Praksishefte for vernepleierutdanningen. Generell del

Transkript

1 Praksishefte for vernepleierutdanningen Generell del 1

2 Innhold 1.0 Informasjon om saksgang og krav i forkant av praksis Tildeling av praksisplasser... 3 A. Særlige hensyn Utlevering av studentopplysninger til praksisstedet Politiattest Retningslinjer ved legemiddelassistert rehabilitering Ulike bestemmelser i forbindelse med praksisstudier Organisering Fravær Studentens rettigheter og ansvar på praksisstedet Taushetsplikt Studentens rolle på praksisstedet Tilgang til ulike opplysninger Permisjon for tillitsverv Praksisveileder og studentens oppgaver og ansvar Forberedelser Læringsutbytte Veiledningstimer og evaluering Kontakt mellom praksissted og vernepleierutdanningen Vurdering av praksis Rutiner ved varsel om fare for ikke bestått praksis Retningslinjer for dekning av reise- og boutgifter Forsikring Generelt for alle studenter Studenter i praksis Når skade oppstår Mer informasjon

3 1.0 Informasjon om saksgang og krav i forkant av praksis UiT Norges Arktiske universitet, har ansvar for praksis-undervisningens tilrettelegging, gjennomføring og evaluering. Studentene blir utplassert ved faglig godkjente praksisplasser. Praksis legges fortrinnsvis til Campus Harstad sitt nærområde, og der det foreligger avtaler om veiledet praksis. Unntaket er de desentraliserte kullene på vernepleierutdanningen, som fortrinnsvis søkes til studentenes hjemkommune, hvis det finnes aktuelle praksisplasser der. 1.1 Tildeling av praksisplasser UiT har ansvar for å fremskaffe det nødvendige antall praksisplasser. Studenter har ikke anledning til å gjøre avtaler/fremskaffe egne praksisplasser, med mindre dette er avtalt på forhånd. UiT har inngått samarbeidsavtaler med Harstad kommune og andre kommuner i Nord-Norge og enkelte private aktører. Plassering av studenter i praksis skjer i samarbeid mellom praksiskonsulent og kullkoordinator for det enkelte kull. I god tid før hver praksisperiode får studentene informasjon om gjeldende praksis. Hver enkelt student skal fylle ut kartleggingsskjema som leveres praksiskontoret innen avtalt frist. Oversikt over plasseringen blir gjort kjent for studentene på Fronter i så god tid som mulig før oppstart i praksis. I visse tilfeller vil det være nødvendig å gjøre endringer i studentplasseringen kort tid før praksisstart. A. Særlige hensyn Særlige hensyn innebærer at studenten prioriteres til praksis i et bestemt geografisk område. Det må leveres et opplysningsskjema med begrunnelse. Eget skjema med dokumentasjon sendes til praksiskonsulenten. Søknadsfrist: Senest 2 mnd. før praksisperioden starter. Innvilgning skjer i tråd med følgende kriterier: Gjelder i prioritert rekkefølge: 1. Studenter med aleneansvar for barn under 18 år 2. Studenter med delt ansvar for barn under 16 år 3. Studenter som har medisinske grunner eller har alvorlig sykdom i nær familie (barn, ektefelle, samboer, foreldre eller søsken) Grunnlaget for opplysningene må dokumenteres skriftlig av lege eller lignende. 3

