Kampen om kompetansen

Transkript

1 Magasinet Utgave 6 Desember Kampen om kompetansen I 2030 må hver tredje ungdom velge å utdanne seg innen helsefag dersom vi skal få nok hender og hoder til å dekke behovet. Eller vi kan begynne å tenke nytt.a Side 12 Tenk miljø spar kostnader Side 15 Til kamp mot sykefraværet Side 18

2 Leder Babyboom, levealder og helse I mellomkrigstiden og fram til 1945 var barnekullene relativt små her til lands. Det har ført til at antallet personer over 67 år vært ganske stabilt de siste årene. Babyboomen som vi fikk etter krigen betyr at det bli betydelig flere pensjonister i de nærmeste årene. Levealderen har gått opp, og vil fortsette å øke i tillegg til at vi har hatt en ganske høy innvandring. Det er beregnet at antallet personer over 67 år kan øke fra i 2010 til 1,5 millioner i Antall eldre over 80 år vil øke fra til Samtidig vil den yrkesaktive delen av befolkningen bli nesten halvert målt opp mot antall pensjonister. Det legger press på pensjonssystemet, men det vil også bety økt behov for «varme hender» og kompetanse i helse- og omsorgssektoren. Folkehelseinstituttet peker på at norsk helsevesen har utfordringer når det gjelder geriatri, kreftbehandling, demens, nedsatt syn, nedsatt hørsel og andre medisinske spesialiteter knyttet til eldres sykdomsbilde. Eldre har ofte flere sykdommer samtidig. Slike sam-sykdommer påvirker funksjonsevne, livskvalitet og mental helse og fører også til flere legebesøk, lengre sykehusopphold og høyere dødelighet. Én av fem bruker mer enn ti ulike legemidler på resept i løpet av ett år. Til sammenlikning bruker kun 4,4 prosent i aldersgruppen under 70 år like mange legemidler. Mange kommuner har tatt grep, og ruster seg for å rekruttere helsefagarbeidere og sykepleiere i fremtiden. Helsedirektoratet og KS spiller på lag og støtter gode tiltak. Også i helseforetakene er det søkelys på hvordan vi skal sikre oss nødvendig helsefaglig kompetanse for å møte morgendagen. For å sikre god og riktig kompetanse, jobbes det målrettet med å videreutvikle robuste fagmiljøer med ordnede arbeidsforhold og gode muligheter for faglig utvikling og forskning. Det skjer mye bra arbeid i norsk helsevesen. Det kommer dessverre i skyggen av pressens oppslag om uheldige enkelthendelser. Paradoksalt nok kan mye negativ omtale bidra til å svekke mulighetene til å rekruttere nødvendig personell. I dette nummeret av KLP Magasinet ønsker vi derfor å sette søkelys på gode initiativ som vil sikre Norge kompetent helse- og omsorgspersonell framover. kommunikasjonsdirektør 2 KLP Magasinet Foto: John Nordahl Sparke Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Helene Mack Ege mae@klp.no Peder Ullevold ped@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Bente Bang Ødegård bba@klp.no Marianne Holt Holgersen mhh@klp.no Adresseendring: Send en e-post til info@klp.no Tøft for ungdom Personer under 30 år vil ha størst problemer med å takle en rente på 7 prosent. Å kombinere startlån fra Husbanken med boliglån fra KLP Banken, kan være redningen. Tilbake i jobb Hvilke faktorer fører til sykefravær og hvilke rehabiliteringsopplegg kan fremme tilbakeføring til arbeid? Dette ønsker KLP å finne svarene på når de nå støtter et forskningsprosjekt i regi av NTNU. dem over 70? FrPs Robert Eriksson kritiserer at arbeidsgiver kan sparke en ansatt på 70 år når den nye pensjonsloven har medført at man må arbeide til 75 år for å oppnå tilsvarende full pensjon i det gamle systemet. Etikk-jubileum I desember 2002 ble den første KLP-listen offentliggjort. Siden da har det kommet mange nye navn på listen. Sprinkelanlegg redder liv Over 100 års erfaring viser at 97 prosent av alle branner slokkes eller kontrolleres i bygninger hvor sprinkleranlegg er installert. Folket støtter fyrverkeriforbud Andelen som er positive til fyrverkeriforbudet er økende, og «alle» mener at forbudet hjelper for å unngå skader. Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: Grafisk utforming: Trykk: Merkur Trykk Opplag: KLP vant 17 av 18 anbud Resultatene av årets anbudskonkurranse innen offentlig tjenestepensjon viser at KLP har vunnet 17 av 18 anbudsprosesser. Tekst: Linda Nilsen Methi KLP har gjennom årets anbudsprosesser fått fornyet tillit fra de tre av sine eksisterende kunder som vurderte andre leverandører, og alle de 14 kommunene som var på anbud, valgte KLP som ny leverandør. - Dette er veldig gode resultater. Med flere kunder får KLP styrkede ressurser og et enda bedre utgangspunkt for å levere trygge og konkurransedyktige tjenester til beste for alle våre kunder og eiere i tiden som kommer, sier konsernsjef i KLP, Sverre Thornes. - Vi har fått fornyet tillit av de tre kommunekundene våre som vurderte andre leverandører, og vant 14 av 14 kommuner som var på anbud. Hovedgrunnen til dette er at vi de fleste steder er blitt vurdert som best på totaløkonomi, sier Thornes, og utdyper: - KLP ligger an til å ha best avkastning av livselskapene for fjerde år på rad, vi har den desidert sterkeste soliditeten av livselskapene og har stordriftsfordeler som gir oss de laveste administrasjonskostnadene. I tillegg scorer vi høyt på service. KLP får tilført over 5 milliarder i premiereserver fra sine konkurrenter og styrker med det posisjonen i sitt kjernemarked. - Dette er gledelige nyheter for våre kunder. I et kundeeiet selskap som KLP vil nye kunder gi flere å dele kostnadene på og derved lavere fremtidige kostnader for alle. Fellesskap lønner seg, sier Thornes, og legger til: - Vi gleder oss over den tillitet gamle og nye kunder har vist oss ved å velge KLP, og lover at vi skal fortsette våre anstrengelser for å gi våre kunder de beste resultater også i dagene som kommer. KLP-nytt Tidligere ny Kommuner leverandør leverandør Røyken Storebrand KLP Kvinnherad Storebrand KLP Volda Storebrand KLP Klæbu Storebrand KLP Lødingen Storebrand KLP Holmestrand Storebrand KLP Sortland Storebrand KLP Nøtterøy Storebrand KLP Ås Storebrand KLP Narvik Storebrand KLP Hvaler DnB KLP Songdalen DnB KLP Hordaland Fylkeskommune DnB DnB Frøya DnB KLP Hitra DnB KLP Randaberg KLP KLP Hadsel KLP KLP Sør-Varanger KLP KLP BankID + KLP Banken = Sant KLP Banken kan nå tilby BankID til våre kunder. BankID er personlig, elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nett. Dette tilbys i dag av de fleste norske banker. I den fysiske verden legitimerer du deg med pass og signerer med penn, i den elektroniske verden legitimerer du deg og signerer med BankID. For noen dager siden valgte Difi BankID som leverandør, så om noen uker kan du også benytte din BankID for å logge inn hos det offentlige. Du bestiller BankID i nettbanken. I menyen til venstre velger du BankID, og følger beskrivelsen på skjermen. Du mottar deretter et BankID passord på e-post. Passordet må du endre ved førstegangspålogging. KLP Magasinet 3

3 Norge rundt Taper penger på flinke kommuner Sykehuset Østfold opplever inntektssvikt i år, fordi kommunene er så raske til å hente hjem sine pasienter, skriver Kommunal Rapport. Sykehuset regnet med å hente inn 27 millioner kroner fra kommunene i år, som betaling for utskrivningsklare pasienter. Det tilsvarer 6750 liggedøgn à 4000 kroner. I stedet er denne inntekten så langt på beskjedne kroner. Få overliggere er medvirkende årsak til at sykehusets overskudd i år bare blir på rundt 10 millioner kroner, mot budsjettert 72 millioner kroner. Hovedårsaken er imidlertid økte utgifter, ifølge Halden Arbeiderblad. Ubegrenset egenmelding NAV her invitert norske virksomheter til et prøveprosjekt der arbeidstakere skal få fullstendig frihet til å benytte seg av egenmeldinger så ofte som man selv føler er nødvendig. NAV ønsker på denne måten å vite mer om hvilke effekter utvidet egenmelding og tett oppfølging på arbeidsplassen har på sykefravær og arbeidsmiljø. I dag har norske arbeidsgivere rett til å begrense bruk av egenmelding til fire ganger i løpet av 12 måneder i inntil tre dager i strekk per egenmeldingstilfelle. NAV ønsker å finne ut om en kraftig oppmykning av disse reglene vil føre til mer jobbnærvær. (Kilde: Arbeidsgiver) Minst ledighet i landet Tall fra NAV viser at Førde er den bykommunen i landet med lavest arbeidsledighet. Førde har mindre enn en prosent ledighet, og Førdes ordfører Olve Grotle (H) er ikke overrasket over de hyggelige tallene. Det er svært høy aktivitet i Førde akkurat nå. Kommunen er inne i en god utvikling, og det er mange større byggeprosjekter på gang, både offentlige og private, sier Grotle til magasinet Arbeidsgiver. Norge tok gull i helsearbeiderfaget Lisa Søderlund Adsem og Ann Cathrin Hole fra Stavanger Universitetssykehus vant gull i EM i helsearbeiderfaget. De to jentene imponerte en stor tilskuerskare med KS-direktør Sigrun Vågeng og kunnskapsminister Kristin Halvorsen i spissen på siste dag av konkurransen. Det er fint å kunne være med å vise fram flott, dyktig norsk ungdom som jobber iherdig med verdiskaping hver dag, i bedrifter, i kommuner og i stat og fylke. Det er bra å bli inspirert av å se hvor dyktig man kan bli, sier Vågeng. Jeg liker spesielt godt den enorme bredden av fag som presenteres gjennom slike mesterskap. Det er så innmari mye forskjellig en kan jobbe med, sier hun. Det er en påminnelse for noen og enhver. På årets yrkes-em i Spa i Belgia deltok 500 unge fra 30 ulike land som konkurrerte i til sammen 44 fag. Ikke så tidlig gamle For bare en generasjon siden følte folk seg gamle da de var 60. Levealderen øker, og i takt med den viser nyere forskning at folk også føler alderen senere enn før. En engelsk undersøkelse viser at vi føler oss ikke middelaldrende før vi fyller 55 år, og ikke gamle før vi fyller 70 år. Det er flere grunner til at vi blir eldre: vi har bedre helse, bedre økonomi og flere muligheter til å gjøre det vi har lyst til. (kilde: VG) Handler mer med mobilen Det er en klar økning i handel med mobil, det viser ferske tall fra en av de største leverandørene til betalingsløsninger til e-handel, DIBS E-handelsindeks. 18 prosent av samtlige spurte og 29 prosent av de i aldersgruppen år kjøper varer og tjenester med smarttelefon eller nettbrett. Undersøkelsen viser at det er flere menn enn kvinner som handler på denne måten. På landsbasis har 21 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene handlet via en mobil enhet i løpet av de siste seks månedene. Dette viser seg i stor grad å være et byfenomen. Folk bosatt i byene handler dobbelt så ofte på nett i forhold til andre. (Kilde: Arbeidsgiver) Regjeringen etterlyser smarte kommuner På sin nettside, regjeringen.no, heter det: «Kommunen leverer viktige velferdstjenester som legger rammer rundt hverdagen vår. Dessuten er kommunen en viktig demokratisk arena og samfunnsutvikler. De neste tiårene vil kommunene møte store utfordringer som endringer i befolkningssammensetningen og mangel på arbeidskraft. For å sikre en handlekraftig kommunesektor også i fremtiden trenger vi å tenke nytt om hvordan kommunene jobber og organiserer oppgavene sine. Regjeringen ønsker derfor innspill på hvordan kommunene kan få fram nye, gode løsninger: Hvordan kan kommunen din løse oppgavene på en smartere måte? Hvordan bør staten bidra til innovative løsninger i kommunene? Hva hindrer gode løsninger? Regjeringen skal legge fram en strategi for innovasjon i kommunesektoren våren Den skal støtte opp under kommunenes arbeid med fornying og utvikling. Innspillene fra denne siden skal brukes i arbeidet med strategien. Vi ønsker å høre fra alle både innbyggere og medarbeidere i kommunene!» Gi en opplevelse eller tjeneste til jul Fire av ti ønsker seg ikke ting i julegave, viser en undersøkelse gjort av Fremtiden i våre hender om julegaveønsker. Det betyr kanskje at det er noen av oss som må tenke litt nytt når julegavene nå skal under treet. En mer utradisjonell julegave kan være et godt alternativ og det blir stadig vanligere å gi bort opplevelser, gave til frivillige organisasjoner eller en tjeneste til jul. Kanskje du skal gi bort en kursdeltakelse i år, abonnement på et hyggelig magasin, eller kanskje du vil arrangere en hyggelig kveld for noen med mat og teater. Bare fantasien setter grenser, men det kan være lurt å snakke litt med den som skal ha gaven først slik at man finner noe som kan gi glede. (Kilde: Grønn Glede og Vi over 60) Overtid uten lønn En undersøkelse gjort av arbeidslivsbarometeret viser at norske arbeidstakere ofte jobber overtid uten å få betalt for det. Nesten en tredjedel av de spurte svarer at de sjelden eller aldri får betalt for pålagt overtid, og bare 46 prosent svarer at de alltid får overtidsbetalt. (Kilde: Arbeidsgiver) Mandal en klimavinner Mandal kommune ble vinner av Zeros og KS konkurranse «Årets lokale klimatiltak 2012», tett fulgt av Oslo og Drammen. Mandal gikk til topps med prosjektet Speilen nærvarme, hvor det hentes varme fra grunnbrønner, solfanger og om vinteren også fra en kunstisbane. En viktig del av det kombinerte anlegget er lagring av overskuddsvarme dypt nede i bakken, og dette trekkes fram av juryen som en teknologi det er stort behov for hvis Europas energibalanse skal bli fossilfri. Oslo sikret seg annenplassen med sitt prosjekt for å fase ut all oljefyringen i de kommunale byggforetakene Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Boligbygg og erstatte den med en rekke forskjellige miljøvennlige energikilder. Med dette prosjektet har Oslo kommune faset ut all fossil fyring i egne bygg. Dette er et godt forbildeprosjekt med stor overføringsverdi, fastslår juryen. Rehabilitering av den verneverdige, 98 år gamle Brandengen skole til lavenergistandard ga Drammen kommune tredjeplassen. Det største potensialet for energisparing i byggsektoren finnes i eksisterende bygg, og juryen peker på at Drammen har utviklet gode løsninger som kan brukes av mange andre norske kommuner og byggeiere. Juryen har bestått av tidligere statsråd Åslaug Haga (juryleder), tidligere statsråd Einar Steensnæs, direktør Ellen Hambro i Klima- og forurensningsdirektoratet, adm direktør Sigrun Vågeng i KS og daglig leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero. (kilde: KS) 4 KLP Magasinet KLP Magasinet 5

