Ny finansieringsmodell fra 2003

Transkript

1 Notat til fakultetsstyremøte Notat Saksbehandler Mari Pran Ny finansieringsmodell fra Generelt om finansieringsmodellen 1.1 Innledning Det vil bli implementert et nytt finansieringssystem for universitets- og høgskolesektoren fra og med budsjettåret Dette er en del av oppfølgingen av Stortingsmelding 27. Finansieringsmodellen står også omtalt i St. prp nr 1 ( ) s Budsjettåret 2002 vil bli brukt for å etablere en utgangsposisjon. Dette notatet omhandler kun utgangsposisjonen for fakultetets modell og tar utgangspunkt i bevilgningen for Når det gjelder vekttallsdelen er fakultetsstyret tidligere orientert om endringer med hensyn til vekttallsproduksjon i modellen for Justering av modellen og budsjettmessig effekt for 2003 vil bli behandlet i fakultetsstyret 20. juni. Nettobevilgningen, post 50 vil bli fastsatt ut fra en finansieringsmodell med tre hovedkomponenter: 1. En undervisningskomponent som er beregnet på grunnlag av antall vekttall, kandidater og utvekslingsstudenter, med faste satser. Kandidattall får først virkning etter at gradsreformen er fullført. Den økonomiske effekten av endret studentproduksjon blir forutsigbar (RBF resultatbasert finansiering). 2. En forskningskomponent som består av strategiske forskningsmidler og av midler beregnet på grunnlag av resultater. Resultatkriteriene er antall doktorgrader, antall hovedfags-, mastergrads- og profesjonskandidater, tildeling av EU- og NFR-midler og antall ansatte i førstestillinger. Forskningsdelen vil kunne føre til omfordeling mellom universitetene, men totaltrammen for universitetenes forskningsdel vil bli holdt stabil (RBO resultatbasert omfordeling). 3. En basisdel tar utgangspunkt i historisk fastsatte budsjettrammer. Den fremkommer i departementets modell som differansen mellom total bevilgning og summen av undervisningsdel og forskningsdel. Basisdelen skal sikre stabilitet og ta hensyn til særkostnader knyttet til spesielle aktiviteter eller oppfølging av politisk fastsatte mål og vedtak. For å få best mulig uttelling i det nye finansieringssystemet må alle enheter gjøre seg rede til å møte konkurranseelementene i den resultatbaserte undervisningskomponenten og den insentivbaserte forskningskomponenten. 1

2 Det er ulikheter i tildeling av midler til universitetene. UiO har i dag den laveste bevilgningen pr registrerte student og pr produserte vekttall av universitetene. Dette gir UiO den laveste basisbevilgningen og den største resultatorienterte bevilgningen av universitetene. UiO vil arbeide for å øke basisbevilgningen for å få et utgangspunkt som er mer likt de øvrige universitetene. Foreløpig fordelingen mellom komponentene (St. prp. nr 1 ( )): Gj.sn. for UiO universitetene Undervisning 24 % 22 % Forskning 24 % 22 % Basis 52 % 56 % 1.2 Kritikk av UFDs modell Følgende punkter i finansieringsmodellen er kritisert av UiO og andre institusjoner: Det er utilfredsstillende at basiskomponenten er definert som en restkategori uten vurdering av de kostnadselementer den skal dekke. Det er uheldig at insentivdelen av forskningsmodellen er en blanding av innsatsfaktorer og resultatelementer, og at forskningspublikasjoner ikke inngår. Det er pekt på skjevheter og feil i finansieringskategoriene i utdanningsdelen. Departementet har erkjent at forskningskomponenten bør forbedres og en intern arbeidsgruppe i UFD arbeider videre med dette. Videre har departementet signalisert at en vil arbeide videre med basisdelen av modellen. I første omgang vil museene bli synliggjort. Det er usikkert om det vil bli øvrige endringer på kort sikt. Når det gjelder utdanningsdelen vil UFD korrigere åpenbare feil, men ønsker ellers å la modellen virke noen år før den evalueres. 2

3 1.3 UiOs behandling av intern finansieringsmodell UFDs modell gjelder på institusjonsnivå og den enkelte institusjon står fritt til å gjøre interne tilpasninger så lenge prinsippene i den nasjonale modellen blir ivaretatt. Samtidig vurderer UiO at den enkleste og mest naturlige løsningen vil være å videreføre elementene i den nasjonale modellen så langt som mulig internt. For å sikre insentivvirkningen bør modellen holdes mest mulig uberørt. Tillempinger som kompliserer modellen og gjør den mindre gjennomsiktig bør unngås. 7. mai Diskusjon av fordelingsprinsipper i kollegiet 31. mai Planrammer for 2003 behandles i Kollegierådet 11. juni Planrammer for 2003 vedtas i Kollegiet 1. juli Innsendelse av forslag til nye studieprogrammer inkl. økonomisk vurdering 3. september Nye studieprogrammer behandles i Kollegiet 20. september Frist for fakultetenes budsjettinnspill 5. november Kollegiets budsjettvedtak for desember Evt. Budsjettkorreksjoner vedtas i Kollegiet 1.4 Implementering av finansieringsmodellen innen fakultetet Innen fakultetet vil det være naturlig å følge opp UiOs interne modell i størst mulig grad. Følgende prinsipper bør legges til grunn: Insentivvirkningen skal ivaretas; Dette vil støtte opp om sentrale politiske prioriteringer og vil fokusere virksomheten slik at fakultetet sikres best mulig uttelling. Dette vil også gjøre arbeidet med målfastsetting, resultatoppfølging og rapportering mindre komplisert. Modellen skal være forutsigbar og gjennomsiktig slik at det framgår hva som gir budsjettmessig effekt. Dette vil gi instituttene grunnlag for langsiktig planlegging for sikre god finansiering av virksomheten. Den tekniske modellen vil kun danne utgangspunkt for politiske avveininger og politisk prosess. Endringer i basiskomponenten og i strategidelen av forskningskomponenten vil være politisk bestemt. I henhold til punktet over, bør de politiske prioriteringene ikke skifte fra år til år, men være knyttet til langsiktige planer. Enkelte problemstillinger knyttet til implementeringen innen fakultetet er omtalt senere i notatet. Innen fakultetet er det lagt opp til følgende prosess: 20. juni Planrammer og budsjettforutsetninger vedtas i fakultetsstyret 29. august Frist for instituttenes budsjettinnspill 12. september Fakultetets samlede budsjettinnspill vedtas i fakultetsstyret 20. september Frist for å oversende fakultetets budsjettinnspill til universitetsdirektøren 14. november Foreløpig budsjett og årsplan for 2003 behandles i fakultetsstyret 12. desember Endelig budsjett og årsplan for 2003 vedtas i fakultetsstyret 3

4 2. Basiskomponenten 2.1 Generelt om basiskomponenten I finansieringsmodellen fremstår basiskomponenten som en restdel etter at utdannings- og forskningsdelen er trukket fra post 50 bevilgningen i utgangsåret Dette er problematisk. For noen fag vil basiskomponenten delfinansiere undervisning og forskning, mens for andre er det omvendt. Utdannings- og forskningsdelen gjenspeiler kun i svært begrenset grad særkostnader i eksperimentelle miljøer. 2.2 Tilnærming til basiskomponenten Oppfølging av politiske vedtak om aktivitetsendringer, prioriteringer mv. vil først og fremst skje gjennom basisdelen. (I tillegg vil strategiske satsningsområder inngå i den strategiske delen av forskningskomponenten.) Det er ikke mulig eller hensiktsmessig å fastsette nøyaktig hva basisdelen i modellen skal dekke eller hvordan den er bygget opp. Det er imidlertid mulig å betrakte den helt generelt, og vurdere om det på kort eller lengre sikt bør gjøres visse omfordelinger mellom instituttene. For å tilnærme seg basiskomponenten har universitetsdirektøren overfor kollegiet skissert en grov oversikt over hva basiskomponenten skal dekke for fakultetene og har endt opp med postene; administrative årsverk, internhusleie, støttefunksjoner for forskningen, vitenskapelig utstyr, klinikk (OD og MED) og en uspesifisert post. I tabellen under er postene videreført til instituttene ut fra de samme kriteriene: Basisdel Admin- Tekniske Intern- Utstyr Uspesifisert Posten istrasjon støttefunksj. husleie (tidl post 45) Midler Basisdel i Uspesifisert *) % i % Biologi 3,990 11,046 28,877 1,884 9,599 55,396 65% 11% Farmasi 1,740 4,590 10,625 1,339 3,555 21,849 44% 7% Astrofysikk , ,343 7,905 54% 30% Fysiskk 2,040 8,382 16,420 1,989 16,675 45,506 66% 24% Informatikk 3,300 3,783 4,418 1,559 19,295 32,355 50% 30% Geofysikk , ,828 5,172 51% 28% Geografi , ,493 3,742 43% 17% Geologi 1,470 2,280 4, ,620 16,159 67% 27% Biokjemi 507 1,050 2, ,355 38% 7% Kjemi 2,520 12,330 26,757 1,947 8,500 52,054 65% 11% Matematikk 2, , ,687 20,075 49% 28% Sum 18,867 45, ,368 11,342 85, ,567 58% 19% *) Utstyrspotten Økt utstyrsbevilgning i 2002 ligger i forskningsdelen. 4

5 Tabellen er satt opp i henhold til bevilgningen for utgangsåret Det presiseres at dette kun er et forsøk på å fylle basisdelen med innhold. Det ligger ikke i modellens intensjoner at de postene som er satt opp under basisdelen skal justeres i henhold til aktivitetsendringer fra ett år til et annet. Postene i tabellen på forrige side er satt opp på følgende måte: - Administrasjon administrative årsverk i 2000, kr pr årsverk (kilde: DBH). - Tekniske støtte funksjoner tekniske årsverk i 2000, kr pr årsverk (kilde: DBH). - Internhusleie internhusleie i 2002 (kilde: fakultetets fordeling for 2002). - Utstyr dette gjelder den utstyrsbevilgningen som har ligget innenfor fakultetets ordinære bevilgning. (Økt utstyrsbevilgning i 2002 ligger i den strategiske forskningsdelen.) Fordelingen av utstyrspotten for 2000 er benyttet i tabelle (kilde: fakultetets fordeling for 2000). - Uspesifisert dette er restpotten i forhold til nettobevligningen for 2002 når vekttallsdelen av finansieringsmodellen videreføres med departementets satser (100% videreføring). De to kolonnene ytterst til høyere i tabellen Basisdel viser henholdsvis basisdelen i % og uspesifisert i % av nettobevilgningen når 100 % videreføring av departementets satser for vekttall legges til grunn. Dette innebærer at det ikke ligger inne noen skjevfordeling som ivaretar kostnadsforskjeller mellom tørre og våte realfag. Farmasi derimot har en relativt høy vekttallspris i forhold til realfag generelt. I lys av dette er det nærliggende å bemerke at særlig biokjemi, men også biologi, har en tilsynelatende lav uspesifisert andel i forhold til gjennomsnittet for fakultetet. Tildelte omstillingsmidler og midler til kvalitetsreformen i 2002 er ikke spesifisert i modellen, men inngår i den nettobevilgningen som danner utgangspunkt for prosentberegningen. Dette kan trolig være med på å forklare den høye uspesifiserte andelen for matematikk og informatikk. Bortfall av omstillingsmidler i 2003 vil trolig måtte justeres i basisdelen. Den vedtatte overføringen av ressurser til profesjonsstudiet i informatikk må også legges inn i basisdelen (fakultetsstyrets dimensjoneringsvedtak). Enhetsprisene i utdanningsdelene medfører en oppjustering av lavere grad i forhold til høyere grad. I dette ligger en politisk føring om økt undervisningsintensitet på lavere grad som følge av kvalitetsreformen. UiO har forutsatt at en slik kvalitetsheving i hovedsak skal finansieres gjennom tilleggsmidler til å følge opp kvalitetsreformen. Hvis fakultetet får en økning i disse ekstramidlene vil dette kunne styrke basiskomponenten. Internhusleie inngår i basisdelen. Fakultetet totalt sett bør ha tilstrekkelig areal, men arealet er ujevnt fordelt på enhetene. I tillegg er det store arealer som ikke har alternativ bruksverdi uten at det gjennomføres kostbare ombygginger. Fakultetet bør gjennomgå sin arealsituasjon og vurdere hvordan ordningen med internhusleie og eksternt utleie kan utnyttes både for å jevne ut skjevheter, redusere kostnader og øke inntekter. Støttefunksjoner inngår også i basisdelen. Her vil det ikke bli lagt opp til noen automatikk, men organisering og volum bør vurderes fortløpende av alle enheter på grunnlag av endringer i aktiviteter og oppgaver. Ulik dimensjonering av administrativt og teknisk støtteapparat kan være med på å forklare forskjeller i det som i dette notatet er omtalt som den uspesifiserte restpotten. 5

6 2.3 Problemstillinger knyttet til det videre arbeidet med basiskomponenten i fakultetets modell Selv om basiskomponenten i utgangspunktet er definert som en restkategori, bør den gjenspeile særkostnader som ikke er finansiert gjennom utdannings- og forskningsdelen. I tillegg vil politiske vedtak om aktivitetsendringer, prioriteringer mv. først og fremst skje gjennom basisdelen. Større endringer i basiskomponenten vil ikke kunne gjennomføres før fordelingen for 2003, men må ivaretas gjennom langsiktige planer for fakultetet. Det pågående arbeidet med strategisk plan står her sentralt. Følgende spørsmål står sentralt i det videre arbeidet med implementering av finansieringssystemet innen fakultetet. Det må jobbes videre med disse spørsmålene utover sommeren og høsten, men fakultetsstyret bør allerede nå komme med noen signal om retning for det videre arbeidet: 1. Er det spesielle kostnader som ikke er ivaretatt i nåværende modell som det er rimelig å kartlegge og ta hensyn til? Dette kan for eksempel være kostnadskrevende laboratorievirksomhet, drift av verksteder, kostnader ved drift av små fag, kostbare studier som er underestimert i vekttallsdelen etc. Hvilke konkrete områder er aktuelle for nærmere nytte kostnadsvurdering? 2. Er det kjente eller antatte skjevheter knyttet til startposisjonen som bør gi grunnlag for omfordeling av basiskomponenten? I innføringen av denne modellen ligger det en forutsetning om at bevilgningen for utgangsåret 2002 er riktig. Dette er neppe en holdbar forutsetning når det gjelder fordelingen innen fakultetet. Historiske skjevheter og/ eller skjevheter når det gjelder forbedringspotensiale i forhold til utgangsåret, må justeres gjennom omfordeling av basiskomponenten. Er det spesielle uttrykk for historiske skjevheter som bør legges til grunn for omfordeling (f.eks i tabellverket til styringsdialogene)? Har fakultetsstyret antagelser om at det foreligger skjevheter på andre områder som bør utredes nærmere? 3. Bør studenttall gi grunnlag for omfordeling av basiskomponenten? 4. Bør basiskomponenten være på et visst minimumsnivå for alle institutt? 5. Hvordan skal fakultetets politisk prioriterte områder f. eks oppfølging av strategisk plan ivaretas i finansieringsmodellen? Den finansieringsmodellen som er gitt av departementet og som vil bli videreført innen UiO, har en strategisk forskningsdel. Derimot er det ingen strategisk del innenfor utdanning eller organisasjonsutvikling. En egen strategisk pott på fakultetsnivå må avsettes gjennom omfordeling av basiskomponenten. Det er imidlertid flere alternative muligheter for å synliggjøre fordelingen av fakultetets strategimidler. 6. Polititiske beslutninger om dimensjonering av fagmiljøene må gjøres gjennom basiskomponenten. 6

7 3. Utdanningsdelen MN fakultetet har hatt nedgang i vekttallsproduksjonen gjennom flere år, men nå er det tendenser som tyder på at bunnen kan være passert. En stykkprisbasert utdanningsmodell vil bli en utfordring, men gir inntektsøkning hvis vekttallsproduksjonen øker. Det må fokuseres på studiegjennomføring og vekttallsproduksjon. Den nye modellen kan også gi bedre finansiering av vekttallsgivende videreutdanningstilbud. Ny finansieringsordning kombinert med nye studieprogram gir positive muligheter for fakultetet. De nye studieprogrammene gir mulighet for å utnytte fakultetets store faglige bredde. Dette er blant fakultetets viktigste konkurransemessige fortrinn. 3.1 Videreføring innen UiO I UiOs sentrale modell er det tre aktuelle alternativer for videreføring, med alternativ B som det mest aktuelle: Alternativ A 100 % videreføring Dette alternativet innebærer at det internt benyttes samme priser som i UFDs modell. Fordelen ved dette er at fakultet/ instituttene ansvarliggjøres fullt ut i forhold til modellen og full insentivvirkning ivaretas. Et problem er at utdanningsdelen blir svært høy ved enkelte fakultet, JUR 70 % og SV 53 %. Disse fakultetene blir sårbare for svingninger i resultatet. MN får den laveste utdanningsdelen på 16 %. Alternativ B 75 % videreføring Her er stykkprisene i UFDs modell skalert ned til 75 %. Forholdet mellom prisene for utdanningskategoriene er de samme som i UFDs modell. Basiskomponenten vil dermed øke tilsvarende. Dette vil dempe svingningen fra år til år. Dette alternativet vurderes som det mest aktuelle for UiO. Overfor kollegiet har universitetsdirektøren imidlertid signalisert at dette vil gi noe lav stimuleringsvirkning for realfagene. Av dette forstår vi en erkjennelse av at vekttallsprisen for realfag er lav, samtidig som fakultetets vekttallsproduksjon i utgangsåret 2000 var på et foreløpig bunnivå. Alternativ C Egne priser som avviker fra UFDs struktur For universitetet som helhet vurderes alternativet med utvikling av UiO-spesifikke stykkpriser som problematisk på flere måter. For universitetet kan det oppfattes som om dette bryter med føringene i den nasjonale modellen. I tillegg kan det være vanskelig å oppnå konsensus om hva som er riktige enhetspriser for ulike fagområder. Universitetsdirektøren sier imidlertid at finansieringskategoriene i den nasjonale er imidlertid så grove at på fakultetsnivå vil det være nødvendig å nyansere kriteriene og/ eller kryssubsidiere fag og aktiviteter for å sikre finansiering av viktige oppgaver som ikke ivaretas i modellen. 7

8 3.2 Videreføring innen fakultetet Fakultetet står overfor følgende alternativer: Alternativ D videreføring av UiOs priser Fakultetet kan videreføre UiOs satser. Dette medfører en lik sats for alle realfagene. Kostnadsforskjeller mellom realfagene må ved dette alternativet avspeiles i basiskomponenten. Dette vil gjøre det problematisk å finansiere opp kostnadskrevende fag gjennom vekttallsdelen. Videreføring med 100 % av UFDs satser vil gi følgende resultat for utgangsposisjonen i 2002: Kat. B Kat. C Kat. D Kat. E Kat. F Sum Sum Vekttalls- Sats vt- midler midler i vekttall vekttall vekttall vekttall vekttall enheter % Biologi ,115 12% Farmasi ,744 34% Astrofysikk ,246 15% Fysiskk ,910 7% Informatikk ,499 32% Geofysikk ,112 11% Geografi ,036 23% Geologi ,354 10% Biokjemi ,391 17% Kjemi ,918 9% Matematikk ,794 31% Sum ,117 18% Videreføring med 75 % av UFDs satser vil gi følgende resultat for utgangsposisjonen i 2002: Kat. B Kat. C Kat. D Kat. E Kat. F Sum Sum Vekttalls- Sats vt- midler midler i vekttall vekttall vekttall vekttall vekttall enheter % Biologi ,586 9% Farmasi ,558 25% Astrofysikk ,684 12% Fysiskk ,683 5% Informatikk ,374 24% Geofysikk % Geografi ,527 18% Geologi ,765 7% Biokjemi ,793 13% Kjemi ,189 7% Matematikk ,596 23% Sum ,588 13% 8

9 Alternativ E Egne priser innen fakultetet Fakultetet kan fastsette egne priser som til en viss grad avspeiler kostnadsforskjeller mellom fagene. Problemet her vil igjen bli å fastsette riktige priser for vekttallene innenfor de ulike fagområdene. Økte priser vil medføre en større risiko for svingninger. Hvis det fastsettes egne priser vil ikke fakultetet være garantert at vekttallstildelingen til fakultetet dekker videreføringen til instituttene, og må ta høyde for dette i den interne modellen. I den budsjettmodellen fakultetet har benyttet inntil nå, har vekttallsproduksjonen vært vektet. Den uttellingen vekttall har gitt i fakultetets tidligere modell er imidlertid langt lavere enn vekttalls uttellingen i den nye finansieringsmodellen. Som en test har vi likevel benyttet vekttallsvektingen i den tidligere modellen for henholdsvis høyere og lavere grad i den nye finansieringsmodellen. Det er tatt utgangspunkt i de beløpene som fremkommer ved 100 % videreføring av departementets satser. Vektet med fakultetets vekttallssatser får vi følgende fordeling for utgangsåret 2002 for henholdsvis høyere og lavere grad (alle beløpene i tabellen er i kroner): REALFAG HØYERE GRAD Farmasi Sum Alle beløp i kroner høyere g Biologisk institutt 9,226 9,226 Farmasøytisk institutt 16,351 Inst. for teoretisk astrofysikk Fysisk institutt 2,081 2,081 Institutt for informatikk 3,990 3,990 Institutt for geofysikk Geografisk institutt Institutt for geologi 1,441 1,441 Biokjemisk institutt 1,850 1,850 Kjemisk institutt 4,032 4,032 Matematisk institutt Sum 16,351 15,107 4,312 4, ,941 REALFAG LAVERE GRAD (inkl. EVU) Sum lavere g Alle beløp i kroner Biologisk institutt 5,650 5,650 Farmasøytisk institutt Inst. for teoretisk astrofysikk 1,526 1,526 Fysisk institutt 4,133 4,133 Institutt for informatikk 12,618 12,618 Institutt for geofysikk Geografisk institutt 1,919 1,919 Institutt for geologi 1,397 1,397 Biokjemisk institutt 1,773 1,773 Kjemisk institutt 6,879 6,879 Matematisk institutt 3,633 3,633 Sum 14,302 8,135 14, ,633 40,522 9

10 I tabellene over kan det synes som om vektingen fra den tidligere budsjettmodellen vil føre til for stor grad av skjevfordeling. Hvis fakultetsstyret går inn for at det skal fastsettes egne priser, må riktig vekting trolig vurderes på nytt. 3.3 Problemstillinger knytte til utdanningsdelen Fakultetsstyret må ta stilling til om modellen innen fakultetet bør videreføre UiOs priser eller om det bør fastsettes egne priser som avspeiler kostnadsforskjellene mellom realfagene. En utfordring som vil gjøre seg gjeldende framover er knyttet til utviklingen av tverrfaglige studieprogrammer og registrering av vekttall, og igjen viderefordeling av de midlene som vekttallsproduksjonen genererer. Vekttallsuttellingen i departementets modell er knyttet til studieprogrammer. Studieprogrammene inneholder moduler som er satt sammen fra flere fagmiljøer. Dette vil gjøre det nødvendig med utstrakt kjøp og salg av undervisning slik at finansieringen tilfaller de enheter som har båret kostnadene. En god løsning er at vekttallene registreres pr modul og at den økonomiske uttellingen følger modulen. Dette vil kunne sikre at finansieringen tilfaller kostnadsbærer. Et tilleggsinsitament i en slik struktur vil være at det er gunstig å utvikle moduler som kan benyttes i mange studieprogrammer. Flere av fakultetets fag er preget av lav studenttilstrømning. Dette har hatt liten betydning med det finansieringssystemet som har vært gjeldende inntil Når vekttallsproduksjonen i fremtiden får langt større vekt, vil det bli mye viktigere å utnytte ledig undervisningskapasitet. Dette kan føre til at vitenskapelig tilsatte i større grad må kunne undervise på andre områder enn egen spesialitet. Det vurderes som aktuelt å etablere interne ordninger ved UiO som bidrar positivt til økt kapasitetsutnyttelse. Vårt fakultet har en særlig stor utfordring på dette området. 10

11 4. Forskningsdelen 4.1 Strategidel forskning Rekrutteringsstillinger - stykkpris Finansieringsmodellen opererer med en stykkpris for antall (lønnede) årsverk i Dette gjelder både rekrutteringsstillinger som er opprettet over UiOs interne budsjett og øremerkede rekrutteringsstillinger over kapittel 281. Stykkpris finansiering av rekrutteringsstillinger innebærer fullfinansiering. Gjennomsnittssatsene kroner pr doktorgradsstipendiat og kroner pr postdoktorstipendiat er benyttet i departementets modell, og er også videreført internt ved UiO. Antall Midler Antall Midler Sum Dr.g. stip Postdok. Stip rekr.stillinger Biologi Farmasi Astrofysikk Fysiskk Informatikk Geofysikk Geografi Geologi Biokjemi Kjemi Matematikk Sum Fak SMV Totalt Fakultetet vil jobbe for en intern skjevfordeling av stipendsatsene i samsvar med kollegievedtak om skjevfordeling i november Vitenskapelig utstyr politisk prioritering Særskilt utstyrsbevilgning for 2002 er lagt inn i finansieringsmodellen for Øremerkede midler til vitenskapelig utstyr vil også i 2003 bli fordelt på grunnlag av politiske prioriteringer. Øvrige strategimidler politisk prioritering Tildelte strategimidler for 2002 er lagt inn i finansieringsmodellen. Strategimidler som tildeles fra kollegiet vil inngå i den strategiske forskningsdelen også i Det er imidlertid spørsmål om fakultetet skal avsette midler til en egen strategipott for å følge opp politiske prioriteringer på fakultetsnivå, og hvordan en slik pott skal legges inn i finansieringsmodellen. Spørsmålet er også berørt under kapittelet om Basisdelen. 11

12 Tabellen under viser strategidelen av forskningskomponenten for utgangsåret 2002: Rekrutt.- Vit. Øvrige Sum Forskningstillinger utstyr strat.midl strategidel strategidel i % Biologi % Farmasi % Astrofysikk % Fysiskk % Informatikk % Geofysikk % Geografi % Geologi % Biokjemi % Kjemi % Matematikk % Sum % Fak - ufordelte midler SMV - - Totalt Resultatdel forskning I samsvar med signalene om 75 % videreføring innenfor utdanningsdelen, har universitetsdirektøren også foreslått at forskningsdelen nedskaleres til 75 % i forhold til departementets modell. Doktorgradskandidater stykkpris I UiOs foreløpige modell er avlagte doktorgrader lagt inn med kroner pr kandidat. I likehet med departementets modell, er gjennomsnitt for 3 år benyttet ( ). I fakultetets utkast til finansieringsmodell for utgangsåret er dette videreført til instituttene på samme måte. Hovedfagskandidater - stykkpris I UiOs foreløpige modell er hovedfagskandidater lagt inn med kroner pr kandidat. I likehet med departementets modell, er gjennomsnitt for 3 år benyttet ( ). I fakultetets utkast til finansieringsmodell for utgangsåret er dette videreført til instituttene på samme måte EU-inntekter forholdsvis andel Potten til universitetene er bestemt. Uttellingen til UiO vil være samme andel av potten som UiOs andel av universitetenes totale EU-inntekter. Det benyttes gjennomsnitt for årene UiOs viderefordeling er bygd på samme prinsipp, men pga. unøyaktige data er kun året 2000 lagt til grunn. Fakultetets modell er etter samme prinsipp, men i oppsettet under er gjennomsnittet for årene benyttet på grunn av unøyaktige data. I viderefordelingen for 2003 vil gjennomsnitt for 3 år bli lagt til grunn. 12

13 NFR - inntekter forholdsvis andel Denne følger samme prinsipp som for EU-inntektene. Potten til universitetene er bestemt. Uttellingen til UiO vil være samme andel av potten som UiOs andel av universitetenes totale NFR - inntekter. Det benyttes gjennomsnitt for årene UiOs viderefordeling er bygd på samme prinsipp. Fakultetets modell er etter samme prinsipp, men i oppsettet under er gjennomsnittet for årene benyttet på grunn av unøyaktige data. I viderefordelingen for 2003 vil gjennomsnitt for 3 år bli lagt til grunn. Førstestillinger I departementets modell er førstestillinger lagt inn som kriterium, med en uttelling på 106 mill kroner til UiO. Innen UiO er førstestillinger foreslått erstattet helt eller delvis av en resultatdel basert på vitenskapelige publikasjoner. Publikasjoner Det jobbes sentral ved UiO med å få på plass en del som går på vitenskapelige publikasjoner. I den foreløpige fordelingen er det lagt inn en total pott på 50 mill kroner til dette formålet. Det må jobbes videre med å utvikle bedre publikasjonsindekser for de ulike fakultetene og stimuleres til bedre registrering av publikasjoner. Registreringene i dag er for dårlige. I den vedlagte fakultetsmodellen er kun publikasjoner i internasjonale tidskrifter (kategori A11 i Forskdok) lagt inn. Slik som fakultetets pott er fordelt i vedlegget, gir det en premiering på kroner pr publikasjon i denne kategorien. Fakultetsstyret bør gi noen signaler når det gjelder kriterier for fordeling av en pott til publikasjoner innen fakultetet. Dr grad Hovedfag EU- NFR- Publ. Sum Forskning midler midler int.tidskr. resultatdel resultatdel forskning i % Biologi % Farmasi % Astrofysikk % Fysiskk % Informatikk % Geofysikk % Geografi % Geologi % Biokjemi % Kjemi % Matematikk % Sum % Andre *) Fak SMV Totalt *) Andre gjelder realfagsdidaktikk, Tøyen og UNIK 13

14 5. Oppsummering Oppsummering av komponentene i modellen slik som de er foreslått innarbeidet ved UiO Stykkpris (resultatbasert tildeling) Vekttall Utvekslingsstudenter (program, minst 3 måneder) Rekrutteringsstillinger Doktorgradskandidater Hovedfagskandidater Forholdsvis andel (resultatbasert omfordeling) EU- inntekter NFR-inntekter Politiske prioriteringer Vitenskapelig utstyr Strategimidler Justering av basisdel Evt. nye rekrutteringsstillinger over kap