4 4. Leder og økonomiansvarlig i Studentparlamentet (Dokumentasjon for mer enn 1 møte i praksisperioden skal foreligge). Enhver skriftlig forespørsel vil bli vurdert i forhold til kriteriene, og man er ikke garantert å få tildelt praksisplass etter eget ønske. Praksisplass-situasjonen vil være avgjørende for alle plasseringer. Praksisplass tildelt ut fra særlige hensyn, er en beslutning, ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og kan derfor ikke påklages. Skjema for særlige hensyn finner du i Fronter. 1.2 Utlevering av studentopplysninger til praksisstedet I forkant av praksis kan det være nødvendig å gi ut studentenes navn, e-postadresse og telefonnummer til praksisstedet i forbindelse med en praksisperiode. 1.3 Politiattest UiT krever ved studiestart politiattest etter politiregisterlovens 39, barneomsorgsattest. Utplassering i praksis kan medføre at praksisplassen krever ny politiattest. Praksis med barn, unge og utviklingshemmede vil kreve ny politiattest, som ikke er eldre enn 3 måneder. Ved ny søknad om politiattest, må praksisplass (eller Universitetet) lage en bekreftelse/anmodning som legges ved søknaden som sendes (gjerne elektronisk) til politiet. Mer informasjon finner du i Forskrift om opptak til høyere utdanning, kap Retningslinjer ved legemiddelassistert rehabilitering Studenter som er LAR-brukere oppfordres til å ta kontakt og informere seksjonsleder/studieleder tidlig i studiet. Studenter som kommer inn under Helsepersonelloven 3 og 8 første og annet ledd og som deltar i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kan kun starte i praksisstudier (inkludert hospitering og observasjonspraksis) dersom UiTog leder for praksisstedet på forhånd er kjent med behandlingen. Studenten skal kontakte studieleder for vernepleierutdanningen og legge fram legeerklæring som viser at behandlingsopplegget er stabilisert og at det ikke foreligger sidemisbruk. 4

5 Studieleder for vernepleierutdanningen innhenter samtidig studentens samtykke for å frigi taushetsbelagt informasjon om behandlingen til kullkoordinator og praksiskonsulent, samt leder ved aktuelt praksissted. Vi gjør oppmerksom på at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) avgjør om studenten mottar autorisasjon etter fullført utdanning. Vi henviser også til brev fra helsetilsynet: Ulike bestemmelser i forbindelse med praksisstudier 2.1 Organisering Obligatorisk tilstedeværelse for studenten på praksisstedet er 30 timer pr uke. Plan for tilstedeværelse utarbeides i samarbeid mellom student og praksisveileder så snart som mulig og innen 1 uke etter at praksisen starter. Planen skal gi studenten anledning til å bli kjent med ulike sider av praksisstedets virksomhet og organisering. Det settes av minimum 1 time i uken til veiledning. Studenten har selv ansvar for å søke veiledning. Studenten følger den arbeidstid som er vanlig ved praksisstedet. Der det foregår turnusordning, skal studenten delta i turnus. Dette kan omfatte kveldsvakter og eventuelt maks to aktive nattevakter. Der det foregår lørdags og søndagsarbeid må studenten påberegne å være i praksis minimum en helg, men ikke mer enn to. Tidlig i praksisperioden fastsettes tidspunktene for midtevaluering og sluttevaluering (se også punkt 7.3.). Studentene har fri på høytidsdager og bevegelige helligdager. Mandag, tirsdag og onsdag i påskeuken er fridager, tirsdag er første arbeidsdag etter påske. I uken etter påske og i øvrige uker med bevegelige helligdager, gjelder 30 timers tilstedeværelse per uke. Henviser for øvrig til praksishefte for gjeldende praksisperiode. Praksisperioden skal være sammenhengende og over det antall uker som fagplan tilsier. Studenter som av særlige årsaker ikke kan følge planlagt praksisforløp må søke skriftlig om tilrettelegging (bruk e- skjema). Søknaden må dokumenteres av lege e.l. 5

6 2.2 Fravær Studentene følger de regler for fravær som gjelder for praksisplassen. Studenten har selv ansvar for å melde fra til praksissted ved sykdom og annet fravær. Ved lengre sykefravær må studenten skaffe legeerklæring som skal sendes UiT. Ved et samlet fravær på over 10 % av praksisperioden, dokumentert og/eller udokumentert, må alt fravær tas igjen. Dette skal helst skje i direkte tilknytning til den ordinære praksisperioden. Dersom fraværet overstiger 30 % av praksisperioden må hele praksisperioden tas på nytt gjennom overføring til nytt kull. Ethvert udokumentert fravær kan føre til at praksis ikke blir godkjent. Konsekvens er å ikke kunne fremstilles til vurdering. 2.3 Studentens rettigheter og ansvar på praksisstedet Studentens ansvar og rettigheter, og gjensidige forventninger avklares på første møte mellom student og praksisveileder på praksisstedet. Uklarheter, om f.eks. arbeidstid, tas opp med kontaktlærer. 2.4 Taushetsplikt Studenten er underlagt samme lovverket om taushetsplikt som gjelder på den aktuelle praksisplassen. Studenten skal skrive under taushetserklæring på praksisplassen når praksisperiodene begynner. Det kreves også at studentene underskriver taushetserklæring på UiT(Lov om universiteter og høgskoler 4-6, Forvaltningsloven , Lov om helse og omsorgstjenester ). 2.5 Studentens rolle på praksisstedet Studenten er i en læringssituasjon og kan derfor ikke pålegges arbeid som praksisplassen ellers måtte engasjere annen arbeidshjelp til. Studenten kan ikke ha lønnet vikararbeid eller lignende på praksisplassen i praksisperioden. 6

7 2.6 Tilgang til ulike opplysninger Studenten er i en læringssituasjon og bør i denne anledning sette seg inn i praksisplassens rapporter og aktuell litteratur. Praksisplassen må selv vurdere studentens tilgang til konfidensielle opplysninger. 2.7 Permisjon for tillitsverv Studenter som har tillitsverv ved Universitetet, har krav på permisjon fra praksis i forbindelse med deltakelse i ulike råd og styringsorgan. Praksisveileder skal informeres i god tid før slikt fravær. Se punkt om fravær. 3.0 Praksisveileder og studentens oppgaver og ansvar 3.1 Forberedelser Praksisveileder skal ved praksisperiodens oppstart gå gjennom praksisperiodens læringsutbytte og vurdere hvilke arbeidsområder og konkrete arbeidsoppgaver som kan være aktuelle for studenten. Det er utarbeidet praksishefte for hver praksisperiode. Praksisveileder skal forberede ansatte og tjenestemottakere på å motta student. 3.2 Læringsutbytte Praksisveileder skal gå gjennom studiets læringsutbytte for praksis sammen med studenten, og være med å drøfte studentens lærekontrakt ut fra praksisplassens rammer og studentens lærebehov. Læringsutbyttet skal evalueres fortløpende av student og praksisveileder, og lærekontrakten kan endres underveis. 3.3 Veiledningstimer og evaluering Studenten skal evalueres fortløpende gjennom praksisperioden med hensyn til læringsutbytte (jf. Lærekontrakten), vurderingskriterier og skikkethet. Læringsutbytte og vurderingskriterier fremkommer i praksisheftet for hver praksisperiode. Videre skal det gjennomføres en formell midtevaluering, og avslutningsvis en sluttevaluering. Læringsutbytte og vurderingskriterier fremkommer i praksisheftet for hver praksisperiode. 7

8 Studenten har krav på minimum en time veiledning pr. uke. Tidspunkt for veiledning avtales mellom student og praksisveileder. Studenten har hovedansvaret for innholdet i veiledningen, og skal forberede seg ved å lage veiledningsgrunnlag. Det skal gjennomføres en midtevaluering, og avslutningsvis en sluttevaluering. Tidlig i praksisperioden fastsettes tidspunktene for midtevaluering og sluttevaluering. Midtevaluering skal normalt gjennomføres under kontaktlærers praksisbesøk (se punkt 4.0). 4.0 Kontakt mellom praksissted og vernepleierutdanningen Hver student får oppnevnt en faglærer ved vernepleierutdanningen som kontaktlærer for praksisperioden. Kontaktlærer skal normalt gjennomføre ett praksisbesøk omtrent midtveis i praksisperioden (midtevaluering). Videre skal kontaktlærer være tilgjengelig for student og praksisveileder, og være et bindeledd mellom vernepleierutdanningen og praksisplassen. Spørsmål til vernepleierutdanningen om praksisperiodens læringsutbytte eller organisering av praksis rettes til kontaktlærer. Praksisbesøk fra kontaktlærer må være avtalt på forhånd, og skal finne sted i et nøytralt møterom, dvs. besøket skal ikke skje i tjenestemottakers private arena. Hensikten med dette møtet er at kontaktlærer skal møte student og praksisveileder, og påse at de formelle krav til evaluering og oppfølging av studentens læringsutbytte er forstått og blir oppfylt. Kontaktlærer skal kontaktes ved uoverensstemmelser mellom praksisveileder og student, ved sykmelding og lengre fravær (over 10 %) samt søknad om permisjoner. Dette gjelder også ved tvil om praksis er bestått. 5.0 Vurdering av praksis Praksis vurderes til bestått/ikke bestått (Forskrift til Rammeplan for vernepleierutdanning 5 Praksisvurdering). 5.1 Rutiner ved varsel om fare for ikke bestått praksis Aktuelt lovverk: Forskrift for eksamener ved UiT, 27, Varsel i forbindelse med fare for å ikke bestå praksis, samt Forskrift til Rammeplan for vernepleierutdanning. 8

9 Dersom veileder er i tvil om studenten vil bestå praksis skal tvilen straks meldes til kontaktlærer. I Forskrift til Rammeplan for vernepleierutdanning fremkommer følgende av 5 Praksisvurdering: Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Studenten skal ha altså skriftlig varsel om fare for ikke bestått praksisperiode minimum tre uker før dato for praksisslutt, det vil si minimum 15 virkedager. Ferie og høytidsdager skal ikke medregnes. Hensikten med varselet er primært at studenten skal blir klar over de forhold som har medført varselet, og på det grunnlag gis mulighet til nødvendige endringer for å oppnå bestått praksis. Kravet om skriftlig varsel minimum tre uker før praksisslutt innebærer at veileder må melde tvil til kontaktlærer i så god tid at skriftlig varsel kan bli gitt innen fristen. Dersom det iht. forskrift over oppstår en situasjon der studentens handlinger er av en slik karakter at det åpenbart er grunnlag for å ikke bestå praksis, må kontaktlærer eller studieleder for vernepleierutdanningen kontaktes umiddelbart. Saksgang ved varsel om fare for ikke bestått praksis 1. Innkalling til møte Når kontaktlærer mottar tvilsmelding skal han/hun ta kontakt med studenten og informere om at studenten skriftlig vil bli innkalt til møte med praksisveileder og kontaktlærer. Kontaktlærer/studieleder utarbeider innkalling til møte etter mal for innkalling til møte. Innkallingen sendes til studieleder og Seksjon for studiestøtte. Seksjon for studiestøtte legger inn innkallingen i arkivsystemet og sender det til studenten. Innkallingen gjelder som skriftlig varsel. Kontaktlærer og kullkoordinator får kopi av dette brevet. I innkallingen skal følgende fremkomme tydelig: Temaet: varsel om fare for ikke bestått praksis Tid og sted for møtet Kort om bakgrunnen for innkallingen og at kontaktlærer og veileder i møtet skal begrunne og konkretisere hvilke læringsmål som ikke er nådd i praksisperioden, og/ eller hvilke vurderingskriterier som ikke er oppfylt. Videre skal det under møtet konkretiseres hvilke krav studenten må oppfylle for å bestå praksisen, samt hvilken oppfølging og veiledning studenten skal få i den resterende del av praksisperioden Studentens anledning til å ha med en tillitsvalgt i møtet 9

10 2. Innhold i møtet I møtet gjennomgås og avklares følgende forhold: Det gis begrunnelse og konkretisering av de forhold som medfører fare for ikke bestått praksis. Disse forholdene må knyttes til praksisperiodens læringsutbytte og vurderingskriterier. Klargjøring av det studenten må gjøre for å bestå praksisperioden, samt hvilken oppfølging og veiledning som vil bli gitt i den resterende del av praksisperioden Eventuelle merknader fra studenten Fastsetting av dato for neste møte 3. Krav om skriftliggjøring av varselet (dette gjøres ved skriftlig referat fra møte eller midtevaluering) o Alle de forhold som er gitt som begrunnelse for varselet skal konkretiseres skriftlig o Til hvert av disse forholdene skal det konkretiseres hva studenten må gjøre for å få bestått praksis o Det skal lages en konkret og forpliktende plan for oppfølging og veiledning o Eventuelle merknader fra studenten skriftliggjøres (jf. Forskrift for eksamener ved UiT, 27) o Varselet skal undertegnes av student, praksisveileder og kontaktlærer Varselet oversendes studieleder for utsendelse av et formelt brev til studenten, der varselet legges som kopi. Kontaktlærer og kullkoordinator får kopi av dette brevet. Saksgang ved ikke bestått praksis Dersom studenten får Ikke bestått ved sluttvurdering, skal studenten, kontaktlærer og praksisveileder fylle ut og signere skjemaet «Melding om ikke bestått praksisperiode» Skjemaet oversendes til seksjonsleder/studieleder for utsendelse av et formelt brev til studenten. Skjemaet «Meldingen om ikke bestått praksisperiode» vedlegges brevet til studenten. Kopi av brevet sendes til kontaktlærer og kullkoordinator. Studieleder ved vernepleierutdanningen har ansvar for arkivering av alle sakspapirer. 6.0 Retningslinjer for dekning av reise- og boutgifter De fleste utdanningene har praksisplasser utenfor Harstad kommune, og studentene må være forberedt på å bruke disse. Se egne bestemmelser for reise- og boutgifter. 10

11 7.0 Forsikring 7.1 Generelt for alle studenter UiT er en statlig institusjon og er dermed selvassurandør. Dvs. at eventuell yrkesskade som oppstår i undervisning dekkes iht. bestemmelser i Lov om folketrygd. Undervisningen kan være utenfor undervisningsstedet, eks. ekskursjoner, obligatoriske kurs, etc. Forutsetningen er at undervisningen skjer i skolens regi. Reise til og fra undervisningssted omfattes ikke av bestemmelsene. 7.2 Studenter i praksis Studenter som er i praksis er definert som arbeidstaker og vil dermed omfattes av bestemmelsene i lov om yrkesskadeforsikring og lov om skadeserstatning. Det er imidlertid en forutsetning at studenten deltar i det daglige arbeidet på praksisplassen. Studenter som bare er observatører eller får omvisning regnes ikke som arbeidstaker. Virksomheten der studenten er utplassert regnes som arbeidsgiver og eventuell yrkesskade eller skadeserstatning vil omfattes av praksisplassens forsikringsordning. Reise til og fra praksissted omfattes ikke av forsikringen. Imidlertid vil forsikringsordning gjelde når en har praksisplass der en må forflytte seg fra sted til sted i løpet av arbeidsdagen. Et eksempel her er arbeid i hjemmetjenesten. 7.3 Når skade oppstår Seksjonsleder/studieleder ved utdanningen skal varsles og er ansvarlig for at skademelding skrives. Skademelding skal sendes til NAV i den kommunen der studenten er registrert i folkeregisteret. 7.4 Mer informasjon Dokumentet inneholder et forenklet sammendrag av bestemmelsene som gjelder vedrørende forsikring/skade. Mer utførlig informasjon finnes i brev fra KUF av og brev fra JD For øvrig vises det til lovverket nedenfor. Eksterne referanser: Lov om folketrygd (folketrygdloven) [LOV ] Lov om yrkesskadeforsikring [LOV ] Lov om skadeserstatning [LOV ] 11