Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt

Transkript

1 Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt Ørjan Agdesteen 19. September 2011

2 Agenda Kort om finansielle instrumenter God regnskapsskikk (GRS) og renteswaper Rammeverk Regnskapsloven Forskrift om årsregnskap m.m. for banker, etc. NRS (F) Finansielle eiendeler og forpliktelser Regnskapsføring - utenfor sikring Regnskapsføring - sikring Notekrav Skatt Side 2

3 Kort om finansielle instrumenter Side 3

4 Hva forstås med finansielle instrumenter? Definisjon og eksempler ( 4)*: Kontanter og bankinnskudd Utlån, innlån, kundefordringer og leverandørgjeld Sertifikater, obligasjoner og lignende fordrings- eller gjeldsinstrumenter Aksjer, grunnfondsbevis og andeler Derivater med finansielt oppgjør Finansielle instrumenter Finansielle derivater Eksempler på derivater med finansielt oppgjør er opsjoner, tegningsretter, warrants, futurekontrakter, terminkontrakter, rente- og valutaswaper, varederivater som har avtalt oppgjør i kontanter eller i andre finansielle instrumenter og tilsvarende kontrakter som har avtalt oppgjør i kontanter eller ved å utveksle andre finansielle instrumenter * jfr. NRS (F) Finansielle eiendeler og forpliktelser Side 4

5 Swapavtaler Avtale mellom to parter om å bytte kontantstrømmer i fremtiden. Avtalen spesifiserer tidspunkt for utveksling av kontantstrøm Avtalen spesifiserer hvordan man skal utveksle kontantstrøm Avtalen spesifiserer hvordan kontantstrøm skal kalkuleres Baseres normalt på en eller flere underliggende variabler Benyttes i all hovedsak for å styre risiko Mens en termin eller forward typisk kun leder til utveksling av kontantstrøm på en dato i fremtiden, vil en swap normalt omfatte flere datoer. Side 5

6 Swapavtaler Swap koster normalt ingenting å inngå, idet nåverdi av betal - motta delen oppveier hverandre. Swaper finnes i utallige varianter Renteswaper Valutaswaper Rente-valutaswaper Amortiserende swaper Step up swaper Forward swaper Puttable swaper Side 6

7 Swapavtaler I en renteswap vil for eksempel en part betale fast rente på gitte tidspunkt til den andre part på et spesifisert beløp (hovedstol eller notional amount ), og motta flytende rente på det samme spesifiserte Men trenger ikke være fast mot flytende. Kan for eksempel ha en swap med Libor 1 mnd mot Libor 6 mnd (Basis swap) I en renteswap utveksles normalt kun nettobeløpet. Benyttes bl.a. til å endre eksponering mot fastrente/flytende. Side 7

8 Eksempel renteswap endring av renteeksponering fra flytende til fast Kontantstrøm : (Utsteder) Lånebeløp (Hovedstol) Kupong Kupong Kupong Kupong Nibor 6M Nibor 6M Nibor 6M + lånebeløp (Hovedstol) Nibor 6M Nibor 6M Nibor 6M Nibor 6M Nibor 6M 4,85 % 4,85 % 4,85 % 4,85 % Side 8

9 Eksempel renteswap endring av renteeksponering fra fast til flytende Kontantstrøm: (Utsteder) Lånebeløp (Hovedstol) Kupong Kupong Kupong Kupong + lånebeløp 6,65% 6,65% (Hovedstol) 6,65% 6,65% 6,65% 6,65% 6,65% 6,65% Nibor 6M Nibor 6M Nibor 6M Nibor 6M Side 9

10 Regnskapsføring av finansielle instrumenter Side 10

11 Finansielle instrumenter Rammeverk God regnskapsskikk (GRS) / NGAAP Lite omhandlet i norsk regnskapslovgivning og litteratur Høringsutkast om finansielle eiendeler og forpliktelser utkom i 2008 Denne standardens vedlegg A omhandler sikringsbokføring NRS(D) om finansielle instrumenter utkom høsten 2002 IFRS Egne regnskapsforskrifter for enkelte bransjer Bank/Finans/Forsikring Norsk praksis? Detaljregler med omfattende regnskapsveiledning Fundament for moderne, internasjonal praksis Side 11

12 Regnskapsloven Hovedregler finansielle instrumenter LVP Markedsverdi Regnskapsloven Sikring IAS 39 Inkl IFRS 7 Vedlegg A Alternativ 1 Alternativ 2a Alternativ 2b Side 12

13 NRS (F) Finansielle eiendeler og forpliktelser Standardens struktur Innledning Virkeområde Regnskapslovens grunnleggende prinsipper og generelle og spesielle vurderingsregler Anvendelse av vurderingsreglene på Eiendeler Forpliktelser Fraregning Sikring Noteopplysninger Ikrafttredelse og overgangsregler Vedlegg A - sikring Side 13

14 Standarden* i anvendelse - 10 Markedsverdi vs. Laveste Verdis Prinsipp Når det følger av regnskapsloven, skal 5-8 anvendes i stedet for vurderingsreglene beskrevet i standardens paragraf 11 til 16. Årsregnskapsforskriften 3-2, jfr regnskapsloven 5-8.1:. Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes til virkelig verdi dersom de 1. Er klassifisert som omløpsmiddel, 2. Inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg og 3. Omsettes i et aktivt og likvid marked. * NRS (F) Finansielle eiendeler og forpliktelser, vedlegg A. Side 14

15 Standarden i anvendelse - 12 Derivater Derivater med finansielt oppgjør er omfattet av vurderingsreglene i regnskapsloven kapittel 5 eller sikringsbestemmelsene i denne standard. Valutaderivater er pengeposter og skal regnskapsføres til virkelig verdi. Verdiendringer føres over resultatet. LVP gjelder dersom ikke sikring (eller RL 5-8) Valutaderivater anses dog som pengepost som skal til virkelig verdi Både urealisert tap og urealisert gevinst regnskapsføres Regelendring - høringsutkast om valuta fra 2000 sa følgende: Valutaopsjoner er i utgangspunktet et valutainstrument som bør omregnes til dagskurs. Etter regnskapslovgivningen er det bare pengeposter som skal omregnes til dagskurs. In the money opsjoner anses i denne standarden som pengepost og skal omregnes til dagskurs. Side 15

16 Derivater som ikke er pengeposter reguleres etter hovedreglene i loven Derivater av termintypen (forwards, futures, swaper, etc.) Virkelig verdi ved inngåelse er for de fleste slike derivater null. Ingen balanseføring Verdiendringer etter inngåelsen må hensyntas avhengig av situasjon eller regnskapsprinsipp LVP, handelsportefølje, sikring Depositum skal balanseføres (marginkonto aktuelt ved futures) Derivater av opsjonstypen Virkelig verdi ved inngåelse er opsjonspremie. Skal balanseføres Verdiendringer etter inngåelse må hensyntas avhengig av situasjon eller regnskapsprinsipp Side 16

17 Sikring Side 17

18 Standarden i anvendelse Sikringsbokføring Ved sikring heter det i regnskapsloven 4 1 (1) nr. 5 at gevinst og tap skal resultatføres i samme periode. Dette innebærer at gevinster og tap fra sikringsinstrumentet sammenstilles med gevinster og tap fra sikringsobjektet (para 19) Regnskapsmessig sikring skal gjennomføres etter denne standardens regler for kontantstrøm- eller verdisikring, som fremstilt i vedlegg A. Dersom kravene til sikring i vedlegg A ikke er oppfylt, vil vurderingsreglene i regnskapslovens kapittel 5 gjelde (para 20) Sikringsrelasjoner som oppfyller alle krav til regnskapsføring av sikring etter IAS 39, kan regnskapsføres i samsvar med sikringsreglene i IAS 39 (para 20) Ved bruk av regnskapsmessig sikring, skal betingelsene for bruk av regnskapsmessig sikring være oppfylt første dag i det regnskapsåret hvor regnskapsstandarden første gang anvendes (para 26) Side 18

19 Hva er sikring? Regnskapsmessig sikring forutsetter at det ligger en økonomisk sikring til grunn. Det betyr at det skal foreligge en intuitiv og rimelig økonomisk begrunnelse for sikringen. Et sikringsinstrument skal effektivt redusere virkningen av den sikrede risikoen i sikringsobjektet. Side 19

20 2 typer sikring Kontantstrøm- og verdisikring Kontantstrømsikring endring i kontantstrømmer Eksempel Valutatermin som sikrer fremtidig valutainntekter eller -kostnader Renteswap for å sikre flytende rentegjeld (swaper rentebetalinger fra flytende til fast rente) Verdisikring endring i verdier Eksempel Valutatermin for å sikre verdi på fordring i valuta Renteswap for å sikre fastrentegjeld (swaper rentebetalinger fra fast til flytende rente) Renteswap for å sikre fastrente utlån (swaper rentebetalinger fra flytende til fast rente) Side 20

21 Standarden i anvendelse Sikring kort oversikt over andre krav A3* og A4* - Sikringsdokumentasjon Må foreligge Ikke krav om kvantitativ måling av sikringseffektivitet Ikke formkrav til dokumentasjon Enklere krav enn etter IAS 39 A5* Sikringsobjekt Hva? Eksempel Eiendel, Forpliktelse, Bindende avtale, Rimelig sikker transaksjon Andel Gruppe; Ensartet mht sikret risiko Sikre en andel: sikrer de 3 første år av et 5 års lån Sikre renterisiko mot endring i NIBOR * Jfr. NRS (F) Finansielle eiendeler og forpliktelser, vedlegg A. Side 21

22 Standarden i anvendelse A6-A8 - Sikringsinstrument Finansielt instrument Men ikke nødvendigvis et derivat Forfallstidspunkt Nært sammenfall mellom forfallstidspunktene i sikringsinstrumentet og sikringsobjektet Andel av instrument For eksempel kan 50% av det nominelle beløpet i en renteswap brukes som et sikringsinstrument Men ikke 5 år av en renteswap med 10 års gjenværende løpetid Sammensatt av flere instrumenter Side 22

23 A11 - Regnskapsføring sikring Alternativer IAS 39 Inkl IFRS 7 Standardens vedlegg A Alternativ 1 Alternativ 2a Alternativ 2b Side 23

24 A11 - Regnskapsføring sikring En oversikt Kontantstrømsikring Sikringsinstrument Alternativ 1 Alternativ 2a Alternativ 2b Balanseføres til virkelig verdi med motpost egenkapital Verdiendring regnskapsføres ikke Verdiendring regnskapsføres ikke Sikringsobjekt Regnskapsføres ikke Regnskapsføres ikke Regnskapsføres ikke Verdisikring Sikringsinstrument Sikringsobjekt Balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Balanseført verdi justeres for endring i virkelig verdi av sikret risiko i sikringsperioden Balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet Balanseført verdi justeres for endring i virkelig verdi av sikret risiko i sikringsperioden Verdiendring regnskapsføres ikke Balanseføres til den verdi som reflekterer effekten av sikringen Side 24

25 A14 verdisikring Ved verdisikring skal sikringsinstrumentet vurderes til virkelig verdi, og verdiendring knyttet til sikret risiko justerer balanseført verdi av sikringsobjektet. Verdiendringene skal resultatføres løpende Merk at sikringsobjektet ikke nødvendigvis skal regnskapsføres til virkelig verdi. Dersom virkelig verdi påvirkes av flere forhold (f.eks. både rente og valuta), og man ikke har sikret alle forholdene, skal balanseført verdi av sikringsobjektet justeres med verdiendring knyttet til sikret risiko. Verdiendring som skyldes andre forhold, må vurderes i samsvar med vurderingsreglene i kapittel 5 i regnskapsloven Side 25

26 Eksempel verdisikring Virkelig verdi sikring lån Et selskap trekker opp MNOK 100 i fastrentegjeld. Lånet forrentes med 8% årlig Selskapet ønsker å sikre virkelig verdi på gjeldsforpliktelsen, og inngår en betal flytendemotta fast renteswap Dette sikrer verdien av gjelden knyttet til renteendringer i markedet Verdien på swapen ved kontraktsinngåelse er null Betal flyt Selskap Inv.bank Renteswap MNOK 100 Fastr.gjeld Motta fast 8% Betal fast 8% Långiver * Netto effekt: Variabel rente gjeld Side 26

27 Eksempel verdisikring Utvikling virkelig verdi Tidspunkt 0: Lån = 100 forfall 5 år Swap = 0 Tidspunkt : Lån = 105 Swap = 5 Tidspunkt : Lån = 102 Swap = 2 Tid Side 27

28 Eksempel verdisikring, alternativ 1 & 2 a) Regnskapsføring verdiendringer Tidsp. Bank Gjeld Swap Resultat EK Lån Verdiendr. swap 5-5 Verdiendr. lån Verdiendr. swap -3 3 Verdiendr. lån 3-3 * Bokføring av renter på lån og swap kommer i tillegg. Side 28

29 Eksempel verdisikring, alternativ 2 b) Off-balance løsningen Tidsp. Bank Gjeld Swap Resultat Lån Verdiendr. swap 0 0 Verdiendr. lån Verdiendr. swap 0 0 Verdiendr. lån 0 0 * Verdiendring regnskapsføres ikke. Bokføring av renter på lån og swap kommer i tillegg. Side 29

30 Swapavtaler Oppsummering regnskapsføring GRS Formålet med transaksjonen påvirker regnskapsføringen Grunnleggende regnskapsprinsipper og vurderingsregler gjelder Transaksjonsprinsippet og laveste verdis prinsipp Virkelig verdi ved inngåelse er for de fleste slike derivater null. Ingen balanseføring Verdiendringer etter inngåelsen må hensyntas avhengig av regnskapsprinsipp LVP, handelsportefølje, sikring Sikring 3 alternativer (1, 2 a) og 2 b)) Kontantstrømsikring: Verdiendringer regnskapsføres midlertidig mot egenkapitalen Off-balance alternativet Verdisikring: Verdiendringer resultatføres Off-balance alternativet Side 30

31 Notekrav

32 Standarden i anvendelse Notekrav Krav etter årsregnskapsforskriften og regnskapsloven Opplyse hvordan virkelig verdi er fastsatt når instrumentet er balanseført til virkelig verdi i regnskapet Sikring - omfattende opplysningskrav Type sikring Hvordan regnskapsmessig sikring er reflektert Instrumenter som inngår i sikringsrelasjonene Hvordan periodens resultat er påvirket Beløp som er ført mot egenkapitalen i perioden og akkumulert (ved kontantstrømsikring) Varigheten av foretakets sikringer, Hvordan virkelig verdi er fastsatt Periodens og akkumulerte gevinster og tap som ikke er resultatført Side 32

33 Skatt Side 33

34 Skatt Ulik regnskaps- og skattemessig behandling Behov for eget skatteregnskap Skatteloven Utgangspunkt: realisasjonsprinsippet Høyesterettsdom Spread neste rentefix Systemmessige utfordringer i forhold til etterlevelse Behandling av sikringsobjekt (lån) vs sikringsinstrument (swap) Midlertidige forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig behandling Spread neste rentefix Swapper regnskapsført til virkelig verdi Sikringsobjekt langsiktig lån utenlandsk valuta (omvurderingskonto) Side 34

35 Takk for oppmerksomheten Ørjan Agdesteen ( ) Page 35