Dekning i 100 bygg. Måling av innendørsdekning i Nødnett i første utbyggingstrinn

Transkript

1 Dekning i 100 bygg Måling av innendørsdekning i Nødnett i første utbyggingstrinn

2 Nødnett er navnet på det digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetater i Norge. Nødnett er et eget, separat radionett basert på TETRA-standarden. Det er primært et samband for tale i grupper, men gir også mulighet til å sende meldinger (SDS) samt begrenset overføring av data. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) er et statlig forvaltningsorgan med ansvar for drift og utbygging av Nødnett som hovedoppgave. Se DNKs hjemmesider for mer informasjon. Versjon 1.00 DNK, november 2013

3 Innhold Sammendrag Innledning Oppdraget Organisering av arbeidet Dekningkrav i Nødnett Forkortelser og uttrykk i rapporten Målemetode Målemetode 1 manuell registrering Målemetode 2 automatisk registrering Testing og fastsettelse av målemetode Utvelgelse av bygg Gjennomføring av målingene Resultater Datamaterialet Resultater fordelt på målepunkter Resultater fordelt på etasjer Geografisk representasjon av resultatene Vurderinger og anbefalinger Målingene viser god innendørsdekning i Nødnett Hvorfor har brukerne vært misfornøyde? Innføring av gateway vil styrke innendørsdekningen Andre tiltak for å styrke dekningen innendørs Opplæring om dekning og bruk av utstyret er viktig... 16

4 Sammendrag DNK har målt brukeropplevd innendørsdekning i 100 bygg i det første utbyggingstrinnet. Oslo-området er dekningsmessig vanskelig både for vanlige mobilnett og for Nødnett, fordi det finnes mange store, tette bygg med flere kjellernivåer, mye metall og tykk betong. Derfor har DNK målt opplevd talekvalitet i Nødnett i 100 store bygg i hele det første utbyggingstrinnet. På listen står bygg der mange mennesker ferdes, eller som inneholder viktige funksjoner. Det ble blant annet målt i kjøpesentre, kulturbygg, samferdselsknutepunkter, områder for energiproduksjon og andre viktige bygg. Målingene er utført av to personer med håndholdte radioterminaler. En person går rundt inne i bygget, og en annen person står utenfor hvor det er godt signal. De to veksler på å snakke via Nødnett. Den som er inne merker seg hvordan talekvaliteten er, og leser av signalstyrken til radioterminalen i de ulike etasjene i bygget. Målingene viser at Nødnett har god dekning fra første etasje og opp i nær sagt alle de målte byggene. Dekningen var god i tilnærmet alle målepunktene i etasjer over bakken. Kun i seks av byggene ble det målt punkter med mangelfull dekning, typisk i rom uten vinduer midt inne i byggene. Jo lenger ned i etasjene under bakkeplan, jo flere dekningshull ble funnet. Det ble allikevel målt mange punkter med dekning også i underetasjer. Ved bruk av DMO fra utsiden av bygget ble dekningen vesentlig bedre. Målingene viser derfor tydelig at bruk av gateway vil gi stor effekt på brukernes opplevde dekning, spesielt i Oslo. Bruk av gateway er også en mer robust og rimeligere løsning enn å bygge innendørsanlegg. Det kan ikke garanteres dekning innendørs over alt i alle bygg, spesielt under bakkenivå. Det er viktig å gi brukerne god innføring i hvor de kan forvente dekningsproblemer og i bruk av radioterminal og gateway for at de skal oppleve best mulig tilgang til Nødnett. 1

