BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG. Medlemsforslag om strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid

Transkript

1 BETENKNING OVER MEDLEMSFORSLAG s betenkning over Medlemsforslag om strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid 1. s forslag foreslår at rekommanderer Nordisk Ministerråd å etablere en dialog med de nasjonale forskningsråd om strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid, og løsninger på disse, som ledd i videreutviklingen av det nordiske området for forskning og innovasjon 2. Bakgrunn har behandlet medlemsforslaget A 1413/kultur om å fjerne strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid fremmet av Midtengruppen på møter 29. juni og 25. september. Forslagsstillerne viser til at en sentral forutsetning for å videreføre den nordiske velferdsmodellen er å sikre en god kunnskapsproduksjon gjennom å legge til rette for innovasjon, forskning og utdanning. Det vises videre til opprettelsen av NordForsk i 2005 som et virkemiddel for å styrke det nordiske forskningssamarbeidet. Gjennom NordForsk er det etablert en plattform for å koordinere de nasjonale forskingsrådenes arbeid om områder med stor felles nordisk nytte. De nordiske midlene til NordForsk kan slik bidra til å utløse langt større nasjonale og europeiske forskningsmidler. Forslagsstillerne viser til at arbeidet i NordForsk er relativt nytt, og for å lykkes i arbeidet med koordinering, og dermed utløse potensialet i nordisk forskning, er det nødvendig å vurdere strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid. Forslagsstillerne peker på to slike områder: Side 1 av 10

2 1. Ulike planleggingssykluser i de nasjonale forskningsrådene 2. Begrensede muligheter for forskere i de nordiske landene til å søke finansiering i andre nordiske land. På denne bakgrunn foreslår Midtengruppen at rekommanderer Nordisk Ministerråd: å ta opp spørsmålet med ulike planleggingssykluser med forskningsrådene i de nordiske land med sikte på større harmonisering å ta opp med forskningsministrene en åpning av de nasjonale forskningsprogram i de nordiske land for forskere fra andre nordiske land 3. Høring om å fjerne strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid har vært sendt på høring, og følgende instanser har avgitt høringssvar: Nordiske organisasjoner: NordForsk Danmark: Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling Finland: Undervisningsministeriet (Opetuministeriö) og Finlands Akademi Åland: Ålands lanskapsregering Island: Kulturministeriet og RANNIS (The Icelandic Centre for Research) Norge: Kunnskapsdepartementet og Norges Forskningsråd Sverige: Forskningsrådet för arbetsliv och socialvetenskap (FAS), Forskningsrådet för miljö, areella näringar och samhällsbyggande (Formas), Vetenskapsrådet og VINNOVA Nordiske organisasjoner NordForsk hilser medlemsforslaget og dets fokus på praktiske hindringer for felles storsatsinger velkommen. NordForsk mener at harmonisering av planleggingsprosesser og åpning av nasjonale forskningsprogram ville kunne gi et fantastisk løft til det nordiske forskningssamarbeidet, men understreker samtidig at dette er langsiktige mål. NordForsks ambisjon er å finne frem til nye og mer fleksible modeller for samarbeid med nasjonale aktører både når det gjelder finansiering og på andre områder av virksomheten. I høringssvaret redegjør NordForsk nærmere for sin arbeidsform og fastslår at NordForsks rolle er å koordinere nasjonalt finansierte satsinger på nordisk plan og stå for den merkostnad som det nordiske samarbeidet innebærer. NordForsk står aldri for hele kostnaden for forskningsaktiviteter. NordForsk fremhever også at de nasjonale forskningsrådenes rolle ikke kun er å være samfinansiører, men at de også deltar i NordForsks styre. Det blir understreket at alle de nasjonale forskningsrådene som har deltatt i styret, men også forskningsråd utenfor styret, har gitt viktige bidrag til NordForsks arbeid særlig i forhold til koordineringsrollen. Avslutningsvis gir NordForsk uttrykk for at det vil være ønskelig at man på politisk nivå nasjonalt bidrar til at de nasjonale forskningsrådene får gode forutsetninger for å bidra til samfinansierende initiativ. Danmark Videnskabsministeriet mener det har vist seg at realiseringen av et indre nordisk marked for forsknings og innovasjon har vanskelige vilkår. Vedrørende harmonisering av planleggingssykluser anbefales det at det utvikles fleksible og ubyråkratiske metoder og rutiner for samarbeidet mellom de nordiske forskningsfinansierende institusjoner. Konkret foreslås det: Side 2 av 10

3 1. At det i de enkelte forskningsfinansierende institusjoner avsettes en sentral pott/pulje som kan benyttes i internasjonalt forskningssamarbeid hvor det er behov for matching funding som f. eks innenfor det nordiske forskningssamarbeidet. 2. At den nåværende finansieringsmekanismen som forutsetter 1/3 finansiering fra NordForsk og 2/3 fra nasjonale budsjetter endres. Et fifty-fifty prinsipp vil være mer realistisk. Angående åpning av nasjonale forskningsprogrammer viser ministeriet til at Danmark i dag deltar i internasjonalt forskningssamarbeid som innebærer ulike former for samfinansiering, herunder åpning av nasjonale programmer og common pot, og er positive til å delta i slike programmer i den grad det er mulig innenfor rammene av nasjonale budsjetter og lovbestemte regler som setter en grense for omfanget av forskningsrådenes deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid. Ministeriet fremhever at NordForsk har tatt initiativ til 5 såkalte NORIA-Net. Om programmene viser seg vellykket vil samarbeidsmodeller av denne typen være et godt utgangspunkt for å videreutvikle det nordiske forskningssamarbeidet. Finland Undervisningsministeriet mener generelt at det er viktig at samarbeidet mellom de nordiske landene foregår så smidig og fritt for hinder som mulig. Når det gjelder kommentarer til medlemsforslaget sier ministeriet seg enig i høringsuttalelsen fra Finlands Akademi, og fremhever at når det gjelder planleggingssykluser er det ikke først og fremst ulike tidsplaner som er utfordringen, men snarere ulike finansieringsinstrumenter. Avslutningsvis fremhever ministeriet at NordForsk bør på en målbevisst måte ytterligere utvikles og styrkes. Finlands Akademi viser til at de nasjonale forskningsrådene har liknende planleggingstabeller når det gjelder fordeling av forskningsfinansiering. De ulike finansieringsinstrumentene og deres utgangspunkt kan dog forårsake problemer. Som eksempel viser Finlands Akademi til at forskningsprogram i visse land gjennomføres etter en top-down modell hvor initiativet for eksempel kommer fra ministerier. Finlands Akademis programmer har som oftest utgangspunkt i forskersamfunnet, dvs. en bottom-up modell. Finlands Akademi konstaterer derfor at de nordiske forskningsrådene har ulike finansieringsinstrumenter og prosedyrer, og mener derfor det er grunn til å overveie om det er formålstjenelig å harmonisere nasjonale prosesser og tidstabeller. Når det gjelder åpning av nasjonale forskningsprogrammer viser Finlands akademi til at det i visse nordiske land er juridiske hindringer for å kunne bevilge nasjonal forskningsfinansiering til forskere i andre land. En slik grenseoverskridende finansiering øker heller ikke automatisk nordiske forskningssamarbeid. Finlands Akademi kan i dag gi støtte til forskere fra andre land forutsatt at prosjektet gagner dels finsk forskning, dels samfunnet eller internasjonalt samarbeid. Finlands Akademi fremhever at når det nordiske forskningssamarbeidet skal utvikles bør man i første omgang konsentrere seg om å støtte de områder som generer merverdi og kritisk masse gjennom å knytte sammen fragmenterte forskningsfelt. Den primære oppgaven er å klarlegge felles forskningsmessige målsettinger og områder hvor det er vilje til felles handling. Å samordne de nasjonale forskningsrådenes søknadsfrister er sekundært i denne sammenhengen. Åland Ålands landskapsregering viser til at NordForsks tre hovedoppgaver er koordinering, finansiering og forskningspolitisk rådgivning, og foreslår at NordForsk påtar seg et koordinerings- og utviklingsansvar for de aktuelle oppgavene som del av sin ordinære virksomhet. Side 3 av 10

4 Island Kulturministeriet støtter forslaget. RANNIS, The Icelandic Centre for Research viser til at det i en årrekke har vært et tett og aktivt samarbeid mellom de nordiske forskningsrådssystemene, og fremholder at det er en stadig diskusjon om skritt for å lette samarbeid og finansiering på tvers av landegrenser både på den nordiske og den europeiske arenaen. RANNIS opplyser at islandske konkurransefremmende fond kan, med visse begrensninger, støtte utenlandske forskeres forskning på Island og forskning som for en stor dels vedkommende finner sted i utlandet. Det understrekes at denne type støtte er vanskelige å behandle, og det skal gode argumenter til før man kan kjøpe utenlandske forskeres forskning med offentlige midler ikke minst fordi islandske fond av denne typen står svakt i det offentlige system for støtte til forskning, teknologi og innovasjon. Disse fondene kan på grunn av barrierer i lovgivningen ikke bevilge midler til internasjonale fellesprosjekter og på den måten skape økte muligheter for samarbeid. RANNIS mener det er all grunn til å åpne ennå større muligheter for et tett samarbeid om finansiering av forskning på tvers av landegrenser, og er derfor positive til forslaget om at det inngås forhandlinger med forskningsrådssystemene og de nordiske landenes ministere på forskningsområdet om et nærmere samarbeid om tilrettelegging av bevilgninger og åpning av fond og prosjekter. RANNIS er rede til å delta i slike forhandliger for på den måten bidra til en videreutvikling av det nordiske forsknings- og innovasjonsområdet (NORIA). RANNIS påpeker avslutningsvis at det er tydelig at noen av de hindringene som er i veien for en slik utvikling er nedfelt i lover og forskrifter, og at det derfor ikke alltid vil være opp til forskningsrådene og fondene å foreta nødvendige endringer. Det er derfor av stor betydning at lovgivningsmakten og de respektive regjeringene inndras i slike forhandlinger. Norge Kunnskapsdepartementet viser til at det er kjent med at ulike nasjonale budsjettprosedyrer og finansieringsmekanismer har vært opplevd som et hinder for implementeringen av forskningspolitiske målsettinger på nordisk nivå, og for etableringen av samarbeidsinstrumenter som nordiske Centres of Excellence. Departementet mener at det i tråd med intensjonene bak det nordiske forskningssamarbeidet bør være opp til NordForsk, i samarbeid med nasjonale forskningsfinansierende organer, å komme frem til hensiktsmessige felles finansieringsmodeller. Angående spørsmålet om åpning av nasjonale forskningsprogrammer viser Kunnskapsdepartementet til at det på politisk nivå er tilslutning til en gradvis åpning av utvalgte forskningsprogrammer, og at dette også er et ledd i NMRs globaliseringsstrategi. Departementet viser til at etableringen av NORIA-net vil være en god måte å iverksette denne målsettingen på. Norges Forskningsråd (NFR) er positiv til arbeidet med å styrke koordineringen av de nasjonale forskningsrådenes arbeid på områder av felles nytte i Norden. Økt harmonisering av de nordiske forskningsrådenes planleggingssykluser og åpning av nasjonale forskningsprogrammer er viktige spørsmål i denne sammenhengen. NFR erkjenner at de nordiske landenes ulike planleggingssykluser har skapt problemer for rask koordinert tilleggsfinansiering av nye nordiske satsinger som nordiske Centers of Excellence hvor finansieringsmodellen er 1/3 fra NordForsk og 2/3 fra deltagende nasjonale forskningsråd. NFR mener at med et stort antall forskningsfinansierende instanser i de nordiske landene og de store ulikheter i budsjettprosessen, og at internasjonalt samarbeid av denne typen intensiveres overfor mange land, vil det bli vanskelig å implementere en harmo- Side 4 av 10

5 nisering av plan- og budsjettrutinene generelt. NFR arbeider for at det legges til rette for større fleksibilitet innenfor sine budsjetter for å kunne følge opp samarbeidstiltak bl.a. i regi av NordForsk. Generelt anbefaler NFR at kravet i NordForsks mandat om at større FoU-satsinger i Nord- Forsks regi forutsetter 2/3 tilleggsfinansiering fra nasjonale forskningsråd differensieres og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vedrørende åpning av nasjonale programmer fremhever NFR at dette kan være et viktig verktøy i internasjonalt samarbeid og fremhever i den forbindelse deltakelse i EUs ERA-net, men advarer mot en generell åpning av alle nasjonale forskningsprogram for nordiske søkere. NFR viser til at en slik åpning vil kunne gi en tilleggsverdi i form av økt vitenskapelig kvalitet og styrke på noen områder, men ikke nødvendigvis for alle felt og satsinger. Full åpning vil også redusere det nasjonale forskningspolitiske handlingsrom. NFR mener at ulike grader av åpning og samarbeid kan være optimalt på ulike områder, og anbefaler at spørsmålet om åpning av nasjonale forskningsprogram for nordiske søkere i første omgang gripes an gjennom den nystartede NORIA-net ordningen. Sverige Forskningsrådet för arbetsliv och socialvetenskap (FAS) påpeker at det mest problematiske fra et samarbeidssynspunkt er at det er store forskjeller mellom de nordiske landene når det gjelder tiden mellom planlegging og styrebeslutning om utlysning av forskningsmidler. FAS fremhever at for deres del er denne delen av prosessen ikke særlig lang, og ser derfor ingen administrative hindringer i så henseende, og påpeker at problemene heller er av økonomisk og budsjettmessig karakter. I likhet med andre svenske myndigheter har FAS krav om å forbruke nesten alle midler i løpet av budsjettåret. Oppstår det et overskudd som er større enn tre prosent av forskningsbudsjettet inndras disse midlene. Derfor tas beslutninger i begynnelsen av året slik at alle, eller nesten alle, tildelte midler forbrukes i løpet av året. Skulle det komme forslag om samfinansiering eksempelvis i løpet av våren vil det være vanskelig for FAS å iverksette tiltak som innebærer kostnader samme år. FAS understreker at om de hadde hatt mulighet til å reservere budsjettmidler for kommende satsinger vil deres handlingsfrihet økes betydelig. Om åpning av nasjonale forskningsprogrammer uttaler FAS at de i dag arbeider etter et prinsipp om at hovedsøker på prosjekt må være tilknyttet et svensk universitet eller forskningsinstitusjon hvor også midlene skal forvaltes. Forskere fra andre nordiske land kan være medsøkere i prosjekter, og det er heller ingen hinder for at prosjektmidler kan finansiere medvirkning fra andre land. FAS viser også til at stillinger som FAS utlyser kun kan gis til forskere ved svenske institusjoner, og om denne ordningen skulle endres krever det at alle forskningsrådene gjør det samme, og FAS antar at samarbeidseffekten blir marginal. FAS peker på at et mulig tiltak for å forbedre det nordiske samarbeidet vil være å overveie et felles postdoc-program. Forskningsrådet för miljö, areella näringar og samhällsbyggande (Formas) viser til at det nordiske forskningssamarbeidet tradisjonelt har vært innrettet mot spørsmål som tematisk eller geografisk har en nordisk dimensjon. I og med EUs fremvekst har det nordiske forskningssamarbeidet fått en ny dimensjon: å samle nordisk forskning slik at man er konkurransedyktig uansett tema i det europeiske konkurranselandskapet for forskning. Formas beskriver dette som en slags tidskjede der nordisk samarbeid etableres i en tidlig fase for senere å utvides til en alleuropeisk samarbeidsplattform, og spør hvordan balansen bør være mellom tradisjonelle nordiske tiltak og tiltak som har som sin kjerne ekspansjon utover den nordiske rammen. Når det gjelder forslaget om harmonisering av de ulike landenes planleggingssykluser mener Formas at dette kanskje kunne bedre situasjonen på nordisk plan, men å kreve så dype inngrep i ikke bare de nasjonale systemenes operative praksis, men også i måten forskningsprosessen ses på, innebærer en betydelig risiko og kunne tolkes som tvangsekteskap. Endringer som innebærer timingen innenfor et budsjettår vil være enklere å oppnå enn endringer som tøyer eller strekker planleg- Side 5 av 10

6 gingssyklusen. Angående spørsmålet om nordiske forskeres begrensede muligheter for å søke midler i de andre nordiske landene mener Formas at motsetningene ikke er så store som i forhold til det første forslaget, og viser til at det på frivillig basis mellom de nasjonale forskningsrådene i Norden er tatt initiativ til å ha en utvidet rett til så søke forskningsmidler for nordiske medborgere. Formas anbefaler at erfaringer fra hvordan denne mekanismen har fungert bør undersøkes nærmere før man tar ytterligere initiativ. Vetenskapsrådet er positiv til at spørsmålet om økt harmonisering av de nordiske forskningsfinansiørenes planleggingssykluser diskuteres. Vetenskapsrådet viser til at i forhold til NordForsk har mangelen på slik harmonisering, koplet med den finansieringsmodellen som er anvendt for koordineringen av Nordic Centers of Excellence, medført et unødig byråkratisk hinder, og foreslår derfor at denne finansieringsmodellen endres. Vetenskapsrådet er videre positiv til grunntanken i å åpne nasjonale program for forskere fra andre nordiske land. I den sammenheng vises det til erfaringer på europeisk nivå via ERA-net og EUROCORES bør tas hensyn til før en eventuell allmenn åpning av program. I Norden er det igangsatt liknende initiativer gjennom NordForsks nye instrument NORIA-net og det allerede etablerte instrumentet Nordic Centres of Excellence. Vetenskapsrådet peker også på en annen mulighet for å fremme det nordiske forskningssamarbeidet ved å på nordisk basis utvikle et samarbeid som Vetenskapsrådet har med det britiske forskningsrådet ESCR. Samarbeidet innebærer at prosjektsøknader som innbefatter samarbeid mellom forskere i Storbritannia og Sverige får en felles vurdering, og om merparten av midlene søkes fra en av finansiørene står denne for prosjektkostnadene i begge landene. Vetenskapsrådet peker på at en farbar vei kan være å følge Finlands Akademis initiativ som går ut på at man kan finansiere søkere fra andre land om deres forskning vurderes å være av betydning for angjeldende program. VINNOVA opplyser at det har erfart at forslaget om økt harmonisering av planleggingssykluser utgår fra problemer som først og fremst forskningsrådene har erfart bl.a. i NordForsk. VINNOVA ser for sin del ikke ulike planleggingssykluser som et alvorlig hinder for et intensivert nordisk samarbeid. I forhold til spørsmålet om åpning av nasjonale forskningsprogrammer viser VINNOVA til erfaringer fra ERA-net og INNO-net på europeisk nivå, og til NordForsks initiativ NORIA-net. Disse initiativene har ikke innebåret en allmenn åpning av alle program, men bygger i stor grad på at berørte forskningsfinansierende organ i fellesskap, og etter en omfattende planleggingsperiode, gjennomfører felles utlysninger vanligvis uten at det skapes en felles finansiell pott. VINNOVA anbefaler at denne modellen anvendes i første omgang. I forhold til potensialet for nordisk forskningssamarbeid generelt deler VINNOVA medlemsforslagets utgangspunkt: at det finnes et potensial gjennom økt nordisk FoU-samarbeid å øke utbyttet av Nordens samlede investeringer i FoU. VINNOVA viser til at ressursene på nordisk nivå er begrenset sammenliknet med nasjonale organer. For å ivareta potensialet for nordisk samarbeid på best mulig måte, og få uttelling av de ressurser som finnes på nordisk nivå, er det etter VINNOVAs mening nødvendig å engasjere de nasjonale organene slik at de tar sin del av ansvaret for fellenordiske organene og at det slik legges til rette for koordinerende initiativ og ulike samarbeidsinitiativer. Det er i første omgang ikke spørsmål om gjennom ulike inngrep å koordinere allerede pågående satsinger, men heller at de nordiske organene innrettes mot samarbeid med motsvarende nasjonale organ, og at det etableres en kontinuerlig dialog mellom ekspertene på nordisk og nasjonalt nivå. Side 6 av 10

7 4. Kultur- og Utdanningsutvalgets synspunkter deler forslagsstillernes utgangspunkt om at en helt sentral forutsetning for å kunne videreføre den nordiske velferdsmodellen er kraftfulle satsinger på forskning, innovasjon og utdanning. Utvalget er også enig i at det nordiske forskningssamarbeidet gjennom NordForsk har et stort potensial og kan medvirke til å øke utbyttet av de nordiske landenes samlede investeringer innenfor forskning og utvikling. Utvalget kan konstatere at høringsinstansene langt på vei deler denne oppfatning. NordForsk ble etablert i 2005 og hensiktsmessige arbeidsformer må utvikles underveis. Samtidig er utvalget av den mening at det er viktig å løpende vurdere hindringer av strukturell og praktisk karakter som kan være til hinder for et fordypet nordisk samarbeid og med tiden et egentlig indre nordisk marked på forskningsområdet. Utvalget noterer at høringssvarene viser at det ved etableringen av enkelte nye tiltak i NordForsks regi har vært slike problemer. Flere av de nasjonale forskningsrådene har også kommet med forslag og anbefalinger om hvordan disse kan løses. Et problem ser ut til å være at de ulike nasjonale forskningsråd har ulik grad av fleksibilitet i sin budsjettering. Et annet ankepunkt, sett fra de nasjonale forskningsrådenes side, er NordForsk finansieringsmodell for større FoU-initiativer. Det danske Ministeriet for Videnskab, Teknologi og udvikling har tydeligst uttrykt disse problemstillingene og anbefaler: 1. At det i de enkelte forskningsfinansierende institusjoner avsettes en sentral pott/pulje som kan benyttes i internasjonalt forskningssamarbeid hvor det er behov for matching funding som f. eks innenfor det nordiske forskningssamarbeidet. 2. At den nåværende finansieringsmekanismen som forutsetter 1/3 finansiering fra NordForsk og 2/3 fra nasjonale budsjetter endres. kan ikke ta stilling til de enkelte anbefalingene, men mener som nevnt over at det er viktig at disse problemstillingene blir diskutert, vurdert og løses på en smidig måte. Utvalget deler forskningsministrenes ambisjon om at Norden skal utgjøre et sammenhengende, dynamisk forsknings- og utdanningsområde slik det uttrykkes i Ministerrådsforslaget om MR-Us strategi för utbildnings- och forskningsområdet Kun gjennom et målbevisst arbeid med å fjerne strukturelle og praktiske hindringer vil denne ambisjonen kunne realiseres. Utvalget mener derfor at det er viktig at forskningsministrene drøfter disse problemstillingene og inngår i en strukturert dialog med de nasjonale forskningsrådene om problemer og løsninger. Dette kan også inspirere til læring og inspirasjon for de enkelte landene eksempelvis i forhold til forskningsrådenes fleksibilitet. konstaterer med tilfredshet at ovennevnte strategi også inneholder en ambisjon om økt felles programmering av nasjonale satsinger på forskningsområdet. Side 7 av 10

8 5. Konklusjon foreslår at rekommanderer Nordisk Ministerråd å etablere en dialog med de nasjonale forskningsråd om strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid, og løsninger på disse, som ledd i videreutviklingen av det nordiske området for forskning og innovasjon Gøteborg, 25. september 2007 Christer Adelsbo (s) Bente Dahl (RV), næstformand Ragnar Erlandsson (ÅC) Britt Hildeng (A) Mogens Jensen (S) Mats Johansson (m) Jógvan við Keldu (Ff) Ragnheidur Rikharðsdóttir (Sj.) Tommy Taberman (sd) Gunilla Tjernberg (kd) Lars Wegendal (s), ordförande Side 8 av 10

9 Medlemsforslag om å fjerne strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid (Framlagt av Midtengruppen i ) De siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt Nordens muligheter til å videreføre sin velferdsmodell. En hovederkjennelse har vært behovet for å sikre en god kunnskapsproduksjon gjennom å legge til rette for innovasjon, forskning og utdanning. Gjennom omorganiseringen av det nordiske forskningssamarbeidet i 2005, var det enighet om å styrke det nordiske forskningssamarbeid gjennom opprettelsen av NordForsk. Ansvaret til NordForsk er nordisk forskning og forskerutdanning. De nasjonale forskningsrådene og universitetene er sentrale aktører i NordForsk. I strategiplanen for NordForsk er tre områder spesifisert: koordinering, finansiering og forskningspolitisk rådgivning. En sentral dimensjon i det nordiske forskningssamarbeidet er å koordinere de nasjonale forskningsrådenes arbeid om områder med stor felles nordisk nytte. Finansieringen over budsjettet til Nordisk Ministerråd er ikke store nok til å kunne skape gode nettverk og topp internasjonal forskning i Norden, men kan være med å utløse spennende forskningsprosjekter sammen med nasjonale og europeiske forskningsmidler. Det innebærer at arbeidet med å koordinere forskningsrådene i de nordiske land må få større vekt for å oppnå resultater. Arbeidet i NordForsk er fremdeles relativt nytt. For å lykkes i arbeidet med koordinering og å utløse potensialet i nordisk forskning, er det også nødvendig å vurdere strukturelle hindringer for økt nordisk forskningssamarbeid. To områder synes å peke seg ut: 1) Forskningsrådene i de nordiske land har ulike planleggingssykluser for sin forskningsfinansiering. Sverige har lang tid, mens Finland har kort tid mellom planlegging, finansiering og gjennomføring. Disse ulike planleggingssyklusene gjør koordineringen og implementeringen av nordisk forskning krevende. En større harmonisering av disse rutinene hadde lettet forskningssamarbeidet. 2) Forskere i de nordiske land kan bare i begrenset grad søke finansiering til sine prosjekter i andre nordiske land. Dette påvirker både mobiliteten i forskermiljøet og det legger vansker for å utnytte potensialet i de nordiske forskermiljøene. En åpning av de nasjonale forskningsprogram for deltakere fra andre nordiske land ville kunne styrke det nordiske samarbeidet og forskningsmiljøet. På denne bakgrunn foreslår Midtengruppen at rekommanderer Nordisk Ministerråd å ta opp spørsmålet med ulike planleggingssykluser med forskningsrådene i de nordiske land med sikte på større harmonisering å ta opp med forskningsministrene en åpning av de nasjonale forskningsprogram i de nordiske land for forskere fra andre nordiske land Side 9 av 10

10 København, 24. april 2007 Risto Autio (cent) Anita Brodén (fp) Bente Dahl (RV) Raija-Liisa Eklöw (Lib) Joan Erlandsen (V) Ragnar Erlandsson (ÅC) Christina Gestrin (sv) Kári P. Højgaard (Sjfl.) Dagfinn Høybråten (KrF) Timo Kaunisto (cent) Ulrik Kragh (V) Jón Kristjánsson (F) Anne Margrethe Larsen (V) Gudrun Laub (V) Johan Linander (c) Jan Lindholm (mp) Ville Niinistö (gröna) Lauri Oinonen (cent) Marion Pedersen (V) Janne Seurujärvi (cent) Paula Sihto (cent) Dagfinn Sundsbø (Sp) Gunilla Tjernberg (kd) Stefan Tornberg (c) Side 10 av 10