Plan for å møte nye miljøkrav.

Transkript

1 Plan for å møte nye miljøkrav. Dette notatet redegjør for vurderinger som ligger til grunn for Styrets plan for å møte nye miljøkrav fra myndighetene. Notatet tar også opp noen momenter som var fremme i drøftingen under årsmøtet Innledning Foreningens formål er å fremme seilsport og friluftsliv i sunne former. For å realisere dette er det over årene bygget opp et verdifullt anlegg som består av båthavn, brygger, klubbhus, jolleskur, slipp, mastekran, opplagsplass, startområde for regatta og oppbevaringsrom for diverse utstyr. Til anlegget knytter det seg en betydelig virksomhet blant foreningsmedlemmene. Styret ser vårpuss, klargjøring og vedlikehold av båter som viktige elementer i foreningens liv, dette er fellesaktiviteter som legger grunnlag for sosialt miljø og samhold. Når det nå skal finnes løsninger på hvordan aktivitetene kan uføres på en miljømessig god måte, så er det viktig at de skjer innenfor foreningens område. Styret ville se det som et vesentlig tap dersom slipping, opplag og vårpuss ikke lenger skulle finne sted i foreningens eget anlegg. Styret har derfor lagt mindre vekt på å vurdere løsninger der medlemmene foretar båtvedlikeholdet i andre kommersielle eller private anlegg. Myndighetenes krav Over lengre tid har det vokst fram en erkjennelse av den miljøforurensingen som aktivitet med fritidsbåter representerer. Særlig vises det til spredningen av miljøgifter fra båtenes bunnstoff som skal hindre groe på skrog. Mange forslag har vært lansert for å finne alternative metoder og store midler har vært investert i forskning hos malingsleverandørene for å finne miljøvennlige produkter, uten at det synes som om en god løsning er innen rekkevidde. I Danmark og Sverige har «Blått flagg»- standarden blitt implementert, med streng regulering av anvendelse av miljøfarlig bunnstoff. Norske myndigheter har øket oppmerksomheten mot forurensingen fra fritidsbåter og kravene skjerpes nå. Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) sendte i september 2011 brev til båtforeninger, marinaer, opplagsplasser og offentlige etater om tiltak for å hindre forurensing. Brevet til småbåthavnene peker på plikten til å sørge for at virksomheten ikke skader miljøet. Det fokuseres spesielt på håndtering av bunnstoff og spyling og vedlikehold av skrog som den viktigste kilden til forurensing. Som mottiltak skal det legges fast dekke der det foregår avspyling for å samle opp partikler. Brevet sier at det haster å få på plass tiltak og at det vurderes en tilsynsaksjon sammen med fylkesmennene i Stavanger kommune arbeider p.t. med krav til småbåthavnene i forbindelse med utarbeidelsen av nye avtaler mellom kommunen som utleier og båtforeningene som leietakere av områdene. I den nye driftsavtalen, som vil gjelde fra 2013, vil miljøkrav til båtforeningene være fastsatt. Kravene vil være overensstemmende med brevet fra Klima- og forurensingsdirektoratet. Blått flagg modellen

2 brukes som bakgrunnsmateriale i utforming av reglene. Dette vil medføre at praksisen vi har i dag i Seilforeningen 1928 med bruk av slipp og opplagsplass til spyling av bunnstoff, ikke kan fortsette. Det vil bli stilt krav til at dette skal foregå på en plass med fast dekke og med utskilling og oppsamling av partikler fra avløpsvannet. Organisasjonen «Ren Marina», som er et samarbeid mellom kommersielle aktører og private båtforeninger, peker også på at oppsamling av miljøgift ved spyling av båter vil komme som et krav fra myndighetene. Styret har ønsket å vise vilje til samarbeid med kommunen, heller enn konfrontasjon. På denne måten kan det lettere oppnås forståelse for tilpasning av kravene til foreningens egne ønsker og behov. Ved å vise eget initiativ, øker muligheten til å utforme løsningene selv. Dette er bakgrunnen for at Styret allerede i 2010 begynte å arbeide med miljøtiltak, og la fram en plan for Årsmøtet i Løsningen som ble presentert på medlemsmøtet høsten 2011 og vedtatt (med betingelse) på årsmøtet i 2012, er i hovedsak lik den opprinnelige løsningen, men den tekniske utformingen er ytterligere modnet og det økonomiske estimatet er gjort sikrere gjennom å innhente anbud. Kapasitetsutnyttelse Den nåværende opplagsplassen ble anlagt da den ytre moloen ble bygget. Den tok over fra det gamle området ved slippen som plass for vinteropplag, klargjøring og vårpuss av båter. Med dette gikk også det gamle sidetrekket ut av bruk. En ny slippvogn ble konstruert på en måte som skulle gjøre det mulig å demontere sidestøttene slik at vognen kunne benyttes med sidetrekk, men denne muligheten er i praksis aldri kommet i bruk. Antall båter som har benyttet den nye opplagsplassen har variert en god del, men det har gjerne vært båter i vinteropplag og båter oppe til vårpuss, fordelt på 1 eller 2 våropptak. Slippen har vært mye benyttet til vårpuss, klargjøring og vedlikehold. I de senere årene har det om våren jevnt over vært rundt 25 båter som har benyttet slippen i 3-dagers perioder for slike formål. Fra midten av mars og til ut i juni har stort sett alle dager vært belagt, med unntak av høytidsdager som 17. mai og pinsehelgen. Slippens kapasitet har dermed vært fullt utnyttet i perioden før sommeren. Noen båter har brukt slippen til arbeid med bunnstoff senere på året. Fordelingen, med rundt 25 båter som har hatt vårpuss på slippen mens de øvrige båtene har benyttet opplagsplassen, har fungert tilfredsstillende. Nødvendige, regulerende tiltak for å få dette til, har vært: 1) Begrensning i bruk av slippen til 3 dager for vårpuss, 2) prioritering av foreningens egne båter fremfor fremmede båter, 3) lik avgift for opptak på slipp eller opplagsplass. Uten at et stort antall båter hvert år benytter opplagsplassen til sin vårpuss, vil det ikke vært mulig å gjennomføre vårpussen for foreningens båter før sommeren.

3 Teknisk løsning Det er to hovedløsninger som er aktuelle for å imøtekomme nye miljøkrav. a) Miljøprosjekt - opplagsplass Planen er å legge asfalt over opplagsplassen (ca 820 m2) med helning slik at spylevann ledes til en kum/setlingstank for partikler. Overvannet fra tanken føres til sjøen. Rundt plassen blir det grøftet slik at tilsig fra tilstøtende områder blir ledet vekk. Anleggsarbeidet innebærer flytting og/eller tilkjøring av masse, graving og installasjon av setliningstank med nedgravd overvannløp til moloen, graving og pukkfylling av dreneringsgrøft rundt området, asfaltering med vanntett asfalt og med styrke til å bære mobilkran og opplag av 10 tonns båter. Det vil bli en vulst (hump) mot veien for å oppnå nødvendig stigningsforhold for avrenning. Plassen vil ha kapasitet til rundt 15 båter for vinteropplag eller korttidsopptak for vårpuss, klargjøring og annet vedlikehold. Det forutsettes at opptaket skjer ved bruk av mobilkran. Setlingstanken må tømmes av slambil og innholdet håndteres som spesialavfall. Systemet er i samsvar med retningslinjene fra Klif og har som forbilde løsningen som er etablert i Jåttåvågen, og anlegg som nå er under bygging i Stavanger seilforening og andre steder. Løsningen er også i tråd med Blått flaggdirektivet og skissen i materiellet fra Ren Marina. Slippen vil fortsatt kunne brukes til mekaniske reparasjoner, arbeid med propell og kjøl, inspeksjon under vannlinjen mm. En ser det også lik at spyling av regattabåter som har hardt bunnstoff, og som tidligere har hatt sin vårpuss, må være akseptabelt i slippen. Nærmere regler vil kunne avhenge av bestemmelsene i den nye driftsavtalen. b) Miljøprosjekt - slippen Det kan bygges en «miljøslipp» ved at det legges fast dekke over området der spyling av skrog og annet arbeid med bunnstoff foregår. Dekket må lages slik at spylevannet og bunnstoff-partiklene samles opp og ledes til en setlingstank. Overvannet føres ut i havnen. For at anlegget skal være dimensjonert til å kunne brukes til de store båtene i foreningen, opp mot 40 fot, må det faste dekket være 6m x 14 m. Setlingstanken plasseres på nedsiden av dette arealet. Det vil ikke være plass til et slikt anlegg på nedsiden av veien, det må plasseres på oppsiden. Anleggsarbeidet vil innebære midlertidig fjerning av slipp-skinnene i det aktuelle området, utgraving av dreneringsområdet, støping og/eller asfaltering av vannavledningssystem, installering av setlingstank, overvannsløp under veien og ut i havna, veibommer, sikringssystem for slippvogn, fremføring av vann og strøm, flytting av stolpe og luftspenn, fundament for stillas for båtpuss og endelig fundamentering og remontering av slippens skinnegang.

4 På samme måte som for Miljøprosjekt opplagsplass, må setlingstanken tømmes av slabmbil og innholdet behandles som spesialavfall. Løsningen er i samsvar med retningslinjene fra Klif. Løsningen er også i tråd med Blått flagg- direktivet og skissen fra Ren Marina. Vurdering av teknisk løsning Dersom det kunne planlegges uten hensyn til kostnader, ville det naturlige vært å etablere en miljøløsning både for bruk av slippen og opplagsplassen. Men det ble tidlig erkjent av Styret at å etablere begge løsningene til samme tid, ville bli et tungt økonomisk løft og medføre omfattende prosjekteringsarbeid. En fant derfor å måtte velge én løsning som den foretrukne og modne denne til beslutning først. Det tyngste momentet i diskusjonen om valg av løsning er spørsmålet om kapasitet. Bruk av opplagsplassen har ikke alvorlige kapasitetsbegrensninger. Hvis 15 båter har vinteropplag på plassen og båter deretter tas opp i to puljer á 15 båter i april, vil 45 båter på denne måten få et tilfredsstillende tilbud til vårpuss. Skulle det bli behov for enda større kapasitet, kan det arrangeres 3 korttidsopptak. Bruk av slippen til vårpuss for foreningens båter begrenses av at den bare kan ta en båt om gangen. Som beskrevet over synes kapasiteten å være fylt opp med ca. 25 båter om våren, dersom tilbudet skal være rimelig praktisk for brukerne. Teoretisk vil det kunne la seg gjøre å avvikle vårpuss for 45 båter på slippen i løpet av våren dersom hver båt bruker kun 2 dager og alle datoer blir utnyttet. Dette ser styret som en lite ønskelig løsning. Erfaringen er at et program med 25 båter om våren, som hver får 3 dager, oppleves som tett, men akseptabelt. Det må være noe margin for å ta hensyn til at større båter ikke kan tas opp på lavvann, videre kan noen være uheldig med et vær som gjør arbeid med bunnstoff umulig. Det vil med andre ord ikke la seg gjøre på en tilfredsstillende måte å øke antall båter for vårpuss på slippen fra 25 til 50. Litt forskjellige løsninger har vært foreslått for likevel å kunne få tilstrekkelig kapasitet ved bruk av slippen alene: a) To slippvogner. Løsningen går ut på å ha to båter stående etter hverandre på slippen samtidig. Dette innebærer en miljøstasjon med fast dekke i lengde på 20 m eller mer. Det bør være plass til en stor + en liten båt, foruten plass til en setlingstank nederst i anlegget, mellom det faste dekket og veien. Totalt blir dette veldig trangt. Baugen av den øvre båten vil stå nær slipphuset, hvor det må settes opp en 2,5 m høy sprutvegg foran vinduene. Når begge vognene er sluppet helt ut for entring, vil det over den øverste vognen være rundt 70 cm mindre fritt vanndyp enn over den nederste. Dette medfører at båter med 1,30 m dyptgående har samme begrensing i å entre øvre slippvogn som båter med dyptgående 2,00 m har for å entre nedre slippvogn. Båter som stikker dypere enn 1,30 m vil med andre ord ofte være forhindret av lavt vann fra å entre den øverste vognen.

5 b) Sidetrekk Løsningen går ut på å konstruere en øvre vogn plassert oppå den eksisterende, slik at overvognen trekkes på skinner i tverr-retningen. Det forutsettes at undervognen ikke har sidestøtter som står i veien. Østkanten Motorbåtforening har et slikt system. Her bygger den øvre vognene rundt 40 cm over vognen under, slik at tilgjengelig vanndyp over slippvognen blir tilsvarende redusert. En smartere konstruksjon er mulig, men det er vanskelig å få til at vanndybden reduseres med mindre enn 15 cm i forhold til vognen vi bruker i dag. Systemet får m.a.o. begrenset tilgjengelighet for båter med større dyp under kjølen enn 1,85m. Alternativet der undervognen brukes uten overvogn når store båter skal tas opp, blir upraktisk pga. sidestøttene som vekselvis må monteres og demonteres. Både løsningen med to slippvogner og løsningen med sidetrekk medfører behov for koordinering mellom eier av den øvre og den nedre båten ved opptak. De mindre båtene som skal på den øvre vognen, kan komme spesielt uheldig ut pga. manglende fri dybde. Det er også et moment at dersom alle opptak for vårpuss bare kan utføres på slippen, blir dette opplegget sårbart for feil som kan oppstå på heisespillet og de øvrige innretningene i slippen. Økonomivurdering Det er våren 2012 innhentet anbud for miljøløsning for opplagsplassen. Basert på anbudet med lavest pris, er miljøprosjektet kalkulert til kr , inkludert sikkerhetsmargin. I tiknytning til dette er det naturlig å foreta den mest nødvendige reparasjon av veien. Her er kostnaden tenkt begrenset til kr , i påvente av avklaring av ansvarsdeling med kommunen gjennom den nye driftsavtalen. Det er ikke innhentet anbud for noen miljøslipp-løsning, men basert på prisantydninger er det rimelig å tro at totalprisen ikke kan bli mye lavere enn prisen på miljøprosjekt - opplagsplass. Det er teknisk mulig å ha felles slamkum/setlingstank med Østkanten Motorbåtforening. I anbudet for opplagsplassen er kostnadene til slamkum ca kr Innsparingen i investering ved en deling med ØMF vil derfor kunne bli i størrelsesorden kr Styret ser det slik at med det potensialet for konflikt en slik ordning innebærer, er ikke besparelsen tilstrekkelig i forhold til å ha et anlegg som ligger innenfor eget område og som eies og drives av vår egen forening. Løsninger som medfører to slippvogner eller sidetrekk blir klart dyrere enn opplagsplass-løsningen. Det har blitt antydet at en ny slippvogn vil kunne koste mer enn kr. Opplagsplass-løsningen har et ikke ubetydelig fremtidig inntektspotensial fra båter som ligger i havner uten miljøløsning og som dermed får behov for vårpuss i godkjent anlegg.

6 I og med at kapasiteten til slippen er fullt utnyttet til vårpuss om våren, er det ikke mulig å leie ut slippen i denne perioden. Derimot har utleie av opplagsplassen, som har større kapasitet, erfaringsmessig gitt inntekter. Så lenge det uansett er behov for å leie kranbil for å avvikle vårpussen for foreningens 50 båter, gir det ikke mening å si at brukerne av slippen subsidierer opptak til opplagsplassen. Det er snarere slik at båtene på slippen opptar verdifulle utleieplasser. Det er rimelig å tro at etter få år med nedbetaling vil bruk av eget anlegg bli både billigere og mer praktisk enn å basere seg på kommersielle/private løsninger utenfor foreningen. Det er ingen ting som tyder på at noen av tiltakene vil bli rimeligere ved å utsette gjennomføringen. Anleggsbransjen i Stavangerområdet har jevnt god sysselsetting. De anbud som er innhentet har tidsbegrensing og gjelder for sommeren Det er gode grunner til å tro at anbud som vil bli gitt inn et senere år vil ligge høyere i pris. Andre forhold Asfaltering av opplagsplassen medfører at den blir mer robust mot slitasje fra biltrafikk. I dag er plassen mye brukt av allmenheten som parkeringsplass i forbindelse med turstien som fortsetter sørover fra plassen. Biltrafikken, i kombinasjon med tilsig av vann fra tilstøtende friområde, har brutt ned grusdekket. Det er nå behov for vedlikehold og reparasjon. Det samme gjelder veien gjennom havnen, som også trenger vedlikehold. Det er kommunens vilje at båthavnen skal være åpen for allmennheten, det synes ikke å være aktuelt å stenge for trafikk. Men det er p.t. uvisst i hvilken grad kommunen vil ta ansvar for slitasjen som trafikken fra allmennheten har påført plassen. Dersom opplagsplassen asfalteres, vil det være en god anledning til også å foreta den aller mest nødvendige reparasjonen av veien. Totalvurdering og konklusjon Det har vært styrets mål at løsningen som skal etableres for fremtiden, må kunne gi anledning til at alle foreningens 50 båter skal kunne foreta årlig spyling av undervannsskrog og arbeid med bunnstoff, fortrinnsvis om våren før sommerens båtsesong. Gjennomgangen har vist at dette kan løses tilfredsstillende med miljøprosjektet på opplagsplassen, mens miljøslipp-løsningen har klare begrensninger. Spørsmålet om kapasitet er avgjørende. Videre synes det klart at det heller ikke er noe å hente økonomisk på å velge en miljøslipp-løsning. Endelig vil opprusting av opplagsplassen gjøre den mer robust mot slitasjen fra biltrafikk og gi en god anledning til å reparere veien. Styret holder miljøprosjektet på opplagsplassen som den klart foretrukne løsningen. Men styret ser også at slippen gjør god nytte ved vårpuss og annet stell av båtene og registrerer at mange båteiere foretrekker vårpuss på slippen framfor opplagsplassen. Styret ønsker derfor at det arbeides videre med å finne en god teknisk og økonomisk løsning for bruk av slippen til vårpuss.

7 Jo tidligere miljøløsningen på opplagsplassen blir gjennomført, jo tidligere kan foreningen ta på seg en miljøløsning for slippen. Uansett løsning vil en ytterligere utsettelse sannsynligvis fordyre prosjektet. Og jo mer prosjektet utsettes, jo mindre blir foreningens frihet og mulighet til å utforme løsningen. Styrets innstilling til Årsmøtet : «Årsmøtet ber styret iverksette planene for å asfaltere opplagsplassen (ca. 820 m2) og installere slamutskillingssystem etter retningslinjene til KLIF. Formålet er å imøtekomme de nye miljøkravene fra Stavanger kommune, samt å forhindre at opplagsplassen blir ødelagt av biltrafikk. Styret skal organisere opptak av båter i samsvar med dette. Planene er kostnadsberegnet til kr som skal dekkes inn ved en økning i havneavgiften med omlag kr pr. båt pr. år, slik det blir nærmere bestemt i prislisten. I forbindelse med at opplagsplassen asfalteres, skal veien i båthavnen asfalteres innenfor en kostnadsramme på kr Det skal arbeides videre med å finne en mer langsiktig løsning for vedlikehold av veien. Styret skal arbeide videre med å vurdere miljøtiltak rundt bruken av slippen. Styret samarbeider med Stavanger kommune for å finne gode tekniske løsninger og for å oppnå støtte til finansiering av planene.» Årsmøtet vedtok innstillingen med følgende tillegg: «Iverksettelse av vedtaket forutsetter økonomisk støtte fra Stavanger kommune på forholdsmessig samme nivå som for innvilget søknad til Stavanger seilforening. Det vises til vedtak fattet av kommunalstyret for miljø og utbygging sak 12/12» Status pr er at Styret avventer utfallet av søknadsbehandlingen i Stavanger kommune. Stig Gard Paulsen. Leder, Seilforeningen 1928.