ST-nytt. Store kutt for STHF. Flere velger Skien. Nr 2 i Norge-etter SiV. Fødeberedskap i boks. Bedriftsblad for Sykehuset Telemark

Transkript

1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 13 Januar 2013 STs strategi : 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark Kreftsamarbeid Det samarbeides mer på tvers av sykehusene i Telemark. I Skien sliter kreftpoliklinikken med å ta unna pågangen, men har fått god drahjelp: I Kragerø og på Notodden har de sertifisert sykepleiere som bidro med 350 cellegiftkurer ifjor. Kragerø øker antall kurer i år, mens Notodden dobler antall kreftkurer lokalt. Dermed slipper pasientene den lange turen til Skien-og en hardt presset kreftpoliklinikk får avlastning. På samme måte har Notodden avhjulpet en midlertidig legemangel i Skien ved å ta 100 gastropasienter ifjor høst. 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. Store kutt for STHF STHF må ned med 62 millioner i 2013og så mye som 240 millioner tilsammen innen utgangen av Før jul varslet ST-direktør Bess Frøyshov krevende år for å tilpasse STHF til nye budsjettutfordringer. - Driften er ikke bærekraftig slik den er nå, varslet STs administrerende direktør. Vi har et godt samarbeid rundt kreftbehandling både med Kragerø og Notodden. Nå samarbeider vi også tett med Notodden på gastro-sida. Det har vært en krevende tid for gastro-miljøet i Skien i en periode med mangel på gastroentereologer i Skien. Det som er positivt ved STHF nå er at vi jobber sammen om å gi pasientene et best mulig tilbud. Det er sånn vi ønsker at ting skal fungere, sier leder for seksjon C i Skien - Anne Augestad Larsen. Mer på side 3 og 5. Nr 2 i Norge-etter SiV Flere velger Skien Fødeberedskap i boks Det var surt og søtt i SAMDATA om ST. Nest etter SiV leverte vi nest mest helse pr. drg - også i Mer på side 8. De siste årene har stadig flere gravide fra øvre Telemark valgt å føde i Skien. Endelig er forsvarlig jordmorberedskap på plass i øvre Telemark.

2 Trygghet for gravide Endelig er en forsvarlig jordmorberedskap i nært samarbeid med STHF på plass i øvre Telemark. 13.desember 2012 godkjente kommunene Tokke, Vinje, Kviteseid og Seljord en avtale som sikrer jordmorberedskapen i den delen av fylket. -Her har vi fått en robust ordning som gir trygghet for gravide, mener Sissel Bitustøyl. Samarbeidskoordinatoren for Vest-Telemarkskommunene mener kommunene har strukket seg langt. Kommunene og STHF tar hver 30 prosent av finansieringen av fire jordmorstillinger- en for hver av kommunene. 60 prosent av hver stilling er knytta opp mot å sikre Følgetjenesteberedskap for de 120-talls fødslene som normalt skjer hvert år i de fire kommunene. En ny stilling som blir besatt på nyåret 2013 øremerka for beredskapsordningen, blir finansiert av STHF. -Dette blir en kjempeflott ordning som sikrer at kommunene og sykehuset sammen tar ansvar for å gi gravide en godt fungerende og trygg beredskap, mener Åse Kari Kringlåk - leder for føde-barselseksjonen i Skien.Deling av forpliktende ansvar og lokal forankring, gir en bedre ordning enn om Sykehuset Telemark skulle stått for beredskapen alene, mener Kringlåk. Får beredskap 24/7 i øvre Telemark -Nå får vi beredskap 24 timer i døgnet året rundt. Det er også gunstig at en gravid som er utrygg på om fødselen er på gang, kan få en sjekk hos jordmor i Seljord. Her kan ambulansen gjøre vendereis hvis fødselen ikke er kommet langt nok, understreker Bitustøyl.Tinn kommune har i to år kjørt et prosjekt på følgetjeneste for gravide på veg til fødeavdelingen. Nå er prosjektet evaluert og bare et positivt kommunestyrevedtak gjenstår, før alt er på plass. Kommunene Nissedal og Fyresdal som begge har kort veg til Arendal sykehus, forhandler om å få en beredskaps-avtale med Sørlandet Sykehus. Resten av kommunene i øvre Telemark- Tokke, Vinje, Kviteseid og Seljord har kjørt et følgetjenesteprosjekt et snaut års tid i samarbeid med STHF. Jordmorberedskap er på plass, fastslår Leif Røsholt- beredskapsleder, Sissel Bitustøyl- samhandlingskoordinator og Åse Kari Kringlåk- leder for føde-barsel Sikrer beredskap for 120 fødsler årlig En evaluering var så positiv at kommunene 13. desember velsignet ordningen som forutsetter at STHF og kommunene samarbeider om følgeberedskapen. Kommunene har evaluert ordningen og funnet at det er et behov for den. Den betyr at jordmødrene kan tilby f. eks lokal svangerskapskontroll og kurs for gravide. I tillegg utgjør de en døgnkontinuerlig beredskap som kan tilby følgetjeneste for til sammen fødsler i året, påpeker Sissel Bitustøyl til nyetv-er på lunge Snart blir det flere flatskjermer på veggen for pasientene på Medisin 2 i Skien. Odd Fellows Rebekkaloge har gitt i innsamlede midler til et godt formål rett før jul. -Dette var hyggelig kroner er et stort gavebeløp for oss. Innimellom får vi kaker og konfekt fra takknemlige pasienter og pårørende. Men så store gavebeløp er sjeldne, sier seksjonsleder Anlaug Botnen.- Rebekkaloge Nora er 10 år i år. I den anledning ønsket vi å finne et godt formål i nærmiljøet vårt som mål for en jubileumsgave. De kronene er kommet inn gjennom ulike innsamlingsaktiviteter, forklarer 2 leder for Nora-losjen Ranveig Johansson. Kjærkomne TVer på rommene... Hun er glad for å kunne bidra med flatskjermer til lungeposten. Det åpner for at pasienter får muligtheter til å hygge seg med TV-programmer mens de er innlagt. Det var Kari Spange som selv er losje-kvinne og som mistet sin mann 2.oktober ifjor som så behovet for flere TVer på Medisin 2. -Mannen min lå på et firemannsrom. Der kunne bare en se på TV av gangen, forklarer Kari Spange. Hun tok med seg forslaget om å gi 10-årsgaven til Medisin 2- og er selvsagt glad for at hun fikk full oppslutning. Dermed blir det utpå nyåret splitter nye flatskjermer for flere av pasientene ved Medisin 2 i Skien. Kari Spange er glad for at noen av pasientene får noe annet enn hvite vegger å se på mens de er innlagt på lungeposten.

3 Notodden bistår på gastro Det samarbeides godt på tvers i sykehus- Telemark. Skien har i halvannet år slitt med kapasiteten fordi gastro-spesialister er vanskelig å rekruttere i dagens helse-norge. Men her svarte gastro-miljøet på Notodden i fjor høst ja til en dugnad som avlastet Skien for 100 pasienter. Også i 2013 har de sagt ja til å ta imot 20 pasienter pr. måned. Det er seksjonsleder for seksjon C i Skien Anne Augestad Larsen takknemlig for. I en vanskelig periode der gastrolaben i Skien forgjeves strevde med å rekruttere inn nye gastro-spesialister, stilte Notodden opp ved å tilby pasienter fra Grenland koloskopi og gastroskopiundersøkelser. Samarbeid med lokalsykehusene Vi har et godt samarbeid rundt kreftbehandling både med Kragerø og Notodden. Nå samarbeider vi også tett med Notodden på gastro-sida. Det har vært en krevende tid for gastro-miljøet i en periode der det har vært mangel på gastroentereologer i Skien. Det som er positivt ved STHF nå er at vi jobber sammen om å gi pasientene et best mulig tilbud. Nå ser vi at Notodden som er i en bedre situasjon når det gjelder gastroleger stiller opp og tar flere pasienter. Gastro-labben i Skien bidro til å gjøre ekstrainnsatsen på Notodden mulig ved å la en sykepleier fra Skien jobbe ved gastrolabben på Notodden for å bistå i dugnaden.det er sånn vi ønsker at ting skal fungere. Vi er ett helseforetak der ressursene skal utnyttes til det beste for pasientene og innbyggerne, fastslår Anne Augestad Larsen. I dag er gastro-labben i Skien i en bedre situasjon etter at en erfaren gastroentereolog nylig sa ja til å ta en av de to ledige overlegestillingene. Siden juni 2011 har enheten slitt med legemangel som først nå ser ut til å ordne seg. Snart full kapasitet i Skien igjen Nå er vi nesten der vi skal være kapasitetsmessig. Men det har lenge vært meget krevende for de ansatte. De har stått på og jobbet både dag og kveld, understreker Augestad Larsen. Seksjonslederen er glad for at Notodden har bidratt i en vanskelig periode for gastro-lab-miljøet i Skien.Der utgjør full bemanning seks overleger pluss to LISleger. Nå er de fem overleger pluss en er- faren B-gren-spesialist, to LIS-leger og en tysk spesialist som tar unna mye i en kvart stilling fire uker av gangen. Også Kragerø bidrar ved at en sykepleier derfra fra 1. februar starter i 50 prosent stilling på gastro i Skien. Som kjent trengs både lege og sykepleier for å utføre en endoskopi. Notodden får takk fra kolleger i Skien for at de hjalp til i fjor høst og for at de også i 2013 avlaster situasjonen i Skien: - Vi fikk gastrolegen Stein Dahler til Notodden 1. mars i fjor. Sammen med de ansatte på gastrolabben klarte de å undersøke 100 pasienter fra Skien over tre måneder i fjor høst. Mange stod på ekstra for å få det til. Men det var krevende å klare et så stort antall undersøkelser på toppen av det vi vanligvis har uten ekstraressurser, forklarer enhetsleder Ragnhild Kasin. Notodden har likevel åpnet for å ta imot 20 pasienter pr måned fra Grenland også i STHF ruster opp heli-plass Helikopterlandingsplassen bak Vestfløyen i Skien opprustes til nye myndighetskrav. Det er bakgrunnen for at ST har sendt søknad om konsesjon hos Luftfartstilsynet. Flere tiltak må på plass for at ST i Skien fortsatt skal kunne ta imot Norsk Luftambulanses helikoptre. Luftambulansene er en del av infrastrukturen for ST som akuttsykehus. Når den nye og større helikopterplassen er ferdig, vil også store Sea King- eller Puma-helikoptere kunne lande i Skien. -Vi har sendt en konsesjonssøknad til Luftfartsverket. Tiltakene for å oppgradere helikopterlandingsplassen kommer på anslagsvis 1.5 millioner, opplyser Einar Ramsli. Bygg-og eiendomssjefen regner med svar på konsesjonssøknaden i løpet av første halvår Hugger ned skog rundt heli-plassen - Vi startet ifjor i høst med å hugge ned mye av skogen som hindrer utsikten under innflyvningen. I 2013 skal vi utvide plassen slik at den tilfredstiller nye krav fra Luftfartsmyndighetene. Flere sykehus har fått sine landingsplasser stengt fordi de ikke tilfredsstiller kravene. Men grunnen til at vi fremdeles får ha heilkoptertrafikk i Skien er at STHF har lagt fram en plan for oppgradering av helikopterplassen for myndighetene. Det sier leder for Prehospital klinikk- Jørgen Einerkjær. Beredskapsleder Leif Røsholt forklarer hva som kreves for å få godkjenning slik at ST kan ta ned de store Sea King og Puma-maskinene: - Vi må bl. a utvide landingsplassen sydover for å sikre en diameter på 35 meter. Skogen mellom landingsplassen og bygg 65 må dessutenbort for å gi bedre sikt under innflygning. I tillegg må den høge lysmasta erstattes av bedre lyssetting, påpeker Røsholt. 3

4 - Mye går riktig veg Selv om ST har økonomiske utfordringer foran seg, viser direktør Bess Frøyshov til at det likevel skjer det mye som peker i riktig retning. En av milepælene er at Kvinneklinikken er etablert og får blant annet gynekolog -vakt døgnet rundt 365 dager i året fra 1. januat Det er et av kravene for å sikre STHF kvinneklinikkstatus. Under storledermøtet 13. desember 2012 fikk ST-direktøren i tillegg til å forberede krevende budsjettutfordringer - en kjærkommen anledning til å løfte fram mye av det hun synes er verdt å glede seg over ved Sykehuset Telemark. Notodden tar 200 operasjoner Neste år er det planlagt at Notodden sykehus øker antallet operasjoner innen kroppsformende kirurgi til 200, mens plastikk-kirurgien i Skien skal utføre 125. Det utgjør en stor økning på et område der ventelistene er lange og behovet stort. Operasjonene utføres for å stramme opp hudfolder f. eks etter en slankeoperasjon. Det er også offensive planer om å doble antall brystrekonstruktive oper- Den nye operasjonsstua på Notodden. I 2013 øker Notodden med 200 kroppsformende operasjoner. asjoner neste år - hvis ST får en andel av øremerkede statlige midler. Mer lokal dialyse og cellegiftkurer Barne-og ungdomsmedisinsk seksjon er styrket med en spesialist i barnemedisin. Og når det gjelder dialyse fins det nå lokale tilbud som har økt i omfang både på Rjukan, Notodden og i Kragerø. Positivt er det også at et samarbeid mellom Skien Kragerø og Notodden har ført til at pasienter får cellegift ved sitt lokalsykehus istedenfor å måtte reise til Skien. Det samarbeidet er dokumentert gjennom flere artikler i denne utgaven av ST-Nytt. Dessuten åpnes det i disse dager for å ansette tre kreftkoordinatorer fordelt på 2.5 årsverk. De får mulighet til å hjelpe kreftpasienter i Grenland og på Notodden til å få et så sømløst behandlingsforløp som mulig. - Vi får flere nye ambulanser neste år og det ligger an til at vikarsenteret i Skien kan utvide sitt tilbud. Det er også positivt at fertilitetsklinikken vår har en solid etablert regionfunksjon på sitt felt understreket Bess Frøyshov til fysisk aktivitet på STHF Hva med å bli mer fysisk aktiv sammen med gode kolleger i det nye året? Da fins det en AMU pengepott på å søke støtte fra, røper AMU-leder Tor Severinsen. I siste møte før jul bevilget STs Arbeidsmiljøutvalg nær 1.4 millioner til velferdsformål for Av denne summen går kroner til velfortjente gaver til de årsjubilantene og til de årsjubilantene som vil passere den milepælen i I tillegg går til de 30 som vil gå av med pensjon. 1.4 mill til velferd Julefesten for pensjonistene og julemiddagen for ansatte drar av gård med og kroner, mens Bedriftskun- 4 stforeningen får i tilskudd for å bidra til interessen for bildende kunst på STHF. Arbeidsmiljøprisen skal ha sine , mens aulaseminarene for 2013som skal gi påfyll til ansatte av ulike slag får sine kroner. Bedriftsidrettslaget får forørvig til sine aktiviteter. AMU har lagt betydelig mer penger ca i en pott som skal lokke ansatte til å bli mer aktive: Du kan søke fra aktivitetspott - Dette handler ikke om de som trener mest rabiat fra før og som deltar i konkurranser. Pengene går til lokale initiativ for å få flere til å bli fysisk aktive. Det kan for eksempel handle om ansatte som går sammen om å gå topp-turer i nærmiljøet eller som f. eks vil utfordre hverandre til å gå stavgangturer etter jobb. Folk må velge den aktiviteten som passer for dem. Fysisk aktivitet er bra for alle - og det har et positivt sosialt aspekt ved seg. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere belastningslidelser og sykefravær. Særlig i fysiske krevende jobber som f. eks ambulansesektoren, kan trening bety mye positivt, tror AMU-lederen. Neste år er det for øvrig også satt av kroner til ansatte i Grenland som ønsker å svømme i Fritidsparken før de går på jobb.

5 Desentraliserer kreftkur Kreftpoliklinikken i Skien får nå viktig drahjelp. I Kragerø er flere sykepleiere sertifisert for å gi cellegiftkurer. Dermed slipper pasientene turene til Skien for behandling. I januar i år startet to nye sykepleiere med ansvar for cellegiftkurer. Notodden har dermed for første gang etablert en liten cytostatikapoliklinikk. -Planen er å administrere dobbelt så mange kurer i år sammenlignet med tidligere år, sier Ragnhild Kasin- enhetsleder for Medisinsk poliklinikk på Notdden. I 2012 klarte de 200 kurer. I 2013 øker de til 400 -hvis alt går som planlagt. - Vi har mange pasienter som ønsker å få tatt cellegiftkuren her på Notodden. De er veldig opptatt av å slippe å måtte reise til Skien, understreker Ronny Bakka som er sykepleiekoordinator for det utvidede tilbudet.notodden har imidlertid lenge hatt to sykepleiere med ansvar for å gi cellegift til lokale pasienter. Det nye nå er at kreftsatsingen øker. Her understreker Kasin hvor fornøyd hun er med den styrkede kreftsatsingen og det gode faglige samarbeid med kreftmiljøet i Skien. Det styrker det lokale tilbudet til en viktig pasientgruppe. Med ressurser tilsvarende 1.7 stillinger har Medisinsk poliklinikk på Notodden sikret seg to nye sykepleiere og en sekretær som hovedsakelig skal tilby cellegift til lokale kreftpasienter. Etter 17 år som eneste kreftsykepleier på Notodden, gleder Ingebjørg Simones seg over å få flere kolleger og i praksis en kreftpoliklinikk som kan tilby lokale pasienter cellegiftkur fem dager i uka. Simones skal nå over i en ny jobb i 50 prosent stilling i kreftkoordinatorprosjektet der hun hun skal være med på å sikre kreftpasientene best mulig behandlingsløp. Kragerø og Notodden tok 350 kurer Ifjor stod Notodden for mer enn 200 og Kragerø for ca. 150 lokale cellegiftkurer. Karin Gøsmyr Larsen seksjonslederen i Kragerø er glad for at det skjer noe positivt i en vanskelig tid der rehabiliteringsavdelingen skal legges ned. Seksjonslederen trekker fram den lokale kompetansen: - Alle sykepleierne på Medisinsk poliklinikk pluss to av sykepleierne ved den medisinske sengeposten, er nå sertifisert for å gi cellegift.vi har også en sykepleier som utdanne seg til kreftsykepleier, sier Larsen som tilføyer at det Ingebjørg Simones, Ragnhild Kasin, Ragnhild Riis Gustavsen, Ronny Bakka. er legene i Skien som forordner kurene. - Men for pasientene våre er det positivt at Kragerø har Jostein Lotsberg som både er kreftspesialist av utdannelse og en lege med mye erfaring og kompetanse påpeker Karin Gløsmy Larsen. Hun ser at satsingen avlaster litt av presset i Skien samtidig som det er gunstig for pasientene som slipper å reise til Skien for kreftbehandling. Seksjonslederen presiserer at Kragerø har kapasitet til å øke antall kreftkurer utover 150 ut fra behovet i Skien og hvilke pasienter som har nærhet til Kragerø sykehus. Skien får kreft-avlastning Kreftpoliklinikken i Skien får kjærkommen avlastning. Ifjor utførte Kragerø og Notodden 350 cellegiftkurer. -Vi har fått et svært godt samarbeid med Kragerø og Notodden. De har vært kjempepositive til å hjelpe oss, understreker Anne Augestad Larsen. Leder for seksjon C i Skien med ansvar for blod, kreft, og mage-tarm-pasientene framhever at det er fagutviklingssykepleier Nina Odberg som har stått for opplæringen bl.a av sju sykepleiere i Kragerø. De er nå sertifisert for å administrere cellegiftkurene. Jobber i tråd med fagråd for kreft -Legene i Skien planlegger behandling og forordner cellegiftkurene. Skien er den forordnende enheten, mens Kragerø og Notodden administrerer cellegiftkurene til pasientene. Her må de lokale sykepleierne og legene følge den kliniske tilstanden til pasienten fra dag til dag, understreker Anne Augestad