5 1. Innledning Nødnett ble satt i drift i det sentrale østlandsområdet i 2010 og har i første utbyggingstrinn om lag brukere blant politi, helsetjeneste, brannvesen og andre enheter med beredskapsansvar. Nye områder settes i drift i 2013 og ved utgangen av 2015 skal Nødnett dekke hele landet. Høsten 2012 fikk dekningen i Nødnett mye negativ omtale i media. Det ble sådd tvil om hvor godt Nødnett fungerte for brukerne og spesielt kom det klager på innendørsdekningen. Det er gjort mange dekningsmålinger i Nødnett, både utendørs og innendørs, fra leverandør av Nødnett, fra DNKpersonell og fra brukere, men disse målingene er ikke gjennomført systematisk slik at resultater kan sammenliknes og aggregeres. Samtidig vet man at Oslo-området er dekningsmessig vanskelig både for vanlige mobilnett og for Nødnett, fordi det finnes mange store, tette bygg med flere kjellernivåer, mye metall og tykk betong Oppdraget For å få et bedre bilde av situasjonen med dekning i typisk bygningsmasse der mange mennesker ferdes, ønsket DNKs ledelse å danne seg et mest mulig korrekt bilde av hvordan innendørsdekningen er. Det ble igangsatt et arbeid med følgende oppdrag: Kartlegge brukeroppfattet innendørsdekning i trinn 1-området i ca. 100 bygg/objekter, 75 % av disse skal ligge i Stor-Oslo Organisering av arbeidet Kartleggingsarbeidet ble gjennomført i perioden desember 2012 juni Arbeidet ble gjennomført av en intern arbeidsgruppe som jevnlig rapporterte progresjon til prosjekteier og styringsgruppe Dekningkrav i Nødnett Nødnett bygges ut i henhold til krav i «turnkey» kontrakt mellom Motorola og DNK. I denne er også innendørsdekning ivaretatt ved at det er spesifisert «oppløft» av feltstyrken i definerte områder, dette vil si at det skal legges en margin til referansenivået for håndholdt radioterminal utendørs. I kontrakten er det spesifisert tre ulike oppløftnivåer, dette er: Oslo innenfor ring 2, +25dB; de 22 største byene i landet, +20dB og alle tettsteder iht. SSBs definisjon, +10dB. Oppfyllelse av kontraktens krav til oppløft ble verifisert gjennom målinger før det første utbyggingstrinnet ble tatt i bruk av nødetatene Forkortelser og uttrykk i rapporten DMO Gateway Naboliste Direct Mode Operation. En kommunikasjonsmodus i TETRA der to eller flere TETRA-terminaler kan kommunisere direkte med hverandre, uten bruk av TETRA nett. Blir ofte kalt «walkie-talkie» funksjonalitet. En spesiell TETRA-terminal som kan kommunisere med en TETRA-terminal i DMO modus og videresende denne trafikken inn i TETRA-nettet. Benyttes for å gi midlertidig dekning i områder der TETRA-nettet ikke gir dekning. Pr. dato er denne funksjonaliteten bare implementert i kjøretøymonterte terminaler. En TETRA radioterminal bytter selv «serving-cell» når den flytter seg rundt, som vi er vant til i GSM. TETRA radioterminal monitorerer styrken til en liste stasjoner i nabolaget. Denne «nabolisten» 2

6 mottar TETRA radioterminal over signaleringskanalen til «serving-cell». Bytte av «serving-cell» blir initiert av parametere mottatt fra nettet og algoritmer i terminal. Scout Scout er et Motorola SW verktøy som bl.a. kan lese signaleringsinformasjon og mottatt signalstyrke fra en TETRA terminal. Verktøyet brukes normalt til signallogging og feilsøking i Motorola TETRA nett Serving-cell ID Den basestasjonen TETRA terminalen er koblet opp mot, til enhver tid, kalles «serving-cell». Serving-cell ID er dennes unike ID i nettet TMO Trunked Mode Operation. Den vanlige formen for kommunikasjons modus i TETRA, der en TETRA radioterminal benytter TETRA-nettet for å kommunisere med andre TETRA-terminaler. Trinn 1 Det første utbyggingstrinnet av Nødnett. Består av Politidistriktene Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum og Søndre Buskerud. 3

