prosjektet (ramme på 3 mill. kroner), avklaring om Lofotodden nasjonalpark ventes i år, Fylkeskommunens initiativ for Besøksforvaltning i Lofoten m.v. Nylig har Regjeringen vedtatt å legge Olje- og miljøvernbasen til Lofoten, noe som understøtter og forsterker Lofoten nasjonale rolle innen fagområdene miljø og bærekraft. Det er positivt at regionen øker fokus på å arbeide med større prosjekter som kan få internasjonal anerkjennelse, og løfte regionen fram. Dette kan tiltrekke ny kompetanse, og utvikle nye arbeidsplasser innen miljø og bærekraft, med sikte på å delta i nasjonalt og internasjonalt arbeid i fagfeltet. Det fremgår at næringslivet også har vært involvert i prosessen, og det forventes at næringslivet må enda sterkere inn i det videre arbeidet. Lofotråd 15. juni

7 Lofotens engasjement vil være nøkkel for å utløse ekstern finansiering, og gjennom dette prosjektet vil en kunne kartlegge både eksisterende rammer for bærekraft, og gi svar/grunnlag for å posisjonere regionen inn i en fremtid hvor «grønn næringsutvikling» har større fokus. Ved deltagelse i prosjektet må kommunene også stille egne ressurser til disposisjon for prosjektet. Det understrekes at selv om man utreder hele Lofoten som modellområde for bærekraft, har den enkelte kommune anledning til å si nei til å delta i et videre arbeid dersom utredningen/svarene ikke tilfredsstiller kommunenes interesser. Dersom Lofoten, på bakgrunn av kartlegging/utredning, ønsker å søke om «biosfærestatus» vil spørsmål om utredning/søknad gå videre til behandling hos regjeringen. Regjeringen bestemmer hvilke områder i landet som skal få være Norges kandidater til UNESCO programmet. Hvis regjeringen eventuelt støtter søknaden fra Lofoten, får Lofoten offisiell status og UNESCO vil behandle søknaden bl.a. ved at fagkyndige kommer til Lofoten for å vurdere regionen og søknaden. Lofoten som «UNESCO aktør» vil kunne styrke vår posisjon og interesse i et internasjonalt perspektiv, og en vil senere kunne se at Lofoten var framsynt når historie skal skrives. Kommunene må selv ta stilling til eventuell deltakelse i prosjektet. Forslag til vedtak: Redegjørelse om arbeide for å utrede mulighet for at Lofoten kan bli et biosfæreområde i tråd med UNESCO`s «Man & the Biosphere-program» tas til orientering. Vedlegg: Forstudierapport Lofotråd 15. juni

8 Sak 29/17 Masterplan Strategi for utvikling av Fiskeri og Marine næringer i Lofoten. Saksopplysninger: Lofotrådet gjorde følgende vedtak i møte 11. mai 2017: Vedtak: Lofotrådets sekretariatet forbereder sak til Lofotrådet som beskriver et forprosjekt. Forprosjektet har som formål å utarbeide prosess og rammer for et hovedprosjekt som skal utarbeide en Strategi for utvikling av Fiskeri og Marine næringer i Lofoten. Lofotrådet ønsker å ha en prosess knyttet til sjømatsektoren og få utarbeidet en strategi for utvikling av Fiskeri og Marine næringer i Lofoten. Lofotrådet viste til at mal fra arbeidet med Masterplan Reiseliv kunne være aktuell å bruke også i sjømatsektoren. Norsk sjømatnæring er i sterk vekst, og vil vokse enda mer. Det produseres nytt utstyr, lages nye metoder og det skapes nye markeder og vekst i eksisterende markeder. For Lofoten er det viktig å ha kunnskap om kommende endringer, både med hensyn til eierskap til ressurser (kvoter, båter, landanlegg, kompetanse), teknologiutvikling og i markedssammenheng. Lofotingen spiser ikke all sjømaten selv. Det er utarbeidet flere NOU`er knyttet til næringen, bla. NOU 2014:16 om Sjømatindustrien og Utredning av sjømatindustriens rammevilkår eller «Tveterås utredningen», navngitt etter lederen av utvalget Ragnar Tveterås. (Se: Lofotrådet har avgitt høringsuttalelse. Denne NOU`en viser omfanget av virksomhet og aktivitet i sjømatnæringen - samt gir et bilde av aktører som er involvert, og som til tider står i konkurranseforhold til hverandre, hva gjelder ressurser som kvote og arealer, rekruttering og kapitaltilgang. Lofotråd 15. juni

