Referat framøte i Kultur- og utdanningsutvalget, 29. juni 2007 kl i Reykjavik, Island

Transkript

1 Nordisk Råd Dato: 14. august 2007 RT/hap Referat framøte i Kultur- og utdanningsutvalget, 29. juni 2007 kl i Reykjavik, Island Åpning av møtet 1. Godkjenning av dagsorden : Kultur- og utdanningsutvalget godkjente utkast til dagsorden 2. Godkjenning av referat : Kultur- og utdanningsutvalget godkjente referat fra utvalgets møte 25. april i København 3. Orienteringssaker A. Spørsmål fra Bente Dahl om transportstøtte til studerende svar fra den danske og svenske regjering Bente Dahl informerte om at saken opprinnelig hadde vært reist av Ungdommens Nordiske Råd. Saken dreier seg dels om transportstøtte for studerende i hele Norden, og dels i Øresundsregionen. Den største utfordringen later til å være at i Danmark er transportstøtte knyttet til at man får dansk studiestøtte, noe som innebærer at andre lands studenter ikke får rabatt på reiser. Det er dialog med Ungdommens Nordiske Råd om videre oppfølging. B. Spørsmål fra Elina Linna om projektstöd till amatörteater i Norden svar fra Nordisk Ministerråd Det ble opplyst at Nordisk Amatørteaterråd hadde henvendt seg til en rekke medlemmer av Nordisk Råd. Representanten for den Venstresosialistiske Grønne gruppen fremhevet at det er viktig å løfte fram den type henvendelser. C. Rapportering fra konferansen Culture Creative Industries in Europe Coherent Policies in a Global World, april Sekretariatet informerte kort om konferansen. En viktig bakgrunn for konferansen var rapporten The Economy of Culture som var utarbeidet for Kommisjonen. Rapporten viser for første gang det økonomiske omfanget av kulturnæringene i EU-området. Disse næringene har blitt et satsingsområde for EU og har fått en sentral rolle i EU Kommisjonens meddelelse om strategi for kulturområdet: En europeisk kulturdagsorden i en stadig mer globalisert verden. Se også dagsordenspunkt 8. 1

2 D. Rapportering fra konferansen Rättvis kultur - kultur för hållbar utveckling, Hanaholmen, Finland mai Utvalgsmedlem Rolf Reikvam deltok på konferansen som var arrangert av det finske formannskapet for Nordisk Ministerråd. Konferansen berørte viktige spørsmål, men var kanskje litt uforløst i formen. Hovedtemaet på konferansen var hvordan kultur kunne inngå som i del av bistandssamarbeidet med utviklingsland. I den sammenheng er det blant annet viktig å bygg opp kapasiteten i mottakerlandene for eksempel i form av kulturinstitusjoner. Det ble vist til at utvalget planlegger et møte med Norsk Kulturskoleråd som har et samarbeidsprosjekt med land i Afrika, og det vil være viktig å kople perspektivene fra konferansen med møtet med Norsk Kulturskoleråd. Kultur og utvikling bør være et tema som utvalget arbeider videre med. I den påfølgende debatten ble det understreket at dette er et viktig tema- ikke minst fordi det er en del av UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold. Som en oppfølging av konvensjonen forventes alle landene å lage strategier for kultur og utvikling som eksempelvis vil omfatte institusjonsbygging, utveksling, utdanning og støtte til kulturområdet i utviklingsland. Nordisk Råd kan spille en rolle i å legge til rette for erfaringsutveksling. Det ble foreslått at utvalget arbeider videre med temaet i 2008 f.eks. gjennom å arrangere et seminar. Videre ble det konkludert at temaet tas opp igjen på utvalgets planlagte ekstramøte på Sveaborg 7. september. E. Rapportering fra konferansen Culture.powers.Europe/Kultur.macht.europa, juni, Berlin Utvalgsmedlemmene Mogens Jensen og Rolf Reikvam deltok på konferansen. Et helt sentralt tema under konferansen var at Kommisjonen 10.mai fremla den første kulturstrategien for EU. Utvalget besluttet å drøfte konferansen i forbindelse med diskusjonen om Kommisjonens forslag til kulturstrategi under dagsordenspunkt 8. F. Rapportering fra seminaret Bioethics or Biopolitics? juni, Hanaholmen Sekretariatet informerte om seminaret som hadde som hovedtema forholdet mellom politikk og ekspertise i bioteknologiske spørsmål. : Kultur- og utdanningsutvalget tok orienteringssakene A-F til etterretning 4. Nordisk Råds saker 4.1 Rapport og anbefalinger fra arbeidsgruppen om kultursamarbeidet Arbeidsgruppens leder, Bente Dahl, innledet. Hun viste til at arbeidsgruppen hadde fått et mandat med tre hoveddeler: Følge og påvirke utformingen av ny struktur for det nordiske kultursamarbeidet Drøfte sentrale prinsipper for det nordiske kultursamarbeidet Utpeke områder/temaer det bør settes fokus på videre 2

3 Hun viste til at arbeidsgruppen hadde levert en rapport til utvalget i fjor hvor det var en grundig diskusjon om reformen av kultursamarbeidet og det nordiske kultursamarbeidet. Både utvalget og arbeidsgruppen har løpende påvirket reformen og oppnådd resultater på den måten. I år har arbeidsgruppen rettet blikket mer fremover og vurderte temaer/emner som utvalget kan arbeide videre med. I tillegg har arbeidsgruppen på anmodning fra utvalget vurderte et forslag om å etablere en nordisk kulturkanon. Arbeidsgruppens forslag: A. En nordisk kulturkanon: Arbeidsgruppen anbefaler at Kultur- og utdanningsutvalget ikke går videre med forslaget. B. Små Håndverksfag/kulturfag: Arbeidsgruppen anbefaler at utvalget går videre med temaet bla. på grunnlag av prosjektet Spor i Norden i regi av Nordisk Håndverksforum. C. Kulturskolene tettere nordisk samarbeid og eventuelt samarbeid om internasjonale prosjekter. Arbeidsgruppen anbefaler at utvalget inviterer direktøren for Norsk kulturskoleråd til å gi en orientering. D. Den kulturelle skolesekken på nordisk nivå: Arbeidsgruppen foreslår at utvalget arbeider videre med emnet hvor fokus legges på kjernen i ordningen: møtet mellom profesjonelle kunstnere og elever. Eksempelvis kan eksisterende ordninger i landene suppleres med nordiske kunstnere. Temaet kan også diskuteres med kulturministrene under det årlige samrådsmøtet på sesjonen. E. Nordiske kulturhovedsteder: Arbeidsgruppen foreslår at Kultur- og utdanningsutvalget inviterer representanter for prosjektet Stavanger2008 til utvalgets møte i april 2008 i Stavanger Arbeidsgruppen mener med dette at den har oppfylt sitt mandat og kan derfor nedlegges. Lederen understreket at det har vært en svært god arbeidsform som kan anbefales også på andre områder. I den etterfølgende diskusjonen fikk arbeidsgruppens forslag bred tilslutning. I forhold til små håndverksfag/kulturfag ble det understreket at det er viktig at medlemmene også reiser denne saken hjemme for å sikre disse fagenes overlevelse. Finansieringen av fagene er et nasjonalt ansvar, men det nordiske samarbeidet kan eventuelt lokalisere og identifisere fag og gode miljøer, og stimulere til utveksling. Det ble også reist spørsmål om de nordiske utvekslingsordningene er tilpasset de små håndverksfagenes behov bl.a. i forhold til å gi støtte til enkeltelever. Kultur- og utdanningsutvalget bør reise dette spørsmålet. Utredningsarbeidet som pågår i prosjektet Spor i Norden vil være viktig og inngå som premissgrunnlag for et nordisk samarbeid om dette. Prosjektet vil pågå også i 2008, men utvalget bør reise saken allerede i år for å igangsette en politisk diskusjon om å utvikle en nordisk modell for samarbeid om små håndverksfag. Dette kan eventuelt være i form av en delbetenkning. Utvalget var enig i at man ikke går videre med forslaget om en nordisk kulturkanon i tradisjonell forstand. Samtidig ble det understreket at kjennskap til kultur og kulturarv er viktig. Denne tanken fikk støtte og det ble poengtert at kanon-begrepet har blitt belastet, og at det derfor er viktig å finne nye begreper og metoder for å stimulere til slik kunnskap. Det ble lansert en ide om en kulturell startpakke/førstehjelp som bl.a. kunne omfatte historiske begivenheter, verker osv. Dette kunne også være internettbasert og f.eks. rettet mot skoler en nettbasert kulturell startpakke. Det ble videre poengtert at dette også kunne ses i forbindelse med diskusjonen om en kulturell skolesekk på nordisk nivå. Det ble understreket at den kulturelle skolesekken er en møteplass mellom elever og profesjonelle kunstnere. Det bør kunne utvikles en nordisk pool av kunstnere som kunne inngå i og supplere nasjonale ordninger som den kulturelle skolesekken altså en slags mobilitetsordning. Dette vil også kunne 3

4 være et godt tiltak for å styrke kjennskapen til nordiske språk og språkforståelsen blant elever. Risto Autio informerte om at han hadde deltatt i et EU-prosjekt (Comenius) i sin tid som lærer som utvalget kanskje kunne la seg inspirere av. Konseptet gikk ut på at 4 skoler i 4 land inngikk et prosjektet som hadde til formål å sette opp en forestilling om et gitt tema i alle landene. Lærerne fra de involverte skolene og landene møttes på forhånd og blitt enig om temaet. Det var også knyttet elevutveksling til prosjektet. Risto tilbød seg å skrive et kort PM til utvalget om prosjektet og sine erfaringer. Det var enighet om at utvalget burde arbeide videre med de ideene som ble lagt frem. På utvalgets møte på Sveaborg 7. september bør diskusjonen om et nordisk perspektiv/mobilitetsordning i forhold til den kulturelle skolesekken og lignende tiltak tas opp igjen. Det ble videre foreslått at disse ideene bør inngå i utvalgets arbeidsplan for sforslag Kultur- og utdanningsutvalgets arbeidsgruppe om kultursamarbeidet nedlegges Kultur- og utdanningsutvalget slutter seg til arbeidsgruppens anbefalinger i gruppens rapport til utvalget i Globaliseringsgruppen status for arbeidet Sekretariatet informerte om status for globaliseringsarbeidet. Det har pågått et stort arbeid i Nordisk Ministerråd for å legge frem forslag til en globaliseringssatsing til statsministrene møte i Punkaharju i Finland, juni. Samtidig er det lagt frem en pressemelding fra det finske formannskapet som avviker fra ministerrådets forslag. Det er derfor noe uvisst nå hvilke prosjekter og satsinger som vil bli iverksatt. I den etterfølgende diskusjonen ble det påpekt at det er påtakelig at kultur ikke er nevnt i pressemeldingen fra statsministrenes møte. Heller ikke koplingen til kulturelle verdier som grunnlag for de nordiske samfunnene er nevnt i noen av de to papirene. Det ble videre vist til at det i ministerrådets forslag til globaliseringssatsinger er kultur med gjennom et fokus på kreative næringer. Samtidig har opplegget ikke tatt innover seg at kultur skaper kreative miljøer som i sin tur tiltrekker seg mennesker og virksomheter. Utvalget ønsket at disse synspunktene blir videreformidlet til globaliseringsgruppen. Det ble også uttrykt uro for at kultursektoren blir skadelidende om det skal avsettes 60 millioner DKK til globaliseringsprosjekter. sforslag: Kultur- og utdanningsutvalgets synspunkter på globaliseringsarbeidet videreformidles til globaliseringsgruppen. 4.3 Medlemsforslag A 1413/kultur om å fjerne strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid Det var bred enighet i utvalget om at forslaget var godt. Forslaget kan også med fordel ses i sammenheng med forslaget til strategi for forsknings- og utdanningssamarbeidet i Nordisk Ministerråd. Kultur- og utdanningsutvalget ga sekretariatet i oppgave å lage et utkast til betenkning om Medlemsforslag A 1413/kultur om å fjerne strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid til utvalgets møte i Gøteborg 25. september. 4

5 4.4 Anmodning om innspill til Kontrollkomiteen om kommende granskningsoppgaver Kontrollkomiteen hadde sendt en henvendelse til alle utvalgene om innspill til kommende granskningsoppgaver. Sekretariatet hadde fremlagt et forslag om at et mulig innspill fra utvalget kunne være overføringen av nordiske forskningsinstitusjoner til nasjonalt ansvar. Andre forslag var: Nordplus-programmene. Siden det i fjor ble gjort en evaluering av disse programmene, og en ny generasjon er på trappen er det kanskje litt tidlig med en ny evaluering/granskning. Reformen av kultursamarbeidet. Dette bør etterses, men det er noe tidlig ennå. Kultur- og utdanningsutvalget foreslår overfor Kontrollkomiteen at et mulig granskningsoppdrag kunne være overføringen av nordiske forskningsinstitusjoner til nasjonalt ansvar. 5. Nordisk Ministerråds saker 5.1 Nordisk Ministerråds besvarelse av Kultur- og utdanningsutvalgets rekommandasjoner Utvalget hadde fått til behandling utkast til besvarelser av utvalgets rekommandasjoner til en første diskusjon. På utvalgets septembermøte skal det tas endelig stilling til hvilket svar utvalget ønsker å gi ministerrådet (utvalgets betenkning). Diskusjonen dreide seg primært om rekommandasjonene om nabolands-tv etter digitalisering, og om tegnspråkenes stilling som var del av utvalgets rekommandasjon om den nordisk språkdeklarasjonen. Det ble uttrykt forståelse for at det kan være vanskelig på nordisk nivå å influere på valget av tekniske standarder for digital-tv. Men det bør fastholdes at nabolands-tv bør gjøres tilgjengelig ved innføringen av digital-tv også med tanke at lisenser for operatører/gatekeepers skal fornyes. Det ble informert om at i Norge vil ikke nabolands-tv ikke være en del av gratistilbudet når digital-tv innføres. Når det gjelder betalingskanaler er det overlatt til en kommersielle operatør Riks TV å selv fastsette tilbudet. Så langt ser det heller ikke ut til at nabolands-tv er med blant betalingskanalene. Kultur- og utdanningsutvalget diskuterte ministerrådets besvarelse av utvalgets rekommandasjoner, og ga sekretariatet i oppgave å utarbeide betenkninger om besvarelsene til utvalgets møte i Gøteborg 25. september. 5.2 UTKAST - Strategi for utdannings og forskningsområdet Utvalget hadde fått til diskusjon et utkast til strategi for utdannings- og forskningsområdet i Nordisk Ministerråd. Endelig forslag til strategi vil bli fremmet som et ministerrådsforslag til sesjonen. Forslaget ble karakterisert som godt, men det ble påpekt mangler. Når det gjelder skoledelen av strategien mangler det en beskrivelse av hvilket kunnskapssyn man legger til grunn. I de nordiske skolesystemene har man et bredt kunnskapssyn hvor styrken ligger i kulturell og sosial kompetanse. 5

6 Når det gjelder forskning er NordForsk redskapet. Bevilgningen til NordForsk er relativt liten, men bør bli mye større. Eksempelvis går 5% av de nordiske landenes forskningsmidler til EUs rammeprogrammer. Kan vi nå opp på samme nivå til det nordiske forskningssamarbeidet? Kan vi for eksempel etablere et nordisk forskningsfond? Et steg på veien til et slikt fond kunne være å ta av likviditeten til Nordisk Ministerråd. Den venstre-sosialistiske grønne gruppen har allerede fremmet forslag om en slik senkning av likviditeten. Videre ble det påpekt at det er positivt at språkpolitikken er med i strategien. Det ble også understreket at det er i grunn-/folkeskolen som står overfor de største utfordringene. Kreativitet er et helt sentralt aspekt ved de nordiske skolesystemene, og en satsing på kreativitet kan også være med til å sette Norden på kartet som kreativ region, og dette er noe som utvalget kan spille inn. Også forslaget om nettbasert undervisnings-/kulturtilbud bør vurderes. Endelig ble det påpekt at funksjonshemmede situasjon ikke er omtalt. sforslag: Kultur- og utdanningsutvalget drøftet utkastet til Strategi for utdannings og forskningsområdet Nordisk Ministerråds budsjett for 2008 Rolf Reikvam som også er medlem av budsjettgruppen orienterte om budsjettarbeidet. Budsjettgruppen har overfor ministerrådet lagt frem Nordisk Råds prioriteringer for budsjettet for 2008: Globaliseringsarbeidet Arktis, klima, energi og miljø Arbeidet med å fjerne grensehindre Nærområdesamarbeidet (trafficking, narkotika, demokratioppbygging, frivillig sektor) Det var full enighet om at Kulturfondets budsjett ikke skulle kuttes. En utfordring vil være at statsministrene har foreslått at det avsettes 60 mill DKK til globaliseringsarbeidet. Det er foreløpig ikke klart hvor disse pengene skal tas fra, og det kan derfor skje større endringer i forhold til det budsjettforslaget som rådet har fått oversendt. En måte å gjøre dette problemet mindre på er at likviditeten i Nordisk Ministerråd senkes f.eks. med 50 mill. DKK. I så fall vil det bare være nødvendig med en omdisponering i forhold til dagens budsjett på 10 mill. DKK. Den etterfølgende diskusjonen dreide seg i hovedsak om forslaget om 60 mill DKK til globaliseringsarbeidet. Det ble påpekt at forslaget om å senke NMRs likviditet hadde vært drøfte i budsjettgruppen, men hadde ikke fått støtte fra alle partigruppene. Flere medlemmer tok til orde for at landene burde gi en toppfinansiering i 2008 for å imøtekomme behovet for finansiering av globaliseringsarbeidet. Det ble også fra flere uttrykt bekymring for at særlig kultursektoren kunne bli kuttet for å frigjøre midler til globaliseringsarbeidet, men at dette også kunne gi utslag for utdanning og forskning. Det ble vist til at en del av globaliseringspengene nok vil gå til aktiviteter som det allerede er budsjettert for. Andre prosjekter vil kunne bli et problem. 6

7 Det var enighet om at utvalget bør henvende seg til Budsjettgruppen og gi uttrykk for at kultur-, utdanning- og forskningsområdene ikke bør kuttes for å frigjøre midler til budsjettarbeidet. Muligheter for alternative kilder til finansiering av globaliseringsarbeidet bør undersøkes. Endelig bør det nå fastslås som et prinsipp at Kulturfondets budsjett ikke skal omfattes av det årlig ostehøvels-kuttet som skal frigjøre midler til den såkalte omfordelingspuljen. sforslag: Kultur- og utdanningsutvalget oversender sine synspunkter på budsjettforslaget for 2008 til Budsjettgruppen 5.4 Mandat for hovedevalueringen av Nettverk for voksnes læring Utvalgets leder innledet og viste til at utvalget hadde fulgt saken tett helt siden Minsterrådet gjennomførte en større omorganisering av satsingene på voksnes læring. Nettverk for voksnes læring ble etablert som et ledd i denne omorganiseringen. Utvalget har bedt om at det gjennomføres løpende tidligevalueringer, og i løpet av året skal altså hovedevalueringen gjennomføres. Det ble videre fremhevet at det er viktig at evalueringen fokuserer på de endringene som ble gjennomført og hvilke konsekvenser den nye organisasjonene har hatt for folkeopplysningsmiljøene. : Kultur- og utdanningsutvalget tok informasjonen til etterretning 6. Samarbeid med de nasjonale og selvstyreområdenes parlamenters Kultur- og utdanningsutvalg nasjonale rapporter I tillegg til de fremlagte nasjonale rapportene fra Finland, Norge, Sverige og Åland informerte utvalgsmedlem Mogens Jensen om at det i Danmark er inngått en avtale om kreative næringer. Det er avsatt 90 mill. DKK til formålet hvorav 50 millioner skal gå til opprettelsen av et senter for kultur og kreative næringer. Han informerte videre om at det er inngått et medieforlik om innføringen av digital-tv. Her sikres det i et visst omfang tilgang til nabolands-tv. Tommy Taberman informerte om at innkomstgrensen for studiestøtte i finland heves med 30 %. Kultur- og utdanningsutvalget tok de nasjonale rapportene under dagsordenspunkt 7 til orientering 7. Samarbeidet med Baltisk forsamling kultur- og utdanningsutvalg Utvalgets formannskap hadde møte med formannskapet for Baltisk forsamlings Kulturog utdanningsutvalg i etterkant av utvalgsmøtet 25.april for å diskutere det fremtidige samarbeidet mellom de to utvalgene. Utvalgets formann informerte om møtet som hadde vært positivt. Det hadde vært enighet om et fortsatt samarbeid om kultur og næring også i De baltiske representantene hadde også gitt uttrykk for at de ønsket en kopling mellom kulturarv og kultur og næring/opplevelsesøkonomi bla. i form av Baltisk forsamling arrangerer et seminar om temaet i september. Oppsummert vil samarbeidet den kommende perioden dreie seg om: 7

8 1. Deltakelse på to seminarer som Baltisk forsamling holder i høst: Ett om kulturarv i september. Bente Dahl har her signalisert at hun vil delta. Og ett om høyere utdanning i oktober. Rolf Reikvam har signalisert at han vil delta. 2. Samarbeidet om temaet kultur og næring fortsetter også i Sekretariatet får i oppgave å konkretisere dette. Kultur- og utdanningsutvalget deltar på seminarer i regi av søsterutvalget i Baltisk forsamling i september og oktober. Samarbeidet om temaet kultur og næring fortsetter også i Sekretariatet får i oppgave å konkretisere dette nærmere. 8. EU Kommisjonens meddelelse om strategi for kulturområdet: En europeisk kulturdagsorden i en stadig mer globalisert verden 10. mai la Kommisjonen for første gang frem en kulturstrategi for EU. Erklæringen er kalt En europeisk kulturdagsorden i en stadig mer globalisert verden Kommisjonens meddelelse var et hovedemne under konferansen Culture.Powers.Europe, jf. dagsordenspunkt 3,E. Utvalgsmedlem Mogens Jensen hadde utarbeidet en rapport fra konferansen hvor det ble redegjort for Kommisjonens forslag til kulturstrategi og relasjonen til UNESCOs konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Det var også forslag til en mulig nordisk respons på Kommisjonens utspill. Mogens Jensen rapporterte fra konferansen og redegjorde for notatet. Det hadde vært en spennende konferanse hvor fokuset hadde vært på Kommisjonens meddelelse. Han redegjorde for Kommisjonens utspill som hviler på tre pillarer: 1. Å fremme kulturelt mangfold og interkulturell dialog 2. Å fremme kultur som en drivkraft for kreativitet som ledd i Lisboa-strategien 3. Å fremme kulturen som avgjørende element i EUs internasjonale relasjoner. Kommisjonens forslag kan også sies å støtte opp om UNESCO-konvensjonen, og kan ses som en implementering av denne. Han understreket betydningen av at vi også diskuterer Kommisjonens forslag til strategi i Norden, og har en holdning til denne. Det er bra at det blir en kulturell dimensjon i EU, men samtidig bør det tas inn i en kommende traktat og slås fast at landene har ansvaret for egne kulturpolitikker. Slik sett er det fornuftig at Kommisjonen legger opp til en åpen konsultasjonsprosess på dette området og at det altså ikke blir et overstatlig politikkområde. Da kan vi støtte forslaget. Det er avgjørende med nasjonale kulturpolitikker særlig for små kultur- og språkområder. Han viste også til at de konkrete tiltak som foreslås harmonerer fint med det nordiske kultursamarbeidet slik det nå er på vei til å se ut, og med de nordiske landenes kulturpolitikker. Det skal etableres et europeisk kulturforum, et fond kultur og utvikling, og et forslag fra europeiske kulturorganisasjoner var at det bør etableres et mobilitetsprogram på kulturområdet (ERASMUS for culture). I den etterfølgende diskusjonen ble det fremført at man kunne få inntrykk av at dette utspillet i likhet med mange EU-saker er et elitistisk prosjekt. Det ble også påpekt at det er problemer mellom Norden og EU når det gjelder biblioteksvederlag. For å komme videre med saken og presentere en nordisk holdning til Kommisjonens meddelelse ble det foreslått å undersøke muligheten for å holde et møte med kulturut- 8

9 valget i Europaparlamentet. En slik sak vil også kunne gi grunnlag for en generelt tettere kontakt med Europaparlamentet. Kultur- og utdanningsutvalget undersøker muligheten for å møtes med relevant utvalg i Europaparlamentet for å drøfte EU Kommisjonens meddelelse om strategi for kulturområdet: En europeisk kulturdagsorden i en stadig mer globalisert verden 9. Kommende møter 9.1 Ekstra møte september på Sveaborg Utvalgets leder innledet og viste til at på utvalgets forrige møte ble det foreslått å holde et ekstra møte før sesjonen. Det foreslås at møtet benyttes til å besøke Kulturkontakt Nord på Sveaborg, Finland. Utvalget kunne da holde møte med direktøren for Kulturkontakt Nord om virksomheten, samt med representanter for sakkyndiggruppene for de nye programmene som har det faglige ansvaret i den nye strukturen. For å følge opp anbefalingene fra arbeidsgruppen for kultursamarbeidet ble det foreslått også å invitere direktøren for Norsk Kulturskoleråd til møtet. Forslaget fikk bred støtte, og den finske delegasjonen ønsket utvalget velkommen. Kultur- og utdanningsutvalget holder et ekstra møte september i Helsingfors/Sveaborg 9.2 Arbeids- og Møteplan for 2008 Bilag 37: Arbeids- og møteplan 2007 Bilag 38: Møteplan for Nordisk Råd 2008 Utvalgets leder viste til at utvalget har mye å gjøre og en mer enn full dagsorden. Det har blitt mindre tid til f.eks. å holde mini-høringer enn tidligere. Antallet møter i Nordisk Råd ble redusert i 2005, men utvalgene har mulighet for å holde ekstra møter. Han foreslo at utvalget som fast praksis fremover årlig holder et ekstra møte. Om det viser seg at det ikke er behov for møtet holdes det heller ikke. Forslaget fikk utvalgets tilslutning. Utvalget hadde også en diskusjon om arbeidsplanen for 2008 på møtet. Forslag på møtet: Mini-høring om UNESCO-konvensjonen om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk Mangfoldsår - høring Kultur- og utdanningsutvalget fremover holder et ekstra møte årlig 9.3 Eksterne møter aktuelle konferanser Det var utsendt informasjon om konferansen Kultur for livet. Konferanse om kultur og helse, Lund, oktober). Utvalget har tidligere besluttet at denne konferansen skal inngå i premissgrunnlaget for det videre arbeidet med medlemsforslaget 9

10 om kultur og helse som ble fremmet av Midtengruppen i Dagfinn Sundsbø deltar. Det var også en henvendelse om mulig deltakelse fra Kultur- og utdanningsutvalget på WALTIC (Writers and Literary Translators International Congress) i Stockholm, 29.juni-2.juli Det var opprinnelig foreslått at Nordisk Råds litteraturpris i 2008 skulle utdeles på dette arrangementet. Utvalget fikk på møtet opplyst at Presidiet hadde stilt seg negative til forslaget. Kultur- og utdanningsutvalget tok informasjonen om aktuelle konferanser til etterretning. 10. Eventuelt Avslutning av møtet Lars Wegendal Formand Rune A. Thele Rådgiver 10

11 Deltakere ved Kultur- og Utdanningsutvalgets sommer møte den juni 2007 Nuuk, Grønland Medlemmer: Den Socialdemokratiske Gruppe Riksdagsledamot Christer Adelsbo (s), Sverige Stortingsrepresentant Britt Hildeng (A), Norge Folketingsmedlem Mogens Jensen (S), Danmark Landstingsmedlem Otto Jeremiassen (S), Grønland Riksdagsleamot Tommy Taberman (sd), Finland Riksdagsledamot Lars Wegendal (s), Sverige, Leder Midtengruppen Riksdagsledamot Risto Autio (cent), Finland Folketingsmedlem Bente Dahl (RV), Danmark, Nestformann Lagtingsmedlem Ragnar Erlandsson (ÅC), Åland Stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø (Sp), Norge Den Konservative Gruppe Lagtingsmedlem Jógvan við Keldu (Ff), Færøerne Ragnheiður Ríkharðsdóttir (Sj), Island Den Venstresocialistiske Grønne Gruppe Stortingsrepresentant Rolf Reikvam (SV), Norge Nordisk Råd Sekretariater Danmark Kontorfullmektig Jonna Sandø Færøyene Delegasjonssekretær Høgni Joensen Finland Delegasjonssekretær Greta Lohiniva Norge Rådgiver Sølvi Brun Sverige Internasjonal sekretær Ingrid Tollin Rådssekretariatet: Rune A. Thele, Senior rådgiver Urve Avasalu Tolke: Maj Lönnroth Vappu Vähelummukka 11