7 2. Målemetode En målemetode for dette oppdraget skal først og fremst representere brukeropplevd dekning. Samtidig var det viktig å etablere en måle- og registreringsmetode der resultatene er etterprøvbare og sporbare. Figur 1 viser stegene i arbeidet. Figur 1: Prosess for å etablere målemetodikk Målingene skal gi en god forståelse for hvordan en typisk bruker vil oppfatte innendørsdekningen, og bør derfor utføres mest mulig i samsvar med en typisk brukersituasjon. Det betyr å undersøke talekvalitet, at en får talekanal ved nøkling, at ikke samtaler dropper og at en gjør dette med en vanlig håndholdt TETRA terminal. To ulike målemetoder ble tatt fram. Med den ene målemetoden logges dataene manuelt, mens med den andre målemetoden logges dataene automatisk med en PC. Begge metodene har sine fordeler og ulemper Målemetode 1 manuell registrering I denne målemetoden benyttes en håndholdt TETRA radioterminal med "test display". I "test display" menyene kan en bl.a. lese av signalstyrke og serving-cell ID. Målingene gjennomføres av to personer, en går rundt inne i bygget, og en står utenfor hvor det er godt signal. De to veksler på å snakke via Nødnett, og den som er inne merker seg hvordan talekvalitet er på ulike målepunkter, samt leser av signalstyrke og serving-cell ID på "test display". Resultat skrives ned i registreringsskjema og målepunktnummer markeres i etasjeplanen. Følgende resultatmarkeringer ble benyttet for talekvalitet: G (god): God talekvalitet. Minimal forvrenging, ingen brudd. B (brukbar): Brukbar talekvalitet. Kan oppfatte hva som blir sagt. Kan være støy, forvrengning og korte brudd, men sambandet kan benyttes. U (ubrukelig): For dårlig eller ingen forbindelse. Så dårlig forbindelse at man ikke kan kommunisere. Etasjeplan kan skisseres opp mens man går, om ikke plantegningen er tilgjengelig. Målepunkter blir valgt mens en beveger seg i bygget, dvs. kvalitet og signalstyrke blir monitorert kontinuerlig mellom målepunktene og disse noteres for å vise typiske verdier. Områder uten dekning, blir også registrert i en eller flere målepunkter. Framgangsmåten er beskrevet i egen brukerveiledning for de som utførte målingene og for eventuelle framtidige målinger. Figurene 2, 3 og 4 viser hvordan målepunkter er registrert i etasjeplan og i tilhørende registreringsskjema. Figurene viser reelle data, men identiteten til bygget er fjernet. 4

8 Figur 2: Eksempel på markering av målepunkter i etasjeplanen. Første underetasje U1. Figur 3: Eksempel av registreringsskjema for innendørs dekning (forside) Figur 4: Eksempel på registreringsskjema for innendørs dekning. Første underetasje U1. 5

9 Denne manuelle målemetoden har følgende fordeler: Lav terskel, nesten hvem som helst kan gjøre det En rask metode å måle innendørsdekning på, sparer tid og kost En måler så likt som mulig en typisk brukersituasjon Og ulemper: Bedømming av talekvalitet vil være en subjektiv øvelse, og det vil være en fordel at det samme mannskapet blir brukt over hele området Om en mistenker feil i nettet, må feltingeniør gjøre ytterligere målinger med egnet verktøy 2.2. Målemetode 2 automatisk registrering En alternativ målemetode er å logge måledata med Motorolas feltverktøy for logging og feilfinning i TETRA-nett, kalt Scout. Målingen blir også i dette tilfellet gjort med en håndholdt TETRA radioterminal, men en PC med Scout SW leser av en rekke data i radioterminalen som signalnivå, serving cell ID, naboliste etc. Også her vil en snakke og nøkle, mens en beveger seg i bygget. Denne målemetoden har følgende fordeler: Logger mer data som radiofrekvensingeniør kan analysere for feilfinning om en mistenker feilsituasjoner Gir en mer profesjonell rapport da en kan laste etasjeplan og vise målerverdier i denne. Og ulemper: Måling av et bygg tar lengre tid Det krever mer opplæring av de som skal utføre målingen En må skaffe etasjeplaner og laste disse i PC før måling kan starte Gir ikke noe mer nøyaktig måling (men mer data), da det er samme type radioterminal som benyttes i målingen Figur 5: Automatisk registrering av signalstyrke innendørs med Scout-verktøyet 2.3. Testing og fastsettelse av målemetode Både målemetode 1 og 2 ble testet ved at målinger ble utført i DNKs lokaler i Nydalen. Målinger ble utført i sjette og syvende etasje samt i garasjeplan. Hensikten med denne øvelsen var å avsløre fordeler og ulemper med de to metodene i praksis. Målemetode 2 viste seg å være upraktisk å operere med å holde bærbar PC i en hånd og snakke i den håndholdte radioterminalen i den andre. Da denne metoden også fordrer at etasjeplan er lagt inn i PC før målinger starter, ble det anslått at målemetode 2 i praksis tar ca. tre ganger så lang tid å benytte i et bygg, som målemetode 1. I tillegg tar etterarbeidet med målemetode 2 ca. dobbel så lang tid som målemetode 1. Målemetode 2 er svært egnet for feilanalyse av nettet da den logger alle signaleringsdata som radioterminal 6