9 I Lofoten har vi «litt av alt», og ikke minst et sesongpreget og verdens kjent torskefiske. Historikk Masterplan reiseliv ble iverksatt som følge av et ønske om å koordinere og styre satsingen i reiselivsnæringen i hele regionen. Ved å legge et regionalt perspektiv til grunn har en også styrket Lofoten som merkevare, og ikke sett kommunegrensene som formelle hinder for samarbeid, koordinering og markedsføring. Resultatet av et arbeid som startet tidlig viser god vekst i reiselivet, som i alle fall delvis kan direkte tilkjennes arbeidet med Masterplanen. Verdier som samarbeid og koordinering er betydelig og viktig, spesielt for de mindre virksomhetene og satsingen trekker opp et langsiktig perspektiv som gir både legitimitet og trygghet. Selv om «veien blir til mens man går» er det ikke uten betydning at felles mål er definert, at man både ser og trekker i samme retning. Arbeidet med Masterplan reiseliv er tuftet på generell utviklingsmetodikk og selve Masterplanen (fase 2) ble ferdigstilt i Senere har man trinnvis utviklet planen og «fullføring» da Fase 3: «Fra ord til handling» ble presentert i Lofotrådet 16. desember Strategi/Tiltak som er beskrevet gjøres gjeldende for aktørene i reiselivet og for kommunene, med sikte på å forsterke verdiskaping og sysselsetting, hvor en beregner evaluering/justering etter hvert når behov melder seg. Slik en forstår det er dette en arbeidsmåte og skriftliggjøring, som også passer for utvikling av Fiskeri og Marine næringer i Lofoten. Det er likevel en vesentlig forskjell: Mens reiselivet er samlet i en organisasjon, som står som eier og har utarbeidet masterplanen, så er sjømatnæringen sammensatt av ulike bruks- og fangstorganisasjoner som i enkelte tilfeller også konkurrerer om de samme ressursene/arealene. Bildet er kanskje mer komplekst når det gjelder sjømatnæringen og ulike interesser, enn hva en kan se i reiselivsnæringen hvor kundepleie i en bedrift også gir positive ringvirkninger i form av tilleggs-kjøp hos andre (eks.: Overnatting+leiebil+opplevelser+mat etc). Lofotråd 15. juni

10 Eierskap Skal en lykkes i dette arbeide må næringen ha eierskap til både prosess og plan, slik det har vært i arbeidet med reiselivsplanen. Masterplan for reiseliv er Destinasjon Lofoten sitt styringsdokument, og både kommunene og næringen/reiselivsbedrifter er eiere av Destinasjon Lofoten (næringen er majoritetseier) og aktører i utarbeidelse av planen. Det er færre enkeltorganisasjoner eller særinteresser i reiselivet enn i fiskeri- og sjømatsektoren, som over tid har utviklet egne organisasjoner (eks.: Kystfiskarlaget, Norges fiskarlag, rederorganisasjoner og organisasjoner for oppdrettsnæringen). Lofotrådet har etter hva en ser i arkiv og naturlig nok - lenge vært opptatt av sjømatsektoren som viktig faktor i verdiskaping, bosetting og samfunnsbygging. Oppnevnelse og nedleggelse av Sjømatutvalget, viste hvor vanskelig det var å forene en rekke aktører med ulik forankring i egne sektorer av næringen. Ordførerne i Røst og Værøy har også arbeidet med sjømatstrategier (jfr. vedtak om fordeling av sektorer/saksordførerrolle). Lofotrådet har en litt annen rolle enn det en næringsutøver har, eller det en interesseorganisasjon står for. I rollebeskrivelse må en ta høyde for å ikke «trø i andres bed» unødvendig, og risikere å utforme strategier/tiltak som direkte er i strid med aktører som en egentlig skal hjelpe. Likefullt kan er det nødvendig å avklare motstridende interesser, i tilfeller hvor en politisk og i et langsiktig perspektiv kan ha annen forståelse for situasjonen enn det som preger en næringsutøver i øyeblikket. Kunnskap og dialog blir grunnleggende begge veier. Utfordring: Lofotrådet har vedtatt følgende: Lofotrådets sekretariat forbereder sak til Lofotrådet som beskriver et forprosjekt. Forprosjektet har som formål å utarbeide prosess og rammer for et hovedprosjekt som skal utarbeide en Strategi for utvikling av Fiskeri og Marine næringer i Lofoten. Lofotråd 15. juni

11 Næring og næringsutøvelse står sentralt, som grunnlag for lokal verdiskaping og bosetting slik vi kjenner dette i dag. Det er imidlertid en rekke utenforliggende faktorer som etter hvert vil påvirke beslutninger gjort i dag, og som en ikke har full oversikt over i øyeblikket eller nærmeste framtid. Sysselsetting i fiskeri- og sjømatsektoren har gått ned de senere årene, og mye råstoff er transportert ubearbeidet til andre deler av landet eller til utlandet. Tallmateriale må innhentes og analyseres. Noen bedrifter går mot tidligere trend med nedskalering, kjøper andre foretak og øker sysselsetting lokalt og tar større markedsandeler i et globalisert marked (jfr. besøk hos Lofotprodukt 11. mai). Innføring og bruk av ny teknologi/automatisering kan gi økt lokal verdiskaping gjennom lokal bearbeiding (nye fabrikker/utbedring av eksisterende) av råstoff og bedre miljøprofil gjennom at det er ferdigprodukter som transporteres til markedene ikke bare hel fisk som råstoff. Selv om lokal bearbeiding øker, og det gis merverdi for bransjen er det ikke sikkert at sysselsettingen øker gitt teknologisk utvikling og automatiserte prosesser. Sjømatnæringen er avhengig av ressurstilgang og mulighet for ressursuttak. Ressurstilgang styres av både biologi/beskatning, klima, forurensning og uttakskapasitet. Forvaltning av oppvekstmiljø er derfor nøkkelfaktor, samt pålagte reguleringer fra nasjonalt nivå og ned til den enkelte aktør/båt, samtidig som etterspørsel i markedet regulerer ønske om høsting/uttak. Fiskeri- og sjømatnæringen er en viktig næring og har utsikter til å 5-dobles. SINTEF har tidligere redegjort om dette for oss. SINTEF har pekt på at sysselsetting og verdiskaping spesielt vil øke i leverandørledd, mer enn i primærledd (fisker/oppdretter) og at FoU knyttet til utstyr og driftsmetoder samt produksjon av utstyr vil være de områdene der verdiskapingen spesielt vil øke. Lofoten er bra posisjonert med de verftene som er lokalisert i regionen, og de kunnskapsmiljøene som er i ferd med å bygges opp. Men, en ser at kunnskapsmiljø i Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø i dag tar brorparten av forskningsoppgaver og -midler. De store utbyggingsprosjektene i oppdrettsnæringen ser ut til å realiseres i Asia, hvor en har verft med nødvendig kapasitet som trenges for havbruk til havs. Fiskeri- og sjømatsektoren vil også stå i konkurranseforhold til olje/gass virksomhet, både med hensyn til arealer, risiko/skadepotensiale, inntjening/skattlegging og rekruttering samt kapitaltilgang. Lofotråd 15. juni

