INTERNT PRAKSISREGLEMENT FOR SOSIONOM OG BARNEVERN- PEDAGOG STUDENTER, 2010

Transkript

1 INTERNT PRAKSISREGLEMENT FOR SOSIONOM OG BARNEVERN- PEDAGOG STUDENTER, 2010 Innledning: Med praksisstudier menes at studenten skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudiene tar sikte på å forbrede studentene på framtidig yrkesrolle, gjennom praktisering av faget. De skal videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. De skal tilegne seg faglig innsikt i samarbeid med erfarne yrkesutøvere, og lære å reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse. 1.1 Vekting Praksisstudiene utgjør 42 studiepoeng, og er obligatorisk. I alt skal 30 studiepoeng være ekstern praksis (BBAP20-1 og BSOP20-2), og brukes til utprøving av arbeidsmåter i sosialt arbeid med enkelt individer, grupper eller lokalsamfunn. Dette skjer under veiledning. I den eksterne praksis, skal studentene være direkte tilknyttet arbeidsplasser i det helse- og sosiale hjelpeapparatet, eller delta i mer frittstående prosjektorganiserte praksisgrupper med en sterk tilknytning til universitetet. 1.2 Målsetting/læringsutbytte Bachelor sosionom og Bachelor Barnevernspedogog er yrkesrettete utdanninger. Praksis fra arbeidsfeltet og arbeidsområder som er relevant for faggruppens arbeid, er en relevant del av utdanningene. Studentene skal i praksisstudiene: Få økt kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk erfaring Sette seg inn i aktuell sosialpolitikk og lovhjemmel knyttet til praksisstedets organisering Gjøre seg kjent med samarbeidsinnstanser som er aktuelle på praksisstedet Praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere. Herunder trening i relasjonelle og kommunikative ferdigheter Lære og forstå yrkesetikk som grunnlag for sosialt arbeid, sosialpedagogikken og yrkesutøvelsen Tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere. Studentene skal samle erfaring som kan drøftes på universitetet og danne grunnlag for videre læring 1.3 Ansvarsforhold Universitetets ansvar, UIS har ansvar for å skaffe studentene praksissted i forbindelse med ekstern praksis. Studentene får tildelt kun en praksisplass. Ved behov om tilrettelagt praksis søkes dette på eget skjema med begrunnelse. Leveres praksiskoordinator. Instituttets kontaktlærere har ansvar for å følge opp studenter og gi veiledning til praksisveiledere og eventuelle kontaktpersoner i praksis perioden etter behov. Instituttet har videre ansvar for å tilby, og gjennomføre veilederopplæring i form av veilederkurs til praksissteder som er villig til å ta i mot studenter i ekstern praksis. 1

2 Instituttet avgjør om studentene får bestått eller ikke bestått praksisperiode, på grunnlag av tilbakemeldning fra feltet i forhold til studentens yrkesutøvelse, samt vurdering av innleverte arbeidskrav og deltakelse i praksisseminarene. Se kap prosedyreregler for underkjenning av praksis, tvil om bestått praksis. Kontaktlærer funksjonen: Kontaktlærer har følgende ansvar for student og veileder under praksisperioden: Kontakte veileder på praksisstedet 3-4 uker etter oppstart Påse at kontrakt mellom uis, praksissted og student er undertegnet og kopi levert til praksiskoordinator. Gi tilstrekkelig med informasjon om krav knyttet til praksisperioden både til veileder og student. Sette av tid til praksissamtaler med student. Det skal i alt foretas tre praksissamtaler. 1. samtale holdes på UiS 5-6 uker ut i praksisperioden 2. samtale (midtveisvurdering) foregår første dag av midtpraksisseminaret 3. samtale (sluttvurdering) foregår første dag av sluttpraksisseminaret Innhente tilstrekkelig med opplysninger rundt sin students praksisutøvelse i forkant av praksissamtalene Være til stede 1. dag av praksisseminarene. Foreta praksisbesøk når det er faglige grunner for dette. Praksiskoordinator informeres om besøk og grunn for besøket. Sensurere innleverte arbeidskrav og gi tilbakemelding til student. Veilede student i forhold til arbeidskrav Støtte veiledere ute på praksisstedet når det er behov for dette. Kontaktlærere knyttet til praksisutøvelsen for barnevernspedagoger og sosionomer, skal påse at det sosialpedagogiske og sosialfaglige blir ivaretatt. Spesielt viktig er dette der hvor veileder har annen faglig bakgrunn Veileders ansvar Eksterne veiledere skal fortrinnsvis være sosionom eller barnevernspedagog med 2 års yrkeserfaring etter endt utdanning, og ha gjennomgått veilederkurs før eller i løpet av praksisperioden. Det forventes at studenten i gjennomsnitt gis 2 timers veiledning pr uke i praksisperioden. Veiledningen skal ta utgangspunkt i (fagnotat 1) plan for læring, som et redskap i vurdering av måloppnåelse og korrigering av mål studenten har satt seg. Veileder har hovedansvaret for at det legges til rette for veiledning. Veileder har videre ansvar for å melde fra til Uis ved kontaktlærer eller praksiskoordinator, så tidlig så mulig der hvor tvil om bestått foreligger Studentens ansvar: Ansvar for egen læring Rette seg etter vanlige normer og regler i arbeidslivet i følge avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Studenten skal sette seg inn i FO`s Yrkesetiske grunnlagsdokument Studenten skal gjøre seg kjent med reglene om taushetsplikt som gjelder for den type praksis studenten har. Er pliktig til å møte på praksissamtaler med kontaktlærer 2

3 Ansvar for å ta kontakt med kontaktlærer når de ser behov for dette. Være forbredt til veiledning med veileder på praksisstedet Søke relevant informasjon for å kunne utøve de oppgaver som en blir pålagt av praksisstedet Levere arbeidskrav knyttet til praksisperioden For studenter i gruppepraksis, er prosessrapport og dokumentasjon av prosjekt et krav. Prosjektdokumentasjon er i hovedsak en skriftlig rapport, som viser studentens arbeid, erfaringer og resultater. Etter avtale med veileder på instituttet kan det for eksempel suppleres med artikler, seminarinnlegg, brosjyrer, informasjonsmateriell, bruk av video eller annet billedmateriell. 1.4 Gjennomføring av praksis og arbeidskrav I løpet av praksisperioden skal studenten levere inn 3 fagnotater Fagnotat 1 Alle studenter i praksis skal samarbeide med veileder(e), utarbeide en Plan for læring som spesifiserer læringsmål med hovedmål og delmål, samt hvordan disse målene vil kunne realiseres gjennom praksisperioden. Plan for læring skal inneholde: 1. Kort presentasjon av praksisstedet for å synliggjøre rammebetingelsene for læresituasjonen. 2. Kort om tidligere erfaringer som har betydning for egen læring. 3. Hovedmål og delmål innen områdene; a. Kunnskap b. Ferdigheter c. Holdninger 4. Måter målene kan oppnås på. 5. Tidsplan for de oppsatte målene 6. Faktorer som har særlig betydning for læresituasjonen, for eksempel forberedelser og rammer i forhold til veiledningen. Notatets lengde skal være på ca 1000 ord. Den skal være utarbeidet innen 4 uker fra praksisstart. Bruk litteratur fra hele studiet til å reflektere over dine mål og tidligere erfaringer som har betydning for egen læring. Litteraturen skal fremgå i løpende tekst og avslutningsvis, i form av referanseliste. Kopi skal leveres til veileder og kontaktlærer en uke før første praksissamtale. Studenten gis en muntlig tilbakemelding på første praksissamtale. Videre skal fagnotatet brukes som et arbeidsdokument i veiledningen av studentene. Den skal også brukes for senere kontakt i forbindelse med vurdering av studenten midtveis og på slutten Fagnotat 2 Dette notatet skal klargjøre noe om samarbeidsnivået. På hvilken måte har du deltatt i teamet faglig og sosialt? Hvis du har hatt problemer, beskriv hva disse besto i og hvordan du forholdt deg til dem. Er det elementer i teamet som du mener hemmer eller fremmer deg å komme fram med ditt perspektiv? Notatets lengde skal være på ca 1000 ord. Bruk litteratur fra hele studiet til å reflektere over din erfaring. 3

4 Litteraturen skal fremgå i løpende tekst og avslutningsvis, i form av referanseliste. Notatet skal være innlevert til kontaktlærer 3 uker før sluttpraksisseminaret. Notatet er utgangspunkt for en felles refleksjon ved sluttvurdering og kommenteres muntlig av kontaktlærer. Fagnotat 2 skal leveres til kontaktlærer to uker før midtpraksissamtalen Fagnotat 3 Dette notatet skal si noe om relasjonskompetansen Ta utgangspunkt i en samtale med bruker der denne formidlet noe om sin situasjon og du formidlet din forståelse av denne. Beskriv kort samtalens tema. Beskriv hva du sa eller gjorde som du mener førte til at bruker følte seg forstått. Gjør en refleksjon over hvordan din relasjonskompetanse har utviklet seg i praksisperioden. Notatets lengde skal være på ca 1500 ord. Bruk litteraturen fra hele studiet til å reflektere over din erfaring. Litteraturen skal fremgå i løpende tekst og avslutningsvis, i form av referanseliste. Fagnotat 3 skal leveres til kontaktlærer to uker før sluttpraksissamtalen Veiledning Veiledning er viktig for oppfylling av målsettingen for praksis og den tar utgangspunkt i fagnotat 1 (plan for læring). Studenten skal gjennomsnittlig ha 2 timers veiledning pr. uke. Dette timetallet må vurderes ut fra hvilken praksisform studenten deltar i, fase i læringsprosessen og hvem som gir veiledning. Veiledningstimene bør være regelmessig og til avtalt tid. For å få best mulig utbytte av praksistiden, bør veiledningstimene være forberedt av student og veileder. Det er viktig at studenten får mulighet for kontinuerlig vurdering av sitt arbeid, - også med tanke på sluttvurderingen Arbeidstid/arbeidsforhold Studenter i praksis følger i hovedsak praksisstedets arbeidstid/turnus. Studentene skal i gjennomsnitt arbeide 30 timer pr uke på praksisstedet, hvor det er normal arbeidstid på 37,5 timer pr uke. Der normalarbeidstiden er på f. eks 35 timer pr. uke, reduseres antall timer på praksisstedet tilsvarende. For studenter i gruppepraksis kan det tilrettelegges for at de kan ha sin arbeidsplass i instituttets lokaler. Litteraturstudier og arbeid med obligatoriske krav til instituttet inngår som naturlige deler av praksis. I praksistjenesten er det i tillegg lagt inn et gjennomsnitt på 7.5 timer pr uke i selvstudium. Når og på hvilken måte dette tas ut, avtales med praksisveileder på praksisstedet. Under praksisperioden gis det ikke mulighet til å ta lønnet arbeid ved siden av på praksisstedet. I påske uken har studentene fri de 3 dagene før skjærtorsdag Nærvær/fravær Praksisopplæringen er obligatorisk og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av Universitetet eller praksisveileder. Sammenhengende sykefravær utover 3 dager må dokumenteres med sykemelding. I praksisperioden er maksimumsgrensen for fravær 10 dager. Fravær utover dette fører til et 4

5 møte med Universitetet v/kontaktlærer eller praksiskoordinator og praksisstedet. På dette møtet skal mulighetene for å ta igjen fraværet drøftes. Studenter som har tillitsverv i Universitetets vedtaksfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentdemokratiets organer og styret i Samskipnaden, skal ha frigjort tid til å møte. Det gis anledning til to fraværsdager i tillegg til maksimumsgrensen på 10 dager. Deltagelse i andre møter må skje etter avtale med praksiskoordinator og veileder på praksisstedet, og må vurderes i forhold til det totale fraværet i praksisperioden. Et totalt fravær på mer enn 6 uker vil kunne føre til vurdering av kun bestått halve praksisperioden. Dette forutsetter at fraværet ikke fortsetter. Fortsetter fraværet utover 6 uker vil det bli vurdert om ikke bestått praksisperiode, da det kan være vanskelig å få tatt igjen fraværet. Det er nærværsplikt på praksissamtalene, det vil si at man ikke kan være borte fra disse tre samtalene. Manglende oppmøte på praksissamtalene vil føre til ikke bestått praksis. Det er 75% nærværsplikt på praksisseminarene, gjelder hvert enkelt av seminarene. Det er til sammen tre seminarer i løpet av praksisperioden. Fravær mellom 75 og 60% innebærer at studentene må levere en individuell oppgave om et tema bestemt av kontaktlærer. Studenten har en uke på seg fra tildelt tema til innlevering. Vurdering av oppgaven gjøres av studentens kontaktlærer, og man gis graden bestått eller ikke bestått. Ved ikke bestått blir studenten innkalt til en samtale med praksiskoordinator, kontaktlærer og veileder på praksisstedet. Studenter som har et fravær på mer enn 60% i forhold til praksisseminarene mister eksamensrett uansett begrunnelse. 1.5 Vurdering Studenten skal også ha en mer omfattende halvtids, og heltidsvurdering sammen med veileder på praksisstedet. Ved praksisperiodens slutt skal det for studenter i individuell praksis utarbeides en skriftlig vurderingsrapport. Rapporten skal undertegnes både av studenten og veileder på praksisstedet og vedlegges fagnotat to og tre. For studenter i gruppepraksis foretas ved praksisperiodens slutt et møte med studentene, kontaktpersonene/veilederne og kontaktlærere fra Universitetet. Her får studentene vurderingssuttrykket bestått/ikke bestått praksis. Det er instituttet som tar stilling til om praksisperioden for studentene er bestått eller ikke bestått. Dette ut fra følgende. Ekstern veileder/praksisstedets innstilling og eventuell uttalelse/rapport. Ut fra instituttets vurdering av studentene i praksissamtalene. Ut fra instituttets vurdering av studentenes innleverte fagnotater (tre stykker). Ut fra det totale fraværet 5

6 1.5.1 Prosedyreregler v tvil om bestått/ ikke bestått Dette er i samsvar med forskrifter for eksamen ved Universitetet i Stavanger. A. Bestått/ ikke bestått praksis er et enkelt vedtak etter forvaltningsloven. B. Vurderingen gjøres på bakgrunn av ekstern veileder/praksisstedets innstilling og eventuelle uttalelse/rapport, ut fra instituttets vurdering av studentene i praksissamtalene og ut fra vurdering av studentenes innleverte fagnotater samt ut fra det totale fraværet. C. Tvil om bestått /ikke bestått a. Praksisveileder og /eller universitetet ved kontaktlærer/praksiskoordinator kan reise tvil om eller foreslå ikke bestått praksis b. Når tvil om bestått praksis oppstår, eller forslag om ikke bestått praksis foreligger, arrangeres et møte mellom de berørte parter. Student, praksisveileder, kontaktlærer og/eller praksiskoordinator/instituttleder. c. Initiativ til et slikt møte skal tas umiddelbart, og senest 3 uker før praksisperioden avsluttes. Dersom spesielle forhold tilsier det kan denne fristen fravikes. d. Tvil om bestått praksis eller forslag om ikke bestått praksis skal begrunnes og meddeles studenten skriftlig senest 1 uke før foran nevnte møte. Student kan ta med seg en observatør/fullmektig til møtet. Observatør har ingen uttalerett i møtet. e. Instituttet har ansvar for innkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. f. Protokollen skal være klar for underskriving senest en uke etter at møtet er avsluttet. Partene gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes Universitetet v/praksiskoordinator eller instituttleder innen 1 uke fra protokollen er underskrevet. g. Instituttleder og praksiskoordinator avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, eller sørger for at tilleggsopplysninger innhentes. På grunnlag av foreliggende opplysninger fatter instituttleder og praksiskoordinator vedtak om praksis skal vurderes som bestått eller ikke. h. Vedtak om ikke bestått praksis skal begrunnes skriftlig. i. Vedtaket og begrunnelse skal sendes studenten og den/de av partene som har reist tvil om bestått eller foreslått ikke bestått praksis. j. Det kan kun klages over formelle feil, se Forskrifter om eksamen ved Universitetet i Stavanger Kontinuasjon Ved ikke bestått praksis gis det adgang til å kontinuere, det vil si ta praksis om igjen, kun en gang Ved kontinuasjon følges de vanlige prosedyrene for utplassering i praksis, dersom ikke annet avtales mellom student og institutt. Som hovedregel ved kontinuasjon gjør instituttet praksisstedet oppmerksom på at student har hatt praksis. Studenten informeres om dette. 6

7 7