INNKALLING TIL STYREMØTE

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE Styre: Møtested: Sykehuset i Vestfold HF Quality Hotel Tønsberg, «Oseberg», Ollebukta 3, 3126 Tønsberg Dato: Torsdag 4. mai 2017 Tidspunkt: Kl Følgende saker foreligger til behandling: Sak 025/2017 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 026/2017 Godkjenning av protokoll fra møte 30. mars 2017 Sak 027/2017 Rapportering Tønsbergprosjektet Sak 028/2017 Rapportering mars 2017 Sak 029/2017 Økonomisk Langtidsplan , inkl. status Budsjett 2018 Sak 030/2017 Adm. direktørs orientering Sak 031/2017 Styrets årsplan Oppdatert Sak 032/2017 Eventuelt Vararepresentant møter kun etter særskilt innkalling. Forfall meldes konsulent Katrine Svinterud tlf eller e-post kachri@siv.no Heidi Marie Petersen Styreleder

2 Møteprotokoll Styre: Sykehuset i Vestfold HF Møtested: Sykehuset i Vestfold HF, 1.etg rom 028 Dato: 30. mars 2017 Tidspunkt: kl Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Heidi M. Petersen leder Arne Bredvei nestleder Tove Kreppen Jørgensen styremedlem Hans August Hanssen styremedlem Kirsti Been Tofte styremedlem forfall Hilde Hatlo styremedlem Tone Woll Buer styremedlem Trond Hugo Haukebø styremedlem Fra Brukerutvalget møtte (tale- og forslagsrett): Mona Wike Mona Helen Knutsen forfall Varamedlemmer som møtte: Navn Fra administrasjonen møtte: Adm.direktør Stein Kinserdal Konsulent Katrine Svinterud Økonomidirektør Roger Gjennestad Kl.sjef Jon Anders Takvam Service direktør Jostein Todal protokollfører Side 1 av 4

3 SAK: 015/2017 Godkjenning innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. SAK: 016/2017 Godkjenning protokoll fra styremøte 28. februar Protokoller fra møte 28. februar ble godkjent. SAK: 017/2017 Årlig erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Formålet med saken var å vedta erklæring om ledernes ansettelsesvilkår, jfr. ny 8 a i foretakets vedtekter, fastsatt i foretaksmøte i Sykehuset i Vestfold HF 10. februar Erklæringen inngår i note til årsregnskap for SiV for 2016, jfr. egen sak på styrets sakskart. Enstemmig vedtak: Styret vedtar erklæring om ledernes ansettelsesvilkår inkl. redegjørelse for lederlønnspolitikken i 2016, som innarbeides i note til årsregnskapet for SAK: 018/2017 Årsberetning og årsregnskap 2016 I følge Regnskapsloven og Helseforetaksloven skal styret for foretaket behandle og vedta årsberetning og årsregnskap m/noter før det godkjennes av foretaksmøtet. Sammen med revisors beretning skal det sendes til regnskapsregisteret. Styremedlemmene er solidarisk og personlig ansvarlig for gebyrer som pålegges som følge av manglende rapportering. SiVs regnskap konsolideres inn i Helse Sør-Øst RHF sitt årsregnskap. For 2016 budsjettert SiV med et overskudd på 50 millioner kroner. Regnskapet viser et resultat på vel 72 millioner kroner, 22 millioner kroner bedre enn budsjett. Nestleder Arne Bredvei poengterte i møtet et ønske om at førstelinjetjenesten bør kunne melde avvik rett inn i sykehusets avvikssystem. Enstemmig vedtak: Styret vedtar årsregnskap m/noter og styrets beretning SAK: 019/2017 Oppdrag og bestilling Risikovurdering Oppdrag og bestilling 2017 ble gitt til Sykehuset i Vestfold HF (SiV) i foretaksmøte 15. februar Dokumentet (vedlagt) sammenstiller Helse Sør-Øst (HSØ) sitt oppdrag og bestilling til SiV med utgangspunkt i overordnede rammer, samt økonomiske og faglige prioriteringer i HSØ. Styret er allerede i en viss grad kjent med oppdragsdokumentet, gjennom bl.a. fokus på felles styreseminar på Gardermoen. Hensikten med foreliggende sak var: at styret formelt å kvitterer for mottaket av Oppdrag og bestilling 2017 Side 2 av 4

4 at styret gjøres kjent med og kan drøfte adm. direktørs risikovurderinger hva gjelder foretakets evne til å etterkomme de mest sentrale målsettinger i oppdraget for 2017 at styret blir kjent med adm. direktørs opplegg for oppfølging av oppdraget gjennom 2017 Enstemmig vedtak: 1. Styret bekrefter at Oppdrag og bestilling 2017 fra Helse Sør-Øst er mottatt. 2. Styret tar adm. direktørs vurderinger hva gjelder foretakets evne til å etterkomme de mest sentrale målsettinger i oppdraget for 2017 til orientering. 3. Styret forutsetter at oppfølging av eierkrav gjennom Oppdrags- og bestilling 2017 ivaretas gjennom det helhetlige opplegg for virksomhetsstyring i foretaket. Administrerende direktør bes sikre at alle krav og føringer videreføres i lederavtalene mellom alle ledernivåer i sykehuset. 4. Styret ber om tilbakemeldinger på status for målkravene, og om nødvendig med tiltak for å nå målene, i forbindelse med løpende rapportering, samt ledelsens gjennomgang (LGG) hvert tertial. Videre skal det rapporteres på måloppnåelse av Oppdrag og bestilling 2017 som en del av Årlig melding SAK: 020/2017 Rapportering februar 2017 Helse Sør-Østs oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Enstemmig vedtak: Styret tar rapportering for februar 2017 til etterretning. SAK: 021/2017 Rapporteringsprinsipper Tønsbergprosjektet Tønsbergprosjektet (TP) er nå over i hovedprosjekt. Administrasjonen i prosjektet rapporterer til et prosjektstyret etablert av adm.dir. Rapportering til prosjektstyret er grunnlaget for adm.dir. sin rapportering til styret i SiV. Saken omtalte omfang og hyppighet av denne rapporteringen. Enstemmig vedtak: 1. Rapportering etter de prinsipper som framgår av saken, skal behandles i alle SiVs styremøter. 2. Seminardag for styret og prosjektstyret Tønsbergprosjektet holdes 4. mai Det skal rapporteres månedlig til styret parallelt med rapportering til HSØ RHF. SAK: 022/2017 Orientering om forestående revisjon av tiltaksarbeid etter revisjoner utført av konsernrevisjon Konsernrevisjonen i HSØ skal i perioden april - juni 2017 gjennomføre revisjon av tiltaksarbeid i SiV etter revisjoner utført av konsernrevisonen. Revisjonsvarsel fra konsernrevisjonen fulgte vedlagt. Konsernrevisjonen deltok i møtet og ga styret en nærmere orientering om innhold og omfang av revisjonen. Side 3 av 4

5 Enstemmig vedtak: Styret tar saken til orientering. SAK: 023/2017 Styrets årsplan Oppdatert Møteplan 2017 for styret ved SiV HF ble vedtatt i styremøte (sak ). Med utgangspunkt i møteplanen, legges her fram oppdatert årsplan for styret for 2017 til orientering. Enstemmig vedtak: Styret tar oppdatert årsplan for 2017 til orientering. Seminardag for styret og prosjektstyret Tønsbergprosjektet holdes 4. mai SAK: 024/2017 Eventuelt Ingen saker til eventuelt Tønsberg 30. mars 2017 Katrine Svinterud Protokollfører Heidi M. Petersen leder Arne Bredvei nestleder Trond Hugo Haukebø Hilde Hatlo Kirsti Been Tofte Tove Kreppen Jørgensen Tone Woll Buer Hans August Hanssen Side 4 av 4

6 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 027/2017 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Prosj. dir. Tom Einertsen Rapportering Tønsbergprosjektet Hensikten med saken: I styresak 009/2017 godkjente Styret i HSØ at Tønsbergprosjektet videreføres til detaljprosjektering og utbygging. I styrevedtaket ligger det at SiV er prosjekteier og står ansvarlig for utbyggingen. Hensikten med saken er å gi styret en overordnet status for Tønsbergprosjektet. Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 8

7 Faktaopplysninger Sammendrag Arbeid med å etablere prosjektstruktur, planhierarki, budsjett og baseline for gjennomføringsfasen pågår, men er ikke ferdigstilt. Dette har sammenheng med at IPDkontrakten først ble signert Det innebærer at prosjektet for perioden mars ikke har ferdig detaljert og periodisert budsjett og baseline å rapportere mot. Det vil også bli noen endringer i rapportformatet som type tabeller og grafer som skal anvendes. Forslag til budsjett og baseline revisjon 1 vil bli lagt frem i neste periode og dermed på neste styremøte 15/6. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA Det har ikke vært fraværsskader i perioden. Fokus på SHA i rivearbeidene. Anskaffelser av verneutstyr til TP-representanter og besøksutstyr. Oppfølging av SHA-krav i SHA-plan og Skanskas egne krav. Fremdrift og milepeler Fremdrift for innledende fase av gjennomføringsfasen er i henhold til plan, med unntak av oppstart veiarbeider som er utsatt til mai. Aktiviteten ligger ikke på kritisk linje og gir ikke konsekvenser for øvrige arbeider. Igangsettingstillatelse for gravearbeider for psykiatribygget er mottatt to uker senere enn planlagt, men er heller ikke på kritisk linje. Milepælsplan for perioden frem til 1. august 2017: Utomhus: juni: Omlegge høyspentkabel juni: MR vorta rives august: ferdigstille veiarbeider i Christian Fredriks gate Psykiatrien: - 8. mai: Oppstart sprengningsarbeider mai: Starte forhandlinger for innkjøpspakker for heiser, fasade, baderomskabiner juni: Brukerprosessen ferdigstilt (funksjonsprogrammet) juni: Fundamenttegninger ferdigstilt juli: Grave- og sprengarbeider ferdigstilt juli: Oppstart betongarbeider Somatikken: juni: Formell søknad om å opprettholde eksisterende helikopterlandingsplass Kostnader Forprosjektet ble avsluttet i begynnelsen av februar. Forventet sluttkostnad er nå 210,82 MNOK mot budsjett 230,51 MNOK (et positivt avvik på 19,69 MNOK). Kostnadene er redusert av to hovedårsaker: Et underforbruk på ca. 9,5 MNOK i forhold til tidligere avsetninger Det er lagt inn en restverdi på prosjektkontoret med 10 MNOK (lå til grunn i forprosjektkalkylen). Prognosen inkluderer avsetninger for forventet resultat av sluttoppgjør med entreprenør for prosjektkontoret (se punkt 5 under). Side 2 av 8

8 Etter inngått IPD-kontrakt , og hensyntatt underforbruk på forprosjektet, utgjør prosjektets totalkalkyle MNOK. Dette er 11 MNOK høyere enn forprosjektkalkylen på MNOK i desember, men samtidig 16 MNOK lavere enn prisregulert økonomisk ramme per desember på MNOK. Endringen på 11 MNOK mellom endelig totalkalkyle og MNOK og forprosjektkalkylen på MNOK, består av følgende (tall i MNOK): - 9 Kunst er tatt ut - 9 Underforbruk forprosjektet + 8 Uteglemt post for anleggsbidrag (byggherrekostnad) + 18 Justeringer i kontrakt med Skanska/CURA + 3 Prisjustering utstyr fra juni til desember 2016 Totalkalkyen på MNOK legges til grunn for budsjett revisjon 1 som legges frem i neste periode og blir forelagt styret i SIV 15. juni Kostnadspådraget for innledende aktiviteter av gjennomføringsfasen er som forventet. Kostnadspådraget for gjennomføringsfasen samlet per mars utgjør 58 MNOK. Sammenstilt etter IPD-modellen fordeler kostnadskalkylen seg slik: TP Prosjektkostnad (inkl. mva.) TP Konto 9 (mva.) TP Reserve (inkl. mva.) TP Utstyr (inkl. mva.) TP Byggekostnad (eks. mva) TP Forprosjekt (eks. mva.) TP Anleggsbidrag og nødstrøm TP administrasjon og drift IPD TOTAL (eks. mva.) ICL - Felles (eks. mva.) IPD Target Cost (eks. mva.) - Målpris IPD Contingency (eks. mva.) IPD Chargeable Cost (eks. mva.) IPD Overhead (eks. mva.) CURA Cost & Travel Entreprisekost (eks. mva.) Side 3 av 8

9 Avvik og korrigerende tiltak Det er forventet endringer som vil ha økonomisk konsekvens og som må finansieres av reserven for følgende saker: Beskrivelse Undersøkelser i forbindelse med forurensing i grunnen (se punkt 1.4) Håndtering og deponering av svartelistet plante (se punkt 1.4) Etterlatt innbo og løsøre i bygg som har blitt revet (se punkt 1.4) Fra Tønsberg kommune: Krav om kompensasjon for inntektstap for bortfall av kommunale parkeringsplasser i forbindelse med omregulering av Christian Fredriks gate. (se punkt 1.4) Kostnad/ forventet kostnad Kostnad < Kr. 0,5 mill Kostnad < Kr. 0,5 mill Kostnad < Kr. 0,5 mill Kr. 0 < kostnad < Kr. 8,6 mill Hovedaktiviteter 10/3: IPD avtale og korresponderende avtaler mellom entreprenør og tekniske IPDunderentreprenører ble signert 10. mars 2017 Utomhus denne perioden: o Planlegge og forberede veiarbeider: Oppgradere Christian Fredriks gate o 75 % ferdigstillelse av rivearbeidene for å frigi plass til psykiatribygget og E bygget til somatikken. Innbo og løsøre har ikke blitt fjernet fra en del av byggene. Dette i tillegg til funn av asbest vil føre til tilleggskostnader. o Innledende grunnundersøkelser konkluderte at det var mistanke om forurenset grunn. Iht. forurensingsforskriften skal man da gjennomføre miljøtekniske grunnundersøkelser for å kartlegge forurensningssituasjonen. Iht. Miljødirektoratets veileder ble det besluttet å grave 32 forskjellige plasser for prøvetaking. Undersøkelsene konkluderer med at det ikke er forurensninger i grunnen. o Det er oppdaget en svartelistet plante (parkslirekne) som iht. forskrift om fremmede organismer krever spesial håndtering og deponering. Denne planten er påvist i området mellom nytt psykiatribygg og jernbanen. o Høyspentledning som forsyner Tønsberg by er i konflikt med anleggsområdet og må flyttes. Denne operasjonen er på kritisk linje. Det er avholdt møter med Skagerak Energi og det er enighet om hvordan dette kan løses. Det er uklart om Skagerak Energi vil påta seg en del av kostnaden. o I reguleringsplanen har SiV blitt pålagt å utbedre Christian Fredriks gate hvor trafikkfarlige parkeringsplasser er fjernet (både parkeringsplasser som tilhører SiV og kommunen). Prosjektet har mottatt krav om kompensasjon (MNOK 8,6) for inntektstap for bortfall av kommunale parkeringsplasser i forbindelse med omregulering av Christian Fredriks gate. Kommunen har knyttet dette kravet til utstedelse av IG for arbeidene. IG-én for veiarbeidene har således blitt forsinket. Prosjektet har forhandlet med kommunen og fått kravet knyttet til neste IG for Side 4 av 8

10 veien som blir i juni. Det gjenstår således å fremforhandle en endelig løsning med kommunen innen midten av juni. Utomhus neste periode o Konkludere løsning for omlegging av høyspentkabel o Etablere metodevalg for installasjoner i bakken o Vibrasjonsmåling i forbindelse med sprengearbeider installeres på teknisk sentral og på sykehuset. Psykiatribygget denne perioden: o Funksjonsprogram går iht. plan o Prosjektering iht. plan o Forbereder innkjøpspakker iht. plan o Startet gravearbeidene 2 uker sent pga. sen igangsettingstillatelse fra kommunen, men dette er ikke på kritisk linje. Psykiatribygget neste periode o Produksjon av underlag for betongfundamenter o Produsere underlag til innkjøpspakker o Valg av industrialiserte løsninger Somatikkbygget denne perioden o Verifikasjon av løsningene fra Sprint 300 o Verifikasjon av rom- og funksjonsløsninger o Fremdrift iht. plan Somatikkbygget neste periode o Verifisere effektbehovet for både psykiatribygget og somatikkbygget Samhandling med sykehuset og andre aktører Informasjonsmøte med Tønsberg bystyre i rådhuset: Fokus på prosjektets formål, fremdrift og planlagt permanent bruk av eksisterende helikopterplass. Etablert organisering og struktur for samhandling med SiV Funksjonsprogrammet for psykiatrien pågår iht. plan Omdømme. Kommunikasjon 13. mars: Informasjonsmøte med Tønsberg bystyre 15. mars: Gjennomført informasjonsmøte med naboer 21. mars: Møte med Tønsberg Kommune, utvalg for bygge- og arealsaker (UBA), for å informere psykiatribygg og plan om å opprettholde eksisterende helikopterlandingsplass Fokusområder og risikoforhold Beholde eksisterende helikopterlandingsplass o Gjennomført møter med det politiske miljøet i Tønsberg kommune med positiv tilbakemelding Side 5 av 8

11 Risk 10 på topp Pos Beskrivelse 1 Helikopterlandingsplass: Omregulere nåværende helikopterlandingsplass til permanent landingsplass 2 Grunnforhold: uforutsette forhold. Svartelistet plante funnet i grenseskillet mellom psykiatrien og jernbanelinjen Konsekvens Kritisk for hele prosjektet Kritisk for gjennomføringsplan 3 Uavklarte grensesnitt Tid og kostnader 4 Høyspentkabel som må flyttes Er på kritisk linje 5 Byggherrekontrollerte IT systemer; systemer for drift og systemer som må utvikles 6 Tønsberg kommune; utstedelse av igangsettingstillatelse til rett tid og krav knyttet til utstedelse av IG Kritisk for tidsplan. 7 Oppstart somatikk J bygg er avhengig av flytteprosess for Er på kritisk linje psykiatrien 8 Avhengigheter mot IKT-prosjektet. Kan forsinke ferdigstillelse 9 Evt. forsinkelser i valg av logistikkløsninger for sykehuset som kan hindre oppstart på E bygget for somatikken. 10 Etablere et godt samarbeidsklima mellom kontraktspartene Kan forsinke ferdigstillelse 1. Utstyr Hovedaktiviteter i perioder Det er satt i gang prosess for anskaffelse av rådgiverressurs Etablering av konkurransegrunnlag er i gang Det gjennomføres avklaringer med prosjekterende vedrørende byggpåvirkende utstyr Brukermedvirkningsprosess i gang og uttegning av utstyr gjennomføres Forbedring av grunnlaget i romfunksjonsdatabasen (drofus) utføres kontinuerlig i brukermedvirkningsprosessen Modeller av artikler etablert slik at bygningsinformasjonsmodell (BIM modell) og drofus samsvarer og har kobling Fremdrift og milepeler Det er etablert framdriftsplan som er lagt inn i hovedframdriftsplanen. Utstyrsprosjektet er på plan. Kostnader Kostnader er i henhold til plan og budsjett. Avvik og korrigerende tiltak Ingen. Hovedaktiviteter neste periode Etablering av konkurransegrunnlag ferdigstilles Brukermedvirkning forsetter med nødvendige sidemøter for avklaringer Samarbeid med prosjekterende fortsetter Side 6 av 8

12 Samarbeid med IKT angående avklaring av grensesnitt fortsetter Sørge for at arkitekt anvender de modellerte artikler som er koblet til drofus i møbleringsplan 2. IKT Hovedaktiviteter i perioder Etablering av ukentlig forum for IKT-koordinering i TP (teknikk, utstyr, IKT, samhandling) med deltakelse fra byggherre, CURA, Skanska og Sykehuspartner/ SIV Felles sakssystem og dokumentarkiv etablert Plan for etablering av omfang IKT som basis for endelig organisering i samspill TP-SIV-SP Fremdrift og milepeler En integrert plan for IKT er under utarbeidelse (IKT-plan tilhører SIV). Kostnader IKT-budsjettet tilhører SIV og prosjektet innehar én ressurs som belaster dette budsjettet. Avvik og korrigerende tiltak Ingen. Hovedaktiviteter neste periode Funksjonelle avklaringer knyttet til IKT utstyr og byggnær IKT for psykiatri Designavklaringer vs Sykehuspartner for teknikkområdet og IKT-rom Møte med imod for grensesnittavklaringer (teknisk, logistisk) Etablering av en ntegrert plan for IKT som inkluderer TP-planer med relevante lokale og regionale planer som viser avhengigheter som må styres / koordineres. 3. TP - felles Hovedaktiviteter i perioden IPD-kontrakt med CURA og Skanska ble ferdigforhandlet og signert. Det er gjennomført evaluering av forprosjektfasen som basis for organisering og planlegging for gjennomføringsfasen. Byggherrens organisasjon er justert for gjennomføringsfasen bl.a. når det gjelder samhandling med sykehuset og IPD-aktørene. Sentralt styringsdokument er oppdatert (sluttført i april) Prosjektstruktur er opprettet som ledd i å etablere styringsbasis og opplegg prosjektstyring. Fremdrift og milepeler IPD-kontrakt signert én måned forsinket, ellers i henhold til plan. Kostnader I henhold til plan Avvik og korrigerende tiltak Ingen Hovedaktiviteter neste periode Etablere budsjett og baseline versjon 1 sammen med IPD-partnerne. Oppfølging aktiviteter innenfor hvert område. Side 7 av 8

13 4. Andre områder Prosjekthuset I tvisten om sluttoppgjøret med entreprenør for prosjektet har byggherren i to omganger fremmet forlikstilbud med formål å kunne finne frem til en forhandlet løsning. Motparten har avvist dette og tatt ut stevning. Byggherren er av den oppfatning at stevningen gir en misvisende og ufullstendig fremstilling av saken. I byggherrens motsvar til stevning som ble sendt til Tønsberg tingrett før påske, gjøres det en meget grundig gjennomgang av det byggherren mener er faktum i saken. Entreprenøren er i samme byggesak stevnet av sin tidligere totalunderentreprenør som opprinnelig skulle levere nye stålmoduler fra Kina, men hvor leveransen måtte kanselleres og erstattes av brukte tremoduler som en retteløsning. Ved å sammenholde sakene finner byggherren dokumentasjon som underbygger vårt syn om at entreprenøren har misligholdt sine kontraktsforpliktelser og selv må holdes ansvarlig for de store kostnadsoverskridelsene. Det er under prosessen også kommet frem at entreprenøren fikk sine aktuelle sentralgodkjenninger for byggesaken trukket tilbake i tidlig fase av prosjektet uten at dette ble opplyst SIV. Årsaken til at de mistet sine ansvarsretter har likhetstrekk med det som byggherren mener er årsaken til de store kostnadsoverskridelsene i vårt prosjekt. Byggherren arbeider for å sikre at det tross dette forholdet oppnås ferdigattest på bygget. Hovedforhandling i saken er berammet til 23. april 2018 og det er avsatt to uker. Side 8 av 8

14 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 028/2017 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad Rapportering mars 2017 Hensikten med saken: Helse Sør-Østs oppdrag og bestilling til SiV inneholder mange mål. HOD/HSØ har prioritert enkelte av dem, og disse følges opp månedlig og legges til grunn for rapporteringen i styremøtene. Forslag til vedtak: Styret tar rapportering for februar 2017 til etterretning. Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 4

15 Faktaopplysninger INNLEDNING Det er i mars positiv utvikling på de områdene som eier har som prioriterte mål i OBD Økonomisk har 2017 startet ihht til budsjett og SiV har per mars et overskudd på 21,4 mill kr, i tråd med budsjett. AKTIVITET Etter en utfordrende start på året normaliserte aktiviteten seg i mars og det var positive avvik på nesten alle områder. Innenfor psykisk helse var det høyere aktivitet enn budsjett både på VOP og BUP, mens TSB også i mars hadde lavere aktivitet enn budsjettert, men det negative avviket var langt mindre enn i januar og februar. Somatikk hadde høyere aktivitet enn budsjett men ikke så positivt avvik som psykisk helsevern. I mars isolert leverte derfor SiV på prioriteringsregelen. Hittil i år er fortsatt alle områder etter budsjett, og psykisk helsevern og TSB mer enn somatikk. April og mai er utfordrende måneder i forhold til aktivitet med ferieavvikling og bevegelige helligdager. Det er nødvendig for SiV å ha høy aktivitet i disse månedene for å ha mulighet til å nå aktivitetsbudsjettene for året totalt Klinikk psykisk helse og rusbehandling (KPR) Somatikk R-2017 Bud-2017 R R-2017 Bud-2017 R Poliklinikk VOP pr mar Poliklinikk BUP pr mar Poliklinikk TSB pr mar - Heldøgnsopph SOM pr mar Dagopph SOM pr mar Poliklinikk SOM pr mar VENTETID OG FRISTBRUDD Når man ser utviklingen i ventetid de siste månedene, er det et mer differensiert bilde enn det var i 2016: Psykisk helsevern har hatt en kontinuerlig reduksjon av ventetid fra 2014 og fram til september Fra september og ut 2016 lå ventetiden på samme nivå som i 2015 og nå i mars er ventetiden for voksne høyere enn mars 2016, mens det er en reduksjon i ventetiden for barn. For TSB er det samme positive utvikling over lang tid, med en engangseffekt (se nedenfor) i november Det har vært en marginal økning utover i 2017 men TSB fortsatt blant de tre fagområdene som for tiden har kortest gjennomsnittlig ventetid. Somatikk har hatt en kontinuerlig positiv utvikling. Det er særlig det faktum at antall langtidsventere har blitt kraftig redusert som gjør at gjennomsnittlig ventetid går ned. De som nå har ventet over ett år er enkelttilfeller og feilregistreringer. Det er også stabilitet i gruppen som har ventet over 6 mnd (61 pasienter), og per var hadde 90% av pasientene ventet under 3 måneder. Etter en stor innsats både i forhold til økt behandling internt og å gi pasienten alternativt tilbud eksternt, er fristbruddene nede på akseptabelt nivå igjen. Side 2 av 4

16 Ventetid pasienter innen psykisk helsevern Ventetid for pasienter innen TSB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ventetid for alle somatiske pas. - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Ventet over 1 år per fagområde Alle-2017 Alle-2016 Alle-2015 Alle Andre Øye Kar/varice Gastro Med Gastro Kir Nevro / ME Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des - jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 Andel fristbrudd SiV 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % ,0 % 0,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des KORRIDORPASIENTER Som del av løsningen på budsjettfordringen for 2017 har SiV redusert antall senger. Nedtaket startet i begynnelsen av desember 2016 og ble fullt gjennomført i løpet av januar. En av risikoene knyttet til nedtak av senger, kan være økning i andel korridorpasienter. Grafen til venstre nedenfor viser imidlertid at andelen korridorpasienter samlet for 1. kvartal i 2017 har tilnærmet samme andel som i Absolutte tall viser at SiV i 1 kvartal har hatt ca. 750 færre sengedøgn tilgjengelig enn i 2016, men at det har vært 12 færre korridordøgn. Det arbeides videre for å forbedre utskrivingsprosessene slik at pasientene blir skrevet ut på riktig tidspunkt, og for å forbedre samarbeid på tvers i SiV slik at både interne ressurser kan midlertidig flyttes, og pasienter kan flyttes til andre sengeposter i de tilfellene hvor det er forsvarlig. I tillegg arbeides det for å få til større fleksibilitet i forhold til å åpne og å stenge reservesenger etter behov. Det vil forebygge at en post har korridorpasienter over lengre perioder. Side 3 av 4

17 God ledelse og logistikk, og tett samarbeid med kommunene er avgjørende for å unngå korridorpasienter. Grafen til høyre nedenfor viser antall utskrivningsklare døgn 2016 og hittil i år. I tillegg viser den antall korridordøgn i Da ser man at utskrivingsklare døgn er over dobbelt så mange som antall korridordøgn i alle månedene. Nå er det ikke alltid slik at korridorpasienter og utskrivningsklare pasienter ligger på samme post på samme tid, men det sier mye om sammenhengen mellom godt samarbeid med kommunene og antall korridorpasienter. 3,5 % Andel korridorpasienter Utvikling antall utskrivningsklare døgn sammenlignet med antall korridordøgn 3,0 % ,5 % 2,0 % 1,5 % ,0 % ,5 % ,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des HSØ-snitt 2016 Ut-skr-klare 2016 Ut-skr-klare 2017 Korridor 2016 SYKEFRAVÆR OG BEMANNING Det er en feil på HSØ-rapporteringen av disse tallene per mars. Dette vil være på plass til neste rapportering. BÆREKRAFTIG ØKONOMI SiV har budsjettert med et overskudd på 85 mill kr for Det er risiko for negativt avvik på flere områder av budsjettet, bl.a. knyttet til ovennevnte negative avvik på aktivitet. Men det er også positive avvik og det er innarbeidet buffer både i klinikkbudsjettene og hos adm.dir., noe som gjør at SiV har et overskudd på 21,4 mill kr per mars i tråd med budsjettet. I dette resultatet forutsettes det pensjonskostnader som budsjettert. Det vil bli lavere kostnader enn budsjettert i 2017 men i revidert nasjonalbudsjett i mai vil det mest sannsynlig komme et trekk i inntekten tilsvarende de lavere kostnadene. Denne justeringen treffer aldri nøyaktig og det er derfor en risiko for resultatavvik, men signalene så langt tyder ikke på at det skal bli et negativt resultatavvik. Side 4 av 4

18 Saksframlegg til styret Møtedato: Sak nr: 029/2017 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Øk. dir. Roger Gjennestad og øvrige stabsdirektører Økonomisk Langtidsplan , inkl. status Budsjett 2018 Hensikten med saken: Utarbeidelse av Økonomisk langtidsplan (ØLP) inngår i den årlige budsjettprosessen i Helse Sør- Øst RHF (HSØ). Det langsiktige tidsperspektivet er fram mot 2035/40, men det utarbeides en mer detaljert fire-årsplan der kommende budsjettår er første år i ØLP. HSØ legger klare forutsetninger for denne planen i sin styresak I denne saken gis styret orientering om hvilke forutsetninger som ligger til grunn fra HSØ, og hvilke forutsetninger foretaket velger å legge til grunn for arbeidet med budsjett 2018 og for årene i langtidsplanperioden. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar ØLP slik den er oversendt Helse Sør-Øst RHF. 2. Styret ber administrerende direktør legge saken til grunn i det videre arbeidet med Budsjett Tønsberg, Stein Kinserdal administrerende direktør Side 1 av 12

19 Faktagrunnlag: Innledning Budsjettarbeidet og arbeidet med økonomisk langtidsplan (ØLP) baseres på forutsetninger som dels er gitt fra eier og SiV-styret gjennom strategiske planer, oppdragsdokumenter og budsjettpremisser, samt utviklingstrekk i samfunnet, medisinen og helsetjenesten. Samtidig er ØLP et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer i et lengre perspektiv, herunder å vurdere nødvendige tilpasninger i dagens driftsbilde for å sikre nødvendige investeringer i fremtiden. Det søkes å skape forutsigbarhet, selv om spesialisthelsetjenesten, i likhet med andre samfunnsområder, også er preget av omskiftelighet. Sykehuset i Vestfold har i snart ti år begynt budsjettarbeidet trekvart til ett år før det året budsjettet utarbeides for. Denne praksisen har vært med på å sikre at budsjettarbeid er en kontinuerlig prosess gjennom hele året i henhold til en vedtatt budsjettkalender. Det er vesentlig at plan- og budsjettprosesser kommer så tidlig i gang at det er mulig å planlegge, kvalitetssikte, risikostyre og gjennomføre endringer og andre tiltak fra forutsatt tidspunkt. Samtidig bidrar budsjettprosessen i SiV til å øke helseforetakets handlingsrom og muligheter til å styre utviklingen av spesialisthelsetjenestetilbudet. Arbeidet med ØLP og budsjett har derfor både kjente forutsetninger, men bygger også på mer usikre forutsetninger og analyser. Tidlig i budsjettprosessen avklares det så langt som mulig hva eiers oppdrag og bestilling for budsjettåret blir. I tillegg legger direktøren til grunn hvilke utviklingstrekk spesialisthelsetjenesten ser ut til å stå overfor i lengre perspektiv, både i 10- og 20- årsperspektiv og i den fireårige økonomiplan-perioden. I oppstarten av budsjettprosessen tar direktøren også initiativ til ulike prosesser for generelle forbedringstiltak og for tiltak som involverer flere klinikker. Dette gjelder både i forhold til drift og til investeringer.på denne måten søkes det å skape sammenheng mellom det kommende års budsjettarbeid og det langsiktige strategiske arbeidet. I Sykehuset i Vestfold har budsjettarbeidet for 2018 pågått i snart et halvt år. Direktørens årlige strategi- og budsjettkonferanse ble avholdt i siste halvdel av mars. På dette årlige møte konkluderer direktøren størrelsen på kommende års merverdikrav (omstillingsbehov), og fordeler merverdikrav mellom klinikkene og direktørens stab. Klinikkene arbeider deretter i henhold til vedtatt tidsplan med merverdikravene. Direktøren legger til grunn bred ansvarliggjøring av ledere på alle nivåer og bred medvirkning fra medarbeiderne, bl.a. gjennom tillitsvalgtapparatet. Involvering av alle nivåer i organisasjonen skjer fra april til september. Generelle utviklingstrekk HSØ har i sine forutsetninger for ØLP revidert enkelte av avregningsprinsippene i modelleb for fordeling av inntekter mellom foretakene. Dette gjør at SiV kommer noe gunstigere ut i 2018 enn i årene deretter. For spesialisthelsetjenesten vil utfordringene i planperioden preges av: At pasienter med kroniske og sammensatte lidelser øker i alle aldersgrupper, bl.a. ved at flere lever lenger med hjertesykdommer, lungesykdommer, kreftsykdommer, diabetes, sykelig overvekt og muskel- og skjelettplager. Side 2 av 12

20 En eksponentiell utvikling innen medisin og medisinsk teknologi som vil endre diagnostikk- og behandlingsmuligheter, kreve vanskelige prioriteringsavklaringer, men også innebære store forbedringer i diagnostikk og behandlingstilbud En økende bevissthet og kunnskap hos pasienter og pårørende, som fører til at flere benytter sine lovfestede rettigheter. At pasientene/brukerne i løpet av få år vil eie sine egne pasientopplysninger, og gå fra å være mottagere til deltagere i helsetjenesten At andelen av private tjenesteytere på alle nivåer sannsynligvis vil øke og det vil bli større innslag av marked/konkurranse når pasientene får lovfestet rett til fritt behandlingsvalg i tillegg til fritt sykehusvalg At de økonomiske rammebetingelsene sannsynligvis ikke vil utvikles i samme tempo som de medisinske mulighetene og pasientenes/brukernes forventninger. Økt fokus på ventetider og fristbrudd, med krav om at ventetider reduseres fra dagens nivå, og at pasientene ikke lenger skal oppleve fristbrudd. At samhandlingsreformen og pasientenes forventninger vil gi konsekvenser for innhold og omfang av kommune- og spesialisthelsetjenesten, herunder også desentraliserte spesialisthelsetjenester og ambulant virksomhet At etterspørselen etter rehabilitering og lærings- og mestringstilbud vil øke både for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Fortsatt økning av etterspørselen etter behandling for psykiske lidelser og plager, samt tverrfaglig spesialisert behandling for rus og avhengighet. På mange områder er dette en ønsket utvikling, men det vil gi økt press på spesialisthelsetjenesten og kan ha kostnadsdrivende effekter. Utviklingen vil påvirke hvordan og hvor tjenestene bør ytes, arbeidsdelingen mellom offentlig og privat helsetilbud, mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og mellom profesjonene. Dette vil igjen stille krav til kontinuerlig endrings- og omstillingsevne både på foretaksnivå blant de ansatte. I økonomiplanperioden har direktøren derfor lagt følgende til grunn for arbeidet: Øke innsatsen innenfor sikkerhet og kvalitet i pasientbehandlingen Redusere ventetid på behandling Sikre at fristbrudd ikke forekommer Bruk av pakkeforløp for å sikre standardisering av behandlingen Styrke forsknings- og innovasjonsaktiviteten Skape økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Forbedre samhandling internt Utvikle samhandlingen med kommunene i Vestfold, både når det gjelder forebygging, oppbygging av ø-hjelp døgntilbud i kommunene, gode pasientforløp fra hjem til hjem, rehabilitering, kvalitet og pasientsikkerhet, informasjonsflyt og sikkerhet, kunnskapsoverføring, kompetansebygging og forskning. Side 3 av 12

21 Medisinsk utvikling For 100 år siden var det smittsomme infeksjonssykdommer og tuberkulose som tok tusenvis av liv. I dag er det kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, psykisk helseproblem, diabetes, lungesykdommer og muskel- og skjelettsykdommer som er det store utfordringene her i landet (Folkehelserapport Helsetilstanden i Norge). Den medisinske utviklingen innebærer utfordringer i forhold til kapasitet, organisasjonsering, kontinuerlig strategisk kompetanseplanlegging og kompetanseutvikling i arbeidssituasjonen, I tillegg endres arbeidsoppgaver og arbeidsdeling og det arbeides stadig mer i team rundt pasienten, der flere faggrupper og spesialiteter samarbeider både innenfor diagnostikk, behandling og rehabilitering. Også samarbeidet med primærhelsetjenestene må utvikles ytterligere i årene som kommer, bl.a. fordi mange pasienter vil være samtidige pasienter både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten, og fordi spesialisthelsetjenesten i stadig større grad vil utvikles som tjeneste - uavhengig av mom pasientene er i sykehusbyggene eller hvor som helst i verden. Innenfor flere operative fag går utviklingen i retning av mer mini-invasive metoder, understøttet av robotteknologi. Dette er mindre belastende for pasientene og medfører raskere mobilisering. Mulighetene for stadig mer og mer presis diagnostikk vil sannsynligvis også øke behovet for kostnadskrevende investeringer, samtidig som den digitale utviklingen har potensial til å gjøre mye av diagnostiseringen meget billig og med høyere kvalitet. Direktøren utpekt følgende satsningsområder i økonomiplanperioden: ANTIBIOTIKARESISTENS: Smittsomme sykdommer er i ferd med å gjenoppstå som en livstruende utfordring for helsevesenet. Dette skyldes at mikrober blir resistente for kjente antibiotika. SiV vil i perioden arbeide med «riktig antibiotikabruk», og i tillegg være i front når det gjelder nye metoder for resistensbestemmelse. KREFT: Det er økning i antall krefttilfeller både i Norge og ellers i verden. Økt levealder, muligheter for tidlig diagnostikk, bedre og mer nøyaktig diagnostikk, samt stadig nye behandlingsmuligheter bidrar til dette. Helsemyndighetenes mål er rask diagnostikk for raskt å komme i gang med en behandling med god kvalitet. Det krever god koordinering mellom ulike klinikker og foretak der pasienten mottar helsehjelp. Pakkeforløp for kreftbehandling har bidratt med struktur og forutsigbarhet for pasienter, og bidratt i strukturering av behandlingen. SiV vil fortsette utvikling og overvåkning av pakkeforløp for kreft, og arbeide systematisk med å dokumentere behandlingsresultater via etablering av kvalitetsregistre. Det gir muligheter for å ha kontroll på en kontinuerlig forbedring i tjenesten. Robotteknologi i kirurgisk behandling av kreft er innført i begrenset omfang, men det er trolig innen denne teknologien at innovasjon og ekspansjon kommer i de nærmeste åra. Innen gynekologisk kreft og urologisk kreft har det over tid vært arbeidet systematisk med metodeutvikling, simuleringstrening, teamtrening og kompetanseheving særlig i forhold til miniinvasiv kirurgi, noe som vil styrke tilbudet til disse pasientgruppene i planperioden. Stadig flere pasienter overlever kreftsykdom. Dette er selvsagt positivt, men innebærer også noen dilemma. Mange lever lengre med kreft eller ettervirkninger av behandling for kreft, og det kan påvirke pasientenes livskvalitet over tid. Arbeidet med å mestre livet etter kreft er et innsatsområdet for mange aktører, men der SiV skal ta sin del som spesialisthelsetjeneste. Side 4 av 12

22 Det utvikles stadig nye og svært kostbare kreftmedikamenter. For mange pasienter er effekten til dels marginal på livslengde, mens effekten på livskvalitet kan være til dels negativ. Samlet setter denne utviklingen store krav til helsetjenestens evne til å informere og prioritere. Uten en felles holdning til og praktisering av prioritering av pasientene, utfordres ikke bare hvert enkelt HFs økonomi, men også solidariteten det norske helsevesen er bygget på. For å styrke avansert kreftutredning har SiV nå tilgjengelig både egen 3Tesla MR og innleid PET CT. Dette er ypperste teknologi som tidligere var sentralisert til hovedstadsområdet, og SiV vil i perioden utvikle bruksområdene for denne teknologien sammen med OUS HF. Målet er å redusere kapasitetsutfordringene som har medført forlenget ventetid Det er fortsatt underdekning for stråleterapi i Vestfold i forhold til landsgjennomsnittet. Strålesenteret som er vedtatt etablert i Sykehuset Telemark HF kan bli realisert i perioden. SiV vil arbeide aktivt for at det til enhver tid er et tilstrekkelig stråletilbud til sine pasienter, og at tilbudet i Telemark vil tilpasses behovet til Vestfolds befolkning. SiV har i flere år og i arbeidet med budsjett 2018 prioritert kreftbehandling meget høyt. Direktøren mener denne satsingen skal innfri eiers oppdrag innenfor kreft. PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING: SiV har de seneste årene lagt bedre til rette for god pasientbehandling innen psykisk helsevern og rusbehandling, ved at kompetent personell har kunnet ta i bruk en oppgradert og i stor grad nybygget bygningsmasse med tilhørende teknologiske nyvinninger. BUPA (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) og institusjonsbasert rusbehandling har allerede tatt i bruk nye og tidsriktige lokaler. I planperioden vil SiV også realisere nytt bygg for sykehuspsykiatri, sikkerhetspsykiatri samt behandling for de sykeste og mest kompliserte pasientene. SiV følger utviklingen av tvangsbruk i psykisk helsevern nøye. Nytt bygg vil forsterke mulighetene til å redusere bruk av tvang til et minimum av det som er forsvarlig. Regjeringens signaler om økt satsing på psykisk helse og rusbehandling med særlig vekt på lavterskel tilbud i kommune er positivt. Dette sammen med innføring av «fritt behandlingsvalg» krever at SiV tilpasser tjenestene som tar hensyn til disse effektene. Det forventes at spesialisthelsetjeneste innen psykiatri og rus blir ytterligere spisset og kompetent for å ivareta de sykeste og mest kompliserte pasienter. Dette fører til økt sentralisering av samme/like type behandling, samtidig som tjenesteutviklingen forutsetter økt kompetanseoverføring til kommunene, og dermed understøttelse av og samhandling med kommunale tjenester på kommunens og brukerens arena. Disse målene og utviklingstrekkene samsvarer ikke med måten aktiviteten på disse områdene måles. Konkret betyr det at incentivsystemene ikke understøtter de politiske og faglige målene. Rekruttere og beholde spesialister (leger og psykologer) vil fortsatt være utfordrende og viktig oppgave for å sikre nødvendig kvalitet og forsvarlighet for tjenestene i ØLP-perioden. Det er vedtatt opprettet egen legespesialitet innen rusbehandling. Det er vesentlig for å sikre kvalitet og rekruttering til rusbehandling fremover, at SiV-KPR blir godkjent som utdanningsinstitusjon. PASIENTSIKKERHET OG KVALITET: Det er et overordnet mål for SiV å styrke pasientsikkerhet og kvalitet i tråd med regionale og nasjonale føringer. I løpet av 2016 er det innført en ny forskrift: «Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten», som erstatter «Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten». Sykehuset arbeider med dette. Side 5 av 12

23 Dokumentasjon av behandlingsresultater skal videreutvikles. SiV skal i tillegg til å levere data til alle de relevante nasjonale kvalitetsregistrene, bygge og videreutvikle kvalitetsregistre lokalt. Disse registrene vil være et grunnlag for å drive ytterligere forbedringsarbeid på veien mot å øke kvalitet og redusere variasjon i behandling. Det er et nasjonalt mål å redusere variasjon i behandlingstilbudet slik at befolkningen har et likeverdig helsetilbud. Det er ikke tilfelle i dag, og har heller ikke vært det noen gang. Reduskjson av variasjon anses også å være viktig bidrag for økt kvalitet og pasientsikkerhet. SiV har utviklet en egen metode for å følge opp nasjonale veiledere og å standardisere pasientforløp i tråd med kunnskapsbasert praksis. Denne metoden kombinerer prosess og behandlings-resultat, nasjonale og lokale mål. I økonomiplanperioden skal områdene i pasientsikkerhetsprogrammet der SiV har størst utfordringer bli fulgt opp spesielt; tiltak for å redusere risiko for sykehusinfeksjoner og resistensutvikling, feil i medikamenthåndtering, fall, trykksår m.m. God og reell brukermedvirkning er forutsetninger for forbedringer og endringer i spesialisthelsetjenesten, både på system-, tjeneste- og individnivå. Det skal legges til rette for at pasienter og pårørende vil være i stand til å delta i valg i forhold til egen behandling. Kompetanse hos ledere og klinikere er avgjørende for å lykkes. SAMHANDLINGSREFORMEN: Samhandlingsreformens intensjoner er knyttet til både styrking av folkehelsearbeidet og oppgaveendringer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. En klar målsetting er at sykehusbehandling skal forbeholdes de sykeste pasientene, med behov for spesialiserte helsetjenester. Behandling og omsorg for øvrig bør foregå i kommunene, nærmest mulig pasientens hjem. Reformen har fra sentrale myndigheters side blitt beskrevet som en retningsreform. Det er stor og uttalt enighet om intensjonene i reformen, men på kommune- og helseforetaksnivå er erfaringene mer nyanserte og variable. Det reiser spørsmål om målene med samhandlingsreformen understøttes av incentiver og organisasjons-former som bidrar til målrealisering. Ved innføringen av reformen ble det budsjettmessig overført store beløp fra helseforetakenes til kommunene for å stimulere kommunene i arbed med å utvikle primærhelsetilbudene. Dette ble sett i sammenheng med betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering (KMF) av øyeblikkelig hjelp innleggelser. KMF ble avviklet fra Samtlige kommuner i Vestfold har nå etablert ø-hjelpsplasser (ØHD). Det er vanskelig å se at det så langt har medført avlastning av spesialisthelsetjenesten som var forutsatt. Kommunereformen medfører at antallet kommuner i 2017 reduseres til 10, fra 2018 til 7 og fra 2020 til 6. Dette gir endrede forutsetninger for samhandlingen i Vestfold og gir større muligheter for en koordinert utvikling mellom sykehuset og kommunene. Dette gjelder i stor grad utvikling av lokalmedisinske sentra, inkludert legevakt og ØHD-enheter. Det vil også påvirke de overordnede strukturene for samhandlingsarbeidet i Vestfold. Arbeidet med samhandlingsreformen har gått fra temaer som økonomi, incentivbruk og lokaliseringer til hvordan pasientene skal oppleve sømløse tjenester. SiV skal i løpet av våren 2018 ha ferdigstilt utviklingsplan for sykehusområdet. Denne planen vil kunne danne grunnlaget for en mer offensiv satsning på videreutvikling av «Pasientens helsetjeneste» på tvers av forvaltningsnivåene. Side 6 av 12

24 AKUTTMEDISINSK KJEDE: På bakgrunn av flere nasjonale rapporter, initiativ og føringer rundt akuttmedisinen i Norge, lokale tilsyn med og driftsutfordringer i den akuttmedisinske kjeden i Vestfold, har direktøren igangsatt et større prosjekt for å styrke dette området. Arbeidet sees i sammenheng med utviklingen av nytt akuttmottak i Tønsbergprosjektet. Arbeidets første fase med fokus på SiVs interne organisering av akuttmottaket er gjennomført. Den har medført både styrking av bemanning, endret organisering og arbeidsflyt. Arbeidet videreføres nå i prosjekt «Samhandling om den akuttmedisinske kjeden i Vestfold», med hovedvekt på den delen av kjeden som er utenfor sykehuset. FORSKNING OG INNOVASJON: Forskning ved Sykehuset i Vestfold er først og fremst knyttet til pasientnære problemstillinger og klinisk praksis med utgangspunkt i de undersøkelser og den behandling som gis ved sykehuset. Pasientnær forskning er viktig for å få ny kunnskap som på kort eller lang sikt kan gi en bedre helsetjeneste, og bidra til medisinsk utvikling. I tillegg er et godt og bredt forskningsmiljø viktig for fag- og kompetanseutvikling, noe som igjen er viktig for rekruttering av fagpersoner til sykehuset. Sykehuset har ca. 100 pågående forskningsprosjekter. Mange prosjekter har etablert et samarbeid med Universitetet i Oslo og / eller Oslo Universitetssykehus (OUS HF), men det foregår også forskning i samarbeid med en rekke andre akademiske miljøer både nasjonalt og internasjonalt. Sykehuset har hatt en systematisk satsning på forskning gjennom flere år. Det ser foretaket resultater av takket være dyktige og dedikerte forskere og de som bidrar i støttefunksjoner. Forskningsaktiviteten ved foretaket har de siste årene vært høy sammenlignet med andre helseforetak i Norge, basert på NIFU-poeng i den årlige forskningsrapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Forskere ved Sykehuset i Vestfold publiserte hele 112 vitenskapelige artikler i anerkjente tidsskrifter i Det er en økning fra 104 artikler i I tillegg avla fire forskere doktorgrad i 2015 og sykehuset fikk 6,4 millioner i eksterne forskningsmidler fra Norges Forskningsråd. Dermed beholder SiV sin posisjon som et av sykehusene med høyest forskningsaktivitet utenom universitetssykehusene og har en 10.-plass nasjonalt rangert etter antall forskningspoeng. Satsingen på forskning og innovasjon innebærer økt ressursbruk. Sykehuset jobber systematisk med å øke prosentandelen av budsjettet til finansiering av forskning (Jfr. Forsknings- og Innovasjonsstrategi ved SiV HF og HSØ RHF). Sykehuset ønsker også spesielt å styrke den eksterne finansieringen av forskningsprosjektene den kommende tiden. Den strategiske satsningen på innovasjon ved SiV vil øke ytterligere i årene som kommer, for å møte både brukerne og samfunnets behov for økt verdiskapning. Tønsbergprosjektet, IKT/digital og teknologisk utvikling vil også være viktige drivere for innovasjon ved sykehuset, hvor nyanskaffelser blant annet kan utnyttes for å fremme innovasjon. Innovasjonssatsningen ved SiV kommer også til å være knyttet til sykehusets strategiske satsnings- og utfordringsområder. Helse- og omsorgsdepartementet holder på å utarbeide forslag til nye nasjonale indikatorer for innovasjon i helsesektoren, og SiV er et av sykehusene som deltar i denne piloten. Gjennom et enda mer systematisk og målrettet arbeid med ideer og innovasjonsprosjekter i tiden fremover, vil SiV kunne bidra til økt verdiskapning og at ny kunnskap omsettes i konkrete resultater for pasientene i tiden som kommer. Side 7 av 12

25 MEDARBEIDERE OG KOMPETANSE God og effektiv drift er viktige forutsetninger for å løse sykehuset oppgaver og oppdrag. Omstilling, ledelse, organisering, ressursstyring og strategisk kompetansestyring vil være sentralt i utviklingsarbeidet i hele økonomiplanperioden. Foretakets rolle og ansvar i utdanning av helsepersonell er og blir viktig. For å sikre tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag, må organisasjonen ta et stort ansvar for praksisstudier for lærlinger, studenter og ulike profesjoner i deres spesialiseringsløp. Særlig viktig er det innenfor de områdene som det er og vil være vanskelig å rekruttere til fremover. Dette gjelder særlig spesialsykepleiere innenfor anestesi-, intensiv- og operasjonsområdene, men også ulike legespesialiseringsløp. Utdanningsoppgavene som sykehuset utfører er med og sikrer god fremtidig kvalitet i pasientbehandlingen og for rekruttering av fremtidige arbeidstakere. Utdanning er en kjerneaktivitet, og sykehuset har stor oppmerksomhet på å være en attraktiv læringsarena for alle typer helsefaglige studenter, elever, lærlinger, hospitanter, turnuskandidater og spesialistkandidater.siv skal påvirke utdanningsretninger og omfang, i tillegg til eventuelle nye utdanninger og videreutdanninger. Ny utdanningsmodell for leger i spesialisering (LIS) settes i gang høsten Det er store innholdsmessige og organisatoriske endringer fra dagens spesialistutdanning til den nye LISutdanningen, blant annet endrede krav til å bli godkjent som utdanningsavdeling. SiV har siden 2014 hatt et traineeprogram for nyutdannede sykepleiere. Formålet har bl.a. vært å sikre de nyutdannede sykepleierne 100 % faste stillinger, og gjennom særskilt fokus på fagutvikling bidra til at sykepleierne blir trygge i og mestrer sin rolle. Traineeprogrammet er evaluert, og det videreføres med 12 nyutdannede sykepleiere, og i tillegg etableres et kompetanseutviklingsprogram for øvrige nyutdannede sykepleiere. Det er ca 25 nyutdannede sykepleiere som ansettes årlig ved SiV. Direktøren vil i økonomiplanperioden som samsvarer med hovedprosjektperioden for Tønsbergprosjektet gjennomføre betydelige endringer i organisasjonen for fortsatt å være i forkant av sykehusutviklingen Det innebærer betydelige endringer i oppgaveløningen, og krever endring er i organiseringen og ledelsen av sykehuset. Lederutvikling vil bli et viktig satsninsområde i hele ølp-perioden. Økonomisk bærekraft GENERELT: De fire regionale helseforetakene finansieres gjennom statsbudsjettet, og de har ansvar for å fordele midler i sin region. Midler til drift og investeringer tildeles samlet og det er opp til det enkelte regionale helseforetak å sikre en bærekraftig økonomi gjennom en riktig fordeling mellom drift og investering. I utgangspunktet er det for spesialisthelsetjenesten som for alle andre, at likviditet tilsvarende avskrivningskostnaden kan benyttes til investeringer. Skal man investere mer må man skape den likviditeten gjennom overskudd i driften. Litt forenklet kan man si at det er ingen annen grunn til at helseforetak går med overskudd enn å skaffe likviditet til investeringer. Det ligger i forutsetningene for tildelingen av midler at de skal benyttes i sin helhet, enten gjennom drift eller investeringer, til å løse de oppgaver man får gjennom det årlige oppdrag- og bestillingsdokumentet til det beste for befolkningen. Side 8 av 12