Virksomhetsinnrettet risikovurdering Hva? Hvordan? Hvorfor? Kristine Frivold Rørholt, Wikborg Rein Hvitvaskingskonferansen 2018

Transkript

1 Virksomhetsinnrettet risikovurdering Hva? Hvordan? Hvorfor? Kristine Frivold Rørholt, Wikborg Rein Hvitvaskingskonferansen 2018

2 Agenda Hvitvaskingslovens system Risikobaserte tiltak Den virksomhetsinnrettede risikovurderingen 1 - Hva er hvitvasking og terrorfinansiering? 2 - Virksomheten 3 - Kundene Betydningen av den virksomhetsinnrettede risikovurderingen Oppdatering Oppsummering

3 Hvitvaskingslovens system Kundetiltak (Kundekontroll) Behandling av personopplysninger ogrutiner Løpende oppfølging Opplæring Internkontroll Undersøkelse og rapportering

4 Trussel Hva betyr det at kundetiltakene er risikobaserte? Mest ressurser skal brukes der risikoen for hvitvasking eller terrorfinansiering er størst og det stilles strengere krav til dokumentasjon. Det skal brukes mindre ressurser på saker der risikoen er lav og det stilles mindre krav til dokumentasjon Den virksomhetsinnrettede risikovurderingen er grunnlaget Sårbarhet

5 Virksomhetsinnrettet risikovurdering 7 Krav til individuell og konkret vurdering Virksomhetens størrelse og art Risikoparametere - 7 og 4AMLD art. 8 Egen virksomhet Egen virksomhet Produkter/ tjenester Type kunde/ kundegrupper Transaksjoner Geografi Distribusjons -kanal Type kunder, kundeforhold, kundegrupper Geografiske forhold Produkter, tjenester, kanaler Egen virksomhet Kunder

6 Den virksomhetsinnrettede risikovurderingen 3 hovedelementer 1. Hva er hvitvasking og terrorfinansiering? 2. Vurdering av virksomheten 3. Vurdering av kundene

7 Hva er terrorfinansiering? Veldedig stiftelse

8 Hva er hvitvasking?

9 Ikke bare kontanter All befatning med utbytte av straffbar handling kan rammes Utbytte ved at en bedrift benytter svart arbeid Utbytte mottatt ved korrupsjon, f.eks. en lisens

10 Ofte svikt i de innledende kundetiltakene

11 Hvitvasking metoder Skallselskaper Komplisert eierstruktur Jurisdiksjoner med dårlig kontroll "Trade based money laundering" Bruk av rådgivere Profesjonelle nettverk Bistand fra innsiden

12 Kunnskap er en forutsetning Nødvendig med kunnskap for å vurdere risiko Kreves ikke ekspertise innen strafferett "The criminal mind" Kilder: EUs risikovurdering Nasjonal risikovurdering Finanstilsynets risikovurdering Typologirapporter Trendbeskrivelser Kan disse midlene på noen måte komme fra en straffbar handling? Kan disse midlene på noen måte brukes til å finansiere terror?

13 Egen virksomhet Den virksomhetsinnrettede risikovurderingen forutsetter at man kjenner egen virksomhet Tenk på: Virksomhetens størrelse Hvor operer virksomheten? Nasjonalt? Globalt? Hva slags produkter eller tjenester? Hvordan tilbys produktene? Etablert virksomhet? Nye produkter?

14 Hvordan kan min virksomhet misbrukes? Kunnskapen om hvitvasking og terrorfinansiering skal brukes til å identifisere hvordan virksomheten kan misbrukes Eksempler: Bransje Produkter: betalingskort? anonymitet? nye produkter? begrensede finansielle produkter? rene oppgjørsoppdrag? Distribusjonsform: personlig oppmøte? hvem betaler? Geografi: land med høy grad av korrupsjon? underlagt sanksjoner? kun nasjonalt? Hvordan er virksomheten omtalt i nasjonal risikovurdering? Finanstilsynets vurdering?

15 Nasjonal risikovurdering 2016 "Av de rapporteringspliktige sektorene er det spesielt banker og betalingsforetak som har høy risiko for å bli utnyttet til hvitvasking" "Tjenester som e-pengeforetak er også sårbare i forhold til hvitvasking og terrorfinansiering, men risikoen vurderes å være moderat" "Risikoen for hvitvasking gjennom forsikringsforetak anses derimot som lav"

16 NRA 2016 Banker, finansieringsforetak og kredittforetak Trusler: Sende penger gjennom ulike egne konti eller gjennom konti til tredjeperson, stråmenn eller stråselskaper Korrespondentbanker Leasing, factoring og lån med salgspant for tilbydere av objektsfinansiering Innsamlingsaktivitet gjennom f.eks. betalingsforetak eller frivillige organisasjoner Sårbarheter Nye aktører Økt automatisering Økt tilstrømning av utenlandske borgere Kontroll med kundemidlers opprinnelse

17 Hvem handler du med? Hva slags kunder har din virksomhet? Selskaper? Privatpersoner? Kundegrupper Geografi Langvarige kundeforhold eller enkelttransaksjoner?

18 Hvilken risiko innebærer ulike kunder? Kunnskapen om hvitvasking og terrorfinansiering skal brukes til å identifisere hvilke kunder eller kundegrupper som innebærer en risiko Eksempler: Selskaper notert på regulert marked som sikrer kunnskap om reelle rettighetshavere Kunder som selv er underlagt hvitvaskingsloven Kunder bosatt i land som innebærer høyere risiko Selskaper med komplisert eierstruktur

19 Sjekkpunkter Hvordan kan min virksomhet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering? Hva slags produkter tilbyr jeg som kan benyttes til hvitvasking og terrorfinansiering? Hvilke kundegrupper innebærer risiko for hvitvasking og terrorfinansiering?

20 Hvordan syr jeg dette sammen? Beskriv hva hvitvasking og terrorfinansiering er Del inn etter virksomhetsområder Beskriv virksomheten og kundegruppene Identifiser risiko svar på sjekkpunktene Risikoklassifisering Ut fra risikovurderingen klassifiseres kunder/produkter Momenter som kan tilsi høy eller lav risiko i den konkrete sak Risikomatrise kan være nyttig Skal dokumenteres = skriftlig Tilpasset virksomhetens art og omfang

21 Oppdatering aldri helt i mål Ikke et statisk dokument en må oppdateres jevnlig Ny kunnskap, nye metoder, nye produkter? Egne erfaringer Nye risikovurderinger fra myndigheter, tilsynsmyndigheter eller bransjeorgan Ikke lovbestemte krav til hvor ofte oppdatering bør skje (unntak: nye produkter) Tilpasset virksomhetens art og omfang

22 Betydningen av den virksomhetsinnrettede risikovurderingen en skal være bestemmende for utarbeidelsen av virksomhetens rutiner beskrivelsen av den praktiske gjennomføringen av regelverket Klassifiseringen av kundetiltak er i liten grad bestemt fra lovgiver For å kunne differensiere innsats og ressurser må virksomheter vurdere egen risiko En side til ansvar og sanksjoner FORENKLET NORMAL FORSTERKET Kan anvendes der det er lav risiko for hvitvasking og terrorfinansiering Anvendes i de fleste tilfeller Skal anvendes der det er høy risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering

23 Oppsummering Hva? Hvordan? Hvorfor? Beskrivelse av virksomheten, hvordan den kan misbrukes og risiko i ulike deler av virksomheten Kunnskap Virksomheten Kundene Svar på sjekkpunktene! Grunnlaget for den risikobaserte tilnærmingen Grunnlaget for rutinene Unngå ansvar

24 Takk for meg KRISTINE F. RØRHOLT Tel Kristine er senioradvokat ved Wikborg Reins Oslokontor og er tilknyttet firmaets fagområde for kapitalmarkeder. Hun er spesialist på regulering knyttet til tiltak mot hvitvasking. Hun har bistått klienter med utforming av virksomhetsinnrettet risikovurdering og ulike problemstillinger knyttet til hvitvaskingsregelverket. I tillegg arbeider hun med annet regelverk relevant for banker, verdipapirforetak, verdipapirfond og forsikringsselskaper. Hun har bakgrunn fra bl.a. Finansmarkedsavdelingen i Finansdepartementet hvor hun hadde et særlig ansvar for hvitvaskingsreguleringen. Hun har også deltatt i den norske delegasjonen til FATF. Kristine var sekretær for utvalget som utredet forslag til hvitvaskingsloven Kristine har også erfaring som utreder i Høyesterett og dommerfullmektig i Oslo tingrett wr.no Oslo Bergen London Shanghai Singapore

25 Foto: Wikborg Rein, Erik Burås/STUDIO B13, Ilja Hendel, Helge Hansen/Montag, istockphoto.com Ansvarsforhold: Denne presentasjonen inneholder en overordnet beskrivelse av enkelte regler i norsk rett. Den utgjør ikke juridisk rådgivning, og ingen forretningsmessige beslutninger bør baseres på den.