Finansklagenemnda Skade

Transkript

1 Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN Tryg Forsikring Verdisaker Erstatning for manglende fortollet smykke - hvitvasking/heleri? - strl Sikredes mistet sitt smykke i februar Sikrede hadde fått smykket i gave fra hennes nå avdøde mann i Mannen hadde kjøpt smykket i Tyrkia for ca. kr Smykket var ikke fortollet ved innførsel til Norge. Selskapet avslo erstatning under verdigjenstandsforsikringen under henvisning til at selskapet ved en eventuell utbetaling av erstatning ville gjøre seg skyldig i overtredelse av strl Spørsmål om selskapet kan nekte å utbetale erstatning på grunnlag av 317. Nemnda kom til at smykket ikke var utbytte av en straffbar handling. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Krav: Ca. kr Finansklagenemnda Skade bemerker: Spørsmålet er om selskapet kan avslå erstatning fordi utbetaling vil rammes av strl Sikrede krever dekning for tyveri av armbånd med taksert verdi ca. kr Selskapet avslår kravet under henvisning til strl Armbåndet var kjøpt i Tyrkia for ca. kr av sikredes avdøde mann. Det er ikke bestridt at det ikke ble betalt toll på armbåndet da det ble innført til Norge. Objektet etter 317 første ledd er "utbytte av straffbar handling". Ordlyden tilsier at "utbyttet" må være resultatet av en straffbar handling. I Ot. Prp. nr. 53 ( ), Merknader til lovutkastet, s. 25 heter det at med "utbytte" menes "noe som har vært fremskaffet ved en straffbar handling eller som på annen måte står i nær sammenheng med en straffbar handling" og videre at "løsøre eller annet som har vært gjenstand for en straffbar handling, men som ikke har vært fremskaffet gjennom lovbruddet, vil normalt ikke være et utbytte." Rettspraksis tilsier også at det ikke er naturlig å anse noe som utbytte dersom det ikke er frembrakt ved den straffbare handling, jf. Rt s Her ble en bil plassert i en garasje som ledd i et forsikringsbedrageri. Da garasjeeieren oppdaget situasjonen ringte han selskapet og tilbød opplysninger om bilen mot en sum penger. Spørsmålet var om dette var heleri etter strl Retten kom til at bilen ikke kunne regnes som «utbytte» av en straffbar handling selv om den ble brukt som gjenstand for et bedrageri. Utbyttet av bedrageriet ville evt. være en forsikringsutbetaling. Dette gjaldt selv om bilen hadde tilknytning til den straffbare handlingen og var benyttet i forbindelse med den. I RG kom retten til at angjeldende båt ikke kunne sies å være et utbytte av den aktuelle skatteunndragelsen når skatteunndragelsen ikke var en nødvendig forutsetning for ervervet av båten. I FSN 5898 la nemnda til grunn at det må foreligge "en nær forbindelse mellom de påberopte straffbare handlinger og anskaffelsen av de tapte gjenstander". Selskapet viser til en setning i forarbeidene som sier at eksempler på utbytte er tyvegods, penger fra et ran, ulovlig importerte våpen eller ulovlig fanget vilt, og anfører at selv om våpen i seg selv ikke er en ulovlig gjenstand, ville manglende importtillatelse medføre at hele våpenet ville anses som utbytte av en straffbar handling. Nemnda er ikke enig i at dette er parallelt med nærværende sak. Ved manglende importtillatelse blir våpenet en gjenstand det ikke er tillatt å ha i Norge. Dette er noe annet enn verdisaker hvor importen ikke er underlagt tillatelse, men avgiftsbetaling. Side 1 av 7

2 Ut fra dette mener nemnda at smykket ikke kan sies å være "utbytte" av en straffbar handling. Smykket var anskaffet på lovlig vis i Tyrkia. Selv om sikredes mann kunne antas å ha blitt noe bedre stilt økonomisk ved at han ikke hadde fortollet armbåndet, er det ikke sannsynliggjort at den manglende deklareringen var en nødvendig forutsetning for ervervet av armbåndet. Derimot må den innsparte tollavgiften regnes som utbytte av en straffbar handling. Denne må derfor trekkes fra i erstatningsoppgjøret. Flertallet, Wilhelmsen, Flavik, Lileng, Skofteland og Bjønness mener erstatningsoppgjøret for øvrig må beregnes i henhold