Frisklivssentralen i Tromsø

Transkript

1 Frisklivssentralen i Tromsø

2 Litt om meg selv..

3 Frisklivssentralen Tromsø Kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppe: Økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger oppfølging av helsepersonell til å endre levevaner og mestre helseutfordringer.

4 Rapport «Frisklivssentraler i kommunane» (Ekornrud og Thonstad 2016) 60% av kommunene har FLS- en dobling i perioden FLS er en liten helsetjeneste, hver sentral har 0.9 årsverk Ansatt FLS gir i snitt 84 deltakere hjelp til å ender levevaner årlig Særlig store, sentrale kommuner som etablerer FLS Deltakerne i småkommuner utgjør en større andel av befolkningen enn i store kommunerviktig del forebyggende arbeid Oppfatning av at tilbudet fungerer etter hensikten i de kommunene som har etablert tilbudet «suksess-faktorer», forankring politisk og administrativ ledelse og i andre tjenester FLS skal samarbeide med (Statistisk sentralbyrå 2016, basert på KOSTRA-rapportering 2013 og fire case-studier med to utvalgte kommuner og to fylkesmannsembeter) 60% av kommunene

5 Status frisklivssentraler > 250 etablerte FLS 2015 De fleste Troms-kommunene har etablert FLS

6 Status Frisklivssentralen Tromsø Økonomiplan Vedtatt styrking av FLS med ett årsverk Begrunnelse «styrke det forbyggende arbeidetviktig for å redusere behovet for mer omfattende tjenester». I gang med nyansettelse, 2 årsverk fra høst Fulgt opp totalt 145 deltakere, av disse deltok 96 i hele / største del av frisklivsreseptperioden. Fulgt opp 176 deltakere

7 Endring Anstrengt økonomi-endret befolkningssammensetning fasciliterer venstreforskyvning i de kommunale helsetjenestene Stikkord: Velferdsteknologi Tverrfaglighet Hjelp egenmestring- empowerment

8 Endring Opplever økende interesse for FLS og forebyggende arbeid både på administrativt og politisk nivå Senter for arktisk og global helse UIT midler for å utforske hvordan ulike tiltak for forbedring av folkehelsen i Arkhangelsk Fokus på folk-til folk samarbeid i barentsregionen og utvalgte utviklingsland

9 Endring 10.05, FLS får besøk russisk delegasjon. Politisk nivå, ledelse helse universite, frivillighet m. fl representert Mål: Utvikle tilbud lignende norske frisklivssentraler i Arkhangelsk

10 Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden.

11 Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og depresjon, angst og skjelett- og muskelsmerter utgjør en stadig større andel. Dette er sykdommer som ofte har sammenheng med levevaner.

12 Fysisk aktivitet Veldokumentert effekt av fysisk aktivitet i forebygging og behandling av en rekke sykdommer og tilstander (Aktivitetshåndboken- Helsedirektoratet 2008)

13 Folkehelseprofil Tromsø 2016 Noen trekk ved kommunens folkehelse Frafall videregående skole 2014 K: 30 F: 32 N: 25 (prosent) 2015 K: 29 F: 31 N: 25 (prosent) 2016 K: 27 F: 30 N: 24 (prosent) Overvekt inkl. fedme, 17 år 2016 K: 23 F: 26 N: 21 (prosent) Ensomhet, Ungdata (u-skole) K: 22 F: 21 N: 18 (prosent)

14 Folkehelseprofil Tromsø 2016 Noen trekk ved kommunens folkehelse Muskel-skjelett primærhelsetj K: 272 F: 285 N: 255 (per 1000) 2015 K: 275 F: 287 N: 258 (per 1000) 2016 K: 277 F: 290 N: 262 (per 1000) Røyking Kvinner 2014 K: 16 F: 18 N: 15 (prosent) 2015 K: 15 F: 17 N: 14 (prosent) 2016 K: 11 F: 13 N: 10 (prosent) (ronald opdahl- finmasket nett) Barn av enslige forsørgere 2016 K: 18 F: 18 N: 15 (prosent)

15 Lokalt Folkehelseprofil: Overvekt inkl. fedme dårligere enn landsgjennomsnittet, (gutter og jenter til sesjon nettbasert) Tromsøundersøkelsen Menn med fedme (KMI ) firedoblet(5%-20%)

16 Mer data fra Tromsøundersøkelsen..

17 Erfaringer Overvekt og inaktivitet ofte del av problemstillingen for henviste pasienter Pasienter ikke tett nok oppfølging rundt fysisk-aktivitet biten

18 Erfaringer Fysisk aktivitet - livsstilsendring viktige tiltak i behandlingen, som enkeltstående tiltak, eller som ett av flere tiltak

19 Erfaringer Utfordringer: Pasientens motivasjonen for anbefalt livsstilsendring og fysiske aktivitet ofte lav Pasienten er motivert, men har ikke verktøy/savner ett felleskap Kontinuitet er for mange en stor utfordring Redd for å gjøre noe galt

20 Erfaringer Mange deltakere ved FLS har shoppet seg rundt helsevesenet opptil flere ganger uten annet enn kanskje der og da effekt Behov for veiledet fysisk aktivitet/trening, hjelp til å ivareta egen helse

21 Fysioterapien & framtiden Er vi fysioterapeuter flinke nok til å sortere pasientene i bunkene spesifikk behandling og grupperettede tiltak, eller kombinasjonen? Økt konkurranse fra andre aktører, hvordan møter vi denne utfordringen?

22

23 Systematisk oversikt kunnskapssenteret Forskningsfeltet preges av store metodologiske utfordringer(mangel på standardisering av utfall og metoder for å måle fysisk aktivitet og kosthold og mangel på lagtidsoppfølging)

24 Effekter av organisert oppfølging for å fremme endring av fysisk aktivitet og kostholdsendring Systematisk oversikt 38 studier Stor usikkerhet om i hvilken grad disse tiltakene bidrar til å øke fysisk aktivitet og bedre kosthold over tid Kvalitet dokumentasjon høyst variabel Resultater varierer fra ingen til stor effekt

25 Forskning på feltet? Effektmål vs. nytteverdi?

26 Etablering-Forankring «Frisklivssentralen bør forankres i kommunens planer og budsjett og baseres på kommunal utredning og saksbehandling. Hensikten med forankringen er å sikre sentralen varige og forutsigbare rammebetingelser med hensyn til økonomi, personell og lokalisering» (Veileder for kommunale frisklivssentraler 2016)

27 Etablering-Forankring Ekstremt viktig med en god forankring før oppstart!

28 Etablering-Forankring: «Tromsø varianten» Kort fortalt-vi etablerte og startet drift av FLS uten forankring på rådmannsnivå i kommunen. Ble en trang fødsel. Første tilbud i gang >6 måneder etter etablering. 2 år etter oppstart vedtas FLS lagt inn i budsjett. 5 år etter oppstart, 2 årsverk

29 Etablering-Forankring: «Tromsø varianten» Arranger gjerne dialogkonferanse: rådmannsnivå, kommunale ledere, spesialisthelsetjenesten, NAV, frivillige-bruker org., private aktører, fylkeskommunen og Fylkesmannen,m.fl

30 Strukturert oppfølging ved Frisklivssentralen:

31 Frisklivssentralen Frisklivssentralen gir pasientene ett strukturert oppfølgingssystem innen fysisk aktivitet, og støtteveiledning innen kosthold og tobakk. Treningen foregår i gruppe Fellesskapet motiverende faktor

32 Målgruppe FLS Tromsø Personer som har økt risiko for, eller som allerede har livsstilsrelaterte sykdommer/lidelser, og som kan ha helsemessig gevinst av å endre levevaner Deltakerne bør kunne gå minst 30 minutter sammenhengende ( men nåværende organisering gir enda større fleksibilitet)

