Helseinfo via folkebibliotek

Transkript

1 Helseinfo via folkebibliotek Rapport fra forprosjekt Stange bibliotek Skrevet av: Elin Opheim

2 Innholdsfortegnelse Forprosjektets mål... 3 Samarbeidspartnere... 4 Organisering av prosjektet... 4 Gjennomføring... 6 Helseinformasjonsroller og tjenester fra folkebibliotek... 6 Metode og resultater... 7 Diskusjon... 8 Aktuelle tjenester og samarbeid mellom folkebibliotek, høgskole og fagbibliotek... 8 Metode og resultater... 9 Utvikle kompetansehevende kurs for ansatte i folkebibliotek i helseinformasjonsressurser Metode Resultater Formidling Diskusjon og anbefalinger for et hovedprosjekt Referanseliste Vedlegg

3 Bakgrunnen for prosjektsøknaden Det å være menneske handler blant annet om sunnhet og sykdom og mange har spørsmål om helse. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at over halvparten av nordmenn mellom 16 og 74 år i 2012 sa at de hadde søkt etter helseinformasjon i løpet av de siste tre månedene. Mengden av tilgjengelig informasjon er økende, og samtidig er helseinformasjon et område med informasjonskilder av varierende kvalitet. Mange ønsker god informasjon om valg som skal gjøres, og en mer aktiv brukerrolle er i seg selv en verdi som myndigheter, helsevesen og brukerorganisasjoner er opptatt av. Samhandlingsreformen i helsevesenet øker kompetansebehovet hos ansatte i kommunehelsetjenesten, men behovet for bibliotektjenester er så langt ikke diskutert i avtalene mellom helseforetak og kommuner. Samhandlingsreformen vektlegger helsefremmende arbeid, og handler ikke bare om sykdom og behandling av sykdom. Det er store internasjonale forskjeller på hvor mange spørsmål om helse brukere stiller på folkebibliotekene. Amerikanske undersøkelser antyder at mellom 5 og 20% av referansespørsmålene gjelder helse. I Finland oppgir 43% av finnene at biblioteket har vært nyttig for å få svar på helsespørsmål, mens det tilsvarende tallet for Norge er 9%. Store prosjekter som PLACE (referanse) forsker på biblioteket som møteplass og samfunnsarena i lokalsamfunnet, og rapporten Folkebibliotekerne i videnssamfundet peker på mulighetene som ligger i tenking om læringsrommet, inspirasjonsrommet, møterommet og det performative rom i biblioteket. Disse undersøkelsene og tankene er viktige som bakgrunn for å bygge et kunnskapsgrunnlag for arbeid med helseinformasjon i norske folkebibliotek. Hvilken rolle kan folkebibliotek ta innen området helseinformasjon? Forprosjektets mål 3

4 Helseinformasjonsroller og tjenester fra folkebibliotek rettet mot - Innbyggere, pasienter og pasient- og brukerorganisasjoner - Studenter innen medisin og helsefag - Ansatte i kommunehelsetjenestene Vurdere og prøve ut aktuelle tjenester og samarbeid mellom folkebibliotek, høgskole og fagbibliotek Utvikle kompetansehevende kurs for ansatte i folkebibliotek i helseinformasjonsressurser Samarbeidspartnere Stange kommune (prosjekteier) Sykehuset Innlandet Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Gjøvik Fylkesbiblioteket i Hedmark Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark Organisering av prosjektet 4

