Beskrivelse av hovedforskjell mot GRS Referanser Vurdering/kommentar Kapittel 1 Små og mellomstore foretak IFRS SME 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beskrivelse av hovedforskjell mot GRS Referanser Vurdering/kommentar Kapittel 1 Små og mellomstore foretak IFRS SME 1"

Transkript

1 IFRS SME forskjellene mot GRS Vedlegg til artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 1/2010 utarbeidet av Hege Korsmo Sæther, Rune Tystad, Britt Torunn Hove og Signe Haakanes. Det er nedenfor foretatt en sammenligning av IFRS SME mot god regnskapsskikk for øvrige foretak i Norge. Det er ikke foretatt noen sammenligning mot reglene for små foretak. Beskrivelse av hovedforskjell mot GRS Referanser Vurdering/kommentar Kapittel 1 Små og mellomstore foretak IFRS SME 1 Kapitlet omhandler hvem standarden er egnet for. Det er i IFRS SME ikke tatt inn noen størrelsesbegrensinger for bruk av standarden og den kan i utgangspunktet brukes av alle unntatt: Børsnoterte foretak (konsernregnskap) Foretak av offentlig interesse (slike som banker, forsikringsforetak mv.) Den kan trolig heller ikke brukes av ideelle organisasjoner, da standarden ikke er laget for slike. deler inn hvilke regnskapspliktige som kan benytte ulike regelsett bl.a. etter størrelseskriterier. Standarden regulerer i utgangspunktet konsernregnskapet og det er ikke plikt til å utarbeide selskapsregnskap. I Norge har alle regnskapspliktige foretak plikt til å utarbeide selskapsregnskap. Dette gjelder også foretak som utarbeider årsregnskapet etter full IFRS, selv om dette ikke er et krav i full IFRS. IFRS SME 1.3 IFRS SME BC , 1-5 og 1-6 IFRS SME 9.24 Det følger av IFRS SME 1.5 at det ikke er anledning for et børsnotert foretak/foretak av offentlig interesse å uttale at selskapsregnskapet er avlagt i samsvar med IFRS SME, (selv om nasjonale myndigheter skulle bestemme at de skal følge denne standarden). Siden standarden i utgangspunktet gjelder for konsernregnskapet kan standarden trolig likevel også benyttes i selskapsregnskapet til tross for ordlyden i pkt Det antas at plikten til å utarbeide selskapsregnskap i Norge vil videreføres også om IFRS SME skulle innføres. 1

2 Et datterselskaps selskapsregnskap kan avlegges etter IFRS SME, så lenge datterselskapet selv ikke er børsnotert. Kapittel 2 Definisjoner og grunnleggende prinsipper Kapitlet beskriver formålet med finansregnskapet, og hvilke grunnleggende prinsipper det bygger på, herunder definisjonen av eiendeler og gjeld. Rammeverket i IFRS SME er balanseorientert, mens GRS er resultatorientert. Det vil i prinsippet kunne oppstå forskjeller fordi en balansepost ikke oppfyller definisjonen og derfor resultatføres etter IFRS SME. Som følge av sammenstillingsprinsippet er det etter GRS tillatt å regnskapsføre enkelte typer avsetninger som ikke tilfredsstiller IFRS SMEs definisjon av forpliktelser. Dette gjelder for eksempel avsetning for periodisk vedlikehold. Når det gjelder regnskapsføring av fjerningsutgifter, tillater den norske standarden at avsetning bygges opp gradvis, med resultatføring i takt med driftsmidlets økonomiske levetid. Denne metoden er ikke tillatt etter IFRS SME. Kapittel 3 Presentasjon av finansregnskap Kapitlet omhandler hvilke bestanddeler et finansregnskap skal bestå av og hvilke overordnede hensyn som inngår i utarbeidelsen av finansregnskapet (fortsatt drift, sammenligningstall etc) Det kreves i utgangspunktet flere og litt andre oppstillinger etter IFRS SME enn etter GRS. IFRS SME 1.6 IFRS SME 2 kapittel 4 IFRS SME 2 kapittel 4 IFRS SME Mye er spesifikt regulert både i IFRS SME og GRS, og i begge regelsett er utgangspunktet (balanseorienteringen/ resultatorienteringen) fraveket/modifisert, slik at balanseorientering kontra resultatorientering pr. i dag i praksis har mindre betydning. Den anbefalte metode etter GRS er den samme som IFRS SME. 2

3 Etter IFRS SME skal et årsregnskaps bestå av: IFRS SME 3.17 Etter GRS skal det utarbeides en resultatoppstilling som En oppstilling av finansiell stilling ved slutten av perioden (balanse) ender med resultat for perioden. Etter IFRS SME skal oppstillingen over totalresultat også omfatte andre inntekter Enten en oppstilling av totalresultatet (statement of comprehensive income) for perioden, eller et eget resultatregnskap (income statement) og en egen oppstilling som begynner med resultat og viser andre inntekter og kostnader (statement of comprehensive income) og kostnader. Dette omfatter poster som etter GRS skal føres direkte mot egenkapitalen (omregningsdifferanser) eller som ikke er ført i det hele tatt (estimatavvik i korridoren og kontantstrømsikring). En oppstilling av endringer i egenkapitalen for perioden En oppstilling over kontantstrømmer for perioden Noter Etter IFRS SME kan det i stedet for egenkapitaloppstilling og egen oppstilling over andre inntekter og kostnader, utarbeides en oppstilling over resultat og tilbakeholdt overskudd. Dette forutsetter at endringene i egenkapitalen består kun av resultat, utbytte, korrigering av feil i tidligere årsregnskap og virkning av endring av regnskapsprinsipper. Etter GRS skal endringer i egenkapitalen vises enten i egen oppstilling eller i note. IFRS SME 3.18 IFRS SME har ikke krav til årsberetning. Etter IFRS SME skal det i noter gis en beskrivelse av arten av foretakets virksomhet og hovedaktiviteter. Kapittel 4 Oppstilling av finansiell stilling Kapitlet omhandler struktur og hvilke elementer som skal være med i balanseoppstillingen og angir en del minimumsposter som må være med. En del poster kan spesifiseres i noter i stedet for i balanseoppstillingen. Oppstillingsplanen etter IFRS SME har andre obligatoriske poster enn det som er kravet etter regnskapsloven. Etter regnskapsloven skal imidlertid poster slås sammen (unntatt poster under egenkapitalen) dersom dette fører til et mer oversiktlig IFRS SME IFRS SME 4.2, 4.11 og og 7-7 Etter regnskapsloven 9-2 skal regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskapet etter full IFRS, utarbeide en egen balanseoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 6. Dette til bruk for offentlig kontroll og statistikk. 3

4 årsregnskap. Postene skal i så fall spesifiseres i note. Slik sammenslåing av de obligatoriske postene er ikke tillatt etter IFRS SME. IFRS SME stiller ikke krav til i hvilken rekkefølge postene skal presenteres i motsetning til etter regnskapsloven der rekkefølgen av balansepostene er klart definert. Etter IFRS SME skal fordringer som på balansedagen forfaller innen ett år omklassifiseres til kortsiktige fordringer. Etter GRS er det forfallstidspunktet på det tidspunktet fordringen oppstår som er avgjørende for om den skal tas med som en langsiktig eller kortsiktig post. Etter IFRS SME skal første års avdrag på langsiktig gjeld føres som kortsiktig gjeld, mens dette er valgfritt etter regnskapsloven. Kapittel 5 Oppstilling av totalresultat og resultatregnskap Kapitlet omhandler struktur og hvilke elementer som skal være med i oppstilling over totalresultat og resultatregnskap. Oppstillingsplanen etter IFRS SME har andre og færre obligatoriske poster enn det som er kravet etter regnskapsloven. Etter regnskapsloven skal imidlertid poster slås sammen dersom dette fører til et mer oversiktlig årsregnskap. Postene skal i så fall spesifiseres i note. Slik sammenslåing av de obligatoriske postene er ikke tillatt etter IFRS SME. Skillet mellom resultat og totalresultat finnes ikke i regnskapsloven. IFRS SME 4.9 IFRS SME 4.5 (c) 5-1 IFRS SME 4.7 (c) 5-13 IFRS SME og 6-1a IFRS SME 5.4, 5.5, 5.6 og og 7-7 Etter regnskapsloven 9-2 skal regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskapet etter full IFRS, utarbeide en egen resultatoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 6 og i tilfelle spesifikasjon av driftskostnader i samsvar med 7-8b. Dette til bruk for offentlig kontroll og statistikk. Se kommentarer til kapittel 3. Det er uklart om IFRS SME krever at virksomhet som skal IFRS SME 5.5 (e) Dette er den eneste bestemmelsen i IFRS SME som tyder på 4

5 avhendes, skal vurderes til virkelig verdi. Etter GRS skal slik (ii) at virksomhet som skal avhendes skal vurderes til virkelig virksomhet vurderes etter de ordinære vurderingsreglene. verdi. Standarden har ingen omtale av dette for øvrig. Etter GRS skal særskilte poster angis separat i resultatregnskapet. Etter IFRS SME er det valgfritt om dette vises i resultatoppstillingen eller i noter. Når kostnadene vises etter funksjon er det et krav etter regnskapsloven at kostnadene spesifiseres etter art som en noteopplysning. Tilsvarende krav finnes ikke i IFRS SME. Kapittel 6 Oppstilling av endringer i egenkapital og oppstilling av resultat og tilbakeholdt overskudd Kapitlet omhandler hvordan endringer i egenkapital skal presenteres. IFRS SME 5.10 NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv. pkt. 3 IFRS SME b IFRS SME og 7-25 Etter IFRS SME må det utarbeides en egen egenkapitaloppstilling over endringer i egenkapitalen. Etter GRS kan dette alternativt gis i note. Etter IFRS SME kan det i stedet for egenkapitaloppstilling og separat oppstilling over andre inntekter og kostnader, utarbeides en oppstilling over resultat og tilbakeholdt overskudd. Se omtale av kapittel 3. Kapittel 7 Oppstilling av kontantstrømmer Kapitlet omhandler hvordan kontantstrømoppstillingen skal presenteres Etter IFRS SME er det valgfritt hvilken hovedaktivitet innbetalt rente og utbytte, samt betalt rente skal plasseres i. Etter GRS skal dette inngå i kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter. IFRS SME 7 Kontantstrømoppstilling IFRS SME 7.15 Kontantstrømoppstilling 5

6 pkt. 2.6 Etter IFRS SME er det valgfritt om utbetalt utbytte plasseres i finansieringsaktiviteter eller operasjonelle aktiviteter. Etter GRS skal dette inngå i kontantstrømmer fra finansaktiviteter. IFRS SME 7.16 Kontantstrømoppstilling pkt. 2.6 Etter IFRS SME skal betalt inntekts- og formuesskatt i utgangspunktet plasseres som operasjonell aktivitet, men de kan vises som investerings- eller finansieringsaktiviteter dersom de kan henføres til disse typene av aktiviteter. Etter GRS skal dette presenteres som operasjonell aktivitet. Ved bruk av den direkte metoden skal det etter GRS foretas en avstemming mellom periodens resultat og periodens netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter. Tilsvarende krav finnes ikke i IFRS SME. Kapittel 8 Noter til finansregnskapet Kapitlet omhandler underliggende prinsipper for informasjon som skal presenteres i note. Etter IFRS SME skal det gis informasjon om vurderinger som er foretatt ved anvendelsen av regnskapsprinsippene, og som har mest betydelig innvirkning på beløpene i finansregnskapet. Det skal videre opplyses om viktige forutsetninger for fremtiden og andre viktige kilder for estimeringsusikkerhet ved slutten av regnskapsperioden som innebærer en betydelig risiko for en vesentlig justering av den balanseførte verdien av eiendeler og forpliktelser i løpet av neste regnskapsperiode. Det skal opplyses om arten av disse eiendelene og forpliktelsene, samt deres balanseførte verdi. Etter regnskapsloven skal det i årsberetningen gis en beskrivelse IFRS SME 7.17 Kontantstrømoppstilling pkt Kontantstrømoppstilling pkt. 3.2 IFRS SME 8 kapittel 7 og 3-3a IFRS SME 8.6 og 8.7 NRS 16 Det er uklart om kravet i IFRS SME går lenger eller er mindre krevende enn GRS. Praktiseringen av kravene synes å være varierende, både etter full IFRS og GRS. 6

7 av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Etter GRS skal i tillegg vesentlig usikkerhet knyttet til de enkelte regnskapsstørrelsene opplyses om i noter. Det skal videre i årsberetningen gis en redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges fremtidige utvikling, samt opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat. Opplysninger om finansiell risiko skal etter regnskapsloven også gis i note til årsregnskapet. Etter NRS 16 forutsettes det at opplysninger om finansiell risiko gis på et overordnet nivå i årsberetningen, mens det stilles høyere krav til detaljeringsgraden i note. Opplysninger av kvantitativ art forutsettes i utgangspunktet gitt i noter til årsregnskapet. Årsberetning. Etter IFRS SME skal alle talloppstilinger vise sammenligningstall for minst en periode. Etter GRS er det bare i noen grad krav til å vise sammenligningstall til noteopplysninger med tallstørrelser. Kapittel 9 Konsernregnskap og finansregnskap Kapitlet omhandler utarbeidelse av konsernregnskap, samt hvordan investering i datterselskap, tilknyttet foretak (TS) og deltakelse i felleskontrollert virksomhet (FKV) skal regnskapsføres i selskapsregnskapet. Etter IFRS SME gjelder underkonsernunntaket dersom konsernregnskapet på det høyere nivået utarbeides etter IFRS eller IFRS SME. Etter regnskapsloven gjelder unntaket dersom morselskapet hører hjemme i en EØS-stat og konsernregnskapet (på det høyere nivå) er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Departementet kan i enkeltvedtak gjøre tilsvarende unntak fra underkonsernregnskapsplikten når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat. Et norsk datterselskap vil etter IFRS SME ikke være fritatt fra IFRS SME 3.14 kapittel 7 IFRS SME 9 Virksomhetskjøp og konsernregnskap IFRS SME 9.3 (a) 3-7 Dersom andre europeiske land fortsetter å ha lokal lovgivning for sine konsernregnskaper vil norske morselskap som avlegger regnskapet etter IFRS SME måtte utarbeide underkonsernregnskaper i slike underkonsern, da de ikke vil være fritatt etter IFRS SME

8 underkonsernregnskapsplikten dersom morselskapet utarbeider konsernregnskapet etter andre regler enn IFRS eller IFRS SME. Etter IFRS SME kan et morselskap som bare har ett datterselskap som er anskaffet med sikte på avhendelse innen ett år, unnlate å utarbeide konsernregnskap. Morselskapet skal i stedet regnskapsføre dette selskapet til virkelig verdi dersom denne kan måles pålitelig, ellers til kostpris. Etter regnskapsloven kan ethvert datterselskap utelates fra konsolidering dersom aksjene er anskaffet med sikte på midlertidig eie (tolv måneder) og holdes i påvente av salg. Etter regnskapsloven kan et datterselskap utelates fra konsolidering når utelatelsen ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. Tilsvarende unntak er ikke tatt inn i IFRS SME, men standarden har i pkt et uvesentlighetsunntak som kan gi samme resultat som regnskapsloven. Etter IFRS SME må regnskapene som konsolideres ha samme balansedag dersom det er praktisk mulig. Dersom morselskap og datterselskap har ulike regnskapsår og avviket er tre måneder eller mindre, er det etter regnskapsloven tilstrekkelig at datterselskapets årsregnskap korrigeres for vesentlige transaksjoner og hendelser i den mellomliggende perioden. Ellers skal konsolideringen bygge på et delårsregnskap. Etter IFRS SME skal det utarbeides konsernregnskap så lenge morselskapet har kontroll over et datterselskap. Etter GRS er det ikke plikt til å utarbeide konsernregnskap det året siste datterselskap selges. IFRS SME 9.3 (b) 3-8 Virksomhetskjøp og konsernregnskap pkt IFRS SME IFRS SME 9.18 Virksomhetskjøp og konsernregnskap pkt. 5 IFRS SME angir ikke hva som skal gjøres dersom det ikke er praktisk mulig å ha samme balansedag. Etter IFRS SME skal en investor som ikke er morselskap, men IFRS SME

9 som har en eller flere investeringer i TS og/eller FKV, utarbeide et økonomisk enhet-finansregnskap. Et økonomisk enhetfinansregnskap vil komme i tillegg til selskapsregnskapet. Etter GRS har ikke en investor plikt til å utarbeide et økonomisk enhets-finansregnskap. Etter IFRS SME skal investering i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert foretak regnskapsføres til enten kostpris eller virkelig verdi i selskapsregnskapet. Etter regnskapsloven skal investeringen føres til kostpris eller etter egenkapitalmetoden. Investering i fellekontrollert foretak kan som et alternativ også regnskapsføres etter bruttometoden. En enkeltinvestor (en fysisk person) som kontrollerer to eller flere selskaper, kan etter IFRS SME utarbeide et kombinert finansregnskap. Dette er ikke regulert i regnskapsloven, og det er uklart om det er tillatt etter GRS. Kapittel 10 Regnskapsprinsipper, estimater og feil Kapitlet omhandler kriterier for valg og bruk av regnskapsprinsipper, og regulerer den regnskapsmessige behandlingen av endringer av regnskapsprinsipper, endring av regnskapsestimater og korrigeringer av feil i tidligere perioder. Kapitlet omhandler også kildehiarkiet for hvordan regnskapmessig løsning skal finnes der forholdet ikke er omhandlet i standarden. Etter IFRS SME skal det ved frivillig endring av regnskapsprinsipp begrunnes hvorfor det nye prinsippet gir mer relevante og pålitelige opplysninger. IFRS SME og 5-18 IFRS SME 9.28 IFRS SME 10 NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring IFRS SME (b) Bestemmelsen gjelder dersom den regnskapspliktige avlegger selskapsregnskap i samsvar med IFRS SME (som i utgangspunktet ikke er noe krav etter standarden). NOU 1995: 30 avsnitt omtaler horisontale konsern (som er det vi snakker om her), men foreslår ikke å pålegge slike å utarbeide konsernregnskap. Dette begrunnes med Horisontale konsern forekommer sjelden i Norge. Informasjonsverdien av konsernregnskapet for horisontale konsern er tvilsom. I tillegg vil det i praksis være enkelt å omgå en slik konsernregnskapsplikt.. 9

10 Etter IFRS SME skal endringer i et regnskapsestimat resultatføres i endringsåret og fremtidige perioder dersom estimatendringen også påvirker senere perioder. Etter regnskapsloven skal estimatendringer føres i endringsåret med mindre resultatføring kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk. GRS tillater bare slik fordeling i senere perioder for endringer i avskrivningsplaner og ved estimatavvik på pensjoner. Ved bytte av regnskapsprinsipp skal regnskapet etter IFRS SME omarbeides som om det nye prinsippet alltid hadde vært benyttet, dersom det er praktisk mulig. Når det oppdages vesentlige feil i årsregnskapet for tidligere perioder, skal feilen etter IFRS SME korrigeres retrospektivt. Dersom det ikke er praktisk mulig å bestemme de periodespesifikke virkningene av en feil i sammenligningstallene ved endring av regnskapsprinsipp eller retting av feil i tidligere perioder, skal foretaket korrigere IB for eiendeler, forpliktelser og egenkapital for den tidligste perioden der tilbakevirkende omarbeidelse er praktisk mulig. Dette kan være inneværende periode. Etter GRS må sammenligningstallene omarbeides. Kapittel 11 Vanlige finansielle instrumenter IAS 39 kan brukes istedenfor kapittel 11 og 12 i standarden. Dersom IAS 39 benyttes, skal noteopplysningskravene i IFRS SME kapittel 11 og 12 følges (og ikke opplysningskravene i IFRS 7). IFRS SME IFRS SME (c) IFRS SME (b) IFRS SME og IFRS SME 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser Kapitlet omhandler regnskapsføring av de mest vanlige finansielle instrumenter slik som bankinnskudd, kundefordringer, leverandørgjeld, ordinære aksjer, ordinære obligasjoner og 10

11 ordinære banklån. Aksjer i datterselskap, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet er unntatt fra virkeområdet til kapittel 11. IFRS SME 11.7 (a) Alle børsnoterte aksjer skal regnskapsføres til virkelig verdi etter IFRS SME. Etter GRS skal kostmetoden brukes for børsnoterte aksjer som ikke inngår i en handelsportefølje og har god eierspredning og likviditet (rl 5-8). Ikke-børsnoterte aksjer regnskapsføres etter IFRS SME til virkelig verdi hvis virkelig verdi kan måles pålitelig. Standarden har et hierarki som skal følges for å finne virkelig verdi. Man skal først se på prisen til en nylig transaksjon for en identisk eiendel. Hvis foretaket kan påvise at denne prisen ikke er et godt estimat på virkelig verdi, skal virkelig verdi estimeres ved bruk av verdivurderingsteknikker. Det sies også at det normalt er mulig å estimere virkelig verdi på en eiendel som er kjøpt av en utenforstående part. Etter GRS skal kostmetoden brukes. Transaksjonskostnader For eiendeler som skal regnskapsføres til virkelig verdi skal transaksjonskostnader kostnadsføres på anskaffelsestidspunktet. De inngår ikke i det beløp som skal balanseføres ved første gangs regnskapsføring og det oppstår følgelig dag 1 tap. Etter GRS skal transaksjonsutgifter tillegges på transaksjonstidspunktet også på eiendeler som regnskapsføres til virkelig verdi etter rl 5-8. (Ikke-børsnoterte aksjer hvor virkelig verdi ikke kan måles pålitelig skal vurderes til kost både etter IFRS SME og GRS) Gjeldsinstrumenter (debt instruments) innenfor virkeområdet til kapittel 11, skal regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes metode. IFRS SME Finansielle eiendeler og forpliktelser IFRS SME Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 7 IFRS SME (a) Reglene for regnskapsføring av børsnoterte aksjer vil være enklere etter IFRS SME enn etter GRS siden man slipper å vurdere om de inngår i en handelsportefølje og har god eierspredning og likviditet. Metoden som kreves for ikke-børsnoterte aksjer vil være mer arbeidskrevende enn kostmetoden. IFRS SME har samme veiledning som i IAS 39 (IAS c og AG 80-81) for når verdien kan måles pålitelig. Etter full IFRS skal det i utgangspunktet mye til for å kunne si at verdien ikke kan måles pålitelig. Praksis er etter det vi kjenner til noe varierende, og for ubetydelige investeringer aksepteres oftere pålitelighetsunntak. Praksis etter GRS er trolig varierende slik at kostnadsføring på transaksjonstidspunktet også forekommer. Med gjeldsinstrumenter menes her en finansiell eiendel som er en finansiell forpliktelse for en annen part eller en finansiell forpliktelse som er en finansiell eiendel for en 11

12 Gjeldsinstrumenter som er klassifisert som omløpsmidler eller kortsiktig gjeld skal måles til udiskontert beløp og for disse blir regnskapsføringen lik GRS. IFRS SME (a) annen part. Eksempler på gjeldsinstrumenter er bankinnskudd, banklån, kundefordringer, leverandørgjeld og obligasjoner. For langsiktige fordringer, obligasjoner, banklån og lignende, skal amortisert kost beregnes ved bruk av effektiv rentes metode. Etter GRS er både effektiv rentes metode og lineær periodisering tillatt. Også børsnoterte obligasjoner og sertifikater skal regnskapsføres til amortisert kost etter IFRS SME. Etter GRS kan disse regnskapsføres til virkelig verdi dersom de tilfredsstiller kravene i regnskpsloven 5-8. Nedskrivning Etter IFRS SME skal foretaket ved hver regnskapsavleggelse vurdere om det foreligger objektive bevis på verdifall på finansielle instrumenter vurdert til kost eller amortisert kost. Foreligger dette skal tap ved verdifall regnskapsføres umiddelbart. Kapitlet beskriver hva som regnes som objektive bevis. GRS har ikke tilsvarende konkrete krav i og med at man her er utenfor virkeområdet til nedskrivningsstandarden og dette heller ikke er omhandlet i Finansielle eiendeler og forpliktelser. Nedskrivning av finansielle instrumenter målt til amortisert kost Etter IFRS SME: For finansielle instrumenter med fast rente: Forventet fremtidig kontantstrøm neddiskonteres med den effektive renten som ble beregnet opprinnelig. For finansielle instrumenter med flytende rente: Forventet fremtidig kontantstrøm neddiskonteres med den gjeldende effektive renten ifølge kontrakten. IFRS SME Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 13 IFRS SME IFRS SME (a) Effektiv rentes metode er mer arbeidskrevende enn lineær periodisering Virkelig verdi vil være enklere enn amortisert kost i slike tilfeller i og med at man har børskurs tilgjengelig. I og med at det etter GRS ikke er krav om objektive bevis vil nedskrivningsvurderingen bli mer skjønnsmessig. Dette kan medføre forskjeller. Når det gjelder reversering av nedskrivningen er det et krav i IFRS SME at dette objektivt kan relateres til en hendelse inntrådt etter at verdifallet var regnskapsført. har ikke krav til en konkret hendelse slik at vurderingen også her kan bli forskjellig. 12

13 Etter GRS: Etter Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 15 er den effektive rente for eiendeler som er nedskrevet, den rente som ble lagt til grunn i beregningen av virkelig verdi på nedskrivningstidspunktet. Renten på nedskrivningstidspunktet må etter GRS reflektere endringer i markedsrenten. Dette betyr at etter GRS må investeringer i fastrenteobligasjoner og fastrenteutlån nedskrives til virkelig verdi ved et verdifall som bare skyldes renteendringer. Etter IFRS SME vil man ikke få nedskrivning i et slikt tilfelle. Nedskrivning av finansielle instrumenter målt til kost Etter IFRS SME vil dette gjelde ikke-børsnoterte aksjer hvor virkelig verdi ikke kan måles pålitelig, samt lånetilsagn. Eiendelen skal vurderes til beste estimat på det beløp som ville blitt mottatt for eiendelen dersom den skulle blitt solgt på balansedagen. Etter GRS har vi flere instrumenter som skal måles til kost og metoden for beregning av nedskrevet verdi vil derfor variere. For børsnoterte aksjer vurdert til kost skal børskurs benyttes. For andre finansielle eiendeler vurdert til kost er det ikke regulert hvordan nedskrevet verdi skal finnes. Noteopplysninger Noteopplysningskravene om finansielle instrumenter i IFRS SME og GRS synes tilnærmet like byrdefulle, det er dog noen IFRS SME (b) Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 11 IFRS SME og For ikke-børsnoterte aksjer hvor det er mulig å beregne virkelig verdi på en pålitelig måte ved for eksempel å se på nylige transaksjoner eller estimeringsteknikker er det nærliggende å tenke at man bruker slike metoder for å beregne virkelig verdi. (Slike aksjer ville blitt regnskapsført til virkelig verdi etter IFRS SME). For aksjer hvor det ikke eksisterer nylige transaksjoner eller hvor estimeringsteknikker ikke gir pålitelige verdier vil man i praksis benytte andre metoder, for eksempel at man sammenligner kostpris mot andel av bokført verdi i det selskap man har investert i. 13

14 forskjeller i hvilke opplysninger som skal gis. kapittel 7 og Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt Kapittel 12 Andre finansielle instrument-temaer Kapitlet omhandler regnskapsføring av mer kompliserte finansielle instrumenter enn de mest vanlige. Kapitlet vil ikke være relevant for alle foretak, men alle foretak må gjennomgå virkeområdet til kapittel 12 for å forsikre seg om at de er unntatt. Kompliserte finansielle instrumenter (other financial instruments than basic financial instruments) regnskapsføres til virkelig verdi etter IFRS SME. Slike instrumenter skal etter GRS regnskapsføres til kost, med mindre instrumentene er innenfor virkeområdet til regnskapsloven 5-8, dvs. er børsnoterte, inngår i en handelsportefølje og har god eierspredning og likviditet. (Valutaderivat skal regnskapsføres til virkelig verdi både etter GRS og IFRS SME.) Ved første gangs regnskapsføring skal de finansielle instrumentene etter IFRS SME regnskapsføres til virkelig verdi som normalt sett er transaksjonsprisen. Transaksjonskostnader skal ikke inkluderes i balanseført verdi. Etter GRS inngår transaksjonsutgifter i anskaffelseskost. Ved hver balansedag skal de finansielle eiendelene og forpliktelsene (innenfor virkeområdet til kapittel 12) regnskapsføres til virkelig verdi. For å finne virkelig verdi skal IFRS SME 12, Finansielle eiendeler og forpliktelser IFRS SME 12.8 Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt.12 IFRS SME 12.7 IFRS SME Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 7 IFRS SME 12.8 IFRS SME IFRS SME Eksempler på kompliserte finansielle instrumenter er Derivater med finansielt oppgjør (opsjoner, tegningsretter, warrants, futurekontrakter, terminkontrakter, rente- og valutaswaper og varederivater med finansielt oppgjør) Aksjer med spesielle betingelser (eks. aksjer med innløsningsrett) Konvertible obligasjoner For finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi er trolig praksis varierende hva gjelder inkludering av transaksjonsutgifter etter GRS. Det vil være flere finansielle instrumenter som skal måles til virkelig verdi etter IFRS SME enn etter GRS. Dette vil være mer arbeidskrevende for de instrumentene som ikke har en 14

15 man bruke hierarkiet angitt i kapittel 11, dvs bruke børskurs dersom dette finnes, hvis ikke se på nylig inngåtte transaksjoner, og hvis heller ikke dette gir et godt estimat, bruke verdivurderingsmetoder. 32 notert kurs. Det er gitt unntak for egenkapitalinstrumenter som ikke er børsnotert og hvor virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. Slike egenkapitalinstrumenter skal måles til kost. Det er videre gitt unntak for kontrakter koblet til slike egenkapitalinstrumenter og som ved utøvelse vil resultere i levering av slike instrumenter. Disse kontraktene skal måles til kost. Sikring hva som kvalifiserer IFRS SME har konkrete krav som må være oppfylt for å kvalifisere for sikringsbokføring: Foretaket må utpeke og dokumentere sikringsrelasjonen IFRS SME 12.8 IFRS SME Unntaket gjelder her for egenkapitalinstrumenter innenfor virkeområdet til kapittel 12, dvs for aksjer med spesielle betingelser. Veiledningen i kapittel 11 gjelder i forhold til vurderingen av om verdien kan måles pålitelig. Se kommentar under kapittel 11. Dette vil gjelde derivater hvor disse aksjene er underliggende. Det er kun konkrete angitte risikoer som kan sikres: - Renterisiko for et gjeldsinstrument målt til amortisert kost - Valuta- eller renterisiko i en kontrakt eller en svært sannsynlig fremtidig transaksjon - Valutarisiko i en nettoinvestering i en utenlandsk enhet - Prisrisiko for en råvare Det stilles konkrete krav til hva som kvalifiserer som sikringsinstrument: - Instrumentet må være en renteswap, valutaswap, valutaterminkontrakt eller en vareterminkontrakt - Sikringsinstrumentet må involvere en ekstern part IFRS SME IFRS SME IFRS SME (a) (b) 15

16 - Det nominelle beløpet på sikringsinstrumentet må tilsvare det utpekte beløp på hovedstolen eller det nominelle beløpet til sikringsobjektet - Forfallstidspunktet kan ikke være senere enn forfallstidspunktet til sikringsobjektet/ tidspunktet hvor sikret kontantstrøm tilfaller foretaket (c) (d) Sikringsrelasjonen må forventes å være svært effektiv Etter GRS skal et sikringforhold utpekes og dokumenteres, men mangler ved dokumentasjonen vil i utgangspunktet ikke medføre at sikring ikke kan regnskapsføres. Det er videre ikke gitt begrensninger i hvilke risikoer som kan sikres og hvilke sikringsinstrumenter som kan benyttes. Det er imidlertid et krav at det ligger en økonomisk sikring til grunn. Sikring regnskapsføring Verdisikring Regnskapsføringen etter IFRS SME blir som under alternativ 1 i NRS (F) Finansielle eiendeler og forpliktelser Vedlegg A11. Det vil si at sikringsinstrumentet balanseføres til virkelig verdi og sikringsobjektets balanseførte verdi justeres for endring i virkelig verdi av sikret risiko i sikringsperioden. Endringer i virkelig verdi resultatføres. Det vil ikke som under GRS være tillatt å unnlate å føre verdiendring på sikringsinstrumentet i perioden (jf. alternativ 2b) (d) Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt med vedlegg og Vedlegg A2 IFRS SME (a) og (b) Finansielle eiendeler og forpliktelser Vedlegg A11 IFRS SME har ingen nærmere beskrivelse av sikringseffektivitet ut over at sikringsinstrumentet må være highly effective in offsetting the designated hedged risk. Det er ikke sagt at det stilles krav om kvantitativ måling. Det må derfor antas at en kvalitativ vurdering vil være tilstrekkelig på samme måte som etter GRS. (NRS (F) Vedlegg A10) Under GRS er det et tillatt alternativ å unnlate å føre verdiendring på sikringsinstrumentet i perioden. Både sikringsobjekt og sikringsinstrument blir etter dette alternativet stående til kost. 16

17 Kontantstrømsikring Etter IFRS SME skal verdiendring på sikringsinstrumentet regnskapsføres som andre inntekter og kostnader i totalresultatet (other comprehensive income) for den effektive delen. Den delen av verdiendringen som ikke utgjør en effektiv sikring skal resultatføres. Når sikringsobjektet resultatføres, skal gevinst og tap på sikringsinstrumentet ført i other comprehensive income omklassifiseres til ordinært resultat. Omklassifisering skal også skje dersom sikringsobjektet avhendes eller ikke lenger er forventet å finne sted. IFRS SME IFRS SME Etter GRS kan kontantstrømsikring regnskapsføres på to måter. Alternativ 1 er å balanseføres sikringsinstrumentet til virkelig verdi, og regnskapsføre både realiserte og urealiserte gevinster eller tap midlertidig i egenkapitalen. (Regnskapsføringen skjer direkte mot egenkapitalen). Resultatføring skjer når det underliggende sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet. Alternativ 2 er å ikke regnskapsføre verdiendring på sikringsinstrumentet. Verdiendringer på sikringsinstrumentet føres dermed ikke midlertidig i egenkapitalen. Kontantstrømsikring ved bruk av metode 2 reflekteres ved at realiserte og urealiserte gevinster og tap på sikringsinstrumentet ikke resultatføres, men holdes utenfor regnskapet frem til det underliggende sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet. Både IFRS SME og GRS har detaljerte krav til noteopplysninger om sikring, de er dog noe forskjellig. En forskjell er at dersom et foretak under GRS velger å regnskapsføre sikring i samsvar med IAS 39, skal foretaket gi opplysninger i samsvar med IFRS 7. Et foretak som under IFRS SME velger å følge reglene i IAS 39 kan likevel gi opplysninger i samsvar med kapittel 11 og 12. Finansielle eiendeler og forpliktelser Vedlegg A12 Finansielle eiendeler og forpliktelser Vedlegg A15 IFRS SME Finansielle eiendeler og forpliktelser pkt. 24 Slik utbyttereglene i aksjeloven er utformet vil metode 1 gi redusert utbyttegrunnlag i den perioden man venter på kontantstrømmen som er sikret, i de tilfellene det er tap på sikringsinstrumentet. Dette fordi tapet reduserer egenkapitalen (dog midlertidig). (En slik midlertidig gevinst vil etter vårt syn ikke tilsvarende øke utbyttegrunnlaget da asl 8-1 fjerde ledd krever at man må ta tilbørlig hensyn til tap som må forventes å ville inntreffe.) Trolig er opplysningsplikten etter IFRS SME noe mer byrdefull enn etter GRS for instrumenter innenfor virkeområdet til kapittel 12. Opplysningskravene i IFRS 7 er vesentlig mer arbeidskrevende å følge enn opplysningskravene som følger av IFRS SME kapittel 11 og

18 Kapittel 13 Beholdninger IFRS SME 13 NRS 1 Varer Kapitlet omhandler regnskapsføring av varer (beholdninger), inkludert reservedeler og produksjonsmateriell. IFRS SME kapittel 13 har et eget punkt om anskaffelseskost for beholdninger i forbindelse med tjenesteleveranser. NRS 1 har ikke et tilsvarende punkt. At punktet ikke er regulert av en standard i GRS kan i utgangspunktet gi et større rom for ulike tolkninger, men den generelle forståelsen av anskaffelseskostbegrepet etter GRS gjør at det trolig ikke er noen forskjell i praksis. Ved nedskrivningsvurderingen sammenlignes balanseført beløp med salgspris redusert for kostnader til ferdigstillelse og salg. Det er ikke gitt noen nærmere forklaring på hva dette innebærer i IFRS SME. Det kan dermed være uklart om andel av faste kostnader skal inkluderes. I NRS 1 er gjenværende nødvendige kostnader definert som variable salgskostnader, og faste og variable produksjonskostnader. Etter IFRS SME 25.2 skal alle finansieringsutgifter kostnadsføres når de påløper. Det synes rart at finansieringsutgifter ikke er nevnt i opplistingen av utgifter som ekskluderes fra anskaffelseskost og kostnadsføres når de påløper i IFRS SME 13.13, med henvisning til 25.2 tilsvarende som gjort for varige driftsmidler i 17.11e). Etter NRS 1 inngår derimot renteutgifter i tilvirkningskost, men normalt vil omløpshastigheten for varer være så høy at renter ikke tillegges. IFRS SME IFRS SME og NRS 1 pkt. 3.2 IFRS SME og 25.2, NRS 1 pkt. 3.1 Dette kan formelt sett være en forskjell. 18

19 Kapittel 14 Investeringer i tilknyttede foretak Kapitlet omhandler regnskapsføring av investeringer i tilknyttede foretak (TS) i konsernregnskap og økonomisk enhetfinansregnskap (regnskapsføring av investeringer i tilknyttede foretak i selskapsregnskapet er omtalt i kapittel 9). IFRS SME 14 Investering i TS og deltakelse i FKV I konsernregnskapet kan det etter IFRS SME velges mellom: - egenkapitalmetoden - kostmetoden (unntatt investeringer i TS med en notert kurs, hvor virkelig verdi skal benyttes) - virkelig verdi over resultat ( unless impracticable to measure reliably without undue cost or effort ) Samme metode må velges for alle TS-investeringer. IFRS SME og Investering i TS og deltakelse i FKV pkt. 2.1 Etter GRS skal investeringer i TS regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Ved bruk av kostmetoden kan mottatte utbytter inntektsføres etter IFRS SME, uten å måtte vurdere om utbyttene kommer fra akkumulerte overskudd opptjent før eller i eiertiden. Der kostmetoden brukes etter GRS (midlertidig eide TS), må dette vurderes. Utbetalt utbytte som overstiger eierens andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet anses som tilbakebetaling av investert kapital og skal redusere investeringens anskaffelseskost (dette gjelder dersom forholdet er vesentlig). Etter GRS regnskapsføres TS som er eid midlertidig etter kostmetoden (eller virkelig verdi dersom betingelsene i regnskapsloven 5-8 er oppfylt). Etter IFRS SME er det ikke egne regler for TS som er eid midlertidig. Det metodevalg som er gjort for TS (kostmodellen, egenkapitalmetoden eller virkelig verdi) brukes også for midlertidig eide TS. IFRS SME 14.6 Investering i TS og deltakelse i FKV pkt. 3.5 IFRS SME 14.8 (BC 68, BC 88, BC ) Investering i TS og deltakelse i FKV pkt 3.1 IFRS SME har flere valgmuligheter enn GRS for regnskapsføring av TS Metoden etter IFRS SME er enklere enn etter GRS, den innebærer imidlertid at en raskere kan komme i en nedskrivningsvurdering etter IFRS SME. 19

20 Ved trinnvise kjøp hvor investeringen går over fra å være et tilknyttet selskap til et datterselskap (og hvor TS-investeringen har vært vurdert etter egenkapitalmetoden), vil det på konsernetableringstidspunktet oppstå en differanse lik virkelig verdi på opprinnelig TS-investering og balanseført verdi av TSinvesteringen. Denne differansen skal etter IFRS SME resultatføres. Etter GRS føres differansen bare mot resultat hvis det er et tap (da som en nedskrivning) og mot egenkapitalen hvis det er gevinst. IFRS SME 14.8(i)(i) og Virksomhetskjøp og konsernregnskap pkt. 6.2 Det er færre noteopplysningskrav etter IFRS SME enn etter GRS for investeringer regnskapsført etter egenkapitalmetoden, men kravet om å opplyse om virkelig verdi for TS som har en offentliggjort kursnotering finnes ikke i GRS. IFRS for SME har også noe færre notekrav dersom kostmetoden brukes. Etter GRS må det opplyses om navn, forretningskontor, eierandel og andel av stemmeberettiget kapital, og om egenkapital og resultat i følge siste årsregnskap. IFRS SME Investering i TS og deltakelse i FKV pkt 3.8 Noteopplysningskrav ved bruk av virkelig verdi over resultatet er omtalt i kommentarene til kapittel 11. Kapittel 15 Investering i felleskontrollerte virksomheter Kapitlet omhandler regnskapsføring av deltakelse i felleskontrollerte virksomheter (FKV) i konsernregnskap og økonomisk enhet-finansregnskap (regnskapsføring av deltakelse i felleskontrollerte virksomheter i selskapsregnskapet er omtalt i kapittel 9). I konsernregnskapet kan det etter IFRS SME velges mellom: - egenkapitalmetoden - kostmetoden (unntatt investeringer i FKV med en notert IFRS SME 15 Investering i TS og deltakelse i FKV IFRS SME og 20

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser

Norsk RegnskapsStandard 18. Finansielle eiendeler og forpliktelser Norsk RegnskapsStandard 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser (Oktober 2009. Endelig desember 2011) Innledning 1 Formålet med denne standarden er å gi en beskrivelse og regulering av regnskapsmessig

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt

Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt Swap-avtaler God regnskapsskikk og litt skatt Ørjan Agdesteen 19. September 2011 Agenda Kort om finansielle instrumenter God regnskapsskikk (GRS) og renteswaper Rammeverk Regnskapsloven Forskrift om årsregnskap

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill. 100N Fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden Kapitlets virkeområde 100N.1 Dette kapitlet omhandler regnskapsføringen av fusjoner som ikke er en regnskapsmessig transaksjon, uavhengig av om

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering. Hvordan forberede seg på overgangen?

Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering. Hvordan forberede seg på overgangen? Nærmere om forslaget til ny regnskapsrapportering for unoterte banker Hvordan forberede seg på overgangen? Høstkonferansen 2012 Sissel Krossøy Hva ønsker jeg å oppnå? Øke kunnskapen om forslaget hvor finner

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler Norsk RegnskapsStandard 14 (November 2000 Endelig NRS november 2003) Sammendrag Denne standard dekker regnskapsføring av leieavtaler for leietaker. En leieavtale skal klassifiseres som finansiell eller

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier)

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier) 8-1. Hva kan utdeles som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd; balanseført

Detaljer

Note 1 GENERELLE PRINSIPPER Regnskapet for 2009 er avlagt i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift 1-5 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, IFRS. Ved bruk av forenklet

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler Norsk RegnskapsStandard 14 (November 2000 Endelig NRS november 2003, revidert august 2007 og juni 2008 1 ) Sammendrag Denne standard dekker regnskapsføring av leieavtaler for leietaker. En leieavtale skal

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 Nytt og obligatorisk fra 2008-regnskapet 2008-REGNSKAPET For regnskapsår som begynner fra og med Amendments to IAS 39 og IFRS 7: Reclassification of financial assets

Detaljer

IFRS Transition Document

IFRS Transition Document 1 IFRS Transition Document Innledning... 3 Effekter av overgangen til IFRS... 4 Endringer i regnskapsprinsipper...5 Regnskapsprinsipper under IFRS... 6 Balanse IFRS 01.01.2007... 8 Balanse IFRS 31.12.2007...

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Finansregnskap med analyse

Finansregnskap med analyse Trond Kristoffersen Årsregnskap en grunnleggende innføring (3. utgave 2012) Finansregnskap med analyse Godkjent hjelpemiddel ved eksamen Utdrag fra lover Aksjeloven (kapittel 3 og kapittel 8) (3 sider,

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 1

Statlig RegnskapsStandard 1 Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Kvalitative egenskaper ved virksomhetsregnskapet...

Detaljer

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Vurdering og presentasjon av utlån i regnskapet ny foreslått nedskrivningsmodell noteopplysninger IFRS 7 20. september 2010 PwC Agenda 1. IFRS 9 med vekt på vurdering

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Formålet med virksomhetsregnskapet...

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

www.pwc.no Forenklet IFRS Hva, hvem og hvordan

www.pwc.no Forenklet IFRS Hva, hvem og hvordan www.pwc.no Forenklet IFRS Hva, hvem og hvordan November 2015 Forkortelser RL Forskriften NRS IFRS og IASB Full IFRS GRS IFRS for SMEs. Regnskapsloven Forskriften om forenklet IFRS. Forskrift av 21. januar

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK Årsregnskap for 2013 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap Varige driftsmidler Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

Regnskapsføring av finansielle instrumenter Regnskapsføring av finansielle instrumenter Utkast til ny standard KRS 11 Hva vil dagen bringe? Om standarden og instrumentene Avtaletidspunktet Verdsettelse Fastrenteobligasjoner Derivater og opsjoner

Detaljer

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no

Rapport Q1 2012. www.havilaariel.no Rapport Q1 2012 Rapport Q1 2012 Hendelser Q1 2012 Generalforsamlingen vedtok 13.03.2012 å tilbakebetale kr. 2,- pr aksje o Selskapet fortsetter sin aksjonærvennlige utbyttepolitikk Generalforsamlingen

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle instrumenter

Regnskapsføring av finansielle instrumenter Regnskapsføring av finansielle instrumenter Fagtreff for regnskapsrevisorer 15.11.12 Av Ailin Aastvedt telemarksforsking.no Telemarksforsking Ny standard KRS 11 Organisering Faglig bistand og skrivere

Detaljer

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Innledning Etter regnskapsloven og aksjelovgivningen skal regnskapspliktige som i selskapsregnskapet regnskapsfører investeringer i datterselskap,

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110

Brutto driftsresultat 1 062 987 2 078 2 128 4 240 Avskrivninger -748-779 -1 504-1 582-3 093 Nedskrivninger -58-167 -69-167 -110 Resultatregnskap Mill. kroner Apr - Jun 05 Apr - Jun 04 Jan - Jun 05 Jan - Jun 04 2004 Driftsinntekter 6 433 6 239 12 194 12 314 25 302 Distribusjonskostnader -594-571 -1 133-1 119-2 294 Driftskostnader

Detaljer

Forenklet IFRS ikke så enkelt likevel?

Forenklet IFRS ikke så enkelt likevel? Forenklet IFRS ikke så enkelt likevel? *connectedthinking Forenklet IFRS -For hvem og hvordan Side 1 Hva du finner svar på i publikasjonen... og hvor du finner det Hva finner jeg svar på i publikasjonen

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321 Resultatregnskap Mor Konsern 2004 2003 Note Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTN. 81 468 833 72 447 588 11 Medlemskontingent 11 81 468 833 72 447 588 7 766 472 6 982 418 OU-midler 7 766 472 6

Detaljer

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

Årsregnskap Otta Biovarme AS

Årsregnskap Otta Biovarme AS Årsrapport og regnskap for Otta Biovarme AS 2006 Årsregnskap Otta Biovarme AS RESULTATREGNSKAP (21.12.2005-31.12.2006) (Beløp i hele 1.000 kroner) DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER DRIFTSINNTEKTER Andre

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2011 SSB Boligkreditt AS Balanse Beløp i tusen kr 30.09.2011 30.09.2010 31.12.2010 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 323.795

Detaljer

Halvårsregnskap Q2 2015

Halvårsregnskap Q2 2015 Halvårsregnskap Q2 2015 1 Halvårsregnskap Q2 2015 Volkswagen Møller Bilfinans AS ( Selskapet ) er hjemmehørende i Norge, med kontoradresse Frysjaveien 31 B, Oslo. VWMBF har som formål å understøtte salget

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

Høringsutkast NORSK REGNSKAPSSTANDARD. Kommentarer mottas innen 31. august.2014. 1 S ide

Høringsutkast NORSK REGNSKAPSSTANDARD. Kommentarer mottas innen 31. august.2014. 1 S ide Høringsutkast NORSK REGNSKAPSSTANDARD Kommentarer mottas innen 31. august.2014 1 S ide INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning... 5 2.0 Hvorfor en ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs nå?...

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport 1. kvartal Resultatregnskap Resultatregnskap (Beløp i tusen kr) Renteinntekter og lignende inntekter 61 767 70 457 266 616 Rentekostnader og lignende kostnader 40 154 57 665 200 426 Netto

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 9. Fusjon

Norsk RegnskapsStandard 9. Fusjon Norsk RegnskapsStandard 9 (November 1999 - Endelig NRS november 2001, revidert oktober 2002, november 2003, desember 2004, desember 2006, oktober 2009 og november 2013) 1. Virkeområde Denne standarden

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Finansdepartementet Postboks 8008 Dep N-0030 OSLO Oslo, 3. juli 2007 Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Vedlagt oversendes høringsnotat med forslag til forskrift

Detaljer

630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold

630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold 630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM Innhold DEL I HISTORISK UTVIKLING AV REGNSKAPSFØRING Kapittel 1 Innledning.................................................................... 15 1.1 Kort

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Besl. O. nr. 64. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64. Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005)

Besl. O. nr. 64. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64. Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) Besl. O. nr. 64 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 64 Jf. Innst. O. nr. 67 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) År 2005 den 12. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

Norges KFUK-KFUM - Speidere

Norges KFUK-KFUM - Speidere Norges KFUK-KFUM - Speidere REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger

Detaljer

Q1 Q1 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2014 2013 2013

Q1 Q1 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2014 2013 2013 Nemi Forsikring AS i 1000 NOK Q1 Q1 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2014 2013 2013 Premieinntekter Forfalt bruttopremie 123 616 131 776 483 629 Avgitte gjenforsikringspremier -57 013-64 836-162 004 Forfalt

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Org nr 970 540 636 RESULTATREGNSKAP Note 2015 2014 Kontingenter 3 334 175 3 072 137 Administrasjonsinntekter 1 362 710 1 372 148 Andre driftsinntekter

Detaljer

3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 3. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 14.10.

3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 3. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 14.10. Oslo, 14.10.2014 3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007

Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007 Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007 Overordnet gjennomgang av prosess og utfordringer i Lyse Hans Wilhelm Vedøy Fagansvarlig for regnskap og skatt i Lyse Energi AS Generelt om IFRS i Lyse Lyse

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl.

Oversikt. Trond Kristoffersen. Hva er et konsern? Bestemmende innflytelse. Finansregnskap. Konsernregnskap. Krav til eierandel, jf. rskl. Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap regnskap Et årsregnskap består etter regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling regnskap Kun for morselskap i et konsern Kontantstrømoppstilling

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 13

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 13 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 13 Leieavtaler Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...5 Klassifisering av leieavtaler...5 Overføring

Detaljer

Q2 Q2 1.1.- 30.06 1.1.- 30.06 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2013 2012 2013 2012 2012

Q2 Q2 1.1.- 30.06 1.1.- 30.06 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2013 2012 2013 2012 2012 Nemi Forsikring AS i 1000 NOK Q2 Q2 1.1.- 30.06 1.1.- 30.06 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2013 2012 2013 2012 2012 Premieinntekter Forfalt bruttopremie 133 539 116 772 265 315 255 950 523 379 Avgitte gjenforsikringspremier

Detaljer

Q3 Q3 1.1.- 30.09 1.1.- 30.09 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2013 2012 2013 2012 2012

Q3 Q3 1.1.- 30.09 1.1.- 30.09 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2013 2012 2013 2012 2012 Nemi Forsikring AS i 1000 NOK Q3 Q3 1.1.- 30.09 1.1.- 30.09 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2013 2012 2013 2012 2012 Premieinntekter Forfalt bruttopremie 112 731 113 777 378 046 369 727 523 379 Avgitte gjenforsikringspremier

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

VEILEDNING TIL KRT 1003

VEILEDNING TIL KRT 1003 VEILEDNING TIL KRT 1003 OM SKJEMA Skjemaet skal besvares av foretak ved Oslo Børs / Oslo Axess som utsteder aksjer, obligasjoner og/eller egenkapitalbevis og som har Norge som hjemstat. Alle utstederforetak

Detaljer

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

GOD REGNSKAPSSKIKK OBLIGATORISKE

GOD REGNSKAPSSKIKK OBLIGATORISKE GOD REGNSKAPSSKIKK OBLIGATORISKE ENDRINGER FOR 2010 OBLIGATORISK FOR 2010, TILLATT FOR 2009 Det ble i 2009 vedtatt en rekke endringer i regnskapsreglene for foretak som avlegger regnskap etter regnskapsloven

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Endring i forhold til tidligere utgave... 2 Innledning... 3 Mål... 3 Virkeområde...

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Q3 Q3 1.1.- 30.09 1.1.- 30.09 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2014 2013 2014 2013 2013

Q3 Q3 1.1.- 30.09 1.1.- 30.09 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2014 2013 2014 2013 2013 Nemi Forsikring AS i 1000 NOK Q3 Q3 1.1.- 30.09 1.1.- 30.09 Året RESULTATREGNSKAP NOTE 2014 2013 2014 2013 2013 Premieinntekter Forfalt bruttopremie 115 211 112 731 350 523 378 046 483 629 Avgitte gjenforsikringspremier

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 17. Virksomhetskjøp og konsernregnskap

Norsk RegnskapsStandard 17. Virksomhetskjøp og konsernregnskap Norsk RegnskapsStandard 17 (November 1999, revidert november 2001, oktober 2002, november 2003, november 2006, august 2007, oktober 2009 og mars 2010. Endelig desember 2011) 1. Virkeområde Denne standarden

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer