Møteinnkalling. Utvalg: Verneområdesty ret for Trollheimen Møtested: Fjellheim på Nerskogen, Rennebu kommune Dato: Tidspunkt : 10:00 16.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Verneområdesty ret for Trollheimen Møtested: Fjellheim på Nerskogen, Rennebu kommune Dato: Tidspunkt : 10: Eventuelt forfall må meldes snarest til verneområdeforvalter Hege Sæther Moen på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2

3 Saksliste Utvalgs - saksnr ST 41/2013 ST 42/2013 ST 43/2013 ST 44/2013 ST 45/2013 ST 46/2013 ST 47/2013 ST 48/2013 ST 49/2013 ST 50/2013 Innhold Lukket Ar kiv - saksnr Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll Orienteringssaker Trondhjems Turistforening - Oppsett av skilt til umerket sti Svarthetta - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune. Storlidalen løypelag - Søknad forlengelse av løypetrase` ved Tovatna. Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune. Surnadal Røde Kors Hjelpekorps - Søknad om kjentmannsturer i Trollheimen, Surnadal, Rindal, Meldal, Rennebu og Oppdal kommuner. Naturveileder - lokal SNO ressurs tilknyttet verneområdene i Trollheimen. Fordeling av resterende tiltaksmidler for verneområdene i Trollheimen Trønder Energi AS - Endringer i rehabiliteringsarbeid på Dam Tovatna - Trollheimen landskapsvernområde, Surnadal og Oppdal kommuner. Eventuelt 2013/ / / / / /5302

4 ST 41/2013 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste ST 42/2013 Valg av to medlemmer til å underskrive protokoll ST 43/2013 Orienteringssaker

5 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 44/ Trondhjems Turistforening - Oppsett av skilt til umerket sti Svarthetta - Trollheimen landskapsvernområde, Rennebu kommune. Søker: TrondhjemsTuristforening,Sandgata30, 7012Trondheim. Dokumenter i saken: 1. Søknad/ epostav fra TrondhjemsTuristforeningvedmedarbeiderfor sti- og løypenett JohanSolberg. Søknaden vurderes iht: 1. Verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområdeav Forvaltningsplanfor Trollheimenlandskapsvernområdeav august Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyretfor Trollheimenavslårsøknadenfra TrondhjemsTuristforeningom oppsettav skilt «umerketsti Svarthetta». Avslageter hjemlet i verneforskriftenfor TrollheimenlandskapsvernområdekapIV punkt 1.1. Vurderingermed vekt på NML 10 er lagt til grunnfor avslaget.det mangeumerkedestier/ anbefalte ruter i Trollheimenog skiltingtil disseer unødigeinngrep/ tilretteleggingi landskapetsomkanlede uerfarnevandreretil å benytte områderde ikke er skikkettil å ferdesi. Påsikt kanslikmerkingtil umerkedestier føre til pressom mer fullstendigmerking noe somikkeer i tråd med vedtatt strategi for områdebruk,jf. besøksplanogforvaltningsplanfor Trollheimen. Søknad / bakgrunn Det visestil telefon og epostfra JohanSolbergden TrondhjemsTuristforeningsøkteden om å få utvide sitt løypenetti Trollheimenmed 3 toppturruter i nærhetenav alleredeetablerte merkedestier. Toppenevar Svarthetta,Blåhøog Snota. VerneområdestyretbehandletsøknadensomVOsak15 og 43 / 2012,og det ble åpnetfor merkingtil Snotaog Blåhø,mensdet ble avslåttå merketil Svarthetta. Mangefotturister spørvertskapetpå Jøldalshyttahvor de skalta av fra den merkedestienmellom Jøldalshyttaog Gjevilvasshyttafor å bestigesvarthetta. JohanSolberg,TT`smedarbeiderpå sti og

6 løypenetthar derfor fremmet en forespørselom mulighetentil å sette opp et enkelt informasjonsskilt med«umerketsti Svarthetta»- der det mestegnedeavtaketfor tur til Svarthettaer. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formåletmed vernet av Trollheimenlandskapsvernområder å ta varepå et særmerktog vakkertfjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv. I følgeverneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområdekap.IV 1.1er alle inngrepsomvesentlig kanendrelandskapetskarakterforbudt. Eneventuelltillatelsetil omsøktetiltak kangisi medholdav verneforskriftenkap.ivpunkt 1.3.e). Miljøverndepartementethar med hjemmeli Naturmangfoldloven(NML) 62 gitt Verneområdestyretfor Trollheimenforvaltningsmyndighetfor TrollheimenLVO.Forvaltningsmyndighet omfatter vedtakfattet i medholdav verneforskrifteneog NML 48. NML 8 12 skalliggetil grunnvedvurderingene. Vurdering av saken Nårdet gjeldertilretteleggingfor ferdseli Trollheimener forvaltningsplanenav 2005tydeligpå at kanaliseringav ferdselenvedhjelp av merkedestier skalskjei tråd med sonekartet,slikat vi fortsatt kangi ekstrabeskyttelsetil sårbareområder,og beholdestørreuberørteområderuten tilrettelegging. Forvaltningsplanenfor Trollheimener under revidering,og somvedlegger det under utarbeidelseen besøksplan.kommunene,grunneiereog fagligrådgivendeutvalghar vært oppfordret til å gi innspilli denneprosessen,og har uttrykt ønskeom at brukenav verneområdenei Trollheimenskalskjeetter sammemønstersomtidligere- men med noe mer tilretteleggingi randsonenpå enkelteinnfallsporter. I generelletrekk vil det si at aktivitet somsetring/ beite / jakt og fiskehar sinplasssammenmed enkle friluftsaktiviteter somikke krevervesentligtilrettelegging,forstyrrer beitedyreller setter spor. Framoverskaltilretteleggingutover vedlikeholdav eksisterendemerkedestier i hovedsakskje i randsonenav verneområdene. Verneområdestyretfor Trollheimenavslomerkingav rute til Svarthettaden ,under behandlingav VOsak15/2012.Følgendevurderinglå til grunnfor avslagom merking: «Merkingenmot Svarthettakansynespositivt medtankepå tilretteleggingpå Nerskogsidenav Trollheimen,der det etter hvert er blitt betydeligutbygdfor hytter de sisteårene.tilretteleggingenvil kommemangeturgåeretil gode,og en merkingvil nok ogsåføre til en vissøkningi ferdseleni dette området.svarthettaer et fjell somlett kannåesogsåuten merking,da det er lett tilgjengeligfra flere retninger.merkingtil Svarthetta genereltog slikdener planlagt i kartvedleggvedsøknaden,vil berøre et viktig områdeder reinensamlesfor merking.påskrikhøahar reindriftenei stor samlekveder dyrene samlesfor at kalveneskalmerkes.i forbindelsemeddette arbeidetkan kalvenelett kommervekkfra simlene,og det krevesen vissro i områdetfor at simleneskalkommetilbakefor kalvenesinenår de slippesut av merketrøa.forstor ferdselher vil kunneføre til problemer.tidenfor kalvemerkingener ogsåsammenfallendemedentid da utfarten generelter stor i fjellet, og stimerkingtil Svarthettavil føre medseguønsketstor ferdseli et områdepå ei tid somer sværtuheldigfor reinen.» Dennesakendreier segom oppsettav skilt «umerketsti Svarthetta»,ikkeom stimerking.likevelvil vi få noe av den sammeeffekten vedoppsettav et skilt - det vil kanalisereferdselenog om mulig lede flere til toppen.det er ikkenoen«sti»synligpå turkart over områdene,og såledestrolig ikkeen god nok sti fra punktet avtaket er tenkt merket.dette gir åpningfor at mangelikevelikke vil følgesamme sti, ognoenvil kanskjekunnebli villedettil å ta en tur de ikkeer godt nokforberedt påå gå. Sammenlignervi med årsakentil at det ble søktom og gitt tillatelsefor merking til Snota var det «ufullstendigmerking»og sikkerhetsaspektetsomgjordeat det ble gitt tillatelsetil merkingi VOsak 43/2012.