4 KLP Banken «Jeg vet at jeg kunne fått mer for pengene ved å bevege meg litt ut av sentrum. Men jeg setter pris på å kunne ta en kaffe med kompiser uten at det blir et prosjekt.» Douglas Wall og kjæresten Guro Thobru er på boligjakt i Oslo. Unge vil slite mest med høyere rente Det blir stadig tøffere for de under 30 år å komme seg inn i boligmarkedet i pressområder. Trenden er at toppfinansieringen flyttes fra barna til foreldrene. Tekst: Peder Ullevold Foto: John Nordahl 46 prosent mener at de tåler en renteøkning fra banken sin til 7 prosent uten at de må redusere forbruket betydelig. 23 prosent oppgir at de ikke tåler dette, mens 22 prosent oppgir at de ikke har lån. Det viser en undersøkelse som Opinion Perduco har utarbeidet for KLP om nordmenns holdninger til lån og sparing. Personer under 30 år vil ha størst problemer med å takle en rente fra banken på 7 prosent. Bare 1 av 4 oppgir at de tåler en slik renteøkning. Personer i alderen har størst tro på egen økonomi. Her oppgir 58 prosent at de tåler en rente fra banken sin på 7 prosent. Litt Extra-lån Bekymringen for den stadig voksende gjelden til nordmenn var blant årsakene til at Finanstilsynet 1. desember 2011 valgte å stramme inn reglene for egenkapital ved kjøp av bolig. - Undersøkelsen viser at unge i etableringsfasen i større grad vil bli påvirket av en kraftig renteøkning. Det kan være vanskelig for mange unge å komme seg inn i boligmarkedet og spesielt med begrenset egenkapital, sier Leif Magne Andersen, administrerende direktør i KLP Banken. - Vi ser en økende trend i form av at lånebehovet flytter seg fra barna til foreldrene. Vi ser også at foreldregenerasjonen blant annet tar opp Litt Extra-lån for å hjelpe barna inn i boligmarkedet igjen etter en endring av livssituasjonen, skilsmisse eller lignende, sier Andersen. Unge kan søke KLP Banken KLP Banken har totalt lånt ut vel ti milliarder kroner til boligformål. I stor utstrekning er det folk som jobber i kommuner, helseforetak og bedrifter med pensjonsordning i KLP som benytter seg av tilbudet. Det har vært uenighet blant bankene om det er akseptabelt at startlån brukes som erstatning for god gammeldags egenkapital. KLPs banksjef sier at det er mulig å kombinere startlån fra Husbanken med boliglån fra KLP Banken. 6 KLP Magasinet KLP Magasinet 7

5 KLP Banken «Personer med husstandsinntekt under kroner oppgir at de vil ha størst problemer med en rente på 7 prosent» Illustrasjonsfoto: Scanpix. Leif Magne Andersen, KLP Banken - Det kan være en god ordning for mange førstegangsetablerere. For de som mangler nødvendig egenkapital kan det være lurt å undersøke hva slags ordninger bostedskommunen har. Det også kan være lurt å undersøke om det er mulig å oppnå tilleggssikkerhet i eksempelvis foreldrenes bolig, sier Andersen. - Dersom man har fast inntekt og husholdningens totale inntekter vurderes som ok i forhold til total gjeld, kan KLP Banken yte lån. Ved behov behandles hver søknad basert på den enkeltes økonomiske situasjon, sier Leif Magne Andersen. Tøffest for lavinntektsgrupper Personer med husstandsinntekt under kroner oppgir at de vil ha størst problemer med en rente på 7 prosent. 37 prosent oppgir at de kan takle en slik rente, mens blant de med husstandsinntekt på over 1 million kroner oppgir 69 prosent at de vil kunne håndtere en rente på 7 prosent uten å redusere forbruket betydelig. Det er også til dels store forskjeller mellom kjønnene og troen på egen økonomi. 54 prosent av mennene oppgir at de tåler en rente fra banken sin på 7 prosent, mens andelen blant kvinner er 39 prosent. Kutter Undersøkelsen avdekker også innenfor hvilke områder nordmenn ville redusert forbruket ved betydelig økt rente. Det er helt tydelig at nordmenn foretrekker å kutte på ferie, oppussing og store husholdningsartikler. Spekulerer på boligkjøp Douglas Wall er på boligjakt, og planlegger for både bolig og fast jobb i Oslo. Selv om markedet er tøft, satser han på at bolig fortsatt er trygg investering. Det er ikke mange på visning denne mandag ettermiddagen. De som kommer, er unge, enslige og i etableringsfasen. Ikke så rart når boligen ikke er på mer enn 27 kvadratmeter. Den vesle hybelkomfyren understreker at dette er et krypinn for en singel, ung person uten de store gourmetutskeielsene. Men en ovn for en pizza, burde det ha vært her En av dem som kommer på visning, er Douglas Wall. I det han entrer leiligheten sammen med kjæresten Guro Thobru, er den så å si full. - Vi bor nå sammen i en leilighet på 35 kvadratmeter, og det er litt trangt. Jeg ser meg om etter min egen «hule», og tenker det er smart å investere nå, sier Douglas mens han titter seg rundt. - Det er mye å pusse opp her, konstaterer han, men legger kjapt til: - Det er jo mange svenske håndverkere her i byen som jeg kjenner og som kan bistå. Vi må hjelpe hverandre, vet du. Selv er Douglas utdannet sosionom fra Sverige, men hadde praksis og sommerjobb i Oslo. I løpet av denne tiden fant han ut at denne byen var et blivende sted. - Boligene er dyrere i Oslo, men lønna er tilsvarende høy. Så regnestykket går vel i null, tror han. 25-åringen farter for tiden rundt i byen for å få et bilde av hvordan markedet er, og har satt en maks pris for seg selv. Selv da må far i Sverige trå til ved å ta opp lån på eget hus. Norske banker tar ikke sikkerhet i svensk bolig, så det er måten å løse det på for en utlending. - Jeg vet at jeg kunne fått mer for pengene ved å bevege meg litt ut av sentrum. Men jeg setter pris på å kunne ta en kaffe med kompiser uten at det blir et prosjekt. Da får jeg godta at jeg må ta noen turer til IKEA for å kjøpe kjøkken og bruke tid på å pusse opp. Hva er startlån Boligsosial låneordning som forvaltes av kommunene på vegne av Husbanken. Rettes mot dem som ikke kan finansiere et boligkjøp gjennom vanlige banker. Disse skal få mulighet til å etablere seg i nøkterne og gode boliger. Kan gis til unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, asylsøkere som har fått opphold i Norge og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Stormskader ikke noe å blåse av Løse gjenstander skaper farlige situasjoner, og huseier kan bli ansvarlig for skader forårsaket av løse gjenstander dersom disse ikke er forsvarlig sikret. Tekst: Bente Bang Ødegård Det er store variasjoner fra år til år når det gjelder stormskader. I fjor var det først tett opp mot jul at storm og uvær slo til. Med Berit, Cato og Dagmar ble 2011 et stormens år, med i alt innmeldte stormskader, til en anslått erstatning på 1,4 milliarder kroner. - I KLP ble det i 2011 registrert 215 skader med storm og stormflo som skadeårsak, med erstatningsutbetalinger på ca 24 millioner kroner så langt, forteller Lars Wiig i KLP Skadeforsikring AS. Så snart høststormen klassifiseres som «liten storm», det vil si at det blåser minst 20,8 meter per sekund, er det Norsk Naturskadepool som i prinsippet dekker skadene den forårsaker. - Men kunden forholder seg til forsikringsselskapet på vanlig måte, og vi behandler skaden på lik linje med andre skader. Vi kontakter en takstmann som er godkjent for taksering av naturskader, og så utbetaler vi erstatning med bakgrunn i forsikringsvilkårene for naturskade, sier Wiig. Stormskader i Norge de siste fem år * Stormerstatninger (i mill. kr.) * Antall stormskader * *per 30. september Kilde: FNO - Naturskadestatistikk! Dette kan du gjøre for å unngå stormskader: Trampolinen i hagen, båter i opplag, levegger og garasjer med åpen port kan lett bli «offer» for vindens herjinger Konstruksjoner som lett fanger vinden må være forsvarlig sikret Bygg under oppføring må sikres ekstra godt Gamle trær, eller tjukke greiner på trær, kan bli nedblåst i stormen og utgjøre stor skade på personer og eiendom 8 KLP Magasinet KLP Magasinet 9

6 Brukertips: Skru av lyset i rom som ikke er i bruk. Ved lufting, skru av ovner dersom det er kaldt ute og luft med vinduet på fullt gap i 5 minutter. Skru av elektrisk utstyr når arbeidsdagen er slutt. Skru ned varmen, redusere romtemperaturen 1 C og redusere energiforbruket med 2-3prosent. (Romtemperaturen bør være mellom C). Se til at varmeovner ikke er dekket til med møbler, det forhindrer varmespredningen i rommet. Gamle og nye bygg har ulike muligheter for energieffektivisering. KLP har kompetansen som gir resultater. Miljøbygg gir gevinst De beste energitipsene Som en av landets største eiendomsforvaltere er KLP Eiendom opptatt av miljøtiltak. Her deler vi våre beste energitips for både gamle og nye bygg. Tekst: Helene Mack Ege Byggenes alder har noe å si for hvordan man kan energieffektivisere, men de fleste bygg har potensial for store besparelser både for miljø og lommebok. I fjor ble Veronica Yverås ansatt som miljøsjef for KLP eiendom. Hun har ansvar for å sette og følge opp KLPs miljømål og jobber kontinuerlig med effektivisering opp mot miljøstandard. KLP Magasinet har spurt henne om hva som er de beste tiltakene for å være mest mulig energieffektive. - En del av tiltakene som gjøres kan virke åpenbare, men det handler om å sette det i system og å sørge for å følge opp med stadige forbedringer, sier Yverås. Eksempel på nytt bygg I 2014 vil Fornebu S stå ferdig, bygget vil bli verdens mest miljøvennlige kjøpesenter. Senteret skal huse rundt 80 butikker, restauranter og helsetjenester, samt 900 parkeringsplasser. - Det som er så spennende med å jobbe med nye bygg, er muligheten til å være med fra start og å tenke miljø og effektivisering i hvert ledd av prosjektet, sier miljøsjefen. Krav til energieffektivitet Bygningen utvikles med en tydelig miljøprofil med miljøklassifiseringen BREEAM med høyeste standard i prosjekt- og byggefase. Bygget settes opp etter Energiklasse A som innebærer utnyttelse av passiv solvarme, solfangere eller varmepumpe, ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning, minst mulig luftlekkasjer og god isolasjon i vinduer, tak og vegger, blant annet. Fornebu S skal oppfylle en rekke passivhusstandarder. Strenge krav til prosjektering og utførelse har ført til at passivhus anerkjennes som moderne miljøvennlige bygninger med meget høy kvalitet, godt inneklima og ekstremt lavt energibehov. På taket av Fornebu S skal bygget ha Norges største solcelleanlegg. Ellers er det fjernvarme som sørger for oppvarming av bygget. Fjernvarmen er basert på varmepumpe fra sjøvann. Når det gjelder materialvalg har vi satt et krav om mindre enn 40 prosent klimagassutslipp. Tiltaket består blant annet i å bytte ut vanlige gipsplater med finer- og gipsplater med stor andel resirkulert materiale på innervegger. - Ved å stille krav til våre leverandører om høy miljøstandard ved bestilling av varer, kan vi påvirke til et økt fokus og bedre leveranser i flere ledd, sier miljøsjef Yverås. Eksempel på eksisterende bygg Det som er spennende med å se på energieffektivisering i eksisterende bygg er at vi kan sammenligne og se på kostnadsbesparelsen. I 2011 overtok KLP eiendom driften av Lensmannslia 4 i Asker, et kontorbygg på nærmere kvadratmeter oppvarmet areal. Geir Pettersen jobber i KLP Eiendom og er driftssjef for bygget. - Bygget har i løpet av det siste året vært igjennom en stadig forbedringsprosess i forhold til energieffektivisering og resultatene er svært gode, sier Pettersen. Utfordringer og forbedringer I tillegg til store kontorlokaler, har bygget flotte treningsfasiliteter med gymsal og svømmebasseng, noe som generelt er energikrevende. Et «De fleste bygg har potensial for store besparelser både for miljø og lommebok.» strakstiltak var at varmen i bassenget ble senket til 27 grader. En varmepumpe som allerede var installert leverte ikke optimalt med energi og utnyttet faktisk ned mot 20 prosent av sin kapasitet. Før driftsovertakelse ble varmepumpen byttet ut for å oppnå bedre stabilitet og yteevne, ved skifte ble kapasiteten øket. - Også reguleringsventiler ble byttet for å gi bedre styring på pumpe-brønnene, en jevn strøm i alle brønnene gir mye bedre utnyttelse, forklarer Pettersen. Det å skru av ventilasjonssystemet utenom arbeidstid er et enkelt men effektivt verktøy for energisparing som raskt ble innført. Lysstyringsanlegg ble installert, og LED pærer satt inn i fellesarealer. Dessuten ble bygget endret fra å i stor grad varmes opp gjennom ventilasjonsanlegget til å varmes gjennom radiator som får varmtvann fra varmpumpen. - Det kan generelt være en uvane at man benytter ventilasjonsanlegget som varmegiver. Det er lett å tenke at man skal skru opp varmen dersom det klages over trekk fra ventilasjon, men Veronica Yverås, miljøsjef for KLP Eiendom dette er lite effektiv bruk av energi og hjelper ikke mot trekk, sier driftssjef Geir Pettersen. Det er veldig viktig at man jobber kontinuerlig med effektivisering av energibruken i slike bygg. - Det er lite gunstig at radiatoren går for fullt dersom kjøletaket gjør mottiltak, sier Pettersen. Resultat Etter ett års drift var energiforbruket senket med over 20 prosent. Ca kilowattimer var bespart på et år og dersom man beregner 70 øre per kilowattimer over det året så blir det en besparelse på cirka kroner på året som har gått. - Vi tar med oss erfaringene vi gjør år for år for å finne enda bedre driftsrutiner og løsninger, sier Geir Pettersen. KLP Eiendom har stort fokus på energieffektivisering i sine bygg. - Årsaken at vi har så gode resultater på dette, er at vi hele tiden fokuserer på bedring og at vi griper fatt i de utfordringene vi finner, avslutter driftssjef Geir Pettersen. Topp 6 anbefalte tiltak fra KLPs miljøsjef, Veronica Yverås: EOS (Energioppfølgingssystem), ukentlig energioppfølging av energiforbruk: gir 5prosent energireduksjon* SD-anlegg (sentralt driftskontroll) - en overordnet styring av de tekniske anlegg i et bygg: gir 5 prosent energireduksjon Kursing av driftspersonell Varmegjenvinning av ventilasjonsluft gir omkring 80 prosent energigjenvinning på avtrekksluften Bruk termostatstyrte varmeovner med nattsenking Utvendig solavskjerming, 50 prosent energireduksjon* av kjølebehovet * Basert på generelle erfaringstall 10 KLP Magasinet KLP Magasinet 11

7 Kampen om Rådgiver Kristian Roksvaag i SSB har regnet ut at Helse-Norge i 2035 vil ha manko på ansatte. Helsefagarbeidere og sykepleiere utgjør et stort antall av disse. Han etterlyser kloke tanker og effektive grep for å løse floken, for summen av behov vil bli større enn antall hoder i Norge. hodene helsefagarbeidere sykepleiere. 750 tannleger. Dette er hva norske kommuner kommer til å mangle av kompetanse innen helsesektoren i 2035 forutsatt av at opptaket av studenter og fullføringsgrader holder seg på samme nivå som i Utfordringene er der. Men løsningene er der også. Og enkelte kommuner har satt i gang tiltak for å forebygge en krise.! HELSEMOD 2012 Nye beregninger viser at vi må utdanne langt flere helsefagarbeidere og sykepleiere for å dekke behovet fram mot Hvis det ikke utdannes flere, vil det i 2035 være en underdekning på nær helsefagarbeidere og sykepleiere. Tallene er hentet fra HELSEMOD 2012, oppdaterte framskrivninger av tilbud av og etterspørsel etter ulike typer helse- og sosialpersonell utført av Statistisk sentralbyrå. tallenes tale Rapporten HELSEMOD 2012 er dyster lesning for dem som styrer kommune-norge. Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl Illustrasjonsfoto Behovet for helsepersonell øker i stor grad på grunn av vekst i de aller eldste aldersgruppene. Det er de som trenger mest helsetjenester og mest pleie og omsorg. Samtidig som Norge på nasjonalt nivå vil mangle helsefagarbeidere i 2035, roper rådmenn og ordførere også om problemer med å skaffe sykepleiere nok. Samhandlingsreformen baserer seg på at sykepleierne søker seg til kommunene. Men fortsatt holder de seg i sykehuskorridorene. Nok sykepleiere, for få tannleger En undersøkelse Sykepleierforbundet nylig gjennomførte blant landets rådmenn og ordførere, viser at kommunene mangler fagkompetanse i helsesektoren. En tredel av de respondentene svarte at fagkompetanse i egen kommune ikke er tilstrekkelig for at samhandlingsreformen skal lykkes. - Fremskrivingen viser at det først er i 2018 at vi på nasjonalt nivå har mangel på sykepleiere. Og i 2020 vil situasjonen være kritisk. At kommunene opplever problem med rekruttering, handler om andre ting enn at de ikke finnes. Det sier rådgiver Kristian Roksvaag i Statistisk sentralbyrå, hovedforfatter bak HELSE- MOD Utdannes til ledighet Ifølge Roksvaag utdannes flere profesjoner i utlandet, som fysioterapeuter og leger. Hver fjerde lege har tatt utdanningen sin i utlandet. Enn så lenge er vi godt forsynt med leger. Så fremt de fortsetter å jobbe 109 prosents stilling slik de gjør i dag. Velger flere å arbeide normalarbeidsdag, vil vi få et problem. - Fysioterapeuter utdannes i dag til ledighet. Det er først i 2020 at vi vil ha et større behov for flere, sier rådgiveren. Mange oppfatter at det er mangel på psykologer. Dette henger sammen med at mange ikke får den hjelpen de trenger i sin kommune. Men psykologene finnes. De fleste psykologene jobber utenfor helsesektoren, f.eks. i egen praksis, i bedriftshelsetjenester eller i forbindelse med rekruttering og omstilling i arbeidslivet fremfor å være ute i kommunene. En noe ukjent problemstilling som mange ikke tenker over er at kommunenes innbyggere kan oppleve en stor mangel på tannleger. - Det er en yrkesgruppe som ikke ofte blir nevnt i denne sammenhengen. Kanskje fordi gruppa ikke er så stor, kun 4600 årsverk i Dagens tannleger er godt voksne, 52 prosent er over 50 år, og det er vanskelig å rekruttere erstattere for disse. Kan løses Det finnes tiltak som kan settes i verk for å bøte på situasjonen noe. Som å øke stillingsbrøken. - Det er ikke min oppgave å komme med svarene på hvordan man skal løse floken med deltid, det overlates til partene i arbeidslivet. Men om man økte stillingsbrøken for sykepleiere med 10 prosent, ville underskuddet ha kommet i 2022 og ikke i 2018, og behovet ville ha vært flere og ikke , sier Roksvaag, og legger rakst til: - Det jeg kan si, er at dersom politikerne ikke gjør endringer her, vil ikke helsesektoren være bærekraftig. Man må våge å diskutere oppgaveglidning, tidlig intervensjon, utdanningsløp og så videre. 12 KLP Magasinet KLP Magasinet 13

8 Helsefagarbeiderne Claudia Mugaragu og Awelker Berhane sammen med Alfhild Brun Olsen og Dagfrid Torhus. Foto: Bjørn Brunvoll, Romsdals Budstikke Kompetanse Målrettet språkopplæring Fræna videregående skole har sammen med Flyktningtjenesten i Molde kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune utviklet en modell som skal gi innvandrere målrettet norskopplæring mens de tar fagbrev. - Av de syv i det første kullet, vet jeg med sikkerhet at seks av dem har fått fagbrevet. Den siste har jeg per nå ikke vært i kontakt med. Jeg er veldig fornøyd med og stolt over modellen som bidrar til å få flere av innvandrerne gjennom et utdanningsløp og inn i jobb, sier rådgiver for voksenopplæring i fylkeskommunen, Inger Lise Tronningsdal i nyhetsbrevet. Hun presiserer at modellen også innebærer at Fræna kommune sikrer de nye helsefagarbeiderne jobb. - Det sier seg selv at det er lettere å lære språket når man kan bruke det man lærer i oppgaver som er relevante for framtidig jobb. Her flettes norskopplæringen sammen med både oppgavene som inngår i fagopplæringen og den teoretiske undervisningen. Løfter kommunene med kompetanse Mange kommuner har tatt grep, og ruster seg for behovet for å rekruttere helsefagarbeidere og sykepleiere i fremtiden. Helsedirektoratet og KS spiller på lag og støtter gode tiltak. Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl Regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale omsorgstjenestene Kompetanseløftet 2015, legger føringer på hvordan helsemyndighetene skal jobbe for å møte utfordringene. Vi jobber ut fra mål om å øke antall årsverk med relevant fagutdanning, heve det formelle utdanningsnivået i omsorgssektoren og å sikre brutto tilgang på om lag helsefagarbeidere per år, sier Tonje Thorbjørnsen, prosjektleder for Kompetanseløftet 2015 i Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har blant annet de siste fire årene gjennomført en rekrutteringskampanje for å få flere ungdommer til å velge helse- og oppvekstfag på videregående skole. Kampanjen har gitt gode resultater, og helse- og oppvekstfag er nå det mest ettertrakta yrkesfaglige utdanningsprogrammet, sier Thorbjørnsen. Helsedirektoratet har et nært samarbeid med prosjektet Bli Helsefagarbeider, et initiativ fra arbeidsgiverne KS, Virke og Spekter som er finansiert av Helsedirektoratet. - Vi er fornøyde med at stadig flere kommuner arbeider systematisk med rekrutteringen til dette viktige yrket, blant annet de kommunene som prioriterer læreplasser i helsearbeiderfag. Vi håper enda flere kommuner vil være sitt ansvar bevisst og sørge for at fremtidens helsefagarbeidere får tilbud om helt nødvendige læreplasser, sier Thorbjørnsen. Og de gode eksemplene finnes. KS har innhentet enkelte eksempler som er sendt til landets kommuner som elektroniske nyhetsbrev. Her er noen av de eksemplene som er presentert: Ordfører var fadder for lærling Ordfører Per Ragnvald Berger i Hole kommune har engasjert seg sterkt i arbeidet med å skaffe lærlingplasser. Han har personlig fulgt opp de unge, og som fadder har han vært tett på lærlingene. - Jeg var fadder for en som var lærling på sykehjemmet i kommunen. Som fadder fulgte jeg henne rundt på jobben og fikk innblikk i hennes oppgaver og gjøremål, forteller Berger fornøyd. Hole er en av de kommunene som har satset på å rekruttere og beholde arbeidskraft innen helse- og omsorgstjenestene, og møter fremtidens behov offensivt. For å lokke de unge til først å ta læretiden i Hole og siden søke fast stilling, har kommunen fristet både med gratis sertifikat og med opphold i Spania. Ifølge ordføreren har disse tiltakene vært vellykket. Så godt føler lærlingene seg ivaretatt, at flere av dem velger å søke fast jobb i kommunen etter endt læretid. På ungdommens premisser Trondheim kommune ønsker at ungdom skal se på kommunen som en attraktiv arbeidsgiver. God rekruttering og ivaretakelse av lærlingene viser seg å ha effekt. Gründercamp og eget manneprosjekt er blant tiltakene. Trondheim tar opp 150 lærlinger hvert år. Helsefagarbeidere er den største gruppen av lærlinger i Trondheim. - Vi vet at de fleste er gruppeorienterte, og vi vil ikke at de skal føle seg alene i møte med oss. Derfor gjennomfører vi gruppeintervjuer og arrangerer en årlig gründercamp i samarbeid med Ungt entreprenørskap. På gründercampen får Vg2-elever og lærlinger øve seg i teambuilding og kreative prosesser, sier seksjonsleder Tone Solberg. Trondheim er spesielt opptatt av å legge til rette for flere mannlige lærlinger i helsearbeiderfaget gjennom et eget prosjekt - «Menn i helsevesenet». Prosjektet gjennomfører flere aktiviteter hvor målet er å øke andelen menn innenfor sykepleie, vernepleie og helsearbeiderfaget. 14 KLP Magasinet

9 Kompetanse Helse Midt-Norges HR-sjef, Sveinung Aune, frykter at mye negativ medieomtale kan hindre rekruttering til helse-norge fremover. Selv jobber de bevisst med omdømmebygging og å utvikle gode faglige miljøer. Teknologien er til for å brukes respekt for den enkelte pasient og høye krav til kvalitet «Gjennom på tjenestene, bidrar vi til trygghet for liv og helse for befolkningen», står det å lese på Helse Midt-Norges egen hjemmeside. - Ja, vi har dyktige medarbeidere i dag, og vi skal sikre oss de rette medarbeiderne framover. Vi har derfor arbeidet med strategi 2020 og sett virksomheten som en helhet. Veksten av pasienter og aktivitet vil fortsette. Dette stiller oss overfor store utfordringer på personellsiden, sier HR-direktør i Helse Midt-Norge, Sveinung Aune. - Vær ute i god tid Utdanning og opplæring av helsearbeidere tar tid. I sitt strategiarbeid frem mot år 2020 har Helse Midt-Norge RHF derfor lagt stor vekt på langsiktig kompetanseplanlegging. Tekst: Signy Svendsen Foto: Helse Midt-Norge Trenger det meste Helse Midt-Norge har i dag bortimot medarbeidere, og som andre helseforetak trengs det også her flere leger, sykepleiere, ingeniører, helsefagarbeidere og administrativt personell i fremtiden. - For å si det kort og generelt, så har vi en god utdanningskapasitet av sykepleiere i regionen, men vi må i våre kompetanseplaner sikre at vi utdanner tilstrekkelig med spesialsykepleiere, sier Aune, og fortsetter kartleggingen: - Analysene viser også at Norge har nok tilgang på leger. Utfordringen er nok snarere å få til riktig sammensetting av spesialister. Den demografiske utviklingen og nye behandlingsformer vil påvirke dette. - Ingeniørfagene knyttet til IKT og medisinteknisk utstyr er også en kontinuerlig utfordring fordi disse fagene i større grad er mer markedsutsatt enn helsefagene. Vi ser likevel at vi her greier å holde oss relativt godt à jour, takket være blant annet spennende faglige utfordringer i store virksomheter, ordnede arbeidsforhold og gunstige pensjonsordninger For å sikre fremtidens helsefagarbeidere, har Helse Midt-Norge innledet samarbeid med flere kommuner om lærlingeløp der elevene har lærertid både i kommunene og i sykehus. Oppgaveglidning Som HR-direktør er Aune opptatt av å trekke mest mulig og det beste ut av hver ansatt. Han vil utnytte alt potensial som ligger i de som allerede i dag går i korridorene. St. Olav Hospital har mottatt pris for sine seniorpolitiske tiltak som har ført til at seniorene står lengre i jobb. Deltid er imidlertid en utfordring. - Vi har blant våre sykepleiere en høy deltidsandel 55 prosent. Men vi vet at dersom vi klarer å øke denne til 80 prosent, kan vi redusere dagens lave vikarbruk enda mer og få utnyttet kompetansen bedre. Vi jobber derfor iherdig sammen med fagorganisasjonene for å få til gode og fleksible løsninger. Fleksibilitet er også stikkordet når det gjelder selve jobben som skal utføres. Helse Midt-Norge ser nøye på mulighetene som ligger i oppgaveglidning for alle profesjonene. - Vi må se avdelingene i sammenheng og finne måter å jobbe på som gjør hverdagen spennende og god for de som arbeider, trygg for pasientene og som gir en god utnyttelse av hver og en. Vi skal sammen klare å utvikle gode fagmiljø, for det å kunne vise til gode fagmiljø med mulighet for videreutdanning og spesialisering, er det beste rekrutteringskortet, hevder Sveinung Aune. «Vi jobber iherdig sammen med fagorganisasjonene for å få til gode og fleksible løsninger» Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge Velferdsteknologi er avansert, men utrolig enkel i bruk. Både unge og eldre omgir seg allerede med den via sin mobiltelefon og TV. Tekst: Signy Svendsen Foto: John Nordahl Det er ikke mye som minner om innovasjon og teknologi i Teknologirådets ærverdige lokaler. Her dominerer rosetter i taket, gamle tregulv og høye dobbeltdører inn til luftige kontorer. Men så er heller ikke dagens teknologi noe som tar plass. Den ligger i bukselomma eller puttes i håndveska. Mobil og app - Ser bare her, sier direktøren i Teknologirådet, Tore Tennøe, og fisker opp en Iphone, et typisk eksemplar av en smarttelefon. - Ved hjelp av denne, kan du ta bilde av en mistenkelig føflekk og sende bildet til legen som gjør sin vurdering. Da slapp du det legebesøket, og legen fikk tid til en pasient som faktisk trengte legehjelp. - Eller, legger han til og tar frem en liten eske fra skuffa. - Dette er en blodtrykksmåler jeg kobler til mobilen. Der har jeg lastet ned en app som viser blodtrykket. Er jeg kronisk syk, kan jeg bruke denne så ofte jeg vil, og slipper at noen kommer hjem til meg for å måle. Dette apparatet er godkjent av amerikanske helsemyndighetene. Enkelt, sikkert og rimelig. Regjeringen for treg Teknologirådet er utålmodig. Det er allerede gått mange år siden Tennøe og hans folk foreslo en trygghetspakke som skulle gjøre det enklere og tryggere for eldre å bo lenge hjemme. Denne blodtrykksmåleren kobles til en smarttelefon der det er lastet ned en app som viser blodtrykket. Mulighetene - Mens vi her i Norge venter på den ene utredningen etter den andre, etterfulgt av NOUer og stortingsmeldinger, er Danmark allerede i gang med å rulle ut sine aktiviteter over hele landet. De startet med storsatsing i Vi kan tidligst håpe på å komme i gang i Tiden løper fra oss. Tid til kontakt Når Tennøe viser alle mulighetene som ligger kun i den lille smarttelefonen han ellers bruker til å ringe med, lese epost på og ta bilder med, er det uforståelig hvorfor ting ikke bare skjer. - Tenk deg bare en helsefagarbeider som kommer hjem til en pasient som har fått et sår. Hun er litt usikker på hvordan dette skal stelles, tar et bilde av det og sender det til sykepleier eller lege for råd. Pasienten får bedre behandling og pleieren føler seg trygg i jobben. Og ikke minst; ved at såret blir stelt tidlig, slipper den hjemmeboende å få problemer som til slutt gjør at vedkommende havner på sykehus. Helsepersonell som på sine tilsynsrunder kjører fra bruker til bruker og kjapt stikker innom bare for å sjekke at alt er greit hjemme hos de mange de skal besøke, kan som følge av teknologien bruke tiden hos dem som virkelig trenger dem. - Da blir det tid til den gode kontakten, og dagene blir mer strukturert for dem som jobber i sektoren, mener Tore Tennøe. I Bergen har de utviklet en master og en «omsorslab»der sykepleierstudenter og ingeniørstudenter jobber sammen om å utvikle nye løsninger for helsevesenet. Genialt, mener direktøren i Teknologirådet, Tore Tennøe, som mener brukerne må tidlig inn i prosessen for å få det til finnes, de må bare tas i bruk. å fungere. 16 KLP Magasinet KLP Magasinet 17

10 Kvartalsresultat Ansvarlige investeringer «Det er viktig å vise våre kunder og deres ansatte at vi tar godt vare på pensjonsmidlene gjennom å levere gode resultater» Ti år med etikk KLP feirer i disse dager ti år med ansvarlige investeringer. Hvert halvår siden 1. desember 2002 har vi offentliggjort KLP-listen med utelukkede selskaper. Ett nytt selskap blir ekskludert per desember. Tekst: Peder Ullevold KLP har hatt sin halvårlige gjennomgang av hvilke selskaper som det kan investeres i etter selskapets etiske kriterier. Ett nytt selskapsnavn kommer på listen: Shikun & Binui Ltd som er involvert i oppføring av folkerettsstridige boliger i Øst-Jerusalem. KLP har ikke hatt investeringer i selskapet siden det ikke inngår i de indekser eller investeringsunivers som KLP normalt investerer i. Selskapet ble utelukket fra Statens pensjonsfond Utland tidligere i år. 95 ekskluderinger på 10 år Det er nå ti år siden KLP etablerte etiske kriterier for alle sine investeringer. I desember 2002 ble den første KLP-listen offentliggjort. Blant annet kjente navn som Nestlé, Unilever, Coca-Cola og KIA Motors sto på listen den gang. Siden da har det kommet mange nye navn på listen og mange selskaper har også forbedret sin praksis slik at de er investerbare igjen. Totalt 95 selskaper har vært utelukket i løpet av de ti årene. To selskaper har vært utelukket i hele perioden. Dette gjelder landmineprodusenten Singapore Technologies og oljeselskapet Chevron. Ikke likegyldig Eurosif, den europeiske bransjeorganisasjonen for ansvarlige investeringer, kartlegger hvert andre år hvordan kapitalen i Europa forvaltes. I 2002 var det kapital tilsvarende 1349 milliarder kroner som var gjenstand for etiske eksklusjoner. I dag er tallet milliarder kroner, noe som tilsvarer nesten 28 prosent av all europeisk kapital til forvaltning. Dette er en formidabel utvikling. Det har skjedd en stor forandring i løpet av disse ti årene. I dag er det vanskelig for investorer å forsvare investeringer i selskaper som produserer ulovlige våpen eller begår menneskerettighetsbrudd. Det er veldig positivt at flere investorer velger å bruke et så viktig og sterkt virkemiddel som utelukkelse når det er nødvendig, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning. - De pengene vi forvalter er pensjonsrettighetene til mer en halv million nordmenn, det vil si dine og andres penger og da er det ikke likegyldig hvordan vi forvalter disse, sier hun. Inn i varmen igjen Mange selskaper har tatt tak i de kritikkverdige forholdene, ryddet opp og således kommet inn i varmen igjen. I løpet av de ti årene har dette vært tilfelle for 43 selskaper. Vi ser at arbeidet vårt har gitt resultater og store internasjonale selskaper som Coca-Cola, Marriott og Siemens har endret atferd. Uttrekk er ett av flere virkemidler og dette viser at det på lang sikt nytter å endre praksis selv om man er en liten investor, sier Bergan. Solid resultat for KLP KLP leverer en avkastning etter tredje kvartal på 5,3 prosent. Det er best av livselskapene hittil i år. Tekst: Peder Ullevold Foto: Olav Storm! KLP har nå ekskludert 64 selskaper fra sine investeringsporteføljer. 16 selskaper er ekskludert på grunn av menneskerettighetsbrudd, 3 som følge av brudd på arbeidstagernes internasjonale rettigheter og 11 som følge av grove miljøsynder. I tillegg er 19 selskaper ekskludert på grunn av våpenproduksjon, og 17 selskaper fordi de produserer tobakk. Ingen er per i dag ekskludert på grunn av korrupsjon. KLP har klart seg bra gjennom finansuroen, og kan over de tre siste årene vise til best verdijustert avkastning blant de livselskapene som konkurrerer om kunder med offentlig tjenestepensjon. Det gir god avkastning på kundenes pensjonsfond samtidig som det har sikret en soliditet som gir trygghet og forutsigbarhet for KLPs pensjonskunder. - Det er viktig å vise våre kunder og deres ansatte at vi tar godt vare på pensjonsmidlene gjennom å levere gode resultater, sier konsernsjef Sverre Thornes i KLP. Folk lever lenger Verdijustert avkastning på livselskapets midler var solid i tredje kvartal. Aksjer og omløpsobligasjoner var de viktigste bidragsyterne til den gode avkastningen. Verdijustert avkastning på kollektivporteføljen ble 2,2 prosent i kvartalet og bokført avkastning ble 1,2 prosent. - KLP leverer et solid resultat etter tredje kvartal. KLP prioriterer soliditet og langsiktighet i forvaltningen av pensjonsmidlene. Så sterke tall gir et overskudd som vil dekke en betydelig del av det oppreserveringsbehov vi ser følger av at folk lever lenger. Det er en stor fordel for våre kunder, sier Thornes. Tilpasset nytt regelverk KLP arbeider aktivt med å forberede implementering av det nye soliditetsregelverket for livsforsikring, Solvens II. Beregninger viser at KLPs soliditet er vel tilpasset det kommende regelverket, slik at det ikke vil være nødvendig å gjøre vesentlige tilpasninger av produkt eller investeringsprofil for å møte de nye kravene. KLP-konsernet hadde ved utgangen av tredje kvartal en forvaltningskapital på 324 milliarder kroner. Av dette utgjør livselskapets forvaltningskapital 291,3 milliarder kroner. Verdijustert avkastning KLP DnB Storebrand ,70 % 5,50 % 4,80 % ,50 % 6,60 % 6,40 % ,20 % 2,40 % 3,00 % 2012, hittil i år 5,30 % 4,40 % 5,00 % KLP har ekskludert et selskap som er involvert i oppføring av folkerettsstridige boliger i Øst-Jerusalem. Illustrasjonsfoto: Scanpix. 18 KLP Magasinet KLP Magasinet 19

11 Pensjon HMS Til kamp mot sykefraværet Det er ofte mer enn én årsak til at mennesker blir sykemeldt. Nå skal forskere ved NTNU finne ut hvilke rehabiliteringsopplegg som gjør at folk kommer tilbake i arbeid. Tekst: Signy Svendsen Foto: Hege Landrø Johnsen Post-doktor Marius Steiro Fimland ved Institutt for Samfunnsmedisin ved NTNU i Trondheim, forsker på forhold innenfor området arbeid, rehabilitering og helse. Fimland og hans kolleger i forskergruppa, undersøker hvilke faktorer som fører til sykefravær og hvilke rehabiliteringsopplegg som kan fremme tilbakeføring til arbeid. - Vi vet med sikkerhet at det ikke finnes ett enkelt svar på hvorfor noen mennesker blir sykemeldt og havner på trygd, og ikke finner tilbake til jobb igjen. Det vi imidlertid kan si med sikkerhet, er at årsakene er såkalt multifakturelle, sier Fimland, og forklarer nærmere: - Det er ofte mer enn én årsak til at mennesker blir sykmeldt. Fysisk og psykisk helse, familieforhold, trygdeordninger og forhold på arbeidsplasser er noen elementer som spiller inn og som må tas med når man forsker på hva som gjør at mennesker blir sykmeldt og hva som skal til for å få dem tilbake i arbeid igjen. Resultatene så langt viser imidlertid at helse er den viktigste komponenten. Uheldig Fimland er glad for den støtten forskningen hans får av KLP, og mener at KLP på denne måten viser et samfunnsansvar. - KLP støtter ikke ett spesifikt prosjekt, men har inngått en generell bidragsavtale på området arbeid, rehabilitering og helse. Det er viktig både for enkeltmennesker, deres familier og samfunnet for øvrig, at vi finner svar på hvorfor noen faller utenfor og hva som hjelper best for tilbakeføring til arbeidslivet. Forskeren understreker at det er uheldig for alle parter å ha et arbeidsliv der mange faller utenfor. - Vi kan ikke ha nulltoleranse. Det vil alltid være noen som av ulike årsaker vil være på trygd og ikke i fast arbeid. Men dersom vi får en for stor del som er på trygd, er dette lite hensiktsmessig rent inntektsmessig for den det gjelder, den sosiale identiteten til vedkommende, og oppvekstvilkårene til barna som dermed også skaper dårligere kår til fremtidige generasjoner. Virker det? KLP har gjennom 15 år støttet ulike prosjekter som har hatt som formål å bidra med ny kunnskap og erfaring til kundene våre innenfor ulike arbeidsmiljørelaterte områder. - For KLPs kunder representerer utstøtning fra arbeidslivet store kostnader blant annet i form av tapt arbeidskraft og pensjonsutbetalinger. KLP ønsker derfor å se nærmere på hva som fører til at noen av våre medlemmer blir mottakere av langvarige trygdeytelser og hva som kan fremme tilbakeføring til arbeid, sier avdelingsleder for KLPs kunderettede HMS arbeid, Vibeke Os Bratlie. Hun forteller at Fimland og hans forskerkolleger blant annet nå skal se nærmere på hvorvidt arbeidsrettet rehabilitering har effekt på raskere tilbakeføring til arbeidslivet og om det i så fall fører til at man klarer å forbli i arbeid lenger enn uten rehabilitering. - Til tross for at det i Norge har eksistert senter for arbeidsretta rehabilitering i over 25 år har det aldri tidligere blitt undersøkt om slik rehabilitering lykkes bedre i å få sykmeldte tilbake til arbeid enn det ordinære helsetilbudet. Det er viktig å få svar på dette for å kunne målrette aktivitetene og oppfølging enda bedre enn i dag, mener Bratlie. - For samfunnet er det viktig å få svar på dette. De fleste som havner utenfor arbeid ønsker å komme tilbake, men vi må vite hvilke tiltak som passer de enkelte gruppene, presiserer Marius Steiro Fimland. «Det er stort sett ikke kun én årsak til at mennesker blir sykmeldt» Marius Steiro Fimland ved Institutt for Samfunnsmedisin! Forskningen ved Institutt for Samfunnsmedisin ved NTNU, skal undersøke følgende hovedspørsmål: 1) Har kortvarig og omfattende rehabilitering effekt på raskere tilbakeføring til arbeid, og forblir de i arbeid? 2) Er rehabilitering kostnadseffektiv sett ut ifra et samfunnsperspektiv? 3) Hvilke faktorer fremmer og hemmer tilbakeføring til arbeid? 4) Bedrer rehabilitering livskvalitet, somatisk og psykisk helse, og holdninger til arbeid? 5) Hvilke pasienter har nytte av hvilken type rehabilitering? 20 KLP Magasinet KLP Magasinet 21

12 Pensjon - Henger ikke på greip FrPs Robert Eriksson irriterer seg over den paragrafen i Arbeidsmiljøloven som gir arbeidsgivere mulighet for å sparke ansatte over 70 år. Han mener dette ikke henger på greip så lenge den nye pensjonsloven har medført at man må arbeide til 75 år for å oppnå tilsvarende full pensjon i det gamle systemet. Tekst: Signy Svendsen Foto: Scanpix og Fremskrittspartiet «I dag kan kommunene ta inntil 85 prosent av pensjonen til en pasient. Hvis man tar ut pensjonen tidlig vil det også bli mindre å få fra kommunene» Robert Eriksson har vært stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet siden 2005, og har hoppet fra menig medlem i komiteen, til å bli leder av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. 38-åringen har steget raskt i gradene, men har en lang merittliste i partiet å lene seg på. Allerede som tenåring ble han valgt inn i Verdal kommunestyre og ble formann i FpU Nord-Trøndelag. Siden ble det sentralstyreplass i ungdomspartiet og plass i moderpartiets landsstyre. Fra 1997 var han første vara for Nord-Trøndelag til Tinget. Ifølge hans egen CV er det eneste vervet han hatt utenfor partipolitikken, å være leder for Verdal fotball i to år tidlig på 2000-tallet. Nå er du altså leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og jobber blant annet med pensjon. Synes du at vi har fått et pensjonssystem som gir sterke nok incentiver til at folk fortsetter i arbeidslivet? - I privat sektor er incentivene gode. Det er endelig, etter at FrP har foreslått det utallige ganger, mulig å ta ut pensjon og fortsette i arbeid. For de fleste vil det være økonomisk svært gunstig. Problemet er at arbeidsgiver fortsatt, ifølge arbeidsmiljølovens a, kan avskjedige arbeidstaker som fyller 70 år bare på grunn av alderen. Dette henger ikke helt på greip med tanke på at det nye pensjonsloven har medført at man må arbeide til 75 år for å oppnå tilsvarende full pensjon i det gamle systemet. Derfor har FrP nettopp fremmet et forslag i Stortinget om å øke aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 75 år, svarer Eriksson, og fortsetter resonnementet: - I offentlig sektor er det fortsatt ikke mulig å arbeide etter at man har tatt ut pensjon. Tar man ut pensjon fra folketrygden og fortsetter i offentlig jobb vil den offentlige tjenestepensjonen bli samordnet med en høyere folketrygdpensjon enn den du har rett til, når du går av. Det betyr at den offentlige tjenestepensjonen kan bli mindre jo lenger du jobber. Er du overrasket over hvor mange som har benyttet seg av muligheten til å kombinere jobb og ta ut pensjon? - Overhodet ikke! Det kan være gunstig å ta ut pensjonen og investere den i andre spareprodukter eller liknende. Det vil ofte gi bedre avkastning på pensjonen enn å vente med å ta den ut. Dette er mest lønnsomt for de med god helse. Mens de som ikke kan kombinere jobb og pensjon av helsemessige årsaker, etter fylte 62 år, vil bli de store taperne i det nye pensjonssystemet. Kan dette bli en økonomisk utfordring? - Ja det kan det. Den pensjonen som tas ut er lavere enn den ville vært hvis man ventet lenger. Hvis man spekulerer i dette kan det bli økt kostnader i kommunene i forhold til å drifte for «Det kan være gunstig å ta ut pensjonen og investere den i andre spareprodukter eller liknende. Det vil ofte gi bedre avkastning på pensjonen enn å vente med å ta den ut.» > KLP Magasinet 23

13 Pensjon dette. Artikkelserie: Vi spør partiene om pensjon. I dag: Frp T 20 KLP MAGASiNeT Pensjonsreformen var ifølge Høyres Torbjørn Røe Isaksen tvingende nødvendig for at Norge skulle få en mer bærekraftig alderspensjon. Han mener reformen i det store og det hele har vært vellykket, men påpeker at det også finnes store huller i det nye systemet. Tekst: Signy Svendsen Foto: Høyre orbjørn Røe Isaksen er Høyres medlem i Stortinget Arbeids- og sosialkomitè, og har fulgt nøye med i arbeidet med og følgende av den nye pensjonsreformen. Han er foreløpig ikke bekymret for at flere enn forventet tar ut pensjon tidligere enn før. - Vi ser at mange flere også kombinerer jobb og pensjon, og alt i alt ser det ut til at folk jobber noe lenger enn de gjorde tidligere, sier han og legger til: - Spørsmålet er om dette kun er en liten og midlertidig effekt, eller om effekten vil bli stor vil tette hullene i pensjonssystemet nok til at det monner slik vi forutsatte da vi inngikk et forlik om reformen. Det er et spørsmål vi først vil vite svaret på om noen år, men vi vet nye systemet. Det gjelder spesielt den offentlige AFP-ordningen, som har en form som strider mot hele jo allerede nå at det er noen store huller i det intensjonen med pensjonsforliket. Det at vi end- beholde en te opp med å «AFP-ordningen har en form som strider mot hele intensjonen med pensjonsforliket» ordning som stimulerer til tidlig avgang, og som ikke tillater en kombinasjon av pensjon og arbeid, var en stor skuffelse. enkelmenneskets valg Unge Høyre er ikke over- Den tidligere 1. nestlederen i rasket over at så pensjon. Han mange faktisk vel- er mer over- ger å ta ut tidlig- rasket over at departementet var overrasket over inntekt svært lukrativ. Selv om man «betaler» er det et regnestykke som for mange gir seg selv. - Dersom man fortsetter å jobbe ut over 62 er jo en kombinasjon av pensjon og vanlig lønns- for det med lavere pensjonsutbetalinger senere Man vet jo aldri hvor mange gode år man har igjen, og da foretrekker mange å spare pensjonen privat slik at man har noe å etterlate sine Planlegger ingen endring etterkommere, sier han. Han understreker at dette ikke er noe politi- tidlig avgang, svarer stortingsrepresentanten: kere trenger å legge seg altfor mye opp i. - For staten medfører dette over det lange løp hverken større eller mindre utgifter, og jeg er glad for at enkeltmennesker med det nye pensjonssystemet har mulighet til å velge hva som passer for dem. De er mye bedre til å velge det som er riktig for dem enn det staten er. På spørsmålet om det med Høyre i regjering kan bli aktuelt med innstramninger i adgangen til «Det er helt nødvendig at vi går gjennom alle særaldersgrensene som er spredd rundt i lovverket» - Høyre står på pensjonsforliket, og det er ingen planer i Høyre om noen endringer i reglene for tidlig avgang. Før det i det hele tatt blir aktuelt med noen endringer må vi få erfaringer med hvordan dagens system slår ut, og det er først om noen år i 2018 at vi vil ha nok informasjon til å kunne evaluere ordningen skikkelig. legger kjepper i hjulene for folk som vil jobbe lenger. Derfor er det helt nødvendig at vi spredd rundt i lovverket og ser om de fortsatt - Det som likevel er svært viktig er at vi ikke går gjennom alle særaldersgrensene som er KLP MAGASiNeT 21 Tema tittel her 16 KLP MaGaSiNeT I sitter på, viser at dette skjer i langt større ut- årets tre første måneder alene økte antallet tidligpensjonister med I løpet av 2012 vil tallet stige ytterligere, viser tall fra Arbeidsdepartementet. 62 og 67 år anledning til fritt å kombinere jobb strekning enn hva regjeringen hadde tatt høyde for i sine anslag. Da statsbudsjettet ble lagt fram Pensjonsreformen gir arbeidstakere mellom fått et pensjonssystem som gir sterke nok in- og pensjon. Oversikten Arbeidsdepartementet i fjor høst, anslo regjeringen at antallet tidligpensjonister i snitt ville ligge på gjennom hele I forslaget til revidert nasjonalbudsjett er anslaget oppjustert til Merkostnaden for det offentlige vil ifølge be- nær 1,8 milliarder kroner. Jobb kombinert med pensjon sektor kan fritt kombineres med arbeidsinntekt, uten at pensjonen avkortes. Det er mulig å ta ut alders- regninger NA24 har gjort, da beløpe seg til Alderspensjon og ny AFP i privat pensjon helt eller gradert, mens Regjeringen følger pensjonsutviklingen nøye norske arbeidstakere velger å gå av med pensjon før de fyller 67 år. Det er langt flere enn regjeringen planla for i statsbudsjettet. I dette intervjuet presiserer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet at regjeringen tross dette ikke har noen planer om endringer i regelverket for folketrygdens alderspensjon. Regjeringen vil likevel følge nøye med på utviklingen. Tekst:Signy Svendsen Foto: Kyrre Lien/SCANPIX - Regelverket som ligger i folketrygdens al- med sikte på å gi økt fleksibilitet når det gjelder På spørsmålet fra KLP Magasinet om vi har med folketrygdens alderspensjon mulighet til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting. centiver til at folk fortsetter i arbeidslivet, svarer Når det gjelder offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon er det ingen hemmelighet at Redepartementet: større grad hadde støttet opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon. Slik det gikk derspensjon etter reformen gir gode incentiver til å fortsette i arbeidslivet. Også AFP i privat man fortsetter i arbeid. Men tidlig uttak vil gi lavere årlig pensjon. Ordningen har ført til at to av tre tidligpensjonister velger å jobbe ved siden av. statssekretær Jan-Erik Støstad (Ap) i Arbeids- «Selv om mange har valgt å ta ut alderspensjon tidlig viser tall fra Arbeidsog velferdsdirektoratet at sysselsettingen i aldersgruppen år har vært økende også i 2011» sektor og private tjenestepensjoner er lagt om uttak av pensjon, og disse ordningene gir i likhet gjeringen hadde ønsket en omlegging som i ning kunne øke pensjonsnivået ved å jobbe len- vil offentlig ansatte få både levealdersjustering og strammere regulering av løpende pensjoner, men ikke fordelene av å kunne jobbe ved siden ger når levealdersjusteringen slår inn. Lite erfaringsmateriale Har regjeringen blitt overrasket over hvor til å kombinere jobb og å ta ut pensjon? av pensjonen uten avkorting og å uten begrens- mange som har benyttet seg av muligheten - Før 2011 var det ikke mulig å ta 67 år, og uttak av AFP i offentlig og ut alderspensjon fra folketrygden før privat sektor kunne ikke kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Vi hadde derfor lite utarbeidet i samarbeid med NAV til statsbudsjettet 2011 undervurderte vi hvor mange som ville ta Selv om mange har valgt å ta ut alderspensjon fra 1. januar 2011, og det er foreløpig for tidlig å vurdere virkningene som reformen over tid vil og eldres yrkesaktivitet er selvsagt noe vi følger erfaringsmateriale å bygge på da vi skulle anslå ha for eldres yrkesaktivitet og uttak av pensjon. med på, inkludert om det er trekk ved regelverket som kan stimulere til tidlig uttak. antall alderspensjonister under 67 år og utgiftene til alderspensjon i I anslagene som ble Evalueringen vil blant annet vurdere reformens bærekraft og virkninger av fleksibel alderspensjon. Vi har ikke nå noen planer om endringer ut alderspensjon før 67 år. tidlig viser tall fra Arbeids- og velferdsdirekto- seg for offentlig tjenestepensjon ikke fikk gjennomslag hos partene i arbeidslivet. har vært økende også i Det er gledelig og Er det aktuelt for regjeringen og ta fram igjen endring i offentlig tjenestepensjon? de forslagene om endring i offentlig tjenestepensjon? I tilfelle ja, - i hvilken sammenheng ser du Er den utgiftsøkning som skyldes tidlig uttak av folketrygd noe som vil bekymrer deg i budsjettsammenheng? for deg at det kan skje? evaluere - Utgiftene til folketrygdens alderspensjon vil listisk grunnlag ønsker å drøfte den videre ut- I Soria Moria II heter det at «Pensjonsreformen de nærmeste årene bli høyere jo flere som tar ut trygger framtidas pensjoner og bidrar til å sikre åpen. I praksis kan det være viktig hvordan of- folketrygdens utgifter i liten grad av når pensjo- du at vi har nådd denne målsettingen eller kan reagerer på at de ikke vil få den valgfriheten til å kombinere arbeid og pensjon som nå blir svært til tidlig avgang? uttak gir dermed lavere årlig pensjon. - Fleksibelt uttak av alderspensjon ble mulig Jeg er derfor ikke spesielt bekymret for utvik- bli rammet av levealdersjusteringen. ratet at sysselsettingen i aldersgruppen år gir oss blant annet mulighet til å bygge videre ut det offentlige velferdstilbudet. Mange over 62 år ser dermed ut til å kombinere arbeid og pensjon. bærekraften i den norske velferdsstaten». Føler det bli aktuelt med innstramninger i adgangen «Når det gjelder offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon er det ingen hemmelighet at Regjeringen hadde ønsket en omlegging som i større grad hadde støttet opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon» Statssekretær jan-erik Støstad åpner opp for tidligere forslag om endring i offentlig tjenestepensjon, og mener det er viktig hvordan offentlige ansatte reagerer på at de ikke vil få den valgfriheten til å kombinere arbeid og pensjon, samtidig som også de vil bli rammet av levealdersjusteringen. Vi har tatt initiativ til en evaluering av pensjonsreformen i regi av Norges forskningsråd. i regelverket for folketrygdens alderspensjon, men vil selvfølgelig følge utviklingen og resultater av evalueringen etter hvert som de foreligger. alderspensjon tidlig. Over tid påvirkes imidlertid nen tas ut. Det skyldes at reglene for uttak av alderspensjon er såkalt nøytralt utformet, og tidlig lingen, men ved hvilken alder folk tar ut pensjon Det heter også i Soria Moria II at; «Det skal arbeides videre med tjenestepensjonsordningene, blant annet oppfølging av offentlige tjenestepensjoner etter lønnsoppgjøret 2009». Det er en kjent sak at den modellen Regjeringen ønsket - Hvis arbeidstakerorganisasjonene på et rea- viklingen av offentlig tjenestepensjon, er vår dør fentlige ansatte medlemmer i organisasjonene populær i privat sektor, samtidig som også de vil KLP MaGaSiNeT 17 Tema tittel her Fristed for kreftrammet ungdom Ungdom på Radiumhospitalet har fått et eget sted å være. Ungdomsrommet, som åpnet 6. november, er et fristed for unge kreftsyke. Helse > eksempel sykehjemsplasser. I dag kan kommunene ta inntil 85 prosent av pensjonen til en pasient. Hvis man tar ut pensjonen tidlig vil det også bli mindre å få fra kommunene. Dette gapet må finansieres av noen. Dette er en side av pensjonsreformen man ikke har tatt inn over seg eller regnet på i forbindelse med behandlingen av det nye pensjonssystemet. Kan det med FrP bli aktuelt med innstramminger i adgangen til tidlig avgang? - FrP har alltid stått for at arbeidstakere selv skal kunne velge når de ønsker å ta ut pensjon. Pensjonen må da tilpasses den premien som er innbetalt slik at det fungerer som en vanlig forsikringsordning. Kan ansatte i kommunesektoren regne med at FrP vil vurdere både pensjonsmodell og økt konkurranseutsetting? - FrP vil gå inn for at private skal ha mulighet til å starte virksomheter og tilby sine tjenester. Kommunene må velge leverandører av tjenester etter anbudsprinsippet. Det skal være full konkurranse mellom private og offentlige tilbydere. FrP har gått inn for at offentlige tjenestepensjoner skal organiseres som nettoordninger slik at samordningen med folketrygdens ytelser bortfaller og at man får ut den offentlige tjenestepensjon investeringen/premien har generert. Jeg registrerer at det er flere som tar til orde for nettopp dette nå. Spesielt med tanke på at man ser urettferdigheten i at man ikke kan kombinere jobb og pensjon i offentlig sektor på samme måte som i privat sektor. I denne utgaven av KLP Magasinet har vi valgt å skrive om behovet for kompetent arbeidskraft til helsesektoren i fremtiden og de utfordringene sykehus og kommuner står overfor. Hvordan ser FrP på kommunenes økonomi og evnen til å rekruttere kompetent arbeidskraft? - Jeg mener de fleste kommunene har økonomi til å rekruttere kompetent arbeidskraft. Men det kan bli en utfordring for en del små kommuner, spesielt innen helseog omsorgssektoren nå når man må ha en helt annen type kvalifisert arbeidskraft i kommunesektoren til å følge opp samhandlingsreformen. I distrikts-norge tror jeg derfor man må bli flinkere til å tenke større arbeidsmarkedsregioner, slik at man gjør seg mer attraktiv som arbeidsgiver. Kampen om arbeidskraft vil bli større i årene fremover, det er derfor helt avgjørende at kommunal sektor evner å gjøre seg attraktiv som arbeidsgiver. Vil FrP vurdere Samhandlingsreformen? - Samhandlingsreformen har store svakheter. De økonomiske overføringene fra spesialisthelsetjenesten til kommunene har ført til dårligere økonomi i helseforetakene samtidig som kommunene ikke har hatt tid til å bygge ut sitt tilbud. Når midlene legges inn i kommunenes rammer kan de politiske prioriteringene lett føre til et dårligere tilbud på flere områder. Og hva da med helseforetaksmodellen? - Helseforetaksmodellen har FrP hele tiden ønsket å forandre. Vi må bort fra de regionale helseforetakene (RHFene), la sykehusene i større grad være ansvarlig for sin egen drift både økonomisk og administrativt. Sykehusene må få betalt for de pasientene som behandles ikke en ramme som gjør at økonomien blir dårligere jo flere pasienter de behandler. FrP ønsker å fjerne RHFene og isteden opprette et sentralt helsedirektorat som skal bestille og betale plasser etter behov. Samhandlingsreformen kan gi store utfordringer for mange kommunene når det gjelder å tiltrekke seg kvalifisert og riktig arbeidskraft for å kunne løse de oppgavene kommunene har fått ansvar for. «I distrikts-norge tror jeg man må bli flinkere til å tenke større arbeidsmarkedsregioner, slik at man gjør seg mer attraktiv som arbeidsgiver» Det nye ungdomsrommet er åpent for alle under 25 år og har fantastisk utsikt over hele Oslo og Oslofjorden. Delikate og moderne lokaler, tidsriktig utstyr og komfortabel innredning skal gi et treffsted hvor man kan slappe av, spille spill, se på TV eller film, lage sin egen mat, treffe venner og være seg selv. - Vi vet at det er vanskelig å være ung og samtidig ha kreft. Vi hadde lyst til å tilby ungdommene som får behandling hos oss, eller som er her som pårørende, mer enn bare et opphold på en sengepost. Vi skal gi et bredt tilbud til pasientene våre, og i samarbeid med Kreftforeningen har vi nå gitt ungdommene på sykehuset et fint tilholdssted, sier klinikksjef Sigbjørn Smeland. (Kilde: Oslo Universitetssykehus) Aktivt mot sykepleiermangel Omtrent 60 utenlandske helsefagarbeidere, som er utdannet sykepleiere i sitt hjemland, skal bli sykepleiere i Bærum med hjelp fra kommunen. Bærum kommune har i likhet med mange andre kommuner behov for flere sykepleiere. En kartlegging fra april 2012 viser at løsningen er nærmere enn ventet. Det viser seg at omkring 60 helsefagarbeidere som er utdannet i sine hjemland allerede jobber i Bærum. Disse har fått autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) til kun å jobbe som helsefagarbeidere i Norge fordi de mangler nasjonale fag for sykepleiere i Norge. Bærum har satt i gang et prosjekt for å hjelpe helsefagarbeiderne med å få oppgradert sin utdanning slik at de kan jobbe som sykepleiere. Kurset som helsefagarbeiderne må ta for å bli autoriserte sykepleiere går over åtte uker. I tillegg må de ha en praksisperiode. Mange har ikke råd til å ta fri for å følge kurset og ta praksis. Derfor dekker vi alle kursutgifter og gir permisjon med lønn, forteller kommunalsjef Bovild Tjønn i Bærum kommune. De kommende sykepleierne må også bestå norskprøven «bergenstesten». Helsefagarbeiderne som ikke kan nok norsk fra før, får et norskkurs i forkant. Virksomhetene der helsefagarbeiderne jobber får dessuten støtte til å hente inn vikarer mens de ansatte er borte. Vi mener dette er et veldig godt tilbud til våre ansatte og en god investering for oss sier Tjønn. (Kilde: Kommunal Rapport) Første sjukehus med eresept Haukeland universitetssjukehus er først ut i Noreg med å teste bruk av eresept i sjukehus. Per i dag er det berre primærhelsetenesta som bruker eresept. Helse Vest ønskjer å innføre løysinga også i spesialisthelsetenesta, og har derfor starta eit pilotprosjekt ved Haukeland universitetssjukehus. Måndag starta gjennomføringa av ein fire vekers pilot på Revmatologisk avdeling. Etter to dagar var alt 50 ereseptar sende. I primærhelsetenesta er tilbakemeldingane på eresept gode. Også i sjukehuset er forventningane store. - eresept skal gi auka pasientsikkerheit, enklare rutinar og betre kontroll med ressursar. Det vil gi ei meir effektiv og presis informasjonsutveksling mellom sjukehus, apotek og pasient, seier fagdirektør i Helse Bergen, Alf Henrik Andreassen. Bruk av eresept betyr blant anna ein felles, nasjonal server for lagring av reseptar. Frå sjukehuset si side gir dette eit betre grunnlag for å få riktig informasjon om kva legemiddel ein pasient brukar når han eller ho blir innlagt. På den andre sida blir reseptdata frå sjukehuset tilgjengeleg for pasienten sin fastlege. For pasientane betyr eresept at dei kan hente ut legemidla sine på det apoteket dei måtte ønskje, og resepten kan ikkje bli mista eller øydelagd. Dei treng ikkje hente resepten hos legen sin eller vente på å få han i posten. (Kilde: Haukeland universitetssjukehus) 24 KLP Magasinet KLP Magasinet 25