til vilkårenes 3.3.1, som sier at gjenanskaffelsespris på skadedagen legges til grunn. Gjenanskaffelsesprisen er definert i forsikringsbeviset til kr , og det er dette beløpet sikrede må betale for å skaffe seg et nytt armbånd. I forhold til disse reglene er det derfor ikke avgjørende om armbåndet etter reglene i tolloven ikke kunne omsettes på lovlig måte før tollkravet eventuelt er foreldet. Mindretallet, Glæsel og Okkenhaug, er enig i flertallets vurdering av at selskapet ikke gjør seg skyldig i hvitvasking etter hvitvaskingslovens 317 dersom det gjøres fradrag krone for krone for skyldige avgifter. Mindretallet har imidlertid et annet syn på hvorvidt selskapet er forpliktet til å foreta utbetaling av differansen mellom taksert verdi og skyldige avgifter. Selskapet har anført at tollmyndighetene ville ha inndratt smykkene dersom forholdet hadde blitt oppdaget etter innførsel, men før tapet. Det vises til tollovens 16-9 (videreføring av tolloven 68 som var gjeldende da smykket ble innført til Norge) hvor det fremgår at et forelegg ved mindre alvorlige tollovertredelser skal omfatte inndragning av de varer som har vært gjenstand for tollovertredelsen. Videre fremgår av tolloven 16-4 (videreføring av tolloven 63 som var gjeldende da smykket ble innført til Norge) at det innebærer straffeansvar dersom man "transporterer, oppbevarer, skjuler, avhender, overlater til andre eller erverver en vare som er innført eller disponert over" i strid med tollovens bestemmelser. Denne heleribestemmelsen rammer dermed også andre enn den som har innført gjenstanden til landet. I en slik situasjon kan det vanskelig sies å ha eksistert en forsikringsmessig berettiget interesse på sikredes hånd på tapstidspunktet. Dette gjelder i hvert fall dersom inndragningskravet ikke er foreldet, noe mindretallet ikke har tatt stilling til. Sikrede kan ikke kreve oppgjør under forsikringsavtalen for tap av gjenstander som ikke representerte noen verdi på sikredes hånd. Om forholdet ville blitt oppdaget, og om inndragning faktisk ville skjedd, dersom tapet tenkes bort, kan ikke være avgjørende. Spørsmålet om smykkets verdi må etter mindretallets syn vurderes objektivt slik at det må tas utgangspunkt i hva som ville skjedd om alle deler av faktum hadde vært kjent for tollmyndighetene. Det vises for øvrig til mindretallsvotumet i FinKN Selv om mindretallet der kom til at det forelå en "ulovlig interesse", vil vurderingen av hvorvidt en gjenstand som vil kunne være gjenstand for inndragning utgjør en "verdi på sikredes hånd", være tilsvarende. Mindretallet ønsker å bemerke at i herværende sak gjelder det en verdigjenstandsforsikring hvor det allerede ved tegning vil kunne være på det rene at smykket er tatt inn uten å betale toll. For å unngå at kunden tegner en forsikring som i realiteten kan vise seg å være verdiløs, vil en slik uheldig situasjon kunne unngås om selskapet ved tegning og innhenting av dokumentasjon for smykkes eksistens og verdi, hadde opplyst tydeligere om denne begrensningen i forsikringsdekningen. Konklusjon: Sikrede gis delvis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Trine-Lise Wilhelmsen (leder), Wenche Flavik, Line Merete Lileng, Elisabet Okkenhaug, Anne Glæsel, Paal Bjønness og Helga Skofteland. Side 2 av 7

3 Saken gjelder erstatningskrav for mistet smykke under verdigjenstandsforsikring hos Tryg Forsikring, og selskapets anvendelse av strl Ifølge vilkår PPK41000 Verdigjenstand dekkes følgende: Strl. 317: 2.1 PLUTSELIGE SKADETILFELLER Følgende er dekket: Plutselige skader Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter 2 eller fengsel 3 inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet. For hvitvasking straffes også den som gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet fra en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det. Den som overtrer første ledd eller annet ledd kan straffes selv om ingen kan straffes for handlingen utbyttet stammer fra på grunn av bestemmelsene i 44 og 46. Grov overtredelse av første eller annet ledd straffes med fengsel 3 inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet, størrelsen på den eventuelle fordelen gjerningspersonen har mottatt eller skaffet seg eller andre, og om den skyldige har drevet heleri eller hvitvasking sedvanemessig. Gjelder det utbytte av narkotikaforbrytelser, 4 skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til. Gjelder overtredelsen utbytte av en narkotikaforbrytelse, 4 kan under særdeles skjerpende omstendigheter fengsel inntil 21 år idømmes. 5 Uaktsom overtredelse av første eller annet ledd straffes med bøter 2 eller fengsel 3 inntil 2 år. Straff etter denne paragrafen får likevel ikke anvendelse på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, 6 eller på den som mottar utbyttet som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester. Fra LOV , lov om toll og vareførsel (tolloven) hitsettes: 4-1. Plikt til tollbehandling (1) Vare som innføres til tollområdet skal enten: a) tollekspederes umiddelbart, Deklareringsplikt ved innførsel (1) Enhver som vil disponere over vare som ikke er fortollet, plikter å innhente tollmyndighetenes tillatelse på forhånd. (2) Søknad om tillatelse som nevnt i første ledd, gis ved at varen deklareres. Deklaranten skal gi de opplysningene som tollmyndighetene finner nødvendig for at varen kan tollekspederes. (3) Deklarering etter annet ledd kan skje elektronisk eller på papir. For reisende kan deklarering av reisegods til personlig bruk skje muntlig. (4) Sammen med deklarasjonen skal det fremlegges slik dokumentasjon som tollmyndighetene finner nødvendig. Dokumentene skal vedlegges deklarasjonen, eller gjøres tilgjengelige på den måten som tollmyndighetene bestemmer. Tollmyndighetene kan avvise en deklarasjon inntil alle pliktige dokumenter eller opplysninger er fremlagt. (5) Departementet kan gi forskrift om deklarantens plikter etter denne paragraf, herunder om deklareringsmåten, dokumenter og øvrige opplysninger som pliktes fremlagt, og om forenklede rutiner som innebærer fritak fra eller lettelser i deklareringsplikten Frigjøring av ufortollet vare - fortolling Side 3 av 7

4 (1) Fri disponering av ufortollet vare er betinget av tollmyndighetenes tillatelse. Slik tillatelse gis ved at varen fortolles Alminnelige bestemmelser om straff (1) Både uaktsomme og forsettlige overtredelser av 16-2 til 16-7 er straffbare. (2) Forsøk er straffbart. Forsøk straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse. (3) Medvirkning er straffbar. Medvirkeren straffes på samme måte som hovedmannen. (4) Overtredelser nevnt i 16-2 til 16-6 er forseelser Ulovlig vareførsel (1) Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov, innfører eller utfører en vare utenom tollmyndighetenes kontroll, eller som disponerer over en vare i strid med noen bestemmelse gitt i eller med hjemmel i denne lov. (2) Som ulovlig innførsel eller utførsel regnes også det forhold å ikke oppgi til tollmyndighetene en vare som finnes i transportmiddel, når man er pliktig til det. Det samme gjelder når en vare for å unndras riktig tollbehandling, er gitt et villedende utseende eller er gjemt inne i eller blant andre varer. (3) På samme måte som i første ledd straffes fører av transportmiddel som ikke på forsvarlig måte søker å hindre at en vare ulovlig føres ut fra, eller inn i, transportmiddelet Forenklet forelegg (1) For tollovertredelser av mindre alvorlig art kan bøtelegging på stedet eller i ettertid, skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. I slikt forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold betegnes ved stikkord eller på lignende måte. (2) Forelegget skal omfatte inndragning av de varer som har vært gjenstand for tollovertredelsen. Istedenfor varene kan inndras det beløp som svarer til varenes verdi. Fra FOR , forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjengis: Andre typer deklarering ved innførsel (1) Reisegods som oppfyller vilkårene for forenklet fortolling i , kan deklareres muntlig til tollmyndighetene eller ved bruk av fortollingsautomat der slik er plassert. (2) Vare til personlig bruk med verdi til og med 1000 kr kan deklareres ved å bruke tollmyndighetenes fortollingsløsning på internett. Dette gjelder ikke særavgiftspliktige varer og varer som er avhengig av tillatelser fra andre myndigheter Vilkår for tollfritak - verdigrense (1) Ved opphold i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen i minst 24 timer kan det tollfritt innføres varer, herunder tjenester og reparasjoner tilknyttet varer, til en verdi av 6000 kr I februar 2013 mistet sikrede sitt armbånd til en taksert verdi av ca. kr og rettet krav om erstatning under sin verdigjenstandsforsikring. Smykket hadde hun fått i gave av sin nå avdøde mann i Mannen hadde kjøpt smykket i Tyrkia for ca. kr , men hadde ikke fortollet smykket ved innførsel til Norge. Selskapet avslo kravet under henvisning til smykkets verdi tilsa at det skulle ha vært fortollet ved innførsel, jf. tolloven Selskapet viste til at uteblitt deklarering/fortolling ble regnet som "ulovlig innførsel" etter tollvesenets regler, og anførte at en eventuell utbetaling fra selskapets side ville være en overtredelse av strl Selskapet viste også til NL og avtl. 36, og avslo kravet ut i fra ovennevnte. Sikrede fremhevet at hun var i god tro hva gjaldt den manglende fortollingen. Sikrede påpekte at selskapet ikke hadde etterspurt tollpapirer da forsikringen ble tegnet. Selskapet fremholdt at det ikke var opplyst ved tegning at smykket var kjøpt i utlandet. I forhold til strl. 317 anførte selskapet følgende: Side 4 av 7

5 Selskapet viste til tollbestemmelsene, herunder tolloven 4-10 som tilsa at aktuelle smykke skulle ha blitt deklarert ved innførsel og at deklarasjonsdokumenter skulle ha blitt tatt vare på. Videre viste selskapet til at fri disponering av ufortollet vare betinges av tollmyndighetenes tillatelse som skal gis ved fortolling, jf. tolloven 4-20 første ledd, samt 4-1 første ledd bokstav a som foreskriver at varer skal umiddelbart tollekspederes ved innførsel. Selskapet gjorde gjeldende at innførselen ikke kom innunder unntakene for tollfritak, jf. tollovens kap. 5 og tollforskriftens kap. 5, jf. tollforskriftens (1) om tollfri innførsel for varer til en verdi av kr Selskapet viste også til at tollovertredelse straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, jf. tolloven 16-2, og at det følger av 16-1 at også uaktsomme overtredelser straffes. Videre påpekte selskapet at det også er anledning til å gi forenklet forelegg for tollovertredelser av mindre alvorlig art, anført lik den foreliggende, og det ble også vist til at forelegget skal omfatte inndragning av varene som har vært gjenstand for tollovertredelsen, jf. tolloven 16-9 (2). Selskapet viste videre til opplysninger fra tollvesenet om at det i utgangspunktet ikke er anledning til å betale toll for allerede innførte varer, og dermed unngå forelegg og inndragning, men at det kan gjøres unntak dersom det er gode grunner og kort tid (noen måneder) mellom innførsel og innbetaling. Videre viste selskapet til at det i henhold til strl. 317 er straffbart å yte bistand til hvitvasking, herunder å "konvertere", hvilket selskapet anførte ville tilsi å utbetale en erstatning for en gjenstand som er "utbytte av en straffbar handling". Selskapet viste til at det dreide seg om et smykke til en verdi av mer enn kr 6.000, kjøpt i forbindelse med en feriereise til Tyrkia. Selskapet fremholdt at smykket skulle vært fortollet, hvilket selskapet påpekte at sikrede visste at det ikke ble. Selskapet hevdet således at sikrede var klar over den manglende fortollingen da smykket ble innført til Norge, og eventuelt også da hun fikk smykket. Selskapet anførte at den manglende fortolling må anses uaktsom. Selskapet viste til at det ville blitt gitt et forenklet forelegg og smykket, eventuelt en tilsvarende verdi, ville blitt inndratt i henhold til tollbestemmelsene dersom tollvesenet hadde oppdaget den ulovlige innførselen. Under henvisning til at det var gått noen år siden smykket ble kjøpt, la selskapet til grunn at det nå var for sent å innbetale toll og derved unngå inndragning av smykket. Selskapet anså det åpenbart at selskapet ville medvirke til hvitvasking ved å utbetale erstatning for det stjålne smykket, ettersom sikrede da ville få konvertert et smykke som egentlig skulle vært inndratt om til et erstatningsbeløp. I forhold til hvorvidt smykket kunne anses som "utbytte av en straffbar handling" jf. strl. 317, anførte selskapet følgende med referanse til forarbeidene (Ot.prp. 53 ( ) merknader til 317) at det ikke var nødvendig at utbyttet var fremskaffet ved en straffbar handling i seg selv, men at det også kunne stå i "nær sammenheng" med slik straffbar handling. Selskapet viste til at nettopp den manglende fortollingen i foreliggende sak var den straffbare handling, og anførte at nærheten syntes åpenbar. Videre viste selskapet til påfølgende setning i forarbeidene om at "Eksempler på utbytte er tyvgods, penger fra et ran, ulovlig importerte våpen eller ulovlig fanget vilt, eller inntekter av narkotikasalg, spionasje eller hallikvirksomhet", og fremhevet særlig at det i forarbeidene var lagt til grunn at selv om våpen i seg selv ikke var en ulovlig gjenstand, ville manglende importtillatelse medføre at hele våpenet ville anses som utbytte fra en straffbar handling og rammes av 317. Selskapet fremholdt at det således var ansett å være en klar nærhet og sammenheng mellom våpenet og den manglende tillatelsen. Selv om dette var våpen, mente selskapet at tilsvarende resonnement kunne benyttes på smykker og manglende deklarasjon. For øvrig understreket selskapet det alminnelige prinsipp i straffeloven om at utbytte av en straffbar handling skal inndras, jf. strl. 34, og viste til at lovgiver i tolloven hadde lagt til grunn at inndragning skulle skje ved overtredelse og at dette således måtte kunne forstås slik at dette var å anse som utbytte i sin helhet. Selskapet gjorde således gjeldende at det i foreliggende sak var snakk om "utbytte" av en straffbar handling. Side 5 av 7

6 I forhold til hvorvidt de objektive og de subjektive vilkår for "straffbar handling" var oppfylt, anførte selskapet at den foretatte handling måtte forstås som en forsettlig eller uaktsom overtredelse av tollovens straffebud. Selskapet viste til at smykket var tatt med vitende og vilje over grensen, alternativt at gjerningspersonen burde ha vært klar over dette, og viste til at både forsettlige og uaktsomme overtredelser rammes av tolloven, jf Selskapet avviste at sikrede kunne bli hørt med noen unnskyldelig rettsvillfarelse, og viste til Rt , hvor en kvinne hadde blitt dømt for ulovlig innførsel av varer (kassettspiller og høyttalere) uten tolldeklarasjon etter daværende tollbestemmelser, og ikke ble hørt med rettsvillfarelse. Etter selskapets oppfatning hadde det ingen betydning at klager fikk smykket av sin mann som ulovlig hadde innført smykket. Ifølge selskapet ville smykket like fullt være å anse som et "utbytte av en straffbar handling" uavhengig av om det hadde skiftet hender på veien. Selskapet hevdet således at de objektive og de subjektive vilkår var oppfylt, og at smykket måtte anses som "utbytte av en straffbar handling". Under henvisning til at uaktsom overtredelse av strl. 317 straffes med bøter eller fengsel inntil to år, hevdet selskapet at det var tilstrekkelig at selskapet eller saksbehandler burde vite at det var snakk om å yte bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling til at selskapet ville bryte 317. Sekretariatets vurdering: Sekretariatet forsto selskapet slik at tapet av smykket i utgangspunktet var å anse som dekningsmessig under forsikringen. I forhold til strl. 317 første ledd viste sekretariatet til at bevisbyrden for å nekte å utbetale erstatning på grunnlag av en påstått straffbar handling i forbindelse med anskaffelsen av den gjenstand som er tapt påhviler selskapet, og at bevisbyrden er ansett streng og tilnærmet den strafferettslige, jf. bl.a. FSN Videre bemerket sekretariatet at objektet etter 317 første ledd er "utbytte av straffbar handling", og at ordlyden tilsier at "utbyttet" må være resultatet av en straffbar handling. Sekretariatet viste til forarbeidene, hvor det fremgår at det med "utbytte" menes "noe som har vært fremskaffet ved en straffbar handling eller som på annen måte står i nær sammenheng med en straffbar handling.", jf. Ot. Prp. nr. 53 ( ), Merknader til lovutkastet, s. 25. Videre viste sekretariatet til at det fremkommer at "løsøre eller annet som har vært gjenstand for en straffbar handling, men som ikke har vært fremskaffet gjennom lovbruddet, vil normalt ikke være et utbytte." Sekretariatet viste videre til at det av rettspraksis følger at det ikke er naturlig å anse noe som utbytte dersom det ikke er frembrakt ved den straffbare handling, jf. Rt s. 867, hvor retten kom til at en bil ikke kunne anses som "utbytte" av et forsikringsbedrageri når utbyttet av forsikringsbedrageriet var en eventuell forsikringsutbetaling i første rekke. Sekretariatet fremholdt at retten kom til at dette også gjaldt selv om gjenstanden hadde tilknytning til den straffbare handlingen og var benyttet i forbindelse med den. Tilsvarende viste sekretariatet til RG , hvor retten kom til at angjeldende båt ikke kunne sies å være et utbytte av den aktuelle skatteunndragelsen når skatteunndragelsen ikke var en nødvendig forutsetning for ervervet av båten. Sekretariatet viste dessuten til FSN 5898, hvor nemnda la til grunn at det må foreligge "en nær forbindelse mellom de påberopte straffbare handlinger og anskaffelsen av de tapte gjenstander". Sekretariatet stilte således spørsmål ved om angjeldende smykke kunne sies å være "utbytte" av en straffbar handling under henvisning til at smykket var anskaffet på lovlig vis i Tyrkia etter det opplyste. Sekretariatet bemerket at selv om sikredes mann kunne antas å ha blitt noe bedre stilt økonomisk ved at han ikke hadde fortollet armbåndet, kunne ikke sekretariatet se at det var sannsynliggjort at den manglende deklareringen var en nødvendig forutsetning for ervervet av armbåndet. Videre viste sekretariatet til at sikrede etter det opplyste fikk smykket på lovlig vis i Side 6 av 7

7 form av gave fra sin mann. Sekretariatet kunne følgelig heller ikke se det sannsynliggjort at den manglende deklareringen var en nødvendig forutsetning for denne gaven. Selv om smykket kunne sies å være gjenstand for den påberopte manglende deklarering, kunne smykket vanskelig sies å være anskaffet gjennom lovbruddet etter sekretariatets oppfatning. Sekretariatet stilte seg derfor tvilende til at smykket som sådant kunne betegnes som "utbyttet" av den manglende deklareringen. Etter sekretariatets mening syntes utbyttet snarere å være den innsparte tollavgift, hvilket sekretariatet antok kunne få betydning for erstatningens størrelse. Sekretariatet bemerket imidlertid at dersom selskapet kun hadde erstattet armbåndets tyrkiske pris, fremsto det tvilsomt at selskapet kunne straffes for hvitvasking/heleri etter 317 første ledd i dette tilfellet. Sekretariatet antok videre at både de objektive og de subjektive vilkår for straff for det primære lovbrudd, altså bruddet på tollreglene, måtte være oppfylt, jf. ordlyden "straffbar handling" i 317 første ledd. Sekretariatet seg også tvilende til at selskapet hadde oppfylt bevisbyrden på dette punkt. Sekretariatet kunne på denne bakgrunn ikke se at selskapet hadde oppfylt bevisbyrden for å kunne nekte å utbetale erstatning under henvisning til at armbåndet var utbytte av en straffbar handling, og at selskapet dermed risikerte straffansvar for hvitvasking/heleri etter strl. 317 første ledd. Finansklagenemnda Skade bes etter dette ta stilling til om selskapet kan nekte erstatningsutbetaling på grunnlag av strl Rettspraksis: Rt Rt Rt RG Tidligere uttalelser: Side 7 av 7