Forslaget fra Finanstilsynet om IFRS-tilpasning for unoterte banker

Transkript

1 Forslaget fra Finanstilsynet om IFRS-tilpasning for unoterte banker Fagseminar nytt om bankregnskap og IFRS KS Agenda, 8. November Fagdirektør Sissel Krossøy Bankenes sikringsfond

2 Innhold Bakgrunn for forslaget og forventede konsekvenser Gjennomgang av hovedregler i enkelte standarder Notekravene Oppstillingsplanen Forventninger, og effekt av IFRS 9 for noterte banker? Sannsynlig implementering?

3 Bakgrunn og status Finanstilsynets høringsnotat av Finanstilsynet fikk i november 2015 oppdrag fra Finansdepartementet om å lage nytt høringsnotat om IFRS tilpassing når IFRS 9 ble EUgodkjent Nytt høringsnotat datert 16. desember 2016 Foreslått ikrafttredelse fra 1. januar 2019 Høringsnotatet er til behandling i Finansdepartementet

4 Bakgrunn for forslaget Hensynet til sammenlignbarhet og forståelighet tilsier at regnskapsreglene er sammenfallende Hensynet til at mindre foretak har begrensede ressurser kan tilsi enkelte forenklinger i regelverket for disse foretakene Hensynet til reglenes tilgjengelighet tilsier at forskriften i minst mulig grad henviser til annet regelverk enn IFRS

5 Finanstilsynet har vurdert ulike tilnærminger Høringsnotat 2012: foreslått forenklinger fra IFRS ved å tillate anvendelse av regnskapsloven og GRS på mindre sentrale områder Bygge på IFRS sin egen standard for små og mellomstore foretak (IFRS for SMEs) Tredje alternativ for tilnærming: IFRS er utgangspunkt for reguleringen og foreta en konkret kost-/nytte vurdering av IFRSkravene

6 IFRS status nye standarder IFRS 9 Finansielle instrumenter Implementeres for børsnoterte foretak fra 1. januar 2018 IFRS 15 Inntektsføring / Kundekontrakter Implementeres for børsnoterte foretak fra 1. januar 2018 IFRS 16 Leieavtaler Implementeres for børsnoterte foretak fra 1. januar 2019 IFRS 17 Forsikringskontrakter Implementeres for børsnoterte foretak fra 1. januar 2021

7 Hovedkonklusjoner i høringsnotatet IFRS regelverket gjøres gjeldende når det gjelder regler for klassifisering og måling, men Utbytte og konsernbidrag fra datterselskap kan regnskapsføres i samsvar med regnskapslovens bestemmelser Lettelser for enkelte notekrav Standard obligatorisk (og detaljert) oppstillingsplan Ingen unntak fra kravene til spesifikasjon av endringer i egenkapitalen (IAS 1) Nytt resultatbegrep: Andre inntekter og kostnader

8 Forventede konsekvenser for regnskapet: IFRS er grunnleggende balanseorientert kan gi andre svar enn sammenstillings- og periodiseringsprinsippet Ny modell for nedskrivninger fra inntruffet til forventede tap -> vil gi høyere nedskrivninger Flere finansielle instrumenter vil bli målt til virkelig verdi i balansen Flere poster under «andre inntekter og kostnader», som ikke inngår i ordinært resultat

9 IFRS 9 Finansielle Instrument og IFRS 13 Verdsettelse til virkelig verdi Like regler for tapsføring er vesentlig av hensynet til sammenlignbarhet FT mener reglene i IFRS 9 for klassifikasjon i målekategorier er mer prinsipiell og enklere oppbygd enn gjeldende norske regler IFRS 9 og IFRS 13 gjøres gjeldende uten lettelser for klassifisering og måling

10 Klassifisering og måling Finansielle eiendeler Gjeldsinstrumenter (inkludert hybride instrumenter) Derivater Egenkapitalinstrumenter Kilde: EY 1 Er instrumentets kontantstrømmer bare betaling av rente og hovedstol? 2 Ja Vurdering av forretningsmodell (på et aggregert nivå) Instrumenter er holdt for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer Amortisert kost FM som både innebærer mottak av kontraktens kontantstrømmer og salg Er betinget virkelig verdi-opsjon valgt? Nei Nei Virkelig verdi med verdiendring over OCI (med resirkulering) Nei 3 Verken (1) eller (2) Ja Virkelig verdi med verdiendring over resultatet Ja Nei Holdt for handelsformål? No Nei Er virkelig verdi med verdiendring over OCI-opsjonen valgt? Ja Virkelig verdi med verdiendring over OCI (uten resirkulering)

11 En prinsipiell oversikt over ny nedskrivningsmodell Endringer i kredittrisiko siden første gangs balanseføring Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Beskrivelse Klassifisering ved første gangs innregning Friske fordringer og lån Vesentlig økning i kredittrisko Vesentlig økning i kredittrisiko og objektive bevis for tap Tapsavsetning Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden på instrumentet Forventet tap over levetiden på instrumentet Renteberegning Effektiv rente basert på bokført verdi Effektiv rente basert på brutto bokført verdi Effektiv rente basert på netto bokført verdi

12 Øvrige standarder som er vurdert av Finanstilsynet (og hvor det ikke er funnet spesielle utfordringer for bankene) Investering i datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter (IAS 27, IAS 28 og IFRS 11) Eiendom og andre varige driftsmidler (IAS 16, IAS 36 og IAS 40) Presentasjon av finansielle instrumenter (IAS 32) Leieavtaler (IAS 17, erstattes med IFRS 16 med virkning fra 2019) Ytelser til ansatte; IFRS 19 er allerede implementert

13 IAS 16 (eiendom, anlegg og utstyr), IAS 38 (immaterielle eiendeler) og IAS 40 (investeringseiendom) Historisk kost og avskrivning Hver enkeltdel av en enhet av eiendom, anlegg og utstyr med en anskaffelseskost som er betydelig i forhold til enhetens samlede anskaffelseskost, skal avskrives separat basert på økonomisk levetid Verdireguleringsmetoden Verdiendring innregnes i andre inntekter og kostnader (OCI other comprehensive income) og akkumuleres i egenkapitalen under betegnelsen verdireguleringsreserve. Virkelig verdi Investeringseiendommer kan etter IFRS regnskapsføres til virkelig verdi eller til historisk kost med fradrag for av- og nedskrivninger. Ved bruk av historisk kost må det opplyses om virkelig verdi

14 IAS 32 - Klassifisering av hybridkapital I IFRS er skillet mellom gjeld og egenkapital regulert i IAS 32 Klassifiseringen er betinget av om banken er forpliktet til å betale renter og avdrag (kontantstrømmer) i fremtiden eller om selskapet kan velge (er ikke forpliktet til) å ikke betale renter og/eller avdrag. I NGAAP Ingen særskilt regulering. Klassifisering som gjeld er naturlig fordi det er forventet og sannsynlig at banken vil betale renter hvert år.

15 Forskjell i regnskapsføring NGAAP: Klassifisering som gjeld, renter blir kostnadsført IFRS Hybridkapital tatt opp etter «nye» regler klassifiseres som egenkapital Renter belastes egenkapitalen direkte som utbytte Holdes utenfor ved beregning av eierandelsbrøk

16 Krav til noteopplysninger Overordnede krav til noteopplysninger i IAS 1 Andre relevante standarder; IFRS 7 Finansielle instrumenter; Opplysninger IFRS 13 Måling til virkelig verdi IAS 8 Regnskapsprinsipper og endringer i regnskapsmessige estimater og feil IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr IAS 19 Ytelser til ansatte IFRS 15 Kundekontrakter/inntektsføring

17 Unntak fra notekrav i IFRS IFRS 13 Virkelig verdi Opplysningskrav i henhold til IFRS 13 erstattes med spesifikke krav i 7-3 IFRS 15 Kundekontrakter, unntak for bestemmelsene Bankene kan unnlate å opplyse om detaljerte krav IAS 19 Ytelser til ansatte Bestemmelsene litra c og IAS kan fravikes

18 IFRS 13 Måling til virkelig verdi Opplysningskrav ifølge IFRS 13 er erstattet med følgende bestemmelse i forslaget til forskrift: 7-3 Opplysninger om virkelig verdi For eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi skal det opplyses om: 1. De verdsettingsmetodene og inndata som ble benyttet, 2. Det nivået innenfor hierarkiet for virkelig verdi der målingen av virkelig verdi i sin helhet er kategorisert, 3. Der målingen av virkelig verdi er kategorisert i nivå 2 eller 3, gi en beskrivelse av de verdsettingsmetodene og inndata som er benyttet. Dersom det foreligger en endring i verdsettingsmetode, skal foretaket opplyse om dette og begrunne endringen.

19 Nærmere om oppstillingsplanen I resultatregnskapet spesifiseres inntekter og kostnader etter art Kredittap på utlån og garantier er klassifisert etter driftskostnadene Nytt resultatbegrep, andre inntekter og kostnader og totalresultat Eiendeler og gjeld spesifiseres på verdsettelseskategori (virkelig verdi eller amortisert kost) Linje for fondsobligasjonskapital både under eiendeler og gjeld

20 Utdrag fra oppstillingsplanen Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter

21 Utdrag fra oppstillingsplanen Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter Netto verdiendring og gevinst/tap på utlån og fordringer Netto verdiendring og gevinst/tap på rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre egenkapitalinstrumenter Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle forpliktelser (med unntak av finansielle derivater) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Netto verdiendring og gevinst/tap på finansielle garantier Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle instrumenter

22 Utdrag fra oppstillingsplanen Andre inntekter og kostnader Andre inntekter og kostnader som ikke blir omklassifisert til resultatet Andre inntekter og kostnader knyttet til investeringer i egenkapitalinstrumenter Estimatendringer knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger Øvrige andre inntekter og kostnader Skatt på andre inntekter og kostnader som ikke blir omklassifisert til resultatet Andre inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til resultatet Andre inntekter og kostnader knyttet til investeringer i rentebærende verdipapirer Effektiv andel av gevinster og tap på sikringsinstrumenter i kontantstrømsikring Øvrige andre inntekter og kostnader Skatt på andre inntekter og kostnader som kan bli omklassifisert til resultatet Sum andre inntekter og kostnader

23 Utdrag fra oppstillingsplanen Kontanter og kontantekvivalenter Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak til virkelig verdi Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak til amortisert kost Sum utlån og fordringer på kredittinstitusjoner og finansieringsforetak Utlån til og fordringer på kunder Utlån og fordringer på kunder til virkelig verdi Utlån og fordringer på kunder til amortisert kost Sum utlån og fordringer på kunder

24 ORBOF-rapporteringen endres fra og med 1. januar 2018 Tidligere tilpasset oppstillingsplanen i NGAAP, men er etter endringene tilpasset IFRS Spesifikasjoner knyttet til tap og nedskrivninger er tilpasset IFRS 9 Opptjente renter/påløpte renter og verdiendringer skal føres på underliggende balansepost Totalresultat og andre inntekter og kostnader (OCI) innføres i tråd med IFRS Det er innført egne felt for verdsetting og pant/sikkerhet

25 Konverteringstabell fra gjeldende årsregnskapsforskrift Dagens oppstillingsplan ned til resultat Gjelder NGAAP i 2018 ORBOF-koder u7 1 Renteinntekter og lignende inntekter ,1 Renter og lignende inntekter av gjeldsbrev som kan refinansieres i sentralbanker Del av ,2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner ( ), aggregatsektorene og ,3 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder ( ), aggregatsektorene og ,4 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer ,5 Andre renteinntekter og lignende inntekter xx