14 Bedring i norsk klimarapportering Økningen i antallet selskaper som rapporterer til CDP har vært svak i en årrekke, men er nå den høyeste siden starten. Åtte nye norske selskaper rapporterer i år. Vinteren 2012 var mild. Men selv om kulden varierer, er det en kraftig økning i antall vannskader som skyldes frostsprengte rør. Tekst: Bente Bang Ødegård Skadeforsikring Tekst: Peder Ullevold Nordiske selskaper blir bedre til å måle karbongassutslipp og til å innrapportere arbeidet som gjøres for å håndtere klimaendringene. Imidlertid er norske selskaper underrepresentert i toppskiktet i CDPs rangering både av åpenhet om klimagassutslipp og klimastrategi (dvs. av kvaliteten i rapporteringen) og av resultater (når det gjelder reduksjon av karbongassutslipp). Dette kom frem i 2012-utgaven av det årlige prosjektet Carbon Disclosure Projects nordiske rapport om klimarapportering. Åtte nye selskaper Rapporten, som analyserer rapportering om karbongassutslipp fra 145 av de største selskapene i Norden, viser at andelen norske selskaper som rapporterer, vokser. Økningen i antallet selskaper som rapporterer til CDP har vært svak i en årrekke men er nå den høyeste siden starten. 31 selskaper av de 64 selskaper som er bedt om å rapportere på klimagassutslipp har gjort det i år mot 29 i fjor. Utvalget er de 64 største selskapene på Oslo Børs. Blant årets respondenter er det åtte selskaper som nå rapporterer som ikke gjorde det i fjor. Rask avkastning Utslippsreduserende tiltak fortsetter å generere høy og rask avkastning på investeringer. Av totalt 490 tiltak som er offentliggjort forventes 51 prosent å være lønnsomme innen tre år, og 27 prosent av disse innen ett år. Det er gledelig at det hvert år er flere selskaper som rapporterer om klimagassutslipp og klimastrategier, men dessverre skjer endringen alt for sakte. Det er mange norske selskaper i vår portefølje som vi gjerne skulle sett at rapporterte, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP. Det er mange norske selskaper som gjerne kunne sett til de største selskapene internasjonalt, hvor majoriteten har satt klima på styrets dagsorden og integrert klima i selskapets strategi, sier Bergan. Mye rør med frostskader Om CDP Carbon Disclosure Project er et samarbeidsinitiativ der 655 institusjonelle investorer som representerer 78 billioner dollar har gått sammen for å påvirke selskaper til å rapportere om deres klimapåvirkning. Nå måler og offentliggjør ca organisasjoner verden over karbongassutslipp og vannforbruk, sin vurdering av klimaendringene, vannrisiko og muligheter gjennom CDP for å fastsette reduksjonsmål. For ytterligere opplysninger, se 26 KLP Magasinet Blant årets respondenter er det åtte selskaper som nå rapporterer som ikke gjorde det i fjor. Disse er Statoil Fuel & Retail, Yara, Norwegian Property, REC, Nordic Semiconductor, Det norske oljeselskap, Evry og Gjensidige. Illustrasjonsfoto: Scanpix. De siste fem årene har det blitt meldt frostskader som har gitt erstatninger på 1,7 milliarder kroner, viser tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon, FNO. - Vinteren 2012 var mild, ikke minst i forhold til den sprengkalde vinteren Men selv om kulden varierer, ser vi alt i alt en kraftig økning i antall vannskader som skyldes frostsprengte rør, sier Lars Wiig, avdelingsleder i KLP Skadeforsikring. Unngå frost- og vannskader i hus og hytte Steng hovedkranen og tapp vannet fra rørene når du skal være borte lenge fra hus eller hytte. Husk å ha varme på i de rommene rørene går, og spesielt der rørene går i yttervegger. Om mulig bør man ikke senke temperaturen i hytta lavere enn til ca 10 ºC. Husk å lukke alle ventiler og vinduer. Før du forlater hytta er det lurt å åpne en kran etter at du har stengt av hovedkranen. Da tømmes systemet for vann, samtidig som trykket i nettet avlastes hvis frosten kommer. Hell frostvæske i vannlås og toalettskål, slå av og tøm eventuell vannpumpe og vannbereder. Kilde: Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) og SINTEF Byggforsk Kan avkorte forsikringen Mange av frost- og vannskadene vinterstid kommer som følge av streng kulde over et lengre tidsrom. Kulda trekker inn, og forårsaker frostskader på vannledninger inne i skap, under kjøkkenbenker og i kjellerrom hvor det vanligvis ikke er påsatt like mye varme som i oppholdsrom. - Det er svært viktig at det står på nok varme i alle rom med ledninger. Ved mangelfull påsetting av varme, vil vi måtte vurdere avkorting på forsikringen. Det kan derfor medføre en økonomisk konsekvens for kunden om han eller hun ikke sørger for tilstrekkelig oppvarming av boligen, sier Wiig. Fritidsboliger mest utsatt I fritidsboliger som står tomme, og bygninger som er fraflyttet, må rørene tømmes for vinteren, og stoppekranen være avstengt. Det viser seg at vannskader på fritidsboliger ofte blir omfattende, fordi skaden ikke oppdages før neste gang man kommer til hytta. - Vannskaden har da fått utvikle seg, og resultatet kan blant annet bli store råteskader. Hytta eller feriehuset blir kanskje ikke mulig å bruke på lang tid, sier Lars Wiig. Bare de siste fem årene har KLP Skadeforsikring i alt fått meldt inn 262 vannskader som skyldes frost. Disse har ført til erstatningsutbetalinger på 77 millioner kroner. KLP Magasinet 27

15 KRONIKK av kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich Valgkamp på amerikansk I Norge har vi forbud mot politisk reklame på TV. Enn så lenge. Jeg var nylig i Washington D.C. og i nabostaten Virginia og studerte amerikansk politikk og bruk og av media i valgkampen. Valgresultatet er kjent og Obama ble gjenvalgt. I de siste ukene før valget ble det brukt anslagsvis fire milliarder kroner på politisk TV reklame. Det var sterkt å oppleve hvordan republikanske og demokratiske støttegrupper, såkalte political action committees (PAC), pumpet negative budskap om motkandidaten ut i eteren. To dager før valgdagen 6 november, var jeg sammen med andre norske seminardeltakere på søndagsgudstjeneste i Alexandria Christ Curch utenfor Washington. Da presten i menigheten kommenterte at man snart skulle få slippe å få servert mengder av politisk TV-reklame, brøt det ut spontan applaus i kirkekrommet. Amerikanere flest er glad i TVn sin. Men de var drittlei politikk servert på denne måten. I denne saken heier jeg på menigheten og håper på fortsatt forbud mot politisk TV-reklame i Norge. USA er et kontinent med et svært sammensatt politisk landskap. Amerikanere er opptatt av politikk og er ikke redd for å vise det. Noen dager før valget var jeg i Virgina på dør-til-døraksjon i Chester County til støtte for Obama. Der fikk jeg bekreftet at dette landet har et grasrot-engasjement som overrasker oss nordmenn. Biler med klistremerker og små plakater i folks hager var synlige beviser på det. Det var åpenbart at folk har en lav terskel for hus-besøk. Jeg møtte velgere som var opptatt av helsepolitikk, budsjettunderskudd og trygge arbeidsplasser. Til tross for mye negativ reklamestøy i valgkampen har både republikanere og demokrater nå «...dette landet har et grasrotengasjement som overrasker oss nordmenn. Biler med klistremerker og små plakater i folks hager var synlige beviser på det.» etter valget uttrykt ønske om å samarbeide for å løse USAs økonomiske problemer. Når Europa sliter med gjeldskrise og stagnasjon, er det desto viktigere at den amerikanske økonomien kommer i godt gjenge. Det er ikke likegyldig hvordan den amerikanske økonomien utvikler seg. I KLP har vi enda friskt i minne konkursen i Lehmann Brothers i april At føderale myndigheter valgte å forholde seg passive å bare la det skje, svekket tilliten i finansmarkedene. Det var da «korthuset» bidro til å ramle sammen. Det òg bidro, sterkt til en finanskrise som påførte norske pensjonsfond og kommuner store tap. Derfor er det viktig at demokrater og republikanere setter kjepphestene på stallen, at de makter å samarbeide om å håndtere gjeldsproblematikken, og skape stabile finansmarkeder og vekst i økonomien. 28 KLP Magasinet KLP Magasinet 29

