Trendrapport hvitvasking 2011 Enheten for finansiell etterretning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trendrapport hvitvasking 2011 Enheten for finansiell etterretning"

Transkript

1 Trendrapport hvitvasking 2011 Enheten for finansiell etterretning

2

3 Innhold : Sammendrag : 5 : Innledning : 9 : Datagrunnlag : 13 : Hvordan utføres hvitvasking? : 15 Hvilke tjenestetilbydere kan misbrukes? 15 Hvilke tjenester/instrumenter kan misbrukes? 16 Modus operandi 16 Kjøp/salg 16 Kontanter, varer og tjenester 16 Verdipapirer 17 Forsikring 17 Bankremisser 18 IKT-baserte betalingstjenester 18 Internet Payment System (IPS) 18 Forhåndsbetalte kort 18 Betalingstjenester via mobiltelefoni 20 Internettbasert spillaktivitet 20 Innskudd/uttak 20 Innskuddsautomat 20 Nattsafe 21 Overføringer 21 Bankoverføringer 21 Overføringer via betalingsforetak 21 Uformelle verdioverføringssystemer / hawala 22 Vekslinger 22 Lån/kreditt 23 Annet 23 Bankboks 23 Profesjonaliseringsfaktorer 24 : Hvem blir rapportet og hvem rapporterer? : 27 Statistikkforklaringer 27 Hvem blir rapportert? 28 Kjønn og alder 28 Statsborgerskap 29 Gjengangere i hvitvaskingssystemet 29 Tidligere kjent for politiet 30 Geografisk spredning 30 Impliserte personer 30 Impliserte organisasjoner 31 Næringstilhørighet 32 Hvem rapporterer? 34 Virksomhetsgrupper og undergrupper som sender informasjon 34 Grunnlagskoder 36 Geografisk spredning 37

4 TEMA I UNDERTEMA 4 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

5 : Sammendrag : Med denne rapporten ønsker vi å gi en oversikt over ulike modus for hvitvaskingsaktivitet kjent i Norge eller utlandet. I tillegg er det gjennomført en kartlegging av hvem som sender rapporter om mistenkelige transaksjoner jamfør hvitvaskingsloven og hvem det blir rapportert om. Hvitvasking er en kriminalitetsform der det ofte ikke er noe synlig offer for handlingen, noe som fører til at det i stor grad er politiet eller kontrollmyndigheter som anmelder aktuelle forhold. I 2010 utgjorde heleri og hvitvaskingsanmeldelser 1,1 prosent av det totale antallet anmeldelser. Fortjeneste er målet for svært mange kriminelle handlinger, så et så lavt forholdstall indikerer at heleri og hvitvasking i liten grad blir prioritert. Dette kan ses som et paradoks, siden fokus på heleri og hvitvasking er en naturlig inngang for gjennomføre inndragning av utbytte fra straffbare handlinger, noe som er prioritert for politi og påtalemyndighet. 1 Hvitvaskingsprosessen beskrives ofte i tre faser plassering, fordekking og integrering. Det er lettest å oppdage aktiviteten i plasseringsfasen, og hvitvaskingsregimet synes også i stor grad å være innrettet mot å fange opp mistenkelige transaksjoner i denne fasen. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom mange rapporter om kontanthåndtering og vekslinger. En mer profesjonell hvitvaskingsaktivitet fordrer imidlertid også fordekking og eventuelt integrering av utbyttet. Disse fasene av prosessen er langt vanskeligere å oppdage, siden utbyttet da er plassert i/har vært gjennom formelle strukturer og dermed får et skinn av legitimitet. Hvitvasking synes i stor grad å gjennomføres av de samme personene som begår primærlovbruddene, og mye av fortjenesten ser ut til å benyttes til økt privat forbruk. 2 Mange aktører er relativt lite avanserte med hensyn til hvitvaskingsmetoder, men noen er meget profesjonelle og godt organiserte. Det er gjerne de samme profesjonaliseringsfaktorene som går igjen, blant annet å benytte: Utro tjenere for å skjule/gi informasjon og/eller tillatelser på uriktig grunnlag. Profesjonelle rådgivere/hjelpere, som advokater, revisorer, takstmenn eller andre tjenestetilbydere, som gir et skinn av legitimitet. Hjelperne benyttes til mange ulike oppgaver, men 1 Riksadvokaten; Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2011 politiet og statsadvokatene. Rundskriv nr. 1/2011, Oslo 12. januar ØKOKRIM; Trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Desember HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 5

6 TEMA I UNDERTEMA gjengangere er blant annet råd for opprettelse av selskapsstrukturer, råd om plassering av penger og/eller tilsløring av midlenes opprinnelse gjennom klientkonti. Falske dokumenter, som identitetspapirer, takstpapirer, lønnsslipper og uilke former for fakturaer. Ulike dekkselskaper og/eller selskapsstrukturer, gjerne med internasjonale forgreininger, for å plassere eller tilsløre midlenes opprinnelse. Land med stor grad av sekretesse foretrekkes, og bruken av «tax havens» synes å være tiltagende med internasjonaliseringen og teknologiutviklingen. Modusbeskrivelsene i rapporten er strukturert generisk etter relevante tjenester som de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven tilbyr; kjøp/salg, innskudd/uttak, overføringer, vekslinger, lån/kreditt og annet som kan misbrukes til hvitvasking. Det er en rekke virksomheter som tilbyr tjenestene gjennom mange ulike instrumenter. Kombinasjonen av tjenester og instrumenter fører til at hvitvasking kan gjennomføres på svært mange måter, i alle de tre fasene av hvitvaskingsprosessen. Atskillige modus beskrives i rapporten, og mange av dem er kjent fra tidligere. Det beskrives imidlertid også modus som vi foreløpig ikke har så mye informasjon om i Norge. Dette er blant annet hvitvasking gjennom: Ulike handelstransaksjoner, ved for eksempel uriktig fremstilling av pris, mengde og/eller kvalitet ved import/eksport av varer. Forsikringer, der det er mangelfull informasjon fra livsforsikringsbransjen. IKT-baserte betalingstjenester, med særlig fokus på forhåndsbetalte kort og manglende informasjon om internettbasert spillaktivitet. Nye betalingsforetak, der det mangler informasjon fra enkelte nyetablerte foretak som er opprettet etter EUs betlingsdirektiv fra 2007 ble innført. Kartleggingen av hvem som sender rapporter om mistenkelige transaksjoner og hvem det blir rapportert om er foretatt med utgangspunkt i informasjon fra rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) innsendt ØKOKRIM av rapporteringspliktige i hvitvaskingslovens 4. Det må tas metodiske forbehold om at datagrunnlaget kan være noe skjevt, siden det kun speiler det de rapporteringspliktige oppdager når de fatter mistanke til en transaksjon. Det kan synes som om mistanken i stor grad opparbeides gjennom avvikende kundeatferd, noe som kan medføre at profesjonelle aktører er vanskeligere å oppdage. Det betyr ikke at de innsendte rapportene ikke skjuler reelle mistanker. Det er snarere et spørsmål om hvilke aktører som ikke blir oppdaget. Ut fra datamaterialet kan det synes som om personer som begår hvitvaskingsaktivitet kjennetegnes ved at de hovedsakelig er menn mellom 30 og 50 år, de er ikke rapportert for hvitvasking tidligere og over halvparten er ukjent for politiet for øvrig. Det er flere personer som er bosatt i Oslo og Akershus som blir rapportert, enn i landet for øvrig, sett opp mot folkemengde i de ulike fylkene. Det samme gjelder for rapporterte organisasjoner i forhold til registrerte foretak i fylkene. Det er et klart sammenfall mellom antall registrerte foretak i et fylke og antallet rapporteringspliktige som sender informasjon om mistenkelige transaksjoner. Oslo er det fylket med flest rapporteringspliktige som sender rapporter. Banker og virksomheter for betalingsformidling står for over 90 prosent av alle innsendte rapporter om mistenkelige transaksjoner. Sett i forhold til antall registrerte foretak er det kun én prosent av advokater, to prosent av regnskapsførere og ti prosent av revisorer som har sendt informasjon i løpet av perioden Ser vi på grunnlaget for mistanken for rapportene som sendes inn, er det kodene «kontante transaksjoner» og «vekslinger» som dominerer. Disse kodene benyttes i stor grad av bankene, virksomheter som driver betalingsformidling og forhandlere av gjenstander. Regnskapsførere, revisorer, advokater, forsikringsselskap, meglere og verdipapirforetak leverer langt færre rapporter, men bruker stort sett hele spekteret av grunnlagskoder for å begrunne mistankene. 6 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

7 TEMA I UNDERTEMA

8 Figur 1 Hvitvaskingsprosessen HVITT MARKED Eksempler på tjenester/produkter/instrumenter som kan misbrukes Integrere Misbruk av tjenester for å integrere utbytte i legal virksomhet Fordekke Misbruk av tjenester for å tilsløre utbyttets opprinnelse. Plassere Integrere Verdipapirer. Misbruk av tjenester for å introdusere pengene i finans-/handelssystemer. Utbyttet kan (re)investeres i det legale markedet «uten oppdagelsesrisiko». Fordekke > integrere Unoterte verdipapirer, bankoverføringer, lån/kreditt. Utbyttet er fordekket og kan hvis ønskelig integreres i det legale markedet. Muligheten for integrering forsterkes ved repeterende handlinger. Fordekke Forsikringer, Internet Payment Systems, betalingstjenester via mobiltelefoner, internettbasert spillaktivitet, uformelle verdioverføringssystemer, bankbokstjenester. Utbyttet er tilstrekkelig fordekket til å kunne anvendes «uten å vekke mistanke», men ikke integrert/investert i det legale markedet. Plassere > fordekke Bankremisser, forhåndsbetalte kort, innskuddsautomater, nattsafetjenester, valutasmugling. Utbyttet beveger seg mot fordekking ved bl.a. kanalisering utenom personavhengige skrankevurderinger. Plassere Kontantkjøp/-salg av varer/tjenester, innskudd skranke, overføring via betalingsforetak, veksling. Utbyttet er plassert i finansielle systemer eller eiendom/gjenstander. SVART MARKED

9 : Innledning : Målet med trendrapporten om hvitvasking er å skaffe oversikt over trender og utvikling innen hvitvaskingsmodus, samt å kartlegge hvem som utfører hvitvasking og hvem som rapporterer mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter). Analysene vil være en del av grunnlaget for Enheten for finansiell etterretnings (EFEs) priori- teringer av aktiviteter, samt et nyttig grunnlag for videre dialog med de rapporteringspliktige. Målet om fortjeneste er drivkraften bak de fleste lovbrudd, og så å si all profittmotivert kriminalitet kan dermed ses i sammenheng med hvitvasking. Heleri og hvitvasking regnes som selvstendige lovbrudd selv om de naturlig henger sammen med primærlovbruddet der utbyttet er generert. Ved å hvitvaske utbyttet fra kriminelle handlinger skjules utbyttets illegale opprinnelse, og pengene kan dermed reinvesteres i den legale økonomien uten å vekke myndighetenes mistanke. 3 Denne analysen vil ikke omhandle hvordan 3 Eget forbruk regnes ikke som aktiv hvitvaskingshandling, siden midlenes opprinnelse ikke aktivt tilsløres. Eget forbruk er imidlertid en effektiv måte å benytte utbytte fra kriminalitet. utbytte anvendes, heller ikke eventuell finansiering av terror. Hvitvasking er en prosess der utbytte konverteres fra det illegale til det legale markedet. Prosessen deles gjerne inn i tre ulike faser «plassere», «fordekke» og «integrere», der første og andre fase ofte glir over i hverandre, mens den tredje fasen er mer løsrevet (figur 1). Alle fasene gjennomføres ikke nødvendigvis ved alle hvitvaskingshandlinger. Noe utbytte fra kriminalitet reinvesteres i det illegale markedet, mens annet utbytte konverteres inn i det legale markedet. Både heleri, hvitvasking og selvvasking omfattes av straffeloven 317. Heleri defineres som å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. Hvitvasking er å yte bistand til å sikre slikt utbytte for en annen. Det å yte bistand regnes blant annet som å kreve inn, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbytte. Likestilt med utbytte er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer i stedet for utbyttet. Selvvasking er hvitvasking av utbytte fra straffbar handling som aktøren selv har begått. Som et ledd i å bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger har Norge i likhet med svært mange andre land en særlov som pålegger finansinstitusjoner (som banker, meglerforetak og forsikringsselskaper), advokater, eiendomsmeglere, revisorer, regnskapsførere og forhandlere av verdifulle gjenstander å rapportere mistenkelige transaksjoner (heretter kalt MT-rapporter) til ØKOKRIM. Den «nye» hvitvaskingsloven trådte i kraft i 2009, og avløste da hvitvaskingsloven fra 2004 som var en videreføring av HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 9

10 Innledning finansieringsvirksomhetslovens Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke profittmotivert kriminalitet samtidig som det kan hindre at de rapporteringspliktige brukes som kanaler for hvitvasking. MT-rapportene gir ØKOKRIM og politiet nyttig etterretningsinformasjon for å kartlegge kriminelle aktører og deres nettverk, som kan danne grunnlag for å velge ut straffesaker eller oversende forvaltningssaker til øvrig kontrollorgan. Hvitvasking har i liten grad en fornærmet part, i motsetning til primærlovbrudd, og kan dermed være vanskelig å oppdage. Selv om det de siste årene har blitt rettet økt oppmerksomhet mot heleri og hvitvasking viser kriminalstatistikken 4 en nedgang i antall anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd. Det var økning i antall anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd fra ca anmeldelser 1993 til over anmeldelser i 2002, før det deretter var en jevn nedadgående tendens til ca anmeldelser i De tre siste årene har antallet anmeldelser imidlertid steget noe igjen til ca anmeldte lovbrudd i Helerisaker knyttet til vinningskriminalitet synes å utgjøre en stor del Figur 2 Anmeldte lovbrudd «Heleri og hvitvasking» av anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd. Dette kommer til syne på formen på grafen i figur 3 som viser anmeldte vinningslovbrudd. Denne har i stor grad sammenfallende form som grafen over for anmeldte heleri og hvitvaskingslovbrudd i figur 2. Heleri og hvitvaskingsanmeldelser hadde en noe brattere økning på 90-tallet. Økt politisk fokus på hvitvasking, sammen med ny lovgivning og særskilt satsning på denne type kriminalitet blant annet ved opprettelse av inndragningsteam på ØKOKRIM, opplæring i politidistriktene med mer, kan være mulige årsaksforklaringer til denne økningen. SSBs kriminalstatistikk Statistisk sentralbyrå sin kriminalstatistikk; Tabell 4 Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd Statistikkgruppe Heleri og hvitvasking. Figur 3 Anmeldte lovbrudd «Vinningskriminalitet» Det kan ses som et paradoks at det av de totalt ca lovbruddene som ble anmeldt i Norge i 2010, der en vesentlig andel antas å være profittmotivert kriminalitet 5, kun er anmeldt ca lovbrudd for heleri og hvitvasking. Dette utgjør ca. 1,1 prosent av det totale antallet anmeldte lovbrudd. Siden heleri og hvitvasking i liten grad har en fornærmet part viser det lave forholdstallet i størst grad politi- og påtalemyndighets manglende fokus på heleri og hvitvasking Det synes som om fokuset i politiet ofte avgrenses til primærforbrytelsen, noe som kan vitne om manglende kunnskap og årvåkenhet med hensyn til pengesporet og inndragning av utbytte. Figur 4 Inndragning Antall rettskraftige inndragningsavgjørelser Sum inndratt beløp i millioner kroner SSBs kriminalstatistikk Statens innkrevningssentral Av det totale antallet anmeldte lovbrudd er det selvfølgelig lovbrudd som ikke vil generere utbytte eller som genererer så lavt utbytte at det ikke er behov for hvitvaskingsprosesser. 10 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

11

12

13 : Datagrunnlag : Dataene som ligger til grunn for analysen er i stor grad informasjon fra rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) innsendt ØKOKRIM av rapporteringspliktige 6 i henhold til hvitvaskingsloven. I tillegg er etterretningsinformasjon fra Enheten for finansiell etterretning (EFE) og aktuelle fagteam på ØKOKRIM sentrale kilder. Analysen bygger også på informasjon om hvitvasking som ble samlet inn fra politidistriktene til ØKOKRIMs trusselvurdering av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Det er også foretatt en gjennomgang av typologier utarbeidet av Financial Action Task Force (FATF), samt hentet informasjon fra aktuelle åpne kilder. MT-rapporter blir oversendt ØKOKRIM fra de rapporteringspliktige når innledende undersøkelser ikke kan avkrefte mistanke om 6 Rapporteringspliktige er definert i hvitvaskingslovens 4 som; finansinstitusjoner, Norges Bank, e-pengeforetak, foretak som driver valutavirksomhet, betalingsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper av verdipapirfond, forsikringsselskaper, foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling, postoperatører, verdipapir registre, foretak som driver depotvirksomhet, revisorer, regnskapsførere, advokater, eiendomsmeglere, tilbydere av virksomhetstjenester, forhand lere av gjenstander og personer med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester. at en transaksjon har tilknytning til utbytte fra straffbar handling. Rapportene inneholder blant annet informasjon om mistankens grunnlag og de personene/selskapene /kontiene som er knyttet til transaksjonene. Det vil alltid kunne reises spørsmål om hvem de rapporteringspliktige oppdager når de fatter mistanke til en transaksjon. En gjennomgang EFE foretok av 100 MT-rapporter fra en rapporteringspliktig, viste at en stor overvekt av rapporter omhandler kontante transaksjoner. Dette gir en indikasjon på at utvalget kan være noe skjevt. Kontroll- og varslingsrutiner bygger i stor grad på avvikende kundeatferd. Dette kan medføre at profesjonelle aktører som skjuler sin hvitvasking, for eksempel gjennom legal forretningsdrift, er vanskeligere å oppdage. En annen utfordring ved rapporteringssystemet er at det norske samfunnet er relativt lite og at lojalitetsbånd mellom mennesker/grupper ofte er tette. Dette kan medføre at det er vanskeligere å oppdage mistenkelige transaksjoner foretatt av personer eller selskaper som de rapporteringspliktige kjenner eller har kjennskap til. Til tross for at det kan reises problemstillinger rundt MT-rapporter som datagrunnlag, betyr det ikke at de innsendte rapportene ikke skjuler reelle mistanker, det er snarere et spørsmål om hvilket utvalg rapportene gir og hvilke aktører som forblir skjult bak tallene. Det bør imidlertid legges til at en del MT-rapporter ikke nødvendigvis bygger på avvikserfaringer, men bygger på inngående kundekjennskap. Disse rapportene er med å veie opp et eventuelt skjevt utvalg. Det samme er informasjon fra blant annet fagteamene på ØKOKRIM og FATF. HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 13

14

15 TEMA I UNDERTEMA Hvordan utføres : hvitvasking? : Utbytte fra kriminell aktivitet fremtrer i ulike former, blant annet som rene kontanter, verdier kreditert på konti, ulike former for verdipapirer eller verdifulle gjenstander/eiendom. Avhengig av utbyttets egenart og hvitvaskerens intensjoner vil hvitvaskingshandlinger foregå på en rekke ulike måter. Ulike tjenestetilbydere i samfunnet er sårbare for å bli misbrukt ved hvitvaskingsaktiviteten. I dette kapitelet vil vi beskrive noen av de mest aktuelle fremgangsmåtene for å misbruke tilbydernes tjenester. Hvilke tjenestetilbydere kan misbrukes? I henhold til hvitvaskingsloven er følgende virksomheter rapporteringspliktige til ØKOKRIM: Finansinstitusjoner Norges Bank E-pengeforetak Foretak som driver valutavirksomhet Betalingsforetak/andre med rett til å yte betalingstjenester Verdipapirforetak Forvaltningsselskaper av verdipapirfond Forsikringsselskaper Foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling Postoperatører ved formidling av verdisendinger Verdipapirregistre Foretak som driver depotvirksomhet Statsautoriserte og registrerte Revisorer Autoriserte regnskapsførere Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand Eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling Tilbydere av virksomhetstjenester Forhandlere av gjenstander Personer med begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester Dette er de mest sentrale virksomhetene som kan misbrukes til hvitvasking. I tillegg er det selvfølgelig en rekke andre både private og offentlige virksomheter som kan utnyttes, men disse er ikke rapporteringspliktige. Eksempler på dette er blant annet spilleforetak og offentlige pengeinnkrevere. HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 15

16 Hvordan utføres hvitvasking? Hvilke tjenester/instrumenter kan misbrukes? Det tilbys en rekke tjenester som kan utnyttes for å plassere, fordekke og/eller integrere utbytte fra kriminell virksomhet inn i legal økonomi. Vi har valgt å dele tjenestene inn i generelle kategorier uavhengig av virksomhetsart: Kjøp/salg for eksempel aksjer, fond, bankremisser, reisesjekker, forsikring, kontanter, varer/tjenester. Innskudd/uttak for eksempel via automat, giro, nattsafe, sjekk, betalingskort. Overføringer for eksempel fra/til konti i utland/innland, MoneyGram til/fra utland. Veksling for eksempel av gamle sedler, ulik valør NOK til NOK, NOK til/fra utenlandsk valuta. Lån/kreditt for eksempel ved nedbetaling, nedbetaling utenfor termin, utbetaling. Annet for eksempel bruk av garantier, kausjoner, bankbokstjenester, avbestilling/angre. Ulike virksomheter bruker gjerne forskjellige navn/begreper for å beskrive sine tjenester/instrumenter, og tjenestene tilbys enkeltvis eller i kombinasjon. Dette fører til at kompleksiteten i tjenestene kan oppfattes som stor, men grunnleggende kan de deles inn i kategoriene over. Modus operandi Aktører som ønsker å hvitvaske utbytte utnytter ulike tjenester forskjellig ut fra målet med hvitvaskingsaktiviteten (plassering/fordekking/integrering), egen kompetanse/profesjonalitet og tilgjengelige ressurser. Videre vil vi komme med eksempler på aktuelle modus innen de ulike tjenestekategoriene. Tjenestene i de ulike kategoriene henger ofte sammen, og modus kan dermed gå inn i flere av kategoriene. Virkeligheten er kompleks og sammensatt, men for å separere handlingene slik at de blir håndterbare har vi valgt å presentere metodene på en strukturert inndelt måte. Kjøp/salg Kontanter, varer og tjenester Utbytte hvitvaskes ved plassering av ulovlig opptjent profitt i lovlig kontantbasert virksomhet for deretter å rapportere det samlede beløpet som lovlig inntekt. Dette er fullt mulig å gjennomføre ved all kontantbasert forretningsdrift, men blir andelen av svarte penger for stor, kan dette bli gjennomskubart. Næringslivets sikkerhetsråd gjennomførte i 2008 en undersøkelse 7 der det kom frem at tre prosent av virksomhetene som deltok i undersøkelsen kjente til eksempler på hvitvasking innen sin bransje i løpet av siste år. Særlig utsatt var bransjene bygg og anlegg, restaurant, kunst og antikviteter, bil, renhold og eiendom. Aktører som ønsker å hvitvaske utbytte fra straffbar handling kan investere utbyttet mer eller mindre direkte i ulike verdiobjekter. EFEs erfaring er at investeringsobjekter som går igjen er biler, båter, kunst, antikviteter og smykker/klokker. Dette er investeringer hvor bruk av kontanter er utbredt. Det finnes etterretningsinformasjon om at hvitvasking gjennom kunst og antikviteter er relativ utbredt i enkelte miljøer. Det finnes også MT-rapporter om denne modusen, men en dybdeanalyse av temaet kunne gitt et bedre kunnskapsgrunnlag. Eiendom går også igjen som investeringsobjekt. Vi ser stadig modusen der det investeres i eiendommer med behov for oppussing med legale midler, mens utbedringer og oppussingskostnader, som øker eiendommens verdi, betales kontant med utbytte fra kriminell aktivitet. Utbytte kan også benyttes direkte til eiendomsinvestering. Et slikt kjøp kan selvfølgelig foregå på flere måter. Det er bl.a. avdekket profesjonelle hjelpere som har bistått med falske verditakster og utro tjenere som tilrettelegger for låneavtaler på bakgrunn av falsk dokumentasjon. I forbindelse med bruken av eiendom for å hvitvaske utbytte retter FATF oppmerksomhet mot at selskapsstrukturer/- dekkselskaper kan etableres for å skjule midlenes opprinnelse og evt. reelle eiere. 8 FATF påpeker også eiendomsinvesteringsfond og verdipapirer med sikkerhet i eiendom som fremvoksende markeder som kan være sårbare for utnyttelse til hvitvasking. Mekanismene ved handel med slike fond og verdipapirer er lik mekanismene ved handel i verdipapirmarkedet generelt. 9 Forskjellen er at fondenes eller selskapenes underliggende verdier er knyttet opp til eiendom. Eiendomsinvesteringsfond og verdipapirer med sikkerhet i eiendom er foreløpig ikke så utbredt i Norge. Det er heller ikke sikkert det blir noen stor vekst innen dette området, blant annet på grunn av at norske avgifter ved omsetning av eiendom (2,5 prosent dokumentavgift) er vesentlig lavere enn i en rekke andre land. I disse landene vil dermed gevinsten ved å sette opp selskapsstrukturer knyttet til eiendomsinvesteringer være vesentlig høyere enn i Norge, siden avgiftene kan omgås ved å selge selskapsandeler fremfor eiendommer. Det er likevel verdt å være oppmerksom på den internasjonale veksten og følge med situasjonen her i landet. FATF påpeker muligheten for å hvitvaske gjennom ulike handelstransaksjoner. 10 Uriktig fremstilling av pris, mengde eller kvalitet ved import eller eksport av varer trekkes frem som en effektiv hvitvaskingsmetodikk. Det enorme volumet av handelsstrømmer, ofte kombinert med ulike valutatransaksjoner og handelsfinansieringsordninger, gjør det vanskelig å oppdage hvitvaskingsaktivitet. Sammenblanding av lovlige og ulovlige midler i de aktuelle handlene gjør det gjerne ytterligere vanskelig å oppdage. Som en følge av vekst 7 Næringslivets sikkerhetsråd; KRISINO Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen FATF; Money Laundering and Terrorist Financing through the Real Estate Sector. Juni Verdipapirer blir omtalt i neste kapittel. 10 FATF; Trade Based Money Laundering. Juni I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

17 Hvordan utføres hvitvasking? i verdenshandelen, forventer FATF at denne sektoren vil misbrukes i større grad. Det er ikke mange MT-rapporter med denne modusen i Norge. Vi antar at fremgangsmåten misbrukes også her, men at det er vanskelig for de rapporteringspliktige å oppdage. Verdipapirer FATF påpeker at verdipapirmarkedet i hovedsak er lite egnet til å plassere ulovlige midler, blant annet fordi det er liten aksept for bruk av kontanter. I en del land forekommer imidlertid fortsatt fysiske verdipapirer (ihendehaverpapirer og veksler). Slike papirer kan være svært likvide (nesten ekvivalent med kontanter) og de kan i enkelte land både anskaffes og overdras uten at transaksjonen registreres eller er sporbar. Anonymitet og enkel overførbarhet samt god likviditet medfører at bruk av slike papirer er godt egnet for hvitvasking. 11 Selv om verdipapirmarkedet i vestlige land ikke er særlig egnet til å plassere utbytte direkte, kan det likevel være en svært egnet arena for å tilsløre/fordekke og integrere ulovlig opptjente penger. I Norge kjenner vi til forbindelser mellom kriminelle og aktører i verdipapirmarkedet, der det er mistanke om at utbytte fra kriminell aktivitet integreres i verdipapirmarkedet ved bytte av informasjon om fornuftige investeringer mot blant annet narkotika til eget forbruk. Det finnes indikasjoner på at finansmiljøer har egne «hvitvaskingssentraler». Det er mistanke om at stråmenn overfører penger fra egne skjulte formuer i utlandet til norske investorers konti i utlandet. Stråmannen mottar oppgjør i kontanter i Norge. På denne måten tilsløres investorenes plassering av penger i utlandet. Det finnes etterretningsinformasjon om at stråmennene også kan skaffe innsideinformasjon, fungere som mellommenn og tilrettelegge for handler. Dette muliggjør formues- og inntektsunndragelser for finansaktørene. Unoterte verdipapirer kan være en egnet arena for hvitvasking, siden det er begrenset regulering og tilsyn av dette «markedet». Selskapene kan for eksempel velge å føre egen aksjebok, i stedet for å benytte Verdipapirsentralen. Ved egen føring av egen aksjebok kan det være rom for prissetting av aksjer utenom reelle verdier, noe som gjør hvitvasking mulig. Forsikring FATF påpeker at det er liten rapportering fra forsikringsbransjen. 12 Ved FATFs typologiundersøkelse var det under tre prosent av innrapporterte transaksjoner som kom fra forsikringsbransjen. Dette sammenfaller med tall fra Norge i perioden FATF mener den lave rapporteringen er bemerkelsesverdig siden forsikringssektoren er så stor, med et stort antall produkter og et stort antall kunder. I rapporten påpekes det at bransjen synes å være mest opptatt av tradisjonell forsikringssvindel, og at antihvitvas- 11 FATF; Money Laundering and Terrorist Financing in the Securities Sector. Oktober FATF; Money Laundering vulnerabilities in the insurance sector i Money Laundering and Terrorist Financing Typologies kingsarbeidet havner noe i bakgrunnen. Noe av forklaringen på dette kan være at hvitvasking gjennom forsikringsprodukter som regel skjer i en tildekkings- eller integreringsfase, og at det dermed er mer krevende å avdekke. I tillegg påpeker FATF at mye av omsetningen av forsikringsavtaler går gjennom agenter, noe som kan bidra til at ansvaret for kundekontroll pulveriseres. FATF peker i rapporten ut typiske modus som går igjen: Kjøp av livsforsikring med kun en premieinnbetaling. Dette er ofte skreddersydde produkter som i større grad er en investering enn en forsikring fordi man vet at man vil kunne få pengene tilbake. Slike produkter er ikke spesielt utbredt i Norge, men kan lett kjøpes i utlandet. Tidlig innløsning av polise kunder kjøper en dyr polise som de løser inn raskt etter at den er kjøpt. Dette innebærer ofte tap for poliseholderen, men kan være en grei måte å få et papir på at pengene kommer fra et sted. Tradisjonell forsikringssvindel kostbare varer kjøpt med ulovlige midler og/eller premier er betalt med ulovlige midler. Varene meldes stjålet for så å bli erstattet med hvite penger. Kontantbetaling av forsikringsprodukter. Dette skjer mest i mindre utviklede land, og da fortrinnsvis gjennom mellomledd som meglere og agenter. Angrefrist Angrefristen gjør det mulig å kjøpe et produkt med svarte penger, angre på kjøpet og så få pengene tilbakebetalt. Dette vil kunne gi pengene i alle fall et skinn av legitimitet. Samarbeid mellom salgsleddet og kjøper, eller mellom stråmann og forsikringsselskapet. FATF kjenner flere eksempler på dette. Mellomleddene har mottatt ulovlige midler overført dem mot høy provisjon. Tredjepartsbetaling når andre enn forsikringstaker betaler for produktene. Forholdet mellom tredjepart og kunden er umiddelbart ukjent for forsikringsselskapet, hvis det ikke utføres god nok kundekontroll. Internasjonale transaksjoner betaling av premie eller erstatningssum til utlandet. Urederlige kunder, forsikringsselskaper og gjenforsikringsselskaper Det er registrert flere saker hvor komplekse selskapsstrukturer er opprettet for siden å inngå samarbeid med forsikringsselskaper for å skaffe dekning for de kriminelt anskaffede verdiene. I FATFs undersøkelse var 65 prosent av rapportene knyttet til livsforsikring, 30 prosent til skadeforsikring og 5 prosent til gjenforsikring (forsikring av forsikringsselskaper). I Norge synes situasjonen å være motsatt, der flest MT-rapporter fra forsikringsbransjen kommer fra skadeselskap (31 rapporter i 2010) og færre fra livsforsikringsselskap (11 rapporter i 2010). Dette kan indikere at Norge skiller seg fra andre FATF land, noe som er tenkelig som en følge av generelt gode velferdsordninger og blant annet fagforeningers sentralt inngåtte gruppelivsavtaler. I tillegg er det sannsynlig at livsforsikringsbransjen ikke er til- HVITVASKINGSRAPPORT I Enheten for finansiell etteretning I ØKOKRIM I 17

18 Hvordan utføres hvitvasking? strekkelig oppmerksom på misbruk av deres tjenester til hvitvasking. En nærmere gjennomgang av rapportene til ØKOKRIM i 2010 viser at skadeforsikringsbransjen i stor grad rapporterer om tradisjonell forsikringssvindel (jamfør punkt 3 over), der utbytte benyttes til å betale for forsikringsobjektet eller forsikringspremien. Bankremisser Bankremisser benyttes som betalingsmiddel for å skjule identitet til reell kjøper. Vi ser eksempler på at store remisser innløses i flere omganger til nye remisser utstedt til andre aktører. Rapporter om bankremisser synes å være knyttet opp mot bestemte miljøer som i hovedsak knyttes til bedragerier. I tillegg ser vi aktiv bruk av bankremisser knyttet opp mot skatteunndragelser ved årsskiftet. IKT-baserte betalingstjenester Globalisering av IKT og finansielle tjenester har funnet sted uten en parallell globalisering av regulerende rammeverk. Dette gir oss en utfordring i å bekjempe misbruk av systemene til kriminell aktivitet. Utviklingen av nye betalingsmetoder medfører også nye muligheter for hvitvasking av penger. Tradisjonell bank- og finansvirksomhet suppleres og erstattes i stor grad av elektroniske transaksjoner der penger representeres digitalt. Finansielle tjenester som nettbank, minibank, internett betalingssystemer og nye typer betalingskort, legger til rette for pengeoverføringer som kjennetegnes av anonymitet, hastighet, kostnadseffektivitet, avstand og begrensede sporingsmuligheter. Internet Payment System (IPS) 13 IPS defineres som et selskap som tilbyr internettbaserte transaksjonstjenester, som for eksempel PayPal. Systemene er ofte organisert utenom banksektoren, og reguleringen av dem vil variere mellom land. Systemene bygger på at transaksjonen som skal foretas finansieres i forkant, ved at det opprettes en konto hos IPSoperatøren. Brukeren gjør et innskudd på IPS-kontoen, som dekker transaksjonen(e) og/eller IPS-operatørens utgifter når de foretar utbetalingen på kontoeiers vegne. Innskuddet foretas gjennom bruk av nettbank eller via kredittkort. Når IPS-operatøren betaler for varen merkes utbetalingen bare med IPS-operatøren, og ikke hvem som faktisk har betalt produktet, noe som gjør slike transaksjoner vanskeligere å spore. IPS-tjenester kan brukes direkte til å plassere utbytte fra kriminell aktivitet, men det kan også benyttes i tilslørings- og integreringsfasen i hvitvaskingsprosessen. FATF peker på erfaringer der for eksempel banker brukes i plasseringsfasen, mens IPS og kommersielle hjemmesider brukes i tilslørings- og integrasjonsfasen. Et eksempel på det er kjøp av luksusvarer for gjensalg. Pengenes 13 Kapitlet bygger i hovedsak på informasjon fra Money Laundering and Terrorist Financing Vulnerabilities of Commercial Websites and Internet Payment Systems. FATF, opprinnelse blir tilslørt gjennom innkjøp av dyre varer, og siden kan de integreres i finanssystemet ettersom de da vil framstå som lovlig ervervet gjennom legitim handel med varer. Muligheten for anonymitet som den upersonlige registreringen over nettet åpner for er i seg selv et risikomoment med tanke på hvitvasking. I tillegg er det vanskelig for finansinstitusjonene å overvåke og avdekke mistenkelige transaksjoner ved bruk av IPS, som en følge av transaksjonenes hastighet, det høye antallet transaksjoner, lite eller ingen menneskelig innblanding i transaksjonene og transaksjonenes grensekryssende karakter. Forhåndsbetalte kort 14 En forholdsvis ny metode for elektronisk flytting av penger er bruk av forhåndsbetalte kort. Kortene finnes i åpne og lukkede systemer. I lukkede systemer kan kortene kun benyttes innenfor et begrenset område som for eksempel gavekort begrenset til spesielle butikker, tippekort, kontantkort til mobil m.m. Kortet kan som regel ikke relades, men kun bruke den opprinnelige forhåndsbetalte verdien. Kortene egner seg dermed ikke i særlig grad til flytting av penger. Forhåndsbetalte kort innen åpne systemer derimot, kan være et egnet verktøy for oppbevaring og flytting av penger, og har dermed også egenskaper som gjør dem sårbare for hvitvasking. Kortene er gjerne knyttet til Visa, Master Card, American Express eller lignende. Verdikortene skiller seg fra tradisjonelle betalingskort ved at de ikke er tilknyttet en bankkonto. All verdi er knyttet til selve kortet 15, noe som gir anonymitet. Forhåndsbetalte kort er ikke så utbredt i Norge som i mange andre land, fordi de fleste innbyggerne i Norge har konto og debetkort. I noen land er det langt flere som ikke har egen konto, og dermed er forhåndsbetalte kort langt mer utbredt. Også i Norge brukes forhåndsbetalte kort i noen grad for å utbetale offentlig stønad til aktører som ikke har konto. Mange av disse kortene er sporbare gjennom «bank id», mens andre har konkret knytning mellom eier, bruker og kort. Det er mulig å kjøpe forhåndsbetalte kort i Norge, både over nett eller i kiosker og banker. Det kan være ulike grunner til at personer ønsker å plassere kontanter i et kort uten at det knyttes til konto, blant annet benyttes de forhåndsbetalte kortene som gave i stedet for å gi bort kontanter, sjekker eller bankremisser ved betaling på internett, både av sikkerhetsmessige grunner for å slippe å vise knytning til konto eller for å kontrollere forbruket ved for eksempel gambling av bedrifter som lar de ansatte benytte forhåndsbetalte verdikort i stedet for å foreta private utlegg 14 En rekke ulike navn brukes på denne typen kort, som smartkort, (forhåndsbetalte) verdikort, stored value cards, prepaid cards. I det videre velger vi å bruke begrepet forhåndsbetalte kort. 15 Verdien er som regel ikke fysisk på kortet, men på en «kortkonto» hos kortutsteder som kun er knyttet til det enkelte kortet. 18 I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

19 TEMA I UNDERTEMA

20 Hvordan utføres hvitvasking? Foruten å være nyttig til legitime formål kan forhåndsbetalte kort være egnet til å hvitvaske utbytte fra kriminalitet, siden kortene er vanskelig å spore tilbake til person. Et eksempel på anonymiteten vises på Sparebanken Vest sin hjemmeside der det under informasjon om Visa verdikort opplyses at «Dersom du blir bedt om å registrere kortholders navn ved internetthandel bruker du Visa verdikort i navnerubrikken». 16 De fleste kortene som selges i Norge er rene gavekort som kan benyttes til betaling ved alle handelssteder (fysiske eller internettbaserte) som benytter de aktuelle kortselskapene (25 millioner brukersteder i verden). Noen få norske kort kan også benyttes for å ta ut kontanter i minibank/butikk. Disse kortene kan også lades flere ganger og vil således være mer anvendelige i hvitvaskingsøyemed. I prinsippet er det ofte ikke noen øvre grense for hvor mye penger som kan settes inn på forhåndsbetalte kort, men det synes som om en øvre grense på kroner i stor grad praktiseres. Det er imidlertid ingen begrensning på antallet kort som kan kjøpes. Internasjonalt finnes det forhåndsbetalte kort som tillater kontantuttak. Det foreligger etterretningsinformasjon om at norske borgere får utstedt forhåndsbetalte kort fra utenlandske banker for på den måten å få tilgang til sin utenlandske formue på en anonym måte. Enkelte utenlandske kort tillater ladning fra tredjepart, slik at kortene i stor grad ligner vanlige kontoer. Enkelte kort, som tilbys fra «skatteparadis», har høy grense for hvor store verdier kortet kan lades med. FATF har sett variasjoner i verdi fra 200 kroner til USD i måneden. 17 USA er det største markedet for forhåndsbetalte verdikort, der et overslag viser at 120 milliarder dollar ble ladet på amerikanske kort i 2009, og at 17 prosent av amerikanske forbrukere har dem. Italia og Storbritannia er de største og mest utviklede europeiske markedene. Bruken av verdikort har generelt sett blitt større i Europa de siste årene. I følge firmaet som står bak et av de mest solgte forhåndsbetalte verdikortene i Norge «SpendOn» 18, så forventet de en omsetning på om lag 90 millioner kroner i Norge i En ulempe med verdikort i hvitvaskingsøyemed er at de stort sett er forbetalt, og at utsteder dermed har liten risiko for tap. Dette kan medføre at det i enkelte tilfeller er lite insentiv til å skaffe informasjon om kunden og dennes formål med kjøp av produktet. Kortene med høyest verdigrense markedsføres ikke av bankene som utsteder dem, men av mellomledd som tjener penger på formidling av produktene. FATF mener verdikortene er mer utsatt for misbruk til hvitvasking når flere aktører er involvert i salg av tjenesten, for eksempel når det er en kortutsteder, en agent og en distributør. Faren er da at informasjonen deles på mange, og at prinsippet om å kjenne kunden pulveriseres, og ansvaret for hvem som har rapporteringsplikt blir uklart. Betalingstjenester via mobiltelefoni Betaling av ulike tjenester/produkter gjennom mobiltelefoner anses som en tjeneste som er under utvikling. Betaling initieres gjerne gjennom bruk av SMS. Autorisering av betalingen skjer ved bruk av PIN kode. Betalingen er gjerne knyttet til en bankkonto eller kredittkort. Det finnes også løsninger hvor teleselskapet utgjør betalingsleddet mellom leverandøren av den etterspurte tjenesten og kunden. FATF mener at utviklingen innen mobiltelefoni tilsier at denne transaksjonsformen har økt. 20 De fleste mobilløsningene er laget for innenlandske transaksjoner. Det er imidlertid et økende antall operatører som også tilbyr utenlandstransaksjoner, men det finnes fortsatt ingen global operatør på dette feltet. Foreløpig anses ikke dette som en stor trussel med tanke på hvitvasking, men fordrer bevissthet rundt muligheter og utfordringer knyttet til mobilteknologi som pengeinstrument. Internettbasert spillaktivitet De siste årene har det åpnet seg en ny mulighet for hvitvasking gjennom internettbaserte pengespill. Slike spill omfattes per i dag ikke av hvitvaskingsloven, og kontroll er vanskelig siden ingen har oversikt over omfanget eller spillernes reelle identitet. FATF har påpekt behovet for at det gjøres en dybdeanalyse av dette temaet.21 Innskudd/uttak Aktører som ønsker å hvitvaske utbytte fra kriminell aktivitet forsøker gjerne å plassere det i finansinstitusjoner. Dette kan skje på mange ulike måter, og aktuelle tjenester er blant annet innskudd/uttak over skranke, innskuddsautomater/minibank, nattsafe, giro, sjekk, remisser og betalingskort. Utbytte forekommer ofte i form av kontanter. Kontantomsetning er selvfølgelig lovlig, men enkelte personer/- virksomheter har mistenkelig stort kontantbasert transaksjonsmønster. Ved hvitvasking er noen tjenester bedre egnet enn andre for å distansere seg fra pengene og tilsløre pengenes opprinnelse. Kontant innskudd/giro/remisser over skranke er selvfølgelig mulig, men muligheten for spørsmål og direkte observasjon gjør det mer transparent enn å benytte for eksempel innskuddsautomater og nattsafer. Det er imidlertid en utfordring særlig med bank/post i butikk at det ikke er god nok kontroll med hvem som foretar innskuddene FATF; Money Laundering using New Payment Methods. Oktober «SpendOn»er et Visa-tilknyttet gavekort, som selges gjennom kioskene til Narvesen og 7-Eleven. Kortene har verdier på mellom 200 og kroner, og det kan kjøpes så mange som ønskelig. SpendOn kortene tillater ikke kontantuttak. 19 Kapital nr. 22/2010. Innskuddsautomat Innskuddsautomater gjør det mulig å sette inn store beløp, uten å 20 FATF; Money Laundering using New Payment Methods. Oktober FATF, Vulnerabilities of Casinos and Gaming Sector. Mars 2009; side I ØKOKRIM I Enheten for finansiell etteretning I HVITVASKINGSRAPPORT

Nasjonal risikovurdering

Nasjonal risikovurdering Rapport Nasjonal risikovurdering Hvitvasking og terrorfinansiering i Norge JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET Rapport Nasjonal risikovurdering Hvitvasking og terrorfinansiering i Norge Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Rapportering av mistenkelige. transaksjoner etter. hvitvaskingsloven. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora

Rapportering av mistenkelige. transaksjoner etter. hvitvaskingsloven. Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora Rapportering av mistenkelige transaksjoner etter hvitvaskingsloven Halvdagsseminar for verdipapirforetakene torsdag 9. juni 2011 Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora Agenda Hva er hvitvasking? Omfang

Detaljer

Årsrapport Enheten for finansiell etterretning (EFE)

Årsrapport Enheten for finansiell etterretning (EFE) Årsrapport Enheten for finansiell etterretning (EFE) Innholdsfortegnelse 03 Forord 04 Hvem er EFE? 04 Bemanning 05 Hvitvasking 05 Hva er hvitvasking? 05 Hvordan foregår hvitvasking? 05 Reglene om tiltak

Detaljer

Hvitvaskings - konferanse 2010

Hvitvaskings - konferanse 2010 Hvitvaskings - konferanse 2010 Hvitvaskingsregimet status og utfordringer Sven Arild Damslora førstestatsadvokat VI VERNER VIKTIGE VERDIER Hvitvaskingsregimet -overordnet struktur i Norge - Regelverk/lovgivning

Detaljer

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger

Meldinger om mistenkelige transaksjoner 2000 2001 2002 2003 2004 Mottatte meldinger* - hvorav Money Transfer - hvorav valutameldinger ØKOKRIM Hvitvaskingsteamet NYHETSBREV Nr 1, februar 2005 HVITVASKINGSNYTT Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven Hvitvaskingsnytt inneholder informasjon om trender innenfor hvitvasking,

Detaljer

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen

Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen Situasjonsbeskrivelse 2014 BDO 11.juni 2014 Situasjonsbeskrivelse 2014 Bakgrunn og metode Definisjon og fakta Kriminalitetsbildet - nåsituasjon Kriminalitetsbildet

Detaljer

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

Kapitalfluktkonferansen

Kapitalfluktkonferansen Kapitalfluktkonferansen 2012 - skjulte pengestrømmer, skatteparadis og korrupsjon Høgskolen i Oslo og Akershus 15. November 2012 Professor dr. juris Ulf Stridbeck Forebygge Avdekke Utbytte Penger Gjenstander

Detaljer

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde

Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Skattekonferanse NTL 19.10.2011 Fakturasvindel en sikker inntektskilde Jan-Egil Kristiansen, leder Skattekrim Øst NTL - 19.10.2011/jek 1 Skattekriminalitet trusselbildet og utviklingen Utviklingstrekkene

Detaljer

BANKERS PLIKT TIL Å UTFØRE RISIKOBASERT KUNDEKONTROLL OG LØPENDE OPPFØLGING ETTER HVITVASKINGSLOVEN

BANKERS PLIKT TIL Å UTFØRE RISIKOBASERT KUNDEKONTROLL OG LØPENDE OPPFØLGING ETTER HVITVASKINGSLOVEN BANKERS PLIKT TIL Å UTFØRE RISIKOBASERT KUNDEKONTROLL OG LØPENDE OPPFØLGING ETTER HVITVASKINGSLOVEN Tuva Fuglseth Kongsvold TEMA: Belyse hvordan banker kan oppfylle sin plikt til å utføre risikobasert

Detaljer

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN INNLEDNING Finans Norge utvikler årlig rapport om trusler og sikkerhetsutfordringer som finansnæringen står overfor.

Detaljer

Bankenes. mislighetsstatistikk 2006-2010

Bankenes. mislighetsstatistikk 2006-2010 Bankenes mislighetsstatistikk 26-21 av banker tilsluttet Finansnæringens Fellesorganisasjon INNLEDNING Mislighetsstatistikken for 21 fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) er basert på innrapporteringer

Detaljer

ØKOKRIM Enheten for finansiell etterretning (EFE)

ØKOKRIM Enheten for finansiell etterretning (EFE) ØKOKRIM Enheten for finansiell etterretning (EFE) ÅRSRAPPORT 09 INNHOLD Forord 4 Hvitvasking 5 Hva er hvitvasking? 5 Hvordan foregår hvitvasking? 5 Reglene om tiltak mot hvitvasking 6 Rapporteringsplikten

Detaljer

Ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Svein Hagen Kredittilsynet

Ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Svein Hagen Kredittilsynet Ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering Svein Hagen Kredittilsynet Innledning Ny hvitvaskingslov og forskrift gjennomfører EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (2005/60/EF) og relevante

Detaljer

Forskrift om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterforskriften)

Forskrift om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterforskriften) Forskrift om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterforskriften) Fastsatt av Finansdepartementet 6. desember 2004 med hjemmel i

Detaljer

Lovvedtak 50. (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 247 L (2009 2010), jf. Prop. 84 L (2009 2010)

Lovvedtak 50. (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 247 L (2009 2010), jf. Prop. 84 L (2009 2010) Lovvedtak 50 (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 247 L (2009 2010), jf. Prop. 84 L (2009 2010) I Stortingets møte 25. mai 2010 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Organisert kriminalitet i Norge

Organisert kriminalitet i Norge Organisert kriminalitet i Norge Trender og utfordringer Sikkerhetskonferansen 2013 Hans Jørgen Bauck Seksjon for strategisk analyse Taktisk etterforskningsavdeling Agenda Kripos rolle Makrotrender Utvikling

Detaljer

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER

ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET VI VERNER VIKTIGE VERDIER ØKONOMISK KRIMINALITET SOM TRUSSEL MOT NÆRINGS- LIVET Tendenser i kriminaliteten utfordringer i Norge i 2010-2012 Antallet anmeldte økonomiske forbrytelser har ligget jevnt mellom 6.000 og 8.000 anmeldelser

Detaljer

ØKOKRIM Enheten for finansiell etterretning UFORMELLE VERDIOVERFØRINGSSYSTEMER I NORGE. En strategisk analyse

ØKOKRIM Enheten for finansiell etterretning UFORMELLE VERDIOVERFØRINGSSYSTEMER I NORGE. En strategisk analyse ØKOKRIM Enheten for finansiell etterretning UFORMELLE VERDIOVERFØRINGSSYSTEMER I NORGE En strategisk analyse INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Mål med rapporten... 4 Struktur og datagrunnlag... 5 INTERNASJONALE

Detaljer

Revisjon av foretak med klientmidler

Revisjon av foretak med klientmidler Tematilsyn 2013 Revisjon av foretak med klientmidler AVDELING FOR MARKEDSTILSYN SEKSJON FOR REVISJON OG REGNSKAPSFØRING 13/11012 Innhold 1 Bakgrunn og formål 3 2 Gjennomføring av tematilsynet 3 3 Foretakets

Detaljer

Økonomisk kriminalitet i stiftelser

Økonomisk kriminalitet i stiftelser Økonomisk kriminalitet i stiftelser Stiftelseskonferansen 2013 Erling Grimstad Leder av BDOs granskingsenhet erling.grimstad@bdo.no TEMA Om hvordan krav til god virksomhetsstyring henger sammen med økonomisk

Detaljer

April 2014. Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Granskning og Forensic Services

April 2014. Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Granskning og Forensic Services April 2014 Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Granskning og Forensic Services Hvitvasking Hvor kommer pengene fra? Hvitvasking er ofte kalt den globale kriminalitetens mor. Kriminalitet kan gi utbytte

Detaljer

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet

Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Arbeidslivskonferanse 4. april 2014 Økonomisk kriminalitet i arbeidslivet Jan-Egil Kristiansen, Skattekrimsjef Skatt øst Arbeidslivskonferanse 4.4.2014/jek 1 Konsekvenser av svart økonomi Reduserte skatteinntekter

Detaljer

Enklere bank. snn.no/bruk

Enklere bank. snn.no/bruk Enklere bank Internett, telefon eller mobil er i praksis din nærmeste bank. Her finner du en oversikt over hvordan du enkelt kan logge inn i nettbank og mobilbank, sjekke saldo, betale regninger og avtale

Detaljer

Norne Standardavtale for foretak

Norne Standardavtale for foretak Norne Standardavtale for foretak 1. Kundeinformasjon (vennligst benytt blokkbokstaver) KUNDE Navn (fullstendig navn på foretak) Organisasjonsnummer (9 siffer) Land Postnummer Poststed Skattepliktig land*

Detaljer

Kredittilsynet rydder opp i konsesjonsspørsmålet

Kredittilsynet rydder opp i konsesjonsspørsmålet SYNDIKERING Gjesteskribenter: advokatene Thomas J. Fjell og Thorvald Nyquist i Deloitte Advokatfirma DA Foto: Arvi Tikkanen Syndikering: Kredittilsynet rydder opp i konsesjonsspørsmålet Spørsmålet om konsesjonsplikt

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

HVITVASKING. Bank og finans. Kandidatnr: 144 og 143 Veileder: Prof. Ulf Stridbeck Leveringsfrist: 01.06.2005. Til sammen 29 650 ord

HVITVASKING. Bank og finans. Kandidatnr: 144 og 143 Veileder: Prof. Ulf Stridbeck Leveringsfrist: 01.06.2005. Til sammen 29 650 ord HVITVASKING Bank og finans Kandidatnr: 144 og 143 Veileder: Prof. Ulf Stridbeck Leveringsfrist: 01.06.2005 Til sammen 29 650 ord 04.06.2005 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 BAKGRUNN 1 1.2 OPPGAVENS

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

Vilkår for MobilePay by Danske Bank

Vilkår for MobilePay by Danske Bank Vilkår for MobilePay by Danske Bank Innledning MobilePay by Danske Bank er en mobilbetalingsløsning (heretter kalt MobilePay) fra Danske Bank som kan lastes ned som en applikasjon på mobile enheter. Danske

Detaljer

Nedenfor følger våre kommentarer og innspill til høringen.

Nedenfor følger våre kommentarer og innspill til høringen. 0 TOLL CUSTOMS Toll- og avgiftsdirektoratet Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Toll- og merverdiavgiftseksjonen Vår ref: 10/86444 I Ark. nr.: 301 Vår dato: 03.12.10 I Deres dato: 07.10.10

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet?

Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? Kontrollnr:. 011 NCIS Norway National Criminal Investigation Service Organiserte kriminelle grupper En trussel mot næringslivet? NSR Sikkerhetskonferansen 20.september 2011 Atle Roll-Matthiesen atle.roll@politiet.no

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2013 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

Informasjon til personer som har kundeforhold hos norske finansinstitusjoner. Hvorfor spør finansinstitusjonen om hvor jeg er skattemessig bosatt?

Informasjon til personer som har kundeforhold hos norske finansinstitusjoner. Hvorfor spør finansinstitusjonen om hvor jeg er skattemessig bosatt? Informasjon til personer som har kundeforhold hos norske finansinstitusjoner Fra 1. januar 2016 plikter norske finansinstitusjoner å registrere opplysninger om hvor kundene er skattemessig bosatt og om

Detaljer

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt

Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt Derfor trenger du BankID på nettstedet ditt 2 400 000 Over 2,4 millioner nordmenn bruker allerede BankID daglig i nettbanken nordmenn kan bruke BankID på ditt nettsted BankID installert på ditt nettsted

Detaljer

NORGES BANKS SYN PÅ BETALINGSSYSTEMET KNUT SANDAL, NORGES BANK BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSEN 17. NOVEMBER 2015

NORGES BANKS SYN PÅ BETALINGSSYSTEMET KNUT SANDAL, NORGES BANK BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSEN 17. NOVEMBER 2015 NORGES BANKS SYN PÅ BETALINGSSYSTEMET KNUT SANDAL, NORGES BANK BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSEN 17. NOVEMBER 2015 Budskap Betalingssystemet er robust og effektivt Behov for å styrke kriseløsningene Mye

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

Knut Sandal, Norges Bank. Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren arrangert av Finanstilsynet og Norges Bank, 3.

Knut Sandal, Norges Bank. Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren arrangert av Finanstilsynet og Norges Bank, 3. Knut Sandal, Norges Bank Seminar om betalingssystemer og IKT i finanssektoren arrangert av Finanstilsynet og Norges Bank, 3. mai 2012 Agenda Oversikt over betalingssystemet Norges Banks ansvar på betalingsområdet

Detaljer

Å r s r a p p o r t. H v i t v a s k i n g s- t e a m e t Ø K O K R I M

Å r s r a p p o r t. H v i t v a s k i n g s- t e a m e t Ø K O K R I M Å r s r a p p o r t 2004 H v i t v a s k i n g s- t e a m e t Ø K O K R I M HVITVASKING av utbytte av straffbare handlinger gjør det vanskelig å oppdage alle former for profittmotivert kriminalitet. HVITVASKING

Detaljer

TILLEGGSAVTALE TIL R A M M E A V T A L E. av 3.10.2006. mellom. SENTER FOR STATLIG ØKONOMISTYRING og BANKEN. vedrørende STATENS KONSERNKONTOORDNING

TILLEGGSAVTALE TIL R A M M E A V T A L E. av 3.10.2006. mellom. SENTER FOR STATLIG ØKONOMISTYRING og BANKEN. vedrørende STATENS KONSERNKONTOORDNING TILLEGGSAVTALE TIL R A M M E A V T A L E av 3.10.2006 mellom SENTER FOR STATLIG ØKONOMISTYRING og BANKEN vedrørende STATENS KONSERNKONTOORDNING Denne tilleggsavtalen ( Tilleggsavtalen ) er inngått den

Detaljer

Politiets arbeid med kunst- og kulturminne kriminalitet

Politiets arbeid med kunst- og kulturminne kriminalitet Politiets arbeid med kunst- og kulturminne kriminalitet Politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim Økokrim Fra Økokrims trendrapport 2007: Både nasjonal og internasjonal handel med kunst og kulturminner

Detaljer

Generelt om angrerett for finansielle tjenester

Generelt om angrerett for finansielle tjenester Generelt om angrerett for finansielle tjenester Etter angrerettloven har forbrukere som hovedregel angrerett for avtaler om finansielle tjenester som er inngått ved fjernsalg eller utenfor fast utsalgssted.

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

2.6.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/97/EF. av 4. desember 2001

2.6.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/97/EF. av 4. desember 2001 2.6.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/375 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/97/EF 2005/EØS/27/55 av 4. desember 2001 om endring av rådsdirektiv 91/308/EØF om tiltak for å

Detaljer

Nokas autocash VERDENS SIKRESTE SYSTEM FOR KONTANTHÅNDTERING

Nokas autocash VERDENS SIKRESTE SYSTEM FOR KONTANTHÅNDTERING VERDENS SIKRESTE SYSTEM FOR KONTANTHÅNDTERING Hvorfor velger skandinavias ledende virksomheter autocash fra Nokas? Lavere kostnader ved bruk av Kontanthåndtering består ikke lengre av bare telling og transport

Detaljer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Farlig avfall konferansen 2014 Norsk Gjenvinning-konsernet i 2013

Detaljer

Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet. Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet

Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet. Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet Skatteetatens trusselbilde og strategi for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet Tor Kristian Gulbrandsen, Metodeutvikling Skattedirektoratet Hvorfor er arbeidsmarkedskriminalitet viktig for Skatteetaten?

Detaljer

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Fra kontor til applikasjon Internett har revolusjonert all tjenestedistribusjon

Detaljer

Prisliste Bank tjenester

Prisliste Bank tjenester Prislisten er sist oppdatert: 02.01.2015 Prislisten gjelder fra 02.01.2015 Prisliste Bank tjenester Betalingsformidling innland Uttak egne konti Uttak i kasse / minibank Giro / Oppdrag Brevgiro levert

Detaljer

Lønnskonto/brukskonto 0,10% Honnørkonto 0,10% Kapitalkonto På beløp under kr 50.000,- 0,80% På beløp over kr 50.000,- 1,60%

Lønnskonto/brukskonto 0,10% Honnørkonto 0,10% Kapitalkonto På beløp under kr 50.000,- 0,80% På beløp over kr 50.000,- 1,60% PRISLISTE PRIVAT Prislisten gjelder fra 07.06.2013 Kontotype Nominell rente Lønnskonto/brukskonto 0,10% Honnørkonto 0,10% Kapitalkonto På beløp under kr 50.000,- 0,80% På beløp over kr 50.000,- 1,60% Rentesatsen

Detaljer

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT!

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT! ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av

Detaljer

KRISINO 2015. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK

KRISINO 2015. Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK KRISINO 2015 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge DEPØK Medutgiver: Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Utvalget består av Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet,

Detaljer

Prisliste PM. Betalingsformidling

Prisliste PM. Betalingsformidling Betalingsformidling Nettbank/telebank/smsbank Pris Pris fra 11/05 Etablering kr 0,- kr 0,- Årspris nettbank kr 100,- kr 150* Nettgiro m/kid kr 0,- kr 2,-* Nettgiro u/kid kr 2,- kr 3,-* SMS varsling pr

Detaljer

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS 1 Noen definisjoner Identitetstyveri Uautorisert innsamling, besittelse, overføring, reproduksjon eller annen manipulering

Detaljer

Prisliste PM. Jærkonto. Betaling

Prisliste PM. Jærkonto. Betaling liste PM Jærkonto Jærkonto - fordelskontoen i Jæren Sparebank Jærkonto Junior 0-17 år gratis Jærkonto Ung, 18-33 år, årspris kr 200,- Jærkonto fra 34 år og oppover, pris pr mnd kr 35,- Betaling Nettbank/telebank/smsbank

Detaljer

Prisliste. Banken tar forbehold om endring av priser og betingelser

Prisliste. Banken tar forbehold om endring av priser og betingelser Prisliste Nye rentesatser på utlån gjelder fra 10.10.2014 for nye kunder og 18.12.2014 for eksisterende kunder. Nye rentesatser på innskudd gjelder fra 01.11.2014 for nye kunder og 01.01.2015 for eksisterende

Detaljer

Prisliste Bank tjenester

Prisliste Bank tjenester Prislisten er sist oppdatert: 26.11.2015 Prislisten gjelder fra 26.11.2015 Prisliste Bank tjenester Betalingsformidling innland Uttak egne konti Uttak i kasse / minibank Giro / Oppdrag Brevgiro, porto

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

Prisliste Bedriftsmarked SpareBank 1 Modum

Prisliste Bedriftsmarked SpareBank 1 Modum PRO PRO pr mnd (enkelt nettbank bedrift) 50,00 PRO pr mnd (integret nettbank bedrift) 150,00 PRO landbruk pr. mnd 50,00 PRO etablerer, gratis første år, pr.mnd 150,00 Nettbank bedrift Etablering av hovedavtale

Detaljer

OSLO BØRS FORRETNINGSVILKÅR FOR EXCHANGE TRADED FUNDS (ETF)

OSLO BØRS FORRETNINGSVILKÅR FOR EXCHANGE TRADED FUNDS (ETF) OSLO BØRS FORRETNINGSVILKÅR FOR EXCHANGE TRADED FUNDS (ETF) Fastsatt av styret i Oslo Børs ASA den xxxxx 2003 med hjemmel i børsloven 5-1 tredje ledd. 1. Virkeområde Disse regler og forretningsvilkår gjelder

Detaljer

Prisliste Privat Per 01.12.2015 Ta kontakt med banken for tilbud på annen type finansiering Med forbehold om eventuelle trykkfeil.

Prisliste Privat Per 01.12.2015 Ta kontakt med banken for tilbud på annen type finansiering Med forbehold om eventuelle trykkfeil. Prisliste Privat Per 01.12.2015 Ta kontakt med banken for tilbud på annen type finansiering Med forbehold om eventuelle trykkfeil. LÅN BOLIGLÅN Nominell Effektiv rente fra: rente fra: Lån med pant i bolig

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Krav til etablering av kundeforhold i bank og forsikring

Krav til etablering av kundeforhold i bank og forsikring Krav til etablering av kundeforhold i bank og forsikring Vårkonferansen 7. mai 2009 UDI Ved fagsjef/advokat Torjus Moe Finansnæringen en inkluderende næring Nesten hele befolkningen har en bankforbindelse

Detaljer

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN m 2

Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN m 2 Vedtekter for verdipapirfondet SKAGEN m 2 1 Verdipapirfondets og forvaltningsselskapets navn Verdipapirfondet SKAGEN m 2 forvaltes av forvaltningsselskapet SKAGEN AS. Fondet er godkjent i Norge og reguleres

Detaljer

Nasjonale og internasjonale forhold. Spesialrådgiver Rune Grundekjøn Hvitvaskingskonferansen, Sundvolden 8. 9. november 2012

Nasjonale og internasjonale forhold. Spesialrådgiver Rune Grundekjøn Hvitvaskingskonferansen, Sundvolden 8. 9. november 2012 Nasjonale og internasjonale forhold Spesialrådgiver Rune Grundekjøn Hvitvaskingskonferansen, Sundvolden 8. 9. november 2012 Agenda Innledning Samarbeid mot felles fiende Norske utfordringer: «pulsmåling

Detaljer

Registrering av nytt medlem Dyptgående beskrivelse

Registrering av nytt medlem Dyptgående beskrivelse Registrering av nytt medlem Dyptgående beskrivelse På de neste sidene ser dere en dyptgående beskrivelse av hvordan en kan registrere et nytt medlem. Det er veldig enkelt og tar ca 5 min. Det er også viktig

Detaljer

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1

Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 Generelle regler om behandling av personopplysninger (kundeopplysninger) i SEBs norske virksomheter 1 1. Generelt De enkelte enheter som utgjør SEBs norske virksomheter (SEB) er blant annet gjennom lov

Detaljer

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO:

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: 20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: KOMMENTARER TIL KRISINO 2011 Takk for invitasjonen! NHO er en av stifterne av NSR. Vi bruker NSR som fagkyndig

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01)

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20101728 (13) A1. (51) Int Cl. G06Q 20/00 (2006.01) (12) SØKNAD (19) NO (21) 1728 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. G06Q /00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1728 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12. (8) Videreføringsdag (24) Løpedag.12. () Prioritet.03.04,

Detaljer

Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012. Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll

Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012. Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll Nordisk sosialförsäkringsmøte 2012 Hvordan forebygge og avdekke trygdebedrageri innenlands og utenlands? Direktør Magne Fladby NAV Kontroll Disposisjon Omfang Utvikling og trender Øke oppdagelsesrisikoen

Detaljer

Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene?

Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene? Kontaktløse kort En ny mulighet for bankene? Hva skjer internasjonalt? Hvilke muligheter og utfordringer gir kontaktløse kort for kortutstedende banker? Hva skal til for at bankene skal kunne tilby sine

Detaljer

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven

Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Skattedirektoratet meldinger SKD 10/04, 22. november 2004 Endringer i merverdiavgiftsloven og i forskrifter til merverdiavgiftsloven Fra og med 1. juli 2004 er reglene om merverdiavgift endret slik at

Detaljer

Betalingskortområdet EU påvirkning. - muligheter og utfordringer

Betalingskortområdet EU påvirkning. - muligheter og utfordringer Betalingskortområdet EU påvirkning - muligheter og utfordringer EU / EØS rammer for virksomheten De 4 friheter fri flyt av kapital og tjenester o Alle finansforetak med tillatelse i et land i EØS gis tilgang

Detaljer

Risikovurdering. Hvitvasking og terrorfinansiering. Mai 2016

Risikovurdering. Hvitvasking og terrorfinansiering. Mai 2016 Risikovurdering Hvitvasking og terrorfinansiering Mai 2016 2 Finanstilsynet 1 Innledning Finanstilsynets hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. For å kunne operasjonalisere

Detaljer

Innenlands betaling m / KID 2 kr 0 kr 1 kr 0 kr 0 kr 0 kr. Innenlands betaling m / melding 3 kr 0 kr 1,50 kr 0 kr 0 kr 0 kr

Innenlands betaling m / KID 2 kr 0 kr 1 kr 0 kr 0 kr 0 kr. Innenlands betaling m / melding 3 kr 0 kr 1,50 kr 0 kr 0 kr 0 kr Innholdsfortegnelse NettBank... 2 Betaling til utlandet via nettbank... 2 MobilBank... 3 SMS-Bank... 3 SMS-varsling... 3 TeleBank... 3 AvtaleGiro... 3 efaktura... 4 BankAxess... 4 BrevGiro... 4 Faste oppdrag

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Verdipapirfinansiering

Verdipapirfinansiering Verdipapirfinansiering Securities AKSJEKREDITT Pareto Securities tilbyr i samarbeid med Pareto Bank en skreddersydd løsning for finansiering av verdipapirhandel. Med aksjekreditt får du som investor en

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.

Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2. Forskrift dag.måned.2005 nr. x om forsikringsformid ling Fastsatt av Finan sdepartementet dag.måned.2005 med hjemmel i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling 4-4, 5-4, 7-7, 7-1, 9-1 og 10-2.

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Hanne Kjørholt 21. november 2001 Telefon Deres referanse Vår referanse 2207 7000 2001/06293 FN-AV 700 Til fylkesskattekontorene Finansielle tjenester

Detaljer

Norges Fondsmeglerforbunds bransjeseminar

Norges Fondsmeglerforbunds bransjeseminar Norges Fondsmeglerforbunds bransjeseminar Rådgivning og salg av finansprodukter hvem kan kjøpe hva? Oslo, 2. juni 2010 advokat Bernt Olav Steinland Innhold Innhold Side Hva er finansprodukter? 3 Krav til

Detaljer

Hvitvaskingsregelverket plikter og praktiske utfordringer

Hvitvaskingsregelverket plikter og praktiske utfordringer Hvitvaskingsregelverket plikter og praktiske utfordringer Halvdagsseminar for verdipapirforetakene Tirsdag 16. juni 2009 i Høyres Hus Rune Grundekjøn spesialrådgiver Temaer som behandles Generelt om hvitvasking

Detaljer

Prisliste. Banken tar forbehold om endring av priser og betingelser

Prisliste. Banken tar forbehold om endring av priser og betingelser Prisliste Nye rentesatser på utlån gjelder fra 9.1.2015 for nye kunder og 16.3.2015 for eksisterende kunder. Nye rentesatser på innskudd gjelder fra 9.1.2015 for nye kunder og 16.3.2015 for eksisterende

Detaljer

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010

Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Aktiviteten i det norske valuta- og derivatmarkedet i april 2010 Hvert tredje år siden 1989 har Norges Bank foretatt en undersøkelse av aktiviteten i det norske valutamarkedet i samarbeid med Bank for

Detaljer

Finanstilsynet 27. januar 2010 VEILEDNING FOR UTFYLLING AV KRT 1007: RAPPORTERINGSSKJEMA FOR FORETAK SOM DRIVER FORSIKRINGSFORMIDLING

Finanstilsynet 27. januar 2010 VEILEDNING FOR UTFYLLING AV KRT 1007: RAPPORTERINGSSKJEMA FOR FORETAK SOM DRIVER FORSIKRINGSFORMIDLING Finanstilsynet 27. januar 2010 VEILEDNING FOR UTFYLLING AV KRT 1007: RAPPORTERINGSSKJEMA FOR FORETAK SOM DRIVER FORSIKRINGSFORMIDLING 1 Innhold INNLEDNING... 3 Rapportering i Altinn... 3 Kort om hvordan

Detaljer

Lønnskonto/brukskonto 0,10% Honnørkonto 0,10% Kapitalkonto På beløp under kr ,- 0,80% På beløp over kr ,- 1,60%

Lønnskonto/brukskonto 0,10% Honnørkonto 0,10% Kapitalkonto På beløp under kr ,- 0,80% På beløp over kr ,- 1,60% PRISLISTE PRIVAT Prislisten gjelder fra 04.04.2013 Kontotype Nominell rente Lønnskonto/brukskonto 0,10% Honnørkonto 0,10% Kapitalkonto På beløp under kr 50.000,- 0,80% På beløp over kr 50.000,- 1,60% Rentesatsen

Detaljer