7 8 «Kunnskapsgrunnlaget» Kunnskapsgrunnlaget i sakener hentet fra forvaltningsplanenfra 2005og besøksplanenfor Trollheimen somer under utarbeidelse,somvedleggtil ny forvaltningsplanfor verneområdenei Trollheimen.I tillegger det hentet informasjonfra tidligeresakerbehandletav verneområdestyretfor Trollheimen, samtinformasjonover anbefalteturer på TT`snettside(sebilde under)og KNT`jubileumsskrivfor Vindølbu somogsåhar turbeskrivelsertil de flestetopper i dennedelenav Trollheimen. Bildet over er hentet fra UT.no,og viseranbefaltedagsturermed utgangspunkti Jøldalshytta.Turene 1, 2, 4 og 5 er alle i hovedsakumerkede,noe somviserat det er mangeumerkedeturer, sompotensielt kanha behovfor skiltingpå sikt. Sakenvurdereså væretilstrekkeligbelysti forhold til sakenskarakterog det vurderesderfor ikke nødvendigå ta i bruk 9 «Føre-var-prinsippet». 10 «Økosystemtilnærmingog samlabelastning» Trollheimenhar i dagto hovedgrupperbrukere,vandrerepå fler-dagerslengreturer og hyttefolk /lokalbefolkningsombrukernærområdenetil dagsturer.tilretteleggingenfor vandrerneer godt ivaretatt vedmangemerkedestier / kvistedeløyperinn til og mellom turisthyttene i Trollheimen. I tilleggfinnesen del kortere stier og oppkjørteskiløyperi randsonenav verneområdenei hovedsak tilrettelagt for hyttefolk og lokalbefolkning. Tilretteleggingstiltaki form av skiltingtil umerkedestier syneså væreen uheldigutviklingsompå sikt vil kunneføre til pressom merkingav sikkerhetshensyn. I 2012ble det gitt tillatelsetil merkingav sti til Snotafra Svartvatnet (retningfra Gråsjøen) nettopp på grunnav ufullstendigmerking/ skiltingpå eksisterendemerket sti.

8 Verneområdestyrethar i utarbeidelsenav en besøksplanfor Trollheimenpekt på at det i dager et tilstrekkeligutbygdrutenett i kjernenav Trollheimen,og at nyeområderskalsparesfor merking. Skiltingtil umerkedestier syneså væreførstestegtil ytterligerepressfor ny merkingpå sikt. Farenvedå gi en tillatelsei dette tilfellet er at den samlabelastningenpå verneverdienei Trollheimen genereltkanbli for stor vedat ogsåflere andreområdervil ønsketilsvarendemerking. 11 og 12 vurderesikkerelevantei dennesaken. Vurderingermed vekt på NML 10 er lagt til grunnfor å innstille at verneområdestyretavslår søknadenom oppsett av skilt «umerketsti Svarthetta». Det mangeumerkedestier/ anbefalteruter i Trollheimenog skiltingtil disseer unødigeinngrep/ tilretteleggingi landskapetsomkanledeuerfarne vandreretil å benytte områderde ikkeer skikkettil å ferdesi. Påsikt kanmerkingtil umerkedestier føre til pressom mer fullstendigmerking noe somikkeer i tråd med vedtatt strategi for områdebruk, jf. besøksplanogforvaltningsplanfor Trollheimen. Kopi: Rennebukommune,7393Rennebu Fylkesmanneni Sør- Trøndelag,Postboks4710Sluppen,7468Trondheim Fylkesmanneni Møre og Romsdal,Fylkeshuset,6404Molde Miljødirektoratet, Postboks5672Sluppen,7485Trondheim Statensnaturoppsyn,Pb5672Sluppen,7485Trondheim Reindriftsforvaltningeni Sør-Trøndelagog Hedmark,Øra28, 7374Røros

9 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 45/ Storlidalen løypelag - Søknad om forleng else av løypetrase` ved Tovatna - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune. Søker: StorlidalenLøypelag,vedErlingHaug,Steinberget6, 7018Trondheim. Dokumenteri saken: 1. Søknadav fra Storlidalenløypelag. 2. Tillatelsetil løypekjøringi Storlidalenav Innsendtekjørebøkerfor sesongen2011/2012og 2012/2013. Søknadenvurderesiht: 1. Verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområdeav Forvaltningsplanfor Trollheimenlandskapsvernområdeav august Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyretfor Trollheimenavslårsøknadenfra Storlidalenløypelagom å få utvide skiløypen etter veietrase`ved Tovatnatil fylkesgrensen,i periodenfram til det er snøforholdtil å kjøreopp spor rundt Høa. Avslageter hjemlet i verneforskriftenfor TrollheimenlandskapsvernområdekapIV punkt 5.1. Selvom antall km løypetilrettelagt i Storlidalenikkeøker,vil en tillatelsetil å benytte veitraseenlenger innoveri verneområdettidligerei sesongengi økt motorferdselsamletgjennomsesongen.i tillegggir løyperinnoveri områdeten uønsketkanaliseringinnoveri kjernenav verneområdetenn løypekjøringi randsonenvil gi. Entillatelsetil å utvide løypetilbudeti Storlidalen,bådei tid og rom, vil kunneføre til tilsvarendeønsker ogsåi andredeler av Trollheimenog på sikt gi økt samletbelastning(nml 10) på verneverdienei Trollheimen.

10 Søknaden Storlidalenløypelaghar løyvefor oppkjøringav skiløyperi Storlidalenfra sesongstartil 20. april, etter traseeneslikdet framgårav kartet under: Førsnøforholdenetillater løypekjøringi terrenget kjøresdet opp spormed løypemaskinlangsveienved Tovatnainn til der løypea senerepå vinterentar av fra veienog gåri sløyferundt Høa/ Lontjønna. Storlidalenløypelagønskerå utvide dennelangsveientil fylkesgrensen. Løypenei Storlidalener det tidligsteskialternativetfor sesongeni heleregionen. Med bakgrunni de senereårssnøfattigetidlig vintre og et ønskefra mangeskiløperei Oppdalsregionen,søkerStorlidalen Løypelagom å forlengeløypekjøringenlangs veienfrem til fylkesgrensen,somen ren tur/retur løype først på sesongen. Storlidalenløypelagpoengtererat kjøringkun vil skjefrem til mankankjøreden vanligeløyparundt Høa/Lontjønna. Kjøringenvil ikkeføre til en utvidelseav løypenettets lengdeinnenforverneområdet, men væreen disponeringav to forskjelligeløypealternativer,til ulik tid på sesongen. Grunneierhar gitt samtykketil en eventuellutvidelseav løypen. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formåletmed vern av Trollheimenlandskapsvernområder å ta varepå et særegentog vakkert fjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv. I den forbindelseer stillhet, ro og fraværav motordur en viktig kvalitet for bådedyr og mennesker.det er en overordnetnasjonal målsettingå holdeomfangetav motorisert ferdseli utmark på et nødvendigminimum,bådei og utenfor verneområdene. I verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområdekap.IV punkt 5.1gårdet fram at: "motorisert ferdseler forbode,likeeinslågtflygingog landingmedfly ellerhelikopter." Eneventuelltillatelsetil det somher søkesom må gisetter verneforskriftenkap.iv punkt 5.3 f): «motorferdselnår andresærlegegrunnarligg føre.»førdet gisløyveetter andresærligegrunner,skal