33 Veileder kommunale FLS

34 Etablering -drift Hospitering Ved oppstart, inviterte meg inn på legekontor Profilering: Sendt ut informasjonsmateriale Nyhetsbrev -Klær Oppsummering/epikrise

35 Etablering -drift «Hold varmt» Bruke media Bruk enhver anledning til å snakke prosjektet inn for beslutningstakere

36 Erfaringer Ikke vær redd for å spørre andre Ildsjeler helsestudio Turnuser Spesialisthelsetjenesten Bygg/bruk nettverk!

37 Erfaringer Kan du bruke frivillige i driften av tilbud?

38 Risikofaktorer og diagnoser som ofte fører til henvisning: Muskel/skjelett Hjerte/kar Diabetes 2 Overvekt Psykiske lidelser Høyt blodtrykk Inaktivitet

39 Hvordan henvise til FLS? Spurte leger «hva må til for at dere skal bruke ordningen»? Standard legehenvisning. i samråd med lege på avdeling Henvisningen bør inneholde relevante deler av sykehistorien og informasjon om hva pasienten ønsker FLS skal bistå med

40 Hvordan henvise til FLS? Kopi av henvisningen med pasientens telefonnr. sendes FLS, vi kan da kontakte pasienter vi ikke hører noe fra Det er også mulig å sende elektronisk melding med pasient informasjon og telefonnr.

41 Hvordan henvise til FLS? Viktig at henviser motiverer og er støttende i forhold til deltakelse, mange har ambivalens i forhold til livsstilsendring og deltakelse hos FLS (T Deraas, Jorid Degerstrøm)

42 «Frisklivsresepten»

43 Innhold reseptperioden Utholdenhetstest: 2 km gang/løpetest ved oppstartavslutning av perioden. Vekt og midjemål når aktuelt.

44 Frisklivsresept»-tidsperspektiv Varighet: 12 uker, ved avslutning vurderes behov for ny resept Ny reseptperiode=ny målsetning Progresjon i oppfølgingsperioden

45 Innhold reseptperioden Frisklivssamtale oppstart-avslutning (MI- metoden) Avklare deltakernes behov og motivasjon for endring. Konkrete mål for reseptperioden.

46 Trening frisklivssentralen Treningen foregår to ganger i uka i gruppe Vinterstid trening helt (FL1)/ delvis (FL2) innendørs Trening basert på dokumentert effektive treningsprinsipper (intervalltrening,styrketre ning, 4x4)

47

48 Bakkedrag

49 Trening frisklivssentralen

50 Trening frisklivssentralen Treningen består av: Oppvarming. Ulike makker og lagaktiviteter. Utholdenhetstrening f. eks rask gange, gange-løp i motbakke og vinterstid trugetrening. Styrketrening med strikker og kropp som motstand,samt div øvelser som krever minimalt av utstyr.

51 Fløyahallen

52 Fløyahallen

53 Alfheim

54 «Smakebiter» Mål med «smakebiter» på aktiviteter: Mestringsopplevelser Inspirere til egenaktivitet

55 Smakebiter

56 Smakebiter

57 smakebiter

58 smakebiter

59 Trening på dagtid Treningen foregår på dagtid, og varer i ca 90 minutter. Tidspunkt en utfordring for personer i arbeid, har deltakere som har fått fri/tilpasset arbeidstiden slik at de kan delta på treningene.

60 Trening på dagtid Sykemelding på treningsdager aktuelt for noen Dialog med arbeidsgiver om fri/fleksibel arbeidstid Forebygge langvarige sykemeldinger

61 Kosthold Akilleshæl siste år.. Deltakerne kan få kostholdsråd og hjelp til å endre matvaner ved FLS. Veiledningen er basert på norske myndigheters anbefalinger for sunt kosthold. Undervisning fagpersoner

62 kosthold Undertegnede gir individuell kostholdsveiledning ved behov Ernæringssenteret måtte trekke seg fra samarbeid Tine Krøner (Roede) bidrar litt Revidert utgave veileder kommunale frisklivssentraler, «gruppetilbud kan gjennomføres i samarbeid med eller av andre aktører»

63 Kosthold Vil ASAP få etbalert «Bra mat kurs» Ideelt sett også få til praktisk del med kokk der deltakerne lærer litt håndfast ift «basis oppskrifter» i norsk kosthold

64 Undervisning vinter 16/17 Negative tankestrømmer, stress og motivasjon. 3 undervisningstimer inkludert workshops v/psykologstudenter Treningslæretreningsplanlegging «hvordan lyktes jeg»? 2 likemenn delte med seg av sine erfaringer med å gjøre varige levevaneendringer Kosthold v/ Tine K (Roede)

65 Røykeslutt Planlagt oppstart høst 2016, men utsatt pga for få påmeldte Nytt forsøk høst 2017

66 Utslusningstiltak Svært viktig med utslusningstiltak for at deltakerne i minst mulig grad havner tilbake i sofaen. Ha oversikt over aktuelle tilbud Likemannsarbeid viktig Samarbeid likemannsgrupper Aktiv på Dagtid-idrettskretsen.

67 Likemannsgrupper Her satses det! «Frisk trimmen Tromsø» Trimgruppe på FB startet av deltaker ved FLS Fra høsten Vil FLS overta overnevnte, som vil være tilbud for tidligere deltakere i gruppa med høyest funksjonsnivå

68 Likemannsarbeid Vil også etablere likemansledet gruppe for tidligere deltakere i gruppa med lavest funksjonsnivå Små/fraværende nettverk, isolasjon/ensomhet er et økende problem som gir uhelse I dialog med idrettsrådet om treningstider

69 Likemannsarbeid FLS vil etablere sosialt treffpunkt for både deltakere og tidligere deltaker minst en gang i måneden Mål: Etablere/styrke nettverk Bidra til økt trivsel, sosial og fysisk aktivitet

70 Samarbeid FLS-LMS Lærings- og mestringstilbud (LMS) og FLS bør sees i sammenheng Har i noen grad gjort dette i Tromsø

71 SAMARBEIDSPARTNERE Institutt for psykologi Aktiv på Dagtididrettskretsen Medisinsk poliklinikk, UNN Fys.med-rehab poliklinikk (Hjertemedisinskpoliklini kk, UNN) Idrettsrådet Ildsjeler Troms Turlag Ishavskysten friluftsråd (SATS)

72 Deltakeravgift: Gratis, med unntak av spesielle kurs der man betaler 100 kroner pr måned.

73 Status per nå Stor omorganisering av helsetjenestene i Tromsø kommune FLS og LMS skal jobbe tettere enda ikke avklart hvordan dette blir

74 Status per nå Økt pågang, bedre forankret fastleger, nyutdannede leger henviser mer enn de etablerte Sonderer muligheten for nye lokaler Høsten skal brukes til å planlegge videre drift og nye tilbud.

75 Vi ser inn i glasskula.. Tettere oppfølging av enkelt deltakere ved behov Tilbud overvektige barn og ungdom - FLS kan være en bidragsyter i ett tverrfaglig samarbeid Barnefysioterapeuter i gang med pilotprosjekt Mer undervisning, etablere Bra mat kurs, eventuelt mer temaundervisning for eksempel ift søvn.

76 Vi ser inn i glasskula.. Tilbud unge voksne/unge menn (evnt. også samarbeid NAV og psykiske helsetjenester) Flere faste aktivitets/treningstilbud på timeplanen, f.eks intervalltrening eller yoga Etablere sosiale møteplasser for deltakere og tidligere deltakere Nye gruppetreningslokaler?

77