Å r s r a p p o r t. EFE Enheten for finansiell etterretning Ø K O K R I M

Transkript

1 Å r s r a p p o r t 2006 EFE Enheten for finansiell etterretning Ø K O K R I M

2 HVITVASKING av utbytte av straffbare handlinger gjør det vanskelig å oppdage alle former for profittmotivert kriminalitet. HVITVASKING gjør det mulig for de kriminelle å sitte igjen med fortjeneste av sin kriminelle virksomhet. Dette er støtende for folks rettsfølelse, og HVITVASKING er derfor viktig å bekjempe. 0

3 1 1. FORORD 2 2. HVITVASKING 3 HVA ER HVITVASKING? 3 REGLENE OM TILTAK MOT HVITVASKING 3 MT-RAPPORTER RAPPORTER OM MISTENKELIGE TRANSAKSJONER 4 3. ENHETEN FOR FINANSIELL ETTERRETNING (EFE) 5 EFEs SAMMENSETNING 5 EFEs OPPGAVER 6 4. ENDRINGER DET SISTE ÅRET 7 ELMO ELEKTRONISK MELDINGSMOTTAK 7 NYE RAPPORTERINGSMÅL 7 EKSTRA BEVILGNINGER 8 KRIMINALISERING AV HVITVASKING AV UTBYTTE FRA EGET STRAFFBART FORHOLD8 OVERSIKT OVER KOMPETANSEHEVENDE TILTAK UTØVET AV EFE I STATISTIKK OVER MT-RAPPORTENE 11 UTVIKLING I ANTALL MT-RAPPORTERINGER 11 MT-RAPPORTER PER MELDERTYPE SISTE 5 ÅR 12 MT-RAPPORTER PER POLITIDISTRIKT 13 MT-RAPPORTER PER BELØPSSTØRRELSE 15 MT-RAPPORTER PER MODUS 15 STATUS FOR MOTTATTE MT-RAPPORTER 16 ETTERRETNINGSSAKER OG STRAFFESAKER 16 LOVANVENDELSER 17 INNRAPPORTERTE PERSONER 18 INNRAPPORTERTE SELSKAPER 21 ANDRE RAPPORTER OG HENVENDELSER TRENDER 23 NASJONALE TRENDER 23 INTERNASJONALE TRENDER SAKSBEHANDLING 27 REGISTRERT TIL ETTERRETNING RTE HVA BETYR EGENTLIG DET? 27 3 EKSEMPLER PÅ MT-RAPPORTER SOM FØRTE TIL ETTERRETNINGSRAPPORT 28 3 EKSEMPLER PÅ MT-RAPPORTER SOM FØRTE TIL STRAFFESAK KONTROLLUTVALGET INTERNASJONALT SAMARBEID 31 FATF FINANCIAL ACTION TASK FORCE 31 EGMONT GROUP 31 BALTIC SEA TASK FORCE APPENDIX 33 HVITVASKINGSLOVEN 33 SENTRALE FORSKRIFTER TIL HVITVASKINGSLOVEN 38 STRAFFELOVENS 317 og 318 HELERI 39 STRAFFELOVENS 147 a) OG 147 b) TERRORFINANSIERING 40 FATFs 40 ANBEFALINGER OG 9 SPESIALANBEFALINGER 41 MEDLEMSLANDENE I FATF 53 MEDLEMSLANDENE I EGMONT 54 RELEVANTE WEBSIDER 55

4 2 1. Forord Enheten skiftet i februar i 2006 navn fra Hvitvaskingsteamet til Enheten for finansiell etterretning. Som nasjonal enhet for finansiell etterretning fant vi dette både nødvendig og riktig. I tillegg til at det nye navnet langt bedre beskiver den aktivitet vi utøver er denne betegnelsen i samsvar med betegnelsen som anvendes på slike enheter i utlandet og FATF. Vi opplevde at både myndighetene og de rapporteringspliktige i 2006 hadde et økt fokus mot både hvitvaskingsproblemet generelt og EFE spesielt. ØKOKRIM ble på ressurssiden tilført elleve nye stillinger i arbeidet mot hvitvasking og heleri samt at det ble bevilget 27 millioner til ny IT- løsning på EFE. På lovsiden ble blant annet hvitvasking av utbytte fra egen straffbar handling gjort straffbart ved en endring av straffeloven 317. Endringen trådte i kraft 30. juni Statistikken viser en betydelig økning av antall innsendte rapporter i 2006 i forhold til Vi oppfatter dette både som et signal på det økte fokus og den økte kompetanse de rapporteringspliktige nå har mot dette område samt at dette også må antas å være et resultat av det gode samarbeidet EFE har hatt med sentrale aktører blant de rapporteringspliktige. Innføringen av elektronisk rapportering gjennom AltInn portalen var et sentralt virkemiddel for å imøtekomme den kritikk de rapporteringspliktige over tid hadde fremmet mot mottaksfunksjonen ved EFE. Med dette som utgangspunkt er vi både overrasket og skuffet over at vi i dag bare mottar kun ca. 30 prosent av rapportene gjennom denne løsningen. Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger er et sentralt mål for myndigheten og et av de bærende formålene bak hvitvaskingslovens rapporteringsplikt. Enkelte av tilfellene beskrevet i rapportens kapittel 7 viser at rapporteringsreglene oppfyller slike mål og at dette systemet er et viktig virkemiddel i arbeidet mot profittmotivert kriminalitet. Februar 2007, Sven Arild Damslora Leder for Enheten for finansiell etterretning

5 3 2. Hvitvasking Hva er hvitvasking? Hvitvasking er handlinger som er egnet til å skjule den ulovlige opprinnelsen til penger eller andre formuesgoder som stammer fra utbytte av straffbare handlinger. Resultatet av det som blir ansett som en vellykket hvitvaskingsprosess, er at utbytte i form av for eksempel penger, kan bli brukt uten at det vekker mistanke. De aller fleste straffbare handlinger genererer en eller annen form for utbytte. Slike handlinger kan for eksempel være ulovlig spritsalg, smugling, salg av narkotika, ran, underslag, bedrageri, tyveri, skatteunndragelse eller andre former for økonomisk kriminalitet. For å skjule utbyttet benytter de kriminelle ofte kontantbaserte virksomheter som skalkeskjul. Slike virksomheter kan for eksempel være bruktbilhandel, renseri, videoutleie, grønnsakhandel, bygg og anlegg, barer og restauranter. I regnskapet blander de kriminelle lovlige og ulovlige inntekter, og rapporterer det samlede beløpet som lovlig inntekt. I tillegg fører de fiktive utgifter i regnskapet. Dermed får de også minimal skatt. Blir den kriminelle virksomheten for omfattende, er risikoen for å bli oppdaget større. Da forsvinner pengene ofte til utlandet. Dette kan enten skje gjennom det formelle banksystemet eller på annen måte, som for eksempel gjennom smugling av kontanter, moneygram og postens verdibrev, alternative kontantbaserte banksystemer og kontantkjøp av fast eiendom eller verdifulle gjenstander som smykker, kunstgjenstander og biler. I tillegg finnes det en rekke tilbud i utlandet om diskret pengeforvaltning. Den som har begått den straffbare handlingen, kan selv skjule utbyttet. Andre personer kan bevisst eller ubevisst hjelpe til med å skjule, transportere, overføre eller investere utbyttet. Også de rapporteringspliktige kan bistå uaktsomt med å overføre utbyttet til utlandet. Alle disse kan straffes for hvitvasking. Reglene om tiltak mot hvitvasking Hvitvaskingsloven med fastsatte forskrifter trådte i kraft fra 1. januar Den er en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven 2-17, som pålegger finansinstitusjonene (blant annet banker, meglerforetak og forsikringsselskaper) å rapportere inn mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM. Rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven omfatter i tillegg til finansinstitusjoner blant annet advokater, eiendomsmeglere, revisorer, regnskapsførere og forhandlere av verdifulle gjenstander som mottar kontant betaling på kroner eller mer. Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke hvitvaskingshandlinger og hindre at de rapporteringspliktige brukes som kanaler for hvitvasking av penger. Dersom det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, skal de rapporteringspliktige gjøre nærmere undersøkelser for å få avkreftet eller bekreftet mistanken. Mistanken behøver ikke å være knyttet til en bestemt straffbar handling. Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken, skal alle opplysninger om transaksjonen rapporteres til ØKOKRIM. Hvitvaskingsloven viderefører finansieringsvirksomhetsloven 2-17 tredje ledd når det gjelder de rapporteringspliktiges utvidede meldeplikt til ØKOKRIM ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til finansiering av terrorisme.

6 4 MT-rapporter Rapporter om mistenkelige transaksjoner En MT-rapport er en rapport fra for eksempel en finansinstitusjon eller en revisor om en mistenkelig transaksjon som kan være tilknyttet utbyttet av en straffbar handling. En MTrapport som kommer inn til Enheten for finansiell etterretning, kan både være knyttet til gjerningspersonen bak primærforbrytelsen, eller gjelde en medvirker til selve hvitvaskingshandlingen. Primærforbrytelsen kan være en handling som ikke direkte rammer noen (for eksempel ulovlig spritsalg, smugling, salg av narkotika, skatteunndragelse osv.), eller en handling som rammer en fornærmet part (for eksempel ran, underslag, bedrageri, tyveri osv.). Der hvor det er en fornærmet part, vil vedkommende ikke alltid forstå eller kjenne til at han er krenket (for eksempel ved underslag eller bedrageri). Dette betyr at en MT-rapport ofte kan være den eneste inngang til en sak, og at en rapport kan bli sendt inn før den fornærmede selv oppdager hva han er blitt utsatt for. Dette innebærer en rekke utfordringer: for de rapporteringspliktige når de skal vurdere om de skal rapportere, for EFE når opplysningene skal behandles og det skal vurderes om det skal åpnes straffesak, og ikke minst for politidistriktene når de skal avdekke hva slags straffbar handling som er begått. MT-rapport og anmeldelse Å sende en rapport om en mistenkelig transaksjon er ikke det samme som å anmelde en sak til politiet. Når Enheten for finansiell etterretning mottar en MT-rapport, er vi fortsatt på etterretningsstadiet. Feltene i rapporteringsskjemaet viser hvilke opplysninger vi ønsker på dette stadiet. Vi ønsker mest mulig informasjon i rapporteringen. Det er dermed viktig at alle relevante felter i rapporteringsskjemaet er fylt ut mest mulig.

7 5 3. Enheten for finansiell etterretning (EFE) Foruten Administrasjonsavdelingen, Stab, OU og ledelsen, er ØKOKRIM delt inn i 13 etterforskingsteam. Enheten for finansiell etterretning er det eneste av disse teamene som i utgangspunktet ikke etterforsker egne saker og kjører disse for retten. EFE skal konsentrere sin aktivitet på etterretningsstadiet, og foretar kun unntaksvis egen etterforsking. Dersom EFE åpner straffesak, overføres den til et annet team på ØKOKRIM, eller til det aktuelle politidistriktet. ØKOKRIM ØKOKRIM-sjef Ass. ØKOKRIM-sjef Skatte- og avgiftsteamet Skatte- og konkurranseteamet Administrasjonsavdelingen Bedrageriteamet Korrupsjonsteamet Verdipapirteamet Utbytteteamet Konkursteamet Subsidieteamet Heleri og hvitvaskingsteamet Bistandsteamet Personal- og fellesseksjonen Økonomiseksjonen Straffesakseksjonen Stab OU Enheten for finansiell etterretning Miljøteamet Dataavdelingen EFEs sammensetning Pr. 31. desember 2006 bestod Enheten for finansiell etterretning ved ØKOKRIM av 17 ansatte med følgende bakgrunn: 1 statsadvokat (teamleder) 1 politiadvokat 6 etterforskere med politibakgrunn 5 etterforskere med økonomibakgrunn 1 analytiker 1 rådgiver 1 førstekonsulent 1 teamkonsulent

8 6 EFEs oppgaver Enheten for finansiell etterretning, EFE, ved ØKOKRIM er Norges nasjonale Financial Intelligence Unit (forkortet FIU). EFEs oppgave er å motta og analysere rapporter om mistenkelige transaksjoner. Videre skal EFE bearbeide opplysningene i rapportene og gjøre dem tilgjengelige for politiet og for andre lands hvitvaskingsenheter. EFE videreformidler opplysningene ved å anmelde konkrete saker til sentrale og lokale politiorganer og ved å utarbeide og videreformidle ulike typer etterretningsrapporter og analyser. Enheten skal være et kompetansesenter for spørsmål knyttet til hvitvasking. I tillegg skal EFE også følge med på kriminalitetsutviklingen, holde kontakten med aktuelle samarbeidspartnere og bidra til kompetanse- og metodeutvikling både i politiet og hos de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. EFE deltar i møter i internasjonale organer, blant annet i Financial Action Task Force (FATF) og i Egmont Group-samarbeidet.

9 7 4. Endringer det siste året ELMO Elektronisk meldingsmottak Prosjekt ELMO er et prosjekt som EFE satte i gang i slutten av Prosjektet er basert på føringer i lovverket, FATFs anbefalinger, praksis i andre organisasjoner og EFEs egne behov og ønsker i arbeidet. Politiets Data og Materielltjeneste (PDMT) fikk i slutten av 2005 i oppgave av Politidirektoratet å utvikle ELMO for EFE. I tiden etter dette er det brukt mye ressurser på forprosjekt og planlegging. Første leveranse i ELMO vil skje i begynnelsen av januar Det vil deretter bli fortløpende leveranser frem til ferdigstillelse av systemet, ultimo Systemet vil da gi støtte for alle deler av saksbehandlingen og analyseprosessen ved EFE. Det vil i ELMO bli tatt i bruk relativt avansert funksjonalitet, så som søk, varsling, visualisering, vekting ved hjelp av regelmotor samt direkte oversendelse av straffe-, og etterretningssaker til politiet og andre. Automatisk mottak og pre-prosessering av MTrapporter er også en vesentlig funksjon i ELMO med tanke på kvalitet og fremtidig evne til effektiv produksjon ved EFE. Det vil også gis mulighet for utvikling av systemet i retning av selvlærende funksjonalitet, nevrale nett mv. En rekke tjenester i ELMO er helt nye i politiet og utfordrer leverandøren til det ytterste, ikke minst grunnet den tette samhandlingen med mange av de andre systemene i etaten. Etter innføringen av ELMO er det et mål at norsk politi skal bli blant de ledende i verden i utnyttelsen av finansiell etterretningsinformasjon i og utenfor straffesak, i kampen mot organisert, økonomisk og profittmotivert kriminalitet. AltInn (Alternativ innlevering) Fase 1 av Prosjekt ELMO er ivaretatt gjennom Internettportalen Altinn.no. Gjennom denne løsningen mottar EFE MT-rapporter i elektronisk format. Løsningen ble tatt i bruk i november Ved å gå inn på Internettportalen kan de rapporteringspliktige nå sende MT-rapporter via Internett. I fjorårets årsrapport skrev EFE at målet var at ved utgangen av 2006 skulle 90 % av alle MTrapporter mottas elektronisk. Det ser per januar 2007 ut til at rundt 31 % av de innrapporterte MT-rapportene i 2006 er kommet gjennom AltInn. Tallet inkluderer ikke valutavekslingsrapportene og MT-rapporter fra Money Transfer-aktører. EFE er noe overrasket over at resultatet foreløpig er så langt fra målsettingen, til tross for at de rapporteringspliktige gjennom ulike kanaler i 2006 er blitt oppmodet til å ta i bruk AltInn ved innrapportering av MT-rapporter. Vi har en løpende kontakt med Kredittilsynet rundt denne problemstillingen. Nye rapporteringsmål Tidligere er Enheten for finansiell etterretning kun blitt målt etter antall MT-rapporter som enten har ført til åpning av straffesak, eller som er blitt vedlagt verserende straffesak. Ettersom EFE er en etterretningsenhet, og mye av vårt arbeid går med til å formidle informasjon til politiet og offentlige kontrollmyndigheter, er denne viktige delen av vårt arbeid innarbeidet i resultatmålene fra og med I samarbeid med ledelsen og på grunnlag av ønsket fra

10 8 Politidirektoratet om mer konkrete målepunkter, har teamet besluttet å tallfeste antall anmeldelser og antall utarbeidede etterretningsrapporter/analyser. Målet er at EFE årlig skal produsere og sende til sammen 300 slike rapporter og anmeldelser til politiet og offentlige kontrollmyndigheter. Ekstra bevilgninger Som svar på kritikken fra FATF i 2005, fikk ØKOKRIM 11 nye stillinger til bruk i arbeidet mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering. 7 av de nye stillingene gikk til å opprette et nytt team ved ØKOKRIM, Hvitvaskings- og heleriteamet, som skal ta saker fra EFE og etterforske og føre disse for retten. De 4 resterende stillingene tilfalt EFE, og en analytiker samt tre nye etterforskere ble ansatt høsten I tillegg ble det bevilget til sammen 27 millioner kroner til utvikling av prosjekt ELMO, det vil si til elektronisk innrapportering av MT-rapporter, nytt analyseverktøy, samt til utvikling av ny database. Kriminalisering av hvitvasking av utbytte fra eget straffbart forhold Selvvasking Som ledd i tilpasningen av norsk intern rett til FN-konvensjonen mot korrupsjon, er strl 317 endret ved lov nr 49/2006 som ble sanksjonert 30. juni og trådte i kraft umiddelbart. Bestemmelsen lyder etter endringen slik (endringer i kursiv - se særlig nytt andre ledd): Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet. For hvitvasking straffes også den som gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet fra en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det. Den som overtrer første ledd eller annet ledd kan straffes selv om ingen kan straffes for handlingen utbyttet stammer fra på grunn av bestemmelsene i 44 og 46. Grov overtredelse av første eller annet ledd straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet, størrelsen på den eventuelle fordelen gjerningspersonen har mottatt eller skaffet seg eller andre, og om den skyldige har drevet heleri eller hvitvasking sedvanemessig. Gjelder det utbytte av narkotikaforbrytelser, skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til. Gjelder overtredelsen utbytte av en narkotikaforbrytelse, kan under særdeles skjerpende omstendigheter fengsel inntil 21 år idømmes. Uaktsom overtredelse av første eller annet ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

11 9 Straff etter denne paragrafen får likevel ikke anvendelse på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller på den som mottar utbyttet som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester. Vi fikk samtidig en ny strl 318 som rammer forbund om å begå heleri eller hvitvasking. De sentrale lovforarbeidene er Ot prp nr 53 ( ) og Innst O nr 60 ( ). Dette betyr for eksempel at dersom en tyv stjeler en bil og selger den, ble dette før 1. juli straffet som ett lovbrudd. Etter at den nye loven trådte i kraft vil en slik situasjon bli regnet som to lovbrudd; det vil si 1) tyveri av bil og 2) hvitvasking av utbytte fra en straffbar handling en selv har gjort. Det at Norge ikke hadde kriminalisert hvitvasking av utbytte fra eget straffbart forhold, var noe av kritikken som ble rettet fra FATF under evalueringen i Nå er lovverket altså endret på dette punktet. Oversikt over kompetansehevende tiltak utøvet av EFE i 2006 Representanter fra EFE har deltatt på og/eller arrangert følgende kompetansehevende tiltak i 2006: - Januar: o Informasjonsmøte med Fexco og Western Union o Besøk av delegasjon fra Tyskland - Februar: o Deltakelse på FATF plenumsmøter i Cape Town o Foredrag for Trainee-prosjektet i Oslo politidistrikt o Nyhetsbrevet Hvitvaskingsnytt ble sendt ut til kontrollmyndigheter og rapporteringspliktige - Mars: o Møter med Rikstrygdeverket o Foredrag på Universitetet i Oslo o Orientering og informasjon til to nye sambandsmenn o Deltakelse og foredrag på kriminaletterretningsmøte for Agder, Rogaland og Vestlandet - April: o EFE og Kredittilsynet holdt foredrag for CitiBank og andre kort- og leasingselskaper o Deltakelse og foredrag på kriminaletterretningsmøte for Nord-Norge og Midt-Norge o Foredrag og deltakelse på "scenarioseminar" for bankene på Leangkollen - Mai: o Nyhetsbrevet Hvitvaskingsnytt ble sendt ut til kontrollmyndigheter og rapporteringspliktige o Deltakelse i "scenariogruppen" sammensatt av en rekke banker i forbindelse med prosjekt ELMO - Juni: o Deltakelse på møter i Egmont Group på Kypros o Deltakelse på FATF plenumsmøter i Paris o Samarbeidsmøte med en stor forhandler av verdifulle gjenstander i dagligvaremarkedet

12 10 o Foredrag på politisjefmøte - August: o Foredrag for Trainee-prosjektet i Oslo politidistrikt o Møter med Forex, Western Union Bank og Nordea o Nyhetsbrevet Hvitvaskingsnytt ble sendt ut til kontrollmyndigheter og rapporteringspliktige - September: o Orienteringsmøte med den norske FATF-delegasjonen o Foredrag for Skattekrimenheten i Tromsø og Troms politidistrikt - Oktober: o Deltakelse på FATF plenumsmøter i Vancouver, Canada o Deltakelse og foredrag på Kriminaletterretningsmøte for Østlandet - November: o Medarrangør og deltaker på Finansnæringens hovedorganisasjons hvitvaskingsseminar o Foredrag på ØKOKRIMs fagseminar på Gardermoen for økoteamene i politidistriktene o Informasjonsmøte med Skatteetaten o Foredrag for Skatteetatens finansnettverk o Nyhetsbrevet Hvitvaskingsnytt ble sendt ut til kontrollmyndigheter og rapporteringspliktige o Kurs i analyse for PDMT - Desember: o Foredrag for Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) I tillegg til aktivitetene nevnt i listen over, har EFE et løpende samarbeid med Kripos, PDMT, øvrig politi og kontrollmyndigheter, og i særskilt grad med Oslo politidistrikt. Dessuten deltakelse i Prosjekt Vest-Afrika med fire nordiske møter årlig.

13 11 5. Statistikk over MT-rapportene Av tekniske årsaker er mottatte MT-rapporter fra pengeoverføringstjenester (money transfer) og valutavekslingstjenester bare med i grunnlaget for beregningen av følgende oversikter og diagrammer: Utvikling i antall MT-rapporteringer, MT-rapporter per meldertype siste 5 år og Antall MT-rapporter siste 5 år. I disse blir det redegjort for det totale antall MT-rapporter delt på meldertyper, samt for utviklingen de siste fem årene. Siste underkapittel til kapittel 5, Andre rapporter og henvendelser, er ikke basert på MT-rapporter, men på andre henvendelser. Utvikling i antall MT-rapporteringer I 2006 mottok EFE rekordhøye MT-rapporter i medhold av hvitvaskingsloven. Dette er det høyeste antall meldinger EFE har mottatt i løpet av ett år noensinne, og overgår også rekordåret Samtlige rapporteringspliktige grupper har hatt en økning, bortsett fra revisorene som har hatt en svak nedgang fra året før. Størst økning har det vært i MTrapportene fra pengeoverføringsaktører, som har økt med 57 prosent, og dermed nærmet seg nivået fra toppåret Det er dessuten gledelig å konstatere at det har vært en økning i antall MT-rapporter fra forsikringsselskaper og verdipapirforetak. Valutarapporter er rapporter om mistenkelige transaksjoner som gjelder veksling mellom ulike typer valuta. Siden 2004 da EFE begynte med systematisk registrering og mottak av valutarapporter, har det vært en jevn stigning i antallet slike rapporter. Med finansinstitusjoner menes både forretningsbanker og sparebanker. For denne gruppen har et langsiktig arbeid med fokus på hvitvaskingsproblemet, sammen med nye elektroniske overvåkingssystemer medført en betydelig økning i antall MT-rapporter i Disse institusjonene genererte 37 prosent flere MT-rapporter sammenlignet med året før. Det siste året har det vært en økning i antallet MT-rapporter fra de gruppene rapporteringspliktige som første gang fikk rapporteringsplikt da Hvitvaskingsloven trådte i kraft 1. januar I 2006 stod disse rapporteringspliktige samlet for 100 MT-rapporter, noe som er en økning på 16 prosent fra året før. Det har vært en god økning i antallet MTrapporter fra regnskapsførere. Forhandlere av verdifulle gjenstander begynner også å komme på banen, og i særlig grad gjelder dette en rekke bilforhandlere. På tross av en økning i antall MT-rapporter fra eiendomsmeglere og advokater, kan EFE slå fast at antallet rapporteringer fra disse gruppene fremdeles er på et lavt nivå. Kategorien Utenlandske FIUs omhandler ikke en rapporteringspliktig gruppe, men snarere rapporter og henvendelser EFE blant annet mottar gjennom det internasjonale Egmontsamarbeidet. Vi har valgt å registrere slike henvendelser fra samarbeidsenheter i utlandet (Financial Intelligence Units) i vår totale oversikt over mottatte MT-rapporter se tabellen på neste side.

14 12 MT-rapporter per meldertype siste 5 år 1. MT-rapporter fra rapporteringspliktige Finansinstitusjoner Pengeoverføringsaktører (money transfer) Valutavekslingsaktører Forsikringsselskaper Verdipapirforetak Eiendomsmeglere Revisorer Regnskapsførere Advokater Forhandlere av verdifulle gjenstander Utenlandske FIUs (Financial Intelligence Units) Andre Antall rapporter per år Utviklingen i antall mottatte MT-rapporter de siste fem årene er illustrert i søylediagrammet nedenfor: Antall MT-rapporter siste 5 år

15 13 MT-rapporter per politidistrikt Norge er delt inn i følgende 27 politidistrikter: 01. Oslo 17. Sogn og Fjordane 02. Østfold 18. Sunnmøre 03. Follo 19. Nordmøre og Romsdal 04. Romerike 20. Sør-Trøndelag 05. Hedmark 21. Nord-Trøndelag 06. Gudbrandsdal 22. Helgeland 07. Vestoppland 23. Salten 08. Nordre Buskerud 24. Midtre Hålogaland 09. Søndre Buskerud 25. Troms 10. Asker og Bærum 26. Vestfinnmark 11. Vestfold 27. Østfinnmark 12. Telemark 13. Agder 14. Rogaland 15. Haugaland og Sunnhordland 16. Hordaland Sentrale rapporteringspliktige aktører innen finansnæringen er lokalisert i Oslo. Dette medfører at en betydelig andel av MT-rapportene vi mottar kommer fra dette distriktet. 49,4 prosent av alle MT-rapportene EFE mottok i 2006 kom nettopp fra rapporteringspliktige som holder til i Oslo. Likevel er det et visst misforhold med tanke på mengde rapporterte MTrapporter fra Oslo sammenlignet med mange av politidistriktene i resten av landet, og EFE har grunn til å anta at det er en viss underrapportering fra enkelte distrikt. I søylediagrammet på neste side ser man, i prosent, andelen av MT-rapporter EFE mottok i 2006 fordelt på politidistrikter. Oslo politidistrikt er på grunn av sin store andel ikke tatt med i diagrammet.

16 14 MT-rapporter per politidistrikt % Hordaland Romerike Søndre Buskerud Asker og Bærum Vestfold Sunnmøre Østfinnmark Telemark Sogn og Fjordane Nordmøre og Romsdal Haugaland og Sunnhordland Nordre Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Agder Sør-Trøndelag Østfold Troms Midtre Hålogaland Follo Vestfinnmark Salten Hedmark Gudbrandsdal Vestoppland Helgeland

17 15 MT-rapporter per beløpsstørrelse Nedenfor følger en oversikt over andelen MT-rapporter EFE mottok i 2006, fordelt på beløpsstørrelse. De aller fleste MT-rapportene ligger på rundt en halv million kroner Andel MT-rapporter i prosent per beløpsstørrelse 0 < mill. 1mill.- 2mill. 2mill. - 5mill. > 5mill. MT-rapporter per modus Analyser har vist at finansielle transaksjoner i forbindelse med kriminalitet som hallikvirksomhet og menneskehandel i enkelte faser går gjennom pengeoverføringstjenester og valutavekslingstjenester. Ettersom MT-rapportene fra slike tjenester ikke er med i grunnlaget for denne statistikken, er det grunn til å anta at kategoriene hallikvirksomhet og menneskehandel er vesentlig høyere enn det som fremgår av tabellen, hvor de inngår i annet. 30 MT-rapporter per modus % Skatteunndragelse Hvitvasking Terrorfinansiering Innsamlingsvirksomhet Bedrageri Narkotika Hawala-virksomhet Merverdiavg-bedrageri Trygdemisbruk Organisert kriminalitet Konkurskriminalitet Annet

18 16 Status for mottatte MT-rapporter De siste fem årene har EFE mottatt til sammen rapporter om mistenkelige transaksjoner. EFE behandlet MT-rapporter i Av disse ble mottatt det samme året. De resterende rapportene er restanser fra tidligere år. Tabell 2 nedenfor viser status for mottatte rapporter de siste 5 årene. Fra og med 2006 har vi innført en ny kategori i denne oversikten; MT-rapporter som har ført til etterretningssak. Grunnen til dette er enkel: Utarbeidelse av etterretningsrapporter er en sentral del av den jobben som gjøres ved en etterretningsenhet som EFE, og bør således være et av måltallene som brukes. Når EFE mottar MT-rapporter, kan det ofte være mer hensiktsmessig å sende en etterretningssak til rette politidistrikt enn å skrive en anmeldelse. EFE ønsker å påpeke at forholdet mellom antallet etterretningssaker eller straffesaker og antallet MT-rapporter ikke er én til én. Det vil si at en etterretningsrapport eller straffesak kan inneholde informasjon fra én eller flere MT-rapporter. Ifølge statistikken, har antall rapporter som har resultert i straffesak gått noe ned det siste året. Dette har sammenheng med EFEs økte fokus på sitt kjerneområde, som er etterretningsarbeid. Dermed har mer ressurser gått med til utarbeidelse av etterretningsrapporter. Dessuten har EFE lagt om registreringsrutinene, slik at rapporteringen av antall straffesaker nå er mer nøyaktig. I tillegg allokeres fremdeles mye ressurser på arbeidet med utviklingen av prosjekt ELMO. 2. Status for mottatte MT-rapporter avgjørelser tatt RTE Registrert til etterretning Mistanken avkreftet informasjonen slettet Rapporter anvendt i etterretningssak Rapporter anvendt i straffesak (nye og vedlagte) Totalt Etterretningssaker og straffesaker Antallet etterretningssaker og straffesaker åpnet i 2006 var til sammen 298, med hovedvekt på etterretningssaker. Enheten for finansiell etterretning tror dette er relative størrelsesforhold som er riktige sett i lys av EFEs arbeid og målsetninger. I tillegg til dette, er en betydelig mengde informasjon utvekslet med samarbeidende tjenester uten at dette er nedfelt i konkrete anmeldelser og analyser. Se for øvrig illustrasjon i kakediagrammet på neste side.

19 17 Etterretnings- og straffesaker i % 85 % 254 Etterretningssaker 44 Straffesaker Lovanvendelser I søylediagrammet nedenfor vises en oversikt over lovanvendelser ved påtale og rettsavgjørelser i Som det går frem av oversikten, er det kategorien heleri og hvitvasking som dominerer, med 43,3 prosent av lovanvendelsene. Den nest største kategorien er bedragerier, som står for 15 prosent. De øvrige kategoriene er relativt jevnt fordelt med en andel på tre til åtte prosent per kategori. Lovanvendelser % Heleri/hvitvasking Bedrageri Grovt heleri Narkotika Hallik- og bordellvirksomhet Merverdigavg-bedrageri Grovt utroskap - bestikkelser Konkurser Annet

20 18 Innrapporterte personer Med unntak av de som ble innrapportert av pengeoverføringstjenesteaktører og valutavekslingsaktører, ble det i 2006 innrapportert totalt 2347 personer med tilknytning til mistenkelige transaksjoner til Enheten for finansiell etterretning. Dette er en sterk økning fra året før, da det tilsvarende tallet var på De siste fem årene har det vært en jevn og betydelig økning i antallet innrapporterte personer til EFE. Tabell 3 viser innrapporterte personer de siste tre årene, fordelt på kjønn og statsborgerskap. Forholdet mellom antall innrapporterte kvinner og menn har, som det fremgår av tabellen, ligget relativt stabilt de siste tre årene. Langt flere menn enn kvinner er innrapporterte til Enheten for finansiell etterretning. Andelen innrapporterte ikke-norske statsborgere gikk betydelig ned fra 2003 til 2004, og tabell 3 viser at denne trenden også fortsatte til Det siste året har imidlertid andelen utenlandske statsborgere av de innrapporterte personene vært meget stabilt. MT-rapporter fra pengeoverføringstjenesteaktører og valutavekslingsaktører er ikke tatt med i grunnlaget for beregningene. Undersøkelser har vist at en meget stor andel av de impliserte personene i slike MT-rapporter er ikke-norske statsborgere. 3. Innrapporterte personer tre siste år prosent Totalt Menn ,5 Kvinner ,5 Totalt Ikke-norske statsborgere Norske statsborgere Statsløs/statsborgerskap ikke registrert Kakediagrammet nedenfor viser andelen innrapporterte kvinner og menn. Innrapporterte personer i 2006 fordelt på kjønn Kvinner Menn

21 19 Neste kakediagram illustrerer andelen mellom norske og ikke-norske statsborgere av de personene som ble innrapportert i Innrapporterte personer i 2006 fordelt på statsborgerskap Norske Utenlandske Statsløse/ikke registrert Det norske samfunnet blir stadig mer internasjonalt, og personer fra stadig flere nasjonaliteter blir innrapporterte til EFE. De ikke-norske statsborgerne som ble innrapporterte i 2006 kom fra 72 ulike land. Dette er flere land enn det vi noensinne har registrert tidligere. Stolpediagrammet nedenfor viser en oversikt over de vanligste nasjonalitetene blant de ikkenorske personene som ble innrapporterte til EFE i Innrapporterte personer per statsborgerskap unntatt Norge % Irak Pakistan Polen Sverige Russland Afghanistan Danmark Somalia India Iran Tyskland Jugoslavia Vietnam Nederland Sri Lanka Storbritannia Finland Annet

22 20 Dersom de innrapporterte sorteres inn i statsborgerskap etter tilhørighet til verdensdel, og man ser bort fra de med norsk statsborgerskap, får man følgende fordeling: Innrapporterte personer etter statsborgerskap per verdensdel unntatt Norge 1 % Europa 11 % 42 % 5 % 41 % Asia Afrika Nord- og Sør- Amerika Australia

23 21 Innrapporterte selskaper Med unntak av de som ble innrapportert av pengeoverføringstjenesteaktører og valutavekslingsaktører, ble det i 2006 innrapportert totalt 928 selskaper med tilknytning til mistenkelige transaksjoner til Enheten for finansiell etterretning. Dette er mer enn en dobling fra året før, da det tilsvarende antallet var 447. De siste fem årene har det vært en jevn og betydelig økning i antallet innrapporterte selskaper til EFE, men økningen har vært spesielt stor det siste året. Generelt domineres statistikken av små bedrifter og enkeltpersonforetak. De aller fleste selskapene er norskregistrerte. Av de innrapporterte selskapene som er registrerte i utlandet, kan det variere en del fra år til år hvilke opprinnelsesland som hyppigst forekommer. I tabellen nedenfor er det vist opprinnelseslandene til de utenlandske selskapene som ble innrapportert til EFE i Innrapporterte selskaper per hjemland unntatt Norge % Forente Arabiske Emirater USA Tyrkia Australia Bulgaria Danmark Libanon Russland Andre Storbritannia Sverige Karibiske øynasjoner Bosnia Chile Hong Kong Litauen Spania

24 22 Andre rapporter og henvendelser I tillegg til å motta rapporter om mistenkelige transaksjoner fra de rapporteringspliktige, samarbeider EFE med lokalt politi, utenlandsk politi og andre etater og organisasjoner. Tradisjonelt sett har mange av henvendelsene fra politidistriktene vært anmodning om bistand til undersøkelser i Valutaregisteret. Politidistriktene har nå imidlertid selv tilgang til å foreta slike undersøkelser. Henvendelsene fra utlandet er ofte anmodninger om bistand i etterretningssaker eller straffesaker. I mange av disse tilfellene er norske statsborgere involvert. Mange av anmodningene fra utenlandske samarbeidsenheter mottas gjennom Egmont-samarbeidet. Disse henvendelsene registreres nå som MT-rapporter.

25 23 6. Trender Nasjonale trender Vi har i Norge de siste årene hatt et godt eiendomsmarked med høye priser og rask omsetning. Til tross for at kjøp og salg av fast eiendom er et velegnet virkemiddel til å hvitvaske utbytte fra straffbare handlinger, mottar vi kun et fåtall rapporter fra eiendomsmeglere. Videre har vi sett at omsetningen av nye eiendommer i prospektperioden har økt betydelig. Den lave rapporteringsfrekvensen fra eiendomsmeglere er en tankevekker. Det har vært en økning i den organiserte kriminaliteten. Man ser nå grupperinger og nettverk mellom de kriminelle som tidligere opererte hver for seg, men som nå er organisert i nye nettverk avhengig av hva som kreves av kompetanse til å utføre de kriminelle handlingene. EFE har økt fokus på MT-rapporter som kan knyttes til organisert kriminalitet. Det er grunn til å tro at ulike personer, nettverk og grupperinger benytter forskjellige former for hvitvasking med ulik kompleksitet. Vi ser blant annet at personer benytter seg av uregistrerte spill fra Norsk tipping, med beskjeden innsats og gjentatte spill på lav odds. Tilbudet av ulike pengespill på internett har økt betydelig de siste årene. Kontrollen med disse spillene er meget vanskelig, og slik forholdene er i dag, har man ingen oversikt over omfanget av eller identiteten på den som i realiteten spiller. Mer avanserte måter blir brukt av de tyngre organiserte miljøene. Her ser vi eksepler på kjøp av aksjer i gråmarkedet og investering i dyre verdigjenstander, kunst og antikviteter. Man ser også transaksjoner som går via mellommenn og frontselskaper, som er gjort bevisst for å tilsløre midlenes opprinnelse. Et stort antall av MT-rapportene fra pengeoverføringsaktører kan linkes mot personer som har knytninger mot organisert prostitusjon og menneskehandel. MT-rapportene er derfor et godt utgangspunkt for analyse i ulike prosjekter som er opprettet på dette området de siste årene. Innen Skatte- og avgiftsområdet har det vært en betydelig økning i antall MT-rapporter som kan knyttes til bygg og anleggsbransjen. Rapporterte personer og firmaer som opererer i gråmarkedet for aksjer har også vært økende. Innen disse områdene kan rapporteringen og saksbehandlingen av disse tyde på at vi her har med flere grupperinger som er organisert nasjonalt og internasjonalt. Mange er gjengangere i rapporteringen og i politiets registre. Det er mange MT rapporter knyttet til personer som tar ut penger rett før årsskiftet, kjøper bankremisse for deretter å sette pengene inn på konto igjen i begynnelsen av januar. Beløpene varierer fra hundre tusener til millioner. Det er mistatanke om at det ofte dreier seg om formue som opptjenes i egen virksomhet uten å bli skattlagt. Tollvesenet har de siste årene hatt en jevn økning i antall valutabeslag, hovedsakelig på utgående kontroll fra Gardermoen. Man har grunn til å tro at det er store mørketall for valutasmugling ut av Norge.

26 24 Forventninger fremover Som følge av at vi lever i et stadig mer globalt samfunn med gode utsikter for norsk økonomi, forventes økning i money transfer rapporter, blant annet med mistanke om primærforbrytelser som menneskehandel, prostitusjon og narkotika. Det forventes at antall rapporter knyttet til selskaper og personer fra lavkostnadsland i det tidligere Øst-Europa vil øke, og spesielt innen håndverkbransjen hvor man også ser en oppblomstring av NUF selskaper (Norsk avdeling av Utenlandsk Foretak). Kontroll med denne typen selskapers regnskaper og lignende har vist seg vanskelig og lite tilfredsstillende. Det forventes fortsatt mange MT rapporter knyttet til ulike former for terror, herunder gjennom navnelikhet fra ulike internasjonale navnlister som blant andre FN-listene. Internett har ført med seg store samfunnsmessige utfordringer, som en økt grad av spill, gambling og pyramidespill. Flere kjente aktører i det norske markedet har ikke kontorer i Norge. Kjenn din kunde prinsippet er for mange et ikke eksisterende begrep, da det er minimalt med muligheter for å vite hvem som er reell spiller. Det er ingen, eller minimal fysisk kontakt mellom spilleselskapet og kunden. Det er uproblematisk for en spiller å operere med flere identiteter, og på denne måten er det mulig å sluse inntekter dit det er ønskelig også på tvers av landegrenser. Vi regner med at vi i fremtiden vil se en enda sterkere tendens til forsøk på hvitvasking gjennom ulike former for spill.

27 25 Internasjonale trender Gjennom deltakelse i internasjonale fora og samarbeid med andre lands Financial Intelligence Units, danner EFE seg også et visst inntrykk av status for internasjonale trender på hvitvaskingsområdet. De internasjonale trendene viser mye av den samme utviklingen som i Norge, men innebærer ofte en større kompleksitet. Norge har en delegasjon som deltar regelmessig i FATFs gruppemøter og plenumssamlinger. I FATF jobbes det jevnlig i grupper med utarbeiding av typologirapporter og andre prosjekter. Aktuelle modi blir på denne måten tatt opp og undersøkt. I løpet av 2006 har FATF hatt flere arbeidsgrupper på ulike typologier gående. Blant typologiene som er blitt omhandlet, er temaet handelsbasert hvitvasking. I denne arbeidsgruppen tar man utgangspunkt i at det finnes tre hovedmetoder som kriminelle kan bruke for å flytte penger med det formål å tilsløre midlenes opprinnelse. Den første metoden er å bruke det finansielle systemet, den andre involverer fysisk transport av penger og bruk av kurérvirskomhet, mens den tredje metoden innebærer flytting av verdier gjennom fysisk transport av varer i handelssystemet. I de senere år har man fokusert mye på de to første metodene, mens misbruk av den tredje metoden for hvitvaskingsformål har fått mindre oppmerksomhet. Det internasjonale handelssystemet er utsatt for høy risiko i forbindelse med potensiell hvitvasking på grunn av det enorme volumet handelsvarer som i sin tur lett kan tilsløre individuelle transaksjoner, komplekse internasjonale transaksjoner, store og diversifiserte finansieringsmuligheter, tilretteleggelse for blanding av legale og illegale midler, samt de begrensede ressurser tollmyndigheter oftest har for å avsløre suspekte handelstransaksjoner. Man har definert handelsbasert hvitvasking som prosessen med å tilsløre opprinnelsen til utbyttet av kriminelle aktiviteter og å flytte verdier gjennom bruk av handelstransaksjoner i et forsøk på å legitimere midlenes opprinnelse. I praksis kan dette oppnås gjennom feilinformering om pris, kvantum eller kvalitet på importerte eller eksporterte varer. Dessuten kan handelsbaserte hvitvaskingsteknikker variere i kompleksitet, og de er ofte benyttet i kombinasjon med andre hvitvaskingsteknikker for ytterligere å tilslørene pengesporene. Handelsbasert hvitvasking representerer en viktig kanal for kriminell aktivitet, og representerer, gitt en stadig økning i verdenshandelen, en stadig større sårbarhet vedrørende hvitvasking og terrorfinansiering. Ettersom tiltak mot andre hvitvaskingsteknikker blir stadig mer effektive, har man grunn til å tro at bruken av handelsbasert hvitvasking vil bli mer attraktiv for kriminelle og dermed øke i fremtiden. En annen omhandlet typologi i 2006 er nye betalingsmetoder. På globalt nivå dukker det opp nye og innovative metoder for elektronisk flytting av verdier over grenser. Disse nye metodene inkluderer utvidelser av allerede etablerte betalingssystemer, i tillegg til nye betalingssystemer som er helt forskjellige fra tradisjonelle transaksjoner. Nye betalingsmetoder fører til bekymringer vedrørende hvitvasking, fordi kriminelle raskt kan tilpasse seg denne utviklingen for å utnytte nye muligheter. Nye betalingssystemer kan omfatte blant annet forhåndsbetalte kort, elektronisk oppbevaring av verdier, mobilbetalingstjenester, betaling via internett og digitale løsninger på handel med edelmetall. Hver av disse nevnte tjenestene dekker en legitim markedsetterspørsel, men de innebærer også en stor risiko for potensiell hvitvasking. Man anser at offshore tilbydere av nye betalingsmetoder utgjør en særlig stor risiko.

28 26 Det ble i 2006 utført en vurdering av hvorvidt ulike typer selskapsstrukturer kunne misbrukes med hvitvasking som formål. Arbeidsgruppen på misbruk av ulike typer selskapsstrukturer har vurdert hvordan ulike typer selskapsstrukturer, som for eksempel rådgivere, stiftelser, partnerskap, selskaper med delt ansvar og så videre, er sårbare for eventuelt misbruk til hvitvasking. Slike selskaper har en viktig og legitim rolle i den globale økonomien, men kan under visse forhold være utsatt for illegal virksomhet, som hvitvasking, bestikkelser og korrupsjon, innsidehandel, skattesvik og terrorfinansiering. Organiserte kriminelle søker ut profesjonelle aktører som så brukes for sin ekspertise til planlegging av kriminelle aktiviteter. Det kan blant disse selskapene være varierende grader av oppmerksomhet om eller involvering i klientenes underliggende kriminelle aktiviteter. Særlig stor bekymring vekker jurisdiksjoner hvor selskaper svært enkelt kan dannes for så å oppløses, og hvor det kan være særskilte konfidensialitetsregler. Ofte er motivet å tildekke det reelle eierskapet bak en selskapsstruktur. Slike steder har også blitt omtalt som skatteparadiser. Det ble identifisert fire hovedrisikofaktorer, som omfatter selskapsstrukturer som består av enheter og underenheter som er opprettet i mange ulike jurisdiksjoner, bruk av spesialiserte finansielle mellommenn, bruk av skall-selskaper og bruk av nominees, det vil si oppnevnte eiere. Arbeidsgruppen konkluderte med at problemet med misbruk av selskapsstrukturer er økende, men at misbruket vil kunne reduseres kraftig dersom de enkelte lands myndigheter har tilgang til informasjon om faktisk eierskap, midlenes opprinnelse og selskapets forretningsmessige målsetting. Hvitvaskingsteknikkene som brukes på internasjonalt nivå ser ut til å bli stadig mer komplekse. FATF sin søsterorganisasjon i Sør-Amerika, GAFISUD, har ledet et typologiprosjekt som omhandler komplekse hvitvaskingsteknikker, og identifiserte i denne forbindelse tre hovedaspekter: Pengeoverførings- og post service bedrifter, bruk av ulike typer kurérvirksomhet, samt pengevekslinger og sameksistensen mellom ulike pengemarkeder. Det har vært særskilt fokus på såkalte karusell-bedragerier, eller moms-bedragerier. Slike bedragerier innebærer at de kriminelle uberettiget får momsrefusjon. Ofte innebærer denne type bedragerier innfløkte nettverk og hvitvaskingsprosesser, samt svært høye beløp, i milliardklassen. Moms-bedragerier har vært en aktuell modus i EU den senere tid. I Norge fikk vi også en dom i 2006 hvor den dømte var involvert i et slikt opplegg. Straffen ble satt til ubetinget fengsel i 6 år, og inndragning av drøyt 24 millioner kroner. Saken startet med en MT-rapport til EFE. Andre aktuelle typologier som det er blitt gjort prosjektarbeid på i 2006 er blant annet hvitvasking av narkotikapenger, hvitvasking i forbindelse med kjøp og salg av eiendommer, samt terrorfinansiering. Alle disse har vært meget aktuelle typologier i 2006.

29 27 7. Saksbehandling MT-rapportene EFE mottar er etterretningsinformasjon. Informasjonen er råmaterialet for EFEs videre analyser. Med grunnlag i MT-rapportene og annen informasjon som innhentes fra blant annet en rekke ulike registre, produserer EFE beslutningsanalyser, nettverksanalyser og andre analyser som rapporteres videre til politi og kontrollmyndigheter. Informasjonen som videreformidles kan være i form av etterretningsrapporter eller straffesaker, alt ettersom hvilken informasjon analysene inneholder og hvordan EFE vurderer det som fremgår av analysene. Ettersom EFE trenger mest mulig etterretningsinformasjon for å produsere gode analyser, er rollen til de rapporteringspliktige svært viktig. All informasjon EFE mottar kan betraktes som brikker i større puslespill. Jo flere brikker man har i puslespillet for å danne seg et bilde av hva som foregår, jo større forståelse får man, og desto større mulighet har man til å utarbeide gode analyser. Jo bedre analyser, desto større mulighet er det for domfellelse i straffesakene. EFE ønsker å understreke at det ikke er noe krav om at de rapporteringspliktige skal se noen primærforbrytelse. De trenger ikke å legge listen for høyt før de rapporterer, og det er heller ikke nødvendig å bevise straffbare forhold. Med utgangspunkt i forarbeidene til Hvitvaskingsloven, er det tilstrekkelig at mistanken er vag for å utløse rapporteringsplikten. Registrert til etterretning RTE Hva betyr egentlig det? Mange av MT-rapportene EFE mottar får avgjørelsen Registrert til etterretning. Opplysningene blir da oppbevart i EFEs database, og er tilgjengelige for søk i tilfelle den mistenkte senere blir innrapportert i andre sammenhenger. Selv om etterretningsinformasjonen ikke brukes umiddelbart, betyr det dermed ikke at den aldri vil bli brukt. Tvert imot, er det viktigste at opplysningene blir værende i EFEs database. De kan da tas frem igjen og spille en viktig rolle i helhetsvurderingen dersom EFE på et senere tidspunkt mottar ytterligere informasjon rundt den mistenkte. I henhold til Hvitvaskingslovens 10, kan etterretningsinformasjonen lagres i databasen i inntil fem år, med mindre det i dette tidsrommet registreres nye opplysninger. Informasjonen blir i så tilfelle værende i databasen i fem år fra det tidspunkt de siste opplysningene ble registrert.

30 28 3 eksempler på MT-rapporter som førte til etterretningsrapport Her følger tre korte eksempler på MT-rapporter som førte til etterretningsrapporter til politi eller eventuelt til øvrige kontrollmyndigheter. 1) Uttak av stort kontantbeløp Modus: Skatteunndragelse I januar 2006 mottok EFE en MT-rapport fra en rapporteringspliktig institusjon som meldte om en person hadde foretatt betydelige uttak fra sin bankkonto forut for årsskiftet 2005/2006, samt at det hadde blitt foretatt innskudd med tilsvarende beløp rett etter årsskiftet 2005/2006. Det totale uttak/innskudd var på drøyt 1,2 millioner kroner. EFE vurderte dette til å være en klassisk 31/12-melding, hvor motivet er å unndra formuesbeskatning og/eller inntektsbeskatning. Etter videre undersøkelser, viste det seg at mistenkte hadde gjennomført tilsvarende operasjoner i årsskiftet 2004/2005 på 1,1 millioner kroner. Det ble utarbeidet en etterretningsrapport som ble sendt det aktuelle politidistrikt med kopi til regionens fylkesskattekontor. Personen er ikke kjent i politiets registre. 2) Innskudd og uttak av store kontantbeløp Modus: Svart arbeid I mai 2006 mottok EFE en MT-rapport fra en rapporteringspliktig som meldte om en firmakunde A som i en periode over 2 måneder hadde mottatt rundt kroner på sin konto. Noe av pengene ble overført videre til kunde B. Både A og B tar ut beløpene i kontanter omgående. En annen rapporteringspliktig rapporterer i samme periode om mistenkelige transaksjoner utført av en ansatt i det samme firma A. Den ansatte satte inn rundt kroner i kontanter, hvorpå mesteparten ble tatt ut i mindre beløp samme dag i ni ulike filialer. Videre undersøkelser viste at firma A ikke har levert mva oppgaver siden En av de impliserte er godt kjent i politiets registre for økonomisk kriminalitet. Det er mistanke om skatteunndragelse og utstrakt bruk av svart arbeid. EFE utarbeidet på dette grunnlaget en etterretningsrapport som ble sendt til rette politidistrikt med tilhørende fylkesskattekontor. 3) Valutaveksling Modus: Ukjent I november 2006 mottok EFE en MT-rapport fra en rapporteringspliktig institusjon som meldte om en utenlandsk statsborger som vekslet større beløp kontant. Kunden hadde vekslet amerikanske dollar til om lag norske kroner, og pengene ble så satt inn på konto. Samme dag ble det overført kroner til kontoen. En måned senere ble ytterligere amerikanske dollar vekslet til norske kroner. Midlenes opprinnelse er ukjent. Det ble utarbeidet og oversendt en etterretningsrapport til det aktuelle politidistriktet.

