Referat fra møte i Kultur- og utdanningsutvalget, onsdag 20. september 2006 kl , Lahtis Finland

Transkript

1 Nordisk Råd J-Nr: Dato: 18. oktober 2006 RT/ua Dagsordenspunkt 1 Bilag 3 Referat fra møte i Kultur- og utdanningsutvalget, onsdag 20. september 2006 kl , Lahtis Finland Åpning av møtet 1. Godkjenning av dagsorden Kultur- og utdanningsutvalget godkjente utkastet til dagsorden 2. Godkjenning av referat Kultur- og utdanningsutvalget godkjente utkastet til referat fra utvalgets møte 22. juni 2006 i Växjö. 3. Orienteringssaker A. Svar fra den norske regjering på spørsmål fra Anita Johansson (s) om public serviceföretagens sändingars tilgjängelighet i Norden B. Strategi for Nordforsk C. Presidentens møte med utvalgsformennene Utvalgets formann orienterte om møtet med presidenten tidligere på dagen. Saker på dagsorden var: Samarbeidet med Baltisk forsamling. På møtet ble det gjort klart at samarbeidet med Baltisk forsamling skulle fortsette, men at det var behov for nytenkning når det gjelder form og innhold. Det var blant annet foreslått færre, men større initiativer. Formannen orienterte om samarbeidet som utvalget har hatt med sitt søsterutvalg i Baltisk forsamling om utdanningsspørsmål. Videre understreket han også at det har vært problemer i samarbeidet og at det derfor er viktig at videre samarbeid er forankret på politisk nivå på baltisk side. Det var også en gjennomgang av programmet for sesjonen som denne gang innledes med en debatt mellom statsministrene og opposisjonslederne. Formannen noterte at også denne gang var kultur sist på dagsorden 1

2 Nordisk Råds arbeidsprogram I diskusjonen om kommende års prioriteringer opplyste formannen at Kultur- og utdanningsutvalget kom til å prioritere temaet Kultur og næring. Utvalget vil også være engasjert i det videre arbeidet med Norden som Global Vinnerregion, og det finnes mange koplinger mellom disse to temaene. Det er også mulig at man også bør se rådets arbeid med Co-existence of Civilizations i forbindelse med Norden som global vinnerregion. Endelig vil utvalget naturligvis fokusere på språkspørsmål bla. gjennom at Deklarasjonen om nordisk språkpolitikk skal implementeres. Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringssakene A-C til etterretning 4. Nordisk Råds saker 4.1. Reformen av det nordiske kultursamarbeidet Dette dagsordenspunktet var tredelt: 1. Orientering om status for reformen ved avdelingssjef Rigmor Duun Grande, NMR 2. Ministerrådets nye struktur for det nordiske kultursamarbeidet og arbeidsfordelingen med Nordisk Kulturfond. Notat og orientering ved Nordisk Kulturfonds direktør Mats Jönsson 3. Diskusjon om utvalgets videre arbeid med saken. Ad 1) Rigmor Duun Grande gjennomgikk status for reformarbeidet. Det vises til statusrapporten om reformarbeidet som ble delt ut på møtet for utdypende informasjon(se bilag 4), men hovedpunktene var: Computerspillprogram. Det har vært søknadsrunde. I år skal det utdeles 2 mill. DKK som stiger hvert år frem til 2012 når programperioden er over. Mobilitets- og residensprogrammet. Programmet skal baseres på fire moduler: Mobilitetsstøtte Nettverksstøtte Samarbeid mellom kunstnerresidenser Produksjonsrettet residensvirksomhet Modulen om mobilitetsstøtte skal iverksettes i løpet av 2006, mens nettverksstøtte og samarbeid mellom kunstnerresidenser vil bli lansert i begynnelsen av Kunst- og kulturprogrammet. Innledningsvis slo Duun Grande fast at både begrepene kunst- og kultur er med i programmet for å understreke at også kulturvern og ABM (arkiv, bibliotek, museer) skal ivaretas. En arbeidsgruppe presenterte i vår et forslag til hvordan et slikt program kunne se ut. Arbeidsgruppen definerte følgende hovedtemaer: Nordiske møteplasser Kompetanseutvikling Norden møter verden Det ble deretter holdt en workshop (Nordisk Kulturforum II) med deltakere fra feltet for diskutere nærmere hvordan programmet kunne utformes. Deltakerne var der særlig opptatt av: Kompetanseheving Informasjonsarbeid Produksjonsrettet støtte (festivaler, oversettelsesstøtte etc) Duun Grande vist til at man i forhold til den videre etableringen av programmene nå har en utfordring ved at landene ikke har nådd frem til enighet om hvor det kommende 2

3 programsekretariatet (Kulturkontakt Nord) skal ligge. Programmene må i gang, og man håper på en løsning når kulturministrene møtes under sesjonen. Annet: Det er en egen arbeidsgruppe i gang som fokuserer på de selvstyrende områdene og de små språkområdenes rolle innenfor det nye nordiske kultursamarbeidet. Faste mottakere. En del prosjekter/organisasjoner har vært faste mottakere av støtte over det nordiske kulturbudsjettet. Det er nå vedtatt at de får 2 år til å tilpasse seg den nye strukturen. Avviklingen av institusjonene. De fleste av de ansatte har kontrakter som går ut, eller går over på andre prosjekter. Kun 2 ansatte har derfor blitt oppsagt. Generelt var det Duun Grandes inntrykk at det var en mer positiv stemning i miljøene, og at det nå er større fokus på de muligheter som åpner seg. Spørsmålsrunde: Om Computerspillprogrammet: Har det kommet søknader fra Finland? Hvor kommer søknadene fra: Universiteter etc. eller bare fra kommersielle aktører? Gis det bare støtte til utvikling av computerspill på nordiske språk? Svar: Det har også kommet søknader fra Finland. Hun regnet også med at det kommer flere søknader når potten øker de kommende årene. Foreløpig er den kulturpolitiske ambisjonen med programmet at man skal stimulere industrien til å lage computerspill som er tilpasset nordiske verdier og språk. Hensikten er altså ikke å stimulere til økt internasjonal eksport. Dialogen med kunstnerne. Hvordan foregår dette, og hvordan utpekes sakkyndiggrupper? Svar: Et viktig instrument for dialog med feltet er Nordisk Kulturforum som i fremtiden vil være tematisk avgrenset. Det er ulik tradisjon i de nordiske landene når det gjelder utnevning sakkyndiggrupper hvor f.eks Danmark opererer med såkalt dobbelt armlengde. Innspillene fra miljøene har vist at det er kompetanse som bør vektlegges, og det vil derfor legges mindre vekt på representasjon enn tidligere. Det betyr at både fordelingen mellom landene og det korporative innslaget vil bety mindre fremover. I hovedsak vil organisasjonene foreslå medlemmer, og deretter vil gruppen bli nedsatt av kulturministrene. Hvilke kompetanser skal vektlegges i det nye programsekretariatet (kulturkontakt Nord)? Svar: Kulturkontakt Nord skal ha rent administrative oppgaver, samt visse informasjonsoppgaver, og det er derfor denne type kompetanser som vil bli vektlagt. Ad 2) Nordisk Kulturfonds direktør, Mats Jönsson, gjennomgikk fondets formål, organisering og virksomhet med vekt på hvordan dette relaterer seg til den nye strukturen for det nordiske kultursamarbeidet (presentasjonen er vedlagt som bilag 5). Fondet dekker alle kunstområder, har hurtig søknadsbehandling og vekt på mindre bevilgninger (under ). Jönsson understreket at man nå har en mulighet til å grundig vurdere hvordan fondets og ministerrådets virksomhet best kan samordnes for å unngå overlapping, sikre brukervennlighet og en best mulig bruk av nordiske midler på kulturområdet. Generelt kan det sies at jo mer ministerrådet spisser sine nye satsinger jo mindre overlapping vil det bli. Det er utarbeidet et notat om denne arbeidsdelingen. 3

4 Ad 3) Diskusjon om utvalgets videre arbeid med saken Fra flere av medlemmene ble det understreket at den nye strukturen begynner å se bra ut, og at man var fornøyd med dialogen som er etablert med ministerrådet. Det var videre en grundig diskusjon om computerspillprogrammet og språkpolitikken på dette området. På den ene siden ble det fremhevet at man på samme måte som for film også burde stimulere til eksport av nordiske computerspill. I så fall burde man prinsipielt åpne for at spillene også kan være på engelsk. I og med at de nordiske midlene er begrenset er det kanskje likevel fornuftig at programmet avgrenses til å omfatte spill på nordiske språk, men spørsmålet bør likevel drøftes. På den annen side ble det understreket at det er viktig at programmet bidrar til å fremme nordiske språk og verdier. Det ble også stilt spørsmål om ikke også miljøer som høyskoler, universiteter etc. burde trekkes inn i programmet slik at det ikke utelukkende er de kommersielle aktørene som involveres og støttes. Det ble også slått fast at det videre arbeidet med kulturreformen med fordel kan koples til prosjektet om Norden som global vinnerregion. Blant annet er sentrale målsettinger som kritisk masse og å vise nordiske verdier relevante i så måte. Et aspekt som bør vurderes i forhold til dette er spørsmålet om digital innholdsproduksjon og om man kan lage en nordisk motvekt til særlig den amerikanske kulturindustriens dominans på området. Videre ble det påpekt at det er vanskelig for de selvstyrende områdene å delta på likeverdig basis i kultursamarbeidet. Det er derfor viktig at det arbeides på å tilrettelegge kultursamarbeidet slik at det blir enklere å delta. Også arbeidsgruppens rapport til utvalget ble diskutert. Utvalget slo fast at det ønsker å prioritere spørsmål i tilknytning til temaet kultur og næring i den kommende perioden. Spørsmålet om nordisk samarbeid om verneverdige håndverksfag kan ses i lys av dette, men det er viktig at det presiseres nærmere hvordan utvalget skal gå videre med dette spørsmålet. Det ble også påpekt at det ikke var hensiktsmessig å trekke et så skarpt skille mellom kunst- og kulturpolitikk som det gjøres i arbeidsgruppens rapport. Det ble fremhevet at kunstpolitikken alltid vil foregå innenfor rammene av kulturpolitikken. Kultur- og utdanningsutvalget tok orientering fra Nordisk Ministerråd om reformen av det nordiske kultursamarbeidet til etterretning Kultur- og utdanningsutvalget godkjente notatet om arbeidsdelingen mellom Nordisk Ministerråd og Nordisk Kulturfond og at notatets konklusjoner legges til grunn for det videre strukturarbeidet. Kultur- og utdanningsutvalget drøftet arbeidsgruppens rapport til utvalget og rapportens forslag til videre arbeid. Utvalget ønsker å prioritere temaet kultur og næring i den kommende perioden 4.2 Utvalgsforslag om en nordisk kulturkanon Utvalgets leder orienterte om de politiske kontroversene i Norge og Sverige med utgangspunkt i ulike kanon-forslag der. På bakgrunn av denne situasjonen hadde 4

5 sekretariatet foreslått at arbeidsgruppen om kultursamarbeidet fikk ansvar for å arbeide videre med forslaget, samt at utvalget holdt et seminar neste år om ulike sider av kulturkanoner. Det var bred enighet om å be arbeidsgruppen arbeide videre med forslaget. Det ble dog fremført tvil om forslaget i det hele tatt skal fremmes. I og med at arbeidsgruppen skal forestå det videre arbeidet ønsket utvalget også at arbeidsgruppen bør ta stilling videre tiltak som for eksempel seminarer. Arbeidsgruppen ble også anbefalt å se forslaget i sammenheng med en videre oppfølging av Co-existence of Civilizations. Forslaget om en Nordisk kulturkanon overlates til arbeidsgruppen om det nordiske kultursamarbeidet for videre bearbeidelse 4.3 Medlemsforslag Om nordisk grannlands-tv efter digitaliseringen A 1388/kultur Utkastet til betenkning om saken som ble lagt frem for utvalget konkluderte med at man ikke bør gå videre med forslaget bla. på bakgrunn av konklusjonene fra arbeidsgruppen om nabolands-tv. Midtengruppens medlemmer foreslo at forslaget likevel fremmes, men at forslagets atsatser endres noe for å fange opp noen av synspunktene som ble fremmet i høringssvar fra Public Service-selskapene og den norske regjering. Det ble også vist til at man gjennom digital-tv er i en ny situasjon når det gjelder nabolands-tv. Eksempelvis er forhandlingene mellom Sverige og Finland på dette området ikke avklart. Det ble også påpekt at medieforliket i Danmark viser at det vil være mulig å stille krav om distribusjon av nabolandenes public service-kanaler i det digitale bakkenettet. Kultur- og utdanningsutvalget fremmer forslaget Om nordisk grannlands-tv efter digitaliseringen A 1388/kultur på sesjonen i København. Formannskapet og sekretariatet får fullmakt til å ferdigstille utvalgets betenkning om saken i tråd med de kommentarer som ble fremført på møtet. 4.4 Arbeidsgruppe om Norden som global vinnerregion Utvalgets representant i arbeidsgruppen, Britt Hildeng, orienterte om arbeidet. Norden som global vinnerregion blir temaet for statsministrenes og opposisjonsledernes debatt på sesjonen Det er avsatt 3 millioner DKK på neste års budsjett til oppfølging av Norden som global vinnerregion Det tas sikte på å holde et prosjektseminar som skal identifisere videre tiltak. Det vil bli nedsatt en styringsgruppe for dette arbeidet hvor blant annet NordForsk og Nordisk Innovasjonssenter er representert. 5

6 I den etterfølgende diskusjonen ble det poengtert at det fra utvalgets side bør være fokus på kultur og næring i det videre arbeidet. Et økt samarbeid mellom kunstnere og virksomheter har stort potensial. Det var også tilfredshet med at arbeidsgruppen har foreslått et nordisk alternativ til PISAundersøkelsene som et tema for videre arbeid. Det var også en diskusjon om språkbruken i rapporten og prosjektet. Språkbruken er viktig og det bør stilles spørsmål ved bruken av begrepet vinnerregion. Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringen til etterretning 4.5 Co-Existence of Civilizations Utvalget hadde en engasjert debatt om saken og et samlet utvalg mener det er helt sentrale spørsmål som berøres i forbindelse med Co-existence initiativet. Utvalget ser også gjerne at Nordisk Råd arbeider videre med disse spørsmålene. I forhold til stafetten stiller Kultur- og utdanningsutvalget seg bak sekretariatets/kontaktgruppens forslag til sentrale utfordringer for Norden som ble presentert på fellesmøtet 19.september. Utvalget drøftet videre tiltak som kunne være aktuelle som en videre oppfølging: Det er viktig at vi ikke bare diskuterer disse spørsmålene med oss selv, men også inngår i en dialog bl.a med landene i Midt-Østen. Festivalen Images of the Middle-East kan være en god modell for det videre arbeidet, og det bør vurderes om et slikt arrangement kunne gjennomføres på nordisk nivå. Som et supplement kunne også NGOer være bidragsytere til arrangementet. Generelt kan det være fornuftig bla. å ta diskusjonen med utgangspunkt i kunst og kultur. På den måten kan det skapes arenaer som ikke bare fokusere på problemer, men som også er positive og grenseoverskridende på basis av et felles språk som jo kunst og kultur er. Kan man underlette dialogen med å fokusere på likheten i ulikheten? Et eksempel på dette vil være hvordan ritualer som giftemål etc. uttrykkes forskjellig hos ulike grupper. Nordiske byer som har utfordringer på integrasjonsområdet bør inviteres til å diskutere utfordringer og løsninger. Det bør vurderes om Co-existence initiativet også kan ses i forhold til det videre arbeidet med Norden som global vinnerregion. Kultur- og utdanningsutvalget stiller seg bak forslaget til nordiske utfordringer som ble presentert på fellesmøtet 19. september, og oversender til presidiet/kontaktgruppen øvrige synspunkter som ble fremmet på møtet. 4.6 Samarbeidet med Baltisk forsamling Formannen innledet med å vise til diskusjonen mellom utvalgsformennene og presidenten tidligere på dagen om samme sak. Fra utvalgets side ble det uttrykt interesse for et fortsatt samarbeid med søsterutvalget i Baltisk Forsamling, men dette forutsetter et aktivt engasjement også fra baltisk side. Av mulige temaer for fremtidig samarbeid ble følgende områder nevnt: 6

7 Kultur og næring Forskning og næring generelt, og mer spesifikt bioteknologi og næring Kultur- og utdanningsutvalget drøftet samarbeidet med Baltisk forsamling, og ba sekretariatet fortsette dialogen om mulige samarbeidsområder med utgangspunktet synspunktene som ble fremmet på møtet. 5. Nordisk Ministerråds saker 5.1 Nordisk Ministerråds besvarelse av Kultur- og utdanningsutvalgets rekommandasjoner Til utvalgets møte var det utarbeidet betenkninger om Nordisk Ministerråds besvarelser av Kultur og utdanningsutvalgets rekommandasjoner som hadde følgende konklusjoner: 33/2002 Nordisk språkgemenskap Avskrives 25/2003 Idretten, en integrerende kraft Avskrives 26/2003 Domænetab Avskrives 27/2003 Opplæsningskonkurrence Avskrives 13/2004 Nordisk-baltisk design MBAutdannelse og økt samarbeid mellom kultur- og næringsliv Avskrives 17/2005 Nordisk-baltiskt nätverkssamarbete för frivilligorganisationer Avskrives 18/ Arktisk forskning 1. at-setning opprettholdes 2. at-setning avskrives 20/2005 Strukturreform for det nordiske kultursamarbeidet Avskrives Angående rekommandasjon 13/2004 Nordisk-baltisk design MBA-utdannelse og økt samarbeid mellom kultur- og næringsliv ønsket utvalget at betenkningen skal uttrykke en beklagelse over at ministerrådet ikke finner grunn til å understøtte arts and businessorganisasjonene. Kultur- og utdanningsutvalget godkjente utkastene til betenkninger om Nordisk Ministerråds besvarelser av Kultur og utdanningsutvalgets rekommandasjoner. Formannskapet og sekretariatet fikk fullmakt til å ferdigstille rek. 13/2004 i henhold til kommentarene som ble fremlagt på møtet. 5.2 Ministerrådsforslag om videreutvikling av Nordplus programmene Foreningene Nordens Forbund (FNF) hadde bedt om å få fremme sine synspunkter om Nordplus-programmene for utvalget. Generalsekretær Karen bue i FNF og Larserik 7

8 Häggman generalsekretær i Pohjola Norden innledet derfor utvalgets behandling av dette dagsordenspunktet. I orienteringen fokuserte FNF på Nordplus-junior programmet. De mente det var grunn til kritikk av det Internationella programkontoret i Sverige (IPK) som har ansvaret for administrasjonen av programmet. Det har vært synkende antall deltakere i programperioden, og det har vært manglende vekt på pedagogisk innhold. FNF mente også at administrasjonen var fjernt fra virkeligheten i skolene bla. i forhold til søknadsfrister etc.. Det er også slik at skolene ofte tar kontakt med FNF først for å få informasjon og råd, og deretter går henvendelsen vider til IPK. FNF viste også til at det er språkproblemer i forhold til administrasjonen av programmet bla. ved at man ikke kan søke eller rapportere på finsk eller islandsk. FNFs konklusjon var at de bør administrere programmet fremover. Da utvalgets interne møte fortsatte ble det fremsatt forslag til endringer i betenkningen fra VSG-gruppens representant. Forslagene var: 1. Det bør arbeides aktivt for å for Foreningene Norden med inn i utførelsen av Nordplus Junior 2. At ikke alle Nordplus-junior midlene blir felles med de baltiske landene, men at en del av dem fortsatt gis til nordisk skoleutveksling, og at arbeidsspråket der er nordisk/skandinavisk ikke engelsk 3. At måten Nordplus-programmene utformes sammen med balterne høres i utvalget Den etterfølgende diskusjonen dreide seg om hvorvidt intensjonene i VSG-gruppens forslag ikke allerede var ivaretatt i utkastet til betenkning og i selve ministerrådsforslaget. Det ble påpekt at angående pkt. 1 så uttaler utvalget i betenkningen at Foreningen Nordens erfaringer bør inndras når selve programutformingen finner sted i løpet av neste år. Ang. pkt. 2 så innholder ministerrådsforslaget et forslag om å skille ut en del av Nordplus junior og legge denne som en øremerket del av Nordplus språk. Dermed skal fortsatt en del av programmet øremerkes til nordisk skoleutveksling, og siden Nordplus språk ikke skal ha baltisk deltakelse vil også arbeidsspråkene være skandinavisk. Det var deretter en enkel votering over VSG-gruppens forslag opp mot innstillingen i utkastet til betenkning. VSG-gruppens forslag falt. Utvalget var enig i at man dog gjerne kunne styrke formuleringene om inndragelse av Foreningene Norden, og om dialog med utvalget om konkretiseringen av neste generasjon Nordplus-programmer. Kultur- og utdanningsutvalget godkjente utkastet til betenkning om Ministerrådsforslag om videreutvikling av Nordplus programmene med de endringer som det var enighet om på møtet. Formannskap og sekretariat fikk fullmakt til å ferdigstille betenkningen om saken. 5.3 Ministerrådsforslag om Deklaration om nordisk språkpolitik Utvalget mente at deklarasjon har blitt god, og at de sentrale spørsmålene er ivaretatt også i den endelige versjonen. En innvending kan være at den er skrevet i et akademisk språk. 8

9 Utvalget ønsker å understreke at tegnspråkenes stilling bør styrkes slik det var foreslått i utkastet til deklarasjonstekst som utvalget fikk på høring i Utvalget ønsket derfor en supplerende at-sats om dette. Kultur- og utdanningsutvalget tilføyde en at-sats om tegnspråkenes stilling til utkastet til betenkning om Ministerrådsforslag om Deklaration om nordisk språkpolitik, og godkjente ellers utkastet. Formannskapet og sekretariat fikk fullmakt til å ferdigstille betenkningen om saken. 5.4 Ministerrådsforslag om Nordiska ministerrådet och det civila samhället en strategi Utvalget godkjente utkastet til betenkning om Ministerrådsforslag om Nordiska ministerrådet och det civila samhället en strategi. Kultur- og utdanningsutvalget godkjente utkastet til betenkning om Ministerrådsforslag om Nordiska ministerrådet och det civila samhället en strategi Nordisk Ministerråds budsjett for 2007 Utvalget hadde til diskusjon notat fra budsjettgruppen om Nordisk Råds prioriteringer i forhold til generalsekretærens utkast til budsjett for Nordisk Ministerråd for Rolf Reikvam, som er medlem av budsjettgruppen, orienterte om gruppens arbeid. Han viste til at det særlig var arbeidet med prinsipielle spørsmål om budsjettprosessen, om hvordan utvalgene kan involveres i prosessen, samt spørsmål om parlamentarisk innflytelse i forhold til NordForsks virksomhet. Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringen til etterretning. 6. Ungdommens Nordiske Råd Semine Lykke Brorson (FNSU) Danmark orienterte om saker som var diskutert på UNRs presidiemøte. I forhold til Co-existence initiativet vil UNR diskutere dette fra et ungdomsperspektiv på sesjonen. UNR arbeider også for å få etablert et felles nordisk studiekort. I den forbindelse er det utarbeidet en oversikt nasjonale hindre som kan tenkes å vanskeliggjøre et slikt prosjekt, og det er sendt et brev til den danske transportminister i sakens anledning. Hun inviterte utvalget til samarbeid om saken. Utvalgets formann opplyste at utvalget tidligere har arbeidet med spørsmålet om studiekort og nordiske rabatter for ungdom og studenter. Han foreslo derfor at sekretariatet i samarbeid med UNR foreslår hvordan utvalget best kan engasjere seg i saken. En mulighet kan være skriftlige spørsmål. 9

10 Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringen til etterretning. 7. Rapportering 7.1 Samarbeid med de nasjonale og selvstyreområdenes parlamenters Kulturog utdanningsutvalg 7.2 Nytt fra de nordiske partigrupper 7.3 EU-relevante saker : Kultur og utdanningsutvalget tok rapportene under dagsordenspunkt 7 til etterretning. 8. Kommende møter 8.1. Nordisk Råds 58. sesjon i København, 30. oktober 2. november 2006 Utvalget drøfte kort utkast til dagsorden for Nordisk Råds 58. sesjon. Utvalget foreslo også følgende som talspersoner for utvalget saker i plenum: MR-forslag om Nordplus: Ragnar Erlandsson MR-forslag om Språkdeklarasjon: Britt Hildeng MR-forslag om Frivillig sektor: Bente Dahl På sesjonen vil det også være redegjørelser fra ministrene på relevante områder for utvalget. Utvalget utpekte derfor talspersoner som kan gi et tilsvar til ministrenes redegjørelser: Redegjørelse om kulturreformen: Lars Wegendal Redegjørelse om arktisk forskning: Rolf Reikvam Redegjørelse om NordForsk: Ingen talsperson Kultur- og utdanningsutvalget diskuterte utkastet til dagsorden for sesjonen i 2006, og foreslo talspersoner for utvalgets saker i plenum 8.2. Møte og arbeidsplan for Kultur- og utdanningsutvalget i 2007 Utvalget vil prioritere temaet kultur og næring i Utvalget ønsket videre at temaet for Kultur- og utdanningsutvalgets sommerreise i 2007 skal være de nordiske husenes rolle i det nordiske kultursamarbeidet. Reisen legges derfor til Grønland og ev. et annet av husene i Vest-Norden 10

11 Hovedtemaet for Kultur- og utdanningsutvalget i 2007 skal være kultur og næring Temaet for Kultur- og utdanningsutvalgets sommerreise i 2007 skal være de nordiske husenes rolle i det nordiske kultursamarbeidet. Reisen legges derfor til Grønland og ev. et annet av husene i Vest-Norden 8.3. Eksterne møter: Aktuelle konferanser neste halvår Kultur- og utdanningsutvalget tok informasjonen under dagsordenspunkt 8.3 til etterretning 9. Eventuelt Ingen saker til behandling Avslutning av møtet Lars Wegendal Formand Rune A. Thele Rådgiver 11

12 Nordisk Råd J.nr Deltakere ved Kultur- og Utdanningsutvalgets møte den 20. september 2006 Lahti, Finland Medlemmer: Den Socialdemokratiske Gruppe Stortingsrepresentant Britt Hildeng (A), Norge Riksdagsledamot Nils-Erik Söderqvist (s), Sverige Riksdagsledamot Lars Wegendal (s), Sverige, Leder Folketingsmedlem Mogens Jensen (S), Danmark Landstingsmedlem Kim Kielsen (S),Grønland Midtengruppen Folketingsmedlem Bente Dahl (RV), Danmark, Nestleder Riksdagsledamot Mikko Alatalo (cent), Finland Lagtingsmedlem Ragnar Erlandsson (ÅC), Åland Stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø (Sp), Norge Riksdagsledamot Heli Berg (fp), Sverige Den Konservative Gruppe Riksdagsledamot Raija Vahasalo (saml), Finland Rådsmedlem Jógvan við Keldu (Ff), Færøerne Den Venstresocialistiske Grønne Gruppe Stortingsrepresentant Rolf Reikvam (SV), Norge Sekretariater Norge Rådgiver Sølvi Brun Sverige Internationell sekr Ingrid Tollin Finland Delegations sekr Greta Lohiniva Færøerne Sekretariatschef Marius Rein Danmark Kontorfullmektig Jonna Sandø Partigruppesekr. Lennart Rohdin,Midtergruppen Asta Alroth, Venstresocialistiske Grønne Gruppe Rådssekretariatet: Rune A. Thele, Rådgiver Hilde Elisabeth Haaland, dokumentasjonsansvarlig Info: NMR: Torkil Sørensen Direktör Mats Jönsson Avdelingssjef Rigmor Duun Grande, NMR 12

13 Generalsekretær Karen Bue, Foreningen Nordens Forbund Larserik Häggman, Pohjola Norden UNR: Semine Lykke Brorson (FNSU), Danmark Tolke: Riitta Kaljunen Hans Virtanen 13