TEKNISK BROSJYRE. Øvre Sund bru - orientering om prosjektet. vegvesen.no. Vegpakke Drammen

Transkript

1 Øvre Sund bru - orientering om prosjektet Vegpakke Drammen vegvesen.no TEKNISK BROSJYRE

2 (Ill. Multiconsult/foto: Nils Maudal) 2

3 ØVRE SUND BRU... Med Øvre Sund bru får Drammen en ny hovedtrafikkåre i sentrum. Den nye brua er en del av Vegpakke Drammen og siste prosjektet i Sentrumsringen. Brua fra Grønland til Hamborgstrøm på Bragernes skal stå ferdig høsten 2011 og har en total kostnadsramme på 521 millioner kroner. Formålet med brua er å avlaste bygatene for trafikk, øke tilgjengeligheten over Drammenselva, sikre god framkommelighet og øke trafikksikkerheten for alle grupper trafikanter. Brua går fra en trearmet rundkjøring på Grønland, over elven og til en femarmet rundkjøring på Hamborgstrøm. Politisk behandling Etter en omfattende og komplisert politisk behandling er nå arbeidene med Øvre Sund bru i gang, noe forsinket. Brua ble første gang regulert i reguleringsplanen Morenelinjen, parsell Øvre Sund bru og Kreftingsgate, som ble vedtatt 7. februar Fordi reguleringsplanen etter hvert ble eldre enn ti år, valgte Statens vegvesen å miljørevidere planen. Dette ble gjort blant annet for å vurdere om den gamle reguleringsplanen fremdeles ville tilfredsstille gjeldende miljøkrav. Ny reguleringsplan ble vedtatt av Drammen kommune i Som følge av arbeidet med Kreftingsgate og Bragernes tunnelen tok det flere år før arbeidet med Øvre Sund bru tok til. Forsinket oppstart Etter planen skulle byggingen av brua starte i april På grunn av manglende tilbud ble konkurransen om hovedentreprisen på Øvre Sund bru avlyst. Entreprisen ble delt opp i fire mindre entrepriser. Den første kontrakten, landkar og kai på Grønland, fikk Betonmast AS. De startet arbeidene i november Strøm Gundersen AS har kontrakten på hovedarbeidene med bru og landkar på Hamborgstrøm. Forberedende arbeider for denne kontrakten startet i april Kontraktene for arbeidene med granitt- og grøntarbeider og stålarbeider blir lyst ut senere. Helse, miljø og sikkerhet Statens vegvesen har foretatt miljømessig forsvarlig riving. I forkant er bygningene kartlagt og farlig avfall som asbest, asfaltpapp, PCB i maling og vinduer er beskrevet spesielt for entreprenøren. I tillegg har entreprenøren utført egne undersøkelser under rivingen. Alt rivingsavfall er blitt sortert og levert på egnet deponi. På begge sider av elva er det registrert forurenset grunn. Under et lettere forurenset topplag av fyllmasse er det naturlig grunn som er ren. Topplaget er kartlagt i forkant av utbyggingen. Det er tatt ut prøver for å avdekke tungmetaller, olje og PAH. Massene er lite forurenset, men det er også innslag av masser med moderat og sterk forurensing. I prosjektet er det gravd ut omlag m 3 forurenset grunn. I elva er sedimentene rene. Drammenselva er en god lakseelv. I sommerperioden med lakseoppgang er elva delt opp i tre soner. Grunnarbeidene i elva er begrenset til en sone av gangen slik at laksen kan ha en rolig sone i elva den kan bevege seg opp i. Støy og vibrasjoner ved ramming av peler blir målt. Entreprenøren har begrensninger i arbeidstid for støyende arbeid. Nabohusene er besiktiget og det er montert setningsbolter for registrering av bevegelser. Alle aktørene i byggingen av Øvre Sund bru har ansvar for å unngå skader på mennesker, utstyr og miljø. Det blir jevnlig foretatt befaringer på anlegget med skriftlig rapportering i etterkant. Det er også satt fokus på rapportering av uønskede hendelser som kan gi skader. MILEPÆLER Arkitektkonkurranse: 2000 Godkjent reguleringsplan: mars 2004 Rivingstillatelse: mai 2007 Ferdig riving: sept Start mudring: des Start bygging av landkar på Grønland: nov Start bygging av bru og landkar på Hamborgstrøm: april 2009 Åpning: høsten

4 TEKNISKE DATA TEKNISKE DATA Lengde 148 meter Total bredde 23,1 meter Fem spenn med 25,8 og 32 meter spennvidder 16,5 meter bred bjelke/platebru i betong med sparerør 6,5 meter bred utkraget stål gang- og sykkelbane Skråstilte betongsøyler og stålsøyler som understøtter betongoverbygningen Søylene er fundamentert på utstøpte stålrørspeler Landkarkonstruksjon på Grønland: 65 meter lang og inkluderer en kulvert for gata Grønland 16 meter bred platebru for kjørebaner Rampekonstruksjon for gang- og sykkelveg Universelt utformet rampe Fundamentert på betongpeler og forblendet med granitt Landkarkonstruksjon på Hamborgstrøm: 35 meter lang og inkluderer platebru for kjørebane og gang- og sykkelbane, trapp og traforom Fundamentert på betongpeler og forblendet med granitt Veggeometri: Vertikalkurvatur (ved toppunkt): VR = 1500 m Horisontalkurvatur: H = 1200 m Maks lengdefall / stigning: LF = 4,0 % Kjørebanebredde 14,5 m Gang- og sykkelbane bredde 5,5 m Stabilitetstiltak: Avlastning av terrenget Erosjonssikring Pelefundamentering av bru og landkar Hule stålrørspeler på et søylefundament Poretrykksoppfølging under peleramming Lettklinker fylling 4

5 Brukonstruksjon Brusøylene blir fundamentert på et 2,5 meter tykt betongfundament på rammede, utstøpte stålrørspeler. Det er åtte peler per fundament. I aksene 2, 3 og 4 benyttes lukkede stålrørspeler med ca. 19 meter lengde, mens det i akse 5 benyttes åpne stålrørspeler med 27 meter lengde. Arbeidet omfatter avlasting på land på begge sider av elva. Avlastingen er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet mot stabilitetsbrudd ved etterfølgende mudringsarbeider i elva, samt pele- og spuntarbeider på land og i elva. Øvre Sund bru har fire kjørefelt med bredde på 3 meter i tillegg til en gang- og sykkelbane med bredde på 5,5 meter på nedstrøms side av brua. Typisk tverrsnitt av brua er vist i figur under. Fri seilingshøyde under brua er 6 meter. For den primære bæringen av brua mellom oppleggene fungerer brua som en bjelke/platebru i betong. Tverrsnittshøyden er maksimalt 1,6 meter. Tverrsnittet bygges opp med normal betong og innvendige sparerør for å redusere vekt av tverrsnittet. Brua forutsettes spennarmert med langsgående kabler i parabelform gjennom tverrsnittet mellom sparerørene. Arbeider i elva Figur 1 Typisk tverrsnitt av Øvre Sund bru Øvre Sund bru ligger der Drammenselva er smalest. En innsnevring av elveløpet på grunn av søyler i elva kan ved flom føre til oversvømmelser. Det er gjort beregninger for å sikre at kapasiteten i elva er den samme både før og etter bygging. Ned mot fundamentet har betong søylen et ellipseformet tverrsnitt for å oppnå minimal strømningsmotstand i elva. Et område av elvebunnen ved brua blir utvidet ved mudring. Det er mudret opp m 3 masse. Stabiliteten av elvebredden er svært lav, og langs bredden må utgraving og gjenfylling skje seksjonsvis. 5

6 TEKNISKE DATA Søylene på brua består av en skråstilt betongsøyle som sentral understøttelse av betongtverrsnittet samt en skråstilt stålsøyle som understøtter betongtverrsnittet ved den langsgående forsterkningsbjelken mot fortau. Stålhøyden er sirkulær i tverrsnittet og konet i lengderetning for å få en elegant og statisk optimal form. Stålsøylen utføres med kuleformet ledd (halvkuleformet) i begge ender som gir ideelt ledd i alle retninger. Brusøylene er en viktig del av bruas underside. Søylen gir et best mulig tverrsnitt (båtform) mht. vannstrømning samtidig som søylen er bearbeidet for å oppnå en skulpturell virkning. Den ensidig gang- og sykkelbanen er en ren stålkonstruksjon som er utkraget fra betongtverrsnittet. Hovedbæringen på gang- og sykkelbanen utgjøres av oppsveisede I-profiler som er innspent i betongtverrsnittet via innstøpte bolter/hylser. Dekket utgjøres av en stålplate forsterket med lukkede ribber sveiset til stålplaten. Stålplaten belegges med membran og slitelag av asfalt. Synlige elementer av stålkonstruksjonen skal ha hvit overflate. Rist og rekkverksstolper skal være varmgalvanisert. Rekkverk kjørebane oppstrøms bru utføres i stål. Rekkverksskinnene er av type FMK. Rekkverket skal i tillegg ha en støyskjerm ende funksjon. Utfyllingselementene mellom rekkverksstolpene er derfor tette og utføres av Lexanglass som hovedelement. Rekkverk kjørebane nedstrøms brua utføres også med rekkverksskinner av type FMK. Skinnene monteres via braketter til forsterk ningsbjelke bru. Det monteres en ca. 2 meter høy leskjerm på toppen av forsterkningsbjelken mellom kjørebane og gang- og sykkelbane. Leskjermen fungerer også som støyskjerm. Leskjermen utføres med varmgalvaniserte stolper av stål med utfyllingselementer i Lexanglass. Belysningen av kjørebane og gangog sykkelbane skal utføres med bruk av LED-belysning montert i egne aluminiumsarmaturer festet til rekkverksstolpene under øverste føringsskinne. For gang- og sykkelbanen monteres LED-belysningen under håndløperen. Belysningen av selve brua rettes mot undersiden. Dette skal understøtte inntrykket av bruas letthet. 6

7 7

8 MILJØ GRØNLAND Gata Grønland Landkarkonstruksjon Kulvert Grønland og platebru for kjørebane er monolittisk forbundet, og danner sammen en platebru på ca. 65 meter fordelt over fem spenn. Bruplaten bæres av innvendige betongvegger. Kulverten skal være undergang for gang- og sykkleltrafikken i Gata Grønland, og har en spesiell arkitektonisk utforming. Vegg og bruplate på sørsiden av kulverten er utformet som en ellipse, og stiller strenge krav til utførelse av forskalingsflater og betongstøp. Rampe for gang- og sykkelbane er 5,5 meter bred. I tillegg byg Arbeider på Grønland ges det en rampe for gangtrafikk, barnevogner, rullestolbrukere etc. Denne rampen, som ledes ned mot elven/plassen, har en helning på 1:20 og en bredde på ca. 2,5 meter, som tilfredsstiller kravene til universell utforming. Bærende konstruksjoner for rampene er plasstøpt betong. I plassområdet blir det lagt trillevennlig belegg i gangarealene. Den andre rampen er en gang- og sykkelbane med en bredde på 5,5 meter. Denne rampen går direkte ned til Gata Grønland. Alle synlige flater på rampene skal være forblendet med eller bygd opp av granittelementer. Det er mulighet for å benytte fjernvarme som snøsmelteanlegg i rampene. 8

9 Landkar Hamborgstrøm HAMBORGSTRØM Landkarkonstruksjon Landkarkonstruksjonen på Hamborgstrøm siden har langsgående vegger på begge sider; fra kantbjelkene og ned til under terreng. Innvendig i landkarkonstruksjonen skal det anlegges et hulrom til bruk for inspeksjon og vedlikehold, samt et traforom. Trapp fra bru til terreng skal bygges i plasstøpt betong og kles med mas sive granittelementer. For trappen skal det være elektrisk snøsmelteanlegg. På grunn av framdrift og andre anleggsarbeider på Hamborgstrømsiden, skal landkarkonstruksjonen bygges i to faser. Fundamentering av landkarkonstruksjonen blir utført med betongpeler til fast morene. Denne løsningen er valgt på grunn av de svært dårlige grunnforholdene på stedet. Hamborgstrøm Mot elvebredden På begge elvebredder skal det bygges nye elvefronter i betong/granitt, som en del av det nye gang- og sykkelvegnettet samt plasser på hver side av elva. På grunn av de dårlige grunnforholdene kan ikke grunnen belastes med vekt av oppfylling og/eller konstruksjoner. Det skal derfor bygges kaikonstruksjoner på elvebreddene, med peler som fører all last til fast morene. På Grønland utføres kaifronten med frontskjørt av betong med glatt overflate. Kaifronten på Hamborgstrømsiden skal utføres med granittfasade mot elva. Miljøtiltak Øvre Sund bru har visse estetiske rammer som må tilfredsstilles. Brua skal bidra til en heving av den estetiske kvaliteten for bybildet. Anlegget skal tilpasses eksisterende bystruktur på begge sider av elva. Det stilles også krav om høy kvalitet på trafikkanleggenes materialbruk. Øvre Sund bru skal ha et gatebilde med grønt preg som er urbant, enkelt og lavmælt, der materiale og elementer er logisk beslektet og inngår i en helhetlig sammenheng. Områdene på Grønlandsiden og på Hamborgstrøm utformes som byrom med granittbelegning, brostein, asfalt og belysningselementer. Områdene vil også inneholde grøntområder med trær og benker. På Hamborgstrøm vil plassen være en del av et sentralt gang- og sykkelnett for området. Sundstedet, med Ferjemannens brygge, er det gamle ferjeleiet som ligger på Strømsø, ca. 150 meter på oppstrøms side av Øvre Sund bru. Stedet markerer den eldste overgangen over elva i Drammen og er et viktig lokalt kulturminne. Sundstedet, med granittmurene langs elva, skal settes i stand. Det skal settes opp et klokketårn som gjenskaper den klokken som sto ved det gamle fergeleiet, samt et skilt som beskriver stedets historie. I forbindelse med mudring i elva ble det gjort funn av et gammelt anker, som viser seg å være fra ca I forbindelse med opprusting av området vil ankeret bli plassert i området rundt Fergemannens brygge. 9

10 TRAFIKK Trafikk Øvre Sund bru vil, når den ferdig stilles, bli den viktigste trafikkåren i Drammen. Prosjektet Øvre Sund bru har forsøkt å ivareta trafikk sikkerheten ved tiltak som skiller områdene for gående og syklende, flere planskilte kryssinger av Sen trumsringen for gang- og syk keltrafikk og redusert hastighet for kjørende trafikk i krysningspunk tene med myke trafikanter. Trafikkendringer Figuren viser to beregnede trafikk situasjoner. Det første kartet viser hvordan trafikken ville blitt i 2012 dersom Øvre Sund bru ikke hadde blitt bygd. Forventet trafikkvekst fra i dag fram til 2012 er tatt med. Det andre kartet viser hvordan tra fikken er beregnet å bli i 2012 med Øvre Sund bru. Alle trafikktall er angitt som gjennomsnittlig antall36 kjøretøyer per døgn (summen av begge kjøreretninger). Spiralen 38 Rosenkrantzgata Bragernestunnelen Rosenkrantzgata Landfalløybrua Øvre Storgate Rosenkrantzgata (0ppå lokket) Øvre Eikervei Drammenselva Øvre Strandgate Ypsilon Nedre Eikervei Gulskogen st. Kreftings gate Bybrua R282 Drammen st. Trafikk i 2012 UTEN Øvre Sund bru 38 Rosenkrantzgata Spiralen 36 Drammens Bragernestunnelen Museum Rosenkrantzgata Landfalløybrua Øvre Storgate E134 Øvre Eikervei Nedre Eikervei Strømsåsen 35 Øvre Sund bru Øvre Strandgate Ypsilon Kreftings gate Bybrua R282 Drammen st. Trafikk i 2012 MED Øvre Sund bru R283 Rosenkrantzgata (0ppå lokket) Drammenselva Gulskogen st. Rundkjøring Hamborgstrøm R283 Drammens Museum

11 Sykkelruter Det er lagt stor vekt på framkommelighet for gående og syklende i prosjektet Øvre Sund bru. Statens vegvesen har, i samarbeid med Drammen kommune laget en plan for Sykkelbyen Drammen. Formålet med denne planen er å gjøre trafikkforholdene sikrere for byens syklister, og å gjøre sykkel til et attraktivt transportmiddel. Fem av sykkelrutene i Sykkelbyen Drammen kommer i kontakt med Øvre Sund bru - prosjektet. Som del av prosjektet Øvre Sund bru vil det bli opparbeidet en ca. 280 meter lang gang- og sykkelveg på oversiden av Rema 1000 fra Konggata og over Bragernestunnelen til Strømsgaten. Universell utforming Statens vegvesen jobber aktivt for å utforme og drifte vegnettet etter prinsippet om universell utforming, det vil si å gi alle like muligheter til å bevege seg i det offentlige rom. Prinsippet er nevnt som fjerde hovedmål for samferdselspolitikken i NTP Ved utformingen av Øvre Sund bru gjør dette prinsippet seg gjeldende ved at det er lagt stor vekt på tilpasning til svaksynte og bevegelseshemmede. I gangarealene skal det legges ledelinjer i svart stein for å gi et orienteringssystem for svaksynte. Svart stein er valgt for å gi god kontrast. På Grønland er det laget to ramper fra brua til gate Grønland. Den ene av disse rampene har en slakere stigning for å sikre lettere tilgang for de bevegelseshemmede. 11

12 Støy Støysituasjonen i området er utredet etter retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Til sammen utføres det støytiltak på en enebolig og 33 leiligheter fordelt på fire hus, og en boligblokk får tiltak. Det skal settes opp to lokale støyskjermer for uteplass. Terrassene i blokken vil hoved sakelig bli innglasset. To av husene kommer inn under vernekategorien for Drammen og blir behandlet spesielt i samråd med Kulturvernavdel ingen i Buskerud fylkeskommune. Tiltakene startet i april 2009 og skal være ferdig i september samme år. Kontaktpersoner i Statens vegvesen Prosjektleder Bjørn Kleppestø, tlf , mob Byggeleder Grete Tvedt, tlf , mob Komunikasjonsrådgiver Jorun Sætre, mob Besøksadresse: Grønland 60, Drammen Statens vegvesen Region sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal Kostnader Det kostnadsoverslag som lå til grunn for vedtaket om bygging av Øvre Sund bru, ble gjennomført i 2004 og beløp seg til 292 millioner (2004-kr). Det samme beløpet justert for inflasjon, utgjør nå i millioner (2009-kr). Etter 2004 har prosjektet fått godkjent to tilleggsbevilgninger på hhv 79 millioner og 63 millioner (2009-kr) slik at nå 331 vegvesen.no 13 7 i 2009 har prosjektet en total kostnadsramme på 521 millioner kroner. Hovedårsakene til kostnadsøkningene er at grunnforholdene er langt dårligere enn tidligere beregnet, kostnadene knyttet til grunnervervet har blitt betydelig høyere og økning av selve byggekostnadene er høyer enn det som var lagt til grunn i Grunnerverv Byggherrekostnader Delparsell Kreftings gate Kontrakt A - Riving Kontrakt B - Mudring/Erosjonssikring Kontrakter - Brubygging Kontrakter - Mindre entrepriser Usikkerhet grafisk.senter@vegvesen.no / Foto: Jorun Sætre TEKNISK BROSJYRE