Referat fra møte i arbeidsutvalget

Transkript

1 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Referat fra møte i arbeidsutvalget Tid: 25. januar 2012 kl Godkjent Sted: Telefonmøte Tilstede: Siv Mørkved (møteleder) Helse Midt-Norge RHF / St. Olavs Hospital HF Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Mari Nes Norges forskningsråd Baard-Christian Schem Helse Vest Sekretariat: May Britt Kjelsaas NTNU / Helse Midt-Norge RHF (referent) Elin Yli Dvergsdal NTNU / Helse Midt-Norge RHF Forfall: Monica Nordtvedt (ny rep. neste møte) Camilla Stoltenberg Anne Husebekk Frode Vartdal/Hilde Nebb Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanningene Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Tromsø Universitetet i Oslo 1. Innkalling, saksliste og referat fra møte NSG 2.november 2011 Ingen kommentarer til innkalling og saksliste for dette møtet. Referatet fra møte i NSG 2.nov ble gjennomgått: Baard-Christian Schem var ikke tilstede på NSG møtet 2.nov. Dette rettes opp i referatet. Helse-Midt Norge og NTNU fortsetter med sekretariatet for NSG enda 1 år, til sommeren Øystein Krüger kommenterte sak om adressering og kreditering. Det er en skrivefeil i punkt 3. i vedtaket. Veiledningskrav skal være veiledningsforhold. Sekretariatet retter opp dette i referatet. Eventuelt sak 27-11b forslag om å endre navnet til NSG. Det ble fremmet ønske om at medisinsk- og helsefagligforskning skal endres helseforskning. Danskene bruker begrepet sunhed om all forskning innen medisin og innen helse. Det er fremmet ønsker om at NSG skal hete Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning. Det må være en formell prosess på å endre navnet til helseforskning. Det kan være utfordrende å finne skillelinjene mellom helseforskning og helsefaglig forskning. Forskningsrådet kommenterte at helseforskning er et romsligere begrep, enn medisinsk og helsefaglig forskning. Ved å bruke helseforskning blir forskningen ikke så profesjonsbundet. Mulig at også forkortelsen bør endres. Sekretariatet tar kontakt med HOD angående endring av navn. Helse Sør-Øst kan forberede sak til neste NSG møte, etter behandling i AU. Øystein Krüger utarbeider et notat neste NSG AU, som etter behandling videreformidles til HOD. Sekretariatet sjekker ut at det ikke er referanse for medisinsk- og helsefaglig forskning i lovverket. Side 1 av 2

2 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Neste møte i NSG blir på Rica Hell Hotel, Stjørdal, 3.mai. Øystein Krüger gjorde oppmerksom på at dette møtet kolliderer med et møte med nasjonal profil Samhandlingsreformen. Innkallingen ble godkjent. Referatet fra NSG møtet 2.november rettes opp i henhold til innkommende kommentarer. Helse Sør-Øst forbereder en sak om navneendring av NSG, og sekretariatet for NSG undersøker med HOD om en navneendring er mulig. 2. Skisse til helsetjenesteforskning På NSG-møtet ble det vedtatt en revidert prosedyre for Nasjonale satsninger. Denne blir nå tatt i bruk, da NSG AU er bedt om å vurdere skissen for helsetjenesteforskning fra Helse Sør-Øst. Arbeidsutvalget mener at skissen er god nok til å nedsette en skrivegruppe som skal utforme grunnlagsdokumentet til en nasjonal satsning innen helsetjenesteforskning. Ambisjonen for skrivegruppen er at dokumentet skal kunne fremlegges på NSG møtet 3.mai. Arbeidsutvalget kommenterte at det bør stå noe i grunnlagsdokument som nevner det nasjonale programmet som forskningsrådet har på helsetjenesteforskning. Skrivegruppen må også forholde seg til den evalueringen helsetjenesteforskningen fikk i den nylige gjennomførte fagevalueringen. Helse Sør-Øst vil sende ut denne skissen til alle Samarbeidsorganene for å innhente navn til skrivegruppe. Arbeidsutvalget anbefaler skissen til nasjonal satsning på helsetjenesteforskning. Helse Sør- Øst sender ut skissen til Samarbeidsorganene og ber forankring og om å få oppnevnt kandidater til skrivegruppen. 3. Tiltaksplan for behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling NSG AU er bedt om å vurdere om denne rapporten kan legge frem på neste NSG møte. Tiltaksplanen kan settes opp som diskusjonstema på neste NSG møte. Helsedirektoratet kan komme og legge frem tiltaksplanen. Arbeidsutvalget anbefaler at denne tiltaksplanen blir satt opp på sakslisten til NSG møtet 3.mai som diskusjonssak. 4. Møteplan 2012 for NSG AU Det ble avklart at neste møte blir telefonmøte den 20.feb. kl Sekretariatet finner nye datoer for det fysiske møtet i april. Forslag til møteplan for NSG AU settes opp av sekretariatet og det sendes ut en Doodle på de øvrige møtetidspunktene. Side 2 av 2

3 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Referat fra møte i arbeidsutvalget Tid: 20. februar 2012 kl Godkjent Sted: Telefonmøte Tilstede: Siv Mørkved (møteleder) Helse Midt-Norge RHF / St. Olavs Hospital HF Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Mari Nes Norges forskningsråd Baard-Christian Schem Helse Vest Frode Vartdal Universitetet i Oslo Anne Husebekk Universitetet i Tromsø Camilla Stoltenberg (fra kl ) Nasjonalt folkehelseinstitutt Sekretariat: May Britt Kjelsaas NTNU / Helse Midt-Norge RHF (referent) Forfall: Nina Waaler Loland Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanningene 1. Innkalling, saksliste og referat fra forrige møte Innledningsvis ble det informert om at sekretariatet har undersøkt på nettsidene til NSS og sendt forespørsel til Mogens Hørder vedr. rapport om brukermedvirkning i forskning, men har ikke fått svar enda. Denne saken settes opp så snart rapporten har kommet. Det kom ingen kommentarer til møteinnkallingen. Kommentarer til referatet fra møtet i arbeidsutvalget 25. januar: - Skisse til helsetjenesteforskning; denne er ikke godkjent i USAM i helseregion Nord enda. Anne Husebekk informerte om at første møte i USAM er i mars. Det er satt ned et arbeidsutvalg som skal vurdere skissen i forkant av møtet. - Baard-Christian Schem informerte om at saken skal opp i Samarbeidsorganet i Vest i løpet av uka. Innkallingen ble godkjent. Referatet ble godkjent. 2. Status for de nasjonale samarbeidsprosjektene (NASATS) - innstilling Det ble orientert om status for de nasjonale samarbeidsprosjektene og at Forskningsrådet har sendt ut innstillingen til alle Samarbeidsorganene. Helse Sør-Øst og Helse Nord orienterte om at saken vil bli tatt på delegasjon i de respektive samarbeidsorganene. Samarbeidsorganet i Helse Vest har saken opp på møte i løpet av uka. Samarbeidsorganet i Midt-Norge har godkjent innstillingen. Side 1 av 3