11 behovetveiesopp mot muligeulemperog skaderog vurderes i høvetil et mål om å redusere motorferdselentil et minimum. Miljøverndepartementethar i medholdav Naturmangfoldloven(NML) 62 delegert forvaltningsmyndighetentil verneområdestyretfor Trollheimenfor dispensasjoneretter verneforskriftenog NML 48. Motorferdselsakerav ikke prinsipiellkarakterer delegerttil arbeidsutvalgog verneområdeforvalter. Alle dispensasjonerskalvurderesetter NML Vurdering av saken Selvom motorferdselsakerav ikke prinsipiellkarakterer delegerttil arbeidsutvalgog verneområdeforvalter, synesdennesakenbådeå kunnegi presedensvirkningog angåtilretteleggingsgradenog brukenav verneområdenepå en måte somgjørdet riktig å la den behandlesav verneområdestyret. Storlidalenløypelaghar tillatelsetil oppkjøringav skiløypenesomkartet på forrige sidevistefra sesongstartil 20. april til og med 2015.LøypeA kjøresopp med løypemaskin,mensde øvrigedeleneav traseenesomstrekkerseginn i verneområdetkjøresopp med snøscooterog sporlegger.kjørebøkerfra de sistesesongeneviserat veitraseenkjøresopp oktober-novemberpå det tidligsteog omkringjul andreår. Løypenemot Vassendsetraog Halsbekkdalen,somsåvidt sneierinnom verneområdet, kjøres opp fra omkring1. januar,menstraseenrundt Høaog Grugguskaret/Lorthøakjøresopp fra medio februarog ut sesongen.antall turer gjennomsesongener om lag40 fordelt på henholdsvissnøsc oter og løypemaskin i snitt ca20 turer på hver av løypene. Fratillatelsenav framgårdet at traseene kankjøresopp etter store snøfallog i tilknytning til utfartshelger,men presiseresat det er et ønskeå holdemotorferdselenpå et minimum,og det oppfordrestil å leggeopp til et nøkternt tilretteleggingsnivå. Forvaltningsplanenfor Trollheimener underrevidering,og somvedlegger det underutarbeidelseen besøksplan.kommunene, grunneiereog fagligrådgivendeutvalghar vært oppfordret til å gi innspilli denneprosessen, og har uttrykt ønskeom at brukenav verneområdenei Trollheimenskalskjeetter sammemønstersomtidligere,men med noe mer tilretteleggingi randsonenpå enkelteinnfallsporter. I generelletrekk vil det si at næringsaktivitetsomsetring/ beite / jakt og fiskehar sinplasssammen med enklefriluftsaktiviteter somikke krevervesentligtilrettelegging,forstyrrer beitedyreller setter spor.det er ikkeønskeligat det tilretteleggesfor aktiviteter sommedfører økt behovfor motorferdsel innenfor verneområdenei Trollheimen.I randområdeneer det i noendelerav områdetoppkjørte skisporog kortere turløypersomegnersegfor dagsturopplevelserav Trollheimen.Tilrettelegging utover vedlikeholdav eksisterendemerkedestier / løyperskalkun skjei randsonenav verneområdene. Denønskedeutvidelsenav skiløypeni Storlidalenskjerinnoveri verneområdet,riktignok på vei men når veiener snødekter denneå regnesomutmark på linje med områdersom ikkeer tilgjengeligmed vei. I forvaltningsplanenfor Trollheimenfra 2005,pekesdet på at tilretteleggingi form av oppkjøringav skisporikke er ønskelig,men at det i områderdette var etablert praksispå vernetidspunktet likevel åpnesfor videreføringav ordningen.storlidalenhar sliktradisjonfor oppkjøringav skiløyper,da det i flere tiår vært kjørt opp løypermed snøscooterog sporlegger.i 2009gavsamarbeidsutvalget for Trollheimentillatelsetil bruk av løypemaskinmed begrensetbreddei løypea. Forutsetningenvar at dette ikkemedførtebehovfor tilpasningav terrengetpå barmark. Verneområdestyretfor Trollheimen gavi sak96/2011en ettårig tillatelsetil oppkjøringav skiløyperi Storlidalensliksomdet tidligere hadde vært praktisert, og i 2012ble det gitt en flerårigtillatelse.

12 Med unntakav skiløypenei Storlidalenog på Nerskogen, somkjøres fra sesongstart,er de andre skiløypeneoppkjørt i periodenvinterferie- påske. I dager om lag15 km av løypenetteti Storlidaleninnenfor grensentil Trollheimen landskapsvernområde.det totale antall km avløypenettetinnenfor vernegrensensamtidigutvidesikke vedå innvilgesøknaden,men det totale omfangav motorferdselgjennomsesongenog gradenav tilretteleggingutvidesvedå innvilgesøknadenfra Storlidalenløypelag. I tilleggvil en utvidelseskje innoveri området,noe somikkeer i tråd med ønsketområdebrukframover. Fraandredelerav Trollheimenhar det tidligere vært ønskeom å kjøreopp skiløyperlangsveiene innenfor vernegrensentidlig på sesongen noe somden gangble avslått. 8 «Kunnskapsgrunnlaget» Kunnskapsgrunnlaget i sakener hentet fra tidligere erfaringermed løypekjøringi Storlidalenog Trollheimen- søknad,tidligere dispensasjonerog innlevertekjørebøker.i tillegghar både forvaltningsplanenfra 2005ogbesøksplanenfor Trollheimenføringerfor områdebrukog tilretteleggingsgrad. I flere ti år har det vært kjørt opp skiløyperi Storlidalen.Det har vært goddialogmed oppsynog forvaltningsmyndighetbådeom løyperog type maskin, for å holde tilretteleggingsgradog omfangav motorferdselpå et minimum. Kjøringenskjerpå frossensnødektvei/mark, og det skjeringenuoppretteliginngrepved å tillate løypekjøringmed vilkårom at det ikke kangjøresterrengtilpasningerfor å kunnebruke løypemaskin. Sakenvurdereså væretilstrekkeligbelysti forhold til sakenskarakterog det vurderesderfor ikke nødvendigå ta i bruk 9 «Føre-var-prinsippet». 10 «Økosystemtilnærmingog samlabelastning» Trollheimenhar i dagto hovedgrupperbrukere,vandrerepå fler-dagerslengreturer og hyttefolk /lokalbefolkningsombrukernærområdenetil dagsturer.det er i dagflere områder,somstorlidalen, der nettopp hyttebyggingende senereårenehar vært stor, noe somigjenhar ført til pressfor å få oppkjøringav skiløyper. Tilretteleggingeni form av skiløyperskjeri de flesteområdenei randsonenav verneområdet,og fører ikketil noe stort presspå verneverdiene,sålengetilretteleggingener enkelog begrenseti omfang.men vedå tillate løypekjøringinnoververneområdenevåre,vil folk lettere forflytte seglengreogsåpå en dagstur,enn de gjordetidligere.forulike rovfugler,hjortevilt og for reindrifta, kanslik«kanalisering» medføreforstyrrelser. Vedbegrensningi maskinstørrelsesamtå følgeforvaltningsplanensøvrigeretningslinjerfor motorferdselmedførertiltaket ingenvarigskadeeller sporsomtruer verneformålet, planteeller dyrelivet. Kjøretidsbegrensningpå helgog kveld/ natt reduserer forstyrrelsenfor de somønskerå opplevenaturenmed minst muligforstyrrelsei form av støyog motorisert trafikk. Det er lite annenmotorisert ferdselvinterstidi dette området,da de fleste hyttene liggerutenfor vernegrensen.trønderenergihar snømålingeri området,men denneutførespå hverdagerog er til litenforstyrrelsefor andrebrukere. Farenvedå gi en tillatelseer knyttet til at den samledebelastningenpå verneverdienei Trollheimen genereltkanbli for stor vedat ogsåflere andreområdervil ønskeoppkjøringav skiløyperetter veitrase`erog tidligereenn de har i dag. Resultatetvil væreøkt omfangav motorferdselog økt gradav tilrettelegginginn i områdersomvinterstid er mer utilgjengelig. 11 «Kostnadenvedmiljøforringelsenskalbæresav tiltakshaver»

13 Dette prinsippeter ikkerelevantda miljøet ikke påføresskadesommå rettes opp. 12 «Miljøforsvarligeteknikkerogdriftsmetoder» Selvom antall km løypetilrettelagt i Storlidalenikke øker,vil en tillatelsegi økt motorferdselsamlet gjennomsesongen.i tillegggir løyperinnoveri områdeten uønsketkanaliseringinnoveri kjernenav verneområdetenn løypekjøringi randsonenvil gi. Samletvurderingmed vekt på NML 10 og 12 er lagt til grunnfor å innstilleat verneområdestyret avslårsøknadenom løypekjøringfra til fylkesgrenseni tiden fram til løypenom Høakantas i bruk. Kopi: Oppdalkommune,7340Oppdal Fylkesmanneni Sør- Trøndelag,Postboks 4710Sluppen,7468Trondheim Fylkesmanneni Møre og Romsdal,Fylkeshuset,6404Molde Miljødirektoratet,Postboks5672Sluppen,7485Trondheim Statensnaturoppsyn,Pb5672Sluppen,7485Trondheim Reindriftsforvaltningeni Sør-Trøndelagog Hedmark,Øra28, 7374Røros

14 file://c:\ephorte\pdfconvdocproc\ephorte\ html Side1 av Fra:MoenHegeSæther[fmmrheme@fylkesmannen.no] Dato: :21:23Til: Herskedal TerjeTittel: VS: Løypeprepareringi Storlidalen Fra: Erling Haug [mailto:erling@ehaug.no] Sendt: 30. august :22 Til: hege.saether.moen@fylkesmannen.no Kopi: Hallvard Storli Emne: Løypeprepareringi Storlidalen Vi visertil svarpå vår søknadom løypekjøringi Storlidalendatert ,arkivkode:2011/ , samtsamtalemed HegeSætherMoen, 30/ Førsnøforholdenetillater løypekjøringi terrengethar vi kjørt opp spormed løypemaskinlangsveieninn til Tovatna.Pådennemåtener løypenei Storlidalendet tidligstealternativet på sesongenfor hele regionen.vi har i dagtillatelsetil å kjøreinn til der hvor vi brekkerav løyparundt Høa/Lontjønna,og vidererundt. Setti lysav de snøfattigetidligvintrenevi har hatt de senereårene,og et uttrykt ønskefra mangeskiløperei hele Oppdalsregionen,ønskervi å forlengeløypekjøringenlangsveienfrem til fylkesgrensen.dette blir da en ren tur/retur løype. Vedtillatelsetil en slikutvidelseer det fra vår sideviktig å poengtereat kjøringkun vil skjefrem til mankan kjøreden vanligeløyparundt Høa/Lontjønna.I såmåte vil kjøringenikkeføre til en utvidelseav løypenetteti lengdei landskapsvernområde,men en disponeringav to forskjelligeløypealternativer,somikkevil bli benyttet samtidig.forlengelsenvil følgeveien. Vi vedleggerto kart: -ett over nåværendeløyper,og ett der vi har tegnet inn forlengelsenlangsveieninn til Fylkesgrensenfra (X). GrunneierHallvardStorlihar gitt sitt samtykketil en eventuellutvidelse,og jeg senderfor ordensskylden cc av denn til han. Vi håperpå velvilligbehandling. Med vennlighilsen StorlidalenLøypelag ErlingHaug,Styretsleder Tlf

15

16

17 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 46/ Surnadal Røde Kors Hjelpekorps - Søknad om kjentmannsturer - Trollheimen landskapsvernområde og Svartåmoen naturreservat, Surnadal, Rindal, Meldal, Rennebu og Oppdal kommuner. Søker: SurnadalRødeKorsHjelpekorpsvedkorpslederLarsL.Polden,Postboks146,6656Surnadal. Dokumenter i saken: 1. Søknadfra SurnadalRødeKorsHjelpekorps,av Brevav fra Miljøverndepartementet(MD)med retningslinjerom redningstjenestensbruk av snøscooteri utmark og i verneområder. Søknaden vurderes iht.: 1. Forskriftfor Trollheimenlandskapsvernområdeav Forskriftom fredningav Svartåmoensomnaturreservatav Forvaltningsplanfor Trollheimenlandskapsvernområdeav august Naturmangfoldloven Forvalters tilrådning Verneområdestyretfor Trollheimengir SurnadalRødeKorsHjelpekorpstillatelsetil å gjennomføre kjentmannstureri Trollheimeni perioden1. januar til 1. mars2013.tillatelsener gitt i medholdav verneforskriftenfor TrollheimenKapIV punkt 5.3 f) Naturmangfoldloven 48. Godkjentetraseerer «Trekanten»samttilkjøring til Trollheimshyttafra FolldalenlangsGråsjøenog over Breiskaretog fra VindøldalenviaSvartvatnet. Vilkår 1. Det kanbenyttesinntil 2 snøscooterefra SurnadalRødeKorshjelpekorpsi tilleggtil eventueltpoliti og SNO.Øvrigemedlemmersomdeltar på kjentmannturener med sompassasjererpå slede. 2. Redningstjenestenskalfør turen finner sted,på fastsattskjema(kjøreordre),senest12 timer før kjentmannskjøringstarter, meldefra til lokal redningssentral med kopi til verneområdeforvalter.herskaltidspunkt,område/traseer,antall snøscooteremed reg.nr. og sjåfører oppgis,samthvemsomer leder for øvelsenfremgå(sebrev av fra MD for beskrivelseav prosedyre).

18 3. Etter turen (senest15. mai 2014)skaldet sendesen kort rapport om kjøringentil verneområdestyret for Trollheimen. Løyvetskalmedbringesunder transport og visesfram til oppsyn/politieller andrenår dette kreves.bruddpå vilkår,forskrift eller lov vil medførestraffeansvar. Forholdettil annet lovverk Kjøretillatelsenbegrenserikke grunneiersrett til å nektemotorferdselpå egeneiendom. Innehaverenav dennedispensasjonenmå selvinnhentetillatelsefra grunneier,og nødvendigtillatelse etter lov om motorferdseli utmark fra den enkeltekommune. Klagemulighet Vedtaketkanpåklagesav en part eller annenmed rettslig klageinteresse,jf. Forvaltningsloven 28.Fristfor klageer tre uker fra vedtaketer mottatt. Klagenstilestil Miljøverndepartementet, men sendestil Verneområdestyretfor Trollheimen. Søknaden SurnadalRødeKorshar behovfor å gjøresegkjent i de viktigsteutfartsområdenei sindel av Trollheimen,og trekantenmed avstikkere, det områdetsomantaså væreviktigstå ha kjennskaptil ved eventuelleleteaksjoneri området. Deønskerå gjennomførekjentmannsturenei nært samarbeidmed StatensNaturoppsyn. Det søkesom inntil 3 turer med 5 snøscooterei periodensesongstartil mediomars. Viderepekerde på at de vil søkeå unngåå leggeturene på de viktigsteutfartshelger,og leggekjøringen opp slikat det ikke skapesvilledendesporfor skiløperei etterkant. Søknaden omtalt somøvelsesplan,er forankret og anbefaltav RødeKorssentralt og lensmanneni Surnadalog Rindal. Naturmangfoldloven og verneforskrift Omsøkte transportstrekninger berørerbådetrollheimenlandskapsvernområdeog Svartåmoen Naturreservat. Formåletmed vern av Trollheimenlandskapsvernområder å ta varepå et særegentog vakkert fjellområdemed skogog seterdaler,og et rikt plante- og dyreliv. Formåletmed vernet av Svartåmoennaturreservater å sikreet skogområdemed alt naturlig planteog dyreliv.avspesiellekvaliteternevnesat områdeter et lite rørt furuskogområdepå grusavsetningersom er typiskefor regionen. Det er et genereltkjøreforbudbådei verneforskriftenfor Trollheimenlandskapsvernområdekap.IV punkt 5.1 og i forskrift om fredningav Svartåmoennaturreservatkap.IV punkt 4. Konkreteredningsaksjonerer unntatt fra forbudet mot motorferdseli verneområdene. Forforberedendeog forebyggenderedningstjenestekanbruk av motorkjøretøybareskjedersom tillatelseer gitt avforvaltningsmyndighetenfor verneområdene. ForTrollheimenlandskapsvernområdemå en eventuelltillatelsegisi medholdav verneforskriftenskap. IV punkt 5.3 f) «Motorferdselnår andresærligegrunnarligg føre».føren eventuelltillatelsekangismå

19 behovveiesopp mot muligeskaderog ulemperog i høvetil et mål om å reduseremotorferdselentil et minimum. ForSvartåmoennaturreservater det ikkehjemmelfor å åpnefor omsøkttransport, en eventuell tillatelsemå derfor vurderesutfra Naturmangfoldloven(NML) 48. Forå kunnevurdereom en tillatelsekangisi medholdav 48 må tiltaket ikkeværei strid med vernevedtaketsformål, og ikke påvirkeverneverdienenevneverdig. Miljøverndepartementethar i medholdav Naturmangfoldloven(NML) 62 delegert forvaltningsmyndighetenfor verneområdenei Trollheimentil Verneområdestyretfor Trollheimenfor dispensasjoneretter verneforskrifteneog NML 48. Alle dispensasjonerskalvurderesetter NML Vurdering av saken Brevav fra Miljøverndepartementetkom med nyeklargjørenderetningslinjerfor redningstjenestenesbruk av snøscooteri utmark og i verneområder. Herframgårdet at dersom redningstjenestenhar en godkjentøvelsesplankanøvelser skjeutenfor verneområderuten at det er nødvendigmed egentillatelseetter lov om motorferdsel,men det for verneområdenekangistillatelse til nødvendigkjentmannskjøringsomledd i forberedendeøvelse.tillatelsenkangisfor flere år når den er forankreti en øvelsesplan. Vedoperativt redningsarbeider det Politiet somer juridiskansvarlig,og motorferdselener unntatt verneforskriftenesgenerellemotorferdselsforbud.beslutningerpolitiet har gjort skalmeldestil forvaltningsmyndigheten. Kjentmannsturerskali henholdtil forvaltningsplanenfor Trollheimenskjei regi av Statens Naturoppsyn,i samarbeidmed Politiet og RødeKors.Dette er ogsåi tråd med søkersønske. Viderehar forvaltningsplanenretningslinjerfor motorferdselder det framgårat all transport bør skjemestmulig sporløst,det vil si på frossetog snødektmark.forvaltningsplanenhar også kjøretidsbegrensninger for å minimeremotorferdseli ferie, høytidog helg,og i sårbaretider for vilt om våren.det er viktig at verneområdenesretningslinjerfor motorferdselfølgesogsåav redningstjenesten når de er på forberedendearbeid(kjentmannskjøring)i Trollheimen. Med utgangspunkti de nyeretningslinjenefra MD i brev av ,for å leggeopp til en goddialog og få på plassøvelsesplaneri godtid før kommendevintersesong,har det vært møte mellom Surnadal RødeKorsHjelpekorps, RindalRødeKorsHjelpekorps,verneområdeforvalterog miljørådgiveri Surnadal kommuneden 7. mai 2013.Senerehar SurnadalRødeKors,Verneområdeforvalterog SNOTrollheimen hatt et oppfølgendemøte den 8. juli KommuneneSurnadal,Rindal,Meldal,Rennebuog Oppdaler berørt av søknaden.denforeliggende øvelsesplanen/«søknadom kjøringi verneområder», synesufullstendigsomøvelsesplanog den enkeltekommunemå vurdereom dette er tilstrekkeligfor å slippebehandlingetter lov om motorferdsel.forverneområdenei Trollheimender motorferdselenkun skalværeknyttet til kjentmannskjøringsynessakenå væretilstrekkeligbegrunnetfor å gi tillatelsefor kommendevinter. Forå åpnefor en flerårigtillatelsesynesdet nødvendigat det utarbeidesen komplett øvelsesplanfor heleområdetsomsurnadalrødekorshjelpekorpshar somansvarsområde. Forkjentmannskjøringi verneområdene,synesdet ikke nødvendigå brukeflere snøscootereenn nødvendig,og det bør brukesslederpå snøscooterne.veden redningsaksjoni områdeter det snøscooteremed sledersomtrengerå kommefram på de aktuellestrekningene.sentralt RødeKors pekerpå at det av sikkerhetsmessigeårsakerbør væreflere snøscootere særligveddårligvær. Med tankepå å bli kjent synesdet viktig at kjentmannsturenesomer tenkt utført sammenmed lokalt SNO

