Barnet i barnehagen: estetiske, kulturelle, og kommunikative perspektiver

Transkript

1 Barnet i barnehagen: estetiske, kulturelle, og kommunikative perspektiver Emnekode: MBV125_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Marit Alvestad (Emneansvarlig og faglærer) - Torill Vist (Faglærer) - Åse Dagmar Knaben (Faglærer) - Ove Bergersen (Faglærer) Introduksjon I dette emnet tematiseres og granskes perspektiver på barn og barns lek og kultur i sin kontekst, deres kommunikasjon og estetiske uttrykksmåter. Estetisk, etisk og kommunikativ forskning og teori presenteres, og deres relevans for læringskulturer i barnehagen drøftes. Barns perspektiver og barneperspektivet er sentral tematikk som studeres kritisk. Estetikk, verdier og kommunikasjon knyttes til barns ulike væremåter i barnehagen. Relasjonelle perspektiver i tilknytning til kunst, estetikk og etikk behandles og problematiseres. Likeså problematiseres de estetiske fagenes muligheter som medierende redskap for ulike former for læring, utvikling og opplevelse. Formidling av estetiske uttrykk og etisk kommunikasjon til barnet er et annet viktig tema. I den sammenheng drøftes også begreper for kvalitet og kommunikasjon. Forskning om barns rettigheter og medvirkning presenteres og problematiseres. Læringsutbytte KUNNSKAP Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha avansert kunnskap om: barns lek og kultur, samspill og verdier barns perspektiver og barneperspektiver i forskning og pedagogisk praksis teoretiske og praktiske tilnærminger til den estetiske dimensjon barns estetiske utrykk og kompetanser, og ulike forutsetninger for å fremme disse multimodale tekster for og av barn barns utvikling av og ulike vilkår for verbal og visuell tekstkompetanse FERDIGHETER side 1

2 MBV125_1 - Barnet i barnehagen: estetiske, kulturelle, og kommunikative perspekti... Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: anvende en selvstendig, kritisk og begrunnet forståelse for estetiske, etiske og kulturelle praksiser og formidle denne forståelsen være bevisst hvilke estetiske, etiske og kulturelle verdier og mønstre som formidles gjennom kulturuttrykk for og av barn GENERELL KOMPETANSE Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: kritisk analysere og diskutere perspektiver på estetiske læreprosesser kritisk analysere og kommunisere relevante faglige problemstillinger og dilemmaer knyttet til barns perspektiver og barneperspektiver i forskning og pedagogisk praksis Arbeidsformer Hovedarbeidsformene i dette emnet vil være seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster, skriftlige og estetiske arbeider og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Individuell, skriftlig hjemmeoppgave 1/1 Hjelpemidler Avsluttende prøving er en individuell hjemmeoppgave. Oppgaven kan presenteres som artikkel, essay eller paper, og kan gjerne også inkludere empirisk og/eller estetisk materiale som for eksempel billedmateriale, videoopptak, lydopptak og lignende. Omfang 5000 ord (+/- 10%). Oppgaven vurderes med bestått ikke bestått. Arbeidskrav må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Studentene skal levere en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven skal ha et omfang på 2500 ord (+/- 10 %). Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar. Oppgaven vurderes med bestått/ikke bestått. side 2

3 Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Åpen for M-BAHAV-D Emneevaluering Studentevaluering skjer både fortløpende og i form av en sluttevaluering. Litteratur Totalt: 1060 s. Andersen, F. Ø. (2006). Flow og fordybelse. København: Hans Reitzels Forlag. (s ). 39 s. Austring B. D., & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring. København: Hans Reitzels Forlag (kap. 3, 4,8 og 9). 62 s. Bakke, K. (2005). Å vente på vanndråper. Om små barns estetiske handlinger. I S. Haugen, G. Løkken & M. Røthle (red.). Småbarnspedagogikk, fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, (s ). 15 s. Birkeland, T. (2011) Å skape verden gjennom språk. I K. Bakke, C. Jenssen & A. Berggraf Sæbø (red.) Kunst kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. 15 s. Bjorvand, A-M (2002). Når barn leser bildebøker. I A-M. Bjorvand og E. S. Tønnessen (red.), Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. 12 s. Bus, A.G. (2001). Joint Caregiver Child Storybook Reading: A Route to Literacy Development. I S.B. Neuman & D.K. Dickinson Handbook of Early Literacy Research (red.). New York: The Guilford Press. (s ) 12 s. Christensen, N. (2010). Fiktion for begyndere: Narrative forløb og karakterer i nordiske billedbøger for små born. Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, (1), 2010 DOI: /blft.v1i s. Cochran-Smith, M. (1984). The Making of a Reader. Ablex Publishing Corporation. (kap. 4 og 9, s , ). 72 s. Emilson, A., & Johansson, E. (2009). Communicated values in teacher and toddler interactions in preschool. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (red.), Participatory Learning and the Early Years, (s ). Routledge, Taylor & Frances Group. 15 s. Greve, A. (2010). Friendship and Participation Among Young Children in a Norwegian kindergarten. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy. (s ). New York: Routledge. 16 s. Gryte, Ellingsen, M-A. (2012) Bilder som varer: estetisk erfaring og hverdagsbilder. I T. Vist & M. Alvestad (red), Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s. side 3

4 MBV125_1 - Barnet i barnehagen: estetiske, kulturelle, og kommunikative perspekti... Grindland, B. (2011). Måltidsfellesskap eller kaos eller kaos som måltidsfellesskap. I B. Bae (red). Medvirkning i et relasjonelt perspektiv potensialer i det uforutsette. Bergen: fagbokforlaget. (s ), 22 s. Hake, K. (2003). Fjernsynets fascinasjonskraft et dobbelt perspektiv. Mediebarndommen. Trondheim: DMMHs publikasjonsserie. 14 s. Hellman, A. (2010). Democracy among Girls and Boys in Preschool: Inclusion and Common Projects. I E. Johansson & D. Berthelsen (red.), Spaces for Solidarity and Individualism in Educational Contexts (49-64). Acta Universitatis Gothoburgensis, 318. Göteborg: Göteborgs universitet. 15 s. Hohr, H., & Pedersen, K. (1996). Perspektiver på æstetiske læreprocesser. København: Dansklærerforeningen (s ). 23 s. Johannessen, N. (2011). Å se det unike i små barns uttrykk. Med Levinas som linse. I B. Bae, (red), Medvirkning i et relasjonelt perspektiv potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. 20 s. Johansson, E., & Pramling Samuelsson I. (red.) (2003). Barns perspektiv och barnperspektiv i pedagogisk forskning och praxis. Pedagogisk forskning i Sverige, 8 (1-2). (s , , ). 60 s. Johansson, E. (2004). Learning encounters in preschool: Interaction between atmosphere, view of child and of learning. International Journal of Early Childhood, 36 (2), (s. 9-26). 17s. Johansson, E., & White, J. E. (red.) (2011). Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers. (s , 39-62, 63-85, ). London & NY: Springer Science Business media. 82 s. Johansson, E. (2007). Förskolebarns moral i forskning och pedagogisk praktik. Forskning i fokus no 34. Myndigheten för skolutveckling. ISSN (kap. 1-3), 35 s. Juell E., & Norskog, T-J. (2006). Å løpe mot stjernene. Bergen: Fagboklaget, (s og 69-98). 58 s. Jørgensen, D. (2008). Det Æstetiske ved det Æstetiske I: D. Jørgensen. Aglaias dans. Aarhus Universitetsforlag. (s ). 4. s. Kjørholt, A.T. (2011). Rethinking young children s rights for participation in diverse cultural contexts. I M. Kernan & E. Singer (red.) Peer-relationships in early childhood education and care. Oxon: Routledge, (s ). 10 s. Kjørup, S. (1996). Semiotikken. I Menneskevidenskaberne. Roskilde universitetsforlag. (s ) 12 s. Larsen, M. E. (2006). Litteratur og læreplaner. En diskussion af børnelitteraturen placering i pædagogiske læreplaner for dagtilbud. Nedslag i børnelitteraturforskningen 7. Roskilde universitetsforlag: Center for børnelitteratur. (s ) 30 s. Maagerø, E. (1996). Med Eco og Iser som veiledere. Norsklæraren 2. Oslo: Landslaget for norskundervisning. (s ) 5 s. side 4

5 Mjør, I. (2008). Eg les jo ikkje, eg berre pratar i veg om det me ser på bilda. Kvalitetar i den tidlege høgtlesinga. I T. Hoel, L. B. Bråthen og M. Kaasa, (red.), Les for meg, pliiis! Oslo: ABMutvikling og Nasjonalt lesesenter. 5 s. Mjør, I. (2009). Teoretiske perspektiv på lesar og meiningsskaping. I I. Mjør, Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining og tekst (s ). Kristiansand: Universitetet i Agder. Mjør, I. (2010). I resepsjonens teneste. Paratekst som meiningsberande element i barnelitteratur. Nordic Journal of ChildLit Aesthetics, (1), 2010 DOI: /blft.v1i s. Nachtigäller, K. & Rohlfing, K.J. (2011). Mothers talking about early object and action concepts during picutrebook reading. I B. Kümmerling-Meibauer (red.) Emergent Literacy. Chrildren s books from 0 to 3. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company. 15 s. Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk Forum. (utvalg) 40 s. Lie, J.B., & Ski, E. (1995). Hør på meg a. Om musikkestetiske væremåter hos førskolebarn. Oslo: Universitetsforlaget. (s , ). 93 s. Liseth, M.S., Myrstad, A., Sverdrup, T. (Red) (2011). Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. (s ). 85 s. Løkken, G. (2000). The playful quality of the toddling style. International Journal of Qualitative Studies in Education, 13, ( ). 11 s. Paulsen, B. (1999). Surrealisme i barnehagen? I S. Kibsgaard & A. Wostryck, Mens leken er god. Oslo: Tano Aschehoug. 21 s. Selmer-Olsen, I. (1990). Barn imellom og de voksne. En bok om barns egen kultur. Oslo: Gyldendal. (s og 27-56). 41 s. Shusterman, R. (2000). Placing Pragmatism. I Lanham: Rowman & Littlefield, Pragmatist Aesthetics; Living Beauty, Rethinking Art (2nd ed)(s. 3-33). 30 s. Sutton-Smith, B. (1997). The ambigity of play. Cambridge, London: Harward university press. (s.1-17). 17 s. Tønnessen, E.S. (2007). En mediegenerasjon. I E. S. Tønnesen Generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget. (s ) 12 s. Vist, T. (2002). Musikalsk opplevelse og samspill - den første nøkkel til verden. I M. Lea (red.), På vei videre... Jubileumsskrift for førskolelærerutdanningen i Stavanger (s ). Stavanger: Høgskolen i Stavanger. 16 s. Vist, T. (2012). Når rytmene ler og tonene gråter: musikalske muligheter for følelseskunnskap. I T. Vist & M. Alvestad (red), Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 21 s. side 5