12 Klimaendringer og forsøpling (plast, havforsuring, oljeutslipp etc) kan ha fatale følger for fiskeri- og sjømatsektoren hos oss det gjelder både i forhold til skade på de marine ressursene som sådan, men også i forhold til markedsføring av våre produkter som «ren» mat. Voksende befolkning og utfordringer til proteinkilder aktualiserer kysten vår og produksjons- og høstekapasitet enda mer fremover. Oppbygning av en Masterplan kan følge hovedelementene slik Masterplan for reiseliv er bygd opp. Den masterplanen tok utgangspunkt i Hvitebok for reiseliv som har følgende struktur for arbeidet: Fase 1: Forstudie/forprosjekt Fase 2: Rammeverk for utvikling (selve planen) Fase 3: Gjennomføringsfase («Fra ord til handling») I tid har prosessen med Masterplan for reiseliv pågått i perioden ca , og det har vært involvert en rekke eksterne aktører som har bidratt med god kompetanse knyttet arbeidet. Kanskje har «andres øyne» vært et nødvendig bidrag for at Lofoten skal kunne utvikles til å bli en destinasjon kunder fra hele verden finner kvalitet i og interesse for? Om «Forprosjekt» I det følgende trekkes det derfor opp rammer for en prosess som kan lede i retning av et større hovedprosjekt hvor en gjerne ser for seg en tidshorisont på år. Det benyttes ulike navn som forstudie, Mulighetsstudie og Forprosjekt når en ønsker å få bedre oversikt og kunnskap for å gjennomføre større tiltak/lengre prosesser. En brukt modell/skissering av momenter som inngår i et forprosjekt er slik: Et forprosjekt er et avgrenset prosjekt som har som mål å analysere og svare på spørsmål som må være på plass før et hovedprosjekt kan starte opp/ny aktivitet igangsettes. Forprosjektet er konstruert for og gjennomføres for å spare penger og redusere risiko. Målet er å avdekke kritiske suksesskriterier, slik at man ikke bruker ressurser unødvendig eller at noe ikke blir tilstrekkelig analysert. Ved å gjøre et forprosjekt, øker man sannsynligheten for en god prosjektgjennomføring og har en strategi for et eventuelt hovedprosjekt. Hva bør et forprosjekt å svare på? Hvem eier forprosjektet? Rammer for forprosjektet (tid, ressurser, rolleavklaring m.v) Hva er målene for prosjektet? Lofotråd 15. juni

13 Hva skal etableres og hvordan skal det fungere? Hvilken risiko inngår? Hvor mye tid vil det ta? Hva vil det koste? Evaluering Anbefaling Hvordan gjennomføre et godt forprosjekt? Et godt forprosjekt trenger dedikerte ressurser, riktig kompetanse og effektive verktøy/modeller for å gi et godt kunnskaps-/beslutningsgrunnlag for vedtak om iverksettelse av hovedprosjekt. Dersom det ikke er tydelig hva man faktisk prøver å løse, er det umulig å lage en god plan for hvordan det skal løses. Arbeidet med Masterplan for reiselivet har konsentrert seg om å se et helhetlig perspektiv og utvikle Lofoten som reisemål, i takt med samfunnsutvikling og marked. Mens «omgivelsene» knyttet til Masterplan for reiselivet kunne avgrenses til et eierskap i Destinasjon Lofoten - hvor både kommunene og næringsutøvere er eiere - vil en Masterplan for marine næringer kunne bli svært omfattende og involvere bedrifter og organisasjoner som har betydelig omsetning og eget apparat for utvikling/drift av egen virksomhet, gjerne i konkurranse med andre aktører som konkurrerer om de samme ressursene (råvarer, kompetanse m.v.) Legitimitet og forankring Faksimile fra Lofotposten, hvor det bl.a. vises til at «Fiskerne strides om det skal være egen rekrutteringskvote for unge» Lofotråd 15. juni

14 Både en forstudie og et eventuelt hovedprosjekt må ha legitimitet og god forankring. Som det ble pekt på i Lofotrådets møte er det mange ulike aktører og til dels motstridende interesser i sektoren. Å favne alt og alle kan bli vanskelig, men involvering fra alle aktører i næringsfeltet vil skape tillit og gi mulighet for å fremme innspill knyttet til egne interesser. Det blir senere at det da kanskje må gjøres politiske avveininger, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dersom en kan skape enighet, og få frem en omforent strategi vil Lofoten også gis muligheter til å fremstå med tyngde i fiskeripolitiske spørsmål på nasjonalt nivå. Lofotrådets rolle Lofotrådets engasjement kan spenne over et omfattende felt, men må likevel avgrenses til den rolle en har som tilrettelegger, brobygger og politiker. For å gjennomføre god politikk lokalt og for å ha kunnskap til å påvirke poltikk nasjonalt, er det viktig at Lofotrådet har kompetanse, og opptrer på de arenaene der politikk produseres og praktiseres. Stikkord i denne sammenheng kan være: Kunnskapsdeling Ønske om, og mulighet? Tillit? Møteplasser Der kunnskap kan deles/hentes/foredles Markedsfokus Hvem er kunden, kvalitet, kvantum, pris og resultat? Rekruttering Hvem dekker kompetansekrav i dag, hvem tar over, tilrettelegging av arbeid/-plass/attraktivitet og lønnsomhet. Må næringen konkurrere om arbeidskraften hvordan møte konkurransen? Kapitaltilgang Kan fornying gjennomføres, modernisering som følge av innovasjon og konkurranse med andre. Kapital til investering i kvoter, rettigheter? Kompetanse sertifiseringsbehov? Markedskompetanse? Relasjoner? Eierskap og rettigheter Kvoter hvem eier i dag, og hvem eier i fremtiden? Lofotråd 15. juni

15 Tilrettelegging Havner gode nok, rett plassert og med fullverdig tilbud? Servicetilbud Veier Rute-transport Arealer Lover og regelverk Forvaltning Avgifter og skatter Til høsting Til lager, liggeplasser, verksteder/service m.v. Lofotrådets rolle vil ventelig være på overordnet nivå, og opptre i politiske fora i samsvar med innspill fra sjømatnæringen/fiskeriene, og fremme næringens interesser i de ulike sammenhenger der man ser mulighet for dette. Et eksempel på arena hvor det kan være viktig å delta er i arrangement som LofotFishing (eks. NorFishing), hvor næring, forvaltning og politikk møtes sammen med FoU miljøer og leverandørindustrien. På slike arenaer kan Lofotrådet delta for å lære, og for å delta i debatter/drive påvirkning, stille spørsmål i forbindelse med foredrag/presentasjoner. Slik løftes Lofoten frem og aktualiseres. Det er i møte med ulike erfaring ny kunnskap bygges. Lofotrådet har eksempelvis tatt initiativ til etablering av en Tørrfiskfestival, jfr. siste møte, og nettopp fremmet søknad til Nordland fylkeskommune om bidrag for å komme i gang med en årlig festival som skal rullere i regionen. Festivalen kan bli en viktig møteplass for næring, forvaltning og politikk i Lofoten og med ambisjon om at det er et internasjonalt perspektiv som legges til grunn. I første omgang blir Tørrfisk-festivalen eventuelt et regionalt tiltak som aktualiserer flere elementer i fiskerisektoren, kombinerer med kultur og opplevelse og gir grunnlag for lokal deltakelse - og kan ha naturlig plass som tiltak i en Strategi for utvikling av Fiskeri og Marine næringer i Lofoten. I arbeidet med dette prosjektet er også merkevare «Tørrfisk fra Lofoten» engasjert. Sakset fra Lofotposten: Lofoten kan få en årlig tørrfiskfestival. Lofotrådet vil styrke engasjementet overfor fiskerinæringen. I rådsmøtet på Leknes torsdag ble planene om en egen masterplan for fiskeri og havbruk diskutert. Reiselivet har i vel ti år hatt en slik plan. Rullere Ideen om en egen tørrfiskfestival i regionen som er produktets arnested, kom fra Røst-ordfører Tor Arne Andreassen og Flakstad-ordfører Hans Fredrik Sørdal. De startet diskusjonen om tørrfiskfestival i vinter. Til sommeren skal Sørdal reise sammen til Andreassen til Røsts vennskapskommune Sandrigo der det årlig arrangeres tørrfiskfestival. Lofotråd 15. juni

16 Vi har snakket med fylkeskommunen om støtte til en slik festival. Jeg skal være med til Sandrigo for å se hvordan de arrangerer sin festival, og importere det som passer til festivalen i Lofoten, sa Sørdal. Tanken er at festivalen skal være årlig, og rullere mellom hver av de seks Lofot-kommunene. Da får vi en festival med ulikt innhold fra år til år. Hver kommune vil få sitt eget preg. Ingen festival blir identisk, sa Hans Fredrik Sørdal som også er leder i Lofotrådet. Mai-festival? Han har luftet tanken om tørrfiskfestival med produsenter i hjemkommunen Flakstad. Det blir viktig å ha med næringen, sa Sørdal og lanserte følgende: Jeg ser for meg en festival i mai, rundt 17. mai. Men tidspunkt får vi komme tilbake til, sa Flakstadordføreren. Festivalplanen fikk støtte fra ordførerne. Tørrfiskfestivalen kan være en del av planen for å øke oppmerksomheten rundt fiskerinæringen i Lofoten, sa Vestvågøy-ordfører Remi Solberg. Tor Arne Andreassen beklaget at Lofoten ikke tidligere har vært på banen. Det er Lofoten som er tørrfiskregionen. Det bør markeres med en egen festival. Det er veldig bra at festivalen skal rullere, og at dette blir et Lofot-prosjekt, mente Moskenes-ordfører Lillian Rasmussen. Om Lofoten får egen masterplan for fiskeri bestemmes når forprosjektet ordførerne ber om er ferdig. Jeg vet ikke om masterplan er et riktig begrep. Jeg ser for meg en plan med et helhetlig perspektiv på fiskerinæringen i Lofoten, sa Sørdal. For å gjennomføre tiltaket ønsker en å se nærmere på forutsetninger og muligheter for å etablere en festival som kan fungere over tid, og som fanger opp de elementene man ønsker å ha med. Gjennom forprosjektet kan nye momenter komme til og opprinnelige og antatt gode ideer blir sjaltet ut. Lofotrådet har fremmet egen søknad om tilskudd til en forstudie (jfr. sak 36/17 pkt B). Lofotrådet bør være tydelig på rolle ettersom det kan være ulike syn i næringene som må avveies i prosessene/arbeidet og ikke låses i utgangspunktet. Det må være en bred tilnærming i tidlig fase, men hovedprosjektet må antakelig innrettes og «spisses», slik at det blir det politiske handlingsrommet som fokuseres for Lofotrådets del. Formål Formål med utarbeidelse av et forprosjekt vil være å skape grunnlag for et hovedprosjekt som skal utarbeide en Strategi for utvikling av Fiskeri og Marine næringer i Lofoten. Økonomi Utarbeidelse av søknad til en forstudie til et omfattende fagfelt - kan gjøres i løpet av anslagsvis 4-6 måneder. Det vil kreve tid å koordinere tiltaket med organisasjoner og aktører i næringen, for å bygge tillit og ha prosjektet forankret hos sentrale næringsaktører. Et viktig element i en forstudie vil være å avgrense de elementer hovedprosjektet skal gi svar på /understøtte, inkludert finansiering av et hovedprosjekt. Bare siste del av Masterplan for reiseliv Lofotråd 15. juni

17 «Fra ord til handling» gikk over to år, og hadde et budsjett på 4 millioner kroner (herav deltok bedriftene med 50% i form av eget arbeid/kostnadsdekning) Lofoten har aktører som kan utforme en slik søknad. Tjenesten må kjøpes eksternt, og det antas at arbeidet med en slik søknad vil ta ca 2 månedsverk (300 timer) + reiser m.v, og dermed beløpe seg til ca ,- Det er ikke rom i Lofotrådets ordinære budsjett for å sette i bestilling et slik prosjekt, og Lofotrådet må bestemme om kommunene skal delta direkte i et spleiselag eller at deler av, eller hele finansieringen hentes fra Regionalt næringsfond. Forstudien vil også avklare næringsaktørenes interesse for deltakelse i et hovedprosjekt, og anskueliggjøre tidsramme som legges til grunn for hovedprosjektet (10-15 år?). Driftsmessige konsekvenser Dersom det skal utarbeides en søknad til forstudie må Lofotrådet delta med representanter i en arbeidsgruppe/styringsgruppe, slik at dialog opprettholdes. Dette vil kreve arbeidstid og antakelig medføre noe reisevirksomhet, men kostnadene antas dekket i det daglige virke. Forslag til vedtak: Lofotrådet ønsker å få utarbeidet en forstudie/forprosjektet med formål å utarbeide prosess og rammer for et hovedprosjekt, som skal utarbeide en strategi for utvikling av fiskeri- og marine næringer i Lofoten. Regionale FoU aktører inviteres til å gi tilbud på utarbeidelse av en søknad om midler til utarbeidelse av en forstudie innen 1. september Lofotrådet vil etter å ha mottatt tilbud, vurdere aktuell finansiering til utarbeidelse av søknad om midler til en forstudie, og eventuelt sette arbeid med slik søknad i bestilling. Vedlegg: Ingen Lofotråd 15. juni

18 Sak 30/17 Regnskap 3-årig prosjekt Lofoten friluftsråd Vedlegg 4 (ettersendes) Saksopplysninger: Lofotrådets sekretariat har ivaretatt merkantile for hold knyttet til avslutning av det 3-årige prosjektet Lofoten friluftsråd. Dette innebærer bl.a. regnskapsavslutning, prosjektavslutninger og rapporteringer fra ulike mindre prosjekter m.v. Prosjektets regnskap er revidert årlig som del av Lofotrådets regnskap, mens det som legges fram nå er et revidert regnskap for hele prosjektets levetid. Økonomi Til saken følger egen regnskapsoppstilling for alle driftsårene. Prosjektet hadde god finansiering i 2013 som ble satt av på fond, og det er i øvrige år trukket av fondet for å dekke driftsunderskudd i påfølgende år. Friluftsrådet har også mottatt hele eller del av finansiering til ulike prosjekter som er støttet forskuddsvis, uten at dette ble avsatt i den grad prosjekter løper over flere år. Det økonomiske bildet blir derfor noe uklart ved hver årsavslutning. Bl.a. fikk man et tilskudd kr i slutten av november for prosjekter i 2017/ som ble direkte inntektsført ved regnskapsavslutningen Tilskuddet er nå trukket ut, ettersom arbeidet/prosjektet som tilskuddet var ment for ikke er gjennomført. Midlene og oppgaven overføres til et permanent råd når dette er etablert. Videre er det utbetalt tilskudd i 2017 til turskiltprosjekter i Borge, på Røst og i Værøy knyttet til tilsagn gitt allerede i , midler som har vært purret/etterlyst en rekke ganger. Det er holdt flere møter med revisor og regnskapsfører med sikte på ferdigstillelse av hele prosjektregnskapet, og det er invitert til dialog med Nordland fylkeskommune med sikte på å avklare bruk/evt. tilbakeføring av prosjektmidler det ikke var rapporter for. Kapasitetsproblem gjør at regnskap og revisjonsberetning må ettersendes, og legges fram til behandling i møtet hvor også forslag til vedtak presenteres. Forslag til vedtak: Utarbeides i møtet Vedlegg: Regnskapsrapport ettersendes Lofotråd 15. juni

19 Sak 31/17 Rutetilbud båt og ferger i Lofoten - Høringsuttalelse Saksopplysninger: Nordland fylkeskommune har invitert til høring knyttet til ferge og hurtigbåt trafikk i Nordland. Ruteplan for hurtigbåt og fergetrafikk berører Lofoten i betydelig grad, og et sterkt voksende reiseliv krever langsiktige gode løsninger i tillegg til at vårt næringsliv har behov for rutegående transportløsninger på sjø. Saksfeltet er komplekst, og vi har bedt Steinar Sæterdahl om hjelp til å utforme en egen høringsuttalelse. Høringsfrist er 1. juli 2017 Forslag til høringsuttalelse ettersendes. Forslag til vedtak: Utarbeides i møtet Vedlegg: Ettersendes Lofotråd 15. juni

20 Sak 32/17 «Status reiseliv» i kommunene orientering og drøfting Saksopplysninger: Leder i Lofotrådet ønsker å opplyse om tiltak som gjøres i kommunene med sikte på ta imot årets turiststrøm, og å drøfte eventuelle felles tiltak. Nordland fylkeskommune har i arbeid prosjekt «Besøksforvaltning» og vil etter hvert orientere/gi melding om tiltaket. Pr telefon er vi orientert om at fylkeskommunen beregner å ansette en person i Lofoten, med ansvar for oppfølging av tiltaket/prosjektet. Viser også til presentasjon gitt av Liv Rask Sørensen i Lofotrådets møte 20. oktober Dette tiltaket vil være til stor hjelp for både den enkelte kommune og for regionen som helhet og gi grunnlag for at turistene kanskje får en bedre opplevelse. Forslag til vedtak: Redegjørelse om status for tiltak knyttet til å møte årets turiststrøm i den enkelte kommune i Lofoten tas til orientering. Vedlegg: Ingen Lofotråd 15. juni

21 Sak 33/17 Valg av repr til Styringsgruppe i Profil- og merkevareprosjektet Saksopplysninger: Det skal velges representant fra Lofotrådet til styringsgruppe for Profil- og merkevareprosjektet i Lofoten. Historikk Lofotrådet har gjennomført et forprosjekt knyttet til Profil- og merkevare Lofoten (jfr. «Snøhettaprosjektet»). Arbeidet med etablering av et hovedprosjekt er igangsatt og finansiering er kommet i orden. Lofotrådet har overført eierskapet til Destinasjon Lofoten, med karv om at den merkenavnet skal være eid av befolkningen i Lofoten, og at Lofotrådet skal ha en representant i styringsgruppen for hovedprosjektet. Destinasjon Lofoten har engasjert SALT til prosjektet, som har en samlet ramme på ca 3 mill. kroner, hvorav lokale banker bidrar med 50% og Innovasjon Norge med 50% Prosjektet er presentert i Lofotrådet ved flere anledninger, og prosjektet skal ledes av SALT v/kriss Rokkan Iversen og det skal etableres egen styringsgruppe. Henvendelse Destinasjon Lofoten skriver i e-post 1. juni: SALT som har påtatt seg oppgaven som prosjektleder for Merkevare Lofoten, har kommet i gang med kartleggingsarbeidet som skal danne grunnlaget for det videre arbeidet mot en merkevare Lofoten. I den forbindelse ber jeg Lofotrådet utnevne en person til å sitte i styringsgruppen. Med vennlig hilsen, Elisabeth Dreyer Daglig Leder Tel: (+47) DESTINATION LOFOTEN - Forslag til vedtak: Hans Fredrik Sørdal velges som representant for Lofotrådet i styringsgruppen for Profil- og merkevare Lofoten. Lofotråd 15. juni

22 Sak 34/17 Valg av Representant fra Lofotrådet til Vannregionutvalget Saksopplysninger: Det skal velges representant fra Lofotrådet til Vannregionutvalget i Nordland. Historikk Johan Weydahl er Lofotens representant i Vannregionutvalget i Nordland nå, men han trer ut av stilling i september, og hans etterfølger må utnevnes. Are Johansen er prosjektleder for arbeidet med vannforskriften i Lofoten. Henvendelse Fylkeskommunen skriver i brev mottatt 6. juni 2017: Oppdatering av representanter fra regionrådene i Vannregionutvalget Viser til vedlagt brev datert 30. juni 2010 med invitasjon til regionrådene å utnevne representanter til vannregionutvalget. Den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Nordland og Jan Mayen ble godkjent av Klima- og miljødepartementet 1. juli Vi er nå inne i en periode der tiltak for å nå vannmiljømålene skal besluttes og gjennomføres. Det er den enkelte sektormyndighet som, innenfor sine ansvarsområder, er ansvarlig for å vurdere og beslutte gjennomføring av tiltak. Vannforskriften etablerer vannregionutvalget (VRU) som den viktigste arenaen for å få til et samarbeide om å utarbeide og gjennomføre planen. Viser i den forbindelse til at regionrådene representerer kommunene inn i dette utvalget. Vi ønsker nå å oppdatere vår oversikt over deltagere i VRU, og ber derfor regionrådene melde inn navn, epost og telefonnummer på sin representant innen 15. juni Med vennlig hilsen Katrine Erikstad seksjonsleder for Plan og miljø Lars Ekker rådgiver Weydahl har pekt på at det i regionalt utvalg gjerne sitter ordførere som representant fra de øvrige regionene. Kommunene har ulike utfordringer med hensyn til vannkvalitet og forskrifter, og Vestvågøy har behov for tiltaksplan knyttet både til havner (fiskeri/cruise) og landbruk. Forslag til vedtak: Remi Solberg velges som representant for Lofotrådet i Vannregionutvalget i Nordland. Lofotråd 15. juni

23 Sak 35/17 Orientering fra sekretariatet i Lofotrådet Sekretariatsleder orienterer kort om drift og aktivitet i Lofotrådets sekretariat i første del av Forslag til vedtak: Redegjørelse om drift og aktivitet i Lofotrådets sekretariat første del av 2017 tas til orientering. Lofotråd 15. juni

24 Sak 36/17 Orienteringer: Vedlegg 5 A) Utdanningskonferanse 29. august 2017 B) Kopi av søknad forstudie «Tørrfisk-festival» C) Brev fra Politiet Politikontaktordningen i Nordland Forslag til vedtak: Referater og redegjørelser m.v. tas til orientering. Lofotråd 15. juni

25 Sak 37/17 Eventuelt Lofotråd 15. juni