Avgrensa høyring 20. februar 1. april. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Samledokument med alle høyringsinnspel

Transkript

1 Avgrensa høyring 20. februar 1. april Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Samledokument med alle høyringsinnspel

2

3 Innspel frå kommunar Page 1 of 92

4 Begrenset høring - Regional areal og transportplan for Bergensområdet. Høringsuttalelse. Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 79/ Formannskapet 34/ Kommunestyret 30/ Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2013/ Møtebehandling i Kommunestyret Vedtak: Askøy kommunes høringsuttalelse - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet: 1. Askøy kommune viser til tidligere høringsuttale. Askøy kommune mener det reviderte planforslaget har en klarere struktur og at målene er bedre beskrevet enn i forrige planforslag. 2. Askøy kommune er positiv til regional planlegging i et samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå og støtter intensjonen med å lage en regional plan for økt samordning av arealbruk og transportutvikling. Kommunestyret er imidlertid skeptisk til at planen kan gi føringer som kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale arealplaner. Askøy kommune ønsker å legge målsettingene i areal og transportplanen til grunn i sin arealforvaltning, men vil samtidig bevare den kommunale selvråderetten i forhold til arealutnyttelse i kommunen. 3. Kommunen slutter seg til prinsippet om differensiert arealforvaltning, men er bekymret for at planen legger opp til en for sterk sentralisering i kommunen. Selv om Kleppestø skal utvikles som regionsenter er det viktig at kollektivtransport og arealer for næring og bolig understøtter utvikling i hele kommunen, primært lokalisert langs eksisterende og framtidig hovedveisystem. 4. Askøy kommune har flere områder med spredd bosetting som i dag har lav kollektivdekning. Flere av disse områdene har viktige næringsaktører og turistmål. Planen må i større grad drøfte hvordan transport til og fra disse områdene kan gjennomføres samtidig som overordnede klimamål ivaretas. Page 2 of 92

5 5. Planen legger opp til at utbygging kan vektlegges sterkere innenfor vekstsoner. Askøy kommune vil understreke at dette ikke må være det eneste som det tas hensyn til innenfor disse sonene. Det er viktig for menneskelig trivsel at en også ivaretar områder til lek, fri- og grøntområder, tilgang til sjø og ivaretakelse av naturmangfold, kulturminner og lokale særpreg. Vekstsonene må også legge føringer for redusert bilbruk slik at målsettingen om nullvekst i personbiltrafikken nås ved å styrke kollektiv, gang og sykkel. 6. Utbygging av et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud, vil være avgjørende for at Askøy kommune kan oppnå nullvekst i personbiltrafikken. Planen bør bli tydeligere på hvilke virkemidler som kan brukes for å fremme ønsket utvikling. Skal det legges til rette for fortetting i vekstsoner, er det viktig at kommunen får stilt til rådighet økonomiske virkemidler og støtte som underbygger kvalitativt gode løsninger for kollektiv transport og bruk av sykkel. 7. For Askøy kommune er det viktig at planen legger til rette for en ambisiøs strategi for kollektivtransport på sjø. I planen er ikke tydelig på hvorvidt utvikling av «Fjordbybane» skal være en av strategiene i transportsystemet jf. kap. om strategier for transportsystemet i Bergensområdet. Kommunestyret ber om at planen må være tydeligere på hvilken rolle persontrafikk på sjø skal ha i Bergensområdet. Et slikt kollektivtilbud vil være svært attraktivt for mange dersom det legges opp til ruter fra ulike anløpssteder på Askøy til nabokommuner og til ulike bydeler i Bergen. Regionalt vil kollektivtransport på sjø kunne gi en betydelig avlastning av den bilbaserte transporten. 8. I plandokumentet kap. 6 under tiltak 2 står det at kommunene Bergen, Lindås, Fjell og Os er samarbeidspartnere i Byvekstavtalen med oppstart Askøy Kommune registrerer at omegnskommunene til Bergen eventuelt ikke vurderes å bli tatt med i en slik avtale før i Dersom Askøy skal kunne følge opp nasjonale og regionale mål om nullvekst i persontrafikk, sykkel og gange, er det helt nødvendig at kommunen får tilført ekstra midler fra stat og fylkeskommune. Formannskapets innstilling/vedtak: Forslag til høringsuttalelse - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet: 1. Askøy kommune viser til tidligere høringsuttale. Askøy kommune mener det reviderte planforslaget har en klarere struktur og at målene er bedre beskrevet enn i forrige planforslag. 2. Askøy kommune er positiv til regional planlegging i et samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå og støtter intensjonen med å lage en regional plan for økt samordning av arealbruk og transportutvikling. Kommunestyret er imidlertid skeptisk til at planen kan gi føringer som kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale arealplaner. Askøy kommune ønsker å legge målsettingene i areal og transportplanen til grunn i sin arealforvaltning, men vil samtidig bevare den kommunale selvråderetten i forhold til arealutnyttelse i kommunen. 3. Kommunen slutter seg til prinsippet om differensiert arealforvaltning, men er bekymret for at planen legger opp til en for sterk sentralisering i kommunen. Selv om Kleppestø skal utvikles som regionsenter er det viktig at kollektivtransport og arealer for næring og Page 3 of 92

6 bolig understøtter utvikling i hele kommunen, primært lokalisert langs eksisterende og framtidig hovedveisystem. 4. Askøy kommune har flere områder med spredd bosetting som i dag har lav kollektivdekning. Flere av disse områdene har viktige næringsaktører og turistmål. Planen må i større grad drøfte hvordan transport til og fra disse områdene kan gjennomføres samtidig som overordnede klimamål ivaretas. 5. Planen legger opp til at utbygging kan vektlegges sterkere innenfor vekstsoner. Askøy kommune vil understreke at dette ikke må være det eneste som det tas hensyn til innenfor disse sonene. Det er viktig for menneskelig trivsel at en også ivaretar områder til lek, fri- og grøntområder, tilgang til sjø og ivaretakelse av naturmangfold, kulturminner og lokale særpreg. Vekstsonene må også legge føringer for redusert bilbruk slik at målsettingen om nullvekst i personbiltrafikken nås ved å styrke kollektiv, gang og sykkel. 6. Utbygging av et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud, vil være avgjørende for at Askøy kommune kan oppnå nullvekst i personbiltrafikken. Planen bør bli tydeligere på hvilke virkemidler som kan brukes for å fremme ønsket utvikling. Skal det legges til rette for fortetting i vekstsoner, er det viktig at kommunen får stilt til rådighet økonomiske virkemidler og støtte som underbygger kvalitativt gode løsninger for kollektiv transport og bruk av sykkel. 7. For Askøy kommune er det viktig at planen legger til rette for en ambisiøs strategi for kollektivtransport på sjø. I planen er ikke tydelig på hvorvidt utvikling av «Fjordbybane» skal være en av strategiene i transportsystemet jf. kap. om strategier for transportsystemet i Bergensområdet. Kommunestyret ber om at planen må være tydeligere på hvilken rolle persontrafikk på sjø skal ha i Bergensområdet. Et slikt kollektivtilbud vil være svært attraktivt for mange dersom det legges opp til ruter fra ulike anløpssteder på Askøy til nabokommuner og til ulike bydeler i Bergen. Regionalt vil kollektivtransport på sjø kunne gi en betydelig avlastning av den bilbaserte transporten. 8. I plandokumentet kap. 6 under tiltak 2 står det at kommunene Bergen, Lindås, Fjell og Os er samarbeidspartnere i Byvekstavtalen med oppstart Askøy Kommune registrerer at omegnskommunene til Bergen eventuelt ikke vurderes å bli tatt med i en slik avtale før i Dersom Askøy skal kunne følge opp nasjonale og regionale mål om nullvekst i persontrafikk, sykkel og gange, er det helt nødvendig at kommunen får tilført ekstra midler fra stat og fylkeskommune. Rådmannens innstilling: Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional areal og transportplan slik det fremgår av saksutredningen. Behandling: Askøy kommune viser til tidligere høringsuttale. Askøy kommune mener det nye planforslaget har en klarere struktur og er blitt tydeligere. Kommunen slutter seg til prinsippet om differensiert arealforvaltning. Page 4 of 92

7 Askøy kommune vil påpeke viktigheten av at skal bygdene være levende må det åpnes for bygging utover i bygdene. Det må legges opp til gode offentlig rutetilbud også utenfor sentrale strøk. Det må også være mulig å få lagt inn nok naust områder. Planen er derimot ikke helt tydelig på hvorvidt utvikling av bybåt-sambandet skal være en av strategiene i transportsystemet, jf. kap. om strategier for transportsystemet i Bergensområdet. Askøy kommune ber om at utvikling av bybåt -sambandet blir en av strategiene i transportsystemet. Askøy kommune mener at planen på flere områder griper inn i det lokale selvstyre og kommunene sin oppgaver som planmyndighet. Askøy kommune vil derfor ikke utelukke at man vil fremme innvendinger mot planen i forhold til 8-4 i plan og bygningsloven, hvis planen går imot Askøy kommune sine interesser. Roald Steinseide (FrP) fremmet slikt tillegg til pkt. 2 til innstillingen: Askøy kommune mener at planen på flere områder griper inn i det lokale selvstyre og kommunene sin oppgaver som planmyndighet. Askøy kommune vil derfor ikke utelukke at man vil fremme innvendinger mot planen i forhold til 8-4 i plan og bygningsloven, hvis planen går imot Askøy kommune sine interesser. Roald Steinseide (FrP) fremmet slik endring i pkt. 5 til innstillingen: Siste setning tas ut. Vigleik Stoveland (KrF) fremmet slik endring i pkt. 7 til innstillingen: Nest siste setning tas ut. Avstemming: Roald Steinseides forslag: For 17 st. (2V,8H,2KrF,4Frp,1Dem) Mot 18 st. (11AP,3AL,2SV,1MDG,1R) Innstillingen pkt. 1: Enstemmig Innstillingen pkt. 2: Enstemmig Roald Steinseides tillegg til pkt. 2: For 17 st. (2V,8H,2KrF,4Frp,1Dem) Mot 18 st. (11AP,3AL,2SV,1MDG,1R) Innstillingen pkt. 3: Enstemmig Innstillingen pkt. 4: Enstemmig Roald Steinseides endring pkt. 5: For 5 st. (4FrP,1Dem) Mot 30 st. (11AP,3AL,2SV,1MDG,1R,2V,8H,2KrF) Innstillingen pkt. 5: Enstemmig Innstillingen pkt. 6: Enstemmig Vigleik Stoveland endring til pkt. 7: For 6 st. (2KrF,4FrP) Mot 29 st. (11AP,3AL,2SV,1MDG,1R,2V,8H,1Dem) Innstillingen pkt. 7: Enstemmig Innstillingen pkt. 8: Enstemmig Page 5 of 92

8 Møtebehandling i Formannskapet Formannskapets innstilling/vedtak: Askøy kommunes høringsuttalelse - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet: 1. Askøy kommune viser til tidligere høringsuttale. Askøy kommune mener det reviderte planforslaget har en klarere struktur og at målene er bedre beskrevet enn i forrige planforslag. 2. Askøy kommune er positiv til regional planlegging i et samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå og støtter intensjonen med å lage en regional plan for økt samordning av arealbruk og transportutvikling. Kommunestyret er imidlertid skeptisk til at planen kan gi føringer som kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale arealplaner. Askøy kommune ønsker å legge målsettingene i areal og transportplanen til grunn i sin arealforvaltning, men vil samtidig bevare den kommunale selvråderetten i forhold til arealutnyttelse i kommunen. 3. Kommunen slutter seg til prinsippet om differensiert arealforvaltning, men er bekymret for at planen legger opp til en for sterk sentralisering i kommunen. Selv om Kleppestø skal utvikles som regionsenter er det viktig at kollektivtransport og arealer for næring og bolig understøtter utvikling i hele kommunen, primært lokalisert langs eksisterende og framtidig hovedveisystem. 4. Askøy kommune har flere områder med spredd bosetting som i dag har lav kollektivdekning. Flere av disse områdene har viktige næringsaktører og turistmål. Planen må i større grad drøfte hvordan transport til og fra disse områdene kan gjennomføres samtidig som overordnede klimamål ivaretas. 5. Planen legger opp til at utbygging kan vektlegges sterkere innenfor vekstsoner. Askøy kommune vil understreke at dette ikke må være det eneste som det tas hensyn til innenfor disse sonene. Det er viktig for menneskelig trivsel at en også ivaretar områder til lek, fri- og grøntområder, tilgang til sjø og ivaretakelse av naturmangfold, kulturminner og lokale særpreg. Vekstsonene må også legge føringer for redusert bilbruk slik at målsettingen om nullvekst i personbiltrafikken nås ved å styrke kollektiv, gang og sykkel. 6. Utbygging av et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud, vil være avgjørende for at Askøy kommune kan oppnå nullvekst i personbiltrafikken. Planen bør bli tydeligere på hvilke virkemidler som kan brukes for å fremme ønsket utvikling. Skal det legges til rette for fortetting i vekstsoner, er det viktig at kommunen får stilt til rådighet økonomiske virkemidler og støtte som underbygger kvalitativt gode løsninger for kollektiv transport og bruk av sykkel. 7. For Askøy kommune er det viktig at planen legger til rette for en ambisiøs strategi for kollektivtransport på sjø. I planen er ikke tydelig på hvorvidt utvikling av «Fjordbybane» skal være en av strategiene i transportsystemet jf. kap. om strategier for transportsystemet i Bergensområdet. Kommunestyret ber om at planen må være tydeligere på hvilken rolle persontrafikk på sjø skal ha i Bergensområdet. Et slikt kollektivtilbud vil være svært attraktivt for mange dersom det legges opp til ruter fra ulike anløpssteder på Askøy til nabokommuner og til ulike bydeler i Bergen. Regionalt vil kollektivtransport på sjø kunne gi en betydelig avlastning av den bilbaserte transporten. Page 6 of 92

9 8. I plandokumentet kap. 6 under tiltak 2 står det at kommunene Bergen, Lindås, Fjell og Os er samarbeidspartnere i Byvekstavtalen med oppstart Askøy Kommune registrerer at omegnskommunene til Bergen eventuelt ikke vurderes å bli tatt med i en slik avtale før i Dersom Askøy skal kunne følge opp nasjonale og regionale mål om nullvekst i persontrafikk, sykkel og gange, er det helt nødvendig at kommunen får tilført ekstra midler fra stat og fylkeskommune. Vedtak i UTM (i samsvar med rådmannens innstilling med tillegg): Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional areal og transportplan slik det fremgår av saksutredningen. UTM vil understreke viktigheten av at Askøy Kommune avgir en høringsuttalelse til Regional areal og transportplan det er enighet om i hele det politiske miljøet i kommunen. UTM ber derfor ordfører tar initiativ til at gruppelederne i de politiske grupperingene i tiden frem mot sakens behandling i Kommunestyret koordinerer en omforent uttalelse på vegne av kommunen. Innkomne forslag følger saken. Rådmannens innstilling: Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional areal og transportplan slik det fremgår av saksutredningen. Behandling: Ordfører Terje Mathiassen (AP) foreslo: Askøy kommunes høringsuttalelse - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet: 1. Askøy kommune viser til tidligere høringsuttale. Askøy kommune mener det reviderte planforslaget har en klarere struktur og at målene er bedre beskrevet enn i forrige planforslag. 2. Askøy kommune er positiv til regional planlegging i et samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå og støtter intensjonen med å lage en regional plan for økt samordning av arealbruk og transportutvikling. Kommunestyret er imidlertid skeptisk til at planen kan gi føringer som kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale arealplaner. Askøy kommune ønsker å legge målsettingene i areal og transportplanen til grunn i sin arealforvaltning, men vil samtidig bevare den kommunale selvråderetten i forhold til arealutnyttelse i kommunen. 3. Kommunen slutter seg til prinsippet om differensiert arealforvaltning, men er bekymret for at planen legger opp til en for sterk sentralisering i kommunen. Selv om Kleppestø skal utvikles som regionsenter er det viktig at kollektivtransport og arealer for næring og bolig understøtter utvikling i hele kommunen, primært lokalisert langs eksisterende og framtidig hovedveisystem. 4. Askøy kommune har flere områder med spredd bosetting som i dag har lav kollektivdekning. Flere av disse områdene har viktige næringsaktører og turistmål. Page 7 of 92

10 Planen må i større grad drøfte hvordan transport til og fra disse områdene kan gjennomføres samtidig som overordnede klimamål ivaretas. 5. Planen legger opp til at utbygging kan vektlegges sterkere innenfor vekstsoner. Askøy kommune vil understreke at dette ikke må være det eneste som det tas hensyn til innenfor disse sonene. Det er viktig for menneskelig trivsel at en også ivaretar områder til lek, fri- og grøntområder, tilgang til sjø og ivaretakelse av naturmangfold, kulturminner og lokale særpreg. Vekstsonene må også legge føringer for redusert bilbruk slik at målsettingen om nullvekst i personbiltrafikken nås ved å styrke kollektiv, gang og sykkel. 6. Utbygging av et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud, vil være avgjørende for at Askøy kommune kan oppnå nullvekst i personbiltrafikken. Planen bør bli tydeligere på hvilke virkemidler som kan brukes for å fremme ønsket utvikling. Skal det legges til rette for fortetting i vekstsoner, er det viktig at kommunen får stilt til rådighet økonomiske virkemidler og støtte som underbygger kvalitativt gode løsninger for kollektiv transport og bruk av sykkel. 7. For Askøy kommune er det viktig at planen legger til rette for en ambisiøs strategi for kollektivtransport på sjø. I planen er ikke tydelig på hvorvidt utvikling av «Fjordbybane» skal være en av strategiene i transportsystemet jf. kap. om strategier for transportsystemet i Bergensområdet. Kommunestyret ber om at planen må være tydeligere på hvilken rolle persontrafikk på sjø skal ha i Bergensområdet. Et slikt kollektivtilbud vil være svært attraktivt for mange dersom det legges opp til ruter fra ulike anløpssteder på Askøy til nabokommuner og til ulike bydeler i Bergen. Regionalt vil kollektivtransport på sjø kunne gi en betydelig avlastning av den bilbaserte transporten. 8. I plandokumentet kap. 6 under tiltak 2 står det at kommunene Bergen, Lindås, Fjell og Os er samarbeidspartnere i Byvekstavtalen med oppstart Askøy Kommune registrerer at omegnskommunene til Bergen eventuelt ikke vurderes å bli tatt med i en slik avtale før i Dersom Askøy skal kunne følge opp nasjonale og regionale mål om nullvekst i persontrafikk, sykkel og gange, er det helt nødvendig at kommunen får tilført ekstra midler fra stat og fylkeskommune. Rosalind Fosse (FrP) fremmet følgende forslag fra FRP og H: Askøy kommune viser til tidligere høringsuttale. Askøy kommune mener det nye planforslaget har en klarere struktur og er blitt tydeligere. Kommunen slutter seg til prinsippet om differensiert arealforvaltning. Askøy kommune vil påpeke viktigheten av at skal bygdene være levende må det åpnes for bygging utover i bygdene. Det må legges opp til gode offentlig rutetilbud også utenfor sentrale strøk. Det må også være mulig å få lagt inn nok naust områder. Planen er derimot ikke helt tydelig på hvorvidt utvikling av bybåt-sambandet skal være en av strategiene i transportsystemet, jf. kap. om strategier for transportsystemet i Bergensområdet. Page 8 of 92

11 Askøy kommune ber om at utvikling av bybåt -sambandet blir en av strategiene i transportsystemet. Askøy kommune mener at planen på flere områder griper inn i det lokale selvstyre og kommunene sin oppgaver som planmyndighet. Askøy kommune vil derfor ikke utelukke at man vil fremme innvendinger mot planen i forhold til 8-4 i plan og bygningsloven, hvis planen går imot Askøy kommune sine interesser. Rosalind Fosse (FrP) fremmet følgende tilleggsforslag til pkt. 2: Askøy kommune mener at planen på flere områder griper inn i det lokale selvstyre og kommunene sine oppgaver som planmyndighet. Askøy kommune vil derfor ikke utelukke at man vil fremme innvendinger mot planen i forhold til 8-4 i plan og bygningsloven, hvis planen går imot Askøy kommune sine interesser. Rosalind Fosse (FrP) fremmet følgende endring til pkt. 5: Siste setning tas ut. Vigleik Stoveland (FrP) fremmet slik endring til pkt. 7: Nest siste setning tas ut. Avstemming: Fellesforslag H/FrP: Ordførers forslag pkt 1: Rosalind Fosses tilleggsforslag til pkt. 2: Ordførers forslag pkt 2: Ordførers forslag pkt 3: Ordførers forslag pkt 4: Frp sitt endringsforslag Pkt 5: Ordførers forslag pkt. 5: Ordførers forslag pkt 6: Vigleik Stovelands forslag pkt. 7: Ordførers forslag pkt 7: Ordførers forslag pkt 8: For 4 st. (2H,1FrP,1KrF) Mot 6 st. Enstemmig For 3 st. (2H, 1FrP) mot 7 st. Enstemmig Enstemmig. Enstemmig For 1 st. (1 FrP) mot 9 st. For 9 st. mot 1 st. (1 Frp) Enstemmig For 2 st. (FrP, KrF) Mot 8 st. Enstemmig Enstemmig Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Vedtak (i samsvar med rådmannens innstilling med tillegg): Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional areal og transportplan slik det fremgår av saksutredningen. UTM vil understreke viktigheten av at Askøy Kommune avgir en høringsuttalelse til Regional areal og transportplan det er enighet om i hele det politiske miljøet i kommunen. UTM ber derfor ordfører tar initiativ til at gruppelederne i de politiske grupperingene i tiden frem mot sakens behandling i Kommunestyret koordinerer en omforent uttalelse på vegne av kommunen. Innkomne forslag følger saken. Page 9 of 92

12 Rådmannens innstilling: Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional areal og transportplan slik det fremgår av saksutredningen. Behandling: Utvalgsleder Jannicke Bergesen Clarke (AP) fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling: UTM vil understreke viktigheten av at Askøy Kommune avgir en høringsuttalelse til Regional areal og transportplan det er enighet om i hele det politiske miljøet i kommunen. UTM ber derfor ordfører tar initiativ til at gruppelederne i de politiske grupperingene i tiden frem mot sakens behandling i Kommunestyret koordinerer en omforent uttalelse på vegne av kommunen. Innkomne forslag følger saken. Rosalind Fosse (FrP) innleverte følgende forslag: Askøy kommune viser til tidligere høringsuttale. Askøy kommune mener det nye planforslaget har en klarere struktur. Kommunen slutter seg til prinsippet om differensiert arealforvaltning. Planen er derimot ikke helt tydelig på hvorvidt utvikling av bybåtsambandet skal være en av strategiene i transportsystemet, jf. kap. om strategier for transportsystemet i Bergensområdet. Askøy kommune ber om at utvikling av bybåtsambandet blir en av strategiene i transportsystemet. I plandokumentet kap. 6 under tiltak 2 står det at kommunene Bergen, Lindås, Askøy, Fjell og Os er samarbeidsparter i Byvekstavtalen med oppstart Askøy kommune registrerer at det ikke er samsvar mellom det som står i plandokumentet og informasjon fra fylkeskommunen gitt i møte med Utvalg for teknikk og miljø og Formannskapet i Askøy kommune den 9. mars Dersom Askøy kommune skal kunne følge opp nasjonale og regionale mål om nullvekst i persontrafikk og å styrke kollektiv, sykkel og gange, er det helt nødvendig at kommunen får tilført ekstra midler fra stat og fylkeskommune. Avstemming: Utvalgsleder Jannicke Bergesen Clarkes forslag: Enstemmig. RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune avgir høringsuttale til Regional areal og transportplan slik det fremgår av saksutredningen. Page 10 of 92

13 Avgjøres av: K Behandles i følgende utvalg: UTM og F Videre saksgang: Uttalen oversendes Hordaland fylkeskommune. Saksopplysninger: Regional areal- og transportplan for Bergensområdet omfatter kommunene Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Planen har vært på høring tidligere, i Askøy kommune ga sin høringsuttale til planen i UTM-sak 413/15 (vedlegg 1). Kommunen ga i hovedsak sin tilslutning til planforslaget. Etter høringsrunden er planforslaget blitt noe endret. Planen har fått en tydeligere målstruktur med bedre sammenheng mellom mål, planbeskrivelse og retningslinjer. Det er satt klarere mål knyttet til klima og miljø, og nullvekstmålet for personbiltransporten er løftet frem. Planen sendes nå ut på ny høring. Fylkeskommunen ber spesielt om innspill på om planen er tilstrekkelig tydelig på hvordan den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. I tillegg ønskes innspill på prinsippet om differensiert arealforvaltning. Hvorfor ny høring? Planen var på høring i valgåret Etter valget var det skifte i politisk styre både på fylkestinget og i flere av kommunene. Fylkesutvalget bestemte derfor at en skulle etablere styringsgruppen på nytt for å sikre forankring i kommunene før endelig vedtak av planen i fylkestinget. Arbeidet viste at det var behov i kommunene for mer kunnskap om planen, og i februar 2017 ble det bestemt å sende det reviderte planforslaget på høring. Medvirkning Alle kommunene har deltatt i arbeidet med planen gjennom politisk styringsgruppe med ordfører og i administrativ koordineringsgruppe med rådmann. I tillegg har det vært gjennomført flere faglige temasamlinger hvor kommuner, regionale og statlige organ, næringsliv og relevante fagmiljø vært representert. Planforslaget Planen inneholder planbeskrivelse med mål, retningslinjer og handlingsprogram. Planen har tre overordnede mål: «Bergensområdet skal vere ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion» «Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressurser og infrastruktur. Samordna planlegging og eit klimavenleg utbyggingsmønster skal leggje til rette for at transportveksten skjer i tråd med nullvekstmåletog at regional grønnstruktur og kulturminneverdiar vert bevart» «Det skal være en god fordeling av boliger og arbeidsplasser i Bergensområdet» I tillegg er det formulert mål for de fem hovedtemaene i planen: Page 11 of 92

14 1. Senterstruktur og utbyggingsmønster: «Utbyggingsmønsteret i Bergensområdet skal vere arealeffektivt og klimavenleg basert på den regionale senterstrukturen. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innafor regionale vekstsoner» 2. Regionalt transportsystem: «Bergensområdet skal ha eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem som sikrar mobilitet for befolkning og næringsliv. Veksten i personbiltransporten skal tas med kollektiv, gange og sykkel» 3. Boligområder: «Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov» 4. Næringsareal og arbeidsplasser: «Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov» 5. Natur, kulturmiljø og landskap: «Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. Arealbruken skal legge til rette for ein aktiv befolkning med god tilgang på samanhengande natur og friluftsområde og fremje kulturminna som identitetsskapande ressursar» Prinsippet om differensiert arealforvaltning går ut på at der det er arealkonflikter, skal hensynet til vekst og utbygging prioriteres i vekstsonene, mens hensynet til grønnstruktur og andre arealverdier skal ha høyere prioritert utenom vekstsonene. Virkning av planen Planen vil være førende for regionale og statlige vedtak og prioriteringer. Planen har ikke juridisk bindende virkning, men den skal være retningsgivende for kommunal areal- og transportplanlegging. Mål og retningslinjer i planen kan likevel danne grunnlag for innsigelse til kommunale planforslag. Page 12 of 92

15 Handlingsprogram Utvikle målindikatorer for å vurdere om målene i planen blir nådd (2017) Byvekstavtaler mellom staten, fylkeskommunene og kommunene (2017) Utforming av faglig grunnlag for differensierte parkeringsnormer i Bergensområdet (2019) Mulighetsstudie for massehåndtering i Bergensområdet (2018) Mulighetsstudie fortetting med kvalitet (2018) Regionalt boligbyggeprogram for Bergensområdet (2018) Vurdering: Askøy kommune viser til tidligere høringsuttale. Askøy kommune mener det nye planforslaget har en klarere struktur og er blitt tydeligere med tanke på klima- og miljømål. Kommunen slutter seg til prinsippet om differensiert arealforvaltning. Planen er derimot ikke helt tydelig på hvorvidt utvikling av bybåtsambandet skal være en av strategiene i transportsystemet, jf. kap. om strategier for transportsystemet i Bergensområdet. Askøy kommune ber om at utvikling av bybåtsambandet blir en av strategiene i transportsystemet. I plandokumentet kap. 6 under tiltak 2 står det at kommunene Bergen, Lindås, Askøy, Fjell og Os er samarbeidsparter i Byvekstavtalen med oppstart Askøy kommune registrerer at det ikke er samsvar mellom det som står i plandokumentet og informasjon fra fylkeskommunen gitt i møte med Utvalg for teknikk og miljø og Formannskapet i Askøy kommune den 9. mars Dersom Askøy kommune skal kunne følge opp nasjonale og regionale mål om nullvekst i persontrafikk og å styrke kollektiv, sykkel og gange, er det helt nødvendig at kommunen får tilført ekstra midler fra stat og fylkeskommune. Folkehelseperspektiv: Planforslaget ivaretar folkehelseperspektivet gjennom de ulike målsetningene innen bl a kollektiv, gange, gode boligområder, tilgjengelige arbeidsplasser og ivaretagelse av natur og kulturmiljø. Økonomi: Planforslaget medfører ingen konkrete økonomiske konsekvenser. Vedlegg: 1 Særutskrift Høringsuttale for areal og transportplan for Bergensområdet 2 Høringsforslag til Regional areal og transportplan for Bergensområdet 3 Styringsgruppa_2012_04_13_Idemylding 4 Styringsgruppa_2012_05_09_Referat 5 Styringsgruppa_2012_10_05_Referat 6 Styringsgruppa_2013_01_08_Referat 7 Styringsgruppa_2014_06_24_Referat 8 Styringsgruppa_2014_09_11_Referat 9 Styringsgruppa_2015_01_23_Referat 10 Styringsgruppa_2015_03_27_Referat 11 Styringsgruppa_2015_05_21_Referat 12 Styringsgruppa_2016_9_9_Referat 13 Styringsgruppa_2017_02_01_Referat 14 Administrativ_koordineringsgruppe_2012_08_22_Referat 15 Administrativ_koordineringsgruppe_2012_09_25_Referat 16 Administrativ_koordineringsgruppe_2014_01_15_Referat Page 13 of 92

16 17 Administrativ_koordineringsgruppe_2014_05_15_Referat 18 Administrativ_koordineringsgruppe_2014_08_29_Referat 19 Administrativ_koordineringsgruppe_2014_12_16_Referat 20 Administrativ_koordineringsgruppe_2015_02_13_Referat 21 Administrativ_koordineringsgruppe_2015_03_09_Referat 22 Administrativ_koordineringsgruppe_2015_04_28_Referat 23 Administrativ_koordineringsgruppe_2015_05_13_Referat 24 Administrativ_koordineringsgruppe_2016_11_11_Referat 25 Administrativ_koordineringsgruppe_2017_01_11_Referat Kleppestø, Eystein Venneslan Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef Vedlegg: 1. Askøy kommune ga sin tidligere høringsuttale til planen - UTM-sak 413/ Høringsutkast til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, datert Referat fra politisk styringsgruppe 4. Referat fra administrativ koordineringsgruppe Rett utskrift: Else Gammelsrød Page 14 of 92

17 Fra: Bente Karlsen Sendt: :26:10 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Hans-Christian Engum Emne: Høringsuttale fra Askøy kommune til Regional areal og transportplan /1180 Vedlegg: Kommunestyret i Askøy kommune har fattet følgende vedtak i møte : Askøy kommunes høringsuttalelse Regional areal og transportplan for Bergensområdet: 1. Askøy kommune viser til tidligere høringsuttale. Askøy kommune mener det reviderte plan forslaget har en klarere struktur og at målene er bedre beskrevet enn i forrige planforslag. 2. Askøy kommune er positiv til regional planlegging i et samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå og støtter intensjonen med å lage en regional plan for økt samordning av arealbruk og transportutvikling. Kommunestyret er imidlertid skeptisk til at planen kan gi føringer som kan gi grunnlag for innsigelser til kommunale arealplaner. Askøy kommune ønsker å legge målsettingene i areal og tran sportplanen til grunn i sin arealforvaltning, men vil samtidig bevare den kommunale selv råderetten i forhold til arealutnyttelse i kommunen. 3. Kommunen slutter seg til prinsippet om differensiert arealforvaltning, men er bekymret for at planen legger opp til en for sterk sentralisering i kommunen. Selv om Kleppestø skal utvikles som regionsenter er det viktig at kollektiv tran sport og arealer for næring og bolig understøtter utvikling i hele kommunen, primært lokalisert langs eksisterende og framtidig hovedveisystem. 4. Askøy kommune har flere områder med spredd bosetting som i dag har lav kollektivdekning. Flere av disse områdene har viktige næringsaktører og turistmål. Planen må i større grad drøfte hvordan transport til og fra disse områdene kan gjennomføres samtidig som overordnede klimamål ivaretas. 5. Planen legger opp til at utbygging kan vektlegges sterkere innenfor vekstsoner. Askøy kom mune vil understreke at dette ikke må være det eneste som det tas hensyn til innenfor disse sonene. Det er viktig for menneskelig trivsel at en også ivaretar områder til lek, fri- og grønt om råd er, til gang til sjø og ivaretakelse av naturmangfold, kulturminner og lokale særpreg. Vekst sonene må også legge føringer for redusert bilbruk slik at målsettingen om nullvekst i personbiltrafikken nås ved å styrke kollektiv, gang og sykkel. 6. Utbygging av et effektivt og klimavennlig kollektivtilbud, vil være avgjørende for at Askøy kommune kan oppnå nullvekst i personbiltrafikken. Planen bør bli tydeligere på hvilke virkemidler som kan brukes for å fremme ønsket utvik ling. Skal det legges til rette for fortetting i vekstsoner, er det viktig at kommunen får stilt til rådighet økonomiske virkemidler og støtte som underbygger kvalitativt gode løsning er for kollektiv transport og bruk av sykkel. 7. For Askøy kommune er det viktig at planen legger til rette for en ambisiøs strategi for kollektivtransport på sjø. I planen er ikke tydelig på hvorvidt utvikling av «Fjordbybane» skal være en av strategiene i transportsystemet jf. kap. om strategier for transportsystemet i Bergensområdet. Kommunestyret ber om at planen må være tydeligere på hvilken rolle persontrafikk på sjø skal ha i Bergensområdet. Et slikt kollek tivtilbud vil være svært attraktivt for mange der som det legges opp til ruter fra ulike anløps steder på Askøy til nabokommuner og til ulike bydeler i Bergen. Regionalt vil kollektivtran sport på sjø kunne gi en betydelig avlastning av den bilbaserte transporten. 8. I plandokumentet kap. 6 under tiltak 2 står det at kommunene Bergen, Lindås, Fjell og Os er samarbeidspartnere i Byvekstavtalen med oppstart Askøy Kommune registrerer at omegnskommunene til Bergen eventuelt ikke vurderes å bli tatt med i en slik avtale før i Dersom Askøy skal kunne følge opp nasjonale og regionale mål om nullvekst i persontrafikk, sykkel og gange, er det helt nødvendig at kommunen får tilført ekstra midler fra stat og fylkeskommune. Page 15 of 92

18 Med vennlig hilsen Else Gammelsrød Leder politisk sekretariat Med vennlig hilsen Bente Karlsen Byplanlegger, Areal og samfunn Tlf , Mob Askøy kommune Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø Page 16 of 92

19 Byrådssak 128/17 1 Høringsuttalelse avgrenset høring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet OHST ESARK Hva saken gjelder: Bergen kommune har mottatt revidert planforslag for Regional areal- og transportplan (RATP) for Bergensområdet til avgrenset høring, jf. oversendelsesbrev fra Hordaland fylkeskommune (HFK) av Tidligere versjon av planforslaget var på høring juni-desember 2015, og Bergen kommune avga høringsuttalelse etter vedtak i Komité for miljø og byutvikling 1. oktober 2015 (vedlagt). Det er gjort endringer i planen etter høringen høsten 2015, blant annet gjennom en prosess som har involvert en politisk styringsgruppe med bred deltakelse fra kommunene i Bergensområdet. Byråden har selv sittet i denne styringsgruppen. Planen omfatter kommunene Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Høringsforslaget inneholder en planbeskrivelse med mål, retningslinjer og handlingsprogram. Planen omfatter fem hovedtema: - Senterstruktur og utbyggingsmønster - Regionalt transportsystem - Boligområder - Næringsareal og arbeidsplasser - Natur, kulturmiljø og landskap Fylkeskommunen ber nå særlig om tilbakemeldinger på endringene i planforslaget: «I denne avgrensa høyringa ber vi spesielt om innspel på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. I tillegg ønskjer vi innspel på prinsippet om differensiert arealforvaltning. Spesielt om det er viktige omsyn som bør vere gjeldande innanfor dei regionale vekstsonene, og som burde vore inkludert i retningslinene » Frist for høringsinnspill er satt til 1. april 2017, men Bergen kommune har fått utsatt frist til 7. april. HFK har ambisjon om at planen skal vedtas i fylkestinget i juni, samtidig med Regional transportplan (RTP) Hordaland , som er på høring parallelt med denne planen. Komité for miljø og byutvikling avgir høringsuttalelse til sistnevnte plan, jf. sak til møtet 6. april De to planene har mange felles tema, og transporttemaet i RATP (kapittel 4.3) er tilnærmet identisk med kapittel 7 i RTP, «Transport i Bergensområdet». Bergen kommunes høringsuttalelse fra høsten 2015 Bergen kommunes høringsuttalelse fra 2015 var todelt en generell, overordnet del og en del knyttet til vurderinger av de enkelte plantema, jf. over. Den overordnede delen av uttalelsen er gjengitt under: «Bergen kommune ser forslag til Regional areal- og transportplan som et viktig bidrag til å se helhetlig på hvordan vi skal løse utfordringene for Bergensområdet som et funksjonelt byområde. Planforslaget har gode og grundige analyser av utfordringene, og det er positivt at fylkeskommunen er så tydelig på at befolkningsveksten må møtes på en måte som både er arealeffektiv og reduserer transportbehovet. 1 Page 17 of 92

20 Etter Bergen kommunes vurdering kunne planforslaget samtidig vært tydeligere både med hensyn til målsettinger og hvordan ønsket utvikling skal realiseres gjennom konkret virkemiddelbruk. Eksempelvis gis det tydelige strategiske føringer på at fremtidig utbyggingsmønster og transportsystem skal gi nullvekst i personbiltransporten i Bergensområdet. En slik tydelig retning for den fremtidige utviklingen av regionen gjenspeiles ikke i de definerte målsettingene. Målsettinger med tydeligere ivaretakelse av klima- og miljøhensyn ville også i sterkere grad bidratt til å få frem potensielle målkonflikter knyttet til planlagt kapasitetsøkning på hovedvegnettet mellom regionsentre i vest, sør og nord for Bergen. De nye vegsambandene er høyst nødvendige og ønskede tiltak for å sikre et moderne hovedvegnett i regionen, men for å unngå økning i personbiltransporten kreves omfattende prioritering av kollektivtransport, insentiver for samkjøring, ytterligere restriktive tiltak for personbiler, etc. Løsningene som skisseres i planforslaget sannsynliggjør etter Bergen kommunes vurdering ikke i tilstrekkelig grad en utvikling i tråd med føringene om nullvekst i Bergensområdet som helhet. Planforslaget gir mange og til dels detaljerte føringer for kommunale utredninger og planoppfølging. Bergen kommune vil til dette peke på at planlegging ikke skal være mer omfattende enn nødvendig, og ber fylkeskommunen vurdere omfanget av og detaljeringsgraden i foreslåtte retningslinjer.» Kort om endringer i planforslaget I det følgende oppsummeres de viktigste endringene i nytt planforslag sammenliknet med planforslaget som var på høring høsten Tydeliggjøring av planens virkninger (kapittel 1.2) I oppdatert planforslag understrekes at planen ikke har juridisk bindende virkning og ikke inneholder regionale planbestemmelser. Planen er retningsgivende for fremtidige rulleringer av kommuneplaner i området og har ikke tilbakevirkende kraft. Samtidig pekes det på at mål og retningslinjer i planen kan danne grunnlag for innsigelser til kommunale planforslag for de myndigheter som har innsigelsesrett. Statlige og regionale føringer for planen er inkludert (kapittel 1.3) I oppdatert planforslag er det gitt en samlet oversikt over statlige og regionale føringer som er viktige for utformingen av den regionale planen. Dette gjelder for eksempel nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, Nasjonal transportplan, Klimaplan for Hordaland, etc. Revidering av målsettinger, inkludert begrunnelser (kapittel 2) I oppdatert planforslag er det overordnede målet endret for å tydeliggjøre klimautfordringenes betydning for areal- og transportutviklingen, samt økt fokus på grøntstruktur og kulturminneverdier i vekstsoner. Opprinnelig forslag til overordnet mål: «Bergensområdet skal vere ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur. Det skal vere ein god fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet» Nytt forslag til overordnet mål: «Bergensområdet skal vere ein berekraftig og konkurransedyktig vekstregion. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur. Samordna planlegging og eit klimavenleg utbyggingsmønster skal leggje til rette for at transportveksten skjer i tråd med nullvekstmålet og at regional grønstruktur og kulturminneverdiar vert bevart. Det skal vere ein balansert fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet». 2 Page 18 of 92

21 Forslag til mål for senterstruktur og utbyggingsmønster er også endret, jf. under. Endringene viser en sterkere vekting av at utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt og klimavennlig enn at det er et mål i seg selv å etablere en flerkjernet senterstruktur med selvforsynte sentre. Opprinnelig forslag til mål: «Bergensområdet skal ha ein fleirkjerna senterstruktur med sjølvforsynte senter i samsvar med definert senterhierarki. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor definerte vekstsoner». Nytt forslag til mål: «Utbyggingsmønsteret i Bergensområdet skal vere arealeffektivt og klimavenleg basert på den regionale senterstrukturen. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor regionale vekstsoner». Forslag til mål for regionalt transportsystem er også endret, jf. under. Endringene tydeliggjør at nullvekstmålet er en sentral premiss. I tillegg viser endringene en sterkere betoning av at transportsystemet skal være miljøvennlig. Opprinnelig forslag til mål: «Bergensområdet skal ha eit effektivt transportsystem som gir miljøvenleg og trygg transport, god mobilitet og tilgjenge til viktige reisemål». Nytt forslag til mål: «Bergensområdet skal ha eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem som sikrar mobilitet for befolkning og næringsliv. Veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange». I oppdatert planforslag gis også en langt grundigere begrunnelse for målformuleringene. Dette er gitt gjennom en beskrivelse av næringslivets behov, endringskrav som følge av klimautfordringer og nullvekstmålet, samt behovet for et balansert utbyggingsmønster. Det nye planforslaget gir også en grundigere omtale av viktige utviklingstrekk og utfordringer for den regionale areal- og transportpolitikken (kapittel 3). Dette gjelder særlig bolig- og næringsstruktur og transport, samt natur, kulturmiljø og landskap. Omtalen er dels ny, dels er kapittelet et resultat av at tekst er flyttet fra omtale under de enkelte plantemaene. I kapittel om senterstruktur og utbyggingsmønster (4.2.) er omtalen av strategi om vekstsoner og vernesoner erstattet av en «differensiert arealforvaltning» som er mer nyansert. Endringene gjelder blant annet sterkere synliggjøring av behov for å ta hensyn til kulturminner og friluftsområder i de regionale vekstsonene. Det er også tatt inn forslag til nye retningslinjer ( ) som skal bidra til ivaretakelse av viktige arealverdier innenfor de regionale vekstsonene. Byrådet anbefaler at Bergen kommune avgir følgende høringsuttalelse til forslag om Regional transportplan Hordaland : «Oppdatert forslag til Regional areal- og transportplan (RATP) for Bergensområdet er etter Bergen kommune sitt syn forbedret i forhold til planforslaget som var på høring høsten Målsettingene er blitt langt tydeligere og bedre med hensyn til å ivareta klima- og miljøhensyn, nullvekstmålet og kulturminneverdier og kulturlandskap som grunnleggende premisser. 3 Page 19 of 92

22 I planforslaget legges det opp til en differensiert arealforvaltning som i stor grad samsvarer med Bergen kommunes arealpolitikk slik den er vedtatt i gjeldende kommuneplan (både arealdelen og samfunnsdelen). Bergen kommune vil legge frem forslag til rullering av KPA til sommeren, og denne vil vise en ytterligere forsterkning av bærekraftig fortetting. Differensiert arealforvaltning betyr at ulike hensyn vektes ulikt i fortettingsområder/vekstsoner og utenfor disse sonene. Planen legger opp til at naturmangfold, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv skal bli tatt særlig hensyn til utenfor regionale vekstsoner, mens utbygging kan vektes sterkt innenfor vekstsonene. Bergen kommune er prinsipielt uenig i denne tilnærmingen. Vurdering av blågrønne strukturer og kulturminneverdier må tas i hvert enkelt tilfelle ut fra egenverdien og lokal analyse. Bergen kommune merker seg at retningslinjene 4.2 og likevel peker på viktigheten av naturmangfold, landskap, kulturmiljø og friluftsliv i utbyggingsområder. Bergen kommune vil imidlertid foreslå et ekstra punkt 4.10: «Senter- og fortettingsområder må utvikles med gode oppholdsarealer for alle brukergrupper, et finmasket gangnett og trygg gang-/sykkeltilgang til nærfriluftområde. Sammenhengende blågrønne strukturer skal utvikles og kulturminneverdier ivaretas». Selv om Bergen kommune er tilfreds med at det oppdaterte planforslaget har en mer balansert fremstilling enn det opprinnelige høringsutkastets rigide skille mellom vekst og vern, er det fremdeles en unyansert fremstilling enkelte steder i planforslaget. Bergen kommune viser for eksempel til omtale på s. 60, der det heter: «Størstedelen av utbygginga bør kome i dei regionale vekstsonene. Eit konsentrert utbyggingsmønster med høg tettleik i desse sonene vil gje betre vern av naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv i resten av regionen. Dette inneber ei særleg vektlegging av dei nemnde arealverdiane utanfor desse vekstsonene». Denne omtalen bør oppdateres i samsvar med omtalen av «differensiert arealforvaltning» i kap Her kommer det tydelig frem at det nettopp er i senterområdene at grøntstruktur og kulturminneverdier er under sterkest press, og det er her det er ekstra viktig å ta hensyn til viktige verdier for naturmangfold, landskap, landbruk, kulturminner og friluftsliv ved utbygging (jf. retningslinjer ). RATP kan bidra til en arealforvaltning som er mindre bilbasert, slik at mål om redusert personbiltransport kan nås. Strategien er at hovedtyngden av nye boliger og arbeidsplasser skal komme i såkalte regionale vekstsoner med god kollektivbetjening, der det skal bygges arealeffektivt. Erfaringene fra Bergen er at utbygging av et høykvalitets kollektivsystem (Bybanen) gir økt kollektivandel og redusert bilbruk, og etterspørselen etter boliger og kontorlokaler nær Bybanen er stor. Bergen kommune har derfor god erfaring med en slik arealstrategi. Det er imidlertid viktig å ha øye for andre transportdrivere enn bolig og arbeidsplass. I folks hverdag er nærhet til barnehage, skoler, offentlig service og nærbutikk viktig hvis reiser skal kunne tas med gange, sykling eller kollektivt. RATP kunne med fordel pekt på viktigheten av et godt samspill (nærlokalisering) mellom disse funksjonene og boligkonsentrasjoner. For at RATP skal gi en mer bærekraftig utvikling av Bergensområdet, må kommuner og utbyggere følge opp strategiene og føringene gitt i planen. Planen legger opp til at «riktig» utbygging blir prioritert og at kommunene kan styre all utbygging av boliger og arbeidsplasser i tråd med planen. Planen drøfter imidlertid ikke hvilke virkemidler som trengs for å nå målene, og om kommunene har de nødvendige virkemidlene til å oppfylle planen. Bergen kommune savner derfor fortsatt et fokus på utvikling av nye virkemidler for å styre arealutviklingen i riktig retning og sikre gjennomføringskraft i byutviklingen. Spesielt er fortetting i senterområder svært krevende oppgaver der det ennå mangler virkemidler for å oppnå optimal gjennomføring. Bergen kommune ønsker å kommentere planforslaget omtale av lokal luftforurensning i Bergen. Det er korrekt at risikoen for høy luftforurensning i Bergen er stor i vinterperioder med klart vær og lite vind. 4 Page 20 of 92

23 Samtidig er fremstillingen etter Bergen kommune sitt syn ikke tilstrekkelig nyansert/presis. Hovedutfordringene i Bergen har tradisjonelt vært å overholde grenseverdiene for nitrogendioksid her har Bergen over mange år hatt et utslippsnivå på grensen til eller like over de lovfestede grensene. Samtidig har det sjelden vært utfordringer med å overholde utslippskravene til svevestøv. Nye, strengere utslippskrav til svevestøv gjør at dette kan bli en større utfordring og gi behov for nye tiltak i årene som kommer. Når det gjelder planforslagets strategier for transportsystemet i Bergensområdet (kapittel 4.3), viser Bergen kommune til egen høringsuttalelse til forslag til Regional transportplan (RTP) Hordaland , som skal avgis av Komité for miljø og byutvikling 6. april Hovedpunktene mht kommunens vurdering av foreslåtte transportstrategier er som følger (med forbehold om endringer ifm behandling): Bergen kommune mener at foreslåtte transportstrategier gir et godt utgangspunkt for å styre transportpolitikken i Hordaland i riktig retning. Forslaget samsvarer generelt godt med kommunale planstrategier for fremtidig byutvikling. Etter Bergen kommunes vurdering er den likevel ikke tydelig nok mht hvordan nasjonale og regionale klimamål skal nås, og kommunen har derfor følgende merknader: - Det bør komme tydeligere frem at Hordaland fylkeskommune anbefaler en differensiert tilnærming for å nå nullvekstmålet i Bergensområdet. Slik Bergen kommune leser planforslaget, påpekes det at nullvekst i de mest sentrale områdene (Bergen) ikke vil være tilstrekkelig for å nå nullvekstmålet for hele området. Bergen kommune ber Hordaland fylkeskommune om å tydeliggjøre dette forholdet, og inviterer til at fylkeskommunen slutter seg til vedtatt mål i bystyret om reduksjon i personbiltrafikken med 10 % innen 2020 og 20 % innen Samordnet areal- og transportplanlegging: Bergen kommune slutter seg til foreslåtte strategi, og understreker viktigheten av et styrket samarbeid med regionsenterkommunene i Bergensområdet. - Bergen kommune er tilfreds med at endrede reisevaner er omtalt som et viktig utviklingstrekk i planforslaget. Det er svært viktig å dokumentere og presentere den positive utviklingen som faktisk har skjedd de siste årene. Etter Bergen kommunes syn kan denne omtalen gjerne understrekes enda sterkere, og peker i den forbindelse på at det nå foreligger oppdaterte tall for vekst i kollektivtransporten i 2016 (som ikke er tatt med i planforslaget). - Styrking av miljøvennlige transportformer: Bergen kommune slutter seg til de omtalte strategiske grepene for å styrke kollektivtilbud (både bybane, buss og båt), sykkel og gange ytterligere. Samtidig peker Bergen kommune på at planforslaget ikke i tilstrekkelig grad omtaler eller betoner viktigheten av styrket drift av kollektivtransporten for å nå målsettingene. Dersom en stor del av forventet vekst i transportbehov skal tas med kollektivtransport, vil økt tilbud (drift) av kollektivtransporten være avgjørende. - Avgrense personbiltransporten: Bergen kommune slutter seg til omtale av restriktive tiltak, men ber om at denne strategien utvides for å avgrense personbiltransporten er det også vesentlig å unngå at investeringer i nye vegsamband i og rundt Bergen øker kapasiteten og etterspørselen for bruk av personbil. - I tilknytning til de to ovenstående punkter; Bergen kommune understreker behovet for en særlig sterk kollektivsatsing i og til Bergen i forbindelse med realisering av store riksvegsamband fra sør og vest for Bergen i perioden Dette vil være nødvendig for å lykkes med å videreføre den flotte veksten i bruk av kollektivtransport i Bergen og Bergensområdet som vi har sett de siste årene. - Bergen kommune slutter seg ikke til forslaget om at elbiler skal betale inntil halv takst i bompenger så snart Stortinget åpner for dette. Dette er en krevende avveining fordi elbilbruken er i ferd med å skyte fart og på et tidspunkt kan skape utfordringer med å nå nullvekstmålet. For å bidra til en høyst nødvendig utfasing av fossilbiler, er det samtidig avgjørende å beholde flest mulig fordeler for nullutslippsbiler lengst mulig. Etter Bergen kommunes vurdering bør betaling for elbiler i bomringen vurderes nøye både med hensyn til tidspunkt for innfasing og takstnivå. 5 Page 21 of 92

24 Bergen kommune imøteser en strategi for kollektivtrafikk på sjø, mellom bydeler i Bergen og mellom Bergen og nabokommuner». Vedtakskompetanse: Bystyret avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, jf. byrådets fullmakter 7, bystyresak 236/16. Denne saken gjelder en avgrenset høring av et revidert planforslag som Bergen kommune tidligere har avgitt høringsuttalelse til. Forretningsutvalget vedtok i møte 21. mars 2017 at høringsuttalelse kan avgis av byrådet. Byrådet ønsker imidlertid at saken sluttbehandles i Komité for miljø og byutvikling 6. april, ettersom høringsuttalelsen henger tett sammen med parallell sak om høringsuttalelse til Regional transportplan for Hordaland, som skal sluttbehandles i Komité for miljø og byutvikling samme dag. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes forslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet i samsvar med byrådets anbefaling. Dato: 28. mars 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Vedlegg: Oversendelsesbrev fra Hordaland fylkeskommune av Opprinnelig høringsuttalelse fra Bergen kommune av Oppdatert planforslag, Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, datert Page 22 of 92

25 Høringsuttalelse avgrenset høring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes forslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet i samsvar med byrådets anbefaling. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Tor A. Woldseth (FrP), Lillian Blom (SV), Sondre L. Båtstrand (MDG) og Lillian Blom (SV). Forslag fremsatt i komiteen: Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende tilleggsforslag i fem punkt: 1. «Nytt forslag til overordnet mål: Bergen kommune mener at reduksjon i klimagassutslipp, lokal luftforurensing og støy må være blant de overordnede målene for Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Konsekvenser for klimagassutslipp, luftforurensing og støy må vurderes i all arealplanlegging i Bergensområdet. 2. Bergen kommune slutter seg til forslaget om at elbiler kan betale inntil halv takst i bompenger så snart Stortinget åpner for dette. 3. Bergen kommune understreker at det er helt nødvendig å unngå en økning av den samlede vegkapasiteten for privatbiltransporten inn mot Bergen, dersom vi skal nå målene om reduserte klimagassutslipp, god luftkvalitet og mindre bilbruk. 4. Bergen kommune ser køfritt kollektivtilbud som avgjørende for økt overgang fra bilbruk til kollektivtransport, og ønsker derfor å omprioritere vegkapasitet til fordel for bybane i egen trase og kollektivfelt. Det må sikres kollektivfelt, og dermed køfri kollektivtransport, på alle innfartsårer til i Bergen 5. Under pkt «Bymiljøtunnelen» er ikke et tiltak som er i tråd med målsettinger for tydeligere ivaretakelse av klima- og miljøhensyn eller vedtatt mål i Bergen bystyre om reduksjon i personbiltrafikken med 10 % innen 2020 og 20 % innen 2030.» Merknader fremsatt i komiteen: Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende merknad: «På grunn av knapp tidsfrist har det ikke vært mulig å gjennomgå saken på en forsvarlig måte.» Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Tilleggsforslag punkt 1, 2, 4 og 5 fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG) og var dermed falt. 1 Page 23 of 92

26 Tilleggsforslag punkt 3 fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 2 stemmer (SV) og var dermed falt. Merknad fra FrP fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 2 stemmer (FrP) og var dermed falt. Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak: Byrådets innstilling og komiteens vedtak er likelydende. 2 Page 24 of 92

27 Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2017/ /2017 Sakshandsamar: Willy Sørensen Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 16/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Samandrag av saka: Hordaland Fylkeskommune (Hfk) har sendt plandokumentet Regional areal- og transportplan for Bergensområdet på høyring. Ein tilsvarande plan var på høyring til kommunane i Bergensområdet hausten 2015, og kommunestyret i Fjell gjorde vedtak på denne 26.november same år. Av ulike årsaker fann Hfk det rett å ikkje ta planen opp til politisk slutthandsaming då. Dei valde i staden å gjere delar av det administrative arbeidet på nytt, involverte kommunale politikarar meir direkte i planarbeidet, og omarbeidde plandokumentet for ei ny «avgrensa» høyring med uttalefrist første april Høyringspartar er dei 12 kommunane som utgjer Bergensområdet, i tillegg til Fylkesmannen, Vegvesenet og Jernbaneverket (Bane Nor). Fylkeskommunen og Fylkesmannen har leia prosessen på høgt administrativt nivå heilt frå starten. Kommunane har delteke på rådmannsnivå administrativt, og ordførarane har vore direkte med i den siste delen av prosessen. Planen er eit viktig grunnlag for å oppnå ei felles forståing om kva retningsliner og styringsprinsipp som skal ligge til grunn for utviklinga av Bergensregionen i åra som kjem. Rådmannen sine synspunkt og framlegg til vedtak legg til grunn ei heilheitleg vurdering ut frå Fjell kommune sin ståstad, men legg også stor vekt på perspektiv med utgangspunkt i den nye storkommunen vi vert ein del av frå Innstilling: 1. Kommunestyret er positive til regional planlegging i eit samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå, og støtter intensjonane med å lage ein regional plan for ei auka samordning av arealbruk og transportutvikling. 2. Kommunestyret meiner at føreliggjande høyringsutkast ikkje er tydeleg nok på kva formell verknad planen skal ha. Kommunestyret ønskjer ikkje ein plan som i Page 25 of 92

28 utgangspunktet formelt heimlar motsegn mot planar og vedtak i primærkommunane. Motsegn skal berre unntaksvis vurderast, og då berre når alle regulære måtar for kontakt og dialog mellom partane er nytta og desse ikkje har ført fram til rimeleg semje. Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. 3. Kommunestyret meiner at det nye planutkastet framleis legg opp til ei for sterk sentralisering, og at premissar knytt til kollektivtransport er for sterkt styrande for utviklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Dette kan virke sentraliserande og samstundes hindre ei positiv utvikling for fleire funksjonar og geografiske område, særleg i meir spreidbygde område. Forvaltning av planen må ikkje hindre ei positiv utvikling i bygdene og utanfor dei største sentra, og legge band på kommunane sitt handlingsrom i arealplanane. 4. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Bergensområdet om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 5. Fylkeskommunen ber om tilbakemelding på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nasjonale og regionale klima- og miljømål. Kommunestyret meiner at planen lukkast med å formidle dette, men at ein i for liten grad har vurdert situasjonen for stader med låg eller ingen kollektivdekning, og spreidd busetnad. 6. Kommunestyret er positivt til differensiert arealforvaltning, men meiner planen er for detaljert og stringent i den samanheng. 7. Kommunestyret er positiv til samarbeidet som ein har hatt med fylkeskommunen når det gjeld etablering av fleire innfartsparkeringsplassar. Kommunestyret vil be om at dette arbeidet ikkje stoppar opp, og at fylkeskommunen prioriterar arbeidet med ein konkret handlingsplan for innfartsparkering. 8. Kommunestyret vil elles vise til innhaldet i sitt vedtak , sak 102/15. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Willy Sørensen Spesialrådgjevar Handsama i Formannskapet : Ordføraren orienterte kort om saka. Saka vart også kort drøfta. Innstillinga vart samrøystes vedteken. Tilråding i Formannskapet : 1. Kommunestyret er positive til regional planlegging i eit samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå, og støtter intensjonane med å lage ein regional plan for ei auka samordning av arealbruk og transportutvikling. 2. Kommunestyret meiner at føreliggjande høyringsutkast ikkje er tydeleg nok på kva formell verknad planen skal ha. Kommunestyret ønskjer ikkje ein plan som i utgangspunktet formelt heimlar motsegn mot planar og vedtak i primærkommunane. Motsegn skal berre unntaksvis vurderast, og då berre når alle regulære måtar for kontakt og dialog mellom partane er nytta og desse ikkje har ført fram til rimeleg semje. Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. Page 26 of 92

29 3. Kommunestyret meiner at det nye planutkastet framleis legg opp til ei for sterk sentralisering, og at premissar knytt til kollektivtransport er for sterkt styrande for utviklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Dette kan virke sentraliserande og samstundes hindre ei positiv utvikling for fleire funksjonar og geografiske område, særleg i meir spreidbygde område. Forvaltning av planen må ikkje hindre ei positiv utvikling i bygdene og utanfor dei største sentra, og legge band på kommunane sitt handlingsrom i arealplanane. 4. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Bergensområdet om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 5. Fylkeskommunen ber om tilbakemelding på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nasjonale og regionale klima- og miljømål. Kommunestyret meiner at planen lukkast med å formidle dette, men at ein i for liten grad har vurdert situasjonen for stader med låg eller ingen kollektivdekning, og spreidd busetnad. 6. Kommunestyret er positivt til differensiert arealforvaltning, men meiner planen er for detaljert og stringent i den samanheng. 7. Kommunestyret er positiv til samarbeidet som ein har hatt med fylkeskommunen når det gjeld etablering av fleire innfartsparkeringsplassar. Kommunestyret vil be om at dette arbeidet ikkje stoppar opp, og at fylkeskommunen prioriterar arbeidet med ein konkret handlingsplan for innfartsparkering. 8. Kommunestyret vil elles vise til innhaldet i sitt vedtak , sak 102/15. Handsama i Kommunestyret : Fellesframlegg til justert forslag til punkt 2 v/tom Georg Indrevik (H): Kommunestyret i Fjell er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional areal- og transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planføresegner. Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i planen som gjev uttrykk for at planen kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnde punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt grundig kontakt og dialog mellom partane for å finne semje om gode felles løysingar. Kommunestyret meiner at planen på fleire område grip inn i det lokale sjølvstyret og kommunane sine oppgåver som planmynde. Punkt vil overføre dette ansvaret frå lokalt til regionalt nivå. Kommunestyret meiner at dette er i strid med gjeldane nasjonal politikk og føringar. Vidare meiner kommunestyret at det under punkt Framtidas utbyggingsmønster ikkje vert teke omsyn til den nye kommunestrukturen som er under utvikling og der behov for utvikling av heile den nye kommunen er særs viktig for ei vellukka kommunesamanslåing. Kommunestyret har von om semje med fylkeskommunen om dette. Kommunestyret vil samstundes varsle at ein vil vurdere å fremje motsegn mot planen etter i Plan- og bygningslova om ein ikkje kjem til ei sams forståing om dette. Det vart røysta over tilrådinga frå formannskapet, men med Tom Georg Indrevik sitt framlegg til justert punkt 2. Tilrådinga vart samrøystes vedteke. Page 27 of 92

30 Desse hadde ordet i saka: Tom Georg Indrevik, Egil Haaland, Olav Kobbeltveit, Odd Valvatne, Daniel-Victor Sandvik og Odd Bjarne Skogestad. Vedtak i Kommunestyret : 1. Kommunestyret er positive til regional planlegging i eit samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå, og støtter intensjonane med å lage ein regional plan for ei auka samordning av arealbruk og transportutvikling. 2. Kommunestyret i Fjell er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional areal- og transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planføresegner. Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i planen som gjev uttrykk for at planen kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnde punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt grundig kontakt og dialog mellom partane for å finne semje om gode felles løysingar. Kommunestyret meiner at planen på fleire område grip inn i det lokale sjølvstyret og kommunane sine oppgåver som planmynde. Punkt vil overføre dette ansvaret frå lokalt til regionalt nivå. Kommunestyret meiner at dette er i strid med gjeldane nasjonal politikk og føringar. Vidare meiner kommunestyret at det under punkt Framtidas utbyggingsmønster ikkje vert teke omsyn til den nye kommunestrukturen som er under utvikling og der behov for utvikling av heile den nye kommunen er særs viktig for ei vellukka kommunesamanslåing. Kommunestyret har von om semje med fylkeskommunen om dette. Kommunestyret vil samstundes varsle at ein vil vurdere å fremje motsegn mot planen etter i Plan- og bygningslova om ein ikkje kjem til ei sams forståing om dette. 3. Kommunestyret meiner at det nye planutkastet framleis legg opp til ei for sterk sentralisering, og at premissar knytt til kollektivtransport er for sterkt styrande for utviklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Dette kan virke sentraliserande og samstundes hindre ei positiv utvikling for fleire funksjonar og geografiske område, særleg i meir spreidbygde område. Forvaltning av planen må ikkje hindre ei positiv utvikling i bygdene og utanfor dei største sentra, og legge band på kommunane sitt handlingsrom i arealplanane. 4. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Bergensområdet om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 5. Fylkeskommunen ber om tilbakemelding på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nasjonale og regionale klima- og miljømål. Kommunestyret meiner at planen lukkast med å formidle dette, men at ein i for liten grad har vurdert situasjonen for stader med låg eller ingen kollektivdekning, og spreidd busetnad. 6. Kommunestyret er positivt til differensiert arealforvaltning, men meiner planen er for detaljert og stringent i den samanheng. 7. Kommunestyret er positiv til samarbeidet som ein har hatt med fylkeskommunen når det gjeld etablering av fleire innfartsparkeringsplassar. Kommunestyret vil be om at dette arbeidet ikkje stoppar opp, og at fylkeskommunen prioriterer arbeidet med ein konkret handlingsplan for innfartsparkering. 8. Kommunestyret vil elles vise til innhaldet i sitt vedtak , sak 102/15. Page 28 of 92

31 Dokument vedlagt saka: - Avgrensa høyring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Høyringsbrev frå Hordaland fylkeskommune, , sjå lenke - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Planutkast frå Hordaland fylkeskommune, , sjå lenke - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, sjå lenke. - Høyringsuttale til regional areal og transportplan for Bergensområdet. Fjell kommunestyre, sak 102/15 frå møte Saksopplysningar: Etter fleire års arbeid i Hordaland fylkeskommune og dei 12 kommunane ein her definerer som Bergensområdet, vart Regional areal- og transportplan for Bergensområdet for første gong sendt på offentleg høyring i juni På grunn av lokalvalet vart høyringsfristen sett til 1.desember. Kommunestyret i Fjell kommune handsama planen i møte og vedtok følgjande: Kommunestyret støttar behovet for ein plan som sikrar ei heilskapleg utvikling av ressursane i Bergensregionen. Slik høyringsutkastet ligg føre no er det likevel uklart om planen vil kunne fungere som eit konstruktivt styringsverktøy. Kommunestyret ber om at den regionale areal- og transportplanen for Bergensområdet blir omarbeidd som påpeika i saksutgreiinga her. Kommunestyret vil i tillegg spesielt peika på følgjande: 1. Fjell kommune meiner at planen på fleire område grip inn i det lokale sjølvstyre og legg opp til ei for sterkt sentralisering. Planen bør i sterkare grad trekkje opp overordna liner i forhold til kommunal planlegging og ikkje på det detaljnivå som nå er presentert. 2. Gjennom planen vert det lagt opp til sterk vekst i nokre få sentra, desse vert også svært snevert definert. Fjell kommune vil spesielt peke på at fleire lokalsentrum i kommunen ikkje er tekne med i planen. 3. Fjell kommune fekk i juni vedteken ny arealdel til kommuneplanen vi forventar at dei prioriteringane som vart lagt inn i denne også bør danne grunnlag for den regional areal og transportplanen og ber om at planen vert endra i tråd med dette. 4. Auka kollektivandel er føresetnad for vekst i hele regionen. Det er i plandokumentet skildra fleire ulike kollektivaksar. I Fjell kommune samsvar heller ikkje desse med nyleg vedteken kommuneplan. Fjell kommune vil difor be om at vegen Eide-Fjell ( Vestsidevegen) vert lagt inn som kollektivakse. 5. Fylkeskommunen har ansvar for innfartsparkeringane Fjell kommune vil peke på at det må leggjast til rette for fleire plasser i tilknyting til kollektivknutepunkta. 6. Fjell kommune ber om at planen vert omarbeidd slik at den får eit langt sterkare regionalt perspektiv og ikkje vert nytta som dokument for å detaljstyra kommunane. 7. Kommunestyret i Fjell presenterer, gjennom denne høyringa, vesentlege innvendingar mot planen sine mål og retningsliner. Dersom kommunestyret sine innspel ikkje vert tekne Page 29 of 92

32 til følgje vil Fjell kommune be om at saka (planen) vert sendt vidare med referanse til Lov om Planlegging og Byggesaksbehandling 8-4 Grunna lokalvala var det mange nye politikarar i fylkeskommunen og kommunane som ikkje hadde delteke i planprosessen. Divergerande syn mellom fleire av kommunane, fylkeskommunen og fylkesmannen på innhald og konklusjonar i plandokumentet var også medverkande til at Fylkesutvalet i 2016 avgjorde å ikkje slutthandsama planen slik han då låg føre. I ettertid har fylkeskommunen gjennomgått plandokumentet på nytt. Dei har nytta same administrative arbeidsgruppe som i første del av prosessen. Øvste politiske leiing i kommunane har også vore med i ei ny politisk styringsgruppe. Det nye plandokumentet er no sendt på ny «avgrensa» høyring til dei 12 kommunane i Bergensområdet, Fylkesmannen, Statens Vegvesen og Jernbaneverket. For å tilpasse prosessen i kommunane til vedtaksprosessen i fylkeskommunen, er høyringsfristen sett til første april I høyringsbrevet ber fylkeskommunen om at uttalene særleg fokuserer på følgjande: - Om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. - Prinsippet om differensiert arealforvaltning. Spesielt om det er viktige omsyn som bør vere gjeldande innanfor dei regionale vekstsonene, og som burde vore inkludert i retningslinene Regional areal og transportplan er ein regional etter plan- og bygningslova, -jfr. pkt i innleiinga. Mål, retningsliner og handlingsprogram skal vere retningsgjevande for fylkeskommunen og statlege regionale organ. Den vil og...» vere retningsgivande for kommunal areal- og transportplanlegging. Planen har ikkje juridisk bindande verknad og inneheld ikkje regionale planføresegner.» «Mål og retningsliner...kan danne grunnlag for motsegn til kommunale planforslag for dei styresmakter som har motsegnsrett. Motsegn skal alltid vurderast heilskapleg og ha ei konkret grunngjeving.»...»regional plan...er retningsgivande og har ikkje tilbakeverkande kraft». (vår utheving) I kapitel 5, som er ei samling av retningslinene frå underkapitla, står m.a følgjande i 5.1.1:...»Dersom kommunale arealplanar er i strid med mål og retningsliner i regional plan, er det grunnlag for motsegn frå statlege og regionale forvaltningsnivå.» (vår utheving) Statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging har vore sentrale for arbeidet med den regionale planen. I tillegg har planarbeidet referansar til Regional transportplan for Hordaland , Regional plan for attraktive senter i Hordaland, Regional kulturplan for Hordaland m.v.. Planen inneheld tre overordna mål og fem delmål knytt til temaene Senterstruktur og utbyggingsmønster, Regionalt transportsystem, Bustadområde, Næringsareal og arbeidsplassar og Natur, kulturmiljø og landskap. Jf kap.2 i planen. Fleire av desse er utvida eller utdjupa i høve førre plan. Med bakgrunn i fylkeskommunen sitt primære fokus i denne høyringa, og i Fjell kommunestyre sitt vedtak i november 2015 er kanskje desse dei mest relevante: Hovudmål: - «Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur. Samordna planlegging og eit klimavenleg Page 30 of 92

33 utbyggingsmønster skal leggje til rette for at transportveksten skjer i tråd med nullvekstmålet...» - «Det skal vere ein balansert fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet.» Delmål: - «Utbyggingsmønsteret...skal vere arealeffektivt og klimavenleg basert på den regionale senterstrukturen. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor regionale vekstsonar». - «...Veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange». - «... attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov». - «...attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov». Desse måla vert utdjupa i kap.4 Planskildring: Regionale vekstsonar (sjå delmål) vert omtalt som «strategisk utvalde senter», og er heilt sentralt i tenkinga i planen. I omegnskommunane til Bergen vert desse definert som regionsentra i dagens senterstruktur slik den tidlegare er vedteke av Fylkestinget; -Straume, Kleppestø, Knarvik og Osøyro. Jfr kart fig. 21. Kap. 4.1 Strategiar korleis nå måla- inneheld nærare presiseringar av innhaldet i målformuleringane. Når det gjeld bustadbygging vert det m.a omtalt slik: «Satsinga på konsentrert vekst i utvalde senter vil krevje eit kompakt utbyggingsmønster om ein skal romme den forventa befolkningsauken. Det må byggjast meir arealeffektivt enn det ein tradisjonelt har gjort i Bergensområdet». I kap.4.4 presiserar ein dette vet å peike på at prognosar tilseier nye bustader i Bergensområdet, som i hovudsak...»bør kome som leilegheiter eller andre kompakte utbyggingsformer.... i tilknytning til senter og kollektivaksar / kollektivknutepunkt». Når det gjeld næringsutvikling og arbeidsplassar seier planskildringa m.a følgjande: «Næringsareal som mogeleggjer prinsippet om rett verksemd på rett stad må gjerast tilgjengeleg. Planen identifiserar gunstige område for lokalisering av ulike næringstypar». Kap.4.1 formulerer også meininga med planen slik: «Ein felles plan med klåre føringar for arealbruk vil gjere plandialogen meir føreseielig mellom stat, fylke, kommune og private interesser. Denne planen avklarer kor hovuddelen av veksten bør kome, og kor omsynet til arealverdiar bør vektast føre utbygging». Målformuleringane i kap.4.5 seier at «Det skal vere vekst i arbeidsplassar og næringsareal i alle delar av Bergensområdet. Vekst bør skje ved at arbeidsplassintensiv næringsutvikling og offentleg verksemd vert lokalisert knytt til hovudstrukturen for kollektivsystemet». Det er utvikla eit sokalla ABC-kart for å vise forholdet mellom arealbruk og transportbehov, sjå fig.35. Planen inneheld også ei kartlegging/ ein analyse av dette på overordna nivå. Kapitlet (4.5) konkluderer med at...»kartet er berre å rekne som ei analyse, planavklaring må skje gjennom kommunal planlegging». Kap Balansert utvikling omhandlar m.a. balansen innafor dagens (fleirkjerna) senterstruktur. Ein peikar på behovet for at bydelsentra og regionsentra blir... «meir sjølvforsynte og utvikla med arbeidsplassar og tenester,..», m.a. for å dempe transportbehovet inn mot Bergen. Ein nyttar her eit døme med «kritisk masse» for etablering av kontorarbeidsplassar, og seier at...»analyser tyder på at det kan liggje i storleiken Regionsentera er eit stykke unna å vere på eit slikt nivå med sitt næraste omland.» Page 31 of 92

34 Fjell kommune vert vurdert å fungere godt som ein regionsenterkommune. Planen er positiv til ei satsing på utvikling av arbeidsplassar i regionsentra, og peikar særleg på Knarvik, Os og Kleppestø. Planen er også tydeleg på at...»..endra arealbruk i regionsenterkommunane omkring Bergen er ein føresetnad for å nå måla i planen.» Planen plasserer Sund og Øygarden og dei andre mindre kommunane utanfor dei regionale vekstsonane. Dei bør...»gjennom planlegging legg til rette for å minimere transportbehovet og utslepp...og... i hovudsak prioritere fortetting og utbygging i lokale vekstsoner kring kommunesenteret og definerte lokalsenter...og... prioritere omsynet til grøntstruktur og arealverdiar sterkt.» Basert på ulike data, kart og berekningar, seier planen også at...»det kan vera trong for å vurdere fleire definerte lokalsenter i Os, Fjell, Askøy og Lindås. Føresetnaden for alle nye senter er at dei er knytt til og stør opp om hovudstrukturen for kollektivsystemet,...». Kap. 4.3 fokuserer på mål og strategiar for utviklinga av regionalt transportsystem. I denne saka er planen sitt fokus på kollektivtransport og dei mest miljøvenlege transportformene kanskje særleg viktig. Planen legg opp til...»ei markant endring i reisemiddelfordelinga. Mobiliteten til persontransporten skal vere den same som i dag, men med kraftig auke i bruken av dei miljøvenlege transportformene.... viktig med ein balanse mellom restriktive biltiltak, styrking av kollektivtrafikken, og meir og betre tilrettelegging for sykkel og gange.» Og vidare (kap.4.3.2)...»ein skal leggje til rette for nedgang i personbiltrafikk i sentrale delar, men samtidig tillate noko vekst i personbiltrafikk i ytre delar av Bergensområdet». Dei regionale stamlinene for kollektivtransport som følgjer hovudkorridorane mellom Bergen og regionsentra inkl. Straume, vil vere basisen i det framtidige kollektivnettet. Ein vil også utarbeida ein eigen handlingsplan for innfartsparkering, og utvikla regionale sykkelruter. Planen nemner også framtidig strategi for båttrafikken, det nye regionale hamnesamarbeidet mellom kommunane i tidlegar BOH, og vedtak i Bergen og Fjell om at dei sentrale regionale hamnefunksjonane i Bergen skal flyttast til Ågotnes. Ein viser også til Fylkestinget sitt vedtak i 2016 om å vurdere vidare planprosess for Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet. Innfartsparkering er blant overskriftene i Kap.4.3.5, der det m.a. står følgjande...»innfartsparkering som tiltak vil ikkje ha større innverknad på årsdøgntrafikk og miljøutfordringar. Det er likevel ein målsetnad at innfartsparkering skal bidra til å redusere rushtidstoppane på innfartsårene...vil dempe negative effekter for dei som er avhengige av bil i område der kollektivtilbodet ikkje er godt utbygd». Og vidare...»for å følgje opp vedtatt strategi for innfartsparkering skal det utarbeidast ein eigen handlingsplan for innfartsparkering». Kapitel 4.6 har fokus på natur, kulturmiljø og landskap. Planen (kap.4.6.1) peikar på at...»langsiktig forvaltning av natur- og kulturverdiar er sentralt for å lukkast med å byggje ein attraktiv og berekraftig region»... Og vidare..»størstedelen av utbygginga bør kome i dei regionale vekstsonene. Eit konsentrert utbyggingsmønster med høg tettleik i desse sonene vil gje betre vern av naturmangfald, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv i resten av regionen. Dette inneber ei særleg vektlegging av dei nemnde arealverdiane utanfor desse vekstsonene». Page 32 of 92

35 I den avsluttande delen av plandokumentet har ein samla og tydeleggjort ei rekkje retningsliner og eit mindre tal tiltak i hhv kap. 5 og 6. Retningslinene er inndelt etter tema som vist ovanfor. Dei bygger på dei hovudlinene som måla og strategiane tidlegare i planen la til grunn, og er relativt mange og detaljerte. Dei seks tiltaka i kap.6 Handlingsprogram føreset i stor grad aktiv deltaking og samarbeid mellom regionale styresmakter og kommunane, og har form av utgreiingar. Arbeidet med ein byvekstavtale med staten er allereie i gangsett. Ein skal også starte arbeidet med å utvikla måleindikatorar for å vurdera om måla i Regional areal og transportplan vert nådd. Ein vil likeins utforma det faglege grunnlaget for parkeringsnormer i Bergensområdet, sette fokus på massehandtering, vurdere korleis ein skal skape god kvalitet i tette bustadområder, og utarbeide eit retningsgjevande bustadbyggeprogram for Bergensområdet. Alle prosjekta er føresett i gangsett innan Vurdering: Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er eit særs omfattande plandokument. Det har på mange måtar ei «leksikal» form med mykje informasjon om ei rekkje tema. Men det er også eit dokument som gjennom ei rekkje mål, delmål, strategiar m.v tydeleggjer kva utvikling dei regionale styresmaktene ser føre seg og ønskjer for dei komande åra. Dokumentet sin storleik og ordrikdom gjer truleg at det kan opplevast som krevjande å få eit oversyn over på kort tid. Rådmannen har difor vald å presentere det ved å nytte utvalde men representative utdrag og sitat. Det kan vere ein god måte for å gje lesaren eit mest mogleg heilskapleg bilete av kva som er hovudinnhaldet i planen, og kva den kan og vil bety for Fjell, og likeins få eit perspektiv på denne planen i høve til den nye storkommunen som Fjell vil utgjere saman med Sund og Øygarden om ikkje lenge. Rådmannen vil difor primært ha fokus på mål, retningsliner og strategiar i planen. Føreliggjande plandokument er ein omarbeida versjon at planframlegget som kommunestyret for eit drygt år tilbake tok stilling til. Det nye dokumentet inneheld, naturleg nok, redaksjonelle endringar og tilpassingar. Men det viktigaste er om og på kva måte ein har vald å tilpasse planen til dei mange merknadene som ikkje berre kom frå vedtaka i kommunestyra i Fjell og andre kommunar, frå ordførarar og byråd i den nye styringsgruppa, og frå den administrative arbeidsgruppa. Før rådmannen går nærare inn på dette, vil han likevel meine at planen er vorte meir oversiktlig og betre redigert. Ein har m.a. samla retningsliner og tiltak/handlingsprogram i eit samla oversyn på slutten av dokumentet. For mange primærkommunar vil det viktigaste med planen vere i kva grad den kan nyttast av regionale styresmakter til å styre planar og tiltak i kommunane, t.d. gjennom bruk av motsegn. Dette hadde stort fokus i førre handsaming av planen, og har vore det kanskje viktigaste temaet i arbeidet med det føreliggjande utkastet. Som det går fram av saksopplysningane, så har planen to «versjonar» av dette temaet. Innleiingsvis seier ein at planen «kan danne grunnlag for motsegn til kommunale planforslag «., mens ein i retningslinene i kap.5 innleiar med å seie at... «er det grunnlag for motsegn frå statlege og regionale forvaltningsnivå». (våre uthevingar). Dette gjer det utydeleg på kva fylkeskommunen eigentleg til grunn, og må avklarast i det vidare. Page 33 of 92

36 I den samanheng vil rådmannen peike på at planen innleiingsvis slår fast at planen er meint å vere retningsgivande (vår utheving) for kommunal areal- og transportplanlegging. Planen har ikkje juridisk bindande verknad og inneheld ikkje regionale planføresegner.» For rådmannen er dette heilt avgjerande i vurderinga av om planen har heimel som motsegnsgrunnlag. I all planlovhistorikk har bruken av retningsliner v.s. føresegner vore avgjerande for kva rettar loven heimlar. Denne planen legg primært statlege retningsliner (sjå vedlegg) til grunn, og gjer ikkje bruk av føresegner. Den nyttar også ordet «bør», og i liten grad «skal» i dei fleste samanhengar. Denne forståinga ligg også til grunn for rådmannen sitt framlegg til vedtak. Fylkeskommunen ber om tilbakemelding på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. Rådmannen opplever at ein har lukkast med å få fram intensjonane. Det kan likevel sjå ut som fokuset og forståinga av situasjonen er for mykje knytt til dei mest sentrale og folketette områda, og i for liten grad tek omsyn til område der folk bur spreidd, og der t.d. kollektivtilbodet manglar eller er lite utbygd. Det kan sjå ut som ein i alt for stor grad meiner at innbyggjarar, busetnad og næringsliv skal innrette seg etter kva kollektivtilbod som finst i augneblinken, og i mykje mindre grad det «motsette» - at kollektiv- og samferdsletilbodet skal utvikle seg på andre forhold i samfunnet sine premissar. Rådmannen saknar ei meir fleksibel (og kanskje meir realistisk) haldning frå fylkeskommunen i denne samanhengen. Rådmannen er også redd for at eit slikt utgangspunkt er meir sementerande heller enn utviklande for samfunnet. Fylkeskommunen ber også om tilbakemelding på prinsippet om differensiert arealforvaltning. Rådmannen opplever at arealforvaltninga i kommunane er differensiert i dag. Grunnen til det skuldast ikkje primært kommunale eller regionale planar, men at arealbruken over tid har utvikla seg i samsvar med innbyggjarane sine ulike behov, og at m.a. politikarar og administrasjonar i kommunane har vore nært nok til å forme sine avgjerder i samsvar med behova i samfunnet. Rådmannen ser samstundes heilt klart behovet for ein auka grad av planmessig og overordna styring av samfunnsutviklinga, og på basis av større geografiske område enn primærkommunane. I den samanheng vil slike planar som Regional areal og transportplan vere tenlege, om ein unngår at det vert stringente dokument som kanskje målber ei altfor stor tru på overordna plandokument som reiskap for ei god samfunnsutvikling, og som kan kome i vegen for den gode dialogen og det gode samarbeidet mellom aktuelle partar og forvaltningsnivå. I denne planen opplever rådmannen kanskje at prinsippet om fleirkjerna senterstruktur vert fremja på ein måte som kan kome i vegen for ei positiv utvikling utafor dei mest sentrale kjerneområda, men har von om at dialogen og samarbeidet mellom forvaltningsnivåa kan hindre dette. Rådmannen meiner dette er særleg relevant når det, mens planen vart skriven, vart vedteke at fleire av kommunane i Bergensområdet vil gå saman i vesentleg større einingar. Planen har i liten grad teke dette innover seg, og manglar perspektiv og vurderingar i høve kommunesamanslåingane som vil vere iverksett heilt tidleg i planperioden. Rådmannen vil til slutt sette litt fokus på innfartsparkering. Dette er omtalt i fleire fylkeskommunale plandokument som kommunestyret har gjeve uttale til. Men dette har primært vore dokument prega av mål og strategiar. Dei har kanskje ikkje ført til so mange Page 34 of 92

37 konkrete tiltak, sjølv om rådmannen er nøgd med samarbeidet når det gjeld tiltak på Straume. Rådmannen vil likevel rå fylkeskommunen til å prioritera arbeidet med handlingsplanen som vert omtalt litt i dette plandokumentet. Page 35 of 92

38 Hordaland Fylkeskommune Postboks BERGEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Tove Mette Arnø Fyllingen Vår: 17/910-17/9952 Regional areal og transportplan for Bergensområdet (RATP) - til begrensa høyring Vedlagt følgjer vedtak. Med helsing Tove Mette Arnø Fyllingen avdelingsleiar Dokumentet er signert elektronisk. Post postmotak@lindas.kommune.no Dokumentsenteret Kvernhusmyrane 20, 5914 Isdalstø Kontakt Telefon Telefaks Konto Org.nr Page 36 of 92

39 Andre mottakarar: Hordaland Fylkeskommune Page 37 of 92

40 SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 012/17 Eldrerådet PS /17 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne PS /17 Levekårsutvalet PS /17 Plan- og miljøutvalet PS /17 Formannskapet PS Saksbehandlar ArkivsakID Frøydis Ones 17/910 Regional areal og transportplan for Bergensområdet (RATP) - til begrensa høyring Vedlegg : Avgrensa høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Rådmannen sitt framlegg til vedtak Formannskapet vedtek uttalen slik den ligg føre i saka. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne - 011/17 RMNF - behandling: RMNF ønsker at det må sikrast at det vert teke med i retningslinjene. God tilgjengelighet og universell utforming. Alle områder skal være tilgjengelig for alle mennesker i alle livsfaser. Samrøystes vedteke. RMNF - vedtak: RMNF ønsker at det må sikrast at det vert teke med i retningslinjene. God tilgjengelighet og universell utforming. Alle områder skal være tilgjengelig for alle mennesker i alle livsfaser. Levekårsutvalet - 022/17 LE - behandling: Ettersendt sak "Regional areal og transportplan for Bergensområdet (RATP) - til begrensa høyring" vart handsama i møte. Orientering til saka v/avd.leiar Plan Frøydis Ones Page 38 of 92

41 Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. LE - uttale: Ingen merknader. Plan- og miljøutvalet - 032/17 PM - behandling: Orientering til saka v/avd.sjef Plan Frøydis Ones: Fellesframlegget v/thomas Larsen-H vart samrøystes vedteke. PM - vedtak: Innstilling i Plan-og mljøutvalet : PMU si innstilling til Formannskapet: Lindås kommune ser utfordringer og problemer med å etablere en RATP som gir så store mulige begrensninger i lokaldemokratiet sin mulighet til å utvikle lokalsamfunnet. Forslag til RATP legger store begrensninger for Lindås selvråderett til å utvikle kommunen i den retning lokaldemokratiet ønsker, og åpner for uheldig overstyring fra fylkeskommunen. Slik RATP ligger i forslaget, støtter den ikke opp under kommunereformen som skal gi flere oppgaver og mer ansvar til kommunene. Lindås kommune mener at RATP bør være retningsgivende, og ikke være hjemmel for motsegn på vedtak og kommunale planer. Det blir ellers vist til vurderingen av saken. Formannskapet - 029/17 FO - behandling: Framlegg til vedtak i formannskapet Kommunestyret i Lindås er positiv til intensjonane med å lage ein regional plan for å styrka samordninga av arealbruk og transportutvikling i Bergen og i nabokommunane. 2. Kommunestyret ønskjer ikkje ein plan som kan heimla motsegn mot planar og vedtak i primærkommunane. Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. Slik det no er formulert utfordrar denne planen vedtekne arealpolitiske mål nedfelt i Lindås kommune sin kommuneplan (arealdel) knytt til vidare utvikling og fortetting av lokalsentre og viktig bustadbygging i bygder, samt i område som har gangavstand til skular og barnehagar. 3. Kommunestyret meiner at planutkastet legg opp til ei for sterk sentralisering, og at Page 39 of 92

42 premissar knytt til kollektivtransport er for sterkt styrande for utviklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Planen vil kunne hindre ei positiv utvikling for fleire geografiske område, både i mindre bygdesentre og i meir spreidbygde område. Forvaltning av planen må ikkje hindre ei positiv utvikling i bygdene utanfor regionsentra, og leggja band på kommunane sitt handlingsrom i framtidige arealplanar. 4. Kommunestyret meiner at planen lukkast med å formidle nasjonale og regionale klima- og miljømål, men at den i for liten grad har vurdert situasjonen for stader med låg eller ingen kollektivdekning, og spreidd busetnad. Utvikling av fleire nullutsleppsbilar i områda utanfor regionsentra i kombinasjon med utvikling av betre innfartsparkering har i for liten grad vorte vurdert som strategi for å oppnå miljømål. 5. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva utvikling som bør skje når fleire av kommunane i Bergensområdet den går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. På den måten kan planen støtte opp under kommunereformen om å gje fleire oppgåver og meir ansvar til kommunane. 6. Kommunestyret er positivt til tanken om differensiert arealforvaltning, men meiner planen på dette området er for detaljert og har for mange styrande føringar. Sjølvråderetten til primærkommunane må vera førande og at det er ulike utfordringar rundt omkring i regionen. 7. Kommunestyret vil be om at planen får med at fylkeskommunen skal laga ein konkret handlingsplan for innfartsparkering langs alle viktige transportkorridorar inn mot Bergen. FO - vedtak: 1. Kommunestyret i Lindås er positiv til intensjonane med å lage ein regional plan for å styrka samordninga av arealbruk og transportutvikling i Bergen og i nabokommunane. 2. Kommunestyret ønskjer ikkje ein plan som kan heimla motsegn mot planar og vedtak i primærkommunane. Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. Slik det no er formulert utfordrar denne planen vedtekne arealpolitiske mål nedfelt i Lindås kommune sin kommuneplan (arealdel) knytt til vidare utvikling og fortetting av lokalsentre og viktig bustadbygging i bygder, samt i område som har gangavstand til skular og barnehagar. 3. Kommunestyret meiner at planutkastet legg opp til ei for sterk sentralisering, og at premissar knytt til kollektivtransport er for sterkt styrande for utviklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Planen vil kunne hindre ei positiv utvikling for fleire geografiske område, både i mindre bygdesentre og i meir spreidbygde område. Forvaltning av planen må ikkje hindre ei positiv utvikling i bygdene utanfor regionsentra, og leggja band på kommunane sitt handlingsrom i framtidige arealplanar. 4. Kommunestyret meiner at planen lukkast med å formidle nasjonale og regionale klima- og miljømål, men at den i for liten grad har vurdert situasjonen for stader med låg eller ingen kollektivdekning, og spreidd busetnad. Utvikling av fleire nullutsleppsbilar i områda utanfor regionsentra i kombinasjon med utvikling av betre innfartsparkering har i for liten grad vorte vurdert som strategi for å oppnå miljømål. 5. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva utvikling som bør skje Page 40 of 92

43 når fleire av kommunane i Bergensområdet den går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. På den måten kan planen støtte opp under kommunereformen om å gje fleire oppgåver og meir ansvar til kommunane. 6. Kommunestyret er positivt til tanken om differensiert arealforvaltning, men meiner planen på dette området er for detaljert og har for mange styrande føringar. Sjølvråderetten til primærkommunane må vera førande og at det er ulike utfordringar rundt omkring i regionen. 7. Kommunestyret vil be om at planen får med at fylkeskommunen skal laga ein konkret handlingsplan for innfartsparkering langs alle viktige transportkorridorar inn mot Bergen. Framlegget vart samrøystes vedteke. Saksopplysningar: Politisk handsaming Saka skal til uttale i Eldrerådet og Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, Levekårsutvalet, Plan- og miljøutvalet, Formannskapet Saka skal til innstilling i Levekårsutvalet Saka skal avgjerast i Plan- og miljøutvalet Bakgrunn Regional areal og transportplan (RATP) til begrensa høyring RATP er no på andre gongs høyring. Fylkeskommunen ber i brevet av 17. februar i år spesielt om innspel på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale kllima- og miljømål. Dei ber i tillegg om innspel på prinsippet om differensiert arealforvaltning, og om det er viktige omsyn som bør vere gjeldande innanfor dei regionale vekstsonen, og som bør vere inkludert i retningslinene 4.4 til 4.9. RATP Framlegg til RATP støttar opp om utviklijng av regionsenteret Knarvik, både med omsyn til etablering av arbeidsplassar, og konsentrasjon av bustader. Transportgunstig utbygging vert vektlagt i planperioden. Ut frå berekningar som er gjort er potensialet stort i fylkessenter, bydelssenter, lokalsenter i Bergen og regionsenter. I desse områda kan størstedelen av veksten i planperioden kome. Kollektivtransport bør vera strukturerande for eit framtidig utbyggingsmønster. Veksten i arbeidsplassar og busette bør først og fremst kome innanfor hovudstrukturen for kollektivsystemet. Veksten bør i første rekkje kome i og i tilknytning til regionsenteret Knarvik. Men det er og Page 41 of 92

44 sagt noko om lokalsenterutvikling, etablering av næringsplassar. I tillegg er det utarbeidd retningsliner som vert lagt til grunn for regionale mynde sine vurderingar av kommunale planar. Kva er hovudpunkta i RATP? Bakgrunnsbiletet: Parisavtalen. Klimareduksjon. Regionen si løysing på denne utfordringa. Satse på regionsenterutvikling, fortetting innanfor 5 km avstand frå regionsentert. Her bør hovudveksten kome både i forhold til bustader og arbeidsplasser. Innfører nye begrep: 1. Vekstsone (rundt regionsenteret) 2. Differensiert arealforvaltning (prioritere utbygging ved regionsenter, og prioritere andre kvalitetar framfor utbygging i lokalsentra) Men det er rom for å byggje opp om lokalsentra og evnt. etablere nye Kommunen må ta stilling til desse spørsmåla i sine eigne planar i dialog med regionale mynde RATP definerer ein hovudstruktur for kollektivsystemet i Bergensregionen, der Knarvik representerer ei nordleg grense. Hovuddelen av investeringar i kollektiv skjer i dette definerte området. Innfartsparkering må lokaliserast inn til desse årene. Kommunar med regionale vekstsoner bør utarbeide strategi for å auke andel sykkel og gange. Kommunane skal sørgje for at det er eit heilskapleg bustadtilbod for alle livsfasar og behov, med utgangspunkt i lokal og regional demografisk utvikling. Arbeidet bør knyttast til kommuneplan og bustadprogram. Analysar viser at det er tilstrekkeleg arealreservar i gjeldande kommuneplanar til å dekke forventa vekst, men det er ikkje lagt ut nok arealreserver innan dei definerte regionale og lokale vekstområda, og behovet for nye arealreserver må vurderast der. Fortetting med kvalitet er viktig for å leggje til rette for leik, opphald, grøne lunger, landskapstrekk, trafikktryggleik, m.m. Kommunen må ta ei aktiv rolle i å definere korleis eit fortettingsområde skal utformast. I område med meir enn 500 meter til større samanhengande friluftsområde er det særleg viktig å ta vare på grøne lunger og natur/nærgrønt område i arealplanlegginga. RATP har som mål å bidra til meir føreseieleg tilgjenge på attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal i Bergensområdet. Næringsareal har stor påverknad på transport utviklinga, difor bør desse planleggast etter prinsippet «Rett verksemd på rett stad» Det er naudsynt å leggje til rette for vidare vekst i arbeidsplassar, og det er tenleg at kommunane har romslege arealreserver og næringsareal av ulike typar. Tre næringskategoriar vert innført: 1. Tilsettintensive verksemder 2. Allsidig verksemdsgrad 3. Arealkrevjande verksemdsgrad Page 42 of 92

45 Tydeleggjering av RATP for Lindås kommune ( kva seier RATP om Lindås i teksten) Areal- og transport planlegginga i Lindås kommune må leggje til grunn planen med retningsliner. Vi får ei satsing i sentraene Lindås, Knarvik og Ostereidet Knarvik er med i tenkinga om fleirkjerna senterstruktur; der regionsentra og bydelssentra vert meir sjølvforsynte og utvikla med arbeidsplassar og tenester. Etablert vegnett kan nyttast betre med trafikk i begge retningar. Større arbeidsplasskonsentrasjonar bør kome i Knarvik. Konsentrasjon av bustadutvikling i regionsenteret. Senterutvikling; det bør ikkje vere meir enn 2 km til næraste senter frå større busetnader, men det kan vere trong for å vurdere fleire lokalsenter i m.a. Lindås kommune som støttar opp om hovudstrukturen for kollektivsystetmet, evnt. utnyttar ledig kapasitet i kollektivsystemet i andre område. Bakgrunn i figur 24 side 33 Ein bør leggje til rette for at den største veksten i busette og arbeidsplassar kjem knytt til regionsentra. Fordi det er lite truleg å få høg nok tettleik av busette og funksjonar til at det vil vere hensiktsmessig å spreie utbygginga på mange senter. Sykkelreiser er i hovudsak mindre enn 5 km. Utbyggingssonene rundt sentera bør avgrensast for å stimulere til at fleire går og syklar i kvardagen. Regionale vekstsoner er definert der hovuddelen av veksten bør skje. Knarvik er merka av som ei regionalt vekstsone i figur 26. I kommunar som ikkje har regionale vekstsoner kan det med fordel byggjast ut knytt til sentra. Meir for å leggje til rette for gode lokalsamfunn enn av transportmessige omsyn. Kommunane bør vurdera om det er behov for nye sentre dersom eksisterande utbyggingsområde med stor befolkningstettleik har lang avstand til næraste senter, eller om eksisterande senter ikkje har rom for å handtere den veksten som er venta. Lokal senterstruktur bør bli fastsett i kommuneplanen. Knarvik bør leggje til rette for vesentleg vekst nært regionsenteret, og hovuddelen av veksten bør kome innanfor den regionale vekstsona. Resterande vekst bør i hovudsak kome i lokale vekstsoner, men etter prinsipp om differensiert arealforvaltning. Den regionale vekstsona i nord omfattar aksen mellom Knarvik og Frekhaug. Det vert definert ein hovudstruktur for kollektivsystemet i Bergensregionen, der Knarvik representerer ei nordleg grense. Hovuddelen av investeringar i kollektiv skjer i dette definerte området. Det er og behov for liner som dekker transportbehov utanfor hovudstrukturen. Nye båtruter kan vurderast, her kan det vere mogleg å få til senterutvikling. Kommunane med regionale vekstsoner bør utarbeide ein strategi for å auke andelen sykkel og gange ABC kart for næringsområde, der Knarvik kjem ut som eit C1 område; god tilgjengelegheit for bil og tungtrafikk(inntil 1 km frå overordna veg). Det er store moglegheiter for at nye kontorarbeidsplassar skal kome gjennom fortetting og transformasjon i senterområda. Sidan dette i stor grad vil omfatta areal som ligg i C område, vil det vere behov for nye areal til arealkrevjande verksemd. I RATP er det gjennomført analyse arbeid der det er tatt utgangspunkt i alle område som ligg inntil 2 km frå overordna hovudvegnett, jf RTP. Analysen viser store areal som ligg nær hovudvegnettet, og indikerer at moglegheitene for å dekkje behovet for areal bør vere til stades. Det er utarbeidd eit kart som viser store areal i Lindås kommune, langs E39 og fv 57 som vert vurdert som D-område med sannsynleg lavt konfliktnivå. Denne kartlegginga er på overordna nivå og må følgjast opp med lokale vurderingar, i arbeid med kommuneplanane. (D-område = arealkrevjande Page 43 of 92

46 verksemd) Retningsliner Generelle retningsliner Dersom kommunale arealplanar er i strid med mål og retningsliner i regional plan (RATP) er det grunnlag for motsegn frå statlege og regionale forvaltningsnivå. Retningslinene har følgjande hovudtema: Vidare planlegging, kunnskapsgrunnlag og prosess 1. Medverknad, presisering av medverknad frå grupper som treng spesiell tilrettelegging (er ei forsterking eller tydeleggjering av plan- og bygningslova) 2. Kunnskapsgrunnlag og analysar, opplisting av arbeid som må gjennomførast i samband med rullering av arealdelen av kommuneplanen (arealreserve og potensiale for fortetting, tilgjengelegheit for transportmiddel, prognosar, næringsareal med arealreserve, kategorisering av arealreserven med tanke på eignaheit, oppdatert kartlegging av naturmangfald, funksjonell strandsone, landskap, kulturminne, landbruk, friluftsområde. (kanskje kommunen vil gjere noko av dette uansett avhengig av fokus i planarbeidet, men kan verte ressurskrevjande om alt skal gjerast ved kvar rullering, samstundes er noko av dette kanskje nyttig informasjon som kommunen kan ha nytte av i andre samanhengar som eit status bilete) Senterstruktur og utbyggingsmønster (Utbygging skal i hovudsak leggjast til Knarvik, medan Ostereidet og Lindås skal få ei utbygging for å oppretthalde gode tettstader og levande lokalsamfunn. Samstundes kan kommunen vurdere behovet for lokale vekstsoner som har gangavstand til kollektivstopp og nært andre sentra) 1. Veksten i bustader og arbeidsplassar bør kome i regionale vekstsoner definert m.a. som er knytt til regionsenter om samstundes er i gangavstand til kollektivstopp, eller som er i nærleik til andre senter innanfor bystamlinene i kollektivsystemet og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp. 2. Kommunen må setje krav til arealeffektiv utbygging og krav til rekkefølgje i utbygging av arealreservane. Sentrumsnære område bør prioriterast. 3. Utanfor regionale vekstsoner kan ein få utbygging for å oppretthalde gode tettstader og levande lokalsamfunn. 4. Vurdere behovet for lokale vekstsoner, dvs areal i gangavstand til kollektivstopp og samstundes er i nærleik til kommunesenter eller lokalsenter definert av kommunane. 5. Nye utbyggingsområde bør utnytte eksisterande sosial og teknisk infrastruktur. 6. Lokale omsyn skal leggjast til grunn for prioritering av byggeområde i vekstsonene. Differensiert arealforvaltning (kort sagt i regionsenteret planlagt fortetting vert Page 44 of 92

47 prioritert, medan dette ikkje er ynskjeleg utanfor regionsenteret. Visse begrensingar til fortettinga vert gitt seinare i retningslinene) 7. Utbygging kan i regionale vekstsoner bli vektlagt sterkt i forhold til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv, med følgjande prinsipp: 1. Høg utnyttingsgrad 2. Potensialet for fortetting og transformasjon er kartlagt og planlagt utnytta 3. Arealdisponeringa byggjer på oppdatert kunnskap om arealverdiar 4. Omsynet til arealverdiar påverkar rekkefølgje av utbygging 5. Behovet for utbygging er dokumentert 8. Utanfor regionale vekstsoner skal det takast særleg omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv 9. Forvaltning av arealverdiar innanfor regionale vekstsoner (gir føringar for omsyn som skal ivaretakast i regionale vekstsoner) Forvaltning av arealverdiar innanfor regionale vekstsoner (gir føringar for omsyn som skal ivaretakast i regionale vekstsoner) Bustadområde 1. Kommunane bør ha bustadreserve i samsvar med befolkningsprognosar for mellom 12 og 20 år. 2. Kommunane bør leggje til rette for eit variert tilbod av bustader i samsvar med regionale prognosar for hushaldssamansetnad (oppfølging av utgreiingsbehovet tidlegare omtala) 3. Kommunane bør prioritere kollektivorientert utbygging ved å i hovudsak lokalisere bustader, regionale og lokale vekstsoner og langs eksisterande kollektivtrasear. 4. Nye bustadområde på minst 15 einingar skal ha dokumentert trygg veg til grunnskule og til kollektivstopp (kva er trygg veg?) 5. Sikre klimatilpassing og kvalitet i bustadområde Næringsareal og arbeidsplassar 1. Kommunane bør setje av ei arealreserve i arealdelen av kommuneplanen som fekkjer eit prognosebasert behov for næringsareal i minimum 12 år fram i tid, maksimalt 20 år. Kommunen må ta utgangspunkt i kva type næringsareal dei bør ta ansvar for å dekkje (Kor kjem dette fram? Figur som er vist for aktuelle D område (arealkrevjande næringar) langs E39 og fv 57? Pluss tilsetteintensive arbeidsplassar i Knarvik? Kva er konsekvensen av dette?) 2. Lokalisering av tilsettintensive og/eller besøkintensive verksemder bør leggje til grunn følgjande prinsipp: 1. Arbeidsplass- og besøksintensive verksemder til senter med god tilgjenge for reisande med kollektiv, sykkel og gange 2. Større konsentrasjonar av kontorarbeidsplassar til definerte område for arbeidsplassvekst, i Lindås i regionsentert 3. Reguleringsplanar for tilsettintensiv og besøksintensive verksemder og sentrumsområde bør ha ei utbyggingsgrad på minimum 200%BRA Kommunane bør setje av ei arealreserve i arealdelen av kommuneplanen som fekkjer eit prognosebasert behov for næringsareal i minimum 12 år fram i tid, maksimalt 20 Page 45 of 92

48 år. Kommunen må ta utgangspunkt i kva type næringsareal dei bør ta ansvar for å dekkje (Kor kjem dette fram? Figur som er vist for aktuelle D område (arealkrevjande næringar) langs E39 og fv 57? Pluss tilsetteintensive arbeidsplassar i Knarvik? Kva er konsekvensen av dette?) Lokalisering av tilsettintensive og/eller besøkintensive verksemder bør leggje til grunn følgjande prinsipp: 1. Arbeidsplass- og besøksintensive verksemder til senter med god tilgjenge for reisande med kollektiv, sykkel og gange 2. Større konsentrasjonar av kontorarbeidsplassar til definerte område for arbeidsplassvekst, i Lindås i regionsentert 3. Reguleringsplanar for tilsettintensiv og besøksintensive verksemder og sentrumsområde bør ha ei utbyggingsgrad på minimum 200%BRA Lokalisering av verksemder med allsidig verksemdsgrad bør leggje til grunn følgjande: desse bør lokaliserast innanfor etablert senterstruktur med god tilgjenge for reisande med kollektiv og sykkel, og med maksimal utnytting på %BRA Lokalisering av arealkrevjande verksemd bør leggje til grunn følgjande: Desse bør leggjast i nærleiken til hovudvegare og i område som er definert som C og D område som gitt i kart. Utnyttingsgrad på maksimum 100% BRA. (ynskjer dei at vi skal ha arealkrevjande næring i regionsenteret vårt pluss langs store delar av C og D områda? Konsekvensar av dette? For stor einsidighet, aksept av at det i Bergen ikkje lenger skal vere arealkrevjande næringsområde, desse skal transformerast, kva med mangfaldet i eit samfunn?) Kommunen må stille krav til mobilitetsplan for planlegging av verksemd på over 5000m2 og meir enn 50 tilsette. Transport Rekkefølgjekrav til utbygging av bustad- og næringsareal. Samordna i tid med utbygging av vegsamband, gang- og sykkelvegar, og kollektivtiltak. Planar skal ha rekkefølgjekrav dersom transport tilhøva ikkje er tilfredsstillande ut i frå omsyn til trafikktryggleik, tilrettelegging for gang- og sykkel og kollektivtransport. (Kva er tilfredsstillande i denne samanheng?) Strategi for å auke andel sykkel og gange i regionale vekstsoner Differensierte parkeringsføresegn i kommuneplanen ut frå type verksemd og lokaliteten sin tilgjenge med kollektivtransport, sykkel og gange. (korleis tolke lokaliteten sin tilgjenge) Utbygging av infrastruktur for kollektivsystemet vert høgt prioritert innanfor hovudstrukturen av kollektivsystemet (dette er vel ei forplikting til fylkeskommunen?) VURDERING Hordaland fylkeskommune har gjennomført eit tungt og omfattande arbeid. Lindås kommune har i arealforvaltninga innarbeidd fleire av omsyna som ligg til grunn for RATP. Det er likevel fleire sider ved dei regionale retningslinene og RATP som er problematiske for kommunen. Lindås kommune har i stor grad lagt til grunn prinsippa i RATP for utviklinga av regionsenteret Knarvik. På same vis vart innspela til førre revisjon av arealdelen av kommuneplanen, vurdert ut i frå om tiltaka ville styrke hovudvegane i kommunen, fv 57 og E39. Administrasjonen meiner det politisk må diskuterast følgjande: Er det greitt at det vert lagt begrensing for utbygging og utvikling nord og aust for Page 46 of 92

49 Knarvik? Er det greitt at det vert utarbeidd føringar for rekkefølgjekrav til reguleringsplanar knytt til kollektivstopp m.a.? Er det greitt å utvikle arealkrevjande næringsområde i Lindås kommune sidan tilsvarande område i Bergen skal transformerast til andre føremål? Er det greitt at omsynet til utbygging i regionsenteret veg tyngre enn omsynet til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv? Er det greitt at omsynet til naturmangfald, landskap, landbruk og friluftsliv veg tyngre enn omsynet til utbygging for deler av Lindås kommune som ligg nord og aust for Knarvik? Er det tilstrekkeleg rom for lokal handlefridom i tilnærminga som RATP skildrar? Page 47 of 92

50 Meland kommune Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland Vår: 15/ /6598 Ny høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet MRK 2014/1180 Vedlagt følgjer vedtak. Med helsing Randi Helene Hilland konsulent Andre mottakarar: Hordaland fylkeskommune Postadresse postmottak@meland.kommune.no Postboks 79, 5906 Frekhaug Besøksadr: Havnevegen 41 A 5918 Frekhaug Kontakt Telefon Telefaks Konto Org.nr Kartinfo: Page 48 of 92

51 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anny Bastesen FE /1894 Saksnr Utvalg Type Dato 42/2017 Formannskapet PS /2017 Kommunestyret PS Ny høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Vedlegg: Avgrensa høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet.pdf Høyring, Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Kartvedlegg ATP Saksopplysningar: Bakgrunn Hordaland Fylkeskommune v/regionalavdelinga har ved skriv datert sendt Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (ATP) ut på ny, avgrensa høyring, etter møte i politisk arbeidsutval dagen før. Høyringsfristen er 1. april Planframlegget er tilgjengeleg på heimesida til fylkeskommunen, Planarbeidet starta i 2013 med vedtak om planprogram. Formannskapet gav høyringsuttale til planarbeidet første gong i møte , FS-sak 100/2015. Etter dette er planframlegget omarbeidd / endra og vore lagt fram i administrativ arbeidsgruppe der rådmennene deltek, og politisk styringsgruppe der ordførarane deltek. Eit politisk arbeidsutval har behandla planen som no er sendt på ny avgrensa høyring. Hordaland Fylkeskommune ber spesielt om innspel på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. I tillegg ønskjer dei innspel på prinsippet om differensiert arealforvaltning, særleg innafor regionale vekstsoner. Planen knyter seg sterkt opp til klimautfordringane og Klimaplan for Hordaland sine strategiar for å redusere klimagassutslepp frå vegtrafikken med 50 % innan I tillegg peiker planen på Regional transportplan for Hordaland , Regional plan for attraktive senter i Hordaland, Regional kulturplan for Hordaland m.fl. Page 49 of 92

52 Vurdering Plandokumentet er omarbeidd i ein viss grad, men det er ikkje gjort greie for kva som er endra sidan førre høyring. Det går heller ikkje fram om dei mange merknadene frå kommunane er teke omsyn til eller ikkje, eller korleis drøftingane i den politiske styringsgruppa og administrative koordineringsgruppa er følgt opp. Inntrykket er likevel at sjølve dokumentet er blitt ryddigare. Når det er sagt, er den regionale areal- og transportplanen framleis eit særs omfattande og ordrikt dokument med karakter av «lærebok» og mykje informasjon om utvalte tema. Det er uklart kvifor enkelte tema er gitt særleg fokus, og det er uklar kva det regionale nivået ønskjer med denne framstillinga, som fører til at heilskapen manglar. Dokumentet startar positivt med å slå fast at Mål, retningsliner og handlingsprogram skal vere retningsgjevande for fylkeskommunen og statlege organ i fylket når det gjeld verksemdplaner, forvaltningsvedtak og budsjett ikkje førande, som det stod tidlegare. Planen skal òg vere retningsgjevande for kommunal areal- og transportplanlegging. Den har ikkje har tilbakeverkande kraft, og gjeldande kommuneplanar og reguleringsplanar er framleis gyldige. Jf pkt Planen har ikkje juridisk verknad og inneheld ikkje regionale planføresegner. På den andre sida står det innleiingsvis at mål og retningsliner i ATP kan gje grunnlag for å reise motsegn mot kommunale planforslag. Eventuell motsegn skal grunngjevast. I kapittel 5, som er ei samling av retningslinene frå underkapitla, står m.a. følgjande i pkt 1: «Dersom kommunale arealplanar er i strid med mål og retningsliner i regional plan, er det grunnlag for å motsegn frå statlege og regionale forvaltningsnivå» (adm. utheving). Dette er utydeleg og juridisk uklart. I vanleg lovforståing og normalt planarbeid er bruk av retningsliner vs. føresegner avgjerande for kva rettar og plikter planen heimlar. Administrasjonen ser dette som eit forsøk på å skaffe seg heimel til å detaljstyre kommunane. Sjølv om det innleiingsvis står at gjeldande kommuneplanar og reguleringsplanar framleis er gyldige, står det i vidare i kapittel 5, under punkt 1 Verknad av planen: «Gjennom rullering av kommuneplanen bør utbyggingsareal som enno ikkje er regulert bli vurdert på nytt dersom dei ikkje er i tråd med mål, strategiar og retningsliner i den regionale planen. Eventuell vidareføring av utbyggingsområda må bli begrunna.» Her blir det altså om å gjere å ikkje rullere kommuneplanen. I kva grad regionale styresmakter kan nytte ATP for å styre planar og tiltak i kommunane hadde stort fokus i førre høyringsrunde også. Administrasjonen ser ikkje at det regionale nivået har teke dette inn over seg, tvert i mot er detaljstyringsbehovet oppretthalde, og dels forsterka. Overordna mål, kapittel 2 Overordna mål og underkapitla om ein konkurransedyktig vekstregion (2.1) og berekraftig mobilitet (2.3) er godt formulert. Administrasjonen vurderer at det er gjort nokre endringar i tråd med høyringsuttaler og drøftingane i styringsgruppa / administrativ koordineringsgruppe. M.a. er det slått fast at mobiliteten skal oppretthaldast, men med miljøvenlege transportmiddel. For å nå nullvekstmålet for biltrafikken må det satsast på eit breidt spekter av verkemiddel. Den globale klimautfordringa (2.2) er greitt presentert. Balansert utbyggingsmønster skal vere eit fundament for utviklinga (2.4). Utbyggingsmønsteret skal vere arealeffektivt og klimavenleg, basert på den regionale senterstrukturen. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innafor regionale vekstsoner. Page 50 of 92

53 Så kjem det som er mest utfordrande: «Arealbruksmønsteret må bygge opp under kollektivtransporten og infrastruktur for gåing og sykling». Dette kunne tolkast positivt som at arealbruksmønsteret kan skape nye vilkår for kollektivtransporten, føre til auka satsing, utvida tilbod og nye liner, og satsing på gang- og sykkelvegar framfor nye bilvegar. Men i planen er arealbruksmønsteret knytt til eksisterande kollektivmønster og eksisterande gang- og sykkelvegnett. Begge deler er lite utvikla utanom Bergen. Fokuset på eksisterande kollektivmønster gjennomsyrer planskildring og tiltak. Planskildring, kapittel 4 Dei overordna måla er utdjupa i kapittel 4, Planskildring. I det vidare er tema som i størst grad påverker kommunen omtala. I underkapitlet om stategiar korleis nå måla (4.1) kjem det fram at det balanserte utbyggingsmønsteret som er omtala i kapittel 2, er knytt til eksisterande regionsenter. Det er desse som er dei regionale vekstsonene, sjå figur 26 side 35, vedlagt. Planen tar til orde for konsentrert vekst i utvalde senter, noko som krev eit kompakt utbyggingsmønster om ein skal kunna ta i mot den venta folkeveksten. I underkapittel 4.2 er denne balansert utvikling nærare omtala i avsnitt Her blir det avslørt at all vekst eigentleg bør skje i Bergen kommune. Men sidan denne regionen har mange kommunar som alle har mål om vekst i eigen kommune, innser det regionale nivået at dette er lite realistisk. Kva verdiar og potensiale for vekst og utvikling som faktisk fins i kommunane, til beste for regionen og Bergen, seier den regionale? planen i denne samanhengen ingenting om. Når det først er så gale at kommunane ønskjer vekst og utvikling, må ein i alle fall sjå til at transportsystemet i Bergen ikkje blir overbelasta. Det skal løysast ved at den balanserte utviklinga skal gå føre seg i regionsentra, og under føresetnad av at dette blir innfridd er planen positiv til utvikling av bustader og arbeidsplassar i Knarvik, Os, Straume og Kleppestø. Dette er den fleirkjerna senterstrukturen. Planen plasserer Meland og andre kommunar utan regionsenter utanfor dei regionale vekstsonene, med unntak for Midtmarka / Rotemyra på Flatøy (på grunn av nærleiken til Knarvik). Vi kan få lov til å legge til rette for meir arealkrevjande næringsverksemder, under føresetnad av at vi gjennom planlegging legg til rette for å minimere transportbehovet. For bustadbygginga sin del må vi prioritere fortetting og utbygging i «lokal» vekstsone kring kommunesenteret og definerte lokalsenter. Meland og Radøy får ikkje noko lokalsenter utanom kommunesenteret, men Lindås, Askøy, Fjell og Os kan få lov til å vurderer fleire definerte lokalsenter under føresetnad av at dei er knytt opp til hovudstrukturen for kollektivsystemet. For Meland sin del er utbygging nær Vikebø senter teke ut i den reviderte planen. Til slutt i 4.2 er det likevel teke inn at aksen mellom Knarvik og Frekhaug vil bli eit viktig utviklingsområde i framtida. I underkapittel 4.4 blir utbyggingsmønsteret vidare utdjupa til at nye bustader bør komme som leiligheiter eller andre kompakte utbyggingsformer. Dette inneber at andre «arealreservar» for bustadbygging i kommunane bør «fjernast»; administrasjonen reknar med at ein her meiner ut av kommuneplanen. Utanfor dei regionale vekstsonene skal omsynet til arealverdiar vektleggjast sterkt. Etter det administrasjonen kan sjå er konsekvensane av å ta omsyn til arealverdiar slik dette er presentert i planen synonymt med fråflytting og gjengroing av landskapet. Administrasjonen vil sterkt understreke at arealverdiane er mykje meir grundig vurdert samanheng og betre ivaretatt i kommuneplanen. Page 51 of 92

54 Under strategiane i 4.1 kjem det også fram at ein gjennom planen meiner å ha lukkast med å identifisere gunstige område for lokalisering av ulike næringstypar. For å finne ut kva dette betyr, må ein studere avsnitt 4.5, der det mellom mykje anna står at det skal vere vekst i arbeidsplassar og areal i alle delar av Bergensområdet. Vekst bør skje ved at arbeidsplassintensiv næringsutvikling og offentleg verksemd blir lokalisert nær hovudstrukturen for kollektivstystemet. Meir arealkrevjande verksemd skal bli lokalisert på eigna måte i høve til transportinfrastrukturog senterstruktur. Her skal ein kunna nytte eit såkalla ABC-kart (figur 35 side 55) som er laga for å forstå forholdet mellom arealbruk og transportbehov. Konklusjonen til slutt er at ABC-kartet berre er å rekne som ei analyse, planavklaring må skje gjennom kommunal planlegging. Ein siste strategi i underkapittel 4.1 er at ein felles plan med klarer føringar for arealbruk vil gjere plandialogen meir føreseieleg mellom stat, fylke, kommune og private interesser. Underkapittel 4.3 handlar om mål og strategiar for utvikling av det regionale transportsystemet. Dette er identisk med kapittel 7 i den andre planen som er ute på høyring, Regional transportplan for Hordaland. Kva for ein plan som eigentleg «eig» dette temaet er uklart. Veksten i persontransporten skal takast med kollektiv, sykkel og gange. Då må kollektivtilbodet styrkast, og ein stor del av resterande person- og næringstransport må over på låg- eller nullutsleppsteknologi. Men samordning ikkje er enkelt. Det er ei einsidig vektlegging av at personbiltrafikken skal ned, utan at kollektivtilbodet skal styrkast tilsvarande. Dei regionale stamlinene for kollektivtransport, for vår del mellom Bergen og Knarvik, skal vere basis også i det framtidige kollektivnettet. Sentrale deler av Bergen har eit godt kollektivtilbod, men ein skal ikkje langt utanfor Bergen kommune sine grenser før tilbodet raknar. Det skal elles lagast ein handlingplan for innfartsparkering, og ein eigen trafikkplan som skal gje tilråding om framtidige båtsamband i fylkekommunal regi. Administrasjonen legg til grunn at aktuelle kommunar blir trekt inn i dette arbeidet. Eit utvida båttilbod frå Nordhordland / Frekhaug vil i særklasse avlaste den vegbaserte trafikken til og frå Bergen sentrum. Det bør vere aktuelt å satse på utvikling av null- og lågutsleppsteknologi, med hjelp av statlege tilskotsordningar / støtte. Kapittel 5 og 6 inneheld retningsliner og tiltak. Retningslinene er svært detaljerte og til dels heilt sjølvsagte og unødvendige. Det er vel ingen kommunal arealplanleggjar, samfunnsplanleggjar eller politikar som treng å bli minna om at kommunane bør ha ein bustadreserve i samsvar med befolkningsprognosar, t.d. Her er mange døme på tilsvarande dokumentfyll. Tiltak handlar for det meste om nye utgreiingar, m.a. om parkeringsnormer, massehandtering, kvalitet i bustadområde, og utarbeiding av bustdbyggeprogram for Bergensregionen. Mange kartfigurar er små og uleselege, dette bør rettast opp. Mange er såpass utydelege at det ikkje eingong nyttar å forstørre skjermbiletet. Konklusjon Fylkeskommunen ber om tilbakemelding på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. Administrasjonen meiner at ein har lukkast med å få fram intensjonane. Men administrasjonen ser ikkje at forståinga av heilskapen er til stades. Planen har eit sterkt sentraliseringsfokus, er einsidig innretta etter kva kollektivtilbod som fins i dag og overser ei heil rekkje andre kriterie for klimavenleg utvikling. Ein regional areal- og transportplan burde i mykje større grad teke utgangspunkt i berekraftig samfunnsutvikling, der samferdsel og kollektivtilbod blir utvikla på samfunnet sine premiss. Den regionale areal- og transportplanen er Page 52 of 92

55 framleis meir oppteken av detaljar i kommuneplanane enn kva grep regionen samla må ta på område som kvar kommune ikkje kan løyse åleine. Samstundes er kunnskapen om kommunal planlegging og lokalsamfunnsutvikling omtrent fråverande. Det å skrive inn utsnitt frå lærebøker er ikkje det same som at stoffet er forstått. Arealutviklinga i kommunane skal skje i tilknyting til stamlinene i kollektivsystemet, blir det sagt. Dette kravet slår beina under all satsing på klimavenleg arealplanlegging. Kollektivtilbodet i tilknyting til stamlinene er langt frå godt nok til å vere eit reelt alternativ til auka biltrafikk. Det fins mange andre kritere for klimavenleg og berekraftig arealplanlegging enn å klistre seg til stamlinene i kollektivsystemet, sjølv om regionale styresmakter ikkje ser det. Fylkeskommunen ber også om tilbakemelding på prinsippet om differensiert arealforvaltning og regionale vekstsoner. Til dette er å seie at arealplanlegging og forvaltning i kommunane er differensiert i dag. Arealbruken har utvikla seg i takt med innbyggjarane sine behov, og både politikarane og administrasjonen har stor lokalkunnskap og høg kompetanse til å forme utviklinga i samsvar med behova, innafor overordna rammer og nasjonale retningsliner. Igjen kunne ein regional plan vere tenleg for å samordne samfunnsutviklinga over eit større geografisk område, men det nyttar ikkje når den regionale planen blir eit nærsynt dokument. Her er verken rom for dialog eller samarbeid. Det foregår omfattande arbeid knytt til kommunale klimatiltak, spissa næringsutvikling, målretta samarbeid med universitetet, forskningsmilø og andre utdanningsinstitusjonar, utstrekt samarbeid på tvers av kommunegrenser (t.d. i regi av det statlege Byregionprogrammet, ByR) og ikkje minst Unesco sitt Biosfæreprosjekt for Nordhordland sin del. I Nordhordland er det også mykje interkommunalt planarbeid, og ikkje minst interkommunalt samarbeid om næringsutvikling, med sterk deltaking frå store næringslivsaktørar. Den regionale planen overser dette fullstendig. Dei regionale vekstsonene som er definert står i vegen for ei positiv utvikling, også i klimavenleg forstand. Det er t.d. ikkje teke omsyn til at økonomisk, kulturell, sosial og teknisk infrastruktur er avgjerande for aktivitetsnivået. Den regionale planen legg opp til bustadmangel fordi det vil bli bygd for få bustader til å dekke behovet, om planen skulle bli etterlevt. Det er prisdrivande og samfunnsøkonomisk lite gunstig, kan føre til uønska flyttestraumar og tappar regionen for arbeidskraft og kapital. ATP manglar elles perspektiv på kommunesamanslåing, som mange kommunar står framfor. Oppsummert er det vanskeleg å forså at det plandokumentet som ligg føre er i samsvar med den utviklinga som den politiske leiinga i styringsgruppa ønskjer for Bergensregionen. Framlegg til vedtak: «Kommunestyret i Meland er i prinsippet positivt innstilt til eit samarbeid mellom lokale og regionale forvaltningsnivå, og støtter i utgangspunktet intensjonane om å lage ein regional plan for auka samordning om arealbruk og transportutvikling. Kommunestyret ser ikkje at framlegget til regional areal- og transportplan (ATP) representerer ei slik tenleg samordning. Kommunestyret ønskjer ikkje ein plan som gjev heimel for regionale styresmakter til å detaljstyre kommunane. Page 53 of 92

56 Planframlegget er utydeleg på formell verknad. Kommunestyret påpeiker at motsegn berre skal vurderast unntaksvis, og då berre når alle lov- og forskriftsfesta måtar for kontakt og dialog er nytta utan at det er oppnådd semje. Kommunestyret meiner at det nye planframlegget framleis legg opp til ei for sterk sentralisering, og at premissar knytt til dagens kollektivtransport er for sterkt styrande for utiklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Den sterke sentraliseringa hindrar ei heilskapleg og positiv utvikling i kommunane og regionen, og legg band på kommunane sitt handlingsrom i arealplanlegginga. Planen lukkast med å formidle nasjonale og regionale klimamål, men lukkast ikkje med å omsette måla til ei samordna arealplanlegging, utover noko aktivitet i regionsentra. Prinsippet for differensiert arealforvaltning er bra, men planen er for detaljert og nærsynt til å få betydning. For nærare kommentarar vert det vist til saksutgreiinga. Kommunestyret viser elles til formannskapet sin høyringsuttale frå møte , sak FS-100/2015.» Formannskapet - 42/2017 FS - behandling: Tilleggsframlegg frå Nils Marton Aadland, H: Meland kommunestyre meiner at planen på fleire område grip inn i det lokale sjølvstyret og kommunane si oppgåve som planmyndighet. Punkt vil kunne overføre ansvar frå lokalt til regionalt nivå. Meland kommunestyre meiner at dette er i strid med gjeldande nasjonal politikk og føringar. Vidare meiner kommunestyret at det under punkt «Framtidas utbyggingsmønster» ikkje blir tatt omsyn til den nye kommunestrukturen som er under utvikling, og at det alt er etablert fleire lokale vekstsoner enn det som er omtalt i planen. Kommunestyret vil med bakgrunn i dette varsla motsegn etter paragraf 8-4 i plan og bygningsloven. Administrasjonen sitt framlegg til vedtak med tilleggsframlegg frå Nils Marton Aadland vart samrøystes vedteke. Page 54 of 92

57 FS samrøystes framlegg til vedtak: Kommunestyret i Meland er i prinsippet positivt innstilt til eit samarbeid mellom lokale og regionale forvaltningsnivå, og støtter i utgangspunktet intensjonane om å lage ein regional plan for auka samordning om arealbruk og transportutvikling. Kommunestyret ser ikkje at framlegget til regional areal- og transportplan (ATP) representerer ei slik tenleg samordning. Kommunestyret ønskjer ikkje ein plan som gjev heimel for regionale styresmakter til å detaljstyre kommunane. Planframlegget er utydeleg på formell verknad. Kommunestyret påpeiker at motsegn berre skal vurderast unntaksvis, og då berre når alle lov- og forskriftsfesta måtar for kontakt og dialog er nytta utan at det er oppnådd semje. Kommunestyret meiner at det nye planframlegget framleis legg opp til ei for sterk sentralisering, og at premissar knytt til dagens kollektivtransport er for sterkt styrande for utiklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Den sterke sentraliseringa hindrar ei heilskapleg og positiv utvikling i kommunane og regionen, og legg band på kommunane sitt handlingsrom i arealplanlegginga. Planen lukkast med å formidle nasjonale og regionale klimamål, men lukkast ikkje med å omsette måla til ei samordna arealplanlegging, utover noko aktivitet i regionsentra. Prinsippet for differensiert arealforvaltning er bra, men planen er for detaljert og nærsynt til å få betydning. For nærare kommentarar vert det vist til saksutgreiinga. Kommunestyret viser elles til formannskapet sin høyringsuttale frå møte , sak FS-100/2015. Meland kommunestyre meiner at planen på fleire område grip inn i det lokale sjølvstyret og kommunane si oppgåve som planmyndighet. Punkt vil kunne overføre ansvar frå lokalt til regionalt nivå. Meland kommunestyre meiner at dette er i strid med gjeldande nasjonal politikk og føringar. Vidare meiner kommunestyret at det under punkt «Framtidas utbyggingsmønster» ikkje blir tatt omsyn til den nye kommunestrukturen som er under utvikling, og at det alt er etablert fleire lokale vekstsoner enn det som er omtalt i planen. Kommunestyret vil med bakgrunn i dette varsla motsegn etter paragraf 8-4 i plan og bygningsloven. Kommunestyret - 33/2017 KS - behandling: Tilleggsframlegg frå Marit Jøssang, KrF: RATP må ta større omsyn til forskjellar mellom distrikt og by/tettbygd strøk, til dømes under «overordna mål» der vekst i persontransport skal skje ved kollektivtrafikk, sykkel og gange i Bergensområdet. Vekst i kommunar med mykje distrikt og lange avstandar vil ikkje skje berre med gang- og sykkelvei. Page 55 of 92

58 Avrøysting: Formannskapet sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Tilleggsframlegg frå Marit Jøssang vart samrøystes vedteke. KS - samrøystes vedtak: Kommunestyret i Meland er i prinsippet positivt innstilt til eit samarbeid mellom lokale og regionale forvaltningsnivå, og støtter i utgangspunktet intensjonane om å lage ein regional plan for auka samordning om arealbruk og transportutvikling. Kommunestyret ser ikkje at framlegget til regional areal- og transportplan (ATP) representerer ei slik tenleg samordning. Kommunestyret ønskjer ikkje ein plan som gjev heimel for regionale styresmakter til å detaljstyre kommunane. Planframlegget er utydeleg på formell verknad. Kommunestyret påpeiker at motsegn berre skal vurderast unntaksvis, og då berre når alle lov- og forskriftsfesta måtar for kontakt og dialog er nytta utan at det er oppnådd semje. Kommunestyret meiner at det nye planframlegget framleis legg opp til ei for sterk sentralisering, og at premissar knytt til dagens kollektivtransport er for sterkt styrande for utiklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Den sterke sentraliseringa hindrar ei heilskapleg og positiv utvikling i kommunane og regionen, og legg band på kommunane sitt handlingsrom i arealplanlegginga. Planen lukkast med å formidle nasjonale og regionale klimamål, men lukkast ikkje med å omsette måla til ei samordna arealplanlegging, utover noko aktivitet i regionsentra. Prinsippet for differensiert arealforvaltning er bra, men planen er for detaljert og nærsynt til å få betydning. For nærare kommentarar vert det vist til saksutgreiinga. Kommunestyret viser elles til formannskapet sin høyringsuttale frå møte , sak FS-100/2015. Meland kommunestyre meiner at planen på fleire område grip inn i det lokale sjølvstyret og kommunane si oppgåve som planmyndighet. Punkt vil kunne overføre ansvar frå lokalt til regionalt nivå. Meland kommunestyre meiner at dette er i strid med gjeldande nasjonal politikk og føringar. Vidare meiner kommunestyret at det under punkt «Framtidas utbyggingsmønster» ikkje blir tatt omsyn til den nye kommunestrukturen som er under utvikling, og at det alt er etablert fleire lokale vekstsoner enn det som er omtalt i planen. Kommunestyret vil med bakgrunn i dette varsla motsegn etter paragraf 8-4 i plan og bygningsloven. RATP må ta større omsyn til forskjellar mellom distrikt og by/tettbygd strøk, til dømes under «overordna mål» der vekst i persontransport skal skje ved kollektivtrafikk, sykkel og gange i Bergensområdet. Vekst i kommunar med mykje distrikt og lange avstandar vil ikkje skje berre med gang- og sykkelvei. Page 56 of 92

59 OS KOMMUNE Saksbehandlar: Asle J. Andås Arkivsaksnr.: 13/602 SAKSFRAMLEGG Arkivkode: N01&13 JournalpostID: 17/7151 Saksnr: Utval: Dato: 26/2017 Os formannskap /2017 Os kommunestyre Høyringssvar frå Os kommune til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Administrasjonen sitt framlegg til vedtak: Os kommunestyre sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt nye framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Os, den Christian Fredrik Fotland Rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift Page 57 of 92

60 Behandling: Formannskapet si innstilling vart samrøystes vedteke. Sp sitt endringsframlegg fekk 7 røyster (2Sp, 1Ap, 2MDG, 2KrF) og fall. OS KOMMUNESTYRE , Sak 27/2017 -Vedtak: Os kommunestyre sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt nye framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Planprogrammet er svært generelt og gjer stor moglegheit for tolkning. Dette gjer at det vanskeleg kan tilpassast lokale høve i Os kommune. Lyseparken må inkluderast spesifikt i konklusjonen. Administrasjonen får fullmakt til å bake dette inn. Behandling og vedtak, Os formannskap Behandling: Votering: Administrasjonen sitt framlegg til vedtak med tilleggspunkt fremma av Gustav Bahus, FrP og Nils-Anders Nøttseter, MDG vart samrøystes vedteke. Vedtak: Os kommunestyre sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt nye framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Planprogrammet er svært generelt og gjer stor moglegheit for tolkning. Dette gjer at det vanskeleg kan tilpassast lokale høve i Os kommune. Lyseparken må inkluderast spesifikt i konklusjonen. Administrasjonen får fullmakt til å bake dette inn. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift Page 58 of 92

61 Vedlegg: Avgrensa høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Planprogram Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringssvar frå Os kommune til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Høyringsforslag_24_06_2015.pdf Saksopplysningar: 1. BAKGRUNN Forslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet var på offentleg høying i perioden juni desember Det kom inn 30 skriftlege høyringsuttaler til planforslaget, deriblant frå Os, sjå eige vedlegg. Det har blitt gjennomført endringar i planen etter høyringa og nytt utkast har vore drøfta i administrativ koordineringsgruppe og styringsgruppa for arbeidet. Som ein del av prosessen har styringsgruppa i møte 1. februar gitt mandat til eit politisk arbeidsutval å gjennomføre nokre justeringar før planen vert sendt på avgrensa høyring til kommunane og relevante offentlege etatar. Arbeidsutvalet hadde møte 16. februar Planområdet omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Føremålet med planarbeidet er å utvikle eit utbyggingsmønster som legg til rette for vekst i bustader og næringsareal innanfor berekraftige rammer, knytt til kollektivtransport og effektiv vegtransport, og med omsyn til langsiktig grønstruktur, jordvern, samt gode nærmiljøkvalitetar. Høyringsforslaget inneheld planskildring med mål, retningsliner og handlingsprogram. Planen omfattar fem plantema: Senterstruktur og utbyggingsmønster Regionalt transportsystem Bustadområde Næringsareal og arbeidsplassar Natur, kulturmiljø og landskap I denne avgrensa høyringa ønskjer fylkeskommunen særleg innspel på om planen er Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift Page 59 of 92

62 tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. I tillegg ønskjer dei innspel på prinsippet om differensiert arealforvaltning. Spesielt om det er viktige omsyn som bør vere gjeldande innanfor dei regionale vekstsonene, og som burde vore inkludert i retningslinene Planforslaget er på avgrensa høyring i perioden 20. februar til 1. april TIDLEGARE UTTALE FRÅ OS Regional areal- og transportplan for Bergensområde vart behandla i Formannskapet i Os , og i Os kommunestyret Det vart fatta følgjande samrøystes vedtak: Os kommunestyre sluttar seg til vurderingane som er gjort i saka. Dette vert Os kommune si høyringsuttale til Hordaland fylkeskommune sitt framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Dei fleste av desse vurderingane som var gjort i saka frå 2015 er fortsatt aktuelle. I neste kapittel er det tatt med eit kortfatta resyme om kva som er endra frå det første planutkastet i Viser elles til vedlagt sak frå 2015 for utfyllande opplysningar. 3. NY HØYRING Kapittel 1: Innleiing Planprogrammet for arbeidet vart vedteken av fylkesutvalet i Hordaland og set rammene for arbeidet med Regional areal- og transportplan. Dei fem plantema er dei same. Kapittel 2 Mål og strategiar Det er lagt til ein setning under overordna mål at: Samordna planlegging og eit klimavenleg utbyggingsmønster skal leggje til rette for at transportveksten skjer i tråd med nullvekstmålet og at regional grønstruktur og kulturminneverdiar vert bevart. Elles er det ein del mindre endringar i ordval og fokus. Sjå elles merknader unde knytt til det enkelte kapittel. Os kommune støttar fortsatt dei overordna måla og strategiane i planen. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift Page 60 of 92

63 Kapittel 3 Utviklingstrekk og utfordringar Bergensregionen har hatt sterk befolkningsauke over lengre tid. Det ein ser framover er stor auke i aldersgruppa år og for arbeidsinnvandrarar. Elles er det ein tendens at folk busett seg med aukande avstand frå sentrumsområde. Kleppestø, Straume og Os har høvesvis minst andel busette i sentrumskjerna. Kapittel 4 Planskildring Dei fleste av kommunen sine merknader er knytt opp til dette kapittel. For kvart av dei fem plantema er det eigne mål og delmål. Kapittel 4.2 Senterstruktur og utbyggingsmønster Mål for Senterstruktur og utbyggingsmønster er knytt tettare opp mot den regionale senterstrukturen. Det skal fortsatt vere høg arealutnytting i sentrumsnære område. Det er tatt som delmål høg arealutnytting langs prioriterte kollektivakser, men tatt inn eit punkt om at det skal vere høg kvalitet i utbygginga i sentrumsnære område. Planen reiser fleire viktige problemstillingar som Os kommune støttar. Men planen sin definisjon av senterstruktur og vekstområder er litt uklar. For Os sin del er Osøyro definert som eit regionsenter i planen, mens Flåten er definert som eit lokalsenter. Nærsenter er tatt ut av den regionale planen. Dette er ikkje i samsvar med nyleg vedtatt samfunnsdel for Os. Os kommune har òg starta eit eige arbeid for å definere Senterstruktur i kommunen i samsvar med krav i Regional plan for attraktive senter i Hordaland. I tillegg har vi få utarbeida ein overordna Handelsanalyse. Det nye store utviklingsområdet i Lyseparken er heller ikkje tatt med. Når Regional areal- og transportplan for Bergensområdet ikkje har med Lyseparken i kartet over senterstrukturen, er Os kommune uroa for kva betyding dette får i høve motsegn på komande planarbeid. Os kommune ønskjer å utvikle både Osøyro og Lyseparken slik at områda supplerer og utfyller kvarandre og slik styrkjer kommunen i konkurransen med dei andre kommunane i Bergensområdet. Det som kan tale til fordel for Lyseparken er at det er tatt inn eit overordna mål at det skal vere ein balansert fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet. Det kan vere mange fordeler ved å konsentrere veksten til fleire senterområder og ikkje samle all vekst i sentrale deler av Bergen. Mellom anna vil kapasitet i kollektivtransportsystemet kunne bli betre utnytta om det er reisande i begge retningar. Det står vidare at det kan vera trong for å vurdere fleire definerte lokalsenter i Os, Fjell, Askøy og Lindås. Føresetnaden for alle nye senter er at dei er knytt til og stør opp om hovudstrukturen for kollektivsystemet, eventuelt utnyttar ledig kapasitet i kollektivsystemet i andre område. Regional plan for attraktive senter i Hordaland har retningsliner som peiker på at kommunane gjennom kommuneplanarbeidet skal Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift Page 61 of 92

64 innarbeide ein senterstruktur. Her skal ein vurdere behovet for lokalsenter i kommunen. Os kommune ønskjer at Lyseparken vert definert som framtidig lokalsenter. Kapittel 4.3 Regionalt transportsystem Delmål om at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange er flytta opp som del av hovudmål. Det er tatt med eit nytt delmål om kollektivtransport og at bybanen skal ut til alle bydelar. Det er presisert at sykkelvegnettet skal vere attraktivt, framkomeleg og trafikksikkert. Transportsystemet skal vere robust og påliteleg. Nullvisjonen er tatt inn. I tillegg eit eige mål om å redusere utslepp av klimagasser frå transportsektoren og auke andel låg/nullutsleppskjøretøy. Os kommune støttar satsinga på kollektivtransport, sykkel og gange. Kapittel 4 Bustadområde Det er lagt inn eit nytt delmål om at nye bustadområder skal planleggjast slik at dei har grunnlag for god kollektivdekning. Det er lagt inn godt med område for bustadbygging i gjeldande arealplan, men fleire av desse områda er vanskeleg å realisere på kort sikt på grunn av manglande infrastruktur. Os kommune har i mange år hatt ein større folkeauke enn prognosane seier og i vedtatt samfunnsplan for står det at me må planlegge for i I arealstrategien som følgjer samfunnsplanen er det lagt opp til fortetting i og nær sentra og då særleg kring regionsenteret Osøyro. Os kommune støttar framlagte mål og delmål under tema bustadområde. Kapittel 4.5 Næringsareal og arbeidsplassar Det er presisert at vekst i arbeidsplassar og næringsareal skal skje ved at arbeidsplass-intensive næringsutvikling og offentleg verksemd vert lokalisert knytt til hovudstrukturen i kollektivsystemet. Vidare at nye næringsareal for arealkrevjande verksemd skal lokaliserast i høve til transportinfrastruktur og senterstruktur og slik at konflikt med ønska byutvikling blir minimert. Os kommune har stor utpendling, særleg mot Bergen. Det er eit overordna mål i samfunnsplanen at fleire skal finne tenleg arbeid i nærleiken av der dei bur. Os er ein liten og kompakt kommune og med utbygging av gode gang- og sykkelvegar ligg det godt til rette for å bu på Osøyro og jobbe i Lyseparken og visa versa. Lyseparken oppfyller alle krav om nærleik til kommunikasjon. På sikt vil det også vere naturleg å bygge opp eit lokalsenter i området. Os kommune meiner difor E38 og Lyseparken i langt større grad burde vore tatt inn i Regional areal- og transportplan. Elles støttar Os kommune framlagte mål og delmål under tema næringsareal og arbeidsplassar. Kapittel 4.6 Natur, kulturmiljø og landskap I Regional areal- og transportplan er det lagt opp til at størstedelen av utbygginga bør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift Page 62 of 92

65 kome i dei regionale vekstsonene. Eit konsentrert utbyggingsmønster med høg tettleik i desse sonene vil gje betre vern av naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv i resten av regionen. Os kommune støttar denne tilnærminga. Kapittel 5 Retningsliner Regional areal- og transportplan er retningsgjevande og vil danne grunnlag for framtidig rullering av kommunale planar. Dersom kommunale arealplanar er i strid med mål og retningsliner i regional plan, er det grunnlag for motsegn frå statlege og regionale forvaltningsnivå. Veksten i bustader og arbeidsplassar bør i hovudsak kome innanfor regionale vekstsoner. Punkt går på Forvaltning av arealverdiar innanfor regionale vekstsonar. Os kommune har ingen særlege merknader til retningslinene. Kapittel 6 Handlingsprogram Bymiljøavtalen og Byutviklingsavtalen skal samkøyrast til ein felles avtale; Byvekstavtale. Avtalen skal innehalde mål og verkemiddel for auka kollektivandel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og overordna arealføringar som bygger opp under miljøvenleg transport. Det er skissert seks tiltak; Det skal utviklast målindikatorar, det skal inngåast ein byvekstavtale, det skal utarbeidast eit fagleg grunnlag for parkeringspolitikk, det skal lagast ei mogelegheitsstudie på massehandtering, korleis fortetting med kvalitet og eit felles og retningsgjevande bustadbyggeprogram. Os kommune er ein naturleg samarbeidspartner i samband med fleire av desse tiltaka. 4. KONKLUSJON Os kommune støttar fortsatt dei overordna måla og strategiane i planen. Os kommune har starta eit eige arbeid for å definere Senterstruktur og Handelsanalyse i kommunen i samsvar med krav i Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Os kommune ønskjer at Regional areal- og transportplan for Bergensområdet blir betre samordna med Regional plan for attraktive senter i Hordland. Os, den Asle J. Andås Kommuneplanleggjar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ikkje underskrift Page 63 of 92

66 OSTERØYKOMMUNE, Plan 1 'f-,-jtudjane, 03 APR Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Jostein Klette Vår: 14/ /3722 jostein.klette@osteroy.kommune.no Uttale til avgrensa høyring for regionale areal- og transportplan for Bergenområdet Vi viser til dykkar brev dagsett Saka gjeld avgrensa høyring for regional areal og transportplan for Bergensområdet. Spesielt er det bede om innspel på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis planen vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål og prinsippet om differensiert arealforvaltning. 3 Planen skal leggast til grunn av verksemda til regionale organ og for kommunal og statleg planlegging i regionen. Den har ikkje juridisk bindande verknad men skal vera retningsgivande for kommunal areal- og transportplanlegging. Planen omfattar kommunane Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Plantema omfattar fem plantema og målsetningar: Senterstruktur og utbyggingsmønster Utbyggingsmønsteret i Bergensområdet skal vere arealeffektivt og klimavenleg basert på den regionale senterstrukturen. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor regionale vekstsoner. lbe4173f-b2f4-4d7f-ad7b-26f201ea6c57 22#129 Regionalt transportsystem Bergensområdet skal ha eit miljøvenleg, effektivt og trygt transportsystem som sikrar mobilitet for befolkning og næringsliv. Veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Bustadområde Bergensområdetskal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov. Næringsareal og arbeidsplasser Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov. Post Kontakt post@osteroy.kommune.no Konto Rådhusplassen Telefon Org.nr Lonevåg Telefaks Page 64 of 92

67 o Natur, kulturmiljø og landskap Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. Arealbruken skal legge til rette for ein aktiv befolkning med god tilgang på samanhengande natur og friluftsområder og fremje kulturminna som identitetsskapande ressursar. Prinsipp om differensiert arealforvaltning Dette prinsippet legg til grunn at det er i dei regionale vekstsonene den største veksten vil kome. Transportgunstig lokalisering må vektast sterkt ved ei utbygging. Dei regionale vekstsonene er lagt til regionssenter og Osterøy kommune er ikkje ein del av dei regionale vekstsonene. Utanfor dei regionale vekstsonene er vekstvoluma lågare og transportomfanget mindre. Viktige arealverdiar bør prioriterast framfor transportreduserande utbygging. Det er peika på at Bergen kommune bør legga til rette for at Arna må ha regionale funksjoner som stør opp om kommunane aust for Bergen. Kommunen si vurdering Planen byggjer på eit godt og breitt faktagrunnlag. Kommunen er samd i målsettingane og strategiane som ligg til grunn for nå måla om ei berekraftig vekst i Bergensområdet, der det må vera eit fokus på å ta mest mogleg av veksten i transport som kollektiv transport eller gange og sykkel i det regionale vekstsonene. Vi er åg samde i at kommunane utanfor vekstsonene bør i si planlegging legge til rette for å minimera transportbehovet. Det er positivt at det er eit fokus på eit kollektivtilbod til sjøs i planen. Osterøy kommune meiner at det i større grad framover må vurderast løysingar for persontransport på sjø med teknologi som ikkje nyttar fossilt brensel. Det er vist til at dei strategiske føringane skal konkretiserast i ein Trafikkplan for båttilbodet i fylket (forventa vedtak hausten 2017). Kommunen vonar at vi kan verta involvert i denne planen. For å sikre at kommunane kan følgje opp dei gode føringane i den regionale planen bør det leggast opp til økonomiske støtteordningar som kan gje kommunane ressursar til å realisera ein miljøvenleg, effektiv og trygt transportsystem. Med helsing be4173f-b2f4-4d7f-ad7b-26f201ea6c57:4 30:1 Laura Ve Jostein Klette seksjonsleiar Plan og Teknisk forvaltning planleggjar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Side2 14/ Page 65 of 92

68 * Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Statens Vegvesen region vest Askedalen LEIKANGER Mottakar: Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN 5 lbe4173f-b2f4-4d7f-ad7b-26f2olea6c57 22#131 Side 3 14/ Page 66 of 92

69 Fra: Gerhard Inge Storebø Sendt: :46:28 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: Sund kommune; Oddlaug Hansen Emne: Regional areal- og transportplan for Bergensområdet - høyring 2014/1180 Vedlegg: Sund kommunestyre handsama planutkastet på møte og fatta fylgjande vedtak i sak K.025/17: 1. Kommunestyret er positiv til regional planlegging i eit samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå, og støttar intensjonane med å lage ein regional plan for ei auka samordning av arealbruk og transportutvikling. 2. Kommunestyret i Sund er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional areal- og transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planføresegner. Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i planen som gjev uttrykk for at planen kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnde punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt grundig kontakt og dialog mellom partane for å finne semje om gode felles løysingar. Kommunestyret meiner at planen på fleire område grip inn i det lokale sjølvstyret og kommunane sine oppgåver som planmynde. Punkt vil overføre dette ansvaret frå lokalt til regionalt nivå. Kommunestyret meiner at dette er i strid med gjeldane nasjonal politikk og føringar. Vidare meiner kommunestyret at det under punkt Framtidas utbyggingsmønster ikkje vert teke omsyn til den nye kommunestrukturen som er under utvikling og der behov for utvikling av heile den nye kommunen er særs viktig for ei vellukka kommunesamanslåing. Kommunestyret har von om semje med fylkeskommunen om dette. Kommunestyret vil samstundes varsle at ein vil vurdere å fremje motsegn mot planen etter i Plan- og bygningslova om ein ikkje kjem til ei sams forståing om dette. 3. Kommunestyret meiner at det nye planutkastet framleis legg opp til ei for sterk sentralisering, og at premissar knytt til kollektivtransport er for sterkt styrande for utviklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Dette kan virke sentraliserande og samstundes hindre ei positiv utvikling for fleire funksjonar og geografiske område, særleg i meir spreiddbygde område. Forvaltning av planen må ikkje hindre ei positiv utvikling i bygdene og utanfor dei største sentra, og legge band på kommunane sitt handlingsrom i arealplanane. 4. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Bergensområdet om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 5. Fylkeskommunen ber om tilbakemelding på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. Kommunestyret meiner at planen lukkast med å formidle dette, men at ein i for liten grad har vurdert situasjonen for stader med låg eller ingen kollektivdekning, og spreidd busetnad. 6. Kommunestyret er positiv til differensiert arealforvaltning, men meiner planen er for detaljert og stringent i den samanheng. 7. Kommunestyret er positiv til samarbeidet som ein har hatt med fylkeskommunen når det gjeld etablering av fleire innfartsparkeringsplassar. Kommunestyret vil be om at dette arbeidet ikkje stoppar opp, og at fylkeskommunen prioriterer arbeidet med ein konkret handlingsplan for innfartsparkering. Page 67 of 92

70 VAKSDAL KOMMUNE Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: 2014/1180 Sølvi Legård Vår: 15/ / /1180 MELDING OM VEDTAK - HØYRING - REGIONAL AREAL OG TRANSPORTPLAN FOR BERGENSOMRÅDET - AVGRENSA HØYRING Saka er behandla i Kommunestyret Sak 23/2017 Det er gjort slikt vedtak: Høyringsuttale; Denne planen legg opp til konsentrert arealbruk og attraktive by- og tettstadutvikling i regionale vekstsoner, som grunnlag for måloppnåing. Å utnytte transportinfrastrukturen betre og meir effektivt er eit viktig prinsipp. Vekst i omlandskommunane til Bergen skaper auka etterspørsel etter transport på innfartsårene. Vaksdal kommune vil peike på at den gunstige plasseringa langs Vossebana og satsing på vekst, utvikling og fortetting i stasjonsbyane Vaksdal, Stanghelle og Dale set kommunen i ein særstilling, og byggjer opp under kundegrunnlaget for miljø- og klimavenleg transport med tog. Vaksdal kommune må difor inkluderast i omgrepet regional vekstsone, som inneber å ta i bruk moglegheitene Vossabane representerer som ein vekstkorridor. Det er difor viktig at tettstadene med jernbanestasjonar vert inkludert i omgrepet regional vekstsone (vekstkorridor). Den statlege planlegginga og framføring av ny trasé for E16 og jernbane aust for Bergen er viktig bidrag til utvikling av det regionale transportsystemet. Planen bør tydeleggjere dette. Jernbane må innarbeidast i det regionale transportsystemet. Byvekstavtalen er ei samkøyring av bymiljøavtalen og byutviklingsavtalen, og skal innehalde mål og verkemiddel for auka kollektivdel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og overordna arealføringar som bygger opp under miljøvenleg transport. Det er viktig for Vaksdal å verte inkludert i arbeidet med byutgreiinga og i neste steg byvekstavtalen. Post post@vaksdal.kommune.no Konsul Jebsensgt. 16, 5722 Dalekvam Kontakt Telefon Telefaks Konto Org.nr Page 68 of 92

71 VAKSDAL KOMMUNE I tiltakslista er det oppført Mogelegheitsstudie på massehandtering i Bergensområdet, utan at dette har planomtale. Sett i lys av dei store utbyggingane av samferdselsprosjekt som kjem ulike stader i fylket, og særleg aktuelt for Vaksdal kommune med ny trasé for E16 og jernbane, er det ønskeleg at Hordaland fylkeskommune utarbeider ein forvaltningsplan for overskotsmasse. Vaksdal kommune er ein aktuell samarbeidspart. Rett utskrift: Sølvi Legård Politisk sekretær Brevet er godkjent elektronisk og har difor ingen underskrift. Mottakar: Hordaland fylkeskommune Side 2 Page 69 of 92

72 Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Formannskapet (FS) /17 Kommunestyret (KS) /17 Arkiv: FE Arkivsaknr: 16/ Sakshandsamar:Jarle Kåre Oen Avgrensa høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Kort samandrag: Hordaland Fylkeskommune (Hfk) har sendt plandokumentet Regional areal- og transportplan for Bergensområdet på høyring. Ein tilsvarande plan var på høyring til kommunane i Bergensområdet hausten 2015, og kommunestyret i Øygarden fatta høyringsvedtak 9. desember same år. Av ulike årsaker fann Hfk det rett å ikkje ta planen opp til politisk slutthandsaming då. Dei valde i staden å gjere delar av det administrative arbeidet på nytt, involverte kommunale politikarar meir direkte i planarbeidet, og omarbeidde plandokumentet for ei ny «avgrensa» høyring med uttalefrist 1. april Høyringspartar er dei 12 kommunane som utgjer Bergensområdet, i tillegg til Fylkesmannen, Vegvesenet og Jernbaneverket (Bane Nor). Fylkeskommunen og Fylkesmannen har leia prosessen på høgt administrativt nivå heilt frå starten. Kommunane har delteke på rådmannsnivå administrativt, og ordførarane har vore direkte med i den siste delen av prosessen. Planen er eit viktig grunnlag for å oppnå ei felles forståing om kva retningsliner og styringsprinsipp som skal ligge til grunn for utviklinga av Bergensregionen i åra som kjem. Rådmannen sine synspunkt og framlegg til vedtak legg til grunn ei heilheitleg vurdering ut frå Øygarden kommune sin ståstad, men legg også stor vekt på perspektiv med utgangspunkt i den nye storkommunen vi vert ein del av frå Dokument vedlagt saka: Dok.dato Tittel Dok.ID Avgrensa høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (L)(55066) Utkast -Regional areal- og transportplan for Bergensområde Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Page 70 of 92

73 Høyringsuttale 2015 (L)(278163) Stalige planretningslinjer for samordnet bolig,areal- og transportplanlegging Aktuelle lover, føresegner, avtalar, planar: - Plan- og bygningslova - Forvaltningslova - Offentleglova Saksopplysningar: Etter fleire års arbeid i Hordaland fylkeskommune og dei 12 kommunane ein her definerer som Bergensområdet, vart Regional areal- og transportplan for Bergensområdet for første gong sendt på offentleg høyring i juni På grunn av lokalvalet vart høyringsfristen sett til 1.desember. Kommunestyret i Øygarden kommune handsama planen i møte og vedtok følgjande: 1. Øygarden kommunestyre er positiv til at det no vert utabeida ein regional plan for å få til ei sterkare samordning av arealbruk og transportopplegg for Bergensområdet og kan difor slutta seg til dei overordna målsettingane slik dei er formulerte under pkt. 1.1 i høyringsforslaget. 2. Øygarden kommunestyre vil likevel be om at planen vert gjennomgått på nytt, slik at planframlegget kan verta tydelegare og at kommunepolitikarane kan verta tryggare på dei rammene som skal gjelda for forvaltninga i medhald av planen. 3. Øygarden kommunestyre tilrår at det vert innarbeida strategiar for den einskilde kommune, evnt for kommunetype, for å nå måla. Sjå punkt 1.3 i planen. 4. Øygarden kommunestyre ber om at retningslinene og tiltaka vert omarbeid og tilpassa nye og modifiserte strategiar, jfr punkt 3. Grunna lokalvala var det mange nye politikarar i fylkeskommunen og kommunane som ikkje hadde delteke i planprosessen. Divergerande syn mellom fleire av kommunane, fylkeskommunen og fylkesmannen på innhald og konklusjonar i plandokumentet var også medverkande til at Fylkesutvalet i 2016 avgjorde å ikkje slutthandsama planen slik han då låg føre. I ettertid har fylkeskommunen gjennomgått plandokumentet på nytt. Dei har nytta same administrative arbeidsgruppe som i første del av prosessen. Øvste politiske leiing i kommunane har også vore med i ei ny politisk styringsgruppe. Det nye plandokumentet er no sendt på ny «avgrensa» høyring til dei 12 kommunane i Bergensområdet, Fylkesmannen, Statens Vegvesen og Jernbaneverket. For å tilpasse prosessen i kommunane til vedtaksprosessen i fylkeskommunen, er høyringsfristen sett til første april I høyringsbrevet ber fylkeskommunen om at uttalene særleg fokuserer på følgjande: Om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. Prinsippet om differensiert arealforvaltning. Spesielt om det er viktige omsyn som bør vere gjeldande innanfor dei regionale vekstsonene, og som burde vore inkludert i retningslinene Regional areal og transportplan er ein regional etter plan- og bygningslova, -jfr. pkt i innleiinga. Mål, retningsliner og handlingsprogram skal vere retningsgjevande for fylkeskommunen og statlege regionale organ. Den vil og...» vere retningsgivande for Page 71 of 92

74 kommunal areal- og transportplanlegging. Planen har ikkje juridisk bindande verknad og inneheld ikkje regionale planføresegner.» «Mål og retningsliner...kan danne grunnlag for motsegn til kommunale planforslag for dei styresmakter som har motsegnsrett. Motsegn skal alltid vurderast heilskapleg og ha ei konkret grunngjeving.»...»regional plan...er retningsgivande og har ikkje tilbakeverkande kraft». (vår utheving) I kapitel 5, som er ei samling av retningslinene frå underkapitla, står m.a følgjande i 5.1.1: «Dersom kommunale arealplanar er i strid med mål og retningsliner i regional plan, er det grunnlag for motsegn frå statlege og regionale forvaltningsnivå.» (vår utheving) Statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging har vore sentrale for arbeidet med den regionale planen. I tillegg har planarbeidet referansar til Regional transportplan for Hordaland , Regional plan for attraktive senter i Hordaland, Regional kulturplan for Hordaland m.v. Planen inneheld tre overordna mål og fem delmål knytt til temaene Senterstruktur og utbyggingsmønster, Regionalt transportsystem, Bustadområde, Næringsareal og arbeidsplassar og Natur, kulturmiljø og landskap. Jf kap.2 i planen. Fleire av desse er utvida eller utdjupa i høve førre plan. Med bakgrunn i fylkeskommunen sitt primære fokus i denne høyringa, og i Fjell kommunestyre sitt vedtak i november 2015 er kanskje desse dei mest relevante: Hovudmål: «Utbyggingsmønster og transportsystem skal gje effektiv utnytting av samfunnsressursar og infrastruktur. Samordna planlegging og eit klimavenleg utbyggingsmønster skal leggje til rette for at transportveksten skjer i tråd med nullvekstmålet...» «Det skal vere ein balansert fordeling av bustader og arbeidsplassar i Bergensområdet.» Delmål: «Utbyggingsmønsteret...skal vere arealeffektivt og klimavenleg basert på den regionale senterstrukturen. Hovudtyngda av veksten i arbeidsplassar og bustader skal kome innanfor regionale vekstsonar». «...Veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange». «... attraktive og gunstig lokaliserte areal til bustad som dekker eit langsiktig behov». «...attraktive og gunstig lokaliserte næringsareal som dekker eit langsiktig behov». Desse måla vert utdjupa i kap.4 Planskildring: Regionale vekstsonar (sjå delmål) vert omtalt som «strategisk utvalde senter», og er heilt sentralt i tenkinga i planen. I omegnskommunane til Bergen vert desse definert som regionsentra i dagens senterstruktur slik den tidlegare er vedteke av Fylkestinget; -Straume, Kleppestø, Knarvik og Osøyro. Jfr kart fig. 21. Kap. 4.1 Strategiar korleis nå måla- inneheld nærare presiseringar av innhaldet i målformuleringane. Page 72 of 92

75 Når det gjeld bustadbygging vert det m.a omtalt slik: «Satsinga på konsentrert vekst i utvalde senter vil krevje eit kompakt utbyggingsmønster om ein skal romme den forventa befolkningsauken. Det må byggjast meir arealeffektivt enn det ein tradisjonelt har gjort i Bergensområdet». I kap.4.4 presiserar ein dette vet å peike på at prognosar tilseier nye bustader i Bergensområdet, som i hovudsak...»bør kome som leilegheiter eller andre kompakte utbyggingsformer.... i tilknytning til senter og kollektivaksar / kollektivknutepunkt». Når det gjeld næringsutvikling og arbeidsplassar seier planskildringa m.a følgjande: «Næringsareal som mogeleggjer prinsippet om rett verksemd på rett stad må gjerast tilgjengeleg. Planen identifiserar gunstige område for lokalisering av ulike næringstypar». Kap.4.1 formulerar også meininga med planen slik: «Ein felles plan med klåre føringar for arealbruk vil gjere plandialogen meir føreseielig mellom stat, fylke, kommune og private interesser. Denne planen avklarer kor hovuddelen av veksten bør kome, og kor omsynet til arealverdiar bør vektast føre utbygging». Målformuleringane i kap.4.5 seier at «Det skal vere vekst i arbeidsplassar og næringsareal i alle delar av Bergensområdet. Vekst bør skje ved at arbeidsplassintensiv næringsutvikling og offentleg verksemd vert lokalisert knytt til hovudstrukturen for kollektivsystemet». Det er utvikla eit sokalla ABC-kart for å vise forholdet mellom arealbruk og transportbehov, sjå fig.35. Planen inneheld også ei kartlegging/ ein analyse av dette på overordna nivå. Kapitlet (4.5) konkluderer med at...»kartet er berre å rekne som ei analyse, planavklaring må skje gjennom kommunal planlegging». Kap Balansert utvikling omhandlar m.a balansen innafor dagens (fleirkjerna) senterstruktur. Ein peikar på behovet for at bydelsentra og regionsentra blir... «meir sjølvforsynte og utvikla med arbeidsplassar og tenester,..», m.a for å dempe transportbehovet inn mot Bergen. Ein nyttar her eit døme med «kritisk masse» for etablering av kontorarbeidsplassar, og seier at...»analyser tyder på at det kan liggje i storleiken Regionsentera er eit stykke unna å vere på eit slikt nivå med sitt næraste omland.» Fjell kommune vert vurdert å fungere godt som ein regionsenterkommune. Planen er positiv til ei satsing på utvikling av arbeidsplassar i regionsentra, og peikar særleg på Knarvik, Os og Kleppestø. Planen er også tydeleg på at...»..endra arealbruk i regionsenterkommunane omkring Bergen er ein føresetnad for å nå måla i planen.» Planen plasserer Sund og Øygarden og dei andre mindre kommunane utanfor dei regionale vekstsonane. Dei bør...»gjennom planlegging legg til rette for å minimere transportbehovet og utslepp...og... i hovudsak prioritere fortetting og utbygging i lokale vekstsoner kring kommunesenteret og definerte lokalsenter...og... prioritere omsynet til grøntstruktur og arealverdiar sterkt.» Basert på ulike data, kart og berekningar, seier planen også at...»det kan vera trong for å vurdere fleire definerte lokalsenter i Os, Fjell, Askøy og Lindås. Føresetnaden for alle nye senter er at dei er knytt til og stør opp om hovudstrukturen for kollektivsystemet,...». Kap. 4.3 fokuserar på mål og strategiar for utviklinga av regionalt transportsystem. I denne saka er planen sitt fokus på kollektivtransport og dei mest miljøvenlege transportformene kanskje særleg viktig. Planen legg opp til...»ei markant endring i reisemiddelfordelinga. Mobiliteten til persontransporten skal vere den same som i dag, men med kraftig auke i bruken av dei miljøvenlege transportformene.... viktig med ein balanse mellom restriktive biltiltak, styrking av kollektivtrafikken, og meir og betre tilrettelegging for Page 73 of 92

76 sykkel og gange.» Og vidare (kap.4.3.2)...»ein skal leggje til rette for nedgang i personbiltrafikk i sentrale delar, men samtidig tillate noko vekst i personbiltrafikk i ytre delar av Bergensområdet». Dei regionale stamlinene for kollektivtransport som følgjer hovudkorridorane mellom Bergen og regionsentra inkl. Straume, vil vere basisen i det framtidige kollektivnettet. Ein vil også utarbeida ein eigen handlingsplan for innfartsparkering, og utvikla regionale sykkelruter. Planen nemner også framtidig strategi for båttrafikken, det nye regionale hamnesamarbeidet mellom kommunane i tidlegar BOH, og vedtak i Bergen og Fjell om at dei sentrale regionale hamnefunksjonane i Bergen skal flyttast til Ågotnes. Ein viser også til Fylkestinget sitt vedtak i 2016 om å vurdere vidare planprosess for Regional plan for framtidig lokalisering av godshamn i Bergensområdet. Innfartsparkering er blant overskriftene i Kap.4.3.5, der det m.a står følgjande...»innfartsparkering som tiltak vil ikkje ha større innverknad på årsdøgntrafikk og miljøutfordringar. Det er likevel ein målsetnad at innfartsparkering skal bidra til å redusere rushtidstoppane på innfartsårene...vil dempe negative effekter for dei som er avhengige av bil i område der kollektivtilbodet ikkje er godt utbygd». Og vidare...»for å følgje opp vedtatt strategi for innfartsparkering skal det utarbeidast ein eigen handlingsplan for innfartsparkering». Kapitel 4.6 har fokus på natur, kulturmiljø og landskap. Planen (kap.4.6.1) peikar på at...»langsiktig forvaltning av natur- og kulturverdiar er sentralt for å lukkast med å byggje ein attraktiv og berekraftig region»... Og vidare..»størstedelen av utbygginga bør kome i dei regionale vekstsonene. Eit konsentrert utbyggingsmønster med høg tettleik i desse sonene vil gje betre vern av naturmangfald, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv i resten av regionen. Dette inneber ei særleg vektlegging av dei nemnde arealverdiane utanfor desse vekstsonene». I den avsluttande delen av plandokumentet har ein samla og tydeleggjort ei rekkje retningsliner og eit mindre tal tiltak i hhv kap. 5 og 6. Retningslinene er inndelt etter tema som vist ovanfor. Dei bygger på dei hovudlinene som måla og strategiane tidlegare i planen la til grunn, og er relativt mange og detaljerte. Dei seks tiltaka i kap.6 Handlingsprogram føreset i stor grad aktiv deltaking og samarbeid mellom regionale styresmakter og kommunane, og har form av utgreiingar. Arbeidet med ein byvekstavtale med staten er allereie igangsett. Ein skal også starte arbeidet med å utvikla måleindikatorar for å vurdera om måla i Regional areal og transportplan vert nådd. Ein vil likeins utforma det faglege grunnlaget for parkeringsnormer i Bergensområdet, sette fokus på massehandtering, vurdere korleis ein skal skape god kvalitet i tette bustadområder, og utarbeide eit retningsgjevande bustadbyggeprogram for Bergensområdet. Alle prosjekta er føresett igangsett innan Økonomiske konsekvensar: Dei okonomiske konsekvensane av dei ulike tiltaka framgår ikkje av planen. Miljøkonsekvensar: I kap.4.6 har ein denne målformuleringa om natur, kulturmiljø og landskap: «Utbygging i Bergensområdet skal ta omsyn til naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv. Arealbruken skal legge til rette for ein aktiv befolkning med god tilgang på samanhengande natur og friluftsområder og fremje kulturminna som Page 74 of 92

77 identitetsskapande ressursar.» Folkehelseperspektiv: Folkehelseperspektiva er ikkje nemnd i spesielt i planframlegget. Vurdering og konklusjon: Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er eit særs omfattande plandokument. Det har på mange måtar ei «leksikal» form med mykje informasjon om ei rekkje tema. Men det er også eit dokument som gjennom ei rekkje mål, delmål, strategiar m.v tydeleggjer kva utvikling dei regionale styresmaktene ser føre seg og ønskjer for dei komande åra. Dokumentet sin storleik og ordrikdom gjer truleg at det kan opplevast som krevjande å få eit oversyn over på kort tid. Rådmannen har difor vald å presentere det ved å nytte utvalde men representative utdrag og sitat. Det kan vere ein god måte for å gje lesaren eit mest mogleg heilskapleg bilete av kva som er hovudinnhaldet i planen, og kva den kan og vil bety for Øygarden, og likeins få eit perspektiv på denne planen i høve til den nye storkommunen som Øygarden vil utgjere saman med Fjell og Sund om ikkje lenge. Rådmannen vil difor primært ha fokus på mål, retningsliner og strategiar i planen. Føreliggjande plandokument er ein omarbeida versjon at planframlegget som kommunestyret for eit drøyt år tilbake tok stilling til. Det nye dokumentet inneheld, naturleg nok, redaksjonelle endringar og tilpassingar. Men det viktigaste er om og på kva måte ein har vald å tilpasse planen til dei mange merknadene som ikkje berre kom frå vedtaka i kommunestyra i Øygarden og andre kommunar, frå ordførarar og byråd i den nye styringsgruppa, og frå den administrative arbeidsgruppa. Før rådmannen går nærare inn på dette, vil han likevel meine at planen er vorte meir oversiktlig og betre redigert. Ein har m.a samla retningsliner og tiltak/handlingsprogram i eit samla oversyn på slutten av dokumentet. For mange primærkommunar vil det viktigaste med planen vere i kva grad den kan nyttast av regionale styresmakter til å styre planar og tiltak i kommunane, t.d gjennom bruk av motsegn. Dette hadde stort fokus i førre handsaming av planen, og har vore det kanskje viktigaste temaet i arbeidet med det føreliggjande utkastet. Som det går fram av saksopplysningane, så har planen to «versjonar» av dette temaet. Innleiingsvis seier ein at planen «kan danne grunnlag for motsegn til kommunale planforslag «., mens ein i retningslinene i kap.5 innleiar med å seie at... «er det grunnlag for motsegn frå statlege og regionale forvaltningsnivå». (våre uthevingar). Dette gjer det utydeleg på kva fylkeskommunen eigentleg til grunn, og må avklarast i det vidare. I den samanheng vil rådmannen peike på at planen innleiingsvis slår fast at planen er meint å vere retningsgivande (vår utheving) for kommunal areal- og transportplanlegging. Planen har ikkje juridisk bindande verknad og inneheld ikkje regionale planføresegner.» For rådmannen er dette heilt avgjerande i vurderinga av om planen har heimel som motsegnsgrunnlag. I all planlovhistorikk har bruken av retningsliner v.s føresegner vore avgjerande for kva rettar loven heimlar. Denne planen legg primært statlege retningsliner (sjå vedlegg) til grunn, og gjer ikkje bruk av føresegner. Den nyttar også ordet «bør», og i liten grad «skal» i dei fleste samanhengar. Page 75 of 92

78 Denne forståinga ligg også til grunn for rådmannen sitt framlegg til vedtak. Fylkeskommunen ber om tilbakemelding på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nå nasjonale og regionale klima- og miljømål. Rådmannen opplever at ein har lukkast med å få fram intensjonane. Det kan likevel sjå ut som fokuset og forståinga av situasjonen er for mykje knytt til dei mest sentrale og folketette områda, og i for liten grad tek omsyn til område der folk bur spreidd, og der t.d kollektivtilbodet manglar eller er lite utbygd. Det kan sjå ut som ein i alt for stor grad meiner at innbyggjarar, busetnad og næringsliv skal innrette seg etter kva kollektivtilbod som finst i augneblinken, og i mykje mindre grad det «motsette» - at kollektiv- og samferdsletilbodet skal utvikle seg på andre forhold i samfunnet sine premissar. Rådmannen saknar ei meir fleksibel (og kanskje meir realistisk) haldning frå fylkeskommunen i denne samanhengen. Rådmannen er også redd for at eit slikt utgangspunkt er meir sementerande heller enn utviklande for samfunnet. Fylkeskommunen ber også om tilbakemelding på prinsippet om differensiert arealforvaltning. Rådmannen opplever at arealforvaltninga i kommunane er differensiert i dag. Grunnen til det skuldast ikkje primært kommunale eller regionale planar, men at arealbruken over tid har utvikla seg i samsvar med innbyggjarane sine ulike behov, og at m.a politikarar og administrasjonar i kommunane har vore nært nok til å forme sine avgjerder i samsvar med behova i samfunnet. Rådmannen ser samstundes heilt klart behovet for ein auka grad av planmessig og overordna styring av samfunnsutviklinga, og på basis av større geografiske område enn primærkommunane. I den samanheng vil slike planar som Regional areal og transportplan vere tenlege, om ein unngår at det vert stringente dokument som kjem i veien for den gode dialogen og det gode samarbeidet mellom aktuelle partar og forvaltningsnivå. I denne planen opplever rådmannen kanskje at prinsippet om fleirkjerna senterstruktur vert fremja på ein måte som kan kome i vegen for ei positiv utvikling utafor dei mest sentrale kjerneområda, men har von om at dialogen og samarbeidet mellom forvaltningsnivåa kan hindre dette. Rådmannen meiner dette er særleg relevant når det, mens planen vart skriven, vart vedteke at fleire av kommunane i Bergensområdet vil gå saman i vesentleg større einingar. Planen har i liten grad teke dette innover seg, og manglar perspektiv og vurderingar i høve kommunesamanslåingane som vil vere iverksett heilt tidleg i planperioden. I regionrådet sitt møte den 20. februar drøfta styret «Regional areal- og transportplan for bergensområdet/regional transportplan for Hordaland». Her heiter det i nyhendesak som er lagt ut på heimesida: «Regionrådet er oppteken av at planen ikkje må koma i strid med det som går klart fram av intensjonsavtalen for ny kommune i regionen der det står at det skal arbeidast for å «vidareføra ein desentralisert busetnad med levande bygder». Fjell-ordførar Marianne Sandahl Bjorøy tek kontakt med Askøy, Lindås og Os kommunar i tillegg til samanslåingskommunane i vest og Nordhordlandmed siktemål om å utarbeida forslag til felles uttale som tek i vare våre synspunkt på dette. Det er også aktuelt å innarbeida desse synspunkta i saksutgreiinga i den enkelte kommune når det skal gjevast uttale til planen.» Kjelde: Vigleik Brekke Rådmannen avventar fellesframlegg frå desse kommunane. Om desse ikkje rekk Øygarden si Page 76 of 92

79 utsending, kan dei leggjast direkte fram i møte. Innstillinga har i fleire punkt, etter rådmannen si vurdering, påpeika regionkommunane si uro for motstrid mellom intensjonsavtalen om desentralisert busetnad og delar av planframlegget sine forslag. Rådmannen gjev slik Innstilling til vedtak/tilråding: 1. Øygarden kommunestyre er positive til regional planlegging i eit samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå, og støtter intensjonane med å lage ein regional plan for ei auka samordning av arealbruk og transportutvikling. 2. Øygarden kommunestyre meiner at føreliggjande høyringsutkast ikkje er tydeleg nok på kva formell verknad planen skal ha. Kommunestyret ønskjer ikkje ein plan som i utgangspunktet formelt heimlar motsegn mot planar og vedtak i primærkommunane. Motsegn skal berre unntaksvis vurderast, og då berre når alle regulære måtar for kontakt og dialog mellom partane er nytta og desse ikkje har ført fram til rimeleg semje. Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunane. 3. Øygarden Kommunestyre meiner at det nye planutkastet framleis legg opp til ei for sterk sentralisering, og at premissar knytt til kollektivtransport er for sterkt styrande for utviklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Dette kan virke sentraliserande og samstundes hindre ei positiv utvikling for fleire funksjonar og geografiske område, særleg i meir spreidbygde område. 4. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Bergensområdet om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med primærkommunane. 5. Fylkeskommunen ber om tilbakemelding på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nasjonale og regionale klima- og miljømål. Kommunestyret meiner at planen lukkast med å formidle dette, men at ein i for liten grad har vurdert situasjonen for stader med låg eller ingen kollektivdekning, og spreidd busetnad. 6. Kommunestyret er positivt til differensiert arealforvaltning, men meiner planen er for detaljert og stringent i den samanheng. 7. Kommunestyret vil elles vise til innhaldet i sitt vedtak , sak KS. 100/15. Behandling i Formannskapet (FS) : Samrøystes vedtak i samsvar med innstillinga. Vedtak i Formannskapet (FS) - 012/17 Innstillinga vart tilrådd. Behandling i Kommunestyret (KS) : Forslag til nytt punkt 2 - foreslått av: Børge Haugetun TVØ 2. Øygarden kommunestyre er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional arealog transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planføresegner, og føreset at dette også gjeld Regional transportplan Hordaland Page 77 of 92

80 Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i begge planane som gjev uttrykk for at planane kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnte punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til begge plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt ein grundig kontakt og dialog mellom partane for å søkje å verte samde om gode felles løysingar. Røysting: Forslaget vart samrøystes vedteke. Forslag til tilleggssetning i nytt pkt 2 - foreslått av: Silvia Haugland TVØ Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunen. Røysting: Forslaget vart samrøystes vedteke. Innstillinga vart vedteke slik ho låg føre med nytt punkt 2. Vedtak i Kommunestyret (KS) - 014/17 1. Øygarden kommunestyre er positive til regional planlegging i eit samarbeid mellom regionale og lokale forvaltningsnivå, og støtter intensjonane med å lage ein regional plan for ei auka samordning av arealbruk og transportutvikling. 2. Øygarden kommunestyre er positiv til at fylkeskommunen i innleiinga til Regional areal- og transportplan presiserer at planen ikkje er juridisk bindande og ikkje inneheld regionale planføresegner, og føreset at dette også gjeld Regional transportplan Hordaland Kommunestyret er samstundes spørjande til retningsliner i begge planane som gjev uttrykk for at planane kan heimla motsegn mot kommunale planar og tiltak, og finn at dette ikkje er i samsvar med dei nemnte punkta ovanfor. Kommunestyret vil difor be fylkeskommunen gjere spesifikke vedtak til begge plandokumenta som tydeleg presiserer at evt. motsegn berre vil verte vurdert nytta heilt unntaksvis, føreset ei konkret og tydeleg grunngjeving, og berre kan vere aktuelt når ein har hatt ein grundig kontakt og dialog mellom partane for å søkje å verte samde om gode felles løysingar. Ein må unngå at planen vert eit dokument som heimlar høvet til å detaljstyre kommunen. 3. Øygarden Kommunestyre meiner at det nye planutkastet framleis legg opp til ei for sterk sentralisering, og at premissar knytt til kollektivtransport er for sterkt styrande for utviklinga av andre viktige samfunnsfunksjonar. Dette kan virke sentraliserande og samstundes hindre ei positiv utvikling for fleire funksjonar og geografiske område, særleg i meir spreidbygde område. 4. Plandokumentet manglar omtale, drøftingar og perspektiv for kva situasjon som vil gjelde når ei rekkje av kommunane i Bergensområdet om kort tid går saman i nye og vesentleg større einingar. Kommunestyret vil be om at dette vert prioritert ved at fylkeskommunen tek initiativ til snarleg igangsetting av eit slikt arbeid saman med Page 78 of 92

81 primærkommunane. 5. Fylkeskommunen ber om tilbakemelding på om planen er tilstrekkeleg tydeleg på korleis den vil bidra til å nasjonale og regionale klima- og miljømål. Kommunestyret meiner at planen lukkast med å formidle dette, men at ein i for liten grad har vurdert situasjonen for stader med låg eller ingen kollektivdekning, og spreidd busetnad. 6. Kommunestyret er positivt til differensiert arealforvaltning, men meiner planen er for detaljert og stringent i den samanheng. 7. Kommunestyret vil elles vise til innhaldet i sitt vedtak , sak KS. 100/15. Siri Fahlvik Pettersen Rådmann Jarle Kåre Oen Sakshandsamar Dokumentet er elektronisk godkjent, og krev difor ingen signatur. Page 79 of 92

82 Innspel frå statlege organ Page 80 of 92

83 Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Dato: Saksref: Deres ref.: 2014/1180 Side: 1 / 1 Vår saksbehandler: Trine-Marie Molander Fjeldstad Mobil: E-post: Trine-Marie.Molander.Fjeldstad@banenor.no Regional areal- og transportplan for Bergensområde - begrenset høring - uttalelse fra Bane NOR Vi viser til brev datert 17. februar om ovennevnte. Vi beklager at vår uttalelse kommer etter fristen. Bane NOR viser til Jernbaneverkets uttalelse til offentlig ettersyn datert 27. september Vi har ingen ytterligere merknader til begrenset høring av plan. Med vennlig hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og teknikk, Forvaltning og samfunnskontakt Trine-Marie Molander Fjeldstad senioringeniør Plan og teknikk, Forvaltning og samfunnskontakt Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Bane NOR SF postmottak@banenor.no Bankgiro: Postboks 4350, NO 2308 Hamar banenor.no IBAN-nr: NO Sentralbord: Org.nr: NO MVA BIC: DNBNOKK Page 81 of 92

84 Sakshandsamar, telefon Torgeir Flo, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2013/ Dykkar referanse 14/1180 Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Avgrensa høyring - Regional areal og transportplan for Bergensområdet Vi viser til brev frå Hordaland fylkeskommune med melding om avgrensa høyring av framlegg til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet (RATP). Fylkesmannen finn det positivt at Hordaland fylkeskommune no har utarbeidd eit revidert framlegg til regional areal- og transportplan. Vi vil særleg trekke fram at det no er gjeve ei nærare kopling til transportsida. I tillegg til målet om ei meir konsentrert by- og tettstadsutvikling, er målet om samordning av areal- og transportplanlegginga heilt sentralt i den statlege planretningslina. Vi har i tidlegare uttale til framlegg til regional areal- og transportplan peika på ein del manglar knytte til dei ulike tema som burde vore retta i det fyrste planframlegget, jf. brevet vårt av Mellom anna var Fylkesmannen kritisk til teksten knytt til fordeling av framtidig vekst i folkesetnaden, då vi meinte at meir av veksten burde kome i Bergen kommune. Vidare hadde vi merknader til framlegget til retningsliner knytt til kor mykje av veksten i den einskilde kommune som skulle kome i dei (regionale) vekstsentra. Vi meinte òg at det burde søkjast å differensiere mellom dei ulike kommunane. Avgrensinga av dei ulike regionale vekstsonene fann vi òg upresis, slik dei var vist på kart i planframlegget. Vi meinte òg at planen burde vore tydlegare på føresetnader knytte til kommunal arealplanlegging mellom anna ved revisjon av arealdelen til kommuneplanane, til dømes ved at «gule» område som ikkje er realisert må takast ut. Når det gjaldt omtale av næringsareal, hadde vi særleg merknad til skissering av framtidige næringsområde i kommunane, som vi meinte var handtert klårt misvisande. Merknader til endringane i planframlegget Vi har merka oss at nullvekstmålet no er gjeve ein tydlegare plass i plandokumentet, i samsvar med mellom anna signal frå departementet. Fylkesmannen vil her særleg minne om at Regional areal- og transportplan er ein plan som skal leggje føresetnader på mellom anna kommunane si arealplanlegging i tida framover gjennom byvekstavtalar. Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kontakt: Nettside: Org.nr: Page 82 of 92

85 Vi finn det såleis positivt at det no er utarbeidd eit framlegg til å definera nærare korleis ein skal handsame nullvekst målet i bergensområdet. Vi støttar difor dei løysingane fylkeskommunen lanserer i kap 4.3. Fylkesmannen vil minne om at om ein skal kunne nå nullvekstmålet, må det skje både meir konsentrasjon av bustadutbygging sentralt i kommunane samstundes som det må sikrast særs gode kollektivtransport- og gang-/sykkeltilbod til/frå desse sentrale vekstområda, dvs. eit tilbod som sikrar at konkurransen mot privatbil vert jamna meir ut. I dag er det mest berre sentrale deler av Bergen som har eit slikt tilbod på plass, noko som speglast av data frå reisevaneundersøkingar. Det er vidare gjort nokre betringar når det gjeld omtale av mogleg potensiale for nye næringsområde i planområdet som vi har vore kritiske til. Fylkesmannen er likevel ikkje nøgd med korleis dette temaet er handsama i planframlegget. Kartet som er vist i kap meiner vi ikkje gjev nyttig informasjon, men heller er eigna til å skape uvisse om kor det er eit reelt potensiale for arealkrevjande næring til å kunne etablera seg i framtida. Som vi har gitt tydeleg uttrykk for i den tidlegare uttalen vår til planframlegget, finn vi at planen framleis legg for vide rammer for kommunane si arealplanlegging. Planen burde særleg vore klårare med omsyn til kvar framtidig vekst skal kome og kor høg utnytting det bør vere i regionale vekstområde. Planen vil difor framleis for oss berre kunne vere eit supplement til den statlege planretningslina for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Merknadane våre i uttalen frå står ved lag. Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Egil Hauge seksjonsleiar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2 Page 83 of 92

86 Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Dato: Saksref.: Deres ref.: Sider: 2 Regional areal- transportplan - Hordaland Vi viser til Avgrensa høyring av Regional areal- og transportplan for Bergensområdet datert Jernbanedirektoratet mener det i Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er gjennomført et svært godt planarbeid som vi bidra til bedre samordning av areal- og transport i og til reduksjon i klimagassutslipp. Vi har valgt å kommentere noen momenter vi vurdere som særlig viktige. Jernbanedirektoratet støtter opp om målene for planen. Vi merker oss at nullvekstmålet nå er bedre inkorporert i regionalplanen enn det var lagt opp til i planprogrammet. Dette er i tråd med nasjonal tenkning og en styrke for planen. Fokus på nullvekstmålet er også nødvendig for å kunne realisere målsettingene i Klimaplan for Hordaland. Regional areal- og transportplanen legger sterk vekt på samordnet utbyggingsmønster og transport system. Dette vil være fundamentet for å få til ønsket utvikling. Oversikt over lokalisering av ny utbygging de siste årene i de ulike kommunene i Bergensområdet gir et godt grunnlag for å vurdere hvorledes utbyggingsmønsteret er i dag. Dette vil også gi et nødvendig bakgrunnsteppe for å vurdere måloppnåelse av den samordningspolitikken som skal ligge som premiss for videre utbygging. Målsettingen om arealeffektivt og klimavennlig utbyggingsmønster er særs viktig. Derfor blir også behovet for en samlet arealstrategi for Bergensområdet en viktig forutsetning slik det kommer frem i planforslaget. Jernbanedirektoratet er opptatt av å styrke kollektivknutepunkt og fortetting i og nær disse. Regionalplanen legger vekt på at kollektivtransport bør være strukturerende for et fremtidig utbyggingsmønster. At konsentrert byutvikling og fortetting knyttet til kollektivknutepunktene er vesentlig for å kunne utvikle et attraktivt og velfungerende kollektivsystem, er spesielt viktig for oss. Samtidig er det selvsagt viktig med et godt kollektivsystem for å få til en god byutvikling. Byutvikling og kollektivtransport må gjensidig støtte opp om hverandre slik det poengteres i planen. Jernbane direktoratet vil peke på at dette også må gjelde for lokalisering av offentlig service, statlige arbeids plasser mm. Grepet med konsentrert utvikling i lokale og regionale vekstsoner mener vi kan være et Side 1 av 2 Page 84 of 92

87 godt grep for å fremme den ønskede utviklingen. Å fokusere på å utnytte areal i regionsentra vil værei et nyttig grep. Jernbanedirektoratet merker seg at Indre Arna trekkes frem som et senter som kan fungere som senter med regionale funksjoner for flere kommuner og at Bergen kommune oppfordres til å legge til rette for å utvikle Arna som et attraktivt regionsenter for kommunen i øst. Dette støtter vi fullt ut. Med utbygging av dobbeltspor Arna Bergen og hyppigere avgangsfrekvens vil Indre Arna nettopp representere et bedret kollektivtilbud som arealbruk må støtte opp om. Regionalplanen gir en oversikt over strategier for transportsystemet i Bergensregionen. Dette er alle grep som vil bidra til reduksjon i personbiltransport. Strategi for nullvekst i personbiltransporten bør imidlertid defineres noe klarere. For å redusere personbiltrafikken mener vi at forslaget om at det utarbeides en strategi for å øke andelen sykkel og gange i regionale vekstsoner vil bli et nødvendig grep. Nullvekstmålet gjelder for personbiltrafikk, men selv om det ikke gjelder for næringstransport vil optimal lokalisering av nye næringsarealer og arbeidsplasslokalisering være svært viktig for å redusere transport og klimagassutslipp. Det er et gode at regionalplanen inkluderer dette temaet. Å nedfelle planes intensjoner i retningslinjer mener Jernbanedirektoratet er et godt grep. Spørsmålet er om retningslinjen i god nok grad klarer å fange opp alle intensjonene i planen godt nok. Vi mener for øvrig at det vil være en fordel at nummereringen på retningslinjene sammenfaller med den resterende teksten slik at retningslinjene knyttes opp mot de enkelte målene. Avslutningsvis vil vi peke på at analysen av fortettingspotensialet i Bergensområdet gir et godt grunnlag for videre arbeid med samordning av areal- og transportplanlegging. Med vennlig hilsen Torill klinker Fung. Leder Region sør og vest Torild Hage Senioringeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur Side 2 av 2 Page 85 of 92

88 Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Tone Høyland Stople / 17/ / Svar på avgrensa høyring - Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Statens vegvesen har mottatt forslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet til ei avgrensa høyring. Planforslaget var til høyring fyrste gong i 2015, Statens vegvesen sende nokre merknader til planen den gongen. Vi ser at planen nå har tatt opp i seg fleire av dei momenta vi peika på i uttalen i Vi er mellom anna glad for at det nå i større grad er tatt inn at tilrettelegging for gåande og syklande skal gjerast gjennom å separere gåande og syklande. Etter vår meining er dette viktig for å få til eit attraktivt tilbod som legg grunnlag for auka sykling og gåing i tettbygd område. Det er også vist til at det er eit mål at nye bustadområde skal ha trafikksikker tilkomst til skular og kollektivknutepunkt. Planforslaget bygger opp under Nasjonale føringar for arealutvikling i byer og tettstader. Hordaland fylkeskommune har gjort eit godt og grundig arbeid med planen. Vi har ikkje merknader til planen denne gong. Med hilsen Hanne Hermanrud Avdelingsdirektør Tone Høyland Stople Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Nygårdsgaten 112 Statens vegvesen Region vest firmapost-vest@vegvesen.no 5008 BERGEN Regnskap Askedalen 4 Postboks LEIKANGER Org.nr: Vadsø Page 86 of 92

89 2 Page 87 of 92

90 Interne innspel Page 88 of 92

91 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Fylkeskonservatoren Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: inggase Til: Frå: Hans-Christian Engum Inger Lena Gåsemyr, Jostein Aksdal Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Kulturminnefagleg fråsegn. Vi viser til tidlegare møter og innspel i saka samt informasjonsmøte om ny avgrensa høyringsprosess datert Her er våre innspel til høyringsdokumentet: Innspel til kapittel 3: - Pkt Kulturlandskap. Her må ein vise kjelde til kor «1 % av landarealet i perioden » er henta i frå. - Pkt Omdisponering av jordbruksareal. Her må det visast referanse i tabellen. I slutten av andre avsnitt må ein legge til at: «Omdisponering av jordbruksareal har og stor innverknad på både forhistoriske og nyare tids kulturminne som ligg i slike områder». Innspel til kapittel 4: - Pkt. 4.1 Strategi: Avsnittet om «Ein meir føreseieleg planprosess» bør takast ut, då det kan vere i konflikt med kulturminnelova Natur, Kulturmiljø og landskap. I nest siste avsnitt bør ein endre nest siste setning til «Eit konsentrert utbyggingsmønster med høg tettleik i desse sonene kan gje betre vern av naturmangfald, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv i resten av regionen Kulturmiljø. I nest siste avsnitt må ein endre første setning til å gjelde nyare tids kulturminne, då det er annleis med arkeologien. Ein må elles referere til kulturminnelova. - 5 Retningsliner. Det er viktig å vise til kulturminnelova under verknad av planen. Ein må og få inn noko om kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse, Page 89 of 92

92 Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen.