ÅRSMELDING FAUSKE KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSMELDING FAUSKE KOMMUNE 2008

2 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS KOMMENTAR - Årsmelding POLITISK ORGANISERING/VIRKSOMHET... 7 FORMANNSKAP... 8 DRIFTSUTVALG... 8 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG... 8 Resultat- -Videreutvikle dagens arbeidsform... 9 Resultat- -Få kommunen ut av Robek-lista... 9 Administrativ ledelse/administrative fellestjenester Servicetorg Administrasjon skole/barnehage Finneid nærmiljøsenter Hauan Oppvekstsenter Sulitjelma Oppvekstsenter Valnesfjord Oppvekstsenter Vestmyra Barnehage Vestmyra Skolesenter Voksenpedagogisk senter Erikstad Oppvekstsenter Kultur Helse Miljø og habiliteringstjenesten Helsetunet Helsetunet Hjemmetjenesten Sentrum / Øst Hjemmetjenesten Nordvest Barne og familieenheten Fauske Familiesenter VVA Bygg/Eiendom/Idrett Plan/utvikling Fauske storkjøkken Flykningekontoret NAV FAUSKE

3 RÅDMANNENS KOMMENTAR - Årsmelding 2008 Årsmeldingen er rådmannens melding til kommunestyret om siste års aktiviteter. Den behandles sammen med årsregnskapet. Rådmannen skriver også egen årsberetning angående regnskap 2008 hvor regnskapstall og budsjettavvik kommenteres. Årsmeldingen er viktig som grunnlag for plan- og budsjettprosess. Pga særegne forhold og prioriteringer er ikke årsmelding 2008 utformet slik rådmannen ideelt kunne tenke seg. Det vil derfor iverksettes en prosess fram mot årsmelding 2009 for å videreutvikle årsmeldingen som et dokument som skal gi politikerne et godt og bedre grunnlag for budsjett og økonomiplanarbeidet. Herunder en gradvis innføring og etablering av Balansert målstyring som metode for styring og rapportering. Strukturanalyse Som nytilsatt rådmann bestilte jeg en strukturanalyse for å synliggjøre hvordan Fauske kommunes kostnadsnivå er i forhold til Kostragruppe 8 for de forskjellige fagområdene. Intensjonen var også å bruke denne informasjonen i budsjett og økonomiplanarbeidet. Hovedområder: Pleie/Omsorg, skole, sosial og barnevern utgjør nærmere 80% av kommunens netto driftsutgifter. Hovedfunn skole Høyere forbruk enn Kostragruppe 8. Vil ha en jevn nedgang i elevtallet i årene framover. Utgjør færre elever i økonomiplanperioden. Store forskjeller på produksjonskostnader mellom skolene. Betydelig overkapasitet i sektoren samlet sett i økonomiplanperioden Hovedfunn pleie/omsorg Pleie/Omsorg har høyere ressursbruk en Kostragruppe 8 Svak økning i behovsgrunnlaget nærmeste årene, men deretter synker antallet innbyggere over 80 år. Vesentlig større kostnadsvekst de siste årene Vesentlig høyere dekningsgrad. Høyere andel i institusjon Høyere kostnader per bruker i institusjon Lavere kostnader per bruker i hjemmetjenesten Hovedfunn sosial Høy andel med sosialhjelp sammenliknet med Kostragruppe 8 Kraftig nedgang i sosialutbetalingene i 2007 og Svak nedgang i kostnadene. Omlegging av arbeidsform: Fra passiv utbetaling til aktiv oppfølging av brukerne, dvs. en mer arbeidsintensiv tjenesteproduksjon enn tidligere. 3

4 Hovedfunn barnevern Høy andel av barn/unge som er i kontakt med barnevernet sammenliknet med Kostragruppe 8. Sterk vekst i kostnadene knyttet til Tiltak utenfor hjemmet de siste årene. Strukturvurdering Avledet av funnene i strukturanalysen ble RO sentret kontakt for å bistå kommunen i det pågående arbeidet med å utarbeide ny pleie og omsorgsplan. Det ble gjennomført studiereise til 3 andre kommuner for å se hvordan andre kommuner løser sine oppgaver. Ny pleie og omsorgsplan forutsettes fremlagt for behandling i kommunestyret høsten I forbindelse med budsjettarbeidet ble strukturvurdering av skole iverksatt. Kommunestyret vedtok i budsjett 2009 at en sak om skolestruktur skal være ferdig 1. mai Organisering Den administrative organisering av kommunen er fortsatt en 2 nivå modell med 23 tjenesteenheter som rapporterer direkte til rådmannen slik det ble iverksatt høsten I løpet av 2008 ble enheten Bygg/Eiendom slått sammen med Park/Idrett. Det er gjort vedtak om at den administrative ledelsesmodellen skal evalueres i Tjenesteproduksjon Endelige Kostratall for 2008 er ikke klar for sommeren 2009 men slik ser et utvalg av sammenligningstallene ut etter første offentliggjøring for 2008: Grunnskolene/barnehage Fauske Kostragruppe 8 Netto driftsutgift per innbygger 1-5 år, barnehager Netto driftsutgift til grunnskoleopplæring, per innb år Antall elever som får spesialundervisning i % 10,9 7,7 Pleie/Omsorg Sosial - Barnevern Fauske Kostragruppe 8 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Fauske Kostragruppe Økonomi Det vises til årsberetningen til regnskap for 2008 hvor regnskapet kommenteres i detalj, men følgende hovedpunkter fremheves: Driftsregnskapet legges fram med et negativt netto driftsresultat på kr ,- og et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på kr ,-. På grunn av det svake resultatet klarte vi ikke å oppnå målet med å dekke rest av tidligere års akkumulerte underskudd på omtrent 6 millioner kr, slik at samlet opparbeidet underskudd i driften nå beløper seg til 18,8 mill. kr. Driftsregnskapet preges av at vi på tross av høyt nivå på driftsinntektene likevel ikke har klart å balansere driftsutgiftene i forhold til dette. 4

