Jan Gjerde. 4, Bergen. Nr. 5/78. Bergen, mal 1978 FISKERPDIREKTO~TET. SENTwTILLWBOWrnQREET BAKTERIOLOGISKE UNDERSGKELSER AV SILDEMEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jan Gjerde. 4, Bergen. Nr. 5/78. Bergen, mal 1978 FISKERPDIREKTO~TET. SENTwTILLWBOWrnQREET BAKTERIOLOGISKE UNDERSGKELSER AV SILDEMEL"

Transkript

1

2 FISKERPDIREKTO~TET SENTwTILLWBOWrnQREET 4, Bergen Nr. 5/78 BAKTERIOLOGISKE UNDERSGKELSER AV SILDEMEL Jan Gjerde FISKERIDIREKTORATET Bergen, mal 1978

3 BAKTERIOLOGISKE UNDERSØKELSER AV SILDErnL Sammendrag Som et ledd i kartlegging av de bakteriologiske/ hygieniske forhold i sildemelindustrien, er det ved siden av direkte kontroll for Salmonella også utført en mer omfattende bakteriologisk undersøkelse av sildemel. E under- søkelsen inngår sildernelprøver fra fire melfabrikker og om- fatter melproduksjon i lgpet av et år, Salmonella ble ikke påvist i noen av pravene, Resultatene fra undersgkelsen viser videre at varmeresis- tente bakteriegrupper som fecale streptokokker og sulfitreduserende clostridier vanlig etablerer seg i sildemel slik produksjonen foregår i dag. Coliforme/feca%e coliforme bakterier finnes også, men mer sjelden og i lavt antall pr. gram, Lecitinasecpaltende baciller påvises også vanlig, men i lavt antall. Koagulase positive stafylokokker synes ikke å kontaminere dette produktet. En bakteriologisk kartlegging av ferdigproduktet, som omfatter en eller flere av de angitte bakterloboglske undersgkelser, kan gi Informasjon om de hygieniske forhold i sildemelindustrien,

4 Innledning Fra 1966 og utover ble det påvist SlmonelPa i fiskemel fra en rekke land, Disse funn ble fulgt opp med undersøkelser for å klarlegge hvor i produksjonsprosessen Salmonella etablerte seg, og videre hvilke smittekilder som fantes. Det ble videre satt i verk tiltak på den hygienis- ke side for å få kontroll med Salmonella-infeksjonene i sildemel (Garrett, l9731, Også i norsk sildemel ble det påvist Salmonella, som fortsatt er et problem i sildemelproduksjonen. Også i fremtiden må en regne med at i denne industriproduksjon vil kontaminasjon med Salmonella stadig være en mulighet son kan forårsake store problemer for bedriftene, Forekomst av Salmonella i sildemel kan imidlertid kontrolleres og holdes på et svart lavt nivå, Som et ledd i dette arbeidet har Sildemelkontrollen intensivert prøveuttak av såldemel for Salmonella-kontroll slik at det fra hver eksportforsendelse tas ut pr@ver som underkastes en undersøkelse for Salmonella Ør skipning, Salmonella kan i dag isoleres og diagnostiseres med pålitelige metoder, Imidlertid vi% Salmonella bare finnes i en liten del av et infisert parti og svært ujevnt fordelt, Med de store kvanta sildemel som produseres vil det bare være en svært liten del som direkte kan undersøkes for Salmonella. Muligheten for påvisning av bakterien å et infisert parti vil derfor vzre tilfeldig med mindre partiet er gjennominfisert, Ved bakteriologisk ma$vareunders@kelse benyttes vanligvis påvisning av indikatorbakterier som kan gi infsrmasjon om den generelle hygieniske standard, samt muligheten for hrekomst av patogene bakterier, Selv om slike me- toder ikke kan erstatte den direkte unders@kelse for Salmo- nella eller andre patogene bakterier, kan forekomst av in- dikatorbakterier, feeks, i sildemel Fartelle am den gene- relle hygieniske standard under produksjonen, Mens direkte undersgkelse av Salmonella i en pr@ve kun gir svar pavist Salmonella eller ikke, vil en mer omfattende bakteriologisk unders@kelse for indikatorbakterier gi holdepunkter om hy- gienen % produksjonsprosessen i den enkelte fabrikk, Disse

5 opplysninger kan gi informasjon om hvilke muligheter e nella har for oppvekst dersom bakterien finnes E miljøet, Sannsynligheten for at Salmonella skal pavises i pr@-er hvor en ikke finner indikatorbakterier er svzrt liten (~rion and Msssel, e "om et ledd i kartlegging av bakterislsgiske/hygieniake forhold i sildemel, ble det ved siden av direkte undersøkelse for Salmonella - også utf8-t en mer omfattende bakteriologisk unders@kelse, Formålet med dette arbeidet S-L cx mo- var å kartlegge Eorekomsten av grupper av indikatorbakteri- er å sildemel, Arbeidet ble utf@rt far å fremskaffe data om hvilke indikatorbakterier som etablerer seg i sildemel og hvordan påvisning av disse grupper kan nyttes i arbeidet for å redusere forekomsten av P Salmonella, Arbeidet er ut- Ørt med assistanse av ingeni@r F, Iversen, Materialer og metoder Sentrallabaratsriet har 1 dgpet av 1997 ukført bakteriologisk undersgke9se av 268 melprøver fra fire sil- demelfabrikker, PrGvene, hver på 388 g mek emballert i plast- poser, var gjennomsnpttapr@ver fra sildemelpartier klargjort for eksportforsendelse, hver prpive: F@%gende unåerc@ke%ser og metoder ble utført for l. Salmonella, (Nordisk MetodåkIsr-komite metode er, 71, 1975). PrØvene ble preinkubert 20 timer i en fosfatbuffer og deretter overfgrt ti$ selenitbuljong Merck nr, ""1 og tetrationatbuljong Merck nr, 5285, Fra de selektive medier ble det stroke% over p5 selektivt fast medium: bromtposblåaqar, Mictenkebige kolonier på bromtpi~oi- blåagar ble unders@kt på T,S,P agar Merck nr, 3915, Christensens urea agar Merck nr, 8492 og Cim medium Merck nr, 5430 og Merck pslyvalenke Salmonella-anti- serum nr, L, I1 og 111, 2. Fecale streptokokker, (Nordlsk Metodikk-komite nr, 68, l968), Det ble foretatte overflateutsæd på enterokokkagar, Difco nr, og skålene ble inkubert 72 timer ved 3 " ~ ~ 3, Coliforme bakterier og fecab co%lforme bakterier, WOAC

6 (Association of OfficiaP Ana$yt%ca% Chemlstc 1996), UndersØkeLsen ble etter prinsippet "Most probable number" "(MPN). Det ble foretatt prin~arraatsæd for de coliforme bakterier i laurylsulfatbuljong Merck nr, og verifisering av de coliforme i brilliantgrgnngalle-iactose-buljong Merek nr, 5454, Påvlcnlny av feca% coliforme bakterier ble ~$54-t i Eijkmans lactnse broth Merek nr, 7655 ved inkubasjon i termostatregulert vannbad ved 4 4, ~ OC, 4. okker, Primarutstryk ble foretatt på Baird Parkers medium Mer& nr, 5406 og skalene inkubert i 48 timer ved 3 7 " ~ ~ Svarte kolonier med en smal, hvit sone rundt kolonien og en videre oppklaret sone 1 mediet ble undersøkt for koagulaseprodukcjon i kaninplasma, 5. V Sulfatreduserende clostridber, Pr@ven ble bnnst@pt i Cpsagar (Perfringens-Selektivagar nacb Angelotti) Merck Xat.nr og inkubert ved 37O~ i 48 timer i annerob- kolbe (Gaspak), 6. Lecitinasecpaltende bacbzler, Det ble foretatt sverflateutstryk på Cereus-Selektiv agar nacb Bqossei, Merck kat.nr og skålene ble inkuhert 48 t imer ved 3 7O~. 7. Totalantall levende bakterier, Bet ble foretatt over- flateutstryk på Plate ceunt agar Merck Kat,nr, 5463 og O skålene ble inkubert i 48 timer ved 37 C, Resultat og diskusjon Tabell 1 viser resultatene far tatalantall leven- de bakterier pr, gram sildemel, Resultatene er sumert for hvert kvartal og angitt som et geometrisk gjennomsnitt pr, gram prgvemateriale, ay videre er angitt h@yeste sq laveste registrerte resultat,

7 Tabell L Resultat far tokalantall levende bakterier i såldemel fra fire fabrikker (A, B, C og D ). Resultatene angir kvartalsvis det geometriske gjennomsnitt (GNI, h@yes&e påviste resultat (ER) og laveste påviste resultat (ER), Tabell 2 viser funn av fecale streptokokker, Re- sultatene er fordelt i grupper for hvert kvartal, og videre er det angitt h8yeste registrerte resultat,

8 Tabell 2 Funn av fecale streptokokker i sildemel fra fabrikkene A, B, C og De Resultatene er gruppert i 4 grupper med angi- velse av høyeate registrerte resultat, 1, kvartal Hgyeste verdi 2, kvartal 1.ooo-10,000 3, kvartal I*OOO-L0, , kvartal

9 Tabell 3 viser funn av suhfitreducerende clostri- dier i siedemel, Resultatene er angitt som for fecale streptokokker, Tabell 3 Funn av culfitreduserende clostriåier P sildemel fra fnbrikkene A, B, C og D, Resultatene er gruppert med angivelse av h@yeste registrete resultat, H, kvartal 100-I. Q $ , kvartal HGyecte verdi ,000 BGyeste verdi l00-&, ,000

10 Tabell 4 og hiser forekomsten av co%ifsrme bak- terier og fecale coliforme bakterier i sildemel, Resulta- tene er angitt samlet far hele året, Antall coliforme bakterier i sildemel gruppert i f ire grupper Fabrikk Antall pr@ver undersqjkt Ingen påvisning l , ,000 H@yes%e resultat Tabell 5 Antall fecal colåforme bakterier b sildemel grupper 1 fire grupper, -Pa Gruppeinndeling: l Ingen p;visning 53 ("76 %l 1-LO i 8 ler i sildemel, Tabell 6 viser f ~nn av lecitinasespaltende bacib- I de fleste pr@ver ble denne bakteriegrup-- pen påvist h lavt antall, under hobo pr, gram, Under eksisterende si%demelpradukcjsn er det derfor Iste aktuelt rutinemessig å ta denne bakteriegruppen med B en unders@ke%se,

11 Tabell 6 Funn av %eeitinasecpaltende baci%%er L sildemel gruppert 1 tre grupper LQQ-1,800 De koagulase positive stafylokokker ble bare funnet sporadisk i si.ldernel, og alltid % lavt caåstall pr, gram. Salmonella ble ikke påvist i noen av pr@vene, Be bakterier elder bakteriegaupper som kan påvi- ses i ferdige produkt vil være avhengig av bakterier i rå- varene, videre hvilken kontaminasjon produktet hlir utsatt for under produksjonsprosessen, eller det bakteriedrap som produkcjonsprssessen forårsaker, T%% slutt kan lagring og distribusjon ha betydning for de bakteriologiske forhold i sluttproduktet, I sildemelpradukcjsnen vi% den sterke varmepåvirkning på råstoffet tidlig E prosessen i vesentl-åj grad redusere bakteriene i råvarene, Bakteriebelastningen 6 råvare- ne vil derfor ha liten direkte betydning for de bakteriobo- giske funn i det ferdige sildemel, UndersqkeEser viser at mel tidlig i produksjonsprosessen narrnest er s leriit, bakterier som påvises i sluttproduktet vi% derfor å vesentlig grad vzre en kontaminasjon under produksjonen oq ved pakking, Med det %ave vanninnhold som ferdig mel har, v il Forsvarlig Lagring gi minimale muligheter for bakterieut- vikling under lagringen, 1 dagens si%deme%prsduksjsn v il de bakteriologiske funn k sluttproduktet i fgrste rekke være avhengig av graden av kontaminasjon under produksjons- Linjene, Under praduksjonsprosessen er det flere forhold som har betydning far den kontaminasjon melet blir utsatt for, Kortfattet kan dette sumeres slik: Maskineriets De

12 konstruksjon, dvs, hvilken mulighet som finnes for oppsam- ling av melrester som på grunn av fuktighet blir et velegnet substrat for bakterievekst, Videre v il atformingen av maskiner og fabrikkbygninges ha betydning for effektiviteten av renholdsprocedyrene, Ti9 slutt vi% selve utf@repsen av en renholdsprosedyreq hvor ofte dette gj@res, ha innavirknång på det bakteriologiske forhold % sluttproduktet, Resultatene for totzlt anta11 levende bakterler i sildemel viser Siten årsvariasjon bygd på kvartalsvis summering, Dettc gjelder alle fire fabrikkene som er med i unders@kelsen, Resultatene for denne unders@ke%sen viser at to- talt antall levende bakterier for den overveiende del RV pravemateriale ligger mellom ,000 pr, gram og at det. er forhobdsvis liten variasjon fabrikkene imellom, Coliforme bakterier og feca% coliforme bakterier ble jevnlig funnet i pr@ver fra alle fire fabrikkene gjennom hele året, men i lavt antakl. i de fleste --$vene, Bare i enkelte tilfeller fra fabrikk W ble det påvist h@ye resultater for de colj-forme og fecal califorme bakterier i f@rste kvartal, Bakterier tålh4rende gruppen colpfsrne/feeal csli- forme bakterier har relativ Ilten resistens overfor vame, O Temperaturer fra 60 C og oppover dreper eller inaktiverer disse organismene lett, P5 grunn av sitt nære slektskap med - Salmonella kan disse bakteriegruppene vare gode indikatorer på om p- Salmonella kan etabl-pre seg dersom rniljq3e-t 4.nflseres, Imidlertid er visse serotyper av Salmonella mer varmeresistente enn gruppene, csli for~ne/fecal. coli forme bakterier slik at SaSancsneEla - kan overleve selv om a%evn"-e -SruP- per elimineres i sildemel, Dersom det hyppig påvises coliforme/ fecal coliforne bakterier, vil slike funn fortelle om man- gelfull produkcjonshygiene i bedriften, Forhold som mulig- gj@r oppvekst av Salmonella dersom denne bakterben tilf@res i produksjonsprosessen. UndersGkelsen viser at i dagens sildemelproduk- sjon er det vanlig at melet kontamineres med fecale strep- tokokker og sulfitreduserende cbastridier, Forekomsten av

13 disse bakteriegrupper å melet gir også informasjon om produksjonsbygienen, Både fecale streptokokker og sulfltreduserende cloatridier es vasmeresistente bakterier med stor evne til å overleve ytre påkjenning. Disse bakteriegrupper kan derfor fortelle om produksjonshygienen i produkt hvor temperaturen under prosessen has vært så h@y at ordinære indikatorbakterier som de coliforme/feca% coliforme bakterier ikke overlever, men hvor visse serotyper av Salmonella har muligheter for å greie påkjenningen, Konklusjon Resultatene fra unders8kelsen vlser at de varme- resictente bakteriegruppene fecale streptokokker og su%f%t- reduserende clostridier vanlig etablerer seg i fiskemeb slik produksjonen foregår i dag, CoLifome/fecal colifime bakterier finnes også, men mer sjelden og i lavt antall prs gram, Lecltinasespahtende baciller påvises sgs5 vanlig, men å lavt antakl, ikke å kontaminere dette produktet, Koagulase positive stafylokokker synes En bakteriologisk kartlegging av ferdigproduktet, som omfatter en eller flere av de angitte bakteriologiske undersgkelser, kan gl informasjon om de hygieniske forhold og derved peke ut bedrifters hygieniske standard, & be- drifter med lav hygienisk standard vil "apmonella, dersom bakterien introduseres i miljget, kunne etablere seg i fabrikkene og infisere melet, En bakteriologisk kartlegging av endeproduktet kan videre gi informasjon om betydningen av tiltak bedrif- tene setter i verk, feeks, bedre renholdsprosedyre, bedre konstr&sjon på maskineriet, eller andre tiltak, En slik unders4kelce kan, samen med en kontrobl for Salmonella p5 steder i fabrikken hvsr rester av mel og fuktighet samles, informere fabrikkene når produksjonen er uforsvarlig med hensyn tål forekomst av Salmonella og hvsr tiltak b@r settes i verk for A redusere muligheten for infisering av melet, Et slikt forebyggende arbeid kan på sikt v-re med å redusere frekvensen av "a%monella i silde- mel ti% et minimum,

14 1. AOAC (Association of Officåal Wnalytical Chemicts, 1970). 2, Drion, E,F, and Mossel, B,A,W, (%97%), The reliability of the examination of foodc, prseessed for safety, for enterie pathogens and Enterobacteriaceae: a mathemathcal and ecological study, J, Hyg, Camb, 78, 30F324, 3. Garrett, E,S, 1993, U,C, Salmonella Contra% Progrm relating to Fish meal, Måcrobiob, Safety of Pichery Products 1"-135, and London, 4. Nordisk Metodikk-komite nr, 68, 1968, nr, 71, l995* Aeademic Press New York

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Økt kontroll med Listeria i laksenæringen Forslag til innhold i bransjeveileder Even Heir, Nofima even.heir@nofima.no 25.09.2014 1 Listeria monocytogenes En av de største mikrobiologiske utfordringene

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1984. NR. I0 ÅRSMELDING 1983. Fiskeridirektoratets kontrollverk Distriktslaboratoriet Troms@

1984. NR. I0 ÅRSMELDING 1983. Fiskeridirektoratets kontrollverk Distriktslaboratoriet Troms@ 1984. NR. I0 ÅRSMELDING 1983 Fiskeridirektoratets kontrollverk Distriktslaboratoriet Troms@ Ved distrikts1aborato.riet i TrornsØ utføres det hoved- saklig rutineanalyser av fisk og fiskevarer i forbinuelse

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

THOR BLICHFELDT') ARNE ANDREASEN

THOR BLICHFELDT') ARNE ANDREASEN FISKERIDIREKTOMTET MØLEENDALCV,4, BERGEN Nr. 4/81 KJEMISK OG BAKTERIOLOGISK UNDERSØKELSE AV FROSSEN FISKEFILET OG FARSE PRODUSERT I NORDLAND AV THOR BLICHFELDT') ARNE ANDREASEN 2.1 NORVALB LOS NE GARD^)

Detaljer

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet? Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet Koordinator FHF: Kristian

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003

2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 2 BIO HØST GENERELL IMMUNOLOGI OG MEDISINSK MIKROBIOLOGI HBIO2003 Delemne: MIKROBIOLOGI LABORATORIEKURS I MIKROBIOLOGI MÅL: Holdninger Studentene skal ta ansvar for å: - gi beskjed når vedkommende ikke

Detaljer

Resistensbestemmelse

Resistensbestemmelse Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske

Detaljer

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 02 MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012 10 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997). Han har vært

Detaljer

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen

Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir, Nofima 07.11.2013 1 Listeria: en utfordring for norsk laksenæring Gir opphav til alvorlig sykdom Krav til trygg mat Myndighetskrav

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer

Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Prøvetaking - kjøtt: Risikovurdering og prøvetakingsregimer Norge rundt med Nortura Nøkkeltall Ca. 22 milliarder kroner i årsomsetning (2014) Årsproduksjon på ca. 230 000 tonn slakt og 42 000 tonn egg

Detaljer

ref SENSORISK, MIKROBIOLOGISK OG KJEMISK UNDERSØKELSE AV RENSET LODDEROGN

ref SENSORISK, MIKROBIOLOGISK OG KJEMISK UNDERSØKELSE AV RENSET LODDEROGN ref IKKE TIL UTLÅN r SENSORISK, MIKROBIOLOGISK OG KJEMISK UNDERSØKELSE AV RENSET LODDEROGN av Gjert Fredriksen og Terje Solberg, Fiskeridirektoratets Kontrollverk, Distriktslaboratorie, Tromsø I. LAGRINGSFORSØK

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Nr. 3/79 BAKTERIOLOGISK/HYGIENISR UMDERSØKFLSE AV' FISKEOPPDRETTSANLEGG. Jan Gjerde. Fiskeridirektoratet

Nr. 3/79 BAKTERIOLOGISK/HYGIENISR UMDERSØKFLSE AV' FISKEOPPDRETTSANLEGG. Jan Gjerde. Fiskeridirektoratet Nr. 3/79 BAKTERIOLOGISK/HYGIENISR UMDERSØKFLSE AV' FISKEOPPDRETTSANLEGG Jan Gjerde Fiskeridirektoratet Bergen September 1999 FOROrn Arbeidet ble utfort ved Vitamininstituttet l975 med at@tte rya h! SAMMENDRAG

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE Hogskoleni østfold A deling for ingeniorfag EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRBI030012 Medisinske laboratorieemner 3 Faglærer: Eva Madsen Emneansvarlig: Annette Veberg Dahl Dato: 30. mars 2016 Antall oppgavesider:

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

B BBL Coagulase Plasmas 8810061 Se liste over symboler nederst i bilaget

B BBL Coagulase Plasmas 8810061 Se liste over symboler nederst i bilaget B BBL Coagulase Plasmas 8810061 Se liste over symboler nederst i bilaget 2004/06 U Norsk BRUKSOMRÅDE BBL Coagulase Plasma, Rabbit (koagulaseplasma, kanin) og BBL Coagulase Plasma, Rabbit with EDTA (koagulaseplasma,

Detaljer

Godt råstoff gir kvalitetsprodukter

Godt råstoff gir kvalitetsprodukter Godt råstoff gir kvalitetsprodukter Arktisk Landbruk 2009 TINE FoU Senter Knut Erik Grindaker Kvalitetsprodukter Ganske innlysende at godt råstoff er en forutsetning for kvalitetsprodukter, men det kan

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv

Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv Kinolonresistente E.coli et fugleperspektiv Nordisk antibiotikaresistensseminar, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Direktør utvikling fjørfe og egg, Dr.med.vet, Atle Løvland Ikke dypdykk, men fugleperspektiv

Detaljer

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006 Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 2010/EØS/67/14 av 31. juli 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS FISKERIDIREKTORATETS PAKMET I SKALL SENTRALLABORATURIUM, LABORATORIUM, ALESUNG, MNUT K- SJASTAI) NORVALD LOSNEGARL)

FISKERIDIREKTORATETS FISKERIDIREKTORATETS PAKMET I SKALL SENTRALLABORATURIUM, LABORATORIUM, ALESUNG, MNUT K- SJASTAI) NORVALD LOSNEGARL) PAKMET I SKALL MNUT K- SJASTAI) NORVALD LOSNEGARL) SVERRE OLA ROALD FISKERIDIREKTORATETS SENTRALLABORATURIUM, FISKERIDIREKTORATETS LABORATORIUM, ALESUNG, BERGEN UAKTERIOLOGISK KYALITET AV RWSET, FROSSEN

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

OVER K V ~ AV ~ FISK T MGmT 1 OG 1 IS, Vb

OVER K V ~ AV ~ FISK T MGmT 1  OG 1 IS, Vb mm@b%bie OVER K V ~ AV ~ FISK T MGmT 1 KJ@%T hij@vann OG 1 IS, Vb FISICERIDIREKTORATET MØLLENDALSV. 4, BERGEN Nr. 5/84 UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRET I KJØLT SJØVANN OG I IS. Vb Tertnes, G.,

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet

Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3. v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 v/hilde Sindre, Veterinærinstituttet Pankreas disease (PD) i Norge betydning av SAV2 og SAV3 Resultater fra FHF-prosjekt (900799): Hva betyr ny PDvariant

Detaljer

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene Solveig Langsrud Prosjekt 900938: Produksjonshygiene og holdbarhet av pre-rigor laksefilet, 2013-2015 Rapporter med detaljer på www.fhf.no Kortversjon

Detaljer

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006 av 31. juli 2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 med hensyn til et fellesskapsmål for reduksjon av prevalensen av visse

Detaljer

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde

Detaljer

EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal

EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal EKSPORT AV FISK OG FISKEVARER TIL RUSSLAND Aud Skrudland Mattilsynet Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal Mattilsynets rolle Fører tilsyn med at norsk regelverk oppfylles Utsteder attester ved

Detaljer

Bruk av biologiske indikatorer

Bruk av biologiske indikatorer Grunnkurs i desinfeksjon og sterilisering 2. april 2014 Bruk av biologiske indikatorer Avdeling for smittevern Hva er en biologisk indikator? Et testsystem som inneholder levende mikroorganismer med en

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s a m l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n

Detaljer

Betalaktamasepåvisning

Betalaktamasepåvisning Betalaktamasepåvisning Påvisning av betalaktamase hos Staphylococcus spp., Enterococcus faecalis, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis Truls Leegaard,

Detaljer

Nr. 11/83 ARSMELDING 1982 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET

Nr. 11/83 ARSMELDING 1982 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET e Nr. 11/83 ARSMELDING 1982 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET Orientering om laboratorievirksomheten 1982. Foruten analyseoppgaver for Kontrollverket og frivillige analyser fra næringen,

Detaljer

Listeria i sjømatproduksjon. kartlegging av risikoforhold og tiltak

Listeria i sjømatproduksjon. kartlegging av risikoforhold og tiltak Listeria i sjømatproduksjon kartlegging av risikoforhold og tiltak Solveig Langsrud, Anlaug Hansen, Elin Røssvoll, Trond Møretrø & Even Heir Nofima Mat AS even.heir@nofima.no 03.06.2010 1 Bakgrunn Produsenter

Detaljer

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat

Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Hvordan sikre at lang holdbarhet ikke går på akkord med trygg mat Askild Holck Matvettseminar 11. Mars 17.03.2015 1 Trender som gir ekstra holdbarhetsutfordringer Helse: Lavere nivåer av NaCl, sukker og

Detaljer

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017,

RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK. Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, RESULTATER FRA NYTT STENGELRÅTEPROSJEKT - POTTIFRISK Merete Wiken Dees, NIBIO Potet 2017, 19.01.2017 23.01.2017 2 3 Kilder til infeksjon Luft/insekter Regnvann/overflatevann Maskiner Mekanisk risdreping

Detaljer

"Pinpoint" bakterien. Karakterisering og identifikasjon. Undersøkelse for Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt 1

Pinpoint bakterien. Karakterisering og identifikasjon. Undersøkelse for Oslo kommune. Vann- og avløpsetaten. Delprosjekt 1 "Pinpoint" bakterien Karakterisering og identifikasjon Undersøkelse for Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Delprosjekt 1 NIVA 4320-2000 Forord I løpet av år 2000 har det forekommet stedvise oppblomstringer

Detaljer

Biosan Rapide WT. Hva er Biosan Rapide WT? den nyeste serien av bakteriedrepende luktkontrollprodukter utviklet av Genesis Biosciences

Biosan Rapide WT. Hva er Biosan Rapide WT? den nyeste serien av bakteriedrepende luktkontrollprodukter utviklet av Genesis Biosciences biosan rapide WT Biosan Rapide WT Hva er Biosan Rapide WT? Biosan Rapide WT er det nyeste serien av bakteriedrepende luktkontrollprodukter utviklet av Genesis Biosciences, den globale lederen i naturbaserte

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt

Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Holdbarhet av strimlet kyllingkjøtt Marit Kvalvåg Pettersen, Dr.Scient MATFORSK, Emballasje-gruppen - en del av Matalliansen NLH - Matforsk - Akvaforsk Betingelser Strimlet kyllingkjøtt ble pakket på Hærland

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Overvåkning av blod i Norge 2015 Andre uønskede hendelser

Overvåkning av blod i Norge 2015 Andre uønskede hendelser Rapport IS-2532 Overvåkning av blod i Norge 2015 Andre uønskede hendelser Publikasjonens tittel: Overvåkning av blod i Norge 2015. Andre uønskede hendelser. Utgitt: September 2016 Publikasjonsnummer: Utgitt

Detaljer

Listeria i sushi. Januar 2008. Bjørn T. Lunestad 1) og Taran Skjerdal 2)

Listeria i sushi. Januar 2008. Bjørn T. Lunestad 1) og Taran Skjerdal 2) Listeria i sushi - sluttrapport fra prosjekt gjennomført av Veterinærinstituttet (Oslo) og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Bergen). Januar 2008 Bjørn T. Lunestad 1) og Taran Skjerdal

Detaljer

Prøvetaking ved utbrudd. Taran Skjerdal

Prøvetaking ved utbrudd. Taran Skjerdal Prøvetaking ved utbrudd Taran Skjerdal Innhold i presentasjonen Vise noen forskjeller mellom prøvetaking ved utbrudd og prøvetaking ellers. Gi noen eksempler på prøvetaking ved utbrudd i Norge og Europa

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Måling av mikrobiologisk vannkvalitet er en sentral funksjon i kontroll av den totale vannkvaliteten. De tradisjonelle metodene for å detektere koliforme indikatorbakterier tar 1-2 døgn, og

Detaljer

Anisakis i laks hva er nytt?

Anisakis i laks hva er nytt? Anisakis i laks hva er nytt? Arne Levsen Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Bergen VI: Eliann Egaas, Christiane K. Fæste, Christin Plassen Hva er Anisakis? Anisakis er larver

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

NR. 4/ 1985 ÅRSMELDING Fiskeridirektoratets kontrollverk Distriktslaboratoriet TROMS0

NR. 4/ 1985 ÅRSMELDING Fiskeridirektoratets kontrollverk Distriktslaboratoriet TROMS0 NR. 4/ 1985 ÅRSMELDING 1984 Fiskeridirektoratets kontrollverk Distriktslaboratoriet TROMS0 INNLEDNING F,iskeridi rektoratets distri ktslaboratorium i Tormsa er en integrert del av Fiskeridirektoratets

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK

FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK TEKl~ISiæ FORSKNINGSINSTITUTT Rapport fra forsøk med tilsats av dobbelt superfosfat ved sildoljeproduksjon. ---~----------------------~---------- Utført ved Ulvesund Forme1fabrikk

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET SE~LLABORATORIET ANALYSE AV EPJSILERT FISK. B jarne BØe

FISKERIDIREKTORATET SE~LLABORATORIET ANALYSE AV EPJSILERT FISK. B jarne BØe NR. 11/8 FISKERIDIREKTORATET SE~LLABORATORIET ANALYSE AV EPJSILERT FISK B jarne BØe FISKERIDIREKTORATET BERGEN SEPTEMBER 198 ANALYSE AV ENSILERT FISK I forbindelse med produksjon av ensilasje er det av

Detaljer

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire?

Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Carnobacterium divergens vs. Aeromonas salmonicida hos Atlanterhavs laks (Salmo salar L.) Hvem vil seire? Mali Hartviksen, Josè L. G. Vecino, Anu Kettunen, Einar Ringø Atlanterhavslaks (Salmo salar L.)

Detaljer

Oversikt over noen vanlige og skadelige mikroorganismer!

Oversikt over noen vanlige og skadelige mikroorganismer! Biofilm - hva er det? NE Biofilmdannelse og vekst Hva er biofilm? Biofilm blir produsert av mikroorganismer og består av en slimete sterk struktur av Polysacarider og andre organiske forurensninger. Slimlaget

Detaljer

Prøvetakingsplan( 1 ) Grenseverdier( 2 ) Referansemetode for analyse( 3 ) n c m M

Prøvetakingsplan( 1 ) Grenseverdier( 2 ) Referansemetode for analyse( 3 ) n c m M 1.7. Mekanisk utbeinet kjøtt (MSM)( 9 ) 1.8. Kjøttprodukter som er beregnet på å spises rå, unntatt produkter 1.9. Kjøttprodukter fra fjørfe som er beregnet på å spises kokt eller stekt Salmonella 5 0

Detaljer

Formål med prøvetaking Planlegging Sted Utstyr Forholdsregler Når Hvem Hvordan. Taran Skjerdal

Formål med prøvetaking Planlegging Sted Utstyr Forholdsregler Når Hvem Hvordan. Taran Skjerdal Formål med prøvetaking Planlegging Sted Utstyr Forholdsregler Når Hvem Hvordan Taran Skjerdal Vil du virkelig ta prøve? Prøver er nyttige, men har begrensninger: Ujevn fordeling av agens i partiet: Ikke

Detaljer

Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET. Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund

Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET. Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund Nr. 4/82 ARCMELDING 19 81 FISKERIDIREKTORATETS KONTROLLVERK DISTRIKTSLABORATORIET Distriktslaboratoriet Postboks 168 6001 Alesund OVERSIKT OVER ANALYSERTE PRØVER I 1981 Ferske fiskeprodukter Antall prøver

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for bioteknologi LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1 Leveringsfrist: Fredag 26. februar Vårsemesteret 2010 Navn på kursdeltaker: Dette

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Rapport 11 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttets rapportserie 11 2007 Tittel

Detaljer

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet

Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet NOTAT 28. april 17 Sak: Utvidet kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Randselva nedstrøms Kistefos Museet Bakgrunn for oppdraget Kartleggingen er bestilt av Kistefos Museet ved Pål

Detaljer

Nr. 38/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 646/2007. av 12. juni 2007

Nr. 38/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 646/2007. av 12. juni 2007 Nr. 38/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 646/2007 av 12. juni 2007 2013/EØS/38/09 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003

Detaljer

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Innlegg på fagtreff i 28.8.2006 (Artikkelen noe omarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger etter

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019 Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C Molde 29. mars 2019 Bakgrunn 2016: Nasjonal strategi mot virale hepatitter 2017: Hepatitt B vaksine del av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 213/2009. av 18. mars 2009

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 213/2009. av 18. mars 2009 Nr. 49/83 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 213/2009 2015/EØS/49/13 av 18. mars 2009 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2160/2003 og forordning (EF) nr. 1003/2005 med hensyn til bekjempelse

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EC) No 1441/2007 of 5 December 2007 amending Regulation (EC) No 2073/2005 on microbiological criteria for foodstuffs

COMMISSION REGULATION (EC) No 1441/2007 of 5 December 2007 amending Regulation (EC) No 2073/2005 on microbiological criteria for foodstuffs NOR/307R1441.00T OJ L 322/07, p. 12-29 COMMISSION REGULATION (EC) No 1441/2007 of 5 December 2007 amending Regulation (EC) No 2073/2005 on microbiological criteria for foodstuffs KOMMISJONSFORORDNING (EF)

Detaljer

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. 1. LEGEMIDLETS NAVN Bacimycin salve 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Sinkbacitracin 500 IE/g. Klorheksidinacetat 5 mg/g. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-

Detaljer

Automasjon. Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet. Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.)

Automasjon. Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet. Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.) Automasjon Erfaringer med nytt utstyr på bakteriologisk enhet Jaswinder Sandhu (Bioingeniør, Mikrobiologisk avd.) Mikrobiologisk avdeling (SiV) Årsverk 47,8 (2012) Avdelingssjef 1 Avdelingsoverlege 1 Seksjonsleder

Detaljer

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Kristiansund 30. mai 2012 ved avdelingsleder for Trøndelag Bjørn Mathisen Tema i de neste 45 minuttene Tiltak Metoder Regelverk Fordeler og virkemåte Analyser Oppsummering

Detaljer

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa (H1N1) Svineinfluensa er en luftveissykdom som ofte forekommer hos griser, og er forårsaket av type-a influensavirus. Ved å tilby hygieniske arbeidsmiljøer, offentlige

Detaljer

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet. Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet. 1. LEGEMIDLETS NAVN Bacimycin pudder 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV

Detaljer