Praksis Emnehefte Generell del

Transkript

1 Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag Praksis Emnehefte Generell del Bachelor i barnevern Høgskolen i Østfold. Avd. for helse- og sosialfag (revidert september 2014)

2 Innholdsfortegnelse 1.0 GENERELLE MÅL FOR PRAKSISSTUDIER VEILEDEDE PRAKSISSTUDIER Studentene skal i praksisstudiene: Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert: Ved alle veiledede praksisperioder gjelder: Forhåndsorientering Retningslinjer for fordeling av eksterne praksisplasser ved Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen har ansvar for: Retningslinjer for økonomisk støtte til studenter i praksisundervisning Internasjonalisering FORHOLD VEDRØRENDE PRAKSISVEILEDERE Krav til praksisveiledere Lønn til praksisveiledere Praksisveileder har ansvar for: Organisering av veiledningsarbeidet Kontakt Høgskole praksissted FORHOLD VEDRØRENDE STUDENTENE Studenten har ansvaret for: Praksisbesøket Formål med praksisbesøket: Forberedelse til praksisbesøket: Antall besøk: Besøkets varighet: Praksisbesøkets innhold: LÆREKONTRAKT Hva er en lærekontrakt? Frist for godkjenning/omarbeiding av lærekontrakt EVALUERING AV VEILEDETE PRAKSISSTUDIER Halvtidsvurdering Sluttvurdering Konsekvenser av fravær utover 10% i praksisperiodene Vurdering av veiledede praksisstudier Rutiner ved tvil om bestått/ikke bestått praksis

3 1.0 GENERELLE MÅL FOR PRAKSISSTUDIER. Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle. Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan knyttes til alle hovedemner. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid. Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med brukere og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes. 2.0 VEILEDEDE PRAKSISSTUDIER 2.1 Studentene skal i praksisstudiene: få erfaring med ferdigheter i barnevernfaglig arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering samarbeide med ulike yrkesgrupper samle erfaring som kan drøftes på Høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring 2.2 Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert: Bachelorstudiet i barnevern har tre perioder med praksisstudier. Første praksisperiode strekker seg over første og andre semester ved at hver student er mentor for et barn i alderen 8 12 år og har kontakt med barnet ca. 2 timer pr. uke. Nærmere informasjon om mentorordningen finnes i emnebeskrivelsen. Andre praksis er i 3. semester og har en varighet på 8 uker. Tredje periode med praksisstudier er i 6. semester og har en varighet på 12+1 uker (dvs. 13 uker for studenter som velger internasjonal praksis). 3

4 2.3 Ved alle veiledede praksisperioder gjelder: For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende evaluering i forhold til målene for praksisperioden. Evalueringen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Sluttevalueringsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige evalueringen. For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen være vurdert til godkjent. I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer. Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 2 ganger. 2.4 Forhåndsorientering. Hver student skal ha avtalt fast praksisveileder under hele praksisperioden. Eventuelt skifte av praksisveileder må drøftes med høgskolen. Høgskolen vil tilstrebe at praksisplasseringen skjer så tidlig at kontakt mellom praksisveileder og student kan opprettes før praksisperioden tar til. Dette skjer ved at studenten tar kontakt med praksisstedet. Høgskolen i Østfold, avd. helse- og sosialfag vil primært benytte praksisplasser innenfor Østfold fylke, sekundært studentenes hjemstedskommuner utenfor Østfold. Studentene må påregne merutgifter i forbindelse med praksisundervisning. 2.5 Retningslinjer for fordeling av eksterne praksisplasser ved Avdeling for helse- og sosialfag (vedtatt i avdelingsstyret 30. september 2003, sak 103/03 sist revidert i avdelingsstyret , sak 79/09) Faglige og pedagogiske hensyn må veie tyngst før ønske om fortrinnsrett vurderes. Studentene ved Avdeling for helse- og sosialfag kan søke om fortrinnsrett vedrørende fordeling til eksterne praksisplasser på tre ulike grunnlag: Prioritet 1: Prioritet 2: Toppidrettsprosjektet Høgskolen i Østfold har undertegnet avtale med Norges Idrettsforbund om å legge forholdene til rette for studenter ved Høgskolen i Østfold som er idrettsutøvere på elitenivå. Søknader om fortrinn må vedlegges dokumentasjon fra den aktuelle klubb og attest fra Olympiatoppen. Sosiale/familiære grunner 4

5 Studenter som kan dokumentere tungtveiende sosiale / familiære forhold, kan søke om fortrinnsrett. Søknadene vurderes særskilt. Prioritet 3: Verv Studenter som har påtatt seg verv i perioden man har praksis, kan søke om fortrinnsrett ved tildelingen. Unntatt er vararepresentanter. De som har fortrinnsrett til å ønske studiested og ekstern praksisplass, er representanter i: Studentparlamentet Høgskolestyret Sentralt Læringsmiljøutvalg, Studiekalitetsutvalg og FoU-utvalg Studentrådet Avdelingsstyret Klassetillitsvalgte Fagutvalg Studentene vil bli prioritert i den rekkefølge som vervene er listet opp i. Studenter som ønsker å søke om fortrinnsrett ved tildeling av praksissted, må sende søknad til studieleder senest seks uker før nærmeste praksisperiode tar til. Hvor lenge en student får fortrinnsrett ved tildeling av praksissted skal framkomme av svarbrevet, og er avhengig av hva som er årsaken til tilretteleggingen. Studentene har ikke anledning til å kontakte praksissteder innen Østfold fylke på egen hånd for å skaffe seg praksisplass. Forespørsel om praksisplass skal foregå gjennom studiets praksiskoordinator. Ekstern praksisplass utenom fylket innvilges kun unntaksvis. Studenten må først få aksept fra høgskolen før han/hun kontakter det aktuelle praksisstedet for å forhøre seg om mulig plass. Dersom stedet gir positiv respons, skal studenten umiddelbart sende skriftlig søknad om ekstern praksisplass utenfor fylket til studieleder, med opplysninger om det aktuelle praksissted. Praksisstedet må gjøres oppmerksom på at høgskolen må innvilge slik søknad. All videre kontakt med stedet overlates til avdelingens administrasjon. Betingelse for eventuelt innvilgning av søknad, er at det ikke skapes problemer for tilgang på praksisplasser for andre høgskoler. Innvilgning av søknad vil dessuten kunne være tilknyttet visse betingelser som studenten må innfri. Studenter som gjennomfører slik praksis utenfor fylket, kommer ikke inn under «retningslinjer for økonomisk støtte til studenter i praksisundervisning». Det innhentes opplysninger om tidligere relevant arbeidserfaring fra helsevesenet. Studenter skal ikke ha praksis på tidligere eller nåværende arbeidssted. 5

6 2.6 Høgskolen har ansvar for: Å utarbeide mål for praksisperioden. Å skaffe til veie praksisplasser som tilfredsstiller kriteriene for utvelgelse av praksisplasser. Å orientere om studentenes utviklingstrinn til veilederen. Å veilede og skolere praksisveiledere i forhold til deres funksjon for skolen. At en av skolens lærere er kontaktperson mellom praksissted og skole. Å godkjenne studentenes lærekontrakt. Å utarbeide arbeidskrav og veilede studentene i deres arbeid med dette. At student og praksisveileder får besøk av skoleveilederen ca. midtveis i praksisperioden. At studentene ved fjernpraksis kan benytte praksisstedets telefon, for å ta kontakt med skolen / skoleveilederen. At studentene får mulighet til å evaluere praksisperiodene. At praksisveiledere får anledning til å ta opp problemstillinger underveis med skolen og gi tilbakemelding etter endt praksisperiode. At det blir utbetalt godtgjørelse fra Høgskolen til praksisveiledere der det er avtalt. Å utarbeide spesifikke kriterier for vurdering av studenter i praksisperioden. Skoleveilederen har ansvar for å ta kontakt med praksisveileder andre uka studenten er i praksis slik at det opprettes kontakt mellom praksisveileder og skoleveileder 2.7 Retningslinjer for økonomisk støtte til studenter i praksisundervisning. (vedtatt i avdelingsstyret ved Avdeling for helse- og sosialfag , revidert ). Generelt: 1. Ved kompensasjon for bruk av bil for studenter, settes kilometergodtgjørelsen til halvparten av satsen i Statens reiseregulativ. 2. Avdeling for helse- og sosialfag gir økonomisk støtte til reiseutgifter for studenter som får lengre reisevei enn 50 km én vei mellom studiested (Kråkerøy) og praksissted, men bare for den delen som overstiger 50 km. Støtten gis som om reisen starter ved 50 km, til det rimeligste alternativet av følgende: a. Hva offentlig kommunikasjon ville ha kostet for tilsvarende strekning og med gunstigste rabattordning, normalt måneds-/ halvmånedskort med tog eller buss. Utgifter må dokumenteres. b. Bruk av egen bil refunderes iht gjeldende sats (jf. pkt 1) etter godkjenning av studieleder i forkant av praksisoppholdet. c. I særskilte tilfeller kan det søkes om oppholdsutgifter med inntil kr 750 pr. mnd. uten dokumentasjon. Dette punktet gjelder praksisundervisning som medfører daglige reiseutgifter. Praksisundervisning som medfører mer begrenset reisevirksomhet (en dag pr. uke eller sjeldnere), gir i utgangspunktet ikke rett til økonomisk støtte. Det samme gjelder utgifter til overnatting. Spørsmål om økonomisk godtgjørelse taes med administrasjonen ved høgskolen. 6

7 2.8 Internasjonalisering. Studenter som deltar i NORDPLUS, ERASMUS eller andre aktuelle og godkjente utvekslingsprogrammer får stipend fra programmene etter gjeldende regler. Som hovedregel gis det ikke stønad utover de tildelte stipendene. Praksis i utlandet må søkes om i hvert tilfelle for å avklare stipender, veileder og andre praktiske forhold. Søknad skjer til Internasjonal koordinator 6 mnd før praksisstart. 3.0 FORHOLD VEDRØRENDE PRAKSISVEILEDERE. 3.1 Krav til praksisveiledere. Praksisveilederen bør ha helse-/sosialfaglig eller pedagogisk utdanning på høgskolenivå av minimum 3 år. 3.2 Lønn til praksisveiledere. Lønn utbetales kun til de veilederne som er ansatt i skolevesenet, barnehager eller innenfor det private helse- eller sosialfaglige markedet. Disse praksisveiledere har krav på godtgjørelse etter følgende satser. Beløpet er for 8 ukers praksis: en student kr to studenter kr tre studenter kr Beløpet er for 12 ukers praksis: en student kr to studenter kr tre studenter kr Veiledere innenfor helseforetakene eller kommunal helse- eller sosialetater kan søke om prosjektmidler fra samarbeidsmidlene opprettet av Høgskolen. Se egne regler for dette på Høgskolens nettadresse: Praksisveileder har ansvar for: Å tilrettelegge forholdene på praksisstedet, slik at studenten kan få innfridd skolens mål samt arbeidskrav for praksisperioden. At de øvrige på praksisplassen er informert om studenten. At studenten får 1 time veiledning hver uke. Å lage lærekontrakt sammen med student. Å ta kontakt med skolen dersom det oppstår problemer under praksisperioden At studenten blir evaluert muntlig og skriftlig midtveis og skriftlig ved avslutning av praksisperioden. Registrere fravær. 7

