Ministerrådsforslag om videreutvikling av Nordplusprogrammene

Transkript

1 1 Nordisk Råds 58. sesjon i København Kultur- og utdanningsutvalgets betenkning om Ministerrådsforslag om videreutvikling av Nordplusprogrammene Bilag: - Ministerrådsforslag 1. Kultur- og utdanningsutvalgets forslag Kultur- og utdanningsutvalget foreslår at Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd å gjennomføre Ministerrådsforslag om videreutvikling av Nordplus-programmene () under hensyntagen til de synspunkter som er fremført i betenkningen om forslaget 2. Bakgrunn De fem nåværende Nordplus-programmene Nordplus Junior, Nordplus høyere utdanning, Nordplus Voksen, Nordplus Voksen og Nordplus Språk ble igangsatt i 2004 og fikk en programperiode på tre år. Programmene ble evaluert i år og det var opprinnelig planlagt at en ny generasjon Nordplus-programmer skulle etableres ved årsskiftet. Denne prosessen er nå utsatt med ett år og Ministerrådet har oversendt til behandling i Nordisk Råd Ministerrådsforslag om videreutvikling av Nordplus programmene Kultur- og utdanningsutvalget drøftet evalueringsrapporten om Nordplus-programmene 22. juni og behandlet ministerrådsforslaget 20. september. Ministerrådsforslaget målsettinger og innhold Målsettingen for neste generasjons Nordplus programmer er å: - bidra til utviklingen av kvalitet og innovasjon i utdanningssystemene for livslang læring i deltakerlandene gjennom utdanningssamarbeid, utviklingsprosjekter, utveksling og nettverksbygging - støtte, bygge på, dra nytte av og spre innovative produkter og prosesser på utdanningsområdet gjennom systematisk utveksling av erfaringer og god praksis - Fremme nordisk språk og kultur og gjensidig nordisk-baltisk språklig og kulturell forståelse - styrke og utvikle det nordiske utdanningssamarbeidet og bidra til å skape et nordiskbaltisk utdanningsområde Hovedelementene i forslaget - Neste generasjon Nordplus organiseres som et rammeprogram med en tverrsektoriell (horisontal) del og med dagens tre sektorprogrammer henholdsvis for skoleområdet, høyere utdanning og voksnes læring. Den tverrsektorielle delen skal binde sektorprogrammene sammen og skal gi nye og utvidede samarbeidsmuligheter ut fra et livslangt læ-

2 2 rings- perspektiv. Nordplus Voksen og Nordplus Høyere utdanning endres ikke vesentlig, mens Nordplus Junior foreslås endret og omstrukturert. - Rammeprogrammet for neste generasjon Nordplus åpnes for deltakelse fra Estland, Latvia og Litauen på like fot med de nordiske land. - Nåværende program for språkområdet (Nordplus Språk) foreslås utskilt fra rammeprogrammet og videreføres som et separat nordisk språkprogram. Siden formålet er de nordiske språk legges det ikke opp til baltisk innbetaling og deltakelse som for rammeprogrammet for øvrig. En mindre del av budsjettet for dagens Nordplus Junior er tenkt skilt ut som en øremerket del av dette programmet og skal innrettes på mobilitet på grunnskoleområdet med nordiske språk som et sentralt formål blir et forberedelses- og utviklingsår for nordiske og baltiske myndigheter, aktører og brukere. Programperioden for fire av dagens programmer (Nordplus Junior, Nordplus Høyere Utdanning, Nordplus Voksen og Nordplus Språk) forlenges for et år slik at rammeprogrammet for neste generasjon Nordplus og det separate nordiske språkprogrammet starter opp fra 1. januar Nordplus Nabo, dagens program for samarbeid med de baltiske land og Nordvest- Russland, er også foreslått forlenget for Det forberedes videreføring av utdanningssamarbeidet med Nordvest-Russland fra 1. januar 2008, under Russlandsprogrammet - Dagens ordning med en hovedadministrator i flere (nordiske) land videreføres fra 2008 for rammeprogrammet for neste generasjon Nordplus. Ordningen skal likevel fremstå som én helhetlig administrasjonsordning, foreslått organisert som et konsortium, og supplert med nasjonale informasjonskontorer i land uten hovedadministrator - Ministerrådsforslaget legger opp til en videreføring på dagens nivå av den nordiske rammen for Nordplus som framkommer ved den årlige budsjettprosessen for Nordisk Ministerråd. Det forutsettes at de baltiske land deltar på like fot i Nordplus rammeprogram fra 2008 og at de betaler for sin programdeltakelse etter samme nøkkel som benyttes for å beregne de nordiske lands bidrag til Nordisk Ministerråd. Den samlede budsjettrammen for Nordplus vil dermed øke med baltisk innbetaling 3. Kultur- og utdanningsutvalgets synspunkter Kultur- og utdanningsutvalget vil innledningsvis bifalle at ministerrådet på et tidlig tidspunkt legger fram for Nordisk Råd de sentrale elementene i videreutviklingen av Nordplusprogrammene. Programmene er viktige for det nordiske samarbeidet, og med et budsjett på i overkant av 80 millioner DKK er det også en av de største nordiske satsingene. Av programmene er Nordplus Høyere utdanning og Nordplus Junior de største med budsjetter på henholdsvis 32 og 20 millioner DKK. Kultur- og utdanningsutvalget slutter seg i hovedsak til forslagene til videreutvikling av Nordplus-programmene. Utvalget vil dog peke på at ministerrådsforslaget reiser noen grunnleggende og prinsipielle spørsmål både om Nordplus og om det nordiske samarbeidet generelt. I den forbindelse er det særlig de Baltiske landenes deltakelse i den kommende generasjon Nordplus-programmer som vil representere noen klare dilemmaer. Rådet har sluttet seg til prinsippet om en overgang fra et bistandspreget til et partnerskapsbasert samarbeid med de baltiske landene. Utvalget har også, i samarbeid med sitt søsterutvalg i Baltisk Forsamling, vært engasjert i å få etablert et baltisk-nordisk område for forskning og utdanning. Begge disse utvalgene har derfor vært informert om planene om å åpne de nordiske utdanningsprogrammene for full baltisk deltakelse. Dette ble senest diskutert på et fellesmøte mellom de to utvalgene i Pärnu i april Kultur- og utdanningsutvalget har støttet denne målsettingen med utgangspunkt i at det er ønskelig med enda tettere kontakt og samarbeid mellom de nordiske og de baltiske landene. Utvalget har også konstatert at det er økende interesse på baltisk side for nordisk språk og kultur, bl.a. på grunn av økende mobilitet av arbeidskraft og studerende. På den annen side har Nordplus-programmene vært viktige instrumenter for å nå nordiske politiske målsettinger, og det er klart at når de baltiske landene inkluderes som partnere vil Nordplus-programmene ikke lenger kunne brukes som virkemidler for å nå rent nordiske målsettinger. Baltisk deltakelse vil også medføre at deler av programsamarbeidet vil foregå på engelsk.

3 3 Dette tatt i betraktning er Kultur- og utdanningsutvalget fornøyd med at Nordplus Språk vil bli videreført som et separat nordisk språkprogram. Nordplus Språk vil derfor også i fremtiden være et viktig instrument for å nå sentrale nordiske målsettinger på språkområdet. Likeledes er det positivt at en del av budsjettet for Nordplus Junior er tenkt skilt ut som en øremerket del av Nordplus Språk som skal innrettes på mobilitet på grunnskoleområdet med nordiske språk som et sentralt formål. Kultur- og utdanningsutvalget mener at det er nødvendig å omstrukturere og forandre Nordplus Junior programmet. Det er konstatert at programmet i programperioden har hatt en jevn nedgang i antall deltakere og det har vært hevdet at programmet legger for stor vekt på mobilitet i form av reisestøtte til skoleklasser. Utvalget kan derfor slutte seg til forslaget om at mobilitet skal videreføres som sentral aktivitet, men at det også skal legges større vekt på blant annet pedagogiske utviklingsprosjekter. Foreningene Nordens Forbund har lang erfaring på dette området, og utvalget mener at det er viktig at ministerrådet inndrar og bruker disse erfaringene i det videre arbeidet med å konkretisere programmet. Når det gjelder administrasjonsordningen er utvalget overbevist om at det er behov for styrket koordinering, større synergi mellom sektorprogrammer, og mer enhetlig og synlig informasjon til brukerne. Dagens modell innebærer at det er fem hovedadministratorer som er lokalisert i hvert sitt land og med ansvar for hvert sitt program. Dagens modell er svært desentralisert og det gjenstår å se om en konsortiumsorganisering vil sikre nødvendig koording. Etter utvalgets oppfatning burde andre administrasjonsordninger, som for eksempel én hovedadministrator, vært vurdert nærmere. Også i denne sammenheng bør Foreningene Nordens Forbunds erfaringer inndras. Neste generasjons Nordplus-programmer må som nevnt konkretiseres nærmere, og Kulturog utdanningsutvalget vil understreke betydningen av at dette skjer i dialog med Nordisk Råd. Utvalget ser derfor frem til en tett dialog om den videre utviklingen kommende år. 4. Konklusjon Kultur- og utdanningsutvalget foreslår at Nordisk Råd rekommanderer Nordisk ministerråd å gjennomføre Ministerrådsforslag om videreutvikling av Nordplus-programmene () under hensyntagen til de synspunkter som er fremført i betenkningen om forslaget Lahtis, 20. september 2006 Mikko Alatalo (cent) Bente Dahl (RV), næstformand Ragnar Erlandsson (ÅC) Britt Hildeng (A) Mogens Jensen (S) Kim Kielsen (S) Jógvan við Keldu (Ff) Rolf Reikvam (SV) Dagfinn Sundsbø (Sp) Nils-Erik Söderqvist (s) Raija Vahasalo (saml) Lars Wegendal (s), ordförande

4 4 Ministerrådsforslag om videreutvikling av Nordplus-programmene for (Overlevert av Nordisk Ministerråd) Under henvisning til: MR-Us strategi for Norden som foregangsregion for utvikling av menneskelige ressurser ; MR-SAMs dokument av , Ny struktur for Nordisk Ministerråd, gjeldende fra 1. januar 2006; Agreed Minutes fra det nordisk-baltiske utdannings- og forskningsministermøtet ; Det norske formannskapsprogram for Nordisk Ministerråd 2006: Kunnskap, fornyelse og verdiskaping ; beslutter Nordisk Ministerråd (Undervisnings- og forskningsministrene) å iverksette videreutvikling av Nordisk Ministerråds mobilitets- og nettverksprogrammer på utdanningsområdet (Nordplus programmene) for Innledning Formål med ministerrådsforslaget - Å utforme neste generasjon av Nordisk Ministerråds mobilitets- og nettverksprogrammer på utdanningsområdet (Nordplus programmene) til å bli viktige politiske instrumenter for å fremme - Utvikling av deltakerlandenes utdanningssystemer i et perspektiv av livslang læring og konkurranseevne - Utvikling av deltakerlandenes kultur-, språk- og verdifelleskap - Å utforme et Nordplus rammeprogram for å ivareta både kontinuitet og fornyelse for programmenes målgrupper og aktiviteter og å gi rom for programdeltakelse på like fot fra Estland, Latvia og Litauen; - Å utforme én koordinert og helhetlig Nordplus programadministrasjon for alle deltakerlandene og sikre profilering, spredning og oppfølging av erfaringer og resultater fra programmene. - Å utforme et brukervennlig og profilert Nordplus som skal bidra til utviklingen av et dynamisk og attraktivt regionalt utdanningsområde

5 5 2. Bakgrunn og begrunnelser for ministerrådsforslaget om videreutvikling av Norplus programmene for Det er behov for å videreutvikle neste generasjon av Nordisk Ministerråds mobilitets- og nettverksprogrammer på utdanningsområdet på bakgrunn av følgende: - Strategi for nordisk utdannings- og forskningssamarbeid , Norden som foregangsregion for utvikling av menneskelige ressurser gir visjoner, mål og prioriteringer for det nordiske samarbeidet. Strategien løfter fram Nordplus programmene som et tverrsektorielt fokusområde og slår fast at i løpet av strategiperioden skal programmene evalueres både med hensyn til innhold og administrasjon og det skal tas beslutning med hensyn til eventuell ny utlisitering av programadministrasjonen. - For å styrke det nordiske samarbeid har de nordiske lands regjeringer besluttet å effektivisere samarbeidet og forenkle Nordisk Ministerråds struktur, gjeldende fra 1. januar Samarbeidsministrene har bedt alle ministerråd gjennomgå og effektivisere sine underliggende samarbeidsstrukturer. Stikkordene for moderniseringsprosessen er at det nordiske samarbeidet skal være relevant, fokusert og effektivt. - I henhold til Agreed Minutes fra det nordisk-baltiske utdannings- og forskningsministermøtet , var de 8 landene enige om å streve for et bredere nordisk-baltisk samarbeid ved å undersøke mulighetene for å utvide de nordiske mobilitets- og nettverksprogrammene, Nordplus. Dette er senere bekreftet gjennom ministrenes beslutning om oppretting av den felles nordisk-baltiske kontaktgruppen og godkjenning av gruppens handlingsplan. - Diskusjonsopplegget Norden som global vinnerregion (2005) foreslår bl.a. at Norden bør bestrebe seg på å ha verdens beste utdanningssystem. - Landenes utdanningssystemer gis en svært viktig rolle for utviklingen av konkurransedyktige samfunn (jamfør Lisboa prosessen, Bologna-prosessen og København prosessen) og det legges vekt på utvikling av landenes utdanningssystemer i et perspektiv av livslang læring for å kunne møte utfordringene som globaliseringen og den demografiske utviklingen gir. - Anbefalinger fra drøftelser i 2005 og 2006 i Nordisk Ministerråds rådgivningsgrupper, NSS, SVL, HØGUT og NSR. - Anbefalinger fra den eksterne evalueringen av Nordplus (Nordplus kontinuitet og endring i programvirksomheten, NIFU STEPs evalueringsrapport, Oslo, mai 2006) - Nordplus berører svært mange innbyggerne i Norden direkte og indirekte. Nordplus motiverer tusenvis av elever, studenter og lærere og støtter utviklingen av utdanningssystemene i Norden gjennom samarbeid og gjensidig læring mellom landene. Det nordiske Nordplus budsjettet under MR-U er i 2006 på vel 70 MDKK. Med forslaget om et rammeprogram for neste generasjon Nordplus for perioden understreker de nordiske lands regjeringer nødvendigheden av å fokusere og forsterke samarbeidet på hele utdanningsområdet, både det nordiske samarbeidet og samarbeidet med Estland, Latvia og Litauen. 3. Hovedprinsipper, grunnlag og tidsplan for ministerrådsforslaget om videreutvikling av Nordplus programmene for Neste generasjon Nordplus organiseres som et rammeprogram med en tverrsektoriell (horisontal) del og med dagens 3 sektorprogrammer henholdsvis for skoleområdet, høyere utdanning og voksnes læring; - Rammeprogrammet for neste generasjon Nordplus åpnes for deltakelse fra Estland, Latvia og Litauen på like fot med de nordiske land. Nordisk Ministerråd konsulterer og forhandler med de baltiske land om utvidelsen av Nordplus; - Nåværende program for språkområdet (Nordplus Språk) utvikles og etableres utenfor rammeprogrammet som et separat nordisk språkprogram; assosiert med rammeprogrammet og rammeprogrammets administrasjonsordning. Siden formålet er de nordiske språk legges det ikke opp til baltisk innbetaling og deltakelse som for rammeprogrammet for øvrig.; - Rammeprogrammet for neste generasjon Nordplus og det separate nordiske språkprogrammet starter opp fra 1. januar 2008; - Programperioden for 4 av dagens programmer (Nordplus Junior, Nordplus Høyere Utdanning, Nordplus Voksen og Nordplus Språk) forlenges for 1 år for 2007;

6 6 - Det tas hensyn til at Nordplus Nabo, dagens program for samarbeid med de baltiske land og Nordvest Russland, er foreslått forlenget for Det tas også hensyn til at det forberedes videreføring av utdanningssamarbeidet med Nordvest Russland fra 1. januar 2008, under Russlandsprogrammet. - Det forutsettes at 2007 blir et felles forberedelses- og utviklingsår for nordiske og baltiske myndigheter, aktører og brukere; - Dagens ordning med en hovedadministrator i flere (nordiske) land videreføres fra 2008 for rammeprogrammet for neste generasjon Nordplus. Ordningen skal likevel fremstå som én helhetlig administrasjonsordning, foreslått organisert som et konsortium, og supplert med nasjonale informasjonskontorer i land uten hovedadministrator; - Ministerrådsforslaget legger opp til en videreføring på dagens nivå av den nordiske rammen for Nordplus som framkommer ved den årlige budsjettprosessen for Nordisk Ministerråd. Det forutsettes at de baltiske land deltar på like fot i Nordplus rammeprogram fra 2008 og at de betaler for sin programdeltakelse etter samme nøkkel som benyttes for å beregne de nordiske lands bidrag til Nordisk Ministerråd. Den samlede budsjettrammen for Nordplus vil dermed øke med baltisk innbetaling; - Det forutsettes at Nordisk Ministerråd rapporterer om oppfølgingen av ministerrådsforslaget som en integrert del av ministerrådets budsjettarbeid og resultatrapportering; Basert på disse hovedprinsippene omfatter Ministerrådsforslaget om en videreutvikling også den videre programutviklingen og det videre arbeidet i 2006 og 2007 med å forberede oppstart av rammeprogrammet for neste generasjon Nordplus og det separate nordiske programmet for språkområdet.flere viktige spørsmål krever ytterligere konkretisering og detaljering; innretningen av det separate nordiske språkprogrammet og en rekke spørsmål for eksempel omkring programmenes styringsstruktur, gjennomføring av overgangsåret 2007 og finalisering av administrasjonsordningen. 4. Om hovedprinsippene i ministerrådsforslaget 4.1 Ny felles og overordnet målsetting Neste generasjon av Nordisk Ministerråds mobilitets- og nettverksprogrammer på utdanningsområdet (Nordplus programmene) skal fra 2008 bli viktige politiske instrumenter for å: - Bidra til utviklingen av kvalitet og innovasjon i utdanningssystemene for livslang læring i deltakerlandene gjennom utdanningssamarbeid, utviklingsprosjekter, utveksling og nettverksbygging - Støtte, bygge på, dra nytte av og spre innovative produkter og prosesser på utdanningsområdet gjennom systematisk utveksling av erfaringer og god praksis - Fremme nordisk språk og kultur og gjensidig nordisk-baltisk språklig og kulturell forståelse - Styrke og utvikle det nordiske utdanningssamarbeidet og bidra til å skape et nordiskbaltisk utdanningsområde 4.2 Ny organisering av de eksisterende Nordplus programmene og 2007 som et utviklings- og overgangsår Dagens programmer omstruktureres til et rammeprogram med en tverrsektoriell (horisontal) del og tre sektorprogrammer. Det tverrsektorielle programkapittelet er nytt og foreslås for å binde sektorprogrammene sammen og for å gi nye og utvidede samarbeidsmuligheter i et perspektiv av livslang læring. Sektorprogrammene (Nordplus Skole, Nordplus Voksen og Nordplus Høyre utdanning) beholdes men gis mer koordinerte målformuleringer og flere samarbeidsmuligheter. Dagens Nordplus Voksen og Nordplus Høyere Utdanning tenkes ikke vesentlig endret, og tas inn som to av tre sektorprogrammer i rammeprogrammet. Nåværende program for skoleområdet (Nordplus Junior) foreslås omstrukturert og endret og går inn som tredje sektorprogram i rammeprogrammet. Nåværende program for språkområdet (Nordplus Språk) foreslås skilt ut fra rammeprogrammet og videreført som et separat nordisk språkprogram. Språkprogrammet kan assosieres med rammeprogrammet og rammeprogrammets administrasjonsordning men 1 Forslaget behandles av NSK/MR-SAM september 2006

7 7 res med rammeprogrammet og rammeprogrammets administrasjonsordning men det legges ikke opp til baltisk innbetaling og deltakelse. Programperioden for de 4 nåværende Nordplus programmene, Nordplus Junior, Nordplus Høyere Utdanning, Nordplus Voksen og Nordplus Språk forlenges med 1 år for Det femte Nordplus programmet, Nordplus Nabo, dagens program for samarbeid med de baltiske land og Nordvest Russland, er også foreslått forlenget for Fra 2008 forutsettes det at de baltiske land deltar på like fot i alle deler av det nye Nordplus rammeprogram. Med hensyn til utdanningssamarbeidet med Nordvest Russland forberedes det videreføring av dette fra 1. januar 2008, under Russlandsprogrammet. Programmene administreres av et nettverk av 5 nordiske programkontorer etter kontrakt med Nordisk Ministerråd. Dette gir gode muligheter til å utnytte overgangsåret 2007 aktivt til både å forberede utformingen og iverksettelsen av rammeprogrammet for neste generasjon Nordplus og til å legge til rette for baltisk deltakelse, blant annet gjennom ønsket opplæring og brukerrettede arrangementer. 4.3 Åpning av Nordplus for deltakelse fra Estland, Latvia og Litauen På bakgrunn av oppdraget i Agreed Minutes fra det nordisk-baltiske ministermøtet i 2004 har Nordisk Ministerråd undersøkt mulighetene for baltisk deltakelse i Nordplus gjennom: - arbeidet i den nordisk-baltiske embetsmannsgruppen (BN8) i løpet av 2005 og 2006; - bilaterale samtaler med representanter for utdannings- og forskningsdepartementene i Estland, Latvia og Litauen; - den eksterne evalueringen av Nordplus 2006 (NIFU STEP). På dette grunnlag vurderes at alle deler av det planlagte rammeprogrammet for neste generasjon Nordplus kan åpnes for deltakelse fra Estland, Latvia og Litauen på like fot med de nordiske land. Programplanene vil bli oversendt de tre baltiske land i september 2006 til konsultasjon. Utvidelse av det nordiske Nordplus til deltakelse av de baltiske land nødvendiggjør en ny styringsstruktur programmet på programnivå; en styringsstruktur som gir alle deltakerland medinnflytelse i programsamarbeidet. I dagens Nordplus fungerer Nordisk Ministerråds rådgivningsgrupper, SVL, NSS, HØGUT og NSR, som programkomiteer for hvert sitt sektorprogram. Gruppene er en del av det nordiske regjeringssamarbeidet og har ikke baltisk representasjon. Programkomiteer med likeverdig nordisk og baltisk representasjon må derfor etableres. Praktisk skjer det ved at rådgivningsgruppene suppleres med medlemmer fra de tre baltiske land når de fungerer som programkomiteer. I tillegg er det tenkt et årlig felles møte mellom rådgivningsgruppene og representanter for de baltiske landene tilsvarende rådgivningsgruppenes nivå for å beslutte vedrørende retningslinjer for neste års hovedprioriteringer samt gi overordnede råd om Nordplus til politisk nivå. 4.4 Utvikling av de enkelte deler av programvirksomheten i neste generasjon Nordplus Hovedmålet for den tverrsektorielle (horisontale) delen av rammeprogrammet er å bidra til bedre synergi og samarbeid mellom utdanningssektorene i et perspektiv av livslang læring. Denne programdelen kan støtte prosjekter på tvers av de tradisjonelle kategorier og sektorer, og prosjekter som kan ta opp andre, nye, bredere og mer komplekse problemstillinger og utfordringer. I tråd med målet om mer tverrsektorielt samarbeid i et perspektiv av livslang læring foreslås det å omdisponere deler av budsjettene for dagens Nordplus Junior, Nordplus Høyere Utdanning, Nordplus Voksen og Nordplus Språk til Nordplus Horisontal. (Se under.) En horisontal programdel kan også støtte et mer utadvendt nordisk samarbeid og støtte samarbeid med land utenfor Norden og Baltikum. NMRs rådgivningsgruppe for høyere utdanning, HØGUT, har nevnt samarbeid med nordiske universitets- og studiesentra i utlandet og stipendier til utenlandske studenter som tas opp til framtidige Nordiske Masters, som eksempler på samarbeid som kunne støttes gjennom Nordplus, enten i

8 8 sempler på samarbeid som kunne støttes gjennom Nordplus, enten i rammeprogrammets sektorprogram for høyere utdanning eller i Nordplus Horisontal. Det er særlig mange kryssende hensyn å ta for utformingen av programvirksomheten på skoleområdet og språkområdet. Å fremme og bruke nordiske språk står helt sentralt i begge disse programmene. For de yngste målgruppene på skoleområdet er bruk av nordiske språk naturlig nok særlig viktig. Baltisk deltakelse i Nordplus vil i praksis bety at deler av programsamarbeidet vil foregå på engelsk. Arbeidsspråk i felles komiteer og felles formelle møter vil være engelsk. Materiale som skal brukes i felles sammenheng må foreligge på engelsk. Hvilket språk som blir brukt i prosjekter og nettverk vil (som i dag) avhenge av sammensetning og deltakere. Etter all sannsynlighet vil majoriteten av prosjekter og mobilitet fortsatt gå mellom de nordiske land og på de nordiske språk. Nordisk-baltisk og baltisk-nordisk mobilitet og prosjektsamarbeid må også antas å fremme bruk av og kunnskap om nordiske språk. Med hensyn til nåværende program for skoleområdet (Nordplus Junior) vil dette i utgangspunktet og i hovedsak inngå i rammeprogrammet og innrettes på mobilitet og utviklingsprosjekter for hele skoleområdet. Rammeprogrammets sektorprogram for skoleområdet beholder og viderefører mobilitet som sentral aktivitet, men i tillegg innrettes det på å støtte utviklingsprosjekter og andre aktiviteter for kvalitetsutvikling. Sektorprogrammet kan velge å prioritere mellom typer av mobilitet (klasser, enkeltelever, lærere, annet skolepersonell, forberedende besøk, undervisningsopphold, praksisopphold osv.) I tillegg til mobilitet av ulike typer, bør sektorprogrammet støtte utviklingsprosjekter på hele skoleområdet. En mindre del av budsjettet for dagens Nordplus Junior er tenkt skilt ut som en øremerket del av et separat nordisk språkprogram og innrettes på mobilitet på grunnskoleområdet med nordiske språk som et sentralt formål. I tillegg er en del av budsjettet for dagens Nordplus Junior tenkt omdisponert til Nordplus Horisontal for å gi mulighet til tverrsektorielt samarbeid for livslang læring. Dette betyr at skoler i tillegg til det egne programmet på skoleområdet også får gode muligheter for bred deltakelse både i det separate nordiske språkprogrammet (utenfor rammeprogrammet) og i tverrsektorielle utviklingsprosjekter gjennom Nordplus Horisontal. Med hensyn til nåværende program for språkområdet (Nordplus Språk) vil dette i utgangspunktet bli skilt ut fra rammeprogrammet og videreført som et separat nordisk språkprogram med nordiske språk som formål. Dette språkprogrammet kan assosieres med rammeprogrammet det legges ikke opp til baltisk innbetaling og deltakelse. Nærmere beskrivelse av dette programmet må utarbeides i løpet av 2006 og En mindre del av budsjettet for det nåværende Nordplus Språk tas inn i rammeprogrammets horisontale del, Nordplus Horisontal, og innrettes på horisontale tema og problemstillinger på språkområdet. Språkteknologi har vært nevnt som eksempel. Den horisontale delen av rammeprogrammet kan støtte innovative prosjekter på språkområdet og ta opp problemstillinger og tema som er felles for de nordiske og baltiske land og språksamfunn. En del av budsjettet for dagens Nordplus Junior er som nevnt over tenkt omdisponert til det separate nordiske språkprogrammet. En del av dagens Nordplus Junior beholdes og videreføres på denne måten som en øremerket del av det separate nordiske språkprogrammet. Dagens Nordplus Høyere Utdanning og dagens Nordplus Voksen går inn som henholdsvis annet og tredje sektorprogram i det foreslåtte rammeprogrammet uten store endringer i mål, innhold eller innretning. Fra 2008 forutsettes det at de baltiske land deltar på like fot i alle deler av det nye Nordplus rammeprogram. Med hensyn til utdanningssamarbeidet med Nordvest Russland forberedes det videreføring av dette fra 1. januar 2008, under Russlandsprogrammet.

9 9 4.5 Utvikling av administrasjonsordning etter konsortiummodell for neste generasjon Nordplus Dagens 5 Nordplus programmer administreres av 5 hovedadministratorer (HA); en HA per program, en HA per nordisk land. Et nytt rammeprogram med 8 deltakerland og felles overordnede målsettinger for programvirksomheten fra 2008 skaper en helt ny situasjon. Dagens ordning med hovedadministratorer for hvert sektorprogram er ikke tilpasset et fremtidig rammeprogram, som i tillegg til sektorprogrammer er tenkt å inneholde en horisontal og tverrsektoriell del. Nordisk Ministerråds rådgivningsgrupper har også påpekt at det i dag mangler systematisk og helhetlig formidling av resultater og erfaringer fra Nordplus. Den eksisterende administrasjonsordningen fremmer heller ikke synergi mellom sektorprogrammene. Ordningen med en hovedadministrator i flere (nordiske) land er likevel tenkt videreført for neste generasjon Nordplus 2. Nødvendigheten av å ha et overordnet koordinerende ledd i administrasjonsordningen for å sikre systematisk sammenheng og helhetlig kvalitet i programvirksomheten understrekes sterkt. Ordningen skal fremstå som én helhetlig administrasjonsordning, foreslått organisert som et konsortium og supplert med nasjonale informasjonskontorer i land uten hovedadministrator. Dette for å fremme lokal medvirkning og motivasjon, helhetlig ansvar og gjennomgående løsninger og effektiv administrasjon og drift av Nordplus. Kontorer ansvarlig for informasjon og veiledning om Nordplus må uansett utnevnes eller opprettes i de tre baltiske land. Administrasjonsordningen vil, som i dag, finansieres fra rammeprogrammets budsjett. Administrasjonsordningen for det foreslåtte separate språkprogrammet kan integreres i den helhetlige Nordplus administrasjonsordning men med finansiering fra det egne separate språkprogrammets budsjett. Oppsummering Nordisk Ministerråd vil arbeide videre i 2006 og 2007 med å forberede oppstart av rammeprogrammet for neste generasjon Nordplus. Flere viktige spørsmål krever ytterligere konkretisering og detaljering; for eksempel spørsmål omkring gjennomføring av overgangsåret 2007, programmenes styringsstruktur og utformingen av en administrasjonsordning etter en konsortiummodell. Forberedelsene vil skje i samarbeid med de baltiske land. Det skal også arbeides videre med utformingen av det separate nordiske språkprogrammet og med forberedelser til en videreføring fra 1. januar 2008 av utdanningssamarbeidet med Nordvest Russland, under Russlandsprogrammet. 2 Fordelingen av subprogrammer er foreslått som følger: Nordplus Junior: Internationella Programkontoret (Sverige), Nordplus Voksen: CIRIUS (Danmark), Nordplus Høyere Utdanning: CIMO (Finland), Nordplus Språk: Internasjonalt Kontor (Island), Nordplus Horisontal: Norge (aktør ennå ikke utpekt).