5 Forprosjektet startet 1. mars med Elin Opheim i 50% stilling som prosjektleder, prosjektet ble avsluttet 30. november. Referansegruppen har hatt følgende medlemmer: Hege Underdal, Helsebiblioteket Karianne Aam, Fylkesbiblioteket i Hedmark Gro Bentsen, Utviklingssenter for sykehjem Hedmark Målfrid Smedstuen Schiager, Utviklingssenter for sykehjem Oppland Per Olav Sanner, Stange folkebibliotek Tove Nordli Selnes, kommunalsjef Helse og omsorg Stange Toril Heggen Munk, Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner Referansegruppen har fått to nyhetsbrev og har hatt ett møte 21. september. Prosjektgruppe kommunehelsetjeneste Prosjektleder har ikke etablert denne gruppen. Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark har i prosjektperioden tatt inn spørsmål fra prosjektet i egen spørreundersøkelse som er gjennomført på alle sykehjem. Prosjektleder har sendt ut en enkel spørreundersøkelse til ansatte i helse- og omsorgstjenester i Stange kommune. Stange kommune planla et fellesmøte om Samhandlingsreformen for kommunens ansatte og prosjektleder skulle presentere prosjektet her. Dette ville vært en god arena for å rekruttere interesserte til en prosjektgruppe. Grunnet streik ble møtet avlyst, og det er ikke gjennomført senere. Prosjektgruppe bibliotek Prosjektgruppe bibliotek har bestått av: Thomas Nilsen, Stange bibliotek Karen Marie Øvern, Høgskolen i Gjøvik Anne-Cathrine Børke Overskott, Høgskolen i Hedmark Elin Opheim, prosjektleder Stange bibliotek Gruppen har hatt to møter og har arbeidet med planlegging og gjennomføring av kurs for ansatte i folkebibliotek. 5

6 Prosjektgruppe samarbeidsformer og tjenester Prosjektgruppen har bestått av: Per Olav Sanner, Stange bibliotek Anne-Cathrine Børke Overskott, Høgskolen i Hedmark Anna Løken, Høgskolen i Hedmark Klaus Jøran Tollan, Høgskolen i Gjøvik Elin Opheim, prosjektleder og representant for Sykehuset Innlandet Gruppen har hatt ett møte Gjennomføring Helseinformasjonsroller og tjenester fra folkebibliotek Denne delen av prosjektet er gjennomført som en litteraturstudie og en undersøkelse om bruk av og kjennskap til Helsebiblioteket hos ansatte i folkebibliotek. Artikkelen Folkebibliotek og helseinformasjon en selvfølge? Bibliotekforum nr 5, 2012 oppsummerer erfaringer fra bibliotek som har arbeidet med helseinformasjon. ( 2c0) I tillegg til prosjektene og studiene som er beskrevet i artikkelen i Bibliotekforum, fikk prosjektleder kjennskap til prosjektet Folkebibliotek for folkehelse i Slovenia. Dette prosjektet hadde helsefremmende arbeid og informasjonskompetanse på helse som fokus. Prosjektet hadde aktiviteter som foredrag om helse og livsstil utstillinger ut fra foredragstemaer nettverksgrupper for pasienter nettportal om helse innenfor bibliotekportalen kommunikasjon med helsepersonell på biblioteket noen få timer hver uke (frivillig ordning) 6

7 Prosjektet konkluderer med at innbyggerne trenger flere steder som kan gi svar på spørsmål om helse. Helseinformasjon er vanskelig å forstå, og det er ikke alltid tilstrekkelig tid til å diskutere med helsepersonell under konsultasjoner. Metode og resultater Målgruppe bibliotekarer: Helsebiblioteket ble kåret til Årets bibliotek 2011 og er en svært viktig inngangsport til helseinformasjon. Vi ønsket å finne ut om ansatte i norske folkebibliotek kjenner til og bruker Helsebiblioteket. Prosjektet gjennomførte i samarbeid med Helsebiblioteket en spørreundersøkelse rettet mot alle norske folkebibliotek. Undersøkelsen ble sendt pr epost til folkebibliotekadressen oppgitt som kontaktmail til Nasjonalbiblioteket, og det ble bedt om at eposten ble videresendt til alle ansatte. En purring ble sendt ut. Antall svar mottatt av 191 oppgir at de bruker Helsebiblioteket, men ingen bruker ressursen daglig; flertallet bruker Helsebiblioteket sjeldnere enn 1-3 ganger per måned. 89 bruker ikke Helsebiblioteket og årsakene fordeler seg mellom kategoriene "har ikke hørt om Helsebiblioteket" og "ikke relevant". Det er ingen forskjell mellom svarene fra store og små kommuner i materialet. Undersøkelsen indikerer at det er viktig å markedsføre Helsebiblioteket ut mot folkebibliotekansatte, og å øke kjennskap til innholdet. Svarene har vært nyttige for forprosjektets arbeid med å planlegge kurs for ansatte. Målgruppe helsepersonell: Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark har i prosjektperioden besøkt 19 av 39 sykehjem og stilt spørsmål til ansatte på sykehjem om kjennskap til og bruk av Helsebiblioteket og om hvordan de stiller seg til å kunne benytte folkebiblioteket som ressurs. (Vedlegg 2) Alle sykehjemmene oppgir at de kjenner til Helsebiblioteket. Ca 45% svarer at de ikke bruker Helsebiblioteket aktivt. De aller fleste er positive til å bruke folkebiblioteket for å få hjelp til søk i Helsebiblioteket. Et enkelt spørreskjema ble sendt ansatte i kommunehelsetjenesten i Stange kommune via linjeledere. Undersøkelsen ble godkjent av kommunalsjef for helse og omsorg. Antall svar mottatt innen prosjektslutt 11. Prosjektleder sendte ut ett purrebrev. 7

8 Respondentene fra helse- og omsorgssektoren i Stange kommune ønsker å få hjelp fra folkebiblioteket til å søke i Helsebiblioteket, hjelp til å skaffe fagartikler, låne bøker og filmer. Kun en svarer tror ikke at de har kompetanse til å hjelpe meg. Målgruppe innbyggere Ansatte i folkebibliotek som deltok på kurs i regi av prosjektet oppgir at de nå får færre spørsmål om helse. I prosjektplanen lå det forslag om å gjennomføre et dialogmøte med innbyggere og brukerorganisasjoner, dette har prosjektleder ikke fått gjennomført. Under arrangementet Seniorsurf var helseinformasjon satt opp som eget tema, men det kom kun tre deltagere. Diskusjon Det er generelt lav svarprosent på undersøkelsene som er gjennomført i forprosjektet. Svarene som er mottatt fra ansatte i Stange kommune er i samsvar med resultatene fra sykehjemmene, dette kan indikere at svarene er representative. Helsepersonell i kommunene er positive til å bruke lokalt folkebibliotek, men ansatte i folkebibliotek har foreløpig lite kunnskap om innholdet i Helsebiblioteket og liten erfaring med bruken av ressursene. Pr i dag ser det også ut til at det stilles få spørsmål om helseinformasjon til folkebibliotek. Studier og erfaringer fra andre land viser at satsing på arbeid med helseinformasjon kan ta mange retninger. Hvorfor er det slik at nordmenn stiller få spørsmål om helse på folkebiblioteket? Dette har naturligvis mange forklaringer, men det er så langt heller ikke etablert noe synlig tilbud ved norske folkebibliotek. Det er lite materiale som viser hvordan folkebibliotek kan gi tjenester til helsepersonell. Aktuelle tjenester og samarbeid mellom folkebibliotek, høgskole og fagbibliotek Kunnskapsgrunnlag Artikler om samarbeid mellom ulike bibliotek peker på at regionale nettverk, konsortier og andre partnerskap spiller en viktig rolle for å møte behovene for helseinformasjon hos innbyggere (Chobot, 2004). Disse faktorene er sannsynligvis også suksesskriterier for folkebibliotekene. 8