4 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Informasjon om status for innstillingen i de ulike regionene ble tatt til orientering. 3. Rapporteringsrutiner for de nasjonale satsningene til NSG Det ble vist til at det så langt ikke har vært noen etablert rapporteringsrutine for de nasjonale satsningene. Spørsmålet er aktualisert ved at rapportering er nevnt i oversendelsesbrevet fra Forskningsrådet. For de eksisterende satsningene rapporteres det gjennom erapport i egen region, men det bør vurderes å etablere en nasjonal rapporteringsrutine, spesielt for de nye satsningene som har finansiering fra flere regioner. Aktuelle løsninger ble diskutert. - Det ble foreslått at Forskningsrådets rapportering er aktuell, siden rapportene vil ha verdi ut over egen region. - De nye satsningene er tildelt gjennom Forskningsrådet og skal uansett rapportere dit. - Rapportene bør samles ett sted siden de er nasjonale. - Det er viktig at man ikke lager ekstra rapporteringsrutiner. Arbeidsutvalget anbefaler at Forskningsrådets rapportering benyttes. Det bør ikke etableres en rapporteringsrutine i tillegg. 4. NSG skal navnet endres til «Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning»? Det vises til referatet fra NSG-møtet i november. Bakgrunnen for denne saken er dels en pågående diskusjon om medisinsk forskning kontra helsefaglig forskning. Spesielt i Helse Sør- Øst har man hatt en diskusjon om profesjonsbinding og forskning. Noen mener at helsefaglig forskning er noe helt spesielt, men det er vanskelig å definere entydig. Samtidig er det vanskelig å binde forskning til enkelte profesjoner. Også begrepet medisinsk forskning kan oppfattes som profesjonsbundet. Kanskje er det bedre å innføre et bredere begrep, og i så fall kan begrepet helseforskning vurderes. I Danmark benyttes som kjent begrepet «sundhetsforskning». Det heter også «helseforskningsloven», selv om man også bruker ordlyden medisinsk og helsefaglig forskning inne i lovteksten. Spørsmålet ble diskutert. - Da helseforskningsloven ble laget, ble begrepet helseforskning akseptert. - Begrepet helseforskning kan kanskje bli diskutert i basalmedisinske miljøer. - Bør rette en henvendelse til HOD om dette selv om HOD på uformell basis har uttrykt støtte til begrepet helseforskning. - Arbeidsutvalget støtter forslaget og mener det bør legges fram for NSG. - Forkortelsen NSG er innarbeidet og kan beholdes uansett. Side 2 av 3

5 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Arbeidsutvalget for NSG mener at det er prinsipielt viktig at forskningen ikke profesjonsbindes og ønsker å sette opp saken om endring av navn til «Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning» til møtet i mai. Saken bør underbygges med et notat. Det bør rettes en henvendelse til HOD som en del av saksforberedelsen. 5. NSG AU utnevnelsesperiode og sammensetning Helse Nord har meldt inn spørsmålet om gjeldende oppnevningsperiode for medlemmene i arbeidsutvalget. Det står litt om det i mandatet, men det ble diskutert hva som er bakgrunnen for utvalget av medlemmer. - Sannsynligvis er det mest pragmatiske årsaker til dette og tanken om at man ikke skal ha overrepresentasjon. Det kan også ha vært av hensyn til størrelsen på NSG AU. - Ulogisk at Helse Nord ikke er med i NSG AU når de andre RHF-ene er det. - NSG AU har nå en mer aktiv rolle i forhold til møteforberedelser og det er viktig at man oppnår konsensus. - Det kan vurderes om man skal legge opp til en slags rullering av medlemmer i AU. - Det bør fortsatt være en balanse mellom helseforetak og universiteter. - Man kan fortsatt ha to representanter fra store regioner (dvs både universitet og RHF). - NSG AU må ha legitimitet i NSG. - Det er uklart hvem NSG skal gi råd til - kanskje hele mandatet bør gjennomgås. Hele mandatet for NSG inkludert sammensetningen av NSG AU gjennomgås med tanke på å sette opp saken til neste møte i NSG. Sekretariatet lager et forslag til neste møte i NSG AU. 6. Møteplan 2012 for NSG AU Det var sendt ut en «doodle» til medlemmene i arbeidsutvalget med forslag til møtetidspunkter. Møteplan for våren 2012 blir: - torsdag 22. mars kl (telefonmøte) - fredag 20. april (fysisk møte, på Gardermoen) - onsdag 23. mai kl (telefonmøte) Side 3 av 3

6 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Referat fra møte i arbeidsutvalget Tid: 22. mars 2012 kl Godkjent Sted: Telefonmøte Tilstede: Siv Mørkved (møteleder) Helse Midt-Norge RHF / St. Olavs Hospital HF Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Mari Nes Norges forskningsråd Ernst Omnaas Helse Vest Frode Vartdal Universitetet i Oslo Anne Husebekk Universitetet i Tromsø Nina Waaler Loland Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanningene Sekretariat: Elin Yli Dvergsdal NTNU / Helse Midt-Norge RHF (referent) Forfall: Camilla Stoltenberg Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. Referat fra NSG AU møte 20. februar 2012 Sekretariatet for NSG mottok NSS rapporten om brukermedvirkning i forskning samme dag som dette møtet. Rapporten tas opp på neste NSG AU møte, for å forberede som sak til NSG-møtet 3. mai. Ellers ingen ytterligere kommentarer til møtereferat fra 20. februar og møteinnkalling. Innkallingen ble godkjent. Referatet ble godkjent. 2. Nasjonale satsninger a) Status i regionene Anne Husebekk informerte om at Helse Nord hadde møte i samarbeidsorganet i mars. Begge de nasjonale satsningsområdene ble godkjent i dette møtet. Ernst Omenaas informerte fra Helse Vest og om at de nasjonale satsningene ble diskutert i Samarbeidsorganet der i februar. Samarbeidsorganet ønsket å utrede saken nærmere før de ville ta en endelig beslutning. Årsaken til at de ønsker å utrede saken og ta den opp på møtet i april, er at man vil utrede hvor mye som går inn som frie midler i forhold til hvor mye midler man binder opp i nasjonale satsninger. Helse Vest har gitt signaler om at de ønsker et tak på hvor mange nasjonale satsninger en skal ha og hvor mange som finansieres til en hver tid. Et eksempel som ble trukket frem var at et samarbeidsorgan ikke bør delta i mer enn 5 nasjonale satsninger samtidig. Samarbeidsorganet i Helse Vest ønsker å styrke de frie prosjektmidlene. Side 1 av 4

7 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Den fellesutlysningen som i 2011 ble gjennomført i samarbeid med forskningsrådet (NASATS) er en pilot, og det er ikke avklart om det vil bli flere lignende utlysninger. De nasjonale satsningene skal stimulere til nettverk og ikke binde opp mye midler. Intensjonen med nasjonale satsninger er å styrke muligheten til å få regionale og internasjonale forskningsmidler. Ernst Omenaas tar med seg momenter fra denne diskusjonen inn i det nye saksfremlegget til sak i samarbeidsorganet i Helse Vest. NSG AU tar informasjon til orientering og ønsker å ta opp denne saken igjen når Samarbeidsorganet i Helse Vest har avholdt sitt møte. b) Rapporteringsrutiner for de nasjonale satsningene Helse Sør-Øst har kommet med et forslag til årsrapport for NSGs nasjonale satsninger og Øystein Krüger innledet om rapportering. Det er viktig å skille mellom nettverksrapportering (infrastruktur) og rapportering på de enkelte prosjekt som går i satsningen. Vanlig årsrapportering for hver enkelt infrastruktur skal kunne gjøres i erapport. Foreløpig er dette aktuelt for de nasjonale satsningene som er etablert (Unikard og alvorlige psykiske lidelser). Rapportering skal skje fra det koordinerende samarbeidsorgan; dvs. i Sør-Øst og i Midt- Norge. Viktig at en her får frem at nasjonale satsningen dekker det som var intensjonen med slike satsninger. Kommentarer til det vedlagte forslaget til årsrapportering: Punkt 7: Kanskje man skal spørre mer åpent, ikke bare om søknadssamarbeid. Det er en mulighet å legge inn eksempler; i form av søknader eller nye samarbeidsformer både nasjonalt og internasjonalt. Viktig å få med i rapporteringen om den nasjonale satsningen har medført innsending av flere søknader, eller andre effekter av å være med i et slikt samarbeid. Tanken med nasjonale satsninger er at fagområdene skal bli mer attraktive for internasjonalt samarbeid. Kanskje litt overlappende spørsmålstilling i punkt 10 og 7. Rapportering når det gjelder flere regionale samarbeidsprosjekter (NASATS): Det ble diskutert om årsrapport for samarbeidsprosjektene skal sendes til Samarbeidsorganene, med kopi til Forskningsrådet, eller motsatt. Forskningsrådet anbefaler at rapporten sendes til dem med kopi til alle RHF som er involvert i samarbeidsprosjektet på den enkelte nasjonale satsning. Det er kun NASATS-prosjekter som skal rapportere til Forskningsrådet. De regionale helseforetakene får kopi av disse rapportene. Styringsrett over de midlene som bevilges av RHF er det hver enkelt RHF som har. I avtalen med Forskningsrådet er det tenkt at det skal rapporteres på hele prosjektet. Dersom noe ikke skulle gå som planlagt, skal dette komme frem i rapporten til Forskningsrådet. Side 2 av 4

8 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal NASATS-prosjektene skal ha en faglig samarbeidsavtale som er undertegnet av hver enkelt institusjon i prosjektet, i tillegg til den avtalen som undertegnes av Forskningsrådet og det enkelte RHF. Det skal rapporteres på hver av de nasjonale satsningene en gang i året til det koordinerende RHF (infrastrukturen). De NASATS-prosjektene som får midler via utlysningen høsten 2011, skal rapportere til Forskningsrådet på deres mal for rapportering. Denne rapporten skal sendes i kopi til alle RHF som er involvert i prosjektet. 3. Norwegian Cancer Genomics Consortium Anne Husebekk informerte om det nye initiativet «Norwegian Cancer Genomics Consortsium» i forbindelse med forskningsrådet sin satsning Biotek I november i fjor gikk denne skrivegruppen litt i oppløsning, hvor Helse Midt Norge og Helse Vest gikk ut av dette konsortiet. Det ble oppnevnt nye kandidater i skrivegruppen og konsortiet kom på fote igjen. Det er usikkert hvordan dette konsortsiet innen genomforskning forholder seg til den nasjonale satsningen innen kreftforskning som er etablert gjennom NSG. Det er ønskelig at en tar en diskusjon om hvordan NSG forholder seg til nye infrastruktur tiltak/satsninger som kommer opp i grenseflaten mot de etablerte nasjonale satsningene. Hvordan skal NSG forholde seg til andre initiativ/tiltak? Det er ønskelig å sette dette opp som en sak på NSG møte 3.mai. NSG AU setter dette opp som sak på sitt møte 20. april. Anne Husebekk inviterer Stein Kvaløy til å si noe om konsortiet på NSG AU møtet 20. april. Det er også ønskelig at prosjektleder for NSGs nasjonale satsning innen kreft, kan presentere denne. Øystein Krüger tar ansvar for å invitere riktig person fra OUS. På denne måten ønsker NSG AU få avklart om dette kan sees som en og samme satsning eller om disse må holdes adskilt. Spørsmålet om hvordan NSG skal forholde seg til initiativ/satsninger som grenser tett opp til de nasjonale satsningene, tas opp som sak på NSG AU møte 20.april, med tanke på å forberede dette som sak til NSG møte 3.mai. Anne Husebekk kontakter Stein Kvaløy og hører om han kan komme på møte 20. april på Gardermoen for å presentere «Norwegian Cancer Genomics Consortium». Øystein Krüger inviterer leder for nasjonal satsning innen kreftforskning. 4. Mandat for NSG og NSG AU Dessverre fikk ikke sekretariatet sendt ut mandatet med forslag til endringer før møtet. Det ble heller ikke tid til å diskutere denne saken i møtet, og saken utsettes derfor møtet i NSG AU den 20. april. Endring av mandatet må også opp som sak på NSG møte 3.mai. Saken utsettes til 20.april. Sekretariatet for NSG forbereder saken med endringsforslag til mandatet. Side 3 av 4

9 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal 5. Saksliste til møtet i NSG 3. mai 2012 Kommentarer til den forelagte møteinnkallingen til NSG møte 3.mai: - Forskningsrådet ønsker å presentere sin satsning på Helse og samfunn. Jesper Simonsen vil bli invitert til å informere om dette i NSG-møtet. - Endring av mandat for NSG og navneendring av NSG må settes opp som sak. - I mandatet til NSG er det nedfelt at NSG skal evalueres for første gang i løpet av Dette må også inn på sakslisten. - Det må også vurderes om rapporten fra Mogens Hørder «brukermedvirkning i forskning» skal tas opp som sak. Mogen Hørder har invitert til at en representant fra NSG kan komme på NSS sitt møte 15.mai i Danmark hvor denne saken skal diskuteres. Sakslisten til NSG 3.mai bearbeides videre til møte 20.april. Eventuelt: Ingen saker kom inn til eventuelt. Side 4 av 4

10 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) Referat fra møte i arbeidsutvalget Tid: 20. April 2012 kl Utkast Sted: Park Inn Gardermoen Tilstede: Siv Mørkved (møteleder) Helse Midt-Norge RHF / St. Olavs Hospital HF Øystein Krüger Helse Sør-Øst RHF Mari Nes Norges forskningsråd Baard-Christian Schem Helse Vest Frode Vartdal Universitetet i Oslo Jan Alexander Folkehelseinstituttet Anne Husebekk (pr. tlf. fra kl.10.00) Universitetet i Tromsø Sekretariat: Elin Yli Dvergsdal May Britt Kjelsaas NTNU / Helse Midt-Norge RHF (referent) NTNU / Helse Midt-Norge RHF (referent) Forfall: Nina Waaler Loland/Anne Tveit Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanningene 1. Referat fra NSG AU møte 22. mars 2012 Ingen kommentarer til møteinnkallingen. Kommentarer til referatet fra møte 22.mars: - Til punkt 2. Nasjonale satsninger. a) Nest siste avsnitt strykes samt siste setning før konklusjonen. b) De flerregionale samarbeidsprosjektene omtales med forkortelsen NASATS. Dette brukes også fremover når disse prosjektene blir omtalt. - Til punkt 3. Norwegian Cancer Genomics Consortium. NSG AU viste til at det er forskjell på hva som refereres fra et møte, og fakta i saken. I ettertid har det kommet inn kommentarer til denne saken som en klargjøring av sakens fakta. Presentasjoner fra Stein Kvaløy og Ola Myklebost vedlegges referatet. Innkallingen ble godkjent. Referatet fra ble godkjent med de kommentarene som kom inn i møtet. 2. Nasjonale satsninger; Rapportering og evaluering. NSGs nasjonale satsninger er ikke tidligere evaluert. I «prosedyre for etablering» av nasjonale satsninger er det lagt inn at satsningene skal evalueres etter felles nøktern mal. Noen av satsningene har nå pågått en stund, slik at det er naturlig å tenke på evaluering for å se om satsningene har fungert etter intensjonen. Side 1 av 6

11 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Det har ikke vært diskutert i AU tidligere om hvordan evaluering av satsningene skal gjennomføres. Det er mulig å bestille en ekstern evaluering, men dette kan bli dyrt i forhold til hva man får ut av en slik ekstern evaluering. Det er også mulig å gjøre en oppsummering eller egenvurdering, hvor en ser på hva man ønsket å få til med satsningen og hva man har fått til frem til nå. Essensielle spørsmål som bør stilles ved en slik egenvurdering: - Merverdi av å ha en nasjonal satsning innen feltet - Er det sendt/forberedt felles søknad, f.eks. til EU? - Felles materiale? - Gir dette noen synergieffekt? - Har en nasjonal satsning ført til at man har samlet ressursene og blitt mer slagkraftig? De nasjonale satsningene har blitt etablert på ulike tidspunkt. Man må derfor få klarhet i tidspunkt for etablering for hver enkelt satsning; koordinator kan svare på det. Årlig rapport til ansvarlig samarbeidsorgan kan gi grunnlaget for en kortfattet rapport til NSG. Man kan be fagrådet for den enkelte satsning om å utføre evalueringen ved hjelp av en mal som er godkjent av NSG AU. Sekretariatet kan utarbeide forslag til en slik mal på bakgrunn av Forskningsrådet sitt skjema for egenvurdering av SFI. NSG AU foreslår overfor NSG at man i 2012 evaluerer de nasjonale satsningene gjennom en egenvurdering. På sikt er det aktuelt med ekstern evaluering av de nasjonale satsningene. Evaluering ved hjelp av egenvurdering gjennomføres på nasjonale satsninger som har pågått i tre år. I 2012 gjelder det NevroNor, Alvorlige psykiske lidelser og Unikard. Fagrådet for den enkelte satsning har ansvaret for denne egenvurderingen og skal legge denne fram for NSG. Sekretariatet undersøker oppstartstidspunkt for satsningene og utarbeider en mal for egenvurdering, til neste møte i arbeidsutvalget. 3. NASATS neste utlysning av midler til nasjonale satsninger? Tre nye satsningsområder (Kreft, muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer (MSPSS) og helsetjenesteforskning) er under etablering. Skal det legges til rette for ny NASATS utlysning, slik at disse satsningene også har anledning til å søke om flerregionale samarbeidsmidler? Saken ble diskutert og det kom mange innspill. - Det kan være skepsis til dette nå på grunn av at man da binder opp enda mer midler i et nasjonalt program. Da blir det mindre igjen til utlysning av frie prosjektmidler i regionene. - Det er nettverksstrukturer som bygges opp gjennom de nasjonale satsningene. Side 2 av 6

