OVERGANG TIL IFRS FOR SELSKAPET. Bolig- og Næringsbanken ASA

Transkript

1 OVERGANG TIL IFRS FOR SELSKAPET

2 BOLIG- OG NÆRINGSBANKEN ASA IMPLEMENTERING AV INTERNATIONAL FINANCIAL REPORTING STANDARDS (IFRS) I SELSKAPSREGNSKAPET INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD SIDE Generelt om overgang til IFRS, viktige prinsippendringer Fullstendig beskrivelse av regnskapsprinsipper under IFRS Balanse etter IFRS (Åpningsbalanse IFRS) Balanse etter IFRS Avstemming egenkapital IFRS Avstemming egenkapital IFRS Resultatregnskap første kvartal Resultatregnskap akkumulert andre kvartal Resultatregnskap akkumulert tredje kvartal Resultatregnskap akkumulert hele Resultatregnskap for de enkeltvise kvartaler 2006 etter IFRS Balanse for de enkeltvise kvartaler 2006 etter IFRS Noter - forklaring av de viktigste tallmessige effekter

3 GENERELT OM OVERGANG TIL IFRS, VIKTIGE PRINSIPPENDRINGER Det er av EU vedtatt at alle selskaper innenfor EU-området som har børsnoterte egenkapital- eller gjeldsinstrumenter må ta i bruk "International Financial Reporting Standards" (IFRS) i konsernregnskapet. Som følge av EØS-avtalen gjelder disse reglene også for norske børsnoterte selskaper. Rapportering etter IFRS skal skje senest med virkning fra for selskaper som er utstedere av børsnoterte gjeldsinstrumenter. Som utsteder av børsnoterte gjeldsinstrumenter gjennom utstedelse av obligasjoner, har BNbank rapportert etter IFRS fra BNbanks første årsregnskap avlagt i henhold til IFRS vil være årsregnskapet 2007, med sammenligningstall for Åpningsbalanse etter IFRS har i samsvar med dette blitt etablerert pr Etterhvert som det i 2007 rapporteres kvartalstall etter IFRS, vil det gis sammenligningstall etter IFRS for tilsvarende kvartal i Banker og finansieringsforetak som inngår i børsnoterte konsern skal fra andre kvartal 2007 utarbeide selskapsregnskapet enten etter internasjonale regnskapsstandarder jf. regnskapsloven 3-9 tredje ledd, eller etter regler om forenklet anvendelse av IFRS, jf. årsregnskapsforskriften 1-5. Bestemmelsen innebærer at det ikke er adgang for disse institusjonene til å anvende de ordinære reglene i regnskapsloven og årsregnskapsforskriften. Selskaper i BNbank konsernet har valgt å følge internasjonale regnskapsstandarer. Dette dokument har til hensikt å beskrive effektene ved overgangen fra rapportering etter N GAAP til rapportering etter IFRS, og beskrives gjerne som "transition document" ved overgang til IFRS. Beskrivelsen gjelder for selskapsregnskapet til Bolig- og Næringsbanken ASA (BNbank). Beskrivelsen av BNbank konsern sin overgang er presentert i et eget dokument publisert Overgangen fra N GAAP til IFRS er i dette dokumentet beskrevet på basis av fortolkninger av ikrafttrådte regnskapsstandarder innenfor IFRS på det tidspunkt dokumentet offentliggjøres. De endelige og reviderte tallene vil først foreligge i årsregnskapet for Frem mot avleggelsen av årsregnskapet for 2007 kan det skje at nye standarder innføres, eksisterende standarder kan endres, og det kan komme nye fortolkninger og uttalselser innenfor eksisterende standarder. Som følge av dette kan det bli endringer i tallene som beskriver overgangen til IFRS frem mot det tidspunkt at årsregnskapet for 2007 foreligger. IFRS 1 IFRS 1 "Førstegangsanvendelse av internasjonale standarder for finansiell rapportering" beskriver hvordan implementering av IFRS skal skje. IFRS skal i utgangspunktet anvendes retrospektivt, hvilket innebærer at regnskapet skal utarbeides som om IFRS alltid hadde hadde vært benyttet. De samme regnskapsprinsippene skal legges til grunn i åpningsbalansen og i alle perioder som vises i det første IFRS årsregnskapet. Disse regnskapsprinsippene skal være i overensstemmelse med alle IFRS-er som er trådt i kraft på rapporteringstidspunktet for det første IFRS-regnskapet, det vil si pr IFRS 1 gir noen lettelser i kravene til retrospektiv anvendelse av IFRS. Av slike lettelser er følgende aktuelle og benyttet av BNbank: - Det er adgang til å nullstille aktuarmessige gevinster og tap (estimatavvik) knyttet til beregning av pensjonsforpliktelser på overgangsdatoen BNbank vil følgelig vise null i estimatavvik pr Bestemmelsen følger av IFRS Dersom et datterselskap tar i bruk IFRS på et senere tidspunkt enn morselskapet, kan datterselskapet velge å innføre IFRS med utgangspunkt i prinsipper og verdimåling som ble lagt til grunn i forbindelse med rapportering til morselskapets konsernregnskap, eller å innføre IFRS med utgangspunkt i egen overgangsdato til IFRS, og i samsvar med de regler som ellers følger av IFRS 1. Bestemmelsen er aktuell siden BNbanks morselskap Glitnir implementerte IFRS med åpningsbalanse pr , mens BNbank konsern implementerer IFRS med overgangsdato BNbank har valgt å implementere IFRS med utgangspunkt i egen overgangsdato og i samsvar med de regler som for øvrig følger av IFRS 1. Bestemmelsen følger av IFRS Finansielle instrumenter som er fordringer eller gjeld vil normalt vurderes til amortisert kost. Under visse betingelser kan slike instrumenter frivillig vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Vurdering til virkelig verdi forutsetter at instrumentet pekes ut for vurdering til virkelig verdi ved første gangs regnskapsføring. IFRS 1 åpner for at man ved innføring av IFRS retrospektivt kan velge ut kontrakter som skal designeres til virkelig verdi. BNbank har benyttet seg av denne adgangen, og vil følgelig pr åpningsbalansetidspunktet designere til virkelig verdi kontrakter som er inngått før dette tidspunkt. Bestemmelsen følger av IFRS 1.25A 3

