Innstilt på omstillinger til beste for brukerne

Transkript

1 Årsberetning 2002 Innstilt på omstillinger til beste for brukerne Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF

2 PSYKISK HELSEVERN I SØR-TRØNDELAG HF Innhold Direktøren har ordet: Innstilt på omstillinger 3 Psykisk helsevern: En del av St. Olavs Hospital: Fusjon, med kropp og sjel 4 Kjernevirksomhet og støttetjenester: Stordriftsfordelene hentes ut 5 Psykiatri for framtida: DPS-ene har førsteprioritet 6-7 Psykiatrisenter, sikkerhetsavdeling og nye familiepaviljonger på Lian 8 Arkitektur og psykisk helse: Bygget en del av behandlingen 9 Brukererfaringer: Spør de som vet hvor skoen trykker 10 Etisk regnskap en øvelse for personale og pasienter: Om verdier - og verdighet Tvangstanker og tvangshandlinger: Når dagens ritualer blir en lidelse Forskning, undervisning og formidling: Et faglig nettverk som favner vidt 13 Akuttinnlagte på Østmarka: Høy forekomst av rusmisbruk 14 Psykiatrisk ungdomsteam: Rusbruken flater ut Redaktør: Informasjonssjef Kjetil Monkvik Utgitt juni 2003 Opplag: 3000 Ansvarlig utgiver: St. Olavs Hospital, Universitetsklinikken, Psykisk Helsevern. Side red: Helse Midt-Norge RHF Idé, layout og produksjon: Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Styrets årsberetning: Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag - HF Dette er Helse Midt-Norge Regnskap og noter se eget vedlegg bakerst.

3 Direktøren har ordet: Innstilt på omstillinger Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag gikk med overskudd i Vi rundet årsskiftet med 35,8 millioner kroner i pluss. Merkelig, vil mange mene; en ny og uvant melding fra norsk helsevesen. Derfor skal det tilføyes at plussresultatet langt på veg skyldes regnskapstekniske forhold knyttet til fusjonen med St. Olavs Hospital, bl.a. avskriving og verdifastsettelse for bygninger og anlegg. I tillegg kommer utsatte investeringer, i påvente av byggestart på flere prosjekter, samt en del sparte lønnskostnader, det tar tid å få tilsatt medarbeidere i nyopprettede stillinger. Flere pasienter, økte inntekter En markert økning i tallet på polikliniske konsultasjoner og høyt belegg ved sykehusavdelingene og ganske spesielt ved den regionale sikkerhetsavdelingen på Brøset (101 % pasientbelegg i 2002), har gitt økte inntekter. Dette, kombinert med en rimelig hard økonomisk styring, gjorde at vi også taklet et kostbart lønnsoppgjør og en ny ekstrapremie fra Kommunal Landspensjonkasse, KLP. Overskuddet fra 2002 tar vi med oss videre. Det gir oss anledning til å øke ambisjonene når det gjelder investeringer og aktivitetsnivå og runde av 2003-budsjettet med 33 millioner. I underskudd. Mangel på investeringsmidler Opptrappingsplanen , som bebuder 24 milliarder kroner ekstra til psykisk helsevern i løpet av planperioden gjennom økninger i statsbudsjettene og styrkede basisbevilgninger til de regionale helseforetakene - har skapt optimisme i psykiatrien. Nå begynner det imidlertid å tære på Adm. dir. Stein Sundmoen tålmodigheten. Mangelen på investeringsmidler gjorde bl.a. at byggingen av nytt DPS i Orkdal måtte utsettes ett år, og psykiatrisentret på Øya står stadig på venteliste. Det planlegges, men sentret er neppe på plass før tidligst om ti år. Det vil ta sin tid før de distriktspsykiatriske sentrene, DPS-ene, blir det de skal være, men for å sikre en smidig og effektiv iverksetting er DPS-ene etablert som organisasjoner fra Dette innebærer også avvikling av en stor poliklinisk avdeling, som nå samorganiseres med DPS-ene. Utfordringen i 2003 blir å få til et godt samhandlingsmønster mellom sykehusavdelingene og de tre DPS-ene, og i et litt lengre perspektiv etablere en behandlingskjede som er produksjonsmessig effektiv og samtidig til beste for pasientene. Her ligger det en særdeles viktig jobb. Mye planlegging 2002 ble et år med store omstillinger, mange møter og mye planlegging. Noen har kalt det et prøveår byr på enda flere omstillinger, ikke minst gjelder dette vår nye organisasjonsplan, der det skal trekkes et klart skille mellom kjernevirksomhet og støttefunksjoner. Prosessen gjennomføres raskt, og mange ansatte blir berørt. Desto mer gledelig er det at de ansatte gjennom sine tillitsvalgte også på dette området er innstilt på omstillinger og bidrar på en konstruktiv måte. Omstillingsarbeidet har ikke gått ut over den kliniske virksomheten. Behandlingsapparatet jobber ufortrødent.vi har hatt en spesielt god utvikling innen barne- og ungdomspsykiatrien, der rekordmange nå får et behandlingstilbud, og hvor ventetiden er krympet til det akseptable. Økt budsjett og styrket bemanning gir resultater; her merker vi at opptrappingsplanen virkelig begynner å fungere. Stein Sundmoen Adm. dir. Stein Sundmoen har gått over i stillingen som økonomidirektør ved St. Olavs Hospital. Randi Williamsen overtok som sjef for Psykisk helsevern fra

4 Psykisk Helsevern; en del av St. Olavs Hospital Fusjon med kropp og sjel Ved årsskiftet 2002/2003 ble Psykisk Helsevern i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital fusjonert, og fra og med 2004 går også Orkdal Sanitetsforenings Sykehus (OSS) inn i det felles helseforetaket som skal favne både psykiatri og somatikk. Hensikten er klar: Man vil, gjennom en samkjøring av ressursene, øke kvaliteten i behandlingen og få ut mest mulig helse for hver krone. Men ved siden av hovedmålene for Helse Midt-Norge fjerning av korridorpasienter, nedkorting av ventelister og mer økonomisk drift legges det også til rette for en faglig brobygging i grenselandet mellom psykiatri og somatikk. Samhandlingen skal bli bedre. En krevende prosess En fusjon av dette omfanget handler om mer enn å bytte brevhoder. Det er en lang og krevende prosess som også skal forene ulike fagkulturer. Institusjonenes beliggenhet skaper også avstander mellom psykiatri og somatikk. Psykiatrisenteret ved St. Olavs hospital på Øya er planlagt med 112 døgnplasser. Den mest omfattende virksomheten vil befinne seg utenfor psykiatrisenteret også i framtida. Østmarka vil ha ca 80 døgnplasser og DPS-ene får omlag 120. Det vil være Mange med psykiatriske lidelser møter ved St.Olavs Hospital på Øya. 4 en rekke samhandlingsarenaer mellom psykisk helsevern og somatikk. Akuttmottaket Ni av ti pasienter med behov for innleggelse pga. psykiatriske lidelser kommer i dag til Haukåsen eller Østmarka. Men en god del møter også ved mottagelsen på St. Olavs Hospital på Øya, legevakten eller OSS. Her mangler man ekspertise til å håndtere personer med akutte psykiske lidelser pasienten havner gjerne i en seng bak et skjermbrett på legevakten. Dette føles nedverdigende for alle parter: for pasienten, for de ansatte ved legevakten og for andre som oppsøker sykehuset. Målet må være å etablere mer verdige mottaksrutiner, med tilgjengelig psykiatrisk ekspertise og observasjonspost. Det arbeides med å etablere ambulant virksomhet i samarbeid mellom sykehusavdelinger, DPSene og Trondheim kommune. Liasonpsykiatri Psykisk Helsevern yter også i dag en faglig service til de somatiske sykehus gjennom såkalte liasonfunksjoner : Medarbeidere fra psykiatriske poliklinikker (Øya og Orkdal) tilkalles når enkeltpasienter/pårørende trenger hjelp. Psykisk helsevern har også et katastrofeteam som rykker ut ved kriser og større ulykker. Liasonfunksjonen bør styrkes. Det samme gjelder støtte og opplæring av sykehuspersonalet knyttet til egen bearbeiding av emosjonelle kriser. Mye kan gjøres for å forebygge utbrenthet. Fødeavdelingene ved St. Olavs Hospital og OSS har behov for psykiatrisk ekspertise % av de fødende utvikler behandlingskrevende depresjon i løpet av barselperioden, en del kvinner rammes av fødselsangst, og et økende antall fødende har problemer med rusrelaterte psykiske lidelser. Psykogeriatri Innen geriatrien - behandling av syke eldre er det behov for bedre samhandling mellom psykiatri og somatikk. Samlokalisering i nytt sykehus kan både gi bedre behandling av eldre med psykiske problemer, redusert utredningstid og kortere liggetid på sykehus. Tverrfaglig smerteteam Ved tverrfaglig smertesenter på St. Olavs Hospital har man etablert et utstrakt samarbeid mellom somatikk og psykiatri. Pasientene har ulike typer smerter med diffuse og uklare årsaker, og ved å gripe tak i symptomene på et tidlig stadium, kan man i større grad forebygge kronisk sykdom. Psykiatriens tilstedeværelse kan være viktig i mange sammenhenger: Når personer med spiseforstyrrelser legges inn ved somatiske sykehus. Når barn og voksne skal gis et habiliteringstilbud. Når alvorlig syke barn må gjennom en tøff og kanskje langvarig behandling (Et BUP-team ble våren 2003 etablert ved Barneklinikken på St. Olavs Hospital, og i det nye Kvinne- Barn-senteret er det satt av plass til en egen BUP-poliklinikk med 12 medarbeidere).

5 Kjernevirksomhet og støttetjenester: Stordriftsfordelene hentes ut Støtte- og servicetjenestene (eiendomsservice/vaktmestertjeneste, renhold, transport, medisinsk teknikk, sterilsentral, sentrallager, kjøkken, lønn/regnskap, barnehager og bedriftshelsetjeneste) skal ikke lenger ha tildelte økonomiske midler, men opptre som om de var egne selskaper, og selv skape sine inntekter gjennom salg av varer og tjenester. Prisingen baseres på reelle kalkyler.varer og tjenester skal leveres på forretningsmessig grunnlag til kjernevirksomheten ved St. Olavs Hospital HF, og til andre kunder. Dette er hovedprinsippene i den nye organisasjonsmodellen for stabs-, støtte- og servicefunksjoner i det nye, fusjonerte helseforetaket. Mindre kostnader, økt kvalitet Omorganiseringen skal stimulere til kostnadsbesparelser og kvalitetsøkning. Kjernevirksomheten, selve sykehusdriften, får bestillerrollen i det nye systemet, og i planleggingen er det beregnet en effektiviseringsgevinst på ca. 30 millioner kroner (helårseffekt). Det betyr 55 færre stillinger og flytting av flere enheter til andre lokaliteter. Nybygging er ikke aktuelt. Det tas sikte på å utnytte de arealer man har i dag. Man regner dessuten med at det nye opplegget der det også innføres internpris på husleie skal føre til økt arealeffektivitet. Jens Petter Grønnesby sprer glede på barneklinikken med sin musikk og gode humør. Mange berøres Hvem som må skifte arbeidssted, og hvor de skal flytte, er ennå ikke helt avklart. Men omleggingen berører ganske mange, ettersom støtte- og servicefunksjonene totalt omfatter syv hundre ansatte de fleste ved St. Olavs Hospital. Psykisk helseverns administrasjon på Østmarka blir kraftig redusert, ettersom flere funksjoner, bl.a. lønn/regnskap og personaladministrasjon, skilles ut. Som et ledd i omorganiseringen blir sykehus, poliklinikker og DPS-er tilført fagkompetanse, slik at de står rustet til å opptre forretningsmessig i forhold til kontrakter, leveringsavtaler etc. Dette arbeidet er i gang, men år 2003 går nok med før alt er på plass. 5

6 Psykiatri for framtida: Tegning av Tiller DPS slik det vil se ut når det står ferdig. Byggestart høsten DPS-ene har førsteprioritet Utbyggingen av tre distriktspsykiatriske sentre (DPS-er) lokale, psykiatriske sykehus med døgn-, dag- og poliklinisk behandling spiller en nøkkelrolle når det nå skal etableres et tettere og mer effektivt behandlingsnettverk. DPS Orkdal er ferdig prosjektert, fullfinansiert - og ble igangsatt i juni Tiller vil være byggeklart høsten Leistad venter på tur. Mange planer ligger til grunn for utbyggingen av det psykiske helsevernet i Sør-Trøndelag. Helt sentral er den statlige Opptrappingsplanen for psykiatri, Opptrappingsplanens ambisjoner og politikernes forpliktelser er store. Og skeptikerne får kanskje rett: så langt, halvveis i perioden, har den forventede opptrappingskurve flatet ut. Skal man nå målene, må enten de årlige bevilgningene over statsbudsjettet fordobles eller planperioden forlenges. Psykiatrien er et erklært satsningsområde. Likevel har økningen i de statlige bevilgninger til psykiatrien de siste 5 årene bare vært på 19%, mens somatikken, til sammenlikning, har økt med 32%. Nå er omsider prosjektet, med en kostnadsramme på 64 millioner kroner, i startgropa. Og med en byggetid på 14 måneder bør det være fullført i løpet av sommeren/høsten Gledelig er det også at Opptrappingsplanen gjorde det mulig å opprette 30 nye årsverk i 2002, de fleste knyttet til DPS-enes poliklinikker og døgnavdelinger, som får et faglig løft, både bemannings- og kompetansemessig. Utsettelse for DPS Orkdal En av konsekvensene var at byggestart for DPS Orkdal måtte utsettes ett år. Tegning av Orkdal DPS. Ferdigstilles sensommer

7 Utviklingsplanen Utviklingsplanen for Psykisk Helsevern i Sør-Trøndelag ble vedtatt høsten Den legger opp til investeringer for ca. 1,1 milliarder kroner (2000-kroner), finansiert med midler fra Staten, kapitalrefusjonsordningen for sykehusbygg, investeringsmidler til særlige grupper og kontanttilskudd fra Opptrappingsplanen. Utviklingsplanen omfatter i første rekke sykehusutbygging på Øya (Psykiatrisentret) og Østmarka (Sikkerhetsavdeling m.m.), samt utbygging av 3 DPS-er med poliklinikker, døgn- og dagtilbud. Total planlagt kapasitet er 190 døgnplasser i psykiatriske sykehus og omlag 120 døgnplasser i DPS. I 2002 ble det gjennomført flere prosjekter knyttet til etablering av DPS-er, noe som i prinsippet skjedde ved årsskiftet, i praksis ved tiltredelse av DPSsjefer i løpet av vinteren Det er arbeidet med tilrettelegging av rutiner, etablering av kvalitetssystemer og bygningsmessige tilpasninger. Ombyggingen av Tiller DPS er ført fram til et avsluttet forprosjekt, som også inkluderer nytt poliklinikkbygg. Kostnadsramme: 90 millioner kroner, poliklinikker for BUP og voksenpsykiatri inkludert. Ambulant behandling I videreføringen av arbeidet med Utviklingsplanen søker man også å revitalisere opplegget med ambulant behandling; psykiatriske team som kan rykke ut og gi rask hjelp når det oppstår krise hos en familie. Dette er tenkt som et hjelpetilbud der pasient og pårørende slipper å gå veien om fastlege, og som, i samarbeid med kommunenes hjelpeapparat og Psykisk helsevern for øvrig, har etablert rutiner for videre oppfølging. Regional psykiatriplan Helse Midt-Norge har satt i gang arbeid med en regional psykiatriplan som bl.a. skal vurdere behovet for en samordning av de fylkeskommunale opptrappingsplanene. Man ser bl.a. på den eksisterende kapasitet og mulig samarbeid om tiltak innenfor pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, opplæring av pasienter/pårørende og etablering av kompetansenettverk. Det vurderes også å utvikle regionale tilbud, på tvers av fylkesgrensene for eksempel ulike sentra med spesialkompetanse knyttet til behandling av spiseforstyrrelser, alderspsykiatri og voldsproblematikk. 7

8 Modell av Østmarka I forbindelse med planleggingen av det nye psykiatrisentret ved St. Olavs Hospital på Øya er det i løpet av 2002 gjennomført flere analyser av behandlingsprosesser, funksjoner og kapasitetsbehov, basert på befolkningsprognoser og aldersrater framskrevet til Psykiatrisenter, sikkerhetsavdeling - og nye familiepaviljonger på Lian Nå legges det opp til et senter med 112 sengeplasser, og et areal på totalt kvm. Da er pasienthotellet holdt utenfor, og det er satt som en underliggende forutsetning at de tre DPS-ene er på plass, ferdig utbygd. 560 millioner Psykiatrisentret, som foreløpig er kostnadsberegnet til ca. 560 millioner kroner, skal dekke allmennpsykiatriske funksjoner, og får dessuten en avdeling for alderspsykiatri. I tilknytning til psykiatrisentret blir det etablert en poliklinikk som først og fremst skal vurdere pasienter innlagt ved St. Olavs somatiske hospital. Psykiatrisentrets plassering er ikke endelig vedtatt, men det blir mest sannsynlig et område i nordøst, ned mot Klostergata. Psykiatrisentret kom ikke med i stortingsproposisjonen for byggefase 1 ved St. Olavs Hospital, men man håper nå på grønt lys i fase 2. 8 Nybygg på Østmarka På Østmarka er det planlagt flere nybygg for spesialfunksjoner og langtidsbehandling, bl.a. en ny sikkerhetsavdeling med 20 døgnplasser som skal dekke behovet når Brøset fases ut som psykiatrisk sykehus om noen år. Sikkerhetsavdelingen lokaliseres sammen med Sentral fagenhet for psykisk utviklingshemmede som er dømt til tvungen omsorg. En tredje avdeling som også er planlagt på Østmarka, er beregnet på yngre pasienter med dobbeltdiagnose; alvorlige psykiske lidelser kombinert med rusmiddelavhengighet. Dette blir en døgnenhet med 10 senger. BUP Lian Ved BUP-klinikk avd. Lian er det planlagt videre utvikling av den polikliniske virksomheten og bygging av flere familieleiligheter.totalrammen er på 28 millioner kroner, og det legges opp til en kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Man håper å komme i gang over sommeren. Eiendomsutvikling Eiendomsvirksomheten i hele det nye helseforetaket samomorganiseres og splittes i to resultatenheter; Eiendomsservice skal gjennomføre utviklingsprosjekter og selge tjenester internt, mens St. Olav Eiendom skal utøve det strategiske eierskap og stå for verdiforvaltning, investering, drift, låneopptak etc. Tegning

9 Arkitektur og psykisk helse: Bygget en del av behandlingen Finnes det arkitektur som kan motvirke psykiatriske symptomer og bygge opp under behandlingen? Det er ingen tvil om at bygninger institusjonaliserer, at de preger personale og pasienter. Følelser, stemning og adferd påvirkes, bevisst eller ubevisst. Slik var det ved de gamle asylene med sine alleer, murer, portaler og gittervinduer. Psykiatriens bygninger var stigmatiserte, følelsesmessig ladet, ofte knyttet til skam og angst. av planlagt sikkerhetsavdeling på Østmarka. Helseforetaket rår over store eiendomsmasser; Psykisk helsevern har kvm. areal i egne bygg, gamle St. Olavs Hospital har ca kvm og OSS rundt I åpningsbalansen er eiendomsverdiene anslått til ca. 2,6 milliarder kroner. Men når de store utbyggingsprosjektene er gjennomført om ti års tid, kan man snakke om verdier på milliarder kroner. Moderne institusjoner søker å bygge opp under normaliteten. Det signaliseres hjemlighet, trygghet, oversikt og ro man vil motvirke assosiasjoner til fengsel og akuttsykehus. Men pasientenes psykiatriske symptomer stiller også mer spesifikke krav til omgivelsene: Har pasienten lav selvfølelse, hjelper det med kvalitet i omgivelser, materialbruk og møblering. Preges tilstanden av forvirring og kaos, bør omgivelsene ha en klar oppbygging og gode orienteringsmuligheter.angst for nærhet lindres med eget, stort rom, ryggdekning og brede korridorer. Mens en psykotisk pasient trenger rom med lite stimuli og god lydisolasjon. En psykiatrisk sykehusenhet bør, ifølge SINTEF Unimed, ha færrest mulige etasjer, helst varierte takhøyder, skråtak gjerne med bruk av treverk i himlinger, korte korridorer med retningsendringer og sidelys, minimal bruk av blanke flater i gulv og vegger (for å unngå blendingseffekt) og variert møblering med høy kvalitet. Det skal være lett å finne fram for pasienter og pårørende. Sikkerhetsmessig kan man selvfølgelig være nødt til å ivareta behovet for oversikt og kontroll, i form av låste dører og mye personell, men lokalene Fra Leistad DPS Fra Haukåsen kan like fullt være tilnærmet normalt møblert og utsmykket. Det finnes få steder med så spesielle og sære inngangsforhold som i psykiatrien. Førsteinntrykket fester seg, og har stor betydning for totalopplevelsen av institusjonen. Derfor må det legges omtanke i adkomstssituasjonen, i utforming av sykehusets vestibyle som bør romme sosiale stimuli, gjerne knyttet til kiosk/kantine, med hyggelige sittegrupper men også mulighet for tilbaketrekning. Overblikk er viktig.atmosfæren skal være imøtekommende. Og akuttpasienter må skjermes og tas i mot via en egen, separat inngang. 9

10 Brukererfaringer: Spør de som vet hvor skoen trykker De regionale helseforetakene skal etablere systemer for innhenting av brukeres erfaringer. Dette er vedtatt i lovs form, og hensikten er at informasjonen skal brukes i kvalitetsutviklingsarbeidet. I perioden gjennomførte Mental Helse, i samarbeid med divisjon Psykisk helsevern og Sosiale Tjenester, et prosjekt kalt Kvalitetsutvikling gjennom brukererfaring i kommunene Trondheim, Orkdal og Skaun. Det ble støttet av Sosial- og helsedepartementet, og til sammen 430 brukere lot seg intervjue. I 2002 ble opplegget videreført i prosjektet Bruker spør Bruker. Metoden innebærer at man lærer opp og engasjerer mennesker med brukererfaring altså tidligere pasienter til å være intervjuere og referenter fra gruppeintervju. Bruker spør Bruker -metoden gir flere fordeler: Enkeltbrukerne får en kanal der de kan fremme sine synspunkter og nå fram til de ansvarlige. Brukerutvalg og brukerorganisasjoner får systematisert dokumentasjonen, slik at de aktivt kan være med på å fortolke og samordne brukernes meninger. Avdelinger og institusjoner får etablert et system for tilbakemeldinger, forslag og kritikk fra brukerne. Ved Haukåsen er man godt i gang. Østmarka sykehus ønsker også å bruke metoden og prøve den ut i kombinasjon med Etisk regnskap, mens flere DPS-er vil starte så snart som mulig. - Bruker spør Bruker er en rimelig form for løpende kvalitetskontroll, mener Arve Bang-Kittilsen, avdelingsoverlege ved Haukåsen sykehus; - vi får en del kritikk, men også mange positive tilbakemeldinger. Intervjuer og brukeruttalelser anonymiseres, det er viktig. Og innspillene samordnes før de presenteres på allmøter. Slike opplegg er kjørt mange steder i verden. Ofte har de punktert fordi behandlerne kommer i forsvarsposisjon. Det har vi unngått.vi ser også at sakligheten i svarene øker, pasientene blir ansvarliggjort og mer bevisst sin egen rolle i samspillet mellom bruker og behandler. Det styrker hva jeg vil kalle brukernes bestillingsevne. Vi trenger dette opplegget.visst vanker det noen ukvemsord, men vi kan da ikke hive allverdens sko, om de skulle trykke noen steder. Etisk regnskap en øvelse for personale og pasienter: Om verdier og verdighet Begrepet Etisk regnskap oppsto i Ålborg. Det startet i en bank, og det sto økonomer bak folk fra handelshøyskolen i København. De mente at det økonomiske regnskapet ga et for snevert bilde av det banken drev med. Det fantes så mange andre verdier som skulle ivaretas, både internt blant de ansatte, og i forhold til andre grupper først og fremst kundene, men også bankens eiere og samfunnet omkring. - Moral? - Ja. Men kall det gjerne kvalitet i prosessene, i samarbeidet, i måten man omgås på. Det handler mye om respekt og verdighet, sier Øyvind T. Sørensen: - Etisk regnskap er i høyeste grad relevant ved et psykiatrisk sykehus. Derfor tok vi metoden i bruk her på Østmarka. Den er prøvd ut på to poster, først i personalgruppene på post 4 og 7, senere ble også pasientene trukket med. Etisk regnskap er en prosess der man definerer verdigrunnlaget som sykehuset skal preges av. Hva er gode verdier? Hvor ligger kvalitetene? Hva kan gjøres bedre? Gjennom samtalegrupper, spørreundersøkelser og dialog med ledelsen søker man i fellesskap å utarbeide et etisk budsjett. - Dette kan fort utarte til en kanal for oppdemt frustrasjon? - Klart det kommer kritikk og provoserende synspunkter. Og prosessen rundt Etisk regnskap krever åpenhet ikke minst hos ledelsen. Hvis sjefen har en litt autoritær holdning og ikke er villig til å stille opp, blir det bare tull. Da er ikke Etisk regnskap metoden. - Hvordan er holdningen blant de ansatte? - Blandet. Noen mener at opplegget er kjempebra.andre de er ganske få syns det virker litt dumt. Prosessen er utfordrende, noen ganger direkte slitsom. Derfor gjelder det å holde prosessen varm uten å mase, ellers går folk lei. Jeg har nok hørt enkelte stønn: Å Øyvind T. Sørensen, sykehusprest på Østmarka, leder for den tverrfaglige Etikkgruppa ved Psykisk helsevern og arbeidet med Etisk regnskap: - Kvalitet i helsevesenet handler i høy grad om menneskelige relasjoner. nei, ikke enda mer etisk regnskap Men vi har også fått mange bekreftelser på at dette er riktig og viktig. Nå ønsker vi å kjøre videre. For det dummeste man kan gjøre er å starte en slik prosess, og ikke følge opp. Verdidebatten må holdes levende, ellers risikerer man at hele sykehussystemet råtner på rot; det kan utvikles uheldige internkulturer med egne normer. Arbeidet med Etisk regnskap har full støtte i sykehusets ledelse. Avdelingsoverlegen ba oss sette i gang, direktøren bevilget penger til prosjektet og det er interesse for å gjennomføre prosessen på hele Østmarka. Da håper vi å få til en enda bedre dialog mellom pasienter og personale, samtidig som vi utvikler Etisk regnskap til også å omfatte de pårørende, som langt på vei er en forsømt gruppe i psykiatrien. - Blir det føring av Etiske regnskap på hele St. Olavs Hospital? - På sett og vis. Men i somatikken samler man seg om fire definerte kjerneverdier, under fellesbetegnelsen Verdier i praksis. Det er bra, men jeg har likevel større sans for opplegget på Østmarka; her kjøres prosessen nedenfra. Selve uttrykket Etisk 10

11 Leistad DPS regnskap er dessuten mer forpliktende og provoserende, det inviterer til diskusjon. Etikk og empati, altså evnen til menneskelig innlevelse, er ekstra viktig ved et psykiatrisk sykehus. I enkelte situasjoner må det f.eks. brukes tvang. Da er det flere måter å utøve tvangen på: Pasienten kan oppfatte det som et maktovergrep. Eller føle at han eller hun blir tatt vare på. Også i næringslivet snakkes det om verdiforankring: Hvem er bedriften til for? Hva har vi her å gjøre? Verdiarbeid drives fordi bedriftene ser at det lønner seg på alle vis. Jeg er veldig skeptisk til at økonomispråket skal prege helsevesenet. Man må ikke sammenlikne et sykehus med en fabrikk, og snakke ensidig om effektivitet, produksjon og stykkpriser. Da kan man jo bare skrive ut kundene, altså pasientene, enda raskere så kommer de fortere tilbake igjen. Vi må vokte oss for pengefundamentalismen, troen på at alt blir bra, bare man oppnår økt produksjon og økonomisk balanse. - Dette blir vel, unnskyld uttrykket, som å banne i kirka? Psykiatrien er jo, som resten av St. Olavs Hospital, inne i en tøff omorganiseringsprosess. Det skal effektiviseres med en skarp grenseoppgang mellom sykehusenes kjerneverdier og støttefunksjoner. Nå skal alle kostnader på bordet for å krympes. - Desto viktigere er det å drive Etisk regnskap. Jeg syns produktivitet er et meningsløst uttrykk. Vi produserer ikke helbredelser.vi er derimot til stede og gir folk behandling slik at de kan bli friske. Å bruke ordet produksjon i pasientbehandling er en tingliggjøring av mennesket som er meget betenkelig. Man kan til nød gjøre det ved spjelking av beinbrudd og fjerning av betente blindtarmer men i psykiatrien? Fri og bevare oss! 11

12 Tvangstanker og tvangshandlinger: Når dagens ritualer blir en lidelse Vi er vanemennesker, de fleste av oss. Noen er det i sykelig grad: 15 20% av Norges befolkning har symptomer på tvangstanker eller tvangshandlinger. 1,6 % trenger behandling - før de er i stand til å bryte med sine plagsomme, daglige ritualer. Godt å vite at de fleste som søker hjelp blir betydelig bedre på kort tid. Det finnes håp! Tvangslidelser preger livet til de som rammes. Bjarne Hansen er psykologutdannet ved NTNU. Om et par år er han ferdig med sin doktorgradsavhandling. Temaet er tvangslidelser. - Jeg er glad for å kunne jobbe og studere i forskningsmiljøet her på Østmarka. Instituttet har faglig tyngde, lange tradisjoner og et vidt kontaktnett også med utlandet. Dessuten har to stipendiater forsket på temaet tvangslidelser tidligere. Nå er vi i gang med et prosjekt som involverer et tjuetall fagpersoner - leger, psykologer etc.- seks forskjellige steder i Norge, i Trondheim, Hamar, Kristiansand, Mandal, Nordfjordeid og Førde. 18 ukers terapi Over en 3-årsperiode regner vi med å behandle ca. femti pasienter. Hver av dem skal jobbe seg gjennom lidelsen over en periode på ca. 18 uker.vi sammenlikner to ulike behandlingsformer. I utgangspunktet dreier det seg om tradisjonell terapi, hvor handlingsmønstret brytes gjennom gradvis økt eksponering og regulering av pasientens angst/uro. Men det legges også opp til forsøk med kognitiv terapi, der vi i større grad går inn på pasientens tanker og forestillinger og bringer inn logikken. Pasientene skal dessuten følges opp i 12 ettertid, for registrering av tilbakefall. - Hvordan rekrutterer dere pasienter til prosjektet? - Via primærleger og poliklinikker. Noen tar kontakt selv, etter å ha hørt om prosjektet i media. Behandlingsfasen startet i januar. Et tjuetall pasienter har foreløpig vært til vurdering. Angst og trang til kontroll - Hva slags plager kan det være snakk om? - Noen lider av bakterieangst og vasketrang.andre har sjekkemani (Er døren Bjarne Hansen, doktorgradsstipendiat: - Tvangshandlinger og tvangstanker spiser opp livet til den som rammes. Men sykdommen er egentlig ganske grei å behandle. låst? Komfyren avslått? Lyset slukket?), og gjentar faste kontrollprosedyrer gang på gang.tvangslidelser kan gi seg mange utslag. Det handler mye om underliggende angst, om å mane fram en slags trygghet og kontroll. Mange som rammes er ressurssterke mennesker, de ser gjerne de komiske aspektene ved en slik tvangslidelse. Men de skjønner også at sykdommen preger livet deres, og at den kan være en plage for omgivelsene, fordi det bygges et helt system av regler for hva man kan og ikke kan gjøre. En mor med overdreven vasketrang hemmer barna; kanskje nektes de besøk av vennene (urenslighet!), kanskje utvikler de hudproblemer av all vaskingen. Det finnes faktisk dem som gir katta full kroppsvask, før den slippes inn i huset. Mange med alvorlige tvangslidelser blir sosialt isolert, noen ender som uføretrygdet. Mentale ritualer - Er det forskjell på kjønnene? - Lidelsene er ganske likt fordelt. Men gutter har en tendens til å få det litt tidligere. Og plagene utvikles over tid. Det er de skjulte tvangshandlingene, de mentale ritualene, som vanskeligst lar seg behandle; tallregler og ord som

13 Forskning, undervisning og formidling: Et faglig nettverk som favner vidt Forskningsaktiviteten som drives ved de psykiatriske sykehus og poliklinikker er viktig; den fungerer som kvalitetskontroll på behandlingen som gis, den gir nye kunnskaper og den knytter et nettverk på tvers av fagfelt, institusjoner og landegrenser. Østmarka sykehus ble universitetsklinikk i Siden har det vært drevet psykiatriundervisning for medisinstudenter og en stadig mer mangfoldig forskningsaktivitet. brukes til å dempe angst og ordne opp i problemer. Slikt er ikke like enkelt å kontrollere og styre i en behandlingssituasjon. Luther led av det - Er tvangslidelser et økende problem? - Mye har skjedd siden 70-tallet, da professor Götestam begynte å forske på temaet. Den gang var det nesten ikke pasienter å oppdrive. Det skyldtes nok mest skamfølelse: tvangslidelser var ikke noe man snakket om. Men historien er rik på eksempler. Mye tyder på at Martin Luther led av tvangstanker knyttet til synd og skam. Hans trang til å bekjenne sine misgjerninger 6 7 ganger om dagen tenderte nok mot det tvangspregete. Og Howard Hughes, den amerikanske milliardæren, hadde en hel stab til hjelp i sin kamp mot bakterier. Han endte imidlertid med å leve i total urenslighet. Slik kan det også gå: vaskemani kan i ekstreme tilfeller slå ut i den stikk motsatte ytterlighet. Hansen har fått forskningsmidler fra brukerorganisasjonen ANANKE. ANANKE er prosjekteier, og har i sin tur fått midler fra Stiftelsen Helse og rehabilitering. INB og AFFU Sentralt står det nye Institutt for nevrofag og bevegelse, INB (som nå inkluderer tidligere Psykiatrisk institutt), og AFFU, avdelingen for forskning og undervisning ved Psykisk helsevern/st. Olavs Hospital. Begge har sin base på Østmarka, og de kombinerer universitets- og sykehusfunksjoner i skjæringspunktet mellom forskning, behandling, undervisning og formidling. I 2002 ble det fullført fire doktorgradsavhandlinger i dette miljøet, og det ble drevet forskning på et vidt felt. Blant temaene kan nevnes: Taushetsplikt og stress. Tvangslidelser. Spiseforstyrrelser og idrett. Spilleavhengighet. Angstsymptomer og stress. Forekomst av rusmisbruk hos akuttpasienter. Effekt av interiørutforming på skjermet post. Kognitiv behandling for mennesker med schizofreni. Ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) er man bl.a. i gang med et prosjekt for tidlig diagnostisering av barn med konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet, en studie av ungdom og psykisk helse (faktorer ved utvikling av depresjon) og klinikken deltar i en oppfølgingsundersøkelse av tidligfødte barn, relatert til psykisk helse og cerebrale MRI-funn. Ved sikkerhetsavdelingen på Brøset drives det forskning relatert til voldsproblematikk. Spesialistutdannelse og praksis Undervisningsaktivitetene spenner fra spesialistutdannelse i klinisk psykiatri, til videreutdanningskurs, seminarer og studentveiledning. Omfanget øker; det planlegges en opptrapping til 120 medisinske studenter pr. år og mye av undervisningen skal med tiden legges til det kommende psykiatrisentret på Øya. Det gis også praksisplasser til psykologistudenter, og et hundretall studenter fra Høgskolen i Sør- Trøndelag har hvert år sin praksisperiode ved Psykisk helsevern/st. Olavs Hospital. Også dette tallet skal økes slik at man kan gi et godt praksistilbud til vordende ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, sykepleiere, vernepleiere etc. som tar videreutdanning i psykisk helsevern. Verdenskongress Formidling og utadrettet informasjonsarbeid ivaretas med åpne arrangementer, omvisninger og populærvitenskapelige foredrag (Psykiatridagen i oktober og Østmarkaforelesningene), forskningsrapport-serier, kurs (både for fagfolk, pasienter og pårørende), konferanser og kongresser. I august 2002 ble den 18.Verdenskongressen i Psykoterapi holdt i Trondheim. Den samlet 604 deltagere fra 26 land. NTNUs institutter for voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri og psykologi sto som arrangør, i samarbeid med International Federation for Psychotherapy (IFP). Kongressen ble en ubetinget suksess og et incitament for fagmiljøet i Midt- Norge. 160 av deltagerne kom fra Trøndelag. Fra åpningsseremonien til Verdenskongressen i psykoterapi i

14 Akuttinnlagte på Østmarka: Høy forekomst av rusmisbruk En undersøkelse gjennomført ved Østmarka sykehus i 2001/2002 tok sikte på å kartlegge forekomsten av rusmisbruk hos akuttinnlagte pasienter (noe som i praksis omfattet de aller fleste innleggelser). Systematisk klinisk vurdering, urinprøver og rusmiddelanalyser av et par hundre pasienter avdekket at ruslidelser er den vanligste diagnosegruppen, og at halvparten av pasientene med rusdiagnose ikke hadde annen psykiatrisk diagnose. Hos 43 % av pasientene ble det påvist rusproblematikk enten i form av rusdiagnose (31%), eller spor av rusmidler. 57% av de undersøkte pasientene var rusfri ved innleggelsen. Livstidsforekomsten av ruslidelser i den generelle, norske befolkning er ca. 17% (14% alkohol og 6% narkotika). Forekomsten er enda høyere i sykehusgruppen det gjelder både blant psykiatriske og somatiske pasienter. Personer med rusavhengighet er mer utsatt for vold og ulykker, selvmordsforsøk, nevrologiske problemer, infeksjoner, HIV/AIDS, hepatitt og en hel rekke somatiske lidelser, særlig knyttet til alkoholbruk. Rusa? Eller gal? Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning har laget et informasjonshefte om sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser: Amfetamin kan, etter lang tids bruk, utløse angst, panikkreaksjoner og depresjon. LSD-rus kan medføre hurtige følelsesmessige svingninger, som veksler mellom intens lykkefølelse og panikkangst. Rusen er uforutsigbar, og kan gi sterk depresjon. Ecstasy kan gi senvirkninger i form av panikkangst og alvorlig depresjon. Cannabis har langtidsvirkninger som kan forveksles med schizofrenisymptomer; likegyldighet, sløvhet, nedsatt konsentrasjonsevne og manglende motivasjon. Det kan også utløses depresjon, angst og panikkreaksjoner. Alkohol kan gi bakrus preget av angst. Bildet er komplekst. Mange misbruker rusmidler for å selvmedisinere liknende psykiske symptomer, og det er ofte vanskelig å avgjøre hva som kommer først, symptomene eller misbruket. Psykiatrisk Ungdomsteam: Kryss i taket: Rusbruken flate Han har kanskje grunn til å gjenta sin lille gledesseremoni, Odd Storsæter; gripe blyanten, klatre opp på kontorstolen og sette et stort kryss i taket. Han pleier å gjøre det, hver gang unge klienter melder om en fullført eksamen, en avlagt førerprøve, eller en vellykket retur fra kollektivet som rusfri. Det har blitt ganske mange kryss etter hvert. Statens institutt for rusmiddelforskning, Sirius, rapporterte nylig at stadig færre norske ungdommer misbruker narkotika. Nedgangen har vært merkbar de siste par årene, og den gjelder de aller fleste rusmidler, også alkohol. Så nå er tiden inne til å krysse fingrene også, i håp om at trenden skal vare. Mindre tilgang? - Kanskje ser vi ettervirkningene av 11. september, sier Odd Storsæter, avd. overlege for Psykiatrisk Ungdomsteam: - Krigen i Afghanistan, terrorfrykt og skjerpet kontroll på flyplasser og grenseoverganger kan ha gjort det vanskeligere å smugle og bremset tilgangen på noen typer rusmidler, for eksempel cannabis og heroin. Kanskje ser man også en gryende holdningsendring blant de unge. Avdelingsoverlege Odd Storsæter, Psykiatrisk Ungdomsteam: - Rusmiddelmisbruk kan utløse alvorlige psykiske reaksjoner. Dobbeltdiagnoser - Vi gleder oss over alle positive signaler, men ser også skumle trekk i utviklingen. Det er blitt mer vanlig med amfetamin. Flere går over til å eksperimentere med kokain og ecstasy. De som søker hjelp hos Psykiatrisk Ungdomsteam blir yngre, og mange har en dobbeldiagnose; rusmisbruk kombinert med psykiske lidelser. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom årsak og virkning, hva som er rus, og hva som er psykiatri.vi ser imidlertid en nokså klar sammenheng mellom ecstasybruk og utvikling av psykoser og depresjoner. Ungdomsteamet tilbyr samtaleterapi og medisinbehandling, og har i tillegg Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og de psykiatriske sykehusene i ryggen. Behovet for innleggelser har økt fra år til år. Den kritiske fasen - Vi er et tilbud til ungdom og unge voksne i alderen år, og prioriterer de yngste. Det er viktig å fange opp ungdom i den aller mest kritiske fasen. - Som er? - Aldersgruppen fra 18 til 21 år. Når det går mot slutten på videregående skole, og i perioden da man flytter hjemmefra. Kanskje glipper det i forhold til studier og skolegang, kanskje faller man ut av militærtjenesten. Da havner man lett i faresonen. Men det burde nok gjøres mer også for de som enda yngre, de som tar fatt på ungdomsskoletiden. 60% av klientene er gutter. 86% kom- 14

15 r ut mer fra Trondheim, mens 14% bor andre steder i Sør-Trøndelag. Psykiatrisk Ungdomsteam er først og fremst et tilbud til byungdommen, det avspeiles også i plasseringen; de ti siste årene har teamet holdt hus like ved Ravnkloa, omgitt av restauranter, rockeklubb, ungdomssenter og sosialkontor. Nærmeste nabo er ei tatoveringssjappe. - Så her er det bare å stikke innom? - Det kreves henvisning fra lege. Men ellers holder vi døra åpen, og hjelpen er gratis, uten noen egenandel.teamet har et titall ansatte, de aller fleste er behandlere; leger, sykepleiere, sosionomer og psykologer. Koordinert hjelp - Vi hadde ca konsultasjoner i 2002, fordelt på 276 klienter, og målet er en ventetid ned mot 2 3 måneder. I perioder holder det hardt. Men vi prioriterer ungdom under 18, og ved ubehandlete psykoser og i tilfeller der det er selvmordsfare, gis hjelpen ganske umiddelbart. Ellers er mye av teamets aktivitet knyttet til koordinering i forhold til andre hjelpeinstanser; trygdeetat, behandlingsinstitusjoner, rusomsorg, barnevern, skolevesen og, ikke minst, familien. Målet er gjerne å få til et slags sosialpolitisk spleiselag, styre unna ren sosialstøtte, og heller satse på målrettet rehabilitering og aktiv attføring.vi ser at det gir resultater; halvparten av brukerne blir bedre eller helt rusfri. Og mange får skikk på livet sitt igjen. 15

16 Styrets årsberetning 2002 Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag - HF Den 1. januar 2002 overtok staten ansvaret for alle offentlige norske sykehus og etablerte fem regionale helseforetak. Helse Midt- Norge RHF, som er et av disse regionale foretakene, omfatter sykehus og andre virksomheter i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag. Psykisk Helsevern i Sør- Trøndelag HF (PHST) er ett av 7 selvstendige helseforetak som eies av Helse Midt-Norge RHF. Den 1. januar 2003 fusjonerte Psykisk Helsevern i Sør- Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF. Virksomheten i disse to helseforetakene videreføres i ett helseforetak med navnet St. Olavs Hospital HF. Fra 2004 vil også Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus HF fusjoneres inn i St. Olavs Hospital HF. PHST er et universitetssykehus som har psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, utdanning og forskning som sine hovedvirksomheter.våre hovedutfordringer er å gi psykiatrisk behandling på høyt faglig nivå til den delen av befolkningen i Sør-Trøndelag fylke som har behov for slike tjenester, og å ivareta enkelte spesielle funksjoner på regionalt- eller landsdelsnivå. Visjon God psykisk helse for barn og voksne Mål Hovedmålene for Helse Midt-Norge er å bli kvitt uverdig venting løse problemet med korridorpasienter innføre god økonomistyring. PHST har i tillegg følgende mål Sykehuset skal gi hjelp til å forebygge, lindre og til å lære og mestre psykiske vansker og lidelser. 16 Det skal bidra til å gi befolkningen evne til å: Beholde god helse lengst mulig i livet Bli frisk når sykdom rammer Leve et best mulig liv med kroniske sykdommer eller funksjonshemninger Nasjonale mål og satsningsområder innen psykiatri prioriteres gjennom oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse Utviklingstrekk i foretakets virksomhet I 2002 er det arbeidet med å tilpasse virksomheten til sykehusreformen. Som helseforetak ble det etablert ny ledelse i form av et styre, nye krav til økonomisk styring og rapportering, samt økt fokus på virksomhetsstyring i forhold til vedtatte mål for Helse Midt- Norge HF. Siste halvdel av 2002 har organisasjonen forberedt fusjonen med St. Olavs Hospital HF. Samordning og organisering av støttetjenester og administrasjon har vært en sentral del av dette. Behandlingstilbudet innen Psykisk Helsevern er under kontinuerlig utvikling hvor riktig ressursutnyttelse, brukermedvirkning, klinisk forskning, kvalitetsutvikling og effektivisering representerer viktige fokusområder. Vi har i 2002 hatt en stor andel av pasientene inne for øyeblikkelig hjelp. En viktig utfordring har vært å sikre en tilfredstillende intern pasientflyt. Dette bl.a. for å unngå at alvorlig syke pasienter blir utskrevet tidligere enn det som er ønskelig, samtidig som vi har ivaretatt vår plikt til å yte øyeblikkelig hjelp overfor nye pasienter. For å ivareta de lovpålagte plikter som påligger PHST er hovedprioritet i sykehusene å opprettholde øyeblikkelig hjelp funksjonen med de nåværende ressurser. Parallelt vil vi bygge opp behandlingstilbud for brukergrupper hvor vi i dag ikke har kapasitet nok. Byggestart ved DPS-er I 2003 vil det bli igangsatt bygging ved to av våre bo- og behandlingssenter til distriktspsykiatriske sentra (DPS), som vil, når de er ferdig utbygd, utvide og bedre vårt behandlingstilbud. Denne utvidelsen er et ledd i den statlige opptrappingsplan for psykisk helsevern.vi har i 2002 planlagt og forberedt denne utbyggingen og gjort organisasjonsmessige tilpasninger i forhold til dette. Ny, sentral fagenhet I 2002 ble Sentral fagenhet for personer dømt til tvungen omsorg etablert i tilknytning til vår sykehusavdeling Brøset, etter oppdrag fra staten. Dette er en ny, sentral fagenhet for personer i hele landet som er dømt til tvungen omsorg. Enheten driver en sengepost, i tillegg til å ha overordnet ansvar for personer plassert i tvungen omsorg ved institusjoner eller kommunale boenheter over hele landet. Måloppnåelse i 2002 Ventelister Vi har i 2002 kontinuerlig arbeidet med å forbedre våre rutiner for korrekt registrering av ventelister og ventetid. Registrering av dette har ikke vært tilfredsstillende tidligere, og antall pasienter registrert på ventelisten har vært for lavt i forhold til faktisk situasjon.vi har derfor ikke kvalifiserte sammenlignbare tall for å måle endring i utvikling fra før 2002 for antall pasienter på venteliste og tilhørende ventetid. I 2003 vil vi fortsette oppfølgingen av dette området, for å kunne måle endringen i utviklingen av dette i forhold til siste del av 2002.

17 Årsberetning 2002 Pr var det 329 pasienter som stod på venteliste hos oss. Registrering av ventelister i Psykisk helsevern føres ikke som i somatisk virksomhet ved St. Olavs Hospital, da vi i dag ikke benytter samme datasystem for registrering av dette. Med tilsvarende registreringspraksis som i St. Olavs Hospital, vil våre ventelister vise en økning i forhold til i dag.vi vil fra 2004 ta i bruk samme pasientdatasystem som resten av St.Olavs Hospital, og forventer da en økning i våre ventelister forutsatt samme antall henvisninger som i dag, som følge av ny registreringspraksis. Vi har i 2002 gjennomgått våre registrerte pasientdata, slik at uriktige data er korrigert. Denne gjennomgangen er en medvirkende årsak til at den registrerte ventetiden har gått ned. I tillegg har det vært en økning i poliklinisk virksomhet. For poliklinikkene innen voksenpsykiatrien ble ventetiden redusert fra 107 dager ved utgangen av 1.tertial 2002 til 96 dager ved utgangen av året, en reduksjon som har fortsatt ytterligere i 2003.Ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ble ventetiden redusert fra 148 dager ved utgangen av 1.tertial 2002 til 62 dager ved utgangen av året. I Psykisk helsevern har vi ingen korridorpasienter, men vi har til tider et overbelegg ved våre virksomheter som skyldes at behandlingskapasiteten i primærhelsetjensten ikke er tilstrekkelig utbygd til å ta hånd om de ferdigbehandlede pasientene fra spesialisthelsetjenesten. Økonomi Økonomisk har vi hatt tilfredsstillende styring av vår virksomhet, hvilket vårt resultat på 35.8 mill kr viser. Med full finansiering av våre avskrivningskostnader, ville vår resultat vært 10.8 mill kr høyere. Vårt gode resultat skyldes hovedsakelig høyere inntekter fra gjestepasienter fra andre regioner enn forventet, ikke budsjettert mottatt investeringstilskudd til delvis finansiering av avskrivningskostnader, mindre forbruk av lønn enn budsjettert samt stram kostnadstyring. Redegjørelse for årsregnskapet / økonomiske resultater i var vårt første driftsår som helseforetak m/regnskapsføring etter regnskapslovens regler. Det foreligger derfor ikke sammenlignbare regnskapstall for For aktivitet er tallene for 2001 sammenlignbare. Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag HF hadde i 2002 totale driftsinntekter på 621 mill kr. Resultatet ble et overskudd på 35.8 mill kr. Resultat før avskrivninger og finansposter var et overskudd på 56.6 mill kroner. Finansiering av vår spesialisthelsetjeneste har hittil i hovedsak basert seg på driftstilskudd, poliklinikkinntekter og investeringsstilskudd. Ingen av disse elementene tar høyde for finansiering av kapitalkostnader. Etter retningslinjer gitt av Helsedepartementet, har vi inntektsført investeringstilskudd fra Helse Midt-Norge med 16.9 mill kr. Investeringstilskuddet ansees som finansiering av våre avskrivningskostnader, som ble kostnadsført med 27.7 mill kr.vi har dermed ikke hatt full inntektsmessig kompensasjon av våre avskrivningskostnader i Driftsinntekter Sum driftsinntekter er på 621 mill kr. Det er 53.7 mill kr høyere enn budsjettert, som hovedsakelig skyldes merinntekter fra gjestepasienter fra andre regioner enn budsjettert. Denne inntekten har vist seg å variere betydelig fra år til år. I tillegg var mottatt investeringstilskudd og kostnadsrefusjonen for Sentral fagenhet for tvungen omsorg ikke budsjettert. Våre poliklinikkinntekter var lavere enn budsjettert, som følge av lavere bemanning enn forutsatt i budsjettet. Det jobbes fortløpende med å rekruttere fagfolk til disse stillingene, men også permisjoner blant faste ansatte, har medført at det ikke har vært full bemanning i produktiv virksomhet året sett under ett. For planlagte polikliniske konsultasjoner, er det 930 flere pasienter som har møtt til konsultasjon enn budsjettert, og dette viser en økt effektivitet i behandling for den faktiske bemanning. Driftskostnader Våre driftskostnader før avskrivninger er på 564 mill kr. Dette er 7.1 mill kr mindre enn budsjettert, som framkommer ved et mindreforbruk på lønn på 19.7 mill kr, et merforbruk på varekostnader på 0.8 mill kr og andre driftskostnader på 11.8 mill kr. Vi hadde et betydelig mindreforbruk på lønn på 19.7 mill kr til tross for et lønnsoppgjør med til dels høye lønnsøkninger og ekstra pensjonsutgifter (til KLP). Dette skyldes ubesatte stillinger og at sykepengerefusjoner ved sykefravær utover arbeidsgiverperioden, ikke fullt ut har gått til dekning av vikarer. Merforbruket på andre driftskostnader er en følge av nødvendige utskiftninger av utstyr og inventar og at kostnadene for drift av Sentral fagenhet for tvungen omsorg ikke var lagt inn i budsjettet.vi hadde i 2002 full kostnadsrefusjon fra Staten for drift av denne enheten. Driftsresultat Vårt driftsresultatet er på 28.9 mill kr. Som nevnt er 10.8 mill kr av våre avskrivninger ikke finansiert ved investeringstilskudd, og som derfor medfører et noe lavere resultat enn ved full finansiering av avskrivningene. Vår likviditet har i 2002 vært god.vi har hatt netto renteinntekter på 6.9 mill kr, som er 3.1 mill kr høyere enn budsjettert.vår likviditetsbeholdning har vært bedre enn forutsatt i budsjettet, da likviditetsprognosen for året ikke var kjent på budsjetteringstidspunktet. Vårt årsresultat ble på 35.8 mill kr. Kontantstrøm Kontantstrømmen fra driften var på 117 millioner. Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter var 12,5 millioner kroner i 2002, mens netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er negativ med 13 mill kr, 17