12 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal - Helse Sør-Øst koordinerer flest satsninger og binder derfor opp en del midler. - Det hender det oppstår forvirring omkring hva som er koordineringsmidler og hva som er prosjektmidler. - NASATS er knapt kommet i gang og må ses på som en pilot (NASATS 1). Det er ikke noe automatikk i at det skal lages en NASATS 2 med en gang. - Kanskje er det bedre å vente til man har erfaringsgrunnlag fra NASATS 1 og se på egenvurderingene (jfr forrige sak) før man går i gang med ny utlysning. - Kreftsatsningen har allerede fått prosjektmidler fra Forskningsrådet, altså fra en annen kilde enn de regionale samarbeidsorganene. De nasjonale satsningene skal fungere som en infrastruktur som skal kunne hente inn internasjonale midler. De skal jobbe for å få utløst annen finansering, enn de regionale forskningsmidlene. - NASATS 1 er tildeling til konkrete prosjekter. Samarbeidsavtaler er under utarbeidelse. Det vil etter hvert vise seg hva man får ut av dette og om man klarer å samarbeide. Kanskje tar det enda to år før man ser frukter av disse prosjektene. Man bør derfor vente og se om dette fungerer. NSG AU mener at det er for tidlig å sette i gang en ny NASATS-utlysning nå. Det er viktig at man gjennomfører NASATS 1 først, og ikke lager en ny utlysning før man har mer erfaring. Våren 2013 kan det gjøres en ny vurdering av om det er aktuelt med ny NASATS-utlysning. Dette spørsmålet settes derfor ikke på sakslista til NSG-møtet 3. mai Flytting av dato for NSG-møtet i november På grunn av at planlagt møtedato (8. november) kolliderer med flere viktige arrangementer ønsker både HOD og HMN å endre dato. Det foreslås å flytte møtet til 2. november NSG-møtet flyttes til 2. november 2012 og avholdes på Park Inn Gardermoen. Det vil være seminar før lunsj og vanlig NSG møte etter lunsj. 5. Evaluering av NSG I mandatet for NSG er det nedfelt at første evaluering av NSG skal gjennomføres i Utover dette er det ikke eksplisitt skrevet hvordan evalueringen skal gjennomføres. Man hadde nok sett for seg at ting hadde gått mye fortere enn det som faktisk har skjedd. NSG er et rådgivende organ uten finansielle midler. Dersom det skal være en ekstern evaluering, må den sees opp mot mandat. Hva var intensjonen med organiseringen av NSG? Under sak 2 i dette møtet ble evalueringen av de nasjonale satsningene diskutert. Arbeidsutvalget mener at dette bør være to uavhengige evalueringer; slik at de nasjonale satsningene og NSG som nasjonalt samarbeidsorgan må evalueres hver for seg. Side 3 av 6

13 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Anne Husebekk foreslo at også evalueringen av NSG gjøres som en egenvurdering, og hvor sekretariatet ser på mandatet og gjennomgår møtereferatene og vedtakene. Det må samtidig vurderes om vedtakene har fått noen påvirkning eller har gitt merverdi. Dersom sekretariatet for NSG skal gjøre evalueringen, er det ønskelig at det kommer en konkret bestilling fra NSG AU. Det er ønskelig at sekretariatet kommer med et utkast til en slik bestilling til neste AU-møte. NSG AU foreslår overfor NSG at en evaluering av NSG i 2012 gjennomføres som en egenvurdering. Saken settes opp på NSG-møtet 3. mai. Dersom NSG vedtar at evalueringen skal gjennomføres som foreslått, er det ønskelig at sekretariatet utarbeider forslag til hvordan dette skal gjennomføres, til neste NSG AU møte. 6. Mandat for NSG og NSG AU Det er i hovedsak to sentrale momenter med mandatet som bør endres, sammensetningen av arbeidsutvalget og navneendring av NSG. Arbeidsutvalget har tidligere diskutert navneendringen (jfr. NSG AU-møte ) og gått inn for at NSG endres til helseforskning. Dette er også en naturlig følge av innføringen av helseforskningsloven. Mandatet med foreslåtte endringer ble gjennomgått og det kom innspill i møtet. Revidert versjon med «spor endringer» er vedlagt referatet og det vises til denne. NSG AU vil foreslå for NSG at navnet endres til «Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning», men at forkortelsen NSG beholdes. Sammensetningen av NSG AU bør ha en mer rullerende karakter, og det blir opp til det enktelte regionale samarbeidsorganet om det er universitet eller helseforetak som er representert i AU. 7. Sunhedsforskning rapporten fra NSS Rapporten fra Nationale Samarbejdsforum for Sundhetsforskning (NSS) v/mogen Hørder har nå kommet, «Sunhedsforskning et samarbejde mellem forskere og brugere». Informasjon om rapporten settes opp som orienteringssak og med forslag om at NSG AU setter ned en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen skal utrede brukermedvirkning i forskning med utgangspunkt i rapporten til neste NSG møte. NSS har invitert en representant fra NSG til å delta på deres møte 15.mai, i Danmark. Rapporten tas opp som orienteringssak i NSG, som foreslått i utkast til saksliste. Det er ønskelig at Henrik Sandbu deltar som observatør i NSS-møtet 15.mai, som representant for NSG. Dersom NSG ønsker det, kan det oppnevnes en arbeidsgruppe for å arbeide videre med brukermedvirkning i forskning. Side 4 av 6

14 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal 8. Presentasjon av Norwegian Cancer Genomics Consortium På bakgrunn av diskusjonen i møtet i arbeidsutvalget 22.mars, var det ønskelig å få klargjort skillelinjene mellom Norwegian Cancer Genomics Consortium og NSGs nasjonale satsning på kreft. Øystein Krüger gikk igjennom historikken bak den nasjonale satsningen innen kreft som nå er godkjent. Fagrådet for kreftsatsningen er nå under etablering. Stein Kvaløy fra Oslo Universitetssykehus (OUS) informerte om forholdet mellom NSG satsningen på kreft og Norwegian Cancer Genomics Consortium. Det ble klart at skrivegruppens arbeid opphørte da den nasjonale satsningen ble forankret. NSG godkjente skissen 4. mai 2011 og alle SO-ene ga sin tilslutning i løpet av juni OUS er utpekt som koordinerende miljø for satsningen. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering inviterte høsten 2011 åpent til å spille inn temaforslag til Forskningsrådets nye program for offentlig initierte kliniske studier. «Utvikling av diagnostikk og personlig tilpasset kreftbehandling basert på genetiske analyser» ble spilt inn til Nasjonalt råd som temaforslag (av Stein Kvaløy på vegne av fagmiljøene representert i den tidligere skrivegruppen og i samarbeid med Kreftforeningen). Nasjonalt råd valgte deretter «Individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter» som programtema for Forskningsrådet utlyste midlene i dette programmet med søknadsfrist Prosjektet Personalized Cancer Medicine ble innvilget (ett av tre prosjekter) med 35 mill kr. Konsortiet Norwegian genomics consortium som fikk tildelingen, omfatter nå Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge. Helse Nord er også på vei inn i konsortiet. Ola Myklebost, OUS - Radiumhospitalet informerte om «Nasjonalt kreftgenomikkonsortium». - Individuell tilpasning av kreftbehandling blir mer og mer aktuelt. Det finnes slike tilbud i andre land, og våre pasienter kommer også til å etterspørre dette snart. - Den nasjonale satsningen på kreft gjennom NSG har foreslått kreftbehandling tilpasset det enkelte kreftgenom. Det finnes ulike initiativer i dag for persontilpasset kreftbehandling; eksempelvis er Oslo Cancer Cluster et initiativ fra Pfizer, en pilotstudie på Radiumhospitalet på etablering av metodologi, NSG nasjonale satsning på kreft. - Pr. i dag er universitetssykehusene og breddeuniversitetene med som partnere i konsortiet. Prosjektet har fått internasjonal oppmerksomhet i forhold til den helhetlige tilnærmingen. - Hovedmål for konsortiet: * Etablere et nasjonalt nettverk for innføring av persontilpasset kreftmedisin. * Tilby og utbre metodologi for dypsekvensering av kreftsvulster og identifikasjon av somatiske mutasjoner. * Etablere en nasjonal database over klinisk relevante kreftmutasjoner under Kreftregisteret. * Undersøke helseøkonomiske ringvirkninger av lik og standardisert tilgang på aktuell målrettet kreftbehandling over hele landet. - Merverdi ved et nasjonalt prosjekt som dette er bl.a. populasjonsbaserte data og standardisert genomanalyse. Side 5 av 6

15 Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning Arbeidsutvalget (NSG AU) Kontakt: May Britt Kjelsaas Elin Yli Dvergsdal Momenter fra diskusjonen: - Stein Kvaløy kommenterte at dette er ny, eksperimentell diagnostikk. En av årsakene til at det stadig kommer opp diskusjoner, er at man har god og forutsigbar metodikk. Må ha et system som er forutsigbart, og må ha forståelse for at det jobbes med dette. - Dette er veldig spennende forskning og gir betydelige muligheter. Det er viktig at kreftregistret er med. Fortsatt er det langt fram til innføring av individuell tilpasning som ny kreftbehandling, som Ola Myklebost viste til i sin presentasjon. - Hva med biobanker og registre, hvilken rolle har de? Kreftregisterets database vil gjøres tilgjengelig. Det vil bli en forskningsdatabase som tilhører prosjektet. Andre forskere må gjerne ta kontakt, men data må utveksles på sikre måter. Det er store utfordringer med å etablere biobank. Etterhvert ønsker man en nasjonal biobank med flere filialer. Det er viktig at de kliniske miljøene kommer tungt med i prosjektet. Det er lett å oppfatte prosjektet som basalt forskerdrevet, noe det ikke er. Man er på jakt etter kliniske mål. - Koordinator for den nasjonale satsningen innen kreft er ikke klart enda. Det er OUS som har fått oppgaven, og det arbeides med dette. - Alle regionene er også forespurt om å oppnevne kandidater til fagrådet, men her mangler det både fra Sør-Øst og Midt-Norge. NSG AU har fått en klargjøring og presisering av forskjellen mellom NSG satsningen innen kreft og konsortiet. Det gjenstår fortsatt å oppnevne kandidater til fagrådet fra noen regioner. Det er viktig å presisere at NSG nasjonal satsning innen kreft og Norwegian Cancer Genomics Consortium er to forskjellige ting. Det vil bli orientert om dette under saken om nasjonale satsninger i NSG-møtet 3.mai. 9. Gjennomgang av sakslisten til NSG. Sakslisten for NSG ble gjennomgått og oppdatert ut i fra de sakene som er diskutert tidligere i dette møtet. Til sak 03-12: Global helse blir tema for seminar i november. Forslag til arbeidsgruppe fra NSG AU: Janette Magnus (UiO), Jon Ø. Odland (UiT), Rune Nilsen ( UiB) og sekretariatet. Sekretariatet forespør de foreslåtte personene. Til sak 06-12: Observatørstatus for Kreftforeningen Arbeidsutvalget ønsker at forslag til vedtak skal være: «Kreftforeningen får observatørstatus for en periode på to år». Eventuelt: Ingen saker kom inn til eventuelt. Side 6 av 6

16 Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 5. desember 2011 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn-Inge Larsen, direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nadia Ansar, psykolog Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Bjørn Guldvog, assisterende direktør, Helsedirektoratet Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, UiO Anna Welle, rådmann, Saltdal kommune Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, generalsekretær, Norges Handikapforbund Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Gudrun Haabeth Grindaker, direktør satsinger og ledelse, KS Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bjarne Robberstad, førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 2. januar 2012 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 9

17 Sak 53/11 Sak 54/11 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 21/ Sakspapirer til sak 59/11 ble ettersendt 22/ Leder Bjørn-Inge Larsen redegjorde for at sak 51/11 Informasjon om utviklingen av helsetjenesten SAMDATA gikk ut på rådets møte 19/9-2011, og han foreslo at denne orienteringen ble tatt under sak 63/11 Eventuelt på dagens møte. Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes Referat fra møtet 19. september 2011 Vedtak: Referat fra møtet 19/9-2011, som ble godkjent per e-post 5/ , tas til orientering. Sak 55/11 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter er av betydning for deres habilitet. Sak 56/11 Vedtak: Det er var ingen innmeldte habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatet hadde siden forrige møte innhentet informasjon om utviklingen i enkelte av de sakene som Nasjonalt råd tidligere har behandlet. Informasjonen ble presentert i et eget dokument. Helsetjenester til innvandrere innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon Innføring av nasjonalt screeningprogram for tarmkreft Brystkreftrekonstruksjon Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Vedtak: Informasjonen om tidligere saker tas til orientering. Sak 57/11 Innføring av legemidler i Norge Som en forberedelse til behandlingen av vignett 58/11-2 Innføring av nye kreftlegemidler og vignett 58/11-3 Nye antikoagulasjonsmidler, utfordringer for helsetjenesten ga seksjonsleder Marianne Klemp ved Kunnskapssenteret en orientering om sentrale begreper og prosesser ved vurdering av legemidlers dokumentasjon og innføring i klinisk praksis. Presentasjonen er lagt ut på saken: Innføring av nye legemidler i Norge. Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning post@kvalitetogprioritering.no 2 / 9

18 Sak 58/11 Vurdering av innkomne forslag og vignetter Vignett 58/11-1 Kirurgisk behandling av overvekt Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork innledet om vignetten. Omfanget av kirurgi for overvekt (fedmeoperasjoner) er sterkt økende i Norge som i andre vestlige land. Effekten av overvektskirurgi er godt dokumentert både hva angår vekttap og flere andre helserelaterte parametre. Inngrepet er også forbundet med alvorlige komplikasjoner og bivirkninger både i tilslutning til operasjonen og på lengre sikt. Opererte pasienter trenger således livslang oppfølging i helsetjenesten. I Danmark har man nylig endret inklusjonskriteriene ved å øke kravene til BMI og sette aldersgrensen opp til 25 år. Det foreligger ikke noe kvalitetsregister for oppfølging etter fedmekirurgi, i motsetning til f. eks i Sverige. I diskusjonen ble det reist et ønske om å se på saken også i et forebyggingsperspektiv, samt at det ble pekt på at vi vet for lite om hele pasientforløpet til overvektige. Flere uttrykte støtte til tanken om at Norge bør inngå i en felles nordisk registrering av overvektsopererte. Overvektskirurgi kan også utløse behov for plastisk kirurgi i etterkant. Det ble pekt på at det ikke er tilstrekkelig kompetanse i mange kommuner for å følge opp de opererte med veiledning, selv om dette ansvaret i utgangspunktet ligger til kommunene. Saken har også en grenseoppgang mot et betydelig privat tilbud som gir et tilbud også til pasienter med forholdsvis lav BMI, og som driver tidels aggressiv markedsføring. Det fremkom et ønske om å involvere fagmiljøene, samt å invitere interessegruppene til å uttale seg i forbindelse med eventuelt videre arbeid. Det ble referert til at det nylig er kommet en artikkel i Tidsskrift for Den Norske Legeforening om overvektskirurgi. Leder oppsummerte diskusjonen med at rådet ønsker å jobbe videre med saken, og at dette kan gjøres på tre ulike nivåer, knyttet til selve overvektskirurgien, og til henholdsvis individuell og samfunnsmessig forebygging av overvekt. Debattene kan skilles, fra det mer konkrete til saker i noe større bredde. Det vil også kunne være aktuelt å se på enkelte innvandrergruppers forhold til forebyggende og behandlende tilbud når det gjelder overvekt, gitt at noen av disse gruppene har en langt høyere gjennomsnittlig BMI enn befolkningen for øvrig. Vignett 58/11-2 Innføring av nye kreftlegemidler Forslagsstiller til vignetten er Helsedirektoratet ved Stein Kaasa. Hans presentasjon er lagt ut på saken Innføring av nye kreftlegemidler. Det er et dilemma at det utvikles stadig nye kreftlegemidler som kan gi pasienter med alvorlig sykdom litt lengre levetid, men til en høy kostnad. Graden av livskvalitet i denne perioden kan også være usikker. Tiden fra laboratorium post@kvalitetogprioritering.no 3 / 9

19 til pasient er kortet ned, noe som gjør at det i mange tilfeller foreligger mindre dokumentasjon enn tidligere. Et viktig spørsmål er om det er undergrupper av pasienter som har særlig nytte av ulike behandlinger. Fordi det utvikles mange nye legemidler innen kreftområdet, er det sannsynlig at flere slike avgjørelser vil måtte tas i nær framtid. I Norge tas de fleste slike beslutninger om anbefalt bruk i arbeidsgruppene som utarbeider nasjonale retningslinjer for kreft. I pågående arbeid med nasjonale retningslinjer for behandling av nyrecellekreft (revisjon) og bløtvevssarkom (ny) er det tre legemidler arbeidsgruppene som utarbeider retningslinjer ikke er blitt enige om. Det er derfor foreslått at Nasjonalt råd tar stilling til hvilken plass disse konkrete legemidlene skal ha i de nasjonale retningslinjene. I tillegg finnes det et nytt legemiddel for malignt melanom som nylig har fått markedsføringstillatelse, og dermed er aktuelt for bruk i Norge. Stein Kaasa og tidligere rådsmedlem Steinar Aamdahl har foreslått at Nasjonalt råd drøfter også dette legemiddelet. Leder understreket at rådet tidligere har behandlet innføring av teknologi på kreftområdet, for eksempel PET. Bakteppet må være at vi er glade for at det utvikles nye medikamenter, selv om de er dyre. Samlet står det circa 12 nye legemidler der det er behov for en avklaring. Tilstedeværende representanter fra fagmiljøene fikk komme med kommentarer. Aamdahl (malignt melanom) understreket at det kunne være uheldig å vise til mediantall for overlevelse, når ca 25 % ser ut til å kunne bli langtidsoverlevere og noen kanskje helt helbredet. Disse pasientene hadde tidligere ingen behandlingsmuligheter, så det nye medikamentet Ipilimumab innebærer et paradigmeskifte. Flere pasienter venter nå på en avklaring, og for noen er alternativet å få denne behandlingen i utlandet (særlig Danmark) og betale det selv. Hall Sundby (sarkom) pekte på at det for disse pasientgruppene finnes metoder for å finne undergrupper der medikamentene har effekt. Siden det er snakk om en liten gruppe pasienter er det vanskelig å få utført større studier. Det er snakk om ca 10 pasienter årlig som kan benytte dette medikamentet (Trabectidin). Fordi det er snakk om et felles fagmiljø i Skandinavia som utveksler erfaringer og resultater, er det uheldig om Norge får helt andre retningslinjer og praksis. Flere rådsmedlemmer uttrykte et klart ønske om å få saken tilbake, mens enkelte var skeptiske til at rådet skal inn før fagmiljøene blir enige. Det ble vist til at Helse- og omsorgsdepartementet jobber med et system for innføring av ny og kostbar teknologi, og at dette bør ligge til grunn for om vi får saken tilbake. Flere tok opp den overordnede problemstillingen ved å skulle vri ressurser inn mot livets sluttfase, når dette står i kontrast til det vi post@kvalitetogprioritering.no 4 / 9

20 ellers er opptatt av. Det ble også pekt på at kreft er et område som ofte prioriteres foran annen sykdom, for eksempel KOLS, og at dette er noe rådet bør være seg bevisst. I flere andre land finnes det ulike varianter av managed entry agreements, som innebærer avtaler mellom myndigheter og produsenter i forbindelse introduksjon av ny teknologi. Dette bør også drøftes videre. Det ble drøftet om det finnes krav som kan/bør settes til medikamentene. Det ble stilt spørsmål ved om det skal være akseptabelt å innføre medikamenter før fase 3-studier er gjennomført, eller om det skal kunne settes krav til effekt. Enkelte etterlyste helseøkonomisk terskelverdi (referanseverdi) innenfor kreftområdet. Det er behov for metoder for å kunne vurdere de ulike medikamentene på en systematisk måte. Det ble uttalt et ønske om å få en beslutningsmatrise, multivariat modell, for å foreta vurderinger. Det ble ytret ønske om å finne en ordning for å vurdere medikamentene som begrenser at det kun er faggruppene selv som skal ta beslutninger innenfor hver enkelt kreftform. Det ble foreslått at allmennleger burde delta i beslutningene. Gjennom drøftingen kom det frem tydelige ønsker om å få en generell sak, samt en løsning som kan gi avklaring for de fire konkrete legemidlene. Sekretariatsleder opplyste at det er begrensninger i hva det er mulig å få utredet og ferdigstilt til neste møte. Rådet ble minnet om at andre saker må legges til side dersom sekretariatet skal prioritere å utrede denne. Leder konkluderte med at saken må komme tilbake, og at det er behov for en konkret debatt. Det er behov for en veiledning fra rådet. Derfor må det være en forpliktelse å komme tilbake allerede i februar. Leder ba spesielt rådsmedlemmene melde til sekretariatet dersom det er forhold som ikke er omtalt i referatet, og som ønskes utredet i saken. Vignett 58/11-3 Nye antikoagulasjonsmidler, utfordringer for helsetjenesten Vignetten ble presentert av Cecilie Daae, rådsmedlem og divisjonsdirektør i helsedirektoratet. Presentasjonen er lagt under saker Nye antikoagulasjonsmidler. Warfarin har blitt brukt som antikoagulasjonsmiddel i flere tiår. Tre nye legemidler er under introduksjon for denne pasientgruppen. Spørsmål knyttet til innføring av nye antikoagulasjonsmidler er viktig fordi omfanget av pasienter er høyt (i underkant av pasienter). Medikamentkostnaden er langt høyere ved de nye midlene, men kostnadene knyttet til oppfølging av pasienter vil kunne reduseres. post@kvalitetogprioritering.no 5 / 9

21 Daae stilte spørsmål ved om rådet ønsker å være med på å påvirke slike eventuelle endringer i behandlingsregimer. Helsedirektoratet samarbeider tett med Statens legemiddelverk, som pr i dag er i gang med å vurdere dabigatran for refusjon via blåreseptordningen. Helsedirektoratet vil også med det første sette ned en ekspertgruppe. I Sverige ble det 1. desemeber besluttet at det skal gis refusjon for dabigatran. Det kom frem i diskusjonen at dabigatran markedsføres tungt i dag. I diskusjonen ble det pekt på at pasientorganisasjonene bør involveres i forkant, det er snakk om en stor pasientgruppe. Det ble påpekt at det er viktig å regne med kostnadene ute i kommunene til oppfølging, veiledning og monitorering i vurderingen. Det ble stilt spørsmål ved om den kostnadsøkningen nye medikamenter vil kunne medføre, eventuelt vil kunne brukes på en bedre måte, både for helsetjenesten som helhet eller for spesifikke grupper av pasienter. Sak 59/11 Det ble uttrykt støtte til at rådet skal være involvert, men det ble også understreket viktigheten av at det er noen prosesser som må avsluttes før rådet igjen kommer tilbake til saken. Leder oppsummerte at rådet skal se på saken når prosessene er kommet lenger, og det foreligger dokumentasjon i form av HTA. Drøftingssak: Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet I forbindelse med tidligere behandling av saken om tidlig ultralyd i svangerskapet ba Nasjonalt råd om å få seg forelagt beregning av nytte knyttet til prioritering av ulike helseproblemer og der helseøkonomiske effekter inngår. Sekretariatet bestilte, i samarbeid med forslagsstiller (Helsedirektoratet), en rapport hos Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret har satt sammen en bred ekspertgruppe som sammen har utarbeidet deler av saksgrunnlaget for behandlingen i rådet. Arbeidsgruppas arbeid og konklusjoner ble presentert av Gro Jamtvedt, avdelingsleder ved Kunnskapssenteret og Anne Kaasen, medlem av ekspertgruppa og jordmor ved seksjon for fostermedisin og ultralyd ved OUS. Presentasjonen er lagt ut under saken Innføring av tidlig ultralyd. Rådets leder redegjorde for forslag til vedtak. Han anbefalte å være forsiktig med å innlemme for mange av de aspektene ved saken som ikke kan sies å være knyttet til det kostnadsmessige eller det helsefaglige. Leder la også vekt på et offentlig tilbud om tidlige ultralyd i svangerskapet ikke tilfredsstiller WHOs anbefalinger for å innføre et screeningprogram 1. Flere av rådsmedlemmene uttrykte tvil om det var mulig eller ønskelig at rådet kun 1 Se side 6 i saksdokument om innføring av screening for kolorektalkreft 20/ post@kvalitetogprioritering.no 6 / 9