8 3.4 Organisering av veiledningsarbeidet. Fra praksisperiodens begynnelse skal studenten og veileder gjøre avtale om faste veiledningstimer, 1 time pr. uke. Studenten har ansvar for innholdet av veiledningstimene. Studenten leverer en oversikt over det han/hun ønsker å diskutere senest to dager før veiledningstimen. 3.5 Kontakt Høgskole praksissted. Praksiskoordinator tilrettelegger praksisperiodene for hver enkelt student. Høgskolen sørger for at den enkelte student har en skoleveileder i praksisperiodene. Høgskolen velger ut skoleveileder. Skoleveilederen holder kontakt med studenten(ene) og er behjelpelig med at et hensiktsmessig samarbeid etableres mellom høgskolen og praksisstedet. 4.0 FORHOLD VEDRØRENDE STUDENTENE. I praksisperiodene kan studentene også ha undervisning på høgskolen. Denne kan organiseres som enkelt dager eller hele uker på høgskolen. Studentene skal være tilstede på praksisstedet 30 timer pr. uke, inklusive veiledningstimen og spisepauser. Denne tiden fordeles primært på 4 ukedager etter avtale mellom student og praksisveileder. Andre ordninger kan være ønskelig eller nødvendig av hensyn til praksisstedets egenart eller faglige vurderinger. Hvis slike ordninger ønskes kan student og praksisveileder avtale en særskilt ordning med høgskolen. I utgangspunktet følger studenten høgskolens skolerute. Der dette ikke stemmer overens med praksisstedets ferieordning, avtales særskilte ordninger med høgskolen. Så langt det er mulig bør studentene få delta i det vanlige arbeidet på praksisstedet. Videre er det ønskelig at studenten får være med på aktuelle møter, konferanser og liknende. Praksisstedet må selv vurdere i hvilken grad studentene kan gis adgang til konfidensielle opplysninger. Studentene er underlagt det samme regelverk (herunder taushetsplikt, personvern) som det øvrige personale på praksisstedet. 4.1 Studenten har ansvaret for: Å klargjøre egne forventninger til praksis. Å gjøre seg kjent med utdanningens mål for praksisperioden. Å ta ansvar for å gjøre seg kjent med praksisstedets mål, organisering og rutiner. Å lage EGEN lærekontrakt sammen med praksisveileder for arbeidet i praksisperioden slik at Høgskolens målsetting kan innfris, og levere denne til skoleveilederen for godkjenning. Å delta aktivt i læresituasjoner i forhold til lærekontrakten. 8

9 Å forberede veiledningstimen for hver uke. Å lage program for skoleveilederens praksisbesøk. Å gjennomføre de spesifikke arbeidskrav som utarbeides av skolen for hver praksisperiode. Å melde fravær til praksisplassen. 4.2 Praksisbesøket Formål med praksisbesøket: - Informasjon ut fra skolens mål for praksisperioden - fra praksisstedet til skolen og fra skolen til praksisstedet - Skoleveileder, praksisveileder og student skal være tilstede under halvtidsvurderingen - Skriftlig halvtidsvurdering - Muntlig og skriftlig halvtidsvurdering - Veiledning på skriftlige arbeidskrav. - Styrke kontakten mellom praksisstedet og skolen - Registrere fravær Forberedelse til praksisbesøket: Studenten sender følgende møteinnkalling til sin skoleveileder: - Program for praksisbesøket som inneholder: - Hvor møtet skal være - Hvem som skal være med - Nødvendig informasjon om praksisstedet - Gjennomgang av lærekontrakten - Halvtidsvurdering - Tema / problemstilling for oppgaven - Evt. andre tema / problemstillinger som ønskes tatt opp - Tidsplan De personer som skal være med på møtet må være kjent med materialet og programmet fra studenten Antall besøk: Studenten har krav på 1 (ett) besøk fra skoleveilederen i hver praksisperiode. Ved særskilte grunner kan det legges inn flere praksisbesøk. 9

10 4.2.4 Besøkets varighet: Det beregnes 1-1 1/2 time, men med mulighet for å gjøre avtale om utvidet tid. Dette må gjøres på forhånd Praksisbesøkets innhold: Praksisbesøket gjennomføres i tråd med målene for besøket og for praksisperioden. 5.0 LÆREKONTRAKT. 5.1 Hva er en lærekontrakt? I alle praksisperiodene skal studenten i samarbeid med praksisveileder sette opp en lærekontrakt. Det finnes et eget skjema for lærekontrakten for hver praksisperiode. Se vedlegg. En lærekontrakt er: En avtale mellom student og veileder. Beskrivelse av hva det er det mulig å få delta på/lære noe om på praksisstedet? En garanti for at studentene får delta på det som står i kontrakten. Arbeidsverktøy for studenten og veileder i praksisperioden. Grunnlag for veiledningstimen og evaluering av studenten i praksis. Studenten har ansvar for utfylling og gjennomføring av lærekontrakten. I utarbeiding av lærekontrakten bør studenten samarbeide med veileder. Veileder vil kunne si noe om hva det er mulig å lære der dere er ute i praksis. Veileder har ansvar for å tilrettelegge for at dere får gjennomført det dere har laget avtale om i lærekontrakten. På siste side i lærekontrakten skal det framgå når praksisveileder godkjente lærekontrakten. Studenten leverer lærekontrakten via Fronter til skoleveilederen for godkjenning. Endringer/justering av lærekontrakten. - Dersom nye viktige temaer dukker opp, eller noe i den oppsatte kontrakten blir uaktuelt kan kontrakten endres. - Endringene skal skje skriftlig og studentene sender endringene til skoleveilederen for godkjenning (event. ta opp på praksisbesøk). 5.2 Frist for godkjenning/omarbeiding av lærekontrakt. Det gis skriftlig tilbakemelding i Fronter til de studentene som må omarbeide lærekontrakten. De andre får sin lærekontrakt godkjent i Fronter. Ytterligere tilbakemelding på lærekontrakten kan tas på praksisbesøket. 10

11 6.0 EVALUERING AV VEILEDETE PRAKSISSTUDIER 6.1 Halvtidsvurdering. Ved halvgått periode, skal studenten ha en omfattende muntlig og skriftlig halvtidsvurdering sammen med praksisveilederen og skoleveilederen. Som utgangspunkt benyttes lærekontrakten og det evalueringsskjema skolen har laget. Det er viktig at praksisveilederen er konkret mht. hva studenten gjør bra/mindre bra. Er praksisveileder og skoleveileder minste i tvil om studentens fagutøvelse står til "Godkjent" skal rutinene ved punkt 7.4 følges. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke godkjent selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Ved sluttvurderingen fyller praksisveileder ut evalueringsskjemaet laget av Høgskolen og det underskrives av student og praksisveileder og sendes til skoleveilederen. Skoleveilederen leser igjennom og undertegner vurderingen. Studenten beholder selv en kopi av sluttvurderingen til eget bruk 6.2 Sluttvurdering. BSV utdanningene legger vekt på flere punkter når studentvurderingen skal utføres. Et hovedpunkt er: Yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Studenten skal vise respekt for klientens integritet og menneskeverd. Studenten skal iaktta taushet om det han / hun får rede på om klienter gjennom utøvelse i praksisperioden. Tredjemanns forhold har samme krav på taushet. Studenten må kjenne sine faglige begrensninger og ikke gjøre bruk av andre midler og metoder enn de som forsvarlig virksomhet tilsier. Studenten bør holde en hver kritikk tilknyttet arbeidsstedet på et saklig plan. Videre skal vurderingen av studenten gjøres i forhold til 6 hovedkriterier: 1. Lærekontrakt / Arbeidsplan 2. Veiledning 3. Utførelse av faglige oppgaver 4. Relasjon student bruker/klient. 5. Skikkethet 6. Fravær. Lærekontrakten. Følger studenten opp sine forpliktelser i forhold til lærekontrakt? Hvordan utøver studenten oppgavene? Veiledning Har studenten forberedt seg til veiledningstimen? Hvordan nyttiggjør studenten veiledning på de oppgaver som utøves? 11

12 Samarbeid. Har studenten evne til samarbeid? Relasjon student - bruker / klient. Klarer studenten å skape kontakt, og viser studenten respekt for brukeren? Er studenten klar over maktforholdet mellom hjelper og bruker? Skikkethet Se egne punkter i forskrift Fravær. I praksisperiodene fører studenten og praksisveilederen kontroll over frammøtet, og har ansvar for at fravær blir registrert og ført på vurderingsskjemaet. Hvis fraværet strekker seg over tre dager leverer studenten egenerklæring og utover det skal studenten dokumentere fraværet med legeerklæring. Hvis fraværet strekker seg over en uke eller mer, skal praksisveileder underrette skolen. Det godtas inntil 10% fravær i hver praksisperiode, eksempelvis 30 timer i en praksisperiode på 10 uker. Studenten må ha bestått praksisstudiene for å kunne fortsett studiene og gå opp til eksamen. Høgskolens styre kan i særskilte tilfelle, for eksempel ved sykdom gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Deltagelse i høgskolens styre, avdelingsstyret, utvalgsarbeid eller annen fagpolitisk aktivitet som skolen har godkjent, regnes ikke som fravær. Vitnemål utstedes ikke før studenten har gjennomført obligatorisk praksisundervisning. Studenten vil i slike tilfelle få utstedt utskrift av eksamensprotokoll. 6.3 Konsekvenser av fravær utover 10% i praksisperiodene Ved fravær inntil 10% utover godkjent fravær, gis det mulighet for at studenten, etter avtale med praksisstedet, skoleveileder og studieleder, innarbeider dette i helger eller på andre naturlige fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar tilknytning til den ordinære praksisperioden. Praksisveileder og skoleveileder dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal taes igjen ut over 10% må godkjennes av skoleveileder i samråd med studieleder med hensyn til tid, sted og veiledning Ved fravær ut over 20 % blir praksisperioden ikke godkjent. I særskilte tilfeller, for eksempel ved sykdom, kan studenten søke avdelingsstyret om å få fortsette i det ordinære studieprogrammet og om å ta den aktuelle praksisperioden igjen i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er gjennomført. Studenten kan maksimalt ha en praksisperiode å ta igjen etter at utdanningen for øvrig er avsluttet 12

13 6.4 Vurdering av veiledede praksisstudier. Ved alle veiledede praksisperioder gjelder: For hver praksisperiode skal det foretas en vurdering underveis og en avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurderingen underveis og eventuelle praktiske øvelser. Vurderingsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige vurderingen. Følgende kriterier må være oppfylt for at praksisperioden kan vurderes til Bestått. I. Veiledningstimene under praksis må være gjennomført. II. Fraværet må være innenfor de angitte rammer. III. Skriftelig evaluering fra praksisveileder må være vurdert til godkjent. IV.De ulike arbeidskravene må være godkjent av skoleveilederen. Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3 ganger. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring kan etter vedtak i Høgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om Universiteter og Høgskoler 42 pkt. 2. Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis skal studenten halvveis eller seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Praksisutvalg oppnevnt av avdelingsstyret fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Praksisutvalget består av studieleder, ansvarlig høgskolelektor/lærer og den aktuelle praksisveileder. 6.5 Rutiner ved tvil om bestått/ikke bestått praksis. 1. Praksisveilederen og/eller skoleveileder kan reise tvil om eller ikke godkjenne ekstern praksis. 2. Når tvil om godkjenning foreligger skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding. 3. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene 4. I forbindelse med tvil om godkjenning av praksis skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, praksisveileder og skoleveileder) og/eller andre som hatt betydning for saken. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes Høgskolen v/studieleder innen 1 uke fra protokollen foreligger. Høgskolen har ansvar for innkalling og skriving av protokoll. 5. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere om de oppsatte kravene er oppfylt. 6. I de tilfeller hvor den avsluttende vurderingen blir ikke bestått skal det arrangeres et nytt møte mellom de berørte parter og/eller andre som har hatt betydning for saken. Det skal føres protokoll hvor det angis hva som er årsakene til innstillingen. Dette møtet kan også fungere som vurderingsmøte jfr. pkt Manglende godkjenning av arbeidskrav, ikke gjennomført veiledning og fravær ut over de tillate grenser medfører ikke bestått praksis. 13

14 8. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring kan etter vedtak i Høgskolen styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om Universiteter og Høgskoler 42 pkt Ved innstilling til ikke bestått praksis skal saken legges fram for praksisutvalget. Praksisutvalget avgjør som saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak i saken. 10. Vedtak om ikke bestått praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om ikke bestått. Ved klage over formelle feil gjøres Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Østfold, 15 gjeldende. Klagenemnda ved Høgskolen i Østfold er klageinstans. 14