Larsen. Hun mener ordningen som er i tråd med anbefalinger fra fagråd for kreft fungerer trygt bl.a fordi sykepleierne som gir cellegift lokalt får opplæring og blir sertifisert for å ta det ansvaret. Veldig bra for pasientene På Notodden er planen å øke fra 200 kurer i 2012 til 400 i 2013 bl.a ved hjelp av to sykepleiere som begynner på nyåret Dette er bra for kreftpasientene som får hjelp ved lokalsykehuset og slipper å reise til Skien.Og det er bra for kreftpoliklinikken i Skien som har høgt trøkk og dårlig med plass til alle som trenger cellegift. Generelt har jeg stor tro på denne måten å jobbe på. Her får pasientene et godt og forsvarlig tilbud nær bostedet sitt. Vi sutnytter ressurser lokalt, samtidig som vi sikrer kompetanseoverføring på tvers. Så lenge vi som fagpersonell snakker sammen, vurderer kompetanse og muligheter for tilbud er jeg overbevist om kan vi få til mye sammen, understreker Anne Augestad Larsen. 5

6 Omfattende opplæringsplan Etter måneder med kartlegging, planlegging og tilpasning er opplæringsplanen for innføring av DIPS nå ferdigstilt. Totalt skal vel 3000 sykehusansatte gjennomføre minst en av de ni kurspakkene som inngår i opplærings-planen. Av Kristine Mellefoss Helgen -Å få på plass den endelige opplæringsplanen har vært en møysommelig prosess. Parallelt med planlegging av opplæringen har det i prosjektet blitt kartlagt og beskrevet 160 arbeidsprosedyrer knyttet til innføringen av DIPS. Disse prosedyrene har vært førende for inndeling og innhold i kurspakkene, sier leder for Delprosjekt Opplæring, Berit Aaser Torp. Ni kurspakker De ni kurspakkene består av obligatoriske e-lærings- og klasseromskurs som alle må gjennomføre før man får brukertilgang i DIPS. I kursoversikten beskrives de enkelte klasseromskursenes innhold, målgruppe, antall timer og hvilke e-læringskurs som hører til. Kursoversikten er sendt alle ledere og legges også på Pulsen. -Kurspakkene vil gi ansatte og ledere en grunnleggende og nødvendig innføring i rett bruk av DIPS. Det er derfor svært viktig at alle melder seg på, gjennomfører e-læringskurs og møter på rett klasseromskurs når disse starter opp 2. april, understreker Torp. Alle ansatte er selv ansvarlige for å melde seg på og gjennomføre e-læringskurs før de møter på klasseromskurs. E-læringskursene er tilgjengelig for påmelding og gjennomføring fra 5. februar. Klasseromskursene starter opp 2. april. -Gjennom e-læringskursene vil du bli kjent med skjermbildene i DIPS. Enkelte e-læringskurs består av to deler. I den første delen Opplev vil du kunne observere hvordan DIPS kan brukes. I den andre delen Mestre utfører du oppgaver selv, sier Torp. Er du registrert i Læringsportalen, kan du gjennomføre e-læringskursene via PC på jobb eller hjemme. For å kunne gjennomføre kurs hjemmefra, må du ha passord til Læringsportalen. Dette får du ved å logge deg på Læringsportalen via PC på jobb. 6 nomføring av DIPS-opplæringen. Kursoversikt, opplæringsplan og annen informasjon om DIPS finner du på Pulsen. Ikke utlært etter opplæring Målet med opplæringen er at alle skal få et grunnlag for å ta i bruk DIPS på rett måte ved innføring 13. mai. -Det er ingen som vil være utlært etter å ha gjennomført den obligatoriske opplæringen. Opplæringen vil gi deg en basiskunnskap, men det er viktig at alle bruker den tiden som trengs på å gjøre seg kjent med systemet og de nye arbeidsprosedyrene utover den obligatoriske opplæringen, sier Torp. DIPS-klasseromsundervisning foregår fra 2. april til 10. mai. Datoer for DIPS-opplæringen: 27. januar: Frist for tilbakemelding fra ledere på kartlegging. 29. januar: Løpende tildeling av antall kursplasser fra kursadministrasjonen. I tillegg til de ni klasseromskursene, vil det bli satt opp spesielt tilrettelagte kurs. Mer informasjon om disse kommer senere. Retningslinjer for opplæringen Etter at du er meldt på rett klasseromskurs av din leder, melder du deg selv på det tilhørende e-læringskurset via Læringsportalen. I løpet av opplæringsperioden som varer fra 2. april til 10. mai skal alle ansatte som skal ta i bruk DIPS ha gjennomført klasseromskurs og tilhørende e-læringskurs, sier leder for Delprosjekt Opplæring, Berit Aaser Torp. 5. februar: DIPS e-læringskurs tilgjengelige for påmelding og gjennomføring i Læringsportalen. Les mer om DIPS-opplæringen på Pulsen. 2. april -10. mai: Gjennomføring av klasseromskurs Mer informasjon Alle ledere har fått informasjon om retningslinjer for påmelding og gjen- 13. mai: Innføring av DIPS

7 DIPS er et viktig verktøy Innføringen av DIPS er en milepæl for STHF og Betanien. Med DIPS får sykehusene et verktøy som kan bidra til økt kvalitet og bedre pasientbehandling - dersom vi bruker det riktig. Av Kristine Mellefoss Helgen Overgangen til DIPS innebærer endringer i arbeidsprosesser for de aller fleste som jobber ved STHF og Betanien. For å sikre en god og trygg innføring er det viktig at alle som skal ta i bruk DIPS får kjennskap til hva de nye arbeidsprosessene innebærer og forståelse for hvordan disse skal håndteres i det nye systemet. -DIPS er et system som vil kunne bidra til å sikre at informasjon om pasienten kommer frem til rett behandler til rett tid. Systemet vil kunne redusere risikoen for at henvisninger og viktig informasjon om pasienten ikke blir fulgt opp. Dette avhenger imidlertid av at vi bruker DIPS på rett måte, sier administrerende direktør ved Sykehuset Telemark HF, Bess Margrethe Frøyshov. Rett bruk av DIPS For å sikre rett bruk av DIPS må ansatte få tilstrekkelig kunnskap om hvordan dette skal gjøres. - Alle ansatte skal gjennomføre den obligatoriske opplæringen. De må gjøre seg kjent med systemet og de nye arbeidsprosessene som følger med innføringen. Skal vi lykkes med DIPS er vi avhengig av at alle vet hvordan de skal bruke systemet. Tilstrekkelig opplæring er derfor avgjørende. DIPS er kun et verktøy som aldri vil bli bedre enn de menneskene som bruker det. Skal vi hente ut god informasjon, må vi legge inn god informasjon, understreker direktøren. Viktig å følge arbeidsprosessene I tillegg til å delta i opplæringen og sette seg inn i de nye arbeidsprosedyrene, vil det etter innføring bli svært viktig at de nye arbeidsprosedyrene følges. -Vi håper å ha gode prosedyrer på plass ved innføring, men det vil alltid være rom for forbedringer. Skal vi kunne forbedre systemet er vi avhengig av at feil meldes inn. I mellomtiden må de vedtatte arbeidsprosedyrene følges frem til nye er innført. Dersom vi ikke følger de vedtatte arbeidsrutinene vil det medføre dobbeltarbeid, redusere kvaliteten på arbeidet vårt og begrense mulighetene som ligger i DIPS. Min oppfordring er derfor at alle ansatte må være våkne og si i fra dersom en opplever at systemet ikke fungerer, eller at prosedyrene er tungvinte eller unødvendige. Si i fra, fremfor å la være å følge prosedyrene, oppfordrer Frøyshov. Oppdater kunnskap ved behov Mens tilstrekkelig opplæring er viktig for å sikre en god overgang til DIPS, er gode rutiner for å vedlikeholde denne kompetansen avgjørende dersom sykehusene skal lykkes med å ta i bruk mulighetene som ligger i DIPS på sikt. -Jeg tror det kan bli utfordrende å få alle vikarer, gamle og nye medarbeidere til å gjennomføre opplæring og å oppdatere seg fortløpende etter innføring. Da vil det blant annet være viktig at alle som har vært i permisjon eller borte fra sykehuset en periode gjenoppfrisker kunnskapen når de kommer tilbake. DIPS er ifølge direktøren et godt IKTverktøy om vi tar det i bruk på rett måte. -DIPS er et verktøy som vil fungere godt dersom vi tar det i bruk på rett måte. Det innebærer at vi må prioritere opplæring, gjøre oss kjent med de nye arbeidsprosessene og være tro mot disse i tiden som kommer, sier administrerende direktør ved STHF, Bess Margrethe Frøyshov. Et godt utprøvd system DIPS er i følge direktøren et godt utprøvd system med mange muligheter og fordeler, men også mangler og utfordringer. -DIPS er ikke optimalt, og det vil ikke løse alt. Systemet er imidlertid et godt utgangspunkt dersom vi tar det i bruk på riktig måte. Gjennomfører vi opplæringen, sier i fra om noe ikke fungerer og hjelper hverandre ved behov har jeg tro på at innføringen av DIPS vil gjøre Sykehuset Telemark HF og Betanien Hospital til bedre og mer helhetlige sykehus for både pasienter og ansatte i årene som kommer, sier Frøyshov. 7

8 2013 krever kutt på 62 mill Det var et krevende budskap administrerende direktør Bess Frøyshov la fram for sine enhetsog seksjonsledere i Skien under storledermøtet den 13. desember. Sykehuset Telemark må redusere med 62 millioner i løpet av Direktøren trakk opp dette bakgrunnsbildet og løftet fram flere faktorer som stiller ST overfor tøffe omstillingsutfordringer. Høgt forbruk av helsetjenester Telemarks forbruk av helsetjenester ligger 20 prosent over landsgjennomsnittetsamtidig som vi har 30 prosent flere sykehussenger enn gjennomsnittet. I 2011 hadde dessuten Telemark flest sykepleiere pr 1000 innbygger i landet. I tillegg er lege-og sykepleierdekningen her like høg som ved Oslo universitetssykehus. Ikke bærekraftig drift på sikt Vi har flere lokalsykehus enn andre fylker og vi har heller ikke endret vår struktur slik andre fylker har gjort før oss. Vår drift i dag er ikke bærekraftig på sikt, understreker ST-direktøren. Hun Bess Frøyshov varslet at sykehusene i Telemark må belage seg på flere år med budsjett-kutt og effektivisering- 62 millioner i 2013 og i sum 240 før utgang av 2016 pekte på at til tross for et høgt antall senger har vi likevel overbelegg og korridorpasienter ved sykehuset i Skien. Det er heller ingen god situasjon for pasienter og ansatte. Også samhandlingsreformen som tar sikte på at færre pasienter skal behandles på sykehus- fordi de skal få behandling i kommunene, forverrer økonomien til ST. En ny inntektsmodell basert på demografi og sosio-økonomiske forhold gjør at Telemark får litt mindre til sykehusdrift neste år. Kan ikke øke inntektene Tidligere år har STHF kunnet øke pasientbehandlingen og øke inntektene sine. Denne muligheten er nå redusert. I tillegg til rammebevilgningen, har Helse Sør Øst tildelt STHF i likhet med de andre sykehusene et førende aktivitetskrav i form av antall DRG-poeng. ST får også et trekk på 7 millioner som går til å opprette kommunale øhjelp-tilbud i flere kommuner i fylket. Klinikksjefene har funnet spare-og effektiviseringstiltak for ca 30 millioner så langt. De resterende 30 millionene er fordelt som sparekrav som hver klinikk må klare å finne inndekning for i løpet av Ned 240 millioner på sikt Innen utgangen av 2016 må STHF redusere med 240 millioner. -Det blir ikke dramatisk i 2013, men i løpet av tre-års-perioden må vi drive 240 millioner rimeligere enn i dag. Det må vi klare samtidig som vi skal gi et godt helsetilbud slik vi gjør i dag, presiserte adm. dir Bess Frøyshov. -Trass i at det ligger store utfordringer foran oss, er jeg overbevist om at denne prosessen skal gå bra. STHF har mye god kompetanse og vi kan finne veger til å jobbe enda klokere, sa ST-direktøren som ikke la skjul på at hun gjerne skulle kommet med et mer lystelig budskap rett før jul. Direktøren la fram flere krevende budskap under det siste ledermøtet før 8 jul. Krevende budsjettutfordring Der kom signalene om neste års utfording på 62 millioner. Samtidig bebudet direktøren den langsiktige utfordringen med å tilpasse STs budsjetter til en ny inntektsmodell samtidig som STHF må regne med å redusere antall senger og pleiebemanning fordi helseforetaket ligger langt over gjennomsnittet i Norge på de områdene. Samhandlingsreformen betyr at sykehusene skal redusere sin aktivitet med prosent. De pasientene skal få hjelp i kommunene. ST kan ikke løse utfordringene med å behandle flere pasienter lenger. -Vi er nødt til å gjøre noe med kostnadene våre de neste tre årene. Og når 76 prosent av utgiftene våre er personalkostnader, så får det konsekvenser. Men vi skal gjøre tingene i riktig rekkefølge og gjøre kloke valg, lovet Bess Frøyshov som mener ST må lete etter måter å drive bedre på enn i dag. Skal utarbeide utviklingsplan ST-styret avviklet et styreseminar i desmeber Det la grunnlaget for å utvikle en utviklingsplan som skal sikre at løpet for å klare utfordringen med å kutte de 240 millionene innen utgangen av 2016, blir forsvarlig håndtert.

9 Mye helse for pengene Det er både søtt og surt i nøkkeltallene for STHF når en sammenstiller tall fra SAMDATA med lokal kunnskap. Kostnadene gikk ned i 2011og innbyggerne fikk mye helsetjenester pr helsekrone. I tråd med hva både myndigheter og ST-ledelsen ønsker, økte andelen dagbehandling. Fra 2010 til 2011 økte STs produktivitet 2.4 prosent sammenliknet med landsgjennomsnittet som var på 1.8 prosent. God produktivitetsutvikling Det er positivt at STHF hadde en god produktivitetsutvikling i fjor. Det er også gunstig at liggetiden vår gikk ned og nå ligger under det nasjonale gjennomsnittet, konstaterer ST-direktør Bess Frøyshov. ST kom forøvrig ut med en gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter på 57 dager. Det plasserer STHF blant helseforetakene med lavest snitt-ventetid i Helse Sør Øst. Neste år er HSØ-målet at alle skal ned mot 60 dagers gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter. Telemark har kort Innebygde motsetninger i SAMDATA: ST gir mye helse pr. krone, men har andre utfordringer med langt fler senger og fler sykepleiere og leger enn andre HF. ventetid og god tilgjengelighet til helsetjenester. Utfordringen vår er at SAM- DATA avdekker at Telemark har flere senger pr innbygger enn resten av landet. Likevel opplever sykehuset perioder med så kraftig pågang, at vi får korridorpasienter. Bruker mye mer til helse enn andre -Det er en annen utfordring at forbruket av helsetjenester i Telemarks befolkning synes å ligge nesten 25 prosent over det nasjonale gjennomsnittet. Noen få prosent av det høge forbruket kan kanskje skyldes at vi har litt mer sykdom i befolkningen som et tradisjonelt industrifylke. Men nøkternt sett har vi nok et altfor høgt forbruk av helsetjenester. Det er en utfordring vi må ta tak i de neste årene, understreker ST-direktøren. STHF har lenge hatt mange leger og sykepleiere pr innbyggere. Og fra 2010 til 2011 økte de to faggruppene så mye at STHF nå troner på topp i Norge - på nivå med Oslo universitetssykehus i forhold til antall leger og sykepleiere pr innbyggere. Høg terapeut-produktivitet Psykisk helsevern handler først og fremst om å gi god faglig behandling til pasientene. Men myndighetene er også opptatt av produktivitet pr. behandler og f. eks ventetid. Her kommer STHF ganske godt ut. -SAMDATA tallene for 2011 viser at STHF fortsatt har høg aktivitet pr. fagårsverk som jobber poliklinisk i voksen- og barnepsykiatrien. Her hadde vi henholdsvis 20 og 16 prosent flere konsultasjoner enn landsgjennomsnittet, understreker Bess Frøyshov. God dekning for barn og unge ST-direktøren trekker også fram høg produktivitet i barne- og ungdomspsykiatrien. Et annet positivt trekk var det faktum at tre prosent flere barn og unge fikk behandling i Mens det nasjonale målet for dekningsgraden når det gjelder behandling for barn og unge er 5 prosent, lå Telemark på 6,1 prosent. - Vi har imidlertid fortsatt ikke nådd nasjonale krav for produktivitet for voksenpsykiatrien, påpeker Bess Frøyshov. Kort ventetid i psykiatrien Den årlige rapporten legger fram nøkkeltall myndighetene er opptatt av for å vite hva helse-milliardene går til. Rapporten fra 2011 avdekket også andre interessante poenger i forhold til psykiatrifeltet: Innenfor vårt psykiatriske helsetilbud viser fjorårets SAMDATA-tall relativt kort ventetid på 43 dager. Tilgjengeligheten til tjenestene er god og Telemark er et av fylkene der behandlerne har en Arrangert foto som illustrerer møtet mellom pasient og terapeut. ST-psykiatrien har mange konsultasjoner og høg aktivitet pr. fagårsverk, viser SAMDATA. høg andel epikriser som ble sendt innen sju dager. Her lå vi på 75 prosent. Dette er klart positive tall, understreker STdirektør Bess Frøyshov. 9

10 Flere fødende fra Tinn Telemark fikk 1823 nye verdensborgere i løpet av 2012 mot 1847 året før.- Vi har en liten nedgang, men vi er ganske fornøyd med at Telemark har ligget over 1800 fødsler de siste to årene, sier Åse Kari Kringlåk. Seksjonslederen er glad for at stadig flere fødende fra øvre Telemark velger å føde i Skien. I løpet av 2012 tok fødeavdelingen imot 939 guttebabyer og litt færre jentebarn- 908, mens 24 av fødslene var tvillingfødsler. Gynekolog-beredskap 24/7 Selv om Åse Kari Kringlåk gjerne skulle hatt enda flere fødsler, er hun tilfreds med at mange piler peker den rette vegen for fødeavdelingen nå: Fra 1. januar 2013 er kvinneklinikken sikret å beholde sin status som kvinneklinikk i forhold til nye krav fra myndighetene. Fra 1. januar i år er fødeavdelingen sikret både tilstrekkelig anestesilegeressurser og tilstedeværende gynekolog 24 timer i døgnet året rundt: Det gir enda større trygghet for mor og barn. Stadig flere fra Tinn-Notodden -Det mest positive i fjor var at det ser ut til at vi får stadig flere fødende fra Tinn. Her har vi hatt en økning fra 27 i 2010 som økte til 31 i 2011 og 43 i Også fra Notodden økte antall fødende fra 92 i 2011 til 103 i Det er utvilsomt en svært positiv utvikling at stadig flere kvinner fra øvre Telemark velger fødeavdelingen i Skien, mener Kringlåk. Seksjonslederen ser ikke bort fra at det kan ha sammenheng med at fødeavdelingen på Kongsberg de siste årene har vært nødt til å selektere hvilke fødende avdelingen kan ta imot. -Fordelen for oss fra nyttår 2013 er at vi har en fullverdig fødeavdeling med tilstedvakt av gynekolog året rundt. Det gir trygghet å ha en slik beredskap, mener Åse Kari Kringlåk. I fjor gikk antall fødende fra vestfold ned fra 220 til 177: - Det er en nedgang, men fortsatt får vi ganske mange fødende fra Vestfold. Nedgangen kan kanskje ha sammenheng med at Vestfold hadde 200 færre fødsler i fjor, sier seksjonsleder Åse Kari Kringlåk. 14 nye ultralydapparater I løpet av desember 2012 og januar 2013 har det foregått en storstilt utskiftning av ultralydapparter på ST. Det siste halvåret vil 14 ultralydapparater være skiftet ut med nye når den jobben er fullført. Rjukan får f. eks et nytt ultralydapparat til Medisinsk poliklinikk for at de skal kunne utføre flere typer kardiologiske undersøkelser.ultralydapparatet fra Rjukan flyttes til 4.etasje ved ST i Skien der det fortsatt kan gjøre nytte for seg. Utnytter ultralydparken bedre -Hovedpoenget med fellesanskaffelsene på ultralyd har vært hensyn til standardisering, økonomi og mer rasjonelle innkjøp. Vi har lagt vekt på å rokere utstyr mellom klinikker for å utnytte ustyret best mulig, understreker seksjonsleder Lene Månsson.-Vi har tatt en status på hele ultralydparken på STHF. Det vi har gjort er å kjøpe inn nye ultralydapparater til avdelinger som har behov for det. Brukte ultralydapparater flytter vi til 10 enheter der de fortsatt kan gjøre god nytte for seg og der behovet for det nyeste ikke er like stort. Målet er å utnytte ultralydparken best mulig, understreker avdelingsingeniør Heidi K. Gudbrands. Prosjektet er gjennomført i tett samarbeid med klinikkene, og det er lagt ned mye arbeid i utskiftningen og rokeringen som har pågått det siste halvåret. 14 nye ultralydapparater Når prosessen er ferdig på nyåret, vil STHF ha kjøpt inn og utplassert til sammen 14 ultralydapparater, mens tre ultralydapparater er flyttet til andre enheter der de fortsatt kan gjøre nytte. Det betyr at 10 gamle og utdaterte apparater kan kasseres. Før jul ble tre nye ultralydapparater satt i drift: Ett gikk til Poliklinikk og dagkirurgi gyn i Porsgrunn, et annet til Gynekologisk sengepost i 3. etasje i Skien, mens det siste er kjøpt inn til Barnepoliklinikken. Nevrologisk poliklinikk flytter til bygg 6 i forbindelse med enhetsrokeringene, og tar med seg sitt relativt nye apparat. Da blir veien litt for lang for pasientene på sengeavdelingen, så de får et nytt apparat i 1. etasje på Moflata. I fjor høst fikk Poliklinikk og dagkirurgi gyn ett og Fertilitetsklinikken to ultralydapparater. Også kirurgisk poliklinikk i Porsgrunn, Smerteklinikken og Radiologisk i Skien skal utstyres med nye ultralydapparater, forteller Gudbrands. Hun kan også røpe at Lungepoliklinikken i Skien vil få to håndholdte ultralydapparater som faktisk er så små at de kan puttes i lomma.

11 Audiograftilbud til eldre I januar- februar 2013 starter en ordning med ambulerende audiograftilbud til eldre i Vest- Telemark opp for fullt etter en tids avbrekk. Dette har vært et suksessprosjekt i samhandlingsreformens ånd. Mange eldre er glad for at de slipper å reise til Skien for å få høreapparat, understreker Sissel Bitustøyl. Samhandlingskoordinatoren for Vest- Telemark har opplevd stor interesse fra mange hold for satsingen som ble veldig godt mottatt det tre-kvart-året ordningen fungerte i fjor. En audiograf fra STs øre-nese-halspoliklinikk reiste til helseheimer og aldershjem i øvre Telemark for å hjelpe eldre over 65 som har problemer med hørselen. Men på grunn av utfordringer med bemanningen, måtte ordningen legges på is-inntil hørselsentralen igjen klarte å rekruttere inn audiografer til ledige stillinger i Skien. Nå er Bitustøyl glad for at STHF viderefører og utvide ordningen: - Den tida ordningen fungerte klarte audiografen 500 konsultasjoner noe som klart ble satt stor pris på. Fordelen er at de nå kan få en audiograf som kommer til helseheimen i hjemkommunen. Dermed slipper de å reise mange turer til Skien i taxi for å få tilpasset høreapparat. Det er det mange som setter pris på, mener Bitustøyl. Hun har opplevd at mange andre bl.a Hørselhemmedes Landsforbund følger prosjektet med stor interesse. Mange positive meldinger -Vi har fått veldig mange positive tilbakemeldinger, forteller Anne Lene Karlsen ved øre-nese-hals-enheten i Skien. Hun er glad for at de har lykkes med å rekruttere en audiograf som nå skal dekke behovet i Drangedal, Bø, Seljord, Kviteseid, Fyresdal, Nissedal og Tokke. Hver kommune har egne hørselkontakter som melder fra om eldre med behov for audiograftjenester: - Planen er at vi skal gjøre nesten alt som i dag gjøres i Skien ute i felten. Jeg skal tilpasse høreapparater, utføre service og andre oppgaver for eldre som trenger hjelp. Jeg tar med mobilt utstyr og setter opp kontor på en lokal helseheim f. eks en gang i måneden. Det er både effektivt, økonomisk og Sigurd Løberg og Anne Lene Karlsen: Nå får eldre i øvre Telemark nytt tilbud. ikke minst gir det god service til innbyggerne. Vi har inntrykk av at mange fylker er interessert i hvordan ordningen med ambulerende audiograf fungerer i Telemark, konstaterer audiograf Sigurd Løberg. Tilbudet finansierer seg selv Anne Lene Karlsen mener den nye audiografstillingen langt på veg finansieres ved at STHF får reduserte utgifter til taxi-transport. Mange eldre må nemlig kjøres i drosje til Skien opptil flere ganger for å få justert eller tilpasset et nytt høreapparat. Avdekker flere sykdommer STs genetikk-og miljøenhet viste seg fram på et nasjonalt fagmøte for genetikk i Oslo. Der fikk de pris for et foredrag om bruk av teknologi som kan skanne hele arvemassen. En av analysene avdekker nevrologiske sykdommer langt mer effektivt enn det som tidligere var mulig. - Vi er det eneste sykehuset i Norge som tilbyr genetisk diagnostikk med denne metodikken. Manuelle gen-analyser gjøres flere steder i Norge, men fordelen med vår HTS-maskin er at den klarer å scanne langt flere gener samtidig. Det gjør oss i stand til å gi korrekt genetisk diagnose til langt flere av pasientene. Viste fram ny gen-diagnostikk Muligheten for å vise seg fram for hele det norske genetikkmiljøet, var god markedsføring for STs genetiske miljø, sier enhetsleder Camilla F. Skjelbred. Den lille enheten satset for halvannet år siden på å investere i en ny maskin og styrke enheten med flere fagfolk. Nå klarte de å vekke betydelig interesse på fagsamlingen. Pris på nasjonal genetikk-konferanse Der presenterte overingeniør Øystein Lunde Holla genetikksatsingen på ST, mens bioinformatiker Øyvind Busk fikk pris for sitt foredrag om erfaringene med bruken av HTS-maskinen i diagnostikk innenfor nevrologi. Den avanserte maskinen er i stand til å analysere hele arvemassen til et menneske på en gang og blir brukt til bl.a å avdekke nevrologiske sykdommer. Et år etter at den første pasienten var diagnostisert, har de nå klart å utrede i underkant av 100 pasienter. Den krevende prosessen tar tre-fire uker - hvis alt går på skinner. CMT er en nevrologisk sykdom som en av 1200 lider av i Norge. Men de fleste lever med sykdommen uten å finne den genetiske årsaken. Nå har den nye maskinen økt muligheten for å få en sikker diagnose i Telemark: - Vi har gjort ca 100 scanninger hittil. Tidligere avdekket vi en genetisk diagnose i ca 30 prosent av tilfellene.men den nye teknologien har økt dette tallet til det dobbelte. Her har vi ett godt eksempel på teknologi som fører med seg noe positivt for pasienten, mener Øyvind Busk. 11

12 Trim-gavekort også i 2013 Rundt 600 ST-ansatte deltar i AMUs trimkampanje- kanskje i håp om å bli en av de heldige som trekker gavekortet på 2000 kroner hver måned. Nå har AMU forlenget kampanjen også for Driver du fysisk aktivitet en halvtime ti ganger i måneden - enten det handler om å gå en rask tur, jogge, danse eller gjøre noe annet som får opp pulsen, så kan du melde deg på Heldiggris-kampanjen. Vitsestafetten henter denne gang en ganske søt grovis fra folkeydpet. Her er moralen at du må må tenke deg om to ganger før du svarer. Utsagn kan betyr flere ting. Les og lær.. En fyr går i butikken for å handle og oppdager at en meget attraktiv kvinne vinker på ham. Damen roper Hei på deg! til mannen som naturlig nok blir litt satt ut fordi han ikke klarer å plassere henne med en gang. Så han sier: -Kjenner du meg? Den unge damen svarer at hun tror at Meld deg på i år... -Det er nok å gå inn på Pulsen og finne ut hvem som er klinikkontakten din. Der står også kriteriene for å være med, fastslår Hege Kongsgaard. Både hun og arbeidsmiljøutvalget som før jul bevilget til å forlenge kampanjen enda et år, mener den har vært vellykket. Kampanjen har åpenbart aktivisert mange - for en beskjeden sum velferdspenger. 600 deltar i pop kampanje Kampanjen startet i 2009 og de siste årene har det vært stabilt høg deltakelse. På det meste har vi vært opp mot 650 deltakere. Etter at vi fikk tatt ut ansatte som hadde sluttet var vi nede i rundt 600 deltakere på slutten av Det som er bra er at vi har ganske mange deltakere fra lokalsykehusene med rundt hundre trimdeltakere fra Notodden og Rjukan og ca 30 fra Kragerø. Det er positivt at oppslutningen fordeler seg nokså jevnt på sykehusene i Telemark, synes Hege Kongsgaard. HR-konsulenten og Arbeidsmiljøutvalget håper selvsagt på at flere ansatte har nyttårsforsetter om å bli mer aktive og at de melder seg på og sørger for at enda flere blir litt mer fysisk aktive i Dermed blir de med i en trekning om et gavekort til en verdi av 2000 kronerhver måned- og tre i juletrekningen. Før jul fikk Marit Aam som jobber i Fami- Avslørende misforståelse mannen er far til en av hennes unger... Nå vandrer tankene hans tilbake i tiden til den eneste gangen han var utro mot sin kone. Jeg er bare din sønns lærerinne Mannen utrbryter sjokkert: - Er du den stripperen fra mitt utdrikkingslag som jeg høvlet over på biljardbordet mens alle kompisene mine så på og din venninne pisket meg på baken med en våt purreløk. Damen smiler, ser overbærende på ham og svarer kjekt den sjokkerte mannen: -Neida. Du misforstår. Jeg er bare din sønns lærerinne... Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no A-miljøprisforslag før 15. februar... Hvilken enhet drar av gårde med kroner og årets arbeidsmiljøpris på STHF? - Vi trenger gode forslag til kandidater innen 15. februar, fastslår Marit Skau Bjørge. STs hovedverneombud håper det vil strømme inn med velbegrunnede forslag til juryen som skal bidra til å belønne ledere og ansatte som har lykkes i praksis med den vanskelige men viktige øvelsen: Å Skape et godt arbeidsmiljø på jobb: Porsgrunn vant ifjor Ifjor var det som kjent Kirurgisk poliklinikk ved ST i Porsgrunn som høstet prispenger og mye hederlig omtale fra bl.a klinikksjef Frank Hvaal og direktør Bess Frøyshov. -Hvor fins det gode a-miljøet? Jakter på det gode jobbmiljøet - Vi ser etter enheter der det drives systematisk HMS-arbeid som fører til trivsel og samhold på jobb. Vi ser etter ledere som driver oppfølgende ledelse som bl.a kan bidra til lavere sykefravær, som klarer å ha fokus på kompetanseutvikling hos medarbeiderne og som klarer å bidra til å skape lagånd og samling om felles mål i avdelingen, svarer Marit Skau Bjørge. Hun understreker at alle ansatte kan foreslå en kandidat til prisen. Det er bare å gå inn på Pulsen og se på statuttene for prisen, og skrive et godt begrunnet forslag som sendes på mail til marit.skau.bjorge@sthf.no eller gjennom intern postgang. Ansvarlig utgiver: Adm. dir. Bess Margrethe Frøyshov Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas