RTP Høyringsinnspel til planforslaget per 24. april 2017

Transkript

1 RTP Høyringsinnspel til planforslaget per 24. april Askøy kommune 2. Austevoll kommune 3. Bergen kommune 4. Bømlo kommune 5. CargoNet AS 6. Eidfjord kommune 7. Etne kommune 8. Evensen, Hans Olav 9. Fikse Næringsutvikling 10. Fitjar kommune 11. Fjell kommune 12. Forsvarsbygg 13. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 14. Fusa kommune 15. Fylkeseldrerådet 16. Fylkesmannen i Hordaland 17. Granvin herad 18. Hardangerrådet IKS 19. Hardangerviddatunnelene AS 20. Haukanes og Bjelland Grendalag 21. Havforskningsinstituttet 22. Jernbanedirektoratet 23. Jondal kommune 24. Jondalstunnelen AS 25. Kvam herad 26. Kystverket Vest 27. Lindås kommune 28. Masfjorden kommune 29. Meland kommune 30. Modalen kommune 31. NAF avdeling Bergen og Omegn 32. Naturvernforbundet 33. NHO Hordaland 34. Norges Lastebileierforbund 35. NSB 36. Odda kommune 37. Odda Vegfinans AS 38. Os kommune 39. Regionrådet i Nordhordland 40. Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 41. Samarbeidsrådet for Sunnhordland 42. Sambandet Vest 43. Statens vegvesen 44. Stord kommune 45. Stord lufthamn Sørstokken 46. Sund kommune 47. Trygg Trafikk 48. Tysnes kommune 49. Ullensvang herad 50. Ulvik herad 51. Ungdommens fylkesutval 52. Vaksdal kommune 53. Vestskog 54. Øygarden kommune 55. Aarsand, Terje

2 Høringsuttale til Regional transportplan Hordaland Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 78/ Formannskapet 33/ Kommunestyret 29/ Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2015/ Møtebehandling i Kommunestyret Vedtak: Askøy kommunes høringsuttalelse - Regional transportplan Hordaland : 1. Askøy er en vekstkommune med høy utpendling til Bergen og kommunen utgjør i så måte en vesentlig andel av bil- og kollektivtrafikken i Bergensområdet. Kommunen har et fylkeskommunalt veinett som ikke er tilpasset dagens trafikkgrunnlag. De fleste fylkesvegene i kommunen har ikke en tilfredsstillende trafikksikker veistandard og mangler tilrettelegging for gående og syklende. De 10 mest utsatte veistrekningene i kommunen ble i 2013 vedtatt oppgradert gjennom bompengepakken «Askøypakken». Med dette som bakgrunn ønsker Askøy kommune å gi følgende høringsuttalelse til Regional Transportplan for Hordaland: 2. Askøy Kommune mener planforslaget har gode intensjoner og støtter planens hovedmål når det gjelder kollektivtilbudet i Hordaland og i Bergensområdet. Askøy kommune er enig med at trafikkveksten bør tas gjennom kollektivtrafikk. Skal dette oppnås, må det imidlertid være nødvendig å få finansieringsstøtte til tiltak som innfartsparkering, sykkelveier og utvikling av kollektivterminaler. 3. Det store vedlikeholdsetterslepet på det fylkeskommunale veinettet i Hordaland burde i utgangspunktet finansieres av fylkeskommunen som veieier. Askøy Kommune registrerer i så måte at det ikke settes av midler til vedlikehold og utbedring av fylkesveiene på Askøy utenom det som ligger i Askøypakken. Askøy kommune vil påpeke at det er behov for vedlikehold/oppgradering av fylkesveiene utover dette og da særlig for å ivareta trafikksikring og skoleveger. I kapittel 5 i planen understrekes viktigheten av å ha et trafikksikkert og framkommelig fylkesveinett. Askøy kommune er opptatt av at denne målsettingen også må gjelde fylkesveiene på Askøy. 4. Planforslaget peker på flere viktige samferdselsprosjekter for Hordaland fylke. Askøy kommune ønsker imidlertid at innspillet til nasjonale myndigheter også må synliggjøre

3 behovet for opprustning av fylkesveinettet i Hordaland, samt behovet for støtte til utvikling av kollektivtransport. Disse behovene må tydeliggjøres i kapittel 9 i den regionale transportplanen. For Askøy sitt vedkommende er det viktig de statlige bidragene til vedlikehold av og nyinvesteringer i fylkesveinettet økes. Styrking av kollektivtilbudet er også helt nødvendig for å kunne ta trafikkveksten lokalt kollektivt, og ved sykling og gåing. 5. Fylkesveiene på Askøy har stor trafikk, med økende andel tungtrafikk. Det er derfor viktig at fylkesveiene på Askøy forvaltes på linje med det overordnede fylkesveinettet i fylket. Det er flere flaskehalser på fylkesveiene i Askøy som må utbedres gjennom punktutbedringer. Dette vil bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på fylkesveiene i kommunen. Askøy kommune er glade for at fylket vil prioritere skoleveiene trafikksikringsmessig, med etablering av «Hjertesone» rundt skolene. Flere skoler i Askøy kommune har et lite trafikksikkert nærmiljø. 6. Askøy kommune synes at det burde ha vært tydeligere uttrykt at utvikling av persontransport på sjø må være en del av det fremtidige kollektivsystemet. Et godt kollektivtilbud vil bidra til å endre reisevaner, og planen bør tydeligere reflektere en mulig sterkere vekst i kollektivtransporten, og hvilke konsekvenser dette vil gi for biltrafikken. En ambisiøs strategi for kollektivtransport på sjø vil være et attraktivt kollektivtilbud for mange dersom man legger opp til ulike anløpssteder på Askøy til nabokommuner og til ulike bydeler i Bergen. Regionalt vil kollektivtransport på sjø kunne gi en betydelig avlastning av den bilbaserte transporten. 7. Innfartsparkering er viktig for Askøy da grunnlaget for og tilbudet til kollektivtransport i kommunen er varierende. Etablering av innfartsparkering vil bidra til at innbyggerne våre kan bytte til kollektive løsninger i områder med bedre kollektivdekning. Det fremsettes i planen at dette ikke vil ha en større innvirkning på årsdøgntrafikk eller miljøutfordringer. Etter vårt syn er det store logistikk- og miljøfordeler med å benytte personbil i mindre grad enn i dag. Kommunen har høy utpendling til Bergen og en god del spredt bebyggelse med lav kollektivdekning. I så måte mener vi at innfartsparkeringer vil være avgjørende om man vil realisere målet om nullvekst i personbiltrafikken. 8. Planen viser til at det er nødvendig å etablere beredskap i forhold til kritisk infrastruktur. For Askøy er dette svært relevant, og planen burde være tydeligere på hvilke krav som skal stilles til beredskapsnivået ved langvarig stenging av fastlandsforbindelsen til kommunen. Dette vil være viktig i forhold til å planlegge tilstrekkelige og robuste løsninger som kan brukes når behovet inntrer. 9. Askøy kommune ønsker derfor at Sambandet Vest spilles inn som et prosjekt som må finansieres statlig ved at det inkluderes i kommende revisjoner av nasjonal transportplan. Sambandet Vest vil gi en større arbeids- og bo region i nordvestre Hordaland, samt at det vil være beredskapsmessig svært fordelaktig hvis fastlandssambandet i sør er utilgjengelig. 10. Bompenger ser ut til å fungere godt til som et reduserende tiltak i bynære områder med god kollektivdekning. Brukerbetaling blir i planen imidlertid også presentert som en viktig finansieringskilde for realisering av investeringer knyttet til fylkesvegnettet. Askøy Kommune vil i den forbindelse påpeke målkonflikten mellom denne måten å betale for investeringer og intensjonene med planen som er nullvekst i personbiltrafikken, økt kollektivandel og tilrettelegging for at flere skal gå og sykle. 11. Askøy kommune har forventning til at byvekstavtalene vil bidra til utvikling av kollektivtrafikk, sykkelveier og trafikksikringstiltak i omegnskommunene til Bergen. Skal en videre vekst av biltrafikken inn til Bergen stoppe, må mulighetene for å bruke kollektivtransport og sykkel fra Askøy styrkes betraktelig.

4 12. Askøypakken er underfinansiert, og en nødvendig opprustning av vegnettet på Askøy vil kreve finansiering utover det som ligger i dagens Askøypakke. Askøy kommune ønsker at andelen av fylkeskommunale midler blir høyere enn i dagens Askøypakke, slik at andelen som finansieres gjennom bompenger blir mindre. 13. Det bør se på mulighet til å få etablert alternative løsninger til gang og sykkelveier som går langs fylkesveiene der hvor det blir satt krav til rekkefølge krav. Her må alternative trasé vurderes så lenge de tilfredsstiller krav til sikkerhet for gående, skolebarn og syklende 14. For å styrke økonomien i Askøypakken, støtter Askøy kommune forslaget om at elbiler skal betale halv bompengeavgift i Askøypakken fra det tidspunkt nasjonale fritaksregler opphører. 15. Det er viktig å legge opp en effektiv og miljøvennlig transport til og fra regionsenteret Kleppestø. Sentrumsområdet i regionsenteret er begrenset med en topografi som legger føringer for vekst både knyttet til regionsenterfunksjoner og trafikkmengde. Utvidelse av regionsenteret Kleppestø vil gi en bedre arealutnyttelse og tilrettelegging for ønskede regionsenterfunksjoner. For å gjøre Kleppestø til et attraktivt sentrum er det derfor viktig å satse på kollektiv, sykkel og gange for å begrense biltrafikken. Det er derfor også viktig å innrette kollektivtilbudet internt på Askøy i forhold til lokale næringsvirksomheter ved blant annet å etablere desentrale kollektivknutepunkt.. Dette innebærer også at bilbasert handel må kunne foregå utenfor Kleppestø sentrum og at kollektivterminaler må kunne anlegges utenfor sentrumsområdet. Formannskapets innstilling: Askøy kommunes høringsuttalelse - Regional transportplan Hordaland : 1. Askøy er en vekstkommune med høy utpendling til Bergen og kommunen utgjør i så måte en vesentlig andel av bil- og kollektivtrafikken i Bergensområdet. Kommunen har et fylkeskommunalt veinett som ikke er tilpasset dagens trafikkgrunnlag. De fleste fylkesvegene i kommunen har ikke en tilfredsstillende trafikksikker veistandard og mangler tilrettelegging for gående og syklende. De 10 mest utsatte veistrekningene i kommunen ble i 2013 vedtatt oppgradert gjennom bompengepakken «Askøypakken». Med dette som bakgrunn ønsker Askøy kommune å gi følgende høringsuttalelse til Regional Transportplan for Hordaland: 2. Askøy Kommune mener planforslaget har gode intensjoner og støtter planens hovedmål når det gjelder kollektivtilbudet i Hordaland og i Bergensområdet. Askøy kommune er enig med at trafikkveksten bør tas gjennom kollektivtrafikk. Skal dette oppnås, må det imidlertid være nødvendig å få finansieringsstøtte til tiltak som innfartsparkering, sykkelveier og utvikling av kollektivterminaler. 3. Det store vedlikeholdsetterslepet på det fylkeskommunale veinettet i Hordaland burde i utgangspunktet finansieres av fylkeskommunen som veieier. Askøy Kommune registrerer i så måte at det ikke settes av midler til vedlikehold og utbedring av fylkesveiene på Askøy utenom det som ligger i Askøypakken. Askøy kommune vil påpeke at det er behov for vedlikehold/oppgradering av fylkesveiene utover dette og da særlig for å ivareta trafikksikring og skoleveger. I kapittel 5 i planen understrekes viktigheten av å ha et trafikksikkert og framkommelig fylkesveinett. Askøy kommune er opptatt av at denne målsettingen også må gjelde fylkesveiene på Askøy.

5 4. Planforslaget peker på flere viktige samferdselsprosjekter for Hordaland fylke. Askøy kommune ønsker imidlertid at innspillet til nasjonale myndigheter også må synliggjøre behovet for opprustning av fylkesveinettet i Hordaland, samt behovet for støtte til utvikling av kollektivtransport. Disse behovene må tydeliggjøres i kapittel 9 i den regionale transportplanen. For Askøy sitt vedkommende er det viktig de statlige bidragene til vedlikehold av og nyinvesteringer i fylkesveinettet økes. Styrking av kollektivtilbudet er også helt nødvendig for å kunne ta trafikkveksten lokalt kollektivt, og ved sykling og gåing. 5. Fylkesveiene på Askøy har stor trafikk, med økende andel tungtrafikk. Det er derfor viktig at fylkesveiene på Askøy forvaltes på linje med det overordnede fylkesveinettet i fylket. Det er flere flaskehalser på fylkesveiene i Askøy som må utbedres gjennom punktutbedringer. Dette vil bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på fylkesveiene i kommunen. Askøy kommune er glade for at fylket vil prioritere skoleveiene trafikksikringsmessig, med etablering av «Hjertesone» rundt skolene. Flere skoler i Askøy kommune har et lite trafikksikkert nærmiljø. 6. Askøy kommune synes at det burde ha vært tydeligere uttrykt at utvikling av persontransport på sjø må være en del av det fremtidige kollektivsystemet. Et godt kollektivtilbud vil bidra til å endre reisevaner, og planen bør tydeligere reflektere en mulig sterkere vekst i kollektivtransporten, og hvilke konsekvenser dette vil gi for biltrafikken. En ambisiøs strategi for kollektivtransport på sjø vil være et attraktivt kollektivtilbud for mange dersom man legger opp til ulike anløpssteder på Askøy til nabokommuner og til ulike bydeler i Bergen. Regionalt vil kollektivtransport på sjø kunne gi en betydelig avlastning av den bilbaserte transporten. 7. Innfartsparkering er viktig for Askøy da grunnlaget for og tilbudet til kollektivtransport i kommunen er varierende. Etablering av innfartsparkering vil bidra til at innbyggerne våre kan bytte til kollektive løsninger i områder med bedre kollektivdekning. Det fremsettes i planen at dette ikke vil ha en større innvirkning på årsdøgntrafikk eller miljøutfordringer. Etter vårt syn er det store logistikk- og miljøfordeler med å benytte personbil i mindre grad enn i dag. Kommunen har høy utpendling til Bergen og en god del spredt bebyggelse med lav kollektivdekning. I så måte mener vi at innfartsparkeringer vil være avgjørende om man vil realisere målet om nullvekst i personbiltrafikken. 8. Planen viser til at det er nødvendig å etablere beredskap i forhold til kritisk infrastruktur. For Askøy er dette svært relevant, og planen burde være tydeligere på hvilke krav som skal stilles til beredskapsnivået ved langvarig stenging av fastlandsforbindelsen til kommunen. Dette vil være viktig i forhold til å planlegge tilstrekkelige og robuste løsninger som kan brukes når behovet inntrer. 9. Askøy kommune ønsker derfor at Sambandet Vest spilles inn som et prosjekt som må finansieres statlig ved at det inkluderes i kommende revisjoner av nasjonal transportplan. Sambandet Vest vil gi en større arbeids- og bo region i nordvestre Hordaland, samt at det vil være beredskapsmessig svært fordelaktig hvis fastlandssambandet i sør er utilgjengelig. 10. Bompenger ser ut til å fungere godt til som et reduserende tiltak i bynære områder med god kollektivdekning. Brukerbetaling blir i planen imidlertid også presentert som en viktig finansieringskilde for realisering av investeringer knyttet til fylkesvegnettet. Askøy Kommune vil i den forbindelse påpeke målkonflikten mellom denne måten å

6 betale for investeringer og intensjonene med planen som er nullvekst i personbiltrafikken, økt kollektivandel og tilrettelegging for at flere skal gå og sykle. 11. Askøy kommune har forventning til at byvekstavtalene vil bidra til utvikling av kollektivtrafikk, sykkelveier og trafikksikringstiltak i omegnskommunene til Bergen. Skal en videre vekst av biltrafikken inn til Bergen stoppe, må mulighetene for å bruke kollektivtransport og sykkel fra Askøy styrkes betraktelig. 12. Askøypakken er underfinansiert, og en nødvendig opprustning av vegnettet på Askøy vil kreve finansiering utover det som ligger i dagens Askøypakke. Askøy kommune ønsker at andelen av fylkeskommunale midler blir høyere enn i dagens Askøypakke, slik at andelen som finansieres gjennom bompenger blir mindre. 13. Det bør se på mulighet til å få etablert alternative løsninger til gang og sykkelveier som går langs fylkesveiene der hvor det blir satt krav til rekkefølge krav. Her må alternative trasé vurderes så lenge de tilfredsstiller krav til sikkerhet for gående, skolebarn og syklende 14. For å styrke økonomien i Askøypakken, støtter Askøy kommune forslaget om at elbiler skal betale halv bompengeavgift i Askøypakken fra det tidspunkt nasjonale fritaksregler opphører. 15. Det er viktig å legge opp en effektiv og miljøvennlig transport til og fra regionsenteret Kleppestø. Sentrumsområdet i regionsenteret er begrenset med en topografi som legger føringer for vekst både knyttet til regionsenterfunksjoner og trafikkmengde. Utvidelse av regionsenteret Kleppestø vil gi en bedre arealutnyttelse og tilrettelegging for ønskede regionsenterfunksjoner. For å gjøre Kleppestø til et attraktivt sentrum er det derfor viktig å satse på kollektiv, sykkel og gange for å begrense biltrafikken. Det er derfor også viktig å innrette kollektivtilbudet internt på Askøy i forhold til lokale næringsvirksomheter ved blant annet å etablere desentrale kollektivknutepunkt.. Dette innebærer også at bilbasert handel må kunne foregå utenfor Kleppestø sentrum og at kollektivterminaler må kunne anlegges utenfor sentrumsområdet. Rådmannens innstilling: Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional transportplan Hordaland slik det fremgår av saksutredningen. Behandling: Inge Abrahamsen (Rødt) permittert kl = 34. Synnøve Lie Johannessen (Rødt) tiltrådte = 35 Roald Steinseide (FrP) fremmet slikt forslag fra H og FrP: Askøy kommune vil bemerke at fylkesveiene som ligger i Askøypakken er blitt betydelig dyrere og det forventes at veieier bidrar med økte midler. Utbedring av vei til Horsøy vil være et regionalt prosjekt innen regional næringsutvikling. Dette prosjektet bør finansieres og prioriteres av regionale midler uten brukerbetaling.

7 Askøy kommune registrerer at det ikke settes av midler til vedlikehold og utbedring av fylkesvegene på Askøy utenom tiltakene som ligger i Askøypakken. Askøy kommune vil påpeke at det er behov for vedlikehold/oppgradering av fylkesvegene, ikke minst med tanke på trafikksikring og trygge skoleveger. Det bør se på mulighet til å få etablert alternative løsninger til gang og sykkelveier som går langs fylkesveiene der hvor det blir satt krav til rekkefølge krav. Her må alternative trasé vurderes så lenge de tilfredsstiller krav til sikkerhet for gående, skolebarn og syklende. Skal man lykkes med å få flere inn på kollektiv trafikk, må det settes inn betydelige midler til innfartsparkering. Askøy kommune avventer videre informasjon vedrørende Byvekstmidler og ber om å bli fortløpende orientert om disse vil berøre omegnskommunene i form av investering og brukerbetaling. Skal kommunene følge opp nullvekstmålet og styrke kollektiv, gange og sykkel vil det være behov betydelige investeringer på dette området. Roald Steinseide (FrP) fremmet slik forslag til innstillingens pkt 6: Nest siste setning: siste del tas ut, punktum etter mange. Avstemming: Fellesforslag FrP og H: For 15 st. (8H,2KrF,4FrP,1D) Mot 20 st.(11ap,3al,2sv,1mdg,1r,2v) Innstillingen pkt. 1: Enstemmig Innstillingen pkt. 2: Enstemmig Innstillingen pkt. 3: Enstemmig Innstillingen pkt. 4: Enstemmig Innstillingen pkt. 5: Enstemmig Roald Steinseides forslag pkt.6: For 6 st. (4FrP, 2KRF) Mot 29 st. (11AP,3AL,2SV,1MDG,1R,2V,1Dem,8H) Innstillingen pkt. 6: Enstemmig Innstillingen pkt. 7: Enstemmig Innstillingen pkt. 8: Enstemmig Innstillingen pkt. 9: For 31 st. (11AP,3AL,2SV, 4FrP,2V,1Dem,8H) For 4 st. (2KrF,1MDG,1R) Innstillingen pkt. 10: For 22 st. (11AP, 3AL, 2SV, 1MDG, 1R, 2V, 2KrF) For 13 st. (4FrP, 1Dem, 8H) Innstillingen pkt. 11: For 30 st. (11AP,3AL,2SV,1MDG,1R,2V,8H,2KrF) Mot 5 st. (4FrP,1Dem) Innstillingen pkt. 12: Enstemmig Innstillingen pkt. 13: Enstemmig Innstillingen pkt. 14: For 32 st. (11AP,3AL,2SV,4FrP,2V,1Dem,8H,1R) For 3 st. (2KrF,1MDG) Innstillingen pkt. 15: Enstemmig

8 Møtebehandling i Formannskapet Formannskapets innstilling/vedtak: Askøy kommunes høringsuttalelse - Regional transportplan Hordaland : 1. Askøy er en vekstkommune med høy utpendling til Bergen og kommunen utgjør i så måte en vesentlig andel av bil- og kollektivtrafikken i Bergensområdet. Kommunen har et fylkeskommunalt veinett som ikke er tilpasset dagens trafikkgrunnlag. De fleste fylkesvegene i kommunen har ikke en tilfredsstillende trafikksikker veistandard og mangler tilrettelegging for gående og syklende. De 10 mest utsatte veistrekningene i kommunen ble i 2013 vedtatt oppgradert gjennom bompengepakken «Askøypakken». Med dette som bakgrunn ønsker Askøy kommune å gi følgende høringsuttalelse til Regional Transportplan for Hordaland: 2. Askøy Kommune mener planforslaget har gode intensjoner og støtter planens hovedmål når det gjelder kollektivtilbudet i Hordaland og i Bergensområdet. Askøy kommune er enig med at trafikkveksten bør tas gjennom kollektivtrafikk. Skal dette oppnås, må det imidlertid være nødvendig å få finansieringsstøtte til tiltak som innfartsparkering, sykkelveier og utvikling av kollektivterminaler. 3. Det store vedlikeholdsetterslepet på det fylkeskommunale veinettet i Hordaland burde i utgangspunktet finansieres av fylkeskommunen som veieier. Askøy Kommune registrerer i så måte at det ikke settes av midler til vedlikehold og utbedring av fylkesveiene på Askøy utenom det som ligger i Askøypakken. Askøy kommune vil påpeke at det er behov for vedlikehold/oppgradering av fylkesveiene utover dette og da særlig for å ivareta trafikksikring og skoleveger. I kapittel 5 i planen understrekes viktigheten av å ha et trafikksikkert og framkommelig fylkesveinett. Askøy kommune er opptatt av at denne målsettingen også må gjelde fylkesveiene på Askøy. 4. Planforslaget peker på flere viktige samferdselsprosjekter for Hordaland fylke. Askøy kommune ønsker imidlertid at innspillet til nasjonale myndigheter også må synliggjøre behovet for opprustning av fylkesveinettet i Hordaland, samt behovet for støtte til utvikling av kollektivtransport. Disse behovene må tydeliggjøres i kapittel 9 i den regionale transportplanen. For Askøy sitt vedkommende er det viktig de statlige bidragene til vedlikehold av og nyinvesteringer i fylkesveinettet økes. Styrking av kollektivtilbudet er også helt nødvendig for å kunne ta trafikkveksten lokalt kollektivt, og ved sykling og gåing. 5. Fylkesveiene på Askøy har stor trafikk, med økende andel tungtrafikk. Det er derfor viktig at fylkesveiene på Askøy forvaltes på linje med det overordnede fylkesveinettet i fylket. Det er flere flaskehalser på fylkesveiene i Askøy som må utbedres gjennom punktutbedringer. Dette vil bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på fylkesveiene i kommunen. Askøy kommune er glade for at fylket vil prioritere skoleveiene trafikksikringsmessig, med etablering av «Hjertesone» rundt skolene. Flere skoler i Askøy kommune har et lite trafikksikkert nærmiljø. 6. Askøy kommune synes at det burde ha vært tydeligere uttrykt at utvikling av persontransport på sjø må være en del av det fremtidige kollektivsystemet. Et godt kollektivtilbud vil bidra til å endre reisevaner, og planen bør tydeligere reflektere en

9 mulig sterkere vekst i kollektivtransporten, og hvilke konsekvenser dette vil gi for biltrafikken. En ambisiøs strategi for kollektivtransport på sjø vil være et attraktivt kollektivtilbud for mange dersom man legger opp til ulike anløpssteder på Askøy til nabokommuner og til ulike bydeler i Bergen. Regionalt vil kollektivtransport på sjø kunne gi en betydelig avlastning av den bilbaserte transporten. 7. Innfartsparkering er viktig for Askøy da grunnlaget for og tilbudet til kollektivtransport i kommunen er varierende. Etablering av innfartsparkering vil bidra til at innbyggerne våre kan bytte til kollektive løsninger i områder med bedre kollektivdekning. Det fremsettes i planen at dette ikke vil ha en større innvirkning på årsdøgntrafikk eller miljøutfordringer. Etter vårt syn er det store logistikk- og miljøfordeler med å benytte personbil i mindre grad enn i dag. Kommunen har høy utpendling til Bergen og en god del spredt bebyggelse med lav kollektivdekning. I så måte mener vi at innfartsparkeringer vil være avgjørende om man vil realisere målet om nullvekst i personbiltrafikken. 8. Planen viser til at det er nødvendig å etablere beredskap i forhold til kritisk infrastruktur. For Askøy er dette svært relevant, og planen burde være tydeligere på hvilke krav som skal stilles til beredskapsnivået ved langvarig stenging av fastlandsforbindelsen til kommunen. Dette vil være viktig i forhold til å planlegge tilstrekkelige og robuste løsninger som kan brukes når behovet inntrer. 9. Askøy kommune ønsker derfor at Sambandet Vest spilles inn som et prosjekt som må finansieres statlig ved at det inkluderes i kommende revisjoner av nasjonal transportplan. Sambandet Vest vil gi en større arbeids- og bo region i nordvestre Hordaland, samt at det vil være beredskapsmessig svært fordelaktig hvis fastlandssambandet i sør er utilgjengelig. 10. Bompenger ser ut til å fungere godt til som et reduserende tiltak i bynære områder med god kollektivdekning. Brukerbetaling blir i planen imidlertid også presentert som en viktig finansieringskilde for realisering av investeringer knyttet til fylkesvegnettet. Askøy Kommune vil i den forbindelse påpeke målkonflikten mellom denne måten å betale for investeringer og intensjonene med planen som er nullvekst i personbiltrafikken, økt kollektivandel og tilrettelegging for at flere skal gå og sykle. 11. Askøy kommune har forventning til at byvekstavtalene vil bidra til utvikling av kollektivtrafikk, sykkelveier og trafikksikringstiltak i omegnskommunene til Bergen. Skal en videre vekst av biltrafikken inn til Bergen stoppe, må mulighetene for å bruke kollektivtransport og sykkel fra Askøy styrkes betraktelig. 12. Askøypakken er underfinansiert, og en nødvendig opprustning av vegnettet på Askøy vil kreve finansiering utover det som ligger i dagens Askøypakke. Askøy kommune ønsker at andelen av fylkeskommunale midler blir høyere enn i dagens Askøypakke, slik at andelen som finansieres gjennom bompenger blir mindre. 13. Det bør se på mulighet til å få etablert alternative løsninger til gang og sykkelveier som går langs fylkesveiene der hvor det blir satt krav til rekkefølge krav. Her må alternative trasé vurderes så lenge de tilfredsstiller krav til sikkerhet for gående, skolebarn og syklende

10 14. For å styrke økonomien i Askøypakken, støtter Askøy kommune forslaget om at elbiler skal betale halv bompengeavgift i Askøypakken fra det tidspunkt nasjonale fritaksregler opphører. 15. Det er viktig å legge opp en effektiv og miljøvennlig transport til og fra regionsenteret Kleppestø. Sentrumsområdet i regionsenteret er begrenset med en topografi som legger føringer for vekst både knyttet til regionsenterfunksjoner og trafikkmengde. Utvidelse av regionsenteret Kleppestø vil gi en bedre arealutnyttelse og tilrettelegging for ønskede regionsenterfunksjoner. For å gjøre Kleppestø til et attraktivt sentrum er det derfor viktig å satse på kollektiv, sykkel og gange for å begrense biltrafikken. Det er derfor også viktig å innrette kollektivtilbudet internt på Askøy i forhold til lokale næringsvirksomheter ved blant annet å etablere desentrale kollektivknutepunkt.. Dette innebærer også at bilbasert handel må kunne foregå utenfor Kleppestø sentrum og at kollektivterminaler må kunne anlegges utenfor sentrumsområdet. Vedtak i UTM (i samsvar med rådmannens innstilling med tillegg): Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional transportplan Hordaland slik det fremgår av saksutredningen. UTM vil understreke viktigheten av at Askøy Kommune avgir en høringsuttalelse til Regional transportplan det er enighet om i hele det politiske miljøet i kommunen. UTM ber derfor ordfører ta initiativ til at gruppelederne i de politiske grupperingene i tiden frem mot sakens behandling i Kommunestyret koordinerer en omforent uttalelse på vegne av kommunen. Innkomne forslag følger saken. Rådmannens innstilling: Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional transportplan Hordaland slik det fremgår av saksutredningen. Behandling: Ordfører Terje Mathiassen (AP) fremmet følgende forslag: Askøy kommunes høringsuttalelse - Regional transportplan Hordaland : 1. Askøy er en vekstkommune med høy utpendling til Bergen og kommunen utgjør i så måte en vesentlig andel av bil- og kollektivtrafikken i Bergensområdet. Kommunen har et fylkeskommunalt veinett som ikke er tilpasset dagens trafikkgrunnlag. De fleste fylkesvegene i kommunen har ikke en tilfredsstillende trafikksikker veistandard og mangler tilrettelegging for gående og syklende. De 10 mest utsatte veistrekningene i kommunen ble i 2013 vedtatt oppgradert gjennom bompengepakken «Askøypakken». Med dette som bakgrunn ønsker Askøy kommune å gi følgende høringsuttalelse til Regional Transportplan for Hordaland: 2. Askøy Kommune mener planforslaget har gode intensjoner og støtter planens hovedmål når det gjelder kollektivtilbudet i Hordaland og i Bergensområdet. Askøy kommune er enig med at trafikkveksten bør tas gjennom kollektivtrafikk. Skal dette oppnås, må det imidlertid være nødvendig å få finansieringsstøtte til tiltak som innfartsparkering, sykkelveier og utvikling av kollektivterminaler.

11 3. Det store vedlikeholdsetterslepet på det fylkeskommunale veinettet i Hordaland burde i utgangspunktet finansieres av fylkeskommunen som veieier. Askøy Kommune registrerer i så måte at det ikke settes av midler til vedlikehold og utbedring av fylkesveiene på Askøy utenom det som ligger i Askøypakken. Askøy kommune vil påpeke at det er behov for vedlikehold/oppgradering av fylkesveiene utover dette og da særlig for å ivareta trafikksikring og skoleveger. I kapittel 5 i planen understrekes viktigheten av å ha et trafikksikkert og framkommelig fylkesveinett. Askøy kommune er opptatt av at denne målsettingen også må gjelde fylkesveiene på Askøy. 4. Planforslaget peker på flere viktige samferdselsprosjekter for Hordaland fylke. Askøy kommune ønsker imidlertid at innspillet til nasjonale myndigheter også må synliggjøre behovet for opprustning av fylkesveinettet i Hordaland, samt behovet for støtte til utvikling av kollektivtransport. Disse behovene må tydeliggjøres i kapittel 9 i den regionale transportplanen. For Askøy sitt vedkommende er det viktig de statlige bidragene til vedlikehold av og nyinvesteringer i fylkesveinettet økes. Styrking av kollektivtilbudet er også helt nødvendig for å kunne ta trafikkveksten lokalt kollektivt, og ved sykling og gåing. 5. Fylkesveiene på Askøy har stor trafikk, med økende andel tungtrafikk. Det er derfor viktig at fylkesveiene på Askøy forvaltes på linje med det overordnede fylkesveinettet i fylket. Det er flere flaskehalser på fylkesveiene i Askøy som må utbedres gjennom punktutbedringer. Dette vil bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på fylkesveiene i kommunen. Askøy kommune er glade for at fylket vil prioritere skoleveiene trafikksikringsmessig, med etablering av «Hjertesone» rundt skolene. Flere skoler i Askøy kommune har et lite trafikksikkert nærmiljø. 6. Askøy kommune synes at det burde ha vært tydeligere uttrykt at utvikling av persontransport på sjø må være en del av det fremtidige kollektivsystemet. Et godt kollektivtilbud vil bidra til å endre reisevaner, og planen bør tydeligere reflektere en mulig sterkere vekst i kollektivtransporten, og hvilke konsekvenser dette vil gi for biltrafikken. En ambisiøs strategi for kollektivtransport på sjø vil være et attraktivt kollektivtilbud for mange dersom man legger opp til ulike anløpssteder på Askøy til nabokommuner og til ulike bydeler i Bergen. Regionalt vil kollektivtransport på sjø kunne gi en betydelig avlastning av den bilbaserte transporten. 7. Innfartsparkering er viktig for Askøy da grunnlaget for og tilbudet til kollektivtransport i kommunen er varierende. Etablering av innfartsparkering vil bidra til at innbyggerne våre kan bytte til kollektive løsninger i områder med bedre kollektivdekning. Det fremsettes i planen at dette ikke vil ha en større innvirkning på årsdøgntrafikk eller miljøutfordringer. Etter vårt syn er det store logistikk- og miljøfordeler med å benytte personbil i mindre grad enn i dag. Kommunen har høy utpendling til Bergen og en god del spredt bebyggelse med lav kollektivdekning. I så måte mener vi at innfartsparkeringer vil være avgjørende om man vil realisere målet om nullvekst i personbiltrafikken. 8. Planen viser til at det er nødvendig å etablere beredskap i forhold til kritisk infrastruktur. For Askøy er dette svært relevant, og planen burde være tydeligere på hvilke krav som skal stilles til beredskapsnivået ved langvarig stenging av fastlandsforbindelsen til kommunen. Dette vil være viktig i forhold til å planlegge tilstrekkelige og robuste løsninger som kan brukes når behovet inntrer.

12 9. Askøy kommune ønsker derfor at Sambandet Vest spilles inn som et prosjekt som må finansieres statlig ved at det inkluderes i kommende revisjoner av nasjonal transportplan. Sambandet Vest vil gi en større arbeids- og bo region i nordvestre Hordaland, samt at det vil være beredskapsmessig svært fordelaktig hvis fastlandssambandet i sør er utilgjengelig. 10. Bompenger ser ut til å fungere godt til som et reduserende tiltak i bynære områder med god kollektivdekning. Brukerbetaling blir i planen imidlertid også presentert som en viktig finansieringskilde for realisering av investeringer knyttet til fylkesvegnettet. Askøy Kommune vil i den forbindelse påpeke målkonflikten mellom denne måten å betale for investeringer og intensjonene med planen som er nullvekst i personbiltrafikken, økt kollektivandel og tilrettelegging for at flere skal gå og sykle. 11. Askøy kommune har forventning til at byvekstavtalene vil bidra til utvikling av kollektivtrafikk, sykkelveier og trafikksikringstiltak i omegnskommunene til Bergen. Skal en videre vekst av biltrafikken inn til Bergen stoppe, må mulighetene for å bruke kollektivtransport og sykkel fra Askøy styrkes betraktelig. 12. Askøypakken er underfinansiert, og en nødvendig opprustning av vegnettet på Askøy vil kreve finansiering utover det som ligger i dagens Askøypakke. Askøy kommune ønsker at andelen av fylkeskommunale midler blir høyere enn i dagens Askøypakke, slik at andelen som finansieres gjennom bompenger blir mindre. 13. Det bør se på mulighet til å få etablert alternative løsninger til gang og sykkelveier som går langs fylkesveiene der hvor det blir satt krav til rekkefølge krav. Her må alternative trasé vurderes så lenge de tilfredsstiller krav til sikkerhet for gående, skolebarn og syklende 14. For å styrke økonomien i Askøypakken, støtter Askøy kommune forslaget om at elbiler skal betale halv bompengeavgift i Askøypakken fra det tidspunkt nasjonale fritaksregler opphører. 15. Det er viktig å legge opp en effektiv og miljøvennlig transport til og fra regionsenteret Kleppestø. Sentrumsområdet i regionsenteret er begrenset med en topografi som legger føringer for vekst både knyttet til regionsenterfunksjoner og trafikkmengde. Utvidelse av regionsenteret Kleppestø vil gi en bedre arealutnyttelse og tilrettelegging for ønskede regionsenterfunksjoner. For å gjøre Kleppestø til et attraktivt sentrum er det derfor viktig å satse på kollektiv, sykkel og gange for å begrense biltrafikken. Det er derfor også viktig å innrette kollektivtilbudet internt på Askøy i forhold til lokale næringsvirksomheter ved blant annet å etablere desentrale kollektivknutepunkt.. Dette innebærer også at bilbasert handel må kunne foregå utenfor Kleppestø sentrum og at kollektivterminaler må kunne anlegges utenfor sentrumsområdet.

13 Vigleik Stoveland (KrF) foreslo endring i pkt. 15: siste setning: punktum etter Kleppestø sentrum. Rosalind Fosse (FrP) fremmet slikt felles forslag fra H og FrP: Askøy kommune vil bemerke at fylkesveiene som ligger i Askøypakken er blitt betydelig dyrere og det forventes at veieier bidrar med økte midler. Utbedring av vei til Horsøy vil være et regionalt prosjekt innen regional næringsutvikling. Dette prosjektet bør finansieres og prioriteres av regionale midler uten brukerbetaling. Askøy kommune registrerer at det ikke settes av midler til vedlikehold og utbedring av fylkesvegene på Askøy utenom tiltakene som ligger i Askøypakken. Askøy kommune vil påpeke at det er behov for vedlikehold/oppgradering av fylkesvegene, ikke minst med tanke på trafikksikring og trygge skoleveger. Det bør se på mulighet til å få etablert alternative løsninger til gang og sykkelveier som går langs fylkesveiene der hvor det blir satt krav til rekkefølge krav. Her må alternative trasé vurderes så lenge de tilfredsstiller krav til sikkerhet for gående, skolebarn og syklende. Skal man lykkes med å få flere inn på kollektiv trafikk, må det settes inn betydelige midler til innfartsparkering. Askøy kommune avventer videre informasjon vedrørende Byvekstmidler og ber om å bli fortløpende orientert om disse vil berøre omegnskommunene i form av investering og brukerbetaling. Skal kommunene følge opp nullvekstmålet og styrke kollektiv, gange og sykkel vil det være behov betydelige investeringer på dette området. Til ordførers forslag fremmet Rosalind Fosse (FrP) følgende endringer: Pkt 2. Andre setning skal skiftes ut med bør og med punktum etter kollektivtrafikk. Pkt 6: Nest siste setning: punktum etter mange. Avstemming: Fellesforslag H og FrP: Ordførers forslag pkt. 1: Ordførers forslag pkt. 2 med endring fra FrP: Ordførers forslag pkt 3: Ordførers forslag pkt 4: Ordførers forslag pkt 5: Rosalind Fosses endringsforslag til pkt. 6: Ordførers forslag pkt 6: Ordførers forslag pkt 7: Ordførers forslag pkt 8: Ordførers forslag pkt 9: Ordførers forslag pkt 10: Ordførers forslag pkt 11: Ordførers forslag pkt 12,13, 14: Vigleik Stovelands endringsforslag pkt. 15: For 4 st. (1KrF, 2H, 1FrP) mot 6 st. Enstemmig. Enstemmig. Enstemmig. Enstemmig Enstemmig For 2 st. (1Frp, 1KrF) mot 8 st. For 8 st. mot 2 st. (1FrP, 1KrF) Enstemmig Enstemmig For 9 st. mot 1 st. (KrF) For 6 st. mot 4 st. (1FrP, 2H, 1Krf) For 9 st. mot 1 st. (FrP) Enstemmig For 3 st.(1 KrF, 2 H) mot 7 st.

14 Ordførers forslag pkt 15: Enstemmig. Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Vedtak (i samsvar med rådmannens innstilling med tillegg): Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional transportplan Hordaland slik det fremgår av saksutredningen. UTM vil understreke viktigheten av at Askøy Kommune avgir en høringsuttalelse til Regional transportplan det er enighet om i hele det politiske miljøet i kommunen. UTM ber derfor ordfører ta initiativ til at gruppelederne i de politiske grupperingene i tiden frem mot sakens behandling i Kommunestyret koordinerer en omforent uttalelse på vegne av kommunen. Innkomne forslag følger saken. Rådmannens innstilling: Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional transportplan Hordaland slik det fremgår av saksutredningen. Behandling: Utvalgsleder Jannicke Bergesen Clarke (AP) fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling: UTM vil understreke viktigheten av at Askøy Kommune avgir en høringsuttalelse til Regional transportplan det er enighet om i hele det politiske miljøet i kommunen. UTM ber derfor ordfører ta initiativ til at gruppelederne i de politiske grupperingene i tiden frem mot sakens behandling i Kommunestyret koordinerer en omforent uttalelse på vegne av kommunen. Innkomne forslag følger saken. Rosalind Fosse (FrP) innleverte følgende forslag: Askøy kommune vil bemerke at fylkesveiene som ligger i Askøypakken er blitt betydelig dyrere og det forventes at veieier bidrar med økte midler. Utbedring av vei til Horsøy vil være et regionalt prosjekt innen regional næringsutvikling. Dette prosjektet bør finansieres og prioriteres av regionale midler uten brukerbetaling. Askøy kommune registrerer at det ikke settes av midler til vedlikehold og utbedring av fylkesvegene på Askøy utenom tiltakene som ligger i Askøypakken. Askøy kommune vil påpeke at det er behov for vedlikehold/oppgradering av fylkesvegene, ikke minst med tanke på trafikksikring og trygge skoleveger. Skal man lykkes med å få flere inn på kollektiv trafikk, må det settes inn betydelige midler til innfartsparkering. Askøy kommune avventer videre informasjon vedrørende Byvekstmidler og ber om å bli fortløpende orientert om disse vil berøre omegnskommunene i form av investering og brukerbetaling. Skal kommunene følge opp nullvekstmålet og styrke kollektiv, gange og sykkel vil det være behov betydelige investeringer på dette området.

15 Avstemming: Utvalgsleder Jannicke Bergesen Clarkes forslag: Enstemmig RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional transportplan Hordaland slik det fremgår av saksutredningen. Avgjøres av: K Behandles i følgende utvalg: UTM og F Videre saksgang: Uttalen oversendes Hordaland fylkeskommune Saksopplysninger: Regional transportplan Hordaland er en langsiktig regional strategiplan for utvikling av transportsektoren i Hordaland. Planen inneholder mål og strategier, planbeskrivelse og handlingsprogram. Investeringsprogram for fylkesvegnettet vil komme høsten Overordnet mål for planen: «Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppssamfunnet» Planen drøfter utviklingstrekk og utfordringer for transportsystemet i Hordaland. Det er et stort etterslep på vedlikehold og oppgradering av fylkesvegnettet, noe som også fører til høye driftskostnader. Bergensområdet har kapasitetsproblem på vegnettet og et delvis sårbart transportsystem. Dette går også ut over kollektivtransporten. Manglende infrastruktur til sykkel gjør at sykkelandelen i Bergensområdet er svært lav, sammenlignet med andre byområder. Spredt boligutbygging og en desentralisert næringsstruktur medfører stort transportbehov og mer utslipp. De fylkeskommunale midlene til oppfølging av Regional transportplan er nedfelt i økonomiplanen for Dette er rammer for fylkeskommunen sine egne midler fordelt på investeringstiltak og tiltak på drift og vedlikehold. Tabell figur 13, viser de samlede rammene til investeringstiltak på fylkesvegnettet og det som er definert som prosjektbindinger og hovedprioriteringer i Investeringsprogram for Fylkesvegnettet Askøy vil ikke få tilført midler til vedlikehold/oppgradering av fylkesvegene utover det som inngår i Askøypakken.

16 Samlet sett, både for å stoppe veksten i forfallet og ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, vil det være nødvendig med vekst i de økonomiske rammene i form av økt statlige inntektsoverføringer, eller gjennom et eige statlig program til dette formålet. Utenom bompengepakkene er det ikke rom for å sette i gang større nye enkeltstående investeringsprosjekt på fylkesvegnettet fullfinansiert med fylkeskommunale midler i perioden Ellers mottar fylkeskommunene statlige midler til en rekke områder, som f eks rassikring, belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk, tilskudd til økt bruk av sykkel, byvekstavtale (kommer) og tilskudd til null- og lavutslippsteknologi. For Askøy er planens tema i kap. 7 Transport i Bergensområdet og kap. 8 Regionsenter mest aktuelle: Transport i Bergensområdet «Bergensområdet skal ha eit effektivt transportsystem som gir miljøvennleg og trygg transport, god mobilitet og tilgjenge til viktige reisemål. Veksten i persontransporten skal takast med kollektiv, sykkel og gange (Regional areal- og transportplan for Bergensområdet)» Strategier for transport i Bergensområdet: Nullvekst i personbiltransporten: Innanfor tiltaksområdet for nullvekst kan det vere nødvendig å opne for ulike verkemiddel på ulike områder Samordna areal- og transportplanlegging - Styrke samarbeidet med Bergen kommune og regionsenterkommunane i Bergensområdet

17 - Bidra til ei arealutvikling, med eit klima- og helsevenleg utbyggingsmønster, som fremjar fleire korte reiser med sykkel og gange. Arealutviklinga må skje i tilknytning til stamlinene i kollektivsystemet Frigjere sentrale terminalområde til byutvikling Styrke miljøvennlege transportformer - Full utbygging av bybane til alle bydelar - Etablere kollektivprioritering på vegsamband som har ein viktig funksjon i hovudstrukturen for kollektivsystemet - Følgje opp Strategi for innfartsparkering fram mot Etablere hovudnett for sykkel. Prioritere hovudruter og ruter knytt til skule og tilbod for barn og unge. - Fokus på effektivt og attraktivt gangnett. - Vurdere vidare utvikling av bybåtsambanda gjennom ein strategi for kollektivtrafikk på sjø Redusere sårbarheita i transportsystemet - Etablere ringvegsystem og regionale samband - Utbetring av hovudinnfartsårer til Bergen sentrum med eigen prioritering av kollektivtransport. - Utbygging av eit ringvegsystem som leier gjennomgangstrafikken utanom Bergen sentrum Avgrense personbiltransporten - Restriktive tiltak som til dømes tids- og miljødifferensiering av bompengesystemet Satsing på lågutsleppsteknologi - Auke delen av låg- og nullutsleppskøyretøy - Stille miljøkrav i anbod (kollektivtrafikk inkludert buss og båt, samt drosje) - Tilby klimavenlege drivstoffløysingar for alle køyretøygrupper Regionsenter «Regionsenter skal vere tilrettelagt for effektiv og miljøvennleg transport i, til og frå sentrum» Strategiar for utvikling av regionsenter som trafikale knutepunkt Styrke samarbeidet med regionsenterkommunane i fylket gjennom Forum for regionsenterkommunar Koordinere fylkeskommunale ansvarsområde inn mot regionsentra i fylket, til dømes gjennom etablering av Forum for regionsenterkommunar og Regionsenterringen. Hovudlinje for kollektivtransport mellom regionsentera i fylket Knutepunkt som sikrar enkle byte mellom ulike transportmiddel, inkludert innfartsparkering for regionsentra i Bergensområdet. Etablere hovudnett for sykkel. Prioritere hovudruter og ruter knytt til skule og tilbod for barn og unge. Prioritere skulevegar for å sikre mjuke trafikantar Invitere alle regionsentra til å inngå sykkelbyavtale Overordna vegsystem skal ikkje vere til hinder for mjuke trafikantar, og internt vegsystem skal prioritere dei mjuke trafikantane Energiforsyning for låg- og nullutsleppskøyretøy Handlingsprogram Handlingsprogrammet lister opp følgende tiltak for transport i Bergensområdet: 7.1 Byutredning Bergensområdet (2017) 7.2 Byvekstavtale for Bergen og regionsenterkommunene i Bergensområdet (2017) 7.3 Helhetlig plan for lav- og nullutslipp busser i Bergen (pågår)

18 7.4 Trafikkplan for båttilbudet i fylket (pågår) 7.5 Handlingsplan for innfartsparkering (2017) 7.6 Avklare ansvarsforhold for fysisk tilrettelegging for drosjenæringen (2018) 7.7 Infrastruktur for lav- og nullutslipps kjøretøy ( ) For regionsenter: 8.1 Forum for regionsenter (2017) 8.2 Gang- og sykkeltiltak i regionsentra (2018) 8.3 Utvikling av kollektivterminaler og knutepunkt i regionsentra Medvirkning Bortsett fra Bergen har de enkelte kommunene ikke medvirket direkte i arbeidet med planen Det har vært drøfting med alle kommunene i fylket, med regionvise møter. Virkning av planen Regional transportplan Hordaland er en regional plan etter plan- og bygningslovens 8-1. Planen legger rammer for regionale etater, staten og kommunene sin virksomhet og planlegging. Planen er grunnlag for å reise innsigelse til kommunale planforslag. Innsigelser skal kun nyttes når kommunale arealplaner er i strid med viktige nasjonale og regionale interesser, og skal alltid vurderes helhetlig med ei konkret grunngiving. Vurdering: Askøy kommune registrerer at det ikke settes av midler til vedlikehold og utbedring av fylkesvegene på Askøy utenom tiltakene som ligger i Askøypakken. Askøy kommune vil påpeke at det er behov for vedlikehold/oppgradering av fylkesvegene, ikke minst med tanke på trafikksikring og trygge skoleveger. Skal kommunene følge opp nullvekstmålet og styrke kollektiv, gange og sykkel vil det være behov betydelige investeringer på dette området. Askøy kommune mener det er beklagelig at regionsenterkommunene i Bergensområdet ikke lenger er inkludert i Byvekstavtalene. Folkehelseperspektiv: Planforslaget ivaretar folkehelseperspektivet gjennom de målsettingene om miljøvennlig og trygg transport, og større satsing på kollektiv, sykkel og gange. Økonomi: Planen åpner for omklassifisering av fylkesveger til kommunale veger. Dette vil få økonomiske konsekvenser for kommunene. Kleppestø, Eystein Venneslan Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef Rett utskrift Else Gammelsrød

19 Austevoll kommune Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 17/101-17/4112JpID/MST 17/ / / Høyringsuttale til regional transportplan Hordaland Eg viser til høyring av regional transportplan Hordaland Austevoll kommunestyre handsama planframlegget i møte Kommunestyret vedtok følgjande høyringsuttale til planforslaget av regional transportplan Hordaland : Overordna omsyn: Transportbehovet som Austevoll-samfunnet har i dag vert ikkje dekka på ein god måte. Dette gjeld særleg vegnettet internt i kommunen og rutetilbodet på dei fylkeskommunale ferjesambanda. Austevoll er ein vekstkommune. Som det kjem fram av planforslaget er det utrekna at Austevoll kommune vil ha kring innbyggjarar i 2040, mot innbyggjarar i dag. Veksten i folketal, og næringslivsaktivitet, må atterspeglast i transportplanlegginga til Hordaland fylkeskommune og i denne RTP-en. Innspela til RTP må sjåast i samanheng med dei to ovannemnte punkta. Omklassifisering til overordna vegnett for delar av fv 546 og fv 151: Austevoll kommunestyre ber om at fv 546 frå Storebø til Bekkjarvik, og fv 151 frå Bekkjarvik til Salthella vert omklassifisert, frå det øvrige fylkesvegnettet, til overordna vegnett. Kommunestyret viser til at det på delar av strekninga har relativt sett høg ÅDT (høgste ÅDT er over Storebø), i tråd med kriterium 5 for definisjon av overordna vegnett. ÅDT-en er fleire stader høgare enn trafikkmengda på strekningar i andre kommunar som allereie er klassifisert som overordna vegnett. Kommunestyret viser vidare til at Austevoll er ein av Noregs fremste næringslivskommunar. Vegnettet som vert søkt omklassifisert er svært viktige av næringsomsyn. Til dømes er fv 546 frå Storebø til Husavik viktig veg for frakt av fisk ut av kommunen. Fiskeindustrien på Storebø har stor verdi som mottak for både pelagisk fisk i tillegg til at det er eit regionalt laksepakkeri. Det er vidare etablert fiskerihamn i Salthella som krev betre vegtilkomst. Fv 546 er tilkomst til Sauganeset, der Hordaland fylkeskommune driv vidaregåande skule og maritim fagskule. Her Postadresse Telefon Telefaks Bankgiro E post: postmottak@austevoll.kommune.no 5392 Storebø Foretaksreg. NO MVA

20 Austevoll kommune Side 2 av 4 ligg òg Havforskingsinstittutets forskingsstasjon. Til saman er det kring 200 elevar og 100 tilsette på Sauganeset. I tillegg er det under utvikling eit stort næringsområde i Haukanesmarka, mellom anna med etablering av Noregs første anlegg for landbasert oppdrett av kråkebolle. Dette vil auke trafikkbelastninga på fv 546 endå meir. Kommunestyret viser derfor òg til kriterium 4, strekningar som er viktige av næringsomsyn, og slår fast at dette gjer seg gjeldande i Austevoll. Ein viser òg til kriterium 1 og at fv 546 frå Storebø til Husavik er bindeleddet mellom Storebø og regionsenteret i Sunnhordland. Dette er samstundes kortaste veg frå Austevoll til E39 både i reisetid og distanse. Krav til ferjetilbod: Ferjetilbod er viktig fleire stader i fylket, og heilt avgjerande for Austevoll kommune som ikkje er landfast med veg. Austevoll kommunestyre ber om at RTP heimlar krav til kvalitet på ferjetilbodet, og at dette inngår i det overordna samferdsledokumentet til Hordaland fylkeskommune. Austevoll kommunestyre ber om at det vert vedtatt i RTP at rutetilbodet skal justerast i tråd med trafikkutvikling, og ikkje berre der det skjer «større endringar i infrastruktur eller reisemønster». Vidare må RTP sikre beredskap og tilgjenge ved driftsavbrot, med beredskap slik som for vegnettet. Dette gjeld mellom anna, og ikkje minst, at det vert sett inn reservefartøy raskt, og knytt til informasjon til råka lokalsamfunn, kommunar og reisande. Austevoll kommunestyre nyttar samstundes høve til å krevje at det frå vert minst éin ny avgang i Hufthamar-Krokeide, der det aller viktigaste er ein ny rundtur med avgang frå Hufthamar kl , og at siste avgangen i Husavik-Sandvikvåg vert utsett til seinare på kvelden, kring kl Desse to endringane i rutetilbodet vil ha enorm verdi for det nasjonalt viktige næringslivet i Austevoll. Bompengeprosjekt: Austevoll kommunestyre er positiv til at mogleg framtidig bompengeprosjekt i Austevoll er omtala i RTP. Ein viser til at det er svært stort behov for utbetring av store delar av fylkesvegnettet i kommunen, og at dagens situasjon fleire stader er uhaldbar for reisande og næringsliv. På grunn av den skrøpelege vegstandarden og det openbare behovet for utbetring ber Austevoll kommunestyre om at Austevollpakken vert prioritert som eit prosjekt som det vil vere aktuelt å vurdere i planperioden. Snøggbåt: Snøggbåttilbod er einaste alternativet for transport, eller det føretrekte reisealternativet for svært mange. Dette gjeld ikkje minst lokalbåtruta internt i Austevoll, òg snøggbåten mellom Sunnhordland og Bergen. Passasjertransport til sjøs er framtida, og Hordaland fylkeskommune skal ikkje berre forvalte dagens rutetilbod, men ha ambisjonar om å utvikle desse. Det er eit potensial for auka passasjertransport til sjøs, og dette har mange føremon. Regionale og nasjonale føringar om tettstadsutvikling ved kollektivknutepunkt, vil skje der snøggbåten går. Ein sikrar rask transport til knutepunkt som Flesland og Bergen sentrum, frå nabokommunar og nabodistrikt. Snøggbåtane har stor kapasitet, kan lette presset på vegnettet og sikre fleire kollektivreisande. Austevoll kommunestyre peikar på at det er trong for å styrke snøggbåten som pendlarsamband. Betre rutetilbod på sunnhordlandsruta kan bidra til å overføre folk frå bil til kollektiv. I dag er det blant anna for dårleg rutetilbod frå Bergen og i retning sør på morgonen. Det er ikkje så mange nye ruteavgongar som skal til, og nokre ekstra rundturar vi lgjere at snøggbåten blir endå Arkivsak:

21 Austevoll kommune Side 3 av 4 meir attraktiv å velje framfor å køyre eigen bil. Ein bør sjå snøggbåten i ein større samanheng med næring og særleg reiseliv. I tillegg til betre rutetilbod, mellom anna med fleire stopp i Bekkjarvik, og betre marknadsføring, kan snøggbåten verta eit godt reiselivsprodukt. I samband med dette bør ein vurdere billettpakkar retta særleg mot turistar. Det vert sagt at Hurtigruten er den vakraste sjøreisa frå Bergen og nordover. Frå Bergen og sørover er snøggbåten til Sunnhordland tilsvarande fin og salbar. I regionale og nasjonale planar tilrår ein tettstadsutvikling rundt kollektivknutepunkt. Snøggbåtkaien er slike kollektivknutepunkt, der det, med betre rutetilbod, er gode høver til meir utvikling i samband med snøggbåtruta. Her bør ordningar som «park-and-ride» vurderast. Snøggbåt er ein glimrande måte å knyte viktige delar av fylket betre saman. Hordaland fylkeskommune kan sjå rutetilbodet Knarvik-Bergen/Flesland-Austevoll-Rubbestadneset-Leirvik i samanheng. Dette kan sikre ei framifrå materute til Flesland kai, gjerne med busstilbod til næringsområda Kokstad og Sandsli, medverke til å redusere trafikkbelastninga på vegnettet i Bergen, og auke oppslutnaden om snøggbåttilbodet. Austevoll kommunestyre ser fram til arbeidet med ny trafikkplan for båttilbodet i fylket og ber om at kommunar og brukarar får høve til å medverke i planarbeidet. Kollektiv elles: Austevoll kommunestyre ber om at Hordaland fylkeskommune sikrar at det er korrespondanse mellom ulike transporttilbod, ikkje minst mellom buss, ferje og snøggbåt. Fylkeskommunen har eit viktig ansvar med å sikre eit teneleg busstilbod utanfor bergensområdet. Ras: Austevoll kommunestyre ber om at Hordaland fylkeskommune sikrar at rasutsette stader og strekningar vert kartlagt langs fylkesvegane i kommunen, at desse følgjer RTP-en, og at det vert gjennomført sikringstiltak. Tillegg: 1. Austevoll kommunestyre viser til at prosjekt ny Torangsvågbru er omtalt i gjeldande RTP som aktuelt prosjekt i neste RTP. Tiltaket er ferdig regulert og viktig å få realisert som standardshevingstiltak. 2. Austevoll kommunestyre viser til at samfunnsbåten for øyane i Austevoll ligg i ro 20 av 24 timar. Det er sløsing av ressursar når det er stort behov for fleire ruter Hufthamar-Flesland kai. Kommunestyret ber om at meir ruteproduksjon der blir prioritert. 3. Austevoll kommunestyre speler inn at fastlandsforbindelse som ferjeavløysingsprosjekt må med som framtidig tiltak. Med helsing Morten Storebø Ordførar Arkivsak:

22 Austevoll kommune Side 4 av 4 Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Arkivsak:

23 Høringsuttalelse - Regional transportplan Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Komite for miljø og byutvikling avgir, etter fullmakt gitt av bystyret , følgende høringsuttale til Regional transportplan : Bergen kommune vil innledningsvis berømme Hordaland fylkeskommune for et grundig og leservennlig planforslag som gir et godt utgangspunkt for å styre transportpolitikken i Hordaland i riktig retning. Forslaget samsvarer generelt godt med kommunale planstrategier for fremtidig byutvikling. I det følgende presenteres noen generelle merknader fra Bergen kommune, primært knyttet til kapittel 3 (utviklingstrekk og utfordringer), kapittel 4 (økonomiske rammer) og kapittel 7 (transport i Bergensområdet). Kapittel 3 omhandler viktige utviklingstrekk og utfordringer, og skal fungere som et bakgrunnsteppe for hvilke satsinger som legges opp til i transportplanen. Her savner Bergen kommune en tydeligere omtale av klima- og miljøutfordringene og de avtaler om utslippskutt i transportsektoren som vi har forpliktet oss til på alle nivå, fra Paris-avtalen til Bergen kommunes klima- og energihandlingsplan «Grønn strategi». Kravene til strenge utslippskutt tilsier stor bevissthet om målkonflikter og et paradigmeskifte i transportsektoren, som ikke kommer tilstrekkelig frem i bakgrunnskapittelet i planforslaget. Bergen kommune viser ellers til at fylkeskommunen legger til grunn egen klimaplan fra 2014 som grunnlag for utslippskutt i transportsektoren i Hordaland. I klimaplan for Hordaland er det målsetting om 30 % kutt i klimagasser fra transportsektoren innen Etter Bergen kommunes vurdering er dette ikke tilstrekkelig ambisiøst. Dette er langt mindre ambisiøst enn Bergen kommunes vedtatte målsettinger gjennom «Grønn strategi», med mål om fossilfri by innen Bergen kommune viser også til at Bergen Næringsråd har utarbeidet en strategi «Veikart for grønn næringstransport i Bergensområdet», som har som mål å redusere utslipp fra næringstransport med 80 % innen Bergen kommune oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å slutte seg til Bergen kommunes og Bergen Næringsråd sitt ambisjonsnivå, og legge til grunn målsetting om fossilfri transport i Bergensområdet innen Bergen kommune er tilfreds med at endrede reisevaner er omtalt som et viktig utviklingstrekk i planforslaget. Det er svært viktig å dokumentere og presentere den positive utviklingen som faktisk har skjedd de siste årene. Etter Bergen kommunes syn kan denne omtalen gjerne understrekes enda sterkere, og peker i den forbindelse på at det nå foreligger oppdaterte tall for vekst i kollektivtransporten i 2016 (som ikke er tatt med i planforslaget). Ett forhold knyttet til endrede reisevaner som ikke er godt belyst i planforslaget, gjelder den fremvoksende delekulturen. Dette er ikke omtalt under transportdelen, men under «generelle utviklingstrekk». Etter Bergen kommunes oppfatning er dette et viktig utviklingstrekk av potensielt stor betydning for transportsektoren, og bør derfor løftes frem som dette. Bruk av bildeleringer og privat bildeling øker raskt, og tilrettelegging for å stimulere til videre vekst er viktig. I den forbindelse kan det nevnes at tilrettelegging for bildeling vil bli innarbeidet i parkeringsbestemmelsene i ny KPA (kommuneplanens arealdel), jf. prinsippsak om parkering, vedtatt i Bergen bystyre 25. januar

24 Et siste forhold i omtalen av utviklingstrekk Bergen kommune ønsker å kommentere, er omtalen av lokal luftforurensning i Bergen. Det er korrekt at risikoen for høy luftforurensning i Bergen er stor i vinterperioder med klart vær og lite vind. Samtidig er fremstillingen etter Bergen kommune sitt syn ikke tilstrekkelig nyansert/presis. Hovedutfordringene i Bergen har tradisjonelt vært å overholde grenseverdiene for nitrogendioksid her har Bergen over mange år hatt et utslippsnivå på grensen til eller like over de lovfestede grensene. Samtidig har det sjelden vært utfordringer med å overholde utslippskravene til svevestøv. Nye, strengere utslippskrav til svevestøv gjør at dette kan bli en større utfordring og gi behov for nye tiltak i årene som kommer. Når det gjelder kapittel 4 om økonomiske rammer for RTP, er Bergen kommune tilfreds med at det slås fast at det er nødvendig å videreføre dagens nivå på det fylkeskommunale tilskuddet til Bergensprogrammet inn i arbeidet med byvekstavtale, og at dette ligger inne som en binding. Samtidig viser Bergen kommune til formuleringer i planforslaget om at det fylkeskommunale bidraget til Bergen også skal kunne benyttes til eventuelle utbedringstiltak på fylkesvegnettet i Bergen som ikke inngår i byvekstavtalen. Bergen kommune vil fraråde en todeling av satsingen på infrastruktur i Bergen, der noe holdes utenom byvekstavtalen og en ny bypakke. En slik løsning vil også stå i motstrid til fylkeskommunens øvrige strategier mht finansiering, der delfinansiering med fylkeskommunale midler inn i bompengepakker tilstrebes for å få mest mulig ut av tilgjengelige ressurser. Etter Bergen kommunes vurdering vil en bedre tilnærming være å sørge for at byvekstavtalen og en ny bypakke har prioriteringskriterier som tydelig åpner for nødvendig opprusting av veg, for eksempel innenfor programområdet trafikksikkerhet. Når det gjelder satsing på trafikksikkerhet, er Bergen kommune tilfreds med at planforslaget har tatt opp i seg Bergen bystyre sitt forslag om å etablere «hjertesoner» ved alle grunnskoler. Videre implementering av dette vil skje i tett samarbeid mellom blant annet kommune og fylkeskommune, som kan gi grunnlag for nærmere omtale i endelig planforslag. Bergen kommune viser til omtale av ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken (jf. kapittel 6). Det fremgår her at fylkeskommunen vil redusere antall takstsoner til 7 soner. Sak om implementering av denne endringen ble behandlet i fylkestinget 8. mars 2017, med vedtak om implementering i løpet av I fylkestingssaken ble det bestemt at finansiering av tiltaket skal avgjøres i forbindelse med budsjettet for Bergen kommune peker på at en slik endring vil medføre en sterkere subsidiering av kollektivtrafikken utenom Bergen, og understreker at finansieringen av slik endring ikke må gå utover satsingen på kollektivtransport i Bergen. I den sammenheng viser Bergen kommune til at 90 % av kollektivreisene i Hordaland skjer i og i umiddelbar nærhet til Bergen. For å nå nullvekstmålet og målet om dramatisk reduksjon i utslipp fra transportsektoren der byene spiller en sentral rolle er det avgjørende med en enda sterkere prioritering av kollektivtilbudet i Bergen i årene fremover. I kapittel 7 omtales transport i Bergensområdet. Bergen kommune er i hovedsak tilfreds med forslag til formuleringer av hovedmål og delmål. Det påpekes at hovedmålet er formulert annerledes i kapittel 7 enn i kapittel 2, og ber om at dette blir rettet opp. Etter Bergen kommunes vurdering er formuleringen i kapittel 7 å foretrekke. Denne er noe kortere, mer avgrenset og får bedre frem behovet for at transportsystemet i by fremfor alt skal være miljøvennlig. 2

25 Når det gjelder delmål om å redusere utslipp av klimagasser, er dette koplet til målsettinger i gjeldende Klimaplan for Hordaland. Som tidligere omtalt, er dette etter Bergen kommunes vurdering ikke tilstrekkelig ambisiøst, og det bes om at nye nasjonale mål som blir vedtatt i forbindelse med ny NTP som et minimum legges til grunn. Bergen kommune har følgende merknader til forslag til strategier for transportsystemet i Bergen: - Det bør komme tydeligere frem at Hordaland fylkeskommune anbefaler en differensiert tilnærming for å nå nullvekstmålet i Bergensområdet. Slik Bergen kommune leser planforslaget, påpekes det at nullvekst i de mest sentrale områdene (Bergen) ikke vil være tilstrekkelig for å nå nullvekstmålet for hele området. Bergen kommune ber Hordaland fylkeskommune om å tydeliggjøre dette forholdet, og inviterer til at fylkeskommunen slutter seg til vedtatt mål i bystyret om reduksjon i personbiltrafikken med 10 % innen 2020 og 20 % innen Samordnet areal- og transportplanlegging: Bergen kommune slutter seg til foreslåtte strategi, og understreker viktigheten av et styrket samarbeid med regionsenterkommunene i Bergensområdet. - Styrking av miljøvennlige transportformer: Bergen kommune slutter seg til de omtalte strategiske grepene for å styrke kollektivtilbud (både bybane, buss og båt), sykkel, gange. Samtidig peker Bergen kommune på at planforslaget ikke i tilstrekkelig grad omtaler eller betoner viktigheten av styrket drift av kollektivtransporten for å nå målsettingene. Dersom en stor del av forventet vekst i transportbehov skal tas med kollektivtransport, vil økt tilbud (drift) av kollektivtransporten være avgjørende. - Avgrense personbiltransporten: Bergen kommune slutter seg til omtale av restriktive tiltak. for å avgrense personbiltransporten er det viktig at investeringer i nye vegsamband i og rundt Bergen bygger opp under målet om redusert bruk av personbiltransport. - I tilknytning til de to ovenstående punkter; Bergen kommune understreker behovet for en særlig sterk kollektivsatsing i og til Bergen i forbindelse med realisering av store riksvegsamband fra sør og vest for Bergen i perioden Dette vil være nødvendig for å lykkes med å videreføre den flotte veksten i bruk av kollektivtransport i Bergen og Bergensområdet som vi har sett de siste årene. - Bergen kommune slutter seg ikke til forslaget om at elbiler skal betale inntil halv takst i bompenger så snart Stortinget åpner for dette. Dette er en krevende avveining fordi elbilbruken er i ferd med å skyte fart og på et tidspunkt kan skape utfordringer med å nå nullvekstmålet. For å bidra til en høyst nødvendig utfasing av fossilbiler, er det samtidig avgjørende å beholde flest mulig fordeler for nullutslippsbiler. Etter Bergen kommunes vurdering bør betaling for elbiler i bomringen først skje når el-bil andelen passerer 20%. Bergen kommune imøteser en strategi for kollektivtrafikk på sjø, mellom bydeler i Bergen og mellom Bergen og nabokommuner. Bergen kommune vil til slutt kommentere foreslått strategi for fylkeskommunens rolle inn mot det statlige transportansvaret, jf. kapittel 9. Det viktigste punktet i planforslaget handler om å arbeide aktivt inn mot sentrale myndigheter for å få realisert viktige prosjekt i Hordaland. Bergen kommune oppfordrer til at dette punktet skrives om, slik at strategien bygger opp under overordnet mål om trafikkreduksjon og at den 3

26 samsvarer med øvrige strategier i planforslaget, som har et sterkt og tydelig fokus på behovet for å styrke drift og vedlikehold. Følgende momenter må fremheves - Behovet for statlige midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet - Behovet for økt rammetilskudd fra staten til å styrke drift av kollektivtransporten i by Bergen kommune ser for øvrig frem til å motta forslag til investeringsprogram for fylkesvegnettet på høring etter at Regional transportplan er vedtatt. På grunn av Bergen kommunes sterke interesser i utvikling av kollektivtilbudet, ber Bergen kommune også om å få mulighet til å gi innspill på handlingsprogram for Kollektivstrategi for Hordaland før dette vedtas i fylkestinget. 7.4 STRATEGIAR FOR UTVIKLING AV TRANSPORTSYSTEMET I BERGENSOMRÅDET Styrke miljøvennlige transportformer Bergen bystyre kan ikke se at en plan for utvidelse av trolleybussnettet eller bussnett for nullutslippsbusser i Bergensområdet er belyst under punktet Sykkel og gange på korte og mellomlange reiser. Sammenhengende sykkelveinett gjennom Bergen sentrum må prioriteres. Bergen kommune vil presisere at utslipp fra skip i havnen også fører med seg omfattende luftforurensning. Bergen kommune understreker at, i tillegg til bybane utbygging i Bergen, er ny trase for jernbane og vei mellom Arna og Voss et svært viktig samferdselstiltak i Hordaland. Strekningen er blitt stadig mer rasutsatt de senere år, og utgjør en fare for liv og helse. Ny trase på strekket er et viktig klimatilpasningstiltak, jf. overordna mål 2 på s. 43. Bergen kommune mener at Ringvei Øst i Åsane Nord må sees i sammenheng med resten av Ringvei Øst via Arna og peker på at dette er et viktig tiltak for å lede trafikk dagens E 39 utenom Bergensdalen. Veistrekket fra Eikås via Ringvei Øst i Åsane Nord til Nordhordalandsbroen er spesielt ulykkesbelastet og representerer en stor miljøutfordring for eksisterende bebyggelse i området. Dersom en alternativ vei legges i åpen løsning i hele strekket vil den være svært negativt for store deler av området Åsane nord, og er derfor lite aktuelt. Det er viktig at det nå blir satt fokus på gjennomføring av prosjektet. Bergen kommune understreker viktigheten av å videreutvikle sjøveis kollektivtransport med lave utslipp. Tilleggstekst/endringer i høringsnotatet Kapittel 8 handler om hvordan regional transportplan skal følge opp regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tjenester og handel. Senterplanen har ambisiøse mål om levende sentrum, med et variert tilbud av bolig, handel, tjenester og kultur. Når Senterplanens mål møter målene i regional transportplan om et effektivt transport- og kollektivsystem med disse regionsentrene som kollektivknutepunkt, kan det oppstå motsetninger og målkonflikter som bør belyses fra et bredere perspektiv enn de rent transportpolitiske Lokalisering av og utforming av kollektivterminaler og innfartsparkeringsplasser kan gi den type konflikter som nevnes i planforslaget. I den forbindelse pekes det på nødvendigheten av 4

27 å avveie behovet for sentral lokalisering av innfartsparkeringsplasser, med behovet for annen bruk av verdifulle areal sentralt i et bydelssenter/regionsenter. Dette er en reell målkonflikt Bergen kommune ønsker grundigere vurderinger av. I tilfellet innfartsparkering bør det inkluderes flere perspektiver, ikke bare arealutnyttelse, men også hvordan flere biler og parkeringsplasser i et bydelssenter/regionsenter i seg selv kan være i motstrid mot de ambisiøse målene om levende og kompakte sentrum i Senterplanen. Bergen kommune mener videre at risikoen for slike potensielle målkonflikter er høyest i de mest urbaniserte senterområdene. Dette tilsier at det i gjennomgangen burde differensieres mellom bydelssentrene i Bergen og regionsentrene i resten av Bergensområdet. Det hadde vært nyttig å få etablert et prinsipp om at innfartsparkering plasseres nærmest mulig der folk reiser fra, og at størst mulig del av arbeidsreisen foregår med kollektiv transport, sykkel og gange. Merknad I sentrum av Bergen, er det en utfordring at mange drosjer blir stående med motoren i gang over tid, mens de venter på tur. Tomgangskjøring er i strid med gjeldende regelverk. Bergen bystyre ønsker derfor at det utøves en strengere håndheving av 16 i Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) ovenfor drosjenæringen. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Geir Steinar Dale (A), Norvald Bjarne Visnes (H), Tor A. Woldseth (FrP), Sondre L. Båtstrand (MDG), Endre Meyer Tvinnereim (A), Harald Berge Breistein (KrF), Per-Arne Larsen (V) og Lillian Blom (SV). Forslag fremsatt i komiteen: Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag: «Komite for miljø og byutvikling avgir, på vegne av bystyret i Bergen, følgende høringsuttalelse til Regional transportplan »: I det følgende presenteres noen generelle merknader fra Bergen kommune. Merknadene knytter seg primært til: Ringveg Øst, E39 Nord i Åsane og Nordhordalands-sambandet Bybaneutbygging Samordnet areal- og transportplanlegging (fortettingsstrategi) Restriktive biltiltak Sykkelveiutbygging Tog og logistikknutepunkt Konsekvensvurdering - Hordaland skal tilby sine innbyggere og næringsliv et effektivt og trygt transportsystem. Det er et stort behov for å redusere sårbarheten i veisystemet i bergensområdet og avlaste de indre byområdene for gjennomgangstrafikk. Bergen kommune er tilfreds med at planforslaget tar opp i seg viktigheten av å få på plass ringvegsystem som Ringveg Øst. Bergen kommune mener imidlertid at dagløsning ikke er et alternativ for strekningen mellom Vågsbotn og Klauvaneset, og at Statens Vegvesen må starte opp reguleringsarbeidet umiddelbart slik at igangsetting av veien kan skje innen en fireårsperiode. 5

28 Det er beklagelig at Statens Vegvesen som selv har lagt frem Ringveg Øst-systemet ikke har avklart den nye traseen til Nordhordaland på et tidligere tidspunkt. Dette sett i lys av at eksisterende vei også er en skolevei for barn, og at strekningen i tillegg er trafikkfarlig. I tillegg kan en også påpeke at veien har en ÅDT på opp mot biler i døgnet. Kj51 = Kj05 (konsept øst) er å anse som det beste alternativet for en europavei E39 utenom Bergens sentrum. Denne traseen har også god tilkobling til E16 i Arna. Den er også en mulighet for tilkobling av trase mot Ringveg Vest i Fyllingsdalen. Europaveier er hovedpulsåren i vegnettet og må derfor ha god kapasitet til å få unna gjennomgangstrafikken så effektivt som mulig. Strekningen fra Klauvaneset (Nordhordalandsbroen) til Vågsbotn må igangsettes først og at dersom strekket nevnt som N3 ikke kan la seg realisere like hurtig som den allerede vedtatte Nyborgstunnelen (N4/N5) så bør man vurdere å bruke denne traseen (N4/N5). Det er ikke ønskelig å ta vekk reguleringsplanen for Nyborgstunnelen (N4/N5), og heller ikke si fra seg de midlene som ligger i Nasjonal Transportplan til denne traseen uten at disse midlene overføres til eventuelt ny trase N3 som går fra Vågsbotn til Nordhordalandsbroen. - Bergen kommune mener det bør satses på kostnadseffektive kollektivløsninger. Til tross for betydelig økt statlig støtte til bybaneutbyggingen i Bergen er bybanen fremdeles et svært dyrt prosjekt både i investeringer og i drift. Bergen kommune ser med bekymring på hvilke konsekvenser dette vil få for fylkeskommunens fremtidige budsjett og prioriteringer på andre områder. Med en gjeld i bompengeselskapet på 5 mrd. kroner er det vanskelig å se hvordan fremtidig bybaneutbygging til alle bydeler ikke vil påvirke andre viktige oppgaver som fylkeskommunen har. Bergen kommune mener derfor at en bør tørre å se på andre alternative kollektivtransportløsninger, herunder å legge til rette for superbusser på strekninger som har behov for dette. Dette vil være et langt mer kostnadseffektivt alternativ til bybanen. Dagens nye busser er både i størrelse og sett ut i fra et miljøperspektiv et vel så godt alternativ til bybane. Kollektivtilbud skal være tilgjengelig for folk der de bor. - I underpunkt (samordnet areal- og transportplanlegging) er fortetting i vekstsoner trekt frem som et viktig tiltak for å sikre en arealpolitikk som bygger opp under og styrker konkurransekraften til de miljøvennlige transportformene. Bergen kommune merker seg at planforslaget ikke tar opp i seg hvilke konsekvenser en slik arealpolitikk vil få for fremtidig boligutbygging og boligpriser i Bergen. En fortettingsstrategi som i all hovedsak fokuserer på 7 allerede kompakte byutviklingsområder vil by på store utfordringer, og er en strategi som Bergen kommune vil advare mot. Dette fordi det vil bli utfordrende å få bygget det antall boliger som bergenserne trenger. Prisnivået på disse boligene vil også etter all sannsynlighet ligge skyhøyt og på priser fra kr. pr. kvadratmeter. Slike priser vil gjøre det vanskelig for ungdom i etableringsfasen samt store grupper av Bergens befolkning til å kunne håndtere. Boligutbygging i Bergen skal være slik at alle grupperinger av bergensere både med lav og høy inntekt skal kunne ha mulighet til å få en bolig i byen sin. - Økte avgifter og regulering av parkeringstilbud er i planforslaget skissert som viktige virkemidler for å få overgang fra bil til miljøvennlige transportformer. Bergen kommune støtter seg ikke til en slik strategi. Fremfor å benytte seg av tiltak som medfører store økonomiske ulemper for innbyggerne, eller å regulere parkeringstilbudet som vil gjøre hverdagen vanskelig for dem som er avhengig av bil, mener Bergen kommune at det bør 6

29 satses på attraktive kollektivløsninger som gir insentiver til å reise kollektivt fremfor å velge bil. Samtidig er det viktig å erkjenne at mange bergensere vil velge bil fremfor kollektivt både nå og i fremtiden til tross for økte satsinger på kollektiv og gang- og sykkelvei. Det vil dermed være viktig også i fremtiden å legge til rette for gode parkeringsmuligheter og et bærekraftig transportsystem for dem som er avhengig av å bruke bilen, og ikke minst for at næringslivet skal ha en levedyktig fremtid i byen vår. Miljøvennlige kjøretøy står for en stadig større andel av bilparken. Dette er en positiv utvikling som med all sannsynlighet, og sammen med utvikling av ny teknologi, vil fortsette i årene som kommer. Co2-problematikken vil dermed ikke være en like relevant problemstilling i fremtiden. - Bergen kommune er i hovedsak tilfreds med at byutviklingen i større grad skal legge til rette for at sykkel og gange tar en større del av transportveksten. Imidlertid er det viktig at kostnadene ved fremtidig utbygging av sykkelveinettet samsvarer med nytten. I utviklingen av «sykkelbyen Bergen» må det legges til grunn en viss anerkjennelse av at langt i fra alle vil velge sykkel som transportmiddel. Bergen by har dessuten en topografi som gjør utbyggingen langt mer komplisert og kostbar enn i andre land vi liker å sammenligne oss med. Bergen kommune mener at det bør konsentreres om å bygge ut sykkelveinettet i sentrum, og i og rundt sentrumsområdene med en radius på 2-3 km som et tiltak i å få ned bilbruken på korte reisestrekk. - Tog er et effektivt og miljøvennlig transportalternativ. Ved å ta i bruk eksisterende spor i kombinasjon med nye, vil Bergen kunne få et kollektivtilbud med tog som forbinder Arna, Åsane og Flesland med Bergen sentrum, 6 minutter til Åsane og Arna, 13 minutter til Flesland. Dersom en forbinder Bergen sentrum og Flesland med tog i 15minutters frekvens vil dette bli et konkurransedyktig alternativ til privatbilen til noen av Bergens største arbeidsplasser. Dette fordi det kan inkluderes stopp ved Haukeland sykehus, Oasen og Kokstad, innenfor reisetiden på 13 minutter. Bergen kommune er av den oppfatning at en slik trase er optimal med tanke på befolkning, arbeidsplasser og kollektivvennlig byutvikling. Dette vil også være et regionalt godt tilbud for dem som bor langs jernbanestrekket mellom Voss og Bergen. Alle NSB sine linjer bør bli finansiert helt og holdent gjennom statsbudsjettet. Dette betyr at det ikke er bompenger som skal finansiere togtilbudet. Dette er et miljøprosjekt som kan sammenlignes med intercity tog som man har på Østlandet. Bergen sentrum har hatt problemer med dårlig luftkvalitet, spesielt på kalde dager. Derfor har flytting av godsterminal fra sentrum til annen lokasjon lenge vært drøftet som et miljøtiltak og ikke bare et kapasitetstiltak. En flytting av terminal til Flesland Øst på forsvarets område vil kunne avlaste sentrumskjernen i Bergen med over 1000 vogntog daglig. Selv om andelen kollektivreisende i Bergensområdet de siste årene har økt markant, mener Bergen kommune at et hurtig lokaltog alternativ vil kunne øke antall kollektivreisene betraktelig i årene som kommer. Med en forventet stor befolkningsvekst mener vi det er riktig å vurdere langsiktige løsninger, for både gods- og persontrafikk når nytt logistikknutepunkt skal velges. Avslutning 7

30 Bergen kommune vil understreke viktigheten av at det etableres kollektivprioriteringer som er effektivt og attraktivt for innbyggerne å benytte seg av. I en slik strategi er det også viktig at kost/nytte-prinsippet er tatt hensyn til, og at kostnader samsvarer med hva borgerne av Bergen og Hordaland har mulighet til å betjene. Det forutsetter god kunnskap om kostnad og effekt av ulike tiltak og prosjekter. En langsiktig regional strategiplan som vil ha stor betydning for fremtidens utvikling i transportsektoren og for folk flest må redegjøre for hvilke konsekvenser utviklingen vil ha for næringsliv, privatbilister, bosettingsmønster og kommuneøkonomi. Bergen kommune merker seg at dette mangler i planforslaget.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende alternative forslag i tre punkt: «Byrådets innstilling med følgende endringer: a. Til punkt Luftfart I klimaplan for Hordaland er det målsetting om 30 % kutt i klimagasser fra transportsektoren innen 2030 og Bergen kommunes vedtatte målsettinger gjennom «Grønn strategi», med mål om fossilfri by innen Rullebane 2 som vil øke Bergen sitt totale klimagassutslipp med i størrelsesorden 10 prosent, er ikke i tråd med de målsettinger. Videre vil rullebane 2 ha negative konsekvenser for blant annet friluftsliv, nærmiljø, naturmangfold, flystøy, luftforurensing og klimagassutslipp, ifølge rapport 2015 fra Norconsult. Bergen bystyre slår fast alternativ 0: Rullebane 2 bygges ikke. Dette samsvarer med de vedtatte målsettinger om fossilfri by innen b. Endre fra «lavutslippssamfunn» til «nullutslippssamfunn». c. «Bergen kommune slutter seg til forslaget om at elbiler kan betale inntil halv takst i bompenger så snart Stortinget åpner for dette.»» Geir Steinar Dale (A) fremsatte på vegne av A, H, KrF og V følgende alternative forslag: «Komite for miljø og byutvikling avgir, etter fullmakt gitt av bystyret , følgende høringsuttale til Regional transportplan : «Bergen kommune vil innledningsvis berømme Hordaland fylkeskommune for et grundig og leservennlig planforslag som gir et godt utgangspunkt for å styre transportpolitikken i Hordaland i riktig retning. Forslaget samsvarer generelt godt med kommunale planstrategier for fremtidig byutvikling. I det følgende presenteres noen generelle merknader fra Bergen kommune, primært knyttet til kapittel 3 (utviklingstrekk og utfordringer), kapittel 4 (økonomiske rammer) og kapittel 7 (transport i Bergensområdet). Kapittel 3 omhandler viktige utviklingstrekk og utfordringer, og skal fungere som et bakgrunnsteppe for hvilke satsinger som legges opp til i transportplanen. Her savner Bergen kommune en tydeligere omtale av klima- og miljøutfordringene og de avtaler om utslippskutt i transportsektoren som vi har forpliktet oss til på alle nivå, fra Paris-avtalen til Bergen kommunes klima- og energihandlingsplan «Grønn strategi». Kravene til strenge utslippskutt tilsier stor bevissthet om målkonflikter og et paradigmeskifte i transportsektoren, som ikke kommer tilstrekkelig frem i bakgrunnskapittelet i planforslaget. Bergen kommune viser ellers til at fylkeskommunen legger til grunn egen klimaplan fra 2014 som grunnlag for utslippskutt i transportsektoren i Hordaland. I klimaplan for Hordaland er 8

31 det målsetting om 30 % kutt i klimagasser fra transportsektoren innen Etter Bergen kommunes vurdering er dette ikke tilstrekkelig ambisiøst. Dette er langt mindre ambisiøst enn Bergen kommunes vedtatte målsettinger gjennom «Grønn strategi», med mål om fossilfri by innen Bergen kommune viser også til at Bergen Næringsråd har utarbeidet en strategi «Veikart for grønn næringstransport i Bergensområdet», som har som mål å redusere utslipp fra næringstransport med 80 % innen Bergen kommune oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å slutte seg til Bergen kommunes og Bergen Næringsråd sitt ambisjonsnivå, og legge til grunn målsetting om fossilfri transport i Bergensområdet innen Bergen kommune er tilfreds med at endrede reisevaner er omtalt som et viktig utviklingstrekk i planforslaget. Det er svært viktig å dokumentere og presentere den positive utviklingen som faktisk har skjedd de siste årene. Etter Bergen kommunes syn kan denne omtalen gjerne understrekes enda sterkere, og peker i den forbindelse på at det nå foreligger oppdaterte tall for vekst i kollektivtransporten i 2016 (som ikke er tatt med i planforslaget). Ett forhold knyttet til endrede reisevaner som ikke er godt belyst i planforslaget, gjelder den fremvoksende delekulturen. Dette er ikke omtalt under transportdelen, men under «generelle utviklingstrekk». Etter Bergen kommunes oppfatning er dette et viktig utviklingstrekk av potensielt stor betydning for transportsektoren, og bør derfor løftes frem som dette. Bruk av bildeleringer og privat bildeling øker raskt, og tilrettelegging for å stimulere til videre vekst er viktig. I den forbindelse kan det nevnes at tilrettelegging for bildeling vil bli innarbeidet i parkeringsbestemmelsene i ny KPA (kommuneplanens arealdel), jf. prinsippsak om parkering, vedtatt i Bergen bystyre 25. januar Et siste forhold i omtalen av utviklingstrekk Bergen kommune ønsker å kommentere, er omtalen av lokal luftforurensning i Bergen. Det er korrekt at risikoen for høy luftforurensning i Bergen er stor i vinterperioder med klart vær og lite vind. Samtidig er fremstillingen etter Bergen kommune sitt syn ikke tilstrekkelig nyansert/presis. Hovedutfordringene i Bergen har tradisjonelt vært å overholde grenseverdiene for nitrogendioksid her har Bergen over mange år hatt et utslippsnivå på grensen til eller like over de lovfestede grensene. Samtidig har det sjelden vært utfordringer med å overholde utslippskravene til svevestøv. Nye, strengere utslippskrav til svevestøv gjør at dette kan bli en større utfordring og gi behov for nye tiltak i årene som kommer. Når det gjelder kapittel 4 om økonomiske rammer for RTP, er Bergen kommune tilfreds med at det slås fast at det er nødvendig å videreføre dagens nivå på det fylkeskommunale tilskuddet til Bergensprogrammet inn i arbeidet med byvekstavtale, og at dette ligger inne som en binding. Samtidig viser Bergen kommune til formuleringer i planforslaget om at det fylkeskommunale bidraget til Bergen også skal kunne benyttes til eventuelle utbedringstiltak på fylkesvegnettet i Bergen som ikke inngår i byvekstavtalen. Bergen kommune vil fraråde en todeling av satsingen på infrastruktur i Bergen, der noe holdes utenom byvekstavtalen og en ny bypakke. En slik løsning vil også stå i motstrid til fylkeskommunens øvrige strategier mht finansiering, der delfinansiering med fylkeskommunale midler inn i bompengepakker tilstrebes for å få mest mulig ut av tilgjengelige ressurser. Etter Bergen kommunes vurdering vil en bedre tilnærming være å sørge for at byvekstavtalen og en ny bypakke har prioriteringskriterier som tydelig åpner for nødvendig opprusting av veg, for eksempel innenfor programområdet trafikksikkerhet. Når det gjelder satsing på trafikksikkerhet, er Bergen kommune tilfreds med at planforslaget har tatt opp i seg Bergen bystyre sitt forslag om å etablere «hjertesoner» ved alle grunnskoler. 9

32 Videre implementering av dette vil skje i tett samarbeid mellom blant annet kommune og fylkeskommune, som kan gi grunnlag for nærmere omtale i endelig planforslag. Bergen kommune viser til omtale av ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken (jf. kapittel 6). Det fremgår her at fylkeskommunen vil redusere antall takstsoner til 7 soner. Sak om implementering av denne endringen ble behandlet i fylkestinget 8. mars 2017, med vedtak om implementering i løpet av I fylkestingssaken ble det bestemt at finansiering av tiltaket skal avgjøres i forbindelse med budsjettet for Bergen kommune peker på at en slik endring vil medføre en sterkere subsidiering av kollektivtrafikken utenom Bergen, og understreker at finansieringen av slik endring ikke må gå utover satsingen på kollektivtransport i Bergen. I den sammenheng viser Bergen kommune til at 90 % av kollektivreisene i Hordaland skjer i og i umiddelbar nærhet til Bergen. For å nå nullvekstmålet og målet om dramatisk reduksjon i utslipp fra transportsektoren der byene spiller en sentral rolle er det avgjørende med en enda sterkere prioritering av kollektivtilbudet i Bergen i årene fremover. I kapittel 7 omtales transport i Bergensområdet. Bergen kommune er i hovedsak tilfreds med forslag til formuleringer av hovedmål og delmål. Det påpekes at hovedmålet er formulert annerledes i kapittel 7 enn i kapittel 2, og ber om at dette blir rettet opp. Etter Bergen kommunes vurdering er formuleringen i kapittel 7 å foretrekke. Denne er noe kortere, mer avgrenset og får bedre frem behovet for at transportsystemet i by fremfor alt skal være miljøvennlig. Når det gjelder delmål om å redusere utslipp av klimagasser, er dette koplet til målsettinger i gjeldende Klimaplan for Hordaland. Som tidligere omtalt, er dette etter Bergen kommunes vurdering ikke tilstrekkelig ambisiøst, og det bes om at nye nasjonale mål som blir vedtatt i forbindelse med ny NTP som et minimum legges til grunn. Bergen kommune har følgende merknader til forslag til strategier for transportsystemet i Bergen: - Det bør komme tydeligere frem at Hordaland fylkeskommune anbefaler en differensiert tilnærming for å nå nullvekstmålet i Bergensområdet. Slik Bergen kommune leser planforslaget, påpekes det at nullvekst i de mest sentrale områdene (Bergen) ikke vil være tilstrekkelig for å nå nullvekstmålet for hele området. Bergen kommune ber Hordaland fylkeskommune om å tydeliggjøre dette forholdet, og inviterer til at fylkeskommunen slutter seg til vedtatt mål i bystyret om reduksjon i personbiltrafikken med 10 % innen 2020 og 20 % innen Samordnet areal- og transportplanlegging: Bergen kommune slutter seg til foreslåtte strategi, og understreker viktigheten av et styrket samarbeid med regionsenterkommunene i Bergensområdet. - Styrking av miljøvennlige transportformer: Bergen kommune slutter seg til de omtalte strategiske grepene for å styrke kollektivtilbud (både bybane, buss og båt), sykkel, gange. Samtidig peker Bergen kommune på at planforslaget ikke i tilstrekkelig grad omtaler eller betoner viktigheten av styrket drift av kollektivtransporten for å nå målsettingene. Dersom en stor del av forventet vekst i transportbehov skal tas med kollektivtransport, vil økt tilbud (drift) av kollektivtransporten være avgjørende. - Avgrense personbiltransporten: Bergen kommune slutter seg til omtale av restriktive tiltak. 10

33 for å avgrense personbiltransporten er det viktig at investeringer i nye vegsamband i og rundt Bergen bygger opp under målet om redusert bruk av personbiltransport. - I tilknytning til de to ovenstående punkter; Bergen kommune understreker behovet for en særlig sterk kollektivsatsing i og til Bergen i forbindelse med realisering av store riksvegsamband fra sør og vest for Bergen i perioden Dette vil være nødvendig for å lykkes med å videreføre den flotte veksten i bruk av kollektivtransport i Bergen og Bergensområdet som vi har sett de siste årene. - Bergen kommune slutter seg ikke til forslaget om at elbiler skal betale inntil halv takst i bompenger så snart Stortinget åpner for dette. Dette er en krevende avveining fordi elbilbruken er i ferd med å skyte fart og på et tidspunkt kan skape utfordringer med å nå nullvekstmålet. For å bidra til en høyst nødvendig utfasing av fossilbiler, er det samtidig avgjørende å beholde flest mulig fordeler for nullutslippsbiler. Etter Bergen kommunes vurdering bør betaling for elbiler i bomringen først skje når el-bil andelen passerer 20%. Bergen kommune imøteser en strategi for kollektivtrafikk på sjø, mellom bydeler i Bergen og mellom Bergen og nabokommuner. Bergen kommune vil til slutt kommentere foreslått strategi for fylkeskommunens rolle inn mot det statlige transportansvaret, jf. kapittel 9. Det viktigste punktet i planforslaget handler om å arbeide aktivt inn mot sentrale myndigheter for å få realisert viktige prosjekt i Hordaland. Bergen kommune oppfordrer til at dette punktet skrives om, slik at strategien bygger opp under overordnet mål om trafikkreduksjon og at den samsvarer med øvrige strategier i planforslaget, som har et sterkt og tydelig fokus på behovet for å styrke drift og vedlikehold. Følgende momenter må fremheves - Behovet for statlige midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet - Behovet for økt rammetilskudd fra staten til å styrke drift av kollektivtransporten i by Bergen kommune ser for øvrig frem til å motta forslag til investeringsprogram for fylkesvegnettet på høring etter at Regional transportplan er vedtatt. På grunn av Bergen kommunes sterke interesser i utvikling av kollektivtilbudet, ber Bergen kommune også om å få mulighet til å gi innspill på handlingsprogram for Kollektivstrategi for Hordaland før dette vedtas i fylkestinget.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende tilleggsforslag i fire punkt: 1. «7.4 STRATEGIAR FOR UTVIKLING AV TRANSPORTSYSTEMET I BERGENSOMRÅDET Styrke miljøvennlige transportformer Bergen bystyre kan ikke se at en plan for utvidelse av trolleybussnettet eller bussnett for nullutslippsbusser i Bergensområdet er belyst under punktet : Det må sikres kollektivfelt, og dermed køfri kollektivtransport på alle innfartsårer til i Bergen Sykkel og gange på korte og mellomlange reiser. Sammenhengende sykkelveinett gjennom Bergen sentrum må prioriteres. 11

34 Innfartsparkering: «Det skal ikke prioriteres innfartsparkeringer i sentersonene innenfor Bergen kommune bortsett fra ved Arna stasjon.» Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende tilleggsforslag i syv punkt: 1. «Bergen kommune avviser behovet for ferjefri E39. Dette er et prosjekt som i stor grad vil øke biltrafikken og forurensningen, og skade naturmangfoldet. Bergen kommune vil heller prioritere elektrifisering av ferjedriften for å sikre en miljøvennlig infrastruktur i Hordaland. 2. Bergen kommune vil redusere planene for Ringveg Øst fra fire felt til to felt for å hindre tilrettelegging for økt biltrafikk. 3. Bergen kommune vil presisere at utslipp fra skip i havnen også fører med seg omfattende luftforurensning. 4. Følgende to setninger strykes fra høringsuttalelsen: «Samtidig er fremstillingen etter Bergen kommune sitt syn ikke tilstrekkelig nyansert/presis» og «Samtidig har det sjelden vært utfordringer med å overholde utslippskravene til svevestøv». 5. Bergen kommune ber om at nye jernbanelinjer blir utredet i planperioden. 6. Bergen kommune etterlyser satsing på tilrettelegging for samkjøring og bildeling som tiltak for å redusere trafikk. 7. For å sikre nødvendig komfort for kollektivreisende er det viktig med formålstjenlige leskur med sidevegger.» Geir Steinar Dale (A) fremsatte på vegne av A, H, KrF og V følgende tilleggsforslag i tre punkt : 1. «Bergen kommune understreker at, i tillegg til bybane utbygging i Bergen, er ny trase for jernbane og vei mellom Arna og Voss et svært viktig samferdselstiltak i Hordaland. Strekningen er blitt stadig mer rasutsatt de senere år, og utgjør en fare for liv og helse. Ny trase på strekket er et viktig klimatilpasningstiltak, jf. overordna mål 2 på s Bergen kommune mener at Ringvei Øst i Åsane Nord må sees i sammenheng med resten av Ringvei Øst via Arna og peker på at dette er et viktig tiltak for å lede trafikk dagens E 39 utenom Bergensdalen. Veistrekket fra Eikås via Ringvei Øst i Åsane Nord til Nordhordalandsbroen er spesielt ulykkesbelastet og representerer en stor miljøutfordring for eksisterende bebyggelse i området. Dersom en alternativ vei legges i åpen løsning i hele strekket vil den være svært negativt for store deler av området Åsane nord, og er derfor lite aktuelt. Det er viktig at det nå blir satt fokus på gjennomføring av prosjektet. 3. Bergen kommune understreker viktigheten av å videreutvikle sjøveis kollektivtransport med lave utslipp.» Geir Steinar Dale (A) fremsatte på vegne av A, KrF og V følgende tilleggsforslag: «illeggstekst/endringer i høringsnotatet 12

35 Kapittel 8 handler om hvordan regional transportplan skal følge opp regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tjenester og handel. Senterplanen har ambisiøse mål om levende sentrum, med et variert tilbud av bolig, handel, tjenester og kultur. Når Senterplanens mål møter målene i regional transportplan om et effektivt transport- og kollektivsystem med disse regionsentrene som kollektivknutepunkt, kan det oppstå motsetninger og målkonflikter som bør belyses fra et bredere perspektiv enn de rent transportpolitiske Lokalisering av og utforming av kollektivterminaler og innfartsparkeringsplasser kan gi den type konflikter som nevnes i planforslaget. I den forbindelse pekes det på nødvendigheten av å avveie behovet for sentral lokalisering av innfartsparkeringsplasser, med behovet for annen bruk av verdifulle areal sentralt i et bydelssenter/regionsenter. Dette er en reell målkonflikt Bergen kommune ønsker grundigere vurderinger av. I tilfellet innfartsparkering bør det inkluderes flere perspektiver, ikke bare arealutnyttelse, men også hvordan flere biler og parkeringsplasser i et bydelssenter/regionsenter i seg selv kan være i motstrid mot de ambisiøse målene om levende og kompakte sentrum i Senterplanen. Bergen kommune mener videre at risikoen for slike potensielle målkonflikter er høyest i de mest urbaniserte senterområdene. Dette tilsier at det i gjennomgangen burde differensieres mellom bydelssentrene i Bergen og regionsentrene i resten av Bergensområdet. Det hadde vært nyttig å få etablert et prinsipp om at innfartsparkering plasseres nærmest mulig der folk reiser fra, og at størst mulig del av arbeidsreisen foregår med kollektiv transport, sykkel og gange.» Merknader fremsatt i komiteen: Geir Steinar Dale (A) fremsatte på vegne av A, KrF og V følgende merknad: «I sentrum av Bergen, er det en utfordring at mange drosjer blir stående med motoren i gang over tid, mens de venter på tur. Tomgangskjøring er i strid med gjeldende regelverk. Bergen bystyre ønsker derfor at det utøves en strengere håndheving av 16 i Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) ovenfor drosjenæringen.» Votering: Alternativt forslag fra FrP fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 2 stemmer (FrP) og var dermed falt. Alternativt forslag punkt 1 og 2 fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG) og var dermed falt. Alternativt forslag punkt 3 fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 2 stemmer (SV) og var dermed falt. Alternativt forslag fra A, H, KrF og V fremsatt av Geir Steinar Dale (A) ble vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag punkt 1 og 3 fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) ble vedtatt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Tilleggsforslag punkt 2 og 4 fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG) og var dermed falt. 13

36 Tilleggsforslag punkt 1, 2 og 6 fra MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 3 stemmer (SV+MDG) og var dermed falt. Tilleggsforslag punkt 3 fra MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) ble vedtatt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Tilleggsforslag punkt 4 fra MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 1 stemme (MDG) og var dermed falt. Tilleggsforslag punkt 5 og 7 fra MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 5 stemmer (FrP+SV+MDG) og var dermed falt. Tilleggsforslag punkt 1 og 3 fra A, H, KrF og V fremsatt av Geir Steinar Dale (A) ble vedtatt med 15 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V). Tilleggsforslag punkt 2 fra A, H, KrF og V fremsatt av Geir Steinar Dale (A) ble vedtatt med 12 stemmer (A+H+KrF+V). Tilleggsforslag fra A, KrF og V fremsatt av Geir Steinar Dale (A) ble vedtatt med 12 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V). Merknad fra A, KrF og V fremsatt av Geir Steinar Dale (A) ble vedtatt med 12 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V). Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes forslag til Regional transportplan Hordaland i samsvar med byrådets anbefaling. 2. Bystyret understreker at, i tillegg til bybane, er ny trase for jernbane og vei mellom Arna og Voss er det viktigste nye samferdselstiltaket i Hordaland. Strekningen er blitt stadig mer rasutsatt de senere år, og utgjør en fare for liv og helse. Ny trase på strekket er et viktig klimatilpasningstiltak, jf. overordna mål 2 på s Bystyret mener at Ringvei Øst i Åsane Nord må sees i sammenheng med resten av Ringvei Øst via Arna og peker på at dette er et viktig tiltak for å lede trafikk dagens E 39 utenom Bergensdalen.Veistrekket fra Eikås via Ringvei Øst i Åsane Nord til Nordhordalandsbroen er spesielt ulykkesbelastet og representerer en stor miljøutfordring for eksisterende bebyggelse i området. Det er derfor viktig at det blir satt fokus på gjennomføring av prosjektet. 4. Bystyret understreker viktigheten av å videreutvikle sjøveis kollektivtransport med lave utslipp. 5. Forslag til tilleggstekst/endringer i høringsnotatet: Kapittel 8 handler om hvordan regional transportplan skal følge opp regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tjenester og handel. Senterplanen har ambisiøse mål om levende sentrum, med et variert tilbud av bolig, handel, tjenester og kultur. Når Senterplanens mål møter målene i regional transportplan om et effektivt transport- og kollektivsystem med disse regionsentrene som kollektivknutepunkt, kan det 14

37 oppstå motsetninger og målkonflikter som bør belyses fra et bredere perspektiv enn de rent transportpolitiske. Lokalisering av og utforming av kollektivterminaler og innfartsparkeringsplasser kan gi den type konflikter som nevnes i planforslaget. I den forbindelse pekes det på nødvendigheten av å avveie behovet for sentral lokalisering av innfartsparkeringsplasser, med behovet for annen bruk av verdifulle areal sentralt i et bydelssenter/regionsenter. Dette er en reell målkonflikt Bergen kommune ønsker grundigere vurderinger av. I tilfellet innfartsparkering bør det inkluderes flere perspektiver, ikke bare arealutnyttelse, men også hvordan flere biler og parkeringsplasser i et bydelssenter/regionsenter i seg selv kan være i motstrid mot de ambisiøse målene om levende og kompakte sentrum i Senterplanen. Bergen kommune mener videre at risikoen for slike potensielle målkonflikter er høyest i de mest urbaniserte senterområdene. Dette tilsier at det i gjennomgangen burde differensieres mellom bydelssentrene i Bergen og regionsentrene i resten av Bergensområdet. Det hadde vært nyttig å få etablert et prinsipp om at innfartsparkering plasseres nærmest mulig der folk reiser fra, og at størst mulig del av arbeidsreisen foregår med kollektiv transport, sykkel og gange STRATEGIAR FOR UTVIKLING AV TRANSPORTSYSTEMET I BERGENSOMRÅDET Styrke miljøvennlige transportformer Bergen bystyre kan ikke se at en plan for utvidelse av trolleybussnettet eller bussnett for nullutslippsbusser i Bergensområdet er belyst under punktet. Merknad I sentrum av Bergen, er det en utfordring at mange drosjer blir stående med motoren i gang over tid, mens de venter på tur. Tomgangskjøring er i strid med gjeldende regelverk. Bergen bystyre ønsker derfor at det utøves en strengere håndheving av 16 i Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) ovenfor drosjenæringen. Norvald Bjarne Visnes (H) fremsatte på vegne av H og FrP følgende protokolltilførsel: «Saken tas foreløpig til orientering.» Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes forslag til Regional transportplan Hordaland i samsvar med byrådets anbefaling. 15

38 Byrådssak 96/17 1 Høringsuttalelse - Regional transportplan OHST ESARK Hva saken gjelder: Bergen kommune har mottatt planforslag for Regional transportplan (RTP) Hordaland , jf. oversendelsesbrev fra Hordaland fylkeskommune (HFK) av 24. februar Planforslaget er en rullering av gjeldende RTP og er en langsiktig regional strategiplan for utvikling av transportsektoren i Hordaland. Fylkeskommunen ønsker i særlig grad innspill må forslag til mål, strategier, overordnede prioriteringer og tiltak. Alle regionale planer skal følges av et handlingsprogram. Handlingsprogram for RTP omhandler aktuelle utredningsoppgaver, og er vedlagt planforslaget. I tillegg vil det bli utarbeidet et eget 4-årig investeringsprogram for fylkesvegnettet, som vil bli sendt på høring høsten Dette vil inneholde forslag til prioriteringer av konkrete prosjekter, basert på føringer i RTP. HFK vil også utarbeide et handlingsprogram for Kollektivstrategi for Hordaland med prioriteringer innenfor kollektivtransporten. HFK tar sikte på at RTP skal vedtas i fylkestinget i juni, parallelt med Regional areal- og transportplan (RATP) for Bergensområdet. Dette er bakgrunnen for at HFK har satt høringsfrist for transportplanen allerede til 7. april revidert planforslag for RATP er også sendt på begrenset høring i samme tidsrom. Kort om planforslaget Planen innleder med å redegjøre for relevante nasjonale og regionale føringer (kapittel 1). Her understrekes også at planen, når den er vedtatt, legger rammer for staten, regionale etater og kommunenes virksomhet og planlegging. Planen inneholder ikke juridisk bindende bestemmelser, men vil generelt virke som et grunnlag for innsigelser til kommunale planforslag dersom disse er i strid med RTP. I dette kapittelet vises også til organisering av planprosessen og ivaretakelse av krav til medvirkning. I kapittel 2 gis en samlet oversikt over mål og strategier for den regionale transportplanen. Det er utarbeidet et forslag til ett overordnet mål: «Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppssamfunnet» Det er også utarbeidet egne mål for planens hovedtema; Fylkesvegnettet Transport i Bergensområdet Kollektivtransport utenom Bergensområdet Regionsenter Statlige ansvarsområder Lavutslippssamfunnet Til disse er det utarbeidet forslag til strategier for å nå målsettingene. Disse strategiene skal ligge til grunn for prioritering av prosjekter i det påfølgende investeringsprogrammet for fylkesvegnettet og 1

39 handlingsprogram for kollektivstrategi for Hordaland. Målene og strategiene går igjen i omtalen av de ulike temaene i egne kapitler, jf. under. I kapittel 3 presenteres utviklingstrekk og utfordringer. Kapittelet er todelt, med en del om transportsystemet og en del om generelle utviklingstrekk. I førstnevnte er følgende tema særlig vektlagt: - Fylkesvegnettet, med omtale av et samlet vedlikeholdsetterslep på 7,3 mrd kroner og et sårbart transportsystem i Bergensområdet med mange broer og tunneler på innfartsårene og mye trafikk gjennom knutepunkt tett på Bergen sentrum (Nygårdstangen). - Kort omtale av de ulike transportformene kollektivtrafikk, sykkel/gange, luftfart og sjøtransport, samt egen omtale av godsterminaler i Bergen og trafikksikkerhet. - Endrede reisevaner i Bergensområdet, med kraftig vekst i kollektivtransport og nedgang i personbiltransport. - Utvikling i kjøretøyparken og miljø- og klimautfordringer. I delen om generelle utviklingstrekk er følgende tema særlig vektlagt: - Demografisk utvikling, med vekst i ytre strøk og stagnasjon i indre strøk. Det pekes på at Hordaland fortsatt vil være et fylke med store kontraster mellom det folkerike Bergensområdet og resten av fylket, og at dette bildet ser ut til å forsterke seg. - Klimaendringer og behov for å sikre transportsystemet mot økende risiko for flom- og rasfare. - Spredt næringsliv med høye krav til transportsystemet. Det pekes på at mange næringer har en desentralisert lokaliseringsstruktur som setter høye krav til transportsystemet, og at transport ofte utgjør en vesentlig del av produksjonskostnadene. - Transportmåter og trender: Det vises til at tilrettelegging for ulike måter å reise på har endret seg, blant annet på bakgrunn av teknologiutvikling, bedre kollektivtilbud, restriksjoner på bruk av privatbil, fremvekst av delekultur, etc. Det pekes på at dette i sum representerer en større usikkerhet knyttet til fremtidig transportbehov og hva som skal legges til grunn i planlegging. - Samspill mellom miljøvennlige transportformer: For å oppnå ønsket utvikling, er det nødvendig å utnytte fortrinnene til de ulike miljøvennlige transportformene. Det innebærer å legge bedre til rette for å sykle og gå på kortere reiser, og å prioritere tiltak for kollektivtransport på de lengre reisene. - Lokal luftforurensing i Bergen: Det vises til overskridelser av lovfestede grenseverdier for svevestøv og nitrogendioksid i Bergen over flere år. - Støy fra vegtrafikk som en kilde til helseplager, særlig i tettbygde strøk. Kapittel 4 handler om økonomiske rammer og overordnede prioriteringer i perioden Slik konkretisering av prioriteringer i første fireårsperiode er i samsvar med praksis i Nasjonal transportplan. Disse prioriteringene vil ligge til grunn for HFK sine budsjett- og økonomiplaner de neste årene. I oversikt på side 32 vises rammene for fylkeskommunale investeringer i perioden, inkludert bindinger. Det er primært snakk om to typer bindinger; forpliktelser i pågående bompengepakker samt forpliktelser knyttet til standardhevingstiltak. Sistnevnte er knyttet til nylig reviderte drifts- og vedlikeholdsstrategi for fylkesvegnettet, vedtatt på fylkestinget i desember Det er lagt inn forslag om å bruke nærmere 1,2 mrd kroner på standardhevingstiltak i fireårsperioden, dette utgjør nærmere 40 % av tilgjengelige investeringsmidler. Oversikten viser at det er lite rom for nye investeringer utover overholdelse av eksisterende forpliktelser (bindinger) samlet sett er det om lag 100 mill kroner til disposisjon for nye investeringer. Det vises til at det er nødvendig å videreføre dagens nivå på det fylkeskommunale tilskuddet til Bergensprogrammet inn i arbeidet med byvekstavtale og ny bypakke, blant annet for å sikre videre utbygging av Bybanen. Det er derfor lagt inn knapt 300 mill kroner per år i perioden. Samtidig vises det til at de fylkeskommunale midlene også skal kunne benyttes til «eventuelle utbedringstiltak på fylkesvegnettet i Bergen som ikke inngår i avtalen». 2

40 Kapittel 5 omhandler fylkesvegnettet i Hordaland, inkludert ferjesamband og gang- og sykkelveger. I tillegg inneholder kapittelet omtale av trafikksikkerhet, rassikring, transportberedskap og omkjøringsveger, samt fylle- og ladeinfrastruktur. Strategien for utvikling av fylkesvegnettet er tydelig i prioriteringen av vedlikehold fremfor nybygging, jf. også den tunge satsingen på standardhevingstiltak som omtalt over. Videre er det en tydelig strategi om en differensiert satsing mellom overordnet og øvrig fylkesvegnett. For det overordnede fylkesvegnettet er det et mål å ha en sammenhengende god standard, men det øvrige fylkesvegnettet skal utbedres ved å sikre særlig utsatte punkt. I omtalen av trafikksikkerhetsarbeidet, vises det i planforslaget særlig til Bergen bystyre sitt vedtak om å etablere en «hjertesone» ved alle grunnskoler (jf. sak ). HFK stiller seg positiv til dette vedtaket, og vurderer det som et aktuelt tiltak også i andre kommuner. Kapittel 6 omhandler kollektivtransport utenfor Bergensområdet. Hovedmålsettingen handler om å gi et sammenhengende grunntilbud med en hovedstruktur som binder fylket sammen. I forslag til strategier er det blant annet fokus på å støtte oppunder senterstrukturen og regionsentrene sin rolle, med en forutsigbar hovedstruktur for kollektivnettet. Planer om endringer i takst- og sonestruktur er omtalt, og det vises til vedtak i fylkestinget fra desember 2016 om å redusere antall takstsoner i fylket fra 470 til 7. Det vises videre til at fylkestinget skal behandle sak om implementering av ny sonestruktur i mars 2017, og at nytt system skal tre i kraft fra Kapittel 7 handler om transport i Bergensområdet, og er det klart mest sentrale og relevante kapittelet for Bergen kommune. Forslag til hovedmålsetting er formulert slik: «Bergensområdet skal ha eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem som sikrar mobilitet for befolkning og næringsliv. Veksten i personbiltransport skal takast med kollektiv, sykkel og gange.» Til å supplere hovedmålet er det foreslått følgende delmål: - Kollektivsystemet skal vere kapasitetssterkt og attraktivt, med full utbygging av Bybanen til alle bydelar i Bergen. - Sykkelvegnettet skal vere attraktivt, framkomeleg og trafikksikkert. Byutviklinga skal legge til rette for at sykkel og gange tar ein større del av transportveksten. - Transportsystemet skal vere robust og påliteleg med redusert sårbarheit for hendingar i trafikken. - Nullvisjonen eit transportsystem som ikkje fører til døde eller hardt skadde. - Redusere utslepp av klimagassar frå transportsektoren, i tråd med Klimaplan for Hordaland, mellom anna gjennom å auke delen av låg/nullutsleppskøyretøy. Av forslag til strategier for å oppnå målsettingene, kan særlig følgende nevnes: - Differensiert tilnærming for å oppnå målet om nullvekst i personbiltransporten i Bergensområdet. Ulike transportbehov og ulike valgmuligheter tilsier at de største endringene og restriksjonene må komme i de mest sentrale områdene. «For å nå mål om eit berekraftig transportsystem i Bergensområdet og nullvekst i personbiltransporten, vil det vere naudsynt å ta kraftige grep sentralt og samstundes tillate noko auke i personbiltransporten i dei ytste områda.». - Samordnet areal- og transportplanlegging; her vises det til at det vil være klart mest samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom man lykkes med en utvikling der gange og sykkel kan ta en 3

41 høyere andel av de korte reisene. For å få til dette er det avgjørende å lykkes med en arealpolitikk som bidrar til fortetting i vekstsoner, slik det legges opp til i både RATP og i kommuneplanen for Bergen. - Attraktivt kollektivtilbud her vises det i hovedsak til vedtatte Kollektivstrategi for Hordaland, som fastsetter sentrale mål og prinsipper for utviklingen av kollektivtransporten. Her er grunntanken å styrke de store reisestrømmene gjennom å gi et best mulig tilbud med høy frekvens, fremkommelighet og kapasitet i en tydelig og lett lesbar hovedstruktur for kollektivtransporten. - Ringvegsystem og regionale samband for å redusere sårbarhet; her vises det i planforslaget til behov for at ny Ringveg Øst må kombineres med restriktive tiltak for personbil og forsterket kollektivtilbud på eksisterende vegnett. Det pekes også på at konkret utforming av restriksjonspakker er sentralt i videre utvikling av ulike regionale samband, blant annet for å unngå økt trafikk i ytre byområder i Bergen. - Restriktive tiltak for personbiltransporten: Det vises til at restriktive tiltak er avgjørende for å nå nullvekstmålet. Samtidig pekes det på at andre tiltak enn bompengeinnkreving er viktig, herunder ulike tiltak for å forbedre konkurransekraften for kollektivtransport (kollektivfelt, kantstopp). Det pekes også på at Stortinget har åpnet for at nullutslippskjøretøy kan belastes med bompenger på inntil 50 % av takstene for konvensjonelle kjøretøy fra «Dagens fritak frå bompengar for elbilar bør difor vidareførast som ei halvering av bompengar når den nasjonale fritaksregelen opphøyrer. Ved fastsetting av takstnivået må ein ta høgde for innfasing av nullutsleppsbilar i tråd med klimastrategien i Nasjonal transportplan.» - Logistikknutepunkt: Det vises til gjennomført KVU i regi av Jernbaneverket, med tilhørende KS1- rapport. Det pekes på at dagens terminal båndlegger sentrale arealer for byutvikling i Bergen og at det er et mål å flytte terminalen av hensyn til videre byutvikling. - Til det videre arbeidet med byvekstavtale for Bergen, vises det til pågående «Byutredning» som et viktig arbeid for å få et betre kunnskapsgrunnlag om hvilke tiltak som er nødvendig for å nå nullvekstmålet. Slik vil byutredningen være viktig for utforming av den samlede virkemiddelpakken for den nye bypakken for Bergen. Kapittel 8 handler om regionsentrene i fylket. Her er hovedmålsettingen at sentrene skal være tilrettelagt for effektiv og miljøvennlig transport i, til og fra sentrum. Kapittel 9 handler om statlige ansvarsområder for transport. Hovedmålet som er formulert for dette tema i planforslaget, er at Hordaland fylkeskommune aktivt skal fremme regionale interesser inn mot de statlige ansvarsområdene. Her er følgende tematiske satsinger fremhevet: - Regionbygging og verdiskaping - Transportsikkerhet og beredskap - Bymiljø og klima Fagetatens vurderinger Plan- og bygningsetaten har utarbeidet et fagnotat som grunnlag for Bergen kommunes behandling av saken. I fagnotatet vises det til relevante politiske vedtak i Bergen kommune og hovedmål og strategier i planforslaget. I fagetatens vurderinger av planforslaget kan følgende fremheves: - Hovedmålsettingene samsvarer godt med mål som fremgår av ulike vedtak i Bergen bystyre. Det bør likevel legges til at bystyret har mer ambisiøse mål når det gjelder personbiltrafikken, med 10 % reduksjon innen 2020 og 20 % reduksjon innen Fagetaten savner referanser til tidligere faser i planarbeidet, med planprogram og høring i Det pekes også på at planforslaget burde hatt en omtale/evaluering av tidligere plan, for å kunne vurdere om nytt planforslag er skritt i riktig retning. 4

42 - Fagetaten fremhever viktigheten av at personbiltrafikken inn og ut av Bergen kommune ikke øker, og etterlyser omtale i planforslaget av hvordan en ser for seg å måle denne utviklingen. - Fagetaten etterlyser en grundigere analyse og strategi for utviklingen av kollektivtransporten i Bergensområdet. - Fagetaten peker også på de store utfordringene med å håndtere antatt vekst i transportbehov med kollektivtransport, sykkel og gange. Det etterlyses mer konkrete forslag til hvordan dette skal løses. Videre understrekes det at man bør være varsom med å tilby ny vegkapasitet som ikke fører til redusert transportarbeid, og det stilles spørsmål ved om bygging av ny Ringveg Øst er en optimal bruk av tilgjengelige finansieringsmidler, gitt hovedmålsettingene om nullvekst. Plan- og bygningsetaten oppsummerer med at en ser mange gode intensjoner i planforslaget, men savner en mer konkret gjennomgang og analyse av viktige deler av kollektivsystemet i Bergen. Forslaget samsvarer ellers godt med kommunale planstrategier for fremtidig byutvikling. Byrådet anbefaler at bystyret avgir følgende høringsuttalelse til forslag om Regional transportplan Hordaland : «Bergen kommune vil innledningsvis berømme Hordaland fylkeskommune for et grundig og leservennlig planforslag som gir et godt utgangspunkt for å styre transportpolitikken i Hordaland i riktig retning. Forslaget samsvarer generelt godt med kommunale planstrategier for fremtidig byutvikling. I det følgende presenteres noen generelle merknader fra Bergen kommune, primært knyttet til kapittel 3 (utviklingstrekk og utfordringer), kapittel 4 (økonomiske rammer) og kapittel 7 (transport i Bergensområdet). Kapittel 3 omhandler viktige utviklingstrekk og utfordringer, og skal fungere som et bakgrunnsteppe for hvilke satsinger som legges opp til i transportplanen. Her savner Bergen kommune en tydeligere omtale av klima- og miljøutfordringene og de avtaler om utslippskutt i transportsektoren som vi har forpliktet oss til på alle nivå, fra Paris-avtalen til Bergen kommunes klima- og energihandlingsplan «Grønn strategi». Kravene til strenge utslippskutt tilsier stor bevissthet om målkonflikter og et paradigmeskifte i transportsektoren, som ikke kommer tilstrekkelig frem i bakgrunnskapittelet i planforslaget. Bergen kommune viser ellers til at fylkeskommunen legger til grunn egen klimaplan fra 2014 som grunnlag for utslippskutt i transportsektoren i Hordaland. I klimaplan for Hordaland er det målsetting om 30 % kutt i klimagasser fra transportsektoren innen Etter Bergen kommunes vurdering er dette ikke tilstrekkelig ambisiøst. Dette er langt mindre ambisiøst enn Bergen kommunes vedtatte målsettinger gjennom «Grønn strategi», med mål om fossilfri by innen Bergen kommune viser også til at Bergen Næringsråd har utarbeidet en strategi «Veikart for grønn næringstransport i Bergensområdet», som har som mål å redusere utslipp fra næringstransport med 80 % innen Bergen kommune oppfordrer Hordaland fylkeskommune til å slutte seg til Bergen kommunes og Bergen Næringsråd sitt ambisjonsnivå, og legge til grunn målsetting om fossilfri transport i Bergensområdet innen Bergen kommune er tilfreds med at endrede reisevaner er omtalt som et viktig utviklingstrekk i planforslaget. Det er svært viktig å dokumentere og presentere den positive utviklingen som faktisk har skjedd de siste årene. Etter Bergen kommunes syn kan denne omtalen gjerne understrekes enda sterkere, og peker i den forbindelse på at det nå foreligger oppdaterte tall for vekst i kollektivtransporten i 2016 (som ikke er tatt med i planforslaget). Ett forhold knyttet til endrede reisevaner som ikke er godt belyst i planforslaget, gjelder den fremvoksende delekulturen. Dette er ikke omtalt under transportdelen, men under «generelle utviklingstrekk». Etter Bergen kommunes oppfatning er dette et viktig utviklingstrekk av potensielt stor 5

43 betydning for transportsektoren, og bør derfor løftes frem som dette. Bruk av bildeleringer og privat bildeling øker raskt, og tilrettelegging for å stimulere til videre vekst er viktig. I den forbindelse kan det nevnes at tilrettelegging for bildeling vil bli innarbeidet i parkeringsbestemmelsene i ny KPA (kommuneplanens arealdel), jf. prinsippsak om parkering, vedtatt i Bergen bystyre 25. januar Et siste forhold i omtalen av utviklingstrekk Bergen kommune ønsker å kommentere, er omtalen av lokal luftforurensning i Bergen. Det er korrekt at risikoen for høy luftforurensning i Bergen er stor i vinterperioder med klart vær og lite vind. Samtidig er fremstillingen etter Bergen kommune sitt syn ikke tilstrekkelig nyansert/presis. Hovedutfordringene i Bergen har tradisjonelt vært å overholde grenseverdiene for nitrogendioksid her har Bergen over mange år hatt et utslippsnivå på grensen til eller like over de lovfestede grensene. Samtidig har det sjelden vært utfordringer med å overholde utslippskravene til svevestøv. Nye, strengere utslippskrav til svevestøv gjør at dette kan bli en større utfordring og gi behov for nye tiltak i årene som kommer. Når det gjelder kapittel 4 om økonomiske rammer for RTP, er Bergen kommune tilfreds med at det slås fast at det er nødvendig å videreføre dagens nivå på det fylkeskommunale tilskuddet til Bergensprogrammet inn i arbeidet med byvekstavtale, og at dette ligger inne som en binding. Samtidig viser Bergen kommune til formuleringer i planforslaget om at det fylkeskommunale bidraget til Bergen også skal kunne benyttes til eventuelle utbedringstiltak på fylkesvegnettet i Bergen som ikke inngår i byvekstavtalen. Bergen kommune vil fraråde en todeling av satsingen på infrastruktur i Bergen, der noe holdes utenom byvekstavtalen og en ny bypakke. En slik løsning vil også stå i motstrid til fylkeskommunens øvrige strategier mht finansiering, der delfinansiering med fylkeskommunale midler inn i bompengepakker tilstrebes for å få mest mulig ut av tilgjengelige ressurser. Etter Bergen kommunes vurdering vil en bedre tilnærming være å sørge for at byvekstavtalen og en ny bypakke har prioriteringskriterier som tydelig åpner for nødvendig opprusting av veg, for eksempel innenfor programområdet trafikksikkerhet. Når det gjelder satsing på trafikksikkerhet, er Bergen kommune tilfreds med at planforslaget har tatt opp i seg Bergen bystyre sitt forslag om å etablere «hjertesoner» ved alle grunnskoler. Videre implementering av dette vil skje i tett samarbeid mellom blant annet kommune og fylkeskommune, som kan gi grunnlag for nærmere omtale i endelig planforslag. Bergen kommune viser til omtale av ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken (jf. kapittel 6). Det fremgår her at fylkeskommunen vil redusere antall takstsoner til 7 soner. Sak om implementering av denne endringen ble behandlet i fylkestinget 8. mars 2017, med vedtak om implementering i løpet av I fylkestingssaken ble det bestemt at finansiering av tiltaket skal avgjøres i forbindelse med budsjettet for Bergen kommune peker på at en slik endring vil medføre en sterkere subsidiering av kollektivtrafikken utenom Bergen, og understreker at finansieringen av slik endring ikke må gå utover satsingen på kollektivtransport i Bergen. I den sammenheng viser Bergen kommune til at 90 % av kollektivreisene i Hordaland skjer i og i umiddelbar nærhet til Bergen. For å nå nullvekstmålet og målet om dramatisk reduksjon i utslipp fra transportsektoren der byene spiller en sentral rolle er det avgjørende med en enda sterkere prioritering av kollektivtilbudet i Bergen i årene fremover. I kapittel 7 omtales transport i Bergensområdet. Bergen kommune er i hovedsak tilfreds med forslag til formuleringer av hovedmål og delmål. Det påpekes at hovedmålet er formulert annerledes i kapittel 7 enn i kapittel 2, og ber om at dette blir rettet opp. Etter Bergen kommunes vurdering er formuleringen i kapittel 7 å foretrekke. Denne er noe kortere, mer avgrenset og får bedre frem behovet for at transportsystemet i by fremfor alt skal være miljøvennlig. 6

44 Når det gjelder delmål om å redusere utslipp av klimagasser, er dette koplet til målsettinger i gjeldende Klimaplan for Hordaland. Som tidligere omtalt, er dette etter Bergen kommunes vurdering ikke tilstrekkelig ambisiøst, og det bes om at nye nasjonale mål som blir vedtatt i forbindelse med ny NTP som et minimum legges til grunn. Bergen kommune har følgende merknader til forslag til strategier for transportsystemet i Bergen: - Det bør komme tydeligere frem at Hordaland fylkeskommune anbefaler en differensiert tilnærming for å nå nullvekstmålet i Bergensområdet. Slik Bergen kommune leser planforslaget, påpekes det at nullvekst i de mest sentrale områdene (Bergen) ikke vil være tilstrekkelig for å nå nullvekstmålet for hele området. Bergen kommune ber Hordaland fylkeskommune om å tydeliggjøre dette forholdet, og inviterer til at fylkeskommunen slutter seg til vedtatt mål i bystyret om reduksjon i personbiltrafikken med 10 % innen 2020 og 20 % innen Samordnet areal- og transportplanlegging: Bergen kommune slutter seg til foreslåtte strategi, og understreker viktigheten av et styrket samarbeid med regionsenterkommunene i Bergensområdet. - Styrking av miljøvennlige transportformer: Bergen kommune slutter seg til de omtalte strategiske grepene for å styrke kollektivtilbud (både bybane, buss og båt), sykkel, gange. Samtidig peker Bergen kommune på at planforslaget ikke i tilstrekkelig grad omtaler eller betoner viktigheten av styrket drift av kollektivtransporten for å nå målsettingene. Dersom en stor del av forventet vekst i transportbehov skal tas med kollektivtransport, vil økt tilbud (drift) av kollektivtransporten være avgjørende. - Avgrense personbiltransporten: Bergen kommune slutter seg til omtale av restriktive tiltak, men ber om denne strategien utvides for å avgrense personbiltransporten er det også vesentlig å unngå at investeringer i nye vegsamband i og rundt Bergen øker kapasiteten og etterspørselen for bruk av personbil. - I tilknytning til de to ovenstående punkter; Bergen kommune understreker behovet for en særlig sterk kollektivsatsing i og til Bergen i forbindelse med realisering av store riksvegsamband fra sør og vest for Bergen i perioden Dette vil være nødvendig for å lykkes med å videreføre den flotte veksten i bruk av kollektivtransport i Bergen og Bergensområdet som vi har sett de siste årene. - Bergen kommune slutter seg ikke til forslaget om at elbiler skal betale inntil halv takst i bompenger så snart Stortinget åpner for dette. Dette er en krevende avveining fordi elbilbruken er i ferd med å skyte fart og på et tidspunkt kan skape utfordringer med å nå nullvekstmålet. For å bidra til en høyst nødvendig utfasing av fossilbiler, er det samtidig avgjørende å beholde flest mulig fordeler for nullutslippsbiler lengst mulig. Etter Bergen kommunes vurdering bør betaling for elbiler i bomringen vurderes nøye både med hensyn til tidspunkt for innfasing og takstnivå. Bergen kommune imøteser en strategi for kollektivtrafikk på sjø, mellom bydeler i Bergen og mellom Bergen og nabokommuner. Bergen kommune vil til slutt kommentere foreslått strategi for fylkeskommunens rolle inn mot det statlige transportansvaret, jf. kapittel 9. Det viktigste punktet i planforslaget handler om å arbeide aktivt inn mot sentrale myndigheter for å få realisert viktige prosjekt i Hordaland. Slik denne strategien er formulert, fremstår det som en prioritering av nye, store investeringsprosjekter. Dette er etter Bergen kommunes vurdering ikke i samsvar med strategier i planforslaget for øvrig, som har et sterkt og tydelig fokus på behovet for å styrke drift og vedlikehold fremfor nyinvesteringer. Bergen kommune oppfordrer til at dette punktet skrives om, og at følgende momenter fremheves: - Behovet for statlige midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet - Behovet for økt rammetilskudd fra staten til å styrke drift av kollektivtransporten i by Bergen kommune ser for øvrig frem til å motta forslag til investeringsprogram for fylkesvegnettet på høring etter at Regional transportplan er vedtatt. På grunn av Bergen kommunes sterke interesser i 7

45 utvikling av kollektivtilbudet, ber Bergen kommune også om å få mulighet til å gi innspill på handlingsprogram for Kollektivstrategi for Hordaland før dette vedtas i fylkestinget. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, jf. byrådets fullmakter 7, bystyresak 236/16. Denne saken anses som prinsipiell med viktige politiske avveininger, og legges derfor frem for behandling i bystyret. Forretningsutvalget vedtok også i sitt møte 7. mars 2017 at høringsuttalelse i denne saken skal avgis av bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes forslag til Regional transportplan Hordaland i samsvar med byrådets anbefaling. Dato: 16. mars 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Anna Elisa Tryti byråd for byutvikling Vedlegg: Fagnotat av 7. mars 2017 Oversendelsesbrev fra Hordaland fylkeskommune av Planforslag Regional transportplan Hordaland , datert februar

46 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Notat Til: Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: Saksnr.: /10 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: SVHE Kopi til: Fagnotat- Høyring av Regional transportplan Hordaland Kva saka gjeld: Planforslaget til Regional transportplan Hordaland (RTP) er sendt på høyring etter vedtak i fylkesutvalet 23.februar Planforslaget er ei rullering av Regional transportplan Hordaland , og er ein langsiktig regional strategiplan for utvikling av transportsektoren i Hordaland. Bergensområdet har fått eige kapittel i planforslaget. For Bergensområdet har fylkeskommunen også utarbeidd "Regional areal og transportplan " (RATP). Dette planforslaget er sendt på ei meir avgrensa høyring der fylkeskommunen ber spesielt om innspel på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål og prinssippet om differensiert arealforvaltning. Mål og strategiar på desse felta har stor innverknad på transportsektoren, og dei to plandokumenta bør sjåast i samanheng. Planforslaga har identisk innhald når det gjeld transport i Bergensområdet. Det vert understreka at dei regionale planforslaga er strategiske dokument, og at fylkeskommunen i særleg grad ønskjer innspel på mål, strategiar og overordna prioriteringar. Tidlegare handsaming: Arbeidet med Regional transportplan har pågått gjennom fleire år. I denne høyringa har Bergen kommune no høve til å vurdere om tidlegare høyringsvedtak er innarbeidd i det regionale planforslaget. I tillegg er det i mellomtida gjort fleire vedtak i Bergen kommune som bør ha verknad for innhaldet i regionale planprosessar. Bergen bystyre sine vedtak om regional planstrategi, om plangrunnlaget for Nasjonal transportplan , og kommunale planar som Klima- og miljøhandlingsplan for Bergen - Grøn strategi, Kommuneplanens samfunnsdel - KPS 2030, og prinsippsak om Strategisk temakart 2030 er viktige signal til regionale styresmakter. Eit planprogram for Regional transportplan var på høyring i 2015, og Bergen bystyre gjorde vedtak i møtet (sak ) der det står mellom anna: -Bystyret vil understreke viktigheten av at transportplanen ikke bare har nullvekst i personbiltrafikk som mål, men tar hensyn til Bergen kommunes mål om 10 % reduksjon i biltrafikken innen 2020, med 2013 som basisår. -Bystyret mener at en styrking av kollektivtilbudet er viktig, bystyret mener derfor at bompengeinntekter skal bidra til drift av kollektivtransport.

47 Bergen kommune. Byutvikling Saksnr /10 Som høyringsmerknad til plangrunnlaget til Nasjonal transportplan vedtok Bergen bystyre i sak mellom anna: -Felles prioritering med fylkeskommunen og NHO, LO og Bergen næringsråd av 4 hovedprosjekt. -Krav om at Staten må finansiere 70 % av vidare utbygging av Bybanen. -Krav som økte rammeoverføringar til fylkeskommunen til drift av kollektivtrafikken. I vedtak om strategisk temakart Bergen 2013 vedtok bystyret i møtet (sak225-16) mellom anna: -Det skal utvikles høyverdige kollektivtraseer mellom Bergen sentrum og de øvrige 7 områdene for kompakt byutvikling, i form av bybane, tog eller prioriterte busskorridorer. -De 7 hovedforbindelser til nabokommunene må også tilrettelegges med god kollektivprioritering Bergen bystyre har vedtatt Grønn strategi - Klima og-energihandlingsplan i møtet (sak ) der det mellom anna heiter i vedtaket: - det skal tilrettelegges for bildeleordning der det er hensiktsmessig. - kartlegge mulighetene for kollektivfelt på innfartsårene. - oppfordrer fylkeskommunen å gå over til fossilfri teknologi ved kjøp av nye busser. Hovudmål, delmål og strategiar: Hovudmålet Regional transportplan Hordaland er formulert slik: "Bergensområdet skal ha eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem som sikrar mobilitet for befolkning og næringsliv. Veksten i persontransporten skal takast med kollektiv, sykkel og gange." Delmåla i framlegg til transportplan er (stikkord): - Kollektivtransporten skal vere kapasitetssterk.. - Sykkel og gange skal ta ein større del av transportveksten.. - Transportsystemet skal vere robust og påliteleg.. - Nullvisjonen om ingen døde eller hardt skadde.. - Redusere klimagassutslepp.. Vidare er det i planforslaget er det sett opp ei liste med strategiar for transportsystemet i Bergensområdet og ein del meir konkrete tiltak. Strategiane består av desse hovudpunkta: - Nullvekst i personbiltransporten. - Styrke miljøvennlege transportformer - Redusere sårbarheita i transportsystemet - Satse på lågutsleppsteknologi Side 2 av 6

48 Bergen kommune. Byutvikling Saksnr /10 Kommentar: Mål og måloppnåing:: Hovudmålet samsvarer godt med dei måla som kjem fram i ulike vedtak i Bergen bystyre. Det må likevel leggjast til at Bystyret har eit meir ambisiøst mål når det gjeld biltrafikken: 10 % reduksjon i biltrafikken innan 2020, med 2013 som basisår. Ein vil likevel få store utfordringar med å oppnå målet om at veksten i persontransporten skal takast med kollektiv, sykkel og gange. Planforslaget inneheld ingen referanse til planprogrammet og høyringa i Det framgår heller ikkje av planforslaget om det er gjort ei evaluering av tidlegare plan, om kva mål som er nådd og kva effekt strategiar og verkemidlar som har vore nytta har hatt. Når Regional transportplan skal vere ei rullering av tidlegare plan, er det viktig å sjå om utviklinga er på rett veg. Nokre av planleggingsmåla som er sette kan vera vanskeleg å måle. Transportplanen er også avhengig av om korleis måla i Regional areal- og transportplan kan verta nådde. Det gjeld mål om senterstruktur og utbyggingsmønster, og korleis prinsippet om differensiert arealforvaltning med prioritering av utbygging i regionale vekstsoner vert gjennomført. For å nå dei oppsette måla trengst det mange verkemidlar, og for nokre av dei er det utfordrande å finna gode måleverktøy som viser graden av måloppnåing. Nullvekstmålet for persontransporten, som er forankra i Nasjonal transportplan og klimaforliket i Stortinget, skal målast gjennom eit felles indikatorsett i den kommande byvekstavtala. Vegdirektoratet viser til reisevaneundersøkingar (RVU) og registrering av årsdøgntrafikk (ÅDT) som grunnlag for slike målingar. Fylkeskommunen og transportselskapa må ha tilsvarande gode måleverktøy for kollektivtrafikken. I planforslaget står det at nullvekstmålet inneber om lag fleire daglege reiser i Bergensområdet i Desse reisene må gjerast med miljøvennlege transportformer, kollektiv, sykkel og gange. Bergen kommune er som nemnt budd på å redusera talet på bilreiser med 10% innan år Mellom anna ar utbygging av bybana eit sterkt verkemiddel for å redusera biltrafikken. For Bergen kommune er det avgjerande viktig at biltrafikken inn og ut av kommunen ikkje aukar. Kommunane omkring Bergen har hatt større vekst i folketal enn bykommunen dei seinare åra. Denne utviklinga må ikkje føra til auka biltrafikk over kommunegrensa, då byen ikkje kan utviklast som planlagt dersom biltrafikken aukar. Den daglege trafikkmengda på kommunegrensa utgjorde i alt køyretøy i 2016, sjå tabell. Det finst gode målingar av denne trafikken, og det bør vera lett å kontrollera at nullvekstmålet vert oppnådd her. Retning : Til og fra ÅDT 2016 Nord E39, Nordhordlandsbrua og Breistein ferje Aust Osterøybra, E16 Trengereid og Fv7 Gullbotn Sør E39 Osveien og Fv163 Sagstad Vest Sotrabrua og Askøybrua Sum biltrafikk ut og inn av Bergen kommune Kjelde: Statens vegvesen, NVDB, vegkart. Side 3 av 6

49 Bergen kommune. Byutvikling Saksnr /10 Om behov for utgreiing av betre verkemidlar : I planforslaget vert det vist til at det vert arbeidd med ei byutgreiing, som skal vera eit felles fagleg grunnlag for kommande byvekstavtale. Om utgreiinga heiter det at den skal omhandle både kva konsekvensar nullvekstmålet for Bergen har for tilstøytande kommunar og motsett: kva konsekvensar utviklinga i omlandskommunane har for nullvekstmålet i Bergen. Dette er viktige spørsmål som ein kunne ønskje vart handsama med meir konkrete fakta i den regionale transportplanen. I planforslaget står det at for å nå målet om eit berekraftig transportsystem, vil det vere naudsynt å ta kraftige grep sentralt og samstundes tillate noko auke i personbiltransporten i dei ytste områda. Det kan sjå ut til at transportplanen ikkje har gode verkemidlar til å hindra auke i biltrafikken i ytre delar av regionen. Då er det viktig at ein har andre verkemidlar til å styra det regionale utbyggingsmønsteret. Alle kommunane i regionen bør ha utbyggingsstrategiar som gjer det mogleg å auke bruken av miljøvenlege transportformer. Om samanheng mellom areal- og transportplanlegging: Bergen kommune er, etter vedtak til Kommuneplanens samfunnsdel 2030, i ferd med å utvikle ein tettare og meir kompakt og velfungerende by, ein gåby som gjer kvardagen for folk enklare i attraktive, gode nærområde med kort avstand til daglege reisemål. Denne strategien er også ein viktig føresetnad for å kunne lukkast med å nå måla i den regionale transportplanen. Transportplanen må ikkje ha for einsidig fokus på reiser mellom bustad og arbeid, då mange daglege reiser går til barnehage, skule, kultur- og fritidsaktivitetar m.m. Kollektivtransporten er styrt av fylkeskommunen og statlege tilskotsordningar. Kollektivstrategi for Hordaland (2014) fastset sentrale prinsipp for korleis mobilitetsbehovet for innbyggjarane i fylket kan sikrast både i tettbygde og meir tynt befolka område. Både kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å lokalisere sine tenestetilbod tett opptil kollektivsystemet. Om fylkeskommunale ansvarsområde: Fylkeskommunen har stort økonomisk ansvar både for fylkesvegnettet og kollektivtrafikken. Mange fylkesvegar har stor trafikk og dårleg standard. Vegnettet er sårbart, nokre strekningar har kapasitetsproblem, og det er svært krevjande å sikra god framkomst for kollektivtrafikken i sentrale delar av Bergensområdet. Det er dokumentert at fylket har eit vedlikehaldsetterslep på fylkesvegnettet som er stipulert til 7,3 mrd. kr. Strategien er å stanse det årlege forfallet. Vedlikehald og utbetring må prioriterast framfor nybygg. Det trengst vekst i økonomiske rammer i form av auka statlege inntektsoverføringar. Desse utfordringane kjem samstundes at auka transportetterspørsel må løysast med å styrka kollektivtrafikktilbodet. Kollektivtransporten i Bergensområdet utgjer 90% av alle kollektivreisene i fylket. Kollektivandelen for arbeidsreiser er no 24%. Bybana har 21% av kollektivtrafikken. Framleis har kollektivtrafikken for låg andel av det totale trafikkarbeidet. Dersom ein skal oppnå reduksjon i CO2-utsleppet, må fleire må reisa kollektivt. Fylkeskommunen si sentrale rolle når det gjeld utvikling og drift av kollektivsystemet tilseier at framlegg til transportplan burde vore meir grundig på dette punktet. Ein saknar både fakta om noverande kollektivsystem og analysar av mogleg utvikling for heile planperioden fram til år Berre hovudprinsippa for tilbodet i form av bystamliner, regionale stamliner og nokre nøkkeltal er omtalt. Side 4 av 6

50 Bergen kommune. Byutvikling Saksnr /10 Hovudstrukturen i kollektivsystemet er kun framstilt skjematisk på kart. Her kunne det vore på sin plass med nærare omtale av dei viktige stamrutene, t.d. trafikkgrunnlag, tal på reisande, dekningsområde i høve til busetting og reisemål, reisetider, gjennomsnittsfart, bussmateriell, rutefrekvens, regularitet m.m. Ein må kunne forvente at fylkeskommune har god tilgang til fakta om slike tilhøve, som burde vore formidla på ein betre måte i planen. Mellom anna ville det vore nyttig å sjå nærare på konkurransetilhøvet mellom bil og buss på ulike ruter og kva nedslagsfelt og dekningsgrad kollektivrutene har med omsyn til gangavstandar til bustader, arbeidsplassar og andre reisemål. Om tiltak for å handtere trafikkveksten: Dersom veksten i personreiser held fram, er det påvist at kollektivtrafikken vil få store utfordringar, og må vekse med bortimot 200% fram mot Utviklinga i folketal og næringsaktivitet dei siste par åra tyder på at behovet vert noko mindre. Uansett vil det væra særleg viktig å leggja til rette for å auke talet på syklande og gåande. Her har statens vegvesen ei viktig rolle, sidan mange av hovudårene for kollektivtrafikk og sykkel går langs hovudvegane. I tillegg er det nødvendig med tiltak for å minske dei miljøproblema som vert skapt av biltrafikken. Det må arbeidast vidare med å gje kollektivtrafikken fleire kollektivfelt på innfartsårene, som Bergen bystyret har gjort vedtak om. I Bergen kommune er vidare utbygging av bybana nøkkelen til å oppnå større kollektivandel. Meir transport med bybana avlastar behovet for biltransport, og har stor positiv effekt for å oppnå redusert CO2 utslepp. Dette er eit nasjonalt mål, noko som gjer det rimeleg at staten yter ein større del av finansieringa til bybana. Kommunen sitt bidrag er å sørga for at framtidig utbygging vert lagt nært opptil bybana sitt nedslagsfelt. Her er kommunen sine retningsliner i gjeldande og komande kommuneplan viktige verkemiddel. Det er skissert 2 scenarier for fordeling av veksten i personreiser på dei miljøvenlege transportformene. Planforslaget gjev ingen gode svar på korleis ein skal oppnå ei fordeling som er samfunnsøkonomisk lønsam. Det er likevel klart at det må bli færre korte bilreiser. Det betyr mellom anna at gater og vegar må gjerast meir attraktive for dei mjuke trafikantane. Av omsyn til lokalklimaet er det også naudsynt med restriktive tiltak for avgrensa biltrafikken. Store og kostbare omkøyringsvegar kan ikkje avhjelpa mykje av trafikkpresset på dei lokale bilvegane. Transportsystemet må gjerast mindre sårbart og kunne tilby alternative reisevegar. Ein bør vera varsam med å tilby ny vegkapasitet som ikkje fører til redusert transportarbeid. Det er ikkje openbart at ein ny ringveg aust via Arna er den mest optimale bruken av tilgjengelege finansieringsmidlar. Dette er spørsmål som det bør arbeidast vidare med. Den tidlegare nemnde byutgreiinga kan vera eit av fleire utgreiingsprosjekt som kan bli viktige hjelpemiddel for framtidige prioriteringar. I så måte er det framlagde høyringsforslaget Regional transportplan Hordaland for lite grundig som bakgrunn for slike avklaringar. Anbefalt forslag Plan- og bygningsetaten ser mange gode intensjonar i forslag til Regional Transportplan Hordaland Vi saknar likevel ei meir konkret gjennomgang og analyse av viktige dalar av kollektivsystemet i Bergen. Forslaget samsvarer elles godt med kommunale planstrategiar for framtidig byutvikling. Kommunen disponerer derimot få av dei økonomiske verkemidlane som må setjast inn for å oppnå måla om eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem, der ein stor del av den regionale veksten i persontransporten må takast med kollektive transportmidlar. Side 5 av 6

51 Bergen kommune. Byutvikling Saksnr /10 PLAN- OG BYGNINGSETATEN Mette Svanes Etatsdirektør Kjell Åge Matre avdelingsleder Side 6 av 6

52 Fra: Aga, Geir E. Sendt: :36:00 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Emne: 2015/ Gjeld høyringsuttale frå BØMLO KOMMUNE - RTP Vedlegg: Bømlo kommunestyre gjorde i sitt møte i sak PS 26/17 slik uttale til regional transportplan: 1. Bømlo kommune legg til grunn at fylkeskommunen tek sitt avtalte økonomiske ansvar i Bømlopakken, også den utvida pakken som skal handsamast våren Det må vere ein ambisjon at vedlikehaldsforfallet blir redusert i planperioden og at dette også skal gjelde den delen av fylkesvegnettet som ikkje har regional funksjon. 3. Bømlo er glad for at planen legg opp til å prioritere trygge skulevegar, og særlege trafikksikringstiltak og at den legg opp til auka gange og sykling. «Nullvisjonen» for drepte og skadde i trafikken må haldast høgt. 4. Dagens ferjetilbod i sambandet Langevåg Buavåg er eit minimumstilbod. Av omsyn til næringslivet er det viktig at både opningstid, frekvens og kapasitet minst blir lagt på dagens nivå. 5. Planen må ha klåre føringar på snøggbåttilbodet i Sunnhordland si rolle med omsyn på å sikre gode snøggbåttilbodet internt i regionen og inn mot regionsenteret spesielt, men planen må også ha ambisjonar om vidareutvikle snøggbåttilbodet mellom regionen og Bergen/Flesland. Dette blir spesielt viktig når vi kan konstatere at realisering av ferjefri E 39 mest sannsynleg ikkje er realisert i planperioden. 6. Bømlo kommune er glad for at planen tydeleg peikar på trongen for å realisere Bømlo fiskerihamn. Sjølv om dette er eit statleg prosjekt legg Bømlo kommune til grunn at fylkeskommunen arbeider aktivt for å få realisert dette prosjektet. 7. Planen må ha klårare føringar på målet om universell utforming av alle terminalar og transportmidlar og overgangen mellom desse. Vedtaket var samrøystes. Ver merksam på at all dialog på e post som er arkivverdig etter arkivlova vil bli registrert i vår offentlege postjournal. Med helsing Geir E. Aga rådmann Dir. tlf: Mobil: E post: geir.e.aga@bomlo.kommune.no Bømlo kommune Rådhuset Leirdalen Bremnes Tlf: <369ef51297b048c380db2ef9bfe44bc6@bkexch2013.bomlo.domain.local>

53 Hordaland Fylkeskommune Att: Marte Hagen Eriksrud e-post: Henvendelse til: Carl Fredrik Karlsen Deres ref: Marte Hagen Eriksrud Saksref,.: 2015/ Dato: 24. Mars 2017 CargoNet AS Besøksadresse: Dyvekesvei 2 Postadresse: Postboks 1800 Sentrum 0048 Oslo Telefonnr: E-post: post@cargonet.no Giro: Org.nr: NO MVA Høringssvar Regional transportplan Hordaland Det vises til høring fra Hordaland fylkeskommune 6/ der planforslag for Regional transportplan Hordaland er lagt ut på høring. CargoNet ønsker kort å gi noen kommentarer/innspill til planforslaget. CargoNet er opptatt av at det legges til rette for effektive omlastingspunkter, ettersom dette er en av de viktige forutsetningene for å få gods fra vei over på bane. Generelt opplever vi planforslaget som uklart og defensivt i forhold til tiltak på næringstransportområdet. Det er vanskelig å se at planen gir tilstrekkelig støtte til en miljøvennlig transportstruktur der togløsninger med Bergensbanen inn og ut av regionen knyttes sammen med behovet for distribusjon og næringstransporter i Bergensregionen. Vi mener utvikling av knutepunkt (som et av tiltaksområdene 8.3) kan være en naturlig inngang for slike tiltak, og at konkretisering av tiltak på området vil bidra til en mer helhetlig transportplan for regionen. Vi mener knutepunktutvikling gjennom en intermodal togterminal med omlasting mellom bil og bane, bør kombineres med tiltak for å underlette eller drive frem utviklingen av mer miljøvennlig transportløsninger for næringslivet. Dagens intermodale knutepunkt på Nygårdstangen i Bergen er allerede en flaskehals for vekst i miljøvennlige næringstransporter med tog. Vi registrerer at det legges opp til at transporten i Bergensområdet skal være effektiv miljøvennlig og trygg. Imidlertid oppfatter vi at godstransporten og næringstransporten i liten grad er bygd inn i strategien for å styrke miljøvennlige transportformer. Jernbane er en naturlig del av oppbyggingen i strukturen, der volumstrømmer mellom Østlandet og Hordaland kan skje med togløsninger inn og ut av regionen. Eksempelvis kan distribusjon til og fra jernbaneterminaler støttes spesielt gjennom intensivordninger for å unngå større langtransporter inn i sentrum av Bergensområdet. Dette kan også bidra til å støtte opp under utviklingen og bruk av lavutslippsteknologi og kjøretøy med klimavennlige drivstoffløsninger, gjennom at teknologien trolig vil være tilgjengelig på mindre kjøretøy først. Videre har vi noen refleksjoner rundt konkrete kapitler i planen:

54 Side 2 Kap Det er viktig at det legges til rette for effektive godsterminaler i Bergensområdet. Godsterminalen på Nygårdstangen har ikke mulighet for å ta den forventede veksten i godstransporten på bane. Det er viktig at det legges til rette for effektive omlastingsmuligheter mellom bil og bane. I så måte må det ivaretas tilgang på tilstrekkelig areal for brukerne av jernbanen til å etablere seg i umiddelbar nærhet til en fremtidig jernbaneterminal. Kap. 4.1 Det bør vurderes om fylket kan investere i prosjekter som i større grad kan spores mot å redusere negative påvirkninger av godstrafikk på vei. Dette øker troverdigheten av planen på miljøområdet. Investeringer i fylkesveier er åpenbart tiltak som bidrar positivt for godstrafikken på vei. Imidlertid er det vår oppfatning at det bør være en større binding mellom de utfordringene som beskrives med hensyn til ulykker og klimaeffekter av godstrafikken på vei og tiltakene og investeringene som gjøres for å unngå videre vekst på dette området. Å investere i en ny godsterminal for jernbane er sentralt i å styrke satsingene og etableringene av infrastruktur og materiell for å nyttiggjøre seg tjenestetilbudet på jernbanen. Det er også vesentlig for konkurransekraften for jernbane at omlastingsterminalene er så effektive som mulig. Kap.7.1 Det er ikke tydelig hva og hvordan HFKs mål for vekst i næringstransporten skal være. Det bør tydeligere defineres mål for dette, som igjen bidrar til mulighet for å utforme tiltak. Med de store utfordringene som ligger i næringstransporten, både med tanke på pålitelighet og kostnader i kombinasjon med sikkerhet og miljøpåvirkning, er det oppsiktsvekkende at HFK ikke har adressert disse utfordringene nærmere i sin transportplan. Kap Kapitlet om tog fokuserer utelukkende på persontog og forflytning. Dette er åpenbart svært sentralt, men vi oppfatter det likevel som en stor feiltakelse at næringstransporten, samvirke mellom vareflyten generelt og togtransport på lengre og kortere strekninger er viktig miljø og fremtidsrettet måte å løse næringslivets transportutfordringer på. Bindingen mellom lokaldistribusjon og transportflyter bør etter vår mening være nevnt i en strategisk ramme for transportsystemet i Bergensområdet. Kap Det vises til planlagte investeringer i godsterminal, og ønske om å frigjøre arealet for byutvikling. Selv om det er uvisst hvor en fremtidig godsterminal skal ligge, så bør dette ikke være årsak til at det i transportplanen uteblir mål og tiltak for godstransporten. I lys av innretningen på persontransport med utvikling av regionsenter som trafikale knutepunkt, kan dette være en mulig inngang og tankegang for godstransportens innfart/utfart til/fra Bergen. Kap.9 Vi støtter engasjementet rundt utvikling av Bergensbanen, det tilsvarende for utvikling av nytt logistikknutepunkt i Bergen. Imidlertid bør ikke dette hemme regionalt engasjement for gode og miljøvennlige logistikkløsninger for næringslivet. Carl Fredrik Karlsen Kommersiell direktør CargoNet

55 Hordaland Fylkeskommune Postboks BERGEN Arkivsakiddoknr: 15/616-5 Saksh: Gunnhild Sandvin Dato: Arkivkode Journalpostid: 17/1917 Telefon: K1-121, K2 - N00 Høyring - regional transportplan Hordaland Eidfjord formannskap - 17/040: Det er fatta følgjande vedtak i saka: 1. Eidfjord kommune støttar strategien for drift og vedlikehald av fylkesvegane i Hordaland fram mot Eidfjord kommune meiner likevel at hovudmålet for fylkesvegnettet må vera å fjerna forfallet gjennom styrka vedlikehald slik at heile fylkesvegnettet får ein akseptabel standard. Det er ikkje offensivt nok berre å stoppa veksten i forfallet. 2. Eidfjord kommune støttar formuleringane i planen vedr. tilrettelegging for reiselivets behov for kollektivtilbod. Det er viktig at haldeplasstruktur vert tilpassa reiselivets behov. Billettsystemet som skal nyttast i kollektivtrafikken må vera tilpassa «dagens» betalingssystem. 3. Eidfjord kommune forventar at det vert avsett midlar til rassikring av Fv 103 i første del av planperioden til RTP For å auka trafikktryggleik for gåande og syklande bør gang- og sykkelvegen etablerast til Stavanes i samsvar med Kommunedelplan for trafikksikring. 5. Eidfjord kommune støttar uttale frå Hardangerviddatunnelen AS. Med venleg helsing Eidfjord kommune Gunnhild Sandvin møtesekretær Kopi til arkiv og kopibok EIDFJORD KOMMUNE Arkiv: K1-121, K2 - N00 Arkivsak ID: 15/616-4 Journalpost ID: Saksh.: Tveit, Anved Johan Dato: Eidfjord - unik frå fjell til fjord Eidfjord kommune Org.nr: Telefon: Simadalsvegen 1 Bankgiro: Eidfjord Innbetaling skatt: Epost: postmottak@eidfjord.kommune.no

56 SAKSGANG Utvalg Møtedato Saknr Eidfjord formannskap /040 Høyring - regional transportplan Hordaland Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Eidfjord kommune støttar strategien for drift og vedlikehald av fylkesvegane i Hordaland fram mot Eidfjord kommune meiner likevel at hovudmålet for fylkesvegnettet må vera å fjerna forfallet gjennom styrka vedlikehald slik at heile fylkesvegnettet får ein akseptabel standard. Det er ikkje offensivt nok berre å stoppa veksten i forfallet. 2. Eidfjord kommune støttar formuleringane i planen vedr. tilrettelegging for reiselivets behov for kollektivtilbod. Det er viktig at haldeplasstruktur vert tilpassa reiselivets behov. Billettsystemet som skal nyttast i kollektivtrafikken må vera tilpassa «dagens» betalingssystem. 3. Eidfjord kommune forventar at det vert avsett midlar til rassikring av Fv 103 i første del av planperioden til RTP For å auka trafikktryggleik for gåande og syklande bør gang- og sykkelvegen etablerast til Stavanes i samsvar med Kommunedelplan for trafikksikring Eidfjord formannskap Framlegg frå Anved Johan Tveit (ESP): Nytt punkt 5: Eidfjord kommune støttar uttale frå Hardangerviddatunnelen AS. Røysting : Samrøystes vedteke. FSK - 17/040 - Vedtak: 1. Eidfjord kommune støttar strategien for drift og vedlikehald av fylkesvegane i Hordaland fram mot Eidfjord kommune meiner likevel at hovudmålet for fylkesvegnettet må vera å fjerna forfallet gjennom styrka vedlikehald slik at heile fylkesvegnettet får ein akseptabel standard. Det er ikkje offensivt nok berre å stoppa veksten i forfallet.

57 2. Eidfjord kommune støttar formuleringane i planen vedr. tilrettelegging for reiselivets behov for kollektivtilbod. Det er viktig at haldeplasstruktur vert tilpassa reiselivets behov. Billettsystemet som skal nyttast i kollektivtrafikken må vera tilpassa «dagens» betalingssystem. 3. Eidfjord kommune forventar at det vert avsett midlar til rassikring av Fv 103 i første del av planperioden til RTP For å auka trafikktryggleik for gåande og syklande bør gang- og sykkelvegen etablerast til Stavanes i samsvar med Kommunedelplan for trafikksikring. 5. Eidfjord kommune støttar uttale frå Hardangerviddatunnelen AS. Særutskrift skal sendast til: Hordaland fylkeskommune Endeleg avgjerd i: FSK Saka gjeld: Fylkesutvalet gjorde i møte vedtak om å leggja Regional transportplan Hordaland (RTP ) ut på høyring. Planen er ei rullering av gjeldande RTP Planen inneheld mål til alle relevante deler av transportsystemet, og strategiar som viser korleis måla skal fylgjast opp. RTP vil vera grunnlaget for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak. Planen er inndelt i ni kapittel Kap. 1 Innleiing Kap.2 Mål og strategiar Kap.3 Utviklingstrekk og utfordringar Kap.4 Økonomiske rammer og overordna prioriteringar i perioden Kap.5 Fylkesvegnettet Kap.6 Kollektivtransport utanom Bergensområdet og anna offentleg transport Kap. 7 Transport i Bergensområdet

58 Kap. 8 Regionsenter Kap. 9 Statlege ansvarsområde Vedlegg: Handlingsprogram Eidfjord formannskap vel å kommentera dei punkta som har størst betydning for våre innbyggjarar og det lokale næringslivet. Generelt Eidfjord kommune støttar strategien for drift og vedlikehald av fylkesvegane i Hordaland fram mot Eidfjord kommune meiner likevel at hovudmålet for fylkesvegnettet må vera å fjerna forfallet gjennom styrka vedlikehald slik at heile fylkesvegnettet får ein akseptabel standard. Det er ikkje offensivt nok berre å stoppa veksten i forfallet. Planen viser at det samla forfallet på fylkesvegnettet utgjer over 7,3 mrd. Det må sikrast rammer slik at dette forfallet kan fjernast. Ein må derfor i planen visa at ein har slik ambisjon for heile fylkesvegnettet, ikkje berre for det overordna. Til kap. 5 Fylkesvegnettet Fylkesveg Fv 103 Simadalsvegen, er den einaste fylkesvegen i Eidfjord, og ligg i kategorien øvrige fylkesvegar. Fv 103 er tilførselsveg til den største kraftstasjonen i Hordaland, Sima kraftstasjon, og den einaste arbeidsvegen for dei tilsette. Statkraft driv i tillegg settefisk og genbank, som krev dagleg tilsyn. Deler av Fv 103 er skuleveg, og ein mykje brukt veg til fleire badeplassar langs vegen. Fv 103 har gang- og sykkelveg frå Eidfjord sentrum til Blurenes bustadfelt, men denne burde vore forlenga til badeplassen i Stavanes. Fv 103 er svært rasutsett. Statens vegvesen har laga rapporten Skresikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region vest. Rapporten har tabellar som syner skredfaren på dei ulike riks- og fylkesvegar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Raspunkta er rangerte i kategoriane høg, middels og låg. Av tabellen for Skredsikringsbehov for Fylkesvegar i Hordaland ser me at det berre er Fv 551 ved Fureberget bru i Kvinnherad og to punkt på Fv 7 i Tokagjelet i Kvam, som har høgare skredfaktor enn Fv 103 Simadalsvegen. Totalt har Fv 103 fem raspunkt i kategorien høg, fire punkt i kategorien middels og eit punkt i kategorien låg. Ved raspunktet på Kråkeskarvet, som har kategorien middels, er det gjort tiltak for å sikra mot isras. Med støtte frå Eidfjord kommune og Statkraft laga Statens vegvesen i år 2000, Rassikringplan Fv 103 Eidfjord Simadalen. Geologane som utarbeidde rapporten konkluderte med at berre er ein tunnel på ca 2,5 km vil gje akseptabel sikring. Denne tunnelen ville sikra alle raspunkta i kategorien høg, og to av fire punkt i kategorien middels. 17 år etter at denne rassikringsplanen kom på bordet er det no på tide at Fv 103 vert prioritert i førstkomande handlingsdel av RTP , og at midlar til rassikring vert avsett i

59 økonomiplanen ti Hordaland fylkeskommune. Til kap. 6 Kollektivtransport utanom Bergensområdet og anna offentleg transport Eidfjord kommune støttar formuleringane i planen vedr. tilrettelegging for reiselivets behov for kollektivtilbod. Det er viktig at haldeplasstruktur vert tilpassa reiselivets behov. Billettsystemet som skal nyttast i kollektivtrafikken må vera tilpassa «dagens» betalingssystem. Eidfjord kommune støttar formuleringane i planen vedr. tilrettelegging for reiselivets behov for kollektivtilbod. Det er viktig at haldeplasstruktur vert tilpassa reiselivets behov. Billettsystemet som skal nyttast i kollektivtrafikken må vera tilpassa «dagens» betalingssystem. Økonomiske konsekvensar: Tiltaket krev bruk av offentlege midlar, men samfunnet vil spara store summar ved å minska faren for alvorlege ulukker. Juridiske konsekvensar: Ingen kjende Miljømessige konsekvensar: Auka miljøutslepp i anleggsfasen Personalmessige konsekvensar: Ingen kjende Konsekvensar for folkehelse: Positiv effekt for folkehelsa ved betre tilgang til rekreasjonsområde. Geir Underhaug rådmann

60 ETNE KOMMUNE Utvikling Eriksrud, Marte Hagen Etne, Dykkar ref.: Vår ref.: Arkiv: Sakshandsamar: 15/3471/17/3830 N OIV Uttale frå Etne kommune til framlegg til Regional Transportplan - RTP frå Hordaland Fylkskommune Formannskap - 013/17: Det er gjort følgjande vedtak i saka: Samrøystes Etne kommune har følgjande uttale til framlegg til Regional Transportplan for fylkesvegnettet i Hordaland: 1. Etne kommune krev at Fv48 Håland Skånevik vert ein del av det overordna fylkesvegnettet. Vegen innfrir dei fleste kriteria for overordna fylkesveg i planprogrammet: Omkøyringsveg for E134 Dagens «Sunnhordlandsdiagonal», raskaste veg til E134 for største delen av Kvinnherad. Viktig transportakse for felles næringsliv, reiseliv Haugalandet/Etne/Kvinnherad/Hordaland Pendling til jobb og utdanning 2. Etne kommune har ingen merknader til mål, strategiar og andre overordna prioriteringar i planen. 3. Etne kommune ber om at det vert sett fokus på pkt. 6 i handlingsprogrammet slik at Kollektivtilbodet vert styrka ved å syte for korresponderande buss- og snøggbåttilbod i området vårt. Kollektivknutepunkt Skånevik med ferje og snøggbåt er viktige samband. Snøggbåten i Sunnhordland til Flesland og Bergen er vår bybane på sjø og Etne kommune sitt einaste kollektivknutepunkt mot Hordaland. For å få nytta kollektivtilbodet som finns er koordinering av ruter avgjerande. Dette inneber og koordinering av ruter med Rogaland fylkeskommune og Haukeliekspressen langs E 134 Odda-Haugesund. 4. Etne kommune ønskjer at planarbeidet som er sett i gang for ein del av Fv 48 mellom Telefaks: E-post: post@etne.kommune.no ETNE Sjoarvegen 2 Bankgiro Org.nr.:

61 Skånevik og Tungesvikstranda vert prioritert med løyvingar. Med helsing Odd Inge Vestbø rådgjevar plan Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.

62 SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE Utval Møtedato Saknr Formannskap /17 Sakshandsamar: Arkiv: Arkivsaknr Odd Inge Vestbø N /3471 Uttale frå Etne kommune til framlegg til Regional Transportplan - RTP frå Hordaland Fylkskommune TILRÅDING FRÅ RÅDMANNEN: Etne kommune har følgjande uttale til framlegg til Regional Transportplan for fylkesvegnettet i Hordaland: 1. Etne kommune sette i Planprogrammet fram eit ønskje om at Fv48 Håland Skånevik vert ein del av det overordna fylkesvegnettet, men registrerer at dette ikkje skjer. Dette er svært beklageleg særleg for Skånevik 2. Etne kommune har ingen merknader til mål, strategiar og overordna prioriteringar i planen. 3. Etne kommune ber om at det vert sett fokus på pkt. 6 i handlingsprogrammet slik at kollektivtilbodet vert styrka ved å syte for korresponderande buss- og snøggbåttilbod i området vårt. Dette har svikta fleire gomger tidlegare. 4. Etne kommune ønskjer at planarbeidet som er sett i gang for ein del av Fv 48 mellom Skånevik og Tungesvikstranda vert prioritert med løyvingar når planane er klare Formannskap Fellesframlegg til uttale: "Etne kommune har følgjande uttale til framlegg til Regional Transportplan for fylkesvegnettet i Hordaland: 1. Etne kommune krev at Fv48 Håland Skånevik vert ein del av det overordna fylkesvegnettet. Vegen innfrir dei fleste kriteria for overordna fylkesveg i planprogrammet:

63 Omkøyringsveg for E134 Dagens «Sunnhordlandsdiagonal», raskaste veg til E134 for største delen av Kvinnherad. Viktig transportakse for felles næringsliv, reiseliv Haugalandet/Etne/Kvinnherad/Hordaland Pendling til jobb og utdanning 2. Etne kommune har ingen merknader til mål, strategiar og andre overordna prioriteringar i planen. 3. Etne kommune ber om at det vert sett fokus på pkt. 6 i handlingsprogrammet slik at Kollektivtilbodet vert styrka ved å syte for korresponderande buss- og snøggbåttilbod i området vårt. Kollektivknutepunkt Skånevik med ferje og snøggbåt er viktige samband. Snøggbåten i Sunnhordland til Flesland og Bergen er vår bybane på sjø og Etne kommune sitt einaste kollektivknutepunkt mot Hordaland. For å få nytta kollektivtilbodet som finns er koordinering av ruter avgjerande. Dette inneber og koordinering av ruter med Rogaland fylkeskommune og Haukeliekspressen langs E 134 Odda-Haugesund. 4. Etne kommune ønskjer at planarbeidet som er sett i gang for ein del av Fv 48 mellom Skånevik og Tungesvikstranda vert prioritert med løyvingar." Røysting: Rådmann sitt framlegg til vedtak fekk ingen røyster og fall. Fellesframlegg vart samrøystes vedteke F- 013/17 Vedtak: Samrøystes Etne kommune har følgjande uttale til framlegg til Regional Transportplan for fylkesvegnettet i Hordaland: 1. Etne kommune krev at Fv48 Håland Skånevik vert ein del av det overordna fylkesvegnettet. Vegen innfrir dei fleste kriteria for overordna fylkesveg i planprogrammet: Omkøyringsveg for E134 Dagens «Sunnhordlandsdiagonal», raskaste veg til E134 for største delen av Kvinnherad. Viktig transportakse for felles næringsliv, reiseliv Haugalandet/Etne/Kvinnherad/Hordaland Pendling til jobb og utdanning 2. Etne kommune har ingen merknader til mål, strategiar og andre overordna prioriteringar i planen.

64 3. Etne kommune ber om at det vert sett fokus på pkt. 6 i handlingsprogrammet slik at Kollektivtilbodet vert styrka ved å syte for korresponderande buss- og snøggbåttilbod i området vårt. Kollektivknutepunkt Skånevik med ferje og snøggbåt er viktige samband. Snøggbåten i Sunnhordland til Flesland og Bergen er vår bybane på sjø og Etne kommune sitt einaste kollektivknutepunkt mot Hordaland. For å få nytta kollektivtilbodet som finns er koordinering av ruter avgjerande. Dette inneber og koordinering av ruter med Rogaland fylkeskommune og Haukeliekspressen langs E 134 Odda-Haugesund. 4. Etne kommune ønskjer at planarbeidet som er sett i gang for ein del av Fv 48 mellom Skånevik og Tungesvikstranda vert prioritert med løyvingar. SAKSUTGREIING: Innleiing (bakgrunn for saka) Regional Transportplan er sendt på høyring til alle kommunane i Hordaland med merknadsfrist 7.april. Problemstilling Ingen prioriterte tiltak i denne planen gjeld Etne kommune, trass i mykje dårleg vegstandart på fylkesvegane i kommunen. Det er eit stort etterslep her. Særleg Fv 48 Håland Skånevik har svært dårleg standard og burde absolutt vore ein del av det overordna fylkesvegnettet. Vurdering Det framlegget til Regional Transportplan som er til uttale no, finst på heimesidene til Hordaland Fylkeskommune. Frist for uttale er Mål, strategiar og overordna prioriteringar har ein ingen merknader til, for det er dessverre ingenting her som gjeld tiltak i Etne kommune. Etne kommune har forskottert bygging av fortau m.m. i Skånevik langs fylkesveg 34 frå Skånevik ferjekai til Skånevik Idrettshall med 15 mill. Dette var eit viktig prosjekt for Etne kommune, og det burde vore mogeleg å halde fram med liknande tiltak for Fv 48 frå Skånevik og austover mot E134. Denne strekka har svært dåleg standard og det er ofte her det låser seg med vogntog i kvar sin retning. Det kan ta svært lang tid før det kan gjerast noko med denne strekka om ein skal vente på ordinære løyvingar. Det er sett i gang reguleringsplanarbeid på denne strekka, og det er eit sterkt ønske om å få planarbeidet følgd opp med anleggsmidlar. Det er nedslåande å sjå at denne strekka ikkje vert prioritert i nokon samanheng.

65 Elles er det lagt ved ein mogeleheheitsstudie av framtidig samband mellom Etne og ny E39 ved ny veg frå Ølensvåg i tunnel og med bru over Ålfjorden. Dette er definert som eit kostbart prosjekt så dette ligg nok svært langt fram i tid om det i det heile vert realisert nokon gong. I handlingsprigrammet tiltak 6.1. er det sagt noko generelt om reiseliv og kollektivtransport. Her er det vesentleg å syte for korrespondanse mellom buss- og snøggbåttilbodet. Dette har ikkje alltid kome heldig ut. Etne kommune er glad for det snøggbåttilbodet som eksisterer. I dialogmøtet på Stord den kom det nokre innspel frå Etne kommune som vi legg ved til orientering. Vedlegg i saka: Dok.dato Tittel Dok.ID Etne kommune RTP Saksgang: Formannskapet Utskrift med vedlegg til: Hordaland Fylkeskommune / Marte.Eriksrud@hfk.no

66 Fra: Hans Olav Evensen Sendt: :16:29 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Emne: 2015/10633, merknad til RTP, Jfr nettsiden. Vedlegg: Viser til mine eposter siste 7 år og utallige samtaler i samme tidsrom. Historikk; fylkesveg 404, kvamsliane/kvamsbrekko har i flere tiår vært forsøkt utbedret grunnet særlig farlig skoleveg. Fylket har vært på utallige befaringer. Nå har Lindås kommune gjort et usedvanlig, nøye og grundig arbeid for å få reguleringsplan godkjent. Fylkesmannen har godkjent reguleringsplanen. Lindås kommune har brukt store ressurser økonomisk og administrativt for å få dette til. Dette fordi Hordaland fylkeskommune har krevd å ha en plan. Denne planen er nå godkjent. Nå må fylke inn og finansiere strekningen. Det er også lagt ned veldig mye arbeid fra vegvesenet for å få en fremtidsrettet utbedring. REGULERINGSPLANEN STÅR PÅ STØDIG GRUNN, DEN ER GODT FORANKRET OVERALT I KOMMUNEN. DAGENS SITUASJON: ÅDT er Kvamsliane/kvamsbrekko, fylkesveg 404 står i en særstilling når det gjelder 'særlig farlig skoleveg' dette er dokumentert av andre faginstanser ved siste gjennomgang av særlig farlige skoleveger i Lindås kommune. Dette er ikke en påstand fra meg, den er faglig vurdert. Jeg vil igjen fremheve Lindås kommune for å være sitt ansvar bevisst. Å være en trafikksikker kommune forplikter, lindås kommune har virkelig gjort sitt. Jeg, som privat person, ber nå fylke om å gjøre sitt. Ved å gi midler vil dere være med på å sikre barn og eldre, folkehelsen vil kunne bli bedre grunnet mer attraktivt å gå/sykle til og fra aktiviteter. Lindås kommune vil komme til å bli befolkningsmessig større og dette området er det som står for tur vedr. Utbygging. VI HAR INGEN Å MISTE... Mvh Hans Olav Evensen Sendt fra min ipad

67 HEI Kampen for å få fylkesveg 404, Lindås kommune, kvamsliane/kvamsbrekko inn på RTP jobber jeg med fremdeles1300 ÅDT minst, er fakta. Kampen vil fortsette til barn, eldre og andre kan ferdes trygt. Til info Reguleringsplan er på plass, som fylket har etterlyst. Lindås kommune har virkelig stått på. Reguleringsplanen står klippefast, usedvanlig godt FORANKRET, politisk og administrativt. Statens vegvesen har gjort et godt arbeid de også. Er fryktelig redd for at noe fryktelig skal skje her ute. DERE sitter med nøkkelen til finansiering Skriver ikke mer, bilder taler for seg selv...videosnutt kan sendes etter kveldens tur den 20/2-17 om ønskelig.

68

69 LYKKE TIL gjør så godt dere kan, kan ikke forlange mer.

70

71 Hordaland Fylkeskommune Pb Bergen Vår dato Dykkar referanse 2015/10633 REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND : HØYRINGSUTTALE Viser til høyringsforslag publisert på hordaland.no, og kommenterer i korte trekk: Medverknad: Trass i at me ved fleire høve har bede om å stå på adresselistene ved høyringar gjer me framleis ikkje det. o Ber om stadfesting av at Fikse Næringsutvikling står på adresselistene framover eller grunngjeving på kvifor me ikkje gjer det. Etne er tilnærma radert vekk frå Hordalands-kartet: Denne planen inneheld tilnærma ingen tiltak for fylkesvegar i Etne. Fv 48 er ein svært viktig veg mellom dei to tettstadane i Etne, samt at med eit Skånevik-Utåker-Matre-samband i vekst er dette ein viktig regional diagonal som knyter Sunnhordland til den viktigaste aust-vesttraséen. o FV 48 mellom E134 og Husnes/Sunde må løftast opp som overordna fylkesveg. Statlege ansvarsområde: Kva kriterie har ein nytta som har resultert i fylkestinget sin uttale til NTP (figur 27)? o Netto samfunnsnytte må leggjast til grunn for prioritering av samferdselprosjekt o E134 Røldal-Seljestad er del av eitt av dei mest lønsame prosjekta i NTP, jfr. aust-vest-utgreiinga og må vera Hordaland sitt prioriterte innspel til NTP Felles innspelsdokument har ei falsk forankring: Felles innspelsdokument til NTP skal tilsynelatand sjå ut til å vera sendt frå eit samla Hordaland. Bergen næringsråd og NHO Hordaland er ikkje ei samansetning som er representativ for næringslivet i Hordaland. Denne slagsida er Hordaland fylkeskommune sitt ansvar som koordinator av prosessen. o Næringsalliansen eller den enkelte næringsorganisasjon må involverast dersom det skal gjevast fellesuttalar på vegne av næringslivet. Asbjørn Moe Fikse Næringsutvikling SA Om Fikse Næringsutvikling Fikse Næringsutvikling er eit næringsselskap eigd av og jobbar for næringslivet i Vindafjord og Etne, og representerer interessene til 144 medlemsbedrifter, med samla årleg omsetnad på 12 mrd NOK, og arbeidsplassar. / post@etnevindafjord.no / tlf

72 Hordaland fylkeskommune Dykkar ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/ /107 Svein Dale Soleng N Høringsinnspel Regional transportplan Hordaland _ Fitjar kommune er positiv til at fylket tek mål av seg til å arbeide strategisk for å best mogleg kunne utvikle samferdsla og regionsentra i regionen, og meiner transportplanen med sine mål, strategiar og handlingsprogram for neste fireårs periode omhandlar det som synest å vera dei viktigaste oppgåvene framover. Kommunen vil likevel peika på, og kommentera, nokre område ein meiner er særleg viktige framover og som gjerne bør koma klarare fram i planstrategien: Under strategiar for utvikling av fylkesvegnettet bør ein ta med at nye investeringstiltak på det overordna fylkesvegnettet også skal gjelde investeringar for å redusere reisetida. I tillegg til å bli tatt inn som ein strategi, bør ei utgreiing av kva for investeringstiltak på det overordna fylkesvegnettet som mest kostnadseffektivt kan redusera reisetida, inkluderast som eit tiltak på handlingsprogrammet. Det er satt av om lag like store andelar av midlane for dei fire neste åra til Bergenspakken og det øvrige fylkesvegnettet, om lag MNOK til kvar. Ein større del av desse midlane burde vore sett av til fylkesvegnettet utanfor Bergenspakken. Under strategiar for kollektivtransport utanom Bergensområdet og anna offentleg transport bør ein opprette eit eige punkt for snøggbåt, med mål om å etablere nye ruter til og frå regionsentra og mellom tettstadane i regionen. I handlingsprogrammet bør ei utgreiing med fokus på pendling og reiseliv bli tatt inn som eit tiltak. Under strategiar for kollektivtransport utanom Bergensområdet og anna offentleg transport bør ein opprette eit eige tiltak i handlingsprogrammet for utgreiing av kostnaden og samfunns- og miljøgevinsten ved å oppretthalde kollektivtilbodet på pendlarrutene utanfor skuleferiane. Kontinuitet i rutetilbodet vil kunne føre til at fleire vel kollektivtransport framfor privatbil, og gjer det meir attraktivt å arbeide utanfor regionsentra. I handlingsprogrammet bør det inkluderast eit tiltak om utgreiing av kollektivtransporttilbod for arbeidande. Utgreiinga bør gjelde både rutetilbod i skuleferiar og reiser til og frå regionsentra og mellom tettstadane i regionen og kommunesenter. Postboks 83, 5418 FITJAR E-post: fitjar@fitjar.kommune.no Rådmannen Telefon: Fitjar kommune Org.nr Direktetlf.

73 Side 2 av 2 Med helsing Fitjar kommune Atle Tornes Rådmann Svein Dale Soleng Ass. rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur

74 Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2017/ /2017 Sakshandsamar: Willy Sørensen Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 15/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Høyring - Regional transportplan Hordaland Samandrag av saka: Hordaland Fylkeskommune har sendt Regional transportplan Hordaland på høyring til kommunane i fylket med høyringsfrist 7.april Planen er ei rullering av tilsvarande plan for perioden Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Planen er forankra i Regional planstrategi. Planen inneheld ei rekkje mål knytt til ulike innsatsområde, og eit eige handlingsprogram for gjennomføring av planen. Rådmannen meiner at planen er særs ordrik, og med fordel kunne vore gjort enklare tilgjengeleg ved å redusera mengden mål, strategiar og ikkje ferdigformulerte tiltak. Samstundes er det ein viktig plan tematisk sett, og den inneheld fleire tiltak som Fjell kommune ønskjer å delta i arbeidet med å utvikla. Rådmannen legg særleg vekt på at planen ikkje må ta for lett på problematikken med å nytte motsegn. Fylkeskommunen må også nytte rolla si og verte meir aktiv til å samarbeide med primærkommunane når det gjeld å drøfta problemstillingar og utfordringar knytt til samanslåing. Den må også kome meir «på banen» når det gjeld finansiering og bygging av nye fylkesvegar frå Kolltveit i Fjell i retning Øygarden og Sund, og likeins få fortgang i arbeidet med innfartsparkeringsplassar. Innstilling: 1. Kommunestyret er positive til mykje av intensjonane og innhaldet i Regional transportplan Hordaland Kommunestyret vil likevel klart tilkjennegje at ein ikkje ønskjer ein plan som i utgangspunktet formelt søkjer å heimla retten til motsegn mot planar og vedtak i primærkommunane. Motsegn skal berre unntaksvis kunne vurderast, og då berre når

75 alle regulære måtar for kontakt og dialog mellom partane er nytta og desse ikkje har ført fram til rimeleg semje. Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. 3. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Hordaland om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 4. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Rådmannen set pris på fylket sin rolle i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar. 5. Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Fjell vil gjerne delta direkte i arbeidet med dei fleste av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Willy Sørensen Spesialrådgjevar Handsama i Formannskapet : Saka vart drøfta. Endring i pkt setning: Rådmannen gjer merksam på at det er ein feil i innstillinga pkt setning. Der skal setninga starte med kommunestyret og ikkje rådmannen. Framlegg til nytt pkt. 6 frå Tom Georg Indrevik H: Kommunestyret meiner at planen på fleire områder er i strid med gjeldande planar og retningslinjer. Den vil også på fleire område vere til hinder for ein vekst og utvikling i heile regionen. Planen tar heller ikkje opp i seg at det i regionen vil bli danna fleire nye kommunar med andre behov for arealdisponering enn det som er foreslått i planen. Kommunestyret varslar difor at dersom planen ikkje vert justert etter høyring vil Fjell kommune fremje motsegn mot planen etter ledd i plan- og byggningslova. Avstemming: Pkt. 1-5, inkl. endringa i pkt. 4., vart samrøystes vedtekne. Nytt punkt 6 fekk 6 mot 3 stemmer og vart vedteken. Mindretalet: AP

76 Tilråding i Formannskapet : 1. Kommunestyret er positive til mykje av intensjonane og innhaldet i Regional transportplan Hordaland Kommunestyret vil likevel klart tilkjennegje at ein ikkje ønskjer ein plan som i utgangspunktet formelt søkjer å heimla retten til motsegn mot planar og vedtak i primærkommunane. Motsegn skal berre unntaksvis kunne vurderast, og då berre når alle regulære måtar for kontakt og dialog mellom partane er nytta og desse ikkje har ført fram til rimeleg semje. Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. 3. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Hordaland om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 4. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Kommunestyret set pris på fylket sin rolle i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar. 5. Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Fjell vil gjerne delta direkte i arbeidet med dei fleste av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert. 6. Kommunestyret meiner at planen på fleire områder er i strid med gjeldande planar og retningslinjer. Den vil også på fleire område vere til hinder for ein vekst og utvikling i heile regionen. Planen tar heller ikkje opp i seg at det i regionen vil bli danna fleire nye kommunar med andre behov for arealdisponering enn det som er foreslått i planen. Kommunestyret varslar difor at dersom planen ikkje vert justert etter høyring vil Fjell kommune fremje motsegn mot planen etter ledd i plan- og byggningslova. Handsama i Kommunestyret : Fellesframlegg om justering av punkt 2 og stryking av punkt 6 i tilrådinga til formannskapet v/tom Georg Indrevik (H): Kommunestyret i Fjell er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planføresegner. Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i planen som gjev uttrykk for at planen kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnde punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt grundig kontakt og dialog mellom partane for å søkje å verte samde om gode felles løysingar. Kommunestyret har von om semje med fylkeskommunen om dette. Kommunestyret vil samstundes varsle at ein vil vurdere å fremje motsegn mot planen etter i Plan- og bygningslova om ein ikkje kjem til ei sams forståing om dette. Tilråding frå formannskapet med endringane sett fram av Tom Georg Indrevik vart samrøystes vedteken.

77 Desse hadde ordet i saka: Tom Georg Indrevik og Egil Haaland Vedtak i Kommunestyret : 1. Kommunestyret er positive til mykje av intensjonane og innhaldet i Regional transportplan Hordaland Kommunestyret i Fjell er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planføresegner. Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i planen som gjev uttrykk for at planen kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnte punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt ein grundig kontakt og dialog mellom partane for å søkje å verte samde om gode felles løysingar. Kommunestyret har von om semje med fylkeskommunen om dette. Kommunestyret vil samstundes varsle at ein vil vurdere å fremje motsegn mot planen etter i Plan- og bygningslova om ein ikkje kjem til ei sams forståing om dette. 3. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Hordaland om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 4. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Kommunestyret set pris på fylket sin rolle i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar. 5. Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Fjell vil gjerne delta direkte i arbeidet med dei fleste av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert. Dokument vedlagt saka: Regional transportplan Hordaland Høyringsbrev frå Hordaland fylkeskommune, datert Regional transportplan Hordaland Planforslag datert januar Lenke til begge høyringsdokumenta: Saksopplysningar: Hordaland Fylkeskommune (Hfk) har sendt Regional transportplan Hordaland på høyring til kommunane i fylket med høyringsfrist 7.april Planen er ei rullering av

78 tilsvarande plan for perioden Høyringa er delvis koordinert med høyringa av Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, som skjer samstundes. Jf parallell handsaming i Fjell formannskap og i kommunestyret. Begge planane skal slutthandsamast i Fylkestinget i juni Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Planen er forankra i Regional planstrategi, og inneheld ei rekkje mål, strategiar og tiltak knytt til ulike innsatsområde, og eit eige handlingsprogram for gjennomføring av planen. Den er også eit grunnlag for eit eige investeringsprogram for fylkesvegnettet, som skal på høyring hausten Planarbeidet har vore organisert med ei administrativ prosjektgruppe frå Hfk, regionråda i fylket, Bergen kommune og Statens vegvesen. Sund kommune har vore administrativt representert i gruppa. Planen legg til grunn ei rekkje nasjonale (kap.1.1.1). og regionale (1.1.2) føringar. Når planen vert vedteke i Fylkestinget i juni 2017, er den meint å legge...»rammer for regionale etatar, staten og kommunane si verksemd og planlegging». (kap.1.2). Og vidare...»planen er eit grunnlag for å reise motsegn til kommunale planforslag for dei styresmakter som vert råka og har motsegnsrett. Motsegn skal berre nyttast når kommunale arealplanar er i strid med viktige nasjonale og regionale interesser, og skal alltid vurderast heilskapleg, med ei konkret grunngjeving.» Overordna mål for arbeidet er formulert slik: «Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppssamfunnet». (kap 2.1). Kapitlet inneheld også fleire målformuleringar knytt til ulike tema, og ei rekkje strategiar inn under desse. Kapitel 3 er ein gjennomgang av utviklingstrekk og utfordringar i høve ei rekkje tema. Kapitel 4 presenterer dei overordna økonomiske rammene for samferdslesektoren i fylkeskommunen, og bindingar for perioden kva gjeld investeringar på fylkesvegnettet. Samla investeringsramme er meir enn 3 mrd. kr. Korkje Fjell eller dei to næraste nabokommunane er representert i dette oversynet. Kap inneheld ei kort drøfting av premissane for fylkeskommunal forskotering av fylkesvegtiltak. Dei neste 5 kapitla kap.5 kap.9, går nærare inn på dei temaene som ein omtalte kort i kap.2. Også desse inneheld eit stort tal hovudmål, delmål, strategiar og tiltak med bakgrunn i ulik statistikk og anna informasjon. Av måla og strategiane merker er kanskje følgjande særleg aktuelt: Fylkesvegnettet: - Vedlikehald og utbetringar vil bli prioritert framføre nye større vegprosjekt. - Ein vil prioritere trygge skulevegar og trafikksikring Kollektivstrategi: - Styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane Transportsystemet i Bergensområdet: - Kraftig auke i bruken av miljøvenlege transportformer - Nullvekst i personbiltransporten

79 - Styrke samarbeidet med Bergen kommune og regionsenterkommunane i Bergensområdet Regionsenter: - Etablere knutepunkt som sikrar enkle byte mellom ulike transportmiddel, inkludert innfartsparkering for regionsentra i Bergensområdet. - Invitere alle regionsentra til å inngå sykkelbyavtale Statlege ansvarsområde: - Arbeide aktivt inn mot sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt i Hordaland. Kvart av desse 5 kapitla vert avslutta med eit punkt nemnt som «Tiltak». Dei fleste av desse er i stikkordsform, og er ikkje konkretisert m.o.t handling, tidspunkt for gjennomføring, kostnader, finansiering o.l. Den avsluttande vedleggsdelen Handlingsprogram inneheld eit tal meir konkretiserte tiltak, knytt til dei nemnte tema. Av dei til saman tjue tiltaka er primærkommunar involvert som deltakarar i om lag halvparten. Av desse er kanskje følgjande særleg relevante for Fjell, Sund og Øygarden: - Tiltak 5.2: Etablera eit program for tiltak til trygg skuleveg. Oppstart Tiltak 5.6: Prosjekt for tiltak på fylkesvegnettet knytt til reiselivet. Oppstart Tiltak 6.1: Kartlegge behov og potensiale for å legge betre til rette for reiselivet sitt behov for kollektivtransport. Oppstart Tiltak 8.1: Etablera eit Forum for regionsenterkommunar. Oppstart Tiltak 8.2: I gangsette planarbeid for gang- og sykkeltiltak i regionsentra. Oppstart Tiltak 8.3: Utvikling av kollektivterminalar og knutepunkt i regionsentra. Oppstart 2018 Ein har også sett opp - Tiltak 7.5: Utarbeide ein handlingsplan for innfartsparkering som oppfølging av Strategi for innfartsparkering. Oppstart Dette tiltaket er sett opp slik at det ikkje inkluderer deltaking frå primærkommunar i arbeidet. Vurdering: Regional transportplan for Hordaland er ein av rekkje regionale plandokument som kjem frå Hordaland fylkeskommune med jamne mellomrom. Kommunane vert gjerne kjend med dei gjennom direkte administrativ deltaking i planarbeidet. Og dei kjem som regel til politisk handsaming i kommunane gjennom eigne høyringar. Denne gongen får kommunane to planar til høyring samstundes, -denne transportplanen for Hordaland og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Temamessig er transportplanen meir avgrensa og meir fokusert på fylkeskommunen sitt ansvarsområde fylkesvegar. Men begge har til felles at dei er særs ordrike, og har eit omfattande «hierarki» av mål, retningslinjer, strategiar og tiltak. Handlingane som dette leiar til, er også gjerne utarbeiding av nye plandokument og ulike utgreiingar. Eit anna felles trekk ved fleire av planane, er at dei søkjer å legge grunnlag for at dei regionale styresmaktene skal ha stadig sterkare makt og innflytelse på primærkommunane sin råderett over eigne tiltak og eigne planar gjennom auka tilgang til bruk av motsegn. Rådmannen er ikkje positiv til dette, og då særleg når det vert formulert som ein slags

80 sjølvfølgje. Rådmannen er samd i at det i mange samanhengar er naturleg og tenleg å vurdere mange tiltak og planar i eit større perspektiv enn det som ligg innafor grensene til den enkelte kommune. Det regionale perspektivet er viktig, men må forvaltast i eit nært og respektfullt samarbeid mellom dei kommunale og dei regionale aktørane. Rådmannen saknar også eit regionalt perspektiv som er oppdatert på endringane som vil kome som eit resultat av samanslåinga av fleire av kommunane i fylket. Rådmannen er positiv til fleire av strategiane og tiltaka planen inneheld. Det er bra at ein vil prioritera trygge skulevegar og trafikksikring, og styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane som t.d mellom Bergen og regionsentra. Satsinga på bruken av miljøvenlege transportformer er også positivt, og likeins prioritering av innfartsparkering. Men som i Regional areal og transportplan er det viktig at ein ikkje vert så oppteken av regionsentra og effektivitet at ein gløymer at ein stor del av befolkninga og viktige verdiar i høve verdiskaping, kultur m.v ofte ligg utanfor dei tettast befolka områda. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Rådmannen set pris på fylket sin rolle i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar. Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Fjell vil gjerne delta direkte i arbeidet med dei fleste av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert.

81 1 av 1 Vår dato Vår referanse / /314 Vår sakshandsamar Tidligare dato Tidligare referanse Martin Vikhagen Åfløy / Til Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Regional transportplan Hordaland Høyring av planforslag Vi syner til melding om høyring av planforslag til regional transportplan Hordaland Forsvarsbygg gir høyringssvar til denne type saker med det utgangspunkt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser. Forsvaret har anlegg og verksemd i Hordaland fylke, men er ikkje nemnt i høyringsdokumenta. Vi føreset likevel at Forsvarets arealbruksinteresser blir ivaretatt vidare. Utover dette har ikkje Forsvarsbygg nokre marknader til saken. Bjørn Bergesen Seksjonssjef arealplan Forsvarsbygg eiendom Dette dokumentet er elektronisk godkjend og difor ikkje signert. Kopi til: Forsvarsstaben Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar

82 Vestre Strømkai 7, 5008 BERGEN. Tlf.: /02. Fax: Organisasjonsnummer: Kontonummer: Hordaland Fylkeskommune Samferdselsavdelingen Pb Bergen Bergen, Att: Marte Hagen Eriksrud Referanse: 2015/10633 AD: Uttale Regional Transportplan Hordaland Fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Hordaland. FFO Hordaland representerer 62 medlemsorganisasjoner med medlemmer. Nasjonalt er 83 organisasjoner tilsluttet FFO med medlemmer på landsbasis, og er landets største paraplyorganisasjon. FFOs hovedmål er et samfunn hvor mennesker som lever med funksjonshemming og kronisk sykdom har like muligheter til å delta på alle områder i samfunnet. Arbeid med universell utforming og tilgjengelighet er prioritert og satt på dagsorden både når det gjelder Nasjonal Transportplan og høringer på regionale planer i fylkene. Regional Transportplanen , er en viktig plan og legger langsiktige føringer i forhold til strategi for utvikling av transport sektoren i Hordaland. Regjeringen hadde lenge en plan om at Norge skulle være universell utforming innen Men denne målsettingen virker det som fylket i utarbeidelse av Regionalplanen har gått bort fra. I planverket legges det opp til at hoved vekst i persontrafikken skal demmes opp med økt fokus på kollektivtransport. FFO Hordaland mener at fylket bør ha en mer offensiv strategi for å planlegge universell utforming i enhetlige reisekjeder som innebefatter, holdeplasser, knutepunkt (regionssentre) enn beskrevet i planen. FFO Hordaland har følgende kommentarer til kapitler i planen. Kap. 2 Mål og strategier Pkt. 2.2 Her er ikke universell utforming og tilgjengelighet nevnt, og det gjøres bruk av forsiktige formuleringer som «nøktern standard til grunn for utbedring av eksisterende veier og punkttiltak» og enkelte «holdeplasser med mindre trafikk kan oppgraderes til en enklere standard» gir indikasjoner om at fylket ikke akter å legge universell utforming og tilgjengelighet til grunn. FFO Hordaland mener at universell utforming og tilgjengelighet må prioriteres og være et hovedmål som løftes tydeligere frem i planen. I tillegg bør utviklingen av regionsentrene og kollektivtransporten mellom sentrene, være universelt utformet som en del av fremtidsrettet og innovativ løsning til det best for alle grupper. Dette for å skape enhetlige reisekjeder som er tilgjengelig og universelt utformet. Fylket bør inngå samarbeid på tvers og mellom ulike aktører, for å skape best mulige løsninger. Pkt Sykkel og gange Her pekes det på store utfordringer i forhold til sykkel og gange, men det skisseres ikke at fylket akter å gjøre en ny kartlegging i samarbeid med Statens Vegvesen. Under siste avsnitt henvises det til at vekst «i de miljøvennlige transportformene er behovet for en forsterket satsning for tilrettelegging stor» uten lovnader i forhold til strategi. Sykkel og gange er en viktig del av satsningen med forebygging av helse og klima sett fra et folkehelseperspektiv, og vil skape gode levekår for alle innbyggere i Hordaland fylke. 1

83 Vestre Strømkai 7, 5008 BERGEN. Tlf.: /02. Fax: Organisasjonsnummer: Kontonummer: Pkt Økt satsning på gange og sykkel Pkt bør sees i sammenheng mellom det som skilles mellom myke og harde trafikanter, jfr. Pkt. 5.1 handlingsprogrammet og behovslister for rassikring. Myke trafikanter som blant annet må dele plass i tunellen er rullestolbruker, elektrisk og manuell. Det bør utarbeides en konsekvensutredning i forhold til de strekningene der vei blir erstattet av tunnell, og bør også sees i sammenheng med evakuering. I et fremtidsperspektiv bør det vurderes å bygge eget tunnelløp der rullestolbrukere og andre myke trafikanter blir ivaretatt. Pkt Transportordningen for funksjonshemmede. FFO Hordaland mener at TT ordningen må videreføres og styrkes for alle brukergrupper i ordningen. Med vennlig hilsen FFO Hordaland Dag Einar Liland Interessepolitisk utvalg Vibecke Magnus Fylkessekretær 2

84 Sakshandsamar: Vår referanse: Terje Raunsgard Arkivsaknr: 17/274/ 3 Dykkar referanse: Hordaland fylkeskommune Vår dato Høyringsuttale om Regional transportplan Hordaland Fusa formannskap har i møte 29. mars 2017 gitt fylgjande uttale til Regional transportplan : Hordaland fylkeskommune har sendt Regional transportplan (RTP) til uttale. Planene omfattar dei vegsystem og ferjestrekningar som fylkeskommunen har ansvar for i tillegg til kollektivtransport. Planen er ei rullering av gjeldande transportplan. I gjeldande RTP vart det etablert ei todeling av fylkesvegnettet med ei overordna og eit øvrig fylkesvegnett. I Fusa kommune er rv 48 frå Gjermundshavn via Eikelandsosen til Tysse og fv 552 frå Eikelandsosen via Venjaneset til Os; overordna fylkesveg. Eit av delmåla for overordna fylkesvegnett er: «Det overordna fylkesvegnett skal ha samanhengande god standard, minst tilsvarande utbetringsstandard.» Side 38 i planen. Det er deler av både rv 48 og fv 552 som ikkje oppfyller dette. Fusa kommune vil difor peika på behovet for utbetring av deler av desse vegane. FV 48 Fv 48 er ein viktig veg som diagonal bindeledd i fylket (Kriterie 2) Det er mykje trafikk som kjem frå Odda / Kvinnherad. I Fusa er det særleg strekninga frå Mundheim til Holdhus der vegen i enkelte område er svært smal og svingete. Heile denne strekninga burde vore utbetra. Fusa kommune vil likevel særleg peika på behovet for ny bru over Drageidkanalen og utbetring av vegen derifrå til toppen av Bjørndalsbakkane. Frå Eikelandsosen er fv 48 av god kvalitet. Det gjer at ein frå Fusa kan koma til område for fjernparkering / kollektivknutepunkt i Arna på ein trafikksikker måte. Fv 552 Fv 552 frå Eikelandsosen til Os over Venjaneset er av varierande kvalitet. Vegen vart utbetra frå Eikelandsosen til Fusa for om lag 20 år sida. Det står att enkelte parti som må utbetrast. I tillegg er det trong for gangveg for dei delar av vegen som ligg innafor bebyggelsen. Fusa kommune har utarbeida reguleringsplanar for dei dårlegaste partia av vegen: frå Eikelandsosen til Lammaneset, gjennom Bergegrend og frå Flulio til Gjerdevik. Fusa kommune: Samfunnsutvikling, økonomi og service Postboks Eikelandsosen Vegadresse: Kommunetunet, Leiro EIKELANDSOSEN Telefon: post@fusa.kommune.no Org.nr Bankgiro:

85 Os er definert som regionsenter og som eit senter i hovudstrukturen for kollektivnettet i fylket med ei regional stamline mot Bergen. God tilførselsveg til regionsenteret er viktig om regionsenteret skal fungera t.d. som senter for kollektivtransport. Ein utbetra fv 552 vil styrkja Os som senter for kollektivtransport både frå Fusa og dei som kjem frå Kvinnherad og Odda. Frå 2020 er Fusa og Os ein kommune med kommunesenter på Os. Ein utbetra fv 552 er ein viktig infrastruktur for å byggja ein ny kommune. Fusa kommune vil difor be om at fylgjande vegstrekningar vert prioritert i planperioden: Fv 48 frå Mundheim til Holdhus Fv 552 frå Eikelandsosen til Os Utbetring av desse to strekningane vil underbyggja målsetjingane i planen om eit godt overordna fylkesvegnett og satsing på kollektivnettet. Helsing Terje Raunsgard einingsleiar Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Side 2 av 2

86 Fylkeseldrerådet i Hordaland Regional transportplan Hordaland (RTP) UTTALE Høyringsdokumentet ber om at dei som uttalar seg til Regional Transportplan, særleg tek føre seg kva planen seier om mål, strategiar, overordna prioriteringar og tiltak. For fylkeseldre-rådet er det naturleg å sjå på kva planen kan få å seia for situasjonen for dei eldre i fylket. Fylkeseldrerådet har i tidlegare uttalar til Regional transportplan (RTP) vore oppteken av at det måtte verta lagt vekt på gode og tenlege kollektivtilbod med eit breitt rutenett og god korrespondanse mellom ulike bussruter og mellom buss og båt. Vidare har rådet peikt på kor naudsynt og tenleg det er å leggja til rette for romslege område for innfartsparkering for å få folk til å nytta kollektivtransport. Fylkeseldrerådet har også vore spesielt opptatt av at alle nye vegar blir bygde med gang- og sykkelvegar på sida. Fylkeseldrerådet er derfor glad for at RTP vektlegg desse områda i ulike kapitel i planen. Rådet har i tillegg til å kommentera mål, strategiar, prioriteringar og tiltak nemdne i dei enkelte kapitel, disponert uttalen sin rundt punkt som rådet meiner har mykje å seia for dei eldre i fylket. I kommentarane viser vi til kor tema som vi tek opp, er nemnde i planen. Kapitel 2: Overordna MÅL og STRATEGIAR Overordna MÅL (pkt 2.1) Rådet merkar seg særskilt at det i målsettinga blir lagt så stor vekt på at transportsystemet skal vera samanhengande og binda fylket saman, og at det blir særskilt nemnt kor viktig det er at ein ved å reisa kollektivt kan nå dei ulike regionsentra frå heile den aktuelle regionen. Desse målsettingane er spesielt viktig for eldre og andre som ikkje kan nytta bil. Rådet meiner at det i målsettinga samanhengande må liggja at det er god korrespondanse buss til buss og båt/buss. Overordna STRATEGIAR (pkt 2.2) Fylkeseldrerådet sluttar opp om dei overordna strategiane slik dei er nemnde i pkt. 2.2., og då særleg formuleringa side 14: om at fylkeskommunen vil Arbeida aktivt inn mot sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt i Hordaland. Kapitel 5: Fylkesvegnettet. MÅL og STRATEGIAR Fylkeseldrerådet støttar opp om overordna mål, og delmål formulert i punkt 5.1 og strategiar formulert i punkt 5.2, Rådet har følgjande kommentarar til underpunkt: 1 av 6

87 Vegnettet, tryggleik i trafikken, rassikring og universell utforming (omtalt i pkt 5.1,5.2, 5.2.6, 5.2.7, 5.2.8, ) Fylkeseldrerådet er glad for at vedlikehald av det fylkeskommunale vegnettet skal vera ei målsetting og ein overordna strategi for å få tryggare vegar, og at oppgradering og vedlikehald av gamle vegar skal gå framfor nye vegprosjekt. Likeins er rådet nøgd med at det skal bli lagt til rette for auka gange og sykling. Likeins ser rådet det som svært positivt at rassikring er handsama som ein naturleg del av arbeid med trafikksikring. Fylkeseldrerådet meiner at sikre vegar er viktig for alle som ferdast langs vegane.. Etter rådet si meinig er bygging av gang- og sykkeltrasé langs vegane eit av dei beste trafikksikringstiltaka ein kan gjera for å sikra dei yngste og dei eldste mjuke trafikantane. Men gang- og sykkeltraséa må vera så breie at gåande og syklande kan passera kvarandre utan problem. Helst burde det vera skilte filar merka for syklande og fotgjengarar,slik som ein til dømes har merka gang- og sykkelvegen ved ADO arena. i Bergen. Fylkeseldrerådet er samd i at krav til vegstandard må koma tidleg i prosjektfasen. Fylkeseldrerådet er glad for at det i planen vert uttalt at ein i arbeidet vidare vil ha særleg merksemd på krav til universell utforming med tanke på personar med nedsett funksjonsevne. TILTAK Fylkeseldrerådet sluttar seg til tiltaka formulerte i punkt 5.3. Kapitel 6: Kollektivtransport utanom Bergensområdet MÅL og STRATEGIAR Fylkeseldrerådet støttar opp om overordna mål, og delmål formulert i punkt 6.1 og strategiar formulert i punkt 6.2 og 6.3, Rådet har følgjande kommentarar til underpunkt: Rutetilbod (6.3.1 og ) Under punkt vert det sagt at skuleskyssen så langt som mogleg (skal) inngå i det ordinære kollektivtilbodet.. Betyr denne formuleringa at det ikkje skal vera eigne skulebussar, men at elevane skal nytta seg av det ordinære rutenettet? Betyr det i sin tur at det ordinære rutenettet vil bli styrka med midlane ein sparar på ikkje å ha eigne skulebussar? Fylkeseldrerådet er usikker på korleis punktet skal tolkast. Dersom punktet betyr styrka ordinært rutenett på den strekninga det gjeld,, så er Rådet positiv dersom det vil føra til ordinært rutetilbod også etter skuletid og utanom skuleferiane Knutepunkt, byttepunkt og haldeplassar. (, pkt og ) Fylkeseldrerådet synest det er bra at oppgradering av knutepunkt og haldeplassar, inklusiv skilting, skal vera ein overordna strategi, og at fylket vil ta ein offensiv rolle i så måte, og også når vegen ikkje er ein fylkesveg. 2 av 6

88 Rådet meiner at særleg knutepunkt og byttepunkt må ha ein god standard både når det gjeld estetikk, skilting og informasjon på staden. Det må vera god le for vér og vind, men samtidig må det vera mogleg å følgja med på om buss/ ferje kjem. For eldre er det viktig at alle haldeplassar har benk, slik at ein kan sitja ned mens ein ventar. Transportordninga for funksjonshemma (TT-kortet), (pkt 6,3.6) I dette punktet vert det uttalt eit ønskje om å frigjera midlar innanfor ordninga slik at årskvotane (tildelt beløp) for enkelte brukarar kan aukast. Det blir uttalt at det kan vera tenleg å i større grad integrera transportordninga med den ordinære kollektivdrifta. Fylkeseldrerådet er opptatt av korleis TT-kortet praktiserast og virkar overfor dei eldre. Funksjonshemminga for dei eldre er gjerne at dei har vanskar med å nytta kollektive transportmiddel pga funksjonshemming som til dømes dårleg gange, men ikkje rullestolsbrukar, dårleg helse generelt og vanskar generelt med å ta seg fram aleine frå ein stad til ein annan. Fylkeseldrerådet ber difor om at eventuelle nye reglar for tildeling av TT-kort vert førelagt rådet før dei vert vedtekne. TILTAK Fylkeseldrerådet har ikkje kommentar til tiltak 6.1 og 6.3. Når det gjeld tiltak 6.2, viser rådet til det som er sagt ovanfor under kommentaren til Transportordninga for funksjonshemma. Rådet gjør elles merksam på rapporten Universell utforming underveis en evaluering av universell utforming på bybanen og stamlinjenett for buss i Bergen frå Transportøkonomisk Institutt (TØI rapport 1533/2016. Kapitel 7: Transport i Bergensområdet. MÅL og STRATEGIAR Fylkeseldrerådet støttar opp om overordna mål, og delmål formulert i punkt 7.1 og strategiar formulert i punkt 7.4., men saknar omtale av servicelinenettet i Bergen (sjå nedanfor). Rådet har følgjande kommentar når det gjeld hovudkapitel 7. Servicelinjenettet i Bergen Fylkeseldrerådet kan ikkje sjå at servicelinjenettet i Bergen er nemnt i planen, korkje under strategikapitlet side 13, eller i kapitel 7, Transport i Bergensområdet. Rådet meiner at det er ein mangel ved planen, at servicelinene i Bergen ikkje er nemnt. Dei kunne til dømes vore nemnt under pkt 7.5.2: Byutgreiing for Bergen. Det er SKYSS som har ansvar for servicelinene. Sidan tilbodet ligg under SKYSS, burde det vore nemnt i RTP. Pr. april 2017 er det 4 serviceliner i Bergen: Bergen sentrum, Landås, Laksevåg og Åsane. Store bydelar som Bergen sør/fana og Arna har ikkje serviceliner. Føremålet med servicelinene er formulert i kontraktstildelinga: Hovudføremålet med 3 av 6

89 servicelinjene i Bergen er å gje eit busstilbod tilpassa eldre og rørslehemma slik at dei lettare kan nytte servicefunksjonar/ aktivitetar i nærmiljøet. Linjenettet for servicelinene er lagt opp slik at dei går på tvers av det vanlege kollektive rutenettet, slik at dei reisande ikkje treng byta buss/bane undervegs. Betalinga er som for annan kollektiv skyss. Rådet meiner at alle bydelar burde hatt tilbod om serviceliner. Men i første omgang kunne ein utvida med eit servicelinenett i Bergen sør/fana, som omfattar Årstad, Ytrebygda og Fana/Nesttun. Denne store bydelen har viktige offentlege institusjonar for bydelen, som Forvaltningseininga og NAV, lokalisert på Nesttun. Begge desse institusjonane er viktige for dei eldre. I tillegg er det eit stort augesenter, legetilbod og fysioterapisenter på Nesttun. Det går ikkje direkte kollektivruter til Nesttun frå dei områda som fell inn under bydel Bergen sør/fana. TILTAK (7.6) Fylkeseldrerådet sluttar seg til tiltaka nemnt under 7.6, og då særleg at det skal lagast trafikkplan for båttilbodet (7.4) og handlingsplan for innfartsparkering (7.5). Sjå likevel Rådet sin merknad ovanfor om servicelinenettet i Bergen. Kapitel 8: Regionsenter MÅL og STRATEGIAR Fylkeseldrerådet støttar opp om hovudmål 8.1. og strategiane nemnt under pkt 8.3. Rådet har følgjande kommentar når det gjeld hovudkapitel 8: Utvikling av regionsenter som trafikkale knutepunkt. Fylkeseldrerådet er positiv til at det er ein overordna strategi at det skal vera hovudliner for kollektivtransport mellom regionsentra for å oppnå auka bruk av kollektive transportmiddel. Vidare støttar rådet at det vert etablert sentralt plasserte knutepunkt som sikrar enkelt byte mellom transportmiddel og at det vert lagt til rette for innfartsparkering. Fylkeseldrerådet er glad for at tilhøva for dei mjuke trafikkantane er vektlagt, men rådet tilet seg å minna om at ikkje berre barn og unge (som går og syklar til skulen), men også eldre som ikkje (lenger) kan kjøra bil, er mjuke trafikkantar. TILTAK (8.5) Fylkeseldrerådet sluttar seg til tiltaka for utvikling av regionsentra, særleg pkt 8.3, som rådet meiner er spesielt viktig for dei eldre. KAPITEL 9: Statlege ansvarsområde MÅL 4 av 6

90 Fylkeseldrerådet støttar opp om mål 9.1. Rådet ser det som svært viktig at fylkeskommunen er aktiv overfor sentrale styresmakter og pådrivar når det gjeld regionale interesser, særleg når det gjeld rassikring for veg og jarnbane der staten har det overordna ansvaret, spesifikt sambandet Bergen-Voss.. TILTAK (9.6) Fylkeseldrerådet sluttar seg til tiltaka under punkt 9.6. VEDLEGG TIL RTP: HANDLINGSPROGRAM TILTAK under Handlingsprogrammet Kapitel 5: Fylkeseldrerådet er opptatt av sikre vegar for alle trafikkantar, men særleg dei mjuke trafikkantane, og er glad for at dette er nemnt i handlingsplanen som tiltak 5.1,5.2 og 5.4. Fylkeseldrerådet ser positivt på at det blir lagt politisk trykk, lokalt og senralt, på utbetring av rasutsette vegar i fylket. Rådet støttar difor tiltak 5.1.i Handlingsprogrammet om å ha ein gjennomgang av behovslisting for rassikring. Fylkeseldrerådet vonar at fokuseringa i RTP på rassikring vil føra til at politikarane, uansett politisk parti, vil arbeida overfor dei sentrale styresmaktene for at utsetjinga av sikringa av vegen Bergen Voss blir omgjort, og at arbeidet tek til i denne delperioden av den Nasjonale transportplanen.. Kapitel 6: Fylkeseldrerådet er opptatt av ordninga med TT-kort, slik det går fram av kommentarane ovanfor til pkt Fylkeseldrerådet er difor noko uroa over kva utfallet av tiltak 6.2: Utgreiing betre samordning mellom TT-ordninga og kollektivtransport, vil ha av konsekvensar for dei eldre. jfr kva vi har sagt ovanfor under kapitel 6 om TT-ordninga Fylkeseldrerådet ber om å bli særleg involvert i arbeidet med denne saka. Kapitel 7: Fylkeseldrerådet slutttar seg til tiltaka under kapitel 7 i Handlingsplanen, og særleg tiltak 7.5 om innfartsparkering. Rådet viser likevel til sin uttale ovanfor under kapitel 7 om serviceliner i Bergen. Kapitel 8: Fylkeseldrerådet slutttar seg til tiltaka under kapitel 8 i Handlingsplanen Kapitel 9: Fylkeseldrerådet slutttar seg til tiltaka under kapitel 9 i Handlingsplanen, og særleg tiltak av 6

91 For Fylkeeldrerådet i Hordaland Kåre Ystanes 6 av 6

92 Sakshandsamar, telefon Torgeir Flo, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2015/ Dykkar referanse Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Høyring - Regional transportplan Hordaland - RTP Vi viser til brev med vedlegg frå Hordaland fylkeskommune med melding om høyring av framlegg til Regional transportplan Hordaland for perioden Fylkesmannen finn det positivt at fylkeskommunen har utarbeidd framlegg til ny transportplan for Hordaland. Det går fram av planframlegget at planen er ein langsiktig strategiplan for utviklinga av transportsektoren i Hordaland og legg grunnlaget for fylkeskommunen sine prioriteringar i handlingsprogram og budsjettvedtak. Våre merknader Vi har ingen merknader til framlegg til overordna mål for transportplanen: «Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppssamfunnet.» Fylkesmannen har også merka seg at når det gjelde mål for transport i Bergensområdet inngår 0-vekst målet. Når det gjeld prinsipp for porteføljestyring, har vi særleg merka oss at samfunnsøkonomisk lønnsemd inngår. I framlegg til plan går det klårt fram at tilstanden på mest heile samferdsleinfrastrukturen er relativt dårleg. Etterslepa på vedlikehald og naudsynt opprusting er særs høge (7,3 mrd. kr). Fylkesmannen er difor samd med at det i ein slik situasjon bør prioritera midlar til vedlikehald og opprusting, før nye større vegprosjekt. I kap. 5 er mellom anna rassikring omtala. Det går fram at Hordaland har særs mange rassutsette strekningar. Vi meiner at rassikring også bør prioriterast framfor investering i nye større vegprosjekt. I det sentrale Bergensområdet bør det gjevast prioritet til tiltak for gang- og sykkel og for betring av kollektivtransporten si konkurransekraft vis a vis privatbil. Når det gjeld framlegg til strategiar for transportsystemet i Bergensområdet, finn vi det positivt at samordna areal- og transportplanlegging er gitt ein sentral plass. Fylkesmannen har særleg merka seg ordlyden: «Arealutvikling må skje i tilknyting til stamlinene i kollektiv-systemet.» (jf. kap.2.2 side 13). Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kontakt: Nettside: Org.nr:

93 I kap. 3 om utviklingstrekk og utfordringar har vi særleg merka oss at det er ei viss endring i reisevanane i Bergensområdet frå 2008 til 2013, med auke i kollektivtransport medan biltransport har gått noko ned. Vi har og merka oss at sykkelandelen er uendra og framleis særs låg i nasjonal samanheng. Med omsyn til arealutvikling, er trenden framleis slik at veksten i kommunane i Bergensområdet hovudsakeleg skjer utanfor senterområda. Sjølv i Bergen skjer det meir vekst utanfor sentra enn i senterområda (jf. kap ). Det er ei utvikling som ikkje er i samsvar med statleg planretningsline for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen vil difor ha eit særleg fokus på det i tida framover. Når det gjeld kollektivtransport utanom Bergensområdet, har vi ingen merknader til framlegg til tiltak. I kap. om transport i Bergensområdet er det framlegg til tiltak om handlingsplan for innfartsparkering. Det går fram av omtalen av innfartsparkering at målsetnaden med tiltaket er å bidra til å redusere rushtidstoppane på innfartsårene. Vi meiner det er eit særs lite kostnadseffektivt tiltak. I Bergen er det no iverksett tidsdifferensierte bompengetakstar for å få ned rushtidstoppane. Det er eit tiltak som det og går fram av planen har hatt god effekt. Vi merkar oss at det skal utarbeidast trafikkplan for båttilbodet i Bergensområdet. Båtsamband som kan gje kollektivtransporten konkurransefordel i forhold til bil bør prioriterast og søkast oppgraderast og eventuelt utvidast. Til dømes vil båtsambandet Askøy Vågen og snøggbåtruta til Nordhordland kunne avlaste overordna vegnett. Elles vil vi som vi har uttalt oss til Regional areal og transportplan gje positiv melding til korleis ein har søkt å operasjonalisera 0-vekstmålet (jf. kap ). Med helsing Rune Fjeld Assisterande fylkesmann Egil Hauge seksjonsleiar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2

94 GRANVIN HERAD Rådmannen Hordaland Fylkeskommune Samferdselsavdelinga Postboks BERGEN Dykkar ref.: Vår ref.: Arkivkode: Dato: 2015/ / K1-144, K2 - N Innspel til regional transportplan Formannskapet - 018/17: Det er fatta følgjande vedtak i saka: Granvin formannskap vedtek høyringsuttalen til Regional transportplan slik den er formulert i vedlagt brev til Hordaland fylkeskommune. Med helsing Trude Hoflandsdal Letnes Rådmann Postadresse: Postboks Granvin Org.nr: Telefon: Postgironr Telefaks: Bankontonr.: E-post: postmottak@granvin.kommune.no Internettside: Side 1 av 3

95 Granvin herad Sakspapir Utval Møtedato Saknr Formannskapet /17 Sakshandsamar: Letnes, Trude Hoflandsdal Arkiv: K1-144, K2 - N10 Arkivsaknr: 12/ Høyring regional transportplan Dokumentliste: Innspel til regional transportplan Regional transportplan Hordaland Høyring av planforslag Politisk komite for utarbeiding av høyringsfråsegn til Regional transportplan Regional transportplan Hordaland info om høyring av planforslag Regional transportplan Hordaland vedteke planprogram og vidare arbeid Høyring Planprogram Regional transportplan Vedlegg: Dok.dato Tittel Formannskapet Komitéen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. FS- 018/17 Vedtak: Granvin formannskap vedtek høyringsuttalen til Regional transportplan slik den er formulert i vedlagt brev til Hordaland fylkeskommune. FAKTA: Hordaland fylkeskommune skal rullera Regional transportplan RTP har

96 fylgjande tema: fylkesvegnettet, kollektivtransport utanom Bergen og anna offentleg transport. Planen blei handsama av fylkesutvalet , og sendt på høyring med høyringsfrist 7. april Fylkesrådmannen legg opp til å skilja dei politiske og strategiske diskusjonane frå dei konkrete prioriteringane mellom ulike investeringsprosjekt. Det blir difor lagt opp til at det skal utarbeidast eit eige Investeringsprogram knytt til RTP som skal på høyrings hausten Formannskapet sette ned ein politisk komite som skulle utarbeide framlegg til høyringsinnspel. Komiteen har hatt eit møte og innspelet er vedlagt saka. Det er dei overordna måla og strategane ein i denne høyringa blir invitert til å gje uttale på. Hovudpoenget i Granvin herad sitt innspelet (vedlagt) er knytt til måla om rassikring av fylkesvegenettet. Hovudsatsinga på rassikring i Noreg er lagt inn under det nasjonale rassikringsprogrammet og ein legg opp til at den regionale transportplanen skal bygge opp under og leggje til rette for prioriteringar inn i det nasjonale programmet. Dette fritek likevel ikkje fylkeskommunen for sitt ansvar for rassikring på sine vegar. Slik me les framlegg til regional transportplan er det ei endring i det regionale fokuset på rassikring. Målformuleringa på området i framlegg til plan er slik: Fylkesvegnettet Hordaland skal ha eit trafikksikkert og framkomeleg fylkesvegnett. Vedlikehaldet av dagens fylkesvegnett skal styrkast med mål om å stoppe veksten i forfallet. Strategien for å nå målet er formulert slik: For å møte noverande og kommande klima- og miljøutfordringar, og for å gjere vegen trygg å ferdast på, må det løyvast midlar til å utbetra og sikre vegkroppen. Dette inneber ei prioritering av tiltak på drenering, reinsk og grøfter. I regional transportplan hadde dette tema ei anna vekt. I strategien til utbetring av fylkesvegnettet var fylgjande formulert her: Overordna vegnett skal prioriterast med tiltak som aukar framkome og trafikktryggleik. Skredutsette strekningar skal prioriterast særskilt. VURDERING: Klimaendringane med auka nedbør utfordrar det vestlandske landsskapet, og gjer rassikring meir og meir aktuelt. Sikre vegar mellom tettstadane og grendene er ei føresetnad for busetting i distrikta og for effektive bu- og arbeidsregionar. Rassikring er kostbare investeringar, nærast uavhengig av om ein legg standarheving av vegen til grunn eller ikkje. Fokus på rassikring er det viktigaste innspelet frå Granvin herad til Regional transportplan. Dette feltet må ikkje nedprioriterast, men lyftast fram som eit overordna målet for den regionale satsinga på fylkesvegnettet.

97 GRANVIN HERAD Ordføraren Hordaland Fylkeskommune Postboks BERGEN Dykkar ref.: 2015/10633 Vår ref.: 12/ Arkivkode: K1-144, K2 - N10 Dato: Innspel til regional transportplan Viser til høyringsbrev for Regions transportplan Hordaland med høyringsfrist 7. april Granvin herad gjer med dette slikt innspel til planen: Granvin herad støttar det overordna målet med transportplanen og er særleg glad for at den inneheld mål knytt til sikkerheit og omstilling til lågutsleppssamfunn. Når det gjeld mål og strategi knytt til fylkesvegnettet meiner me desse ikkje bygger godt nok opp under det overordna målet om eit sikkert transportsystem. Klimaendringane med auka nedbør utfordrar det vestlandske landsskapet, og gjer rassikring meir og meir aktuelt. Sikre vegar mellom tettstadane og grendene er ei føresetnad for busetting i distrikta og for effektive bu- og arbeidsregionar. Granvin herad meiner rassikring av vegnettet må inn som konkret mål med tydelege strategiar i planen. Granvin herad er merksam på at prioriteringane i det nasjonale rassikringsprogrammet blir lagt fram saman med handlingsplanen til regional transportplan hausten 2017, men me meiner rassikring er eit så sentralt tema at det bør inn i den regionale strategien. I Klima i Norge sin rapport Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing frå 2015 skisserer dei opp den sannsynlege nedbørsauken som fylgjer av klimaendringane, vidare seier det at Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en viktig utløsningsfaktor. I bratt terreng vil klimautviklingen særlig kunne gi økt hyppighet av skred som er knyttet til kraftig nedbør (KLIMA I NORGE 2100, 2015:12). I framlegg til transportplan knyter fylkeskommunen klimaendringane opp til behovet for å «sikra og utbetra vegkroppen. Dette inneber ei prioritering av tiltak på drenering, reinsk og grøfter» (RTP 2017:12). Me ser også at vatn i veg kan vere utfordrande, men det er ras frå fjellsidene ned på/over vegen som er den største trusselen for dei vegfarande. Dette må regional transportplan ta høgd for i sin strategi. E16 og den fylkeskommunale omkøyringsvegen fv 7 er svært gode dømer på dette. Det er difor svært viktig at dette blir prioritert i regional transportplan med forankring i overordna mål om sikker veg. Granvin herad meiner Regional transportplan må ta rassikring inn i sine overordna målformuleringar og strategiar for å spele på lag med nasjonale satsingar og for å sikra dei vegfarande. Dei nasjonale rassikringstrategiane må koma i tillegg til fylkeskommunen sine eige strategiar for rassikring av vegane i Hordaland. Postadresse: Postboks 13, 5733 Granvin Besøksadresse: Hardangervegen 2581 Telefon: E-post: postmottak@granvin.kommune.no Internettside: Org.nr.: Bankontonr.:

98 Granvin herad ber difor om at fylgjande delmål frå RTP Hordaland blir vidareført: Overordna vegnett skal prioriterast med tiltak som aukar framkome og trafikktryggleik. Skredutsette strekningar skal prioriterast særskilt Med helsing Ingebjørg Winjum Ordførar Telefonnummer: Side 2 av 2

99 Til Hordaland fylkeskommune Mail Kopi Hardangerkommunane Melding om vedtak gjort i Hardangerrådet Særutskrift: HR-sak 09/17 Uttale frå Hardangerrådet til Regional Transportplan for Hordaland Vedtak: Hardangerrådet sender slik uttale til Hordaland fylkeskommune vedr. Regional Transportplan Hordaland : Hardangerrådet støttar strategien for drift og vedlikehald av fylkesvegane i Hordaland fram mot Hardangerrådet meiner likevel at hovudmålet for fylkesvegnettet må vera å fjerna forfallet gjennom styrka vedlikehald slik at heile fylkesvegnettet får ein akseptabel standard. Det er ikkje offensivt nok berre å stoppa veksten i forfallet. Planen viser at det samla forfallet på fylkesvegnettet utgjer over 7,3 mrd. Det må sikrast rammer slik at dette forfallet kan fjernast. Ein må derfor i planen visa at ein har slik ambisjon for heile fylkesvegnettet, ikkje berre for det overordna. Hardangerrådet støttar formuleringane i planen vedr. tilrettelegging for reiselivets behov for kollektivtilbod. Det er viktig at haldeplasstruktur vert tilpassa reiselivets behov. Billettsystemet som skal nyttast i kollektivtrafikken må vera tilpassa «dagens» betalingssystem. Kinsarvik Fruktbar helsing Hardangerrådet iks Trude L. Rinaldo Konsulent Hardangerrådet iks signerar digitalt Hardangerrådet IKS Pb 78, 5782 Kinsarvik Kjobergbygget post@hardangerraadet.no Tlf.: ORG: NO Bank:

100 Hordaland Fylkeskommune Samferdselsavdelingen V/ Marte Hagen Eriksrud Postboks Bergen Hardangerviddatunnelene AS Pb 843 Sentrum, 5807 Bergen Tlf: Til: Referanse: 2015/10633 Høringsinnspill: Regional transportplan Hordaland Hardangerviddatunnelene AS ble etablert i 2012 av kommunene Hol og Eidfjord og har i dag også Ulvik, Ullensvang, Ål og Nore og Uvdal som eierkommuner. Selskapet har som hovedformål å etablere sikker helårsvei over Hardangervidda gjennom bygging av tunneler. Selskapet skal arbeide for å få størst mulig deltakelse blant kommuner og fylkeskommuner. Selskapets uttale til høring av planforslag til ny Regional transportplan Hordaland avgis etter behandling og vedtak i styremøte 19. mars 2017 (sak 5/17), og følger i sin helhet: Innledende kommentarer til planprogrammet: Hardangerviddatunnelene AS (heretter forkortet til «HVT AS») vil berømme Hordaland Fylkeskommune (heretter forkortet til «HFK») for en god og inkluderende prosess i arbeidet med ny Regional transportplan Hordaland (heretter forkortet til «RTP »). Videreutviklingen av RTP som planverk vitner om at administrasjonen og politiske myndigheter i HFK har lyttet til innspill og gjort gode erfaringer i hvordan man kobler RTP med øvrige relevante plandokumenter som i igjen gir forutsigbarhet og sammenheng i den konkrete gjennomføringen. Dette letter arbeidet for alle involverte og berørte parter, herunder også HVT AS. Planforslaget gir en positiv deling av diskusjonsemner gjennom grepet som er gjort i utformingen av selve dokumentet, og HVT AS vil slutte opp under tanken om at dette er og bør være et overordnet strategisk dokument. På denne måten kan en sikre en mer helhetlig tilnærming til hvilke grep HFK skal ta inn i egne ansvarsområder og opp mot øvrige partnere og myndigheter. HVT AS vil imidlertid påpeke at det fortsatt gjenstår noe arbeid i å få full samsvar med politiske vedtak som fattes i forutgående saker og utredninger til å gjenspeiles i det planverket som RTP bør være. Her viser HVT AS blant annet til pkt hvor «KVU Voss-Gol» og «Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet» er inntatt som en del av føringene for planarbeidet. Vedtakene som er fattet i forbindelsene med disse gjenspeiles imidlertid ikke i kapittel 9 i planforslaget slik det naturlig burde ha gjort.

101 HVT AS vil i det videre gjøre sine anmerkninger tilknyttet aktuelle kapitler i planforslaget, og markerer derfor dette særskilt av hensyn til videre saksbehandling. Hardangerviddatunnelene AS Pb 843 Sentrum, 5807 Bergen Tlf: post@hardangerviddatunnelene.no Kapittel 2 Mål og strategier HVT AS vil peke på viktigheten av arbeidet som gjøres med de deler av fylkets infrastruktur som er direkte underlagt HFK sin styring. Planforslaget bærer tydelig preg av dette og gir således en god indikasjon på fremtidige prioriteringer i de kommende budsjetter og investeringsplaner som skal utarbeides. Dette er grunnleggende positivt da dette gir forutsigbarhet for berørte parter, herunder særlig kommuner med aktuelle samferdselsutfordringer. HVT AS vil påpeke at en stor del av dagens samferdselsdiskusjon i Hordaland i stor grad dreier seg om de delene av fylkets infrastruktur som er underlagt det statlige virkemiddelapparatet. Endringer, utbedringer eller mangel på sådanne medfører en direkte konsekvens for den øvrige infrastrukturen som finnes i fylket. Utslagene har også en direkte påvirkning på mulighetene til å videreutvikle livskraftige kommunestrukturer i hele fylket. Det kan synes som om HFK i planforslaget har konsentrert en for stor del av arbeidet omkring eget ansvarsområde, og i mindre grad fremhevet fylkeskommunens rolle inn mot det statlige transportansvaret. Når statlig ansvar etterlyses ser det i stor grad ut til å være konsertert om byområdenes behov. HVT AS tar selvsagt ikke kapittelnummereringen i planforslaget som et uttrykk for kapitlenes viktighet, men vil påpeke at i samtlige opplistinger i dokumentet er påvirkning av statlig transprotansvar plassert til sist. Dette er også tilfellet i strategikapitelet. HVT AS mener det kan argumenteres sterkt for påstanden om at HFK sitt arbeid opp mot statlig transportmyndigheter er noe av og kanskje det viktigste som dette forvaltningsnivået gjør på vegne av felleskapet i Hordaland. Dette bør også gjenspeiles i ambisjonene i dette kapitelet og gjennom plasseringen av denne sentrale strategien/målet i planen. Kapittel 3 Utviklingstrekk og utfordringer Planforslaget gir en god og omfattende beskrivelse av en del sentrale utviklingstrekk som påvirker samfunnsutviklingen i Hordaland frem mot HVT AS vil påpeke at utviklingstrekkene og tolkningen av disse er viktig for at planverket skal gi et best mulig grunnlag for næringsutvikling og en positiv befolkningsutvikling. I pkt slås det fast at særlig riksveien i øst-vest-korridorene er viktig for næringslivet, også i Hordaland. HVT AS deler dette synet, men savner en vektlegging av denne korridorens viktighet også reiselivsnæringen i fylket. Med tanke på den verdiskapning og sysselsetting som næringen har i Hordaland, og særskilt i denne delen av fylket burde en slik påpekning være unødvendig. I pkt fremheves nok en gang næringslivets transportbehovet, men igjen mangler en moderne forståelse av transportintensive næringer. Transport av fysisk gods er viktig, men for næringsutvikling i Hardanger er også transport av mennesker (les:

102 turister) et vel så viktig grunnlag for lokal næringsutvikling som transport av skog, fiskeprodukter, råolje, osv. Derfor vil HVT AS peke på det også her bør utvikles et mer modernisert begrepsapparat for hva som er transportintensiv næring, og planverket må ta opp i seg at reiselivsnæringen økte behov for gode transportmuligheter vinter som sommerstid. Hardangerviddatunnelene AS Pb 843 Sentrum, 5807 Bergen Tlf: post@hardangerviddatunnelene.no Kapittel 5 Fylkesvegnettet HVT AS vil fremheve at mange av veiene i Hordaland har en direkte eller indirekte reiselivsfunksjon, og det er svært positivt at HFK varsler oppstart av et eget prosjekt som skal se på tiltak på fylkesveinettet, som er koblet opp mot reiselivet jmf. tiltak 5.6 i Handlingsprogram Dette er en naturlig videreføring av ambisjonene om å bygge oppunder den sterke sysselsetteren som reiselivsnæringen representerer i store deler av fylket. Det fremstår imidlertid som en lite hensiktsmessig avgrensning at dette prosjektet får en slik sterk avgrensning til tiltak på fylkesveinettet all den tid det i tiltakspunktet er forutsatt at samarbeidspartene inn i et slikt prosjekt er Statens vegvesen og reiselivsnæringen. Det fremgår av tiltakspunktet at finansieringen av tiltakene vil basere seg på bidrag fra HFK, kommuner, stat og private. HVT AS ser det som mer naturlig at prosjektet omfatter alle deler av den reiselivsrelaterte infrastrukturen i fylket, og at man således ikke avgrenser prosjektets virkeområde utelukkende til tiltak som knyter seg til definerte fylkesveier. Det vil være naturlig at en ser tiltak på fylkesveinettet i sammenheng med øvrige veinett, eksempelvis prosjekter som allerede er prioritert og under utvikling i regi av eksempelvis Nasjonale Turistveger. Prosjekt Vøringsfossen knyttet til Rv.7 er allerede etablert som en omfattende utviklingsprosjekt knyttet til reiselivsutviklingen i Hardanger, og ville være et naturlig delprosjekt inn i en slik reisleivssatsning som HFK her skisserer. Vøringsfossen er også gjenstand for et omfattende samarbeid mellom HFK, kommune og statlige myndigheter ved Statens vegvesen og kan på denne måten være et viktig prosjekt for læring og utvikling av samarbeidsmodeller rundt samferdsel- og reiselivsprosjekter i andre deler av fylket. Kapittel 9 Statlige ansvarsområder HVT AS ber HFK være en tydelig og aktiv pådriver overfor den nasjonale transportpolitikken, både i arbeid med utvikling av Nasjonal Transportplan, men også i oppfølgingen av de vedtak som rikspolitikerne fatter i forbindelse med saksbehandlingen av NTP Lokal og regional enighet gir styrke inn i påvirkningsarbeidet som skal gjøres nasjonalt, og arbeidet med et felles innspilldokument til Nasjonal Transportplan var således et prisverdig initiativ fra HFK. Prosjektene og prioriteringene fra det nevnte innspillsdokumentet ble politiske behandlet i Fylkestinget juni 2016 og danner naturlig grunnlaget for det videre arbeidet også med RTP HVT AS vil imidlertid påpeke at opplistingen av prioriterte prosjekter under pkt. 9.3 og figur 27 ikke tar opp i seg Fylkesutvalgets vedtak i sak 270/16 fra hvor HFK avgav høringsuttale om

103 Konseptvalgutredning (KVU) for Rv.7 og Rv.52, Gol-Voss. Vedtaket henger naturlig sammen med de aktuelle prioriteringer og satsninger i Fylkestingets uttale til NTP da dette er omtalt og beskrevet i innspillsdokumentet som ble vedtatt i juni Her fremgår det at spørsmålet om valg av hovedveiforbindelse nr. 2 mellom øst og vest skal HFK ta stilling til når KVU-arbeidet er ferdigstilt, og at dette også er en del av HFKs sitt NTP-arbeid. Hardangerviddatunnelene AS Pb 843 Sentrum, 5807 Bergen Tlf: post@hardangerviddatunnelene.no Fylkesutvalgets vedtak i sak 270/16 refereres i sin helhet: «1. Fylkesutvalet viser til at E 134 er valt til nasjonal hovudvegsamband mellom Vestlandet og Austlandet. Aust/vest-utgreiinga synte at E 134 med arm til Bergen er det einaste samfunnsøkonomisk lønsame aust/vest-konseptet mellom Oslo og Bergen. Fylkesutvalet stiller seg bak dette prosjektet. 2. Fylkesutvalet ber om at det snarleg vert sett i gang eit arbeid med ein KVU for arm frå E 134 til Bergen. 3. For å sikra villreinkryssing og best mogeleg vintersikkerheit på Rv 7 over Hardangervidda må det vurderast å fylgja konklusjonen i KVU Rv 7 frå oktober Det er gjort store investeringar på E 16 over Filefjell som er føresett fullført innan Fylkesutvalet viser at utbygging av Rv 52 er samfunnsøkonomisk ulønsam. Fylkesutvalet legg derfor til grunn at E 16 blir oppretthalde som det nordlege hovudsambandet mellom Vestlandet og Austlandet. 5. Fylkesutvalet vil peika på tidlegare vedtak om kor viktig ei utbetring av E 16 Bergen - Aurland er. Protokollmerknad frå A, KrF og Sp Partia Ap, KrF og Sp legg til grunn at Statens Vegvesen sin KVU RV7 på Hardangervidda, inneber ei tunnelløysing på 6,25 km (Dyranuttunnelen).» HVT AS vil påpeke at uavhengig av hvilke vei som gis status som hovedveiforbindelse mellom øst og vest så har Fylkesutvalget forpliktet seg til å jobbe for en tunnelløsning på Rv.7 Hardangervidda. Dette spørsmålet er varslet avgjort i Regjeringens fremlegg til NTP og er omtalt som i innspilldokumentet fra HFK som en del av NTParbeidet. Da er det naturlig at også dette punktet føres opp på en samlet liste over prioriteringene som HFK omtaler og jobber for inn mot nasjonale transportmyndigheter i arbeidet med NTP. HVT AS legger til grunn at dette vedtakspunktet ved en inkurie har blitt utelatt fra opplistingen av prioriteringer i NTParbeidet slik det fremgår av planforslagets kapittel 9. HVT AS viser til planforslagets målformulering i kap. 9, okt. 9.1 MÅL: «Hordaland fylkeskommune skal aktivt fremje regionale interesser inn mot dei statlege ansvarsområda.» HVT AS anser at arbeidet med å etablere en tunnelløsning for Rv.7 over Hardangervidda etter vedtaket i både Fylkesting og Fylkesutvalg er en naturlig del av å realisere et slikt mål. Dette innebærer at HFK også i det videre arbeidet må drive aktiv oppfølgingen av de vedtak som Stortinget endelig fatter i sakens anledning, inkludert bygging av tunnelløsninger.

104 Høyringsuttale Regional transportplan Hordaland Haukanes og Bjelland Grendalag HØYRINGSUTTALE REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND Haukanes og Bjelland Grendalag kjem hermed med høyringsuttale til regional transportplan på vegne av medlemane og bebuarane på Haukanes. Det er svært ynskjeleg at heile eller delar av Fv. 546 på Austevoll blir definert som ein overordna vegnett då den oppfyller fleire av dei fem kriteria dykk sett under punkt i planframlegget. - Vegen vil kunne være eit bindelegg i senterstrukturen (kriterium 1) - Vegstrekninga er viktig i eit beredskapsomsyn (kriterium 3) - Vegen er viktig av næringsomsyn (kriterium 4) - Vegen har høg trafikkbelastning i forhold til den dårlege vegstandarden (kriterium 5). Vegpartiet er og omtalt tidlegare i Hordaland fylkeskommunes handlingsprogram , vedlegg til Regional transportplan Hordaland Der skriv dykk følgjande om vegpartiet. «Fv 546 frå rundkøyringa ved Eidsbøen til Fiskarfagskulen (Bjellandsvegen og Haukanes). Dette partiet på 3,7 km har ein svært låg standard og kommunen har fått utarbeidd eit forprosjekt i to alternativ. Forprosjektet konkluderer med at ein bør gå vidare med planlegging av eit alternativ med ein 280 meter lang tunell. Dette alternativet vil korte inn strekninga med 550 meter og kostnadsoverslaget er på 122 mill.» Blir det aktuelt at berre delar av Fv 546 blir overordna fylkesvegnett bør strekninga frå rundkøyringa på Eidsbøen (der Fv. 154 skil seg ut frå Fv. 546) forbi bustadsbebyggelsen på Haukanes prioriterast. Vegstrekninga blir synt på Figur 1 og det er den resten av uttalen siktar til i skildringa vidare. Side 1 av 6

105 Høyringsuttale Regional transportplan Hordaland Haukanes og Bjelland Grendalag Figur 1: Kart som syner den omtalte vegstrekninga (Henta frå vegvesen.no/vegkart den ). Kriterium 1: Bindeledd i senterstrukturen Utbetring av vegen vil føre til at Haukanes og Bjelland blir nærare knytt til sentrum på Storebø. Dagens vegforhold er så dårlege at bebuarane på Haukanes og Bjelland må nytta bil for å ta seg til sentrum. Dette skaper ein avstand mellom bygdene og sentrum som ikkje burde være der, samtidig som det aukar trafikkmengda på den allereie farlege vegstrekninga. Ein utbetring av vegen vil føre til at folk kan gå og sykla til Storebø, kor dei fleste i dag ikkje tørr dette på grunn av vegforholda. Det skjer ofte hendingar som kunne fått eit stygt utfall om marginane hadde vore annleis. Dette gjenspeglast og av at både barne- og ungdomsskuleelevar som bur på Haukanes og Bjelland har krav på gratis bussforbindelse til skulen grunna at skulevegen er for farleg til å gå på. Ein anna viktig faktor med tanke på barne- og ungdomsskuleelevar er at dei fleste fritidsaktivitetane skjer på Eidsbøen/Storebø. Disse fritidsaktivitetane korresponderer sjeldan med bussruter, og sidan vegforholda er så pass dårleg føler foreldra seg naudsynt og køyra borna. I den samanhengen er det er også verdt å nemna at Haukanes er staden på Austevoll med størst prosentvis auke i folketal på Austevoll. Ser ein i eit større perspektiv er Fv. 546 er den kortaste vegen frå Austevoll til E39, og det nærmaste ein kjem eit bindeledd mellom Storebø og regionsenteret i Sunnhordaland. Ved eit eventuelt nytt ferjesamband frå Austevoll eller fastlandsbru, er området sør for Haukanes det mest aktuelle området, og då vil ein måtte utbetre infrastrukturen betrakteleg. Side 2 av 6

106 Høyringsuttale Regional transportplan Hordaland Haukanes og Bjelland Grendalag Kriterium 3: Strekningen er viktig av beredskapsomsyn Vegen er svært viktig i forhold til beredskap fordi den leder til ferjesambandet Husavik Sandviksvågen som er det einaste alternativet utfartsåra frå Austevoll utanom ferjesambandet Hufthamar Krokeide. Vegstrekninga slik den er i dag er ikkje kapabel til å handtere trafikkmengda ein mogeleg stans /stenging på fegra/fergeleiet ved Hufthamar vil føra til. Det har vore nokre slike situasjonar der dette har skjedd. Til dømes har fergja tidlegare både stått fast, og øydelagd fergekaien på Hufthamar, og dette skapte kaos på Fv. 546 forbi Haukanes. Kriterium 4: Viktig av næringsomsyn Austevoll er ein av Noregs fremste næringslivskommunar og Fv. 546 er svært viktig for frakt av fisk ut av kommunen. All tungtrafikk som nytta ferjesambandet på Husavik køyre og om Haukanes på grunn at denne vegen er den desidert kortaste frå Storebø, samt at avkøyrsleforholda er for dårlege på den andre vegen mot ferjesambandet. Dette skaper auke i tungtrafikken og ofte at ein hamnar i potensielt farlege situasjonar. På strekninga ligg også Austevoll vidaregåande skule med om lag 40 tilsette og 200 elevar. Havforskingsinstituttet ligg også i same område som vidaregåande og her er det og om lag 40 tilsette. Ein har her komme langt i forprosjektet av blått kompetansesenter der målet er å byggje bru mellom vidaregåande opplæring, marine/maritime verksemder og kunnskapsmiljø på høgare nivå, slik at elevane vert sikra relevant utdanning og praksis, og at verksemdene vert sikra arbeidskraft med rett yrkesfagleg kompetanse. Dette er eit større bygg som vil medføra mange nye arbeidsplassar. I Kolbeinshamn er det og to bedrifter som driv innan oppdrettsnæringa, og disse gir arbeidsplass til om lag 25 personar. Det med andre ord mange viktige arbeidsplassar for Austevoll som ligg på Haukanes, og ein viktig skuleveg for elevane ved den vidaregåande skulen. Ein utbetring av vegen vil styrke tryggleiken for både dei tilsette og elevane ved skulen. Samt alle som bur på Haukanes og Bjelland som pendlar mot Storebø for å komma seg til jobb/skule. Det er også planlagt nye næringsformål sør for Haukanes. Her er ein i gong med å laga reguleringsplan for landbasert kråkebolleoppdrett på gnr. 45, bnr. 7 mens nabotomta gnr. 46, bnr. 208 også blir regulert til næringsformål. Dette vil skapa ytterlegare arbeidsplassar i området, og vil føra til økt press på den allereie belasta vegen. Side 3 av 6

107 Høyringsuttale Regional transportplan Hordaland Haukanes og Bjelland Grendalag Figur 2: Utklipp av Austevoll kommuneplan ( ) som syner store areal avsett til næringsformål (lilla) og framtidig næringsformål (mørk lilla) sør for Haukanes. Her er det gjett oppstartsløyve til to reguleringsplanar og disse er planlagt ferdig i Kriterium 5: Viktige på grunn av høg trafikkbelastning Trafikkbelastninga på vegen er stor i forhold til vegstandarden. Siktforholda er dårlege og det er mange parti der vegen er så trong at to personbilar ikkje kan passere i breidda, møtast lastebilar eller buss er det full stopp. Som det stod i innlending så har Hordaland Fylkeskommune sjølv definert vegen som ein veg med svært låg standard. Austevoll kommune skriv følgjande om vegtraseen sin trafikksikringsplan frå «Delstrekninga frå Bjelland (kryss Fv 154) mot Haukanes har ei køyrebane som er mindre enn fire meter. Trafikkmengda ligg på ÅDT. Strekninga er svært uoversiktleg og har bratte skråningar på begge sider av vegen. Rekkverk har blitt oppgradert på nokre delstekk, men på fleire strekningar er det framleis i dårleg stand. Resten av strekninga har varierande vegbreidder mellom mindre enn fire meter opp til seks meter.» Statens vegvesen har utrekna ein årsdøgntrafikken (ÅTD) på 850 i 2016, kor 8% utgjer «lange køyretøy». Lokale kjelder har også fortalt om episodar med steinsprang på strekninga, fleire små kollisjonar med materiell skade på køyretøy, samt ein påkøyrselepisode på med døden til følgje. Side 4 av 6

108 Høyringsuttale Regional transportplan Hordaland Haukanes og Bjelland Grendalag Delmål Ein utbetring av vegen vil oppfylle fleire av delmåla dykk syner til under punkt 5.1 i planframlegget dykkar. Nullvisjon eit transportsystem som ikkje fører til døde eller hardt skadde. - Vegen er farleg slik den er i dag, både for bilistar men også særleg for mjuke trafikantar. Dette er også omtalt i fleire nyheitsartiklar. Eksempelvis kan ein lesa og sjå Terje van der Meeren sin dokumentasjon av den omtalte vegstrekninga via denne linken Artikkelen har fleire videoar og alle er frå strekningen denne høyringsuttalen omtalar. Det er eit tidsspørsmål før det skjer ei alvorleg ulykka her, og alle vill vere tent med at ein kan ligge i forkant av ulykka. Slik at ein utbetre vegen og dermed hindrar ulykka, i staden for å være etterpåklok og si at noko burde ha skjedd tidlegare. Redusere klimagassutslepp frå bygging, drift og vedlikehald. Over tid vil ein få mindre klimagassutslepp ved at fleire av bebuarane på Haukanes og Bjelland kan gå og sykla til jobb/skule, eventuelt at tilsette og elevar ved Austevoll vidaregåande og Havbruksstasjonen slepp og køyra til området. Det vil også bli mindre «rykk og napp» køyring på staden, då ein unngår stans, krabbekøyring og rygging til nærmaste møteplass. Tilleggsinformasjon Det blei gjennomført eit forprosjekt for utbetring av vegtrasen i 2011, og denne ligg som Vedlegg 1, løysninga ein kom fram til var å etablera ein tunnel på det verste stykke av vegen. Sidan den gong har saka låge i ro i påvente av kommunen. No har det lokale plankonsulentfirmaet Plan Consult AS tatt initiativ til å utarbeida reguleringsplanen for Austevoll kommune dersom dei får løyve frå kommunen, slik at ein kan få gong i utbetringa som lokalmiljøet på Haukanes har venta på i fleire tiår. Blir vegen definert som overordna fylkesvegnett kunne ein fått fortgong i arbeidet og gjera det meir gjennomførleg. Ein vil og kunne omgjering deler av dagens veg til gong- og sykkelveg slik at trafikksikkerheita for mjuke trafikantar vært kraftig forbetra. Konklusjon Det er naudsynt at heile, eller den omtalte strekninga av Fv. 546 blir definert som overordna fylkesvegnett slik at ein utbetring av vegen får høg prioritering. Ein vil då få eit nærare band mellom Bjelland, Haukanes og Storebø. Ein utbetra beredskapen i heile kommunen. Ein vil styrke næringslivet både på Haukanes, Storebø, og elles i kommunen. Ein vil utbetra ein av dei verste vegtraseane i kommunen, samt at vegen frå Storebø mot Husavik, som er ein av dei to hovudutfartsårene frå Austevoll, blir kraftig utbetra. Me vonar vegen vår ikkje blir oversett fleire gongar. Beste helsing Side 5 av 6

109 Høyringsuttale Regional transportplan Hordaland Haukanes og Bjelland Grendalag Haukanes og Bjelland grendalag - på vegne av folk i grenda. Vedlegg 1: Forprosjekt. Fv 546 parsellen Bjelland Haukanes Vedlegg 2: Høyringssvar Havforskingsinstituttet Kjelde: Austevoll kommune (2013). Austevoll kommuneplan Plankart. Austevoll kommune (2015). Trafikksikringsplan. Kommunedelplan Hordaland fylkeskommune (2012). Regional transportplan Hordaland Hordaland fylkeskommune (2014). Handlingsprogram Vedlegg til Regional transportplan Hordaland Hordaland fylkeskommune (2016). Planprogram. Regional transportplan Hordaland fylkeskommune (2017). Planforslag. Regional transportplan Norsk rikskringkasting AS (2014). Sinde Vik Helgheim. Her sykler han med hjertet i halsen hver dag. Henta frå den Statens vegvesen (2017). Vegkart. Henta frå den «Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen.» Andre kjelder: J. Tufteland AS Reguleringsplanarbeid på gnr. 46, bnr Plan Consult AS Reguleringsplanarbeid mot Kråkebolleoppdrett på gnr. 45, bnr. 7. Kopi: Austevoll kommune Ordførar Morten Storebø Plan Consult AS Statens vegvesen postmottak@austevoll.kommune.no morten.storebo@austevoll.kommune.no post@planconsult.as firmapost-vest@vegvesen.no Side 6 av 6

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130 Hordaland fylkeskommune, postboks 7900, 5020 Bergen. Deres ref: Ref Vår ref: Saksnr Storebø Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr 2015/ HØYRINGSKOMMENTAR TIL REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND Vi viser til vedlagte innspel til kommunal trafikksikringsplan for Austevoll i 2015, der vi hadde innspel til trafikksikring for FV 546 på strekninga Austevoll ungdomsskule Haukanes. Trafikktilhøva er forverra dei seinare åra og dei innspela vi da kom med, er minst like gjeldande i dag. Med bakgrunn i ei framleis veksande årsdøgntrafikk og tilhøvet for også for dei mjuke trafikkantane, ber vi om at tiltak for utbetring av vegstrekninga får høg prioritet For Havforskingsinstituttet Torfinn Grav stasjonsleiar Vedlegg: Høyringskommentar til kommunal trafikksikringsplan, Havforskningsinstituttet Avdeling: Forskingsstasjonen Austevoll Reg.no. NO Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: Torfinn Grav Bank: Tlf.: Tlf.: Swift-adr.: DNBANOKK Faks: E-post: Torfinn.Grav@imr.no E-post: havforskningsinstituttet@imr.no Besøk: Sauganeset 16

131 2

132 Austevoll Kommune 5392 Storebø Deres ref: Ref Vår ref: Saksnr Storebø Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HØYRINGSKOMMENTAR TIL TRAFIKKSIKRINGSPLAN, KOMMUNEDELPLAN AV 26. FEBRUAR 2015 Havforskingsinstituttet har nokre kommentarar til plandokumentet som gjeld FV 546 strekninga rundkjøringa ved Eidsbøen og til Haukanes. Vi syner i denne samanheng til kapittel 5.1 s 25 og 26 i plandokumentet. 1. I framlagte dokument er det få opplysningar om dei aktivitetane (og trafikkgrunnlag) som er knytte til strekninga og som bør påverka beslutningsgrunnlag og prioriteringar. 2. Beskriving av eksisterande vegstandard er òg mangelfull Til 1. For nemnte strekning bør det omtalast at ein i tillegg til bustader (og noko småindustri), har Austevoll vg skule, Austevoll maritime fagskule og Havforskingsinstituttet. Desse har til saman rundt 200 elevar og 100 tilsette som trafikkerar strekninga til dels fleire gongar om dag. I tillegg har skulen ein stor aktivitet knytte til ekstra kursverksemd og Havforskingsinstituttet har mykje besøkande. På toppen av det heile er det mykje vare- og tunggodstransport til desse bedriftene. Dette kjem i tillegg til gjennomgåande trafikk og tungtransport mellom Husavik og Eidsbøen/Storebø. Til 2. Sikringa av eksisterande vegstrekning i form av nye støypekantar frå toppen av Bjelland og til og med straumen hindrar at trafikk hamnar utfor vegen, men har samstundes gjeve dårlegare sikt og i praksis; smalere veg. Asfalteringa som vart utført har i tillegg skapt særs høge og farlege kantar mot grøfta i einskilde høve, mens gammal og låge støypekantar mellom Bjelland og Dalen nærast er vekke på grunn av asfalten og sikrar dermed ikkje mot utforkjøyring. Dette er lite omtalt i plandokumentet. Vi oppmodar om at kommunen gjev høgaste prioritet og fokus til utbetring av vegstrekninga Eidsbøen Haukanes, både med omsyn til kortsiktige og langsiktige tiltak. For Havforskingsinstituttet Torfinn Grav stasjonsleiar Havforskningsinstituttet Avdeling: avdelingn Reg.no. NO Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Saksbehandler: saksbehandelft Bank: Tlf.: Tlf.: Swift-adr.: DNBANOKK Faks: E-post: E-post: havforskningsinstituttet@imr.no Besøk:

133 Vennlig hilsen 2

134 Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Att: Marte Hagen Eriksrud Dato: Saksref.: Deres ref.: 2015/ Sider: 2 Regional transportplan Hordaland h øyring av planforslag Innspel frå Jernbanedirektoratet Jernbanedirektoratet viser til motteke brev datert angåande Regional transportplan Hordaland , h øyring av planforslag. Jernbanedirektoratet meiner at det gjennom planframlegget er utført eit svært godt planarbeid som legg grunnlaget for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, men også legg føringar for prosessar som som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarso mråde. Fylkeskommunen ønskjer i særleg grad innspel på mål, strategiar, overordna prioriteringar og tiltak. Jernbanedirektoratet vel å kommentera nokre område vi ser som særleg viktige: Jernbanedirektoratet støttar opp om måla for planen. Vi merker oss særleg måla om nullvekst i personbiltrafikken og måla knytt til kollektivtransport, sykkel og gange. De tte er i tråd med nasjonal tenk ing og e i n styrke for planen. Fokus på nullvekstmålet er også naudsynt for å kunna realisera målsettinga ne i Klimaplan fo r Hordaland og i Byvekstavtale mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Staten for perioden Jernbanedirektoratet merker seg at Regional transportplan er kopla sterkare til Re gional areal - og transportplan gjennom felles omtale av tran sportsystemet i Bergensområdet. Dette ser vi som eit svært godt grep, ettersom samordna utbyggingsmønster og transportsystem er ein føresetnad for å få til ein ønska utvikling innan dei ulike delområda. Indre Arna er i planframlegget definert som eitt av 12 regionsenter i fylket. Jernbanedirektoratet minner om at Indre Arna, gjennom utbygging av dobbeltspor Arna Bergen og hyppigare avgangsfrekvens, vil utviklast til eit attraktivt regionsenter. Indre Arna vil, med eit forbetra kollek tivtilbod, fungera som eit senter med regionale funksjonar både for austlege delar av Bergen, men også for eit større omland. Me minner om at det må leggjast til rette for ein arealbruk og ein knutepunktsutvikling som støttar opp om regionsenteret. Side 1 av 2

135 Tilrettelegging for syklande og gåande er avgjerande for å nå 0-vekstmålet i byområda. Ein høgare andel gåande og syklande har også klåre positive føringar på folkehelse og trafikktryggleik. Jernbanedirektoratet ser det difor som svært positivt at satsing på sykkel og gange er grundig omtalt i planframlegget, men er ikkje nøgd med at planframlegget omtalar transportformene samla. Etter vårt syn er det viktig å skilja desse to transportformene, både i høve til arealbruk, infrastruktur og måloppnåing. Først då vil ein oppnå attraktivitet i høve til privatbilen og såleis måloppnåing i form av 0-vekst, folkehelse og miljø. Med venleg helsing Lars Christian Stendal Prosjektleiar bystrategi Torill Klinker Fung. seksjonsleiar Regional samhandling sør og vest Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Side 2 av 2

136 Fra: Larsgard, Jon Sendt: :31:45 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Emne: Innspel til høyring RTP Hordaland Vedlegg: Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga Postboks BERGEN Dykkar ref. Vår ref. Arkiv: Dato 2015/ / /JOL/17/1667 N Innspel til høyring RTP Hordaland Viser til brev av om høyring av planforslag. Jondal kommune vil gjerne koma med følgjande innspel til RTP for : Strategiar: Det er viktig å ha fokus på vedlikehaldet av fylkesvegnettet. I tillegg til å stoppa forfallet, er det og naudsynt å ta att ein del av vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegnettet. Vi støttar og formuleringane i planen om tilrettelegging for reiselivets behov ved utforming av kollektivtilbodet. Mange ønskjer å kunne reisa kollektivt til og mellom regionalt viktige reisemål som t.d Trolltunga og Sommarskisenter/Folgefonna. Overordna prioriteringar: Vi vil og peika på at gjennom kommunereformarbeidet, vil vegen fram til kommunesenter verta ny og lengre mange stader i fylket. Slike nye interne samband har i dag varierande kvalitet i våre område. Frå statleg hald er det avsett midlar, hovudsakleg planleggingsmidlar, til utbetring av kommunikasjonar internt i samanslåtte kommunar. Det er viktig at ein tek høgde for å kunne følgja opp slike samband i dei tilfelle vegane ligg under fylkesvegnettet. Eit slikt døme er Fv107 mellom Jondalstunnelen og Folgefonntunnelen. Nye ferjeanbod og fornying av ferjeflåten vil og påverka infrastruktur på land. Vi vil understreka behovet for opprusting av ferjekaiane i denne samanhengen, spesielt i samband med elektrifisering av ferjeflåten, men og for å kunne ta i mot større ferjer som på strekningen Jondal-Tørvikbygd. Prioritera utbetringar i fylkesvegnettet som søttar opp om nasjonale strategiar. Ivareta skjæringspunktet mellom nasjonale og regionale satsingar. For vår del gjeld det som tilførselsveg til E134 som prioritert stamveg mellom aust og vest. Med helsing Jon Larsgard ordførar

137

138 Til Hordaland fylkeskommune, samferdsel. Høyringsinnspel frå Jondalstunnelen AS til regional transportplan Hordaland Sendt til: Jondalstunnelen AS sitt føremål er å betala ned bompengelånet teke opp i samband med bygginga av Jondalstunnelen. Jondalstunnelen opna for ein ny og rask veg mellom Odda og Bergen. Trafikken gjennom Jondalstunnelen har etter opninga i 2012 hatt ein stor trafikkauke, langt over det som er gjennomsnittet for Hordaland og lang over det som var prognosen for prosjektet. Slik det ser ut no kan Jondalstunnelen vera nedbetalt på halve bompengetida. Den store trafikken mellom Odda og Bergen via Jondalstunnelen og Folgefonntunnelen gjer det nødvendig at me ser på vegstandard og trafikktryggleik på Fv 107 mellom Nordrepollen og Austrepollen. Dette er ein utbetra anleggsveg med til dels låg standard og stykkevis rasutsett. Styret for Jondalstunnelen AS har teke opp spørsmålet om å få bruka det auka bompengepotensiale i Jondalstunnelen til å få gjort parsellen Nordrepollen og Austrepollen trafikksikker og ber om at det vert teke inn i Regional transportplan Hordaland Vidare er det viktig for styret for Jondalstunnelen AS å få understreka behovet for ei toferjeløysing på sambandet Jondal-Tørvikbygd. Trafikkutviklinga på dette sambandet er i ferd med å nå eit punkt der ei ferje ikkje greier ta unna utan lange ventetider. Dette er negativt for sambandet og vil få ein klart trafikkavvisande effekt. Jondal 7. april Toralv Mikkelsen -styreleiar- (sign) John Skogseth -dagl. leiar- (sign)

139 KVAM HERAD Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga Pb BERGEN Vår ref. Dykkar ref. Dato: 16/83-133/N - 000/KAWV Høyringsuttale frå Kvam herad til Regional transportplan- Hordaland Ref.2015/10633 Kvam formannskap har i sitt møte gjort vedtak om følgjande høyringsuttale: Pkt. 1. Kvam herad ser på regional transportplan som ein viktig plan for den regionale utviklinga i Kvam, Hardanger og Hordaland. Dette må komma fram i hovudmålet med planen. Slik hovudmålet vert lagt fram, er det for mykje merksemd rundt «transport», og for lite merksemd rundt «regional utvikling». Kvam herad har fylgjande forslag til målsetjing; «Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som fremmar regional utvikling, som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstillinga til lågutsleppssamfunnet.» Pkt. 2. For Kvam herad er det viktig at regional transportplan legg opp til at sentrale delar av kommunen kjem innafor 45 min i frå bu- og arbeidsmarknaden i Bergen. Med den veksten som er venta for Bergensområdet vil det verta mangel på areal der. Kvam herad har nok areal og eit regionsenter med god struktur og stort utviklingspotensiale. Nøkkelen til suksess ligg i å realisera Hardangertunnelen. Med den på plass vil avstanden til Bergensregionen vera innanfor normal pendlaravstand og Kvamskogen som sperre vil vera eliminert, samtidig som kvaliteten på Kvamskogen som rekreasjonsområde vil auka. Dette vil verta Porten til Hardanger. Tunnelen vil flytta heile Hardanger 8 km og 400 høgdemeter nærare Bergens-regionen. I tillegg vil tunnelen styrkja grunnlaget til Jondalstunnelen og gjera vegen til ein viktig veg aust - vest alternativ for Bergen. At vegen til Bergen er trygg er eit sentralt mål for å oppnå vekst og utvikling i vår kommune. Kvam herad er glad for at arbeidet med kommunedelplan for Fv-7 for Tokagjelet, tek opp i seg alternative løysingar med rassikring i Tokagjelet, samstundes som lang tunnel under Kvamskogen, jf. Hardangertunnel er eit av alternativa som skal utgreiast. Kvam herad ber om at dette også vert lagt til grunn i det vidare arbeidet med regional transportplan. Pkt 3. Adresse: Kvam rådhus, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund Telefon: Telefaks: postmottak@kvam.kommune.no Bankgironr.: Foretaksnr.: NO MVA

140 Avgjerda om at både Hardangervidda og Hemsedal skal dela på aust-vest trafikken med Haukeli betyr at Bergen i svært lang tid berre har eit alternativ mot aust, E16 mot Voss. Dette vil vera ein flaskehals lenge. Kvam herad ber om at Fv- 7 som ein del av det overordna fylkesvegnettet, og omkøyringsveg for E16, vert oppgradert til å ta i mot trafikken i frå E-16 når den er stengt, og at det samstundes vert gjennomført ein grundig gjennomgang av behovsliste for rassikring, jf. pkt 5.1 i handlingsplanen. Pkt. 4. Kvam herad ber også om at Fv- 48 og Fv -49 vert tatt inn under arbeidet med behovslister, jf. pkt 5.1 i handlingsprogrammet. Kvam herad meiner det er særskilt viktig at Mundheim- Oma vert prioritert på strekninga. Pkt. 5. Kvam herad er positive til at det vert satsa på regionsenter, der trafikale knutepunkt, er eit viktig satsingsområde i regionsentra. Det trafikale knutepunktet i Norheimsund, omhandlar kollektivtransport både på vegen og på sjøen. Knutepunktet er viktig både for dei som brukar bussen kvar dag, og for reiselivet. I dag er knutepunktet utan toalett og det er planlagt nye vidaregåande skule midt i Norheimsund sentrum. Kvam herad ber om at Norheimsund vert tatt inn under kapittel 5, jf. punkt 5.6, kapittel 6, jf. punkt og kapittel 8, jf. punkt , og at det det vert sett i gang planlegging eit framtidig knutepunkt, som involverer kollektivtransport, reiselivet, vidaregåande skule og gang/sykkelvegløysingar inn i mot knutepunktet. Pkt. 6 Kvam herad ber også om at gang- og sykkelvegløysingar vert sett på dagsorden i Øystese og Ålvik. I Øystese burde prinsippa i punkt 5.3 om trygge skulevegar og prinsippa i punkt 8.2 om gang og sykkelvegtiltak i sentrum, også takast med i planen. Tiltaka er prioritert i Kvam herad sin trafikksikringsplan. På strekkja frå Vikedal til Ålvik manglar det i dag gang og sykkelveg. Kvam herad ber om at den strekkja vert vurdert under pkt 5.2.-«etablera eit program for trygg skuleveg». Tiltaket er prioritert i Kvam herad sin trafikksikringsplan. Pkt. 7. Kvam herad ber om at «enklare standard på gang og sykkelvegnett», vert tatt inn som eit eige punkt i handlingsprogrammet, jf. kap. 5. Gang og sykkelveg på Kvamskogen vil vera eit viktig prosjekt i eit slik handlingsprogram. Pkt. 8. Kvam herad ser det som svært positivt at Kvammapakken vert vidareført i regional transportplan. Helsing Side 2 of 3

141 Kari Weltzien Vik Administrativ rådgjevar Telefon: Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Mottakarliste: Hordaland Fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga Pb BERGEN Pb BERGEN Side 3 of 3

142 Vest Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Dykkar ref.: Vår ref.: 2015/ Arkiv nr.: Saksbehandlar: Lene Røkke Mathisen Dato: Fråsegn til planforslag Regional transportplan Hordaland Hordaland fylke Syner til brev, datert , vedkomne høyring av planforslag til regional transportplan for Hordaland. Sjøtrafikken og tilretteleggjing for maritim næring er godt handtert i denne planen. Kystverket har ingen ytterlegare merknader. Med helsing Lene Røkke Mathisen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Region Kystverket Vest Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Vi ser om at brev, sakskorrespondanse og e-post vert adressert til Kystverket, ikkje til avdeling eller enkeltperson

143 Vedtak i Lindås kommunestyre Lindås kommune har følgjande hovudkommentarar til planforslaget til Regional transportplan (RTP) for Hordaland , - sjå elles vurderinga i saka: 1. RTP må ha større tyngde som innspelsdokument til Nasjonal transportplan når det gjeld ny E39 gjennom nordre Åsane. 2. RTP må i samarbeid med Staten ta på seg ansvar for å framskunde utviklinga av ein framtidsretta kollektivtransport på fjordsystemet i Bergensområdet. 3. RTP må sterkare definere punktutbetringsopplegget på fylkesvegane for å få til enkle og avgrensa lokale løysingar, for å auka trafikktryggleiken. 4. RTP må sterkare omtale og prioritere eit innfartsparkeringsopplegg som bygger opp under eit framtidig kollektivtilbod til og frå distrikta utanfor kommunesentra. 5. RTP må ta større omsyn til forskjell mellom distrikt og by/tettbygd strøk, til dømes under «overordna mål» kor vekst i persontransport skal skje ved kollektivtrafikk, sykkel og gange i Bergensområdet. Vekst i kommunar med mykje distrikt og lange avstandar vil ikkje kunne skje kun med etablering av gang- og sykkelvegar. 6. Strekninga Lunde - Årås på Fv 565 og strekninga Vågseidet - Eikangervåg Fv399 og 396 og 397 må leggjast inn som veg på det overordna fylkesvegnettet i punkt i RTP, - med bakgrunn i kriteria i punkt i planprogrammet. 7. Ein mogeleg samlokalisering av E39 og Fv 57 gjennom regionsenteret Knarvik må innarbeidast i planen. 8. Lindås kommune vil ha støtte for å gjera om Fv57 Knarvik - Mongstad til riksveg. Grunngjeving er at på denne vegen er det stor trafikk i samband med industrien i Mongstadområdet. 9. Ein ønskjer å styrke universell tilkomst til kollektivtilbod og helsefremjande samfunnsplanlegging. 10. Viser til Regional Transportplan Handlingsprogram , der Tverrsambandet (Sambandet Vest) er omtala. Prosjektet vil gje eit nytt samband mellom Øygarden/Askøy og Nordhordland. Det vil også kunne avlaste Bergen sentrum for gjennomgangstrafikk. Eit interkommunalt selskap Sambandet Vest AS arbeider for å få realisert prosjektet med bompengar og fylkeskommunale midlar. I pågåande kommunesamanslåingsprosess mellom Radøy, Meland og Lindås, er dei tre kommunane tildelt midlar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal målrettast mot infrastrukturtiltak som kan binda dei tre kommunane tettare saman. Ytterligare midlar vert omsøkt, og midlane skal nyttast til planprosessar knytt til Sambandet Vest AS, og då med samanbinding av Radøy og Meland spesielt. Sambandet Vest vert ein viktig omkjøringsveg og eit viktig trafikksikringsprosjekt. Vegen representerer eit alternativ til Hagelsundsbrua, og vert ein del av eit framtidig ringvegprosjekt i Nordhordland. Ein ønskjer difor at Sambandet Vest vert tatt med i RTP Hordaland

144 Ein ber også fylkeskommunen merka seg at Radøy kommune har fatta positivt vedtak for oppstart av naudsynte planprosessar knytt til samanbinding av Meland og Radøy. Meland kommunestyre har i samband med igangsetting av arbeidet med planprogram for rullering av kommuneplan sin arealdel peika ut Sambandet Vest AS sitt val av vegløysningar over Meland som eit av dei prioriterte tiltaka.

145 Masfjordenkommune Hordaland Pb 7900 fylkeskommune 5020 BERGEN Referansar: Sakshandsamar: Dato: Dykkar: Sveinung Toft Vår: 15/705-17/2372 Fråsegn til Regional transportplan Hordaland (RTP) referanse 2015/10633 Masfjorden kommune v/ formannskapet har i sak 026/17, sjå vedlegg, gjort følgjande samrøystes vedtak i saka knytt til høyringa til Regional transportplan Hordaland : Masfjorden kommune meiner at dei fastsette måla, strategiane,dei overordna prioriteringarog framleggtil tiltak i framleggtil Regionaltransportplan Hordaland, ikkje fangar opp den overordna målsettingamasfjorden kommune har med tanke på å realisere Masfjordbrua. RTP-dokumentet må difor endrast slik at målet med å realisera Masfjordbrua i denne RTPperiodenvert ivareteke. 2 Vidare vil kommunen peike på det er 3 ferjeavløysingsprosjekti Hordalandsom peiker segut som realistiskeoggjennomførbare i planperioden, og at ein difor ønskjerat følgjande prosjekt blir omtalt i RTPi denne prioriterte rekkefølgje: 1#3:4e67bda7-38db-4dd7-b625-7a dea Masfjordsambandet Erstatta kabelferja i Masfjorden med bru. Brutil Huglo-Bru mellom Skorpoi Tysneskommune og Hugloi Stord kommune. Fjellbergsambandeti Kvinnheradkommune. Det er sværtviktig at ferjeavløysingsprosjektkjem inn i handlingsprogramme til RTP,for å sikraat desseprosjektavert følgt opp i planperioden. Det må og koma med i RTPat sambandet i Masfjorden vil vera med å styrka samferdslaog næringsliveti ytre deler av Sognog Fjordane,og at dette samferdselstiltaketvil byggjaopp under den nye regionen«vestlandet». Med helsing Sveinung Toft assisterande rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Post Kontakt Org.nr Austfjordvegen 2724 Telefon: postmottak@masfjorden.kommune.no Bankkonto: Masfjordnes Faks: Heimeside:

146 Andre mottakarar: Hordaland fylkeskommune 1#4:4e67bda7-38db-4dd7-b625-7a de0:3

147 Sakspapir Sakshandsamar Sveinung Toft Arkiv FE ArkivsakID 15/705 Saknr Utval Type Dato 026/2017 Formannskapet PS Fråsegn til Regional transportplan Hordaland (RTP) referanse 2015/10633 Vedlegg: Journalposttittel rtp _planforslag Dato Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet meiner at dei fastsette måla, strategiane, dei overordna prioriteringar og framlegg til tiltak i framlegg til Regional transportplan Hordaland, ikkje fangar opp den overordna målsettinga Masfjorden kommune har med tanke på å realisere Masfjordbrua. RTP-dokumentet må difor endrast slik at målet med å realisera Masfjordbrua i denne RTP perioden vert ivareteke. 4 Det må og koma med at dette sambandet vil vera med å styrka samferdsla og næringslivet i ytre deler av Sogn og Fjordande, og at dette samferdselstiltaket vil byggja opp under den nye regionen «Vestlandet». b-4dd7-b625-7a dea 1#5:4e67bda7-38d Saksopplysningar: Bakgrunn og fakta Planforslag til Regional transportplan Hordaland (RTP) er i brev dagsett sendt ut på høyring, jamfør vedtak i fylkesutvalet 23. februar Fylkeskommunen inviterer no kommunar, statlege etatar, organisasjonar og andre interesserte til å komme med innspel til utvikling av transportsektoren i Hordaland med frist 7. april for tilbakemelding. Innhald Regional transportplan Hordaland er ei rullering av Regional transportplan Hordaland for , og er ein langsiktig regional strategiplan for utvikling av transportsektoren i Hordaland. Planen inneheld mål til alle relevante delar av transportsystemet, samt strategiar, overordna prioriteringar og tiltak som viser korleis måla skal følgjast opp. Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Handlingsprogram for RTP omhandlar aktuelle utgreiings- og utviklingsoppgåver, omtalt om tiltak, og er vedlegg i planforslaget. I tillegg vert det utarbeida eit eige investeringsprogram for fylkesvegnettet, som skal på høyring hausten Prioritering av konkrete prosjekt, basert på føringar i RTP, vert presentert i investeringsprogram for fylkesvegnettet.

148 Særskilte tema og spørsmål i høyringa Med endring i opplegg for og utforming av handlingsprogram og investeringsprogram, vert det lagt opp til eit skilje mellom strategiske diskusjonar og prioritering av konkrete prosjekt. Planforslaget er i all hovudsak eit overordna strategisk dokument. Fylkeskommunen ønskjer i særleg grad innspel på mål, strategiar,overordna prioriteringar og tiltak i denne høyringa. I arbeidet med Regional transportplan Hordaland er det lagt særleg vekt på å følge opp: Regional planstrategi Klimaplan for Hordaland regional klima- og energiplan Regional plan for folkehelse fleire gode leveår for alle Regional plan for attraktive senter senterstruktur, tenester og handel Vidare er det lagt særleg vekt på å følge opp nasjonale forventningar til kommunal og regional planlegging, som vedtatt ved kongeleg resolusjon 12. juni Dei nasjonale forventingane er delt i tre hovudpunkt: Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde Investeringsprogrammet skal primært vise prioritering av investeringstiltak på fylkesvegnettet i perioden For å sikre god styring med kva planar som vert starta opp, er det tillegg behov for føringar på kva prosjekt som skal planleggast med tanke på realisering etter første fireårsperiode. Investeringsprogrammet skal ha tett kopling med årlege budsjett og fireårig økonomiplan. Investeringsprogrammet skal inkludere og erstatte dei årlege plan- og byggeprogramma og handlingsplan for trafikksikring. Programmet skal rullerast kvart år, slik at ein ikkje mister fleksibiliteten i forhold til endringar ved budsjett og vedtak. Investeringsprogrammet skal på høyring hausten 2017, med sikte på endeleg vedtak i fylkestinget i desember Det overordna målet som er føreslått for Regional transportplan Hordaland er: «Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppssamfunnet.» 4e67bda7-38db-4dd a deft5 1#6: Strategiane er utforma for å bidra til å nå mål i planen og legg føringar for fordeling av dei økonomiske rammene på samferdselsområdet. Strategiane skal ligge til grunn for prioritering av prosjekt i Investeringsprogram for Fylkesvegnettet og Handlingsprogram for Kollektivstrategien Strategiane er presentert og nærare gjort greie for under det einskilde plantema. I Investeringsprogram for fylkesvegnettet så blir prinsippa for porteføljestyring lagt til grunn. Porteføljestyring skal bidra til at samla ressursinnsats og prioritering av tiltak er mest mogleg i samsvar med mål og strategiar i RTP. Prinsippa for porteføljestyring er: Bidra til måloppnåing i Regional transportplan Hordaland Finansiering og disponible midlar Samfunnsøkonomisk lønnsemd Planstatus Kapasitet på planlegging og gjennomføring I kap 4. vert økonomiske rammer og overordna prioriteringar i perioden drøfta. Vidare gjev kapittelet ein omtale av eksisterande og andre aktuelle finansieringskjelder for tiltak på samferdselsområdet.

149 I plandokumentet sitt kap står det følgjande om ferjeavløysingsmidlar: Regjeringa har i samband med framlegging av kommuneøkonomiproposisjonen for 2017 fastsett retningslinjer for alternativ bruk av ferjetilskot for fylkesvegar. Samferdselsdepartementet avgjer kva prosjekt som skal omfattast av ordninga, på bakgrunn av tilråding frå Statens vegvesen. Ferjeavløysingsmidlane blir berekna på bakgrunn av tap innanfor inntektssystemet når eit ferjesamband blir avløyst av ei bru eller ein tunnel. I dag er det lagt inn årleg ca. 19 mill. kr per ferjesamband i inntektssystemet til fylkeskommunane. Det berekna beløpet blir justert for årleg auke i drifts- og vedlikehaldsbehovet til fylkesveg i inntektssystemet, ved å bygge ei ny bru eller tunnel. Det berekna beløpet ligg fast i inntil 40 år, men fylkeskommunen skal i sum ikkje få meir i kompensasjon enn kostnaden ved prosjektet som erstattar det nedlagde ferjesambandet. I ferjesamband der fylkeskommunen har mindre årlege ferjekostnader enn 19 mill. kr, vil dei faktiske ferjekostnadene bli lagt til grunn for å berekne finansiering som ferjeavløysingsprosjekt. Slik differanse mellom dei faktiske kostnadene og det som fylkeskommunen får tilført gjennom inntektssystemet, vert nytta til finansiering av anna fylkeskommunal verksemd, og vil derfor ikkje utgjere innsparte midlar gjennom eit ferjeavløysingsprosjekt. Dersom dei reelt innsparte ferjekostnadene ikkje er tilstrekkeleg til å finansiere aktuelle ferjeavløysingsprosjekt, vil det vere nødvendig å vurdere lokal delfinansiering gjennom kommunale tilskot og bompengefinansiering, samt fylkeskommunale investeringsmidlar for å få fullfinansiert prosjekta. Fylkestinget har tidlegare vedteke å vurdere realisering av Masfjordsambandet som eit ferjeavløysingsprosjekt i ei eiga politisk sak.» I kap vert framtidige bompengeprosjekt/-pakker drøfta, her vert ikkje Masfjordsambandet nemnt. I kapittel 5 vert fylkesvegnettet drøfta. Som hovudmål for fylkesvegnettet vert følgjande formulering føreslått: «Hordaland skal ha eit trafikksikkert og framkomeleg fylkesvegnett. Vedlikehaldet av dagens fylkesvegnett skal styrkast med mål om å stoppe veksten i forfallet.» 6 Delmål Drifts- og vedlikehaldsarbeidet skal organiserast og utførast på ein måte som gjev liten økonomisk risiko og har god kvalitet. Det overordna fylkesvegnett skal ha samanhengande god standard, minst tilsvarande utbetringsstandard. Det øvrige fylkesvegnett skal utbetrast ved å sikre særleg utsette punkt. Nullvisjon eit transportsystem som ikkje fører til døde eller hardt skadde. Redusere klimagassutslepp frå bygging, drift og vedlikehald. 1#7:4e67bda7-38db-4dd7-b625-7a de0: Strategiar for utvikling av fylkesvegnettet som er føreslått i dette kapittelet er: Vere tydeleg på standardval i tidleg fase av nye vegprosjekt. Legge nøktern standard til grunn ved utbetring av eksisterande vegar og punkttiltak. Prioritere vedlikehald og utbetring på fylkesvegnettet, framfor nye større vegprosjekt. Auke innsatsen på vedlikehaldssida gjennom å auke rammene til standardhevingsmidlane. Utføre gjennomgåande strekningsvise standardhevingstiltak med vedlikehaldskarakter, kombinert med nye investeringstiltak på det overordna fylkesvegnettet. Utføre punktutbetring og mindre strekningsutbetring på det øvrige fylkesvegnettet.

150 For å møte noverande og kommande klima- og miljøutfordringar, og for å gjere vegen trygg å ferdast på, må det løyvast midlar til å utbetra og sikre vegkroppen. Dette inneber ei prioritering av tiltak på drenering, reinsk og grøfter. Prioritere trygge skulevegar, og særlege trafikksikringstiltak, slik som «Hjertesone» rundt skulane. Legge til rette for auka gange og sykling. For det overordna vegnettet er det gjennomført strekningsvise utgreiingar med vegfaglege tilrådingar for aktuell utbetringsstandard og prioritering av prosjekt. Utgreiingane er detaljerte, og viser tydeleg kva utfordringar som er på strekninga. Det er ein fellesnemnar at tilstanden på vegstrekningane er varierande, og utfordringane langs strekningane er ulike. Dei strekningsvise utgreiingane gjev eit grunnlag for å vurdere standard og aktuelle tiltak ved vedlikehald eller investering. Dei strekningsvise utgreiingane skal liggje til grunn for prioritering av planlegging, investeringstiltak, standardheving og vedlikehald på det overordna fylkesvegnettet. Målet er å auke standarden på det overordna fylkesvegnettet.dette vil bli konkretisert i investeringsprogram for fylkesvegnettet. Dei strekningsvise utgreiingane på det overordna fylkesvegnettet er: Ulvik Trengereid Odda Tysse, med arm til Norheimsund og Osøyro Odda Svortland (Rubbestadneset) Sveio Bergen (Rådal) Bergensområdet (utanom Bergen kommune) Nordhordland I vedlegg til den regionale transportplanen er det lagt ved eit handlingsprogram for perioden Strukturen her er samanfallande med hovudkapittelinndelinga, ved at fylkesvegnettet er omhandla først. For dette området er der definert fem ulike tiltak. Desse er: 5.1 Gjennomgang av behovslister for rassikring. 5.2 Etablere eit program for trygg skuleveg. 5.3 Klima- og miljøbudsjett for alle store utbyggingsprosjekt i vegsektoren 5.4 Gjennomgang av standard i forkant av nye driftskontraktar 5.6 Reiseliv og tiltak på fylkesvegnettet. Vurdering 1#&4e67bda7-38db-4dd7-b625-7a de0:7 Rådmannen har vurdert framlegget til Regional transportplan for Hordaland , og meiner at plandokumentet i stor grad fangar opp hovudutfordringane som gjeld for store deler av Hordaland innanfor transportsektoren, samt dei nasjonale og internasjonale utfordringane som gjeld i høve til klima- og behovet for meir miljøvenleg transport i framtida. Plandokumentet har etter rådmannen si vurdering i liten grad fanga opp målsettingar og strategiar som bør vera på plass, om ein ønskjer at RTP for Hordaland skal byggje opp under Masfjorden kommune sitt mål om å forbetre framkomsten og kommunikasjonen med bru over Masfjorden. Etter rådmannen si vurdering er det planlagde Masfjordsambandet med bru svært viktig for å styrke busettinga og attraktiviteten til Masfjorden kommune, og for å kunna effektivisera og styrka tenestetilbodet for innbyggjarane våre. Ei framtidig Masfjordbru vil og kunna medverka til å styrka samarbeidet mellom ytre deler av Sogn og Fjordane og Nordhordland.

151 Slik ein ser det har difor ikkje planframlegget fanga opp dei samferdselsutfordringane som handlar om å byggja den nye regionen «Vestlandet» Ein vil her vise til den inngåtte samarbeidsavtalen mellom Hordaland fylkeskommune og Sogn- og Fjordane fylkeskommune, samt regjeringa sitt vedtak om at det skal vera ein fylkesmann for desse to fylka frå og med Konklusjon Rådmannen meiner at dei fastsette måla, strategiane, dei overordna prioriteringar og framlegg til tiltak ikkje fangar opp den overordna målsettinga Masfjorden kommune har med tanke på å realisere Masfjordbrua, og at RTP-dokumentet bør endrast slik at dette kjem inn. Formannska et FS- behandling: Ordførar Karstein Totland (H) orienterte kort og saka vart drøfta. Ordførar la fram følgjande framlegg til vedtak: de0:8 1#9:4e67bda7-38db-4dd7-b625-7a Masfjorden kommune meiner at dei fastsette måla, strategiane, dei overordna prioriteringar og framlegg til tiltak i framlegg til Regional transportplan Hordaland, ikkje fangar opp den overordna målsettinga Masfjorden kommune har med tanke på å realisere Masfjordbrua. RTP-dokumentet må difor endrast slik at målet med å realisera Masfiordbrua i denne RTP perioden vert ivareteke. Vidare vil kommunen peike på det er 3 ferjeavløysingsprosjekt i Hordaland som peiker seg ut som realistiske og gjennomførbare i planperioden, og at ein difor ønskjer at følgjande prosjekt blir omtalt i RTP i denne prioriterte rekkefølgje: Masfjordsambandet Erstatta kabelferja i Masfiorden med bru. Bru til Huglo -Bru mellom Skorpo i Tysnes kommune og Huglo i Stord kommune. Fjellbergsambandet i Kvinnherad kommune. Det er svært viktig at ferjeavløysingsprosjekt kjem inn i handlingsprogrammet til RTP, for å sikra at desse prosjekta vert følgt opp i planperioden. Det må og koma med i RTP at sambandet i Masfiorden vil vera med å styrka samferdsla og næringslivet i ytre deler av Sogn og Fjordane, og at dette samferdselstiltaket vil byggja opp under den nye regionen «Vestlandet». Framlegg til vedtak frå ordførar vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Masfjorden kommune meiner at dei fastsette måla, strategiane, dei overordna prioriteringar og framlegg til tiltak i framlegg til Regional transportplan Hordaland, ikkje fangar opp den overordna målsettinga Masfjorden kommune har med tanke på å realisere Masfjordbrua. RTP-dokumentet må difor endrast slik at målet med å realisera Masfjordbrua i denne RTP perioden vert ivareteke.

152 Vidare vil kommunen peike på det er 3 ferjeavløysingsprosjekt i Hordaland som peiker seg ut som realistiske og gjennomførbare i planperioden, og at ein difor ønskjer at følgjande prosjekt blir omtalt i RTP i denne prioriterte rekkefølgje: Masfjordsambandet Erstatta kabelferja i Masfjorden med bru. Bru til Huglo -Bru mellom Skorpo i Tysnes kommune og Huglo i Stord kommune. Fjellbergsambandet i Kvinnherad kommune. Det er svært viktig at ferjeavløysingsprosjekt kjem inn i handlingsprogrammet til RTP, for å sikra at desse prosjekta vert følgt opp i planperioden. Det må og koma med i RTP at sambandet i Masfjorden vil vera med å styrka samferdsla og næringslivet i ytre deler av Sogn og Fjordane, og at dette samferdselstiltaket vil byggja opp under den nye regionen «Vestlandet». 1#10:4e67bda7-38db-4dd7-b625-7a de0:9

153 Meland kommune Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland Vår: 15/ /6605 Høyringsuttale, Regional transportplan Hordaland Vedlagt følgjer vedtak. Med helsing Randi Helene Hilland konsulent Andre mottakarar: Hordaland fylkeskommune Postadresse Postboks 79, 5906 Frekhaug Besøksadr: Havnevegen 41 A 5918 Frekhaug Kontakt Telefon Telefaks Konto Org.nr Kartinfo:

154 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anny Bastesen FE /2396 Saksnr Utvalg Type Dato 41/2017 Formannskapet PS /2017 Kommunestyret PS Høyringsuttale, Regional transportplan Hordaland Vedlegg: Regional transportplan Hordaland Høyring av planforslag Høyring - Planprogram for regional transportplan Hordaland (RTP) Høringsuttale - Sambandet Vest Saksopplysningar: Bakgrunn Hordaland Fylkeskommune v/samferdselsavdelinga har ved skriv datert sendt Regional transportplan Hordaland (RTP) ut på høyring, etter vedtak i fylkesutvalet dagen før. Høyringsfristen er 7. april 2017, med sikte på endeleg vedtak i fylkestinget juni Planframlegget er tilgjengeleg på heimesida til fylkeskommunen, Planarbeidet starta i 2015, med vedtak om planprogram i november same år. Kommunestyret gav høyringsuttale til planarbeidet i møte , sak KS-103/2015. Ei administrativ prosjektgruppe har stått for arbeidet, sett saman av fylkeskommunen, samferdselsetatane, regionråda og Bergen kommune. Elles har det vore regionvise møte der øvrige kommunar har vore invitert inn, før endeleg planframlegg vart utarbeidd. RTP skal utarbeide mål, strategiar og tiltak for ulike plantema innan transport i fylket. I tillegg omfattar transportplanen tema frå andre regionale planar, som areal- og transportplanen, klimaplanen, kollektivstrategien, senterstrukturplanen, strategi for innfartsparkering og folkehelseplanen. Det er såleis blitt eit omfattande dokument, som skal legge rammer for regionale etatar, staten og kommunane si versemd og planlegging.

155 Transportplanen gjev grunnlag for å reise motsegn mot kommunale planforslag. Føresetnaden er at kommunale arealplanar er i strid med viktige nasjonale og regionale interesser, og motsegn skal grunngjevast. Viktig regional interesse er truleg om kommunale planar føyer seg inn under transportplanen og dei andre tema som er teke inn der. Det overordna målet for RTP er at «Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppssamfunnet.» Vurdering Administrasjonen har i hovudsak sett på tema som omfattar økonomi, veg og transport. Fylkesvegnettet, kapittel 5 Planen erkjenner at forfallet på fylkesvegnettet i Hordaland er stort, og at det er behov for vesentleg auka innsats for å ta vare på vegnettet. Målet er eit trafikksikkert og framkomeleg fylkesvegnett, der vedlikehaldet blir styrka slik at veksten i forfallet blir stoppa. For Meland sin del er dette eit svært viktig mål. Målet er rett nok modifisert gjennom at planen tek atterhald om økonomiske rammer og politiske prioriteringar; slik vil det alltid vere. Det overordna vegnettet skal ha samanhengande god standard, minst tilsvarande «utbetringsstandard». I Meland gjeld det strekningen Flatøy Frekhaug Dalstø. Den første delen (Flatøy Frekhaug) har såkalla «høg funksjonsklasse» medan den andre delen (Frekhaug Dalstø) er ein «sekundærveg med høg trafikkbelastning». Det overordna fylkesvegnettet er kvalifisert for strekningsvise standardhevingstiltak med vedlikehaldskarakter, og alle desse strekningane i Hordaland er kartlagt. Fylkesvegane elles i kommunen er i klassen «øvrige fylkesvegar». Målet for desse er utbetring / sikring av særleg utsette punkt. Sidan dei økonomiske rammene ikkje er større enn dei er, er det vesentleg å utnytte midlane best mogeleg. Planen inneheld ein del strategiar som byggjer opp under dette, t.d. å legge nøktern standard til grunn ved utbetring av eksisterande vegar og enkeltpunkt (s. 38 i planen). Etter administrasjonen sitt syn er dette fornuftige grep. Fylkeskommunen ønskjer å vere tydeleg på standardval tidleg i nye vegprosjekt. Målet er brukbar standard ved utbetring, der trafikktryggleiken for mjuke trafikantar står høgast i kurs. Fylkeskommunen ønskjer elles å prioritere drift og vedlikehald av eksisterande vegnett (medrekna utbetring og sikring) framfor nye anlegg. Det er sett opp ein del gode overordna mål for drift og vedlikehald på s. 43 i planen. Dei største utfordringane på kostnadssida er knytt til tunnelar, bruer og vegkropp. Det skal lagast gjennomføringsprogram for dei tre elementa. Meland har tre bruer over fylkevegen; ved Frekhaug senter, ved Dalstø og ved Hjertås. I eit gjennomføringsprogram må desse tre omtalast særskilt, slik administrasjonen ser det. Planen tek elles til orde for auka satsing på sykkel og gange. I dette ligg prioritering av gang- og sykkelnettet i tettstader. Administrasjonen saknar ei satsing på gang- og sykkelvegar langs vegnettet ut til store bustad- og næringsområde utanfor kommunesentra også. Når det gjeld beredskapen på fylkesvegnettet, har fylkeskommunen ansvar for å leggje til rette for regionalt tilpassa transportberedskap ved ekstraordinære hendingar. Omkøyringsvegar ved stengingar på riksvegnettet har fått ein eigen plass i dokumentet, men her er ikkje konsekvensane for Nordhordland nemnt. Det tyder at hyppige stans i trafikken på E39, særleg gjennom Åsane, ikkje

156 kvalifiserer for høve til omkøyring. Administrasjonen synes ikkje dette er bra. Planen tek elles til orde for omklassifisering av fylkesvegar, ut frå vegkategori i høve til vegnormalen, trafikkmengde og trafikal funksjon. Kapittel 5 blir avslutta med punkt 5.3 Tiltak. Med tanke på dei gode strategiane som er lista opp tidlegare i kapitlet, er det overraskande at strategiane særleg knytt til utbetringar og auka satsing på vedlikehald ikkje er følgt opp på tiltakslista. Dette gjer at tilstanden framleis er problematisk i høve til tilrettelegging for mogeleg vekst og verdiskaping. Økonomiske rammer , kapittel 4 Dei økonomiske rammene er for ein stor del bunde opp av tidlegare vedtekne prosjekt i Bergensprogrammet og andre kommunevise vegpakker/prosjekt. Det er sett av ein god sum til standardhevingstiltak kvart år (til saman 1,18 mrd i perioden), elles er det ein mindre sum til disposisjon til andre tiltak (til saman 108 mill i perioden). Konkrete tiltak skal prioriterast i Investeringsprogrammet for Fylkesvegnettet. Investeringsprogrammet blir såleis eit viktig politisk tema. Transport i Bergensområdet, kapittel 7 Dette kapitlet er felles med kapittel 4.3 i den andre planen som er ute på høyring, Regional areal- og transportplan i Bergensområdet. Veksten i persontransporten skal takast med kollektiv, sykkel og gange. Då må kollektivtilbodet styrkast, og ein stor del av resterande person- og næringstransport må over på låg- eller nullutsleppsteknologi. Der kapittel 5 syner ei god forståing for tilstanden på fylkesvegnettet og behovet for å ta grep, syner kapittel 7 at samordning ikkje er enkelt. Det er ei einsidig vektlegging på at personbiltrafikken skal ned, utan at kollektivtilbodet skal styrkast tilsvarande. Det som provoserer mest i dette kapitlet, er kravet om at arealutviklinga i kommunane skal skje i tilknyting til stamlinene i kollektivsystemet. Dette kravet slår beina under all satsing på klimavenleg arealplanlegging. Kollektivtilbodet i tilknyting til stamlinene er langt frå godt nok til å vere eit reelt alternativ til auka biltrafikk. Sentrale deler av Bergen har eit godt kollektivtilbod, men ein skal ikkje langt utanfor Bergen kommune sine grenser før tilbodet raknar. Det fins mange andre kritere for klimavenleg og berekraftig arealplanlegging enn å klistre seg til stamlinene i kollektivsystemet. Båttilbodet er nemnt, her skal det lagast ein eigen trafikkplan som skal gje tilråding om framtidige båtsamband i fylkekommunal regi. Administrasjonen legg til grunn at aktuelle kommunar blir trekt inn i dette arbeidet. Eit utvida båttilbod frå Nordhordland / Frekhaug vil i særklasse avlaste den vegbaserte trafikken til og frå Bergen sentrum. Det bør vere aktuelt å satse på utvikling av null- og lågutsleppsteknologi, med statleg støtte. Regionsenter, kapittel 8 Her blir det slått fast at det blir ingen satsing på transportreduserande tiltak, auka kollektivtilbod eller auka satsing på sykkel og gange for Meland sin del eller ute i kommunane generelt, utover noko tilrettelegging i regionsentra. Sentraliseringa fører til auka transportbehov, fordi regionale tenestetilbod som tidlegare låg i komunesentra skal flyttast til regionsenter eller til Bergen. Handlingsprogram Hordaland Fylkeskommune vil samarbeide med kommunane om program for tiltak til trygg skuleveg (tiltak 5.2), reiseliv og kollektivtransport (tiltak 6.1) og ansvar for fysisk tilrettelegging for drosjenæringa (tiltak 7.6). Ansvaret for finansiering av tiltak på fylkesvegnettet i høve til reiseliv er tenkt delt på fylkeskommunen, kommunane og private aktørar (tiltak 5.6).

157 Når det gjeld Trafikkplan for båttilbodet (tiltak 7.4) og Handlingsplan for innfartsparkering (tiltak 7.5) er ikkje kommunane nemnt som samarbeidspartar. For begge desse tiltaka bør kommunanen førast opp som samarbeidspartar. Folkehelse: Ingen verknad; ingen satsing på gang- og sykkelvegar utanom regionsentra Miljø: Nullvekst i personbiltrafikken i Bergensområdet er lagt til grunn, men det er ikkje lagt inn tiltak som kan avlaste biltrafikken utover smale målgrupper langs stamlinene Økonomi:Tronge øknomiske rammer regionalt medfører at store utbetringskostnader på vegnettet bli lagt på utbyggjarar av bustad- og næringsområde Konklusjon Regional transportplan for Hordaland er blitt eit omfangsrikt dokument. Planen tar opp i seg fleire andre regionale plandokument. Det er for så vidt naturleg at transportpolitikken er samordna med arealplanlegginga, men det hadde kanskje vore lettare å få oversikt om tekstomfanget var litt mindre. Med tanke på rullering av dei ulike planane til ulike tidspunkt, vil transportplanen fort kunne gje «forelda» informasjon. Når dette er sagt, er RTP eit godt plandokument og godt bygd opp, med logiske samanhengar. På ein måte minner RTP om den samordna areal- og transportplanlegginga som det er behov for, men den er likevel ikkje omfattande nok til å femne om alle tema som då er aktuelle. Dei økomiske rammene er stramme, og i stor grad bunde opp av tidlegare vedtak. Ei nasjonal satsing på klimavenleg utvikling burde i større grad vore synleg i fylkeskommunale budsjett slik at fleire tiltak kunne gjennomførast. Prioriteringar i gjennomføringsprogrammet for strekningsvise utbetringar og investeringsprogrammet for Fylkesvegar blir såleis viktige politiske saker. Eit velfungerande vegnett er avgjerande for vekst og utvikling, og nødvendig for Bergensregionen si framtid. Det same gjeld for båtruta, og den varsla Trafikkplanen for båttilbodet er ei like viktig politisk sak. RTP er ein transportplan der særleg kapittel 4 og 5 har verdi for handling og tiltak. Om kommunane kan påvirke noko må det vere gjennom Investeringsprogrammet, og elles samarbeid med regionale mynde om nøktern standard på vegnettet når utbygging er tema. Kollektivsatsing, senterstruktur og annan arealplanlegging er tema i eigne plandokument og blir ikkje nærare kommentert her. Handlingsprogrammet bør oppdaterast slik at kommunane blir trekt inn som samarbeidspartar på fleire punkt som nemnt over. Framlegg til vedtak: «Kommunestyret i Meland oppfattar Regional transportplan for Bergensområdet som eit godt plandokument når det gjeld tilstanden på fylkesvegnettet og stragegiar for å oppgradere / trygge trafikksituasjonen. Prioriteringar i gjennomføringsprogrammet for strekningsvise utbetringar, investeringsprogrammet for fylkesvegar og trafikkplan for båttilbodet blir viktige politiske saker som det er naturleg at kommunen blir trekt inn i. Handlingprgrammet må oppdaterast slik at kommunane blir teke inn som samarbeidspartar i tiltak 7.4 (båttilbod) og 7.5 (innfartsparkering). Dette gjeld også tiltak 5.6 (fylkesvegnettet og reiseliv) i den grad det er aktuelt for kommunane å vere med på finansiering.»

158 Formannskapet - 41/2017 FS - behandling: Tilleggsframlegg frå Meland AP v/øyvind H. Oddekalv: 1. Fv. 564 i Meland frå Frekhaug til Rossland må få status som overordna fylkesveg. Vegen har stor trafikk og er viktig for lokalsamfunnsutviklinga. 2. Fv. 57 frå Knarvik til Mongstad må igjen få status som riksveg. Denne vegen har stor trafikk i samband med industrien i Mongstadområdet. 3. RTP må ha større tyngde som innspelsdokument til Nasjonal transportplan gjeldande ny E39 nord i Åsane (Vågsbotn-Nordhordlandsbrua). 4. Viser til Regional Transportplan Handlingsprogram der Tverrsambandet (Sambandet Vest) er omtala. Prosjektet vil gje eit nytt samband mellom Øygarden/Askoy og Nordhordland. Det vil også kunne avlaste Bergen sentrum for gjennomgangstrafikk. Eit interkommunalt selskap Sambandet Vest AS arbeider for å få realisert prosjektet med bompengar og fylkeskommunale midlar. I pågåande kommunesamanslåingsprosess mellom Radøy, Meland og Lindås, er dei tre kommunane tildelt midlar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal målrettast mot infrastrukturtiltak som kan binda dei tre kommunane tettare saman. Ytterligare midlar vert omsøkt, og midlane skal nyttast til planprosessar knytt til Sambandet Vest AS, og då med samanbinding av Radøy og Meland spesielt. Sambandet Vest vert ein viktig omkjøringsveg og eit viktig trafikksikringsprosjekt. Vegen representerer eit alternativ til Hagelsundsbrua, og vert ein del av eit framtidig ringvegprosjekt i Nordhordland. Ein ønskjer difor at Sambandet Vest vert tatt med i RTP Hordaland Ein ber også fylkeskommunen merka seg at Radøy kommune har fatta positivt vedtak for oppstart av naudsynte planprosessar knytt til samanbinding av Meland og Radøy. Meland kommunestyre har i samband med igangsetting av arbeidet med planprogram for rullering av kommuneplan sin arealdel peika ut Sambandet Vest AS sitt val av vegløysningar over Meland som eit av dei prioriterte tiltaka. Framlegg til pkt 5 frå Marit Jøssang, KrF: RTP må ta større omsyn til forskjellar mellom distrikt og by/tettbygd strøk, til dømes under «overordna mål» der vekst i persontransport skal skje ved kollektivtrafikk, sykkel og gange i Bergensområdet. Vekst i kommunar med mykje distrikt og lange avstandar vil ikkje skje berre med gang- og sykkelveg.

159 Avrøysting: Administrasjonen sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Tilleggsframlegg pkt. 1 frå Meland AP vart samrøystes vedteke. Tilleggsframlegg pkt. 2 frå Meland AP vart samrøystes vedteke. Tilleggsframlegg pkt. 3 frå Meland AP vart samrøystes vedteke. Tilleggsframlegg pkt. 4 frå Meland AP vart samrøystes vedteke. Tilleggsframlegg pkt 5 frå Marit Jøssang vart samrøystes vedteke. FS samrøystes framlegg til vedtak: Kommunestyret i Meland oppfattar Regional transportplan for Bergensområdet som eit godt plandokument når det gjeld tilstanden på fylkesvegnettet og stragegiar for å oppgradere / trygge trafikksituasjonen. Prioriteringar i gjennomføringsprogrammet for strekningsvise utbetringar, investeringsprogrammet for fylkesvegar og trafikkplan for båttilbodet blir viktige politiske saker som det er naturleg at kommunen blir trekt inn i. Handlingprgrammet må oppdaterast slik at kommunane blir teke inn som samarbeidspartar i tiltak 7.4 (båttilbod) og 7.5 (innfartsparkering). Dette gjeld også tiltak 5.6 (fylkesvegnettet og reiseliv) i den grad det er aktuelt for kommunane å vere med på finansiering. 1. Fv. 564 i Meland frå Frekhaug til Rossland må få status som overordna fylkesveg. Vegen har stor trafikk og er viktig for lokalsamfunnsutviklinga. 2. Fv. 57 frå Knarvik til Mongstad må igjen få status som riksveg. Denne vegen har stor trafikk i samband med industrien i Mongstadområdet. 3. RTP må ha større tyngde som innspelsdokument til Nasjonal transportplan gjeldande ny E39 nord i Åsane (Vågsbotn-Nordhordlandsbrua). 4. Viser til Regional Transportplan Handlingsprogram der Tverrsambandet (Sambandet Vest) er omtala. Prosjektet vil gje eit nytt samband mellom Øygarden/Askoy og Nordhordland. Det vil også kunne avlaste Bergen sentrum for gjennomgangstrafikk. Eit interkommunalt selskap Sambandet Vest AS arbeider for å få realisert prosjektet med bompengar og fylkeskommunale midlar. I pågåande kommunesamanslåingsprosess mellom Radøy, Meland og Lindås, er dei tre kommunane tildelt midlar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal målrettast mot infrastrukturtiltak som kan binda dei tre kommunane tettare saman. Ytterligare midlar vert omsøkt, og midlane skal nyttast til planprosessar knytt til Sambandet Vest AS, og då med samanbinding av Radøy og Meland spesielt. Sambandet Vest vert ein viktig omkjøringsveg og eit viktig trafikksikringsprosjekt. Vegen representerer eit alternativ til Hagelsundsbrua, og vert ein del av eit framtidig ringvegprosjekt i Nordhordland. Ein ønskjer difor at Sambandet Vest vert tatt med i RTP Hordaland Ein ber også fylkeskommunen merka seg at Radøy kommune har fatta positivt vedtak for oppstart av naudsynte planprosessar knytt til samanbinding av Meland og Radøy. Meland kommunestyre har i samband med igangsetting av arbeidet med planprogram for rullering av kommuneplan sin arealdel peika ut Sambandet Vest AS sitt val av vegløysningar over Meland som eit av dei prioriterte tiltaka.

160 5. RTP må ta større omsyn til forskjellar mellom distrikt og by/tettbygd strøk, til dømes under «overordna mål» der vekst i persontransport skal skje ved kollektivtrafikk, sykkel og gange i Bergensområdet. Vekst i kommunar med mykje distrikt og lange avstandar vil ikkje skje berre med gang- og sykkelveg. Kommunestyret - 32/2017 KS - behandling: Avrøysting: Formannskapet sitt framlegg til vedtak med unntak av pkt 4. vart samrøystes vedteke. Pkt 4 i formannskapet sitt framlegg til vedtak fekk 23 røyster for, (7 AP, 5 H, 3 FrP, 3 SP, 3 KrF, 2 V), 4 røyster mot, (2 MDG, 1 BF, 1 Uavh), og er såleis vedteke. KS - vedtak: Kommunestyret i Meland oppfattar Regional transportplan for Bergensområdet som eit godt plandokument når det gjeld tilstanden på fylkesvegnettet og stragegiar for å oppgradere / trygge trafikksituasjonen. Prioriteringar i gjennomføringsprogrammet for strekningsvise utbetringar, investeringsprogrammet for fylkesvegar og trafikkplan for båttilbodet blir viktige politiske saker som det er naturleg at kommunen blir trekt inn i. Handlingprgrammet må oppdaterast slik at kommunane blir teke inn som samarbeidspartar i tiltak 7.4 (båttilbod) og 7.5 (innfartsparkering). Dette gjeld også tiltak 5.6 (fylkesvegnettet og reiseliv) i den grad det er aktuelt for kommunane å vere med på finansiering. 1. Fv. 564 i Meland frå Frekhaug til Rossland må få status som overordna fylkesveg. Vegen har stor trafikk og er viktig for lokalsamfunnsutviklinga. 2. Fv. 57 frå Knarvik til Mongstad må igjen få status som riksveg. Denne vegen har stor trafikk i samband med industrien i Mongstadområdet. 3. RTP må ha større tyngde som innspelsdokument til Nasjonal transportplan gjeldande ny E39 nord i Åsane (Vågsbotn-Nordhordlandsbrua). 4. Viser til Regional Transportplan Handlingsprogram der Tverrsambandet (Sambandet Vest) er omtala. Prosjektet vil gje eit nytt samband mellom Øygarden/Askoy og Nordhordland. Det vil også kunne avlaste Bergen sentrum for gjennomgangstrafikk. Eit interkommunalt selskap Sambandet Vest AS arbeider for å få realisert prosjektet med bompengar og fylkeskommunale midlar. I pågåande kommunesamanslåingsprosess mellom Radøy, Meland og Lindås, er dei tre kommunane tildelt midlar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal målrettast mot infrastrukturtiltak som kan binda dei tre kommunane tettare saman. Ytterligare midlar vert omsøkt, og midlane skal nyttast til planprosessar knytt til Sambandet Vest AS,

161 og då med samanbinding av Radøy og Meland spesielt. Sambandet Vest vert ein viktig omkjøringsveg og eit viktig trafikksikringsprosjekt. Vegen representerer eit alternativ til Hagelsundsbrua, og vert ein del av eit framtidig ringvegprosjekt i Nordhordland. Ein ønskjer difor at Sambandet Vest vert tatt med i RTP Hordaland Ein ber også fylkeskommunen merka seg at Radøy kommune har fatta positivt vedtak for oppstart av naudsynte planprosessar knytt til samanbinding av Meland og Radøy. Meland kommunestyre har i samband med igangsetting av arbeidet med planprogram for rullering av kommuneplan sin arealdel peika ut Sambandet Vest AS sitt val av vegløysningar over Meland som eit av dei prioriterte tiltaka. 5. RTP må ta større omsyn til forskjellar mellom distrikt og by/tettbygd strøk, til dømes under «overordna mål» der vekst i persontransport skal skje ved kollektivtrafikk, sykkel og gange i Bergensområdet. Vekst i kommunar med mykje distrikt og lange avstandar vil ikkje skje berre med gang- og sykkelveg.

162 Fra: Tom Kristian Thorsen Sendt: :45:29 Til: Hordaland Fylkeskommune Postmottak Kopi: Emne: Ref 2015/10633 Uttale Regional Transportplan Vedlegg: Ref 2015/10633 Uttale til Regional Transportplan Modalen kommune vil gi ein uttale til Regional transportplan Hordaland. I høyringsbrevet er det peika på at Fylkeskommunen ønskjer i særleg grad innspel på mål, strategiar, overordna prioriteringar og tiltak. Fylkesvegnettet i Hordaland Målet er: «Hordaland skal ha eit trafikksikkert og framkomeleg fylkesvegnett. Vedlikehaldet av dagens fylkesvegnett skal styrkast med mål om å stoppe veksten i forfallet.» Det vert opplyst om at vedlikehaldsetterslepet og naudsynt oppgradering er berekna til 7,3 mrd kr. I 2017 er midlane til drift og vedlikehald 500 mill kr, men behovet er mill kr for å stoppe det årleg forfallet (sjå kap 4.1). Målet om å stoppe veksten i forfallet er ei stor utfordring. Modalen kommune har fv569 frå Romarheim til Dale og fv345 frå Mo til Steinsland. Begge vegane lir av det manglande vedlikehaldet. Slaghol og slitasje på vegane gir dårlegare rammer for vekst og utvikling i kommunen. Tilstanden på fv345 er i dag til fare for trafikantane. Vegdekket har ein standard som er langt under det ein bør forvente av ein fylkesveg, og vegen blir forverra frå år til år. Midlane til vedlikehald må difor aukast. Tiltak Modalen kommune ønsker å gjere merksam på ein del av fv569 frå Slottsport tunnelen til Mo. Her er det om lag 300 meter uoversiktleg veg der to bilar ikkje kan møtast. Å rygge 150 meter med fjellveggen på eine sida og fjorden på andre kan vere en belastning for mange. Spesielt eldre menneske opplever dette som eit hinder i kvardagen. Ein møteplass midt på strekket bør utgreiast.?? Med venleg helsing Tom Kristian Thorsen ordfører Modalen kommune 5732 MODALEN Tel: Dir: Mob:

163 NAF avd. Bergen og Omegn Hordaland Fylkeskommune Medlem av: Høringsinnspill til Regional transportplan Hordaland NAF avd. Bergen og Omegn har med stor interesse lest planforslaget og er glad for at hverdagsreisen for innbyggerne sammen med trafikksikkerhet er en viktig del av planen. I vårt høringssvar har vi konsentrert oss om trafikksikkerheten for de mest sårbare trafikantene. Da planen er en rullering av RTP ønsker vi å poengtere at det må være et ufravikelig krav at trafikksikkerhet for myke trafikanter fortsatt har høy prioritet når planen blir vedtatt. Sikring av trygge skoleveier er en forutsetning for å lykkes med deler av planen. Da ansvaret for dette ligger til tre forskjellige forvaltningsnivåer, mener NAF avd. Bergen og omegn at Hordaland fylkeskommune må påta seg en større rolle og et selvstendig ansvar for å påse at det blir trygge skoleveier på alle fylkets riksveier. Dette er ofte de farligste skoleveiene og Hordaland fylkeskommune, med sitt tette nettverk mot statlige myndigheter, er i posisjon til å være en sterk pådriver for å sikre gjennomføring av gode løsninger. Vennlig hilsen for NAF avd. Bergen og Omegn Daglig leder Tlf liv.rossland@naf.no Postadresse Spelhaugen Fyllingsdalen Gateadresse: Spelhaugen Fyllingsdalen Telefon E-post: bergenogomegn@naf.no Foretaksnr

164 Hordaland fylkeskommune v/ Marte Hagen Eriksrud 2015/10633 Bergen, 24. april 2017 Høringsuttalelse RTP for Hordaland Naturvernforbundet Hordaland har følgende kommentarer: Planen må i langt større grad ta inn over seg nødvendigheten av kraftige kutt i klimagassutslippene. Vegtrafikk: Nullvekstmålet er, slik det er formulert i NTP og Klimaforliket, på langt nær godt nok. Alvoret i klimasituasjonen krever at det må presiseres i RTP at de totale klimagassutslippene fra vegtrafikken i fylket må kraftig ned. Økt veikapasitet gir økt bruk av personbil i byområder. Derfor må alle veiutbygginger som gir økt kapasitet ikke bygges ut. Side 13: Redusere sårbarheita i transportsystemet: Foreslår å ta ut: - Etablere ringvegsystem og regionale samband - Utbygging av eit ringvegsystem som leier gjennomgangstrafikken utanom Bergen sentrum. Side 58: 7.1 MÅL Hovudmål Bergensområdet skal ha eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem som sikrar mobilitet for befolkning og næringsliv. Forslag til endring: Personbiltrafikken i Bergensområdet skal reduserast med minst 5 prosent kvart år til Tiltak som stimulerar til bildeling, kollektivtrafikk, sykkel og gange, skal gis førsteprioritet. 7.3.Utslipp fra vegtrafikken må reduseres med 80% innen Det totale antall bilreiser i bergensområdet må reduseres kraftig. Gjennomgangstrafikk og nytte-næringstransport skal ikke lenger utelates fra de restriktive målene. Forslag til endring: Alt drivstoff som gir klimagassutslipp i produksjon eller forbruk må fases ut. Side 64: Innfartsparkering: Innfartsparkering som tiltak vil ikkje ha større innverknad på årsdøgntrafikk og miljøutfordringar. I litteraturen er det vist at innfartsparkering i noen tilfeller kan medføre at bilbruken øker (Meek m fl 2008, 2011, Parkhurst og Meek 2014). Også i Hanssen m fl (2014) er denne problemstillingen tatt opp. Forfatterne anbefaler at effektene av hvert forslag til ny innfartsparkering vurderes nøye med sikte på hvordan tiltaket kan påvirke bilbruken og klimautslipp. Det gjelder også påvirkning på framtidig utbyggingsmønster og eventuell svekkelse av lokal kollektivbetjening. (Sitat fra: ) Forslag til endring: Må derfor undersøke om innfartsparkering faktisk bidreg til redusert bruk av personbil i kvart enkelt tilfelle. Gjer det ikkje det, må det heller ikkje etablerast fleire innfartsparkeringar. Derimot må det etablerast trygg sykkelparkering under tak med mogelegheit for å lade elektriske syklar. Adresse: Bryggen 23, 5003 Bergen Telefon: E-post: hordaland@naturvernforbundet.no Internett:

165 Side 66: Konklusjonane i KVU for transportsystemet i Bergensområdet peikar på at nye regionale samband er viktige for å redusere sårbarheita, men at det ikkje vil vere føremålstenleg å auke kapasiteten for personbiltransporten utover tofelts bilvegar på innfartsårene til Bergen, både fordi det vil gje uakseptable konsekvensar for nærmiljø og fordi det vil føre til uønska vekst i biltrafikk og utslepp. På dagens firefelts innfartsårer bør eitt felt i kvar retning omgjerast til kollektivfelt. Naturvernforbundet Hordaland peker på at dette betyr stans av nye veiprosjekter som vil øke trafikken. Hordfast er et slikt prosjekt. Alle planer om nye firefelts motorveier bør strykes. En del av de innsparte midlene bør settes inn på sikring og utbedring av eksisterende veianlegg mtp å redusere ulykkesrisiko (midtdeler osv) og rassikring. Eksisterende fergestrekninger bør for det meste videreføres og snarest mulig opprustes med utslippsfrie og støyfrie ferger med økt regularitet og komfort for de reisende. Sykkel: Side 66: Mangler kart som viser tredelt prioritering av sykkel i Bergensområdet. Luftfart: RTP må slå fast at videre økning av passasjertallet på Flesland er i strid med våre klimamål, og derfor uønsket. Rullebane 2 skrinlegges. Sjøtransport: Naturvernforbundet Hordaland viser til den gode satsingen på renere båtteknologi som Hordaland står i spissen for, og mener at det må gjøres tydeligere at Hordaland skal prioritere arbeidet for mer statlig støtte til dette arbeidet. Her har Vestlandet mulighet til å bli verdensledende og legge grunnlaget for ny eksportindustri. Det samme gjelder etablering av landstrøm i viktige havner. Med vennlig hilsen NATURVERNFORBUNDET HORDALAND Gabriel Fliflet Styremedlem Nils Tore Skogland Daglig leder Adresse: Bryggen 23, 5003 Bergen Telefon: E-post: hordaland@naturvernforbundet.no Internett:

166 Hordaland Fylkeskommune Postboks BERGEN Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: TK/akk 2015/10633 Høringsuttalelse Regional transportplan Hordaland NHO Hordaland takker for muligheten til å komme med innspill til Hordaland fylkeskommunes regionale transportplan for perioden Vi ber fylkeskommunen vurdere følgende i det videre arbeidet med planen: Prioritering av vedlikehold foran nye prosjekt NHO Hordaland mener det er fornuftig at planen prioriterer drift og vedlikehold av fylkesvegnettet, med bakgrunn i de store utfordringene som er på fylkesveiene i dag. Målsettingen om å stoppe veksten i forfallet gir klare prioriteringer for vedlikehold og utbedringer i stedet for å bygge nytt. Planen skisserer at behovet for ta igjen vedlikeholdsetterslepet på eksisterende veinett er 7,3 mrd kr. Med den økonomiske rammen som er lagt til grunn til drift og vedlikehold på 500 mill. årlig, blir vedlikeholdsetterslepet ikke tettet, dersom det ikke legges til grunn at det resterende bevilges gjennom statlige midler. NHO Hordaland stiller spørsmålstegn ved om prioriteringen av vedlikeholdsbehovet er stramt nok, dersom ambisjonen til fylkeskommunene er fjerne vedlikeholdsetterslepet. Med den skisserte årlige rammen til drift og vedlikehold på kun 500 mill. kr, frykter NHO Hordaland en ytterligere vekst i forfallet på fylkesvegnettet. Vestlandsregion Sett i lys av det pågående arbeidet med regionreform, stiller NHO Hordaland spørsmålstegn ved i hvilken grad denne planen for perioden passer inne planleggingen av den nye regionstrukturen. Vi etterspør informasjon om hvilke hensyn som tas i planarbeidet for perioden, og hvordan den nye Vestlands-regionen sine behov og prioriteringer vil være førende for store deler av planperioden. NHO Hordaland etterlyser derfor informasjon om planlagt revisjon eller harmonisering av planene for en ny region. For næringslivet er satsning på en god infrastruktur viktig. Vår region har utfordringer knyttet til infrastruktur som må løses nasjonalt og regionalt. Den regionale transportplanen for perioden fram til 2029 kan være første ledd i prosessen med å skape en sterk Vestlandsregion.

167 Byvekstavtalen I forhold til byvekst-avtalen skisserer planen at Hordaland Fylkeskommune vil sette av rammer til kollektivtiltak i andre kommuner, i tillegg til gang- og sykkeltiltak. Prioriteringene i Regional Transportplan for Bergensområdet og Regional Transportplan for Hordaland legges til grunn, heter det i høringsdokumentet. NHO Hordaland merker seg at fylkeskommunen i planen for neste periode ikke benytter anledningen til å si noe om hvilke grep fylkeskommunene konkret ønsker å benytte. NHO Hordaland mener samferdselsprosjekter som sikrer gode koblinger mellom bo- og arbeidsmarkedsregioner krever større grad av tydelig prioritering. Dette gjelder også for tiltak som sikrer og bedrer framkommelighet for kollektiv- og næringstransport i byområder. Dersom statlige- og lokale myndigheters initiativ ses i tett sammenheng, vil dette gi prioritering av prosjekter i byområdene som sikrer en robust kollektivtransport. Dette vil føre til at transportbehovet til en økende befolkning kan møtes både effektivt og klimavennlig. NHO Hordaland oppfordrer derfor til å se denne planen i større sammenheng, og belyse både de lokale og de nasjonale initiativene, for å sikre en livskraftig og effektiv region. Redusert planleggingstid og økt gjennomføringskraft En forutsetning for å bruke store ressurser på samferdsel er at midlene brukes effektivt, og på en slik måte at prosjektene gjennomføres raskt. Dette gjelder både nasjonalt og regionalt. NHO Hordaland mener planleggingstiden på prosjekter må kortes ned. Dette vil kreve ulike grep som for eksempel økt innslag av statlig plan og bedre koordinering av planarbeidet i fylkeskommunene. Gjennom å benytte finansierings- og gjennomføringsmodeller som stimulerer til økt gjennomføringskraft vil planleggingstiden reduseres og gjennomføringsevnen øke. Investeringsbeslutningene må ta høyde for næringslivets konkurranseforhold, befolkningsvekst, innovasjon og teknologisk utvikling og klima. Vennlig hilsen NHO Hordaland Tom Knudsen Regiondirektør 2

168 Hordaland Fylkeskommune Høringsinnspill merket: 2015/10633 «Regional transportplan Hordaland » HØRINGSSVAR FRA NLF AVD. HORDALAND Kapittel 1 - Innledning Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer Kapittel 2 Mål og strategier Vår kommentar: Overordnede mål for transportplanen er trafikksikkerhet, fremkommelighet, effektivt transportsystem som gir miljøvennlig og sikker transport og overgang til lav- og nullutslippsteknologi. Detter er helt i tråd med NLF`s egne målsetninger. Som en kommentar her kan nevnes at varetransporten i dag har utfordringer knyttet til fremkommelighet i og rundt Bergen. Dersom varetransporten hadde adgang til kollektivog sambruksfelt, ville dette gitt en stor samfunnsøkonomisk gevinst i og med at køkjøring hadde blitt sterkt redusert. I tillegg kan unødig kjøring i Bergen sentrum unngås da gater ville blitt tilgjengelig for varetransporten. I tillegg ville dette gitt en stor miljøgevinst ved mindre utslipp. Kapittel 3 Utviklingstrekk og utfordringer Stort etterslep på fylkesveinettet Klimavennlege ferger gir høyere kostnader Riksveiene er viktige for næringslivet Et sårbart transportsystem Vår kommentar til punktene : Betraktningene her er helt i tråd med våre analyser av veinettet i Hordaland. Vi står fremfor store utfordringer i kommende planperiode. NLF ønsker å være en aktiv medspiller i «kampen» om å finne de beste veiløsningene Kollektivtransport Vår kommentar: NLF er ikke imot satsing på kollektivtransport. At flere benytter kollektivtransport fremfor bruk av egne privatbiler vil redusere antall biler på et allerede overbelastet veinett, og med det gi bedre fremkommelighet for varetransporten. Vår «frykt» er at bruk av bompenger som finansieringsmetode gir økte kostnader for varetransporten, og derved svekker konkurranseevnen til norsk næringsliv. Vi er opptatt av at varetransporten skjermes for økte bomavgifter. Varetransporten er godsets kollektivtransport Jernbane Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer Sykkel og gående Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer Tilsluttet: Nordisk Lastebil Union, International Road Transport Union. Utsteder av TIR Carnet.

169 3.1.4 Luftfart Bergen Side 2 Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer Sjøtransport og farleier Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer Godsterminaler i Bergen Vår kommentar: Godsmengden vil få en betydelig vekst kommende år. Derfor er det viktig å få på plass nye og bedre terminalløsninger. NLF tar ikke stilling til ny lokalisering av terminalene, men ser nytten av at gods på bane, sjø og bil er samlokalisert av miljømessige og samfunnsøkonomiske grunner. For NLF er infrastrukturen til/fra terminalen(e) viktigere enn selve lokaliseringen Nedgang i tallet på omkomne og alvorlig skadde på veinettet i Hordaland Vår kommentar: NLF støtter selvsagt nullvisjonen. Forebyggende arbeid og trafikksikkerhet er prioriterte arbeidsområder. NLF kjører jevnlig trafikksikkerhetskampanjer. NLF deltar gjerne i kampanjer for økt trafikksikkerhet dersom det er ønskelig Endrede reisevaner Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer Flere reiser kollektivt i Hordaland Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer Lavere andel syklende og gående enn resten av landet Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer Tidsdifferensierte bompenger har god effekt på trafikksituasjonen Vår kommentar: Tidsdifferensierte bompenger har vi kommentert siden innføring av disse i NLF mener at dette ikke har noen avvisningseffekt på tungbiltrafikken. Varelevering i og rundt Bergen foregår etter faste Kjøremønster og tidspunkter, og tungtrafikk som kjører gjennom bomringen i rushtiden har ingen muligheter til å enten fremskynde eller utsette kjøringen. Varene må uansett tidspunkt leveres til kunden. NLF mener derfor at varetransporten må skjermes for tidsdifferensierte bompenger. NLF er som tidligere nevnt også opptatt av at godstransporten må gis adgang til kollektiv- og sambruksfelt av samfunnsøkonomiske og miljømessige grunner. Godstransporten er godsets kollektivtransport Kjøretøy bruker fossil energi som slipper ut klimagasser Vår kommentar: Vi registrerer at det henvises til at transportsektoren står for det største klimagassutslippet (CO2). Transportsektoren tar tidlig i bruk nyeste teknologi, både av bedriftsøkonomiske grunner og av hensyn til miljø. NLF og våre medlemmer har stort fokus på miljø. En moderne lastebil med EURO 6 motorteknologi forurenser i dag kun 1/3 av det en personbil med tilsvarende motorteknologi gjør. Faktum er at på dager med spesielt høy forurensing vil luften som kommer ut fra lastebilens avgassanlegg være renere enn luften motoren suger inn. Tilsluttet: Nordisk Lastebil Union, International Road Transport Union, Transfrigoroute Europe. Utsteder av TIR Carnet.

170 Nye drivstoffteknologier kan redusere utslippene fra transportsektoren Side 3 Vår kommentar: NLF støtter tanken om nullutslippsbiler. Men innen den teknologien er utviklet og klar til bruk, må en ved bruk av avgifter som et «reguleringstiltak» skåne varetransporten. I tillegg må en tilpasse/ planlegge veistandarder slik at tunge biler som eksempelvis benytter Hydrogen som drivstoff lovlig kan benytte seg av veinettet. I dag har slike kjøretøy en lengde og en vekt som overstiger tilsvarende kjøretøy som benytter fossilt brennstoff. Elektriske lastebiler benyttes i dag til nærdistribusjon i bynære områder. Denne teknologien utvikles stadig, og innen kort tid vil teknologien muligens være tilgjengelig også på de største kjøretøyene. Men som for biler med hydrogendrift vil vekten på disse øke. Dette må det tas hensyn til ved planlegging av nye veier Lade- og fylleinfrastruktur Vår kommentar: Dersom Hordaland har som målsetning at transporten skal foregå med lav- eller nullutslippsbiler, må dette gjenspeiles i infrastruktur som tilrettelegger for dette. 3.2 Generelle utviklingstrekk Vekst i folketall og lokalisering av bosteder og arbeidsplasser påverkar etterspørsel etter transport Bergensområdet et felles bo- og arbeidsmarkedsområde i vekst Et våtere og varmere klima øker risiko for flom- og rasfare på vei- og jernbanenettet Spredd næringsliv med høye krav til transportsystemet Transportmåter og trender Samspill mellom de miljøvennlige transportmidlene Høy lokal luftforurensing i Bergen Støy Vår kommentar: Hordaland generelt og Bergen spesielt står fremfor store utfordringer i kommende planperiode. Vær, folkevekst og næringsliv vil stille store krav til infrastruktur. Tilrettelegging, veiutbygging, veivedlikehold, ras- og flomsikring blir viktig fremover. NLF frykter at alt dette vil bidra til en fortetning på eksisterende veinett og med det redusert fremkommelighet for varetransporten. Vi mener derfor at godstransporten og næringslivet er avhengig av at godstransporten gis adgang til sambruks- og kollektivfelt. Det vil også fremtvinges smartere transportløsninger, og NLF og våre medlemmer skal stå fremst i denne utviklingen. Kapittel 4 - Økonomiske rammer og overordnede prioriteringer i perioden Fylkeskommunale midler Vår kommentar: Vedlikeholdsetterslepet vil i kommende planperiode øke dersom en legger til grunn nevnte økonomiske ramme for planperioden. Den økonomiske rammen må økes betydelig, og NLF avd. Hordaland støtter fylkets syn på økte statlige overføringer. 4.2 Stalige tilskudd Rassikring Vår kommentar: Med flere rasutsatte veistrekninger i fylket, blir dette arbeidet særdeles viktig fremover med tanke på endrede klimatiske forhold. Fv 7 og Tokagjelet nevnes. Det spesielle med Fv 7 er at dette er eneste omkjøringsvei inn til Bergen dersom E 16 blir stengt. For tunge kjøretøy egner Fv 7 seg dårlig som omkjøringsvei. Smale og uoversiktlige partier gjør veien spesielt ulykkesutsatt. I tillegg er det tunneler som ikke tilfredsstiller dagens krav med tunnelhøyder på minimum 4,20 meter. Her må fylkeskommunen be om statlige midler til utbedring av vei og tunneler Fergeavløysingsmidler Belønningsmidler for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk Tilskuddsordning for økt bruk av sykkel Byvekstavtale Tilskudd til null- og lavutsleppsteknologi Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer til punktene Tilsluttet: Nordisk Lastebil Union, International Road Transport Union, Transfrigoroute Europe. Utsteder av TIR Carnet.

171 4.2.7 Bompengefinansiering på fylkesveinettet Side 4 Vår kommentar: Vi registrerer at fylket vurderer bompenger som et betydelig inntektsgrunnlag fremover, både på eksisterende og potensielt nye anlegg. NLF er skeptisk til stadig økt bruk av bompengefinansiering, siden dette i stor grad svekker næringslivets konkurranseevne. Svekket konkurranseevne kan føre til nedgang i sysselsetting. Som nevnt tidligere i transportplanen er transportkostnader prisdrivende. Varetransporten og næringslivet må sikres rammebetingelser som stimulerer til fortsatt drift og nyinvesteringer. Varetransporten må i størst mulig grad skjermes for økte bomutgifter Forskuttering Vår kommentar: NLF avd. Hordaland mener dette er en finansieringsform som bør benyttes i større grad enn i dag. Ressurssterke bedrifter vil i noen tilfeller forskuttere midler til veiutbygging da dette gagner bedriftens særinteresser. Slik vil en i flere tilfeller få på plass bedre og nye veier raskere enn om det offentlige skal finansiere prosjektet. Kapittel 5 - Fylkesveinettet Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer til kapittel 5. Strategi for drift og vedlikehold av fylkesveiene i Hordaland frem mot Drift og vedlikehold av fylkesveinettet Tunneler, broer og veikropp Vår kommentar: Vi registrerer at det er et stort etterslep på vedlikehold av tunneler. Som tidligere nevnt er det viktig å få oppgradert tunneler på Fv 7 mellom Norheimsund og Trengereid, da dette er eneste mulige omkjøringsvei til/ fra Bergen dersom E16 blir stengt. Ellers støtter vi tanken om at utbedring/ oppgradering av eksisterende veinett er viktigere enn oppstart av nye veiprosjekter, med mindre det nye veiprosjektet har en stor grad av nødvendighet Rassikring Vår kommentar: Som tidligere kommentarer er det viktig at det avsettes nok midler til rassikring fremover. Liv vil gå tapt dersom dette arbeidet ikke får høyeste prioritet Trafikksikring Økt satsing på gående og sykkel Vår kommentar: Vi har ingen kommentarer til punktene Drift av fergesamband Infrastruktur for fergene Universell utforming av fylkeskommunale fergekaier Vår kommentar: For NLF avd. Hordaland er det viktig at det sikres beredskapsferger/ reserveferger dersom ferger i trafikk må tas ut av service. Nye anbud må ta høyde for dette Transportberedskap og omkjøringsveier Vår kommentar: NLF avd. Hordaland stiller dersom fylkeskommunen ønsker uttalelser på dette området Omkjøringsveier Vår kommentar: Som tidligere nevnt holder Fv 7 ikke den standarden som en må kunne forvente av en omkjøringsvei inn til Norges nest største by. Fylkeskommunen må jobbe for å få statlige midler slik at veien kan utbedres, spesielt viktig er dette for tunneler på strekningen Norheimsund Gullbotn. Tilsluttet: Nordisk Lastebil Union, International Road Transport Union, Transfrigoroute Europe. Utsteder av TIR Carnet.

172 Side 5 Kapittel 6 - Kollektivtransport utenfor Bergensområdet og annen offentlig transport Vår kommentar: NLF avd. Hordaland har ingen kommentarer til kapittel 6. Kapittel 7 - Transport i Bergensområdet 7.1 Mål 7.2 Om Bergensområdet 7.3 Nullvekst i personbiltransporten 7.4 Strategier for utvikling av transportsystemet i Bergensområdet Vår kommentar: NLF avd. Hordaland har ingen kommentarer til kapittel Strategier for transportsystemet i Bergensområdet Vår kommentar: NLF avd. Hordaland registrerer at det skal i større grad enn i dag skal etableres kollektivprioritering på veisamband som har en viktig funksjon i hovedstrukturen for kollektivsystemet. Vi støtter dette, men som tidligere nevnt må godstransporten gis adgang til kollektiv- og sambruksfelt av samfunnsøkonomiske og miljømessige grunner Samordnet areal- og transportplanlegging Tiltaksområde for nullvekst Attraktivt kollektivtransporttilbud Tog Strategi for båt Innfartsparkering Sykkel og gange på korte og mellomlange reiser Vår kommentar: NLF avd. Hordaland har ingen kommentarer til punktene Ringvegsystem og regionale samband for å redusere sårbarheten Vår kommentar: NLF avd. Hordaland mener at ringvei Øst må realiseres snarest. I dag er det en økende trafikk via Hardangerveien og Grimesvingene, både tungtrafikk og personbiltrafikk. Vi registrerer at kollektivtrafikken skal gis prioritet, noe vi støtter helt og holdent. Men igjen vil vi trekke frem at varetransporten må gis adgang til kollektivog sambruksfelt av samfunnsøkonomiske og miljømessige hensyn. For oss er selvsagt Nyborgstunnelen viktig, og bør realiseres snarest mulig. Trafikken nordover via dagens E39 fra Nyborg mot Isdalstø er særlig sårbar ved trafikkulykker Restriktive tiltak på personbiltransporten Vår kommentar: NLF avd. Hordaland har ingen kommentarer til punkt Logistikknutepunkt Vår kommentar: NLF avd. Hordaland har tidligere nevnt at lokalisering av nytt logistikknutepunkt ikke er det vesentlige for oss. Vi er opptatt av at tilførselsveier til logistikknutepunktet har tilfredsstillende standard. Vi vil ellers at fylket og kommunen tar hensyn til det faktum at logistikknutepunktene i dag er lokalisert innenfor bomringen i Bergen. Målsetningen om økt gods på jernbane og båt vil nødvendigvis også øke tungtrafikken til/ fra logistikknutepunktene. Dette må det tas hensyn til ved fremtidig takstsystem for bomringen. Varetransporten må skjermes for økte bomavgifter Mobilitetsrådgivning Drosjeholdeplasser Energiforsyning for alle kjøretøygrupper Vår kommentar: NLF avd. Hordaland har ingen kommentarer til punkt Tilsluttet: Nordisk Lastebil Union, International Road Transport Union, Transfrigoroute Europe. Utsteder av TIR Carnet.

173 7.5 Videre arbeid og prosesser Vår kommentar: NLF avd. Hordaland har ingen kommentarer til punkt 7.5. Side 6 Kapittel 8 - Regionsenter Vår kommentar: NLF avd. Hordaland har ingen kommentarer til kapittel 8. Kapittel 9 - Statlig ansvarsområde Vår kommentar: NLF avd. Hordaland har ingen kommentarer til kapittel 9. Bergen, april 2017 Styret i NLF avd. Hordaland Tilsluttet: Nordisk Lastebil Union, International Road Transport Union, Transfrigoroute Europe. Utsteder av TIR Carnet.

174 Fra: Myckland Henning Sendt: :15:23 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: post@askoynf.no; infosenteret.bergen@avinor.no; bergen.brannvesen@bergen.kommune.no; post@bergenboby.no; firmapost@bergen-chamber.no; firmapost@bof.no; bergen.havn@bergen.kommune.no; richard.taule@bergen.kommune.no; mail@visitbergen.com; post@bergensentrum.no; bodil@bts.no; post@bergenturlag.no; firmapost@bkk.no; postmottak@bfk.no; Cargonet Post (CargoNet); bs@vtnu.no; postmottak@fiskeridir.no; info@fjordnorway.com; servicesenter@forsvarsbygg.no; post@fortidsminneforeningenhordaland.no; hordaland@fnf-nett.no; Morten Myksvoll; post@framtiden.no; ffo@fi-senteret.no; fmhopostmottak@fylkesmannen.no; sigmund.kvernes@godesirklar.no; post@hardangerraadet.no; postmottak@helse-bergen.no; post@hbur.no; hordaland@smabrukarlaget.no; hordaland@bondelaget.no; post@hib.no; hordaland@innovasjonnorge.no; bygg@hardangerviddatunnelene.no; post@jernbanedirektoratet.no; post@kystverket.no; hordaland@lo.no; firmapost@nholt.no; bergen@maritimebergen.no; bergenogomegn@naf.no; hosfj@nasjonalforeningen.no; hordaland@nu.no; hordaland@naturvernforbundet.no; Tom Knudsen; wenche.salthella@nho.no; post@nhil.no; post@lastebil.no; nhh.postmottak@nhh.no; nhf@nhf.no; nmf@nmf.no; ntavdhordaland@nortaxi.no; post@nortaxi.no; post@norsk-sentrumsutvikling.no; Post NSBKonsernet; stig@bergen-chamber.no; firmapost@oddavegfinans.no; lars.mjos@osteroyindustrilag.no; jorn.michalsen@posten.no; post@nordhordland.net; post@regionradetvest.no; firmapost@rogfk.no; firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no; kavk@askoy.kommune.no; postmottak.sentraladm@sfj.no; vidar.eltun@vang.kommune.no; Statens vegvesen Region vest; postmottak.ev@statsbygg.no; post@stordnaeringsraad.no; admin@stordlufthamn.no; post@syklistene.no; post@t-fk.no; Nestas@tryggtrafikk.no; Ashild.Nylund@uib.no; vns@vaksdalnet.no; vnr@vnr.no; hordaland@politiet.no Emne: 11/ Regional transportplan Hordaland Høring av planforslag 2015/10633 Vedlegg: image001.png;høringsbrev Logistikknutepunkt.pdf;Merknader til planforslag for Bybane Fyllingsdalen.docx;Møte med Bergen kommune Oppsummering.docx;Merknader til planforslag for godsterminal Nygårdstangen.docx Vi viser til oversendt forslag til regional transportplan for Hordaland Planforslaget er et omfattende dokument og gir etter vår vurdering en god beskrivelse av utfordringer og mål for utvikling av transportsystemet. Innenfor planens tidshorisont ville vi imidlertid under kapittel 7 Transport i Bergensområdet finne det naturlig at NSBs innspill til Jernbaneverkets KVU for nytt logistikknutepunkt i Bergensregionen også ble omtalt som aktuelt for videre utredning. KVU en peker på Bergen sør-vest som aktuell lokalisering for et nytt logistikknutepunkt og vårt innspill viser muligheten for hurtiggående persontog i kombinasjon med gods. En slik transportløsning vil mer være et supplement enn konkurrent til Bybanen og ytterligere bidra til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Våre kalkyler viser også betydelig samfunnsøkonomisk lønnsomhet av en slik kombinasjonsløsning. Kfr. vedlagte høringsuttalelse til KVU / nytt logistikknutepunkt og til Bergen kommune vedr. planforslag for Bybanen til Fyllingsdalen og godsterminal Nygårdstangen. Hilsen TOVE FLOBERGSETER Sjef Plan, NSB Persontog T: (+47) NSB Besøk: DA-bygget, 7. etg., Oslo S Adresse: Postboks 1800 Sentrum, 0048 Oslo Tenk på miljøet før du skriver ut denne e-posten Fra: Marte Hagen Eriksrud [mailto:marte.eriksrud@hfk.no] Sendt: 27. februar :54 Til: post@askoynf.no; infosenteret.bergen@avinor.no; bergen.brannvesen@bergen.kommune.no; post@bergenboby.no; firmapost@bergen-chamber.no; firmapost@bof.no; bergen.havn@bergen.kommune.no; richard.taule@bergen.kommune.no; mail@visitbergen.com; post@bergensentrum.no; bodil@bts.no; post@bergen-turlag.no; firmapost@bkk.no; postmottak@bfk.no; Cargonet Post (CargoNet); bs@vtnu.no; postmottak@fiskeridir.no; info@fjordnorway.com; servicesenter@forsvarsbygg.no; post@fortidsminneforeningen-hordaland.no; hordaland@fnf-nett.no; Morten Myksvoll; post@framtiden.no; ffo@fi-senteret.no; fmhopostmottak@fylkesmannen.no; sigmund.kvernes@godesirklar.no; post@hardangerraadet.no; postmottak@helse-bergen.no; 20:09:05]

175 Tom Knudsen; Post NSBKonsernet; Emne: Regional transportplan Hordaland Høyring av planforslag Sjå vedlegg for høyringsbrev til planforslag Regional transportplan Hordaland Venleg helsing Marte Hagen Eriksrud Spesialrådgjevar Samferdselsavdelinga Transportplanseksjonen Tlf: Mob: :09:05]

176

177

178

179

180

181

182

183

184

185 Merknader til planforslag for Bybanen Sentrum-Fyllingsdalen, saksnr og På grunnlag av vår jernbane- og byplanfaglige kompetanse har vi følgende merknader til de foreslåtte delstrekningene Nonneseter Kronstad Mindemyren. Som vi ved flere anledninger har påpekt, bl.a. i brev felles med ROM Eiendom og i møte med Bergens kommune , vil det være uheldig å gjenbygge dagens jernbanespor forbi Kronstad. I utgangspunktet kan det være nærliggende i det øyeblikk sporet ikke lenger har trafikk til/fra Mindemyren. Som høringsinstans til KVU-arbeidet om nytt logistikknutepunkt i Bergensregionen, påpekte vi imidlertid at en lokalisering av nytt logistikknutepunkt til Fleslandområdet og utnyttelse av tilhørende jernbanespor til kombinert gods- og persontrafikk, vil gi høy nærings- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, vesentlig høyere enn hva Jernbaneverket la til grunn for sitt arbeid. Jernbaneverket har erkjent feil i sine opprinnelige beregninger. Utnyttelse av dagens spor forbi Kronstad vil naturlig inngå i en slik kombinert løsning. Ettersom utflytting av dagens godsterminal på Nygårdstangen fortsatt er et omforent politisk ønske, og vedtak om endelig lokalisering ikke er fattet, vil vi derfor sterkt anbefale at Bybanen forbi Kronstad får en linjeføring som ikke hindrer eller uforholdsmessig fordyrer den påpekte muligheten for kombinert betjening av både nytt logistikknutepunkt i området Rådal / Flesland og Bergen lufthavn. Vår studie av mulige kollektivløsninger for bybane og tog har for øvrig identifisert flere fordeler knyttet til en alternativ trase til Fyllingsdalen, over Puddefjorden. En slik trase vil gi kortere reisetider langs den tyngste aksen, bedre flatedekning i Fyllingsdalen og reduserte driftskostnader både for bybane og buss. Denne traseen vil også være kortere enn via Minde, noe som også tilsier lavere utbyggingskostnader. I tillegg vil den være mer attraktiv i kombinasjon med en persontogforbindelse og kunne gi en årlig besparelse for buss- og banesystemet i Bergen på om lag 70 mill. kr/år. Vi tillater oss også å stille spørsmål ved den uheldige føring for utbygging av godsterminalen i Bergen sentrum som den foreslåtte løsning for Bybanen innebærer. Tilrettelegging for økt godsaktivitet på Nygårdstangen er i dårlig samsvar med det politiske ønsket om utflytting av denne aktiviteten. Jernbaneverket har antydet et nytt logistikknutepunkt etter Med den høye markedsandel Bergensbanen allerede i dag har, vil en tilrettelegging for 50 % kapasitetsøkning trolig overskride etterspørselsveksten de neste årene. Den foreslåtte utbygging på Nygårdstangen vil derfor i realiteten sementere dagens godsterminal, forsinke etableringen av et mer hensiktsmessig logistikknutepunkt og medføre økt tungtrafikk i Bergen sentrum. For ordens skyld vedlegges vår oppsummering fra møtet med kommunen og presentasjonen som ble vist der.

186 Att: Svein Steine, Ingunn Renolen, Kjell Åge Matre Kopi: Rune Herdlevær Hei! Takk for møtet mandag forrige uke (28.11.) om utvikling av kollektivtilbudet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Som avtalt sender vi vedlagt presentasjonen vi gjennomgikk. Hovedbudskapet er som også dokumentert i NSBs høringsuttalelse til Jernbaneverkets KVU for logistikknutepunkt i Bergensregionen at et godsspor til nytt logistikknutepunkt i sørvest kombinert med persontrafikk, vil gi betydelig samfunnsøkonomisk nytte. Den grunner seg i mernytten av godssporet til også persontrafikk og dennes bidrag til kortere reisetider både lokalt i korridoren Bergen sentrum Kronstad Oasen Kokstad og til / fra Bergen lufthavn Flesland. Vi stiller oss derfor undrende til at Jernbaneverket fortsatt velger å se bort fra disse fakta og heller anbefaler utbygging av godsaktiviteten i Bergen sentrum. Vi hadde nok også ventet at KS1-konsulentene hadde gått nærmere inn på disse forhold og ikke begrenset seg til Jernbaneverkets etter vår oppfatning for tidlig utsiling av et mer lønnsomt alternativ. Økt terminalaktivitet med tilhørende tungtrafikk på Nygårdstangen fremfor tilrettelegging for byutvikling, fremstår som svakt begrunnet og i strid med et bredt politisk ønske. Et persontogtilbud til Flesland via Fyllingsdalen vil ha stor positiv effekt på kollektivsystemet i Bergen og Hordaland. Reisetiden til Bergen lufthavn Flesland, Fyllingsdalen og Ytrebygda vil reduseres betraktelig. Dette gjelder både for reiser fra sentrum og internt mellom stasjonene, men også for videre reiser mot store deler av Bergen og Hordaland, der bytte i sentrum (eller Fyllingsdalen for Bergen vest) er naturlig. Et persontogtilbud med rask forbindelse mellom knutepunktene vil også gjøre det mulig å forenkle busslinjer, redusere driftskostnader og redusere bussbelastningen i Bergen sentrum uten at totaltilbudet reduseres. Driftskostnadene for busstilbudet vil kunne reduseres med anslagsvis 40 mill.kr/år i forhold til i dag. Passasjergrunnlaget anses allerede i dag stort nok til at en togløsning vil være aktuell. Kostnaden for en togløsning er heller ikke større enn andre samferdselsprosjekter som i dag planlegges og bygges. En togløsning bør derfor kunne vurderes også på kort sikt og gjennomføres i løpet av neste NTP-periode ( ). Planprogrammet for utbygging av Bybanen mot Fyllingsdalen via Haukeland og Minde har vært sendt på høring med intensjon om vedtak i Denne utbygging av Bybanen behøver ikke være til hinder for også en kombinert gods- og persontogforbindelse Bergen Fyllingsdalen Rådal / Flesland, forutsatt at dette tas hensyn til i planleggingen. På et faglig grunnlag påviser vi imidlertid i vår presentasjon at en kombinasjon av den beskrevne gods- /persontogkorridoren og betjening av Fyllingsdalen med bybane, gir størst lønnsomhet dersom Bybanen føres over Puddefjorden fremfor via Minde. Dette både i form av bedre markedsgrunnlag og lavere driftskostnader for lokaltrafikken buss / bybane mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Sammen med et koordinert busstilbud vil en slik føring av Bybanen til Fyllingsdalen kunne gi ytterligere ca. 30 mill. kr i årlig besparelse, dvs. tilsammen ca. 70 mill.kr/år. Hilsen Henning Myckland Rådgiver, Trafikk og Plan T: (+47)

187 Merknader til planforslag for godsterminalen på Nygårdstangen, saksnr Vi tillater oss å stille spørsmål ved den uheldige føring for utbygging av godsterminalen i Bergen sentrum som den foreslåtte løsning for Bybanen innebærer. Tidvis er det knapphet på hensettingsspor, men utover dette er tilrettelegging for økt godsaktivitet på Nygårdstangen i dårlig samsvar med det politiske ønsket om utflytting av denne aktiviteten. Jernbaneverket har antydet et nytt logistikknutepunkt etter Med den høye markedsandel Bergensbanen allerede i dag har, vil en tilrettelegging for 50 % kapasitetsøkning trolig overskride etterspørselsveksten de neste årene. Den foreslåtte utbygging på Nygårdstangen vil derfor i realiteten sementere dagens godsterminal og forsinke etableringen av et mer hensiktsmessig logistikknutepunkt. Utbygging av godshåndteringen på Nygårdstangen vil medføre økt tungtrafikk i Bergen sentrum. Vi merker oss at verken Jernbaneverket eller KS2-konsulentene har tatt med samfunnsøkonomien til persontrafikk i sine estimater. Med denne inkludert, viser utflytting av godsterminal god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Samfunnsøkonomi kan derfor ikke benyttes som argument for å beholde godsterminalen på Nygårdstangen. God samfunnsøkonomisk lønnsomhet tilsier tvert i mot høyere prioritering og raskere etablering av nytt logistikknytepunkt for Bergensregionen enn det i foreliggende sak er lagt opp til.

188

189

190

191

192 Ref. 2015/10633 Høyringsinnspel frå Odda vegfinans AS til regional transportplan Hordaland Sendt til: Odda vegfinans AS sitt formål er å delfinansiere bygging av ny fjellovergang Seljestad-Vågsli og på den måten legge til rette for tryggare samferdsel aust-vest, både vestover i retning Etne, mot Odda og vidare i retning Bergen. Fjellovergangen er bare eit av ledda som må på plass for eit meir effektivt samband frå E134 til Bergens-regionen. Dei øvrige ledda er dels statlege vegar (RV13, E39, E16) og dels fylkesvegar. Sidan det ikkje er gjennomført ein KVU for arm frå E134 til Bergen kan vi ikkje bygge på analyser og konklusjonar frå den i prioriteringa. Vi vil derfor basere vår uttale på dagens struktur. Odda vegfinans AS vil då særleg peike på behovet for rassikring og breiddeutviding av FV107 mellom Austrepollen og Nordrepollen og av FV551 mellom Austrepollen og Årsnes. Begge vegar fører fram til fergesamband og har betydeleg trafikk av store bilar. Vi støttar initiativa som tar sikte på å finne framtidsretta løysingar på desse strekningane og ber fylkeskommunen prioritere desse tiltaka i handlingsprogrammet for transportplanen. Odda vegfinans AS vil i tillegg peike på behovet for å ha god frekvens på dei to aktuelle fjordkryssingane. Behovet for nattsegling er ivaretatt med sambandet Årsnes-Gjermundshamn, men på dag- og kveldstid må frekvensen på Jondal-Tørvikbygd aukast. Dette vil auke fleksibiliteten og tryggleiken for dei lange reisene og betre dekning av lokale/regionale behov. Utvikling av FV107 og FV551 til å bli sikrare og raskare transportårer, vil i tillegg gje vekstimpulsar til regionen og dei 3 definerte regionsentra Odda, Husnes og Norheimsund og kommunesentra Rosendal og Jondal. Vedtatt i styremøte 3. april 2017.

193

194 OS KOMMUNE STAB, PLAN OG UTVIKLING Hordaland fylkeskommune Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato 17/671-6 / N01/ &13 Aina Tjosås Høyringssvar frå Os kommune - Regional transportplan Hordaland Sjå vedlagt sakspapir for behandling og vedtak i saka. Med helsing Aina Tjosås Kommunalsjef samfunnsutvikling Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kundeombodet i Os kommune kan gje informasjon om rettar og ulike kommunale tenester. Kundeombodet kan og gje råd, rettleia og yta praktisk hjelp når det gjeld søknad på tenester og ved evt. klage på vedtak/behandling. Mobil: Dir. innval: ask2@os-ho.kommune.no ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

195 OS KOMMUNE Saksbehandlar: Aina Tjosås SAKSFRAMLEGG Arkivkode: N01&13 Arkivsaksnr.: 17/671 JournalpostID: 17/7119 Saksnr: Utval: Dato: 27/2017 Os formannskap /2017 Os kommunestyre Høyringssvar frå Os kommune - Regional transportplan Hordaland Administrasjonen sitt framlegg til vedtak: Os kommunestyre sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional transportplan Hordaland Os kommunestyre prioriterer følgjande fylkesvegprosjekt ved rullering av Regional transportplan : Nr Prosjekt Føremål Status reguleringsplan Estimert kostnad (inkl MVA) 1 Hatvikvegen, parsell 1 (kryss Hegglandsdalen Klyva) generell opprusting Gang-/sykkelveg (rekkjefølgjekrav) Godkjent mill. 2 Kryss Hatvikvegen Valle bru (Hegglandsdalen) Gang-/sykkelveg Godkjent 25 mill. 3 E39-Lepsøykrysset Gang-/sykkelveg samt utbetring kryss Godkjent 4 Sperrevik Sørstraumen (Lysefjorden) Gang-/sykkelveg (rekkjefølgjekrav) Godkjent 10 mill. 5 Hegglandsdalsvegen Generell opprusting/ punktutbetring Ikkje reg.plan 6 Grindavoll Lepsøy Generell opprusting, ferdigstilling av heile strekninga ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval: Godkjent

196 7 Lysekloster ruinar Buena kai Mindre utviding av fylkesvegen Ikkje reg.plan 8 Hatvikvegen parsell 2 og 3 (Klyva Hatvik ferjekai) Gang-/sykkelveg, generell opprusting Godkjent mill. Os, den Christian Fredrik Fotland Rådmann ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

197 Behandling: Innstillinga frå formannskapet vart samrøystes vedteke. Ap sitt tilleggsframlegg fekk 17 røyster (7Ap, 2V, 2TvS, 2SP, 2MDG, 2KrF) og fall. OS KOMMUNESTYRE , Sak 28/2017 -Vedtak: Os kommunestyre sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional transportplan Hordaland Os kommunestyre prioriterer følgjande fylkesvegprosjekt ved rullering av Regional transportplan : Nr Prosjekt Føremål Status Estimert reguleringsplan kostnad (inkl MVA) 1 Hatvikvegen, parsell 1 (kryss Hegglandsdalen Klyva) generell opprusting Gang-/sykkelveg (rekkjefølgjekrav) Godkjent mill. 2 Kryss Hatvikvegen Valle bru (Hegglandsdalen) Gang-/sykkelveg Godkjent 25 mill. 3 E39-Lepsøykrysset Gang-/sykkelveg samt utbetring kryss Godkjent 4 Sperrevik Sørstraumen (Lysefjorden) 5 Hegglandsdalsvegen (inkl. Rødsliane) Gang-/sykkelveg (rekkjefølgjekrav) Generell opprusting/ punktutbetring Godkjent Ikkje reg.plan 10 mill. 6 Grindavoll Lepsøy Generell opprusting, ferdigstilling av heile strekninga Godkjent 7 Lysekloster ruinar Buena kai Mindre utviding av fylkesvegen Ikkje reg.plan 8 Hatvikvegen parsell 2 og 3 (Klyva Hatvik ferjekai) 9 Hildershavn/Askvik Drange/Helleskaret ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval: Gang-/sykkelveg, generell opprusting Godkjent 2015 Ny veg som knyt Oppstart saman FV163 områdeplan 2017 Drangsvegen med FV 220 mill.

198 160 Strønevegen Os kommune vil presisere at allereie budsjetterte midlar til FV 158, Gringdavoll - Lepsøy blir nytta til å gjere punktutbetringar på vegstrekket, og ikkje nytta til vegprosjekt andre stader i kommunen. Behandling og vedtak, Os formannskap Behandling: Votering: Administrasjonen sitt framlegg til vedtak med felles endringsforslag frå formannskapet vart samrøystes vedteke. Vedtak: Os kommunestyre sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional transportplan Hordaland Os kommunestyre prioriterer følgjande fylkesvegprosjekt ved rullering av Regional transportplan : Nr Prosjekt Føremål Status Estimert reguleringsplan kostnad (inkl MVA) 1 Hatvikvegen, parsell 1 (kryss Hegglandsdalen Klyva) generell opprusting Gang-/sykkelveg (rekkjefølgjekrav) Godkjent mill. 2 Kryss Hatvikvegen Valle bru (Hegglandsdalen) Gang-/sykkelveg Godkjent 25 mill. 3 E39-Lepsøykrysset Gang-/sykkelveg samt utbetring kryss Godkjent 4 Sperrevik Sørstraumen (Lysefjorden) 5 Hegglandsdalsvegen (inkl. Rødsliane) Gang-/sykkelveg (rekkjefølgjekrav) Generell opprusting/ punktutbetring Godkjent Ikkje reg.plan 10 mill. 6 Grindavoll Lepsøy Generell opprusting, ferdigstilling av heile ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval: Godkjent

199 7 Lysekloster ruinar Buena kai strekninga Mindre utviding av fylkesvegen Ikkje reg.plan 8 Hatvikvegen parsell 2 og 3 (Klyva Hatvik ferjekai) 9 Hildershavn/Askvik Drange/Helleskaret Gang-/sykkelveg, generell opprusting Godkjent 2015 Ny veg som knyt Oppstart saman FV163 områdeplan 2017 Drangsvegen med FV 160 Strønevegen 220 mill. Os kommune vil presisere at allereie budsjetterte midlar til FV 158, Gringdavoll - Lepsøy blir nytta til å gjere punktutbetringar på vegstrekket, og ikkje nytta til vegprosjekt andre stader i kommunen. ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

200 Vedlegg: Regional transportplan Hordaland Høyring av planforslag Regional transportplan Hordaland info om høyring av planforslag Saksframlegg fylkesutvalet Saksopplysningar: Bakgrunn Regional transportplan Hordaland (RTP) er ei rullering av Regional transportplan Hordaland Hordaland fylkesutval gjorde vedtak 23. februar 2017 om å legge forslag til plan ut på høyring. Regional transportplan Hordaland er ein langsiktig regional strategiplan for utvikling av transportsektoren i Hordaland. Planen inneheld mål til alle relevante delar av transportsystemet, samt strategiar, overordna prioriteringar og tiltak som viser korleis måla skal følgjast opp. Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Overordna mål for RTP er: Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppssamfunnet. Planen har utvikla strategiar for fylkesvegnettet, kollektivtransport utanom Bergensområdet og anna offentleg transport, transportsystemet i Bergensområdet i tillegg til strategiar for utvikling av regionsenter som trafikale knutepunkt. I arbeidet med Regional transportplan Hordaland er det lagt særleg vekt på å følge opp Nasjonale forventningar til kommunal og regional planlegging, vedtatt Dei nasjonale forventingane er delt i tre hovudpunkt: Gode og effektive planprosessar Berekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlege by- og tettstadsområde Når det gjeld regionale føringar legg Regional transportplan Hordaland særleg vekt på å følgje opp: Regional planstrategi Klimaplan for Hordaland regional klima- og energiplan Regional plan for folkehelse fleire gode leveår for alle Regional plan for attraktive senter senterstruktur, tenester og handel Planen er eit grunnlag for å reise motsegn til kommunale planforslag for dei ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

201 styresmakter som vert råka og har motsegnsrett. Motsegn skal likevel berre nyttast når kommunale arealplanar er i strid med viktige nasjonale og regionale interesser. Regional transportplan Hordaland legg føringar for utarbeiding og rullering av temaplanar og strategiar på samferdselsområdet. Samstundes legg følgjande temaplanar og strategiar føringar for utarbeiding av den regionale planen: Kollektivstrategi for Hordaland Strategi for drift og vedlikehald av fylkesvegnettet Strategi for innfartsparkering Handlingsprogram for RTP omhandlar aktuelle utgreiings- og utviklingsoppgåver, omtalt som tiltak, og er vedlegg i planforslaget. I tillegg blir det utarbeida eit eige Investeringsprogram for Fylkesvegnettet, som skal på høyring hausten Prioritering av konkrete prosjekt, basert på føringar i RTP, blir presentert i Investeringsprogram for Fylkesvegnettet. Det blir slik lagt til rette for eit skilje mellom strategiske diskusjonar og prioritering av konkrete prosjekt. Innhald i planen Planen er omfattande og tar for seg alle typar transport. I denne høyringssvaret er det særleg lagt vekt på det som vedkjem Os. Tema som luftfart, sjøtransport og godsteminal er difor i liten grad kommentert. Kap 3 Utviklingstrekk og utfordringar Mykje av fylkesvegnettet er gamalt og ikkje bygd for dagens transportbehov, noko som inneber at fylkeskommunen har store utfordringar på drift- og vedlikehaldssida. Forfallet har ein negativ påverknad både på trafikktryggleik og framkomst. Med vedteken økonomiplan for perioden vil vedlikehaldsetterslepet auke dei neste åra. Reisevaneundersøkinga viser positiv trend for fordeling av reisemiddel. For eksempel er heile 49 prosent av arbeidsreiser til Bergen sentrum gjennomført med kollektivtransport, mot 38 prosent med privatbil (2013). Utviklinga for sykkel har vore negativ frå 2008 til Kartlegging på det overordna fylkesvegnettet viser også at behov for gang- og sykkelvegar er stort, og særleg ved viktige kollektivknutepunkt. Tidsdifferensierte bompengetakstar vart innført i Bergen 1. februar På same tid vart kapasiteten i kollektivsystemet styrka med 300 ekstra daglege avgangar. Tiltaket har ført ein jamnare fordeling av trafikken, særleg i ettermiddagsrushet. I tillegg er det ein total nedgang i trafikken på 4 %. Tiltaket skal evaluerast. Transportsektoren er den største kjelda for CO2-utslepp i Noreg i dag (31 %). Utsleppa kjem frå forbrenning av fossilt drivstoff. Overgangen til nye drivstoffteknologiar kan gje stor reduksjon i utslepp frå transportsektoren. Dette er nødvendig for å oppfylle kravet om nullvekstmålet. Sidan 2012 har folketalet i Hordaland auka med 5,3 prosent. Den sterkaste veksten har vore i ytre strok av Hordaland, særleg i og rundt Bergen. Analysar gjennomført i samband med Regional areal- og transportplan for Bergensområdet viser at berre 20 til 30 prosent av bustadveksten i regionsenterkommunane Lindås, Askøy, Fjell og Os skjer nær sentra. Talet for Bergen er 42 %. Ei slik utvikling gjev ein auke i ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

202 etterspurnad etter transport som i stor grad vert dekka av privatbil. For å nå mål om nullvekst i personbiltransporten og mål knytt til folkehelse og miljø, er det viktig å legge til rette for større del av veksten nær eksisterande sentra. Mange verksemder innan næringar som genererer transport av varer har ein desentralisert lokaliseringsstruktur. God framkomst og høg regularitet er svært viktig for konkurransekrafta til desse brukarane. Luftforureining og støyproblematikk er tema som stadig blir viktigare i eit folkehelseperspektiv. Statens vegvesen vil innan 2018 utarbeide ein handlingsplan mot støy. Kommentarar frå Os kommune Det har skjedd ei dreining i transportplanlegginga dei siste åra, der samferdsel no vert diskutert i ein langt breiare kontekst enn tidlegare. For å nå nullutslettsmålet, må fleire bilar bli utsleppsfrie, fleire må reise kollektivt og det må tilretteleggast for betre tilhøve for gange/sykkel. Desse tinga heng nøye saman og Os kommune støttar arbeidet med å legge til rette for vekst i dei miljøvennlege transportmidlane. Dette arbeidet følgjer vi opp lokalt gjennom arbeidet med rullering av kommunens arealplan. Kap 4 Økonomiske rammer og overordna prioriteringar i perioden Kapitlet presenterer dei overordna økonomiske rammene og økonomiske bindingar for første fireårsperioden i tillegg til omtale av eksisterande og andre aktuelle finansieringskjelder innan samferdselsområdet. For Os kommune sin del, så er det av disponerte midlar lagt inn 20 millionar i investeringstiltak til Fv 161 Åsen- Helleskaret i Dei midlane som ikkje er disponert innanfor den samla økonomiske ramma, vil bli fordelt i Investeringsprogram for Fylkesvegnettet til ulike programområde som gangog sykkeltiltak, terminalar og haldeplassar. Utanom bompengepakkane er det ikkje rom for å sette i gang større nye enkeltståande investeringsprosjekt på fylkesvegnettet fullfinansiert med fylkeskommunale midlar i perioden Ulike statlege tilskot som kan vere aktuelle for Os kommune: Ferjeavløysingsmidlar Ferjeavløysingsmidlane blir berekna på bakgrunn av tap innanfor inntektssystemet når eit ferjesamband blir avløyst av ei bru eller ein tunnel. Per i dag er Masfjordsambandet vedteke som ferjeavløysingsprosjekt. Tilskotsordning for å auke bruk av sykkel Tilskotordninga skal bidra til raskare å gjennomføre tiltak som aukar framkomsten for gåande og syklande. Kommunar/byar som har inngått «sykkelbyavtale» med Statens vegvesen blir prioritert. Byvekstavtale Om avtalen blir utvida til også å gjelde kommunane rundt Bergen, vil det vere naturleg at Os deltar i arbeidet. Tilskot til null- og lågutsleppsteknologi Enova støttar tiltak innan transportsektoren innan produksjon av ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

203 biodrivstoff, forsyning av fornybar energi (ladeinfrastruktur og landstøm) og energieffektivisering. Bompengefinansiering på fylkesvegnettet I samband med ny E39, vil det bli bompengeinnkreving når vegen opnar i Ytterligare bompengefinanisering i Os er ikkje aktuelt i denne RTP. Forskotering Forskotering som finansieringskjelde er særleg aktuelt når private reguleringsplanar har rekkefølgekrav om utbetring på fylkesvegnettet. Det er sett ei grense på 15 millionar kroner til forskotering. I Os kommune ligg ei mogeleg forskotering inne som del av utbyggingsavtale mellom Bjånes Fjordboliger AS og Os kommune i samband med utbygging av gang- /sykkelveg frå Hauge til avkøyrsel Bjånes. Kommentarar frå Os kommune Dei økonomiske rammene vil truleg alltid vere mindre enn ønskeleg. Det er difor viktig å finne modellar som gjer at ein får mest mogeleg ut av dei midlane som finns. Os kommune meiner det er viktig og nødvendig å sjå på nye modellar for spleiselag og samhandling mellom fylkeskommunen, private og kommunane i fylket. I samband med Byvekstavtale er det signalisert at kommunane kring Bergen skal trekkast inn i arbeidet. Dette er noko Os kommune støttar. Svært mange av våre innbyggjarar er brukarar av ulike transporttenester i og rundt Bergen og det er difor rimeleg at også deira interesser blir høyrt. Det er positivt at det vert etablert tilskotsordningar som kommunane kan søkje på til ulike tiltak. For mindre kommunar kan det likevel vere krevjande å halde seg orientert om alle dei ulike ordningane som finns. I tillegg krev tilskota at vi «må hive oss rundt» og endre planlagt framdrift på ulike prosjekt for å kunne nytte oss av ordningane. Det er difor ønskjeleg at tilskotsordningar på statleg og fylkeskommunalt nivå i større grad enn i dag blir samordna. Gjennom Byregionprogrammet er det vedtatt at Os kommune skal søke om å bli sykkelby (eller sykkelbygd som vi kallar det i Os). Når det gjeld ferjeavløysingsmidlar ønskjer Os kommune ferjesambandet Hatvik- Venjaneset inn som eit aktuelt prosjekt. Kap 5 Fylkesvegnettet Kapittelet skildrar dagens fylkesvegnett (vegar, ferjesamband og gang-/sykkelvegar) og korleis ein skal nå måla for fylkesvegnettet. RTP etablerte ei todeling av fylkesvegnettet, med eit overordna og eit øvrig fylkesvegnett. I dette høyringsutkastet blir todelinga vidareført. Det er lagt til grunn 5 kriterium for å definere det overordna fylkesvegnettet: Kriterium 1: Viktige bindeledd i senterstrukturen Kriterium 2: Diagonale bindeledd Kriterium 3: Strekningar som er viktige av beredskapsomsyn Kriterium 4: Strekningar som er viktige av næringsomsyn Kriterium 5: Strekningar som er viktige på grunn av høg trafikkbelastning E39 er definert som del av Riksvegnettet. Fv 552 frå Uno x-krysset til Hatvik ferjekai er definert som overordna veg på ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

204 fylkesvegnettet. Det er gjennomført ei kartlegging av det øvrige fylkesvegnettet med fokus på følgjande tema: vegbredde, ulykker, trafikk (ÅDT), fart og tilbod til mjuke trafikantar. Kartlegginga har identifisert utbetringspunkt som blir lagt inn i ein «prosjektbank» for standardhevingstiltak. Nye vegar kan føre til omklassifisering av gamle vegar. For Os kommune sin del, er det aktuelt å nedklassifisere deler av Fv161 og/eller Fv 163 til kommunal veg. Dette vil handsamast i eiga sak. Samferdselsdepartementet har vedteke forskrift til veglova 13 om anlegg av offentleg veg og Statens vegvesen har utarbeida vegnormalar på bakgrunn av veglova. Det gjeld ulike standardkrav for nye vegar og for utbetring av eksisterande vegar (utbetringsstandarden). I tillegg kan punktutbetring gjennomførast utan at krava i vegnormalane blir gjort gjeldande. Dette inneber at det er stor fleksibilitet i utforminga, og fylkeskommunen presiserer i høyringsutkastet at dei ønskjer i større grad enn i dag å utnytte denne fleksibiliteten. Dette gjeld spesielt mindre tiltak utanfor byar og tettstader for gåande og syklande, samt utbetring av haldeplassar for buss. I Regional transportplan blei det slått fast at vedlikehald skal prioriterast høgare enn nyinvesteringar. RTP vidarefører og forsterkar denne prioriteringa. I Strategi for drift og vedlikehald fram mot 2029 er det definert tre overordna mål: 1. Ein skal styrke vedlikehaldet av dagens fylkesvegnett gjennom å sikre nok midlar til forsvarleg drift og vedlikehald av vegnettet 2. Ein skal sikre at nivået på drift- og vedlikehaldsarbeid er tilpassa endringar i klima 3. Ein skal sikre god kontrakt- og økonomistyring, og god kvalitet i leveransane. Trafikksikring er eit gjennomgåande tema i transportplanen. I tillegg til tiltak retta mot møte- og utforkøyringsulykker, er det eit stort behov for trafikksikringstiltak retta mot mjuke trafikantar. Trygge skulevegar er eit viktig satsingsområde som særleg må sjåast i samanheng med styrking av gang- og sykkeltilbodet i regionsentra. Fylkeskommunen har ansvar for drift av 17 ferjesamband, tre av desse ligg i Os. Strengare miljøkrav gjer at høgare fart ikkje er prioritert for ferjesambanda ved nye ferjekontraktar. Universell utforming er høgt prioritert og tilrettelegging av kaiar blir følgt opp i investeringsprogrammet. Ut frå forskrifta om sivil transportberedskap har fylkeskommunen ansvar for å legge til rette for nødvendig og tilpassa transportberedskap. For Os kommune er Fv 552 definert som omkøyringsveg for E39 og E16 (Fv 7/137 gjennom Hardanger via Osøyro). I tilfelle varige stengingar, har fylkeskommunen og Statens vegvesen utarbeidd ein strategisk beredskapsanalyse for bruene kring Bergen. Kommentarar frå Os kommune I høyringsutkastet er det presisert at fylkeskommunen ønskjer å utnytte fleksibiliteten i vegnormalane i større grad enn i dag. Dette støttar Os kommune. Det er samstundes viktig å forankre ein slik tenking i heile organisasjonen. Per i dag er vår erfaring at det er krevjande å få til løysingar som ikkje fullt ut er i tråd med ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

205 normalane. Trafikksikring er eit gjennomgåande tema i RTP. Auka satsing på effektive og trygge tilbod for mjuke trafikantar er viktig og heilt i tråd med våre lokale mål og strategiar. Os kommune har samarbeid om legevaktordning med Fusa og Samnanger. For å sikre tilfredsstillande beredskapsteneste er gode omkøyringsvegar nødvendig. Kap 6 Kollektivtransport utanom Bergensområdet og anna offentleg transport Kapittelet omhandlar kollektivtransport utanom Bergensområdet med vekt på rutetilbod, hovudstruktur for linjenettet og infrastruktur og bygger på Kollektivstrategi for Hordaland vedtatt juni I strategien er det valt fire strategiske grep: 1. Utvikle det beste tilbodet der flest reiser 2. Tilby enklare reiser 3. Tilby effektive reiser 4. Sørge for miljøvennleg drift I område med eit stort trafikkgrunnlag er det viktig å legge til rette for eit kollektivtilbod som er attraktivt, oversiktleg og heilskapleg, med enkle byter, god korrespondanse og god informasjon til dei reisande. Tilbodet utanom Bergensområdet skal stø opp under senterstrukturen og regionsentra si rolle. Område der trafikkgrunnlaget er lågt vil skuleskyss i stor grad vere dimensjonerande for kollektivtilbodet. Skuleskyssen skal difor så langt det er mogeleg inngå i det ordinære kollektivtilbodet. Der det ikkje er grunnlag for ordinær rutegåande transport blir det vurdert andre fleksible løysingar som for eksempel bestillingstransport. Dette vil bli følgt opp gjennom Handlingsprogram for Kollektivstrategien. Drosjenæringa er eit viktig supplement til den ordinære kollektivtransporten som det må planleggast for særleg ved trafikknutepunkt. Kommentarar frå Os kommune Då Kollektivstrategi for Hordaland var på høyring kommenterte Os kommune at strategien bør sei noko om korleis buss/bybanetransport skal sjåast i samanheng med for eksempel etablering av pendlarparkering, gang- og sykkelvegar og transportknutepunkt (der drosje blir vurdert som kollektivtransportens forlenga arm). RTP er det overordna dokumentet der alle typar transporttilbod skal sjåast i samanheng. Det er viktig at dette også blir følgt opp i arbeidet med Investeringsprogrammet. Kap 7 Transport i Bergensområdet Hovudmål er at Bergensområdet (Samnanger, Os, Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås og Bergen) skal ha eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem som sikrar mobilitet for befolkning og næringsliv. Hovudvegsystemet i Bergensområdet er innretta med Nygårdstangen som nav, noko ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

206 som gjer det svært sårbart for hendingar i trafikken. Eit fullt utbygd ringvegsystem vil avlaste dei indre byområda, men vil truleg føre til auka trafikkarbeid totalt. Ringveg øst må difor skje i kombinasjon med restriktive tiltak på eksisterande vegnett. Restriktive tiltak på personbiltrafikken er avgjerande for å nå nullvekstmålet. Det blir jobba på fleire frontar for å unngå trafikkvekst. Stortinget har mellom anna bedt regjeringa etablere ein nasjonalt bindande regel om at nullutsleppskøyretøy ikkje skal betale meir enn maksimalt 50 prosent av takstande for konvensjonelle køyretøy når det gjeld bompengar, ferje og parkering. Ved sida av teknologiutviklinga på køyretøysida er framtidig ladekapasitet og brukaråtferd avgjerande i overgangen til låg- og nullutsleppskøyretøy. Eventuelle tilskot bør tilpassast kontinuerleg til situasjonen. Kommentarar frå Os kommune Restriktive tiltak på personbiltrafikken vil kunne få konsekvensar for dei mange pendlarane frå kommunane rundt Bergen. Det er difor viktig at desse kommunane blir involvert når slike tiltak blir diskutert og at det blir lagt godt til rette for gode kollektivløysingar med pendlarparkering. Kap 8 Regionsenter Kapittelet omhandlar korleis Regional transportplan Hordaland skal følge opp Regional plan for attraktive senter. Det er fleire grunnar til at regionsentra er relevant for Regional transportplan Hordaland: Regionsentera er viktige reisemål for innbyggjarane i fylket Regionsentera er knutepunkt i transportsystemet, for alle transporttypar Regionsentera er stader der folk bur tett, med potensiale for at ein større del av reisene vert gjort med gange, sykkel og kollektivtransport Regionsentera er stader der omlegging av transportsystemet kan bidra til auka aktivitet og betre folkehelse Regionsentera er stader der tiltak på transportsystemet vil gje effekt for mange personar, og påverke overordna målsetjingar for transportfeltet Regionsentra har ofte mykje gjennomgangstrafikk Hordaland fylkeskommune har ein vedtatt politikk om å bidra til utvikling av regionsentra gjennom å samordne sin aktivitet. Regionsentra som trafikale knutepunkt er ei viktig brikke i dette arbeidet. Ei overordna vurdering av vegsystemet rundt regionsentra må legge premissane for val av løysingar på detaljnivå. Det er likevel viktig å finne løysingar som kan finansierast. Dette gjeld særleg spørsmål om å legge gjennomgangstrafikken utanfor kjernen i regionsenteret. Kommentarar frå Os kommune I forslag til transportplan er det vist til sykkelstrategi for Os, utvikla av Statens vegvesen i Gjennom Byregionprogrammet er sykkel eit eige satsingsområde ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

207 og Multiconsult kartlegg i desse dagar korleis stoda er for syklistar i og rundt Osøyro. Deretter vil dei kome med forslag til utbetringstiltak som det kan søkjast tilskot på. I samband med arealplanarbeid har det vore diskutert å få lagt gjennomgangstrafikken utanom Osøyro. Slik vi vurderer det er det per i dag ikkje grunnlag for ei slik endring, men vi vil ta omsyn til det ved rullering av planen. I områdeplan for Osøyro har det vore diskutert å legge vegen opp Mobergsbakken bak vognhallen. Det hadde frigjort verdifullt areal på framsida og gjort tilkomsten til kulturminnet betre. Det er ikkje rimeleg å tru at det blir løyvd pengar til eit slikt tiltak på kort sikt, så målet er å legge til rette for det i områdeplanen, utan å hindre ønska utvikling i området. Kap 9 Statlege ansvarsområde Regional transportplan Hordaland omhandlar heile transportsystemet i fylket og har difor ein eigen omtale av dei statlege ansvarsområda. Kapittelet presenterer innspel til Nasjonal transportplan Vestlandet er eitt av dei mest ressursrike områda i Europa og ei drivkraft i norsk eksport og verdiskaping. Utbygging av dei nasjonale transportårene innan veg, jernbane, fly, hamn og terminalar/logistikknutepunkt vil vere avgjerande for å utnytte potensialet i regionen. Fylkestinget har prioritert mellom anna E39 Ådland-Svegatjørn som eit hovudsatsingsprosjekt inn mot Nasjonal transportplan. I tillegg er det nemnt andre viktige prioriteringar og satsingar: Auka innsats på rassikring. Auka rammeoverføringar til drift og vedlikehald av det fylkeskommunale transportnettet. Nytt logistikknutepunkt i Bergen. KVU for vegarmen mellom E134 og Bergensområdet. Statleg strategi for fornybar energi i transportsektoren. Nasjonalt løft for trafikksikre skulevegar. Det er etablert eit regionalt partnarskap for samordning av regionale synspunkt inn mot NTP. Partnerskapet skal vere pådrivar og koordinere arbeidet med å fremje dei regionale interessene for store samferdselsprosjekt i Hordaland. Kommentarar frå Os kommune Os kommune har nyleg gitt høyringsuttale i samband med E39 sørover. Dette arbeidet kjem vi til å følgje tett og vi ventar at det blir tatt omsyn til lokale ønskjer og innspel. Dagens E39 har utfordringar frå Moberg til Halhjem. Særleg er støyproblematikken problematisk. I tillegg er krysset ved Lepsøyvegen eit utsatt ulykkespunkt som må utbetrast uavhengig av ny E39 eller ikkje. Vedlegg Handlingsprogram Vedlegget omhandlar aktuelle utgreiings- og utviklingsoppgåver, omtalt som tiltak. I tillegg til handlingsprogrammet skal det utarbeidast eit investeringsprogram. Investeringsprogrammet skal primært vise prioritering av investeringstiltak på ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

208 fylkesvegnettet i perioden For å sikre god styring med kva planar som vert starta opp, er det i tillegg behov for føringar på kva prosjekt som skal planleggast med tanke på realisering etter første fireårsperiode. Investeringsprogrammet skal ha tett kopling med årlege budsjett og fireårig økonomiplan. Investeringsprogrammet skal inkludere og erstatte dei årlege plan- og byggeprogramma og handlingsplan for trafikksikring. Programmet skal rullerast kvart år, slik at ein ikkje mister fleksibiliteten i forhold til endringar ved budsjett og vedtak. Investeringsprogrammet skal på høyring hausten 2017, med sikte på endeleg vedtak i fylkestinget i desember Kommentarar frå Os kommune Os kommune er positive til utarbeiding av Investeringsprogram. Dette gjer arbeidet meir føreseieleg og sikrar betre kopling mellom planlegging og utføring. Oppsummering Os kommune opplever sterk folkevekst og i kommunens samfunnsplan er det stipulert innbyggjarar rundt Dette betyr at all infrastruktur i kommunen må dimensjonerast opp for å handtere folkeveksten. Fylkesvegane er svært viktige i denne samanheng. Det er også gode kollektivtenester og trygge gode tilbod for mjuke trafikantar. I planforslaget som no ligg føre er det vist til svært mange utfordringar og oppgåver som skal løysast. Os kommune tykkjer det er positivt at fylkeskommunen ønskjer å ta i bruk fleksibiliteten som ligg i vegnormalane ved utbetringar og opprustinga av eksisterande infrastruktur. Ved i større grad samkøyre overordna satsingar med lokale tiltak kan vi saman få til gode løysingar og effektiv bruk av offentlege midlar. Når det gjeld innspel til konkrete fylkesvegprosjekt i denne rulleringa av RTP har Os kommunen følgjande prioriteringar: Nr Prosjekt Føremål Status reguleringsplan Estimert kostnad (inkl MVA) 1 Hatvikvegen, parsell 1 (kryss Hegglandsdalen Klyva) generell opprusting Gang-/sykkelveg (rekkjefølgjekrav) Godkjent mill. 2 Kryss Hatvikvegen Valle bru (Hegglandsdalen) Gang-/sykkelveg Godkjent 25 mill. 3 E39-Lepsøykrysset Gang-/sykkelveg samt utbetring kryss Godkjent 4 Sperrevik Sørstraumen (Lysefjorden) Gang-/sykkelveg (rekkjefølgjekrav) Godkjent 10 mill. ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

209 5 Hegglandsdalsvegen Generell opprusting/ punktutbetring 6 Storumbakken Lepsøy Generell opprusting, ferdigstilling av heile strekninga Ikkje reg.plan Godkjent 7 Lysekloster ruinar Buena kai Mindre utviding av fylkesvegen Ikkje reg.plan 8 Hatvikvegen parsell 2 og 3 (Klyva Hatvik ferjekai) Gang-/sykkelveg, generell opprusting Godkjent mill. Som det kjem fram av prioriteringslista, så ønskjer Os kommune å prioritere tiltak som først og fremst betrar trafikktryggleik/framkomst for mjuke trafikantar. I enkelte tilfelle må eksisterande veg flyttast for å få på plass gang-/sykkelveg. Dette gjer at enkelte av prosjekta blir svært omfattande og kostbare. I tilfelle Hatvikvegen har vi difor delt opp prosjekta i fleire trinn. Her er nærare omtale av dei ulike prosjekta: 1. Etablering av gang-/sykkelveg langs Hatvikvegen har vore høgt på prioriteringslista lenge. Dagens situasjon for mjuke trafikantar langs vegen er svært dårleg, særleg for dei som bur på oppsida av vegen. Ferjetrafikken Hatvik-Venjaneset er stadig aukande og frå 2020 vil denne vegen vere hovudsamband i den nye Bjørnefjorden kommune. Ved utbygging av Bjånes er det lagt inn rekkefølgekrav for etablering av gang-/sykkelveg frå Hauge til Klyva. Det er inngått utbyggingsavtale med utbyggar Bjånes Fjordbolig AS der deira bidrag er sikra. 2. Os kommune har planlagt nytt VA-anlegg langs Hegglandsdalsvegen frå Hauge til Valle bru. Det er etablert kontakt mellom vegvesenet og kommunen om eit felles prosjekt der målet er å få på plass regulert gang-/sykkelveg. Dette hastar å få på plass, då dagens situasjon er svært vanskeleg for mjuke trafikantar, og det er planar for etablering av ny skule i området. Valle bru må inngå i eit slikt prosjekt. 3. Lepsøykrysset er eit farleg kryss der det jamleg er bilulykker med personskader. I tillegg er tilhøva for mjuke trafikantar svært vanskeleg frå bedehuset i Solbakken, gjennom undergangen på Halhjemsvegen og til fortauet på Nilsavegen. Skal heile krysset utbetrast, vil det måtte bli eit spleiselag mellom fylke og stat. Om dette ikkje lar seg gjere på kort sikt, ber Os kommune om at tiltak for mjuke trafikantar vert prioritert no, særleg fortau i Trolldalen. 4. Sperrevik-Sørstraumen manglar gang-/sykkelveg. Lysefjorden har dei seinare åra blitt svært populært bustadområde og det er rimeleg å anta at dette vil bli forsterka med ny E39 og ny fylkesveg til Helleskaret. Gjennom privat utbygging er det no på plass avtale om å etablere gangsti frå brua og opp til skulen. For å få på plass samanhengande og trygg skuleveg for borna vest for brua, må det etablerast gang-/sykkelveg frå brua og til etablert fortau ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

210 langs Sperrevikvegen. 5. Hegglandsdalsvegen har parti som er svært smale og med dårleg kvalitet. Dette er ein viktig veg i samband med legevaktsamarbeidet med Fusa og Samnanger og ein viktig omkøyringsveg for ferjesambandet Hatvik- Venjaneset. I tillegg tar denne vegen mykje av helgeutfarten mot Voss/Hardanger frå Os og kommunane sør. 6. Store deler av Lepsøyvegen er rusta opp, men framleis er det parti igjen frå Storumbakken og til Lepsøy som må takast før vegen held dagens krav og trafikktryggleiken for mjuke trafikantar er tilfredsstillande. 7. På vegen mellom Lysekloster ruiner og Buane er det for smalt til at to personbilar kan passere. I tillegg manglar det tilbod for mjuke trafikantar langs vegen. Det har tidlegare vore diskutert mindre tiltak og punktutbetringar som kan betre framkomst langs vegen og hindre uheldige ryggesituasjonar. I samband med ny båt til Lysøen er det rimeleg å tru at også klosterruinane blir meir populært turistmål, noko som igjen fører til meir busstrafikk på vegen. 8. Hatvikvegen frå Klyva til Hatvik er ferdig regulert og gang-/sykkelsti slik at det er eit samanhengande tilbod langs hovudvegane. I tillegg til tiltaka som er nemnt i prioriteringslista over, er det ei rekke små og store tiltak som burde vore gjort på fylkesvegnettet i Os. Vi ønskjer å ha ein tett og god dialog med fylkeskommunen og Statens vegvesen, slik at vi i størst mogeleg grad kan vere orientert om arbeid som blir planlagt og gjerne også kan få kome med innspel i samband med konkrete tiltak. Os, den Aina Tjosås Kommunalsjef samfunnsutvikling ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

211 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Hordaland fylkeskommune Dykkar ref. 2015/10633 Knarvik, 7. april2017 Uttale til Regional transportplan Hordaland Planforslag Regionrådet i Nordhordland vil gje ein samla uttale til Regional transportplan Hordaland. I høyringsbrevet er det peika på at Fylkeskommunen ønskjer i særleg grad innspel på mål, strategiar, overordna prioriteringar og tiltak. Fylkesvegnettet Målet er: «Hordaland skal ha eit trafikksikkert og framkomeleg fylkesvegnett. Vedlikehaldet av dagens fylkesvegnett skal styrkast med mål om å stoppe veksten i forfallet.» Vedlikehaldsetterslepet og naudsynt oppgradering er berekna til 7,3 mrd. kr. I 2017 er midlane til drift og vedlikehald 500 mill. kr, men behovet er mill. kr for å stoppe det årleg forfallet (sjå kap. 4.1). Målet om å stoppe veksten i forfallet er difor ei stor utfordring, men Regionrådet i Nordhordland kan ikkje sjå at ein har råd til å la vere. Nordhordland har dei lengste samanhengande strekningane med einfelts køyrebane og med mykje dårleg vegstandard. Dersom forfallet får fortsette som no, vil det gje dårlegare rammer for vekst og utvikling i fylket. Det har vi ikkje råd til i ei tid med krav til stor omstilling i næringslivet, og næringslivet vil bli mindre konkurransedyktig dersom vegnettet vert dårlegare. Midlane til vedlikehald må difor aukast. Samstundes som det bør setjast av meir midlar, må det sjåast på korleis midlane til vedlikehald og oppgradering kan nyttast på ein kostnadseffektiv måte som gjer at ein får mest mogeleg igjen for midlane. Dokumentet viser til tunnelføresegna og til pålegg om utbetringar som ein har søkt om utset frist til Hordaland er eit fylke med svært mykje tunnelar og ein har difor mykje kunnskap om drift og vedlikehald av dei. Fylket (eventuelt i samarbeid med andre fylke) bør gjere ei vurdering om det kan vere krav i føresegna eller tolking av denne, som medfører stor ressursbruk som ikkje står i forhold til den effekten ein oppnår. Finn ein her krav som gjer at midlane ikkje kan prioriterast til dei områda som faktisk gir størst effekt i bruken av midlar? Ein bør også sjå nærare på andre område både når det gjeld oppgradering og investering, noko som er omtalt i «5.2.5 Ta i bruk fleksibilitet i vegnormalane». Det må kunne gå an å avvike frå føresegna/krav når det fører til at den samla effekten av gjennomførte tiltak vert lågare enn det ein kan oppnå med gode faglege vurderingar og ei anna prioritering. RTP og forholdet til NTP Nordhordland er i dag avhengig av eit svært sårbart statleg vegsystem over Hagelsundbrua, Nordhordlandsbrua og gjennom Åsane. E39 har her ingen brukbare omkjøyringsvegar på fylkesvegnettet, noko ein har i mange andre deler av Hordaland. For vårt område vert det vist til at ei «full krise" må løysast med ferje/båt. Her burde RTP-framlegget vore langt tyngre i si oppbygging mot prioriteringane i Nasjonal transportplan, NTP. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 1

212 Investeringar og bompengar finansiering Me saknar ei vurdering av korleis finansiering med hjelp av bompengeinnkreving skal fungere i framtida samstundes med målet om mindre biltrafikk og større andel EL-bilar. I står det følgjande: «Hordaland har eit betydeleg omfang av bompengeinnkreving til enkeltprosjekt eller vegpakkar både på riksvegnettet og fylkesvegnettet. Dei fleste større fylkesvegprosjekt i Hordaland vert finansiert med bompengar. Dei økonomiske rammene til fylkeskommunen tilseier at bompengar framleis vil vere ei viktig finansieringskjelde for å realisere større investeringar på fylkesvegnettet fram i tid.» Det er vist til at Stortinget har bedt regjeringa etablere ein bindande regel om at nullutsleppskøyretøy ikkje skal betale meir enn 50 % av takstane for konvensjonelle køyretøy når det gjeld bompengar, ferje og parkering. I dag er taksten null. Andelen av EL-bilar i bomringen i Bergen har auka frå 0,35 % i 2012 til litt over 10 % i 2016 og i januar 2017 var andelen nesten 13 %. Salet av EL-bilar tilseier at andelen i framtida også vil auke, noko som er ønskjeleg ut i frå mål om reduserte utslepp. Auka andel EL-bilar vil endre finansieringa med bompengar framover. Regionrådet saknar ei meir grundig og realistisk vurdering av korleis nye vegprosjekt skal finansierast når grunnlaget for inntekter frå bompengar vert endra. Forslaget gir ikkje ei samla framstilling av framtidige inntekter frå bompengar, redusert biltrafikk og auka andel EL-bilar. Fylkesvegnettet - overordna fylkesveger Regionrådet ber om at fylkesvegen frå Årås i Austrheim via Radøy vert klassifisert som ein overordna fylkesveg. Den er einaste mogelege omkøyring dersom vegen fylkesveg 57 mellom Knarvik og Mongstad skulle bli stengt. Fylkesveg 564 i Meland må vere overordna fylkesveg frå Frekhaug til Rossland. Strekninga er viktig for næringslivet og utviklinga av lokalsamfunnet - og den har høg trafikk. Fylkesveg 570 fram til Masfjordnes er overordna fylkesveg, den må forlengast frå Duesund og fram til fylkesgrensa til Sogn og Fjordane slik at dette vert samanhengande. Fylkesveg 57 frå Knarvik til Mongstad må bli omklassifisert til riksveg, dette har Regionrådet bedt om i mange år. Sambandet Vest Regionrådet viser til Regional Transportplan , handlingsprogram der Tverrsambandet (Sambandet Vest) er omtala. Prosjektet vil gje eit nytt samband mellom Øygarden / Askøy og Nordhordland. Det vil også kunne avlaste Bergen sentrum for gjennomgangstrafikk. Eit interkommunalt selskap, Sambandet Vest AS, arbeider for å få realisert prosjektet med bompengar og fylkeskommunale midlar. I pågåande kommunesamanslåingsprosess mellom Radøy, Meland og Lindås, er dei tre kommunane tildelt midlar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal målrettast mot infrastrukturtiltak som kan binda dei tre kommunane tettare saman. Ytterlegare midlar vert omsøkt, og midlane skal nyttast til planprosessar knytt til Sambandet Vest AS, og då med samanbinding av Radøy og Meland spesielt. Sambandet Vest vert ein viktig omkjøringsveg og eit viktig trafikksikringsprosjekt. Vegen representerer eit alternativ til Hagelsundsbrua, og vert ein del av eit framtidig ringvegprosjekt i Nordhordland. Sambandet Vest bør takast med i RTP Hordaland Ferjer miljøkrav og finansiering I nye ferjeanbod skal det vera strengare krav til klimagassutslepp og 25 % energieffektivisering. Det er forventa at det vil gi høgare kostnader ( ) Samstundes vil høgare andel med EL-bilar med null eller redusert ferjetakst i framtida gi lågare inntekter. Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 2

213 Regionrådet sin haldning er at dagens ferjetilbod (rutefrekvens) ikkje må reduserast, men aukast. Ferjene må også vere attraktive å bruke t.d. med at det er gode fasilitetar som salong over dekk, og kafé og kiosk om bord. Dette må sjåast i samanheng med den satsinga som er på turisme og reiseliv her i landet ikkje minst på Vestlandet og som også er eit satsingsområde for Hordaland fylkeskommune. Regionrådet ber om at ferjesambandet Valestrand Breistein vert del av dei fylkeskommunale ferjestrekningane, me viser til kor viktig ferjesambandet er for Osterøysamfunnet og for aksen mot Bergen nord / Nordhordland. Ferjeavløysingsprosjekt Det er viktig at ferjeavløysingsprosjekt kjem inn i handlingsprogrammet til RTP og det må følgjast opp i planperioden. Det er tre ferjeavløysingsprosjekt i Hordaland som er realistiske og gjennomførbare i planperioden, og dei bør bli omtalt i RTP i denne prioriterte rekkefølgje: 1. Masfjordsambandet erstatta kabelferja i Masfjorden med bru. 2. Bru mellom Skorpo i Tysnes kommune og Huglo i Stord kommune. 3. Fjellbergsambandet i Kvinnherad kommune. Det må og koma med i RTP at sambandet i Masfjorden vil vera med å styrka samferdsla og næringslivet i ytre deler av Sogn og Fjordane, og at dette samferdselstiltaket vil byggja opp under den nye regionen «Vestlandet». Kollektivtrafikk Målet er: «Kollektivtransporten skal gje eit samanhengande grunntilbod med ein hovudstruktur som bind fylket saman.» Framleis er det bare innanfor sone Bergen at det kan nyttast mobilapplikasjonen «Skyss Billett». Forenkling av soner må gjennomførast slik planen er, slik at ein kan få til eit enklare system og meir framtidsretta system for kjøp av billett i heile fylket. Kollektivsatsinga utanfor Bergensområdet må styrkast, den er for svak slik den no er presentert. Nabofylket Sogn og Fjordane har betre og breiare satsing på kollektivtrafikk. Det må også sjåast i samanheng med at desse to fylka etter kvart vert ein region. Innfartsparkering knutepunkt I distrikta vil det ofte vere naturleg å kombinere bil med kollektivtrafikk. For å få til dette, må det leggast til rette for innfartsparkering der bussane raskt kjem inn og ut. I strategi for innfartsparkering som fylket vedtok i 2015 er det planar for ny kollektivterminal og innfartsparkering på Flatøy. Regionrådet i Nordhordland ser det som svært viktig at den planen vert følgt opp framover. Det same gjeld for Arna og innfartsparkering der. Kapasiteten på innfartsparkeringa må vere høg nok, det er ei utfordring i dag i aksen Knarvik Frekhaug. Der det er innfartsparkering må det også leggast godt til rette for sykkelparkering, det er fram til no lite prioritert. Hurtigbåt Hutigbåten som går mellom Knarvik-Frekhaug- Bergen er eit viktig supplement i kollektivtilbodet i Nordhordland. Det må kome tydelegare fram i plandokumentet at dette er eit godt tilbod og at det er noko ein vil satse på og leggje til rette for i framtida. Sjøen må i større grad sjåast på som ein framtidsretta ferdselsveg. Det sparer areal på land og det er utvikling av null-utsleppsbåtar som gjer at dette er ein miljøriktig veg å tenke samferdsel på. Det må også sjåast på andre ruter enn det ein gjer i Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 3

214 dag. Det i dag også ruter som går gjennom vår region t.d. Sognabåtane som kunne vore utvikla og nytta på ein betre måte. Ny teknologi Me ser at nye teknologiske løysingar kjem som mellom anna autonome køyretøy, og me tenkjer at me må vera villige til å prøve ut og teste nye løysingar. Dette kan etter kvart gje rom for å effektivisere ressursbruken og frigi ressursar som kan nyttast på andre område ved å gi nye tilbod eller auka omfang. Gåande og syklande Målet er innanfor Bergensområdet: «Veksten i persontransporten skal takast med kollektiv, sykkel og gange.» Me saknar ein meir konkret og tydelegare prioritering av sykkel og gåande innanfor dei korte transportavstandane. Hordaland ligger under det som er gjennomsnittet for landet når det gjeld sykkelreisande, det gjeld også for Bergensområdet som t.d. ligg langt under det som er målsetjinga for landet og det ser ut til å vera fallande trend. Planen peikar også på at andelen som nyttar sykkel må aukast for dei som nyttar bil til reiser under 5 km. Det same må også gjelde for kollektivt innanfor dei korte avstandane. For dei korte avstandane må det vere eit mål at fleire nyttar sykkel eller går framfor kollektiv transport. Utleige av bysyklar bør bli vanleg (sjå til København som eit døme), slik at sykkel og kollektivt kan kombinerast på ein god måte. I kap står det følgjande: «Utanfor byar og tettstader kan det vere aktuelt med brei vegskulder i staden for adskilt gang/sykkelveg.» Regionrådet meiner at dette er eit kostnadseffektivt tiltak som bør nyttast i mykje større grad enn i dag. Det er mange vegar som med ei brei vegskulder vil bli oppfatta som mykje meir attraktiv å vere syklande og gåande på. Dette vil vera kostnadseffektivt og mykje mindre arealkrevjande enn dagens krav til gangog sykkelstiar på steder med forholdsvis lite trafikk. Vi ser det som viktig å nytte differensierte verkemidlar for å fremme meir sykkel og gange. Med venleg helsing Alle ordførarar i Regionrådet Nordhordland (9 kommunar) Karstein Totland Leiar Regionrådet Nordhordland Rune Heradstveit Dagleg leiar Nordhordland Utviklingsselskap IKS Kopi: Kommunane i Region Nordhordland Sakshandsamar: Bent Gunnar Næss e-post: bgn@nordhordland.net mobil Nordhordland Utviklingsselskap IKS, postboks 13, 5902 Isdalstø Telefon / e-post: post@nordhordland.net / Side 4

215 Uttale frå RMNF for RTP Planutkastet gjer ei grei oversikt over stoda pr. i dag. Hordaland fylke har eit svært utfordrande vegnett, som vil krevja store investeringar, både på vedlikehald og på nybygg. Regjeringa hadde lenge ei målsetting om at Noreg skulle vera universelt utforma (UU) innan Denne målsettinga har ein no gått bort frå, og det verkar som fylkeskommunen gjer det same. Dersom hovudveksten i persontransporten skal takast av kollektivtransporten, så trengs det ei meir offensiv haldning. Under punkt 2.2. Mål og strategiar, er ikkje universell utforming nevnt, og heile kapittelet er svært forsiktig formulert. Setningar som; legge nøktern standard til grunn ved utbetring av eksisterande vegar og punkttiltak og einskilde haldeplassar med mindre trafikk.. kan oppgraderast til ein enklare standard, er teikn på at fylket vil leggja seg på ein enklare standard enn universell utforming. Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne meiner at universell utforming må vere eit sentralt mål i den regionale planen og løftast tydelegare fram. Som ein strategi for utvikling av regionsentre må også kollektivtransporten mellom sentra i større grad bli universelt utforma Sykkel og gange. Peikar på store utfordringar, men har ingen løysingar. Siste kartlegging av gang og sykkeltilbod vart gjort i 1997, og må vel seiast å vera utdatert. Her trengs ein ny kartlegging Auka satsing på gange og sykkel. Her tar ein opp at det i nokre tilfelle vil vera behov for å skilja mjuke frå harde trafikkantar. Ser ein dette saman med tiltak 5.1 i Handlingsprogrammet, behovslister for rassikring, så vil ein sjå at ein kan få store utfordringar for dei mjuke trafikkantane. I samband med rassikring vil ein ofte få tunell til erstatning for ein rasutsatt veg, og gamlevegen blir stengt, så her må både mjuke og harde trafikkantar dele på plassen i tunellen. Som mjuke trafikkantar reknast også personar i rullestol, både manuell og elektrisk. RMNF vil tilrå ein konsekvensutredning på dei strekningane der veg blir erstatta av tunell Transportordninga for funksjonshemma. RMNF meiner at ordninga er viktig for «tunge TTbrukarar» ( brukarar av elektrisk rullestol og blinde/sterkt svaksynte) og at TT-ordninga må vidareførast og utvidast Rådet for menneske med nedsatt funksjonsevne

216 Jnr GJG/rr Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen HØYRING REGIONAL TRANSPORTPLAN Plandokumentet som no er på høyring er eit omfattande dokument som omhandlar alle områder innan samferdsle i Hordaland. Planen gjev eit godt bilete av situasjonen/status i transportsystemet og av dei utfordringane ein står ovanfor. Hovudutfordringa er finansiering av alle nødvendige og ønska tiltak. Samarbeidsrådet meiner at det er lett å stilla seg bak dei mål og strategiar som planen legg opp til, men meiner likevel at det er områder som kunne vore forsterka, særleg i høve til Sunnhordland sine utfordringar. Prosessen fram til høyringsdokumentet har vore omfattande og inkluderande. Det har vore møter med samferdsleavdelinga og kommunane, der ein tidleg har fått kome med innspel til planen. Samarbeidsrådet stiller nokre spørsmål til om regionen ser noko igjen av desse innspela. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har fylgjande kommentarar til planen: 3. Utviklingstrekk og utfordringar Stort etterslep på fylkesvegnettet. Dette vil kunna gje utfordringar til dei kommunane som har eit vegnett som er klassifisert som Øvrig vegnett. Korleis kan ein sikra at etterslep vert prioritert på desse vegane? Klimavenlege ferjer gir høgare kostnader For ein del kommunar i Sunnhordland vil «miljøambisjonane» føra til lågare frekvens på sambanda. Dette er ikkje dei reisande tent med Riksvegane er viktige for næringslivet For Sunnhordland er det viktig å få fram at ferjesambanda er ein del av riksvegane, og at desse og er med på å auka kostnader i transportsektoren, både i tid og reelle kostnader. Konsekvensar frå , Klimavenlege ferjer gjev høgare kostnader. Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

217 3.1.4 Luftfart Stord lufthamn, Sørstokken er viktig for næringslivet i store delar av regionen. For å sikra stabilitet og frekvens på Osloruta bør Stord kommune og Hordaland fylkeskommune vurdera å lysa ruta ut på anbud slik Samferdsledepartementet gjer for det statlege regionale flyplassnettet. Anbudet bør i planperioden lysast ut for 4 år om gongen med oppstart frå sommarprogrammet Sjøtransport og fareleier For Bømlo og Sunnhordland er det viktig å få realisert ei felles fiskerihamn på Bømlo. 4. Økonomiske rammer og overordna prioriteringar i perioden Ferjeavløysingmidlar For Sunnhordland er ferjeavløysingsmidlar ein stor moglegheit for å få realisert fastsamband for Huglo og Fjellberg. Samarbeidsrådet har i møte med samferdsleseksjonen ved fleire høve peika på at desse midlane er viktige, og har bede om at Regional transportplan skulle ha eit eige kapitel om ferjeavløysingsmidlar. Det er difor grunn til å reagera på at ferjeavløysingsmidlar og dei moglegheitene dei kan gje, er tona ned i RTP. Ferjeavløysingsmidlar til Huglosambandet og Fjelbergsambandet bør omtalast i planen. Det er òg grunn til å stilla spørsmål til formuleringa i kapitelet. Er årsaka til ei så defensiv haldning til ferjeavløysingsmidlar at fylkeskommunen kan nytta differansen mellom reelle kostnader og tilskotet pr. samband på kr. 19.mill, til anna fylkeskommunal finansiering? Ferjeavløysingmidlar bør brukast etter nasjonale føringar og intensjonar. Dette er ikkje følgt opp i planen Bompengefinansiering på fylkesvegnettet Det er positivt at Stordpakken og Kvinnheradspakken er omtala i planen. Det er og positivt at det vil vere aktuelt å vurdere bompengepotensialet for lokal delfinansiering av fleire tiltak på fylkesvegnettet, til dømes bompengepakke i Austevoll. 5. Fylkesvegnettet Samarbeidsrådet støttar opp om dei overordna måla i kapitelet Ta i bruk fleksibilitet i vegnormalane Det er positivt at fylkeskommunen ynskjer å utnytta denne fleksibiliteten. 6. Kollektivtransport utanom Bergensområdet og anna offentleg transport. Samarbeidsrådet støttar opp om dei mål og strategiar som er omhandla i kapitelet. Rådet vil likevel peika på at planen er svært mangelfull når det gjeld omtale av snøggbåttilbod og satsing på denne. For Sunnhordland er det viktig med ei satsing på utvikling av «Bussen i Sunnhordlandsbassenget». I dette ligg, betra noverande rutetilbod men og utvikling av «Berekraftig bybane på sjø» (Maritim Clean Tech sitt konsept om nullutsleps fartøy). Dette er tiltak som gjerne kan koma med i Handlingsplanen, då dette fell inn under fleire av satsingsområda i planen. Jamfør Tiltak 7.4 Trafikkplan for båttilbodet i fylket.

218 Handlingsprogram Tiltak 6.1 Reiseliv og kollektivtransport Samarbeidsrådet har fått innspel frå reiselivsnæringa om få vurdert om det er mogleg å få innført eit vekekort for turistar i Hordaland, gyldig for alle typar transport som hurtigbåt, ferje og buss. Snøggbåten i Sunnhordland må bli betre kjent som eit reiselivsprodukt på lik måte som Norled gjer det nordover i fylket, i Sogn og fjordane og på Møre. Båten går, Sunnhordlandsbassenget ligg der. Samarbeidsrådet ønskjer at rutetilbodet til snøggbåten mellom Bergen, Austevoll og Sunnhordland vert styrka. Fleire avgangar vil ha stor betyding for næringsliv og pendlarar, og vil knyta Sunnhordland tettare saman og regionen tettare saman med Flesland og Bergen. Dette bør og vera ein del av vurderingane i dette tiltaket. Sunnhordland, 5. april 2017 Wenche Tislevoll Styreleiar Gro Jensen Gjerde dagleg leiar

219

220 Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga Postboks BERGEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Ellen Johnsen Haaberg / 15/ / Uttale til planforslag - Regional transportplan Hordaland Statens vegvesen viser til planforslag Regional transportplan Hordaland , sendt 24. februar Statens vegvesen ser det som positivt at Hordaland fylkeskommune ser fleire regionalplanar i samanheng, og er tydelege på at det er gjensidig forplikting mellom tiltak i dei ulike planane. Vi saknar omtale av korleis dette skal følgast opp i praksis. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet har også vore på høyring. Statens vegvesen har sendt eigen uttale til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Vi har i tillegg følgande generelle innspel og kommentarar som gjeld båe planforslaga Regional areal- og transportplan for Bergensområdet og Regional transportplan for Hordaland; - Vi saknar omtale av ulik virkemiddelbruk i ulike område; t.d skilnad mellom by/land, og på overordna/øvrig fylkesvegnett. - Vi saknar også omtale av framtidige utfordringar på fleire område. - Bør være meir tydeleg på konsekvens av (for små) økonomiske rammer og korleis prioriterere etter det. - Kva tiltak bidrar til å nå målet om 30% reduksjon i klimagassutslepp, og korleis bidrar dei ulike tiltaka? - Kva er klima- og helsevennleg utbyggingsmønster, og korleis sikre at ein oppnår det? - Vi saknar omtale av verktøy for å styre arealbruk, slik at ein oppnår målet om reduksjon i transportbehov med personbil, og auke i aktiv transport som sykling og gåing. - Parkering som virkemiddel er lite omtalt. - Korleis fremje sykling, gåing og kollektiv; vi saknar tallfesta mål for kva ein vil oppnå, og omtale av kva som må til for å nå dit? Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Bergelandsgata 30 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 4012 STAVANGER Regnskap Askedalen 4 Postboks LEIKANGER Org.nr: Vadsø

221 2 Under er våre innspel og kommentarar til framlegget til Regional transportplan for Hordaland Struktur på planforslaget Regional transportplan for Hordaland er eit omfattande dokument. Ein kan med fordel ta ut kapittel 7 Transport i Bergensområdet og kapittel 8 Regionsenter. Måla og strategiane kan inkluderast i kapittelet Fylkesvegnettet og kapittelet om Kollektivtransport. Vi ser at det har vore nyttig og gode grunnar til - å skilje ut plantemaene Transport i Bergensområdet og Regionsenter i sjølve planprosessen, men ved å slå saman dei fire kapitla vil ein oppnå fleire fordeler i den endelege planen. På dette vis vil ein få logisk samanheng mellom kapittelet Fylkesvegnettet og Investeringsprogram for Fylkesvegnettet. Dermed vil det og være meir tydleg at det skal satsast på regionsenter og Bergensområdet i investeringsprogrammet, og det blir lettare for samarbeidspartar og andre interesserte å forstå samanhengen. Andre positive verknadar ein samanslåing av kapitla vil få, er: Det vert meir ryddig og oversikteleg kva mål og strategiar som gjeld for fylkesvegane i Hordaland Ein reduserer behov for gjentakingar Ein reduserer usikkerheit om kva som er politikken for tema som t.d gåing og sykling Kap 2 Mål og strategiar Mål Generelt vil vi seie at dokumentet innleiingsvis er tydeleg på kva mål som gjeld, men vi saknar talfesta mål på viktige område t.d år det gjeld mål for framtidig reisemiddelfordeling. I tillegg saknar vi omtale av fleire av delmåla under kvart hovudmål. Fleire delmål vert heller ikkje følgt opp med strategiar. Nokre delmål vert gjentatt, som t.d Nullvisjon eit transportsystem som ikkje fører til døde eller hardt skadde. Nokre delmål er formulert som påstandar eller er utydelege på andre måtar, t.d Overgang til låg- og nullutsleppsteknologi. Strategiar Prinsippa om porteføljestyring bør forklarast nærare. Samstundes er det utydeleg korleis og kva delmål i t.d Fylkesvegnettet som dannar grunnlag for porteføljestyring av konkrete tiltak/prosjekt.

222 3 Kap 3 Utviklingstrekk og utfordringar Kapittelet inneheld ein oversikteleg og god omtale av utviklingstrekk og dagens situasjon i heile transportsystemet i Hordaland. Vi saknar tydeleg omtale av kva som er fylkeskommunen sine utfordringar som følgje av dagens situasjon. Eksempelvis kan vi nemne; Kva er utfordinga ved stort etterslep på fylkesvegnettet? Kvar ligg utfordringane med dagens reisemiddelfordeling? Er det ein utfordring at Hordaland har lågare andel syklistar og gåande enn resten av landet? Kva er utfordringa med dagens arealbruksmønster? Er det utfordringar knytt til støy og høg luftforureining? Kap 4 Økonomiske rammer og overordna prioriteringar Dette kapittelet gir ein god og oversikteleg omtale av kva ulike midlar, tilskot og finansieringsformer som er tilgjengelege for bruk i samferdselssektoren. Vi saknar ein tydeleg omtale av den overordna prioriteringa av korleis desse midlane skal brukast, utover tabellen i figur 13 på side 32. I tabellen kunne rammer til drift og vedlikehald vore inkludert. Kap 5 Fylkesvegnettet Hovudmål Statens vegvesen vil støtte fylkeskommunen i at det viktigaste målet for fylkesvegnettet i perioden er at: Hordaland skal ha eit trafikksikkert, framkomelig fylkesvegnett. Vedlikehaldet av dagens fylkesvegnett skal styrkast med mål om å stoppe forfallet. Låg driftsstandard og manglande vedlikehald går ut over trafikktryggleiken og framkome og heng soleis saman. Vi ser at utfordringane og konsekvensane med forfall på eksisterande vegnett veks i Hordaland, og ser det som positivt at fylkeskommunen ønskjer å ta tak i utfordringane. Ved å auke satsing på standardheving, ser vi i plandokumentet eit skifte frå store kostbare investeringsprosjekt til å satse meir på opprusting og oppgradering av eksisterande fylkesvegnett. Dette ser vi som positivt, då slike investeringar vil kunne bøte på manglande vedlikehald. Vi vil likevel uttrykke ei bekymring for at rammene til drift og vedlikehald som RTP skisserer, vil det vere ei urealistisk målsetting å stoppe forfallet i perioden. Vi viser til det som står på s. 32: «Det er lagt til grunn at den økonomiske ramma til drift- og vedlikehald i 2017, på om lag 500 mill. kr, vil bli vidareført i perioden , slik det er fastsett i budsjett og økonomiplanen Av denne ramma går om lag 425 mill. kr til drift og 75 mill. kr til vedlikehaldstiltak.»

223 4 Det er behov for ei samla løyving til drift- og vedlikehald på minst 1 mrd. kr i året for å stoppe veksten i forfallet. Soleis er ikkje ei årleg løyving på mill. kr til standardheving og 500 mill. kr til drift- og vedlikehald nok. Store delar av standardhevingsmidlane vil måtte gå til å oppgradere tunnelar. Oppgraderingane etter tunneltryggleiksføresegna er ikkje vedlikehaldstiltak, men nyinvesteringar i tunnelane. Dekke (asfalt) har ei estimert levetid i beste fall på år. Med ei satsing på dekkelegging som skissert i planforslaget, vil tilhøva på fylkesvegnettet verte mykje dårlegare på kort sikt. Store deler av fylkesvegnettet har allereie ein dekkestandard som er forbi og nær levetida si. Dersom ramma til asfaltering skal være på same nivå som tidligare, vil det gå over 50 år mellom kvar gong vi kan legge asfalt same stad. Statens vegvesen ser at fylkeskommunen i dette planforslaget tar tydelege grep for å prioritere vedlikehald framfor midlar til nye vegprosjekt, og vi støttar denne prioriteringa. Med gode langsiktige strategiar kan det vere realistisk å starte å redusere forfallet på fylkesvegnettet i slutten av perioden, nokre år etter at tunnelane er oppgraderte. Delmål Delmålet; Drifts- og vedlikehaldsarbeidet skal organisertast og utførast på ein måte som gjev liten økonomisk risiko og har god kvalitet. Vi forstår dette delmålet som at drifts- og vedlikehaldsarbeidet skal utførast med rett kvalitet og til rett kostnad. Vidare er det noko uklart kva som er meint med fyrste setning under 5.2 Manglande ressursar til drift og vedlikehald, har over tid medverka til det store forfallet på fylkesvegnettet i Hordaland. Vi antek det er manglande løyvingar som er tenkt på. Ta i bruk fleksibilitet i vegnormalane Statens vegvesen støttar at det er viktig å ha eit bevisst og avklart forhold til standardval. Strategiar knytt til dette temaet kan presiserast. T.d kan strategien: Vere tydeleg på standardval i tidleg fase av nye vegprosjekt skrivast slik: Vere tydeleg på standardval ved oppstart av planarbeidet for nye vegprosjekt. Kap 6 Kollektivtransport utanom Bergensområdet og anna offentleg transport Kapittelet har innleiingsvis omtale av hovudmål og delmål som er gode. Deretter er det omtale av (ulike?) kollektivstrategiar, som også beskriv tiltak. Det er uklart om tiltaka som er nemnt i kollektivstrategiane skal gjennomførast i tillegg til dei tiltaka som er omtalt under punkt 6.4. Kap 7 og 8 Som nemnt innleiingsvis i uttalen, rår Statens vegvesen til at desse kapitla blir innarbeidd i kapittel 5 og 6.

224 5 Vedlegg - Handlingsprogram Vi saknar ivesteringsprogram for fylkesvegnettet som ein del av handlingsprogrammet. Dette er eit viktig tiltak for å følgje opp Regional transportplan. Vi vil takke for samarbeidet så langt, og ser fram til vidare samarbeid. Veg- og transportavdelinga Med hilsen Hanne Hermanrud Avdelingsdirektør Haaberg Ellen Johnsen Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

225 Arkivref: 2015/ /2017 Saksh.: Ove Kvalnes Saksnr Utval Møtedato 11/17 Formannskapet REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND UTTALE FRÅ STORD KOMMUNE Framlegg til vedtak: Stord kommune meiner planforslaget viser viktige utviklingstrekk og utfordringar som fylkeskommunen, kommunane og staten må leggja til grunn for si utvikling og sin innsats innan transportsektoren i åra framover. Stord kommune sluttar seg til planforslaget sine overordna mål og strategiar, og dei enkelte plantema sine mål, delmål, strategiar og tiltak. Stord kommune meiner planforslaget er eit godt grunnlag når fylkeskommunen i neste omgang skal laga investeringsprogram og gjera budsjettvedtak. Stord kommune vil likevel peika på at utfordringane med å få auka dei økonomiske rammene bør koma tydelegare fram. Stord kommune meiner det bør vera eit eige punkt under plantemaet fylkesvegnettet og i handlingsprogrammet som seier noko om kva som skal til for å få realisert større nye fylkesvegprosjekt, større oppgraderingar på det overordna og det øvrige fylkesvegnettet, og samstundes få nok midlar til å ta att vedlikehaldsetterslepet og stoppa veksten i forfallet. Stord kommune finn det i den samanheng nærliggjande å peika på at viktige utfordringar for Stord er knytt til korleis og når kommunen i samarbeid med fylkeskommunen skal få realisert større nye fylkesvegprosjekt og større oppgraderingar på deler av det øvrige fylkesvegnettet i Stord kommune. Dei viktigaste større fylkesvegprosjekta for Stord er å få realisert fastsamband til Huglo, bygd gang-/ sykkelveg langs Fv67 Litlabøvegen, oppgradert Fv72 Dåfjordvegen (saman med Fitjar kommune), bygd ny veg frå Fv68 Ådlandsvegen/Tysevegen til Fv544 og realisert planane for Fv544 gjennom Leirvik med m.a. ny kollektivterminal og betre tilbod for gåande og syklande. Når det gjeld fastsamband Huglo, så er dette er eit aktuelt ferjeavløysingsprosjekt. Stord kommune meiner ferjeavløysingsprosjekt bør vera eit eige punkt under plantemaet og i handlingsprogrammet for fylkesvegnettet, og at det må koma tydeleg fram korleis og når ein kan få realisert aktuelle ferjeavløysingsprosjekt. Stord kommune meiner at det overordna fylkesvegnettet i kommunen må omfatta heile Fv61 Skrivarvegen/ Borggata/ Hystadvegen/ Rommetveitvegen fram til krysset med E39 i nord, Fv58 Vestlivegen og Fv68 Ådlandsvegen/ Tysevegen fram til Sjukehuset i tillegg til det overordna fylkesvegnettet som går fram av figur 16 i planforslaget. Saksprotokoll i Formannskapet Vedtak Stord kommune meiner planforslaget viser viktige utviklingstrekk og utfordringar som fylkeskommunen, kommunane og staten må leggja til grunn for si utvikling og sin innsats innan transportsektoren i åra framover. Stord kommune sluttar seg til planforslaget sine overordna mål og strategiar, og dei enkelte plantema sine mål, delmål, strategiar og tiltak. Stord kommune meiner planforslaget er eit godt grunnlag når fylkeskommunen i neste omgang skal laga investeringsprogram og gjera budsjettvedtak.

226 Stord kommune vil likevel peika på at utfordringane med å få auka dei økonomiske rammene bør koma tydelegare fram. Stord kommune meiner det bør vera eit eige punkt under plantemaet fylkesvegnettet og i handlingsprogrammet som seier noko om kva som skal til for å få realisert større nye fylkesvegprosjekt, større oppgraderingar på det overordna og det øvrige fylkesvegnettet, og samstundes få nok midlar til å ta att vedlikehaldsetterslepet og stoppa veksten i forfallet. Stord kommune finn det i den samanheng nærliggjande å peika på at viktige utfordringar for Stord er knytt til korleis og når kommunen i samarbeid med fylkeskommunen skal få realisert større nye fylkesvegprosjekt og større oppgraderingar på deler av det øvrige fylkesvegnettet i Stord kommune. Dei viktigaste større fylkesvegprosjekta for Stord er å få realisert fastsamband til Huglo, bygd gang-/ sykkelveg langs Fv67 Litlabøvegen, oppgradert Fv72 Dåfjordvegen (saman med Fitjar kommune), bygd ny veg frå Fv68 Ådlandsvegen/Tysevegen til Fv544 og realisert planane for Fv544 gjennom Leirvik med m.a. ny kollektivterminal og betre tilbod for gåande og syklande. Når det gjeld fastsamband Huglo, så er dette er eit aktuelt ferjeavløysingsprosjekt. Stord kommune meiner ferjeavløysingsprosjekt bør vera eit eige punkt under plantemaet og i handlingsprogrammet for fylkesvegnettet, og at det må koma tydeleg fram korleis og når ein kan få realisert aktuelle ferjeavløysingsprosjekt. Stord kommune meiner at det overordna fylkesvegnettet i kommunen må omfatta heile Fv61 Skrivarvegen/ Borggata/ Hystadvegen/ Rommetveitvegen fram til krysset med E39 i nord, Fv58 Vestlivegen og Fv68 Ådlandsvegen/ Tysevegen fram til Sjukehuset i tillegg til det overordna fylkesvegnettet som går fram av figur 16 i planforslaget. Stord lufthamn har ei viktig næringspolitisk rolle, særleg for den sørlege delen av fylket. Lufthamnselskapet har inngått avtale med Samferdselsdepartementet om årleg kompensasjon på 19,7 mill kr i driftsstøtte for perioden Det er behov for å utforme ein nærare eigarstrategi for Stord Luftham Sørstokken i nært samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Målet er å sikre fortsett statlege kompensasjonstilskot og forutseielege driftsvilkår for operatørane. For å sikra stabilitet og frekvens på Osloruta bør Stord kommune og Hordaland fylkeskommune vurdera å lysa ruta ut på anbud slik Samferdsledepartementet gjer for det statlege regionale flyplassnettet. Anbudet bør i planperioden lysast ut for 4 år om gongen med oppstart frå sommarprogrammet Handsaming Samrøystes vedteke Habilitet: Geir Angeltveit, V stilte under debatten spørsmål om eigen habilitet då faren er eigar av Vest Catering AS som leverer mat. Formannskapet drøfta spørsmålet og fatta følgjande vedtak: Angeltveit vart samrøystes kjent gild i saka, jf. fvl. 6 andre ledd. ******* Harry Herstad, Ap kom med framlegg til dei fire siste avsnitta, slik dei ligg føre i vedtaket. 2 av 6

227 Rådmannen, Dokumentliste S Regional transportplan Hordaland uttale frå Stord kommune I Hordaland fylkeskommune, Samferdselsavdelinga Regional transportplan Hordaland Høyring av framlegg til planprogram I Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fwd: RTP - ny frist I Hordaland fylkeskommune, Samferdselsavdelinga Retting - Planprogrammet for Regional transportplan I Hordaland fylkeskommune, Samferdselsavdelinga Regional transportplan Hordaland vedteke planprogram og vidare arbeid I Hordaland fylkeskommune, Regional transportplan Hordaland Samferdselsavdelinga I Hordaland fylkeskommune, Samferdselsavdelinga info om høyring av planforslag Regional transportplan Hordaland Høyring av planforslag Vedlegg 1 Regional transportplan Hordaland høyringsbrev 2 Regional transportplan Hordaland planforslag februar 2017 Innleiing (bakgrunn for saka) Hordaland fylkeskommune, samferdselsavdelinga, har i brev datert sendt planforslag til Regional transportplan Hordaland (RTP) på høyring. Fylkesutvalet gjorde vedtak om å senda planforslaget på høyring i møte Høyringsfristen er og det vert teke sikte på endeleg vedtak av planen i fylkestinget i juni I høyringsbrevet står det at planforslaget i all hovudsak er eit overordna strategisk dokument og at Fylkeskommunen i særleg grad ønskjer innspel på mål, strategiar, overordna prioriteringar og tiltak. Planprogrammet var på høyring hausten 2015 og vart vedteke av fylkestinget Stord kommune gav ikkje eigen uttale til planprogrammet. Samarbeidsrådet for Sunnhordland peika i sin uttale m.a. på at kartlegging og vurdering av bruk av finansieringspotensialet i den framtidige ordninga med ferjeavløysingsmidlar bør vurderast som eige prosjekt og prioriterast, og at det er avgjerande med ei sterk involvering frå regionane. Planarbeidet har hatt ei administrativ prosjektgruppe der m.a. Samarbeidsrådet har vore med. Det har vore halde regionvise dialogmøte med alle kommunane i fylket. Saksutgreiing (fakta, saksopplysningar) I innleiinga til planen står det at RTP for Hordaland er ein langsiktig regional strategiplan for utvikling av transportsektoren i Hordaland med mål for alle relevante delar av transportsystemet og for strategiar og tiltak som viser korleis måla skal følgjast opp. Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar i handlingsprogram og budsjettvedtak samstundes som den og skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Handlingsprogrammet for RTP omhandlar aktuelle utgreiings- og utviklingsoppgåver omtalt som tiltak. Handlingsprogrammet er vedlegg til planen. Planforslaget med handlingsprogram omhandlar ikkje konkrete prosjekt. Konkrete prosjekt og prioritering av prosjekta vil koma i eit eige investeringsprogram for Fylkesvegnettet. Det er lagt opp til at investeringsprogrammet skal på høyring hausten Planen har eit tidsperspektiv på 12 år. Behovet for revisjon av planen vert vurdert kvart 4. år i regional planstrategi. 3 av 6

228 Planen sitt innhald Planen er bygd opp med overordna mål og strategiar, utviklingstrekk og utfordringar, økonomiske rammer og overordna prioriteringar i perioden , og 5 plantema med eigne mål, delmål, strategiar og tiltak. Dei 5 plantemaa er fylkesvegnettet, kollektivtransport utanom Bergensområdet og anna offentleg transport, transport i Bergensområdet, Regionsenter og Statlege ansvarsområde. Planen sitt overordna mål er at «Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppsamfunnet.» Utviklingstrekk og utfordringar Her vert det m.a. peika på store utfordringar på drift- og vedlikehaldssida grunna stort etterslep. Det samla behovet for å ta att vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane, inkludert naudsynt oppgradering, er berekna til 7,3 mrd. kroner. Vidare vert det peika på at klimavenlege ferjer gir høgare kostnader, at det er ei stor utfordring å sikra tilstrekkeleg finansiering til investeringar og drift innan kollektivtransporten, at med mål om vekst i dei miljøvenlege transportformene er det stort behov for ei forsterka satsing på tilrettelegging for sykkel og gange, at Stord lufthamn Sørstokken har ein lokal verdi for næringslivet på Stord og i deler av Sunnhordland, at båt óg er viktig til persontransport og ikkje berre til godstransport over lange avstandar, at talet på omkomne og alvorleg skadde har gått ned i Hordaland dei siste åra, at transportsektoren er den største kjelda for CO2- utslepp i Noreg i dag (31%) og at eit våtare og varmare klima aukar risiko for flaum- og rasfare mv. Økonomiske rammer og overordna prioriteringar i perioden Her er vist dei overordna økonomiske rammene innanfor fylkeskommunen sitt ansvarsområde i samferdselssektoren og økonomiske bindingar for første fireårsperioden. Det går fram at bundne prosjekt som Bergensprogrammet, bompengepakkar og refusjonar i tillegg til standardhevingstiltak på til saman 3,1 mrd. kroner dei neste fire åra gjer at det utanom bompengepakkane ikkje er rom for nye enkeltståande investeringsprosjekt på fylkesvegnettet fullfinansiert med fylkeskommunale midlar i perioden Det går og fram at dersom ein skal stoppa veksten i forfallet og ta att vedlikehaldsetterslepet, vil det vera nødvendig med vekst i dei økonomiske rammene i form av auka statlege inntektsoverføringar eller gjennom eit eige statleg program til dette formålet. Kapitlet omhandlar og ferjeavløysingsmidlar, belønningsmidlar for betre kollektivtransport og mindre bilbruk, tilskotsmidlar for auka bruk av sykkel, bompengefinansiering på fylkesvegnettet, forskottering mv. Under bompengefinansiering står det at Stordpakken er ein av dei nye bompengepakkane det i første rekkje er aktuelt å vurdera. Fylkesvegnettet Hovudmålet for fylkesvegnettet er at «Hordaland skal ha eit trafikksikkert og framkomeleg fylkesvegnett. Vedlikehaldet av dagens fylkesvegnett skal styrkast med mål om å stoppa veksten i forfallet.» Fylkesvegnettet har ei todeling med overordna og øvrig fylkesvegnett. På kartet som viser det overordna og øvrige vegnettet i Hordaland (figur 16), går det fram at Fv545 på vestsida av Stord, Fv59 Verftsvegen, Fv544 gjennom Leirvik og Fv61 Skrivarvegen/Borggata/Hystadvegen fram til krysset med Vestlivegen er del av det overordna fylkesvegnettet. I tillegg er ferjesambanda Stord Kvinnherad og Jektevik Hodnanes med tilførselsvegar del av det overordna fylkesvegnettet. Dei andre fylkesvegane på Stord, Fv68 del av Ådlandsvegen og Tysevegen fram til sjukehuset, Fv58 Vestlivegen, Fv61 Rommetveitvegen, Fv67 Litlabøvegen, Fv70 Jensanesvegen/ Vikanesvegen, Fv71 Flyplassvegen og Fv72 Dåfjordvegen er klassifisert som øvrig fylkesvegnett. Temaet har som delmål at det overordna fylkesvegnettet skal ha samanhangande god standard minst tilsvarande utbetringsstandard og at det øvrige fylkesvegnettet skal utbetrast ved å sikra særleg utsette punkt. Strategiar for å nå måla er m.a. å prioritera vedlikehald og utbetring framfor nye større vegprosjekt, å auka innsatsen på vedlikehaldssida gjennom å auka rammene til standardhevingsmidlane, å utføra gjennomgåande strekningsvise standardhevingstiltak med vedlikehaldskarakter kombinert med nye investeringstiltak på det overordna fylkesvegnettet, å utføra punktutbetringar og mindre strekningsutberingar på det øvrige fylkesvegnettet, å prioritera trygge skulevegar og særlege trafikksikringstiltak rundt skulane, å leggja til rette for auka gange og sykkel mv. 4 av 6

229 Kollektivtransport utanom Bergensområdet Hovudmål her er at «Kollektivtransporten skal gje eit samanhangande grunntilbod med ein hovudstruktur som bind fylket saman.» Temaet har som delmål at det samla kollektivtilbodet i Hordaland skal sikra eit rimeleg nivå av mobilitet gjennom gode korrespondansar og omstigingsmoglegheiter i utvalde knutepunkt, at viktige knutepunkt og terminalar skal vera universelt utforma og framstå som effektive og attraktive for dei reisande og innfasing av fornybar energi. Strategiar for å nå måla er at utvikling av tilbodet og kollektivnettet skal byggja på prinsippa i Kollektivstrategi for Hordaland vedteken i juni 2014, at planlegging og nybygging av ny veginfrastruktur skal ta omsyn til kollektivtransporten, at terminalar, knutepunkt og bytepunkt skal oppgraderast i samsvar med behov og standardkrav, at haldeplassar med stort trafikkgrunnlag skal prioriterast for oppgradering, at framtidige bompengepakkar i fylket skal setja av eigne midlar til kollektivinfrastruktur og at kartlegging av behov skal gjennomførast i planfasen mv. Regionsenter Hovudmålet her er at «Regionsenter skal vera tilrettelagt for effektiv og miljøvenleg transport i, til og frå sentrum.» Strategiar for utvikling av regionsenter som trafikale knutepunkt er å styrkja samarbeidet med regionsenterkommunane gjennom Forum for regionsenterkommunar, at det er hovudliner for kollektivtransport mellom regionsentera i fylket, at det er knutepunkt som sikrar enkle byte mellom ulike transportmiddel, å etablera hovudnett for sykkel og prioritera hovudruter og ruter knytt til skule og tilbod til barn og unge, å prioritera skulevegar for å sikra mjuke trafikantar, å invitera alle regionsentra til å inngå sykkelbyavtale m.v. Statlege ansvarsområde Hovudmålet her er at «Hordaland fylkeskommune skal aktivt fremja regionale interesser inn mot dei statlege ansvarsområda.» Strategiar for fylkeskommunen si rolle inn mot det statlege transportansvaret er å arbeida aktivt inn mot sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt i Hordaland, å utvikla dialog med viktige aktørar og å ta ein sterkare posisjon i utvikling av Hordaland og Vestlandet. Planen sitt handlingsprogram Handlingsprogrammet er vedlegg til RTP. Programmet viser tiltak innanfor dei 5 plantemaa for perioden Under plantemaet Fylkesvegnettet er det 6 tiltak: - Gjennomgå behovslister for rassikring - Etablera eit program for trygg skuleveg - Laga eit arbeidsopplegg for å berekna miljøkonsekvensar av nye vegprosjekt - Gjennomgå standard i forkant av nye driftskontraktar - Etablera eit prosjekt som skal sjå på tiltak som rasteplassar, offentlege toalett, ferjekaiar knutepunkt, skilting og utsikt på fylkesvegnettet kopla opp mot reiselivet Under plantemaet Kollektivtransport utanom Bergensområdet er det 3 tiltak: - Kartleggja behovet og potensialet for å leggja betre til rette for reiselivet sitt behov for kollektivtransport - Utgreia ei alternativ organisering av transporten for å sikra ei betre samordning innan TTordninga - Evaluera nullutsleppsbilar i drosjenæringa Under plantemaet Regionsenter er det 3 tiltak: - Etablera eit forum for regionsenterkommunar - Oppdatera kunnskapsgrunnlaget og setja i gang planarbeid på gang/- sykkeltiltak i regionsentra - Saman med kommunane, statens vegvesen og private bidra til å utvikla plangrunnlag for utvikling av kollektivterminalar og knutepunkt i regionsentra og ha ein aktiv rolle i å sikra finansiering av prosjekta 5 av 6

230 Under plantemaet Statlege ansvarsområde er det 2 tiltak: - Vurdera vidareutvikling av eit regionalt partnarskap for store statlege samferdselsprosjekt - Saman med Stord kommune etablera ein eigarstrategi for vidare drift av Stord lufthamn Sørstokken Det femte temaet er Transport i Bergensområdet, dette vert ikkje omtalt her. Vurdering Rådmannen meiner planen peikar på viktige utviklingstrekk og utfordringar knytt til det å ha eit trafikksikkert, effektivt og miljøvenleg veg- og transportnett til ei kvar tid. Det er positivt at det er fokus på å styrka vedlikehaldet, å satsa på strekningsvise utbetringar av det overordna vegnettet, å gjennomføra punktutbetringar og mindre strekningsutbetringar på det øvrige vegnettet, å satsa på kollektivterminalar, på tilrettelegging for gåande og syklande m.m. Det er og viktig at fylkesvegnettet spelar saman med riksvegnettet og det kommunale vegnettet for å gje eit best mogleg og trafikksikkert tilbod til alle til ei kvar tid. Rådmannen kan slutta seg til overordna mål og strategiar, og hovudmål, delmål, tiltak og strategiar under kvart av plantemaa. Planforslaget med sine mål, delmål, strategiar og tiltak er eit godt grunnlag når det i neste omgang skal utarbeidast investeringsprogram og konkrete prosjekt skal prioriterast. Det er peika på at det vil vera nødvendig med vekst i dei økonomiske rammene i form av auka statlege inntektsoverføringar eller å få eit eige statleg program til føremålet for å auka vedlikehaldsinnsatsen og stoppa forfallet på fylkesvegnettet. Det er vanskeleg å sjå korleis og når ein skal få gjennomført nye større vegprosjekt både på det overordna og det øvrige vegnettet når ein skal prioritera vedlikehald og utbetring framfor større vegprosjekt slik det er foreslått, og når etterslepet og behovet er så stort og langt større enn det som er tilgjengelege midlar i dag. Rådmannen meiner det bør vera eit eige punkt under plantemaet fylkesvegnettet og i handlingsprogrammet som seier noko om kva som skal til og korleis ein skal arbeida for å få realisert større nye fylkesvegprosjekt, større oppgraderingar på det overordna og det øvrige fylkesvegnettet og korleis ein samstundes skal få nok midlar til å ta att vedlikehaldsetterslepet og stoppa veksten i forfallet. Det bør koma tydleg fram korleis ein skal arbeida for å få auka dei økonomiske rammene. Viktige utfordringar for Stord er knytt til korleis og når kommunen i samarbeid med fylkeskommunen skal få realisert større nye fylkesvegprosjekt og større oppgraderingar på deler av det øvrige fylkesvegnettet i Stord kommune. Sjølv om det i denne omgang ikkje skal handla om konkrete prosjekt, finn rådmannen det likevel nærliggjande å peika på at dei viktigaste større fylkesvegprosjekta for Stord er å få realisert fastsamband til Huglo, bygd gang-/ sykkelveg langs Fv67 Litlabøvegen, oppgradert Fv72 Dåfjordvegen (saman med Fitjar kommune), bygd ny veg frå Fv68 Ådlandsvegen/Tysevegen til Fv544 i Sæ og realisert planane for Fv544 gjennom Leirvik med m.a. ny kollektivterminal og betre tilbod for gåande og syklande. Når det gjeld fastsamband Huglo, så er dette er eit aktuelt ferjeavløysingsprosjekt. Rådmannen meiner ferjeavløysingsprosjekt bør vera eit eige punkt under plantemaet og i handlingsprogrammet for fylkesvegnettet, og at det må koma tydeleg fram korleis og når ein kan få realisert aktuelle ferjeavløysingsprosjekt. Når det gjeld klassifisering av det overordna og øvrige fylkesvegnettet slik det er vist i figur 16 i planforslaget, så meiner rådmannen at heile Fv61 Skrivarvegen/ Borggata/ Hystadvegen/ Rommetveitvegen fram til krysset med E39 i nord, og ikkje berre til krysset med Vestlivegen, bør vera del av det overordna fylkesvegnettet. Rommetveitvegen frå krysset med Vestlivegen og nordover er tilkomsten til Høgskulen på Vestlandet og vegen knyter resten av Fv61 saman med E39 i nord. Fv58 Vestlivegen bør og vera del av det overordna fylkesvegnettet då denne vegen óg knyter Fv61 saman med E39. Fv68 Ådlandsvegen/ Tysevegen fram til sjukehuset bør óg vera del av det overordna vegnettet. Vegen er tilkomst til Sjukehuset og er av den grunn ein viktig veg m.a. i beredskapssamanheng. Konklusjon Rådmannen rår til at formannskapet sluttar seg til planforslaget med dei merknader og innspel som går fram av framlegg til vedtak. 6 av 6

231 Fra: Jan Morten Myklebust Sendt: :52:13 Til: Marte Hagen Eriksrud Kopi: 'Magnus Mjør'; Magnhild Agdestein; 'Aslaug Kindem'; 'Olav Akselsen'; Gustav Bahus; Aleksander G. Skjelsvik Emne: Vedr. Regional transportplan Hordaland Vedlegg: image001.jpg Hei Marte Visar til hyggeleg høyringsmøte i Bergen vedr. Regional transportplan for Hordaland Ynskjer at vi får fylgjande tekst inn i den Regionale transportplanen for Hordaland : Sunnhordland lufthavn AS, som er eigd av Hordaland fylkeskommune (21 %) og Stord kommune (79 %), er ansvarleg for drifta ved Stord lufthamn Sørstokken. Danish Air Transport (DAT) flyg i dag rute til Oslo lufthavn, Gardermoen. Widerøe flyg charter for Kværner Stord til Molde i samband med Ormen Lange prosjektet på Aukra. Flypassen er avlastningsflyplass for Bergen lufthavn, Flesland og vert nytta til treningsflyging med fly og helikopter samt småflytrafikk (GA-trafikk). Vidare er lufthamna viktig for den lokale beredskapen i Sunnhordland med fly og helikopter som utfører søk- og redningsaksjonar samt ambulanseflyging. Stord lufthamn har ei viktig næringspolitisk rolle, særleg for den sørlege delen av fylket. Lufthamnselskapet har inngått avtale med Samferdselsdepartementet om årleg kompensasjon på 19,7 mill kr i driftsstøtte for perioden For å sikra stabilitet og frekvens på Osloruta bør Stord kommune og Hordaland fylkeskommune vurdera å lysa ruta ut på anbud slik Samf.dep. gjer på det statlege regionale flyplassnettet. Anbudet bør i planperioden lysast ut for 4 år om gongen med oppstart frå sommarprogrammet Det er behov for å utforme ein nærare eigarstrategi saman med Stord kommune for Stord lufthamn Sørstokken. Målet er å sikre fortsett drift og statleg kompensasjon til drift av flyplassen. Med vennlig hilsen / Best regards Jan Morten Myklebust Lufthamnsjef Tlf :40:09]

232 Sunnhordland Lufthavn AS Flyplassvegen 344 N-5410 Sagvåg Org nr: :40:09]

233 Fra: Gerhard Inge Storebø Sendt: :37:23 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Sund kommune; Oddlaug Hansen Emne: Høyringsuttale Regional transportplan Hordaland /10633 Vedlegg: Sund kommunestyre handsama sak om framlegg til «Regional transportplan Hordaland» på sitt møte Kommunestyret fatta vedtak om fylgjande uttale i saka sak K.026/17: K- 026/17 Vedtak: 1. Sund kommunestyre er positiv til det meste av intensjonane og innhaldet i Regional transportplan Hordaland Sund kommunestyre meiner likevel at det bør vera svært høg terskel for å nytta denne planen for å reisa motsegn mot kommunal planlegging innanfor kommunen sitt handlingsrom etter plan- og bygningslova. Hovudstrukturen for senterutvikling og transportkorridorar kjem greitt fram i planen, men planunderlaget er ikkje godt nok til å gå imot meir detaljert kommunal arealplanlegging. Kommunestyret vil be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til plandokumenta, som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt ein grundig kontakt og dialog mellom partane for å søkje å verte samde om gode felles løysingar. Kommunestyret har von om semje med fylkeskomunen om dette. Kommunestyret vil samstundes varsle at ein vil vurdere å fremje motsegn mot planen etter i plan- og bygningslova om ein ikkje kjem til ei sams forståing om dette. 3. Sund kommunestyre meiner at nord-sørvegen (Fv 561 og Fv 555 frå Ågotnes til Austefjorden) må takast med som eit aktuelt bompengefinansiert tiltak under pkt Sund kommunestyre meiner fastlandssambandet Lerøy, Bjelkarøy, Hjellestad må omtalast som aktuelt ferjeavløysingsprosjekt under pkt Dette sambandet har vore omtala i tidlegare fylkeskommunale transportplanar og det er alt nytta vesentlege planressursar på sambandet. 5. Sund kommunestyre meiner det er eit mistilhøve at planen omtaler «Sjøtransport» som viktig, men ikkje har mål for å leggja til rette og vidareutvikla slik transport særleg i det planen peikar på at godsterminalen på Dokken må vurderast som mellombels løysing. 6. I pkt er det skrive at Hordaland har mange aktive fiskerihamner. Fakta er at viktige hamnefunksjonar som fiskemottak m.v. har vorte samla på stadig færre lokalitetar. Sund kommunestyre meiner at den nye fiskerihamna i Porsvika som er bygd ut med statleg støtte skulle vore nemnt i opplistinga under dette punktet. 7. Sund kommunestyre er positiv til at tiltak for å auka innfartsparkering skal arbeidast vidare med då slik parkering er viktig for å leggja til rette for auka bruk av kollektivtransport.

234 Til Hordaland fylkeskommune v/ samferdsleavdelinga, Marte Hagen Eriksrud Merknad til høyringsinnspel: 2015/10633 Vår ref.: Knut Olav Røssland Nestås Dato: Innspel til Regional transportplan Hordaland Hordaland fylkeskommune har eit viktig ansvar for trafikktryggleiken i fylket, jf. vegtrafikklova 40a og folkehelselova 20 og 21. Ansvaret er todelt; investeringar og vedlikehald av fylkesvegnettet og regional samordning- og tilrådingsfunksjon, m.a. gjennom Fylkestrafikksikringsutvalet (FTU). Ansvaret inkluderer både fysiske tiltak og haldningsskapande arbeid/trafikantretta tiltak. Fylkeskommunane er i tillegg m.a. arbeidsgjevar, kjøpar av transporttenester og skuleeigar, noko som gir eit breitt verkemiddelapparat. Det er også verd å peike på at fylkeskommunen skal identifisere folkehelseutfordringar, fremje folkehelsearbeidet, jobbe med utfordringar og påverknadsfaktorar, og vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, jf. folkehelselova 20 og 21. Det breie ansvaret gir òg gode moglegheiter til variert og samordna innsats for å førebyggje trafikkulukker. Trygg Trafikk i Hordaland har følgjande innspel til Regional transportplan Hordaland : 1. Trafikkstryggleik må vere eit hovudmål for regionalt samferdslearbeid Trafikkulukker er framleis ei utfordrande side for transportsektoren, også i Hordaland. Dei siste ti åra har nedgangen vore markant, men likevel var det til saman 14 menneske som omkom i Hordaland i 2015 og menneske for mykje. Om lag tusen menneske er registrert med ulike typar personskadar i Hordaland, etter trafikkulukker i 2015 og I tillegg veit me at det er underrapportering på somme typar ulukker, ikkje minst blant syklistar. Ulukkene får personlege følgjer og har samtidig store samfunnsmessige kostnader. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det sett som mål at talet drepne og hardt skadde i hordalandstrafikken skal vere redusert til maks 47 i Me har alle ein jobb å gjere for å nå denne målsetjinga. 1

235 I ny Nasjonal transportplan vert nullvisjonen vidareført, med eit nytt ambisiøst etappemål om maks. 350 drepne og hardt skadde innan Gjeldande etappemål om maks. 500 drepne og hardt skadde i 2024 blir dermed eit delmål. Trygg Trafikk er opptekne av at nullvekstmåla både lokalt, regionalt og nasjonalt vert sett i samanheng med nullvisjonen. Det er positivt med ambisjonar om at fleire skal sykle og gå, samtidig er det avgjerande at nullvekstsatsinga har med seg den klassiske trafikksikringstenkinga i verkemiddelapparatet: For å hindre ein auke i ulukker blant mjuke trafikantar må nye tiltak på veg/infrastruktur, trafikantretta satsing og krav overfor køyretøy høyre med. Trygg Trafikk i Hordaland er difor nøgde med at høyringsframlegget til Regional transportplan har ei forbetring i 2.1 Mål med tilhøyrande overordna målsetjing og delmålsstruktur, samanlikna med tidlegare. Både den overordna målsetjinga og delmåla har formuleringar om at vegnetta og transportsystema skal vere m.a. sikkert, trygt og trafikksikkert. I strategiar for utvikling av fylkesvegnettet vert dette fint reflektert ved å understreke behov for innsats og prioritering av vedlikehald, punktutbetring/strekningsutbetring på øvrig fylkesvegnett og gjennom prioritering av trygge skulevegar. Trygg Trafikk er positive til at Hordaland fylkeskommune nemner «Hjertesone» som eitt konkret trafikksikringstiltak som kan vurderast, og også ser dette opp mot ambisjonen om å legge til rette for at fleire skal gå og sykle. Strategiar for transportsystemet i Bergensområdet seier derimot ikkje noko om trafikktryggleik, sjølv om delmålet peikar på «trygg transport». Trygg Trafikk oppmodar difor om at ein ser på korleis trafikktryggleik kan integrerast som ein del av strategigrunnlaget for transportsystem i Bergensområdet. 2. Samferdselssjefane sine tilrådingar i stortingsmelding nr. 40 må følgjast opp Stortingsmelding. nr. 40 om trafikksikringsarbeidet vart handsama av Stortinget i januar 2017, jf. Innst. 188 S ( ). Trafikksikringsarbeidet i fylkeskommunar og kommunar vert omtalt i eit eige kapittel (jf. kap. 4.9), som m.a. inneheld seks tilrådingar frå dei fylkeskommunale samferdslesjefane i Noreg: Trafikantretta tiltak må prioriterast høgare på alle nivå Fylkeskommunen må tilrettelegge for aktivt og målretta samarbeid mellom etatar og organisasjonar Etatar med ansvar for trafikktryggleik må delta i dei fylkeskommunale trafikksikringsutvala Det må bli stilt krav til at fylka utarbeider regional strategi/plan for trafikktryggleik med god involvering og politisk forankring Godkjenningsordninga «Trafikksikker kommune» bør vidareutviklast med mål om at alle kommunar/fylkeskommunar vert godkjent Det vert stilt krav om at trafikktryggleik skal vere tema i areal- og transportplanar, samt byvekstavtalar 2

236 Trygg Trafikk i Hordaland vonar at ein framtidig byvekstavtale òg har ambisjonar knytt til trafikktryggleik, jf. punkt i planframlegget. I tillegg ser me òg at Regional transportplan som strategisk dokument kan verte tydelegare på momenta ovanfor. Kap. 5 i planframlegget har mykje godt ved seg, men bør målbere fleire av tilrådingane frå samferdslesjefane, og samtidig synleggjere fylkeskommunen si rolle som ein aktør med regional pådrivar-, samordnings- og tilrådingsfunksjon, jf. vegtrafikklova 40a og folkehelselova 20 og 21. Kapittel 5 peikar elles m.a. på at nullvisjonen vert lagt til grunn, og at fylket skal satse på vedlikehald, redusere forfall, og prioritering av trygge skulevegar, inkl. satsing på trafikksikringstiltak som «Hjertesone». Dette er strategiar Trygg Trafikk er positive til. Prioritering av drift og vedlikehald framføre nybygg er også ei fornuftig tilnærming i ny Regional transportplan, med tanke på forfallsestimatet på om lag 7,35 milliardar. Også satsing på å redusere risiko knytt til gamle tunnelar og satsing på rassikring er nødvendig i eit fylke med omfattande utfordringar på desse områda. Dette er i tråd med å skape meir tilgjevande vegmiljø, jf. nullvisjonsarbeidet og det offentlege sitt ansvar overfor trafikantane. For å synleggjere fylkeskommunen si rolle som regional aktør med pådrivar-, samordnings- og tilrådingsfunksjon, tilrår me å dele kapittel inn i to nye underkapittel, tilsvarande Trafikantretta- og organisatoriske trafikksikringstiltak og Fysiske trafikksikringstiltak. Dette er òg eit naturleg grep sidan trygg skuleveg er nemnt både som strategi på side 38 og tiltak på side 48, men ikkje har noko særleg omtale imellom, med unntak av ein faktaboks om «Hjertesone». Framlegg til nye underkapittel er vedlagt høyringsinnspelet. Trygg Trafikk i Hordaland er i tillegg positive til tiltaka fylkeskommunen skisserer for auka satsing for å få fleire til å gå og sykle. Det at ein ser satsing på gange og sykkel i samanheng med kommunale trafikksikringsplanar, er fornuftig og kan sikre at satsinga vert sett i samanheng med den klassiske trafikksikringstenkinga, som involverer eit breitt og variert verkemiddelapparat. Her vert også behovet for tiltak for å skilje gåande og syklande, for slik å sikre tryggleiken til dei ulike trafikantgruppene, trekt fram på ein god måte. 3. RTP må samkøyrast med nytt program/ny plan for trafikktryggleik Snart vert også arbeidet med ny plan for trafikksikring sett i verk, sjølv om det pr. no er noko usikkert om denne vert ein del av investeringsprogram for fylkesvegnettet eller ein eigen tiltaksplan. Trygg Trafikk vil understreke at utforming av ein slik plan/program er svært viktig for det operative trafikksikringsarbeidet i regionen. I tillegg er planen også med på å synleggjere det breie verkemiddelapparatet me er avhengige av for framleis å redusere talet drepne og hardt skadde. Det er òg ønskjeleg med ei tettare forankring av relevante planar for trafikksikring med framtidige regionale planar, t.d. areal- og transportplanar, folkehelseplanar, samt byvekstavtalar og så vidare. Dette kan gjerast gjennom gode overordna føringar som er i tråd med samferdslesjefane sine tilrådingar i stortingsmelding nr. 40, jf. omtale ovanfor. 3

237 4. Planen må byggje på eit godt kunnskapsgrunnlag Eit godt kunnskapsgrunnlag er avgjerande for gode regionale planar. Trygg Trafikk i Hordaland vil difor oppmoda til at konsekvensar for trafikktryggleiken inngår i alle relevante utgreiingar. Utgreiingar knytt til nullvekstmålet må til dømes setje søkjelys på trafikksikring for mjuke trafikantar. Viktige satsingar i infrastrukturen må inkludere auka utbygging av samanhengande og separate gang- og sykkelvegar, utbetring av trafikkfarlege kryss, rydding av sideterreng, betre vedlikehald, lyssetjing, omregulering av gater/køyrefelt som vert atterhaldt mjuke trafikantar, og 30 km/t fartsgrense i byområde med blanda trafikk og rundt skular. Samtidig kan me ikkje utelukkande «byggje oss ut av problema». Det trafikantretta arbeidet må også verte prioritert, slik at me får eit godt samspel mellom trafikantgruppene. Viktige satsingar bør inkludere styrka trafikkopplæring for born og unge i barnehage og skule (gjerne i regi av godkjenningsordninga Trafikksikker kommune), fokus på generell trafikkkompetanse og auka bruk av sikringsutstyr (hjelm, ringeklokke, brems, refleks) m.v. Vidare må utgreiingar av vegnettet rette eit spesielt søkjelys på sikringstandarden på fylkesvegane. Her er ulukkesrisikoen mange stader framleis altfor høg. Viktige tiltak for meir trafikksikre fylkesvegar er møtefrie vegar med midtdelarar, forsterka vegoppmerking/sinusfresing m.v., betre vedlikehald, fokus på gode haldningar, samt kontrollar (både streknings-atk og politikontrollar). Med venleg helsing Trygg Trafikk Knut Olav Røssland Nestås Distriktsleiar for Trygg Trafikk i Hordaland nestas@tryggtrafikk.no Vedlegg: Framlegg til nye underkap. til kap. 5 Fylkesvegnettet og Trafikksikring. 4

238 5.2.8 Trafikksikring Trafikantretta- og organisatoriske trafikksikringstiltak Fylkeskommunen skal etter folkehelselova identifisere folkehelseutfordringar, fremje folkehelsearbeidet, jobbe med utfordringar og påverknadsfaktorar, og vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, jf. folkehelselova 20 og 21. Trafikktryggleik er ein faktor med konsekvensar for folkehelsa. Fylkeskommunen har også etter vegtrafikklova 40a eit ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremja trafikktryggleiken i fylket. Eit ledd i dette arbeidet er Fylkestrafikksikringsutvalet i Hordaland (FTU), som er eit politisk utval, som skal fremje trafikktryggleiken, og følgje opp regionale og nasjonale planar. Fylkeskommunen vil aktivt leggje til rette for samarbeid mellom etatar og organisasjonar, og få relevante instansar involvert i FTU. I tillegg til ansvaret for å tilrå og samordne tiltak for å koordinere trafikktryggleiken i fylket har fylkeskommunen roller på fleire plan i trafikksikringsarbeidet. Som regional planmynde skal trafikksikringsperspektivet takast til vurdering og takast inn i regionalt planarbeid der det er relevant. Fylkeskommunen har også ansvar for planlegging, drift og utvikling innan vidaregåande skule og elevane si helse, miljø og tryggleik. For å bevisstgjere, utfordre og stimulere til auka innsats er kommunalt trafikksikringsarbeid eitt viktig satsingsområde. Folkehelselova legg til grunn at alle kommunar skal utarbeide ei kunnskapsoversikt som skildrar lokal folkehelsestatus, inkludert oversikt over skader og ulykker. Kommunane har ansvar for utarbeiding av kommunale trafikksikringsplanar. Planane skal vere heilskaplege og gje innspel om tiltak på riks- og fylkesvegnettet. Fylkeskommunen legg vekt på at planane omfattar gode tiltak på det haldningsskapande og organisatoriske feltet, som mellom anna kan forankrast gjennom arbeidet med Trafikksikker kommune. Fylkeskommunen vil halde fram med å stimulere til utvikling av trafikksikre lokalsamfunn, og difor også bidra til at fleire kommunar blir godkjent som ein del av Trafikksikker kommune-ordninga i samarbeid med Trygg Trafikk. Hordaland fylkeskommune vil også jobbe for fleire trafikantretta trafikksikringstiltak i fylkeskommunale sektorar, til dømes som skuleeigar. Investeringsprogrammet for fylkesvegnettet vil omhandle ulike tiltak for å betre trafikktryggleiken, også retta spesifikt mot trafikantretta og organisatoriske trafikksikringstiltak. Faktaboks Trafikksikker kommune: Trafikksikker kommune byggjer på Trygg Trafikk si godkjenningsordning som kvalitetssikrar kommunen sitt trafikksikringsarbeid. Arbeidet skal vere systematisk og tverrsektorielt, og ha forankring i den administrative og politiske leiinga i kommunen. At ein blir godkjend som ein Trafikksikker kommune er eit kvalitetsstempel for godt, målbevisst og samordna arbeid med trafikktryggleik Fysiske trafikksikringstiltak Mange alvorlege ulukker på fylkesvegnettet skuldast møte- og utforkøyringsulukker utanfor tettbygd strok. Som vegeigar må fylkeskommunen bidra til å redusere omfang og konsekvensar av møte- og utforkøyringsulukker. Det er i liten grad praktisk mogleg å etablere midtdelarar på fylkesvegar på grunn av manglande vegbreidde. Som eit alternativ bør mellom anna midtmerking i form av til dømes sinusfresing vurderast ved ny dekkelegging og/eller merking av fylkesvegar der dette er praktisk mogleg. Forsterka rekkverk er også aktuelt for å forhindre utforkøyringsulukker. I tillegg til tiltak inn mot møteog utforkøyringsulukker, er det eit stort behov for å auke satsinga på trafikksikringstiltak for mjuke trafikantar. Trygge skulevegar er eit viktig område innanfor trafikksikringsarbeidet. Dette må sjåast i 5

239 samanheng med ei styrking av gang- og sykkeltiltak i regionsentra, så vel som byutviklingsarbeidet i bergensområdet. I tillegg til planlegging og gjennomføring av tiltak for gåande og syklande til skulen, er det viktig med gode tiltak ikring skulen. Her kan «Hjertesone»-tenkinga bidra til eitt meir heilskapleg løp frå heim til skule. Hordaland fylkeskommune er positiv til Bergen kommune sitt vedtak om innføring av «Hjertesone», og vurderer det som eit aktuelt tiltak òg i andre kommunar. Faktaboks «Hjertesone»: «Hjertesone» er ein felles dugnad, som mellom anna er lansert av Helsedirektoratet og Trygg Trafikk. Føremålet er å skape sikrare skulevegar, betre helse og styrke miljøet i by og bygd. Gjennom «Hjertesone» vert elevane oppmoda om å sykle eller gå, medan skulane vert oppmoda om å sikre bilfrie sonar rundt skulen. Det bilfrie området kan anten vere fysisk stengt for trafikk eller at det gjennom foreldresamarbeid vert avtalt sikre stoppestader utanfor sona. I oktober 2016 gjorde bystyret i Bergen kommune vedtak om at alle skular i Bergen i løpet av valperioden skal ha ein såkalla «Hjertesone» rundt sin skule. 6

240 5.2.8 Trafikksikring Trafikantretta- og organisatoriske trafikksikringstiltak Fylkeskommunen skal etter folkehelselova identifisere folkehelseutfordringar, fremje folkehelsearbeidet, jobbe med utfordringar og påverknadsfaktorar, og vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, jf. folkehelselova 20 og 21. Trafikktryggleik er ein faktor med konsekvensar for folkehelsa. Fylkeskommunen har også etter vegtrafikklova 40a eit ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremja trafikktryggleiken i fylket. Eit ledd i dette arbeidet er Fylkestrafikksikringsutvalet i Hordaland (FTU), som er eit politisk utval, som skal fremje trafikktryggleiken, og følgje opp regionale og nasjonale planar. Fylkeskommunen vil aktivt leggje til rette for samarbeid mellom etatar og organisasjonar, og få relevante instansar involvert i FTU. I tillegg til ansvaret for å tilrå og samordne tiltak for å koordinere trafikktryggleiken i fylket har fylkeskommunen roller på fleire plan i trafikksikringsarbeidet. Som regional planmynde skal trafikksikringsperspektivet takast til vurdering og takast inn i regionalt planarbeid der det er relevant. Fylkeskommunen har også ansvar for planlegging, drift og utvikling innan vidaregåande skule og elevane si helse, miljø og tryggleik. For å bevisstgjere, utfordre og stimulere til auka innsats er kommunalt trafikksikringsarbeid eitt viktig satsingsområde. Folkehelselova legg til grunn at alle kommunar skal utarbeide ei kunnskapsoversikt som skildrar lokal folkehelsestatus, inkludert oversikt over skader og ulykker. Kommunane har ansvar for utarbeiding av kommunale trafikksikringsplanar. Planane skal vere heilskaplege og gje innspel om tiltak på riks- og fylkesvegnettet. Fylkeskommunen legg vekt på at planane omfattar gode tiltak på det haldningsskapande og organisatoriske feltet, som mellom anna kan forankrast gjennom arbeidet med Trafikksikker kommune. Fylkeskommunen vil halde fram med å stimulere til utvikling av trafikksikre lokalsamfunn, og difor også bidra til at fleire kommunar blir godkjent som ein del av Trafikksikker kommune-ordninga i samarbeid med Trygg Trafikk. Hordaland fylkeskommune vil også jobbe for fleire trafikantretta trafikksikringstiltak i fylkeskommunale sektorar, til dømes som skuleeigar. Investeringsprogrammet for fylkesvegnettet vil omhandle ulike tiltak for å betre trafikktryggleiken, også retta spesifikt mot trafikantretta og organisatoriske trafikksikringstiltak. Faktaboks Trafikksikker kommune: Trafikksikker kommune byggjer på Trygg Trafikk si godkjenningsordning som kvalitetssikrar kommunen sitt trafikksikringsarbeid. Arbeidet skal vere systematisk og tverrsektorielt, og ha forankring i den administrative og politiske leiinga i kommunen. At ein blir godkjend som ein Trafikksikker kommune er eit kvalitetsstempel for godt, målbevisst og samordna arbeid med trafikktryggleik Fysiske trafikksikringstiltak Mange alvorlege ulukker på fylkesvegnettet skuldast møte- og utforkøyringsulukker utanfor tettbygd strok. Som vegeigar må fylkeskommunen bidra til å redusere omfang og konsekvensar av møte- og utforkøyringsulukker. Det er i liten grad praktisk mogleg å etablere midtdelarar på fylkesvegar på grunn av manglande vegbreidde. Som eit alternativ bør mellom anna midtmerking i form av til dømes sinusfresing vurderast ved ny dekkelegging og/eller merking av fylkesvegar der dette er praktisk mogleg. Forsterka rekkverk er også aktuelt for å forhindre utforkøyringsulukker. I tillegg til tiltak inn mot møte- og utforkøyringsulukker, er det eit stort behov for å auke satsinga på trafikksikringstiltak for mjuke trafikantar. Trygge skulevegar er eit viktig område innanfor trafikksikringsarbeidet. Dette må sjåast i samanheng med ei styrking av gang- og sykkeltiltak i regionsentra, så vel som byutviklingsarbeidet i bergensområdet. I tillegg til planlegging og gjennomføring av tiltak for gåande og syklande til skulen, er det viktig med gode tiltak ikring skulen.

241 Her kan «Hjertesone»-tenkinga bidra til eitt meir heilskapleg løp frå heim til skule. Hordaland fylkeskommune er positiv til Bergen kommune sitt vedtak om innføring av «Hjertesone», og vurderer det som eit aktuelt tiltak òg i andre kommunar. Faktaboks «Hjertesone»: «Hjertesone» er ein felles dugnad, som mellom anna er lansert av Helsedirektoratet og Trygg Trafikk. Føremålet er å skape sikrare skulevegar, betre helse og styrke miljøet i by og bygd. Gjennom «Hjertesone» vert elevane oppmoda om å sykle eller gå, medan skulane vert oppmoda om å sikre bilfrie sonar rundt skulen. Det bilfrie området kan anten vere fysisk stengt for trafikk eller at det gjennom foreldresamarbeid vert avtalt sikre stoppestader utanfor sona. I oktober 2016 gjorde bystyret i Bergen kommune vedtak om at alle skular i Bergen i løpet av valperioden skal ha ein såkalla «Hjertesone» rundt sin skule.

242 TYSNES KOMMUNE Rådhuset Uggdalsvegen UGGDAL Telefon Hordaland Fylkeskommune Postboks BERGEN UGGDAL, Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 17/ / TK//STDAL REGIONAL TRANSPORTPLAN HORDALAND Me viser til framlegg til Regional transportplan Hordaland som er sendt til høyring. Fristen for å gje høyringsinnspel er sett til 7. april d.å. RTP er ein viktig plan for Tysnes kommune og det er såleis ønskjeleg at planen vert handsama politisk, for at De skal ha høve til å nå Dykkar mål for arbeidet har me likevel vald å gje ei slik mellombels uttale med atterhald om endeleg politisk godkjenning: «Tysnes kommune er i hovudssak positiv til at det no vert gjennomført rullering av regional transportplan for Hordaland for perioden Tysnes kommune vil likevel peika på nokre områder som det etter vårt syn bør arbeidast vidare med: - Fylkeskommunen bør ikkje vurdera omklassifisering frå fylkeskommunal til kommunal veg utan først å ha kontroll over alminneleg vedlikehald. - Me stør inndelinga i overordna- og øvrig fylkesvegnett, me meiner at det bør gjerast nokre grep for å hindra at forfallet på det øvrige fylkesvegnettet eskalerer ytterlegare. - Det er positivt at drift av ferjesamband no er kome inn som del av fylkesvegnettet. Når det gjeld ferjer så synes det å vera låge utslepp som er tillagt vekt framføre mobilitetsbehovet. Det er også vanskeleg å sjå at det er trafikktryggleik og framkome som vert prioritert for ferjene. Det synes samla å vera ei mangelfull forståing for ferjene si rolle som veg og er vanskeleg å sjå at ferjene skal underleggjast andre krav enn det øvrige vegnettet. Det bør gjerast ei eiga transportfagleg vurdering opp mot måla i planen framføre at planen berre passivt skal vidareføra Fylkestinget sine tidlegare mistak. - Ei strategisk tilnærming til kollektivreiser i dette perspektivet burde absolutt teke opp i seg spørsmål knytt til snøggbåt. Det er påfallande kor lite fokus sjøen har i

243 fylkeskommunen si utgreiing av kollektivtransport utanom Bergen. Planen er mangelfull i sin omtale av snøggbåttilbod som finnes i dag og har ingen yver for utvikling av dette tilbodet. Både i Sunnhordlandsbassenget og i Bjørnefjorden burde det vore tekt korleis nye nullutsleppsfartøy kan auka kollektivdelen og gje ei betre samla reise og transporttilbod. Det vert for snevert å berre sjå ein strategi for båt opp mot transport i Bergensområde, jf. Punkt I planen si handsaming av regionsenter synes det kanskje å vera større fokus på sjølve senteret og mindre på det opplandet som gjer staden til eit senter. Dersom regionsentera skal ha føresetnad for vekst og utvikling må det arbeidast med å sikra betre kommunikasjonar mellom sentrum og oppland. - Det er satt av om lag like store andelar av midlane for dei fire neste åra til Bergenspakken og det øvrige fylkesvegnettet, om lag MNOK til kvar. Ein større del av desse midlane burde vore sett av til fylkesvegnettet utanfor Bergenspakken. - Planen synes passiv i høve til å ta strategiske grep grin økonomien. Det bør reisast prinsipielle spørsmål til dagens ordning med bompengepakker, det samla etterslepet av refusjonar bør synleggjerast og nye verkemidlar slik som ferjeavløysingsmidlar må møtast meir offensivt. - Per no er det 3 ferjeavløysingsprosjekt i Hordaland som peiker seg ut som realistiske og gjennomførbare i planperioden, og Tysnes kommune ynskjer at disse prosjekta blir omtalt i RTP i denne prioriterte rekkefølgja: 1. Masfjordsambandet Erstatta kabelferja i Masfjorden med bru. 2. Bru til Huglo -Bru mellom Skorpo i Tysnes kommune og Huglo i Stord kommune. 3. Fjellbergsambandet i Kvinnherad kommune. Dette er ei viktig føresetnad for at prosjekta kan fylgjast opp i handlingsprogrammet til RTP, og ikkje minst for at me skal kunna realisera dei i planperioden. Av dei tilhøva som vart omtalt i planprogrammet og som me ikkje ser klare svar på i planen vil me særskilt peika på følgjande: - Me kan ikkje sjå at moglegheitsstudien for E39 er fylgt opp i samsvar med premissane lagt i planprogrammet. - I planprogrammet vart det peika på at det må utgreiast ein mogleg fordelingsnøkkel mellom overordna og øvrig fylkesvegenett for å hindra vidare forfall av det øvrige fylkesvegnettet.» Me ettersender poltisk vedtak så snart det ligg føre. Side: 2

244 Med helsing Tysnes kommune Steinar Dalland rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent, og krev difor ingen signatur. Side: 3

245 ULLENSVANG HERAD Hordaland Fylkeskommune Postboks BERGEN Vår ref. 16/562-4 Saksh. Solfrid Borge Arkiv Dato Jp.id. 17/3586 Tlf N Regional transportplan Hordaland høyringsuttale frå Ullensvang herad Planframlegget for Regional ransportplan Hordaland (RTP) er no på høyring med ein høyringsfrist 7. april, jamfør vedtak i fylkesutvalet 23. februar Høyringa er open for alle, og kommunane er invitert til å koma med høyringsframlegg, jf. eige høyringsbrev av 24. februar d.å. Fylkeskommunen inviterte til opne høyringsmøte 14. mars i Bergen der Ullensvang var representert ved ordføraren. RTP Hordaland er ei rullering av RTP Hordaland Investeringsprogrammet er lyfta ut or planframlegget som no er på høyring. Det vert utarbeida eige investeringsprogram for fylkesvegnettet, som skal på høyring hausten Med endring i opplegg for og utforming av handlingsprogram og investeringsprogram, vert det lagt opp til eit skilje mellom strategiske diskusjonar og prioritering av konkrete prosjekt. Planframlegget er i all hovudsak eit overordna strategisk dokument, der fylkeskommunen i særleg grad ynskje innspel på mål, strategiar, overordna prioriteringar og tiltak. Ullensvang herad vil støtta uttalen frå Hardangerrådet, sak 09/17 av 30. mars 2017, men ynskje å koma med nokon tilleggsinnspel og konkrete tiltak for Ullensvang sin del. At planframlegget legg opp til ei auka satsing på trygge skulevegar, gang- og sykkelvegar er positivt, og det må gjelda heile fylket, ikkje berre dei bynære stroka. Trygge skulevegar; Trygge skulevegar er viktig for Ullensvang med sin utfordrande geografi, store avstandar og spreidd busetnad. FV 108 Kinsarvik-Huse er den fylkesvegen der flest skuleborn ferdast. Det er ingen gang- og sykkelveg, borna går i lag med både tungtransporten som skal til industrifeltet på Huse, i tillegg til all trafikk til bustadfelta på Huse og Bråvoll. Det er sterkt påkreva med ny veg for skuleborna over elva til Kinsarvik skule, om det ikkje vert laga til gang- og sykkelveg i tilknytning til eksisterande veg. Dette vil me konkret koma attende til i investeringsprogrammet til hausten. Busstopp for skuleborna. Viktig at desse er plasserte slik at både skuleborna og dei trafikkerande er ivaretekne. Vegljos: Ullensvang herad Org.nr: Telefon: Heradshuset Bankgiro Telefaks: KINSARVIK E post: postmottak@ullensvang.herad.no

246 Fv 101 frå Sekse til Hovland har no fått ny asfalt, noko me er sers takksame for. Men vegljosa sluttar ved bustadfeltet i Flisabakken. Det er no søkt om å få vegljos på heile strekkja til Hovland slik at skuleborna slepp å ferdast i mørket. Det er generelt eit problem med vegljos både langs fylkes og riksvegane våre i samband med busstoppane som skuleborna nyttar. Skilting: Skilting er ei utfording i seg sjølv. Ullensvang oppleve det som vanskeleg å få gehør hjå Statens vegvesen når det gjeld skilting, og ikkje minst kven, kor og når det skal skiltast. For oss som bur ute i distrikta er det viktig at det vert skilta til dei minder plassene, å ikkje berre til tettstadane. FV 550 frå Odda til Utne, der er det skilta i dag både i Kløvet RV13 og i rundkøyringa i Odda. No skal denne skiltinga takast bort kvifor? Ferjetilbodet: Ferjesambandet Kinsarvik- Utne, og Utne Kvanndal er bindeleddet mellom fjordsidene i Ullensvang. Når no nytt anbod trer i kraft frå 2020, er det viktig at frekvens, kapasitet og standard vert forbetra og ikkje forringa. Konkrete tiltak på fylkesvegane i Ullensvang: Det vil me koma attende til når investeringsprogrammet ligg føre. Ullensvang herad ser fram til vidare godt samarbeid med fylkeskommunen, og vonar at me ser igjen nokon av tiltaka når investeringsprogrammet for Regional Transportplan ligg føre til hausten. Lukka til med det vidare arbeidet og god påske i fylkeskommunen! Med helsing Ullensvang herad Solfrid Borge ordførar Kopi til: Formannskapet Hardangerrådet Kopi til arkiv og kopibok Side 2 av 2

247 ULVIK HERAD Skeiesvegen ULVIK Hordaland Fylkeskommune Postboks BERGEN Dykkar ref.: Vår ref.: Direkte innval: Dato: 17/156-3/K2 - N10, K3 - &13/JAR Innspel til Regional Transportplan Hordaland Ulvik herad Ulvik herad v/planutvalet vil med dette komme følgjande innspel til RTP : «Ulvik herad sluttar seg til framlegget til Regional transportplan , og vil koma med slik fråsegn: Fylkesveg300 Ulvik Osa: Fylkesveg300 Ulvik Osaer ein veg som er svært utsett for ras. Det er heilt nødvendig at denne vegen vert utgreidd og rassikra. Årleg opplever Ulvik herad at rasfører til vegstenging, og vanskarfor m.a. kommunale tenester. Ei heil bygd opplever også isolasjon frå resten av omverda. Fylkesveg301 Lekve Rondestveit: Ulvik herad støttar ei omlegging avfylkesveg 301 Lekve Rondestveit.Det er viktig at denne strekninga vert endra ved Hjeltnes vidaregåande skule, slik at vegen ikkje går gjennom skuleområdet. Det er og viktig og at vegen vert tilrettelagt for større køyrety/tungtransport relatert til næringsverksemd i området. Fylkesveg303 Brakanes- Ljono Fylkesveg303 til Ljono treng oppgradering på område som; vegbreidd, svingradius og stabilisering av grunnforhold. Vegener skulevegfor mange barn, og tilførsleveg for gardsbruk og næringsverksemd. Fylkesveg572 Brakanes Holven: Denne vegen må vedlikehaldast og utbedrast slik at vegen er ein realistisk avlastningsveg og omkjøringsveg for Rv13/Rv7 Bruravik Voss. Det er særs viktig og få rassikra dei områda langs vegen der det er registret rasfare i ein eller anna form, for på den måten ha ein omkjøringsveg som er sikker heile året. 4. E-post Telefon postmottak@ulvik.kommune.no Bankkontonr Organisasjonsnr Hordonger

248 Fylkesveg572 Brakanes Hydle: Denne vegstrekninga må utbetrast slik at ho vert ein trygg skuleveggfor skuleborna. Det er spesielt viktig for dei skuleborna som ikkje har rett til skuleskyss,og fylgjeleg vert utsett for fare vedferdsel på denne vegstrekninga. Fylkesveg7 Granvin Trengereid: Ulvik herad ser det som naturleg at ein har fokus på oppgradering og utbetring avfylkesveg 7 gjennom Kvam, då dette er ein viktig omkjøringsveg for E 16 Trengereid Voss,og samstundes ein viktig turistveg. Riksveg13 Bu Odda Ulvik herad ser Hardangerregionen som ein region som er avhengig av gode interne kommunikasjoner, og sikre vegar mellom bygdene. Med Hardangerbrua som eit knutepunkt, er det viktig at vegane til ogfrå er sikre og trygge Kollektivtrafikk: Ulvik herad ser det som særs viktig å ha gode, praktiske løysingar på kollektivtrafikken i regionen og fylket. Dette gjeld både rutetilbod og betaligsløysingar. Med eit tilpassa kollektivtilbod vil ein leggja til rette for reduksjon av biltrafikk, og på den måten redusera den totale trafikkbelastinga i region og fylke. For ordførar Hans Petter Thorbjørnsen Med helsing Jarle Grevstad teknisk sjef (brevet er sendt elektronisk, og har derfor ingen signatur) Side 2 av 2

249 Avsendar: Ungdommens Fylkesutval Uttale om regional transportplan I høyringspapira for regional transportplan rettast det særleg fokus mot vedlikehald og utbetring av det eksisterande vegnettet, framfor å byrje på nye vegprosjekt. Dette er ein prioritering Ungdommens Fylkesutval (UFU) kan stilla seg bak og dette området er via egen plass i Ungdommens Planprogram (UPP), vedteke av Ungdommens Fylkesting 2017 (UFT). UFU meiner at ein, ved å auke rammene for vedlikehald, på sikt kan redusere det store forfallet ein ser på vegnettet i Hordaland. UFU ber også Fylkestinget om serleg å tenke på trafikksikring for ungdom. Mange av dei dårlegaste vegane i fylket vert brukt til transport til og frå skular. Dette er ikkje godt, og vi er derfor glade for at vedlikehald og utbetring får så stor plass i transportplanen. I UPP er også E16 nemnt spesifikt, og UFU ynskjer derfor å trekke denne vegstrekninga særleg fram. UFU stiller seg positive til at man i regional transportplan legg opp til å jobbe tett saman med det sentrale forvaltningsnivå for å sikra ein utbetring av denne vegen. Vidare er UFU positive til at transportplanen vil legge til rette for eit kollektivtilbod som er attraktivt, oversiktleg, har god korrespondanse og har god informasjon til reisande. Ungdom er den gruppa som treng eit godt kollektivsystem aller mest, då dette er grunnlaget for at dei skal kunne leva gode, aktive og engasjerte liv. UFT og UFU håper at fylkestinget vi fortsette satsinga på kollektivtrafikk i åra som kjem. UFU still seg også positive til bruk av biodrivstoff på bussar i Hordaland. Eit av punkta i transportplanen er å redusere bruken av fossile drivstoff, ein føresetnad for at Noreg skal kunne nå klimamåla vi har forplikta oss til. Ved å få inn fleire busser som kjører på biogass viser Hordaland fylkeskommune at dei bidrar til å gje framtidas vestlendingar eit berekraftig samfunn. I dag er det ikkje eigen fyllestasjon for hydrogen retta mot tyngre køyretøy i Hordaland. Ved å byggje ut fleire hydrogenstasjonar for både tyngre kjøretøy og personbilar kan ein redusera klimagassutsleppa. Dette er noko UFU ynskjer at transportplanen skal rette større fokus mot. Moment Ungdommens fylkesutval meiner er særleg viktige i RTP : Utbetring og vedlikehald av vegnettet må prioriterast Trafikksikringa i fylket må forbetrast, spesielt for ungdom Kollektivtilbodet i Hordaland bør utbetrast vidare Fleire av bussane i fylket bør kjøre på biogass Det bør rettast fokus mot utbygging av hydrogenstasjonar i fylket.

250 VAKSDAL KOMMUNE Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: 2015/10633 Sølvi Legård Vår: 15/ / /10633 MELDING OM VEDTAK - HØYRINGSSVAR TIL REGIONAL TRANSPORTPLAN Saka er behandla i Kommunestyret Sak 24/2017 Det er gjort slikt vedtak: Vaksdal kommune vil understreke at byutvikling og vekst langs kollektivaksen aust for Bergen sentrum vil legge til rette for eit klimavenleg utbyggingsmønster og vere eit potensielt stort bidrag i forhold til klimamål. Vekst i transportbehov skal dekkast av kollektivtransport, sykkel og gange. Med potensialet for vekst og utvikling som ligg til stasjonsbyane i den miljøvenlege «Bergensbaneregionen» i den statlege utbygginga av ny E16 og jernbane, er det viktig at Vaksdal kommune vert sett i samanheng med, og invitert med i Fylkeskommunen og Bergen kommune sitt samarbeid med regionsenterkommunane, og om Byvekstavtale. Det er naturleg at Vaksdal skal inngå i byutgreiing for Bergen. Samordna areal- og transportplanlegging er ei føresetnad for å nå viktige nasjonale og regionale mål, og toglinja austover er ei openbar ressurs som vil stø opp om målsettingane. Regionale partnarskap er viktige, og Vaksdal kommune vil vere ein naturleg samarbeidspart. Klassifisering Kommunen meiner også at inndelinga i overordna fylkesvegar og andre fylkesvegar bør vurderast med tanke på viktige omkøyringsvegar. For samfunnstryggleik og regularitet i vegsystemet er det viktig å ha eit robust vegnett, som inneber alternative løysingar. Fylkesveg 569 frå Dalseid til Mo og fylkesveg 314 over Hamlagrø er eksempel på slike omkøyringsvegar som stadig vert nytta. Vaksdal kommune meiner desse må inngå i overordna fylkesvegnett ut frå funksjon som omkøyringsveg til riksvegnettet, og viktig diagonal i overordna struktur. Post post@vaksdal.kommune.no Konsul Jebsensgt. 16, 5722 Dalekvam Kontakt Telefon Telefaks Konto Org.nr

251 VAKSDAL KOMMUNE Begge desse vegstrekningane har også tunnellar som utgjer flaskehalsar for vekst og utvikling i Eksingedalen og Bergsdalen. Næringsutviklinga i desse dalføra vert hemma av låge tunnellar som treng strossast. Når det gjeld Fv 343 frå E16 til Vaksdal stasjon/vaksdal mølle ber kommunen vere merksam på denne med tanke på planlegging og gjennomføring av statleg plan for ny E16 og jernbane, og behov for å prioritere dette både i plan- og budsjettsamanheng. Klima og miljø; For å møte noverande og komande klima- og miljøutfordringar er det nødvendig med fokus på ras/skredsikring. Vaksdal kommune saknar ras/skredsikring som strategi for utvikling av fylkesvegnettet, eventuelt som satsingstiltak på lik linje med fylkeskommunen si prioritering av grøftereinsk og drenering grunna klimaendring, jamfør strategiar side 12. I Hordaland er det særskild dei indre delane, inkludert Osterfjordområdet, som er særleg utsett for naturfarar som skred og flaum, og dette bør følgjast opp i handlings- og investeringsprogram. Trygg skuleveg; Ei prioritering av trygge skulevegar er positivt, og trafikktryggingstiltak som «hjertesone» rundt skulane og tilrettelegging for auka gange og sykling kan med føremon fylgjast opp med tilskotsordningar. Gange og sykkel; Å ha gode gang- og sykkelsamband mellom viktige funksjonar er viktig for trafikktryggleik, folkehelse, areal og miljø. Tilrettelegging for dette er viktig kvalitetsheving, og fylkeskommunen er ein viktig aktør for å sikre slik tilrettelegging i og mellom tettstadene og regionsentra ved ny transporttrasè frå Arna til Voss. Ei slik regional rute vil også vere ei nasjonal rute, og på sikt kan dette også vere eit viktig tiltak for reiseliv og anna næringsutvikling. Reiseliv; Vaksdal kommune har mange naturperler langs og nær fylkesveg, og er positive til å delta i eit prosjekt for tiltak som styrker reiselivet i kommunen, jamfør handlingsprogram tiltak 5.6. Fylkesvegen gjennom Bergsdalen, og vegen frå Dalseid (xe16) til Gullbrå i Eksingedalen er strekningar med flotte natur- og kulturopplevingar, som kan tilretteleggast med tiltak. Vaksdal kommune ser også at parkering i samband med friluftsliv som på enkelte stader er ei utfordring både for trafikktryggleik, framkomst og drift/vedlikehald. Kollektivtransport; Fylkeskommunen har ei leiande rolle i utvikling av kollektivstrukturen, og Vaksdal kommune vil peike på potensialet tettstadene i kommunen har for vekst og utvikling i kollektivaksen mellom regionssentra. Føresetnadane for ei berekraftig areal- og samfunnsutvikling er gode, og gjennom kommuneplan og områdeplaner planlegg kommunen for utvikling av attraktive og klimavenlege stasjonsbyar. Vaksdal kommune vil også peike på den dårlege løysinga for bussreisande til/frå tettstaden Dale. Dale er eit viktig stopp langs E16 og Fylkesveg 314 til Bergsdalen. På Dale er også den einaste ungdomsskulen i kommunen, og mange skuleelevar kjem med buss til Dale barne- og ungdomsskule, og med av/påstiging i konfliktområde er dette lite tilfredsstillande for trygg skuleveg. Vaksdal kommune ber om at fylkeskommunen prioriterer dette i vidare planarbeid og inn i ramme for investeringstiltak På lengre sikt vil Vaksdal peike på dei viktige knutepunkta som Side 2

252 VAKSDAL KOMMUNE stasjonar og haldeplassar som må ivaretakast ved utbygging av nye transportårer mellom Bergen og Voss. Innfartsparkering; Som innspel syner kommunen til at Jernbanedirektoratet er i ferd med å ferdigstille strategi for innfartsparkering langs Vossebana. Rett utskrift: Sølvi Legård Politisk sekretær Brevet er godkjent elektronisk og har difor ingen underskrift. Mottakar: Hordaland fylkeskommune Side 3

253 Fra: Kjetil Andrè Rødland Sendt: :57:11 Til: Marte Hagen Eriksrud Kopi: Emne: Førespurnad om innspel frå skogbruket til arbeidet med regional transportplan Vedlegg: image003.png Hei! Vestskog SA kjem med dette med førespurnad om å få gje innspel til arbeidet med regional transportplan. Først litt om oss og skogbruket på Vestlandet: Underteikna er dagleg leiar for Vestskog SA, samvirkeorganisasjonen for nærare 3000 skogeigarar på Vestlandet. Primærskogbruket på Vestlandet omset for rundt 400 millionar kroner kvart år og dette er venta å stiga til nær det doble om år. Tømmer er ei transportintensiv vare og kostnad med biltransport utgjer om lag 20 % av salsverdien tømmeret har. Ein tømmerstokk på Vestlandet vert transportert i snitt km til ein kai for vidare utskiping eller direkte til kunde. Av denne avstanden vil mykje vera riksvegar, men så godt som alt tømmeret på Vestlandet er innom ein sekundær og/eller primær fylkesveg før det kjem fram til kai/kunde. Når transportkostnaden utgjer ein så stor andel av verdien på tømmeret er me ekstra sårbare når infrastrukturen ikkje er god nok eller me ikkje har lov til å gjennomføra transportane på mest effektiv måte. Me i skogbruket ynskjer svært gjerne å få gje innspel til transportplanen knytt til to hovudområder: 1. Transport med 24 meter og 60 tonn totalvekt for tømmervogntog. Dette er eit nasjonalt prioritert satsingsområde og eit tiltak som vil kunne gje 20 % innsparingspotensiale for skogbruket. Reint konkret snakkar ein her om ei administrativ oppskriving av største tillatte tømmervogntog frå 19,5 meter og 50 tonn til 24 meter og 60 tonn. Ei slik oppskriving vil kun gjelda for tømmertransport, ikkje andre vogntog. For fylkesvegar som pr i dag er opne for 19,5 meter lengde og 50 tonn skal dei aller fleste vegane vera svært enkle å skriva opp. Heile landet har kome langt med riksvegane, men Vestlandet henger langt bak på oppskriving av fylkesvegar. 2. Strekningar av stor betydning for skogbruket som i dag ikkje kan transporterast med full aksellast og vogntoglengde. Mykje tømmer vert i løpet av transporten køyrd på sekundære fylkesvegar. Mange av desse vegane er av ulike grunnar ikkje godkjende for vogntog. Konsekvensen for oss er at 20 % av transportane våre må gjennom omlasting, noko som er svært fordyrande og gir 3 5 gonger så mange turar på vegane fordi me då berre kan køyra med enkelt bil og kanskje med redusert last. Spørsmålet vårt er om me kan gje innspel på følgjande: 1. Om det er moglegheit for Hordaland fylkeskommune å følgja opp den nasjonale satsinga med å tillata 24 meter og 60 tonn totalvekt for tømmervogntog på sine vegar? Me har kontakt med Statens Vegvesen også rundt dette, men me synest det er svært viktig å også forankra dette arbeidet hjå vegeigar. Me har konkrete lister på alle aktuelle vegar og kan gjerne senda dette over om de ynskjer det. 2. Om me kan senda dykk ei liste over våre prioriteringar på fylkesvegar som pr i dag ikkje er godkjende for full vogntoglengd eller full aksellast? Me er innforstått med at det ikkje er realistisk å få oppskrive alle fylkesvegar til full vogntoglengd og aksellast, og difor er me villege til å gjennomføra ei prioritering. Har de nokre spørsmål svarar me svært gjerne på dei. Med helsing Kjetil André Rødland Dagleg leiar Vestskog SA Tlf:

254

255 Teknisk plan og forvaltning Hordaland fylkeskommune Samferdselsavdelinga Postboks BERGEN Vedtaksbrev Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 2015/ /1511-6/FE - 121, HistSak /1086/84 Regional transportplan Hordaland Høyringsuttale frå Øygarden kommune Den ovannemnde saka er behandla med følgjande vedtak: Kommunestyret saksnr. 013/17: 1. Øygarden kommunestyre er positive til mykje av intensjonane og innhaldet i Regional transportplan Hordaland Kommunestyret i Øygarden er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional areal- og transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planføresegner, og føreset at dette også gjeld Regional transportplan Hordaland Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i begge planane som gjev uttrykk for at planane kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnte punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til begge plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt ein grundig kontakt og dialog mellom partane for å skje å verte samde om gode felles løysingar. Ein må unngå at planen vert eit dokument eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. 3. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Hordaland om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 4. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Rådmannen set pris på fylket sin rolle Besøksadresse Postadresse Konto.nr. Org.nr. Telefon Telefaks E post Øygarden rådhus Ternholmvegen 2, 5337 RONG postmottak@oygarden.kommune.no

256 i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar. 5. Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Øygarden vil gjerne delta direkte i arbeidet med dei fleire av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert. Les heile saka under. Med helsing Jarle Kåre Oen kommuneplanleggjar

257 Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Kommunestyret (KS) /17 Formannskapet (FS) /17 Arkiv: FE - 121, HistSak - 12/1086 Arkivsaknr: 16/ Sakshandsamar:Jarle Kåre Oen Regional transportplan Hordaland Høyringsuttale Kort om saka: Hordaland Fylkeskommune har sendt Regional transportplan Hordaland på høyring til kommunane i fylket med høyringsfrist 7.april Planen er ei rullering av tilsvarande plan for perioden Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Planen er forankra i Regional planstrategi. Planen inneheld ei rekkje mål knytt til ulike innsatsområde, og eit eige handlingsprogram for gjennomføring av planen. Rådmannen meiner at planen med fordel kunne vore gjort enklare tilgjengeleg ved å redusera mengden mål, strategiar og ikkje ferdigformulerte tiltak. Samstundes er det ein viktig plan tematisk sett, og den inneheld fleire tiltak som Øygarden kommune vert omfatta av, og som det er ønskje om å vera med å utvikla i samarbeid med Fjell og Sund kommune. Rådmannen har ein generell innvelding til planen om at ein er redd terskelen for å utløysa motsegn vert senka i Øygarden kommune sin disfavør. Det er eit ønskje om at Fylkeskommunen i tida framover er aktiv, og inviterer til samarbeid når det gjeld å drøfta problemstillingar og utfordringar knytt til samanslåing. Spesifike område som er viktig for kommunane vest om sotrabrua er mellom anna finansiering og bygging av nye fylkesvegar frå Kolltveit i Fjell i retning Øygarden og Sund, og likeins prioritera å få fortgang i arbeidet med innfartsparkeringsplassar. Dokument vedlagt saka: Dok.dato Tittel Dok.ID HØYRINGSDOKUMENT PLANUTKAST 33934

258 Saksopplysningar: Hordaland Fylkeskommune (Hfk) har sendt Regional transportplan Hordaland på høyring til kommunane i fylket med høyringsfrist 7.april Planen er ei rullering av tilsvarande plan for perioden Høyringa er delvis koordinert med høyringa av Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, som skjer samstundes. Jf parallell handsaming i Fjell formannskap og i kommunestyret. Begge planane skal slutthandsamast i Fylkestinget i juni Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Planen er forankra i Regional planstrategi, og inneheld ei rekkje mål, strategiar og tiltak knytt til ulike innsatsområde, og eit eige handlingsprogram for gjennomføring av planen. Den er også eit grunnlag for eit eige investeringsprogram for fylkesvegnettet, som skal på høyring hausten Planarbeidet har vore organisert med ei administrativ prosjektgruppe frå Hfk, regionråda i fylket, Bergen kommune og Statens vegvesen. Sund kommune har vore administrativt representert i gruppa. Planen legg til grunn ei rekkje nasjonale (kap.1.1.1). og regionale (1.1.2) føringar. Når planen vert vedteke i Fylkestinget i juni 2017, er den meint å legge...»rammer for regionale etatar, staten og kommunane si verksemd og planlegging». (kap.1.2). Og vidare...»planen er eit grunnlag for å reise motsegn til kommunale planforslag for dei styresmakter som vert råka og har motsegnsrett. Motsegn skal berre nyttast når kommunale arealplanar er i strid med viktige nasjonale og regionale interesser, og skal alltid vurderast heilskapleg, med ei konkret grunngjeving.» Overordna mål for arbeidet er formulert slik: «Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppssamfunnet». (kap 2.1). Kapitlet inneheld også fleire målformuleringar knytt til ulike tema, og ei rekkje strategiar inn under desse. Kapitel 3 er ein gjennomgang av utviklingstrekk og utfordringar i høve ei rekkje tema. Kapitel 4 presenterer dei overordna økonomiske rammene for samferdslesektoren i fylkeskommunen, og bindingar for perioden kva gjeld investeringar på fylkesvegnettet. Samla investeringsramme er meir enn 3 mrd. kr. Korkje Fjell eller dei to næraste nabokommunane er representert i dette oversynet. Kap inneheld ei kort drøfting av premissane for fylkeskommunal forskotering av fylkesvegtiltak. Dei neste 5 kapitla kap.5 kap.9, går nærare inn på dei temaene som ein omtalte kort i kap.2. Også desse inneheld eit stort tal hovudmål, delmål, strategiar og tiltak med bakgrunn i ulik statistikk og anna informasjon. Av måla og strategiane merker er kanskje følgjande særleg aktuelt: Fylkesvegnettet: Vedlikehald og utbetringar vil bli prioritert framføre nye større vegprosjekt.

259 Ein vil prioritere trygge skulevegar og trafikksikring Kollektivstrategi: Styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane Transportsystemet i Bergensområdet: Kraftig auke i bruken av miljøvenlege transportformer Nullvekst i personbiltransporten Styrke samarbeidet med Bergen kommune og regionsenterkommunane i Bergensområdet Regionsenter: Etablere knutepunkt som sikrar enkle byte mellom ulike transportmiddel, inkludert innfartsparkering for regionsentra i Bergensområdet. Invitere alle regionsentra til å inngå sykkelbyavtale Statlege ansvarsområde: Arbeide aktivt inn mot sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt i Hordaland. Kvart av desse 5 kapitla vert avslutta med eit punkt nemnt som «Tiltak». Dei fleste av desse er i stikkordsform, og er ikkje konkretisert m.o.t handling, tidspunkt for gjennomføring, kostnader, finansiering o.l. Den avsluttande vedleggsdelen Handlingsprogram inneheld eit tal meir konkretiserte tiltak, knytt til dei nemnte temaene. Av dei til saman tjue tiltaka er primærkommunar involvert som deltakarar i om lag halvparten. Av desse er kanskje følgjande særleg relevante for Fjell, Sund og Øygarden: Tiltak 5.2: Etablera eit program for tiltak til trygg skuleveg. Oppstart 2017 Tiltak 5.6: Prosjekt for tiltak på fylkesvegnettet knytt til reiselivet. Oppstart 2017 Tiltak 6.1: Kartlegge behov og potensiale for å legge betre til rette for reiselivet sitt behov for kollektivtransport. Oppstart 2018 Tiltak 8.1: Etablera eit Forum for regionsenterkommunar. Oppstart 2017 Tiltak 8.2: Igangsette planarbeid for gang- og sykkeltiltak i regionsentra. Oppstart 2018 Tiltak 8.3: Utvikling av kollektivterminalar og knutepunkt i regionsentra. Oppstart 2018 Ein har også sett opp Tiltak 7.5: Utarbeide ein handlingsplan for innfartsparkering som oppfølging av Strategi for innfartsparkering. Oppstart Dette tiltaket er sett opp slik at det ikkje inkluderer deltaking frå primærkommunar i arbeidet.

260 Økonomiske konsekvensar: Det ligg ikkje føre nøyaktige talfesta kostnadsoverslag på tiltaka. Det vert vist til «Midlar frå Hordaland Fylkeskommune» i handlingsprogrammet Miljøkonsekvensar: Klimaplanen for Hordaland ligg til grunn og skal særleg følgjast opp i transportplanen. Folkehelseperspektiv: Regional plan for folkehelse er ein av føringane som legg til grunn for planarbeidet. Vurdering og konklusjon: Regional transportplan for Hordaland er ein av ei rekkje regionale plandokument som kjem frå Hordaland fylkeskommune med jamne mellomrom. Kommunane vert gjerne kjend med dei gjennom direkte administrativ deltaking i planarbeidet. Og dei kjem som regel til politisk handsaming i kommunane gjennom eigne høyringar. Denne gongen får kommunane to planar til høyring samstundes, - denne transportplanen for Hordaland og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Temamessig er transportplanen meir avgrensa og meir fokusert på fylkeskommunen sitt ansvarsområde fylkesvegar. Men begge har til felles at dei er særs ordrike, og har eit omfattande «hierarki» av mål, retningslinjer, strategiar og tiltak. Handlingane som dette leiar til, er også gjerne utarbeiding av nye plandokument og ulike utgreiingar. Eit anna felles trekk ved fleire av planane, er at dei søkjer å legge grunnlag for at dei regionale styresmaktene skal ha stadig sterkare makt og innflytelse på primærkommunane sin råderett over eigne tiltak og eigne planar gjennom auka tilgang til bruk av motsegn. Rådmannen er ikkje positiv til dette, og då særleg når det vert formulert som ein slags selvfølge. Rådmannen er samd i at det i mange samanhengar er naturleg og tenleg å vurdere mange tiltak og planar i eit større perspektiv enn det som ligg innafor grensene til den enkelte kommune. Det regionale perspektivet er viktig, men må forvaltast i eit nært og respektfullt samarbeid mellom dei kommunale og dei regionale aktørane. Rådmannen saknar også eit regionalt perspektiv som er oppdatert på endringane som vil kome som eit resultat av samanslåinga av fleire av kommunane i fylket. Rådmannen er positiv til fleire av strategiane og tiltaka planen inneheld. Det er bra at ein vil prioritera trygge skulevegar og trafikksikring, og styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane som t.d mellom Bergen og regionsentra. Satsinga på bruken av miljøvenlege transportformer er også positivt, og likeins prioritering av innfartsparkering. Men som i Regional areal og transportplan er det viktig at ein ikkje vert så oppteken av regionsentra og effektivitet at ein gløymer at ein stor del av befolkninga og viktige verdiar i høve verdiskaping, kultur m.v ofte ligg utanfor dei tettast befolka områda. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Rådmannen set pris på fylket sin rolle i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar.

261 Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Øygarden vil gjerne delta direkte i arbeidet med fleire av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert. Innstilling til tilråding: 1. Øygarden kommunestyre er positive til mykje av intensjonane og innhaldet i Regional transportplan Hordaland Øygarden kommunestyre vil likevel klart tilkjennegje at ein ikkje ønskjer ein plan som i utgangspunktet formelt søkjer å heimla retten til motsegn mot planar og vedtak i primærkommunane. Motsegn skal berre unntaksvis kunne vurderast, og då berre når alle regulære måtar for kontakt og dialog mellom partane er nytta og desse ikkje har ført fram til rimeleg semje. Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. 3. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Hordaland om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 4. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Rådmannen set pris på fylket sin rolle i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar. 5. Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Øygarden vil gjerne delta direkte i arbeidet med dei fleire av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert. Behandling i Formannskapet (FS) : Samrøystes tilråding i samsvar med innstillinga. Vedtak i Formannskapet (FS) - 011/17 Innstillinga vart tilrådd.

262 Behandling i Kommunestyret (KS) : Forslag til nytt punkt 2 - Foreslått av Børge Haugetun TVØ 2. Kommunestyret i Øygarden er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional areal- og transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planførsegner, og føreset at dette også gjeld Regional transportplan Hordaland Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i begge planane som gjev uttrykk for at planane kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnte punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til begge plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt ein grundig kontakt og dialog mellom partane for å skje å verte samde om gode felles løysingar. Røysting: Endringsforslaget vart samrøystes vedteke. Forslag til tilleggssetning i nytt pkt 2 - Foreslått av Silvia Haugland TVØ Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunen. Røysting: Forslaget vart samrøystes vedteke. Desse tok ordet i saka: Børge Haugetun (TVØ), Atle Dåvøy (Krf) Innstillinga vart vedteke slik ho låg føre med nytt punkt 2. Vedtak i Kommunestyret (KS) - 013/17 1. Øygarden kommunestyre er positive til mykje av intensjonane og innhaldet i Regional transportplan Hordaland Kommunestyret i Øygarden er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional areal- og transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planføresegner, og føreset at dette også gjeld Regional transportplan Hordaland Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i begge planane som gjev uttrykk for at planane kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnte punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til begge plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert

263 nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt ein grundig kontakt og dialog mellom partane for å skje å verte samde om gode felles løysingar. Ein må unngå at planen vert eit dokument eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. 1. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Hordaland om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 1. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Rådmannen set pris på fylket sin rolle i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar. 1. Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Øygarden vil gjerne delta direkte i arbeidet med dei fleire av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert. Siri Fahlvik Pettersen Rådmann Jarle Kåre Oen Sakshandsamar Dokumentet er elektronisk godkjent, og krev difor ingen signatur.

264 Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Kommunestyret (KS) /17 Formannskapet (FS) /17 Arkiv: FE - 121, HistSak - 12/1086 Arkivsaknr: 16/ Sakshandsamar:Jarle Kåre Oen Regional transportplan Hordaland Høyringsuttale Kort om saka: Hordaland Fylkeskommune har sendt Regional transportplan Hordaland på høyring til kommunane i fylket med høyringsfrist 7.april Planen er ei rullering av tilsvarande plan for perioden Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Planen er forankra i Regional planstrategi. Planen inneheld ei rekkje mål knytt til ulike innsatsområde, og eit eige handlingsprogram for gjennomføring av planen. Rådmannen meiner at planen med fordel kunne vore gjort enklare tilgjengeleg ved å redusera mengden mål, strategiar og ikkje ferdigformulerte tiltak. Samstundes er det ein viktig plan tematisk sett, og den inneheld fleire tiltak som Øygarden kommune vert omfatta av, og som det er ønskje om å vera med å utvikla i samarbeid med Fjell og Sund kommune. Rådmannen har ein generell innvelding til planen om at ein er redd terskelen for å utløysa motsegn vert senka i Øygarden kommune sin disfavør. Det er eit ønskje om at Fylkeskommunen i tida framover er aktiv, og inviterer til samarbeid når det gjeld å drøfta problemstillingar og utfordringar knytt til samanslåing. Spesifike område som er viktig for kommunane vest om sotrabrua er mellom anna finansiering og bygging av nye fylkesvegar frå Kolltveit i Fjell i retning Øygarden og Sund, og likeins prioritera å få fortgang i arbeidet med innfartsparkeringsplassar. Dokument vedlagt saka: Dok.dato Tittel Dok.ID HØYRINGSDOKUMENT PLANUTKAST

265 Saksopplysningar: Hordaland Fylkeskommune (Hfk) har sendt Regional transportplan Hordaland på høyring til kommunane i fylket med høyringsfrist 7.april Planen er ei rullering av tilsvarande plan for perioden Høyringa er delvis koordinert med høyringa av Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, som skjer samstundes. Jf parallell handsaming i Fjell formannskap og i kommunestyret. Begge planane skal slutthandsamast i Fylkestinget i juni Planen legg grunnlag for fylkeskommunen sine prioriteringar gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak, samstundes som den skal gje innspel og føringar til prosessar som gjeld Hordaland, men som ligg utanfor fylkeskommunen sitt direkte ansvarsområde. Planen er forankra i Regional planstrategi, og inneheld ei rekkje mål, strategiar og tiltak knytt til ulike innsatsområde, og eit eige handlingsprogram for gjennomføring av planen. Den er også eit grunnlag for eit eige investeringsprogram for fylkesvegnettet, som skal på høyring hausten Planarbeidet har vore organisert med ei administrativ prosjektgruppe frå Hfk, regionråda i fylket, Bergen kommune og Statens vegvesen. Sund kommune har vore administrativt representert i gruppa. Planen legg til grunn ei rekkje nasjonale (kap.1.1.1). og regionale (1.1.2) føringar. Når planen vert vedteke i Fylkestinget i juni 2017, er den meint å legge...»rammer for regionale etatar, staten og kommunane si verksemd og planlegging». (kap.1.2). Og vidare...»planen er eit grunnlag for å reise motsegn til kommunale planforslag for dei styresmakter som vert råka og har motsegnsrett. Motsegn skal berre nyttast når kommunale arealplanar er i strid med viktige nasjonale og regionale interesser, og skal alltid vurderast heilskapleg, med ei konkret grunngjeving.» Overordna mål for arbeidet er formulert slik: «Hordaland skal ha eit sikkert transportsystem som ivaretek mobilitetsbehov og bidreg til omstilling til lågutsleppssamfunnet». (kap 2.1). Kapitlet inneheld også fleire målformuleringar knytt til ulike tema, og ei rekkje strategiar inn under desse. Kapitel 3 er ein gjennomgang av utviklingstrekk og utfordringar i høve ei rekkje tema. Kapitel 4 presenterer dei overordna økonomiske rammene for samferdslesektoren i fylkeskommunen, og bindingar for perioden kva gjeld investeringar på fylkesvegnettet. Samla investeringsramme er meir enn 3 mrd. kr. Korkje Fjell eller dei to næraste nabokommunane er representert i dette oversynet. Kap inneheld ei kort drøfting av premissane for fylkeskommunal forskotering av fylkesvegtiltak. Dei neste 5 kapitla kap.5 kap.9, går nærare inn på dei temaene som ein omtalte kort i kap.2. Også desse inneheld eit stort tal hovudmål, delmål, strategiar og tiltak med bakgrunn i ulik statistikk og anna informasjon. Av måla og strategiane merker er kanskje følgjande særleg aktuelt: Fylkesvegnettet: Vedlikehald og utbetringar vil bli prioritert framføre nye større vegprosjekt. Ein vil prioritere trygge skulevegar og trafikksikring Kollektivstrategi:

266 Styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane Transportsystemet i Bergensområdet: Kraftig auke i bruken av miljøvenlege transportformer Nullvekst i personbiltransporten Styrke samarbeidet med Bergen kommune og regionsenterkommunane i Bergensområdet Regionsenter: Etablere knutepunkt som sikrar enkle byte mellom ulike transportmiddel, inkludert innfartsparkering for regionsentra i Bergensområdet. Invitere alle regionsentra til å inngå sykkelbyavtale Statlege ansvarsområde: Arbeide aktivt inn mot sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt i Hordaland. Kvart av desse 5 kapitla vert avslutta med eit punkt nemnt som «Tiltak». Dei fleste av desse er i stikkordsform, og er ikkje konkretisert m.o.t handling, tidspunkt for gjennomføring, kostnader, finansiering o.l. Den avsluttande vedleggsdelen Handlingsprogram inneheld eit tal meir konkretiserte tiltak, knytt til dei nemnte temaene. Av dei til saman tjue tiltaka er primærkommunar involvert som deltakarar i om lag halvparten. Av desse er kanskje følgjande særleg relevante for Fjell, Sund og Øygarden: Tiltak 5.2: Etablera eit program for tiltak til trygg skuleveg. Oppstart 2017 Tiltak 5.6: Prosjekt for tiltak på fylkesvegnettet knytt til reiselivet. Oppstart 2017 Tiltak 6.1: Kartlegge behov og potensiale for å legge betre til rette for reiselivet sitt behov for kollektivtransport. Oppstart 2018 Tiltak 8.1: Etablera eit Forum for regionsenterkommunar. Oppstart 2017 Tiltak 8.2: Igangsette planarbeid for gang- og sykkeltiltak i regionsentra. Oppstart 2018 Tiltak 8.3: Utvikling av kollektivterminalar og knutepunkt i regionsentra. Oppstart 2018 Ein har også sett opp Tiltak 7.5: Utarbeide ein handlingsplan for innfartsparkering som oppfølging av Strategi for innfartsparkering. Oppstart Dette tiltaket er sett opp slik at det ikkje inkluderer deltaking frå primærkommunar i arbeidet. Økonomiske konsekvensar: Det ligg ikkje føre nøyaktige talfesta kostnadsoverslag på tiltaka. Det vert vist til «Midlar frå Hordaland Fylkeskommune» i handlingsprogrammet

267 Miljøkonsekvensar: Klimaplanen for Hordaland ligg til grunn og skal særleg følgjast opp i transportplanen. Folkehelseperspektiv: Regional plan for folkehelse er ein av føringane som legg til grunn for planarbeidet. Vurdering og konklusjon: Regional transportplan for Hordaland er ein av ei rekkje regionale plandokument som kjem frå Hordaland fylkeskommune med jamne mellomrom. Kommunane vert gjerne kjend med dei gjennom direkte administrativ deltaking i planarbeidet. Og dei kjem som regel til politisk handsaming i kommunane gjennom eigne høyringar. Denne gongen får kommunane to planar til høyring samstundes, - denne transportplanen for Hordaland og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Temamessig er transportplanen meir avgrensa og meir fokusert på fylkeskommunen sitt ansvarsområde fylkesvegar. Men begge har til felles at dei er særs ordrike, og har eit omfattande «hierarki» av mål, retningslinjer, strategiar og tiltak. Handlingane som dette leiar til, er også gjerne utarbeiding av nye plandokument og ulike utgreiingar. Eit anna felles trekk ved fleire av planane, er at dei søkjer å legge grunnlag for at dei regionale styresmaktene skal ha stadig sterkare makt og innflytelse på primærkommunane sin råderett over eigne tiltak og eigne planar gjennom auka tilgang til bruk av motsegn. Rådmannen er ikkje positiv til dette, og då særleg når det vert formulert som ein slags selvfølge. Rådmannen er samd i at det i mange samanhengar er naturleg og tenleg å vurdere mange tiltak og planar i eit større perspektiv enn det som ligg innafor grensene til den enkelte kommune. Det regionale perspektivet er viktig, men må forvaltast i eit nært og respektfullt samarbeid mellom dei kommunale og dei regionale aktørane. Rådmannen saknar også eit regionalt perspektiv som er oppdatert på endringane som vil kome som eit resultat av samanslåinga av fleire av kommunane i fylket. Rådmannen er positiv til fleire av strategiane og tiltaka planen inneheld. Det er bra at ein vil prioritera trygge skulevegar og trafikksikring, og styrke kollektivtilbodet for dei store reisestraumane som t.d mellom Bergen og regionsentra. Satsinga på bruken av miljøvenlege transportformer er også positivt, og likeins prioritering av innfartsparkering. Men som i Regional areal og transportplan er det viktig at ein ikkje vert så oppteken av regionsentra og effektivitet at ein gløymer at ein stor del av befolkninga og viktige verdiar i høve verdiskaping, kultur m.v ofte ligg utanfor dei tettast befolka områda. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Rådmannen set pris på fylket sin rolle i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar. Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Øygarden vil gjerne delta direkte i arbeidet med fleire av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert.

268 Innstilling til tilråding: 1. Øygarden kommunestyre er positive til mykje av intensjonane og innhaldet i Regional transportplan Hordaland Øygarden kommunestyre vil likevel klart tilkjennegje at ein ikkje ønskjer ein plan som i utgangspunktet formelt søkjer å heimla retten til motsegn mot planar og vedtak i primærkommunane. Motsegn skal berre unntaksvis kunne vurderast, og då berre når alle regulære måtar for kontakt og dialog mellom partane er nytta og desse ikkje har ført fram til rimeleg semje. Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. 3. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Hordaland om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 4. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Rådmannen set pris på fylket sin rolle i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar. 5. Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Øygarden vil gjerne delta direkte i arbeidet med dei fleire av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert. Behandling i Formannskapet (FS) : Samrøystes tilråding i samsvar med innstillinga. Vedtak i Formannskapet (FS) - 011/17 Innstillinga vart tilrådd. Behandling i Kommunestyret (KS) : Forslag til nytt punkt 2 - Foreslått av Børge Haugetun TVØ 2. Kommunestyret i Øygarden er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional arealog transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planførsegner, og føreset at dette også gjeld Regional transportplan Hordaland Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i begge planane som gjev uttrykk for at planane kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i

269 samsvar med dei nemnte punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til begge plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt ein grundig kontakt og dialog mellom partane for å skje å verte samde om gode felles løysingar. Røysting: Endringsforslaget vart samrøystes vedteke. Forslag til tilleggssetning i nytt pkt 2 - Foreslått av Silvia Haugland TVØ Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunen. Røysting: Forslaget vart samrøystes vedteke. Desse tok ordet i saka: Børge Haugetun (TVØ), Atle Dåvøy (Krf) Innstillinga vart vedteke slik ho låg føre med nytt punkt 2. Vedtak i Kommunestyret (KS) - 013/17 1. Øygarden kommunestyre er positive til mykje av intensjonane og innhaldet i Regional transportplan Hordaland Kommunestyret i Øygarden er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional areal- og transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planføresegner, og føreset at dette også gjeld Regional transportplan Hordaland Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i begge planane som gjev uttrykk for at planane kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnte punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til begge plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt ein grundig kontakt og dialog mellom partane for å skje å verte samde om gode felles løysingar. Ein må unngå at planen vert eit dokument eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. 1. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Hordaland om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 1. Det er bra at fylkeskommunen vil arbeide aktivt i høve sentrale styresmakter for å få realisert viktige nasjonale og regionale prosjekt. Rådmannen set pris på fylket sin rolle i arbeidet med å realisera Sotrasambandet, men vil også understreka kor viktig det er å prioritera fylkesvegane Fv 561 og Fv 555 frå Kolltveit til Øygarden og Sund kommunar.

270 1. Mange av tiltaka som står i handlingsprogrammet bak i planen er viktige, og Øygarden vil gjerne delta direkte i arbeidet med dei fleire av dei. Ein har von om å verte invitert til dette både administrativt og politisk, og håpar at arbeida kjem i gang i samsvar med tidsplanen. Som ein har gjeve uttrykk for i uttalen til areal- og transportplanen, så er det kanskje særleg viktig at igangsetting av arbeidet med ein handlingsplan for innfartsparkering vert høgt prioritert. Siri Fahlvik Pettersen Rådmann Jarle Kåre Oen Sakshandsamar Dokumentet er elektronisk godkjent, og krev difor ingen signatur.

271 Fra: Aarsand, Terje Sendt: :05:03 Til: Marte Hagen Eriksrud; John Martin Jacobsen; Sølve Dag Sondbø Kopi: Emne: SV: PRIVAT HØRINGSINSPEL TIL RTP Vedlegg: Gang og sykkel pdf Eg gløymde noko her sjå vedlegg. Eg prøver og få fram en nye løysinger på nokre aktuelle saker om gods mm i Bergen som kan vere av interesse for HFK Vyrdsamt Terje Aarsand Fra: Aarsand, Terje Sendt: 25. november :12 Til: 'Marte.Eriksrud@hfk.no' <Marte.Eriksrud@hfk.no>; 'John Martin Jacobsen' <John.Martin.Jacobsen@hfk.no>; Sølve Dag Sondbø <Solve.sondbo@hfk.no> Emne: PRIVAT HØRINGSINSPEL TIL RTP Hei har vore sjuk i det siste og det kom meg for øyre at det er ein frist for uttale til ny RTP som går ut nå i desse dager, men rekk ikkje skrive full uttale no, men legg ved nokre moment eg meiner kan vere viktig å ta med. HFK er ein viktig aktør både når det gjeld premissar, utbygging og drift og har såleis stor påverknad på ulike miljøtilhøve særleg nå dt gjeld dei tygnste samferdsle prosjekta. HFK fekk onsdag ZERO prisen noko som forpliktar Fylkeskommunen i det vidare klimaarbeidet. Det er såleis svært viktig at HFK bidreg aktivt i de vidare til å minske utslepp, men og at fotavtrykket til ulike utbyggingsprosjekt vert minska. Det er såleis svært viktig med eit auka fokus på miljø landskap og klima. Det må såleis lagast klimarekneskap for samferdsle prosjekt som Ferjefrikyststamveg med tilhøyrande rekneskap for alternativ kostnad samanlikna med framleis bruk av ferjer med alternative energikjelder som EL, hydrogen og Biodrvstoff, tog samt kostnader for natur, miljø og landskap i vid forstand. Me ser såleis stadig at vegbygging medfører at biotopar vert delt opp i bitar utan det er mogleg for andre artar en mennesker å passere i etterkant. Vi bør således som samfunnsaktørar at det vert sett fokus på bygging av viltkorridorar,, overvatn med åpne løysingar og kompenserande tiltak som fiskepassasjar. Eit er og trong på eit utvida fokus på ein samordna massehandtering for å redusere både konsekvenser både for klima og landskap. Det må og planleggast gang og sykkelvegar på ein ny måte og skilt frå ordinære vegprosjekt som til dømes med bygging av sykkeltunnelar mm i Bergen. Prosjekt som tildømes Hjellestad vegen i noverande form bør skrinleggast. Eg legg legg ved ein tidligare uttale frå 2010 som eg framleis vurderer som aktuell diverre og ber om at det vert teke omsyn til dette i RTP. MVH Terje Aarsand

272 Bergen Kommune Etat for plan og geodata Postboks BERGEN Snr Hjellestad 7. juni Merknad til varsel av områdereguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning og offentlig høring til planprogram for plannr Ytrebygda Gnr. 105 mfl. Hjellestad Milde Espeland. Fastlandssamband for Lerøy og Bjelkarøy. Parsell Bjelkarøy ( Sund) Ytrebygda (Bergen) Forbruket av viktige landskapsressurser og landskapsverdier har vært og er svært stort i Bergens regionen. Omtalte områderegulering berører og vil ha stor negativ påvirkning på viktige fjordsystem, viktige landskapsområder med øy arkipeler, viktige biotoper og viktige områder for friluftsliv m.m. av nasjonal, regional og lokal verdi og er en stor trussel mot, seilmiljøet i Bergen, kystlandskapet syd av Bergen og viktige landskapverdier i Ytrebygda og på Mildehalvøyen. Som en del av hovedargumentasjonen fra Bergen kommune blir det lagt vekt på at disse vegplaner skal bedre forholdene for sykkel og friluftslivsintersser. Jeg svært er kritisk til denne argumentasjon. Slik vi ser det vil hele vegprosjektet utgjøre en trussel mot viktige naturverdier og føre til økt press på viktige landskapsressurser som er viktige for friluftslivet i tilegg til at dagalternativene vil utgjøre stor skade for seilinteressene i Bergensområdet og nærmest umuliggjøre muligheten for bruk av nåværende regattabaner på sikt. Jeg mener at vegplaner for Hjellestad vegen og landtilknytningen er et prosjekt som må sees samlet og underkastes en full konsekvensvurdering med hensyn på landskap, friluftsliv, biologisk mangfold og alternativ kostnad med tanke på bygging av gang- og sykkelveger andre steder i Bergen og fremtidig ressursbruk til vegvedlikehold m.m. I og med at jeg anser hele vegstrekningen fra Blomsterdalen til Lerøy som et vegprosjekt bygger uttalen i tiegg til sakspapirer i fm ovennevnte sak og til forslag til reguleringsplan for Rv Hjellestadvegen. Gang- og sykkelveg fra Blomsterdalen til Hjellestad kai. P og på Silingsrapporten for Reguleringsplan for Rv. 556 Hjellestadvegen, gjeldende kommuneplan, Den europeiske landskapskonvensjon, PBL, Ny lov om Biologisk mangfold og viktige miljø og arealplan utfordringer i Bergen, samt lokale og nasjonale sykkel - og folkehelse utfordringer m.m. I tillegg til at dette er en uttale til omtalte fastlandsforbindelse og Rv Hjellestadvegen. Gang- og sykkelveg fra Blomsterdalen til Hjellestad kai. P ber jeg om at momentene blir lagt til grunn i aktuelle arealplansaker i dette området og i den videre revisjon av kommuneplanens arealdel.

273 Hovedlinjene i uttalen er: - I argumentasjonen for vegprosjektet skal dette hovedsakelig finansieres av midler avsatt til gang- og sykkelveger i Bergensprogrammet. - Hele argumentet om tilrettelegning for friluftsliv mangler en analyse av mål og virkemidler Når det gjelder stimulering og tilrettelegging for kollektivtransport og båtruter - Planforslagene i både Silingsrapporten for de fremlagte planforslagene i begge prosjekt mangler en overordnet miljøkonsekvens- og landskapsanalyse - Dagalternativer gir store negative konsekvenser både for landskap og seiling - Begge forslag fører til store og unødvendige terrenginngrep - Øker utbygingspresset på arealer både på øyene i Sund og på Mildehalvøyen. - Tunnelalternativet på Hjellestadvegen vil sterkt forringe fornminner og naturvernområder ved Kolavannet som ikke er vurdert i planen. - Forslagene har for liten samfunnsøkonomisk nytte og er for dyre. En total kostnad mill, som gir nærmere 100 millioner kr pr km gang og sykkelvei. Kostnadsnormen er ca 4,5 millioner kr pr km sykkel vei noe kunne gitt ca 100 km gang/sykkel/turvei i Bergen - Gang og sykkelveien gir ingen separering av trafikantgruppene - Hovedprinsippet for mitt alternative forslag er at gående og syklende blir separert fra biltrafikken slik som på Osbanetraseen på de alternative trasser vist på kart. Alternativt bygges veg med fortau og syklister bruker vegbanen - Hjellestadvegen kan trafikksikres med fortau for 50 millioner som er en stor besparelse - Gang og sykkelveien fanger ikke opp gående og syklende fra Kokstad, Flesland og Liland i vest, eller Nesttun, Rådal, Sandsli og Skage fra øst på en naturlig måte - Bergen har den laveste sykkelbruken i landet 2,7 % (Trondheim 9 %) Dette prosjektet, som kun gir ca 5 km, binder store økonomiske ressurser uten at dette gir Bergen Noen nevneverdig økning i sykkelbruken. - Gir liten effekt på aktuelle folhelseutfordringer. - Gir svært liten effekt på aktuelle trafiksikkerhetsutfordringer i Bergen. - Miljøkostnadene av prosjektet er ikke tilstrekkelig vurdert i planen - Saken er ikke tilstrekkelig opplyst/utredet som prosjekt i sin helhet til at hverken politikerne eller høringsinstansene har fått et tilstrekkelig grunnlag for å gi uttale eller treffe riktige beslutninger i saken. Konklusjon planen må avvises/reverseres og gis en samlet KU i lys av overstående momenter. En vil her særlig legge vekt på intensjonene i Plan og bygningsloven, Lov om Biologisk mangfold og den Europeiske Landskaps konvensjonen i det videre arbeidet der det er naturlig at både seilinteresser og representanter fra Forum for Natur og Friluftsliv tar direkte og kontinuerlig del i det videre planarbeidet.

274 Planen vurdert i lys av noen overordnete målsettinger Nasjonal sykkelstrategi er en del av forslaget til Nasjonal transportplan og har følgende delmål: * Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser * I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles * 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skole I Nasjonal transportplan for 2009 er det bevilget 116 millioner kroner til gang- og sykkelveier for hele landet. Regjeringen lover å øke bevilgningene til 294 millioner årlig de neste ti årene fra og med Plan for gang- og sykkelveg fra Blomsterdalen til Hjellestad kai som skjer i medhold av Plan-og bygningslovens 27-1, offentlig plan, og inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, har en kostnad på millioner for drøyt 5 km avhengig av valg av løsning. Dette gir en kostnad på millioner pr km gang- og sykkelveg. (Normert kostnad er ca 4,5 mill pr km sykkelveg i dette terrenget (Kostnaden kan ofte være fra 5-10 millioner når disse følger trafikkert vei) Samlet utgjør dette nærmere 2 ganger dagens statlige bevilgninger til gang- og sykkelveger i 2010 år vi vet at det kun ble brukt 16 millioner på gang og sykkelveger samlet i Bergen i 2008 fremstår dette som en urimelig stor utgift. I og med at store deler av dette finansieres av midler avsatt til gang- og sykkelveger i Bergensprogrammet, må dette prosjektet konsekvensvurderes opp i mot de samlede bevilgninger og det store behovet for trafikksikring og gang- og sykkelveger i Bergen. 450 millioner kan gi f.eks. adskillig flere km gang- og sykkelveg dersom midlene disponeres riktig. De aktuelle planer for gang- og sykkel veger i Bergen er Pt begrensede og mangelfulle i forhold til å nå statlige mål selv om Sykkelstrategien er vedtatt. Det er og viktig å merke seg at Bergen allerede har den laveste sykkelandelen av samtlige byer i Norge bare 2, 7 %, Oslo 4,5 % og Trondheim har 9 % med en topografi tilsvarende Bergen for gående og syklende. At utfordringene i Norge er store kan illustreres ved at sykkeltrafikken bare står for 5 prosent av reisene. I Norge gjennomføres 67 prosent av reisene mellom 1 og 5 km med bil. Gode fysiske omgivelser er av stor betydning for å legge til rette for fysisk aktivitet i hverdagen. Til sammenlikning benyttes sykkel til 27 prosent og 17 prosent til tilsvarende reiser i Nederland og Danmark. Når en i tillegg vet at den samlete NTP-bevilgningen til gang- sykkelveger i 2010 er på 296 millioner, så utgjør den såkalte gang- og sykkelvegen til Hjellestad/Lerøy nærmere 2 ganger de samlete NTP bevilgningene for Da sier det seg selv at dette bør gis en grundig vurdering. Dette er et prosjekt på bilens premisser og handler mer om å åpne for veg til Lerøy, Bjelkarøy og Sund og ikke om trafikksikring g sykkel. Dette vil kunne skape store problemer for Bergen i arbeidet med å realisere planer for sykkel i Bergen og dermed nå nasjonale mål for sykkel og Folkehelse. Dette gjelder både i forhold til behovet for gang- og sykkelveger og trafikksikring i Fana og Ytrebygda bydel og i Bergen som helhet.

275 Dersom et slikt prosjekt gjennomføres kan det og føre til at Bergen får problemer med troverdighet i forhold til statlige bevilgninger til gang- og sykkelveger i årene som kommer. I tillegg er de samlete miljøkonsekvensene av dette prosjektet heller ikke tilstrekkelig vurdert med tanke på å videreføre av vegen med tunell eller bro til Sund kommune fra Hjellestad. De miljømessige konsekvensene for viktige grønt verdiene på Mildehalvøyen og det økte utbyggingspresset her er heller ikke gitt noen grundig konsekvensvurdering. Det bør og være et viktig prinsipp at en forsøker å legge gang- og sykkelveger mest mulig vekk fra eksisterende veier av miljøhensyn. I dette tilfellet er sykkelveien blitt en del av veiprosjektet og sykkelveien følger bilveien og naturinngrepene er dramatiske da reguleringsbredden blir altfor stor i dette sårbare landskapet. Dette prosjektet må således gis en ekstern kritisk vurdering både av Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet. Et av hovedproblemene med de aktuelle forslagene til reguleringsplaner og forarbeidet, er at viktige alternativer ikke er vurdert tilstrekkelig, samt at konsekvensene av prosjektet heller ikke er vurdert i tilstrekkelig grad hverken i forhold til samfunnsøkonomi, miljø eller det totale behovet for gang- og sykkelveger og trafikksikring. Dette fremgår og klart av den såkalte silingsrapporten som ligger til grunn for første del av prosjekt Blomsterdalen - Hjellestad, der kun noen få alternativer som er lite miljøvennlige er vurdert.. Dette medfører at politikerne ikke har fått et tilstrekkelig grunnlag for gjøre et ansvarlig vedtak på det nåværende stadium. Vurdering av alternative løsninger virkemiddelbruk med høyere samfunnsøkonomisk nytte. Denne saken reiser svært mange alvorlige spørsmål for Bergen og det er derfor behov for å se på alternativer både når det gjelder løsninger og bruk av offentlige midler. Hovedprinsippet for alternativene i første del Blomsterdalen Hjellestad, er at en oppgraderer eksisterende veg til to felt med fortau og 2,75-3m kjørebredde. Dette er en vanlig veistandard for Riksveier som har langt høyere ÅDT-tall en Hjellestadvegen. Dersom det er behov, kan en anlegge fartsdumper for å sikre hastighetsreduksjon og sikkerhet i enkelte soner. Dette gjørs nå på stadig flere og flere veistrekninger i Bergen som har langt høyere ÅDT - tall, f.eks. Statsminister Michelsens veg, Michael Krohns gate. Det foreligger også planer for tilsvarende opprustning fra Puddefjordsbroen og nordover til Nygård. Det er og viktig å merke seg at redusert fart og gir redusert støy i viktige områder. Lav hastighet er og det beste trafikksikringstiltaket. F.eks. er forskjellen i kjøretid på 60 km/t og 40 km/t sone fra Ådlandsstrømen til Hjellestadskiftet ca 20 sekunder og hvorfor en skal en i tillegg bruke 60 millioner på en tunnel for å oppnå 20 sekunders tidsbesparelse stiller jeg et stort spørsmål ved. I tillegg opprettholdes/oppgraderes dagens fergerute og suppleres med båtrute ut til øyene fra Hjelletstad, Milde og Lønningen i sommerhalvåret. Jeg mener her at det er mulig å få til et meget bra alternativt konsept som - har visjoner, - løser mange fremtidige utfordringer i forhold til arealbruken i området, - ligger innefor realistiske budsjettrammer, - reduserer grunnerverv og inngrep (ingen hus må rives),

276 - er mer miljøvennlig, - frigjør 300 millioner til trafikksikring av andre veier som f.eks. Grimstadveien andre sykkelveier m. m, - gir raskere gjennomføring og - gir en rekke synergieffekter ved at dette og sikrer fremtidige grønt korridorer i Søndre bydel m. m, Sannsynligvis kan dette gjennomføres uten innsigelser i løpet av kort tid og det gir en trafikk sikker vei med fortau, et oppgradert sammenhengende sykkel og turveisystem i Ytrebygda bydel m.m. og reduserer presset på Mildehalvøyen og øyene utenfor som kan skjermes og foredles til friluftsformål Hovedprinsippet for mitt alternative forslag er at gående og syklende blir separert fra biltrafikken slik som på Osbanetraseen. Det anlegges således en sykkelvei/grønnkorridor fra Gneist sin bane og Liland skole via Espeland, Ådland til Langaneset som og fanger opp arbeidsplasser i Lønningen og Bergen Lufthavn. Det anlegges en sykkelvei fra Sandsli, over Flyplassvegen via Skage, Ådland som krysser Ådlansstrømmen til Grimseidveien med en vakker bro. Grimseidveien stenges for gjennomkjøring og oppgraderes som sykkelvei videre mot Hjellestad og Milde enten via Mildevegen, via Geithusvegen som stenges for gjennomkjøring ved at det etableres ny tilkomst til aktuelle boligområder via veien til A-klinikken/ Mildevegen ved bearbeiding av reguleringsplan for Huldregrytene. Denne kan og gi en svært god sykkel vei tilkomst til Hjellestad ved en forlengelse. (Se vedlagte kart) Alternativt kan det etableres sykkelvei langsmed Mildeveien til Arboretet. Dette krever minimale inngrep, den kan og lett forlenges til Hjellestad via Hjellestad Varden, evt. Hjellestad Marka og vil gi svært god tilkomst til Søre Hjellestad og friområdene her på en svært flott måte. I tillegg legges det her opptil at de som ikke har båt får tilgang til sjøliv på øyene utenfor Hjellestad ved at det lages en forvaltningsplan for øyene sør for Bergen med landingsplasser for båter på øyene, skyssbåt fra Hjellestad og et landskapstilpasset parkeringsanlegg for 120 biler. Dette gir en større andel av befolkningen muligheter til et flott friluftsliv. Gratis båt for de som reiser kollektivt kan være et alternativ for å redusere trafikkbelastningen. Hovedprinsipp er at eksisterende veg evet alt V1 oppgraderes som 2 feltsvei med fortau. Stipulert kostnad 50 mill eks avgifter. (sjekket med erfarne fagfolk) Det etableres nytt parkeringsanlegg landskapstilpasset med biler på Hjellestad Stipulert kostnad 20 mill eks avgifter Det etableres ca 7 km fritgående 2,5 m gang og sykkelveg: I. Via Lønningen, Espeland Langaneset supplert. II. I Via Sandsli Skage, Ådland, Ådlandsstrømmen til Mildehalvøyen med oppgradering av eksisterende

277 tilførselsveger til boligområder Stipulert kostnad 40 mill eks avgifter Forvaltningsplan for øyene sør og vest for Hjellestad med tilrettelegging, landingsplasser og etablering av båtrute båtrute fra Hjellestad Sum ca Kostnad opprusting av Hjellestadvegen V1 ink. fastland dagalternativ Midler spart som kan omdisponeres til andre miljøtiltak Sykkelveier, friluftsliv, vedlikehold, skole, forskning m.m. 15 mill eks avgifter 125 mill eks avgifter 430 mill eks avgifter ca 300 mill For å trekke dette enda lengre kunne disse midlene f.eks. brukes til tiltak som sykkeltunnel til Åsane gjennom Sandviksfjellet stipulert kostnad ca 35 millioner, sykkeltunnel gjennom Løvstakken til Fyllingen kostnad 60 millioner, sykkeltunnel gjennom Lyderhorn mot Loddefjord, Sotra, Askøy 60 millioner evt. Trafikksikring av Grimstadveien kostnad Pt ikke kostnadsberegnetberegnet. I tillegg er det et stort spørsmål om legaliteten til dette vegprosjektet som i utgangspunktet er meldt som gang- og sykkel veg til Hjellestad (se vedlegg) Andre forhold I den plan- og saksutredning som nå ligger til grunn for Hjellestadvegen, er heller ikke viktige naturverdier og fornminner vurdert. Dette gjelder særlig for tunnelalterntivet som vil ødelegge det viktige naturvernområdet ved Kolavannet som har et svært rikt biologisk mangfold. Området er registrert i Grønt Atlas og har svært høy verneverdi. Området har og fornminner som ikke er vurdert i planen. I tillegg har dette området et stort potensial som fremtidig grønnkorridor, turveg mellom Hjellestadvegen og Mildevegen, noe som og kan gi en trafikksikker gangveg mellom disse 2 vegene. Jeg stiller meg således sterkt kritisk til å bruke opp mot mill på dette prosjektet. Og med de utfordringene som Norge og Hordaland har på samferdsel og vegsektoren, særlig sykkelveger, er det etter mitt syn oppsiktsvekkende at det i det hele tatt benyttes ressurser på planlegging av denne forbindelsen. Det synes heller ikke som drift- og vedlikeholdsutgifter for bro og veg er medtatt i kostnadsoverslagene, som trolig er sterkt undervurderte, gitt at man må gjennom veldig mange ekspropieringssaker på Hjellestadsiden om broløsningen skulle bli valgt. Det må være uttallige vegprosjekter (inkl vedlikehold av eksisterende vegnett) som gir en vesentlig bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn dette prosjektet. Nyttetapet for befolkningen på Mildehalvøyen ved broalternativene må hensyntas i beregningene. Samfunnsøkonomisk kostnad for disse planene er langt høyere enn regningen som skal betales til vegentreprenørene. Tunnelalternativet i plan for RV 556 vil og medføre store ulemper for bruk og utnytting av mine eiendommer i Geithusvegen 3 og ved Kviturspollen Gnr 106/148 og ødelegge et viktig naturvernområde ved Kolavnnet noe som og vil medføre en betydelig verdireduksjon av disse eiendommer og erstatningskrav. Jeg ønsker å presisere at dette ikke er min hovedbevegrunn

278 for å påklage dette, men en genuin kjennskap og kjærlighet til Kviturspollen, Mildehalvøyen og øyene utenfor som et unikt område i Bergen. Når det gjelder fokuset på vei er det kanskje på tide å stille spørsmålet hvorfor vi skal bruke 20 milliarder på å lage store miljø fiendtlige veisystemer i Bergensregionen for å tilfredsstille tungtrafikk som stort sett kan overføres til sjø og bane om vi tenker nytt i utviklingen av ny transport og logistikksystemer. Vi kan ikke legge hele Bergen under asfalt!!! Få en totalkostnad på alle vei prosjekter det nå er snakk om, miljøkostnader og fremtidige vedlikeholdskostnader. Her må det nytenking til!! Hvorfor dette ensidige fokus på vei blant våre politikere?????? Vestlandets motorvei er jo kysten. En vedlikeholdsfri transport åre, trenger ikke vedlikehold, ingen slitasje, trenger ikke re asfalteres, brøytes, strøs og er ferdig saltet om vinteren og null kr i vedlikehold i fremtiden. Den er bare blitt litt glemt og ikke utviklet som transportåre slik den burde Tenker en nytt nå når det en nu er tid er mulig å utvikle kysten til den fremtidige transport åre sammen med bane. Hva er galt med å bruke ferge og båt for folk på Lerøy og Bjelkarøy?? Skal vi la hensynet til noen få hyttefolk, 60 fastboende og noen eiendomsspekulanter som ønsker rask profitt ødelegge viktige naturområder, våre eiendommer og legge beslag på nærmere 500 millioner av våre skattepenger for tilfredsstille sine snevre interesser. Reverser planene og sett i gang en ny utredning for en fornuftig enkel oppgradering av Hjellestad veien på lokalsamfunnet og landskapets premisser. Forøvrig er fergeturen mellom Hjellestad og Klokkarvik en attraksjon og vil supplert med en forvaltningsplan for øyene i Sund og i Raunefjorden med tilhørende skyssbåtrute fra Hjellestad, Milde, Lønningen m.m. gjøre dette til et unikt friluftslivseldorado til en svært lav kostnad på alle områder" Jeg vil på dette grunnlag og påklage eventuelt vedtak i saken til MD for å få dette vurdert i sin helhet. Dette særlig opp mot det store behovet for gang- og sykkel veger i Bergen, lov om biologisk mangfold, landskapskonvensjonen m.m. Dette er en svært viktig sak å få endret for alle som er opptatt av at Bergen skal nå nasjonale mål for gang- og sykkelveier, miljø og folkehelse, friluftsliv og landskapsforvaltning. Ingen politikere kan med troverdighet stemme for de aktuelle planer og mene at de ønsker å ta vare på naturverdier, utvikle friluftslivet og en stå for en kostnadseffektiv bruk av midler og satsing på gang- og sykkelveger i Bergen. Det er kun to alternativer som bør være med i det videre planarbeidet; 1) Opprettholde nåværende fergeforbindelse eller 2) Lang tunnelløsning til Espehaugen. I tillegg vektlegges særlig følgene momenter: Oppstart av en ny utredning for en nedskalert vegplan fra Blomsterdalen til Hjellestad med f.eks. etløps tunnel forbi Bergen seilforening (se og vedlagte uttale) I tillegg legges det her opptil at de som ikke har båt får tilgang til sjøliv på øyene utenfor Hjellestad ved at det lages en interkommunal forvaltnings- og skjøtselsplan for øyene sør for Bergen og i Sund med landingsplasser for båter på øyene, skyssbåt fra Hjellestad, Milde, Lønningen, Espeland og et landskapstilpasset parkeringsanlegg for 120

279 biler. Dette gir en større andel av befolkningen muligheter til et flott friluftsliv. Gratis båt for de som reiser kollektivt kan være et alternativ for å redusere trafikkbelastningen. En bør her vurdere opprettelsen av en regional friluftslivs/landskapspark for øygruppene samlet. En vil her særlig legge vekt på intensjonene i Plan og bygningsloven, Lov om Biologisk mangfold og den Europeiske Landskaps konvensjonen i det videre arbeidet der det er naturlig at både seilinteresser og representanter fra Forum for Natur og Friluftsliv tar direkte del i planarbeidet. I tillegg til at dette er en uttale til omtalte fastlandsforbindelse og Rv Hjellestadvegen, Gang- og sykkelveg fra Blomsterdalen til Hjellestad kai. P ber jeg om at momentene blir lagt til grunn i aktuelle arealplansaker i dette området og i den videre revisjon av kommuneplanens arealdel. MVH Terje Aarsand 3 Vedlegg: 1. Gang og sykkelveg Hjellestad uttale Bergen Turlag 2 Traseer 3. Gang og sykkelveg Hjelletstad uttale T Aarsand

280 Fra: Aarsand, Terje Sendt: :12:16 Til: Marte Hagen Eriksrud; John Martin Jacobsen; Sølve Dag Sondbø Kopi: Emne: PRIVAT HØRINGSINSPEL TIL RTP Vedlegg: Gang sykkelveg Hjellestad uttale Bergen Turlag.pdf.pdf;Traseer.pdf Hei har vore sjuk i det siste og det kom meg for øyre at det er ein frist for uttale til ny RTP som går ut nå i desse dager, men rekk ikkje skrive full uttale no, men legg ved nokre moment eg meiner kan vere viktig å ta med. HFK er ein viktig aktør både når det gjeld premissar, utbygging og drift og har såleis stor påverknad på ulike miljøtilhøve særleg nå dt gjeld dei tygnste samferdsle prosjekta. HFK fekk onsdag ZERO prisen noko som forpliktar Fylkeskommunen i det vidare klimaarbeidet. Det er såleis svært viktig at HFK bidreg aktivt i de vidare til å minske utslepp, men og at fotavtrykket til ulike utbyggingsprosjekt vert minska. Det er såleis svært viktig med eit auka fokus på miljø landskap og klima. Det må såleis lagast klimarekneskap for samferdsle prosjekt som Ferjefrikyststamveg med tilhøyrande rekneskap for alternativ kostnad samanlikna med framleis bruk av ferjer med alternative energikjelder som EL, hydrogen og Biodrvstoff, tog samt kostnader for natur, miljø og landskap i vid forstand. Me ser såleis stadig at vegbygging medfører at biotopar vert delt opp i bitar utan det er mogleg for andre artar en mennesker å passere i etterkant. Vi bør således som samfunnsaktørar at det vert sett fokus på bygging av viltkorridorar,, overvatn med åpne løysingar og kompenserande tiltak som fiskepassasjar. Eit er og trong på eit utvida fokus på ein samordna massehandtering for å redusere både konsekvenser både for klima og landskap. Det må og planleggast gang og sykkelvegar på ein ny måte og skilt frå ordinære vegprosjekt som til dømes med bygging av sykkeltunnelar mm i Bergen. Prosjekt som tildømes Hjellestad vegen i noverande form bør skrinleggast. Eg legg legg ved ein tidligare uttale frå 2010 som eg framleis vurderer som aktuell diverre og ber om at det vert teke omsyn til dette i RTP. MVH Terje Aarsand

281

282

283