4 OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER Regnskapsprinsipper etter N GAAP er fullstendig beskrevet i årsregnskapet for 2006 og i kvartalsrapporter for I det følgende beskrives de viktigste endringene i regnskapsprinsipper ved overgangen til IFRS. Se egen beskrivelse av fullstendige regnskapsprinsipper under IFRS. FINANSIELLE DERIVATER - GENERELT Etter N GAAP ble finansielle derivater i all hovedsak regnskapsført ved realisasjon. Etter IAS 39 skal alle slike instrumenter balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. For BNbank består slike finansielle instrumenter av aksjeopsjoner, aksjeindeksopsjoner, valutaterminer, FRA-avtaler, rentebytteavtaler og kombinerte rente- og valutabytteavtaler. FINANSIELLE INSTRUMENTER - SIKRINGSBOKFØRING Dokumentasjonskravene i forbindelse med sikringsbokføring er strengere etter IFRS enn etter N GAAP. Under N GAAP har BNbank praktisert sikringsbokføring knyttet til valutarisiko og renterisiko på utlån og innlån. Ikke-balanseførte valutabytteavtaler og terminkontrakter for kjøp og salg av valuta har vært sikringsinstrumenter ved slik sikringsbokføring. Under IFRS har man funnet det hensiktsmessig å ikke videreføre noen former for sikringsbokføring. FINANSIELLE INSTRUMENTER - VURDERING AV FASTRENTEUTLÅN Under N GAAP har fastrenteutlån vært vurdert til amortisert kost, men fradrag for tapsavsetninger. Utlån (fordringer) kan vurderes til amortisert kost også under IFRS, men BNbank har valgt å vurdere alle fastrenteutlån til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi er hjemlet i IAS 39.9 hvor det åpnes for klassifisering til virkelig verdi dersom man ellers ville oppleve et "regnskapsmessig misforhold". De "regnskapsmessige misforhold" som her ville oppstå er knyttet til at tilhørende sikringsinstrumenter i form av rentebytteavtaler m.v. er pliktig vurdert til virkelig verdi. FINANSIELLE INSTRUMENTER - VURDERING AV FASTRENTEINNLÅN Under N GAAP har fastrenteinnlån vært vurdert til amortisert kost. Innlån (forpliktelser) kan vurderes til amortisert kost også under IFRS, men BNbank har valgt å vurdere alle fastrenteinnlån til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Begrunnelse og hjemmel for vurdering til virkelig verdi er som for fastrenteutlån. FINANSIELLE INSTRUMENTER - VURDERING AV FASTRENTEINNSKUDD Under N GAAP har fastrenteinnskudd vært vurdert til pålydende av innskuddet. BNbank har valgt å vurdere alle fastrenteinnskudd til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Begrunnelse og hjemmel for vurdering til virkelig verdi er som for fastrenteutlån. FINANSIELLE INSTRUMENTER - OVER-/UNDERKURS VED FØRTIDIG INNFRIELSE AV UTLÅN Under N GAAP har utvekslet over-/underkurs ved førtidig innfrielse av blitt periodisert over det innfridde utlånets gjenværende løpetid for fastrenteutlån, eller frem til neste rentereguleringstidspunkt for utlån med rullerende rentebinding. Under IFRS resultatføres slike over-/underkurser etter hvert som de oppstår. FINANSIELLE INSTRUMENTER - OVER-/UNDERKURS VED TILBAKEKJØP AV OBLIGASJONSLÅN Under N GAAP har over-/underkurs ved tilbakekjøp av obligasjonsinnlån blitt periodisert over det innfridde innlånets gjenværende løpetid for fastrenteobligasjoner, eller frem til neste rentereguleringstidspunkt for innlån med rullerende rentebinding. Under IFRS resultatføres slike over-/underkurser etter hvert som de oppstår. 4

5 FINANSIELLE INSTRUMENTER - TAP PÅ UTLÅN Under N GAAP har tap på utlån vært beregnet i tråd med utlånsforskriften. Under utlånsforskriften beregnes tap på utlån gjennom individuelle vurderinger og gruppevurderinger. Metodikk for tapsberegning i utlånsforskriften er basert på at utlån vurderes til amortisert kost. Den delen av BNbanks utlånsportefølje som har faste renter vil under IFRS vurderes til virkelig verdi, og vil følgelig bli gjenstand for en annen metodikk hva gjelder tapsberegninger. Ved vurdering til virkelig verdi kommer tap til uttrykk gjennom endringer i kredittrisikopåslag i diskonteringsrentene, samt gjennom justeringer av forventede kontantstrømmer som ligger til grunn for neddiskontering. Endret metodikk for beregning av tap på fastrenteutlån har ikke i seg selv medført vesentlige endringer i balanseførte beløp av slike utlån. FINANSIELLE INSTRUMENTER - FORVALTNINGSPORTEFØLJE Under N GAAP har forvaltningsportefølje blitt vurdert til laveste verdis prinsipp. Under IFRS vil denne porteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Forvaltningsporteføljen består av obligasjoner og sertifikater utstedt av andre, samt finansielle derivater i form av rentebytteavtaler. FINANSIELLE INSTRUMENTER - FINANSIELLE GARANTIER Under N GAAP har finansielle garantier vært holdt utenfor balansen. Under IFRS balanseføres finansielle garantier til virkelig verdi. EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER OG TILKNYTTET SELSKAP Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskaper er under N GAAP innregnet i selskapsregnskapet etter egenkapitalmetoden. Under IFRS blir disse investeringene regnskapsført til kost. På overgangen til IFRS er derfor resultatandeler og andre justeringer knyttet til egenkapitalmetoden korrigert ut fra balanseført verdi på disse investeringene. PRESENTASJON - KLASSIFISERING AV UTBYTTE Under N GAAP ble foreslått, men ikke vedtatt utbytte vist som gjeld. Under IFRS vises foreslått utbytte som egenkapital inntil vedtak av utdelingen har funnet sted. PRESENTASJON - KLASSIFISERING AV PÅLØPTE RENTER Under N GAAP ble påløpte renter klassifisert som henholdsvis annen gjeld eller annen fordring, tilsvarende det som følger av oppstillingsplanen i årsregnskapsforskriften. Under IFRS har man valgt å gjennomgående vise alle påløpte renter sammen med verdien av det tilhørende finansielle instrumentet, uavhengig av om instrumentet er vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi. PRESENTASJON - OPPSTILLINGSPLAN RESULTATREGNSKAP Etter IFRS kan man velge mellom å presentere resultatregnskapet etter art eller etter funksjon. BNbank har valgt å videreføre en oppstillingsplan inndelt etter art. KONTANTSTRØMANALYSE BNbank anvender direkte metode ved utarbeidelse av kontantstrømanalyse. Dette innebærer at kontantstrømanalyse ikke endres ved overgangen fra N GAAP til IFRS. Som følge av dette er det i herværende dokument ikke presentert noen kontantstrømanalyse. Det vises til tidligere publiserte kvartalsrapporter og årsrapport for 2006 for oversikt over kontantstrømanalyser. 5

6 FULLSTENDIG BESKRIVELSE AV REGNSKAPSPRINSIPPER UNDER IFRS (BNbank) er et allment aksjeselskap og har sitt forretningskontor i Trondheim. Banken har i tillegg avdelingskontor i Oslo. Banken har siden 1. april 2005 inngått i Glitnir-konsernet. Banken kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at banker utfører. BNbank er morselskap i konsernet og eier de heleide datterselskapene Bolig- og Næringskreditt AS (BNkreditt), BN Boligkreditt AS og Glitnir AS. Datterselskapene er innregnet etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Videre har BNbank eierinteresser i Bolig- og Næringsmegler AS og Norsk Privatøkonomi ASA. Begge disse investeringene er vurdert å være tilknyttede selskaper for konsernet. De tilknyttede selskapene innregnes i selskapsregnskapet etter kostmetoden. INNTEKTS- OG KOSTNADSFØRING Renter fra utlån med flytende renter, inkludert utlån med rullerende rentebinding, inntektsføres over utlånets løpetid med lånets effektive rente. Gebyrer og provisjoner inngår i beregningen av effektiv rente. Renter fra fastrenteutlån inntektsføres som renteinntekter etter hvert som de opptjenes, samt at endringer i virkelig verdi av forventede fremtidige kontantstrømmer resultatføres over linje for verdiendringer av finansielle instrumenter til virkelig verdi. Renter på innlån med flytende renter, inkludert innlån med rullerende rentebinding, kostnadsføres over innlånets løpetid med lånets effektive rente. Renter på fastrenteinnlån kostnadsføres etter hvert som de påløper, samt at endringer i virkelig verdi av forventede fremtidige kontantstrømmer resultatføres over linje for verdiendringer av finansielle instrumenter til virkelig verdi. Provisjoner, gebyrer o.l. som ikke inngår i effektiv renteberergning for innlån eller utlån, resultatføres etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Over-/underkurs ved førtidig innfrielse av fastrenteutlån resultatføres etter hvert som de oppstår. Over-/underkurs ved tilbakekjøp av obligasjonsinnlån resultatføres etter hvert som de oppstår. VALUTA Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Balanseposter i utenlandsk valuta er i det vesentlige sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valutaterminer benyttes kun som sikringsforretninger og inngås for å sikre identifiserte poster. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser for valuta på balansedagen. Valutaterminer er vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. UTLÅN, TAP OG AVSETNINGER FOR TAP PÅ UTLÅN VURDERT TIL AMORTISERT KOST Selskapet balansefører utlån til amortisert kost på etableringstidspunket. I amortisert kost inngår utlånets hovedstol, gebyrer og eventuelle direkte kostnader. Renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som neddiskonterer lånets kontantstrømmer over forventet løpetid til lånets amortiserte kost på etableringstidspunktet. Effektiv rentes metode innebærer også at det foretas inntektsføring av renter av engasjement som er nedskrevet. For slike lån inntektsføres internrenten på etableringstidspunktet korrigert for renteendringer frem til tidspunktet for nedskrivning. Det inntektsføres renter basert på lånets nedskrevne verdi. Nedskrivning for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. I resultatregnskapet består posten tap på utlån av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger på lån og avsetninger på garantier, samt inngang på tidligere avskrevne fordringer. Tap på utlån er basert på en gjennomgang av bankens utlåns- og garantiportefølje etter Kredittilsynets regler for verdsettelse av engasjementer. Banken foretar ved utgangen av hvert kvartal en konkret fastsettelse av tap på utlån og garantier. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger. 6

7 MISLIGHOLDTE LÅN Misligholdte lån defineres som lån hvor låneavtalen ikke er overholdt og dette ikke skyldes normale forsinkelser eller andre tilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er betjent 90 dager etter terminforfall anses i alle tilfeller som misligholdt. Tapsutsatte engasjementer hvor det er åpnet konkurs- eller gjeldsforhandlinger, iverksatt rettslig inkasso, utpanting er foretatt, utlegg er tatt eller hvor andre forhold som svikt i likviditet eller soliditet eller brudd på øvrige klausuler i låneavtaler med banken, defineres også som misligholdte. KONSTATERTE TAP Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige og bokføres som konstaterte tap. Dette omfatter tap hvor selskapet har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Dette gjelder også i de tilfeller banken på annen måte har innstilt inndrivelse eller gitt avkall på deler av eller hele engasjementer. UTLÅN OG TAP PÅ UTLÅN VURDERT TIL VIRKELIG VERDI Fastrenteutlån balanseføres til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Ved vurdering til virkelig verdi kommer tap til uttrykk gjennom endringer i kredittrisikopåslag i diskonteringsrentene, samt gjennom justeringer av forventede kontantstrømmer som ligger til grunn for neddiskontering. De objektive bevis om verdifall som danner grunnlag for nedskrivning av lån til amortisert kost, er de samme typer av hendelser som danner grunnlag for endrede vurderinger av kredittrisiko og forventede kontantstrømmer ved virkelig verdiberegninger for lån vurdert til virkelig verdi. OVERTATTE EIENDOMMER Eiendommer som er overtatt ved inndrivelse av misligholdte engasjementer og hvor banken ikke tar sikte på å beholde eiendommen til varig eie eller bruk, presenteres på egen linje i balansen. Overtatte eiendommer er på overtakelsestidspunktet vurdert til det laveste av overtakelseskost og antatt realisasjonsverdi. Ved senere regnskapsavleggelser vurderes eiendommene til det laveste av denne anskaffelseskost og antatt realisasjonsverdi på balansedagen. Løpende verdiendringer og tap ved salg av overtatte eiendommer føres som konstaterte tap på utlån, mens realiserte gevinster føres som inngang på tidligere konstaterte tap inntil det beløp som tidliger er regnskapsført som konstaterte tap på det aktuelle utlånet. Realiserte gevinster utover dette presenteres som salgsgevinst på egen linje. BNbank har ingen slike eiendommer pr i dag. FINANSIELLE DERIVATER Finansielle derivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Slike finansielle instrumenter utgjør for BNbanks del aksjeopsjoner, aksjeindeksopsjoner, valutaterminer, FRA-kontrakter, rentebytteavtaler og kombinerte rente- og valutabytteavtaler. OBLIGASJONER OG SERTIFIKATER - GENERELT Obligasjoner/sertifikater emittert av andre består av forvaltningsporteføljen og beholdning anskaffet som økonomisk sikring mot renterisiko på innlånssiden. For egne obligasjoner/sertifikater skilles det mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie. OBLIGASJONER OG SERTIFIKATER - KLASSIFISERING Obligasjoner og sertifikater emittert av andre er hovedsaklig klassifisert som kortsiktige plasseringer i verdipapirer. Obligasjonslån hvor beslutningen om å erverve obligasjonene er foretatt på bakgrunn av ordinære utlånskriterier, er klassifisert som utlån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære utlån. Egne obligasjoner/sertifikater går til fradrag i henholdsvis obligasjons- og sertifikatgjelden. 7

