UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN-fakultetsstyret

Transkript

1 Til: MN-fakultetsstyret Sakstype: Diskusjonssak Saksnr.: 16 Møtedato: 24. april 2006 Notatdato: 18. april 2006 Saksbehandler: Jan E. Aldal Tidligere vedtak i fakultetsstyret, plandokumenter, henvisninger etc.: Finansieringsmodell 2003, orienteringssak på fakultetsstyremøtene 21. mars og 23. mai 2002 (vedlagt). Årsplan 2003, diskusjonssak i fakultetsstyret 14. november 2002 NY FINANSIERINGSMODELL FOR MNF. De viktigste problemstillingene: Stort regnskapsmessig underskudd ved Kjemisk institutt: det reelle underskuddet per er på 11,2 mill kr. Instituttet selv hevder at innføringen av den såkalte finansieringsmodellen i 2003 har bidratt til at instituttet nå går med store årlige underskudd. For å kunne analysere hvorfor instituttet går med underskudd er det på sin plass å analysere i hvilken grad finansieringsmodellen har påvirket instituttets økonomi. Evaluering av finansieringsmodellen: fakultetsstyret vedtok i 2002 ved innføringen av finansieringsmodellen fra budsjettår 2003 at modellens virkemåte skulle evalueres etter noen års bruk. Fakultet finner det nå på sin plass å evaluere modellen for å kunne oppsummere gode og dårlige sider ved modellen og åpne for prinsipielle diskusjoner som kan lede Fakultetet videre når neste generasjons finansieringsmodell skal utvikles og implementeres. UiO skal innføre ny modell fra budsjettår Et spørsmål blir hvorvidt MNF skal vente til 2008 med å justere den interne finansieringsmodellen ved Fakultetet. Analyse: forut før den prinsipiell diskusjon følger en analyse av den resultatbaserte produksjonen og de effekter den har gitt for instituttene. Analysen ser bl.a. på variabilitet i produksjon, midling av produksjonstall, balanse mellom de resultatbaserte komponentene og økonomisk utvikling i perioden 2003 til Vedlegg: - orienteringssak til styremøte av Mari Pran

2 1. Bakgrunn: Fra og med budsjettåret 2003 ble det ved UiO innført en ny modell for fordeling av midler til enhetene. Dette som en konsekvens av at Undervisnings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet, heretter kalt KD) i 2002 introduserte et nytt finansieringssystem for universitets- og høyskolesektoren. Ved MNF ble det i 2002 gjort flere vurderinger av hva den nye finansieringsmodellen ville bety for enhetene og beregninger av hvordan ulike varianter av modellen ville gi ulike fordelingseffekter. Ved innføringen presiserte styret samtidig at det ville være naturlig å evaluere finansieringsmodellen modellens virkemåte etter noen års praktisering av denne. Etter at finansieringsmodellen har blitt praktisert i 4 budsjettår har fakultetet funnet det riktig å foreta den evaluering av modellen som fakultetsstyret vedtok før innføringen av modellen i Oversikt over finansieringsmodellen innført ved UiO fra budsjettår 2003: I notat til fakultetsstyremøtet ble finansieringsmodellen beskrevet inngående på hovedprinsipper, sentrale problemstillinger ved en slik modell og den tekniske gjennomføringen av modellen. Teksten under er delvis en sammenfatning av dette notat som totalt var på 14 sider. Modellens hovedkomponenter. Den årlige nettobevilgningen, post 50, blir fastsatt ut fra tre hovedkomponenter: 1. En undervisningskomponent som ble beregnet på grunnlag av studiepoengsproduksjon og utvekslingsstudenter med belønningssatser som oppjusteres årlig fra KD. Enhetene får ikke belønning for antall studieplasser på enheten. Den økonomiske effekten av endret studentproduksjon blir forutsigbar da undervisningsinstitusjonene får betalt per produksjon (RBF resultatbasert finansiering) og ikke kjemper om midler fra en fast pott (se RBO). 2. En todelt forskningskomponent som besto av strategiske midler og av midler beregnet på grunnlag av resultater. Resultatkriteriene var ved innføringen i 2003 antall doktorgrader, antall hovedfagskandidater (senere mastergrads-) og antall ansatte i førstestillinger. Tildelingskriterier på EU- og NFR-midler ble besluttet ikke praktisert ved UiO. U-styret begrunnet dette med at det er en betydelig insentivvirkning i seg selv å bli tildelt slike midler. Forskningsdelen vil kunne føre til omfordeling mellom universitetene, men totaltrammen for universitetenes forskningsdel vil bli holdt stabil (RBO resultatbasert omfordeling). 3. En basisdel som tok utgangspunkt i historisk fastsatte budsjettrammer. Den fremkom i departementets modell som differansen mellom total bevilgning og summen av undervisningsdel og forskningsdel. Basisdelen skulle sikre stabilitet og ta hensyn til særkostnader knyttet til spesielle aktiviteter eller oppfølging av politisk fastsatte mål og vedtak. Sentral kritikk fra UiO og andre institusjoner av finansieringsmodellen var: Det er utilfredsstillende at basiskomponenten er definert som en restkategori uten vurdering av de kostnadselementer den skal dekke. Det er uheldig at insentivdelen av forskningsmodellen er en blanding av innsatsfaktorer og resultatelementer, og at forskningspublikasjoner ikke inngår. Det er pekt på skjevheter og feil i finansieringskategoriene i utdanningsdelen. 2

3 3. Implementering av finansieringsmodellen på MNF. Implementering av finansieringsmodellen innen fakultetet hadde som forutsetning å følge opp UiOs interne modell i størst mulig grad. Følgende prinsipper ble lagt til grunn i notatet: Insentivvirkningen skal ivaretas for å støtte opp om sentrale politiske prioriteringer og vil fokusere virksomheten slik at fakultetet sikres best mulig uttelling. Dette vil også gjøre arbeidet med målfastsetting, resultatoppfølging og rapportering mindre komplisert. Modellen skal være forutsigbar og gjennomsiktig slik at det framgår hva som gir budsjettmessig effekt. Dette vil gi instituttene grunnlag for langsiktig planlegging for sikre god finansiering av virksomheten. Den tekniske modellen vil kun danne utgangspunkt for politiske avveininger og politisk prosess. Endringer i basiskomponenten og i strategidelen av forskningskomponenten vil være politisk bestemt. I henhold til punktet over bør de politiske prioriteringene ikke skifte fra år til år men være knyttet til langsiktige planer. Teknisk sett ble følgende modell implementert fra budsjettåret 2003: Studiepoengsproduksjon belønnes med 75 % av satsene som KD belønner UiO med. U-styret vedtok dette for å gjøre enhetene mindre sårbare overfor svingninger i studenttilstrømningen. Belønning tilfaller enheten som eier studieprogrammet der produksjonen skjer. MNF vedtok å fordele belønningssatsen på 75 % ubeskåret videre til enhetene. Studiepoengsproduksjon midles over 2 siste kjente års studieproduksjon. Fakultetsstyret vedtok dette for å dempe utilsiktede virkninger og dempe svingninger i instituttenes bevilgninger går fakultetet inn for å midle vekttallsproduksjonen over to år. Unormalt høy eller lav vekttallsproduksjon i utgangsåret er et forhold som vil gi utilsiktet negativt eller positivt utslag. Produksjon av utvekslingsstudenter (inn/ut) bygger på siste års produksjon. 75 % av satsen fra KD viderefordeles til fakultetet, som fordeler hele dette beløp videre. For MNF er dette små beløp, i budsjettet for 2006 ble kr fordelt over denne komponent. Produksjon av fullførte mastergradstudier og Ph. D. grader midles over 3 siste kjente produksjonsår, med samme begrunnelse som for studieproduksjon. Det fordeles hhv kr og for hvert fullført kandidat fra UiO, hele beløpet viderefordeles til den enhet der kandidaten er registrert som aktiv student. Det utbetales belønningsmidler for antall tilsatte i førstestillinger. Fra og med budsjettår 2006 ble denne tildeling delvis erstattet med belønning for produksjon på publikasjoner (NB publikasjonsmidlene fra UiO ble både i 2005 og 2006 fordelt utenfor den ordinære rammen til fakultetene). Forskning strategi består av de spesifiserte/øremerkete årlige bevilgninger. Basiskomponenten regnes ut som en restpost etter at de andre komponentene er lagt inn i finansieringsmodellen. Her legges fjorårets basiskomponent inn, konsekvensjustert for varige bevilgningskomponenter (f.eks kvalitetsreformmidler). 3

4 Hvis summen av finansieringsmodellens tildelingskomponenter (resultattildeling + basis) er større enn den bevilgede ramme gitt fra UiO, må det kuttes i basiskomponenten på hver enhet. Dette kutt blir fordelt på instituttene pro rata og innarbeides som en varig endring i enhetens basiskomponent. Internhusleie teller ikke med i pro ratagrunnlaget ved slike kutt. Utgangspunktet i 2003 for basiskomponenten var basert på det restbeløp som fremkom etter at resultatkomponentene var beregnet og lagt inn i fordelingsrammen. Den resultatbaserte tildeling bygget på resultatkomponentene fra vekttallsproduksjon 2000 og 2001, antall utvekslingsstudenter i 2001 samt hovedfagskandidater og Ph.d fullført i 1999, 2000 og Prinsipielle problemstillinger rundt basiskomponenten. Notatet til fakultetsstyremøtet 23 mai 2002 oppsummerte noen sentrale prinsipielle problemstillinger knyttet til basiskomponenten. Følgende spørsmål ble tatt opp i notatet: 1. Er det spesielle kostnader som ikke er ivaretatt i nåværende modell som det er rimelig å kartlegge og ta hensyn til? Dette kan for eksempel være kostnadskrevende laboratorievirksomhet, drift av verksteder, kostnader ved drift av små fag, kostbare studier som er underestimert i vekttallsdelen etc. Hvilke konkrete områder er aktuelle for nærmere nytte kostnadsvurdering? 2. Er det kjente eller antatte skjevheter knyttet til startposisjonen som bør gi grunnlag for omfordeling av basiskomponenten? I innføringen av denne modellen ligger det en forutsetning om at bevilgningen for utgangsåret 2002 er riktig. Dette er neppe en holdbar forutsetning når det gjelder fordelingen innen fakultetet. Historiske skjevheter og/ eller skjevheter når det gjelder forbedringspotensialet i forhold til utgangsåret, må justeres gjennom omfordeling av basiskomponenten. Er det spesielle uttrykk for historiske skjevheter som bør legges til grunn for omfordeling (f. eks i tabellverket til styringsdialogene)? Har fakultetsstyret antagelser om at det foreligger skjevheter på andre områder som bør utredes nærmere? 3. Bør studenttall gi grunnlag for omfordeling av basiskomponenten? 4. Bør basiskomponenten være på et visst minimumsnivå for alle institutt? 5. Hvordan skal fakultetets politisk prioriterte områder, f. eks oppfølging av strategisk plan, ivaretas i finansieringsmodellen? Den finansieringsmodellen som er gitt av departementet og som vil bli videreført innen UiO, har en strategisk forskningsdel. Derimot er det ingen strategisk del innenfor utdanning eller organisasjonsutvikling. En egen strategisk pott på fakultetsnivå må avsettes gjennom omfordeling av basiskomponenten. Det er imidlertid flere alternative muligheter for å synliggjøre fordelingen av fakultetets strategimidler. 6. Polititiske beslutninger om dimensjonering av fagmiljøene må gjøres gjennom basiskomponenten. 4

5 Disse 6 prinsipielle spørsmål har i varierende grad vært tema når finansieringsmodellen i etterkant av innføringen har blitt diskutert og har således like stor aktualitet i dag. Når virkningene av finansieringsmodellen senere skal analyseres og drøftes vil disse 6 spørsmål langt på vei danne rammen for den diskusjon som vil skje. 5. Analyse resultatbasert produksjon. Den første del av analysen ser på hvilken studiepoengsproduksjon (SPP) som har funnet sted på enhetene tilbake til Før 1999 ble SPP hovedsakelig registrert på fakultetsnivået slik at det ikke er sammenlignbare data med senere produksjonsår. Formålet med denne analyse er flersidig, de viktigste er følgende: Hva er den maksimale variasjon i produksjon i perioden for den enkelte enhet? Det kan være interessant å se både årlige variasjoner og totalt i perioden. Et oppfølgingsspørsmål blir hvordan stor variasjon kan utjevnes over en gitt periode. Har den enkelte enhet et normalnivå på produksjonen og som en kan forvente at enheten vil holde seg innenfor? Hvor store økonomiske effekter har variasjonene i produksjon gitt? Studiepoengsproduksjon fra 1999 til Data fra DBH-basen viser følgende produksjon på instituttene. Studiepoengsprod. (SPP) Matematisk institutt 431,7 391,2 377,1 441,2 463,1 429,7 462,5 Institutt for informatikk 650, ,8 652,5 718,2 716,3 691,6 Fysisk institutt 139,6 138,9 133,3 166,2 157,7 179,3 234,3 Kjemisk institutt 225,8 192,1 179,3 147,9 124,8 120,3 141,3 Inst. for molekylær biovit. 179,92 161,64 154,24 159,9 169,82 204,4 254,1 Institutt for geofag 172, ,3 124,1 158,4 140,2 159,7 Inst. for teor. astrofysikk 65,6 67,8 45,6 71,7 61,9 48,3 46,4 Biologisk institutt 157,38 150,36 139, ,08 179,3 166,3 Farmasøytisk institutt 232,1 239,9 222,7 224, ,9 Sum 2254,8 2095,9 2036,2 2132,1 2278,0 2313,8 2433,1 Det kan trekkes følgende konklusjoner fra tabellen om studieproduksjon: Generelt stor variasjon mellom enhetene og over perioden fra 1999 til Kjemisk institutt utmerker seg negativt med 47 % redusert SPP fra 2000 til 2004, mens Fysisk institutt har hatt en økning på 76 % fra 2001 til Andre enheter svinger både positivt og negativ, men generelt har de fleste enheter steget siden bunnpunktet i IFI produserer mest, med Matematisk på en god andreplass. Dette skyldes delvis god tilstrømning til fagområdene og at de har metodefag på andre institutters studieprogrammer. Astrofysikk har hatt jevn nedgang fra kvalitetsreformen ble innført i 2003 og produserer minst, fulgt av Kjemisk institutt og Geofag. En videre analyse av variasjonene i SPP viser disse tall: 5

6 Endring SPP fra forrige år Matematisk institutt -9,4 % -3,6 % 17,0 % 5,0 % -7,2 % 7,6 % Institutt for informatikk -7,3 % 7,9 % 0,3 % 10,1 % -0,3 % -3,4 % Fysisk institutt -0,5 % -4,0 % 24,7 % -5,1 % 13,7 % 30,7 % Kjemisk institutt -14,9 % -6,7 % -17,5 % -15,6 % -3,6 % 17,5 % Inst. for molekylær biovit. -10,2 % -4,6 % 3,7 % 6,2 % 20,4 % 24,3 % Institutt for geofag -12,4 % -11,7 % -6,9 % 27,6 % -11,5 % 13,9 % Inst. for teor. astrofysikk 3,4 % -32,7 % 57,2 % -13,7 % -22,0 % -3,9 % Biologisk institutt -4,5 % -7,0 % 3,0 % 19,5 % 4,2 % -7,3 % Farmasøytisk institutt 3,4 % -7,2 % 0,9 % 12,2 % 17,5 % -6,5 % De mest negative utslagene det enkelte produksjonsår er merket med oransje. Tallene gir følgende umiddelbare konklusjoner: Store årlige variasjoner, både positive og negative. Enkelte enheter har hatt negative utslag på over 30 %. Kjemisk institutt har samlet hatt de største negative utslagene og med jevn nedgang i SPP fra 1999 til Vanskelig ut fra dataene å finnen normalproduksjon for den enkelte enhet. For å gi større forutsigbarhet i tildeling av belønningsmidler for SPP kan et alternativ være å midle over flere år enn 2 år (slik som i dagens finansieringsmodell). En videre analyse av SPP variabilitet viser dette: Variabilitet SPP Min Maks. % -vis Størst årlig Størst årlig negativ Endring midlet SPP fra budsj. Endring tild. prod. prod endring variasjon variasjon 03 til 06 fra 03 til 06 Matematisk institutt 377,1 463,1 22,8 % 17,0 % -9,4 % 14 % kr Institutt for informatikk ,2 19,1 % 10,1 % -7,3 % 11 % kr Fysisk institutt 133,3 234,3 75,8 % 30,7 % -5,1 % 34 % kr Kjemisk institutt 120,3 225,8-87,7 % -17,5 % -17,5 % -42 % kr ( ) Inst. for molekylær biovit. 204,4 254,1 24,3 % 24,3 % -10,2 % 31 % kr Institutt for geofag 124,1 172,3-38,8 % 27,6 % -12,4 % 5 % kr Inst. for teor. astrofysikk 45,6 71,7 57,2 % 57,2 % -32,7 % -20 % kr Biologisk institutt 166,3 179,3-7,8 % 19,5 % -7,3 % 16 % kr Farmasøytisk institutt 222, ,9 % 17,5 % -7,2 % 19 % kr Følgende konklusjoner kan sees ut av tabellen: Variasjonen i årlig SPP er stor for de ulike enhetene. Holder vi fokus på negative variasjoner så har alle enheter opplevd mer enn 5 % reduksjon mellom to produksjonsår. 4 enheter har hatt mellom 10 og 32 % variasjon. Ser vi samlet endring i midlete snitt (snittet av 2 siste års kjente produksjon) brukt i budsjettårene 2003 til 2006 viser dette størst reduksjon for Kjemisk institutt med 42 %, Astro har minus 20 %. I forhold til tabellen over (endring SPP fra forrige år) viser denne tabell at dagens midling over 2 år bidrar til å jevne utslagene ved større årlige endringer i SPP, men der hvor nedgang har vart over flere år gir dagens midling ikke den samme beskyttelse. Typisk er Kjemisk institutt som i hele perioden har mistet 42 % av resultatbelønning for SPP tross midling. Dette peker igjen på et mulig behov for midling over lengre perioder. Farmasøytisk institutt og Informatikk tjener stort på økt SPP, hhv. 4,2 og 6,4 mill kr i økning fra budsjettår 2003 til For Informatikk er hovedforklaringen økt studenttilstrømning og undervisning på andre institutters programmer. Farmasi vinner i tillegg på en høy belønningskategori 6

7 per 60-studiepoengsenhet (i 2006 kr per 60-studiepoengsenhet i Kategori B). De andre instituttene blir belønnet i kategori C og E med hhv kr og kr per 60-studiepoengsenhet. Noen konklusjoner av denne enkle analyse blir: Tilsynelatende ingen normalproduksjon for enhetene. Store årlige variasjoner i SPP, positive som negative. Ekstremutslagene er på mellom 17 og 32 % for Kjemisk institutt og Astrofysikk Midling utjevner årlige variasjoner, men ved stor variabilitet over lengre tidsrom (> 2 år) gir tydelige effekter på enhetenes tildelinger. Et prinsipielt spørsmål som følger etter denne analysen er hvorvidt midling av produksjonstallene på SPP som legges inn i finansieringsmodellen bør være på mer enn 2 år. Det gir enhetene bedre tid å tilpasse kostnadssiden til redusert belønning. En kan og spørre hvor lenge en enhet skal kunne ha lav SPP (enten det er ved lav studenttilstrømning eller ineffektiv produksjon) før den må tilpasse aktiviteten etter lavere budsjettrammer? Et annet prinsipielt spørsmål er hvorvidt finansieringsmodellen bruker insentivparametere innen studiepoengsproduksjonen som instituttene ikke har kontroll over. Analysen viste at instituttene har store variasjoner i studiepoengsproduksjonen, men analysen har ikke gått inn på årsakene bak denne variasjonen. To umiddelbare forklaringer til variasjonene er svikt i studenttilstrømning og/eller dårlig studieprogresjon (studentgjennomstrømning) for studentene. Et sentralt moment ved innføringen av finansieringsmodellen i 2003 var å forbedre resultatene for undervisningsinstitusjonene ved å bruke insentivordninger som stimulerte til økt produksjon, både innen utdanning og forskning. Instituttene kan relativt enkelt sette inn tiltak som påvirker den progresjon studentene har i sine studieprogrammer. Betydelig vanskeligere er det å kunne påvirke tilstrømningen av kompetente studenter til studieprogrammene. Tilstrømningen av studenter er påvirket av mange faktorer som det enkelte institutt har liten kontroll over. Regler for opptak, trender i samfunnet, størrelse årskull og jobbmarked er noen faktorer. Dette illustrerer det problem at finansieringsmodellen tilsynelatende bruker insentivparametere som instituttene delvis ikke har kontroll over. For instituttene kan dette bety at de på tross av sin innsats (bedre studieprogresjon og studentgjennomstrømning) kan oppleve redusert resultatbasert tildeling på grunn av svakere studenttilstrømning. En oppfølgende analyse på dette felt bør søke å kartlegge i hvilken grad studenttilstrømning eller studentgjennomstrømning påvirker den resultatbaserte produksjon mest. Eventuelt bør en se på andre styrings (og dermed belønnings-) parametere innen utdanning som instituttene eventuelt kan påvirke bedre. Produksjon på forskning insentiv. Forskning insentiv består av belønning for produksjon innen Cand. Scient/Master, fullførte Ph.d.-grader og publikasjonsaktivitet. Enhetene mottar kr for hvert fullført Cand. Scient/Master og kr for fullførte Ph.d. grader. Tildeling baseres på et midlet snitt over 3 siste kjente produksjonsår. Midler for publikasjoner tildeles etter de registreringsdata som ligger i Frida-databasen, og fordeles etter den såkalte publikasjonsmodellen. I 2005 ble MNF tildelt 5,1 mill kr i publiseringsmidler, i 2006 ca 9,05 mill kr. Det er i skrivende stund usikkert hvorvidt UiO vil legge mer midler i potten for publisering i de nærmeste budsjettårene. For Cand. Scient/Master har produksjonen for 2002 vært denne: 7

8 Hovedfag/master produksjon Matematisk institutt Institutt for informatikk Fysisk institutt Kjemisk institutt Institutt for molekylær biovitenskap Institutt for geofag Institutt for teoretisk astrofysikk Biologisk institutt Farmasøytisk institutt Sum 337,0 387,0 345,0 484,0 Siden belønning fra Cand. Scient/Master er av beskjeden betydning for enhetene ser vi bort fra denne i den videre analyse. For doktorgradsproduksjonen har vi disse data hentet fra DBH. Doktorgradsproduksjon Snitt Matematisk institutt ,00 Institutt for informatikk ,33 Fysisk institutt ,50 Kjemisk institutt ,50 Inst. for molekylær biovit ,33 Institutt for geofag ,33 Inst. for teoretisk astrofysikk ,83 Biologisk institutt ,50 Farmasøytisk institutt ,33 Sum 81,0 80,0 58,0 67,0 72,0 96,0 75,67 Produksjonen har en betydelig årlig variasjon og det er vanskelig å se noe normalproduksjon. Kvalitetsreformen og deling/sammenslåing av institutter bidrar til å skjule hva som er normal produksjon og har påvirket datakvaliteten ved registrering av fullførte doktorgrader. Kjemisk og matematisk institutt har hatt store variasjoner i produksjonen. For Kjemisk institutt skyldes dette delvis at instituttet siden 1998 ikke har opprettholdt alle stipendiatstillingene de historisk er blitt tildelt over basisbevilgningen (P-50 bevilgningen). Instituttet hadde 27 stipendiater lønnet over basisbevilgningen ved inngangen til For 2006 har instituttet forpliktet seg til å lønne 5 stipendiater over basisdriften. Dette skyldes i følge instituttet behov for å omdisponere lønnsmidler til andre formål. Spesielt i 2002 og 2003 virker denne nedgangen i stipendiater å ha slått ut i lavere produksjon. Det må dog bemerkes at også andre enheter i den samme perioden har omdisponert lønnsmidler fra doktorgradsproduksjon til annen drift. Ser vi videre på midlet snitt for hvert budsjettår og tilhørende belønning, får vi denne tabell. 8

9 Beløp i tusen kr Midlet snitt og belønning i Endring kr budsjettår Stk Kr Stk Kr Stk Kr Stk Kr 03 til 06 Matematisk institutt , , , Institutt for informatikk , , , Fysisk institutt , , , Kjemisk institutt , , , Inst. for molekylær biovit , , , Institutt for geofag , , , Inst. for teoretisk astro , , , Biologisk institutt , , , Farmasøytisk institutt , , , Sum 78, , , , NB. Nedgang fra 2003 til 2004 for Biologisk institutt skyldes at instituttet ble delt i IMBV hadde andeler av Bio-produksjon. Kjemisk institutt peker seg negativt ut sammen med Matematisk institutt med lavere produksjon. De andre enhetene har mindre endringer. En konklusjon på disse to enkle analyser viser stor variasjon i produksjon og at Kjemisk institutt har hatt størst nedgang siden budsjettåret 2003 i resultatbasert belønning på denne insentivdelen. Forskningskomponenten insentiv er relativ liten i forhold til utdanningskomponenten i finansieringsmodellen. Belønning for doktorgradsproduksjon er den komponenten som gir midler av særlig størrelse. Sett i lys av den belønning enhetene får for SPP kan en spørre seg om enhetene får for lavt betalt for forskningsproduksjon. Belønning for EU- og NFR-prosjekter ble kuttet ut i UiOs og MNFs belønningsmodell ved innføring av modellen i Ser vi på den fordeling som den opprinnelige modell gav opp mot den innførte modell får vi sett hvilken virkning det gav å kutte ut EU og NFR i belønningsstrukturen. Belønning for forskning insentiv sett i prosent av utdanning gir disse tallene: SPP vs Forskning Insentiv Forhold %-vis 102 % 68 % 72 % 68 % 61 % Forskning insentiv er klart mindre enn i departementets modell (departementets modell ble brukt i 2002). Videre har økningen i SPP siden 2001 bidratt til å gjøre utdanningskomponenten relativt større, til tross for at instituttene også har hatt økt produksjon av høyeregrads- og doktorgradskandidater. Tildelte publikasjonsmidler 2005 og 2006 teller med i tallgrunnlaget. Disse tall viser at det kan være på sin plass senere å utrede hvordan dagens produksjonstall ville ha slått ut ved å bruke den opprinnelige finansieringsmodell, der EU- og NFR-prosjekter er belønningsparametere. En kan og spørre seg hva MNmiljøet har tapt av tildelte midler fra UiO sentralt siden 2003 ved at disse to komponentene ikke brukes i den interne tildeling ved UiO. 6. Analyse regnskap og resultatutvikling Analysen i denne del går videre til å se på de basisbevilgninger (P-50) enhetene har fått siden innføring av finansieringsmodellen i 2003, utvikling på kostnadssiden og eventuelle særegenheter som bør bemerkes. Siden Kjemisk institutt per i dag er det instituttet som ligger dårligst an på resultatbasert produksjon og regnskapsmessig resultat er det naturlig følge dette institutt grundigere enn andre institutter. NB. Husk at vi skiller mellom tildeling på basisvirksomheten, som er tildelingen via finansieringsmodellen (P-50) og basistildelingen som er den produksjonsuavhengige komponenten i finansieringsmodellen. Enhetenes inntekter på basisvirksomheten kommer fra følgende finansiering: 9

10 Bevilgning fra KD som fordeles: via hovedtildeling post 50 (gjennom disposisjonsskrivet) eller som øremerkede midler (eks småforsk, vitenskapelig utstyr, startpakker, Embio, Fuge) som tildeles separat ved ulike vedtak gjennom budsjettåret. Dekningsbidrag Andre inntekter De totale inntektene ved instituttene fordelte seg i 2005 prosentvis på denne måten: Husleie, KD post 50 20,30 % Hovedtildeling KD, post 50 (eksl husleie) 63,06 % Øremerkede midler KD 6,61 % Fjorårets saldo 3,03 % Dekningsbidrag 4,96 % Andre inntekter 2,04 % I perioden har hovedtildeling eksklusiv husleie økt med ca 3,6 %. I samme periode 1 har lønnskostnadene økt med 6,7 %. Dette indikerer at en større andel av kostnadene nå må finansieres av midler utenfor hovedtildeling (post 50). For enkelte institutter ser vi at lønnskostnadene nå overstiger hovedtildelingen fra KD eksklusiv husleie. Den generelle basistildelingen har dessuten sunket med ca 11 %. Nedenstående tabell viser utviklingen fra : Undervisning 29,31 % Forskning resultat -9,35 % Førstestillinger/publisering 40,47 % Forskning strategi 56,57 % Basis generell -11,17 % Husleie 23,35 % Tildeling post 50 inkl husleie 8,19 % Tildeling post 50 eksl husleie 3,59 % Vi ser at finansieringsmodellens virkemåte gir klare resultatutslag ved større svingninger i resultatkomponentene. Kjemisk institutt har hatt den største resultatsvikten siden den nye finansieringsmodellen ble innført i 2003 og virkningene aktualiserer behovet for en vurdering av finansieringsmodellen, både på hvordan økonomistyring, budsjettering og virksomhetsstyring er på instituttene og hvordan fakultetet følger opp det enkelte institutts økonomiske tilstand. Kjemisk institutt har hatt en samlet nedgang på 28 % på undervisningskomponenten og 41 % nedgang på forskningskomponenten. Dette reflekterer den svikt som har vært i resultatbasert produksjon ved enheten. Totalt har hovedtildelingen (P-50) til instituttet sunket med 9 % siden På samme tid har lønnskostnadene steget med ca 5 %. Kjemisk institutt hadde et underskudd på ca 11 mill kr i 2005 og budsjetterer med et underskudd på 13,8 mill kr i Det har vært foretatt en analyse av instituttets regnskap og hovedpunktene i funnene er: Instituttets kostnader er fordelt 79 % på lønn og 21 % på andre driftskostnader tall baseres på budsjett. Det er lagt til grunn en lønnsøkning på 2,8 % fra 2005 til

11 Det har vært en stor lønnsøkning fra 2002 til 2003 på 5 mill kr som trolig ikke har blitt kompensert fullt ut. I tillegg til den ordinære lønns- og priskompensasjonen har instituttet fått en lønns- og momskompensasjon på 1,9 mill kr. Kostnadsøkningen skyldes både lønnsøkning og nye tilsettinger. Kjemisk institutt har hatt store tildelinger i form av vitenskapelig utstyr og startpakker. Dette er midler som ofte mottas i forkant av når aktiviteten starter (utsatt aktivitet). UiO periodiserer ikke for utsatt aktivitet, noe som innebærer at det regnskapsførte resultatet ikke er det reelle resultatet. Før år 2005 var det heller ikke rutiner ved Matematisk naturvitenskapelig fakultet for manuelt å beregne det reelle resultatet. Det kan derfor ikke utelukkes at underskuddet kan ha oppstått tidligere enn i En sammenligning av årsresultatet over flere regnskapsår er heller ikke mulig. Kjemisk institutt hadde store studieplasskutt i 2002 (ca 2,8 mill kr). Når instituttet i tillegg opplever en studentsvikt, kan det virke som om instituttet rammes dobbelt opp. Nedgangen i studenter har tilsynelatende ikke gitt tilsvarende utslag i kostnadene, jf. r punktet vedrørende kostnader. Analysen har også gitt opphav til spørsmål som det ikke har vært mulig å besvare: Det er usikkert om det foreligger skjevheter i basismodellen fra starttidspunktet for ny finansieringsmodell, f eks på grunn av utsatt aktivitet. Det er altså ikke mulig å si om enhetens budsjettrammer i 2002 var tilstrekkelig til å dekke finansieringsbehovet enheten hadde i 2002, altså om enhetene gikk i regnskapsmessig balanse i Flere enheter har minkende basistildeling og stadig større resultatbasert tildeling. Dette øker variabilitet. Men på den annen side gir instituttenes egenart til at det er vanskelig å beregne kostnadsmessig hvor stor basistildeling (resultatuavhengig komponent) den enkelte enhet skal ha. Andre, mer styringsrelaterte forhold som kan kommenteres er: Slik finansieringsmodellen fungerer legger den (tilsiktet eller utilsiktet) opp til en bedriftsøkonomisk dimensjoneringseffekt uten at virkemidler for tilsvarende kostnadsdimensjonering finnes. Ved UiO blir oppsigelser ikke brukt som kostnadsbesparende tiltak. Lønnskostnadene utgjør for de fleste enhetene mellom ca % av de totale driftskostnadene (eksklusive internhusleie). Enhetene har heller ikke innen praktisk rammer muligheter til å spare større driftskostnader ved å kutte i større satsninger eller fellesavdelinger. Det er derfor vanskelig på kort sikt å redusere kostnader i særlig grad for å dekke opp for eventuell inntektssvikt. Det har ikke vært noen systematisk oppfølging av finansieringsmodellen og dets utslag på enhetenes resultater. Det har bidratt til at man ikke har fanget opp resultatsvikten på Kjemisk institutt på et tidligere tidspunkt. Når underskuddene ble kjent har det fra fakultetsledelsen ikke vært lagt noen føringer på aktivitetsnivået eller dimensjoneringen av instituttet. Tiltak som ansettelsesstopp, AFPavtaler og lignende har ikke blitt brukt. Dette punkt bringer opp spørsmålet hvor ansvaret ligger for å tilpasse aktivitet etter de økonomiske realiteter som eksisterer for instituttet. Skal f. eks instituttet selv pålegge seg stillingsstopp ved naturlig avgang eller må Fakultetet via styringsdialog pålegge instituttet ikke å tilsette i ledige stillinger? Det er videre et problem er at kvaliteten på regnskapene ved UiO på enhetene ikke er gode nok. I 2003 gikk man over fra regnskapsføring etter kontantprinsippet til regnskapsføring etter regnskapsprinsippet. Ved regnskapsprinsippet periodiserer man for påløpte ikke regnskapsførte kostnader, noe man ikke gjør ved kontantprinsippet. Regnskapsprinsippet praktiseres dog ikke fullt, ved at såkalt utsatt aktivitet ikke blir tatt hensyn til ved årsavslutning. Dette innebærer at enhetene ikke vet hvilke fremtidige kostnadsforpliktelser som hefter ved årsresultatet som fremkommer hvert år. For Kjemisk institutt har dette slått ut ved at bl.a. store beløp til forsinkete utstyrskjøp har lagt inne i årsresultatet og således bidratt til å skjule underskudd. 11

12 I tillegg har man ikke hatt en rutine eller budsjettmodeller for langtidsprognoser og flerårige budsjetter. Ettersom de kommende tildelinger baseres på historiske produksjonstall, skal det være mulig å forutse store fall eller økninger i inntektene fra vekttallsproduksjon og/eller master- og doktorgradsproduksjon. En enkel budsjettmodell ville gjort at man bedre kunne forutsett den økonomiske tilstand og eventuelt fått gjennomført tiltak på et tidligere tidspunkt. 7. Generelle prinsipielle spørsmål etter analysen. Det dukker etter denne analyse opp flere prinsipielle spørsmål som kan relateres til de 6 prinsipielle spørsmål som ble reist i notatet fra Er det finansieringsmodellen eller politiske beslutninger som skal dimensjonere et institutts virksomhet? Hvor stor resultatbasert tildeling kan en ha før finansieringsmodellen virker dimensjonerende. Hva legger en i begrepet dimensjonerende? Er det f.eks stopp i nytilsettinger eller er nedskalering av fagområder. Hvem skal i så fall ha ansvaret for tilpasse instituttets dimensjonering etter finansieringsmodellens tildelingsrammer? Skal fakultet ha et overordnet ansvar eller påhviler ansvaret enhetens enhetlig leder og det valgte styre? Har man i det hele tatt ved UiO en styringsmodell som åpner for slik dynamikk i virksomhetsstyring? 2. Det har skjedd årlig kutt i basisdelen siden Dette skyldes at det er tatt utgangspunkt i en fullstendig videreføring av insentivmidler. Er dette en riktig mekanisme, eller bør basisdelen skjermes, evt. beregnes som en fast komponent ut fra det enkelte institutts særegne kostnadsbehov? 3. Resultatbasert tildeling på forskningsområdet er liten i forhold til den belønning som mottaes for SPP. I forhold til den opprinnelige modell foreslått av departementet i 2002, der også EU- og NFRprosjekter var belønningsparameter innen forskning insentiv, favoriserer dagens finansieringsmodell produksjon på utdanning. Reflekterer dette det ønskete forhold mellom vekt på forskning og utdanning? 4. Vektlegging av ren studieproduksjon er følsom overfor studenttilgangen til et fag. Er det riktig å budsjettere på grunnlag av indikatorer som instituttene bare kan påvirke i begrenset grad? 5. Hvis ikke finansieringsmodellen skal få fungere upåvirket, er det da fakultetet som må foreta beslutning om refordeling mellom enhetene? Og når foreligger tilstrekkelige objektive betingelser til at slik refordeling må foretaes? Regnskapene ved UiO er av varierende kvalitet og kan vanskelig brukes som beslutningsgrunnlag alene hvis ikke kvalitet bedres. Dårlig kvalitet på årsresultatet gjør det vanskeligere å bruke regnskapene til å bestemme hvem økonomiske midler skal taes fra ved eventuell refordeling. 6. Det kan stilles spørsmål ved om ikke dagens finansieringsmodell favoriserer enheter med høy produksjon (teoretisk fag eller stor tilstrømning) eller enheter som blir belønnet i høyere premieringskategori (eks Kategori B mot Kategori C og E). Jo høyere prosentandel av belønning for SPP som fordeles videre til enhetene jo mer favoriseres disse enhetene, uten at dette nødvendigvis kan begrunnes i høyere kostnader ved å produsere vekttallene. Bør satsen for viderefordeling av resultatbaserte studieproduksjon skaleres ned? 12