4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen?

Transkript

1 4 Hvordan står det til med vannet i vannregionen? 4.1 Påvirkninger I vannregion Vest - Viken er det mange ulike faktorer som påvirker miljøtilstanden i vannforekomstene. Effekten av påvir kningene varierer bla. på grunn av topografi, beliggenhet og befolkningstetthet. I presentasjonen av påvirkninger benyttes påvirket areal i km2 for innsjøer og kystvann, mens det for elver og bekker presenteres i lengde elv/ bekk i km. Alternativt prese nteres også påvirkninger for antall vannforekomster. Vannforekomst som enhet, er mindre sammenlignbart mellom påvirkningene, da vannforekomst er ikke er sammenlignbare størrelser. I presentasjonen omtales påvirkninger som har signifikant effekt på vannfor ekomstene. Dette er påvirkninger som er registrert/ vurdert med middels, stor og svært stor påvirkningsgrad Vassdragene Elver og bekker Elver og bekker utgjør til sammen km. For elver er det påvirkning fra avløp fra spredt bebyggelse 16 ( 16% ), langtransportert forurensning (16%), fremmede arter (16%), avrenning fra jordbruket (15%) og fysiske endringer med vannføringsendringer (vannføringsreguleringer) (8%) som påvirker størst areal målt i km elvelengde. fremmede arter ( 14 %) og langtransport ert forurensning ( 12 %) som påvirker størst areal målt i km elvelengde. Ser man bort fra disse er det avrenning fra jordbruk ( 10 %), avløp fra spredt bebyggelse ( 7 %), avløp fra hytter ( 3 %) og vannføringsreguleringer (2 %) som er de fem største påvirkning sfaktorene for elvene. Se Figur 4. Fysiske inngrep med vannføringsendring Avrenning fra transport/infrastruktur Punktutslipp fra renseanlegg/avløp Påvirkning i elvevannforekomster i vannregion Vest - Viken i km berørt elv/ bekk (n=54244) Avløp fra spredt bebyggelse Langtransportert forurensing Fremmede arter Avrenning fra landbruk Avrenning fra skogbruk Avrenning fra byer/tette flater Punktutslipp fra industri Utslipp fra andre punktkilder Andre påvirkninger Avrenning fra annen diffus kilde Avrenning fra gruvevirksomhet Vannuttak til ulike formål Avrenning fra fiskeoppdrett Rømt fisk og lakselus Avrenning fra spillvannlekasje Avrenning fra nedlagt industri Avrenning fra industri Middels grad Stor grad Svært stor grad Merknad [HR3]: Diagrammet er revidert i 2. g høring 16 Omfatter avløp fra spredt bebyggelse og hytter 34

2 Figur 4 De største påvirkningene (signifikante) i elvevannforekomstene i vannregion Vest - Viken (km). Kilde: vann - nett pr. mars 2014 Når påvirkningsbildet ana lyseres for antall vannforekomster, er de fem største påvirkningsgruppe ne de samme som vist for a ntall berørte km elv, men fordelingen er noe endret. F ysiske inngrep med vannføringsendring (24%), avrenning fra jordbruket (22%), avløp fra spredt bebyggelse (19 %) lang transportert forurensning ( 13 %) og fremmede arter (11%). Se Figur 5. Påvirkninger i elvevannforekomster i vannregion Vest - Viken i antall berørte vannforekomster (n=2725) Fysiske inngrep med vannføringsendring Avrenning fra landbruk Avløp fra spredt bebyggelse Langtransportert forurensing Fremmede arter Avrenning fra transport/infrastruktur Avrenning fra byer/tette flater Punktutslipp fra renseanlegg/avløp Avrenning fra skogbruk Punktutslipp fra industri Andre påvirkninger Utslipp fra andre punktkilder Avrenning fra annen diffus kilde Avrenning fra gruvevirksomhet Vannuttak til ulike formål Avrenning fra fiskeoppdrett Rømt fisk og lakselus Avrenning fra industri Avrenning fra nedlagt industri Avrenning fra spillvannlekasje Middels grad Stor grad Svært stor grad Merknad [HR4]: Diagrammet er nytt i 2. g høring Figur 5 De største påvirkningene (signifikante) i elvevannforekomstene i vannregion Vest - Viken (antall vannforekomste r). Kilde: vann - nett Innsjøer Innsjøene utgjør et areal på km2. For innsjøene er påvirkning fra vannføringsregulering ( 6459 %) og fremmede arter ( 1558 %) som påvirker størst areal målt i innsjøareal i km2. Avløp fra spredt bebyggel se (13%) og avrenning Avrenning fra jordbruket ( 13 %), punktutslipp fra avløpsrenseanlegg ( 12 %), fysiske inngrep som medfører fiskevandringshinder ( 10 %) og langtransportert forurensning ( 10 %) utgjør de øvrige mest utbredde påvirkningsfaktorene for innsj øene. 35

3 Fysiske inngrep med vannføringsendring Påvirkninger i innsjøvannforekomster i vannregion Vest - Viken i km2 berørt innsjø (n=1996) Merknad [H R5]: Diagrammet er revidert i 2. g høring Fremmede arter Avløp fra spredt bebyggelse Avrenning fra landbruk Vannuttak til ulike formål Langtransportert forurensing Andre påvirkninger Avrenning fra fiskeoppdrett Punktutslipp fra renseanlegg/avløp Avrenning fra byer/tette flater Avrenning fra transport/infrastruktur Middels grad Stor grad Svært stor grad Utslipp fra andre punktkilder Avrenning fra nedlagt industri Avrenning fra søppelfyllinger Avrenning fra gruvevirksomhet Avrenning fra annen diffus kilde Punktutslipp fra industri Avrenning fra industri Figur 6 De største påvirkningene (signifikante) i innsjøva nnforekomstene i vannregion Vest - Viken (km 2 ). Kilde: vann - nett pr mars 2014 Når påvirkningsbildet analyseres for antall vannforekomster er de s tørste påvir kningsgruppe nærm e st de samme som vist for antall berørte km2 innsjø, men fordelingen er noe endret. Fysiske inngrep med vannføringsendring ( 28% ), fremmede arter (17%), avløp fra spredt bebyggelse ( 15 %) avrenning fra jordbruket (14%). Se Figur 7. 36

4 Påvirkninger i innsjøvannforekomster i vannregion Vest - Viken i antall berørte vannforekomster (n=782) Merknad [HR6]: Diagrammet er nytt i 2. g høring Fysiske inngrep med vannføringsendring Fremmede arter Avløp fra spredt bebyggelse Avrenning fra landbruk Langtransportert forurensing Avrenning fra transport/infrastruktur Punktutslipp fra renseanlegg/avløp Andre påvirkninger Avrenning fra fiskeoppdrett Vannuttak til ulike formål Avrenning fra gruvevirksomhet Avrenning fra byer/tette flater Avrenning fra annen diffus kilde Avrenning fra søppelfyllinger Punktutslipp fra industri Utslipp fra andre punktkilder Avrenning fra industri Avrenning fra nedlagt industri Middels grad Stor grad Svært stor grad Figur 7 De største påvirkningene (signifikante) i innsjø vannforekomste r i vannregion Vest - Viken (antall vannforekomster). Kilde: vann - nett Om påvirkninger med størst utbredelse i vassdragene Langtr ansportert forurensning og fremmede arter Sur nedbør skyldes i hovedsak lufttransportert svovel og nitrogenforbindelser fra industriområder i Europa og er den dominerende langtransporterte forurensningen i vassdragene i vannregionen. 20 % av vannforekomste ne er påvirket av sur nedbør. Telemark, Buskerud og Oppland er mest berørt av sur nedbør. Berggrunn og jordsmonn er avgjørende for hvordan den sure nedbøren påvirker vassdragene. Kalkfattig grunnfjell har liten motstandskraft mot sur nedbør. Det er derfor i områder med grunnfjell vi finner flest sure vann. Kalking bedrer vannkjemien i sure vassdrag, og dermed også forholdene for fisk og andre organismer som lever i ferskvann og er derfor et viktig tiltak for å avbøte skadene. Tilførslene av lang transporte rt svovel er betydelig redusert siden 1990 som følge av oppfølgingen av internasjonale avtaler om utslippskutt, men de siste årene har utslippsreduksjonene stagnert. Det er derfor behov for nye og strengere utslippskrav. Overvåkingen viser at det fortsatt er mange vann i vår vannregion som må kalkes i mange år fremover. Bedringen som er observert kan også reverseres og forsinkes av flere typer prosesser slik som klimatiske endringer og økt utlekking av nitrogen. Langtransportert forurensning utgjør en utfo rdring i 16 av de 18 vannområdene. Fremmede arter utgjør en utfordring i hele 14 av de 18 vannområder. Det er spesielt ørekyt som har stor utbredelse i vannregionen, men også arter som gjedde, karpe og mort er arter som spesielt påvirker stedegne fiskesta mmer i elvene. Lakseparasitten Gyrodactilus salaris er tilstede i Eikeren, Drammenselva, Lierelva og Sandevassdraget i Breiangen vest. Lakseparasitten truer bestanden av laks i disse vassdragene og bestandene er kraftig redusert siden (årstall ukjent). Fo r å opprettholde laksebestandener det svært viktig med kultiveringstiltak med utsetting av lakseyngel. Avrenning fra jordbruket Jordbruksdrift fører til økt avrenning av næringsstoffer og større tap av jord sammenlignet med skog 37

5 og utmark. Slikavrenning er det størsteforurensningsproblemet for jordbruket og bidrar til økt næringsstofftilførsel,algeoppblomstringog tilslammingav elver og bekker,somigjen påvirkerleveog oppvekstsvilkårfor fisk og andre arter i vassdragene. Plantevernmidlersombenyttes i jordbruket gjenfinnesogsåi vannmiljøet,med ulik grad av giftighet og påvirkning. Avrenningenfra jordbruketer hovedsakeligdiffus og det er vanskeligå stedfesteog kvantifisere jordbruketspåvirkning.aspekterved dette er at det er vanskeligå skillemellom jordbrukspåvirkning kontra forhold sominternerosjonog utrasingeri elve- og bekkekanterog elveskråningerspesielt under marin grense.forurensningsregnskapet for Vestfoldberegnerimidlertid at jordbruket står for % av tilførsleneav fosfor og nitrogen i fylket. Vestfolder det fylket som har størstandel dyrket mark (20 %)og har ogsåde lokalitetenemed størstgrad av påvirkningfra jordbruket i vannregionen. Vannkraftreguleringer Ca.23 TWh/ år vannkraftproduseresi vannregionen. Dette er 18 % av norskvannkraftproduksjonog vannregionener den vannregionenmed størst vannkraftproduksjoni Norge.Hele elvevannforekomsterog innsjøerer berørt av vannkraftproduksjoni vannregionen17. Småkraftverkog større kraftutbyggingerendrer tilstandentil naturen i og rundt vassdragetfordi de fysiskeog kjemiskeforholdeneendres.dette påvirkerplante- og dyrelivet,bådedirekte og indirekte. Dette skjersom følgeav redusertvannføringeller tørrleggingav elvestrekninger, nedtapping/oppdemmingav innsjøer. Effektenavhengerav hvor omfattendeutbyggingener og i hvilketiltak som iverksettesfor å avbøte skadevirkningene. Det kan medføreulik grad av reduserteoppvekst- og gytearealerfor fisk, endringeri bestanderog sammensetningav næringsdyrsom fiskenlever av, økt vanntemperatur,økt sedimentering,økt begroing,terrestriskvegetasjoni elveløpetog økt innvirkningpå grunnvann. Overføringav vannfra et vassdragtil et annet kan ogsåmedføreat nye og konkurrerende arter kommerinn i vassdragene. I en rekkeregulerteelver er det ogsåproblemermed økt isgang, isleggingenuteblir, endredeoksygenforholdog blakking. Effektkjøringi vannkraftverkfører til hurtige endringeri vannstandog vannføringog er aktualisert som en følgeav endringenei energilovenog større prisforskjellpå elektriskstrøm mellom dagog natt. Stansi kraftproduksjonenkan føre til delvistørrlagte elveleierog hurtige vannstandsøkninger som igjen kan øke utspylingenav organismerog bunnsubstrat. Strandingav fisk og økt dødelighet hos yngelog ungfisker skadevirkningersom kan observeresi forhold til effektkjøring. Redusertvannføringi elver kan ogsåmedføreredusertresipientkapasitetved at tilførsler fra avrenningfra jordbruket, avløp fra renseanlegg/spredtbosettingkan medførehøyere konsentrasjonerav næringsstofferog bakterier Tabell6 Oversiktover sterkt modifisertevannforekomsteri vassdragi vannregionvest-viken.kilde:vann-nett april 2014 Hydromorfologiskeendringer Morfologiskeendringer Vannføringsregulering Vannuttak 17 Elver Innsjøer Lengdei Antall Antall Areal i km2 km Kildevann-nett pr gangshøring forslag- Regionalplan for vannforvaltningi vannregionvest-viken Merknad [HR7]: Tabellenetas ut. De inneholdt SMVFvannforekomstersom ikke er regulert til vannkraftformål

6 Totalt Tabell 7 Overs ikt over sterkt modifiserte vannforekomster i kystvannet i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett april Kystvann Antall Areal i km2 Fysiske inngrep i kystsonen 1 0,8 Konstruksjoner i kystsonen 4 4,0 Morfologiske endringer 1 0,8 Totalt 6 5,6 Avløpsvann og spredt avløp Avløpsvann er både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. Næringssalter og organisk stoff i avløpsvannet kan gi både lokale og regionale forurensninger. God kontroll med avløpsvann er viktig for å hindre sykdomsspredn ing og overgjødsling. Behovet for rensing varierer med resipientens følsomhet for forurensning og brukerinteresser. A vløpsvannet renses enten mekanisk, biologisk og/eller kjemisk. Renseanlegg med biologisk/ kjemisk rensing har større evne til å skille ut f orurensende stoffer fra avløpsvannet enn anlegg med mekanisk rensning. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning. Utslipp av næringssaltene fosfor og nitrogen kan bidra til overgjødsling i ferskvann, fjorder og kystfarvann. Av løpskontroll er i tillegg med på å sikre godt drikkevann, unngå forurensning av jordvanningsanlegg, og gi gode muligheter for rekreasjon som fiske og bading. Kommunen har en rekke roller innen avløp, både som anleggseier, forurenser og myn dighet Kyststrekningen fra svenskegrensa til Lindesnes har lenge vært belastet med store utslipp av næringssalter, og har derfor behov for ekstra beskyttelse. Avløpsvann som ledes ut på denne strekningen, eller til vassdrag som renner ut i dette området, har derfor strengere krav til rensning enn andre deler av landet. Hygienisk forringelse av vannet og forurensning av bunn, vannmasser og strandlinje er eksempler på lokale ulemper som skyldes dårlig renset avløpsvann. Forurensningen kan påvirke plante - og dyrelivet, blant annet gjennom nedslamming og redusert tilgang til lys. Nedslamming kan også gjøre resipienten mindre attraktiv, blant annet for friluftsaktiviteter. Smittestoffer som egg og cyster av innvollsparasitter, bakterier og virus kan spres over store områder i resipienten. Overvann fra tette flater og som ikke renner ned i grunnen på naturlig måte, renner raskt av på overflaten og overbelaster ledningsnett og renseanlegg. I tillegg inneholder overvannet en del miljøgifter. S anitær avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende som ikke er tilknyttet kommunalt nett omtales som spredt avløp. Dette er hovedsakelig aktuelt for utslipp under 50 pe (personekvivalent). Det finnes en rekke ulike løsninger for rensing av avløp fra spredt bebyggelse. De u like renseløsningene har ulik renseeffekt, og valg av renseløsning vil være avhengig av de rensekrav som settes. Høyere sanitær standard i hyttene betyr høyere vannforbruk og dermed behov for vannforsyning med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet, samt mer avløpsvann som skal renses. I flere områder utvides kommunalt avløpsnett for å dekke hytteområdene, men for mange hytteområder er ikke dette noe alternativ. Avløpsløsningene må derfor ofte planlegges med utgangspunkt i lokal behandling av avløpsvann. 39

7 Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp fra enkelthus og mindre tettbebyggelser (<2000 pe til ferskvann og elvemunning, < pe til sjø), mens Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for utslipp fra større tettbebyggelser (>2000 pe til ferskvann o g elvemunning, > pe til sjø). Fysiske inngrep som medfører fiskevandringshinder En rekke fysiske inngrep i vassdragene kan ha negativ effekt på bestander av fisk. Dette kan være masseuttak, utfyllinger (veier, tettsteder, industri), forbygninger, k analiseringer, fjerning av kantvegetasjon, bekkelukking og veganlegg (bruer/ kulverter). 40

8 4.1.2 Kystvann Kystvannet utgjør et areal på 852 km2. Langtransportert forurensning påvirker om lag 50 % av kystvannet i regionen. Kyststrømmen fører med seg langtranspo rterte forurensinger fra Østersjøen, Tyskebukta og Skagerrak. Dette er næringssalter, partikler og miljøgifter. Ytre Oslofjord fungerer som resipient for omtrent halve Norges befolkning. I kystområdene er det påvirkning av fysiske inngrep i kystsonen (42%), langtransportert forurensning (26%), avrenning fra transport/ infrastrktur (samferdselsanlegg) (17%), punktutslipp fra industri (16%) og punktutslipp fra renseanlegg/ avløpsanlegg (15%) som påvirker de økologiske og kjemiske forholdene i kystvannet (n æringssalter, partikler og miljøgifter). Se Figur 8. fjordene er det spesielt påvirkning fra punktutslipp industri ( 27 %), avrenning fra byer og tettsteder ( 21 %), punktutslipp fra avløpsrenseanlegg ( 20 %), avrenning fra diffuse k ilder ( 15 %) og avrenning fra infrastruktur/ samferdselsanlegg ( 15 %) som medfører forurensningsbelastning på kystvannet (næringssalter, partikler, miljøgifter). De dominerende fysiske inngrepene i kystsonen er havner ( 18 %), mudring ( 14 %) og landinnvinni ng (utfylling)( 6 %). Fysiske inngrep Påvirkninger i kystvann i km2 berørt kystvann (n=852 km2) Merknad [HR8]: Diagrammet er revidert i 2. g høring Langtransportert forurensing Avrenning fra transport/infrastruktur Punktutslipp fra industri Punktutslipp fra renseanlegg/avløp Avrenning fra byer/tette flater Avrenning fra annen diffus kilde Avrenning fra landbruk Andre påvirkninger Avløp fra spredt bebyggelse Middels grad Stor grad Svært stor grad Avrenning fra nedlagt industri Avrenning fra havner Utslipp fra andre punktkilder Fremmede arter Avrenning fra industri Avrenning fra søppelfyllinger Figur 8 De største påvirkningene (signifikante) i kystvannet i vannregion Vest - Viken (km 2 ). Kilde: vann - nett pr mars 2014 Fjordene i ytre Oslofjord har ulike strømforhold og ulik undervannstopogra fi, noe som gir ulik effekt av påvirkning i de ulike fjordene. Ferskvannet fra elvene gir en sterk effekt for blanding av vann særlig i flomperioder, - særlig i overflatelaget, men hvor også vann som står dypere settes i sirkulasjon. 41

9 4.1.3 Grunnvann Utvelg else og inndeling av grunnvann i grunnvannsforekomster i Norge ble første gang gjort gjennom grovkarakteriseringsarbeidet i regi av Norges geografiske undersøkelser (N GU) og Norges vassdrags - og energidirektorat (N VE) i 2004/2005. Grunnvannsforekomster i b reelvavsetninger og med potensiale som drikkevannskilde ble prioritert. Utvelgelse og avgrensing er hovedsakelig basert på informasjon fra løsmassekart, samt lokal kunnskap der dette fantes. Grunnvannsforekomster som ikke har potensiale som drikkevannskild e er derfor foreløpig lite kartlagt og karakterisert. Det gjelder blant annet en del mindre grunnvannsforekomster som påvirker overflatevann eller som myrer og våtmarker er avhengige av. Fylkesmennene som har karakterisert grunnvannsforekomstene, har gått ut ifra statlige anbefalinger Miljøtilstand Miljøtilstanden er god i fjellområdene i vannregionen. Her utgjør påvirkninger langtransporterte forurensninger, sur nedbør og vannkraftreguleringer hovedårsaken til dårligere økologisk tilstand. I lavl andet og i de kystnære områdene er vannforekomstene i hovedsak påvirket av næringsstoffer fra jordbruket, avløpsanlegg og spredt avløp. Disse områdene er også tettest befolket og presset på arealene øker. På kysten er økologien som oftest god, men spesie lt i havneområdene og i fjordene er det store utfordringer med forurenset sjøbunn og kostholdsråd for fisk/ sjømat. Fjordene er også påvirket av avrenning av næringsstoffer fra jordbruket, byer og tettsteder og industri. Kystområden er viktige rekreasjons områder for en stor befolkningsmengde og presset på arealene øker betydelig. Økologisk tilstand: Vannforskriften gir en økologisk definisjon av hva som er godt vannmiljø og legger objektive kriterier til grunn for definisjonen, Den forteller noe om muligheten til å sikre levedyktige bestander av viktige vannlevende organism er og på den måten sørge for godt fungerende økosystem. Plassering av en vannforekomst i svært god -, god -, moderat -, dårlig -, eller svært dårlig økologisk tilstand er basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. De objektive kriter iene gjør at en næringsrik innsjø i lavlandet ikke sammenlignes med en næringsfattig innsjø på høyfjellet. Kart 3 gir en oversikt over miljøtilstanden i vannregionen. 18 Veileder 3:2013 om grunnvann 42

10 Kart 3 Økologisktilstand i vannregionvest-viken.kilde:vann-nett pr. april gangshøring forslag- Regionalplan for vannforvaltningi vannregionvest-viken Merknad [HR9]: Kart ikke oppdatert i 2.g høring

11 Tabell 6 Økologisk tilstand i overflatevann i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett pr. mars Merknad [HR10]: Tabell en er korrigert, inneholder kun naturlige Vannforekomst type Økologisk tilstand vannforekomster. Økologisk potensial i SMVF fremgår av tabell 7. Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig U definert El ver og Antall bekker Prosent , (n=2402) Km Innsjøer Antall (n=648) Prosent Kystvann (n=73) A real km Antall Prosent Areal km Tabell 7 Økologisk potensial i sterkt modifiserte vannforekomster i vannr egion Vest - Viken. Kilde: vann - nett Merknad [HR11]: Denne tabellen er ny i 2. g høring Økologisk potensial SMVF - Elv (n=323 ) SMVF - Innsjø (n=133 ) SMVF - Kyst (n=3 Antall Prosent Lengde (km) Antall Prosent Areal (km2) Antall Prosent Areal (km2) Godt eller høyere Moderat Dårlig Svært dårlig Udefinert Tabell 8 Kjemisk tilstand i overflatevann i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett pr. mars 2014 Vannforekom st - type Kjemisk tilstand Oppnår god Oppnår ikke god Ikke klassifisert Elver og bekker Antall (n=2725) Lenge i km Innsjøer Antall (n=779) Areal i km Kystvann Antall (n=76) Areal i km Tabell 9 Kjemisk og kvantitativ tilstand grunnvann i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett pr. mars 2014 Kjemisk tilstand (n=156) God kjemisk Svært dårlig tilstand kjemisk tilstand Ikke klassifisert Kvantitativ tilstand (n=156) God Svært dårlig kvantitativ kvantitativ tilstand tilstand Ikke klassifisert Antall Areal i km2 19 Udefinert økologisk potensial: Midtre Telemark: 1, Skien - Grenlandsfjordene:2 44

12 4.3 Risiko for ikke å oppnå miljømål Det er gjort en vurderingav hvordanmiljøtilstandeni vannforekomstenevil væreved utgangenav planperiodeni 2021i forhold til dagensmiljøtilstand(pr. 2013),såkaltrisikovurdering. Risikovurderingen er basertpå vurderingav påvirkninger, dagensantatte miljøtilstandog en vurderingav forventet utvikling frem mot 2021.Hvilkepåvirkningersomregnessom vesentligefor miljøtilstandeninngåri vurderingen. Vannforekomstenesom vurderestil risiko skalfølgesopp mer konkret gjennomplanperioden: regionalttiltaksprogram overvåkingsprogrammet sektormyndighetenesvideresaksbehandling og vurdering,samt vedtakom tiltaksgjennomføring Kart 4 Risikovurderingfor vannregionvest-viken.kilde:vann-nett pr. mars gangshøring forslag- Regionalplan for vannforvaltningi vannregionvest-viken Merknad [HR12]: Kart ikke oppdatert i 2.g høring

13 4.3.1 Elver og bekker En tredjedel av elvevannforekomstene, målt i km, er i risiko for ikke å nå målet om god tilstand i Antall elvevannforekomster i risiko Antall km elv i risiko Risiko ; ; 30 % Risiko ; 1188 ; 44 % Ingen risiko ; 1537 ; 56 % Ingen risiko ; ; 70 % Figur 9 Antall elvevannforekomster i risiko i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett Figur 10 Lengde elvevannforekomster i risiko i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett Figur 11 Antall elvevannforekomster i risiko i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett april 2014 Figur 12 Lengde elvevannforekomster i risiko i vannreg ion Vest - Viken. Kilde: vann - nett april

14 4.3.2 Innsjøer Om lag h alvparten av innsjøarealet, målt i km2, er i risiko for ikke å nå målet om god tilstand i Antall innsjøvannforekomster i risiko Udefinert ; 24 ; 3 % Antall km2 innsjø i risiko Udefinert ; 3,3 ; 0 % Risiko ; 295 ; 38 % Ingen risiko ; 460 ; 59 % Risiko ; 909,1 ; 46 % Ingen risiko ; 1067,6 ; 54 % Figur 11 Antall innsjøvannforekomster i risiko i vannregion Vest - Vi ken. Kilde: vann - nett Figur 12 Areal innsjøvannforekomst i risiko i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett Figur 13 Antall innsjøvannforekomster i risiko i vannregion Vest - Viken. Kil de: vann - nett april 2014 Figur 14 Areal innsjøvannforekomst i risiko i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett april

15 4.3.3 Kystvann I underkant av 40 % av kystvannet, målt i km2, er i risiko for ikke å nå målet om god tilstand innen Antall kystvannsforekomster i risiko Antall km2 kystvann i risiko Risiko ; 42 ; 55 % Ingen risiko ; 34 ; 45 % Risiko ; 327,3 ; 38 % Ingen risiko ; 524,9 ; 62 % Figur 13 Antall kystvannsforekomster i risiko i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett Figur 14 Areal kystvann i risiko i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett Figur 15 Antall kystvannsforekomster i risiko i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett april 2014 Figur 16 Areal kystvann i risiko i vannregion Vest - Viken. Kilde: vann - nett april

16 4.3.4 Grunnvann I vannreg ionen er det registrert 156 grunnvannsforekomster hvorav 1617 av disse er vurdert til å være i risiko for ikke å nå målet om god kjemisk/ god kvantitativ tilstand i