8 OBLIGASJONER OG SERTIFIKATER - VERDSETTELSE AV FORVALTNINGSPORTEFØLJE Obligasjoner og sertifikater som inngår i forvaltningsportefølje er frivillig klassifisert som til virkelig verdi med verdiendringer mot resultat. OBLIGASJONER OG SERTIFIKATER - GEVINST- / TAPSBEREGNING Ved beregning av gevinst/tap ved salg av obligasjoner og sertifikater blir inngangsverdien fastsatt til veid gjennomsnittlig inntakskost for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/sertifikat. FINANSIELLE GARANTIER Finansielle garantier vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultat. FINANSIELLE INSTRUMENTER SOM VURDERES TIL VIRKELIG VERDI Finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked verdsettes til observerte markedspriser. Finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked verdivurderes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Verdsettelsesteknikker baserer seg på nylig inngåtte transaksjoner mellom uavhengige parter, referanse til instrumenter med tilnærmet samme innhold eller diskonterte kontantstrømmer. Verdsettelser baserer seg så langt som mulig på eksternt observerte parameterverdier. Alle utlån, innlån og innskudd som er vurdert til virkelig verdi er vurdert på basis av diskonterte kontantstrømmer. FINANSIELLE INSTRUMENTER - KLASSIFISERING AV PÅLØPTE RENTER Påløpte renter vises gjennomgående sammen med verdien av de tilhørende finansielle instrumenter, både for innlån, utlån, derivater og rentepapirer emitert av andre. For innlån og utlån gjelder denne klassifiseringen uavhengig av om instrumentet er vurdert til amortisert kost eller virkelig verdi. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. AKSJEBASERT AVLØNNING Glitnir-konsernet har en aksjebasert avlønningsplan (opsjoner) som også omfatter ledende ansatte i BNbank. Oppgjør skjer med aksjer i Glitnir banki hf. Virkelig verdi av de tjenester som BNbank har mottatt fra de ledende ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningstiden blir beregnet basert på virkelig verdi av de tildelte opsjoner. Virkelig verdi av opsjoner føres opp som gjeld mot Glitnir. PENSJONSKOSTNADER OG -FORPLIKTELSER I tråd med IAS 19 er både forpliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser inntatt i regnskapet. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for den fordelte virkning av endringer i pensjonsplan, estimater og avvik. Netto pensjonskostnad inngår i posten lønn og generelle administrasjonskostnader. Estimatavvik regnskapsføres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid så langt avviket overstiger det høyeste av 10 prosent av pensjonsmidlene og 10 prosent av pensjonsforpliktelsene. Ved planendringer vil effekt knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening kostnadsføres i den periode som planendringen oppstår, mens ikke opptjent andel periodiseres over gjenværende opptjeningstid. 8

9 SKATT Skatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Skatt som ventes utlignet på årets resultat inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme tidsintervall vurderes mot hverandre. Eventuelle netto utsatt skattefordel føres opp som en eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende forskjellene vil kunne realiseres. PRESENTASJON AV UTBYTTE Foreslått utdeling av utbytte presenteres som egenkapital inntil endelig vedtak av utdelingen har funnet sted. Utdeling presenteres deretter som avsatt utbytte inntil utbetaling har funnet sted. KONTANTER I linje for kontanter inngår kontantbeholdninger og innskudd og fordringer hos kredittinstitusjoner og sentralbanker. SEGMENTER BNbanks utlånsvirksomhet er landsdekkende, men utlånene er konsentrert i by- og forstedskommuner. Risiko og avkastning varierer ikke vesentlig mellom de ulike forretningsområder, segmenter og geografiske områder, og det rapporteres derfor ikke segmentinformasjon etter forretningsområde, sektor eller geografisk område. FORETAKET HAR IKKE ANVENDT FØLGENDE NYE OFFENTLIGGJORTE, IKKE IKRAFTTRÅDTE STANDARDER OG FORTOLKNINGER IFRS 8 Operating segments (Ikrafttredelse ) 9

10 BALANSE IFRS (ÅPNINGSBALANSE) MILLIONER KRONER N GAAP IFRS ENDRING NOTE EIENDELER Immaterielle eiendeler Eierinteresser i tilknyttet selskap Varige driftsmidler Utlån Forskuddsbetalte og opptjente inntekter Finansielle derivater Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Eierinteresser i konsernselskaper Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Sum eiendeler MILLIONER KRONER N GAAP IFRS ENDRING NOTE GJELD OG EGENKAPITAL Aksjekapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Ansvarlig lånekapital Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Annen gjeld Finansielle derivater Innskudd fra og gjeld til kunder Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