31 29 3 eksempler på MT-rapporter som førte til straffesak Her følger tre eksempler på MT-rapporter som førte til anmeldelse til politiet og straffesak. 1) Uttak og gjeninnsetting av stort kontantbeløp Modus: Korrupsjon I januar 2006 mottok EFE en MT-rapport fra en rapporteringspliktig finansinstitusjon, der det ble meldt at en person hadde foretatt uttak av kr fra sin bankkonto i desember 2005 for så å sette disse pengene inn på bankkontoen igjen i januar Transaksjonen var foretatt ved hjelp av 2 bankremisser, som var utstedt til vedkommendes ektefelle. Dette så ut til å være en typisk såkalt transaksjon, men med store beløp. EFE utarbeidet en anmeldelse som ble oversendt vedkommendes politidistrikt. Videre etterforsking av saken og forsøk på å få klarhet i midlenes opprinnelse viste imidlertid at det lå atskillig mer bak enn skatteunndragelse. Politidistriktet foretok i september 2006 pågripelse og varetektsfengsling av den mistenkte. Han ble siktet for grov korrupsjon og grovt økonomisk utroskap mot sin arbeidsgiver på totalt 89 millioner kroner. Fire andre personer har også blitt pågrepet i saken, og siktet for grov korrupsjon og grovt økonomisk utroskap. Saken er fortsatt under etterforsking. Per i dag er det tatt beslag i verdier som ser ut til å dekke det vesentligste av de krav som er reist. 2) Store overførsler fra utlandet Modus: Heleri og organisert kriminalitet I februar 2006 mottok EFE en MT-rapport fra en rapporteringspliktig institusjon. Rapporten inneholdt informasjon om at en ung mann hadde fått overført nær kroner på sin konto fra Italia. Midlenes opprinnelse var ukjent, og den impliserte hadde aldri tidligere hatt så mye penger på kontoen. Dagen etter tok den impliserte ut, gjennom tre kontantuttak i ulike filialer, kroner. Dessuten hadde han bestilt uttak av kontanter for kroner til to dager etter overførselen. Samarbeid mellom EFE og det aktuelle politidistriktet førte til en koordinert pågripelse av den mistenkte i banken. Etter avhør erkjente den mistenkte heleri. Informasjon fra den mistenkte førte til varetektsfengsling av ytterligere personer. Den videre etterforskingen i saken rettet seg mot bakmenn i et kriminelt nettverk. Den 19. oktober ble det tatt ut tiltale i saken. 3) Unormale bevegelser på konto Modus: Konkurskriminalitet I juli 2006 mottok EFE en MT-rapport fra en bank. Banken rapporterte om en kunde med unormale bevegelser på sin bankkonto. Kunden mottok store beløp inn på konto i form av overføringer fra utlandet, samt fra sin mor. Beløpene ble så ført videre til andre personer eller selskap, eventuelt vekslet i valuta. Det var ikke lønnsinngang på kontoen, og heller ingen andre vanlige transaksjoner, som regningsbetaling eller lignende. I mai og juni 2006 gikk det om lag 1,6 millioner kroner inn og ut av mistenktes konto. Dessuten ble det overført ca kroner fra morens konto til et spilleselskap. Videre ble det i samme periode registrert valutakjøp på den mistenktes konto, hvor det ble kjøpt Euro og USD for til sammen rundt norske kroner. Med bakgrunn i de undersøkelser som ble foretatt, oppstod det mistanke om mulig spillegalskap og/eller konkurskriminalitet, og om at den mistenkes mor sterkt belånte sin eiendom for å dekke sønnens spillegjeld. Undersøkelsene viste også at den mistenkte allerede var under etterforsking for konkurskriminalitet. EFEs opplysninger ble oversendt til bruk i den allerede verserende straffesaken mot den mistenkte.

32 30 8. Kontrollutvalget I medhold av forskrift om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger av 7. februar 1994 oppnevnte Finansdepartementet i 1995 et særskilt kontrollutvalg for tiltak mot hvitvasking av penger. Utvalget ledes av en lagdommer. Kontrollutvalgets oppgaver er beskrevet i hvitvaskingsloven 14. Utvalget skal blant annet føre kontroll med ØKOKRIMs behandling av opplysningene fra de rapporteringspliktige i medhold av hvitvaskingsloven. Utvalget skal særlig legge vekt på rettssikkerhets- og personvernhensyn. I 2006 ble det avholdt tre møter med Kontrollutvalget; henholdsvis i februar, juni og desember. EFE leverte Kontrollutvalget i 2006 en skriftlig redegjørelse for saksbehandlingen i enheten.

33 31 9. Internasjonalt samarbeid Mange former for profittmotivert kriminalitet innebærer at penger flyttes over grensene som betaling for ulovlige varer og tjenester, eller som ledd i hvitvasking av utbyttet. Vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å kunne finne ut hvor utbyttet kommer fra, hvem som disponerer det og hvor det havner. Derfor er det en viktig oppgave for EFE å delta i relevante internasjonale fora på dette området. Slik kan EFE blant annet holde seg oppdatert om muligheter og begrensninger ved etterforskning av pengespor og utveksle erfaringer om aktuelle trender, fremgangsmåter og problemområder. FATF (Financial Action Task Force on Money Laundering) FATF ble etablert av de såkalte G7-landene i 1989 for å styrke og samordne det internasjonale samarbeidet for bekjempelse av hvitvasking av penger. Etter hendelsene i USA 11. september 2001 har FATF også fokusert på terrorfinansiering. FATF utarbeider anbefalinger for å bekjempe hvitvasking. Medlemslandene i FATF skal følge disse anbefalingene og implementere dem i sitt nasjonale lovverk. Anbefalingene ble revidert i 1996 og FATF opererer med 40 anbefalinger for bekjempelse av hvitvasking av penger og 9 spesialanbefalinger for bekjempelse av terrorfinansiering. Hvert syvende eller åttende år blir det enkelte medlemsland evaluert. Hvert lands tiltak mot hvitvasking gjennomgås, og landene får karakterer etter hvor godt de følger opp hver av FATFs anbefalinger og spesialanbefalinger. Norge ble evaluert i 2005, og skal gi tilbakemelding til FATF-sekretariatet på områder hvor forbedringstiltak er nødvendig i løpet av Land som ble evaluerte av FATF i 2006 er henholdsvis Irland, Sverige, Spania, USA, Island og Portugal. I tillegg ble Danmark evaluert av IMF (International Monetary Fund). ØKOKRIM er representert i den norske delegasjonen til FATF, som ellers består av representanter fra Justisdepartementet, Finansdepartementet, Politidirektoratet og Kredittilsynet. Vi samarbeider fortløpende med FATF-organisasjonen, og vi deltar på 3-4 møter i året som arrangeres i regi av FATF. Mer informasjon om FATF finnes på nettstedet Egmont Group Egmont Group, som ble etablert i 1995 etter initiativ fra Belgia og USA, er et uformelt forum for enheter/myndigheter som har til oppgave å motta, analysere og videreformidle opplysninger om finansielle transaksjoner i henhold til nasjonalt regelverk for bekjempelse av hvitvasking. Den internasjonale fellesbetegnelsen for slike enheter er Financial Intelligence Units (FIU). Formålet med gruppen er både å utveksle etterretningsinformasjon og å utvikle forsvarlige og effektive samarbeidsrutiner mellom de nasjonale FIUer. Gruppens medlemmer skal også utveksle erfaringer med tanke på å behandle etterretningsinformasjon på en hensiktsmessig måte, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. I dag er FIU-er fra 101 land tilknyttet dette samarbeidet. Egmont Group har fem aktive arbeidsgrupper: IT Working Group, Operational Working Group, Legal Working Group, Training Working Group og Outreach Working Group. Norge deltar i Training Working Group. I 2006 har Enheten for finansiell etterretning representert ØKOKRIM på årsmøtet i Egmont Group på Kypros. EFE samarbeider kontinuerlig med andre medlemsland av Egmont Group gjennom utveksling av etterretningsinformasjon og besvarelse av henvendelser.

34 32 Baltic Sea Task Force on Organized Crime Baltic Sea Task Force on Organized Crime er en ekspertgruppe som består av representanter for rettshåndhevende myndigheter i land i Østersjøregionen. Formålet er å styrke landenes evne til å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet. Money Laundering Expert Group er en undergruppe i dette samarbeidet. I denne gruppen har de nordiske land, de baltiske stater, Russland, Polen og Tyskland deltatt. Undergruppen ble imidlertid avviklet i 2006, da man ønsket å allokere ressursene som ble brukt til Money Laundering Expert Group mer direkte inn mot de andre undergruppene i samarbeidet. I tillegg deltar EFE i et nordisk samarbeid kalt Vest-Afrika Prosjektet, hvor det avholdes fire møter årlig.

35 Appendix Hvitvaskingsloven Lov om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven). 1. Lovens formål Formålet med loven er å forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. 2. Begreper I denne lov forstås med: 1 rapporteringspliktig: virksomhet eller person som nevnt i 4, 2 transaksjon: enhver overføring, formidling, ombytting eller plassering av formuesgoder. 3. Geografisk virkeområde Loven gjelder for rapporteringspliktige som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske foretak. Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og fastsette særlige regler om tiltak mot hvitvasking av utbytte og finansiering av terrorisme for disse områdene. 4. Anvendelsesområde Loven gjelder for følgende virksomheter og juridiske personer: 1 finansinstitusjoner, 2 Norges Bank, 3 e-pengeforetak, 4 foretak og personer som driver virksomhet som består i overføring av penger eller pengefordringer, 5 verdipapirforetak, 6 forvaltningsselskaper for verdipapirfond, 7 forsikringsselskap, 8 pensjonskasser, 9 postoperatører ved formidling av postsendinger, 10 verdipapirregistre, 11 andre foretak hvis hovedvirksomhet er omfattet av punktene 2 til 12 og 14 i vedlegg I til direktiv 2000/12/EF om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon, herunder utlånsvirksomhet, fondsmegling, betalingsformidling, finansiell leasing, rådgivningseller andre tjenester knyttet til finansielle transaksjoner samt utleie av bankbokser. Loven gjelder også for følgende juridiske og fysiske personer i utøvelsen av deres yrke: 1 statsautoriserte og registrerte revisorer, 2 autoriserte regnskapsførere, 3 eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling, 4 forsikringsmeglere, 5 prosjektmeglere, 6 valutameglere, 7 advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand, når de bistår eller opptrer på vegne av klienter ved planlegging eller utførelse av finansielle transaksjoner eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller løsøregjenstander som nevnt i nr. 8;

36 34 8 forhandlere av gjenstander, herunder auksjonsforretninger, kommisjonærer og lignende, ved transaksjoner i kontanter på norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta. Transaksjoner med betalingskort omfattes kun når det er bestemt i forskrift fastsatt av departementet; 9 personer og foretak som mot vederlag tilbyr tilsvarende tjenester som nevnt i nr. 1 til 8. Loven gjelder også for foretak og personer som utfører tjenester på vegne av eller for rapporteringspliktige. Når advokater opptrer som bostyrere, gjelder bestemmelsene i 7, 8, 11, 16 og 17. Kongen kan i forskrift fastsette regler som gir loven anvendelse for spillvirksomhet, inkassoforetak og regulerte markeder. 5. Identitetskontroll Rapporteringspliktige skal ved etablering av kundeforhold kreve gyldig legitimasjon av kunden. Plikten gjelder også for den rapporteringspliktiges ansatte. Som gyldig legitimasjon regnes alltid fysisk legitimasjon. Ved transaksjoner som gjelder norske kroner eller mer, for kunder som den rapporteringspliktige ikke på forhånd har et etablert kundeforhold til, skal det kreves legitimasjon som nevnt i første ledd. Beløpsgrensen beregnes samlet for transaksjoner som gjennomføres i flere operasjoner som ser ut til å kunne ha sammenheng med hverandre. Dersom beløpet ikke er kjent når transaksjonen gjennomføres, skal identitetskontrollen utføres så snart den rapporteringspliktige blir kjent med beløpet og at det overstiger beløpsgrensen. Den rapporteringspliktige skal i alle tilfeller kreve legitimasjon som nevnt i første ledd, dersom den har mistanke om at transaksjonen har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven 147 a eller 147 b. Identitetskontroll skal skje ved kundens personlige fremmøte hos den rapporteringspliktige. Dersom personlig fremmøte er til vesentlig ulempe for kunden eller ikke er praktisk gjennomførbart, kan det gjøres unntak fra dette kravet, såfremt betryggende identitetskontroll likevel kan finne sted. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om gjennomføring av identitetskontroll, hva som anses som gyldig legitimasjon og unntak fra plikten til å kreve legitimasjon og til å foreta identitetskontroll. Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 104 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 584). 6. Registrering av opplysninger Rapporteringspliktige skal registrere følgende opplysninger om kunder: 1 fullt navn eller firma, 2 personnummer, organisasjonsnummer, D-nummer eller, dersom kunden ikke har slikt nummer, annen entydig identitetskode, 3 fast adresse, 4 referanse til legitimasjon som har støttet identitetskontrollen, og 5 annet fastsatt i forskrift gitt av departementet. Rapporteringspliktige skal sørge for at registrerte opplysninger lagres forsvarlig. Det skal ved bruk av kontonummer eller på annen måte registreres en entydig forbindelse mellom kundeforholdet og opplysningene. Dersom den rapporteringspliktige vet eller kan ha grunn til å tro at kunden handler på vegne av en annen eller at en annen eier formuesgodet det handles for, skal den rapporteringspliktige bringe på det rene opplysninger som nevnt i første og tredje ledd også om den det handles på vegne av, og registrere slike opplysninger. 7. Undersøkelses- og rapporteringsplikt Dersom rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven 147 a eller 147 b, skal

37 35 det foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken. Plikten gjelder også for den rapporteringspliktiges ansatte. Dersom undersøkelsene ikke har avkreftet mistanken, skal den rapporteringspliktige av eget tiltak oversende opplysninger til ØKOKRIM om den aktuelle transaksjonen og om de forhold som har medført mistanke. Den rapporteringspliktige og ansatte skal på forespørsel gi ØKOKRIM alle nødvendige opplysninger om transaksjonen og mistanken. Kunder eller tredjepersoner skal ikke gjøres kjent med at det er blitt oversendt opplysninger til ØKOKRIM. 8. Oppbevaring av opplysninger mv. Rapporteringspliktige skal oppbevare kopi av de nødvendige dokumenter som er brukt i forbindelse med legitimasjon som nevnt i 5, og registrerte opplysninger som nevnt i 6, i fem år etter at kundeforholdet er opphørt eller transaksjonen er gjennomført. Rapporteringspliktige skal oppbevare dokumenter i tilknytning til transaksjoner som nevnt i 7 første ledd i fem år etter at transaksjonen er gjennomført. Dokumenter og opplysninger som rapporteringspliktige oppbevarer etter første og annet ledd, skal slettes innen ett år etter at oppbevaringsplikten opphører. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilke dokumenter som skal oppbevares og om oppbevaringsmåten. 9. Om gjennomføring av mistenkelige transaksjoner Rapporteringspliktige skal ikke gjennomføre transaksjoner som medfører undersøkelsesplikt, før ØKOKRIM er underrettet. ØKOKRIM kan i særlige tilfeller gi pålegg om ikke å gjennomføre en slik transaksjon. Transaksjonen kan likevel gjennomføres før ØKOKRIM er underrettet, dersom det ikke er mulig å la være å gjennomføre den, eller dersom unnlatelse av å gjennomføre transaksjonen ville vanskeliggjøre etterforskningen. I så fall skal ØKOKRIM underrettes umiddelbart etter at transaksjonen er gjennomført. 10. ØKOKRIMs plikt til å slette opplysninger Opplysninger som ØKOKRIM mottar etter bestemmelsene i 7, skal slettes senest fem år etter at opplysningene ble registrert, med mindre det i dette tidsrommet er registrert nye opplysninger, eller det er foretatt etterforsknings- eller rettergangsskritt mot den registrerte. Dersom ØKOKRIMs undersøkelser viser at det ikke foreligger en straffbar handling, skal opplysningene slettes snarest mulig. Departementet kan gi nærmere regler om ØKOKRIMs saksbehandling, herunder sletting av opplysninger. 11. Forholdet til taushetsplikt Opplysninger som i god tro meddeles ØKOKRIM etter 7, er ikke brudd på taushetsplikt og gir ikke grunnlag for erstatning eller straff. Rapporteringspliktige som nevnt i 4 første ledd nr. 1, kan uten hinder av taushetsplikt utveksle nødvendige kundeopplysninger seg imellom når det anses nødvendig som ledd i undersøkelser av mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven 147 a eller 147 b. ØKOKRIM kan gi opplysninger som ØKOKRIM mottar etter bestemmelsene i 7 til andre offentlige myndigheter enn politiet som har oppgaver knyttet til forebygging av forhold som rammes av straffeloven 147 a eller 147 b. 12. Unntak fra advokaters rapporteringsplikt mv. Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelpvirksomhet, har ikke plikt til å rapportere om forhold som de har fått kjennskap til gjennom arbeidet med å fastslå klientens rettsstilling, eller om forhold som de har fått kjennskap til før, under og etter en rettssak, når forholdet har direkte tilknytning til rettstvisten. Dette gjelder tilsvarende for revisorer og andre rapporteringspliktige rådgivere når de bistår en advokat eller andre som ervervsmessig eller stadig yter rettshjelpvirksomhet.

38 Kontroll- og kommunikasjonsrutiner Rapporteringspliktige skal etablere forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner som sikrer oppfyllelse av pliktene som påligger rapporteringspliktige etter loven og bestemmelser fastsatt i medhold av loven. Kontroll- og kommunikasjonsrutinene skal være skriftlige og fastsatt på øverste nivå hos den rapporteringspliktige. Det skal utpekes en person i ledelsen som skal ha et særskilt ansvar for å følge opp rutinene. Det skal gjennomføres opplæringsprogrammer og oppfølging for ansatte og andre personer som utfører oppgaver til oppfyllelse av plikter etter loven. 14. Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger (Kontrollutvalget) skal føre kontroll med: 1 ØKOKRIMs behandling av opplysninger mottatt i medhold av 7, 2 ØKOKRIMs pålegg og godkjenninger etter 9, og 3 at ØKOKRIM oppfyller plikten til å slette opplysninger etter 10. Kontrollutvalget skal bestå av minst tre medlemmer som oppnevnes av Kongen. Dessuten oppnevnes ett eller flere varamedlemmer. Lederen for utvalget skal oppfylle de krav som stilles til høyesterettsdommere. Kontrollutvalgets medlemmer har taushetsplikt om det de får vite i utøvelsen av sitt verv. ØKOKRIM skal gi Kontrollutvalget de opplysninger, dokumenter mv. som Kontrollutvalget finner nødvendig for sin kontroll. Når Kontrollutvalget krever det, har ØKOKRIMs tjenestemenn plikt til å forklare seg overfor Kontrollutvalget uten hensyn til taushetsplikt. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om oppgavene og saksbehandlingen til Kontrollutvalget. 15. Elektroniske overvåkningssystemer Rapporteringspliktige som nevnt i 4 første ledd nr. 1, skal etablere elektroniske overvåkningssystemer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om elektroniske overvåkningssystemer. 16. Straff Med bøter straffes den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven. Ved særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 1 år anvendes. Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 38 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 773). 17. Pålegg og tvangstiltak Tilsynsorgan kan gi den rapporteringspliktige pålegg om at forhold i strid med denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av loven, skal opphøre. Tilsynsorgan kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget. Den som ikke etterkommer pålegg etter første ledd, kan ilegges tvangsmulkt av tilsynsorganene. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt. Ilagt mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse. 18. Forskrifter Departementet kan i forskrift fastsette: 1 regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven, 2 unntak fra enkelte eller flere av bestemmelsene i loven for visse rapporteringspliktige, 3 regler om hvilke opplysninger om avsender som skal følge en transaksjon i betalingskjeden,

39 37 4 særskilte regler om rapportering av transaksjoner med eller for personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte eller finansiering av terrorisme, 5 forbud eller restriksjoner når det gjelder adgangen for rapporteringspliktige til å etablere forretningsforhold til eller foreta transaksjoner med personer eller foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking av utbytte eller finansiering av terrorisme. 19. Ikrafttredelse og overgangsregler Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi overgangsregler. 20. Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: - - -

40 38 Sentrale forskrifter til hvitvaskingsloven Sentrale forskrifter fra Lovdata - hjemmelsregister Lov av 20. juni 2003 nr 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) nr 0024: (FIN) Delegering av myndighet til Finansdepartementet etter hvitvaskingsloven 3 annet ledd, 4 femte ledd og 14 annet ledd nr 0024: (FIN) Delegering av myndighet til Finansdepartementet etter hvitvaskingsloven 3 annet ledd, 4 femte ledd og 14 annet ledd nr 1487: (FIN) Forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv nr 1487: (FIN) Forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv nr 1487: (FIN) Forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv nr 1487: (FIN) Forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv nr 0557: (FIN) Forskrift om kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv nr 0024: (FIN) Delegering av myndighet til Finansdepartementet etter hvitvaskingsloven 3 annet ledd, 4 femte ledd og 14 annet ledd nr 1487: (FIN) Forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv nr 1487: (FIN) Forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv nr 0733: (FIN) Delegering av myndighet til Finansdepartementet etter hvitvaskingsloven nr 1470: (FIN) Ikrafttredelse av lov av 20. juni 2003 nr. 41 om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv. (hvitvaskingsloven) nr 1487: (FIN) Forskrift om tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv.

41 39 Straffelovens 317 og 318 heleri Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). 31te Kapitel. Heleri og hvitvasking. Overskriften endret ved lover 11 juni 1993 nr. 76, 30 juni 2006 nr Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet. For hvitvasking straffes også den som gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet fra en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det. Den som overtrer første ledd eller annet ledd kan straffes selv om ingen kan straffes for handlingen utbyttet stammer fra på grunn av bestemmelsene i 44 og 46. Grov overtredelse av første eller annet ledd straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet, størrelsen på den eventuelle fordelen gjerningspersonen har mottatt eller skaffet seg eller andre, og om den skyldige har drevet heleri eller hvitvasking sedvanemessig. Gjelder det utbytte av narkotikaforbrytelser, skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til. Gjelder overtredelsen utbytte av en narkotikaforbrytelse, kan under særdeles skjerpende omstendigheter fengsel inntil 21 år idømmes. Uaktsom overtredelse av første eller annet ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Straff etter denne paragrafen får likevel ikke anvendelse på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller på den som mottar utbyttet som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester. Endret ved lover 11 mai 1951 nr. 2, 1 juni 1973 nr. 29, 8 juni 1984 nr. 57, 5 mars 1991 nr. 5, 11 juni 1993 nr. 76, 30 juni 2006 nr Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i 317 første eller annet ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Opphevet ved lov 11 juni 1993 nr. 76, tilføyd igjen ved lov 30 juni 2006 nr. 49.

42 40 Straffelovens 147 a) og b) terrorfinansiering Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven). 14de Kapitel. Almenfarlige Forbrydelser. 147a. En straffbar handling som nevnt i 148, 151 a, 151 b første ledd jf. tredje ledd, 152 annet ledd, 152 a annet ledd, 152 b, 153 første til tredje ledd, 153 a, 154, 223 annet ledd, 224, 225 første eller annet ledd, 231 jf. 232, eller 233 anses som en terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år når handlingen er begått med det forsett a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern, b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en annen mellomstatlig organisasjon. Straffen kan ikke settes under minstestraffen som er bestemt i straffebudene som er nevnt i første punktum. Med fengsel inntil 12 år straffes den som med slikt forsett som nevnt i første ledd, truer med å begå en straffbar handling som nevnt i første ledd, under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Får trusselen en følge som nevnt i første ledd bokstavene a, b eller c, kan fengsel inntil 21 år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte. Med fengsel inntil 12 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling som nevnt i første ledd, ved å inngå forbund med noen om å begå en slik handling. Tilføyd ved lov 28 juni 2002 nr. 54, endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712). 147b. Med fengsel inntil 10 år straffes den som fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder, med det forsett at formuesgodene helt eller delvis skal finansiere terrorhandlinger eller andre overtredelser av 147 a. På samme måte straffes den som stiller penger eller andre formuesgoder, eller banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet for a) en person eller et foretak som begår eller forsøker å begå lovbrudd som nevnt i 147 a, b) et foretak som noen som nevnt i bokstav a eier eller har kontroll over, eller c) et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstavene a eller b. Medvirkning straffes på samme måte. Tilføyd ved lov 28 juni 2002 nr. 54.

43 41 FATFs 40 anbefalinger og 9 spesialanbefalinger The Forty Recommendations Legal Systems Scope of the criminal offence of money laundering (R. 1, R. 2) Provisional measures and confiscation (R. 3) Measures to Be Taken By Financial Institutions and Non-Financial Businesses and Professions to Prevent Money Laundering and Terrorist Financing Customer due diligence and record-keeping (R. 4, R. 5, R. 6, R. 7, R. 8, R. 9, R. 10, R. 11, R. 12) Reporting of suspicious transactions and compliance (R. 13, R. 14, R. 15, R. 16) Other measures to deter money laundering and terrorist financing (R. 17, R.18, R.19, R. 20) Measures to be taken with respect to countries that do not or insufficiently comply with the FATF Recommendations (R. 21, R. 22) Regulation and supervision (R. 23, R. 24, R. 25) Institutional and Other Measures Necessary in Systems for Combating Money Laundering and Terrorist Financing Competent authorities, their powers and resources (R. 26, R. 27, R. 28, R. 29, R. 30, R. 31, R. 32) Transparency of legal persons and arrangements (R. 33, R. 34) International Co-operation (R. 35) Mutual legal assistance and extradition (R. 36, R. 37, R. 38, R. 39) Other forms of co-operation (R. 40) LEGAL SYSTEMS Scope of the criminal offence of money laundering Recommendation 1 Countries should criminalise money laundering on the basis of United Nations Convention against Illicit Traffic in Narcotic Drugs and Psychotropic Substances, 1988 (the Vienna Convention) and United Nations Convention against Transnational Organized Crime, 2000 (the Palermo Convention). Countries should apply the crime of money laundering to all serious offences, with a view to including the widest range of predicate offences. Predicate offences may be described by reference to all offences, or to a threshold linked either to a category of serious offences or to the penalty of imprisonment applicable to the predicate offence (threshold approach), or to a list of predicate offences, or a combination of these approaches. Where countries apply a threshold approach, predicate offences should at a minimum comprise all offences that fall within the category of serious offences under their national law or should include offences which are punishable by a maximum penalty of more than one year s imprisonment or for those countries that have a minimum threshold for offences in their legal system, predicate offences should comprise all offences, which are punished by a minimum penalty of more than six months imprisonment. Whichever approach is adopted, each country should at a minimum include a range of offences within each of the designated categories of offences. Predicate offences for money laundering should extend to conduct that occurred in another country, which constitutes an offence in that country, and which would have constituted a predicate offence had it occurred domestically. Countries may provide that the only prerequisite is that the conduct would have constituted a predicate offence had it occurred domestically. Countries may provide that the offence of money laundering does not apply to persons who committed the predicate offence, where this is required by fundamental principles of their domestic law.

44 42 Recommendation 2 Countries should ensure that: a) The intent and knowledge required to prove the offence of money laundering is consistent with the standards set forth in the Vienna and Palermo Conventions, including the concept that such mental state may be inferred from objective factual circumstances. b) Criminal liability, and, where that is not possible, civil or administrative liability, should apply to legal persons. This should not preclude parallel criminal, civil or administrative proceedings with respect to legal persons in countries in which such forms of liability are available. Legal persons should be subject to effective, proportionate and dissuasive sanctions. Such measures should be without prejudice to the criminal liability of individuals. Provisional measures and confiscation Recommendation 3 Countries should adopt measures similar to those set forth in the Vienna and Palermo Conventions, including legislative measures, to enable their competent authorities to confiscate property laundered, proceeds from money laundering or predicate offences, instrumentalities used in or intended for use in the commission of these offences, or property of corresponding value, without prejudicing the rights of bona fide third parties. Such measures should include the authority to: (a) identify, trace and evaluate property which is subject to confiscation; (b) carry out provisional measures, such as freezing and seizing, to prevent any dealing, transfer or disposal of such property; (c) take steps that will prevent or void actions that prejudice the State s ability to recover property that is subject to confiscation; and (d) take any appropriate investigative measures. Countries may consider adopting measures that allow such proceeds or instrumentalities to be confiscated without requiring a criminal conviction, or which require an offender to demonstrate the lawful origin of the property alleged to be liable to confiscation, to the extent that such a requirement is consistent with the principles of their domestic law. MEASURES TO BE TAKEN BY FINANCIAL INSTITUTIONS AND NON-FINANCIAL BUSINESSES AND PROFESSIONS TO PREVENT MONEY LAUNDERING AND TERRORIST FINANCING Recommendation 4 Countries should ensure that financial institution secrecy laws do not inhibit implementation of the FATF Recommendations. Customer due diligence and record-keeping Recommendation 5 Financial institutions should not keep anonymous accounts or accounts in obviously fictitious names. Financial institutions should undertake customer due diligence measures, including identifying and verifying the identity of their customers, when: establishing business relations; carrying out occasional transactions: (i) above the applicable designated threshold; or (ii) that are wire transfers in the circumstances covered by the Interpretative Note to Special Recommendation VII; there is a suspicion of money laundering or terrorist financing; or the financial institution has doubts about the veracity or adequacy of previously obtained customer identification data. The customer due diligence (CDD) measures to be taken are as follows: a) Identifying the customer and verifying that customer s identity using reliable, independent source documents, data or information.

45 43 b) Identifying the beneficial owner, and taking reasonable measures to verify the identity of the beneficial owner such that the financial institution is satisfied that it knows who the beneficial owner is. For legal persons and arrangements this should include financial institutions taking reasonable measures to understand the ownership and control structure of the customer. c) Obtaining information on the purpose and intended nature of the business relationship. d) Conducting ongoing due diligence on the business relationship and scrutiny of transactions undertaken throughout the course of that relationship to ensure that the transactions being conducted are consistent with the institution s knowledge of the customer, their business and risk profile, including, where necessary, the source of funds. Financial institutions should apply each of the CDD measures under (a) to (d) above, but may determine the extent of such measures on a risk sensitive basis depending on the type of customer, business relationship or transaction. The measures that are taken should be consistent with any guidelines issued by competent authorities. For higher risk categories, financial institutions should perform enhanced due diligence. In certain circumstances, where there are low risks, countries may decide that financial institutions can apply reduced or simplified measures. Financial institutions should verify the identity of the customer and beneficial owner before or during the course of establishing a business relationship or conducting transactions for occasional customers. Countries may permit financial institutions to complete the verification as soon as reasonably practicable following the establishment of the relationship, where the money laundering risks are effectively managed and where this is essential not to interrupt the normal conduct of business. Where the financial institution is unable to comply with paragraphs (a) to (c) above, it should not open the account, commence business relations or perform the transaction; or should terminate the business relationship; and should consider making a suspicious transactions report in relation to the customer. These requirements should apply to all new customers, though financial institutions should also apply this Recommendation to existing customers on the basis of materiality and risk, and should conduct due diligence on such existing relationships at appropriate times. Recommendation 6 Financial institutions should, in relation to politically exposed persons, in addition to performing normal due diligence measures: a) Have appropriate risk management systems to determine whether the customer is a politically exposed person. b) Obtain senior management approval for establishing business relationships with such customers. c) Take reasonable measures to establish the source of wealth and source of funds. d) Conduct enhanced ongoing monitoring of the business relationship. Recommendation 7 Financial institutions should, in relation to cross-border correspondent banking and other similar relationships, in addition to performing normal due diligence measures: a) Gather sufficient information about a respondent institution to understand fully the nature of the respondent s business and to determine from publicly available information the reputation of the institution and the quality of supervision, including whether it has been subject to a money laundering or terrorist financing investigation or regulatory action. b) Assess the respondent institution s anti-money laundering and terrorist financing controls. c) Obtain approval from senior management before establishing new correspondent relationships. d) Document the respective responsibilities of each institution. e) With respect to payable-through accounts, be satisfied that the respondent bank has verified the identity of and

46 44 performed on-going due diligence on the customers having direct access to accounts of the correspondent and that it is able to provide relevant customer identification data upon request to the correspondent bank. Recommendation 8 Financial institutions should pay special attention to any money laundering threats that may arise from new or developing technologies that might favour anonymity, and take measures, if needed, to prevent their use in money laundering schemes. In particular, financial institutions should have policies and procedures in place to address any specific risks associated with non-face to face business relationships or transactions. Recommendation 9 Countries may permit financial institutions to rely on intermediaries or other third parties to perform elements (a) (c) of the CDD process or to introduce business, provided that the criteria set out below are met. Where such reliance is permitted, the ultimate responsibility for customer identification and verification remains with the financial institution relying on the third party. The criteria that should be met are as follows: a) A financial institution relying upon a third party should immediately obtain the necessary information concerning elements (a) (c) of the CDD process. Financial institutions should take adequate steps to satisfy themselves that copies of identification data and other relevant documentation relating to the CDD requirements will be made available from the third party upon request without delay. b) The financial institution should satisfy itself that the third party is regulated and supervised for, and has measures in place to comply with CDD requirements in line with Recommendations 5 and 10. It is left to each country to determine in which countries the third party that meets the conditions can be based, having regard to information available on countries that do not or do not adequately apply the FATF Recommendations. Recommendation 10 Financial institutions should maintain, for at least five years, all necessary records on transactions, both domestic or international, to enable them to comply swiftly with information requests from the competent authorities. Such records must be sufficient to permit reconstruction of individual transactions (including the amounts and types of currency involved if any) so as to provide, if necessary, evidence for prosecution of criminal activity. Financial institutions should keep records on the identification data obtained through the customer due diligence process (e.g. copies or records of official identification documents like passports, identity cards, driving licenses or similar documents), account files and business correspondence for at least five years after the business relationship is ended. The identification data and transaction records should be available to domestic competent authorities upon appropriate authority. Recommendation 11 Financial institutions should pay special attention to all complex, unusual large transactions, and all unusual patterns of transactions, which have no apparent economic or visible lawful purpose. The background and purpose of such transactions should, as far as possible, be examined, the findings established in writing, and be available to help competent authorities and auditors. Recommendation 12 The customer due diligence and record-keeping requirements set out in Recommendations 5, 6, and 8 to 11 apply to designated non-financial businesses and professions in the following situations: a) Casinos when customers engage in financial transactions equal to or above the applicable designated threshold. b) Real estate agents - when they are involved in transactions for their client concerning the buying and selling of real estate.

47 45 c) Dealers in precious metals and dealers in precious stones - when they engage in any cash transaction with a customer equal to or above the applicable designated threshold. d) Lawyers, notaries, other independent legal professionals and accountants when they prepare for or carry out transactions for their client concerning the following activities: buying and selling of real estate; managing of client money, securities or other assets; management of bank, savings or securities accounts; organisation of contributions for the creation, operation or management of companies; creation, operation or management of legal persons or arrangements, and buying and selling of business entities. e) Trust and company service providers when they prepare for or carry out transactions for a client concerning the activities listed in the definition in the Glossary. Reporting of suspicious transactions and compliance Recommendation 13 If a financial institution suspects or has reasonable grounds to suspect that funds are the proceeds of a criminal activity, or are related to terrorist financing, it should be required, directly by law or regulation, to report promptly its suspicions to the financial intelligence unit. Recommendation 14 Financial institutions, their directors, officers and employees should be: a) Protected by legal provisions from criminal and civil liability for breach of any restriction on disclosure of information imposed by contract or by any legislative, regulatory or administrative provision, if they report their suspicions in good faith to the FIU, even if they did not know precisely what the underlying criminal activity was, and regardless of whether illegal activity actually occurred. b) Prohibited by law from disclosing the fact that a suspicious transaction report (STR) or related information is being reported to the FIU. Recommendation 15 Financial institutions should develop programmes against money laundering and terrorist financing. These programmes should include: a) The development of internal policies, procedures and controls, including appropriate compliance management arrangements, and adequate screening procedures to ensure high standards when hiring employees. b) An ongoing employee training programme. c) An audit function to test the system. Recommendation 16 The requirements set out in Recommendations 13 to 15, and 21 apply to all designated non-financial businesses and professions, subject to the following qualifications: a) Lawyers, notaries, other independent legal professionals and accountants should be required to report suspicious transactions when, on behalf of or for a client, they engage in a financial transaction in relation to the activities described in Recommendation 12(d). Countries are strongly encouraged to extend the reporting requirement to the rest of the professional activities of accountants, including auditing.

48 46 b) Dealers in precious metals and dealers in precious stones should be required to report suspicious transactions when they engage in any cash transaction with a customer equal to or above the applicable designated threshold. c) Trust and company service providers should be required to report suspicious transactions for a client when, on behalf of or for a client, they engage in a transaction in relation to the activities referred to Recommendation 12(e). Lawyers, notaries, other independent legal professionals, and accountants acting as independent legal professionals, are not required to report their suspicions if the relevant information was obtained in circumstances where they are subject to professional secrecy or legal professional privilege. Other measures to deter money laundering and terrorist financing Recommendation 17 Countries should ensure that effective, proportionate and dissuasive sanctions, whether criminal, civil or administrative, are available to deal with natural or legal persons covered by these Recommendations that fail to comply with antimoney laundering or terrorist financing requirements. Recommendation 18 Countries should not approve the establishment or accept the continued operation of shell banks. Financial institutions should refuse to enter into, or continue, a correspondent banking relationship with shell banks. Financial institutions should also guard against establishing relations with respondent foreign financial institutions that permit their accounts to be used by shell banks. Recommendation 19 Countries should consider the feasibility and utility of a system where banks and other financial institutions and intermediaries would report all domestic and international currency transactions above a fixed amount, to a national central agency with a computerised data base, available to competent authorities for use in money laundering or terrorist financing cases, subject to strict safeguards to ensure proper use of the information. (Modified 22 October 2004) Recommendation 20 Countries should consider applying the FATF Recommendations to businesses and professions, other than designated non-financial businesses and professions, that pose a money laundering or terrorist financing risk. Countries should further encourage the development of modern and secure techniques of money management that are less vulnerable to money laundering. Measures to be taken with respect to countries that do not or insufficiently comply with the FATF Recommendations Recommendation 21 Financial institutions should give special attention to business relationships and transactions with persons, including companies and financial institutions, from countries which do not or insufficiently apply the FATF Recommendations. Whenever these transactions have no apparent economic or visible lawful purpose, their background and purpose should, as far as possible, be examined, the findings established in writing, and be available to help competent authorities. Where such a country continues not to apply or insufficiently applies the FATF Recommendations, countries should be able to apply appropriate countermeasures. Recommendation 22 Financial institutions should ensure that the principles applicable to financial institutions, which are mentioned above are also applied to branches and majority owned subsidiaries located abroad, especially in countries which do not or insufficiently apply the FATF Recommendations, to the extent that local applicable laws and regulations permit. When local applicable laws and regulations prohibit this implementation, competent authorities in the country of the parent institution should be informed by the financial institutions that they cannot apply the FATF Recommendations. Regulation and supervision

49 47 Recommendation 23 Countries should ensure that financial institutions are subject to adequate regulation and supervision and are effectively implementing the FATF Recommendations. Competent authorities should take the necessary legal or regulatory measures to prevent criminals or their associates from holding or being the beneficial owner of a significant or controlling interest or holding a management function in a financial institution. For financial institutions subject to the Core Principles, the regulatory and supervisory measures that apply for prudential purposes and which are also relevant to money laundering, should apply in a similar manner for anti-money laundering and terrorist financing purposes. Other financial institutions should be licensed or registered and appropriately regulated, and subject to supervision or oversight for anti-money laundering purposes, having regard to the risk of money laundering or terrorist financing in that sector. At a minimum, businesses providing a service of money or value transfer, or of money or currency changing should be licensed or registered, and subject to effective systems for monitoring and ensuring compliance with national requirements to combat money laundering and terrorist financing. Recommendation 24 Designated non-financial businesses and professions should be subject to regulatory and supervisory measures as set out below. a) Casinos should be subject to a comprehensive regulatory and supervisory regime that ensures that they have effectively implemented the necessary anti-money laundering and terrorist-financing measures. At a minimum: casinos should be licensed; competent authorities should take the necessary legal or regulatory measures to prevent criminals or their associates from holding or being the beneficial owner of a significant or controlling interest, holding a management function in, or being an operator of a casino; competent authorities should ensure that casinos are effectively supervised for compliance with requirements to combat money laundering and terrorist financing. b) Countries should ensure that the other categories of designated non-financial businesses and professions are subject to effective systems for monitoring and ensuring their compliance with requirements to combat money laundering and terrorist financing. This should be performed on a risk-sensitive basis. This may be performed by a government authority or by an appropriate self-regulatory organisation, provided that such an organisation can ensure that its members comply with their obligations to combat money laundering and terrorist financing. Recommendation 25 The competent authorities should establish guidelines, and provide feedback which will assist financial institutions and designated non-financial businesses and professions in applying national measures to combat money laundering and terrorist financing, and in particular, in detecting and reporting suspicious transactions. INSTITUTIONAL AND OTHER MEASURES NECESSARY IN SYSTEMS FOR COMBATING MONEY LAUNDERING AND TERRORIST FINANCING Competent authorities, their powers and resources Recommendation 26 Countries should establish a FIU that serves as a national centre for the receiving (and, as permitted, requesting), analysis and dissemination of STR and other information regarding potential money laundering or terrorist financing. The FIU should have access, directly or indirectly, on a timely basis to the financial, administrative and law enforcement information that it requires to properly undertake its functions, including the analysis of STR.

50 48 Recommendation 27 Countries should ensure that designated law enforcement authorities have responsibility for money laundering and terrorist financing investigations. Countries are encouraged to support and develop, as far as possible, special investigative techniques suitable for the investigation of money laundering, such as controlled delivery, undercover operations and other relevant techniques. Countries are also encouraged to use other effective mechanisms such as the use of permanent or temporary groups specialised in asset investigation, and co-operative investigations with appropriate competent authorities in other countries. Recommendation 28 When conducting investigations of money laundering and underlying predicate offences, competent authorities should be able to obtain documents and information for use in those investigations, and in prosecutions and related actions. This should include powers to use compulsory measures for the production of records held by financial institutions and other persons, for the search of persons and premises, and for the seizure and obtaining of evidence. Recommendation 29 Supervisors should have adequate powers to monitor and ensure compliance by financial institutions with requirements to combat money laundering and terrorist financing, including the authority to conduct inspections. They should be authorised to compel production of any information from financial institutions that is relevant to monitoring such compliance, and to impose adequate administrative sanctions for failure to comply with such requirements. Recommendation 30 Countries should provide their competent authorities involved in combating money laundering and terrorist financing with adequate financial, human and technical resources. Countries should have in place processes to ensure that the staff of those authorities are of high integrity. Recommendation 31 Countries should ensure that policy makers, the FIU, law enforcement and supervisors have effective mechanisms in place which enable them to co-operate, and where appropriate co-ordinate domestically with each other concerning the development and implementation of policies and activities to combat money laundering and terrorist financing. Recommendation 32 Countries should ensure that their competent authorities can review the effectiveness of their systems to combat money laundering and terrorist financing systems by maintaining comprehensive statistics on matters relevant to the effectiveness and efficiency of such systems. This should include statistics on the STR received and disseminated; on money laundering and terrorist financing investigations, prosecutions and convictions; on property frozen, seized and confiscated; and on mutual legal assistance or other international requests for co-operation. Transparency of legal persons and arrangements Recommendation 33 Countries should take measures to prevent the unlawful use of legal persons by money launderers. Countries should ensure that there is adequate, accurate and timely information on the beneficial ownership and control of legal persons that can be obtained or accessed in a timely fashion by competent authorities. In particular, countries that have legal persons that are able to issue bearer shares should take appropriate measures to ensure that they are not misused for money laundering and be able to demonstrate the adequacy of those measures. Countries could consider measures to facilitate access to beneficial ownership and control information to financial institutions undertaking the requirements set out in Recommendation 5. Recommendation 34 Countries should take measures to prevent the unlawful use of legal arrangements by money launderers. In particular, countries should ensure that there is adequate, accurate and timely information on express trusts, including information on the settlor, trustee and beneficiaries, that can be obtained or accessed in a timely fashion by competent authorities. Countries could consider measures to facilitate access to beneficial ownership and control information to financial institutions undertaking the requirements set out in Recommendation 5.

51 49 INTERNATIONAL CO-OPERATION Recommendation 35 Countries should take immediate steps to become party to and implement fully the Vienna Convention, the Palermo Convention, and the 1999 United Nations International Convention for the Suppression of the Financing of Terrorism. Countries are also encouraged to ratify and implement other relevant international conventions, such as the 1990 Council of Europe Convention on Laundering, Search, Seizure and Confiscation of the Proceeds from Crime and the 2002 Inter-American Convention against Terrorism. Mutual legal assistance and extradition Recommendation 36 Countries should rapidly, constructively and effectively provide the widest possible range of mutual legal assistance in relation to money laundering and terrorist financing investigations, prosecutions, and related proceedings. In particular, countries should: a) Not prohibit or place unreasonable or unduly restrictive conditions on the provision of mutual legal assistance. b) Ensure that they have clear and efficient processes for the execution of mutual legal assistance requests. c) Not refuse to execute a request for mutual legal assistance on the sole ground that the offence is also considered to involve fiscal matters. d) Not refuse to execute a request for mutual legal assistance on the grounds that laws require financial institutions to maintain secrecy or confidentiality. Countries should ensure that the powers of their competent authorities required under Recommendation 28 are also available for use in response to requests for mutual legal assistance, and if consistent with their domestic framework, in response to direct requests from foreign judicial or law enforcement authorities to domestic counterparts. To avoid conflicts of jurisdiction, consideration should be given to devising and applying mechanisms for determining the best venue for prosecution of defendants in the interests of justice in cases that are subject to prosecution in more than one country. Recommendation 37 Countries should, to the greatest extent possible, render mutual legal assistance notwithstanding the absence of dual criminality. Where dual criminality is required for mutual legal assistance or extradition, that requirement should be deemed to be satisfied regardless of whether both countries place the offence within the same category of offence or denominate the offence by the same terminology, provided that both countries criminalise the conduct underlying the offence. Recommendation 38 There should be authority to take expeditious action in response to requests by foreign countries to identify, freeze, seize and confiscate property laundered, proceeds from money laundering or predicate offences, instrumentalities used in or intended for use in the commission of these offences, or property of corresponding value. There should also be arrangements for co-ordinating seizure and confiscation proceedings, which may include the sharing of confiscated assets. Recommendation 39 Countries should recognise money laundering as an extraditable offence. Each country should either extradite its own nationals, or where a country does not do so solely on the grounds of nationality, that country should, at the request of the country seeking extradition, submit the case without undue delay to its competent authorities for the purpose of prosecution of the offences set forth in the request. Those authorities should take their decision and conduct their proceedings in the same manner as in the case of any other offence of a serious nature under the domestic law of that

52 50 country. The countries concerned should cooperate with each other, in particular on procedural and evidentiary aspects, to ensure the efficiency of such prosecutions. Subject to their legal frameworks, countries may consider simplifying extradition by allowing direct transmission of extradition requests between appropriate ministries, extraditing persons based only on warrants of arrests or judgements, and/or introducing a simplified extradition of consenting persons who waive formal extradition proceedings. Other forms of co-operation Recommendation 40 Countries should ensure that their competent authorities provide the widest possible range of international cooperation to their foreign counterparts. There should be clear and effective gateways to facilitate the prompt and constructive exchange directly between counterparts, either spontaneously or upon request, of information relating to both money laundering and the underlying predicate offences. Exchanges should be permitted without unduly restrictive conditions. In particular: a) Competent authorities should not refuse a request for assistance on the sole ground that the request is also considered to involve fiscal matters. b) Countries should not invoke laws that require financial institutions to maintain secrecy or confidentiality as a ground for refusing to provide co-operation. c) Competent authorities should be able to conduct inquiries; and where possible, investigations; on behalf of foreign counterparts. Where the ability to obtain information sought by a foreign competent authority is not within the mandate of its counterpart, countries are also encouraged to permit a prompt and constructive exchange of information with noncounterparts. Co-operation with foreign authorities other than counterparts could occur directly or indirectly. When uncertain about the appropriate avenue to follow, competent authorities should first contact their foreign counterparts for assistance. Countries should establish controls and safeguards to ensure that information exchanged by competent authorities is used only in an authorised manner, consistent with their obligations concerning privacy and data protection. Nine Special Recommendations on Terrorist Financing I. Ratification and implementation of UN instruments II. Criminalising the financing of terrorism and associated money laundering III. Freezing and confiscating terrorist assets IV. Reporting suspicious transactions related to terrorism V. International co-operation VI. Alternative remittance VII. Wire transfers VIII. Non-profit organisations IX. Cash couriers Recognising the vital importance of taking action to combat the financing of terrorism, the FATF has agreed these Recommendations, which, when combined with the FATF Forty Recommendations on money laundering, set out the basic framework to detect, prevent and suppress the financing of terrorism and terrorist acts. I. Ratification and implementation of UN instruments Each country should take immediate steps to ratify and to implement fully the 1999 United Nations International Convention for the Suppression of the Financing of Terrorism. Countries should also immediately implement the United Nations resolutions relating to the prevention and suppression of the financing of terrorist acts, particularly United Nations Security Council Resolution 1373.

53 51 II. Criminalising the financing of terrorism and associated money laundering Each country should criminalise the financing of terrorism, terrorist acts and terrorist organisations. Countries should ensure that such offences are designated as money laundering predicate offences. III. Freezing and confiscating terrorist assets Each country should implement measures to freeze without delay funds or other assets of terrorists, those who finance terrorism and terrorist organisations in accordance with the United Nations resolutions relating to the prevention and suppression of the financing of terrorist acts. Each country should also adopt and implement measures, including legislative ones, which would enable the competent authorities to seize and confiscate property that is the proceeds of, or used in, or intended or allocated for use in, the financing of terrorism, terrorist acts or terrorist organisations. IV. Reporting suspicious transactions related to terrorism If financial institutions, or other businesses or entities subject to anti-money laundering obligations, suspect or have reasonable grounds to suspect that funds are linked or related to, or are to be used for terrorism, terrorist acts or by terrorist organisations, they should be required to report promptly their suspicions to the competent authorities. V. International co-operation Each country should afford another country, on the basis of a treaty, arrangement or other mechanism for mutual legal assistance or information exchange, the greatest possible measure of assistance in connection with criminal, civil enforcement, and administrative investigations, inquiries and proceedings relating to the financing of terrorism, terrorist acts and terrorist organisations. Countries should also take all possible measures to ensure that they do not provide safe havens for individuals charged with the financing of terrorism, terrorist acts or terrorist organisations, and should have procedures in place to extradite, where possible, such individuals. VI. Alternative remittance Each country should take measures to ensure that persons or legal entities, including agents, that provide a service for the transmission of money or value, including transmission through an informal money or value transfer system or network, should be licensed or registered and subject to all the FATF Recommendations that apply to banks and nonbank financial institutions. Each country should ensure that persons or legal entities that carry out this service illegally are subject to administrative, civil or criminal sanctions. VII. Wire transfers Countries should take measures to require financial institutions, including money remitters, to include accurate and meaningful originator information (name, address and account number) on funds transfers and related messages that are sent, and the information should remain with the transfer or related message through the payment chain. Countries should take measures to ensure that financial institutions, including money remitters, conduct enhanced scrutiny of and monitor for suspicious activity funds transfers which do not contain complete originator information (name, address and account number). VIII. Non-profit organisations Countries should review the adequacy of laws and regulations that relate to entities that can be abused for the financing of terrorism. Non-profit organisations are particularly vulnerable, and countries should ensure that they cannot be misused: by terrorist organisations posing as legitimate entities; to exploit legitimate entities as conduits for terrorist financing, including for the purpose of escaping asset freezing measures; and to conceal or obscure the clandestine diversion of funds intended for legitimate purposes to terrorist organisations.

54 52 IX. Cash couriers Countries should have measures in place to detect the physical cross-border transportation of currency and bearer negotiable instruments, including a declaration system or other disclosure obligation. Countries should ensure that their competent authorities have the legal authority to stop or restrain currency or bearer negotiable instruments that are suspected to be related to terrorist financing or money laundering, or that are falsely declared or disclosed. Countries should ensure that effective, proportionate and dissuasive sanctions are available to deal with persons who make false declaration(s) or disclosure(s). In cases where the currency or bearer negotiable instruments are related to terrorist financing or money laundering, countries should also adopt measures, including legislative ones consistent with Recommendation 3 and Special Recommendation III, which would enable the confiscation of such currency or instruments.

55 53 Medlemslandene i FATF The 33 FATF Members, as of January 2007: 1. Argentina 2. Australia 3. Austria 4. Belgium 5. Brazil 6. Canada 7. Denmark 8. European Commission (Member list below) 9. Finland 10. France 11. Germany 12. Greece 13. GCC Gulf Co-operation Council (Member list below) 14. Hong Kong, China 15. Iceland 16. Ireland 17. Italy 18. Japan 19. Luxembourg 20. Mexico 21. Kingdom of the Netherlands 22. New Zealand 23. Norway 24. Portugal 25. Russian Federation 26. Singapore 27. South Africa 28. Spain 29. Sweden 30. Switzerland 31. Turkey 32. United Kingdom 33. United States Countries with observer status: China Republic of Korea Members of the European Commission: Austria, Belgium, Cyprus, Czech Republic, Denmark, Estonia, Finland, France, Germany, Greece, Hungary, Ireland, Italy, Latvia, Lithuania, Luxembourg, Malta, The Netherlands, Poland, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spain, Sweden, United Kingdom. Members of the Co-operation Council for the Arab states of the Gulf (GCC): Bahrain, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi Arabia, United Arab Emirates.

56 54 Medlemslandene i Egmont Group The 101 Egmont Group Members, as of June 2006: 1. Albania 2. Andorra 3. Anguilla 4. Antigua and Barbuda 5. Argentina 6. Aruba 7. Australia 8. Austria 9. Bahamas 10. Bahrain 11. Barbados 12. Belgium 13. Belize 14. Bermuda 15. Bolivia 16. Bosnia & Herzegovina 17. Brazil 18. British Virgin Islands 19. Bulgaria 20. Canada 21. Cayman Islands 22. Chile 23. Colombia 24. Cook Islands 25. Costa Rica 26. Croatia 27. Cyprus 28. Czech Republic 29. Denmark 30. Dominica 31. Dominican Republic 32. Egypt 33. El Salvador 34. Estonia 35. Finland 36. France 37. Georgia 38. Germany 39. Gibraltar 40. Greece 41. Grenada 42. Guatemala 43. Guernsey 44. Honduras 45. Hong Kong 46. Hungary 47. Iceland 48. Indonesia 49. Ireland 50. Isle of Man 51. Israel 52. Italy 53. Japan 54. Jersey 55. Korea 56. Latvia 57. Lebanon 58. Liechtenstein 59. Lithuania 60. Luxembourg 61. Macedonia 62. Malaysia 63. Malta 64. Marshall Islands 65. Mauritius 66. Mexico 67. Monaco 68. Montenegro 69. Netherlands Antilles 70. Netherlands 71. New Zealand 72. Norway 73. Panama 74. Paraguay 75. Peru 76. Philippines 77. Poland 78. Portugal 79. Qatar 80. Romania 81. Russia 82. San Marino 83. Serbia 84. Singapore 85. Slovakia 86. Slovenia 87. South Africa 88. Spain 89. St. Kitts & Nevis 90. St. Vincent & the Grenadines 91. Sweden 92. Switzerland 93. Taiwan 94. Thailand 95. Turkey 96. Ukraine 97. United Arab Emirates 98. United Kingdom 99. United States of America 100. Vanuatu 101. Venezuela