20 og eventueltandrekorps,skjerpå dagermedgodt værfor å kunnedanneseget bilde av fjellområdene. Annenkjøring/ øvingi å ta segfram underdårligeværforholdforventeså skjeutenfor verneområdene. 8 kunnskapsgrunnlaget Kjøringendet søkesom berørerstoredeler av de indre kjernerav Trollheimen, villmarkspregede områder der naturvernhensynetter forvaltningsplanenskalværeoverordnetandrehensyn. Sjekki Naturbasengir ikke funn somer nødvendigå ta spesiellehensyntil i den aktuelleperioden kjentmannsturene er planlagtutført i. Erfaringsmessigvet vi at støyer den størstebelastningenfor miljøet vedbruk av snøscooter,forutsatt at transportenskjerpå snødektog frossetmark.støyer likevelen vesentligforstyrrelsefor viltlevende dyr og tamrein,spesielti yngletiden.ogsåturgåerei slikeområdersjeneresav støyfra motorkjøretøy Surnadalrødekorshar hensyntatt disseforhold i sinsøknadvedå leggekjentmannsturenetidlig i sesongenog utenom de viktigsteutferds helger. Kunnskapsgrunnlage t er tilstrekkeligog det er derfor ikkenødvendigå bruke 9 føre-var-prinsippet. 10 økosystemtilnærmingog samletbelastning Trollheimenhar mangebrukeremed behovfor motorisert transport. Turistforeningeneog private hytteeierefor transport av varer/ materialer,energiselskapenevedsnømålingerog SNOog reindrifta knyttet til sinearbeidsoppgaveri området. Likeveler det totale omfangav motorferdseli Trollheimenpå et akseptabeltnivå.det er mangeløyver,men de flesteløyvenebrukeskun 1 2 turer i snitt. DersomRødekorsfra alle kommunenei Trollheimenhar sammebehovfor kjentmannskjøring bådeantall turer og snøscootere,vil dette medførebetydeligøkningi motorferdseleni området en tilnærmet doblingsammenlignetmed all kjøringtil privatehytter i Trollheimen. Det er om lag10 år sidendet sistble gjennomførten tilsvarendekjentmannsturi Trollheimenmed lokalt SNOog flere av hjelpekorpsene. Enåpningfor at korpseneskalha årligeturer i områdetmed flere snøscooterevil medføreen betydeligmotorferdseløkning. Rennebu,Meldalog RindalRødeKorshar oppdragsomgjørat de kankombinerenyttetransport medå bli kjent i delerav området,og framtidigeøvelsesplanervil klargjøreansvarsområderfor hvert av Korpsene. Surnadalrødekorshar en stor del av Trollheimeninnenfor sitt ansvarsområde,er et voksendeog aktivt korpsmed mangenyepersonersomhar behovfor å bli kjent medhvor de skalkjørevedeventuelle redningsaksjoner.det syneslikevelriktig å kun gi en begrensettillatelsei denneomgang,og senere evaluerebehovetog gi en flerårigtillatelsefor seneresesonger. 11 kostnadeneved miljøforringelse Vurderessomikke relevanti dennesakda tiltaket ikkemedførervarigskade. 12 miljøforsvarligeteknikkerog driftsmetoder Det synesriktig å tillate noenturer med snøscooterfor å gjøresegkjent i et fjellområde,for senereå kunnegjøreen godinnsatsvedeventuelle redningsaksjon. 48 Dispensasjonfra vernevedtak Dispensasjonsadgangen vedbruk av 48 skalværesnever,og skalnormalt barebrukesved bagatellmessigeinngrepeller forbigåendeforstyrrelser,somer av stor betydningfor søker. Vilkårsommå væreoppfylt: 1) tiltaket kanikke påvirke verneverdienenevneverdig 2) tiltaket må ikkestride mot vernevedtaketsformål

21 Selvom omfangetav motorferdseli dennesakener betydelighar søkerog Politi (Lensmanneni Rindal og Surnadal)tydeliggjortat det er et behov.motorferdselenpå snødektmarksynesikke å påvirke verneverdienenevneverdig,og er ikkei strid med vernevedtaketsformål. Vilkårenefor å bruke 48 i dennesakener oppfylt. Utfra en samletvurderingavsakensynesdet kunneåpnefor kjentmannsturenesomomsøkes,men tidsrommet begrensestil perioden1. januartil 1. mars,og antall snøscooterereduserestil maks2 stk med sledefor øvrigekorpsmedlemmer. Kopi: Rindalkommune,6657Rindal Surnadalkommune,6650Surnadal Meldalkommune,7336Meldal Rennebukommune,7393Rennebu Oppdalkommune,7340Oppdal Fylkesmanneni Møre og Romsdal,Fylkeshuset,6404Molde Fylkesmanneni Sør-Trøndelag,Postboks4710,Sluppen,7468Trondheim Statensnaturoppsyn,Postboks5672Sluppen,7485Trondheim Miljødirektoratet,Postboks5672Sluppen,7485Trondheim Reindriftsforvaltningeni Sør-Trøndelag/Hedmark,Pb121,7361Røros Lensmanneni Rindalog Surnadal,6650Surnadal. RødeKors,avd.for nasjonalberedskapog hjelpekorps,pb1 Grønland,0133Oslo

22 Røde Kors Trollheimen landskapsverneområde v/hege Sæther Moen 6657 RINDAL Avd. Nasjonal Beredskap og Hjelpekorps Deres ref. Vår ref. Dato Arne Kalstadstuen 27. august 2013 GODKJENNING AV ØVINGSPLAN (SØKNAD OM KJØRING I VERNEOMRADER) FRA SURNA- DAL RØDE KORS HJELPEKORPS FOR TROLLHEIMEN LANDSKAPSVERNOMRADE Vedlagt følger øvingsplan med vedlegg for Surnadal Røde Kors Hjelpekorps for Trollheimen landskapsvernområde for godkjenning i henhold til Miljøverndepartementets «Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og verneområder» av 31. januar Som det vil fremgå av vedlagte øvingsplan med vedlegg, så anbefales den av Norges Røde Kors og vi håper at forvaltningsmyndighetene for ovennevnte områder også vil gjøre det. Øvingsplanen er også oversendt Nordmøre og Romsdal lokale redningssentral/nordmøre og Romsdal politidistrikt for påtegning, som er anmodet om å sende sin påtegning til Trollheimen landskapsverneområde. Etter behandling av vedlagte øvelsesplan fra Surnadal Røde Kors Hjelpekorps så ber vi om at vedtaket blir meddelt Norges Røde Kors og Surnadal Røde Kors Hjelpekorps. Skulle noe være uklart, så ta gjerne kontakt med Arne Kalstadstuen, seniorrådgiver hjelpekorps på telefon / eller e-post arne.kalstadstuen redcross.no. Med hilsen Trude Marie Nilsen Konst. avdelingsleder Nasjonal Beredskap og Hjelpekorps Vedlegq Røde Kors Post:P.B. 1 Grønland, 0133 OSLO Besøk:Hausmannsgt. 7 Fakturering:Norges Røde Kors, Postboks 2967, 7438 Trondheim Bank: Post: Org.nr: NO Tlf: Faks: Web: E-post:post@redcross.no + CO

23 Røde Kors Nordmøre og Romsdal redningssentral/ Nordmøre og Romsdal politidistrikt E-post: olitiet.no Avd. Nasjonal Beredskap og Hjelpekorps Deres ref. Vår ref. Dato Arne Kalstadstuen 28. august 2013 GODKJENNING AV ØVINGSPLAN (SØKNAD OM KJØRING I VERNEOMRÅDER) I TROLLHEIMEN LANDSKAPSVERNEOMRÅDE FRA SURNADAL RØDE KORS HJELPEKORPS I henhold til Miljøverndepartementets «Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og verneområder» av 31. januar 2013 skal øvingsplaner (søknad om kjøring i verneområder) gjennomgås av Lokal redningssentral v/politimesteren som gir sin vurdering og deretter oversender den til forvaltningsmyndigheten for det aktuelle området. Vedlagt følger en øvingsplan fra Surnadal Røde Kors Hjelpekorps for Trollheimen landsskapsverneområde som vi anmoder om Nordmøre og Romsdal lokale redningssentral/ Nordmøre og Romsdal politidistrikt sin påtegning på. Som det fremgår av vedlagte øvingsplan så anbefales den av Norges Røde Kors og vi håper at Nordmøre og Romsdal lokale redningssentral/nordmøre og Romsdal politidistrikt også vil gjøre det. Etter påtegning bes øvelsesplanen sendt til Trollheimen landsska sverneområde v/he e Sæther Moen 6657 Rindal og gjerne da med kopi til Norges Røde Kors. Skulle noe være uklart, så ta gjerne kontakt med Arne Kalstadstuen, seniorrådgiver hjelpekorps på telefon / eller e-post arne.kalstadstuen redcross.no Med hilsen Trude Marie Nilsen Konst. avdelingsleder Nasjonal beredskap og Hjelpekorps Vedlegg Røde Kors Post:P.B. 1 Grønland, 0133 OSLO Besøk:Hausmannsgt. 7 Fakturering:Norges Røde Kors, Postboks 2967, 7438 Trondheim Bank: Post: Org.nr: NO Tlf: Faks: Web: E-post:post@redcross.no +CO

24 1. Søker Navn (Røde Kors Hjelpekorps) Surnadal Røde Kors Telefon (kontaktperson) Korpsleder Lars L. Polden E-post (korpsleder) ØVINGSPLAN Søknad om kjøring 1 verneområder Kontaktperson Korpsleder Lars L. Polden E-post (kontaktperson) surnadal-korpsleder@strk-redcross.no Telefon (korpsleder) Korpsets postadresse Pb 146, 6656 Surnadal Røde Kors Hjelpekorps 2. Område Hvilket område søkes det for (nasjonalparker/verneområde) Trollheimen landskapsverneområde Området ligger i fylket/fylkene: Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal Området ligger i kommune/kommunene: Surnadal, Sunndal, Rindal, Rennebu, Oppdal, og Meldal 3. Kjentmannskjøring Nærmere beskrivelse av området (om mulig - oppgi aktuelle trasserer/kjøreruter for kjøringen) Trekanten i Trollheimen (Trollheimshytta-Jøldalshytta-Gjevilvasshytta) med start fra Gråhaugen. Også alternativ rute gjennom Litjdalen til Jøldalshytta, og alternative ruter på begge sider av Gråsjøen inn til Trollheimshytta. Også ønskelig å kjøre trasen mellom Vindølbu og Svartvatnet. Kjentmannskjøring vil gjøres i samarbeid med Statens naturoppsyn ved Lars Olav Lund. 3.1 Begrunnelse Begrunnelse for kjøringen -Surnadal er den kommunen som har det absolutt største området i Trollheimen, og det er derfor viktig at Surnadal Røde Kors Hjelpekorps gjør seg kjent i verneområdet for å sikre at redningsaksjoner gjennomføres så effektivt og sikkert som mulig. -Innlegging av sporlogg på GPS for egensikkerhet ved redningsoppdrag i dårlig vær. -Kartlegging av trygge/utrygge områder ved ulike værforhold -Mange turister i det aktuelle området. -Vi vektlegger hensyn til naturmangfold, reinsdrift, og naturopplevelser, og vil legge turene til tidspunkt det er lite folk i fjellet. Vi vektlegger også å ikke lage spor som kan villede turister. 3.2 Tidspunkt og antall turer Tidspunkt/Periode (om mulig - oppgi mest mulig eksakte tidspunkter) Desember - primo mars Antall ganger/turer pr. vinter/sesong Antall scootere pr. gang/tur 1-3 5

25 4. Tilsyn/ettersyn av infrastruktur Nærmere beskrivelse av området (om mulig - oppgi aktuelle trasserer/kjøreruter for kjøringen) 4.1 Begrunnelse Begrunnelse for kjøringen 4.2 Tidspunkt og antall turer Tidspunkt/Periode (om mulig - oppgi mest mulig eksakte tidspunkter) Antall ganger/turer pr. vinter/sesong Antall scootere pr. gang/tur Etter utfylling av skjemaet sender korpset det på E-post til: arne.kalstadstuen redcross.no Norges Røde Kors påtegning Se vedleggl Kontaktperson Telefon Epost Arne Kaistadstuen / arne.kalstadstuen@redcross.no Sted, dato Oslo, 27. august ,pderskrift Funksjon Konst. avd.leder Nasjonal 61/P(C4,a/(4t-454tA" Trude Marie Nilsen Beredskap og Hjelpekorps

26 Røde Kors Vedleoo Øvingsplan Søknad om kjøring i verneområder Surnadal Røde Kors 1-fel kor s Avd. Nasjonal beredskap og hjelpekorps Deres ref. Vår ref. Arne Kalstadstuen PÅTEGNING/ANBEFALING FRA NORGES RØDE KORS TIL SØKNAD OM KJENT- MANNSKJØRING/ØVINGSPLAN I TROLLHEIMEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE FRA SURNADAL RØDE KORS HJELPEKORPS Norges Røde Kors støtter søknaden fra Surnadal Røde Kors Hjelpekorps innhold og omfang og tilrår at den godkjennes. Norges Røde Kors har vurdert søknaden opp mot de kriterier som anses relevant for det aktuelle området og det omsøkte formålet og Miljøverndepartements «Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder» av 31. januar I vurderingen legger vi særlig vekt på tre forhold, der det ene er helse, miljø og sikkerhetsbehovene for redningstjenesten, det andre er publikums forventninger og behov for bistand i en nødssituasjon i området og det tredje er de generelle og spesielle verneinteressene for området. Helse, miljø og sikkerhetskravene til de mannskaper som er med i redningstjenesten, både lønnet personell, nød- og redningsetatene og frivillig personell i organisasjonene er svært viktig å ivareta på best mulig måte. Utfordringene for redningsmannskaper under vinterforhold er mange, store og varierte. Sikre veivalg frem til publikum i nød i søk- og redningsaksjoner er et vilkår for å opprettholde og bemanne en troverdig redningstjeneste etter den norske modellen. Hyppige endringer i lokale klimatiske forhold medfører ofte betydelige endringer i forholdene knyttet til sikkert veivalg inn i, og omkring i, søksområder. Derfor må frivillige i redningstjenesten både ha anledning til å gjøre seg generelt kjent i områder der publikum kan komme i nød og spesifikt kjent etter hvert som klima endrer snøforhold ved endring i vindretning, endring i nedbørsmengde, endring i temperatur, endring av skredfare, endring i isforhold, osv. Publikum forventer en rask, effektiv, målrettet og tidsmessig bistand om de kommer i en situasjon der de har behov for bistand fra redningstjenesten. Norges Røde Kors opplever en betydelig øking i antall aksjoner med bistand til publikum i ulike nødssituasjoner. Økingen skyldes trolig økt antall publikum i utendørsaktivitet generelt og at kompetansenivået hos personer og grupper ikke alltid balanseres mot ambisjonsnivået. I tillegg opplever vi at folk generelt er flinkere til å varsle, og at man ofte varsler tidligere i nødsprosessen enn før. Røde Kors Post:P.B. 1 Grønland, 0133 OSLO Besøk:Hausmannsgt. 7 Fakturering:Norges Røde Kors, Postboks 2967, 7438 Trondheim Bank: Post: Org.nr: NO Tlf: Faks: Web: E-post:post@redcross.no +CO

27 Behovet for bistand fra redningstjenesten opptrer oftest under vær- og temperaturforhold der man ser en utvikling fra godt og moderat vær til dårlig og svært dårlig vær. Ofte er siktforholdene krevende, noe som f eks utelukker bruk av helikopter. Det er når været blir riktig dårlig og publikum normalt burde oppholde seg innendørs at alarmen går og Røde Kors rykker ut. Rask og effektiv redning bygger på sikker redning. Sikker redning bygger på kjennskap til det aktuelle området spesielt og vinterforhold generelt. Norges Røde Kors opplever at søknaden reflekterer publikums- og redningstjenestens behov på disse områdene på en god måte. Norges Røde Kors deler myndighetenes- og publikums ambisjon ønske om å tilrettelegge for naturopplevelser av alle slag i hele landet og i alle årstider. Vi er også sterkt opptatt av at totaliteten i verneinteressene i de ulike områdene ivaretas på en best mulig måte. De fleste aktive Røde Kors medlemmer er også ivrige friluftsfolk og de har stor respekt for verneområdenes hensikt og mål. Særlig er Røde Kors opptatt av å legge til rette for at våre behov for aktivitet i verneområdene ikke skaper unødig konflikt i areal eller tid, slik at man unngår aktivitet i områder som i perioder er særlig sårbar f eks på grunn av kalving, klekking eller andre tilsvarende forhold. Norges Røde Kors vurderer at denne søknaden har hensyntatt slike forhold på en god måte. I henhold til Miljøverndepartementets «Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og verneområder» av 31. januar 2013 vil Surnadal Røde Kors Hjelpekorps hvis øvingsplanen (søknaden) godkjennes - 12 timer før øvelsen melde dette til Nordmøre og Romsdal lokale redningssentral/nordmøre og Romsdal politidistrikt. Dette gjøres på fastsatt skjema (kjøreordre) og da med henvisning til godkjent øvingsplaner. Lokal redningssentral/a iti skal i henhold til «retningslinjene» informere den forvaltningsmyndigheten som har gitt dispensasjonen og Statens naturoppsyn (SNO) om øvelsen. Norges Røde Kors har strenge sikkerhetsregler for alle mannskaper som deltar i våre søksog redningsoppdrag. Dette regelverket tjener oss godt, det er få alvorlige skader på eget personell. Viktige element i denne sikkerheten er kravet om at man alltid skal kjøre flere i følge og at antall snøscootere skal økes i takt med at klimatiske forhold blir mer krevende. Røde Kors kjører aldri med mindre enn 2-3 snøscootere i følge, alltid med god avstand i usikre områder. I uffordrende vær, f eks ved dårlig sikt, sterkt vind, ekstrem kulde osv, øker vi fort dette antallet til 4-8 snøscootere i samme følge. Antall snøscootere i denne søknaden vurderer Røde Kors å være godt tilpasset det reelle behovet. Norges Røde Kors anbefaler søknaden. Oslo den 27. august ~4W- Trude Marie Nilsen Konst. avdelingsleder Nasjonal Beredskap og Hjelpekorps Side 2 av 2

28 POLITIET Surnadal rode kors v/ Reidar Broske Deres riferanse i år rkranse Dato Uttalelse om behov for bistand av Surnadal røde kors Som lokal redningsscntral (LRS) er vi avhengig av å ha et godt samarbeid med Surnadal rode kors der de kan stille med kompetent personell og utstyr i forbindelse med redningsaksjoner / hendelser. I den forbindelse er det viktig a være kjent i omradene der leteaksjoner / hendelser kan oppsta. Det er videre viktig med et godt og nært samarbeid med politi, lokalt rode kors og statens naturoppsyn Med hilsen, Unsfilann Nordmøre og Romsdal politidistrikt Lensmannen i Surnada/ in;rindal, besok:skei Post: Postboks 34, 6656 Surnadal Tlf: Faks: E-post: post.norogpolitict.no Org. nr.: Bankgiro:

29 Nie Røde KorsSurnadal Informasjon om Surnadal Røde Kors Hjelpekorps Organisering Surnadal Røde Kors Hjelpekorps (SRKH) er en avdeling i Surnadal Røde Kors (SRK), på lik linje med Surnadal Røde Kors Omsorg (SRK0). SRK er av praktiske grunner tilknyttet Sør-Trøndelag Røde Kors (STRK). SRKH har eget styre (lokalråd) og har en representant i styret i SRK (lokalforening). SRKH er selvstendig på det viset at det har egen handlingsplan og eget budsjett, men i praksis er det tett og godt samarbeid mellom lokalforening og lokalråd. Faglig forholder SRKH seg til distriktsråd for hjelpekorps (d-rådet). Dette består av valgte medlemmer fra ulike hjelpekorps i Sør-Trøndelag distrikt. Over d-rådet er landsråd for hjelpekorps. SRK har i tillegg til Surnadal kommune også beredskap i Halsa kommune som ikke har egen Røde Kors-forening. Hjelpekorpset Hjelpekorpset i Surnadal ble startet i Etter en lengre ikke-operativ periode ble det høsten 2011 gjennomført opplæring og godkjenning av flere nye medlemmer som gjorde at hjelpekorpset igjen ble operativt. For å være operativt og stå på alarmlista til Røde Kors må det være minst 6 medlemmer med minimumskompetanse. Pr 10.juli 2013 har SRKH ca 20 medlemmer med denne kompetansen. Røde Kors' mandat er å avdekke, hindre og lindre nød, og hjelpekorpsets hovedaktivitet i så måte er deltakelse på redningsaksjoner. For at SRKH skal bli utkalt på feks leteaksjon eller henteoppdrag må oppdraget først komme til Politiet eller AMK som videre varlser STRK som igjen ringer vår alarmtelefon. SRKH står også på alarmlista til både Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I tillegg til redningsaksjoner og henteoppdrag har SRKH et visst omfang av leiekjøring med snøscooter, samt at vi leies inn som sanitetsvakter på ulike arrangementer. Disse aktivitetene er en del av det inntektsbringende arbeidet vårt. Anskaffelse og vedlikehold av redningsutstyr er kostnadskrevende, og en stor del av det frivillige arbeidet som legges ned går også med til å søke om støtte. Beredskapsavtale med Surnadal kommue I 2012 startet arbeidet med å lage en avtale mellom SRK og Surnadal kommune. I 2013 ble den underskrevet og danner grunnlaget for et godt og forpliktende samarbeid med kommunen. Avtalen beskriver samarbeidet mellom Surnadal kommune og SRK ved øvelser og ekstraordinære hendelser og kriser. Avtalen beskriver også gjensidig utveksling av utstyr fra begge parter.

30 Våre mål I handlingsplanen for 2013 har STRKH blant annet følgende mål: Øke kompetansen i hjelpekorpset Stille med mannskap i 100 % av oppdrag på søk og redning Motivere medlemmer Oppgradere utstyr Opplæring og kompetansekrav Røde Kors har stort fokus på opplæring, og har kurs som dekker det meste av det som en tenkelig kan komme borti i Røde Kors-sammenheng. For alle frivillige i Røde Kors er "Introduksjon til Røde Kors" (3t), "Norsk grunnkurs i førstehjelp" (6t) og "Psykososial førstehjelp" (3t) obligatoriske kurs. Videre for å bli godkjent til å delta på redningsaksjoner må en gjennom en 60 timers grunnopplæring. I den ligger det 33 timer førstehjelp, der alle må bestå en prøve for å bli godkjent. Denne prøven skal tas opp igjen hvert tredje år. Resten av timene fordeles på søk og redning, samband og generell info om hjelpekorps. Når grunnopplæringa er gjennomført er det et praktisk kurs i søk og redning som går over en hel helg med realtistiske øvelser før en er kvalifisert til å delta på aksjoner både sommer og vinter. Det finnes mange videregående kurs for hjelpekorps; lagledelse søk og redning, fagkurs skred, vannredning, samband, KO-kurs med mer. For å opprettholde nivået på kompetansen og motivere medlemmene arrangerer SRKH medlemskvelder med fagtema gjennom hele året. øvelser SRKH har fokus på å ha minst mulig kjøring i verneområder og sårbare områder, så øvelser på reelle situasjoner vil bli lagt til andre steder. Øvelser blir arrangert som en typisk redningsaksjon der det dannes et KO (aksjonsledelse) og deltakerne blir delt opp i lag og sendt ut på oppdrag f.eks for å lete etter en person. Da trenes det på ulike søkemetoder, samt førstehjelp når det gjøres funn. Arlig arrangeres det også områdeøvelser der hjelpekorps fra samme område samles til en felles øvelse. Redningsutstyr Siden 2011 har SRKH investert i mye utstyr for å være beredt når vi er på oppdrag. Vi har blant annet investert i redningshenger, snøscooter, vakuumspjelkesett, gps'er, samband, kart og 10 sekker utstyrt med søkestang, sender/mottaker, hodelykt, spade og fjellduk. Gjennom samarbeidet med Surnadal kommune har vi også tilgang til ATV og satellitt-telefon. Planlagte investeringer er blant annet mannskapsbil og vannredningsutstyr.