Evaluering av utviklingsprosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring

Transkript

1 NF-notat nr. 1019/2013 Evaluering av utviklingsprosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring Hege Gjertsen i samarbeid med Lena Klasson Heggebø å00r9 19

2 Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1019/2013 ISSN-nr.: Antall sider: 46 Prosjekt nr: Prosjekt: Evaluering av utviklingsprosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring Oppdragsgiver: Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) Pris: kr. 50,- Evaluering av utviklingsprosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring av Hege Gjertsen i samarbeid med Lena Klasson Heggebø Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

3 FORORD Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) tok våren 2013 kontakt med Nordlandsforskning med bakgrunn i at de ønsket en ekstern evaluering av utviklingsprosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring, som er et tilbud til familier som sliter med overvektsproblematikk. Formålet med evalueringen har vært å få kunnskap om hvordan oppholdene er blitt organisert og gjennomført, og hvorvidt målsetningene med utviklingsprosjektet er nådd. Evalueringen ble gjennomført i perioden juni - september 2013, og er basert på intervju med ansatte ved helsesportssenteret og deltakere på oppholdene for familier med overvektsproblematikk. Evalueringen er i tillegg basert på spørreundersøkelser rettet til ledsagerne etter hvert opphold. Vi vil rette en stor takk til alle som stilte opp til intervju og besvarte spørreundersøkelsene. Evalueringen er gjennomført av Nordlandsforskning i samarbeid med seniorforsker Lena Klasson Heggebø ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, som gjennomførte spørreundersøkelsene. Rapporten er skrevet av Hege Gjertsen, Nordlandsforskning, som også intervjuet deltakerne og de ansatte. Vår hovedkontakt ved Valnesfjord Helsesportssenter har vært Hanne Jakobsen, teamsjef for rehabilitering voksne. Prosjektleder Caroline Stensø og FoU-sjef Trond Bliksvær har også bidratt med viktig informasjon. Vi vil takke alle for et godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av evalueringen. Takk også til Trond Blikksvær, Lena Klasson Heggebø og seniorforsker Cecilie Høj Anvik ved Nordlandsforskning for gjennomlesning av rapportutkast og nyttige tilbakemeldinger. Bodø, november

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 TABELLOVERSIKT INNLEDNING Bakgrunn for evalueringen Formål og problemstillinger Valnesfjord Helsesportssenter Presentasjon av utviklingsprosjektet GO! for familien aktiv livsstilsendring Metodisk tilnærming og datagrunnlag Spørreundersøkelse blant deltakerne Intervju med ansatte ved VHSS og deltakerne Sluttevaluering Arbeidsnotatets oppbygning DE ANSATTES ERFARINGER Innledning Planleggingsfasen Organisering av og innhold i oppholdene Programmene hva gjorde familiene under oppholdene? Fagdagene Måloppnåelse Utfordringer Sammendrag DELTAKERNES ERFARINGER Innledning Deltakernes forventninger til og mål for oppholdene Barnas trivsel og helsemessige livskvalitet Fysisk aktivitet og kosthold i familiene Vurdering av oppholdene Innsøking Oppfølging mellom og i etterkant av oppholdene Hva var bra med oppholdene? Hva kan gjøres bedre eller annerledes? Hvordan har det gått med familiene? Sammendrag AVSLUTTENDE DRØFTING Hva har vært vellykket? Utfordringer Hvilket utbytte har familiene hatt av oppholdene? Anbefalninger for fremtidige opphold ved VHSS REFERANSER VEDLEGG 1: SPØRREUNDERSØKELSE BLANT DELTAKERNE VEDLEGG 2: INFORMASJONSSKRIV

5 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Oversikt over deltakerne på oppholdene Tabell 2 Oversikt over informanter Tabell 3 Fysisk velvære: i den siste uken. Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall. N=10 (N=8) Tabell 4 Psykisk velvære: i den siste uken. Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall. N=10 (N=8) Tabell 5 Selvbilde: i den siste uken. Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall. N=10 (N=8) Tabell 6 Familie: i den siste uken. Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall. N=10 (N=9) Tabell 7 Venner: i den siste uken. Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall. N=10 (N=9) Tabell 8 Skolen: i den siste uken. Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall. N=10 (N=9) Tabell 9 Hvordan har ditt barn det i forhold til diagnosen som har gitt opphold på VHSS: i den siste uken. Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall. N=10 (N=9) Tabell 10 Hvor ofte spiser dere følgende måltider sammen? Antall som har svart dette ved første og ved andre (i skravert felt) opphold. Absolutte tall. N=8 (N=6) Tabell 11 Hvordan passer følgende utsagn om fysiske aktivitet for deres familie? Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall. N=8 (N=7) Tabell 12 Hvor ofte er du fysisk aktiv med sykling, rask gange eller annen aktivitet cirka ½- time per gang i løpet av en normal uke? Tabell 13 Hvor ofte pleier du å spise følgende måltider i løpet av en uke? Antall som har svart dette ved første og ved andre (i skravert felt) opphold. Absolutte tall. N=10 (N=9) Tabell 14 Sammenlignet med andre personer med samme alder og kjønn, hvordan vil du karakterisere din fysiske form? Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall Tabell 15 De siste 2 uker Hva er den tyngste fysiske belastningen du greide/kunne greid i minst to minutter? Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall Tabell 16 De siste 2 uker Hvor mye har du vært plaget av psykiske problemer som indre uro, angst, nedforhet eller irritabilitet? Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall Tabell 17 De siste 2 uker Har du hatt vansker med å utføre vanlige gjøremål eller oppgaver enten innendørs eller utendørs, på grunn av din fysiske eller psykiske helse? Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall Tabell 18 De siste 2 uker Har din fysiske eller psykiske helse begrenset dine sosiale aktiviteter og kontakt med familie, venner, naboer eller andre? Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall Tabell 19 De siste 2 uker Hvordan vil du bedømme din helse i dag, fysisk og psykisk, sammenlignet for 2 uker siden? Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall Tabell 20 Hvordan vurderer du din egen helse, fysisk og psykisk i alminnelighet nå? Antall som har svart dette ved første og ved andre opphold. Absolutte tall

6 1 INNLEDNING I dette kapitlet vil vi begynne med å redegjøre for bakgrunnen for evalueringen, sentrale problemstillinger og formålet med studien. Deretter vil vi presentere utviklingsprosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring og Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS). Vi tar videre for oss gjennomføringen av evalueringen og datagrunnlaget. Avslutningsvis i kapitlet gjør vi rede for oppbygningen av arbeidsnotatet. 1.1 BAKGRUNN FOR EVALUERINGEN Overvekt er et økende problem i samfunnet. Blant barn og unge har det vært en jevn økning i andelen med overvekt de siste 30 årene (Øen 2012). Mellom 15 og 20 prosent av barn og unge i Norge er overvektig (Heyerdahl m.fl. 2012, Juliusson 2010). I St. meld. nr. 47 ( ) står det at forekomsten av overvekt i Norge snart er på linje med forekomsten i USA. 1 Dette har ført til bekymring på grunn av risikoen for negative helsekonsekvenser. Ikke bare fører overvekt med seg sosiale og følelsesmessige problemer hos barna, men det øker også sjansen for at barna skal bli overvektige som voksne, med økt risiko for alvorlige tilstander som hjerneslag og hjerteinfarkt. Barn med overvekt har i tillegg lettere for å bli rammet av sykdommer som astma, leddplager (særlig i nedre halvdel av kroppen), vekstforstyrrelser, sosiale eller følelsesmessige problemer, snorking og søvnproblemer og dårlig hud (utslett, kviser og soppinfeksjoner) (Heyerdahl m.fl. 2012). Overvekt er også relatert til økt grad av psykiske plager som angst og depresjon (Juliusson 2010). Det er også vist at alvorlig fedme er relatert til fravær/frafall i skole og arbeidslivet (ibid.). I Samhandlingsreformen trekkes fedme frem som en av flere livsstilssykdommer som utgjør en stor samhandlingsutfordring i fremtidig (St. meld. nr. 47, ). Overvekt hos barn og ungdom er altså økende i den vestlige verden, samtidig som behandling av overvekt hos barn er vanskelig og av ungdom meget vanskelig. Det eksisterer ingen kjente behandlingsmetoder med gode resultater (Sørebø 2012). 2 Intervensjoner som rettes mot hele familien og som fokuserer på kosthold, fysisk aktivitet og atferdsendringer ses å være lovende (ibid.) Det finnes i dag få tilbud fra helsevesenet til familier som sliter med overvekt, samtidig som etterspørselen etter slike tilbud er stor og økende. Den rådende tilnærmingen er tiltak for livsstilsendring. Kost og aktivitetsnivå skal endres ikke bare for det overvektige barnet, men for hele familien. Tanken er at det er foreldrene som kjøper og lager maten, og betaler for barnets aktiviteter. Påvirker man foreldrene, skal det føre til endringer for barnet. Det tilbys få andre behandlingstiltak i Norge enn familiebasert veiledning og helsesjekk av overvektig barn og unge. 3 1 I dag er halvparten av alle voksne og ett av fem barn i Europa overvektig (kroppsmasseindeks > 25) (St. meld. nr. 47, ). 2 I en rapport fra Kunnskapssenteret (2012) understrekes behovet for systematiske oversikter som omhandler effekt av helsefremmende tiltak på sosiale helse hos barn og unge, og studier om effekt av tiltak for å forebygge overvekt og fysisk inaktivitet. 3 Det kliniske tilbudet for å bistå denne gruppen er økende, men effekten av de ulike tiltakene er ikke godt dokumentert (Kunnskapssenteret 2012). Kunnskapssenteret har derfor satt i gang en kartlegging av tiltak mot 4

7 I denne rapporten presenteres resultatene fra evalueringen av prosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring som er blitt gjennomført ved VHSS i perioden oktober 2012 til mai Bakgrunnen for evalueringen er VHSS sitt arbeid med å utvikle et tilbud til familier som sliter med overvektsproblematikk. GO! for familien er et tilbud til familier, voksne og barn, som sliter med overvekt. Deltakerne i prosjektet har gjennom to 14-dagersopphold på helsesportssenteret fått økt kunnskap om blant annet fysisk aktivitet, kosthold, grensesetting og vaner. Målet har vært å få til en aktiv livsstilsendring for hele familien, og hvor hovedvirkemiddelet har vært tilpasset fysisk aktivitet. Tilpasset fysisk aktivitet innebærer her at aktivitetene er tilpasset for de voksne og for barna, og for familiene hver for seg og sammen. Det har også vært et sterkt fokus i prosjektet på kosthold gjennom veiledning og praktisk matlaging for familiene. Valnesfjord Helsesportssenter har tidligere erfaring med opphold for barn og unge med overvekt, samt familieopphold hvor barna er overvektige. Helsesportssenteret har også erfaring fra rehabiliteringsopphold med fedmeopererte voksne, og erfaringer med familieopphold hvor en av de voksne har en alvorlig somatisk sykdom. På bakgrunn av dette, samt en forståelse av at overvektsproblematikk må ses i et familieperspektiv, ønsket VHSS å utvikle og prøve ut et familietilbud til familier der både foreldre og barn sliter med overvekt, og hvor fokus skal ligge på tidlig intervensjon og forebygging gjennom en aktiv livsstilsendring. Helsedirektoratet har finansiert utviklingsprosjektet. Nordlandsforskning fikk våren 2013 i oppdrag av VHSS å gjennomføre en ekstern evaluering av dette utviklingsprosjektet. 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Evalueringen omfatter de ansattes og deltakernes erfaringer med to opphold for familier som sliter med overvektsproblematikk. Formålet med evalueringen er å vurdere helsesportssenterets organisering og gjennomføring av oppholdene. Evalueringen har altså omfattet to opphold for én familiegruppe, og hvor disse ble gjennomført høsten 2012 og våren Evalueringen har tatt utgangspunkt i målsetningene som er satt for utviklingsprosjektet, og har undersøkt om prosjektet: har nådd målsetningene har blitt organisert og gjennomført på en hensiktsmessig måte I tillegg har vi avslutningsvis i rapporten kommet med forslag til forbedringer når det gjelder organisering av og innhold i tilbudet for denne målgruppen, med tanke på å videreutvikle tilbudet. barnefedme. Målet er forskningsbasert kunnskap om effekten av behandlingstilbudene. Kartleggingen blir ferdig tidlig neste år. 4 Prosjektet skulle etter planen ha pågått til sommeren 2014, men på grunn av manglende bevilgning av omstillingsmidler i statsbudsjettet for 2013 ble det avsluttet våren

8 Evalueringen har hatt fokus på for det første hvorvidt GO! for familien - oppholdene har bidratt til at barn og voksne i familier som sliter med overvekt, er blitt mer fysisk aktive og fått bedre livskvalitet, samt fått et mer bevisst forhold til sitt kosthold. For det andre har evalueringen hatt fokus på hvordan disse oppholdene har blitt gjennomført og hva de har inneholdt. Dette belyses både fra foreldrenes og de ansattes side. Gjennom samtaler med foreldrene har vi fått kunnskap om hva oppholdene har betydd for dem selv og for barna, under oppholdene og i etterkant av oppholdene. Evalueringen inneholder to praktiske deler: 1) Beskrivelse og vurdering av VHSS sin organisering og gjennomføring av oppholdene. 2) Beskrivelse og vurdering av deltakernes utbytte av tilbudet. 1.3 VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Valnesfjord Helsesportssenter er en landsdekkende helseinstitusjon innen fagfeltet fysikalsk medisin og rehabilitering, og er underlagt Lov om spesialisthelsetjenesten. Helsesportssenteret er en offentlig stiftelse med eget styre, oppnevnt av Fylkesmannen i Nordland, og er sammen med Beitostølen Helsesportsenter ett av de to helsesportssentrene i landet. Ifølge VHSS har institusjonen lang erfaring og solid kompetanse på fagområdene habilitering, rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering etter å ha vært i drift siden 1982 (vhss.no). Årlig får ca. 800 personer med medfødte eller ervervede funksjonsnedsettelser tilbud om ulike typer opphold hos VHSS. Hovedvirkemiddelet er tilpasset fysisk aktivitet. Pr 1. januar 2013 var det 98 ansatte ved helsesportssenteret fordelt på 86 årsverk. Disse representerer bred kompetanse innen ulike fagområder, og sørger for tverrfaglige vurderinger basert på både faglighet og tverrfaglig prosessarbeid. De ansatte har en faglig bredde og spisskompetanse som benyttes i tverrfaglige team innen hovedområdene habilitering, rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering. På hjemmesidene til VHSS står det at tilbudet ved helsesportssenteret er ment å ivareta en helhetlig tilnærming til rehabiliteringsprosessen både fysisk, psykisk og sosialt (ibid.). Det legges særlig vekt på aktivitets- og deltakelsesaspektet som er av vesentlig betydning for alle menneskers fysiske, psykiske, mentale og sosiale utvikling. Videre så vektlegges betydningen av individets funksjonsevne og muligheter i rehabiliteringsprosesser, og der en har mindre fokus på selve diagnosen eller sykdommen og det denne medfører av redusert funksjonsevne. Erfaringer med å lykkes og egen følelse av mestring på aktivitetsarenaene hos VHSS sees som avgjørende for videre motivasjon og engasjement. Tilpasset fysisk aktivitet handler om aktivitet uavhengig av funksjonsnedsettelser, og er et viktig element i en rehabiliteringskjede. Læring av aktiviteter kan være et mål i seg selv, men samtidig vil behandlings- og helsegevinsten være positive bivirkninger av økt fysisk aktivitet. Helsesportssenteret legger stor vekt på at det er en nær sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse. Hensiktsmessig og tilpasset fysisk aktivitet og stimulering, kan ofte være en forutsetning for utvikling og funksjon på en rekke områder både fysisk, psykisk og sosialt. Det legges også vekt på at gruppebasert trening kan ha større effekt enn individuell 6

9 trening. Dette omfatter både fysiske, psykiske og sosiale aspekter. Tilpasset fysisk aktivitet har i tillegg positiv betydning for intellektuell utvikling og yteevne. Beliggenheten til Valnesfjord Helsesportssenter, i Fridalen innerst i Valnesfjord i Fauske kommune i Nordland (omtrent 5 mil fra Bodø), gir gode muligheter for tur- og friluftsliv. De er da også opptatt av å formidle friluftsliv som et lavterskeltilbud med stort mangfold, og som rehabiliteringsinstitusjon er de spesielt opptatt av å skape gode friluftsopplevelser, også for mennesker med funksjonsnedsettelser. VHSS gir tilbud om rehabiliteringsopphold for voksne personer med ulike former for nedsatt funksjon. Hovedvirkemiddelet i rehabiliteringen er tilpasset fysisk aktivitet på ulike arenaer; i gymsal, på treningsrom, svømmehall og ulike uteområder. Enheten Habilitering ved VHSS gir i tillegg tilbud til barn og ungdom (fra ca 7-20 år) med ulike funksjonsnedsettelser. Det tas inn personer med blant annet cerebral parese, ryggmargsbrokk, forsinket motorisk utvikling, hjertesykdom, astma, diabetes, ulike syndromer, reumatisk sykdom og overvekt 5. Aktivitetene er individuelt tilrettelagt i gruppe og barnet/ungdommen får en periode med intensiv trening. Aktivitetene omfatter svømming, aktiviteter i gymsal og ridning. Det legges stor vekt på variert friluftsliv tilpasset årstidene (ski, pulk, padling, orientering, sykling, turer i skog og mark m.m.). Mestring av ferdigheter for å styrke selvtillit, og motivasjon gjennom positive opplevelser er en viktig del av målsettingen. På VHSS brukes tilpasset fysisk aktivitet som metode, noe som handler om å gi barn og unge en følelse av å mestre. Hovedvirkemiddelet er også ved denne enheten tilpasset fysisk aktivitet. Gjennom tilrettelegging av aktiviteter i et trygt og spennende miljø, er målet mestringsopplevelser og tilegnelse av nye ferdigheter. Barna/ungdommene tas inn i grupper på inntil åtte. Gruppene settes sammen på bakgrunn av blant annet alder, kjønn, diagnose og funksjonsnivå. Dette ble også gjort under GO! for familien -oppholdene. Søknad om habiliteringsopphold ved VHSS fremmes av søkerens fastlege eller av lege fra spesialisthelsetjenesten. Søknaden må inneholde utfyllende opplysninger om diagnose, sykehistorie/-forløp, funksjonsnivå, medisinering, motivasjon, tidligere behandlings- og treningstilbud. Det er viktig at legen beskriver hvilket habiliteringspotensiale som anses realistisk, og hva man ønsker å oppnå med et opphold ved institusjonen. Etter endt opphold sendes det en tverrfaglig rapport til hjem, skole, og ved behov til fysioterapeut og helsesøster. Innsøkende lege mottar tverrfaglig epikrise. VHSS har en egen skoleavdeling med to ansatte. Skoletilbudet består av en arbeidsøkt per dag som i hovedsak ivaretar kjernefagene norsk, matte og engelsk. Spesialpedagogene ved skoleavdelinga inngår i et tverrfaglig team. VHSS anser samarbeid med lokalt nettverk som sentralt for å sikre best mulig oppfølging etter endt opphold. Barnets lærer, fysioterapeut, helsesøster eller andre som har betydning for oppfølgingen, inviteres derfor til et besøk (på en til to dager) i løpet av oppholdet. 6 5 Hvert år tar VHSS inn 30 barn og unge med overvekt. Disse kan søke om å komme tilbake på et re-opphold, men her tas kun 15 personer inn. 6 Utgiftene må dekkes av den enkeltes hjemkommune. 7

10 Besøket vil gi innsikt i arbeidsform, valg av aktiviteter og tverrfaglige samtaler med de ulike fagpersoner. VHSS har i dag status som en nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, med særlig fokus på "aktivitet og deltakelse". De ønsker på denne måten å være en pådriver når det gjelder utvikling av tilbud for barn og unge som har funksjonsnedsettelser, slik at likverdighet i tilbud blir reelt. Kompetansetjenesten har som målsetning å løfte kunnskaps- og kompetansenivået nasjonalt og lokalt til et slikt nivå at alle brukere, tjenesteytere, politikere, forskere har den kunnskapen som er nødvendig for å realisere likeverdige muligheter og reell deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser ( 1.4 PRESENTASJON AV UTVIKLINGSPROSJEKTET GO! FOR FAMILIEN AKTIV LIVSSTILSENDRING Bakgrunnen for utviklingsprosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring var et ønske om å prøve ut familietilbud ved Valnesfjord Helsesportssenter som tar for seg overvektsproblematikk ut fra et familieperspektiv, der tidlig intervensjon og forebygging er sentrale elementer. Fysisk aktivitet og kosthold ses her på som sentrale faktorer i behandling og forebygging av overvekt. Prosjektet har lagt vekt på de livsstilstiltak som kan anses å være mest effektive med hensyn til tidlig intervensjon og forebygging. Et sentralt spørsmål har vært hvordan sikre varig vektreduksjon? Hvordan klare å gjennomføre de endringer som er nødvendige i forhold til familiens livsstil? Hovedmålet med prosjektet GO! for familien har vært økt kunnskap og kompetanse om livsstilsendring for familier med flere overvektige familiemedlemmer, gjennom bruk av tilpasset fysisk aktivitet og endringsprosesser. Prosjektet har hatt flere delmål. Det skal bidra til: økt kunnskapsnivå og kompetanse om bruk av tilpasset fysisk aktivitet og endringsprosesser overfor overvektsproblematikk i et familieperspektiv økt kunnskap om tverrfaglig samarbeid om overvektsproblematikk i hjelpeapparatet økt kunnskapsnivå og bevissthet i familiene om sine styrker og utfordringer økt aktivitet i familiene (hverdagsaktiviteter og fritidsaktiviteter) felles og hver for seg bedre kosthold i familiene Det er i dag en økende bevissthet rundt og forståelse av at dersom man ønsker å hjelpe barn og unge som sliter med overvekt, må man ha fokus på familien som helhet. Utfordringer i forhold til overvekt berører i mange tilfeller hele familien, og ofte vil flere familiemedlemmer slite med overvekt. Et barn som er overvektig, vil i mange tilfeller ha en eller to foreldre som også sliter med overvekt. VHSS gir i dag allerede tilbud om opphold til barn og unge med overvektsproblematikk, hvor fokus ligger på tilpasset fysisk aktivitet. Under disse oppholdene deltar en ledsager sammen med barnet, ofte en av foreldrene, men han/hun har her kun hatt et begrenset tilbud. Det som er annerledes med GO! for familien - oppholdene er at foreldrene involveres i mye større grad og deltar med eget program, til 8

11 tross for at det også her er barnet som er søkt inn. Ved at hele familien deltar på oppholdene ønsker VHSS å få til en bevisstgjøring og gi alle familiemedlemmene verktøy som de kan bruke i hverdagen hjemme for å endre sin livsstil og over tid få til en vektreduksjon i samarbeid med hjemkommunen. Det at prosjektet har et familieperspektiv på overvekt innebærer altså at det fokuseres på relasjonene i familiene - foreldrene som rollemodeller, hvilke aktiviteter familiemedlemmene gjør sammen, døgnrytmer og måltider. Man er med andre ord opptatt av familien sin betydning for overvektsproblematikken, både hos barna og hos de voksne, fremfor ensidig å fokusere på individuelle forhold hos den enkelte. Mennesker som sliter med overvekt, kan ha utfordringer på flere områder. Ofte kreves det større livsstilsendringer for å få til varig vektreduksjon. Valnesfjord helsesportssenter har derfor understreket viktigheten av å ha et godt samarbeid med deltakernes hjemkommuner og tiltak som eventuelt allerede finnes på stedet der deltakerne bor. Det har vært et kriterium for deltakelse i prosjektet at familiene som søkes inn, allerede har en oppfølgingsansvarlig/kontaktperson i sine hjemkommuner som kan hjelpe til med å følge opp familiene etter oppholdene. Dette viste seg i de fleste tilfellene å være helsesøsteren, men også fastlegen er involvert i oppfølgingen av flere av barn som sliter med overvekt. Enkelte av familiene som deltok på oppholdene, får også oppfølging fra ernæringsfysiolog. Gjennom fagdagene som ble arrangert under begge oppholdene, ønsket VHSS å bidra til et mer helhetlig oppfølgingsarbeid i kommunene. Hjelpeordninger er vanligvis rettet mot enten barn, unge eller voksne, mens man innenfor et familieperspektiv må se på mulighetene for koordinering og samhandling innenfor hjelpeapparatet. Tidligere forskning viser nettopp at langvarig oppfølging fra hjelpeapparatet, gjerne over flere år, gir best resultater over tid når det gjelder overvektige (Helsedirektoratet 2010). Prosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring hadde følgende faser: Fase 1: 2-ukersopphold på VHSS Fase 2: Oppfølging i hjemkommunen mellom første og andre opphold Fase 3: 2-ukers re-opphold 6 måneder etter første opphold Det første oppholdet ble gjennomført i perioden oktober 2012 og det andre i perioden april I likhet med de øvrige familieoppholdene ved VHSS, deltok barna som var søkt inn, på oppholdet sammen med en av foreldrene den første uken og sammen med resten av familien den andre uken. Det som skilte disse oppholdene fra øvrige familieopphold var, som vi har nevnt og vil kommer tilbake til, et økt fokus på foreldrene. Målgruppen for oppholdene var familier hvor minst én av foreldrene og ett barn i alderen 8-12 år var overvektig. Aldersspriket på barna viste seg å bli større enn hva man først hadde ønsket. Alderen på barna som deltok var mellom 7 og 14 år. VHSS hadde ikke satt noen grenser med tanke på grad av overvekt, ved for eksempel å bruke en bestemt BMI-grense som kriteri for inntak. Graden av overvekt blant deltakerne varierte da også noe, men alle var synlig overvektig. Barna hadde likevel ikke, ifølge de ansatte, altfor store begrensninger i hverdagen på grunn av sin overvekt. Dette var også tilbakemeldingene foreldrene ga i spørreundersøkelsene (se pkt. 3.3). Enkelte av barna var, ifølge foreldrene vi intervjuet, likevel så overvektig at de vegret seg for å delta i enkelte aktiviteter på fritiden. Samtidig understreker de ansatte at barna som deltok på oppholdene var i faresonen med tanke på 9

12 helseplager senere i livet på grunn av sin livsstil og derfor hadde behov for hjelp i forbindelse med sin overvekt. Viktigheten av å forebygge overvekt, og fedme som livsstilssykdom, understrekes blant annet i Samhandlingsreformen (St. meld. nr. 47, ). Det var ifølge de ansatte en forutsetning for deltakelse at deltakerne erkjente sin overvekt og ønsket å endre sin livsstil. I utgangspunktet skulle dette tilbudet prøves ut på grupper opptil ni familier. Disse familiene skulle delta på to opphold. På første opphold deltok åtte familier og på reoppholdet i mai 2013 syv familier, ettersom en av familien ikke ønsket å være med videre. Den første uken av oppholdene deltok ett barn og én av foreldrene, mens resten av familien med alle søsken ble invitert til å delta den andre uken. To av familiene hadde imidlertid flere barn som deltok, og derfor var begge foreldrene til sted på helsesportssenteret under hele oppholdet. Deltakerne kom fra de fire nordligste fylkene, flere fra mindre kommuner. Det var flere søkere enn plasser, slik at ikke alle som ønsket å delta på GO! for familien - oppholdene fikk tilbud. VHSS opplever også stor pågang til de øvrige overvektstilbudene de tilbyr. Nedenfor vises en oversikt over barna som deltok. Som vi ser, var det 10 barn fra til sammen syv familier som deltok på det første oppholdet, og 9 barn på det andre. Tabell 1 Oversikt over deltakerne på oppholdene Familie Barn 7 Deltatt på første Deltatt på re-opphold opphold 1 Jente 10 år X X 2 Gutt 11 år X X 3 Gutt 13 år X Nei 4 Jente 11 år X X 5 Jente 13 år X X 6 Jente 9 år, gutt 14 år og jente 11 år X X 7 Jente 7 år X X 8 Gutt 12 år X X Valnesfjord Helsesportssenter markedsførte GO! for familien - tilbudet på flere måter. Det ble sendt ut informasjon til helsesøstertjenesten og legekontorene i alle kommuner i de fire nordligste fylkene. I tillegg ble det lagt ut informasjon om tilbudet på hjemmesiden til VHSS og via Facebook. Familiene som fikk tilbud om å delta på oppholdene, fikk tilsendt et inntaksbrev noen uker i forkant av første opphold. Her ble det blant annet gitt en del informasjon om prosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring, hva deltakerne kunne forvente av helsesportssenteret, hva VHSS forventet av familiene, samt noe praktisk informasjon. Det ble også orientert noe om hva som skulle skje under oppholdet, deriblant hvilke aktiviteter som familiene skulle delta i. Siden programmet for oppholdet ikke var helt ferdig da inntaksbrevet ble sendt ut, ble det ikke lagt ved et detaljert program. Det ble derimot lagt ved invitasjon til fagdagene under oppholdene, som familiene kunne gi til lærer, fastlege og helsesøster. 7 Alder ved første opphold 10

13 1.5 METODISK TILNÆRMING OG DATAGRUNNLAG Evalueringen av utviklingsprosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring bygger for det første på intervju med ansatte ved helsesportssenteret som var sentrale under oppholdene, og med deltakere. Disse ble gjennomført av Nordlandsforskning. Evalueringen bygger for det andre på en spørreundersøkelse blant de foresatte gjennomført i etterkant av begge oppholdene. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i regi av Aktiv Ung, mens Nordlandsforskning har analysert alt datamateriale Spørreundersøkelse blant deltakerne Spørreundersøkelsen ble besvart av foreldrene i etterkant av hvert av oppholdene. Den har blant annet tatt sikte på å kartlegge endringer i aktivitetsnivå hos familiene underveis i prosjektperioden. Undersøkelsen ble ikke gjennomført anonymt, noe som kan ha påvirket hvordan foreldrene har svart, ved at de av ulike grunner kan ha svart mer positivt eller mer negativt enn hva de ellers ville ha gjort i en anonym undersøkelse. Resultatene presenteres anonymisert i kapittel 3. Det er også viktig å understreke at ettersom det er få personer som har besvart spørreundersøkelsene, må resultatene tolkes med stor forsiktighet. Spørreundersøkelsene gir likevel et bilde av hvordan foreldrene på disse tidspunktene opplever og vurderer blant annet barnas helse og trivsel, og sier også noe om hvordan dette bildet eventuelt har endret seg fra det første til det andre oppholdet på helsesportssenteret. På grunn av at det er så få personer som har fylt ut spørreskjemaene, kan vi ikke regne om til prosenttall. Vi presenterer derfor absolutte tall i tabellene, som finnes i vedlegg 1. Det er heller ikke alle respondenter som har krysset av for alle spørsmålene, slik at N vil ikke alltid være lik. 8 Vi ser at det først og fremst er spørsmål knyttet til barnas fysiske og psykiske velvære som enkelte ikke har svart på. N viser i tabell 2 til antall barn det er svart for. Noen av barna har de samme foreldrene, slik at antall foreldre som har besvart undersøkelsen er færre enn N. Der vi presenterer tall fra både første og andre opphold, vil N for det andre oppholdet oppgis i parentes. Tabellene finnes som nevnt i vedlegg, mens vi i kapittel 3 hvor vi diskuterer deltakernes erfaringer med oppholdene, også presenterer resultater fra spørreundersøkelsene Intervju med ansatte ved VHSS og deltakerne I evalueringen av utviklingsprosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring har Nordlandsforskning gjennomført individuelle, åpne, semi-strukturerte telefonintervju med de fleste av dem som deltok på oppholdene, samt enkeltintervju og gruppeintervju med ansatte fra VHSS som var sentrale i planleggingen og gjennomføringen av oppholdene. Under intervjuene benyttet vi en intervjuguide. Vi ønsket samtidig å la informantene få mulighet til å komme med egne betraktninger og innspill også i forhold til andre tema som de mente var relevante, og utviste derfor fleksibilitet i forhold til å følge opp tematikken. 8 For det første oppholdet svarte foreldrene til 10 unger, for det andre oppholdet svarte foreldrene for ni unger. På det siste oppholdet var det én familie som ikke deltok. 11

14 Tabell 2 Oversikt over informanter Informanter Antall informanter Deltakere: foreldre 3 Ansatte: prosjektleder, lærere, sykepleier og 6 idrettspedagoger Informanter totalt 9 Når det gjelder foreldrene har vi intervjuet én av foreldrene fra hver av tre av familiene som deltok på oppholdene. Dette har vært to mødre og én far. Vi sendte ut to mailer til alle foreldrene, samt forsøkte å få tak i dem via telefon, likevel var det som nevnt, kun tre av foreldrene vi klarte å gjøre intervjuavtaler med og gjennomføre intervjue med. Vi vet ikke om det var de som var mest fornøyde og/eller de som hadde fått best til å endre sin livsstil, som vi fikk intervjue, eller om det var tilfeldig. Vi kan derfor ikke på bakgrunn av intervjuene si noe om erfaringene til alle foreldrene og familiene. Samtidig har intervjuene vi gjennomførte, stor verdi. De løfter frem erfaringene til noen av deltakerne hva som opplevdes som positivt, hva som var utfordrende og hva familiene sitter igjen med etter to opphold ved helsesportssenteret. Når det gjelder de ansatte som ble intervjuet, omfattet dette prosjektleder, to lærere, en sykepleier og to idrettspedagoger. En av de ansatte var gruppekontakt for deltakerne under det andre oppholdet, og til dels under det første. Dette innebar et særlig ansvar for å koordinere aktivitetene. Det har vært viktig å ivareta informantenes personvern. Forskningsprosjektet ble meldt inn til NSD for vurdering. Deltakelse i evalueringen har vært frivillig og det innsamlede datamaterialet er blitt behandlet etter gjeldende etiske retningslinjer for forskning formulert av Nasjonal forskningsetisk komité for humaniora og samfunnsvitenskap. I tillegg til at informantene stod fritt til å takke nei til deltakelse, kunne de også unnlate å svare på spørsmål de ikke kunne eller ikke ønsket å besvare. Enkeltpersoner vil ikke kunne kjennes igjen i rapporten. Det er blant annet ikke gitt opplysninger om navn eller hvilken kommune personen kommer fra. I tillegg er sitater gjengitt i bokmålsform for å unngå gjenkjennelse Sluttevaluering Å evaluere betyr å vurdere verdien av noe og innebærer systematisk å beskrive, analysere og fortolke en innsats og dens virkninger i den hensikt å vurdere om innsatsen har oppfylt sine mål (Baklien 2004, Almås 1990; SSØ 2007; Mehlbye m.fl. 1993). Evalueringsforskning skal samtidig fylle forskningsmessige krav til systematikk, både teoretisk og metodisk (Baklien 1993, 2004). Evalueringen av utviklingsprosjektet GO! for familien Aktiv livsstilsendring er gjennomført som en sluttevaluering. Evalueringen ble gjennomført etter at de to oppholdene var gjennomført i perioden juni - september Vi har i sluttevalueringen fokusert på planleggingen, iverksettingen, organiseringen og innholdet i prosjektet GO! for familien. Vi har vurdert hva utviklingsprosjektet har oppnådd, samt presentert kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Vi har sett på hvilke virkninger, både tilsiktede og utilsiktede, prosjektet har hatt, og eventuelt hva i prosjektet som frembrakte (evt. ikke frembrakte) disse virkningene. Vi har studert sammenhengen mellom målsetninger og resultater. 12

15 Målsettinger kan for det første være sammensatte, og mål kan eksistere på ulike nivå og bli gitt ulike fortolkninger. Det var derfor viktig å få klart på et tidlig tidspunkt i evalueringen hvilke mål de som organiserte GO! for familien - prosjektet og som jobbet med det, hadde på vegne av deltakerne, og hva deltakerne som deltok på oppholdene, selv ønsket at de og barna skulle få igjen for å delta. Det var også viktig å se på hvordan de overordnede målformuleringene ble konkretisert, og hvilken betydning målene har hatt for aktivitetene, innholdet i oppholdene. For det andre var det viktig å se mål og effekter i lys av de ressurser VHSS har rådd over i prosjektet. Ressurser inkluderer både økonomi, personer og deres kompetanse, samt de organisatoriske og administrative ressurser som de involverte rår over eller kan spille på formelt og uformelt, og hvordan de involverte samarbeider med hverandre. For det tredje var det også relevant å synliggjøre hvilke aktiviteter ressursene faktisk ble brukt til, det vil si hvordan ressursene ble forvaltet. Her var hovedspørsmålet hva aktørene i prosjektet maktet å få ut av de ressursene de hadde til rådighet, i form av konkrete tilbud eller aktiviteter. For det fjerde ble resultatene av prosjektet vurdert opp mot målsettinger, ressurser og aktiviteter. I hvilke grad ble ulike mål og forventninger innfridd? Et forskningsmessig viktig skille er her mellom de ansattes og prosjektleders og foreldrenes egne vurderinger av måloppnåelse, for disse behøver ikke nødvendigvis å være de samme. I evalueringen har vi undersøkt hvorvidt aktørene i prosjektet mente at målene for oppholdene har blitt nådd. I tillegg til vurderingene til deltakerne i prosjektet kommer vår vurdering av sammenhengen mellom målsetting, prioritering av bruk av ressurser, aktivitet og resultat. Det har vært viktig å ta disse vurderingene med i betraktning i evalueringen. Vi har avslutningsvis i rapporten oppsummert funnene og konklusjonene fra evalueringen, og pekt på suksessfaktorer og utfordringer. 1.6 ARBEIDSNOTATETS OPPBYGNING I kapittel to vil vi ta for oss de ansattes erfaring med planleggingen og gjennomføringen av oppholdene. Dette kapitlet bygger på personlig intervju med leder for GO! for familien - prosjektet og gruppeintervju med involverte ansatte. I kapittel tre vil vi så se nærmere på erfaringene til deltakerne. Dette kapitlet er for det første basert på spørreundersøkelser til foreldrene og for det andre, telefonintervju med foreldrene. Avslutningsvis, i kapittel 4, vil vi så sammenfatte evalueringen. 13

16 2 DE ANSATTES ERFARINGER 2.1 INNLEDNING Vi har intervjuet seks ansatte ved Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) i forbindelse med evalueringen. Dette har i tillegg til prosjektleder vært lærere, sykepleier og idrettspedagoger. I presentasjonen av de ansattes erfaring i dette kapitlet vil vi av anonymitetshensyn kun skrive ansatte, når vi viser til alle informantene fra helsesportssenteret, også prosjektleder. Under intervjuene med de ansatte var følgende problemstillinger sentrale: Hvilke erfaringer har dere når det gjelder planleggingsfasen av oppholdene? Hva fungerte godt, og hvilke utfordringer opplevde dere? Hvordan opplevde dere organiseringen og gjennomføringen av oppholdene? Hva fungerte godt, og hvilke utfordringer opplevde dere? Har dere nådd målsetningen med oppholdene? Hva kan evt. gjøres annerledes/bedre? Vi vil nedenfor se nærmere på de ansattes erfaringer og opplevelser knyttet til planleggingsfasen og gjennomføringen av de to oppholdene, samt redegjøre for hva de ansatte opplever som utfordrende når det gjelder det å skulle organisere og gi tilbud til familier med overvektsproblematikk. Vi vil også si noe om hvorvidt de ansatte opplever å ha nådd målsetningene med GO! for familien -oppholdene. 2.2 PLANLEGGINGSFASEN Prosjektleder for GO! for familien - oppholdene ble ansatt i 50 prosent stilling fra januar Målsetningen med utviklingsprosjektet var da allerede klar. Etter at prosjektleder var ansatt begynte arbeidet med å markedsføre tilbudet, samt rekruttere deltakere. Rekrutteringen av deltakere til det første oppholdet startet i begynnelsen av Alt helepersonell kan søke inn pasienter til helsesportssenteret. Familiene som deltok på GO! for familien - oppholdene, ble som nevnt tidligere, rekruttert via helsesøster eller fastlege i sin hjemkommune. Det var flere søkere enn antall familier som kunne få plass. Samtidig var det enkelte av de innsøkte familiene som ikke passet helt inn i målgruppen med tanke på barnas alder. VHSS valgte likevel å la dem få delta. Samtidig som prosjektleder ble ansatt, ble det opprettet en arbeidsgruppe på helsesportssenteret som i løpet av våren 2012 og fram til oktober 2012, planla det første oppholdet sammen med personalet ved habiliteringsteamet. Ernæringsfysiologen ved VHSS deltok også i planleggingen. Arbeidsgruppen valgte ut aktiviteter og tema for teoridelen, og laget rammetimeplanen. Rammetimeplanen var klar omtrent én måned før første opphold, og selve timeplanen en uke før familiene kom. De ansatte forteller at det opplevdes vanskelig å skulle planlegge det første oppholdet godt nok, ikke minst fordi habiliteringsteamet hadde det veldig travelt i denne perioden, samt at det generelt er vanskelig å planlegge opphold svært detaljert, nettopp fordi det ofte skjer endringer underveis. 14

17 Under planleggingen av det første oppholdet hadde de ansatte stort fokus på fagdagene der kontaktpersonene fra deltakernes hjemkommuner skulle delta. Det ble også diskutert hvordan familiene skulle følges opp mellom oppholdene. Dette er da også noe som skille dette tilbudet fra ordinære opphold ved VHSS, hvor det vanligvis ikke er kapasitet til noe oppfølging i etterkant av oppholdet på helsesportssenteret. Under planleggingen ble det også diskutert hvordan de ansatte skulle sikre at også foreldrene var fysisk aktive, som nettopp var et viktig poeng med GO! for familien - oppholdene. En ansatt sier: De må ses og settes i aktivitet. Vi har en filosofi på VHSS skal vi skape endring hos barna må vi gå gjennom foreldrene. De ansatte forteller at de i internundervisningen la vekt på å tilegne seg et nødvendig kunnskapsgrunnlag i forkant av oppholdene. Det ble derfor i perioden februar til mai 2012 gjennomført en temarekke hver torsdag på helsesportssenteret som hadde fokus på ulike perspektiver på overvekt 9, som del av internundervisningen for de ansatte. Her ble det diskutert hvordan de ansatte på helsesportssenteret skal forholde seg til og møte deltakere som er overvektige. Dette mener de ansatte vi intervjuet, var med på å øke engasjementet og bevisstheten rundt denne tematikken. I tillegg ble det gjennomført en workshop med tittelen Utfordringer med rehabilitering av overvekt de vanskelige spørsmålene. Prosjektleder og enkelte andre ansatte fra VHSS deltok i tillegg på flere kurs og konferanser hvor temaet var overvekt. Det ble understreket at det var en styrke at arbeidsgruppen som var knyttet til dette GO! for familien - oppholdene har hatt engasjement for og god kunnskap om overvektsproblematikk. De ansatte opplevde at de kom tidligere i gang med å planlegge det andre oppholdet, og at de da kunne bygge på erfaringene fra det første oppholdet og tilbakemeldingene de hadde fått fra deltakerne. Prosjektleder hadde ansvar for å evaluere og lage et sammendrag av erfaringene fra det første oppholdet. Ifølge prosjektleder fikk de imidlertid ikke gjennomført evalueringen slik de hadde ønsket, på grunn av dårlig tid. Det ble likevel gjennomført evaluering blant deltakerne etter begge oppholdene og etter nettverksdagene. Det var i all hovedsak de samme ansatte fra helsesportssenteret som deltok under begge oppholdene; habiliteringsteamet og rehabiliteringsteamet. Dette er fagfolk med ulik bakgrunn, deriblant idrettspedagoger, lærere og ernæringsfysiolog. De ansatte mener selv at det i all hovedsak var tilstrekkelig med ansatte tilknyttet GO! for familien - oppholdene. Den andre uken av oppholdene kom de andre foreldrene og søsknene, noe som resulterte i at det ble veldig mange deltakere. De ansatte måtte derfor dele gruppen og aktivitetsarenaene i tre for å få nok plass til alle. Av den grunn opplevde de den siste uken å noen ganger slite litt med bemanningen. I tillegg deltok blant annet en psykolog under fagdagene. Ifølge de ansatte har det vært en stor fordel med tverrfaglighet blant de ansatte som var koblet til oppholdene. De forteller blant annet at psykologen som deltok, klarte å være mye mer direkte i samtalene med ungene enn hva de øvrige ansatte kunne, noe de mente var positivt. 9 Dette var temaer som bl.a. kost og ernæring, holdninger til overvekt, fysisk aktivitet, behandling av overvekt, utfordringer ved overvekt, sosiale relasjoner og reaksjoner i forbindelse med overvekt. 15

18 2.3 ORGANISERING AV OG INNHOLD I OPPHOLDENE GO! for familien - oppholdene ble organisert som først et toukers opphold, og deretter som et re-opphold på to uker etter seks måneder. Kompetansetjenesten Aktiv Ung var også involvert i oppholdene. Blant annet underviste Lena Klasson Heggebø, som er seniorforsker ved Aktiv Ung, i fysisk aktivitet og helse, og grensesetting, under fagdagene. Hun har også, sammen med prosjektleder, hatt ansvar for å følge opp familiene i perioden mellom de to oppholdene. Hun har sendt ut flere mailer til familien og har vært tilgjengelig på mail og telefon overfor familiene. I tillegg har hun mot slutten av begge oppholdene gjennomført en spørreundersøkelse blant familiene. 10 Under oppholdene var også ernæringsfysiologen ved VHSS involvert. I perioden mellom de to oppholdene skulle familiene bli fulgt opp lokalt i hjemkommunene og fra helsesportssenteret gjennom telefonkontakt, mail og facebookside. Det ble sendt ut fire mailer fra VHSS i perioden mellom oppholdene, hvor hensikten var å motivere for livsstilendring i familiene, samt øke fokuset. Familiene ble i disse mailene også bedt om å svare på noen spørsmål. Ifølge de ansatte vi intervjuet ga familiene tilbakemelding om at de syntes det var lang tid mellom oppholdene, hvor de ikke fikk oppfølging fra VHSS. Likevel var det kun få av familiene som besvarte mailene fra helsesportssenteret, og ingen tok selv kontakt selv om de hadde blitt oppfordret til å gjøre det ved behov Programmene hva gjorde familiene under oppholdene? Foreldrene og barna hadde hver sine timeplaner under oppholdene. Timeplanen til de voksne og barna har bestått av økter med fysisk aktivitet og økter med teori, men hvor foreldrene har hatt noe mer teori enn barna. Under planleggingen av oppholdene måtte de ansatte gjøre en avveining av hvor mye teori og hvor mye aktivitet som skulle legges inn i programmene, og passe på at det ble en riktig balansegang mellom teori og aktivitet. Tilpasset fysisk aktivitet har vært sentralt i oppholdene for familiene med overvektsproblematikk. Enkelte aktiviteter var felles for foreldrene og barna, men andre ikke var det. Barna som deltok, hadde de fleste dager skole én time på formiddagen før lunsj. Det ble gjennomført skole i to puljer, fra 9-10 og fra 10-11, der en gruppe hadde skole og den andre hadde aktivitet. Barna deltok i flere ulike fysiske aktiviteter, både inne og ute, fordelt over dagen, samt noe teori, deriblant lære om kosthold. Teoriøktene hadde de både alene og sammen med foreldrene. Når det gjaldt aktivitetene dreide dette seg blant annet om klatring, bassengtrening og ridning. De ansatte prøvde å legge opp til intensivaktivitet som var spennende. Ifølge de ansatte var det ingen av ungene som vegret seg for å delta på noen av aktivitetene på grunn av sin overvekt, som en sier: Ungene kom på en areane hvor de var like. Programmet startet etter frokost klokken 8.45 om morgenen, og varte fram til middag klokken På ettermiddagene og kveldene hadde barna mulighet til å delta på aktiviteter med en fritidsgruppe i regi av helsesportssenteret. 10 Spørreundersøkelsene presenteres i neste kapittel. 16

19 Foreldrenes program besto som nevnt, i noe større grad av teori, men også av en del aktiviteter hver dag. Teoritimene for foreldrene var ikke lik barnas, og omfattet blant annet treningslære, grensesetting, kostholdslære og livsstilsendring. Det handlet mye om kunnskap om kosthold, hvor store måltidene kan være og hva som er riktig type mat, samt å bevisstgjøre om hva som passer i et hverdagskosthold og hva som er mest til fest. Det har også vært satt av tid til refleksjonsarbeid for foreldrene og samtaler rundt temaer som blant annet selvfølelse, egenverd og positiv grensesetting. Det har vært viktig fra VHSS sin side også å fokusere på foreldrenes utfordringer knyttet til overvekt, at de var her også for sin egen del. Altså - unngå at de opplevde seg som ledsagere, men som deltakere. De ansatte legger vekt på at, i motsetning til under vanlige overvektopphold, det her skal være stort fokus på foreldrene også. I tillegg til teori og samtaler, ble det vektlagt, og jobbet mer målrettet og systematisk for, at de skulle lære aktiviteter med høy intensitet. De ansatte opplevde det første GO! for familien - oppholdet som noe uorganisert. Dette forklarer de blant annet med at habiliteringsteamet hadde det veldig travelt i den periodent, samt at det er vanskelig å forutse alt som var viktig å ta hensyn til med tanke på organsieringen av oppholdet. De understreker imidlertid at de ikke tror familiene som deltok på oppholdet, opplevde det som kaotisk. Programmet for det andre oppholdet ble noe endret sammenlignet med det første oppholdet. Deriblant ble det under andre oppholdet lagt opp til flere aktiviteter for foreldrene. Deltakerne fikk nå også et eget rom hvor de kunne spise lunsj og middag for seg selv. I tillegg var det to ansatte tilknyttet prosjektet som spiste lunsj sammen med familiene, og som foreldrene kunne rådføre seg med i forhold til maten. Ernæringsfysiologen fra helsesportssenteret ble ifølge de ansatte vi intervjuet, ofte spurt av foreldrene om hva som er lurt å spise osv. De ansatte forteller at foreldrene ga tilbakemelding på at de opplevde måltidene som vanskelig, fordi barna mistet kontrollen i spisesalen. Det ble ikke laget egen mat til deltakerne på GO! for familien - oppholdene. De ansatte forteller at familiene etter hvert laget seg egne regler om at det blant annet bare var lov å forsyne seg med mat én gang og heller ikke ta med seg mat ut ved levering av kopper og fat etter spising. De ansatte ønsket ikke å ta ansvar for at barna ikke spiste for mye unde de faste måltidene. Ifølge de ansatte ble re-oppholdet mye bedre enn det første oppholdet, nettopp fordi de da hadde begynt planleggingen tidligere. De trekker også fram som viktig at de under det andre oppholdet kjente familiene og blant annet kunne forutse ting, og som en av de ansatte sier: Vi kunne legge opp timeplanen ut fra de erfaringene vi hadde gjort oss. En annen ansatt forteller: Vi klarte under det andre oppholdet å nå inn, med tanke på å sette mål, og bevisstgjøring i forhold til kost og aktivitet. Under det andre oppholdet ble det lagt vekt på det som ikke ble tatt under første opphold eller som man ønsket å videreføre. De ansatte opplevde at de nå klarte å legge bedre til rette, og jobbe mer systematisk i forhold til erfaringene fra det første oppholdet. De understreker også at personalet og familiene som deltok, var blitt tryggere på hverandre, slik 17

20 at de ansatte nå turde å ta opp tema som de kanskje hadde vegret seg for å ta opp under det første oppholdet, som en ansatt uttrykker: Når de har en klar følelse av at vi vil dem vel, da kan vi konfrontere, være mer direkte. Dette var en utfordring som de ansatte kjente på hvor direkte kunne de være i samtalene med familiene? De ansatte var redde for å krenke noen, og valgte derfor, særlig under det første oppholdet, å være noe forsiktig med hva de sa og hvilke tema de tok opp. Under re-oppholdet deltok en brukerrepresentant en av ettermiddagene. Dette var en mor og sønn som hadde klart å redusere vekten betydelig over lang tid. Besøket av brukerrepresentant var ment som inspirasjon. De ansatte mente at dette var et bra opplegg, men forteller at de fikk en del tilbakemelding fra deltakerne om at de ikke ville klare å få til så store endringer Fagdagene Ved begge oppholdene ble det, som del av oppholdet GO! for familien, arrangert fagdager hvor også representanter fra skole og helsevesen (lege, helsesøster) fra deltakernes hjemkommune var invitert til å delta. Intensjonen med fagdagene var blant annet å gi oppfølgingsansvarlig i hjemkommunen bedre innsikt i hva prosjektet går ut på og hva familiene har jobbet med under oppholdene. Ikke alle deltakerne fikk kontaktpersonene fra hjemkommunen sin på besøk. VHSS hadde telefonkontakt med de som ikke deltok, for å overføre viktig informasjon. Ifølge de ansatte var noen av kontaktpersonene mer engasjerte enn andre. I denne sammenhengen ble det også understreket at det er en utfordring at helsesportssenteret ikke har mulighet til å betale oppholds- og reiseutgifter for helsepersonell eller lærere fra kommunene som deltar, siden slike utgifter kan være en medvirkende årsak til at enkelte ikke deltar. Ved det første oppholdet var det satt av to fagdager, ved det siste oppholdet én dag. På disse fagdagene ble det tatt opp ulike temaer knyttet til overvektsproblematikk og foredrag for de voksne, mens barna deltok i aktiviteter. Ifølge de ansatte ga deltakerne tilbakemelding om at de opplevde foredragene som interessante, men at de hadde hørt noe av innholdet på fagdagene tidligere, samt at det kunne ha vært mer lagt inn mer aktivitet disse dagene. Ved det andre oppholdet var det satt av én fagdag. Halve dagen ble brukt til gruppearbeid med familiene og deres kontaktpersoner fra hjemkommunen, hvor de jobbet med målsetningsarbeid, og halve dagen var satt av til aktivitet. De ansatte var med og motiverte deltakerne under aktivitetene. Ifølge de ansatte var det ikke satt av tilstrekkelig med tid under det første oppholdet til å jobbe med målsetningsarbeid. Dette var noe de i større grad klarte under re-oppholdet, ved at de da satte av tid til dette, blant annet under gruppearbeidet på fagdagen. 18