VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON. Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF

Transkript

1 VELFERDSTEKNOLOGI OG NØDKOMMUNIKASJON Nødnettdagene 2015 Helge Moe, Norsk Helsenett SF

2 HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Helsenettet og Norsk Helsenett SF Velferdsteknologi Anbefalinger fra utredningen av mulige løsninger for å sikre trygg kommunikasjon for velferdsteknologiske løsninger Drøfting av Nødnett som bærer for velferdsteknologi

3 VI KNYTTER HELSE-NORGE SAMMEN

4 HELSENETTET TRYGT OG TILGJENGELIG Alle offentlige og private sykehus Alle fastleger Alle 428 kommuner og 19 fylker Alle apotek 700 tannklinikker 85% av tannlegene Flere enn 120 tredjepartsleverandører

5

6 meldinger på én dag

7 Dagens situasjon Norsk Helsenett Datasenter Trondheim x 428 Kommuner Norsk Helsenett Datasenter Tromsø Samtrafikk EDI Pasientreiser +++ Helsenorge.no Helseadm reg. Kjernejournal +++ Evry Gjøvik eresept Nordic Connect Helsenett x 26 Helseforetak 4x regionale Helseforetak x 2500 SMO - Små og mellomstore Organisasjoner Legekontor, Tannleger, Apotek ++

8 Neste generasjon kjernenett 4 regionale hovedsteder, 3 traseer mellom hver by, 3 bølgelengder pr trase Opsjoner på flere strekk og flere bølgelengder Redundans og diversitet, både på samband og utstyr Kontroll på egen ruting, ingen single-point-of-failure, fokus på enkelhet En infrastruktur som muliggjør høytilgjengelige tjenester. Muliggjør mer direkte sammenknytninger, kortere vei til trafikkutveksling. Kan dekke flere transportbehov.

9 VELFERDSTEKNOLOGI «teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne...»

10 VELFERDSTEKNOLOGI #2 Vi skiller mellom: 1. Trygghetsskapende teknologier som f.eks. trygghetsalarm, sensorer som varsler bevegelse/mangel på bevegelse, fallalarm, GPS-sporing mv. 2. Monitoreringsteknologier som overvåker kroppsfunksjoner mv. f.eks. blodtrykk, blodsukker, oksygenopptak

11 GENERELLE ANBEFALINGER 1. Standard internett bør benyttes som preferert bærer for velferdsteknologi. 2. Ansvaret for sikkerhet bør være hos tjenesten og ikke i transportlaget. 3. Velferdsteknologi-tjenestens kritikalitet og bruksområde bør avgjøre mengden av redundans i transportlaget. For velferdsteknologi som kan generere alarmer som krever øyeblikkelig reaksjon bør det være redundans i transportlaget (flere ulike bærere) 4. Teknologien bør velge beste tilgjengelige bærer til enhver tid. 5. Behov for spesialtilpasning for å få opp kommunikasjonskanaler bør minimaliseres. 6. Sentrale komponenter bør kunne kjøre georedundant. 7. Nye tjenester innen velferdsteknologi bør støtte IPv6.

12 GENERELLE ANBEFALINGER #2 8. Innbyggerne bør ikke gis mulighet til å endre bredbåndsoppsett som velferdsteknologi er avhengig av. 9. Det bør fremforhandles en sektorovergripende rammeavtale for mobildata som er velegnet for velferdsteknologi. To elementer man bør søke å få på plass i en slik avtale: a. Ingen struping av maksimal datamengde eller hastighet tilgjengelig når kritikaliteten er høy. b. Nasjonal roaming 10. Helsenettet bør øke både tilgjengelighet og ytelse for samtrafikk med internett, inkludert de mobile operatørene. 11. Helsenettet bør i samarbeid med sektoren, vurdere hvilke sentrale felleskomponenter (innen kommunikasjon mot internett) som sektoren behøver for å kunne lette innføringen av velferdsteknologiske løsninger.

13 DRØFTING, NØDNETT SOM BÆRER Dekning og tilgjengelighet Tilgang på kompetanse/leverandører og utviklingstakt Kostnader Kapasitet og hastighet for overføring av data

14 DEKNING OG TILGJENGELIGHET Tilgjengelighet Nødnett kan fungere hvis mobilnettet er overbelastet eller nede i noen områder, og motsatt. Nødnett og mobilnett deler i stor grad underliggende fiberinfrastruktur for transmisjon mellom basestasjoner. Strømutfall vil påvirke både Nødnett og mobilnettet. Dekning Vanskelig å si noe entydig om dette, forbedres kontinuerlig, tilnærmet 100% for begge i bebygde områder. Lokale variasjoner, innendørs/utendørs. Det som er sikkert er at summen av begge er bedre enn kun en alene!

15 KOMPETANSE/LEVERANDØRER OG UTVIKLINGSTAKT Begrenset tilgang på leverandører og kompetanse på TETRA sammenlignet med mobilt og fast internett. Utviklingen innen velferdsteknologi vil drives av utviklingen i massemarkedet Vi kjenner ikke til noen større satsinger innenfor velferdsteknologi basert på TETRA som bærer Lite hyllevare Naturlig å se for seg at enheter som smarttelefoner og nettbrett blir «hub» for velferdsteknologi.

16 KOSTNADER TETRA utstyr har typisk begrenset utbredelse, lave volumer og høye priser sammenlignet med utstyr for mobilt og fast internett. Bildet blir mer nyansert ved mer komplekse løsninger med f.eks. lastdeling mellom ulike bærere, men likevel Begrenset tilgang på kompetanse kombinert med behov for egenutvikling/skreddersøm.

17 KAPASITET OG HASTIGHET FOR OVERFØRING AV DATA Tilbudt kapasitet fra kommersielle tilbydere er MYE høyere enn det som tilbys av TETRA/TEDS. Alarmer med lite «payload» vil kunne gå greit, men hva med tale og for ikke å snakke om video? 7 talekanaler per basestasjon Utbygging av TEDS gir 80 kbit/s Hva blir tilgjengelig kapasitet for velferdsteknologi ved kriser, i «konkurranse» med nødetatene?

18 ANBEFALING, NØDNETT SOM BÆRER Nødnett kan være et godt supplement, som en redundant «siste utvei» bærer, for særlig kritiske tjenester basert på en kost/nytte vurdering. Nødnett er ikke egnet som primær-bærer for velferdsteknologi på grunn av kostnads-, trafikk- og kapasitetsutfordringer.