5 Investeringer Kommunens investeringer i bygg og anlegg utgjorde i 2008 ca. 74 mill.kr. Fortsatt finansieres en betydelig andel med lån. Det viste seg nødvendig og gjøre bygningsmessige tilpassninger på den nye tilbygget til Vestmyra skolesenter. Det ble kostnadsført utgifter på til sammen 2,1 mill kroner. Fauskebadet ble offisielt åpnet i september etter en omfattende ombyggingsperiode. Det ble kostnadsført 36.6 mill kroner i regnskap Også innenfor selvkostområdene vann og avløp ble det i 2008 gjennomført omfattende prosjekter. Innen for vannforsyning ble det investert for mill kroner og innenfor avløpsområdet ble det investert for mill kroner. Det var også et gledelig stort løft på veisiden i Det ble totalt investert for 6 mill kroner i standardheving av kommunale veger. Personalet Sykefravær 2008 ble 7,7 %. Det er en nedgang fra 8,48 % i En fin videreføring av nedgangen som fra 2006 til 2007 var på 1,1%. Revidert HMS-plan ble utviklet og tatt i bruk i alle enheter høsten Utfordringer fremover Den største utfordringen er etter rådmannens mening udiskutabelt å få økonomien under kontroll. Vi bruker alle våre uforutsigbare inntekter som f.eks konsesjonskraft og aksjeutbytte for å saldere driftsnivået vi har lagt oss på. Disse burde istedenfor vært avsatt til f.eks: fond for uforutsette utgifter, investeringer og utviklingsarbeid. Det viser seg at når det gjøres forsøk på å redusere kostnadene så blir det fort veldig mye støy. Kvaliteten på det driftsnivået vi har lagt oss på er vanskelig å endre/redusere. Erfaringene så langt er at det tar lang tid også. Rådmannen har også fått flere tilbakemeldinger fra enhetene at det en utfordring, det tunge og fortløpende fokus som økonomi har fra rådmannens side i forhold til de interne utviklingsoppgaver og fagprosesser i hele organisasjonen. Vi står også foran noen veldig store investeringsoppgaver som ennå ikke er definert mhp omfang og kostnadsramme. Vestmyra skolesenter fase 2 samt Sulitjelma skole haster det mest å få gjort noe med. Folkehelsearbeid I 2008 kom vi endelig i gang med folkehelseprosjektet i og med at folkehelserådgiver ble tilsatt. Det knyttes stor forventninger til hva vi kan oppnå i prosjektperioden hvor formannskapet er oppnevnt som styringsgruppe. 5

6 Kompetanseheving Det blir svært sannsynlig mangel på arbeidskraft til offentlig sektor i årene framover, spesielt innfor pleie og omsorg. Det blir viktig å utvikle en strategi for å møte denne utfordringen. Omdømmebygging Et godt omdømme er noe vi som kommune må gjøre oss fortjent til. Vi har derfor fokus på dette i kommunens ledergruppe kontinuerlig og det er ikke tvil om kommunen har mange forbedringspotensialer. Gjennom god dialog med våre brukere skal vi etterstrebe og levere best mulige tjenester innefor de rammer som til enhver tid er tilgjengelige. Ny og oppdatert hjemmeside skal være et av flere tiltak som forhåpentligvis skal bidra til omdømmebygging Avslutningsvis ønsker jeg å takke alle ansatte, tillitsvalgte, verneombud og ledere for den ståpåvilje og innsats som er utvist i Utfordringene blir ikke mindre i 2009 og da er det desto viktigere å stå samlet for å finne løsninger. Ragnar Pettersen Rådmann 6

7 POLITISK ORGANISERING/VIRKSOMHET Politisk organisering/virksomhet KOMMUNESTYRE Kommunestyret består av følgende 31 representanter: Arbeiderpartiet: 1. Kjell I. Eilertsen 2. Siv Anita J. Brekke 3. Nils-Christian Steinbakk 4. Ottar Skjellhaug 5. Sidsel Sørdahl 6. Elisabeth Geeta Pettersen 7. Finn-Eirik Laksosnes 8. Lisbeth Kvæl 9. Arve Rolandsen Felleslista: 1. Jørn Stene 2. Bjarne Eidissen Fremskrittspartiet: 1. Kjell Sverre Jakobsen (varaordfører) 2. Leif Lindstrøm 3. Bjørn Inge Gabrielsen 4. Greta I. Hjemgård Olsen 5. June Annie Bårdsen 6. Stein B. Thuv 7 Høyre: 1. Odd Johan Henriksen (ordfører) 2. Kristin Setså 3. Helge Torbergsen 4. Arnt Pedersen 5. Ronny Borge 6. Harald Jøstensen 7. Jan-Åke Storjord Kristelig Folkeparti: 1. Erling Palmar Senterpartiet: 1. Marlen Rendall Berg Sosialistisk Venstreparti: 1. Lise Bikset 2. Lasse Gausen Dahl Venstre: 1. Håkon M. Pettersen

8 2. Svein Roger Bådsvik 3. Arne B. Vaag Kommunestyre behandlet, i løpet av 2008, 132 saker, et grunngitt spørsmål, en uttalelse og 5 interpellasjoner, samt 1 sak som klagenemnd. FORMANNSKAP Formannskapet består av følgende 9 representanter: 1. Odd Henriksen, ordfører (H) 2. Kjell Sverre Jakobsen, varaordfører (FRP) 3. Lise Bikset (SV) 4. Siv Anita Johnsen Brekke (AP) 5. June A. Bårdsen (FRP) 6. Kjell Ingar Eilertsen (AP) 7. Kristin Setså (H) 8. Jørn Stene (FL) 9. Arne B. Vaag (V) Formannskapet behandlet, i løpet av 2008, 156 saker samt 38 saker som partsammensatt utvalg og 7 saker som klagenemnd. DRIFTSUTVALG Driftsutvalget består av følgende 9 representanter: 1. Bjørn Inge Gabrielsen, leder (FRP) 2. Hilde Nystad, nestleder (V) 3. Marlen Rendall Berg (SP) 4. Hege Harsvik (AP) 5. Lisbeth Kvæl (AP) 6. Greta Hjemgård Olsen (FRP) 7. Arnt Pedersen (H) 8. Nils Christian Steinbakk (AP) 9. Jørn Stene (FL) Driftsutvalget behandlet, i løpet av 2008, 103 saker. PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Plan- og utviklingsutvalget består av følgende 9 representanter: 1. Svein Roger Bådsvik, leder (V) 2. Ingelin Noresjø, nestleder (KRF) 3. Ronny Borge (H) 4. Vigdis Kristensen (H) 5. Truls Larsen (FRP) 8

9 6. Ole Tobias Orvin (SV) 7. Heidi Berre Paulsen (AP) 8. S. Wenche Setså (AP) 9. Ottar Johan Skjellhaug (AP) Plan- og utviklingsutvalget behandlet, i løpet av 2008, 89 saker. POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER MÅL OG RESULTATINDIKATORER FOR PERIODEN Mål 1: Gjøre det interessant i drive lokal politikk. Resultat- -Videreutvikle dagens arbeidsform indikatorer: -Nødvendig opplæring Mål 2: Resultat- Indikatorer: Mål 3: Drive en forsvarlig økonomisk politikk -Få kommunen ut av Robek-lista. Gjennomføre planlagte investeringsprogram. Hovedtall fra regnskap kr Ansvarsområde Brutto driftsutgift Brutto driftsinntekt Netto driftsutgift Avvik i forhold til B Politisk virksomhet merforbruk 9

10 RESULTATOMRÅDE Administrativ ledelse/administrative fellestjenester Beskrivelse av virksomheten: leder Ragnar Pettersen Antall årsverk Sykefravær Samt: En prosjektstilling som Folkehelsekoordinator 2 IKT-lærlinger Vedtatte mål for administrativ ledelse: Mål 1: Mål 2: Mål 3: Ledelsen skal identifisere kommunens viktigste utfordringer, utvikle planer og sørge for at oppgavene blir løst. Ledergruppen skal utvikle lederstrategier og holdninger som preges av serviceinnstilling og godt arbeidsmiljø. Gjennomføre målene i lederavtalene med enhetslederne. Avtalene omfatter innarbeidelse av organisasjonsplan, etablering av HMS-rutinger, aktiv deltakelse i intern kompetanseheving, økonomistyring og utvikle og iverksette tiltak for å redusere sykefraværet. Vedtatte mål for administrative fellestjenester Mål 1: Mål 2: Fauske kommune skal rekruttere, utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft. Følge opp overordnet HMS-plan, herunder redusere sykefraværet i tråd med IA-avtalen Mål 3: Redusere sykefraværet med 20 %. Mål 4: Mål 5: Mål 6: Konkretisere og intensivere arbeidet med interkommunale samarbeidsordninger/løsninger. Sikre høy datasikkerhet med hensyn til personvern. Bidra til god budsjett- og regnskapsoppfølging 10

11 Resultatoppnåelse i 2008 : Hva gikk bra/ Hva kunne vært bedre Resultatoppnåelse for vedtatte mål for administrativ ledelse: Det ble foretatt en innledende strukturanalyse basert på Kostra-tall ved hjelp av Arena. Videre var RO (ressurssenter for omstilling i kommunene) inne og analyserte pleie/omsorgstjenestene. Rådmann har gjennomført månedlige ledermøter med alle enhetsledere samlet. Aktuelle temaer har vært relatert til politiske vedtak og vedtatte mål. Rådmannen har fulgt opp den enkelte enhetsleder i egne ledersamtaler. Resultatoppnåelse for vedtatte mål for administrative fellestjenester Personal Fauske kommune jobber kontinuerlig med å sikre rekruttering, utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft. Fra vil en ha 12 lærlingeplasser i pleie/omsorg Innen april 09 skal all kompetanse være kartlagt. Gjennom dette skal en få konkretisert nødvendig kompetanseutvikling. Gjennom RKK tilbys ulike kurs og etter-/videreutdanning basert på presenterte behov. Her ligger både sentrale og lokale føringer. Våren 08 ble det utarbeidet ny overordnet HMS-plan. Den er positivt vinklet med fokus på å tilrettelegge for/sikre forutsetninger for tilstedeværelse. Sikre høy datasikkerhet med hensyn til personvern. Seniorplan ble vedtatt i Det er gjort vedtak om særskilte økonomiske virkemidler for Organisasjonsutvikling Den administrative struktur er vedtatt evaluert innen august Prosesser ble igangsatt høsten 08. IKT Følgende viser de viktigste utfordringer og resultat innenfor IT i Infrastruktur Lokalisering av IT-personell og serverrom ble flyttet til administrasjonsbygget i oktober-08. I forkant ble all infrastruktur knyttet til data- og telefoni i administrasjonsbygget. Nytt og moderne serverrom ble etablert med nødvendig sikring for adgang, vannskade, brann og strømtap. 11

12 Det ble inngått ny driftsavtale med Signal som omfatter nettverk mellom kommunale lokasjoner, sikring av nettverkstjenester og tilgang til e-post og Internett. Økt antall brukere og tjenester, medfører en stadig økende utgift knyttet til driftsavtaler. Servere/ maskinvare: I 2008 ble det investert i ny teknologi på serversiden, og stammen i denne er etablert med utvidbar blade-løsning. Dette gir en mer energisparende og fleksible serverløsning for fremtiden. De eldste og mest kritiske serverne ble utskiftet, og dagens serverpark har en akseptabel standard. Det ble foretatt en gjennomgang- og oppgradering av alle serverlisenser. Både i elev- og administrasjonsnett. Lave priser på datamaskiner medførte en generell standardheving i kommunens maskinpark både i elev- og administrasjonsnett. Det ble innkjøpt all nødvendig maskinvare for etablering av nytt trådløst nett i kommunen. Konfigurasjon og utrulling vil foregå i 2009 Drift Bemanningssituasjonen har ikke vært tilfredsstillende for IT, og fokus på effektivisering og ressursbesparende tiltak har vært gjennomgående i Drift av skolenettet har hatt spesielt fokus. Økende krav til oppetid og tjenester knyttet til skolene har tatt mye ressurser, en utfordring som vil bli stadig større i årene framover. Fauske kommune inngikk avtale om drift av felles løsninger for noen av våre nabokommuner. Dette har medført noe utgifter i forhold til lisenser og servere, men vil gi inntekter de kommende årene. Det ble inngått en ettårig bistandsavtale for IT med Umoe/itet i Bodø. Det vil ikke bli kjørt en felles anskaffelse av disse tjenestene via SIISsamarbeidet.En mer langsiktig avtale bør derfor inngås fra april 2009 Interkommunale samarbeidsordninger En har jobbet for å få til en interkommunal legevakttjeneste. Økonomi Gjennom hele året har det vært stort fokus på budsjett- og regnskapsoppfølging. Regnskap for 2008 ble avsluttet i hht fastsatte frister. Høsten 08 ble det ansatt egen regnskapsansvarlig. Hovedtall fra regnskap 2008 (1000 kr) Ansvarsområde Brutto Brutto Netto Avvik i forhold driftsutgift driftsinntekt driftsutgift til B Administrativ ledelse merforbruk 1200 Adm. fellestjenester mindreforbr 1220 Sirk merforbruk 12

13 Totalt Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett): Regnskapet 2008 viser et mindreforbruk på totalt kr ,-. 13

14 RESULTATOMRÅDE Servicetorg Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder Line Kristiansen Antall årsverk 7,4 7,4 Sykefravær 6,9 8,8 Servicetorget omfattet i 2008 følgende tjenester: Sentralbord Post- og arkivfunksjon Boligkontor teknisk forvaltning Husbanksaker herunder lånebehandling og bostøttebehandling Servicetorgets informasjonstjeneste (herunder gravemeldinger og byggesakinfo.) Servicetorgets salg av billetter, bøker og annet Kommunens kontantkasse Bibliotektjeneste utlån Generell informasjon Vedtatte mål for enheten: Servicetorget skal innarbeides som det sentrale stedet for kontakten mellom publikum og offentlige tjenester. Servicetorget skal framstå som et moderne møtested med nødvendig teknologi og kompetanse til å løse sine oppgaver. Servicetorget skal være en aktiv faktor for effektivisering av kommunale tjenester. Resultatoppnåelse i 2008 : Hva gikk bra: Fag: Det er et inntrykk at publikum nå oppsøker Servicetorget for å innhente informasjon. Servicetorget blir også i større grad benyttet som en informasjonsbank internt i organisasjonen. Det ble jobbet aktivt mot øvrige enheter for å utvikle Servicetorgets oppgaver. 14

15 Økonomi, kvalitet og tjenesteyting: Når det gjelder kvaliteten på våre tjenester ser vi ut fra tilbakemeldinger gitt fra publikum at tjenestene holder forventet kvalitet. Kvaliteten på tjenesten som leveres fra Servicetorget mener vi at kunne vært bedre med bedre tekniske hjelpemidler. Ved en oppgradering av vår datapark kunne vi utført tjenesten raskere. Det har også vært et mål å få til skanning av post. Dette vil føre til at offentligheten raskere får tak i nyheter og informasjon som tilflyter kommunen. Budsjettet for Servicetorget er et absolutt minimumsbudsjett. Det er ikke satt av midler til investeringer i utstyr. Personal Vi hadde ingen nytilsettinger i Vi har gjennomført personalmøter og medarbeidersamtaler. HMS og sykefravær Servicetorget hadde en økning i sykefravær fra 2007 til 2008 med 1,9%. Sykefraværet for 2008 var på 8,8%. Vi er selvfølgelig ikke fornøyd med at vårt sykefravær har øket, men ved en så liten enhet gjør fravær store utslag på statistikken. Vi har dessverre hatt en langtidssykemelding i Det har vært jobbet aktivt internt i enheten for å øke trivselen og samholdet. Eksempelvis har vi hatt båttur og blåbærtur. Omdømme Servicetorget jobber kontinuerlig med yte best mulig service overfor Fauske kommune sine innbyggere. Vi mener at måten vi møter publikum på ved vårt Servicetorg i stor grad fører til positivt omdømme for vår kommune. Det at Servicetorget i 2007 åpnet tjenesten med utlån av bøker er svært positivt med tanke på omdømme. Fauske kommune sin befolkning kan nå låne bøker fra kl på morgenen. Denne servicen fortsatte inn i Hva kunne vært bedre: Ved å øke bemanningen ved vårt sentralbord hadde kommunens innbyggere kunnet fått hurtigere svar. Dette ville igjen ført til positiv omtale av kommunen. Sentralbordet er i tillegg gammeldags mye av fraværsregistreringen foregår med penn og papir. En investering i nytt sentralbordsystem ville kunnet ført til at de som jobber på sentralbordet kunne gitt hurtigere og mer korrekt informasjon. 15

16 Hovedtall fra regnskap 2008 (1000 kr) Ansvarsområde Brutto Brutto Netto Avvik i forhold driftsutgift driftsinntekt driftsutgift til B merforbruk Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett): Regnskapet til Servicetorget viser et overforbruk på ,-. Dette kan forklares slik: Totalt overforbruk kr Tjeneste 2830 Bistand kr Tjeneste 1200 Art 1010 Fast lønn kr Tjeneste 1200 Art 1022 Vikar ved sykdom kr Tjeneste 1200 Art 1090 Pensjon kr Tjeneste 1200 Art 1096 Pensjonspremie AFT kr Tjeneste 1200 Art 1099 Arbeidsgiveravg. kr Driften av Servicetorget kr Tjeneste 2830 Bistand etablering og oppr.h. egen bolig Denne posten varierer fra år til år viste kontoen et underskudd på kr mens den i 2007 viste overskudd på kr ,-. Dette er penger som Fauske kommune disponerer for Husbanken. Pengene kommer fra Husbanken, og viderefordeles fra Servicetorget (Boligkontoret). Dette utjevnes over tid. Art 1010 Fast lønn Dette er en budsjettpost som settes av systemet på bakgrunn av stillinger og lønnsnivåer i enheten. Det ser her ut til at det er budsjettert med kr ,- for lite i forhold til reel lønn. Dette kan skyldes lønnsoppgjøret. Art 1022 Vikar ved sykdom Servicetorget har en langtidssykemeldt ved enheten. Dette har medført at vi har måttet ta inn vikar. Denne utgiften var ikke budsjettert da vi ikke kunne forutse dette i budsjettarbeidet. Artene 1090 Pensjon/ 1096 Pensjonspremie AFP/ 1099 Arbeidsgiveravgift Dette er budsjettposter som følger direkte av art 1010 Fast lønn. Her er det totalt ,- for lite bud 16

17 Sluttkommentar: Ut fra gitte forutsetninger har Servicetorget drevet innenfor den ramme som var gitt for driften i Vi har ikke hatt noen innvirkning på kontoene som har vedrørt fast lønn, pensjon, pensjonspremie og arbeidsgiveravgift. Den kontoen vi har kunnet redusert forbruket noe på er den som omhandler vikar ved sykdom. Den langtidssykemeldte ved vår enhet har sin jobb ved Sentralbordet. Vi har hatt denne stillingen til vakansevurdering hos rådmannen, der vi fikk anledning til å ta inn vikar. Vil gjøre oppmerksom på at inngangen på sykepenger for Servicetorget har vært kr ,-, mens vi har brukt kr ,- på sykevikar. Dette vil si at Servicetorget har drevet med kr i underforbruk i forhold til budsjett. 17

18 RESULTATOMRÅDE Administrasjon skole/barnehage Beskrivelse av virksomheten: Dette er kommunenivå med bakgrunn i begrepene skoleeier og barnehageeier. Enhetsleder Ingen Ansvaret følges opp av Seniorrådgiver som er i Rådmannens stab Antall årsverk 70% 70% Vedtatte mål for enheten: 1. Følge opp kommunens forpliktelser innen skole og kommunale barnehager 2. Følge opp styrket barnehagetilbud og skoletilbud. 3. Barnehagedekning. 4. Følge opp Private barnehager og privat skole ut fra Lovverk. 5. Følge opp våre elever i andre kommuner. Dette gjelder Fosterhjemselever og elever som har andre avtaler.(sørfold kommune) 6. Rapporteringsarbeid. 7. Nettverksarbeid. 8. Rådgivning i rådmannens stab. 9. Støtte/veiledning for enhetene. Resultatoppnåelse i 2008: Hva gikk bra: a) Opprettelser av nye barnehageplasser der det ser ut for at kommunen vil oppnå full barnehagedekning etter de regler som gjelder. b) Kommunens systemarbeid og rutiner i forhold til skole. c) Kvalitets vurderingssystemet Hvor god er vår skole. Hva kunne vært bedre: Ansvarsområdets økonomioversikt og styring. Hovedtall fra regnskap 2008 (1000 kr) Ansvarsområde Brutto Brutto Netto Avvik i forhold driftsutgift driftsinntekt driftsutgift til B ADM GRUNNSKOLE/BARNEHAGE merforbruk 18

19 Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett): Avviket utgjør: 18% tilsvarende Dette kan forklares slik: - Etterbetaling for tidsrom Elever i Fauske kommune som får grunnskoleundervisning i Sørfold. Ca. kr.700`. - Økende antall fosterhjemselever der det er behov for spesialped. hjelp. - Økende antall elever som underveis i skoleåret har rett til styrket grunnskoletilbud. - Riktig tilskottsberegning for private barnehager ut fra Regnearkmodellen og dermed etterbetaling. - Økende behov ved Nordlys Kristen grunnskole for Styrket grunnskoletilbud/spes.uv. - Økning i transportutgifter som skyldes økte takster, men også ut fra at Elevplasseringsgruppa har flyttet elever til andre skoler enn Vestmyra. Dette har medført drosjeregninger. Fauske, Kristian Øse Seniorrådgiver 19

20 RESULTATOMRÅDE Finneid nærmiljøsenter Beskrivelse av virksomheten: Tjenester: pedagogisk tilbud til barn i alderen 6 13 år. Skoledagen strekker seg fra til Vi gir tilbud om skolefritidsordning hver dag fra og fra kl til kl På korte skoledager, onsdag og fredag, varer sfo tilbudet fra til På skolefridager har vi sfo - tilbud fra , ofte sammen med andre enheter. Fra våren 2008 til slutten av året økte elevtallet fra 145 (ved ressurstildelingen) til at det var 160 elever rundt årsskiftet Som det framkommer av tabellen nedenfor, så gikk samtidig antall årsverk ned i løpet av dette året. Enhetsleder Ole Oddvar Johansen Antall årsverk 1865 % m. kontor 1695 % m. kontor Sykefravær 7,5 % 7,9 % 11,1 % Vedtatte mål for enheten: Tilpasset opplæring for alle elevene - Sterk fokus på begynneropplæringen i lesing og matematikk - Videre innføring av læringsstiler og læringsstrategier - Lærerne skal bruke digitale hjelpemidler i sitt daglige arbeid, i forberedelse og i utøvelse av arbeidet mot elevene. Elevene skal også bruke digitalt utstyr i sitt daglige arbeid. - Sterk fokus på sosial kompetanse - Vurdering som skal gi grunnlag for tilpasset opplæring - Elevene skal oppleve et mangfold av kulturelle opplevelser, og selv bidra til utøvelse for andre. Resultatoppnåelse i 2008 : Hva gikk bra: Vi har kommet i gang med det vi hadde satt oss som mål i virksomhetsplanen. 1. Det jobbes godt med leseopplæring. 2. Satsing på tidlig hjelp bærer frukter 3. Skolens hjemmeside blir hyppig brukt av lærerne 4. Den digitale kompetansen er blitt bedre hos lærere og elever - alle lærerne har har fått ny bærbar pc i år. - Alle klasserommene er utstyrt med prosjektor - To klasserom har digital tavle, de andre med whiteboard 20

21 5. Skolen ble sertifisert som Olweusskole fram til våren Skolen er med i internasjonalt prosjekt dette skoleåret og neste. Hva kunne vært bedre: - Det trådløse nettverket har vært ustabilt - Vi har for høyt fravær, i perioder fører dette til manglende kontinuitet i opplæringen. Flertallet av lærerne er veldig stabile og har lite fravær. Hovedtall fra regnskap 2008 (1000 kr) Ansvarsområde Brutto Brutto Netto Avvik i forhold driftsutgift driftsinntekt driftsutgift til B merforbruk Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett): Det er treffe rett slik at budsjett og regnskap går ut i omtrent null. I år var vi heldige og fikk et mindreforbruk. Finneid nærmiljøsenter, Ole Oddvar Johansen Enhetsleder 21

22 RESULTATOMRÅDE Hauan Oppvekstsenter Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder Inger Fagervik Antall årsverk Sykefravær Vedtatte mål for enheten: Innarbeide organisasjonsstrukturen i enheten organisering info rutiner Samhandling på tvers i enheten Økonomistyring rutiner og rapporter Løpende oppfølging Gode HMS rutiner Redusere sykefraværet Utvikle fellesholdninger i avdelinger på enheten Medvirkning og dialog Kompetanseheving og kvalitetsutvikling Mottak og opplæring minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Aktiv deltakelse tverrfaglig samarbeid interkommunale løsninger Utvikle gode rutiner- faglige opplegg lese-skrive stimulering Konkretisere IKT- Opplegg Mottak og opplæring minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Resultatoppnåelse i 2008: Hva gikk bra: Organisasjonsstruktur kjent og akseptert i enheten. Aksept for å hjelpe hverandre på tvers av avdelingene. Samhandling i ulike aktiviteter på tvers av avdelingene. Info rutiner mellom avdelingene forbedret via faste husmøter og rutiner ved morgenmøter. Regnskap og budsjett faste punkter på husmøter og møter med tillitsvalgte og personalgruppa. Økonomi under kontroll. Gode HMS rutiner. Oppfølgingsplaner for sykemeldte. Tilretteleggingsgruppa i samarbeid med enkelt ansatte positiv. Flere trivselstiltak. Sykefraværet redusert fra % til 6.3%. Leder og aktuelle ansatte deltar på møter med NAV. 22

23 Jobbe videre med god kvalitet på de tjenestene vi gir. Være stolt over egen arbeidsplass god omdømmebygging. Gode rutiner på overgangen barnehage skole og overgang til ny skole for elevene. Barnehage og SFO har god kvalitet på tjenesten, og har flere samarbeidspartnere som også bidrar til forbedret kvalitet. Her kan nevnes bl. a. samarbeid mellom Fauske vgo Idrettsfag og SFO om idrettskoletilbud for elevene. Gode faglige resultater via kartlegging lesing og regneforståelse. Arbeider med bestemte utviklingsområder for skoleutvikling. Rutiner for dialog med tillitsvalgte og verneombud. Kompetanseheving - flere ansatte deltar på etterutdanning jfr. enhetens behov. Deltar i kommunale- og interkommunale nettverk. Leder følger kompetanseheving via Lederløftet. Minoritetsspråklige barn skole og barnehage har kompetanse i noen grad Hva kunne vært bedre: Mer forutsigbarhet mellom budsjett og regnskap. IKT trenger opprustning av datamaskiner og annet innenfor området IKT Trenger mer kompetanse innenfor arbeidet med minoritetsspråklige barn. Enhetsleder har mange oppgaver.stadig nye oppgaver får konsekvenser for fokus på pedagogisk utviklingsarbeide. Hovedtall fra regnskap 2008 (1000 kr) Ansvarsområde Brutto Brutto Netto Avvik i forhold driftsutgift driftsinntekt driftsutgift til B merforbruk mindreforbr totalt Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett): Enheten har hatt et mindreforbruk i Årsaker: Pålagt kutt jfr. budsjettet: Vakanse i stillinger Økte inntekter refusjoner fra andre kommuner ført på 2008 Økte inntekter statstilskudd Refusjoner på stillinger fra flyktningekontoret. Gap mellom refusjoner sykepenger og lønnsutgifter innleide vikarer. 23

24 RESULTATOMRÅDE Kosmo Oppvekstsenter Beskrivelse av virksomheten Enhetsleder Trond Hagen Antall årsverk Sykefravær 5,2 3,2 Vedtatte mål for enheten Økonomistyringsrutiner og -rapporter Gode HMS rutiner Videreutvikling av tjenestetilbud Oppfølging av oppvekstplan - utvikle entreprenørskapstanken - kompetanseheving Oppfølging av reglementene Resultatoppnåelse i 2008 Økonomi Økonomien er i henhold til budsjett, med fratrekk på noen få punkter som skyldes feil føring i selve budsjettet. HMS Vedtatte HMS rutiner følges Barnehagen har jobbet mye med barns medvirkning. Det innebærer å ta barna på alvor og gi dem mulighet til aktivt delta i egen hverdag. Blant annet er vi på gårdsbesøk en gang i uken der noen av ungene går til en gård i nærheten. På turen til barnehagen planlegger de hva de skal gjøre og hvem som skal gjøre hva. En av oppgavene er å stelle Betsy (eselet). Det er like populært som å strø gulvet i fjøset. På veien hjem evaluerer ungene jobben som er gjort. Kosmo har også deltatt i Comenius prosjekt. Det går på kosthold, fysisk aktivitet og integrasjon. Prosjektet er i samarbeid med Valnesfjord oppvekstsenter og skoler fra andre EU land. Comenius går nå inn i sin sluttfase og det er berammet avslutningsmøte vår 09. Skolen ved Kosmo har entreprenørskap på agendaen og i den forbindelse startet elevbedrift. Forretningsideen er kafé med salg av diverse hjemmelagde produkter. Vi har drivhus der vi dyrker egne blomster og vi plukker bær og lager safter. Produktene selges på foreldrekafé som er drevet av elevene. Omdømmebygging Det har ikke skjedd noe dette året ved vår virksomhet som vi ser svekker omdømmet. Vi har vært aktiv på det å få ut det positive vi gjør. 24

25 Hva kunne vært bedre: Det er problematisk for enhetsleder å fungere godt nok som pedagogisk leder. Flere oppgaver er dette året lagt ned til enhetene og her ved virksomheten betyr dette at enhetsleder må utføre dette. Det pedagogiske utviklingsarbeidet som skal ledes i barnehage og skole blir derfor tidsmessig skadelidende. Ansvarsområde Brutto driftsutgift Brutto driftsinntekt Netto driftsutgift Avvik i forhold til B merforbruk mindreforbr

26 RESULTATOMRÅDE Sulitjelma Oppvekstsenter Beskrivelse av virksomheten: 1 10-skole med 87 elever SFO med 5 barn Barnehage med 25 plasser fordelt på 1 1/2 avdelinger Enhetsleder: Siv Lillian Johansen Bernt Gøran Lund fra i Sivs sykefravær Antall årsverk 36,46 36,34 Sykefravær 7,8 % 11,8 % Vedtatte mål for enheten: 1. Sulitjelma oppvekstsenter skal gi alle barn og unge like muligheter til å utvikle sine evner og talenter, blant annet ved individuell og tilpasset opplæring. 2. Sulitjelma oppvekstsenter skal jobbe aktivt for at barn og unge skal utvikle et positivt selvbilde, gode holdninger og toleranse overfor medmennesker. Aldersblanding skal være et av virkemidlene for å skape sosiale arenaer for den enkeltes utvikling. 3. Selvstendighet og ansvar for egen læring skal stå sentralt i arbeidet. Samarbeid mellom hjem og oppvekstsenter skal videreutvikles. Informasjon mellom hjem og oppvekstsenter skal i tillegg til tradisjonelle informasjonskanaler også foregå gjennom informasjonsteknologi ved bruk av Fronter og mail. 4. Sulitjelma oppvekstsenter skal prioritere varierte arbeidsmetoder, forskjellige læringsarenaer, spennende og utfordrende undervisningsorganisering for å skape et positivt oppvekstmiljø og få aktive barn og unge. 5. Sulitjelma oppvekstsenter skal arbeide aktivt for at våre barn og unge skal utvikle internasjonal forståelse og engasjement. 6. Fysisk aktivitet og sosial kompetanse skal vektlegges ved oppvekstsenteret. 7. Våre barn og unge skal lære å søke kunnskap gjennom mange forskjellige kanaler. Datateknologi skal tas aktivt i bruk på alle alderstrinn og i alle fag. 8. Sterkere satsing mot nasjonale prøver (matematikk, norsk og engelsk) 26

27 Resultatoppnåelse 2008: Hva gikk bra? Barnehagen har hatt full oppdekning for 1 ½ avdeling. SFO-tilbud til de som ønsket det, selv om vi har færre enn 8 barn, som er regelen for å kunne ha SFO. Hos oss er det et opplegg sammen med barnehagen som gjør tilbudet mulig. Vi er sertifisert som Olweus-skole. Vi er en ressursskole innenfor entreprenørskap, noe kommunen skal være stolte av. Vi har 6 lærere på høyskoleutdanning i entreprenørskap. 2 av dem avslutter årsenhet i juni Internasjonalt samarbeid med Sverige, der vi arrangerte base-camp. Vi er veldig sterke på kultur, og har masse kompetanse der. Stor suksess med årets juleforestilling fulle hus.. God Start er brukt som et verktøy for foreldre og skole for å kunne gi våre elever i 1. klasse en god start. Vi jobber kontinuerlig med Hvor god er vår skole, som strukturert skolevurderingsverktøy. Skolen er en sentral aktør i samarbeid med lokalsamfunnet. Mye optimisme etter at planlegging av ny skole er kommet i gang. De ansatte har laget en fremtidsrettet pedagogisk plan for den nye skolen. At kontorsiden ble styrket med 25 %. Det var en meget viktig forbedring. Hva kunne vært bedre? Bygningene er i dårlig forfatning. Det eldste skolebygget er fra begynnelsen av tallet og det nyeste bygget fra Løse takmøner er en trussel mot hovedinngangen. Vi bør forbedre resultatene på de nasjonale prøvene, der vi ligger sånn midt på treet.. Sykefraværet er høyere enn i 2007, men de 4 første månedene er det igjen nede på 8.4. Samarbeid med hjemmet gjennom bruk av Fronter bør fortsatt forbedres. Materiell og inventar er meget nedslitt. Lite kan brukes i den nye skolen. For få datamaskiner til å kunne gi et godt nok tilbud til elevene. Hovedtall fra regnskap 2008 Ansvarsområde Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekt 27 Netto driftsutgift Avvik 2600 Sulitjelma skole Sul barnehage TOTALT Kommentarer til regnskap mht avvik i forhold til vedtatt budsjett: Da undertegnede ikke kom inn som fungerende enhetsleder før 24. november 2009, er det vanskelig å kommentere regnskap. Lønnsoppgjøret ser ut til å ha hatt sterkest innvirkning på resultatet. Bernt Gøran Lund Fungerende enhetsleder

28 RESULTATOMRÅDE Valnesfjord Oppvekstsenter Beskrivelse av virksomheten: 1 10 skole med 198 elever SFO med 40 barn Barnehage med 42 plasser fordelt på 3 avdelinger Enhetsleder: Randi Myrbakk Antall årsverk 36,46 36,34 Sykefravær 15,4 7,7 Vedtatte mål for enheten: Valnesfjord Oppvekstsener skal gi barna best mulig forutsetninger for å bli gagnlige, selvstendige mennesker. Det skal jobbes aktivt for å utvikle barnas ansvarsfølelse, lære dem å vise respekt for andre mennesker, samt å utvikle deres evne til sosialt samspill. Hvert enkelt barn skal få et så godt tilrettelagt tilbud som mulig ut fra barnets individuelle behov i oppvekstsenterets ulike virksomheter. Det skal legges til rette for at barna på de ulike alderstrinn skal erverve seg de basisferdigheter som kan forventes ut fra barnets forutsetninger. Kunnskapsløftets kompetansekrav og Rammeplanens innhold er førende for det som skjer på virksomheten. Det skal legges til rette for et nært og godt samarbeid med barnas hjem. Valnesfjord Oppvekstsenter skal utvikles til å bli en god arbeidsplass for samtlige ansatte. 28

29 Resultatoppnåelse 2008: Hva gikk bra: Oppvekstsenteret har gitt tilbud til sine brukere som de absolutt fleste er godt fornøyd med. Aksjon Adferd som metode har fungert i de fleste tilfeller og der det har vært tilløp til mobbing er dette tatt svært alvorlig. Olweusprogrammet er fulgt og Valnesfjord har oppnådd sertifiserting i forhold til programmet. På nasjonale prøver var Valnesfjord av de bedre i kommunen, men må fremdeles jobbe for å bli bedre. God Start er brukt som et verktøy for foreldre og skole for å kunne gi våre elever i 1. klasse en god start. Vi har hatt fokus på å utvikle gode lesere og har et spesielt opplegg for elever i 3. og 4. trinn; leselærerprosjektet. Dette ser vi har virket og vi ønsker å fortsette dette dersom ressursene tillater det. Valnesfjord har sammen med Vestmyra deltatt i utviklingsprosjektet Hvor god er vår skole, et strukturert skolevurderingsverktøy. Barnehagen har opplegg knyttet til å gjøre mer sammen med barna ute og har planer om å videreutvikle prosjektet. Ansatte i barnehagen gjorde stor suksess med sin jubileumsforestilling. Hva kunne vært bedre: Her må det vises til årsmelding fra 2007, der det ble påpekt at det er lagt til en del mer arbeid i administrasjonen av virksomheten og at dette har ført til at arbeidspresset er for høyt. En følge av dette er at en del av utviklingsarbeidet og oppfølging av personal blir skadelidende. Det er fremdeles mye slitt, delvis utslitt, på inventar og utstyr, og dette oppleves som negativt for våre ansatte og brukere. 29

30 Hovedtall fra regnskap 2008 Ansvarsområde Brutto Driftsutg Brutto Driftsinntekt Netto Driftsutgift Avvik Grunnskole SFO Barnehage TOTALT merforbruk - mindreforbruk Kommentarer til regnskap mht avvik i forhold til vedtatt budsjett: Da undertegnede er ny enhetsleder fra 2009, er det vanskelig å kommentere regnskap. Vil komme tilbake til det etter å ha konferert med tidligere enhetsleder. Randi Myrbakk Enhetsleder. 30

31 RESULTATOMRÅDE Vestmyra Barnehage Beskrivelse av virksomheten: Barnehage med 7 avdelinger, 98 plasser, 102 barn i 2008/09 Enhetsleder Siri Møller Antall årsverk 26,79 27,79 Sykefravær 7,5 % 9,6% Vedtatte mål for enheten: Positiv omdømmebygging for å selge oss selv som en god barnehage for våre barn; Media, hjemmeside, godt samarbeid med foreldre og andre brukere. Ønske om økt friluftsliv og utbedring av barnehagens uteområde. Vestmyra Barnehage skal gi barna best mulig forutsetninger for å bygge opp en sosial kompetanse, et godt språk/ god språkforståelse og sikre barns medvirkning. Barna skal få lære seg sunt kosthold gjennom fortsatt matordning der foreldrene holder brødmat og barnehagen pålegg etc. Hvert enkelt barn skal få et tilrettelagt tilbud tilpasset sine individuelle behov. Det skal legges til rette for at barna får et tilbud ut fra det enkelte barns forutsetninger. God overgang barnehage-skole og deltagelse i storgruppe siste året i barnehagen. Det skal legges stor vekt på det et nært og godt samarbeid med barnas hjem, bla gjennom god informasjon, foreldremedvirkning, hjemmeside. Vestmyra barnehage skal være en god arbeidsplass for samtlige ansatte, med fokus på rullering av ansatte, oppfølging av sykemeldte, økt frisknærvær og gode HMS-rutiner. Resultatoppnåelse i 2008 : Hva gikk bra: Brukere har fått et tilbud de stort sett har vært fornøyd med, og som er i tråd med retningslinjer, lover og regler som gjelder for barnehagen. Tilbakemelding fra foreldre gitt gjennom foreldresamtaler og daglig kommunikasjon. Veldig positiv dialog med foreldre til barn med spesiell tilrettelegging. De pedagogiske mål har vært i fokus og evaluert til å være bra. Virksomhetsplanen ble ikke utgitt, men det er jobbet med dens innhold i løpet av året. Godt samarbeid med enkelte skoler i forhold til overgang til skole. 31

32 Lite medieomtale, og den som har vært har vært positiv (barn og aktiviteter) Hjemmeside er kommet i gang gjennom frivillig arbeid fra en far, men mye arbeid gjenstår før den blir bra. Opplæring av personale for å bygge den videre. Rullering blant personalet gjennomført. Positivt bl.a. fordi det har økt samarbeidet mellom avdelingene og husene. Gjennomføring av HMS-møter har økt forståelsen for HMS som en del av hele virksomheten. Hva kunne vært bedre: Foreldremedvirkning og tilbakemelding har ikke vært god nok pga mangel på foreldreundersøkelse. Sykefraværet var for høyt, noe som fører til stort vikarforbruk pga konsekvenser for tilbud til enkeltbarn og grupper, og merarbeid for de som er igjen. Dette merkes også i administrasjonen, og har ført til at en del arbeidsoppgaver har blitt skadelidende. Som eksempel kan nevnes HMS-arbeidet, som ikke ble fulgt godt nok opp i Her trekkes også fravær fra stilling i ledelsen som årsak til at HMS-arbeid og virksomhetsplanarbeid ikke er fulgt opp søm ønsket. Behov for en bedre oppvekstplan for å sikre innhold i overgang skole- barnehage og hva som skal følge barnet i overgangen. Alt for lite driftsbudsjett over flere år har ført til at utstyr og inventar er utslitt og/eller manglende, særlig ute. Lite midler til utbedring og innkjøp av nødvendig utstyr. Dette sliter også på personale og brukere og gir negativt omdømme pga nedslitt utseende og dårligere tilbud for motorikk og friluftsliv. Mange barn på venteliste til barnehageplass. Hovedtall fra regnskap 2008 (1000 kr) Ansvarsområde Brutto Brutto Netto Avvik i forhold driftsutgift driftsinntekt driftsutgift til B Barnehage merforbruk Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett): Overforbruket fordeler seg på følgende utgiftsposter: Vikarer Matvarer + 57 Foreldrebetaling mat + 15 Matordningen i barnehagen har kostet mer enn det vi har fått inn i foreldrebetaling. Manglende matpenger som følge av manglende foreldrebetaling. Høyt sykefravær, mye vikarbruk 32

33 RESULTATOMRÅDE Vestmyra Skolesenter Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder Roger Kristensen Antall årsverk 70,85 72,72 Sykefravær 7,8 7,5 Vedtatte mål for enheten: Tilpassing av barnetrinnet i ombygd lokalitet. Utvikle et samlende ungdomstrinn selv om 10. trinn er på sentralskolen. Innføre kvalitetsvurderingssystemet Hvor god er vår skole i hele virksomheten. Satsingsområder er undervisningsprosessen, målarbeidet og vurdering. Satsing på læringsstrategier for hele skolen, utvikle en lokal plan. Alle ansatte er kurset i temaet. Felles arbeid ut fra skolens sosiale plattform, Olweus og Positivt skolemiljø. Forbedre resultatene på nasjonale prøver og eksamen, samt generell bedring av resultatoppnåelse. Redusere sykefraværet. Utvikle et godt og motiverende arbeidsmiljø for både elever og ansatte. Etablering av Newtonrom på skolen Resultatoppnåelse i 2008: Hva gikk bra: Ombyggingen av barnetrinnet har vært utelukkende positivt. Arbeidet med læringsmål, undervisnningsprosessen og vurdering er styrket. Læringsstrategier arbeides det systematisk med. Det arbeides godt med Olweus og Positivt skolemiljø. Positiv utvikling resultatmessig, blant annet nasjonale prøver. Sykefraværet har gått ned fra 7,8% til 7,5%. Høy grad av trivsel blant elever og ansatte. Newtonrommet ferdigstilt, pilotoppstart i januar

34 Hva kunne vært bedre: Framdrift Fase 2, skolens ungdomstrinn har prekært renoveringsbehov. Hovedtall fra regnskap 2008 (1000 kr) Ansvarsområde Brutto Brutto Netto Avvik i forhold driftsutgift driftsinntekt driftsutgift til B , 2910, merforbruk mindreforbr Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett): Negativt regnskapsmessig resultat på 489`. Skolens økning i stillingstall, 1 still. lærer og 0,85 still. assistent, fra skolestart i august 2008 er ikke budsjettregulert. Avvik på ca. 300`uten sosiale utgifter. Lønnsøkningen fra i mai er ikke budsjettregulert. Overforbruk på tjeneste 1017 og 1019 på 139`skyldes i hovedsak avtalefestet godtgjørelse for delt dagsverk og ekskursjoner. Overforbruk på vikar med 596` og negativt avvik på sykepengeinntekter på 338` utgjør en ubalanse på totalt 934`. Enhetsleder mener at budsjetteringen innen disse tjenesteområdene ikke er realistiske i forhold til virkeligheten. Overforbruk på tjeneste 1470 på 53`var et strakstiltak avtalt med kommunalsjef. Skolen har innen frie driftsmidler, tjeneste 1105, 1106, 1107, 1200, 1150, 1160, 11,61 og 1197 spart inn 417`. Totale inntekter og overføringer fra andre kommuner har regnskapsmessig positivt resultat på totalt 654`. Konklusjon: Overforbruket på 489` er alene forklart i manglende budsjettregulering tilknyttet økt stillingstall fra , lønnsøkningen og overforbruk på tjeneste Det må også nevnes at det har vært et overforbruk i forhold til etableringen av Newtonrommet. Imidlertid har kommunen og skolen fått et utmerket læringsrom som vil ha begrenset renoveringsbehov i Fase 2. 34

35 RESULTATOMRÅDE Voksenpedagogisk senter Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder Jan Harald Paulsen Antall årsverk 6 6 Sykefravær 11,7 23,4 6,0 Vedtatte mål for enheten: - Gode økonomistyringsrutiner fulgt opp med månedlige økonomirapporter - Sikre og videreutvikle gode HMS-rutiner i enheten - Sikre mest mulig stabil tilgang på elever til skolen - NIR nasjonalt registreringssystem ta dette i bruk som et verktøy for registrering av tilbud og fravær - Bedre inneklima - Oppnå nasjonale mål på obligatoriske elevtester som arrangeres regionalt (Bodø) Resultatoppnåelse i 2008: Hva gikk bra: - Økonomi: Fortsatt positive resultater 26000,- i oveskudd. - Sykefraværet bare på 6% i 2008 bedre enn målet på 8%. - Det er gjort avtale med Sørfold om at Fauske skal gi undervisning til innvandrere fra kommunen mot at Fauske får de statlige tilskuddene for disse elevene. - For første gang har Fauske en del arbeidsinnvandring fra EØS-land. For å tilfredsstille deres ønsker om norskkunnskaper, har vi startet en norskgruppe på ettermiddagstid. Dette er betalende elever. Positivt mottatt. - Egen grunnskolegruppe startet et toårig løp høsten To ungdommer fra Saltdal deltar på dette tilbudet. - NIR tatt i bruk som et funksjonelt verktøy, i 2008 også som redskap ved søknad om statlige tilskudd og ved oppmelding av elever ved nasjonale språkprøver. - I 2007 ble det registrert muggsoppsporer. I 2008 har vi gjort utbedringer ihht. en plan, bl.a. på ventilasjonsanlegget. Nye målinger i januar 2009 friskmelder skolen. Problemet nå er dårlige og utette vinduer. - Vi hadde 19 elever som avla norskprøve i Resultatene er svært positive, 3 av 4 prøveformer er over de nasjonale målene. Hva kunne vært bedre: - Vi begynner å nærme oss et elevtall som nærmer seg maks av det som det er plass til på skolen. Vi har ikke plass til noen ekstra grupper, heller ikke mulighet til å gi ekstratimer til enkeltelever og helsesøster har litt kummerlige forhold. Hvis dette er en tendens, må vi etter hvert se oss om etter andre lokaliteter. 35

36 Hovedtall fra regnskap 2008 (1000 kr) Ansvarsområde Brutto Brutto Netto Avvik i forhold driftsutgift driftsinntekt driftsutgift til B mindreforbr 36

37 Beskrivelse av virksomheten: RESULTATOMRÅDE Erikstad Oppvekstsenter Enhetsleder Jan Frode Setså Antall årsverk 27,31 25,2 Sykefravær 14,2 10,6 Vedtatte mål for enheten: Skape et oppvekstsenter som legger til rette for god og vedvarende læring og utvikling gjennom varierte arbeidsformer så vel ute som inne. Skape et mobbefritt miljø der alle barn føler høy grad av trygghet og sikkerhet. Utarbeide gode individuelle arbeidsplaner og utviklingsplaner der medinnflytelse fra barn og hjem ivaretas. Fortsette med aldersblanding for å styrke samholdet og forståelse for at vi alle er unike Lære ungene å lese, skrive, uttrykke seg muntlig, regne, bruke digitale verktøy og utvikle gode sosiale ferdigheter. Utvikle gode læringsplaner for alle nivå i barnehagen som ivaretar områder som språk, regning, forming, kreativitet, fysisk aktivitet og sosiale ferdigheter. Forberede de eldste ungene optimalt til oppstarten i skolen. Oppvekstsentret skal for alle være en god og utviklende arbeidsplass. Videreføre aktiviteter som har positiv betydning for samholdet i arbeidsstokken. Arbeide aktivt for å redusere sykefraværet ytterligere. Det bygningsmessige skal ettersees og utbedringer skal foretas så raskt som mulig. Dette i samarbeid med vaktmester og Bygg eiendom. Resultatoppnåelse i 2008: Hva gikk bra: Det har vært god måloppnåelse på de fleste områder. God variasjon av teori og praktisk innlæring (herunder uteskole) har gjort at ungene ser sammenhengene mellom det de leser og det de ser og opplever. Innlæring av læringsstrategier og bevisstgjøring av egne læringsstiler har vært med på å motivere og øke bevisstheten omkring egne forutsetninger og utfordringer. Det arbeides kontinuerlig med elevmiljøet hele uken, hele året på hvert trinn. Minst to klassemøter tar opp sosial trivsel hver måned. Saker som kommer opp på trinnmøtene tas opp i samlet elevråd som har møter en gang i måneden. Her er alle trinn representert. I tillegg utarbeides det egne aktivitetsplaner i samarbeid med foreldrekontaktene på hvert trinn om høsten over mulige felles samlinger utenom skoletiden. Disse ledes av foreldregrupper som rulleres. 37