9 Det er institusjonelle gap mellom folkebibliotek og medisinske fagbibliotek og organisering kan være en barriere for tjenester og samarbeid (Smith, 2005). Godt samarbeid mellom folke- og fagbibliotek er en kritisk suksessfaktor. Fagbibliotekarer kan undervise ansatte i folkebibliotek i søk i databaser, gi introduksjon til referanseverk og samlingsutvikling (Stephenson, 2004). Studieopphold kan være en mulighet (Wessel, 2003). Forum for samarbeid mellom ansatte i folkebibliotek og fagbibliotek er viktig. Videre må tiltak forankres i ledelsen, det er ikke gitt at verken ledelse i sykehus eller i kommuner vil se viktigheten av samarbeid om helseinformasjon (Weldon, 2005). Andre barrierer ligger hos ansatte. Bibliotekarer i folkebibliotek kan føle på at de ikke er erfarne nok, og nøler med å bruke bibliotekarer på sykehus ut fra at disse ikke er finansiert for å betjene innbyggere generelt. Helseinformasjon er et område i rask endring, og ansatte I folkebibliotek kan ha vanskeligheter med å bruke medisinsk terminologi (Kouame, 2005). De fleste folkebibliotek er ikke klare for å levere forbrukerinformasjon om helse. Bibliotekarer kan ta en mer proaktiv rolle som formidler og designe mer brukervennlige tjenester. Bibliotek kan som eksempel tilby kurs som øker informasjonskompetanse på helse. (Kwon, 2009) Metode og resultater Prosjektgruppe samarbeidsformer og tjenester har hatt ett diskusjonsmøte. Temaer for diskusjon var mulighetsrom, barrierer og utvikling av samarbeid. Høgskolene har gjennom tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet et tydelig samfunnsoppdrag og skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv. Dette støtter engasjement og arbeid inn i prosjektet. Høgskolebibliotekene ser at de kan bidra med sin kompetanse og at hospitering kan være en mulighet. Bibliotektjenesten i Sykehuset Innlandet er et fagbibliotek for sykehusets ansatte, og har pr i dag ikke startet opp med konkrete tjenester mot pasienter og pårørende. Det har vært noen få henvendelser fra folkebibliotek som biblioteket har hjulpet til med å løse. Som en del av Samhandlingsreformen inngår helseforetakene tjenesteavtaler med kommunene. To av disse berører behov for bibliotektjenester, men bibliotek nevnes ikke eksplisitt. Pt er det folkebibliotekene som har ansvar for bibliotektjenester til ansatte i kommunehelsetjenesten. 9

10 Folkebibliotek er nær brukerne, både innbyggere og ansatte i kommunens helse og omsorgstjeneste. Helseinformasjon er av allmenn interesse for bibliotekene, likevel sitter ingen og venter på mer å gjøre. På et nytt område gjelder det å få oversikt over ressurser og metoder. Gruppen var opptatt av at bibliotekene, enten de er fag- eller folkebibliotek, må tenke helhetlig om informasjonskompetanse for innbyggere I kommunene og for helsepersonell. Ansatte i fagbibliotek har mer trening i veilederrollen. Lisenser og leverandører er viktige barrierer. Helsebiblioteket har åpnet for at folkebibliotek kan få tilgang til alt innhold gjennom å registrere sine IP-adresser og det er viktig at ansatte i folkebibliotek blir kjent med Helsebiblioteket. Tid og ressurser er opplagte barrierer for samarbeid og tjenester. Har partene vilje til samarbeid kan vi få til mye, men det må være en gjensidighet i hva en får igjen. Et hovedprosjekt må se på trafikkregler for henvendelser og hvordan en kan bygge kompetansenettverk. Utvikle kompetansehevende kurs for ansatte i folkebibliotek i helseinformasjonsressurser Metode Prosjektgruppe bibliotek utviklet innholdet i et todagers kurs med bakgrunn i tilgjengelige studier og egne erfaringer. Gruppen var opptatt av å gjøre kurset praktisk rettet og ikke for teoretisk. Prosjektleder sendte også ut epost til kursdeltagerne på forhånd med spørsmål om hvilke spørsmål de hadde fått til biblioteket. Disse svarene dannet utgangspunkt for aktuelle oppgaver og case som ble brukt under kurset. Folkebibliotek I Hedmark og Oppland fikk invitasjon gjennom fylkesbibliotekene. Foredragsholderne kom fra Høgskolen i Hedmark, Læresenteret Oslo universitetssykehus Ullevål og Undervisningssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Prosjektleder stod også for en del av undervisningen. 12 bibliotekarer fra ni ulike folkebibliotek meldte seg på til kurset. Prosjektleder hadde i tillegg et internt kurs for bibliotekarer på Stange bibliotek over to halve dager. 10

11 Timeplan og presentasjoner fra kursdagene ligger på Senter for omsorgsforskning har evaluert kurset gjennom fokusgruppeintervju etter kurset dag 2 og ved telefonintervju åtte uker etter kurset. Resultater Rapporten fra Senter for omsorgsforskning følger som vedlegg 3. Rapporten konkluderer slik: Resultatene viser at deltagerne på kurs var godt fornøyd med å få kjennskap til Helsebiblioteket og Helsenorge.no og opplevde dette som nyttige ressurser å ha tilgang til på folkebiblioteket. Det virker imidlertid som om etterspørselen av helseinformasjon på folkebibliotekene i dag er begrenset og at dette er et område som kan markedsføres både overfor publikum og kommunehelsetjenesten. Deltagerne uttrykker engasjement i forhold til temaet, men at det må mer til enn et slikt kurs for å få dette til å materialisere seg i økt fokus og nye aktiviteter knyttet til helseinformasjon. Formidling Prosjektleder har skrevet to artikler om prosjektet til Bibliotekforum nr Hamar arbeiderblad hadde et oppslag om prosjektet 21. Mai. Prosjektleder har presentert resultatene fra undersøkelsen om Helsebiblioteket i Helsebibliotekets redaksjonsutvalg. Bloggen Helseinfoviafolkebibliotek er brukt for å publisere synspunkter og funn underveis, samt for å legge ut kursmateriale. Fylkesbiblioteket i Hedmark arrangerte kurs 19. juni om utviklingsarbeid, og prosjektleder presenterte prosessen fra idé til prosjekt. 26. november hadde prosjektleder møte med Lena Hillestad, Drammensbiblioteket, Birgithe Schumann-Olsen, Drammensbiblioteket og Marit Moen Knutsen, Vestre Viken HF, Medisinsk bibliotek. Prosjektet Seniorgamer er interessert i et samarbeid dersom det blir en videreføring av prosjektet Helseinfo via folkebibliotek. Medisinsk bibliotek 11

12 ved Vestre Viken har hatt flere henvendelser fra kommuner og er interessert i modeller for samarbeid. Prosjektet skal også presenteres på Nord-norsk bibliotekkonferanse i Svolvær i april Diskusjon og anbefalinger for et hovedprosjekt Det er flere drivkrefter som tilsier at det er riktig å utvikle et tilbud om helseinformasjon via folkebibliotek nå: Samhandlingsreformen øker kompetansebehovet i kommunenes helse- og omsorgstjenester, og kunnskapsbasert praksis tas i bruk som metode til kvalitetsarbeid og fagutvikling. Dette skaper behov hos en gruppe som ikke har hatt noe synlig tilbud fra folkebibliotekene. Gruppen er også positiv til å bruke folkebibliotekene. Det er en utfordring at ideen til forprosjektet ikke kom som et opplevd behov fra folkebibliotekene. Bibliotekarer har engasjement og interesse for helseinformasjon, men ønsker å bli tryggere og lære dette selv før en tenker samhandling med andre. Det er også et spørsmål om bibliotek med små personalressurser har mulighet til å ta på seg nye oppgaver. Et hovedprosjekt må adressere disse utfordringene gjennom å se på ulike modeller for et tilbud, og ha tiltak rettet mot bibliotekledere og bibliotekansatte. I Hedmark og Oppland er det kommuner som har nærhet til både høgskole og sykehus. Her ligger det til rette for å prøve ut en modell som åpner for at helsepersonell og innbyggere kan henvises fra folkebibliotek til bibliotek på høgskole og sykehus. I de fleste kommuner er det ikke en slik nærhet og ansatte i kommunehelsetjenesten må også få dekket sine daglige informasjonsbehov uten å måtte gå til et fysisk bibliotek. Det er viktig å finne praktiske løsninger for brukerbehov, men nødvendig å ha trafikkregler for henvendelser fra ulike målgrupper. Det vil være nødvendig å skille på tjenester som koster penger og ikke. Vi har lite tallmateriale på henvendelser om helse, og det kan også være nyttig i et hovedprosjekt å forsøke å kategorisere spørsmålene for å se hvor kompetansekrevende de er. Det er videre interessant å se på hvordan ansatte i folkebibliotek kan legge til rette for å styrke brukernes informasjonskompetanse. Formaliserte faglige nettverk bør prøves ut, og samhandling mellom bibliotek må evalueres. 12

13 Vi tror tiden er moden for å gå videre med et hovedprosjekt, og foreløpige ideer til innhold er følgende: - Teste ut om kommunene kan være interessert i å betale for tjenester rettet mot ansatte i kommunehelsetjenesten. - Pilot: Bibliotektjenesten i Sykehuset Innlandet åpner for at ansatte i to kommuner kan henvende seg direkte med spørsmål. Telle / kategorisere spørsmål. Evaluere - Kompetansenettverk, bibliotekarer i folkebibliotek kan ringe / chatte / sende epost med høgskole og sykehusbibliotek. Telle / kategorisere spørsmål - Folkebibliotek i en region samarbeider om tjeneste: 1-2 ansatte hospiterer i sykehus- eller høgskolebibliotek - Ansatte i folkebibliotek i kommuner som deltar i Senior-gamer hospiterer ved sykehus-/høgskolebibliotek - SMH-kurs prøves ut for ansatte I folkebibliotek - Kurs ved Høgskolen i Hedmark tilbys ansatte i folkebibliotek - Kurs utviklet gjennom forprosjektet tilbys i større skala. Evaluering og sammenligning med SMH-kurs - Finne interesserte biblioteksjefer. X antall folkebibliotek har 2014 som satsingsår for helse, ulike aktiviteter, samarbeid med brukerorganisasjoner, helse- og omsorgstjenestene i kommunen - Trafikkregler for henvendelser, samhandling mellom bibliotek - Kommuner med sykehus, høgskole, folkebibliotek kan prøve ut direkte samhandling evaluere samarbeid. Måle hvor fornøyde lånerne er - Tiltak som adresserer folkebiblioteks rolle knyttet til informasjonskompetanse generelt. Veilederrollen i folkebibliotek. Kan bruke helseinformasjon som eksempel Referanseliste Chobot, M. (2004) The challenge of providing consumer health information services in public libraries. Washington, DC: American Association for the Advancement of Science. 13

14 Kouame, G (2005) Consumer health information from both sides of the reference desk. Library trends 53(3): Kwon, N (2009) Who goes to a library for cancer information in the e-health era? : a secondary data analysis of the Health information national trends survey (HINTS). Library & information science research 31: Smith, C (2005) Consumer health information services at Iowa city public library. Library trends 53(3): Stephenson, PL (2004) Community partnerships for health information training: medical librarians working with health-care professionals and consumers in Tennessee. Health information and libraries journal 21:20-6 Weldon, S (2005) Collaboration and marketing ensure public and medical library viability. Library trends 53(3): Wessel, C.B (2003) The role of the academic medical center library in training public librarians. J Med Lib Assoc 91(3): Vedlegg 1. Regnskap 2. Oppsummering av undersøkelse fra Utviklingssenter for sykehjem i Hedmark 3. Rapport fra Senter for omsorgsforskning 14