10 mottar og sender. Da det var «brukeroppfattet dekning» som skulle registreres, ikke lete etter feil i nettet, ble derfor målemetode 1 valgt for denne utredningen. Innendørsdekningen i et bygg vil normalt bli bedre, dess høyere opp i bygget man befinner seg. Det ble derfor bestemt at det var tilstrekkelig å måle dekning i første etasje og i toppetasjen over bakken, men at alle underetasjer skulle måles. Målingene ble valgt utvidet med å måle dekning i DMO når Nødnett ikke gir dekning. Måling med DMO ble gjort for å simulere bruk av gateway. En gatewayterminal som er plassert utenfor et bygg vil normalt gi bedre dekning i bygget enn det nettet gjør. En person stilte seg utenfor inngangspartiet eller ved en typisk oppstillingsplass for nødetatene, med håndholdt radioterminal. Den andre personen sjekket dekningen inne ved vekselsvis å snakke og lytte i DMO med personen utenfor. En ordinær gatewayterminal er kjøretøymontert og har høyere sendereffekt og bedre antenne, enn en håndholdt radioterminal. Av denne grunn vil en gatewayterminal i praksis gi lik eller bedre dekning enn det våre målinger viser. For å sikre sammenlignbare resultater mellom byggene, samt å ha sporbarhet, ble det laget maler og bruksanvisning for gjennomføring av målingene. 7

11 3. Utvelgelse av bygg Oppdraget var å gjennomføre målinger i ca. 100 bygg. Et så stort antall vil gi en rimelig god oversikt over hvordan man kan forvente at innendørsdekningen i Nødnett i det første utbyggingstrinnet er og hvor det eventuelt kan forventes å forekomme problemer med dekning. Sammensettingen av listen av bygg skulle gi et mest mulig representativt bilde av innendørsdekningen i viktige bygg i trinn 1-området. Det ble etablert en prosess for å sikre dette, vist i figur 6. Figur 6: Prosess for å utarbeide liste med 100 bygg For å sikre at listen med bygg som skulle måles var mest mulig objektiv, hadde personen som valgte ut bygg verken kjennskap til hvor basestasjonene i Nødnett er plassert eller til dekningsklager fra brukere. Følgende bygningskategorier ble valgt: a) Steder der mange mennesker samles Eksempel; kjøpesentre, sportsarena, kino/kultur/teater b) Viktig samfunnsmessig infrastruktur Eksempel; energiproduksjon, samferdsel, mediehus c) Industri der ulykke kan få store konsekvenser i området Eksempel; kjemisk industri Det ble brukt 2-3 dager på internett der alle bygg innen hver kategori (som ble funnet) i trinn 1 ble notert. Dernest ble det regnet prosentvis fordeling mellom kategoriene. Til sist ble byggene på «100 bygg listen» valgt ved å fordele bygg på kommuner og kategorier slik at den prosentvise kategorifordelingen ble opprettholdt. Samtidig passet arbeidsgruppen på at kravet om at 75 % av byggene skulle være i Stor-Oslo ble oppfylt. Stor-Oslo ble definert som kommunene: Asker Bærum Lørenskog Oppegård Oslo Rælingen Skedsmo Ski Kategoriene som ble benyttet er: Rettssaler Kjøpesenter Sportsarenaer Kino/kultur/teater Energi produksjon Samferdsel/flyplasser Utdanning Offentlig administrasjon Kjemisk industri Mediehus Publikumsområder 8

12 4. Gjennomføring av målingene Ved gjennomføringen av målingene ble det tatt kontakt med representant for bygget, typisk vaktmester, for å få kopi av etasjeplaner og avtale tidspunkt for måling. De aller fleste målingene har vært gjennomført av to personer. Måling ved bruk av DMO, dvs. simulering av gateway, har foregått ved at den ene personen stod ved hovedinngang eller ved oppstillingsplass for nødetatene som gitt i evakueringsplan for bygget. Målingene ble utført med Motorola MTP850S håndholdt TETRA radioterminal. Dette er en av terminaltypene som blir brukt av nødetatene i første utbyggingstrinn. Det ble gjennomført målinger i totalt 100 bygg. Byggene som er med i denne undersøkelsen er større bygg hvor det ferdes mye folk eller er mye annen aktivitet. Geografisk fordeling av antall bygg vises i tabell 1. Antall bygg Oslo 44 Øvrig Stor-Oslo 30 Øvrig trinn 1 26 Totalt 100 Tabell 1: Fordeling av antall målte bygg Typisk er byggene lokalisert til befolkningssentra i området. Den geografiske plasseringen av byggene er vist i figur 7. Figuren viser er et bilde fra Google Earth hvor resultatene fra målinger i første etasje er lagt inn 1. Datasettet og fargekodene omtales i mer detalj i kapittel 5.3. Figur 7: Geografisk plassering av byggene (viser kun bygg med 1.etg) 1 Måleresultatene er lagret i fil på lokal PC, ikke ute i den store «skyen». 9

13 5. Resultater I det følgende presenteres resultater fra målinger i 100 bygg i første utbyggingstrinn av Nødnett. Kravet i oppdraget var at 75 % av byggene skulle ligge i Stor-Oslo da det er i dette området at det har vært mest klager fra brukere og det er her man har tettest og tyngst bygningsmasse Datamaterialet Materialet omfatter bygninger både over og under bakkenivå. Eksempelvis er det seks av byggene hvor det er foretatt målinger i Oslo som kun har rom under bakkenivå. Dette omfatter blant annet t-bane og garasjeanlegg. Andre bygg har ingen etasjer over første etasje. Tabell 2 viser oversikten over antall bygg og etasjer hvor det er gjennomført målinger og i hvilke områder disse befinner seg. Oslo Øvrig Stor-Oslo Øvrig trinn 1 Antall bygg Toppetasje etasje U U U3 4 U4 1 U5 1 Tabell 2: Fordeling av antall målte bygg og antall etasjer I hver etasje er det gjort målinger på flere punkter, men på grunn av ulik størrelse på byggenes grunnflate og ulikt antall etasjer over og under bakken, er det registrert et ulikt antall målepunkter i byggene. Totalt er det i denne undersøkelsen registrert målepunkter av målepunktene er med dekning målt fra Nødnett (i TMO) og 192 målepunkter er signaler fra håndholdt radioterminal fra inngangspartiet (i DMO). I analysene av datamaterialet ble det først skilt mellom bygg i Oslo, øvrig Stor-Oslo og øvrig del av trinn 1. Analysene viste at resultatene fra bygg i Oslo skilte seg fra de to andre områdene og at bygg i øvrig Stor-Oslo og øvrig del av trinn 1 hadde svært likt resultat. Innendørsdekningen i større bygg i Oslo er høy, men svakere enn utenfor Oslo. Av den grunn vises resultatene fra målingene i kun to grupperinger: Oslo og Utenfor Oslo Resultater fordelt på målepunkter Første resultatanalyse ble gjort på antall målepunkter i TMO, dvs. ordinær bruk av håndholdt radioterminal. Resultatene er vist i tabell 3. Talekvalitet Målepunkter i TMO Andel G god % B brukbar 35 2 % U ubrukelig % Antall målepunkter 1787 Tabell 3: Resultater fordelt på målepunkter i TMO 10

14 Resultatene viser at av det totale antallet målepunkter i TMO, var 87 % av punktene kategorisert som god talekvalitet (G) og ytterligere 2 % som brukbar talekvalitet (B). Kun 11 % av punktene ble kategorisert som å ha ubrukelig talekvalitet (U). Talekvalitet ble vurdert til G (god), B (brukbar) eller U (ubrukelig) av personene som utførte målingene. En slik vurdering er subjektiv, men det lave antallet målepunkter i kategorien B viser at den subjektive vurderingen trolig har svært lav innvirkning på sluttresultatet. Det lave antallet B målepunkter er i tråd med et av digitale radiosystemers kjennetegn, at talekvalitet går fra god til ubrukelig på et lite spenn i signalstyrke. Dernest ble dataene fra målepunktene analysert i forhold til type etasje. For å forenkle ble kategoriene G (god) og B (brukbar) talekvalitet slått sammen som betegnes som tilfredsstillende. Resultatene viser at andelen av målepunkter som viser tilfredsstillende talekvalitet varierer systematisk etter hvilke etasje man befinner seg i. I toppetasjene i de bygg som har flere enn en etasje over bakkenivå har alle målepunktene tilfredsstillende talekvalitet. Andelen synker noe til første etasje over bakkenivå og videre i etasjene under bakkenivå. Når resultatene av målingene i TMO legges sammen med tilleggsdekningen man får ved bruk av DMO viser resultatene en meget høy dekningsgrad i alle etasjer. Effekten av DMO er spesielt merkbar i underetasjene fra U2 og nedover hvor det er lite direkte dekning fra nettet. I figurene 8 og 9 er resultatene fra målepunktene sammenstilt for henholdsvis bygg i Oslo og bygg utenfor Oslo. De grønne feltene viser andelen av målepunkter i hver etasje som har tilfredsstillende talekvalitet ved ordinær bruk av nettet (TMO). De blå feltene viser andelen av målepunkter som har tilfredsstillende talekvalitet når DMO benyttes for å forsterke signalstyrken inn i byggene. De røde feltene er den andelen målepunkter hvor man ikke oppnådde tilfredsstillende talekvalitet fra nettet (TMO) eller ved bruk av DMO. Figur 8: Fordeling av målepunkter i bygg i Oslo registrert som tilfredsstillende (G og B punkter) vs. målepunkter med ubrukelig talekvalitet (U) per område og etasje. 11

15 Figur 9: Fordeling av målepunkter i bygg utenfor Oslo registrert som tilfredsstillende (G og B punkter) vs. målepunkter med ubrukelig talekvalitet (U) per område og etasje. Figurene 8 og 9 viser også at dekningsandelen fra nettet (TMO) reduseres svært jevnt når en beveger seg nedover i underetasjer. Det svært positive er imidlertid den effekten som bruk av DMO har på dekningen, spesielt i underetasjer. En ser også at utenfor Oslo trenger signalene fra nettet bedre gjennom i underetasjer. Dette skyldes blant annet at det er tyngre bygningsmasse og tettere mellom husene i Oslo enn utenfor hovedstaden Resultater fordelt på etasjer Måleresultatene er også analysert etasjevis, det vil si at man fokuserer mer på byggene enn på målepunktene. Er det slik at noen bygg har problematisk dekning, dvs. mange punkter med ubrukelig talekvalitet (U) mens andre har full dekning? Eller fordeler de problematiske punktene seg jevnt mellom bygg og etasjer? Om en ser på resultatene fra alle førsteetasjer som er målt i Oslo er det fem bygg (av 38) der det er en forekomst av U (ubrukelige punkter), målt direkte fra Nødnett (TMO). Når DMO benyttes reduseres dette til to bygg. Disse punktene er funnet midt i to store/tunge bygg der det er vanskelig å skaffe dekning fra utsiden av byggene og inn. Det betyr ikke at det ikke er dekning i byggene, men Nødnett-brukeren må flytte seg for å få dekning. I underetasjene i Oslo er resultatene ikke fullt så gode. For eksempel er det 20 av totalt 37 første underetasjer (U1) i Oslo som har full dekning (kun G eller B punkter) når en benytter TMO (nettet). Antallet U1-etasjer som får full dekning øker til 31 om DMO benyttes. Dvs. det er kun i 6 av 37 U1-etasjer der det er målt ett eller flere punkter med ubrukelig talekvalitet i TMO eller DMO. Det må bemerkes at det vil være plasser også i disse 6 etasjene der en vil finne dekning fra nett eller via DMO. Utenfor Oslo er resultatene bedre da det kun i én underetasje ble funnet forekomst av målepunkter med ubrukelig dekning fra TMO eller DMO. Resultatene per etasje er vist i figurene 10 og

16 Figur 10: Etasjer i bygg i Oslo med bare tilfredsstillende dekning (G og B punkter) vs. etasjer som har et eller flere målepunkter med ubrukelig dekning (U). Figur 11: Etasjer i bygg utenfor Oslo med bare tilfredsstillende dekning (G og B punkter) vs. etasjer som har et eller flere målepunkter med ubrukelig dekning (U). Av totalt 74 bygg, er det kun 6 bygg hvor det forekommer målepunkter i første underetasje med ubrukbar talekvalitet. Fem av disse er i Oslo og ett bygg er i Asker kommune. Se figur 12. En annen måte å analysere datasettet på er å finne etasjer der en har tilfredsstillende talekvalitet i minimum ett målepunkt i etasjen. Dette vil si at en finner minst én plass i etasjen hvor en kan benytte nettet, enten direkte eller via DMO. Denne analysen viser at det kun er i to bygg hvor det ikke finnes dekning, en U1 etasje utenfor Oslo og en U2 etasje i Oslo. Alle andre etasjer og bygg målt i denne undersøkelsen har minst ett målepunkt med dekning enten direkte eller via DMO. 13

17 5.4. Geografisk representasjon av resultatene Måleresultatene er også vist i kart. Figurene 7 (i kapittel 4) og 12 viser både den geografiske plasseringen av bygg og resultatene fra måling i byggene. Figur 7 viser resultatene fra målinger i første etasje og figur 12 i første underetasje (U1). Markeringene (prikker/sirkler) har følgende betydning: grønne markeringer viser bygg hvor alle målepunktene har tilfredsstillende talekvalitet fra nettet (TMO) blå markeringer er bygg med kun tilfredsstillende målepunkter når DMO benyttes i tillegg røde er bygg hvor det er målt enkeltpunkter hvor talekvaliteten ikke er tilfredsstillende Figur 12: Geografisk plassering av bygg med første underetasje (U1) 14

18 6. Vurderinger og anbefalinger 6.1. Målingene viser god innendørsdekning i Nødnett Resultatene fra målingene i 100 bygg viser at innendørsdekningen i Nødnetts første utbyggingstrinn er god. Målingene er imidlertid ikke uttømmende, og det kan forekomme bygg som har dårligere innendørsdekning enn disse resultatene tilsier. Noen bygningstyper skiller seg ut, og brukerne bør forvente at dekningen er variabel i store komplekse bygg med tette vegger og uten vinduer. I underetasjer, for eksempel parkeringsgarasjer og lagerrom, vil det kunne være soner som ikke har dekning. Innendørsdekningen er best utenfor Oslo. Oslo har en radiomessig «tyngre» bygningsmasse sammenlignet med resten av området. Dette gir dekningsproblemer for alle mobiloperatører, ikke bare Nødnett. Allikevel, dekningen i de byggene som er målt i Oslo må sies å være god og bedre enn sitt rykte Hvorfor har brukerne vært misfornøyde? Men hvis innendørsdekningen er så god som disse dataene viser, hvorfor var det da så stor uro i media omkring Nødnett høsten 2012, med mye klager på innendørsdekningen? DNK tviler ikke på at brukerne har opplevd at dekningen innendørs har vært dårligere enn de hadde forventet. Forklaringene til at brukere opplevede mangelfull dekning kan skyldes flere faktorer. I TETRA, som i GSM, er det en nettparameter som heter «Rx minimum access level». Når mottatt signalnivå er lavere enn denne parameteren, tolkes dette som «link failure» av terminal, som så kutter sambandet. Denne parameteren stod fram til oktober 2012 i Oslo for høyt, dvs. at radioterminalen kuttet sambandet for tidlig. Etter at dette ble konstatert, ble parameteren også i Oslo skrudd ned til samme nivå som for resten av trinn 1. Den første mediastormen om innendørsdekningen i Nødnett kom i slutten av august 2012, mens målingene startet for fullt i januar Dekningsmålingene som denne rapporten beskriver ble altså gjort under andre forhold enn det brukerne opplevde i forkant av medieoppslagene. Et konkret eksempel er Grand Hotell i Oslo hvor PST klaget på manglende innendørsdekning. Grand Hotell er et av byggene i denne målingen, og det ble ikke funnet problemer med dekningen innendørs i hotellet, verken i denne målingen eller i tidligere kontrollmålinger. De opplevde problemene ser ut til å skyldes en kombinasjon av ovennevnte problemstilling, forflytning i pansrede kjøretøy hvor signalene ikke trenger inn og mulig ikke optimal parametersetting i radioterminalene. Til sammen vil slike faktorer gi brukerne en opplevelse av dårlig dekning Innføring av gateway vil styrke innendørsdekningen Muligheten til å kunne benytte en annen nødnetterminal som en lokal forlenger av dekningen er bygget inn i TETRA-standarden som Nødnett bruker. Der mobiltelefoner bare kan brukes når de har direkte kontakt med nettet, kan nødnetterminaler holde kontakt med nettet via en spesiell terminal som forsterker og videresender signalet, en gateway. Et utrykningskjøretøy med en slik gatewayterminal vil kunne videresende signalet inn i et bygg, slik at personer i underetasjer fortsatt kan kommunisere over Nødnett. Disse målingene viser at bruk av denne funksjonaliteten gir utøket dekning inne i bygg. En gatewayterminal montert i utrykningskjøretøy kan gi utvidet dekning der det behøves og en er heller ikke avhengig av annen infrastruktur som kan være sårbar ved brann. Bruk av gateway krever noe tilpasning av operasjonelle rutiner. Brukerne må manuelt stille sine terminaler inn på korrekt DMO-kanal og radioterminal i 15

19 kjøretøy må settes i gatewaymodus. Dette vil kreve opplæring og øvelse. En gateway forlenger dekningen fra nettet, men da den sender i DMO mot radioterminalen inne i eksempelvis ett bygg, får en ikke samme tjenestespekteret som en har i nettet. Det er i dag bare gruppesamtale funksjonalitet som er implementert i de radioterminalene som er tilgjengelige. De gatewayterminalene som var tilgjengelige da første byggetrinn av Nødnett skulle tas i bruk, ble ikke vurdert som gode nok av nødetatene som deltok i evalueringen. Derfor har ikke nødetatene slike terminaler i bilene i første byggetrinn av Nødnett. I andre byggetrinn vil alle fastmonterte radioterminaler i uniformerte kjøretøy ha slik funksjonalitet. Det er høsten 2013 gjennomført en anskaffelsesprosess for etterlevering av gatewayterminaler også til brukere i nødetatene i det første utbyggingstrinnet Andre tiltak for å styrke dekningen innendørs Andre tiltak som kan vurderes for å sikre innendørsdekning er enten å bygge flere basestasjoner utendørs eller å bygge distribusjonsanlegg for nødnettsignalene innendørs. Å bygge flere basestasjoner i Oslo slik at dekningsgraden over hele byen økes vesentlig, er imidlertid utfordrende ikke bare økonomisk, men frekvensbåndet som Nødnett benytter gir heller ikke rom for dette. I Nødnett vil det trolig bli bygd flere basestasjoner etterhvert, men dette vil primært bli gjort for å øke dekningsgrad eller kapasitet i spesifikke områder. Der basestasjonene ikke gir tilstrekkelig innendørsdekning er en løsning å bygge innendørsanlegg. Dette er gjort i noen bygg der nødetatene ferdes mye. Innendørsanlegg er imidlertid kostbare og gir naturlig nok kun dekning der de er installert. Et innendørsanlegg kan også være sårbart i en kritisk situasjon. Ved brann eller hendelser med store materielle ødeleggelser kan kabler eller andre viktige komponenter bli skadet med påfølgende tap av dekning Opplæring om dekning og bruk av utstyret er viktig Resultatene viser at det er få bygg hvor det er problemer med dekning innendørs i etasjer over bakken. De problemområdene som er avdekket er primært i bygningsmessig tunge bygg (betong, metall, store bygg) og gjerne midt inne i byggene. Under bakken er dekningen lavere, og er det viktige områder i bygg under bakken, bør brukere av Nødnett, spesielt nødetatene, gjøre seg kjent med hvordan dekningen faktisk er der de ferdes, ved egne tester og øvelser. Under disse målingene ble Motorolas terminal MTP850S benyttet og håndsettet ble holdt i ansiktshøyde ved samtaleanrop og måling av signalstyrke. Å holde terminalen på denne måten er dekningsmessig tryggere enn å bære terminalen i beltet og med monofon på skulderen. Det må også bemerkes at man hadde god tid på å gjøre disse målingene. Nødetatenes personell er ofte i mer stressede situasjoner når de bruker utstyret, der blant annet brukerfeil og mindre tekniske problemer kan oppfattes som dekningsproblemer. God innføring i bruk av radioterminalene og gateway er derfor viktig for at brukerne skal oppleve best mulig tilgang til Nødnett. 16

20 17