16 Myndighetshjørnet Aktuelt Støre advarer mot å skrote helseforetakene Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) advarer mot å legge ned de regionale helseforetakene. Han mener det vil gi mer byråkrati, ikke mindre. Opposisjonens forslag om å legge ned helseregionene og erstatte dem med et nasjonalt direktorat i Oslo vil virke sentraliserende og byråkratiserende. En helt ny administrasjon vil måtte bygges opp, sier Jonas Gahr Støre til Aftenposten. Helseministeren mener dette vil skape større Bedre forbrukervern i finansmarkedet I kjølvannet av finanskrisen i 2008 ble det nedsatt et utvalg (Finanskriseutvalget) som blant annet har sett på hvordan forbrukerne kan gis et bedre rettsvern. Finansdepartementet foreslår at Finanstilsynets ansvar for å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene skal lovfestes i finanstilsynsloven. Om kjærlighet og kjøletårn Syse-utvalgets utredning, Om kjærlighet og kjøletårn om strafferettslige spørsmål ved alvorlige smittsomme sykdommer skal sendes på høring. Utvalgets flertall mener det bør være straffeansvar for overføring av alvorlige smittsomme sykdommer fra person til person. De ordinære strafferammene foreslås redusert noe, og forsvarlige smitteverntiltak, som for eksempel bruk av kondom ved samleie, vil frita for straff. For å styrke offerets stilling i overgrepssaker foreslås en endring i straffeprosessloven slik at man ved seksuallovbrudd skal kunne undersøke den distanse til viktige beslutninger i nord, vest og i Midt-Norge. Støre mener sykehussektoren er i ferd med å komme i balanse og falle til ro, og at det derfor er uheldig å varsle store omveltninger nå. Mitt inntrykk er at debatten om alt som ikke fungerer, er veldig farget av et perspektiv fra hovedstadsregionen, sier Støre som har brukt mye av sin første tid som helseminister på å reise rundt og besøke sykehus ulike steder i landet. Finanstilsynet har et klart ansvar for å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter. Dette følger også av gjeldende rettsforståelse. Vi ønsker å presisere forbrukeransvaret i finanstilsynsloven for å understreke at dette er, og fortsatt skal være, en meget viktig oppgave for Finanstilsynet, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. mistenktes smittestatus uten dennes samtykke, for å få en rask avklaring av om overgrepet også innebar en konkret smittefare. indirekte mellom mennesker. Utvalget tar også opp indirekte smitte for eksempel via gjenstander, og smittespredning, det vil si tilfeller der sykdom framkalles ved spredning av smitte gjennom luft, vann, mat mv., for eksempel i forbindelse med næringsmiddelindustri eller legionellasmitte som spres fra kjøletårn eller andre tekniske innretninger. Skatteanslag for kommunesektoren Nye anslag syner at kommunesektoren får 2,6 milliardar kroner meir i skatteinntekter i Dette kjem i tillegg til at skatteanslaget blei justert opp med 2,3 milliardar kroner i samband med revidert nasjonalbudsjett i vår. Dei auka skatteinntektene i revidert nasjonalbudsjett blir vidareført i Den reelle auken i dei samla inntektene til kommunesektoren i 2012 er rekna til 6,9 milliardar kroner. Auken i dei frie inntektene er rekna til 5,4 milliardar kroner i år. Framlegg om låneramma i Husbanken Regjeringa gjer framlegg om å auke låneramma inneverande år med fem milliardar kroner, frå 15 til 20 milliardar kroner. Låna i Husbanken er viktige for å auke bustadbygginga og påverke kvaliteten på det som blir bygd. Storparten av auken i låneramma blir gjeve til grunnlån, som igjen gjer det mogleg å byggje fleire bustader. Husbanken gjev lån for å sikre bustadetablering for unge og vanskelegstilte, og for å fremje kvalitetar som energieffektivisering og universell utforming i bustader og bygg. Det blir òg gjeve lån til bygging av barnehagar. Fripolise i skuffen? Finansdepartementet foreslår å åpne for at de som har fripoliser kan velge hvordan alderspensjonskapitalen knyttet til en fripolise skal forvaltes nordmenn har en slik fripolise som er knyttet til tidligere arbeidsgivers tjenestepensjonsordning. Tekst: Ole Jacob Frich En fripolise er et bevis for arbeidstakers opptjente pensjonsrettigheter i privat sektor. I dag gir fripoliser rett til en bestemt årlig alderspensjonsytelse og forsikringsselskapet bestemmer hvordan pensjonskapitalen som er spart opp, skal forvaltes. Forslaget om fripoliser med investeringsvalg innebærer økt valgfrihet for de som har fripoliser. For forsikringsselskapene vil en overgang fra fripoliser med garanterte ytelser til fripoliser med investeringsvalg bety lavere kapitalkrav, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Plikt til informasjon Dersom man velger å omgjøre sin fripolise, vil retten til en garantert årlig pensjonsytelse falle bort og framtidig pensjonsytelse blir i større grad bestemt av avkastningen man kan oppnå i finansmarkedene. Forslaget innebærer en vesentlig endring av avtaleforholdet mellom forsikringssel- skapet og fripoliseinnehaveren. I Lovforslaget som ligger til behandling i Stortinget foreslås det regler om at forsikringsselskapet skal ha plikt til å gi informasjon og råd til fripoliseinnehaveren før det eventuelt inngås avtale om investeringsvalg. Fraråder - Jeg vil være veldig forsiktig med å råde våre kunder til å omgjøre en fripolise. Man vil i mye større grad bli prisgitt svingningene i finansmarkedene sier Torun Wahl, administrerende direktør i KLP Bedriftspensjon. Fripolisehaveren har i dag rett til en garantert rente på sine kontrakter. Det gir en forutsigbar pensjonsytelse, sier hun. Fripolisene fører til at forsikringsselskapene må oppreservere pensjonsfondene i takt med økt levealder, understreker Wahl. Det er fortsatt ikke fremmet noen forslag til samordning av privat og offentlig tjenestepensjon. Det betyr at pensjon opptjent i en privat tjenestepensjonsordning kommer som tillegg til det man får i offentlig tjenestepensjon. «Jeg vil være veldig forsiktig med å råde våre kunder til å omgjøre en fripolise. Man vil i mye større grad bli prisgitt svingningene i finansmarkedene» Torun Wahl, administrerende direktør i KLP Bedriftspensjon 30 KLP Magasinet KLP Magasinet 31

17 Sprinkleranlegg din brannmann på vakt døgnet rundt - Sprinkleranlegg sikrer både mennesker og verdier, sier risikoingeniør Olav Kjærland i KLP Skadeforsikring. Men kravet om automatiske slokkeanlegg i helseinstitusjoner, overnattingssteder og boligblokker gjelder bare bygg oppført fra og med Tekst: Bente Bang Ødegård Foto: Sør-Rogaland Brannvesen Tidligere var det vanlig å tenke på store industrianlegg når det var snakk om sprinkleranlegg, men dette har endret seg. Nå sikrer sprinkleranlegg også i stor grad personer i tillegg til å sikre verdier. Som følge av ny Byggteknisk forskrift er sprinkleranlegg å se i alle boligblokker bygget etter Slik har de blitt en del av folks hverdag. Anlegget skal gi beboere ekstra tid til å komme seg ut dersom en brann oppstår i bygget, og vil i de fleste tilfeller også slokke brannen. Totalt er sprinklerhoder installert i Norge i Slokker branntilløp tidlig Ikke noe annet brannsikringstiltak i bygninger har høyere pålitelighet enn sprinkleranlegg. Over 100 års erfaring fra hele verden viser at 97 prosent av alle branner slokkes eller kontrolleres i bygninger hvor sprinkleranlegg er installert. Det er ikke registrert omkomne i brann i sprinklede bygg i Norge, kan vi lese på Opplysningskontoret for automatiske slokkeanlegg (OFAS) sine nettsider. - En klar fordel ved sprinkleranlegg er at branner slokkes i en tidlig fase. Dette medfører at skadene blir små, og virksomheten som regel kan fortsette etter kort tid. Sprinkleranlegget løses raskt ut ved varmeutvikling, og de fleste branner slokkes med kun tre sprinklerhoder. Det er helt sikkert at sprinkleranlegg har redusert antall store branner, sier risikoingeniør Olav Kjærland i KLP. Livredder i omsorgsboliger I praksis betyr de nye kravene fra 2010 at boligbygninger med mer enn to etasjer og heis, må ha automatisk slokkeanlegg. I bygninger der det bor personer med nedsatt evne til å komme seg ut i en brannsituasjon, som i omsorgsboliger og universelt utformede bygg, vil et boligsprinkleranlegg være livreddende. Brannen vil holdes i sjakk eller slokkes inntil brannvesen eller andre kan hjelpe disse personene ut. Utfordring for kommunene Men hva med omsorgsboliger og boliger med universell utforming som ikke har mer enn to etasjer, eller sykehjem som er bygget før 2010? Disse er ikke pålagt å ha automatiske slokkeanlegg. - Kommunene bør også vurdere brannsikkerhetsnivået for eksisterende sykehjem og andre bygninger hvor det bor personer med nedsatt evne til å redde seg selv. Dersom konklusjonen av en slik vurdering er at brannsikkerhetsnivået ikke tilfredsstiller dagens krav, bør kommunen lage en plan for oppgradering av eksisterende sykehjem, hvor sprinkling trolig vil være et aktuelt tiltak, sier Kjærland. «For personer med nedsatt evne til å komme seg ut i en brannsituasjon vil et sprinkleranlegg være livreddende»! Hva er et sprinkleranlegg? Et rørsystem, som oftest koblet til det offentlige vannverket eller private vannbasseng. Rørsystemet er oftest montert i taket, og rørene er forsynt med små dyser som sprer vannet (sprinklerhoder). Sprinklerhodene utløses av varme (normalt ca 68 grader), ett om gangen. Sprinkleranlegget har normalt alarmoverføring til brannvesenet eller annet aksjonsapparat. Dette gjør at vannskader som følge av at sprinklingen blir utløst, normalt blir relativt begrenset. Det uttalte vaktkommandør Kjetil Vier i Sør-Rogaland Brannvesen til Stavanger Aftenblad en tidlig søndag morgen for et par vintre siden. Et velfungerende sprinkleranlegg hindret storbrann på Stavanger brygge da en brann oppsto på utestedet Beverly. - Sprinkleranlegget slokket brannen som oppsto i et lagringsrom i pub-bygget på Bryggen. Vi har en utrykningstid på 3-4 minutter fra vi mottar varselet til vi er fremme ved brannen, og da var brannen stort sett under kontroll av sprinkleranlegget. Det var kun litt glør og vann å ta seg av for brannvesenet da vi kom, forteller avdelingsleder Ståle Fjellberg i Sør-Rogaland Brannvesen. Avgjørende Sør-Rogaland Brannvesen har hatt mye fokus på sprinkling fordi Stavanger sentrum har en omfattende trehusbebyggelse med flere uerstattelige bygg. - Omtrent hele sjøhusrekken rundt Vågen i Stavanger er sprinklet, og det er ikke i tvil om at sprinkleranlegg er et godt tiltak. Flere branntilfeller har blitt stoppet i startfasen av automatisk slokkeanlegg i den gamle trehusbebyggelsen, sier Fjellberg. - Selv om vi har et slagkraftig brannvesen Skadeforsikring Reddet brygga - Hadde det ikke vært for sprinkleranlegget, kunne store deler av trehusbebyggelsen gått med. Dette viser hvor riktig og viktig det er å lage krav til brannsikring. Sør-Rogaland Brannvesen har hatt mye fokus på sprinkling fordi Stavanger sentrum har en stor trehusbebyggelse med flere uerstattelige bygg. med kort utrykningstid, tror vi det er helt avgjørende at det er installert automatiske slokkeanlegg for å unngå storbranner i den verneverdige sjøhusbebyggelsen. Dette selvsagt i kombinasjon med andre forebyggende tiltak, som gode organisatoriske tiltak blant de ansatte i bygningene, og tekniske tiltak som for eksempel automatisk varslingsanlegg og frityrslokker. «Flere branntilfeller har blitt stoppet i startfasen av automatisk slokkeanlegg i den gamle trehusbebyggelsen» 32 KLP Magasinet KLP Magasinet 33

18 Smått og stort :-) På årets konferanse for Fairtrade og etisk handel i offentlig sektor ble «ikke for enhver pris» tildelt Stavanger kommune. Tekst og foto: Helene Mack Ege Stavanger har både satt etisk handel i system i kommunen og bidratt vesentlig til utviklingen på feltet. Listen legger de gradvis høyere og jobber nå med grundigere oppfølging av leverandørene, å forberede neste nivå av kvalifikasjonskrav og å involvere flere offentlige virksomheter i arbeidet. - Vi er veldig stolte og kry for denne prisen. Det er inspirerende at det arbeidet som gjøres legges merke til på denne måten, sier varaordfører i Stavanger kommune, Bjørg Tysdal Moe. Tidkrevende Lin Helliesen jobber som innkjøpsrådgiver og fagansvarlig for etisk handel i Stavanger kommune. Hun forteller at det er en tidkrevende prosess å gjennomføre etisk handel. - Det handler om å bygge gode rutiner og å stille krav til våre leverandører, sier hun. Stavanger kommune er en pioner, en foregangskommune, og et eksempel til etterfølgelse, uttaler juryen. - Vi er veldig glad for denne prisen og ser det som en veldig anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort, sier Helliesen. 34 KLP Magasinet Direktør for samfunnsansvar i KLP, Eli Bleie Munkelien, seniorrådgiver Jenny Ählström i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), varaordfører i Stavanger kommune Bjørg Tysdal Moe, innkjøpsrådgiver Lin Helliesen i Stavanger kommune og daglig leder Magne Paulsrud, Initiativ for etisk handel (IEH). Ikke for enhver pris Først i landet Stavanger fikk «Ikke for enhver pris»for å ha oppfylt alle prisens høye vurderingskriterier: Sikre solid og kontinuerlig forankring av arbeidet: Kommunen var den første i landet til å vedta en konkret og forpliktende handlingsplan for etisk handel. De gjennomfører seminar for ansatte som en del av det kontinuerlige forankringsarbeidet. En veileder for ansatte er utarbeidet for å sikre at etisk handel ivaretas i andre kommunale virksomheter. Jobbe aktivt for å innta etiske krav i innkjøp: Stavanger var landets første virksomhet til å ta i bruk etiske kontraktskrav i Siden har de jobbet målrettet og systematisk med å stille krav og å følge opp kravene. De var også landets første offentlige virksomhet til å anvende kvalifikasjonskrav. Drive informasjonsarbeid: Prisvinneren involverer leverandørene på en svært god måte og deler sine verktøy med andre. Være pådriver for videreutvikling: Her har de hatt en svært sentral rolle, ikke minst gjennom arbeidet med veilederen: «Etiske krav i offentlige anskaffelser» og utvikling av kvalifikasjonskrav. Engasjert seg i debatter og stått frem som talsperson på temaet: Kommunen er uredd og går inn i ukjent terreng for å gjøre seg erfaringer - en ekte pådriver for videreutvikling. Stiller opp som foredragsholder og er en god ambassadør. Juryen har bestått av: Magne Paulsrud, konstituert daglig leder i IEH Jenny Ählström, seniorrådgiver, Avd. for offentlige anskaffelser i Difi Grete Solli, spesialrådgiver for samfunnsansvar i Helse Sør Øst som tidligere vinner. Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP. Året er 1970 Det er arbeidsgiverne som representerer eierinteressene i KLP, men det er klart at de forsikrede har sterke interesser i KLPs virksomhet. De ansatte betaler 2 prosent av sin lønn i premie mens resten betales av arbeidsgiver. I 1970 tok Norsk Kommuneforbund opp spørsmålet om å sikre en representasjon i KLPs styre for de kommuneansatte. Forslaget fikk bred tilslutning, både i KLPs styre og i generalforsamlingen (den gangen styret i Byog Herredsforbundet). Forslaget gikk ut på at styret skulle utvides med et ekstra medlem som skulle velges på ordinær måte i generalforsamlingen. Norsk Kommuneforbund, som var den største og sterkeste av fagforbundene i kommunesektoren, skulle innstille hvem som skulle velges. Året er 2004 Arbeidsretten slår fast at tariffbestemmelsen om kjønns- og aldersnøytral premie skal benyttes i det kommunale pensjonsområdet. KLPs premiesystem blir bransjenorm og tas inn i forsikringsloven fra Quiz 1. Hvor mange anbud har KLP vunnet i år? 2. Hva er startlån? 3. Hvor mange år har KLP drevet ansvarlige investeringer? 4. Hvilket sykehus er det første i Norge som tester ut bruk av eresept? 5. Når ble det innført forbud mot privat rakettoppskyting/ fyrverkeri i Norge? 1. KLP har vunnet 17 av 18 anbud 2. Startlån er en boligsosial låneordning som forvaltes av kommunene på vegne av Husbanken år. 4. Haukeland universitetssykehus 5. Forbudet ble innført i 2008 Disse historiene er hentet fra hverdagen til ansatte på KLPs kundesenter i Bergen. Undreren Innringer: «Hvis jeg skal få svar på alt jeg lurer på så blir vi sittende til i morgen, men jeg kan ta de viktigste tingene i dag». Forventninger til pensjonsberegning Kan dere innhente opplysninger slik at jeg kan beregne min pensjon, selv om jeg ikke er med i KLP? Kjedelig med pensjon? Nå har jeg hatt 6 ukers ferie, og det begynte faktisk å bli litt kjedelig! Så nå er jeg litt nervøs for å bli helt pensjonist. Noen blir veldig glad etter å ha pratet med oss Klør jeg deg på ryggen, så vokser det sikkert englevinger ut! Skatteetaten Svensk statsborger som bor i Danmark, og mottar pensjon fra Norge, vurderer å flytte til Finland.. Hun lurte på hvordan det ble med skatten...! Positivt overrasket? Akkurat nå sitter jeg på en sky, og jeg vet ikke om jeg har bakkekontakt ennå...! Født i går Noen blir tidligere opptatt av pensjon enn andre. - Jeg er født 21. oktober i år og lurer på hvor stor alderspensjonen min vil bli. KK eller KLP Det er vanskelig å gi konkrete råd til alle innringere. - Hei, jeg har termin i mars, hva skal jeg gjøre? Illustrasjonsfoto: Scanpix. KLP-nissen KLPs pensjonister blir ikke trukket skatt i desember. Ikke alle er klar over dette. Kunde: I desember mottok jeg brutto pensjon, det var altså ikke trukket skatt. Er desember måned skattefri? Eller er julenissen ansatt i KLP? Det er ok for meg, men jeg føler det er min plikt å reagere. Aktuarvitser En gruppe turister besøker Grand Canyon, og guiden spør om det er noen som vet hvor gammel Grand Canyon er. Alle mumler litt, men ingen svarer. Til slutt rekker en aktuar opp hånden: «- En million og tre år gammel!». Guiden blir overrasket og spør hvordan aktuaren kan si dette så eksakt. Aktuaren svarer: «- Jeg var her for tre år siden og guiden den gangen sa at Grand Canyon er en million år.». En mann med et treben ønsker å tegne en brannforsikring på benet. Den første aktuaren anslår premien til kr 3 000, etter å ha anslått at benet statistisk vil brenne en gang pr 20. år og at verdien på benet er kr Den andre aktuaren anslår premien til kr 300. Da den andre aktuaren ble spurt hvordan det kunne ha seg at han kom frem til så lav premie, svarte han: «Jeg har denne situasjonen i brannstatistikkene. Det gjelder jo en trekonstruksjon med et fastmontert overrislingsanlegg, ikke sant?»

19 Et kjærkomment forbud Tidligere måtte familien Solberg ta med hundene og flykte til fjells for å feire nyttårsaften langt fra sentrale strøk og fyrverkeri. Etter at forbudet mot fyrverkeri trådte i kraft, har situasjonen blitt mye bedre. Tekst og foto: Signy Svendsen Skadeforsikring Bedre fest uten fyrverkeri Vi har vel alle en formening om at nyttårsaften skal være champagnekorker som går i taket og fyrverkeri som får himmelen til å eksplodere. Mange var derfor redde for at et forbud mot fyrverkeri skulle ødelegge festen. Det har ikke skjedd. Tekst: Signy Svendsen Frode Solberg har hundene Samson og Obelix. De misliker begge to hylingen og smellene fra fyrverkeri som blir skutt opp, og særlig plages Samson av fullstendig redsel. - Det var grusomt å se hvordan hundene plagdes dagene rundt nyttårsaften. Testingen av fyrverkeri begynte jo gjerne i romjula, og de siste restene var ikke skutt opp før flere dager etter selve feiringen. Det var en ukes tid med piping, løs avføring som de la fra seg inne, og rastløs vandring til vinduet for å sjekke om det kom flere smell, forteller Frode Solberg, og klør hundene kjærlig. Nå ligger de stille og rolig på plenen, og aner ikke at det kun er kort tid før det igjen skal smelle. Dog langt i fra så ille som tidligere. Harmonisk nyttårsfeiring Nær 65 prosent av de spurte i KLPs undersøkelse svarte at de støtter forbudet som ble innført i Mange av disse har nok kjæledyr som etter forbudet har fått en mer harmonisk nyttårsfeiring. Hver fjerde av de spurte oppga at de hadde husdyr som var redd for fyrverkeri, sier Lars Wiig, avdelingsleder i KLP Skadeforsikring. - Av de som oppga at de hadde hund eller katt som reagerer med redsel på fyrverkeri, svarte nær 40 prosent at situasjonen har blitt bedre etter at forbudet kom. Det er godt nytt for «menneskets beste venn», men fortsatt kan altså nyttårsfeiringen med fordel gå roligere for seg med tanke på de firbentes ve og vel, legger han til. Kinesiske lykter - Vi kan leve med at han misliker lyn og torden, men fyrverkeri tok nesten livet av ham. Det var vondt å se hvor redd han var, og han fant jo ikke fred noe sted, forteller Solberg. Det er rundt en halv million hunder her i landet, og enda flere katter. Mange av disse firbente går gjennom nyttårsfeiringen med like mye redsel som hundene til familien Solberg. Etter at forbudet ble innført, er situasjonen mye bedre både for to- og firbeinte. - Nå smeller det mer moderat, og perioden er ikke så lang som tidligere. Samson klarer nå å komme seg gjennom nyttårsfeiringen, og er fornøyd så lenge han kan ligge trygt under bordet med mange mennesker rundt seg, forteller Solberg fornøyd. - I fjor var det mange i vårt nabolag som sendte opp kinesiske lykter istedenfor fyrverkeri. Det var både vakkert og veldig stille. Det er å ønske at flere vil velge det i år. I 2008 ble det her i landet innført forbud mot privat oppskyting av raketter med styrepinne. Andelen som er positive til forbudet, er økende, og «alle»mener at forbudet hjelper for å unngå skader som følge av oppskyting av fyrverkeri. - Det er vel med fyrverkeriforbudet som med røykeloven. Mange var skeptiske og pekte på negative effekter som tapt fortjeneste og mindre moro. Men når loven trådte i kraft og vi fikk erfart hva den betydde, var flertallet for. Det sier Lars Wiig, avdelingsleder i KLP Skadeforsikring. Han kan vise til en fersk undersøkelse som In- Fact har gjennomført for KLP, som viser at nordmenn flest er glade for et forbud mot fyrverkeri. Voksne mest positive Nær 65 prosent av de spurte svarer at de støtter forbudet som ble innført i Da KLP gjennomførte tilsvarende undersøkelse året etter at forbudet trådte i kraft, svarte 56 prosent av de spurte at de støttet forbudet. Det at støtten øker i befolkningen, kan tyde på at flere innser at fyrverkeri kan føre til alvorlige skader både på mennesker og materielle verdier, sier Wiig. Andelen som svarer at de støtter fyrverkeriforbud, øker proporsjonalt med alderen. Mens kun vel 41 prosent av de spurte i alderen år støtter et forbud, er nær 81 prosent av de i alderen 45 til 64 år glade for at nyttårsaften går fredeligere for seg. - Vi kan jo anta at dette er foreldre med tenåringsbarn, og som er lettet over at de ikke behøver å frykte at barna deres skal ha en uvøren behandling av fyrverkeri nyttårsaften, sier Wiig. Færre skader Årsaken til at stadig flere støtter et forbud, henger nok sammen med at befolkningen ser ut til å innse at det er en sammenheng mellom oppskyting av fyrverkeri og skader som skjer som følge av uvøren håndtering med fyrverkeri. - Mer enn åtte av ti som ble spurt, svarte at de tror forbudet har hatt effekt på antall skader. Det er jo veldig bra, for det betyr at nordmenn forstår farene forbundet med bruk av fyrverkeri, sier Wiig, og legger til: - En annen positiv avklaring denne undersøkelsen ga, var at kun seks prosent av de spurte svarte at de har kjøpt fyrverkeri i utlandet. Det betyr at nordmenn flest respekterer forbudet og ser verdien forbudet har, sier Lars Wiig. Det er mye bedre å være hund etter at nyttårsaften blir feiret med mindre smell og lys.eier Frode Solberg er glad for fyrverkeriforbudet. 36 KLP Magasinet KLP Magasinet 37

20 Spør ekspertene KLP svarer Har du spørsmål om skadeforsikring, pensjon, medlemsinformasjon, gruppeliv eller juridiske problemstillinger? Send en mail til Fra venstre: Mette Rinde om bankspørsmål Kari Bakken om medlemsspørsmål Kirstin Bang om skadeforsikring Anita Engenes om bankspørsmål Bank ID konsekvenser for kundene? Hei, jeg har kodebrikke fra KLP Banken, men en medarbeider på kundesenteret opplyste i en hyggelig telefonsamtale at KLP Banken skal bli Bank ID utsteder. Hva betyr det for meg? Når du er kunde i KLP Banken kan du enkelt opprette BankID i din Nettbank. Følg instruksjonene for opprettelse av BankID under menypunktet BankID på venstre side. For å få BankID må du være legitimert med norsk eller nordisk pass og være over 18 år. Dersom du har blitt kunde med BankID fra annen bank må vi legitimere deg på nytt, da man ikke kan få BankID basert på en annen Bank- ID. Ta da kontakt med vårt kundesenter, så sender vi deg en kodebrikke som PUM-sending som du da må hente på Posten. Du kan også kontakte vårt kundesenter dersom du har spørsmål eller ikke får bestille BankID. Med BankID får du en trygg, sikker og enkel elektronisk ID som blant annet kan brukes til innlogging i nettbanken. BankID er imidlertid langt mer enn bare en innloggingsmekanisme i nettbank. Med BankID kan du også signere dokumenter elektronisk, og en elektronisk signatur er like bindende som en skriftlig. Det er viktig at du ikke oppgir passordet ditt til andre. Det koster ingenting å bruke BankID. Når du er kunde i KLP Banken betaler du heller ingenting for selv påloggingsbrikken. Mette K. Rinde Overgang fra offentlig til privat tjenestepensjonsordning Min arbeidsgiver har nå sagt opp pensjonsordningen i KLP og inngått en avtale om innskuddspensjon i stedet. Jeg mottar i dag 50 prosent uførepensjon fra KLP og er bekymret for rettighetene mine når jeg nå blir meldt ut av KLP. Har jeg noen grunn til det? Ja, du har all grunn til å være bekymret for pensjonsrettighetene dine. Jeg går ut fra at dere tidligere har vært tilsluttet en offentlig tjenestepensjonsordning i KLP. Du beholder naturligvis uførepensjonen og medlemskapet for den del av stillingen som du nå mottar uførepensjon for. De fleste innskuddspensjonsordninger har også en uføredekning, men de som er delvis uføre allerede før innmeldingen blir da ikke forsikret for uførhet. Du kan derfor dessverre regne med at dersom du blir 100 prosent ufør på et senere tidspunkt vil du ikke få rett til noen økt uførepensjon, verken fra KLP eller det nye forsikringsselskapet. Kari Bakken KLP Kredittkort Jeg har hørt at vi medlemmer kan søke på kredittkort i KLP Banken. Hvilke kostnader er det på kortet? Når kan jeg gå av med alderspensjon? Jeg jobber som tilkallingsvakt og lurer på når jeg kan gå av med alderspensjon i KLP. Siden du skriver lite om din jobbsituasjon må jeg svare nokså generelt. Tilkallingsvakter skal meldes inn i KLP når de har jobbet i 168 timer i løpet av et kvartal. Hvis de jobber mindre i et kvartal skal de så meldes ut igjen. Stillingsprosenten i KLP gjennomsnittsberegnes for hvert kvartal. De som jobber i stillinger med særaldersgrense, kan gå av med pensjon inntil tre år før denne aldersgrensen hvis summen av alder og medlemstid er minst 85 år. De som har aldersgrense 70 år kan gå av når de fyller 67 år. For å få pensjon er det et krav om hel eller delvis fratreden, og det betyr at du må trappe ned så mye at stillingsprosenten i KLP går ned med minst 10 prosent av full stilling. Siden du jobber som tilkallingsvakt kan stillingsprosenten i KLP bare bli redusert ved overgangen fra et kvartal til et annet, på grunn av reglene om gjennomsnittsberegning for hele kvartal. Du kan altså gå av med alderpensjon ved første kvartalsskiftet etter at du har oppnådd rett til alderpensjon. Trapper du da ned til under 168 timer i kvartalet, vil du få full alderspensjon. Hvis du sluttet den dagen du har oppnådd rett til alderspensjon, og da blir meldt ut med tilbakevirkende kraft, kan du ha mistet retten til å gå av med en ordinær alderspensjon fra KLP. Selv om du da får rett til en oppsatt pensjon kan den ikke utbetales før ved nådd aldersgrense eller ved 67 år, og den kan også bli beregnet ut fra et opptjeningskrav på opptil 40 år istedenfor 30 år. Reglene for å ta ut AFP er også at stillingsprosenten trappes ned med minst 10 prosent av full stilling. Kari Bakken Rettshjelpsdekning under hus- og innboforsikringen? Jeg leier ut en hybelleilighet i underetasjen av huset mitt, og har nå problemer med bråk fra leietaker og at han ikke betaler husleie i tide. Jeg har prøvd å si opp leieforholdet, noe leietaker motsetter seg. Han hevder at han har krav på å bo i boligen i ett år i henhold til leiekontrakten. Jeg ser nå ingen annen mulighet enn å kontakte advokat for å få juridisk bistand. Jeg har hørt at forsikringen dekker noe bistand i slike saker, stemmer det? Boligforsikringen omfatter flere type dekninger som brann, vann, tyveri, ansvar og rettshjelp. Rettshjelpdekningen som er omfattet under hus- og innboforsikringen, dekker utgifter til advokatbistand i en del saker når det har oppstått en tvist. Tvist har oppstått når et krav bestrides man kommer ikke til enighet. I dette tilfellet gjelder tvisten ditt hus/eiendom, og du eller vanligvis din advokat når du har kontaktet en - må da søke om å få dekket utgifter til juridisk bistand i det selskapet hvor huset/bygningen er forsikret. Typiske tvistesaker som vil være omfattet av rettshjelpdekningen, er tvister knyttet til boligen, som kjøpstvister, avtaletvister, nabotvister, grensetvister - og husleietvister som i ditt tilfelle. I tillegg til advokatbistand, dekker forsikringen utgifter til retten, sakkyndige og vitner. Utgifter dekkes inntil kr i de fleste selskap, og egenandelen er kr med tillegg av 20 prosent av det overskytende. Kirstin Bang KLP Kredittkort er et fleksibelt kredittkort. Vi har følgende betingelser: Kr 0 i årspris Kr 0 i gebyr på varekjøp, gjelder både Norge og utlandet Rentefri betalingsutsettelse inntil 45 dager Kreditramme inntil kr Mot et gebyr kan du ta ut penger i minibanker Du bestemmer selv om du ønsker å betale hele eller deler av fakturaen. Minimumsbeløpet som må innbetales er kr 300 eller tre prosent av utestående beløp per måned. Utover dette kan du betale det beløpet du ønsker, når du vil. Mot et gebyr kan du ta ut kontanter i minibank. Ønsker du mer informasjon eller ønsker å søke på KLP Kredittkort, gå inn på no/bank og du vil få raskt svar. Anita Engenes 38 KLP Magasinet KLP Magasinet 39