Referat fra møte i Kultur- og utdanningsutvalget, 25. april 2007 i København

Transkript

1 Nordisk Råd J-Nr: Dato: 14. juni 2007 RT/ua Dagsordenspunkt 2 Bilag 3 Referat fra møte i Kultur- og utdanningsutvalget, 25. april 2007 i København Åpning av møtet I etterkant av valget i Finland fikk utvalget to nye medlemmer: Risto Autio som representerer Centern i Finland og er medlem av Midtengruppen i Nordisk Råd. Risto er skuespiller og har vært faglig aktiv i Skuespillerforbundet i Finland. Tommy Taberman som representerer Finlands Socialdemokratiska Parti og er medlem av den Socialdemokratiske gruppen i Nordisk Råd. Tommy er journalist, forfatter og er også en kjent tv-profil i Finland. 1. Godkjenning av dagsorden Utvalgets formann ba om å få gi en orientering under dagsordenspunkt 3., Orienteringssaker, om en pressemeddelelse som kritiserte avlysningen av kulturministrenes siste møte. Mogens Jensen (s) ba om at saken om administrasjonen av Nordplus Juniorprogrammet ble tatt opp under dagsordenspunkt 9., Eventuelt. Kultur- og utdanningsutvalget godkjente utkast til dagsorden med de endringsforslag som ble fremsatt på møtet. 2. Godkjenning av referat Kultur- og utdanningsutvalget godkjente referatet fra utvalgets møte 30. januar 3. Orienteringssaker A. Spørsmål fra Raija Vahasalo vedrørende det billede af de nordiske lande og især Finland og finnerne, som formidles via de svenske skolebøger - svar fra den Svenske regjering I diskusjonen ble det fremhevet at det er viktig at skolebøkene gir et riktig bilde av nabolandene. Det vil være interessant om det finnes noen studier/forskning om dette. Det er også viktig at den svenske delegasjonen tar spørsmålet opp hjemme. 1

2 B. Spørsmål fra VSG-gruppen om situationen för kulturtidskrifterna i Norden svar fra Nordisk Ministerråd C. Formannskapskonferanse om kulturelt mangfold februar Formannen orienterte fra konferansen. Utvalget har vært opptatt av at dette temaet også skal inkluderes i det nordiske kultursamarbeidet og har tatt saken opp med kulturministrene. Et sentralt tema for konferansen var erfaringer fra Mångfaldsåret i Sverige i Norge vil ha et Mangfoldsår i En sentral målsettingen med det svenske Mångfaldsåret var å åpne opp institusjonene på kulturområdet for mennesker med annen etnisk bakgrunn. Det ble ikke gitt ekstra midler til dette, men institusjonene ble utfordret på dette spørsmålet og måtte også redegjøre for hva de hadde tenkt å gjøre med situasjonen. I den etterfølgende diskusjonen ble det vist til at UNESCO-konvensjonen om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk vil spille en viktig rolle for å sikre et større kulturelt mangfold i kulturlivet og politikken fremover. Det ble videre informert om at det også i Danmark er diskusjon om dette, og det er blant annet nylig utarbeidet en rapport om emnet ( Kulturel mangfoldighed set i forhold til Kunstrådet av Trevor Davies). Videre ble det understreket at det er viktig at det også er Mangfoldsår på grasrotsnivå. De norske kulturskolenes samarbeid med Afrika er et godt eksempel. Det ble også vist til at kultur også er en viktig dimensjon i bistandspolitikken og utenrikspolitikken generelt. Det ble i den forbindelse vist til konferansen Rättvis kultur - kultur för hållbar utveckling som det finske formannskapet for Ministerrådet holder mai. D. Informasjonskampanje om nabolands-tv Utvalget fikk informasjon om en informasjonskampanje om nabolands-tv i Danmark. Kampanjen kalles Verdens-tv og det er avsatt 20 millioner DKK til formålet. Formålet er å stimulere til at flere ser Nabolands-tv for på den måte sikre at nabolandenes tvkanaler fortsatt distribueres i de danske kabelnettene. I den etterfølgende diskusjonen ble det understreket at det ikke er tilstrekkelig med frivillige ordninger slik som denne kampanjen er et eksempel på. Det må også være politiske beslutninger. På den annen side ble det fremhevet at Nordisk Råd har gjennomført mange utredninger og fremsatt mange forslag som ikke har gitt det ønskede resultatet. Denne type løsninger kan derfor være en vei å gå. Det ble videre informert om at det om kort tid vil bli klart i hvor stort omfang nabolands-tv vil bli formidlet i det nye digitale sendenettet i Danmark. På Færøyene søker man å få en bred vifte av tilbud/kanaler. Avslutningsvis ble det fremhevet at en stadig større del av tv-tilbudet også blir tilgjengelig via bredbånd. 2

3 E. Pressemeddelelse med kritikk av avlysning av kulturministrenes siste møte Lederen orienterte om pressemeddelelsen som ble utdelt under møtet. Han viste til at utvalget har vært svært engasjert i reformen av det nordiske strukturarbeidet. Utvalget har villet være en aktiv part i prosessen, og det samme har også kulturministrene gitt uttrykk for at de vil være. Dette er viktig siden det ellers er en fare for at reformarbeidet blir et embetsmannsprodukt som ikke vil ha den samme tilliten i miljøene som om ministrene hadde frontet arbeidet og engasjert seg i det. I stedet opplever man at kulturministrene avlyser viktige møter. Det samme skjedde i fjor. I år har de bare to møter, og avlysningen innebærer altså at ministrene ikke vil ha møte mellom sesjonen i København i fjor og årets sesjon i høst i Oslo. Leder og nestleder hadde diskutert saken i forkant av utvalgsmøtet og fant det riktig å sende ut en pressemeddelelse om saken. Kulturministrene skulle ha holdt sitt møte noen dager for utvalgsmøtet og leder og nestleder fant det derfor riktig å gå ut med kritikken i direkte tilknytning til avlysningen. Han understreket videre at det er viktig at utvalgets medlemmer tar denne saken opp med sine respektive kulturministere. Leder og nestleder fikk bred oppbakking fra utvalget til at de hadde gått ut med pressemeddelelsen. Det ble foreslått at dette problemet bør tas opp på det årlige samrådsmøtet med kulturministrene under sesjonen. Det var også forslag om at utvalget burde innkalle representanter for nordiske kunstnerorganisasjoner for å høre deres erfaringer med den nye strukturen/programmene på et senere møte. Mats Johansson (m) var dog kritisk til at leder og nestleder hadde gått ut med denne pressemeddelelsen, og fremførte at den Konservative gruppen ikke kunne stille seg bak denne da pressemeddelelsen ikke hadde vært drøftet i den Konservative partigruppen. at Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringssakene A-E til orientering. 4. Nordisk Råds saker 4.1 Forslag til endring av statuttene for Nordisk Råds filmpris Formannen innledet og informerte om de foreslåtte endringene som gikk ut på at man heretter nominerer kun en film fra hvert land i motsetning til to i dag, og at man reduserer antall jurymedlemmer tilsvarende. Han vektla at det er av stor betydning at det er miljøet selv som foreslår endringene. Det var en kort diskusjon om de foreslåtte endringene og utvalget stilte seg bak disse. Beslutningsforslag at Kultur- og utdanningsutvalget stiller seg bak forslaget til endringer i statuttene for Nordisk Råds filmpris. 4.2 Status for arbeidet med Norden som global vinnerregion Utvalgets representant i globaliseringsgruppen, Britt Hildeng, orienterte om arbeidet. Nordisk Råds initiativ om å sette globaliseringens utfordringer og muligheter på dagsorden bl.a. på sesjonen har avfødt en rekke initiativer: I samarbeid mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd ble det holdt et prosjektseminar i månedsskiftet mars/april. Hensikten var å få uavhengige innspill til prosjekter 3

4 fra eksterne ressurspersoner. Gjennom to dagers gruppearbeid ble det til slutt lagt fram 10 forslag. Forslagene var på områdene forskning og innovasjon, klima, finans og branding. Det ble blant annet lagt frem forslag om en idébank for innovasjoner basert på nordiske verdier som f. eks sosiale innovasjoner og tjenesteinnovasjoner innenfor offentlig sektor. Det var også forslag om et nordisk eliteuniversitet kalt Nobel-universitetet. Dette skulle være et nettverksbasert universitet basert på gode miljøer i de ulike nordiske landene. Videre ble det foreslått en nordisk rangeringsliste over utdanningsinstitusjoner som tar utgangspunkt i nordiske forhold. Samarbeidsministrene har satt i gang en prosess i Nordisk Ministerråd som har til hensikt å legge frem forslag til ulike globaliseringssatsinger til statsministrenes møte 18. juni. Det ser ut til at disse forslagene vil være på områdene forskning og innovasjon, klima og energi, samt branding av Norden. Det ser derfor ut til at det mangler fokus på kultur i denne omgangen. Dette kunne f.eks. ha vært satsinger basert på nordiske kulturelle verdier som hadde til formål å utvikle kulturelt innhold for ulike medier slik som computerspillprogrammet er et eksempel på. Globaliseringsgruppen skal vurdere de ulike forslagene som presenteres for statsministrene. I den etterfølgende diskusjonen ble det opplyst at markedsføring/branding er en del av den danske globaliseringssatsingen, og det er bl.a. opprettet et markedsføringsfond. Utvalget ønsket mer informasjon om dette. Det ble også understreket at man bør ta utgangspunkt i de nordiske landenes fortrinn som høyt utdannede befolkninger og gode utdanningssystemer, og man burde bygge opp gode nordiske forskningsmiljøer og åpne nasjonale forskningsprogrammer. Kultur- og utdanningsutvalget tok informasjonen til etterretning 4.3 Arbeidsgruppe om kultursamarbeidet Arbeidsgruppens leder, Bente Dahl, ga en kort statusrapport om arbeidet. Arbeidsgruppen hadde et møte 16. mars hvor det ble besluttet å fokusere på de tradisjonelle håndverksfagene (kulturfagene). Arbeidsgruppen arrangerer derfor en høring om dette 21. mai i København, og det er også sendt invitasjon til de øvrige medlemmene i utvalget. Arbeidsgruppen skal arbeide frem til sommermøtet hvor den vil legge frem anbefalinger. Hun fremhevet at det har vært en svært god arbeidsform som har gitt muligheter for å gå dypere inn i et område. Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringen til etterretning 4.4 Seminar om kultur og kreative næringer i Norden Det ble orientert om seminaret om Kultur og kreative næringer som utvalget arrangerte i samarbeid med Næringsutvalget senere på dagen. Kultur- og utdanningsutvalget tok informasjonen til etterretning 4

5 5. Nordisk Ministerråds saker 5.1 Status for reformen av det nordiske kultursamarbeidet Utvalget fikk på møtet en orientering om status for reformen av det nordisk kultursamarbeidet. Orienteringen ble gitt av den nye avdelingssjefen for Kulturavdelingen i Nordisk Ministerråd, Tore Aas-Hansen. Formannen innledet og viste til at utvalget tradisjonelt har hatt et godt samarbeid med Kulturavdelingen og kulturministrene. Utvalget har løpende gitt innspill og det er også et årlig samrådsmøte under sesjonen. Tore Aas-Hansen innledet med å presentere seg selv og sin bakgrunn som i hovedsak er fra det Norske Kulturdepartementet. Han ga også uttrykk for at han er innstilt på å fortsette det gode samarbeidet med utvalget. Status for reformarbeidet: Styret for Kulturkontakt Nord er utpekt og i gang med arbeidet Det er ansatt direktør for Kulturkontakt Nord (Bergljot Jonsdottir) Sakkyndiggruppene for mobilitets- og kunst og kulturprogrammet er også utnevnt og i gang med arbeidet Det er mange ting som nå skal på plass for at Kulturkontakt Nord er fullt ut operativt. Det skal ansettes medarbeidere og administrativ infrastruktur for elektronisk søknadsbehandling skal etableres Det blir uansett en søknadsrunde/-prosess i mai til de nye programmene. Computerspillprogrammet fungerer godt. Årets første Kulturforum er holdt. Temaet denne gang var litteratursamarbeidet. Oppmøtet fra fagmiljøene var godt og det kom mange innspill til de nye programmene. At oversettelsesstøtten skal fortsettes var en klar konklusjon fra Kulturforum. Denne skal videreføres på samme nivå som i dag, men skal ivaretas av de nordiske litteratursentralene. Det skal tas særlig hensyn til de små språkene. Handlingsplanene for det nordiske kultursamarbeidet skal rulleres årlig og vil være et godt underlag for strukturert dialog med utvalget. I år er hovedmålsetningen å få den nye strukturen operativ og det vil derfor ikke være større endringer i handlingsplanen vil derfor være et oppstartsår for dialogen rundt handlingsplanene. I spørsmålsrunden ble det spurt om det er dialog med de nordiske kunstnerorganisasjonene. Aas-Hansen bekreftet at det var det særlig gjennom sakkyndiggruppene hvor medlemmene er foreslått av disse organisasjonene. Det har vært et viktig poeng med reformen at miljøene i større grad preger prioriteringer og fordeling av midler enn tidligere. Det ble også spurt om det har vært for mye fokus på struktur fremfor innhold i reformarbeidet. Det ble svart at målene med reformen har vært tydelige, og gir en god basis for å fylle den nye strukturen med innhold som f. eks. de nye programmene. Men handlingsplaner skal rulleres og innhold videreutvikles. Det er derfor viktig for sekretariatet i kulturavdelingen å ha dialog med eierne ; Kulturministrene, Rådet og miljøene. 5

6 Det var også spørsmål om kritikken som har blitt reist noen steder av ansettelsen av direktør for Kulturkontakt Nord. Da utvalgsmøtet fortsatte ble det fremmet forslag om at utvalget holdt et ekstra møte før sesjonen for bl.a. å besøke Kulturkontakt Nord på Sveaborg, møte direktøren og representanter for sakkyndiggruppene. Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringen til etterretning Utvalgets formannskap og sekretariatet for i oppgave å undersøke muligheten for å holde et ekstra utvalgsmøte for sesjonen for å besøke Kulturkontakt Nord på Sveaborg. 5.2 Budsjett for Nordisk ministerråd Diskusjonen om budsjettanvisningene for Ministerrådets budsjett i 2008 fokuserte særlig på at det foreslåtte pro-rata kuttet også omfattet Nordisk Kulturfond. Formannen viste til at helt siden at det ble foreslått å kutte alle sektorer likt for å samle midlene i en omfordelngspott til prioriterte områder har utvalget uttrykt at Nordisk Kulturfond ikke bør omfattes av ordningen. Det er derfor skuffende å notere at Nordisk Ministerråd likevel legger opp til dette i år. Utvalgsmedlem Rolf Reikvam (SV), som også er medlem av budsjettgruppen, opplyste at det er bred enighet i budsjettgruppen om at Kulturfondet skal unntas et slikt kutt. Det kom også innspill om at informasjonskontorene burde unntas et slikt kutt. Det var enighet om at Reikvam tar med utvalgets synspunkter i det videre arbeidet i budsjettgruppen. Utvalgsmedlem Rolf Reikvam fremfører utvalgets synspunkter i budsjettgruppen 5.3 Kommende hovedsatsinger for Nordisk Ministerråd innenfor forskning og utdanning På møtet fikk utvalget en orientering om ny strategi for Ministerrådet for utdanning og forskning, samt arbeidet med globaliseringsspørsmål. Orienteringen ble gitt av formannen for Embetsmannskomiteen for utdanning og forskning (EK-U), Juha Arhinmäki, og avdelingssjef i Avdelingen for utdannelse, forskning og arbeidsmarked (UFA), Gard Titlestad. Juha Arhinmäki orienterte om strategien for Ministerrådet for forskning og utdanning (MR-U): Det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av det forrige, nåværende og kommende formannskapsland for Nordisk Ministerråd. Den kommende strategien skal være kortere og mer overordnet enn tidligere. Overordnet målsetting: Norden skal være en foregangsregion for forskning og utvikling med vekt på utvikling av menneskelige ressurser. Grensehindringer som vanskeliggjør utdannings- og forskningssamarbeidet i Norden skal fjernes Den internordiske språkforståelsen skal fremmes Nordforsk skal styrkes og synliggjøres. 6

7 Han viste til at forsøket med å etablere felles nordiske mastergrader har vært svært vellykket. Det har kommet inn 40 søknader fra konsortier av utdanningsinstitusjoner om å etablere Nordic Master -programmer. Han fremhevet også at NordForsk så langt har vært vellykket. NordForsk får en relativt liten bevilgning fra det nordiske samarbeidet, men utløser samtidig større midler fra landene. Han antydet en størrelsesorden på 10 ganger mer fra landene enn det som bevilges NordForsk. Han orienterte så om forslag til globaliseringssatsinger på forsknings, innovasjons- og utdanningsområdet. Arbeidet er en del av samarbeidsministrenes prosess som har som målsetting å legge frem forslag til globaliseringsprosjekter for statsministrene på deres møte 18. juni, og han understreket derfor at arbeidet ikke er avsluttet. Det som så langt avtegnet seg på forsknings- og utdanningsområdet var: Utdanningssystemene. Fokus på grunn- og videregående (gymnasial)utdanning og særlig på drop-out problematikken. Voksne. Livslang læring. Videreutvikling av satsingen på voksnes læring. Innvandrergrupper. Hvordan inkludere disse gruppenes kompetanser NordForsk og Nordisk Innovasjonssenter bør arbeide tett sammen Åpne utvalgte nasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer for deltakelse fra aktører fra de andre nordiske landene Satsing på språk og språkforståelse. Dette er også viktig i relasjon til utviklingen på arbeidsmarkedet hvor engelsk får en stadig mer sentral plass. Internasjonalt samarbeid. Tettere samarbeid med de baltiske landene på forskningsområdet. Nordplus-programmene åpnes for baltisk deltakelse. Det vil også bli forsøkt å etablere tettere samarbeid med Russland på disse områdene. Avdelingssjef i Avdelingen for utdannelse, forskning og arbeidsmarked (UFA), Gard Titlestad kom med supplerende informasjon i forhold til globaliseringssatsingene. Slik det nå ser ut vil Ministerrådet gå inn for at det på statsministrenes møte 18. juni blir lagt frem forslag til globaliseringsprosjekter på tre områder: Forsknings, innovasjon og utdanning, Klima og energi, og Branding. Et sentralt forslag på forsknings- og utdanningsområdet er å skape et indre marked for forsknings, innovasjon og utdanning i Norden. Et viktig virkemiddel her vil være å åpne utvalgte nasjonale forskningsprogrammer. Videre er det viktig at også satsingen på klima og energi understøttes av forskning. Det vil også bli tatt stilling til om det skal utarbeides en handlingsplan for kunnskap og innovasjon. Han fremhevet at prosjektseminaret sammen med Nordisk Råd hadde gitt mange gode innspill. Ideen om å skape et nordisk Nobel-universitet kommer Ministerrådet ikke til å gå videre med. Han mente at det ville være store problemer knyttet til rettighetene til Nobel-navnet, og fremhevet også at det nordiske samarbeidets styrke heller ligger i å skape og styrke nettverk blant relevante aktører i Norden. I spørsmålsrunden ble det blant annet spurt om satsinger på yrkesutdanning og på folkbildning. NMR viste til at de ønsker å videreføre satsingen på voksnes læring hvor det i den nye organisasjonen er lagt opp til at de skal ta særlig hensyn til folkeopplysningsmiljøene. De sa seg enig i at yrkesutdanningene hadde havnet litt i skyggen, og at en forsterket satsing på dette også burde vurderes. Det ble også spurt om administrasjonen av Nordplus Junior-programmet og hvordan NMR forholdt seg til kritikken som er reist fra Foreningene Nordens Forbunds side. Titlestad opplyste at de har hatt møter med Foreningene Nordens Forbund og andre frivillige organisasjoner som er aktive på området. 7

8 Forslaget fra prosjektseminaret om en nordisk universitetsindeks basert på nordiske verdier ble spilt inn til NMR. Avslutningsvis takket utvalgets leder for orienteringen. Han opplyste at utvalget ser frem til å engasjere seg i diskusjonen om den fremtidige strategien for forsknings- og utdanningsområdet. Han spurte om denne kommer til å bli fremmet som et ministerrådsforslag til sesjonen, og i så fall var det ønskelig at utvalget kunne starte sin diskusjon allerede på sommermøtet, men da på basis av et utkast til strategi. Titlestad bekreftet at NMR planlegger å fremme strategien som et ministerrådsforslag. Han mente også at det burde være mulig for utvalget å få tilsendt et utkast til sommermøtet. Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringen til etterretning 6. Ungdommens Nordiske Råd UNR hadde vedtatt en resolusjon om mobilitet i yrkesutdanningene. UNR i samarbeid med sekretariatet ble bedt om å utrede saken nærmere. Kultur- og utdanningsutvalget tar orienteringen til etterretning 7. Rapportering 7.1 Samarbeid med de nasjonale og selvstyreområdenes parlamenters Kultur- og utdanningsutvalg Kultur- og utdanningsutvalget tok rapportene under dagsordenspunkt 7.1 til orientering 7.2 Nærområdene Baltikum og Russland I etterkant av seminaret om kultur og næring holder formannskapet for Nordisk Råds Kultur- og utdanningsutvalg et møte med formannskapet for søsterutvalget i Baltisk forsamling. Det ble orientert om møtet som har til formål å drøfte konkretisering av årets samarbeidstema som er kultur og næring, samt diskutere mulige temaer for samarbeidet de kommende år. Beslutningsforslag: Kultur- og utdanningsutvalget tok informasjonen til etterretning. 8. Kommende møter 8.1 Kultur- og utdanningsutvalgets sommermøte Det var en kort gjennomgang av programmet for utvalgets sommermøte i Grønland og Island juni. Beslutning Kultur- og utdanningsutvalget tok informasjonen til orientering 8

9 8.2 Eksterne møter aktuelle konferanser 2007 Det var utsendt informasjon om en rekke konferanser innenfor utvalgets ansvarsområder. Utvalgsmedlemmene Mogens Jensen og Rolf Reikvam deltar på konferansen Rättvis kultur - kultur för hållbar utveckling, Hanaholmen, Finland og på Konferanse om europeisk kulturpolitikk, Cultu-re.powers.Europe/Kultur.macht.europa, juni, Berlin Beslutning Utvalgsmedlemmene Mogens Jensen og Rolf Reikvam deltar på konferansen Rättvis kultur - kultur för hållbar utveckling, Hanaholmen, Finland og konferansen om europeisk kulturpolitikk, Culture.powers.Europe/Kultur.macht.europa, juni, Berlin 9. Eventuelt Mogens Jensen ba om utvalget fikk en redegjørelse om Nordplus Junior og har en diskusjon om saken på et senere møte. Beslutning Kultur- og utdanningsutvalget tar opp saken om Nordplus Junior på ny på et senere møte Avslutning av møtet Lars Wegendal Formand Rune A. Thele Rådgiver 9

10 Deltakere ved Kultur- og Utdanningsutvalgets møte den 25. april 2007 Eigtveds Pakhus, København Medlemmer: Den Socialdemokratiske Gruppe Stortingsrepresentant Britt Hildeng (A), Norge Riksdagsledamot Lars Wegendal (s), Sverige, Leder Riksdagsledamot Christer Adelsbo (s), Sverige Folketingsmedlem Mogens Jensen (S), Danmark Riksdagsledamot Tommy Taberman (sd), Finland Midtengruppen Folketingsmedlem Bente Dahl (RV), Danmark, Nestformann Riksdagsledamot Gunilla Tjernberg (kd), Sverige Lagtingsmedlem Ragnar Erlandsson (ÅC), Åland Stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø (Sp), Norge Riksdagsledamot Risto Autio (cent), Finland Den Konservative Gruppe Lagtingsmand Óli Breckmann (Ff), Færøyene (suppl for Jógvan við Keldu) Riksdagsledamot Mats Johansson (m), Sverige Den Venstresocialistiske Grønne Gruppe Stortingsrepresentant Rolf Reikvam (SV), Norge Sekretariater Norge Sverige Finland Danmark Færøyene Rådgiver Sølvi Brun Internasjonal sekretær Ingrid Tollin Delegasjonssekretær Greta Lohiniva Kontorfullmektig Jonna Sandø Delegasjonssekretær Marius Rein Rådssekretariatet: Rune A. Thele, Senior rådgiver Urve Avasalu, Koordinator Nordisk Råd J.nr Komm: UNR: Gjester: Tolke: Torkil Sørensen, rådgivare Semine Lykke Brorson (FNSU), Danmark Tore Aas-Hansen, avdelingssjef Kulturavdelingen NMR Juha Arhinmäki, forman for Embetsmannskomiteen for utdanning og forskning (EK-U) Gard Titlestad, avdelingssjef Utdannelse, Forskning, Arbeidsmarked (UFA, NMR) Christian Möller, rådgivare (UFIT, NMR) Ingveig Koht Asted, rådgivare (UFIT, NMR) Kristiina Antinjuntti Sirpa Hellström 0