26 Konverteringstabell fra gjeldende årsregnskapsforskrift 4 Utlån til og fordringer på kunder ( ), aggregatsektor ,1 Factoring , aggregatsektor ,1,1 Fordringer factoring Del av , aggregatsektor ,1,2 Utlån factoring Del av , aggregatsektor ,2 Leiefinansieringsavtaler (finansiell leasing) , aggregatsektor ,3 Kasse-/drifts- og brukskreditter 4,4 Byggelån 4,5 Nedbetalingslån ( del av ), aggregatsektor , aggregatsektor ,6 Andre utlån (Del av ), aggregatsektor ,7 Nedskrivninger på individuelle utlån , aggregatsektor ,8 Nedskrivninger på grupper av utlån Del av

27 Delårsregnskap Nytt kapittel 8 i forskriften Banker som ikke er noterte kan fortsatt unnlate å utarbeide delårsrapport for 4. kvartal Særskilt bestemmelse i forskriften om at resultat og balanse minst skal følge hovedpostene i oppstillingsplanen IAS 34 gjelder fullt ut, med ett unntak Opplysninger om virkelig verdi iht. 7-3 IAS 34: Krav til sammendratt resultat og balanse, kontantstrøm og EKoppstilling IAS 34: Krav til enkelte noter inkl. informasjon om hendelser eller transaksjoner som er vesentlige for å forstå inneværende delårsperiode

28 Forventninger, og effekt av IFRS 9 for noterte banker? Ny modell for nedskrivninger fra inntruffet til forventede tap -> vil gi høyere nedskrivninger

29 Hva er det markedet forventer? (Kilde: fra KPMGs foredrag på Bankenes sikringsfonds høstkonferanse i september 2017) DN DN DN

30 Opplysninger i kvartalsregnskapene DNB Bank ASA: Varsler om at enkelte porteføljer i DNB Markets som i dag er holdt til virkelig verdi vil bli verdsatt til amortisert kost etter IFRS 9 uten at dette er ventet å ha vesentlige konsekvenser for regnskapet Banken har gruppert finansielle instrumenter med samme kredittrisiko i 18 porteføljer. Makrofaktorer som påvirker risikoen i porteføljene er identifisert for disse ulike porteføljene (1 til 4 faktorer for hver portefølje) Definerer hva som er ansett å være signifikant endring i PD ved endring fra første gangs balanseføring til rapporteringstidspunktet Dersom endringen i PD er større enn 2,5 ganger PD ved første gangs balanseføring er dette en signifikant endring i kredittrisiko. Endringen må samtidig være større enn 0,6 prosentpoeng. En endring på 7,5 prosentpoeng er uansett vesentlig, uavhengig av om endringen er lavere enn 2,5 ganger opprinnelig PD

31 Opplysninger i regnskapene , forts. SR-Bank ASA: «Konsernet er godt i gang med forberedelse til implementering av IFRS 9 og konsekvensutredning av dette. I 2016 og 2017 er det jobbet med modellverk samt avklaringer rundt verdsettelse, klassifisering mv. Arbeidet med modellverket samt kartlegging av de økonomiske konsekvensene fortsetter gjennom 2017 slik at konsernet vil være klare for implementering Det vises til note 42 IFRS 9 Finansielle instrumenter i årsregnskapet Konsernet har vurdert virkningen av IFRS 15 "Inntekter fra kundekontrakter" og IFRS 16"Leieavtaler" og ser ikke at disse vil få vesentlige konsekvenser.»

32 Opplysninger i regnskapene , forts. SpareBank 1 SMN: Basert på arbeidet så langt forventes det fortsatt ikke vesentlige effekter knyttet til overgang til IFRS 9. Dette gjelder både eventuelle effekter knyttet til endring av klassifisering og måling samt endret metodikk knyttet til tapsnedskrivninger. SpareBank 1 Nord Norge: Konsernet forventer ikke vesentlige effekter på balanse eller egenkapital som følge av den nye standarden.

33 Sannsynlig tidslinje? Forslag til forskrift kommer på høring? FTs forslag til dato for implementering er 1. januar 2019 I 2018 vil banker som følger NGAAP og banker som følger IFRS ha ulike regnskapsregler for behandling av nedskrivninger Men, NGAAP bankene kan dra nytte av erfaringene fra IFRS-bankene

34