UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN-fakultetsstyret. Finansieringsmodell for Matematisk Naturvitenskapelig fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Til: MN-fakultetsstyret Sakstype: Drøftingsssak Saksnr.: 22 Møtedato: 19. juni 2006 Notatdato: 7. juni 2006 Saksbehandler: Jan E Aldal / Bjørg Blix Finansieringsmodell for Matematisk Naturvitenskapelig fakultet De viktigste problemstilingene: I fakultetsstyremøte 24. april ble dagens finansieringsmodell diskutert og på bakgrunn av ønske fra styret har dagens finansieringsmodell samt et utvalg alternative finansieringsmodeller vært evaluert. Som ett ledd i evaluering av dagens finansieringsmodell har det først vært analysert: 1) om kalibrering fra gammel til ny finansieringsmodell har vært korrekt utført 2) hva konsekvensen hadde vært ved å innføre andre finansieringsmodeller. Resultatet av analysen viser at: 1) I forbindelse med overføring av kjemiemner til Farmasi, har basiskomponenten til Kjemisk institutt blitt satt for lavt. Dette utgjør kr pr år siden Utover dette er vår konklusjon at kalibreringsprosessen har vært korrekt utført. 2) Ulike modeller vil gi store og ulike utslag for enhetene. De presenterte modellene vil være sentrale ved vurdering av ny finansieringsmodell. Analysen fremhever styrker og svakheter ved de ulike finansieringsmodellene og gir indikasjoner på robusthet i forhold til variasjoner i produksjon. Aktuelle finansieringsmodeller for vurdering er - en modell hvor tildelingen via utdanningskomponenten reduseres fra dagens 75 % - en modell hvor det settes en øvre og/eller nedre grense for kompensasjon via resultatkomponentene - midling av utdanningskomponenten over 5 år istedenfor dagens 2 år - videreføring av dagens modell Vedlegg: Ny finaniseringsmodell for MNF. Kommentarer til diskusjonsnraret

2 1. BAKGRUNN Erfaringer fra dagens modell viser at årlige variasjoner i produksjon kan gi store negative konsekvenser på enhetenes tildeling. Midling utjevner årlige variasjoner men større variabilitet over lengre tidsrom (> 2 år) gir tydelige effekter på enhetenes tildelinger. Det er indikasjoner på at variasjonene på inntektssiden ikke motsvares av tilsvarende fleksibilitet på kostnadssiden hos enhetene. Eksempelvis har Kjemisk institutt hatt en stor nedgang i studiepoengsproduksjon, med påfølgende lavere tildeling. Dette har over flere år bidratt til et stort regnskapsmessig underskudd. Kjemisk institutt hevder at innføringen av finansieringsmodellen i 2003 har bidratt til at instituttet nå går med store årlige underskudd. Det har vært foretatt en full gjennomgang av kalibreringen som ble foretatt i forbindelse med innføring av ny finansieringsmodell og resultatet av dette arbeidet presenteres under punkt 2. På bakgrunn av tidligere diskusjoner i styret om mulig innføring av ny finansieringsmodell fra budsjettåret 2007 har det vært foretatt ulike modellsimuleringer. Disse danner grunnlag for videre diskusjon og beslutning om valg av fremtidig finansieringsmodell og presenteres under punkt KALIBRERINGSPROSESSEN Teknisk beskrivelse av kalibreringen. Ved innføring av finansieringsmodellen var det et sentralt prinsipp at ingen enheter skulle tape på innføringen av modellen fra budsjettåret 2003 i form av lavere totalbevilgning. Dette skulle sikres ved at en kalibrerte inngangsbeløpet på basisdelen ved å bruke finansieringsmodellen på fordelingsrammen for 2002 som bygget på den gamle fordelingsmodellen. Følgende ble gjort: 1. Alle resultat- og strategikomponenter ble lagt inn i finansieringsmodellen. Dette for i neste omgang å kunne beregne det restledd som skulle bli den såkalte basisdelen. 2. I forskningskomponenten ble alle elementer i strategikomponenten fjernet og lagt inn under fakultetet. Unntatt var midlene til rekrutteringsstillingene. 3. Basisdelen ble deretter satt sammen av følgende komponenter som samlet skulle tilsvare disponibelt beløp i restleddet som fremkom etter resultat- og strategitildelingene: a. Administrasjon, der kr ble gitt per stilling i administrasjon. b. Kr ble tilsvarende gitt per stilling innen tekniske støttefunksjoner. c. Intern husleie ble lagt inn. d. Utstyrspotten til lett vitenskapelig utstyr ble lagt inn. e. Utjevningskomponenten, kalt Uspesifisert, skulle utjevne den enkelte enhets totalbevilgning slik at de fikk like stor samlet bevilgning i finansieringsmodellen (resultat + strategi + basis) som de hadde med den gamle bevilgningsmodellen i Kalibreringsprosessen måtte gjøres to ganger da finansieringsmodellen på et senere tidspunkt ble vedtatt endret av Universitetsstyret, resultatelementene for EU og NFR i forskningskomponenten ble kuttet ut. Dette førte til at resultatkomponentene samlet sett ble mindre, dermed måtte andre beløp fordeles gjennom komponentene kalt Uspesifisert for at enheten samlet sett skulle få lik totalbevilgning som ved den opprinnelige fordeling for 2002 (gammel fordelingsmodell). Etter en gjennomgang av kalibreringsprosessen kan det konkluderes med at både metoden bak og regnskapstallene i denne har vært korrekt Hva påvirker størrelsen av basiskomponenten? 2

3 Siden basisdelen er et restledd er det viktig å merke seg at jo større resultat- og strategikomponenter enheten har, jo lavere basisdel vil den enkelte enhet få ved kalibreringstidspunktet. Insentiv studieproduksjon: institutter som Farmasi og Informatikk har høy produksjon av studiepoeng. Farmasi har i tillegg en høyere belønningskategori enn andre enheter. Dette gir et mindre restledd når basis skal utregnes. Dette er i tråd med logikken bak modellen. Siden strategikomponenten hovedsakelig består av midlertidige øremerkete tildelinger vil dette kunne slå skjevt ut på enhetene hvis de ved kalibreringstidspunktet har betydelige beløp på komponenten forskning strategi. Alle strategikomponenter ble derfor tatt ut og lagt til fakultetsnivået, unntatt bevilgning til vitenskapelige rekrutteringsstillinger. Denne er en tilnærmet fast komponent og skal etter modellens logikk påvirke størrelsen på basisdelen. Kjemisk institutt hadde betydelige midler til rekrutteringsstillinger, dette bidro at instituttet fikk 4,88 mill kr lavere basisdel enn Fysisk institutt. Dette er korrekt i henhold til logikken bak modellen. Enheter med lavt produksjonsgrunnlag i resultatkomponenten for utdanning eller forskning vil tilsvarende få større restledd og dermed relativt større basiskomponent enn enheter med høyt produksjonsgrunnlag. De fleste enheter vil oppleve det som positivt med en stor fastkomponent og lavere resultatutsatt belønningsdel. Fordelingen i den opprinnelige modellen og i 2006 budsjettet var slik hos enhetene: Institutt Basisdel 2002 Basisdel 2006 Biologisk institutt 77 % 57 % Farmasøytisk institutt 55 % 32 % Inst. for teoretisk astrofysikk 79 % 62 % Fysisk institutt 77 % 58 % Institutt for informatikk 60 % 47 % Institutt for geofag 77 % 57 % IMBV 57 % 51 % Kjemisk institutt 72 % 54 % Matematisk institutt 57 % 43 % Snitt 68 % 51 % Årsakene til minkende basisdeler er delvis rammekuttene i perioden 2003 til 2006, delvis god vekst i resultatbasert produksjon (og derigjennom belønning). Begge er i henhold til modellens logikk. Ved kalibrering av den enkelte enhets basisdel ble intern husleie lagt inn som en av komponentene til fratrekk før den såkalte utjevningskomponentene ble beregnet. Det kan stilles spørsmål ved om enhetene ville ha fått andre utjevningskomponenter og dermed basisdeler hvis intern husleie ble holdt unna regnestykket. Dette er undersøkt og viser seg ikke å ha noen effekt på størrelsen av basisdelen Finnes det en normalproduksjon innen Ph. D? Et annet aktuelt spørsmål relatert til kalibreringsprosessen og størrelse på basisdelen ved innføringstidspunktet er om det kan settes opp en normalproduksjon eller trend for denne på MNF og for enhetene. Vi har følgende produksjonsdata: 3

4 Bio Farmasi Astro Fysisk IFI Geofag IMBV Kjemi Matematisk Andre 1 Sum Et midlet snitt viser disse tall for hver enhet: Snitt Ph. D Bio 15,5 Farmasi 5,3 Astro 1,8 Fysisk 10,5 IFI 9,3 Geofag 9,3 IMBV 5,3 Kjemi 12,5 Matematisk 6,0 Andre Sum 75,8 Grafisk for hele MNF-miljøet (inkl. 1999): Avlagte doktorgrader Dataene indikerer ikke umiddelbart at det er noe naturlig snitt på enhetsnivå eller noen naturlig sammenheng mellom Ph. D. produksjon og antall førstestillinger. Det kan tenkes at det eksisterer visse sammenhenger på det enkelte institutt, dette fremgår dog ikke av dette tallmaterialet. 4

5 3. MODELLSIMULERINGER Formål Formålet med modellsimuleringene har vært å vurdere effekten av ulike modeller som vi forventer gir høyere robusthet for variasjon i produksjonen enn dagens finansieringsmodell. Utgangspunktet har vært å lete etter en modell som bidrar til større stabilitet i tildelingen enn dagens finansieringsmodell. Vi har sett på virkningen av følgende modeller: Modell A: Hele rammen lagt i basis Modell B. Skalert insentiv med endret belønningsforhold (utdanningskomponenten reduseres fra dagens 75 %) Modell C: Skalert insentiv med slingringskant (øvre og nedre grense) Modell D: Midling over flere år Nedenfor presenteres resultatet av dette arbeidet. Modellsimuleringene baseres på historiske data og tabellene viser hva konsekvensen ved å innføre ulike finansieringsmodeller fra Dette vises i form av endringer i rammetildelingen. Alle modellene inkluderer en engangsbevilgning på 3 mill kr i 2006 til Kjemisk institutt, og det er ikke korrigert for at Kjemisk institutt skulle vært kompensert for overføring av kjemifag til Farmasi (685 t kr pr år). Intern husleie er holdt utenfor i alle modeller Hele rammen lagt i basis (modell A) Modell A er en ren basismodell med en videreføring av det enkeltes institutts andel av den totale rammetildeling i Modell A Sum Farmasøytisk institutt Astrofysikk Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Kjemisk institutt Matematisk institutt Biologisk institutt IMBV Tabellen over viser hvilke endringer i tildeling modell A hadde medført sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Fortegn med minus angir at instituttene ville fått en lavere tildeling dersom den simulerte modellen hadde vært valgt. Modell A gir store forskjeller mellom instituttene. Årsaken til det er kombinasjon av: - at det er store forskjeller i produksjonsutviklingen til de enkelte instituttene - forskning strategi er inkludert (publiseringer og strategidel), noe som gir variasjon mellom instituttene - den generelle basistildeling er stabil (pro rata), men basis inneholder i tillegg både kortsiktige og varige endringer som kan gi skjevheter Modell A er utelukket som en alternativ modell. 5

6 3.1.3 Reduksjon av utdanningskomponenten (modell B) Modell B1: 40/100 Modell B1 er en skalert insentivmodell, der vi endrer på belønningsforholdet mellom utdanning og forskning. Utdanningskomponenten viderefordeles med 40 % (slik som hos MedFak) mens forskningskomponenten holdes på opprinnelig viderefordelingssats med 100 %. Når mindre midler deles ut over resultatkomponentene blir det igjen en rest på disse midlene. Dette restledd fordeles pro rata over basiskomponenten til enhetene. Modellen gir disse aggregerte fordelingstall: Modell B Sum Farmasøytisk institutt Inst. for teoretisk astrofysikk Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Kjemisk institutt Matematisk institutt Biologisk institutt IMBV Vi ser at modellen gir uakseptabelt stor refordelingseffekter på de ulike enhetene. Generelt taper de store teoretiske instituttene til de store lab/utstyrstunge instituttene. Matematisk, Farmasi og Informatikk taper stort til Fysikk, Kjemisk og Geofag. Modellen vil gi store problemer for de tapende institutt å tilpasse seg første budsjettår modellen innføres. Det kan også stilles spørsmål ved om de store overføringene til Fysikk, Geofag og Biologi er nødvendige. Husk også at Kjemisk institutt allerede har fått 3 mill ekstra i rammen for Bortsett fra refordelingseffektene viser modellen større stabilitet for alle enhetene enn dagens modell. Det er dog ikke foretatt en variabilitetsanalyse på tildelingene, dette ville kastet mer lys over hvor stabil modellen er. Modell B2: 60/100 Også modell B2 er en skalert insentivmodell, men nå med belønningsforhold mellom utdanning og forskning på hhv 60 % for studie og 100 % for forskning. Restleddet fordeles pro rata over basiskomponenten til enhetene. Modellen gir disse aggregerte fordelingstall: Modell B Sum Farmasøytisk institutt Inst. for teoretisk astrofysikk Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Kjemisk institutt Matematisk institutt Biologisk institutt IMBV Refordelingsvirkningene av denne modell er naturligvis mindre enn for foregående modell. Men trenden er klar, store teoretiske enheter taper for de store lab/utstyrstunge enhetene. Hvorvidt stabiliteten er innenfor akseptable grenser er det vanskelig å uttale seg om. Dette krever grundigere analyser på variasjon i tildeling opp mot hva antagelser på hva enhetene kan tilpasse seg både årlig og over et gitt tidsrom. 6

7 Tallene i kolonnen for 2006 indikerer den budsjettmessige endring enhetene eventuelt må tilpasse seg for driftsåret Men også denne modell bringer opp spørsmål ved om de store overføringene til Fysikk, Geofag og Biologi er nødvendige, alle den tid disse enhetene per i dag går noenlunde i regnskapsmessig balanse. Husk også at Kjemisk institutt allerede har fått 3 mill ekstra i rammen for Netto får instituttet ved denne modell ca 4,223 mill ekstra i forhold til dagens finansieringsmodell. Konklusjon modell B: Lavere viderefordeling av resultatkomponentene medfører lavere insentiveffekt Ved at større del av totalbevilgningen fordeles over basiskomponenten blir enhetene mindre sårbarhet for variasjoner i produksjonen. Hvor stor denne variasjon er i de simulerte modellene i forhold til hva enhetene kan tåle har vi ikke fått analysert. Dette burde være tema for eventuelle senere analyser. Simuleringene viser at en 40 % viderefordeling av studiemidler gir store negative budsjettmessige konsekvenser for store teoretiske enheter, mens store lab/utstyrstunge enheter tjener på modellen. Bruker vi 60/100 på hhv utdanning og forskning har vi samme trenden som de foregående modellene, men med mindre utslag. Dog taper Farmasi 1,5 mill kr mens Kjemisk vinner 4,233 (1, ,0 mill kr). Generelt kan en spørre seg om det er riktig å endre modellen fra den opprinnelige med 75/100 viderefordeling, all den tid institutter som per i dag går noenlunde regnskapsmessig i balanse også blir begunstiget ved andre fordelingsnøkler enn den opprinnelige. Dette gjelder Geofag, Fysisk og Biologisk institutt Insentivmodell med øvre og/eller nedre grense (modell C) Det kan tenkes tre forskjellige modeller: C1 En skalert insentivmodell med en øvre slingringskant (øvre grense) C2 En skalert insentivmodell med en nedre slingringskant (nedre grense) C3 En skalert insentivmodell med både en øvre og nedre slingringskant Det presenteres her varianter av modellene C1 og C2 Modell C1: Modell C1 er en skalert insentivmodell med en øvre grense på hhv 3 %, 5 % og 7 % på både utdanning og forskning. Når den øvre grensen overskrides blir overskytende resultatmidler ikke fordelt til de gjeldende enheter men legges i potten til basiskomponenten. Restledd fordeles pro rata over basiskomponenten til enhetene. I modellen beholdes samme viderefordeling av resultatkomponentene som i dag (75 %/100 %) Modell C1 3% Sum Farmasøytisk institutt Astrofysikk Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Kjemisk institutt Matematisk institutt Biologisk institutt IMBV

8 Modell C1 5% Sum Farmasøytisk institutt Astrofysikk Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Kjemisk institutt Matematisk institutt Biologisk institutt IMBV Modell C1-7% Sum Farmasøytisk institutt Astrofysikk Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Kjemisk institutt Matematisk institutt Biologisk institutt IMBV Tabellene over viser endringer i forhold til dagens finansieringsmodell. Institutt for Informatikk og Farmasøytisk institutt har hatt den største prosentvise økningen i vekttallsproduksjon og hadde tapt dersom denne modellen hadde vært brukt. Enhetene hadde fått kompensert for en økning inntil øvre grense, resten ville blitt refordelt pro rata. Konsekvenser ved innføring av denne modellen med virkning fra 2007: Flere institutter vil trolig få en økning i midlet produksjon fra 2006 til 2007, herunder KI. Dette vil således være en uheldig løsning for Kjemisk og Fysisk som fra før har et reelt underskudd. En annen konsekvens er at større midler ville blitt fordelt over basiskomponentene, noe som betyr større stabilitet og en gradvis økning av basiskomponenten (i den grad det ikke finner sted rammekutt pga strammere budsjettbevilgning fra UiO til fakultetet). Modell C2: Modell C2 er en skalert insentivmodell med en nedre grense på hhv 3 %, 5 % og 7 % på både utdanning og forskning. Når en enhet faller under grensen blir den kompensert det manglende beløp via resultatkomponenten slik at den nedre grensen ikke brytes. Modellen innebærer at mer midler fordeles over resultatbaserte komponenter enn det som tildeles fra UiO, noe som betyr at det må kuttes i basiskomponenten for å finansiere den økte resultatfordelingen. Dette restleddet skaffes gjennom pro rata kutt over basiskomponenten. I modellen beholdes samme viderefordeling av resultatkomponentene som i dag, hhv 75 % og 100 %. Modell C2 3 % Sum 8

9 Farmasøytisk institutt Astrofysikk Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Kjemisk institutt Matematisk institutt Biologisk institutt IMBV Modell C2 5 % Sum Farmasøytisk institutt Astrofysikk Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Kjemisk institutt Matematisk institutt Biologisk institutt IMBV Modell C2 7 % Sum Farmasøytisk institutt Astrofysikk Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Kjemisk institutt Matematisk institutt Biologisk institutt IMBV Tabellene over viser endringer i forhold til dagens finansieringsmodell. Kjemisk, Fysisk, Matematisk og Astrofysisk institutt har hatt prosentvis nedgang og ville fått en høyere tildeling i forhold til de øvrige instituttene. Konsekvenser ved innføring av denne modellen med virkning fra 2007: Institutt for Geofag har en nedgang i midlet produksjonen fra 2006 til 2007 og en modell med en nedre grense ville vært en fordel for instituttet. Konklusjon modell C: Modellen medfører noe redusert insentiveffekt i forhold til dagens finansieringsmodell. Mindre sårbarhet for store variasjoner i produksjonen. Men også ved denne modell har vi ikke fått analysert hvor stor variasjonen er mot det enhetene tåler. Modellen med øvre grenser kan medføre store budsjettmessige konsekvenser for institutter med store produksjonsøkninger som kan risikere ikke fullt ut bli kompensert for økte kostnader. Modellen med nedre grense vil føre til at enheter med dramatiske produksjonsfall ikke vil oppleve dramatiske inntektsbortfall. Det er dog et åpent spørsmål om hvor den nedre grensen skal settes. Her trengs som tidligere omtalt dypere analyse Midling over 5 år utdanningskomponenten (modell D) 9

10 Ved styremøte 24. april ble det uttrykt ønske om å se hvilke virkninger en midling av produksjon over lengre enn 2 år (utdanning) og 3 år (forskning) i dagens finansieringsmodell. I modellen midles undervisning over 5 år mens forskning midles i som i dag på 3 år. Modellen kan være interessant da tidligere studie av produksjon ved instituttene viste store variasjoner i studiepoengsproduksjon, mens doktorgradsproduksjon har vært mer stabil. Modellen gir disse tallene: Modell D Sum Farmasøytisk institutt Astrofysikk Fysisk institutt Institutt for informatikk Institutt for geofag Kjemisk institutt Matematisk institutt Biologisk institutt IMBV For Farmasøytisk institutt og Informatikk, som har hatt størst produksjonsøkning, ville modellen medført at inntektene ville blitt skjøvet frem i tid. For Kjemisk institutt, som har hatt størst produksjonsfall, ville modellen medført forsinket inntektsbortfall. Konklusjon modell D: Insentiveffekten beholdes Mindre sårbarhet ved store variasjoner i produksjonen Ved lengre midlingsperiode vil en forlenge tiden en enhet har til å tilpasse seg synkende produksjon (og inntekter), samtidig som en beholder den opprinnelige insentiveffekt. Tildelingene vil være i utakt med de regnskapsmessige kostnadene En slik modell vil heller ikke føre til refordelingseffekter mellom enhetene. Dette kan være positivt eller negativt, ut i fra eventuelle behov for refordeling mellom enhetene. Modellen gir heller ikke refordelingseffekter mellom finansieringskomponentene, forskning versus utdanning eller resultatbaserte komponenter versus basiskomponentene Dagens finansieringsmodell Universitetet i Oslo planlegger innføring av ny finansieringsmodell fra budsjettåret Et alternativ vil kunne være å beholde dagens finansieringsmodell for 2007 i påvente av at UiO innfører ny finansieringsmodell fra I dagens modell videreføres 75 % av utdanningskomponenten, og 100 % av forskningskomponenten (master- og doktorgrader). Utdanning midles over 2 år, mens forskning midles over 3 år. Kontinuitet i finansieringsmodell vil være gunstigere for ettertiden hvis det ved et senere tidspunkt skal gjøres analyser lik den som er blitt gjort i denne sak. Ved å videreføre modellen ett år til vil en også få mulighet til å analysere grundigere hvilken variasjon enhetene kan tåle over tid i de årlige budsjetttildelingenene. En slik analyse vil kunne berede grunnen for bedre valg av mekanismer i den nye finansieringsmodellen som da vil bli innført fra og med budsjettåret Konklusjon 10

11 Samtlige av finansieringsmodellene som er presentert viser større robusthet for variasjoner i produksjonen sammenlignet med dagens finansieringsmodell. Dette innebærer at enheter med store produksjonsreduksjoner ikke ville fått en like kraftig reduksjon i sin rammetildeling. Samtidig ville modellene også medført at enheter med store produksjonsøkninger hadde fått en lavere rammetildeling enn i dagens finansieringsmodell. En endring av dagens finansieringsmodell bør forankres i en strategisk beslutning som angir fakultetets prioriteringer. Følgende forhold bør tas stilling til: Skal dagens insentiveffekt endres gjennom at forholdet mellom resultatkomponentene (utdanningsog/eller forskningskomponenten) og basiskomponenten endres? Hvor stor bør resultatkomponentene være og hvilken variasjon tåler instituttene i budsjett-tildelingene over tid? Skal størrelsesforholdet mellom utdannings- og forskningskomponenten endres? Skal det legges begrensninger i form av en nedre og/eller høyere grense for å unngå at kraftige produksjonsendringer gir store utslag i form av kraftige endringer i tildelingene? Vil midling over flere år gi en mer ønskelig styringsform, basert på at vi har en resultatbasert dimensjoneringsmodell? Flere enheter som har hatt lave produksjonstall de siste budsjettårene har nå produksjonsøkninger som medfører høyere tildeling i Ved en eventuell innføring av ny finansieringsmodell bør dette hensyntas slik at de samme enhetene ikke rammes dobbelt. 4. FORELØPIGE BETRAKTNINGER KJEMISK INSTITUTT Det har vært hevdet fra Kjemisk institutt at enheten fikk en for lav basiskomponent ved kalibreringstidspunktet fordi enhetene hadde svært høy tellende studiepoengsproduksjon i forkant av innføringen av finansieringsmodellen i 2002, jf vedlegg. Siden 1996 har studiepoengsproduksjonen (SPP) mer en halvert seg. Det kan brukes ulike tilnærminger til beregning av normalproduksjon og det er vanskelig å finne en teknisk modell som fastsetter en normalproduksjon. Andre hensyn enn økonomiske vil gi de avgjørende føringer på hvor en antatt normalproduksjon bør ligge. I en dimensjoneringssammenheng er dog verd å merke seg at KI per i dag har en produksjon på lavere grad som ligger på nesten en tredjedel av det den lå på i Instituttets produksjonsutvikling fremgår av tabellen under. Kjemisk institutt B C D E F SUM ,9 250,2 343, ,3 206,3 292, ,2 171,3 248, ,2 146,6 225, ,3 129,8 192, ,1 117,2 179, , , ,5 86,3 124, ,8 79,5 120, , ,3 NB. Kategori E er lavere grad Ved fastsettelse av normalproduksjon lavere enn dagens bør KIs rammebevilgning dimensjoneres tilsvarende ned i forhold til historiske budsjettrammer. 11

12 Evalueringen av kalibreringen støtter Kjemisk institutts påstand om at basisdelen på instituttet ble satt for høyt ved innføringen av finansieringsmodellen ved at studiepoengsproduksjonen fra Farmasi sine kjemifag skulle vært fjernet i SPP-grunnlaget ved kalibreringstidspunktet. Kalibreringen utført i 2002 gav kr mer i resultatbaserte belønning på SPP, dette medførte at basiskomponenten tilsvarende ble satt kr for lavt. Dette gav først realøkonomisk utslag i tildelingen i 2003 budsjettet, med kr for lav basiskomponent. Vi anbefaler at dette negative utslag som finansieringsmodellen har medført for Kjemisk institutt avhjelpes i budsjettet for Dette gjelder først og fremst en varig oppjustering av basiskomponenten med kr. Det årlige tapet fra 2003 til 2006 kan instituttet sies å ha blitt kompensert for ved at det fikk 3,0 mill kr i en engangsstøtte i 2006 budsjettet. Videre må det drøftes hva som skal gjøres med det store underskudd som instituttet har opparbeidet seg siden Det må dog presiseres at valg av ny finansieringsmodell og finansieringen av Kjemisk institutt er to separate sakskompleks Jan E Aldal / Bjørg Blix 12