Regnskapsstandarder for små foretak En oversikt over relevante regnskapsstandarder

Transkript

1 Regnskapsstandarder for små foretak En oversikt over relevante regnskapsstandarder

2 Agenda Regnskapslovgivningens oppbygging. God regnskapsskikk for små foretak (NRS 8) Andre relevante regnskapsstandarder for små foretak

3 Regnskapslovgivningen Regnskapsloven og -standarder

4 Regnskapsloven 10 kapitler som beskriver innhold og oppbygning av årsregnskap 1. Virkeområde, regnskapspliktige, definisjoner 2. Opphevet 3. Årsregnskapet og årsberetning 4. Grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk 5. Vurderingsregler 6. Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling 7. Noteopplysninger 8. Offentlighet, innsendelse av regnskap, straff 9. Forskjellige bestemmelser 10. Sluttbestemmelser EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b, forordning 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Det er også en forskrift, FOR , som gir noen tilleggsbestemmelser for enkelte særtilfeller

5 Regnskapsloven 4-6 God regnskapsskikk Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk. Med andre ord: god regnskapsskikk er rettsliggjorte standarder Hva er god regnskapsskikk? God regnskapsskikk = Norsk RegnskapsStandard = Regnskapsstandard = NRS Standarder utgitt av Norsk RegnskapsStiftelse Regnskap Norge, Revisorforeningen, Handelshøyskolen BI, NHH, Norske Finansanalytikeres Forening, Econa, NHO, Oslo Børs

6 Regnskapsstandardene pr mai 18 NRS 8 GRS for små foretak NRS(F) GRFS for ideelle organisasjoner NRS 1 Varer NRS 2 Anleggskontrakter NRS 3 Hendelser etter balansedagen NRS 4 Offentlige tilskudd NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv NRS 6 Pensjonskostnader NRS 9 Fusjon

7 Regnskapsstandardene pr mai 18 NRS 12 Avvikling og avhendelse NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler NRS 14 Leieavtaler NRS 15A Aksjebasert betaling NRS 16 Årsberetning NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap NRS 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser NRS 19 Immaterielle eiendeler NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta

8 Regnskapsstandardene - foreløpig NRS(F) Resultatskatt NRS(F) Kontantstrømoppstilling NRS(F) Investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felles kontrollert virksomhet NRS(F) Fisjon NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler

9 God regnskapsskikk for små foretak NRS 8

10 NRS 8 GRS for små foretak Helhetlig standard (de fleste andre standardene omtaler spesifikke emner Tar for seg mange relevante forhold: Refererer til overordnet lovgivning, slik som regnskapslovgivning, bokføringslovgivning, aksjelovgivningen og skattelovgivningen Regnskapspresentasjon (resultat, balanse, sammenstillingstall, kontantstrøm, EK-oppstilling, valuta, språk, regnskapsår) Balanseverdier Anskaffelseskost, virkelig verdi, kortsiktig/langsiktig, etc. EK-presentasjon Inntekts- og kostnadsføring, håndtering av korreksjoner (feil) og prinsippendringer Noter Etc.

11 NRS 8 Forenklingsreglene NRS skriver: "Når små foretak velger å benytte forenklingsreglene som følger av loven og NRS 8, vil regnskapsføringen normalt gi løsninger som avviker fra bedre periodisering og god regnskapsskikk generelt. God regnskapsskikk for små foretak vil således ikke alltid gi den beste teoretiske løsningen, og begrepet må derfor forstås i forhold til kostnad/nytte betraktningen.

12 NRS 8 Forenklingsreglene Her er en oversikt over 16 sentrale forenklingsregler for små foretak: 1. Man kan endre til prinsipper som ikke gir riktigere periodisering dersom det er en valgadgang, begrunnet ut fra kost og nytte ( 3-1 og 4-4) 2. Og man kan resultatføre direkte virkningen av prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil, i stedet for at dette skal føres mot egenkapital ( 4-3) 3. Ikke nødvendig å utarbeide årsberetning (RL 3-3a) 4. Forenklede notekrav (RL 7-1 og 7-35 til 7-45) 5. Ingen plikt til å utarbeide konsernregnskap ( 3-2 og 1-6) 6. Ingen plikt til å utarbeide kontantstrømoppstilling ( 3-2)

13 NRS 8 Forenklingsreglene 7. Kan fravike opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet når det er i samsvar med god regnskapsskikk ( 4-1) 8. Kan vurdere egentilvirkede varer til variable, ikke samlede tilvirkningskostnader (RL 5-4) 9. Kan anvende fullført kontrakts metode ved langsiktige tilvirkningskontrakter (RL 5-12) 10. Kan anvende laveste verdis prinsipp også ved vurdering av en kortsiktig investeringsportefølje av børsnotert aksjer (RL 5-8) 11. Kan unnlate å balanseføre den fremtidige forpliktelsen som oppstår ved innskuddsbaserte pensjonsordninger ( 5-10) 12. Kan kostnadsføre leieavtaler løpende også når leieavtalen i realiteten er en finansieringsavtale ( 5-11)

14 NRS 8 Forenklingsreglene 13. Kan anvende kontinuitetsprinsippet ved fusjon og fisjon mellom små foretak ( 5-16) 14. Kan unnlate å balanseføre forpliktelsen som oppstår ved aksjeverdibasert avlønning ( 5-9a) 15. Kan unnlate å balanseføre utsatt skattefordel (fremkommer av NRS 8) 16. Kan regnskapsføre avgitt konsernbidrag direkte mot annen egenkapital når det gis til datterselskaper for å dekke udekket tap (fremkommer av NRS 8)

15 Andre relevante regnskapsstandarder (for små foretak)

16 NRS 1 Varer NRS 8 viser til en egen regnskapsstandard for varer, som kan være relevant også for små foretak. NRS 1 omfatter blant annet definisjoner av anskaffelseskost og virkelig verdi, som er relevant med hensyn til anvendelsen av laveste verdis prinsipp. NRS 1 definerer anskaffelseskost ved kjøp som: "Kjøpspris og utgifter tilknyttet varekjøpet som toll, avgifter, provisjoner og transportutgifter og indirekte innkjøpskostnader. Det gjøres fradrag for rabatter, bonuser og kostnadsreduserende tilskudd. Det betyr at også kontantrabatter reduserer anskaffelseskost."

17 NRS 1 Varer Og anskaffelseskost ved egen tilvirkning som: "For varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer er anskaffelseskost kostnadene ved tilvirkning av varene. Disse kostnadene vil dels være variable, og dels direkte og indirekte faste. Anskaffelseskost for varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer skal være full tilvirkningskost. Full tilvirkningskost omfatter direkte og indirekte, variable og faste tilvirkningskostnader. Bruk av full tilvirkningskost vil i større grad enn variabel tilvirkningskost likebehandle kjøp og tilvirkning av like ferdigvarer."

18 NRS 1 Varer Små foretak må også utarbeide en kalkyle for egentilvirkede varer Men små foretak kan i henhold til RL 5-4 velge å bare kalkulere inn direkte material- og lønnskostnader og eventuelle variable indirekte tilvirkningskostnader, og utelate de faste (slik som for eksempel husleie for produksjonslokalene), slik at man får frem en bidragskalkyle fremfor en fullkostkalkyle. NRS 1 definerer virkelig verdi på innkjøpte varer som: "Estimert salgsverdi etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget (netto salgsverdi). Faste kostnader, som f.eks. faste lagrings- og administrasjonsutgifter, anses ikke som nødvendige utgifter for gjennomføring av salget."

19 NRS 1 Varer Og virkelig verdi på egentilvirkede varer som: "Salgsverdien for ferdig tilvirkede varer som reduseres med beregnede gjenstående variable og faste tilvirkningskostnader og beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget."

20 NRS 2 Anleggskontrakter Med anleggskontrakter menes langsiktige tilvirkningskontrakter, ikke bare innenfor bygg og anlegg, men også innen andre bransjer som for eksempel mekanisk industri, større IT-leveranser eller konsulentoppdrag. For de prosjekter som påbegynnes og avsluttes i samme år, blir utfordringen bare å sette av eventuelle garantikostnader etter prosjektet er overlevert, men for de prosjekter som påbegynnes i et år og avsluttes i et annet, får vi utfordringer i forbindelse med: a) Å analysere forskjeller mellom hva som er inntektsført og hva som reelt er opptjent av inntekter b) Å analysere forskjeller mellom hva som er kostnadsført og hva som reelt er påløpt av kostnader

21 NRS 2 Anleggskontrakter NRS 8 tar utgangspunkt i valgfriheten som små foretak har: Man kan enten vente med å vise et resultat i prosjektet til prosjektet er avsluttet (fullført kontrakts metode), men også velge det prinsipp som alle øvrige selskaper må følge, som er løpende avregning. NRS 8 viser til NRS 2, og vi må se nærmere på hva dette er. NRS 2 har fire viktige budskap: 1. Inntekt på anleggskontrakter skal resultatføres i takt med fremdriften (løpende avregning). Opptjent kontraktsinntekt på balansedagen er total estimert kontraktsinntekt multiplisert med fullføringsgraden.

22 NRS 2 Anleggskontrakter 2. Dersom utfallet av kontrakten ikke kan anslås pålitelig, skal inntektsføringen skje ved løpende avregning uten fortjeneste. 3. Dersom kontrakten vil gi tap, skal det gjøres avsetning for nettokostnaden ved gjenværende kontraktsfestede produksjon. 4. Fullføringsgraden benyttes som mål på opptjening. Estimat for fullføringsgraden bør beregnes på grunnlag av utført produksjon. På inntektssiden må vi altså ta utgangspunkt i forventet kontraktsinntekt multiplisert med en antatt fullføringsgrad. På kostnadssiden må vi finne reelle påløpte kostnader

23 NRS 2 Anleggskontrakter En måte å beregne fullføringsgrad på er å ta se på påløpte kontraktskostnader så langt Men det er ikke alltid at dette gir det riktige bildet, ettersom kostnader til prosjektering og materialer ofte kommer tidlig i prosjektet og kan bidra til en skjev fordeling av kostnadene gjennom prosjektet. Derfor gir NRS 2 oss noen alternativer, og sier at: "Når forholdstallet mellom påløpte og totale kontraktskostnader gir en dårlig indikasjon på fremdriften, skal andre mål benyttes. Slike mål kan f eks være basert på en fysisk måling av fremdrift, anvendte arbeidstimer eller lignende."

24 NRS 2 Anleggskontrakter NRS 2 gir også retningslinjer dersom det er usikkerhet med hensyn til kontraktens utfall: "Regnskapsmessig resultat av anleggskontrakter er ofte beheftet med usikkerhet på grunn av betydelig omfang og lang tilvirkningstid. Usikkerheten er som oftest mest knyttet til måling av hvor mye arbeid som gjenstår (kalkulasjonsrisiko, risiko for tvister og garantiarbeid osv.)." "Ved estimering under usikkerhet skal beste estimat anvendes, som er forventningsverdi dersom foretaket har kjennskap til sannsynlighetsfordelingen for ulike utfall. Når sannsynlighetsfordelingen er ukjent, skal beste estimat være det individuelt mest sannsynlige utfall, vurdert etter beste skjønn på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig"

25 NRS 2 Anleggskontrakter Og til slutt: "Anleggskontrakter kan ha et så usikkert økonomisk utfall at regnskapsmessig resultat ikke kan anslås pålitelig. I slike tilfeller skal kontraktsfortjenesten settes til null." Formålet med NRS 2 er å sikre at regnskapet viser et rettvisende bilde ved at det tas hensyn til opptjening og sammenstilling, og at man derfor gjør eventuelle avsetninger for: Opptjente, ikke fakturerte kontraktsinntekter, alternativt forskuddsfakturerte kontraktsinntekter Påløpte kontraktskostnader, alternativt forskuddsbetalte kontraktskostnader

26 NRS 2 Anleggskontrakter Dersom du som regnskapsprodusent likevel velger å bruke fullført kontrakts metode i regnskapet for et lite foretak, bør dette være begrunnet i: At vi etter en kostnad/nytte-vurdering har kommet til at det er ressurskrevende å innføre løpende avregning som prinsipp Alternativt at selskapet er engasjert i et prosjekt der utfallet er usikkert, men at det mest sannsynlig ikke blir et tap

27 NRS 3 Hendelser etter balansedagen NRS 8 refererer også flere steder til NRS 3 Hendelser etter balansedagen. Slike hendelser er i henhold til standarden: "Hendelser, til gunst eller ugunst, som finner sted mellom balansedagen og tidspunktet for vedtak om fremleggelse av finansregnskapet." Det er to typer av slike hendelser: a) De som gir informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen (hendelser etter balansedagen med regnskapsmessig konsekvens) b) De som tyder på forhold oppstått etter balansedagen (hendelser uten regnskapsmessig konsekvens)"

28 NRS 3 Hendelser etter balansedagen NRS 3 sier videre: "Det som i denne standarden kalles hendelser etter balansedagen med regnskapsmessig konsekvens, skal være innarbeidet i regnskapet som gjelder perioden frem til balansedagen." Standarden gir deretter noen eksempler på hva dette kan være i praksis, og lister opp fem områder: 1. Det faller dom eller kjennelse i en rettssak etter balansedagen, hvor det stadfestes at foretaket hadde en forpliktelse på balansedagen. Dette medfører at foretaket må justere en regnskapsført avsetning eller regnskapsføre en forpliktelse i stedet for å opplyse om en usikker forpliktelse.

29 NRS 3 Hendelser etter balansedagen 2. Det mottas informasjon etter balansedagen som indikerer at en eiendel har vært overvurdert på balansedagen, eller at beregnet nedskrivning er utilstrekkelig. 3. Endelig beregning av anskaffelseskost for eiendeler som er kjøpt før balansedagen eller salgspris for eiendeler solgt før balansedagen. 4. Endelig beregning av resultatavhengig lønn eller bonus som foretaket er forpliktet til på balansedagen og på grunnlag av forhold som har funnet sted på balansedagen, men som fastsettes etter balansedagen. 5. Det oppdages misligheter eller feil som viser at regnskapet ikke var riktig.

30 NRS 3 Hendelser etter balansedagen NRS 3 kommenterer også hendelser uten regnskapsmessig konsekvens, som altså ikke skal hensyntas: "Et eksempel på hendelse uten regnskapsmessig konsekvens er fall i markedsverdi på investeringer mellom balansedagen og tidspunktet for vedtak om fremleggelse av regnskapet."

31 NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler NRS 8 refererer flere steder til NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Standarden definerer usikre forpliktelser slik: "Et foretak har en forpliktelse hvis det har plikt til å avgi økonomiske ressurser til en annen part på et fremtidig oppgjørstidspunkt. En usikker forpliktelse har ukjent størrelse eller oppgjørstidspunkt." Mens betingede eiendeler defineres slik: "En betinget eiendel er knyttet til en mulig rettighet for foretaket, avhengig av bestemte fremtidige hendelser, til å motta økonomiske ressurser fra en annen part på et fremtidig oppgjørstidspunkt."

32 NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler Dette er jo forhold som må behandles i henhold til regnskapslovens generelle regler om beste estimat. For forpliktelser definerer standarden dette som: "Beste estimat på oppgjørsverdi på balansedagen er det beløp som foretaket som rasjonell aktør ville ha vært villig til å betale på balansedagen for å gjøre seg fri for den usikre forpliktelsen." Standarden definerer blant annet ulike sannsynlighetsbegreper, der 100% angir absolutt sikkerhet for at en hendelse inntreffer og 0% angir absolutt sikkerhet for at den ikke inntreffer: Så godt som sikkert: Sannsynlighet nær 100% Rimelig sikkert: Over 90%, men ikke helt opp mot 100%

33 NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler Betydelig sannsynlighetsovervekt: Mellom 70% og 90% Sannsynlighetsovervekt: Mellom 50% og 70% Lite sannsynlig: Mellom 10% og 50% Svært lite sannsynlig: Under 10% Så hva gjør vi dersom vi er "et sted i mellom"? 1. Ved sannsynlighetsovervekt for at en usikker forpliktelse kommer til oppgjør: Forpliktelsen skal regnskapsføres dersom verdien av oppgjøret kan estimeres pålitelig og beste estimat av verdien av oppgjøret skal føres som avsetning for forpliktelser i balansen.

34 NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler 2. Ved sannsynlighetsovervekt for at en usikker forpliktelse ikke kommer til oppgjør: Forpliktelsen skal ikke regnskapsføres Merk at det skal gis notekrav om forpliktelsen, også der hvor det er en sannsynlighetsovervekt for at en usikker forpliktelse ikke kommer til oppgjør (med mindre sannsynligheten vurderes som svært liten). Små foretak kan velge å ikke gi noteopplysninger om slike ikkebalanseførte forpliktelser.

35 NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler Det er jo stor usikkerhet knyttet til estimatberegningene i praksis, og når vi skal finne forventet sannsynlighet for ulike scenarier: NRS 13 legger til grunn at vi skal anvende forventningsverdi, men denne måten fungerer best dersom sannsynlighetsfordelingen ikke er for skjev, og standarden har følgende eksempel: "Sannsynlighetsfordelingen kan for eksempel være 45% for kroner, 40% for kroner, 10% for kroner og 5 % for 10 mill. kroner. Den matematiske forventningsverdien på kroner kan være uegnet som estimat på oppgjørsverdi. "Et bedre estimat kan være kroner, som er det individuelt mest sannsynlige utfall. Et annet akseptabelt estimat er kroner, som i dette tilfellet er den laveste verdi som dekker en sannsynlighet på mer enn 50 %"

36 NRS 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser NRS 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser omhandler: Kontanter og bankinnskudd Utlån Innlån Kundefordringer og leverandørgjeld Sertifikater, obligasjoner og lignende fordrings- eller gjeldsinstrumenter Aksjer, grunnfondsbevis og andeler Derivater med finansielt oppgjør (ikke såkalte varederivater), men Opsjoner, tegningsretter, warrants, futureskontrakter og terminkontrakter

37 NRS 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser Standarden er derfor ganske omfattende og det er ikke tid til å gå i detalj i et kurs med dette formatet. Vi skal likevel se på noen momenter. Standarden tar utgangspunkt i regnskapslovens generelle vurderingsregler: Finansielle eiendeler som er anleggsmidler skal verdsettes til anskaffelseskost Finansielle anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å bli forbigående Finansielle eiendeler som er omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi Finansielle porteføljer som tilfredsstiller kravene i RL 5-8 skal verdsettes til samlet virkelig verdi

38 NRS 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser Standarden tar derfor for seg tolkninger av begrepene anskaffelseskost og virkelig verdi i ulike tilfeller. Standarden er et typisk eksempel på en standard som for de fleste regnskapsbyråenes kunder blir lite relevant, men som derimot vil bli svært relevant for en liten andel av oppdragene, særlig virksomheter som handler med finansielle derivater. Standarden inneholder blant annet noen eksempler på regnskapsmessig håndtering av ulike sikringsinstrumenter, slik som valutaterminer (kontantstrømsikring) og renteswap (der man utsteder et lån med fast rente og betaler flytende rente for å være eksponert for endringer i markedsrenten)

39 Og til sist: nyheter for små foretak

40 Krav om årsberetning for små virksomheter har bortfalt Regnskapsloven 3-1 har fått en ny siste setning i andre ledd: Plikten til å utarbeide årsberetning gjelder ikke for små foretak. Små foretak etter 1-6 trenger altså ikke utarbeide årsberetning (gjelder for regnskapsår avsluttet 31. desember 2017 eller senere) Hele kapittelet i NRS 8 vedrørende årsberetning har bortfalt Dersom årsberetning utarbeides skal NRS 16 Årsberetning følges Merk! Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, må dette notefestes dersom man ikke utarbeider årsberetning.

41 Regnskapsloven 3-2b Ny paragraf vedtatt i desember 2017, med virkning for regnskapsår avsluttet eller senere Regnskapspliktige enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som oppfyller vilkårene for små foretak i 1-6, kan utarbeide årsregnskap basert på skatterapporteringen av årsresultat og balanse samt tilpassede tilleggsopplysninger når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Første punktum gjelder ikke for ansvarlige selskaper der en eller flere av deltagerne er en juridisk person med begrenset ansvar. Gjelder altså for ENK og ANS som oppfyller vilkårene for små foretak Finnes det en god regnskapsskikk for foretak som ønsker å utarbeide årsregnskap basert på skatterapporteringen?

42 RL 3-2b forutsetninger Regnskapsvalutaen skal være i NOK Samtlige medlemmer av selskapsmøtet, og samtlige styremedlemmer hvis styre, må gi tilslutning til vedtaket om rapportering etter 3-2b Alle deltakere og styremedlemmer har vetorett mot utarbeidelse av årsregnskap etter 3-2b Merk at NRS 8 ikke omhandler begrenset regnskapsplikt etter 3-2b

43 Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Navn: Torstein Heggen, Web: Epost: Mobil: