Frisklivssentralen i Tromsø

Transkript

1 Frisklivssentralen i Tromsø

2 Frisklivssentralen Tromsø Kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppeøkt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger oppfølging av helsepersonell til å endre levevaner og mestre sykdom.

3 Rapport «Frisklivssentraler i kommunane» (Ekornrud og Thonstad 2016) 60% av kommunene har FLS- en dobling i perioden FLS er en liten helsetjeneste, hver sentral har 0.9 årsverk Ansatt FLS gir i snitt 84 deltakere hjelp til å ender levevaner årlig Særlig store, sentrale kommuner som etablerer FLS Deltakerne i småkommuner utgjør en større andel av befolkningen enn i store kommunerviktig del forebyggende arbeid Oppfatning av at tilbudet fungerer etter hensikten i de kommunene som har etablert tilbudet «suksess-faktorer», forankring politisk og administrativ ledelse og i andre tjenester FLS skal samarbeide med (Statistisk sentralbyrå 2016, basert på KOSTRA-rapportering 2013 og fire case-studier med to utvalgte kommuner og to fylkesmannsembeter) 60% av kommunene

4 Frisklivssentralen Mer enn 250 etablerte FLS i 2015 De fleste Troms-kommunene har etablert FLS

5 Folkehelseprofil 2016

6 Folkehelseprofil 2016 Frafall videregående skole 2014 K: 30 F: 32 N: 25 (prosent) 2015 K: 29 F: 31 N: 25 (prosent) 2016 K: 27 F: 30 N: 24 (prosent) Overvekt inkl. fedme, 17 år 2016 K: 23 F: 26 N: 21 (prosent) Ensomhet, Ungdata (u-skole) K: 22 F: 21 N: 18 (prosent) Barn av enslige forsørgere 2016 K: 18 F: 18 N: 15 (prosent)

7 Folkehelseprofil 2016 Alkohol,har vært beruset, Ungdata (u-skole tydelig beruset siste 12 mnd.) 2016 K: 18 F: 18 N: 15 (prosent) Muskel-skjelett primærhelsetj K: 272 F: 285 N: 255 (per 1000) 2015 K: 275 F: 287 N: 258 (per 1000) 2016 K: 277 F: 290 N: 262 (per 1000) Røyking Kvinner 2014 K: 16 F: 18 N: 15 (prosent) 2015 K: 15 F: 17 N: 14 (prosent) 2016 K: 11 F: 13 N: 10 (prosent) (ronald opdahl- finmasket nett)

8 Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden.

9 Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og depresjon, angst og skjelett- og muskelsmerter utgjør en stadig større andel. Dette er sykdommer som ofte har sammenheng med levevaner.

10 Lokalt Folkehelseprofil: Overvekt inkl. fedme, menn dårligere enn landsgjennomsnittet Tromsøundersøkelsen Menn med fedme (KMI ) firedoblet(5%-20%)

11 Agenda Generelt om FLS Etablering-drift av FLS Tromsø Utfordringer ift etablering Mine erfaring

12 Erfaringer Overvekt og inaktivitet ofte del av problemstillingen for henviste pasienter Pasienter ikke tett nok oppfølging rundt fysisk-aktivitet biten

13 Erfaringer Fysisk aktivitet viktig tiltak i behandlingen, som enkeltstående tiltak, eller som ett av flere tiltak

14 Erfaringer Utfordringer: Pasientens motivasjonen for anbefalte fysiske aktivitet ofte lav Pasienten er motivert, men har ikke verktøy/savner ett felleskap Kontinuitet er for mange en stor utfordring Redd for å gjøre noe galt

15 Fysisk aktivitet Veldokumentert effekt av fysisk aktivitet i forebygging og behandling av en rekke sykdommer og tilstander (Aktivitetshåndboken- Helsedirektoratet 2008)

16

17 Fysisk aktivitet på resept

18 Forskning på feltet?

19 Systematisk oversikt kunnskapssenteret Effekt av organisert oppfølging for å fremme endring av fysisk aktivitet og kosthold Systematisk oversikt 38 studier Stor usikkerhet om i hvilken grad disse tiltakene bidrar til å øke fysisk aktivitet og bedre kosthold over tid

20 Systematisk oversikt kunnskapssenteret Kvalitet dokumentasjon høyst variabel Resultater varierer fra ingen til stor effekt Forskningsfeltet preges av store metodologiske utfordringer(mangel på standardisering av utfall og metoder for å måle fysisk aktivitet og kosthold og mangel på lagtidsoppfølging

21 Forskning Effektmål vs. nytteverdi?

22 Tall FLS Tromsø FLS Tromsø 2015 fulgt opp totalt 145 deltakere, av disse deltok 96 i hele / største del av frisklivsreseptperioden.

23 Strukturert oppfølging ved Frisklivssentralen:

24 Frisklivssentralen Frisklivssentralen gir pasientene ett strukturert oppfølgingssystem innen fysisk aktivitet, og støtteveiledning innen kosthold og tobakk. Treningen foregår i gruppe Fellesskapet motiverende faktor

25 Målgruppe FLS Tromsø Personer som har økt risiko for, eller som allerede har livsstilsrelaterte sykdommer/lidelser, og som kan ha helsemessig gevinst av å endre levevaner Deltakerne bør kunne gå minst 30 minutter sammenhengende ( men nåværende organisering gir enda størrefleksibilitet)

26 Etablering-Forankring Ekstremt viktig med en god forankring før oppstart!

27 Etablering-Forankring «Frisklivssentralen bør forankres i kommunens planer og budsjett og baseres på kommunal utredning og saksbehandling. Hensikten med forankringen er å sikre sentralen varige og forutsigbare rammebetingelser med hensyn til økonomi, personell og lokalisering» (helsedirektoratets veileder)

28 Etablering-Forankring: «Tromsø varianten» Kort fortalt-vi etablerte og startet drift av FLS uten forankring på rådmannsnivå i kommunen. Ble en trang fødsel. Første tilbud i gang >6 måneder vetter etablering. 2 år etter oppstart vedtas FLS lagt inn i helsebudsjettet.

29 Etablering-Forankring: «Tromsø varianten» Arranger gjerne dialogkonferanse: rådmannsnivå, kommunale ledere, spesialisthelsetjenesten, NAV, frivillige-bruker org., private aktører, fylkeskommunen og Fylkesmannen,m.fl

30 Trender Helsedirektoratet mener læringsog mestring (LMS) og FLS bør sees i sammenheng LMS ansvarlig for deler av undervisningstilbudet høsten -15 Vil på enhetsnivå avklare videre tettere samarbeid

31 Veileder kommunale FLS

32 Etablering -drift Hospitering Ved oppstart, inviterte meg inn på legekontor Profilering: Sendt ut informasjonsmateriale Nyhetsbrev -Klær Oppsummering/epikrise

33 Etablering -drift «Hold varmt» Bruke media Bruk enhver anledning til å snakke prosjektet inn for beslutningstakere

34 Erfaringer Ikke vær redd for å spørre andre Nils Harald Moe Stamina Sats Turnuser Bygg/bruk nettverk!

35 Aktuelt 2015 Etablering av kontakter Samarbeid LMS Holde varmt samarbeid Medisinsk poliklinikk, UNN Etablert samarbeid med Fysikalsk og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk UNN Mars 2015 Hjertemedisinsk poliklinikk, andre?

36 Risikofaktorer og diagnoser som ofte fører til henvisning: Muskel/skjelett Hjerte/kar Diabetes 2 Overvekt Psykiske lidelser Høyt blodtrykk Inaktivitet

37 Hvordan henvise til FLS? Standard legehenvisning. i samråd med lege på avdeling Henvisningen bør inneholde relevante deler av sykehistorien og informasjon om hva pasienten ønsker FLS skal bistå med

38 Hvordan henvise til FLS? Kopi av henvisningen med pasientens telefonnr. sendes FLS, vi kan da kontakte pasienter vi ikke hører noe fra Det er også mulig å sende elektronisk melding med pasient informasjon og telefonnr.

39 Hvordan henvise til FLS? Viktig at henviser motiverer og er støttende i forhold til deltakelse, mange har ambivalens i forhold til livsstilsendring og deltakelse hos FLS

40 «Frisklivsresepten»

41 «Frisklivsresept»-tidsperspektiv Varighet: 12 uker, ved avslutning vurderes behov for ny resept Ny reseptperiode=ny målsetning Progresjon i oppfølgingsperioden

42 Innhold reseptperioden Frisklivssamtale oppstart-avslutning Avklare deltakernes behov og motivasjon for endring. Konkrete mål for reseptperioden.

43 Innhold reseptperioden Utholdenhetstest: 2 km gang/løpetest ved oppstartavslutning av perioden. Vekt og midjemål når aktuelt.

44 Reseptperioden-trening Treningen foregår to ganger i uken i gruppe Vinterstid trening helt (FL1)/ delvis (FL2) innendørs Trening basert på dokumentert effektive treningsprinsipper (intervalltrening,styrketrening, 4x4)

45 Reseptperioden-trening Treningen består av: Oppvarming. Ulike makker og lagaktiviteter. Utholdenhetstrening f. eks rask gange, gange-løp i motbakke og vinterstid trugetrening. Styrketrening med strikker og kropp som motstand,samt div øvelser som krever minimalt av utstyr.

46 Skihytta April 2015

47 «Smakebiter» Mål med «smakebiter» på aktiviteter: Mestringsopplevelser Inspirere til egenaktivitet

48 «smakebiter» aktiviteter Orientering i samarbeid med BUL Tromsø orientering «100 på øya»

49 «smakebiter» aktiviteter Intro-time spinningstyrketrening

50 «smakebiter» aktiviteter Yoga

51 Trening på dagtid Treningen foregår på dagtid, og varer i ca 90 minutter. Tidspunkt en utfordring for personer i arbeid, har deltakere som har fått fri/tilpasset arbeidstiden slik at de kan delta på treningene.

52 Trening på dagtid Sykemelding på treningsdager aktuelt for noen Dialog med arbeidsgiver om fri/fleksibel arbeidstid Forebygge langvarige sykemeldinger

53 Innhold «frisklivsresepten» Kostholdsråd Deltakerne kan få kostholdsråd og hjelp til å endre matvaner ved FLS. Veiledningen er basert på norske myndigheters anbefalinger for sunt kosthold. Undervisning fagpersoner

54

55 Foreleser: kost-ernæring

56 Innhold «frisklivsresepten» Undervisning Kosthold-vektreduksjon v/klinisk ernæringsfysiolog Kosthold- Generelt v/ kokk Tema søvn, mestring-motivasjon Nytt!Hvordan takle negative/selvsaboterende tanker v/psykologstudent Treningslære-treningsplanlegging Nytt! 2 likemenn forteller hvordan de lyktes med å gjøre varige levevaneendringer

57 Røykeslutt kurs på nyåret 2015 (8 deltakere) Registrerer navn på potensielle deltakere-kontakter gjennom året

58 Utslusningstiltak Svært viktig med utslusningstiltak for at deltakerne i minst mulig grad havner tilbake i sofaen. Ha oversikt over aktuelle tilbud Samarbeid likemannsgrupper Aktiv på Dagtid-idrettskretsen.

59 Likemannsgrupper

60 SAMARBEIDSPARTNERE Aktiv på Dagtididrettskretsen Ernæringssenteret, UNN Medisinsk poliklinikk, UNN Fys.med-rehab poliklinikk (Hjertemedisinskpoliklini kk, UNN) Idrettsrådet Ildsjeler Troms Turlag Ishavskysten friluftsråd- (turkamaeratene-vær en turvenn) 2015 Enkeltpersoner,kursundervisning (SATS, Stamina)

61 Deltakeravgift: Gratis, med unntak av spesielle kurs der man betaler 100 kroner pr måned.

62 Takk for meg!