Elgbeiteregistreringer i Bardu og Målselvinteren 1993/94

Transkript

1 Elgbeiteregistreringer i Bardu og interen 1993/94 Bernt-Erik Sæther Morten Heim NINA Norsk institutt for naturforskning

2 Elgbeiteregistreringeri Barduog interen1993/94 Bernt-ErikSæther MortenHeim NINANorskinstituttfornaturforskning

3 Mna oppdragsmelding349 NINA NIKUs publikasjoner NINA.NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Sæther, B-E. & Heim, M Elgbeiteregistreringer i Bardu og vinteren 1993/94. NINA Oppdragsmelding 349: 1-21 NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt - Trondheim, april 1996 ISSN ISBN NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt -1) Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: 1-18 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Redaksjon: Odd Terje Sandlund NINA.NIKU, Trondheim Design og layout: Hilde Meland Sats: NINAsNIKU Kopiering: Norservice Opplag: 1 Kontaktadresse: NINA NIKU Tungasletta 2 75 Trondheim Tel: Fax: Tilgjengelighet: Apen Prosjekt nr.: 162 Ansvarlig signatur: 1, Oppdragsgiver: Bardu kommune Fylkesmannen i Troms, MVA 2 O Norsk institutt for haturforskning (NINA) 1

4 nina oppdragsmelding349 Referat Sæther, B-E. & Heim, M Elgbeiteregistreringer i Bardu og vinteren 1993/94. NINA Oppdragsmelding349: 1-21 Uttak av elgbeite ble undersøkt vinteren 1994 i vinterbeiteområdene i Bardu- og dalen. På faste flater (se Sæther og Heim 1993) tilfeldig plasserti terrenget, innenforde områdenesom elgen erfaringsmessig benytter som beiteområder, ble uttaket beregnet ut fra diameterfordelingenav de beiteteskuddene. Resultateneble sammenlignetmed Sæther og Heim (1993) for å undersøkeom det har skjedd noen endringer i beitebelastningen siden vinteren199/91. Som i 199/91, var vier artene den viktigstegruppen av beiteplanter.rogn, villripsog hegg ble også i høy grad beitet på de flatene der de forekom. Pr. mål fjernet elgen 2.53 kg tørrvekt kvist eller ca. 5.1 kg våtvekt kvist i Bardu og 2.23 kg tørrvekt eller ca. 4.5 kg våtvekt i. Det ble funnet en relativ liten endring i beitebelastningenfra 199/91 til 1994 i Bardu mens et høyere beiteuttakble funnet i. All tilgjengelig informasjontyder på at det har skjedd en vekst i vinterbestandeni dalførene. Årsaken til at dette ikke har medført en økning i beitebelastningen i de sentrale vinterbeiteområdene i Bardu skyldes sannsynligvisat elgen har begyntå beite andresteder enn i de tradisjonelt mest benyttede vinterbeiteområdene. Samtidig var uttaket i 1991 i svært lavt fordi elgen her oppholdtseg andre steder p.g.a. svært gunstigesnøforhold. Utviklingeni beitepresseti må følges nøye. En fortsatt like rask økning i beitepresset i årene framover vil i løpet av kort tid medføre en vesentlig reduksjoni beitetilbudeti dalføret. Nøkkelord: Beiteregistrering- elg - -Bardu. 3 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

5 nina oppdragsmelding349 Forord Innhold Denne registreringener gjennomførtetter oppdragfra Bardu kommune og Fylkesmannen i Troms, Miljøvemavdelingen. Vi vil rette en takk til Per Olav Aslaksen for datainnsamlingeni hjelpen fra Per Åkefelt. Heimdal Videreog Øystein vi takknemlig Overrein for med den praktisketilretteleggelsenav undersøkelsen. Referat 3 Forord 4 Innledning 5 Metodeog materiale 5 Resultater 6 Artssammensetning 6 Beitepreferanse 6 Klippdiameter 8 Uttak 18 Diskusjon Konklusjon 21 Litteratur 21 4 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

6 nina oppdragsmelding 349 Innledning Resultatenefra prosjektet«elg-skog-samfunn»viste et svært godt tilbud av elgbeiteplanterav høy.kvalitet i Bardu- og dalføret (Sæther et al. 1992). Disse undersøkelsene viste imidlertid også at overbeitingog utarmingav beiteressursenerasktville skje med for store bestandstettheter(sæther og Andersen 199). Det ble derfor vinteren 199/91 etablert et system med faste flater for å følge beitebelastningenover tid (Sæther og Heim 1993). NINA har derfor på oppdrag fra Bardu kommune og Fylkesmanneni Troms, Miljøvemavdelingen,gjentatt elgbeiteregistreringeretter samme prosedyrersom i 199/91. Hovedformålet med undersøkelsenvar å sammenligne beiteuttaket og om det hadde skjedd noen endringer i beitemønsteret.til forskjellfra den første registreringenble ingen estimering av beitetilbudetforetatt. Metode og materiale Høsten 199 ble 1 flater plasserttilfeldigog merket opp i områder som elgen erfaringsmessigbenytter som vinterbeiteområde i Bardu og Troms (for Iokaliseringav flatene, se Sæther og Heim 1993). Hver flate har form som en sirkel og et areal på m2. Alle flatene ble funnet igjen i flate var ødelagt p.g.a. flatehogst og derfor holdt utenfor analysene. Våren 1994 ble alle beiteklipp på flatene målt til nærmestemm. På denne måten kan man sammenlignebelastningenpå de ulike beiteartene. I tilleggble antalltrær på flata med og uten elgbeitingtalt opp. Beiteuttaketpå flata av art i (BUi) kan da beregnes som BUi lçjwjj hvor kid er antall klippav art i av diameter d, og vvid er vekten av et gjennomsnittsskuddav art i med diameter d. Den totale beitebelastningenpå flata BU blirda BU -13(1; De samme verdienefor kvistvektersom i 199/91 ble også benytteti beregningenefor 1994 (se Sæther og Heim 1993). 5 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

7 nina oppdragsmelding 349 Resultater Artssammensetning Undersøkelsen av beitetilbudet i 199/91 (Sæther og Heim 1993) viste at det største antallet trær ble utgjort av vier (Salix spp.) som dominerte både i Bardu- og dalføret. Størstedelen av trærne var under 1 m høye (tabell 1). Artssammensetningen var også forskjellig i de to dalførene, med mest rogn og bjørk i (figur 1). Beitepreferanse Dersom beitetrykket øker, vil en større andel av de lite prefererte beiteartene bli benyttet (Sæther et al. 1992). Svært liten forskjell ble funnet mellom 1991 og 1994 i andelen av beitetrærne i beitebar høyde som ble beitet (tabell 2). Av de viktigste beiteartene ble omtrent samme andel av Sa/ix-trærne beitet i 1991 som i 1994 både i Bardu, og dalførene under ett. Det eneste unntaket er en signifikant mindre beiting av bjørk i i 1994 enn i 1991 (tabell 2, P < 1 d f - 1) Tabell 1. Antall beita B o ubeita UB) trær på beiteflatene i Bardu o fordek$ høydeklasser. Hø deklasse >3 Treart Lokalitet B UB B UB B UB B UB B UB B UB B UB Totalt Gråor Bardu Hegg Bardu Osp Bardu Villrips Bardu Bjørk Bardu Rogn Bardu Gran Bardu Furu Bardu Salix sp Bardu Tabell 2. Andel trær beitet av til "en li trær. % trær beita Bardu Treart Gråor Hegg Villrips Bjørk Rogn Salix sp Os O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

8 OMRAADE: Bardu Gråor Salix s. Osp Einer B'ørk Furu I R n Gran OMRAADE: Gråor Salix s. Villrips Furu Gran Ro n Bjørk Gråor Salix s. Einer Os Villri s B'ørk Furu Gran R n Figur 1.Artssammensetning avbeitetrearne forhvertav studieområdene og forbeggesamlet. 7 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

9 nina oppdragsmelding349 Klippdiameter Totalt ble det registrert 9149 og 8328 beiteklipp henholdsvisbardu og (tabell 3). I 1991 var tilsvarendetall 131 og 736. Vi har dermed en liten økning i antall klipp i med en tilsvarende nedgang i Bardu. For begge områdene sammen var det 88 flere klipp i 1994 enn i Den viktigste gruppenav beiteartervar Salix spp. Gjennomgående var beitetrykket (uttrykt ved klippdiameteren)høyere i Bardu enn i (tabell 3). Dette var tilsvarende mønster som funnet i 1991 (tabell 4, Sæther og Heim 1993). Fordelingenav klippdiametreneviser at hovedvekten av beitingen skjedde på kvister som var 2-3 mm tjukke (figur 2). Selv på prefererte arter (Sæther og Andersen199) som rogn, osp og Salix spec. var den modale klippdiameterenikke større enn 3 mm. På samme måte var få ospekvisterbeitet tykkere enn 4 mm. Tabell 3. Gjennomsnittligklippdiameter(x ) pr lokalitet. treart. N = antallbeitekli Bardu Treart Gråor Hegg Osp Villrips Bjørk Rogn Gran Furu Salix s Tabell 4. Gjennomsnittligklippdiameterpr. flate hvortreartenvar beiteti Bardu- og dalføreti 1991 o Treart Lokalitet X SD X SD Gråor Bardu Barduo Hegg Bardu Barduo Villrips Bardu Barduo Bjørk Bardu Barduo Rogn Bardu Barduo Salix sp. Bardu Barduo Furu Bardu Barduo 3.7.6" O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer; illustrasjoner i denne rapporten.

10 nina oppdragsmelding349 6 ao c 1 OMRAADE: Bardu TRESLAG: Gråor 6 OMRAADE: TRESLAG: Gråor 1 TRESLAG: Gråor 6 c 1 lmm 2mm 3mm 4mm 5mm 6mm 7mm 8mm 9mm 1Omm Figur 2. Prosentvisfordelingav beiteklippdiameterav de ulikebeitearteneforhvert av studieområdeneog for begge samlet. 9 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 httpl/ Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproguksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

11 nina oppdragsmelding349 OMRAADE: Bardu TRESLAG: Hegg = 1 co OMRAADE: TRESLAG: Hegg = 1 c TRESLAG: Hegg = 1 c Figur 2 forts. 1 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

12 nina oppdragsmelding 349 OmRAADE:Bardu TRESLAG: Rogn ca 1 1mm 2mm 3mm 4mm 5mm 6mm 7mm 8mm 9mm lomm OMRAADE: TRESLAG: Rogn ca 1 1mm 2mm 3mm 4mm 5mm 6mm 7mm 8mm 9mm lomm TRESLAG: Rogn ca 1 Figur 2 forts. 11 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

13 nina oppdragsmelding349 Beiteklippfordeling pr. klippdiameter OMRAADE: Bardu TRESLAG:Gran ca 1 lmm 2mm 3mm 4mm 5mm 6mm 7mm 8mm 9mm lomm Beiteklippfordeling pr. klippdiameter OMRAADE: TRESLAG:Gran ca 1 Beiteklippfordeling pr. klippdiameter TRESLAG:Gran 1 ca lmm 2mm 3mm 4mm 5mm 6mm 7mm 8mm 9mm 1mm Figur 2 forts. 12 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

14 nina oppdragsmelding349 6 OMRAADE: Bardu TRESLAG: Furu ca 1 7 so ao OMRAADE: TRESLAG: Furu 1 6 Beiteklippfordelingpr. klippdiarneter TRESLAG: Furu co 1 1mm 2mm 3mm 4mm 5mm 6mm 7mm 8mm 9mm 1mm Figur 2 forts. 13 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

15 ninaoppdragsmelding349 OMRAADE: Bardu TRESLAG:Salixsp. ca 1 OMRAADE: TRESLAG:Salixsp. 1 TRESLAG: Salixsp. cts 1 Figur 2 forts. 14 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

16 nina oppdragsmelding349 6 OMRAADE: Bardu TRESLAG:Bjørk = 1 6 OMRAADE: TRESLAG:Bjørk ao (19 1 = ca 6 1 TRESLAG: Bjørk Figur 2 forts. 15 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

17 nina oppdragsmelding349 OMRAADE: Bardu TRESLAG:Villrips OMRAADE: TRESLAG:Villrips CC 1 TRESLAG:Villrips 1 Figur 2 forts. 16 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

18 nina oppdragsmelding349 OMRAADE: Bardu TRESLAG: Osp OMRAADE: TRESLAG: Osp lmm 2mm 3mm 4mm 5mm 6mm 7mm 8mm 9mm 1mm TRESLAG: Osp co 1 o Figur 2 forts. 17 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

19 nina oppdragsmelding349 Uttak Uttaket for den enkelte flate fordelt på de ulike beitearteneer presenterti Appendiks 1. Som forventet ut fra plasseringenav flatene (Sæther og Heim 1993), ble en stor andel (85.2 %) av flatene med beitbart materiale besøkt av elg i løpet av vinteren. Denne andelen var litt lavere i Bardu (84.1 %) enn i (85.7 %). For Bardu var dette en noe høyere andel enn 11991, mensden for lå på omtrent samme nivå som i 1991 da besøksprosentenevar på henholdsvis76 % og 84 %. Andelenav biomassepå flata som var fjernet var noe høyere i 1994 (figur 3). På flater med elgbeiting var uttaket i gjennomsnitt g tørrvekt for begge områdenesamlet. Det var et høyere gjennomsnittliguttak pr flate i Bardu enn i med et uttakpå henholdsvis148.9 g og 128. g (tabell 5). I Barduble det ikke funnet noen statistisk sikker forskjelli uttaket mellom 1991 og 1994 mens det i var et signifikant(p <.5) høyere uttak i Når vi ser på det gjennomsnittligeuttaket på alle prøveflatene, fjernet elgen i løpet av vinteren i gjennomsnitt119 g tørrvekt med biomasse av kvist. Dette fordelte seg med henholdsvis g og g for Bardu og. Dette innebærer at elgen i snittfjernet2.53 kg tørrvekt kvist pr. mål eller ca. 5.1 kg våtvekt kvist pr. mål i Bardu og 2.23 kg tørrvekt eller ca 4.5 kg våtvekt pr mål i. For Barduer dette omtrentdet samme som 11991, mens det for er en betydelig økning i uttaket fra 1991 til 1994 (tabell 6). Tabell 5. Gjennomsnittliguttak(g tørrvekt/m 2)pr. flatehvortreartenvar beitet(x ) i Barduo dalføret11991 o Treart Lokalitet SD SD Gråor Bardu Barduo Hegg Bardu Barduo Villrips Bardu ,47 8 Barduo Bjørk Bardu Bardu o Rogn Bardu Barduo Salix sp. Bardu Barduo Furu Bardu Barduo Alle arter Bardu Barduo Tabell 6. G'ennomsnittli uttaki forholdtil alle flater Område tørrvekt flate tørrvekt da våtvekt da tørrvekt flate tørrvekt da våtvekt da Bardu O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

20 rdna oppdragsmelding OMRAADE: Bardu a) Prosentbiomassefjernetpå flata OMRAADE: *3) 8 ti Prosentbiomassefjernetpå flata "C a) 8 I Prosentbiomassefjernetpå flata Figur 3. Andel av tilgjengeligbiomassegernetforhvertav studieområdeneog for begge samlet. 19 O Norsk institutt for naturforskning. (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproguksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

21 nina oppdragsmelding349 Diskusjon I periodenmellom beitetakseringeneer det grunntil å tro at vinterbestanden av elg i dalførene har økt. Under vintertellinger,ved hjelpav helikopter,ble det i 1991 talt 296 elger i Bardudalføretmot 41 i 1994, mens tilsvarende telling for gav dyr i 1991 og 439 dyr i 1994 (Heimdalpers. medd.). Vinteren 199/91 ble vinterbeitesituasjonenbåde i Bardu- og dalføret ansett å være svært god (Sæther og Heim 1993), og langt bedre enn situasjonenpå midten av 198-tallet. Små forskjeller ble funnet i Bardu i 1994 i forhold til denne situasjonen. Faktisk skulle man ut fra de store usikkerhetene som naturlig ligger i slike indirekte estimeringsprosedyrersom her er benyttet, forvente større forskjeller bare ut fra tilfeldige variasjoner i materialet. I ble det som forventet ut fra dette funnet et større uttak pr flate i 1994 enn 1991, samtidig som både besøksprosentenog den gjennomsnittligeklippdiameterener den samme begge år. En årsak til den lave beitebelastningeni 1991 kan i tillegg være at elgen var vesentlig mer mobil enn i Dette fordi snødybden i 1991 var så liten (tabell 7) at elgen kunne oppsøke områder den normalt ikke har anledning til å benytte vinterstid. Lokaliseringenav radiomerka dyr i perioden januar til og med april i 1991 støtter dette, da 25 % (4 dyr) av dyrene utelukkende stod i fjellsiden mens % (6 dyr) hadde fast tilhold i dalbunnen der flatene var lagt ut. Halvparten av dyrene i dalbunnenforflyttetseg ca. 1 mil bort fra de tradisjonelle vinterbeiteområdenei løpet av mars/april, noe som kan indikere at dyrene i i 1991 hadde en atypisk plassering i terrenget. Økningen i uttaket pr flate i kan derfor muligensforklares med at vi i 1991 hadde et lavt uttak fordi elgen her oppholdtseg andre steder p.g.a. svært gunstigesnøforhold. Følgende forklaringer kan tenkes for at økningen i beiteuttaketi Bardu ikke var større trass økningen i vinterbestandenav elg: (1) Metoden er for usikker,slik at forskjelleneblir for små til å fanges opp. Dette er etter vår mening lite trolig fordi et svært stort antall klipp er målt og et relativt stort antall flater er benyttet Det store samsvaret mellom de to takseringene tyder på at metodikkenhar tilstrekkeligoppløsningtil å fange opp en ganske liten endringi beitebelastningen. Elgen har skiftet oppholdssted slik at beitebelastningennå er større andre steder i dalføret enn der hvorflatene er plassert. Avvikende snøforholdi 1994 gjorde at elgen fikk tilgang på beiteressurserenn det som vanligvis er tilgjengelig. Data fra Det norske meteorologiske instituttviser at vi i Bardu hadde Ca. 7 cm lavere midleresnødybdei 1991 enn 1994 i periodenf.o.m. januar t.o.m. mars (tabell 7). Det dreier seg her om så små forskjellerat det neppe er av betydningfor beitetilbudeti regionen. Tilveksten i beitetilbudet har vært raskere enn veksteni elgstammen.vi har i dag ikke grunnlagfor å bekrefteeller avkrefte denne hypotesen. Årsaken til den lave beitebelastningenkan også være en positivresponsi beiteproduksjonensom en følge av økt beitepress. Dersom denne forklaringen er korrekt,vil en overbelastningraskt føre til en rask økning av beiteslitasjen. Mye tyder på at dette skjeddepå midten av 198-tallet hvor vårt subjektive inntrykkfra feltarbeidet var at beitebelastningenøkt raskt fra det ene året til det andre selv om elgbestandenvar relativ konstant. Etter vår meningtyder mye på at elgen i Bardudelvis har skiftet beiteplasserfra 1991 til Med andre ord har bestandsøkningenmedført at elgen har tatt i bruknye beiteområder.dette ble gjort muliggjennom relativtgunstigesnøforhold. Tabell 7. Gjennomsnittligmidleresnødybdeijanuar - mars. Kommune Målestas'on Navn År Snød bde Bardu 89 Sætermoen Bardufoss O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

22 nina oppdragsmelding 349 Konklusjon Ut fra de overraskende resultatene fra beiteregistreringen i 1994 vil NINA tilrå at denne registreringen oppfølges med tilsvarende vinteren 1996/97 og at den da kompletteres med en ny estimeringav beitetilbudetpå beiteflatene. Selv om det i Bardu ikke har skjedd noen vesentlig økning beitebelastningenfra 1991 til 1994, er likevel beitetrykkethøyt og beiteressursenerelativtsårbareslik at en for stor vinterstamme raskt kan forårsake store endringer. For å fange opp en evt. forflytning av vinterbeiteområderkunnedet være aktueltå supplere de eksisterendeflatene med utleggingav nye flater i områdene utenfor de tradisjonelle vinterbeiteområdene. Utviklingeni beitepresseti må følges nøye. En fortsatt like rask økning i beitepresset i årene framover vil i løpet av kort tid kunne medføre en vesentligreduksjoni beitetilbudet. Litteratur Andersen, R. And Sæther, B.-E Functional response during winter of a herbivore, the moose, in relationto age and size. - Ecology 73: Sæther, B.-E. And Andersen, R Resource limitationin a generalistherbivore,the moose Alces alces: ecological constraints on behaviouraldecisions.- Canadian Joumal of Zoology68: Sæther, B. - E. & Heim, M. (1993). Elgbeiteregistrering i Bardu og vinteren NINA Oppdragsmelding 252. Sæther, B.-E., Solbraa, K, Sødal, D.P. And Hjeljord, SluttrapportElg- Skog-Samfunn. - NINA Forskningsrapport28: Vivås, H.J., Sæther, B.-E. And Andersen, R Optimal twig-size selection of a generalist herbivore, the moose Alces alces: implicationsfor plant- herbivoreinteractions. - J. Anim. Ecol. 6: O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

23 nina oppdragsmelding349 Appendix 1. Uttak (g tamrvekt)for den enkelteart og samletuttakpr fiatei Barduog. Uttak r flate i Flatenr Treart/Sum Uttak 1 Bjørk 24 Totalt Bjørk 1 Totalt 1 13 Bjørk 8 Totalt 8 17 Salix sp. 68 Totalt Salix sp. 4 Totalt 4 Salix sp. 6 Totalt 6 21 Gråor 11 Furu 17 Salix sp. 132 Totalt Gråor 21 Hegg 42 Bjørk 9 Salix sp. 11 Totalt Gråor 3 Hegg 16 Salix sp. 14 Totalt Salix sp. 196 Totalt Gråor 3 Salix sp. 596 Totalt Gråor 5 Salix sp. 56 Totalt Bjørk 1 Salix sp. 113 Totalt Gråor 44 Bjørk 5 Rogn 8 Salix sp. 27 Totalt Bjørk 9 Rogn 56 Totalt 64 Gråor 4 Hegg 4 Salix sp. 61 Totalt Gråor 12 Hegg 1 Salix sp. 45 Totalt 58 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

24 nina oppdragsmelding Salix sp. 445 Totalt Gråor 3 Salix sp. 53 Totalt Hegg 3 Bjørk 4 Salix sp. 145 Totalt Bjørk 1 Salix sp. 186 Totalt Salix sp. 133 Totalt Gråor 8 Bjørk 1 Rogn 5 Salix sp. 73 Totalt Gråor 13 Hegg 8 Villrips 6 Rogn 9 Totalt Gråor 14 Hegg 9 Villrips 2 Rogn 8 Totalt 33 Bjørk 1 Totalt 1 41 Salix sp. 61 Totalt Bjørk 1 Furu 51 Salix sp. 8 Totalt 6 43 Rogn 3 Salix sp. 1 Totalt 4 44 Rogn 13 Totalt Rogn 67 Salix sp. 314 Totalt Rogn 48 Totalt Gråor 8 Bjørk 1 Rogn 7 Totalt Rogn 3 Totalt 3 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

25 nina oppdragsmeiding Rogn 16 Salix sp. 7 Totalt 23 Hegg Salix sp. 476 Totalt Bjørk 7 Salix sp. 315 Totalt Bjørk 8 Salix sp. 8 Totalt Salix sp. 29 Totalt Bjørk 25 Salix sp. 386 Totalt Salix sp. 8 Totalt 8 57 Bjørk 9 Salix sp. 772 Totalt Bjørk 28 Salix sp. Totalt Hegg 64 Salix sp. 597 Totalt Salix sp. 23 Totalt Bjørk 9 Furu 25 Totalt Bjørk 15 Furu 91 Totalt Furu 28 Totalt Bjørk 89 Salix sp. 62 Totalt Bjørk 3 Totalt 3 7 Hegg 22 Rogn 24 Totalt Gråor 3 Bjørk 8 Rogn 75 Totalt Villrips 6 Rogn 6 Salix sp. 9 Totalt 21 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabefier, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

26 nina oppdragsmelding Villrips 22 Rogn 3 Totalt Gråor 6 Villrips 6 Salix sp. 4 Totalt Villrips 4 Rogn 22 Salix sp. 27 Totalt Rogn 28 Totalt Hegg 1 Villrips 8 Rogn 48 Salix sp. 2 Totalt Gråor 2 Rogn 53 Salix sp. 8 Totalt Rogn 73 Salix sp. Totalt 13 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

27 nina oppdragsmelding349 Uttak r flate i Bardu. Flatenr Treart/Sum Uttak 1 Gråor Hegg 69 Rogn 37 Totalt Rogn 42 Totalt Hegg 24 Bjørk 5 Salix sp. 17 Totalt Salix sp. 9 Totalt 9 16 Hegg 56 Villdps 1 Salix sp. 145 Totalt Salix sp. 528 Totalt Salix sp. 89 Totalt 89 Salix sp. 3 Totalt 3 21 Rogn 28 Totalt Bjørk 2 Rogn 2 Totalt 4 23 Rogn 15 Totalt Bjørk 3 Rogn 48 Salix sp. 35 Totalt Rogn 7 Totalt 7 27 Bjørk 2 Rogn Totalt Rogn 74 Totalt Rogn 13 Totalt 13 Gråor 32 Hegg 34 Salix sp. 52 Totalt Gråor 118 Hegg 12 Bjørk 19 Rogn 652 Totalt 8 32 Hegg 56 Salix sp. 636 Totalt 693 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

28 nina oppdragsmelding Bjørk 12 Salix sp. 122 Totalt Gråor 1 Bjørk 14 Salix sp. 66 Totalt Bjørk 5 Rogn 3 Totalt 7 37 Bjørk 4 Salix sp. 272 Totalt Rogn 37 Totalt Hegg 1 Villrips 14 Bjørk 13 Totalt 36 Salix sp. 174 Totalt Gråor 5 Hegg 14 Totalt Bjørk 2 Salix sp. 91 Totalt Bjørk 87 Salix sp. 273 Totalt Bjørk 1 Salix sp. 46 Totalt Bjørk 12 Salix sp. 123 Totalt Bjørk 2 Salix sp. 1 Totalt Bjørk 18 Salix sp. 1 Totalt Salix sp. 175 Totalt Gråor 27 Totalt 27 Gråor 1 Hegg 29 Bjørk Rogn 7 Totalt Bjørk 53 Salix sp.. 37 Totalt 9 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

29 ifina oppdragsmelding Gråor 45 Salix sp. 89 Totalt Salix sp. 164 Totalt Gråor 11 Hegg 46 Salix sp. 167 Totalt Bjørk 1 Salix sp. 15 Totalt Salix sp Totalt Salix sp. 17 Totalt Salix sp. 48 Totalt 48 6 Gråor 3 Salix sp. 1 Totalt 4 61 Salix sp. 78 Totalt Salix sp. 12 Totalt Salix sp. 5 Totalt 5 64 Salix sp. 2 Totalt 2 65 Bjørk 1 Salix sp. 45 Totalt Salix sp. Totalt 68 Gråor 1 Hegg 17 Totalt Hegg 117 Villrips Salix sp. 1 Totalt Salix sp. 172 Totalt Villrips 1 Salix sp. 225 Totalt Villrips 17 Salix sp. 113 Totalt Villrips 12 Salix sp. 197 Totalt 9 75 Salix sp. 66 Totalt 66 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

30 nina oppdragsmelding Gråor 1 Villrips 1 Bjørk 16 Salix sp. 15 Totalt 32 8 Bjørk 6 Salix sp. 21 Totalt Bjørk 5 Salix sp. 9 Totalt Bjørk 7 Rogn 5 Totalt Bjørk 3 Rogn 2 Totalt 5 86 Bjørk 144 Rogn 1 Totalt Bjørk 3 Totalt 3 88 Bjørk 14 Furu 4 Totalt Bjørk 17 Totalt 17 O Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1

31 ISSN ISBN NINA OPPDRAGS MELD NINA Hovedkontor Tungasletta 2 75 TRONDHEIM Telefon: 7358 Telefax: