HVITVASKINGSNYTT. Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven. 1. Informasjon

Transkript

1 ØKOKRIM Enheten for finansiell etterretning NYHETSBREV Nr 3, august 2006 HVITVASKINGSNYTT Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven Hvitvaskingsnytt inneholder informasjon om trender innenfor hvitvasking, konkrete saker, statistikk og status for meldinger, personalendringer, seminarer/møter og andre opplysninger som er relevante for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. 1. Informasjon Informasjon fra ØKOKRIM generelt: Flere hvitvaskingssaker tatt inn i ØKOKRIM Fire av 15 nye sakskomplekser som er tatt inn i ØKOKRIM hittil i år, er hvitvaskingssaker. Det betyr at denne kategorien topper ØKOKRIM-statistikken for første halvår i år. Færre sakskomplekser er tatt inn i år enn i fjor, fordi vi ønsker å konsentrere oss om de største og mest komplekse sakene. Oppklaringsprosenten for ØKOKRIM var første halvår i år på 98. Mange etterretningssaker åpnet så langt i 2006 Som nevnt i HV-nytt 01/06 er etterretningssak innført som et nytt rapporteringsmål for EFE i tillegg til de målene vi allerede har. Så langt i 2006 har EFE åpnet 162 etterretningssaker (pr 25. august). Vi er godt fornøyd med denne utviklingen, og regner med å komme betraktelig over målsettingen på 200 etterretningssaker i løpet av året. Etterretningsrapportene sendes til norsk og utenlandsk politi, samt til samarbeidende etater og kontrollmyndigheter for øvrig. FATF-evalueringene Som nevnt i en tidligere utgave av HV-nytt er Norge medlem av Financial Action Task Force et internasjonalt organ hvor man samarbeider i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Hvert medlemsland forplikter seg til å oppfylle visse krav som FATF har vedtatt i form av 40 anbefalinger og 9 spesialanbefalinger. Om lag hvert åttende år blir det nedsatt en arbeidsgruppe som skal evaluere i hvilken grad det enkelte land følger disse anbefalingene. I 2005 ble Norge evaluert, og kritikken Norge fikk var relativt streng. Dette førte til en del skriverier i norsk presse i etterkant av evalueringen. I mellomtiden har en rekke andre land også blitt evaluert, deriblant Sverige og Danmark, og det viser seg at mange land opplever å få minst like sterk kritikk. Dette kan tyde på at FATF har vært konsekvente i sine evalueringer av de ulike land. Begge våre nevnte naboland har kommet klart dårligere ut av evalueringene enn Norge. Kriminalisering av hvitvasking av utbytte fra eget straffbart forhold Som et ledd i tilpasningen av norsk intern rett til FN-konvensjonen mot korrupsjon er straffeloven 317 endret ved lov nr. 49/2006, som ble sanksjonert 30. juni og trådte i kraft umiddelbart. Etter endringen lyder bestemmelsen slik (endringer er satt i kursiv - se særlig nytt andre ledd): Den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling (heleri), eller som yter bistand til å sikre slikt utbytte for en annen (hvitvasking), straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve,

2 oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet. Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor utbyttet. For hvitvasking straffes også den som gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet fra en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det. Den som overtrer første ledd eller annet ledd kan straffes selv om ingen kan straffes for handlingen utbyttet stammer fra på grunn av bestemmelsene i 44 og 46. Grov overtredelse av første eller annet ledd straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra, verdien av utbyttet, størrelsen på den eventuelle fordelen gjerningspersonen har mottatt eller skaffet seg eller andre, og om den skyldige har drevet heleri eller hvitvasking sedvanemessig. Gjelder det utbytte av narkotikaforbrytelser, skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til. Gjelder overtredelsen utbytte av en narkotikaforbrytelse, kan under særdeles skjerpende omstendigheter fengsel inntil 21 år idømmes. Uaktsom overtredelse av første eller annet ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Straff etter denne paragrafen får likevel ikke anvendelse på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller på den som mottar utbyttet som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester. Vi fikk samtidig en ny strl 318, som rammer forbund med noen om å begå heleri eller hvitvasking, og endringer i blant annet utleveringsloven 24. De sentrale lovforarbeidene er Ot. prp. nr. 53 ( ) og Inst. O nr. 60 ( ). Dette kan belyses for eksempel slik: Dersom en tyv stjeler en bil og selger den, ville dette før 1. juli blitt straffet som ett lovbrudd. Grunnen var prinsippet om at man ikke skal ha dobbeltstraff; altså at man kun kan straffes én gang for ett og samme lovbrudd. Etter at den nye lovtilpasningen trådte i kraft, vil en slik situasjon bli regnet som to lovbrudd; det vil si 1) tyveri av bil og 2) heleri av stjålet gjenstand. Vedkommende kan etter det nye regelverket altså straffes to ganger; én gang for biltyveriet og én gang for hvitvaskingen av den samme bilen. Det at Norge ikke hadde kriminalisert hvitvasking av utbytte fra eget straffbart forhold, var noe av kritikken som FATF kom med under evalueringen i fjor. Nå er lovverket altså endret på dette punktet. 2. Straffesaker Konserndirektør siktet for korrupsjon På bakgrunn av en MT-rapport fra en rapporteringspliktig er en konserndirektør i et børsnotert selskap blitt anmeldt for mistanke om grovt bedrageri og korrupsjon. EFE mottok den godt dokumenterte MT-rapporten i april, og tok kontakt med gjeldende politidistrikt. Konserndirektøren

3 og en annen involvert er siktet for grov korrupsjon, mens en tredje involvert er siktet for merverdiavgiftsbedrageri. Saken er under etterforsking ved politidistriktet. Viktig prinsipiell dom fra Høyesterett I mars i år avsa Høyesterett dom i forbindelse med en anke fra Borgarting lagmannsrett i en sivil sak mellom et større forsikringsselskap og en forsikringstaker. Saken gjaldt spørsmålet om et forsikringsselskap er forpliktet til å utbetale erstatning for en forsvunnet bil som er ervervet ved lovstridige handlinger. Både tingretten og lagmannsretten hadde gitt medhold til forsikringsselskapet, og forsikringstaker anket saken til siste instans. I korte trekk går saken ut på at person A kjøpte en BMW for kroner; penger som var skaffet til veie ved straffbare handlinger. I oktober 2000 solgte person A bilen til person B, som ikke var klar over at person A hadde kjøpt bilen for ulovlig ervervede midler. En del av salgsavtalen var at person A etter salget fremdeles skulle disponere over bilen mot at han reklamerte for person Bs firma. Person B forsikret bilen i et større norsk forsikringsselskap. I desember 2001 meldte person A bilen stjålet, og person B sendte tapsmelding til forsikringsselskapet med krav om erstatning. Bilen er ikke kommet til rette. Etter nærmere undersøkelser sendte forsikringsselskapet våren 2002 MT-rapport til EFE om at selskapet mistenkte blant andre person A for hvitvasking av ulovlig ervervede penger, som var brukt til å kjøpe bilen, som det ble krevd erstatning for. I november 2002 reiste person B sak mot forsikringsselskapet med krav om å få utbetalt erstatning for bilen. Både tingretten og lagmannsretten kom til at person B hadde vært uaktsom ved kjøpet av bilen, og at han hadde overtrådt straffelovens 317. På dette grunnlag kunne forsikringsselskapet avslå å utbetale erstatning. Mens saken stod for lagmannsretten, avsa Oslo tingrett i mars 2004 dom i straffesak mot person A, der han blant annet ble funnet skyldig i forsøk på grovt bedrageri overfor forsikringsselskapet. Foruten fengselsstraff ble person A idømt inndragning. Person B anket dommen i erstatningssaken til Høyesterett. Den ankende part argumenterte med at person B ikke hadde utvist forsett ved kjøp av bilen, og at det var usannsynlig at forsikringsselskapet, som hadde sendt MT-rapport til ØKOKRIM, ville ha blitt utsatt for forfølgning etter straffeloven 317 dersom erstatning var blitt utbetalt. I tillegg ble det ikke reist straffesak mot person B, til tross for at inndragningsansvar kunne foreligge for hans del. Forsikringsselskapet argumenterte med at forsikringsavtalen var ugyldig fordi den interesse som ble forsøkt forsikret, ikke var lovlig. Hadde forsikringsselskapet visst at bilen var kjøpt for svarte penger, ville ikke avtalen ha blitt inngått. Det ville vært lovstridig av forsikringsselskapet å utbetale erstatningen i 2002 etter at man var blitt klar over at det sannsynligvis var begått straffbare forhold. Man ville i så fall i det minste ha bidratt til en objektiv overtredelse av straffeloven 317. Den 10. mars 2006 avsa Høyesterett dom i saken. Høyesterett skriver blant annet at person B ville ha vært berettiget til forsikringsutbetaling om det ikke hadde foreligget ulovlige forhold. Person B har ved å gå inn på avtalen med person A i hvert fall handlet grovt uaktsomt. Situasjonen er dermed den at forsikringsselskapet høsten 2000 inngikk avtale om forsikring av en bil som den påberopte eier kort tid i forveien hadde ervervet ved en helerihandling utført ved grov uaktsomhet. Person B søkte derved å tegne forsikring for en forsikringsinteresse som ikke var lovlig. Det er et vilkår for en gyldig forsikring at den gjelder en lovlig forsikringsinteresse, jf. NOU 1987:24, side 118. Foranlediget av den ankende parts anførsler er det uten betydning at straffesak ikke er reist mot person B. Det kan være mange og ulike grunner til at straffbare forhold ikke blir etterforsket, og det er ingen sammenheng mellom dette faktum og spørsmålet om forsikringsselskapet er forpliktet til å gjennomføre et forsikringsoppgjør. Høyesterett kom til

4 samme resultat som de foregående instanser. Forsikringsselskapet ble frifunnet, og person B måtte betale alle saksomkostninger. 3. Trender Falske identifikasjonspapirer Det er rapportert om et økt antall asylsøkere som den siste tiden via ulike reiseruter kommer til Norge uten gyldige reisedokumenter. Flere kommer med falske pass. Rapporteringspliktige bør være klar over risikoen med falske identifikasjonspapirer. 4. FIUs in action EFE ved ØKOKRIM er Norges Financial Intelligence Unit. Gjennom vårt nettverk av internasjonale samarbeidspartnere har vi fått presentert en rekke saker fra virkeligheten, eller cases, hvor FIU-er fra ulike land har vært involvert. Eksemplene viser hvordan det jobbes internasjonalt med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Den følgende sakspresentasjonen har vi mottatt gjennom vårt nettverk. Case: Attempted bank fraud by using counterfeit deposit certificates Paul, an Eastern European citizen, approached his local bank for a new financial service. As an existing business customer known to the bank, he wanted the institution to issue a bank guarantee. As he filed the application form, Paul pointed out that he needed the guarantee to receive a loan from a foreign financial institution. As collateral for the bank guarantee, Paul submitted certificates of deposit with a total value of US $2,000,000 issued by another European bank. Although Paul was an existing customer, the local bank was not entirely convinced of his good intentions. There seemed to be a discrepancy between the uncommonly high value of the certificates and the known financial status and business operations of Paul. Furthermore, the local bank also had suspicions about the origin and authenticity of the certificates of deposit. The local bank decided to inform the national FIU accordingly. As Paul s actions involved several foreign countries a loan from a foreign bank, certificates issued by another foreign bank the national FIU communicated through the Egmont group with other national FIUs in those countries. The information exchanged was in the form of intelligence to determine whether further formal action was needed. It soon became clear that the European bank had not issued the certificates of deposit they were high quality forgeries. The FIU notified the corresponding law enforcement authorities. Paul was arrested on charge of attempting bank fraud by using counterfeit deposit certificates. Indikatorer som vakte mistanke i dette caset, var - store transaksjoner som var utypiske for kundens aktivitet - bruk av uvanlig bankmateriale innskuddsbevis har ofte blitt forsøk misbrukt i svindelforsøk FIUs handlinger - Utveksle etterretningsinformasjon med FIU-er i andre land - Identifisere mulige teknikker for svindel, og forsøke å bekrefte/avkrefte mistanken

5 5. Enheten for finansiell etterretning kontaktinformasjon: Sentralbord ØKOKRIM Kontakttelefon EFE