11 BALANSE IFRS MILLIONER KRONER N GAAP IFRS ENDRING NOTE EIENDELER Immaterielle eiendeler Eierinteresser i tilknyttede selskaper Varige driftsmidler Utlån Forskuddsbetalte og opptjente inntekter Finansielle derivater Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Eierinteresser i konsernselskaper Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Sum eiendeler MILLIONER KRONER N GAAP IFRS ENDRING NOTE GJELD OG EGENKAPITAL Aksjekapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Ansvarlig lånekapital Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Annen gjeld Finansielle derivater Innskudd fra og gjeld til kunder Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

12 AVSTEMMING AV EGENKAPITAL IFRS IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall MILLIONER KRONER Egenkapital N GAAP Immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for balanseføring under IFRS -3 Pensjoner, nullstilling av estimatavvik mv -14 Tilbakeføring av avsatt utbytte 60 Eierinteresse datterselskap/tilknyttet selskap -701 Endret verdsettelse av fastrenteinnskudd -2 Endret verdsettelse av fastrenteutlån 70 Finansielle rentederivater i bankportefølje utenfor balansen under N GAAP -230 Endret verdsettelse av strukturerte produkter 35 Finansielle valutaderivater utenfor balansen under N GAAP -2 Endret verdsettelse av fastrenteinnlån utenom strukturerte produkter -230 Utsatt skatt -4 Låneavtale 388 Egenkapital IFRS AVSTEMMING AV EGENKAPITAL IFRS IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall MILLIONER KRONER Egenkapital N GAAP Tilbakeføring av avsatt utbytte 50 Immaterielle eiendeler som ikke kvalifiserer for balanseføring under IFRS -1 Pensjoner, nullstilling av estimatavvik mv -12 Tilbakeføring av avsatt utbytte 0 Eierinteresse datterselskap/tilknyttet selskap -882 Endret verdsettelse av fastrenteinnskudd 1 Endret verdsettelse av fastrenteutlån -12 Finansielle rentederivater i bankportefølje utenfor balansen under N GAAP -46 Endret verdsettelse av strukturerte produkter 15 Finansielle valutaderivater utenfor balansen under N GAAP -2 Endret verdsettelse av fastrenteinnlån utenom strukturerte produkter -56 Utsatt skatt -4 Låneavtale 127 Egenkapital IFRS

13 RESULTATREGNSKAP FØRSTE KVARTAL 2006 IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall MILLIONER KRONER N GAAP IFRS DIFFERANSE NOTE Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av eierinteresser i konsernregnskaper Verdiendring fin.instr vurdert til virkelig verdi Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Periodens resultat RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT ANDRE KVARTAL 2006 IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall MILLIONER KRONER N GAAP IFRS DIFFERANSE NOTE Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av eierinteresser i konsernregnskaper Verdiendring fin.instr vurdert til virkelig verdi Andre driftsinntekter Sum andre driftsinnteker Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Periodens resultat

14 RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT TREDJE KVARTAL 2006 IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall MILLIONER KRONER N GAAP IFRS DIFFERANSE NOTE Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av eierinteresser i konsernregnskaper Verdiendring fin.instr vurdert til virkelig verdi Andre driftsinntekter Sum andre driftsinnteker Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Periodens resultat RESULTATREGNSKAP AKKUMULERT HELE 2006 IFRS-tall sammenlignet med N GAAP-tall MILLIONER KRONER N GAAP IFRS DIFFERANSE NOTE Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Resultatandeler i tilknyttede selskaper Inntekter av eierinteresser i konsernregnskaper Verdiendring fin.instr vurdert til virkelig verdi Andre driftsinntekter Sum andre driftsinnteker Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Periodens resultat

15 RESULTATREGNSKAP FOR DE ENKELTVISE KVARTALER 2006 ETTER IFRS MILLIONER KRONER 1. KV. 2. KV. 3. KV. 4. KV Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Verdiendring fin.instr vurdert til virkelig verdi Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Periodens resultat

16 BALANSE FOR DE ENKELTVISE KVARTALER 2006 ETTER IFRS MILLIONER KRONER EIENDELER Immaterielle eiendeler Eierinteresser i tilknyttede selskaper Varige driftsmidler Overtatte eiendommer Utlån Forskuddsbetalte og opptjente inntekter Finansielle derivater Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Eierinteresser i konsernselskaper Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Sum eiendeler MILLIONER KRONER GJELD OG EGENKAPITAL Aksjekapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Ansvarlig lånekapital Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Annen gjeld Finansielle derivater Innskudd fra og gjeld til kunder Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

17 NOTER FORKLARING AV DE VIKTIGSTE TALLMESSIGE EFFEKTER VED OVERGANGEN TIL IFRS NOTE FORKLARING 1 Utlån Balanseverdier er endret som følge av at utlån med faste renter er vurdert til virkelig verdi. I tillegg er påløpte renter nå klassifisert sammen med lånene, mens disse tidligere ble klassifisert som andre fordringer. 2 Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Balanseposten er i all hovedsak redusert som følge av at påløpte renter på utlån og rentebytteavtaler nå er klassifisert sammen med instrumentene som sådan. 3 Finansielle derivater Balanseposten består av aksjeopsjoner, aksjeindeksopsjoner, valutaterminer, rentebytteavtaler og kombinerte rente- og valutabytteavtaler som tidligere lå utenfor balansen. Herværende balansepost omfatter kontrakter med positiv verdi, fratrukket eventuelle kontrakter med negativ verdi som kvalifiserer for nettopresentasjon. 4 Eierinteresser i konsernselskaper og tilknyttet selskap Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskaper er under N GAAP innregnet i selskapsregnskapet etter egenkapitalmetoden. Under IFRS blir disse investeringene regnskapsført til kost. På overgangen til IFRS er derfor resultatandeler og andre justeringer knyttet til egenkapitalmetoden korrigert ut fra balanseført verdi på disse investeringene. 5 Ansvarlig lånekapital Balanseverdier er endret som følge av at innlån med faste renter er vurdert til virkelig verdi. I tillegg er påløpte renter nå klassifisert sammen med lånene, mens disse tidligere ble klassifisert som annen kortsiktig gjeld. 6 Gjeld til kredittinstitusjoner Balanseverdier er endret som følge av at innlån med faste renter er vurdert til virkelig verdi. I tillegg er påløpte renter nå klassifisert sammen med innlånene, mens disse tidligere ble klassifisert som annen kortsiktig gjeld. 7 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Balanseverdier er endret som følge av at innlån med faste renter er vurdert til virkelig verdi. I tillegg er påløpte renter nå klassifisert sammen med innlånene, mens disse tidligere ble klassifisert som annen kortsiktig gjeld. 8 Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Balanseposten er i all hovedsak redusert som følge av at påløpte renter på innlån og rentebytteavtaler nå er klassifisert sammen med instrumentene som sådan. 9 Annen gjeld Balanseposten er redusert med foreslått utbytte som under IFRS er reklassifisert til egenkapital. Foreslått, ikke vedtatt utbytte utgjør 60 millioner kroner pr , og 50 millioner kroner pr Øvrige endringer i balanseposten skyldes i hovedsak omklassifiseringer knyttet til strukturerte produkter med henholdsvis 4 millioner kroner og 13 millioner kroner pr og pr Finansielle derivater Balanseposten består av valutaterminer, rentebytteavtaler og kombinerte rente- og valutabytteavtaler som tidligere lå utenfor balansen. Herværende balansepost omfatter kontrakter med negative verdi, fratrukket eventuelle kontrakter med positiv verdi som kvalifiserer for nettopresentasjon. 11 Innskudd fra og gjeld til kunder Balanseverdier er endret som følge av at innskudd med faste renter er vurdert til virkelig verdi. I tillegg er påløpte renter nå klassifisert sammen med innskuddene, mens disse tidligere ble klassifisert som andre fordringer. 12 Andre driftsinntekter Endringer i denne resultatlinjen skyldes i all hovedsak agio-/disagioeffekter som oppstår ved at innlån og utlån i utenlandsk valuta omregnes til dagskurs. Innlån og utlån i utenlandsk valuta har under N GAAP vært bokført til sikringskurs i terminkontrakter. Valutaterminkontrakter som tidligere inngikk i sikringsbokføring av innlån og utlån utenlandsk valuta, vurderes nå til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Agio-/disagioeffekter på herværende linje vil derfor motsvares helt eller delvis av effekter med motsatt fortegn under linjen for verdiendring finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat. 17