Årsrapport SkatteFUNN

Transkript

1 Årsrapport 2007 SkatteFUNN

2 Norges forskningsråd 2008 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Trykk: Gan Opplag: 400 Oslo, 2. mai 2008 ISBN (trykksak) ISBN (pdf)

3 Forord SkatteFUNN har avrundet sitt sjette driftsår og vi registrerer at ordningen er et velkjent og effektfullt virkemiddel for forskning og utvikling i norsk næringsliv. Erfaringen har vist at det er spesielt de små og mellomstore foretakene, som i utgangspunktet har lav FoU-aktivitet og liten FoU-erfaring, som drar størst nytte av SkatteFUNN. Det er imidlertid viktig å understreke at ordningen benyttes av alle typer foretak store som små forskningstunge som forskningssvake. I 2007 var det knyttet en viss spenning til evalueringen av SkatteFUNN-ordningen som SSB har gjennomført. Evalueringen ble ferdigstilt ved årsskiftet 2007/2008. Både de ansvarlige for administrasjonen av ordningen og brukerne har imøtesett en fullstendig gjennomgang. Evalueringen kan komme til å legge føringer for den politiske beslutningen om hvilken form ordningen vil ha i fremtiden. Årsrapporten for 2007 gir et bredt bilde av den innholdsrike og varierte SkatteFUNNporteføljen og berører alt fra prosjekter fordelt på fylker, sektor, teknologi med mer ispedd prosjekteksempler - til mer administrative forhold. Kolleger i Forskningsrådet har bidratt med faglige vurderinger og aktiviteter knyttet til strategi og markedsføring av SkatteFUNN. Ikke minst har de regionale representantene vært svært aktive i arbeidet med å introdusere ordningen for nye potensielle brukere, samt å forbedre både innsikt og innsats hos de som allerede har kjennskap til den. SkatteFUNN-gruppen har mange berøringsflater også med eksterne aktører. Samarbeidet med andre etater, herunder Innovasjon Norge og Skatteetaten, har vært bra. Dialogen med Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet m.fl. har vært god og nyttig i forhold til implementering av nye tiltak, utveksling av status og data om ordningen og lignende. Bransjeorganisasjoner og bedrifter er vi jevnlig i kontakt med hvilket er nyttig for å forstå virkningen av ordningen samt å kunne fange opp resultater av det FoU-arbeidet som foregår rundt omkring i landet. Etter 6 år har man fått mye erfaring med denne type virkemiddel og mange spørsmål reiser seg vedrørende hvordan en slik ordning på best mulig måte kan utvikles, i samhandling med andre virkemidler, for å utløse mer FoU i næringslivet. Oslo, 2. mai 2008 Norges forskningsråd Lars Espen ukrust Direktør Divisjon for innovasjon Ragnhild Rønneberg vdelingsdirektør SkatteFUNN og VRI 1

4 Innhold 1 SkatteFUNN-ordningen Sammendrag Resultater Søknadsmengde og budsjetterte fradrag Fylkesvis fordeling av prosjekter Prioriterte temaer og teknologier i Forskningsmeldingen Forskningsmeldingens tematiske satsinger Forskningsmeldingens teknologiområder Sektorer IKT Marin - sjømat og havbruk Petroleum/Olje og gass Helse Maritim Kraft/Energi Jordbruk/Mat Verdikjede bygg, anlegg og eiendom (BE) Miljø Metall Transport dministrasjon Kultur/Underholdning Skog/Tre Reiseliv/Turisme nnet Bransjefordeling og næringer Generelt Tjenesteyting Teknologiområder Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi (IKT) Bioteknologi Bedriftsstørrelse og form Prosjektfordeling på bedriftsstørrelse Organisasjonsform Foretak med kvinnelig daglig leder FoU-institusjonene

5 3.8.1 Teknisk-industrielle institutter Universitetene Høgskolene Forskning eller utvikling Internasjonalt samarbeid Likningsoppgjøret for 2006-prosjektene dministrasjon dministrative forhold Sekretariatet dministrasjonskostnader Samarbeidet med Innovasjon Norge Samarbeidet med Skattedirektoratet Ulønnet egeninnsats SkatteFUNNs klageutvalg SkatteFUNNs IT-applikasjon Markedsføring og kommunikasjon rrangementer Norsk Designråd Regionale representanter og Innovasjon Norge SkatteFUNN i mediebildet Evalueringer og bedriftsanalyser Statistisk sentralbyrå nalyser av SkatteFUNN-bedrifter Næringslivsundersøkelser Vedlegg Sektorfordeling - totalt Bransjer fylkesvis oversikt kershus ust-gder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland

6 Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-gder Vestfold Østfold FoU-samarbeid i perioden

7 1 SkatteFUNN-ordningen Formålet med SkatteFUNN er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Ordningen gjelder for alle foretak som driver næringsvirksomhet og er skattepliktige i Norge. Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning og utvikling (SkatteFUNN) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og ble utvidet til å gjelde alle foretak fra 1. januar SkatteFUNN er et regelstyrt virkemiddel, jfr. Innst. S. nr. 325 ( ) og Ot.prp. nr. 1 ( ) Skatte- og avgiftsopplegget lovendringer. Ordningen fungerer på bedriftenes egne premisser det vil si de velger selv hva de vil forske på eller utvikle av tjenester, produkter eller prosesser. Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven med tilhørende forskrift. lle prosjekter som tilfredsstiller kravene i henhold til lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter gitte kriterier. Ordningen fungerer som et teknologi- og bransjenøytralt virkemiddel og har samme betingelser i hele landet. Innholdet i prosjektene må være godkjent av Norges forskningsråd. Videre er det et vilkår at kostnadene som medtas i beregningsgrunnlaget for støtte, tilhører prosjektet og at prosjektregnskapet er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og beregner skattefradragets størrelse. Dersom skattefradraget er høyere enn skatteyters utlignede skatt, blir det overskytende beløpet utbetalt i forbindelse med skatteoppgjøret. Ordningen er administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet og driftes av Forskningsrådet i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten. Finansdepartementet har det overordnede ansvar for ordningen gjennom fastsetting av retningslinjer og forskrifter. Med unntak av endringen som ble innført i 2003 (se over) har SkatteFUNN vært uendret med hensyn til rammebetingelser (lover og forskrifter) siden oppstart til og med FIN NHD Fase 1: Prosjektgodkjenning Søker IN NFR Fase 2: Fradraggodkjenning Liknings- Søker Revisor kontor Fra januar 2007 ble det innført en maksimal timesats (500 kroner) og et maksimal timeantall 1850 timer pr år pr person i FoU-prosjektet. Dette har virket ugunstig for enkelte foretak. I desember 2007 avsluttet Statistisk sentralbyrå (SSB) sin evaluering av ordningen basert på et materiale fra bedrifts-/prosjektporteføljen for perioden Sluttrapporten ble offentliggjort 17. januar Resultater fra den omtales i eget kapittel i årsmeldingen. SkatteFUNN er ett av flere virkemidler for å fremme FoU i næringslivet. Ordningen treffer svært godt små og mellomstore foretak. Større foretak benytter også ordningen, men disse har ikke samme insitament til å bruke den på grunn av begrensningen som ligger i maksimal støttebeløp (henholdsvis 4 og 8 millioner kroner pr år) hvilket ofte blir for lavt for de store bedriftenes prosjekter. 5

8 2 Sammendrag SkatteFUNN-ordningen er et viktig og mye brukt virkemiddel for forsknings- og utviklingsaktiviteter i næringslivet. Den kompletterer andre virkemidler, og fremstår som enkel og brukervennlig. Ordningen har nå tilbakelagt sitt sjette driftsår, og setter spor etter seg i form av FoU-aktiviteter i mange og svært ulike deler av næringslivet. For perioden 2002 til og med 2007 foreligger det over søknader hvorav har godkjenning. Disse godkjente prosjektene tilhører unike foretak. I 2007 kom det inn nye søknader hvorav ble godkjent og 308 direkte avslått, resten ble trukket. De nye godkjente prosjektene har et kostnadsbudsjett på til sammen ca. 3,2 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 560 millioner kroner. Disse prosjektene kommer i tilegg til de som fra tidligere år har fått godkjenning for Totalt i 2007 er det aktive prosjekter. Disse har budsjetterte FoU-investeringer i 2007 på til sammen ca. 8,5 milliarder kroner og et samlet budsjettert skattefradrag på ca. 1,4 milliarder kroner. Prosjektporteføljen for 2007 fordeler seg på ulike foretak, av disse er det 493 foretak som ikke har benyttet SkatteFUNN tidligere. Det er 859 returning customers, dvs. foretak som var i porteføljen i perioden og som kom med nye søknader i De siste årene har det vært nedgang i antall nye søknader hvilket også var tilfelle i ntallet gikk ned fra 2624 i 2006 til 2104 i Den gjennomsnittlige prosjektstørrelsen har imidlertid økt fra 2 millioner kroner i 2006 til 2,2 millioner kroner i Gjennomsnittlig beregnet skattefradrag har dermed økt fra kroner i 2006 til kroner i Det var nedgang i antall prosjekter i alle fylker så nær som Troms (2 flere enn i 2006) og i alle sektorer så nær som Petroleum/olje og gass (+ 4 prosjekter) og dministrasjon (+ 8). Størst absolutt nedgang var det i Maritim sektor (-108) og størst prosentvis nedgang i Skog/tre (0,51% i forhold til antall i 2006). Blant fylkene hadde Rogaland den største absolutte nedgang (-103). Den største prosentvise nedgang var i Nord-Trøndelag (0,55% i forhold til antall i 2006). I 2007 er det gitt avslag på 308 søknader. Dette utgjør 14,5% av totalt antall nye søknader i 2007, og er en reduksjon på 6,0 prosentpoeng fra Sektorene med flest prosjekter er IKT og Marin/sjømat. Bransjene som dominerer SkatteFUNNs samlede portefølje er IKT og nnen forretningsmessig tjenesteyting. Teknologiområdene som har flest prosjekter er Vareproduksjon, IKT og vanserte materialer/kjemikalier. Deretter følger Elektronikk/data/kommunikasjon og Bioteknologi. Fylkene Oslo, Rogaland, Sør-Trøndelag og Hordaland topper listen over antall godkjente søknader for Disse utmerker seg også med flest aktive prosjekter samlet sett i Fylkene Finnmark, ust-gder, Nord-Trøndelag og Hedmark hadde færrest antall godkjente prosjekter. 6

9 SkatteFUNN har i hele sin periode opplevd sterk medieinteresse. Ordningen er beskrevet og diskutert med flere oppslag ukentlig i både nasjonale og lokale medier. Det har vært reist en del kritikk fra søkere om ordningens reduserte attraktivitet knyttet til innføringen av maksimale timesatser og antall timer pr år. I det store og hele fremstilles ordningen som enkel og ubyråkratisk for brukeren, og et nyttig virkemiddel for å øke FoU i bedriftene. Mange av sluttrapportene fra prosjektene understøtter at resultatene av støtten via SkatteFUNN er verdifull. Forskningsrådet har hatt et godt samarbeid med Innovasjon Norge i behandlingen av prosjektsøknader. I tillegg har vi videreført samarbeidet med Norsk Designråd og derav fått gjensidig forståelse av hva design betyr og hvordan det virker i FoU-sammenheng. Skatteincentivordninger er mer vanlig i OECD-landene nå enn tidligere. Følgelig er det politisk interesse for SkatteFUNN også internasjonalt, og blant annet har evalueringen av SkatteFUNN fått oppmerksomhet. Senter for statlig økonomistyring (SSØ) som i 2006 gjennomførte en evaluering knyttet til økonomistyringen i SkatteFUNN, kom i sin rapport med forslag til 21 tiltakspunkter. Tiltak som ikke medførte forskriftsendringer ble implementert høsten Oppsummert for perioden : Ca godkjente prosjekter (av totalt 20 søkt ) Fra ca bedrifter Mer enn 4000 løpende prosjekter pr. år ktivt næringsliv i alle fylker lle bransjer er representert Bedrifter gjennomfører prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, eller gjør dette i et omfang eller høyere tempo med SkatteFUNN SkatteFUNN-prosjekter er sentrale i bedriftens vekststrategi Faksimile Evalueringen har gitt gode resultater, ordningen fungerer etter hensikten. Den har stimulert FoU-investeringene i næringslivet, spesielt i mindre foretak og FoU-svake foretak. Ordningen står seg godt i internasjonal sammenheng. SkatteFUNN-prosjektene påvirker produktivitet og vekst positivt og likt med annen FoU. Det er behov for visse justeringer spesielt knyttet til kontrollaspektet vedrørende prosjektkostnader. 7

10 3 Resultater I årets rapport presenteres data knyttet til nye søknader i 2007 sammenliknet med 2006 (der hvor det er mulig), og den totale portefølje for 2007 (det vil si alle løpende/aktive prosjekter i 2007). Det benyttes begreper som: * nye søknader benyttes for søknader innkommet i 2007 (hhv. i 2006) * aktive prosjekter (i 2007) utgjøres av nye godkjente i 2007 sammen med prosjekter som fra før har godkjenning for samme år. Dersom ikke annet er nevnt, er prosjektkostnader og skattefradrag basert på de budsjetterte tall i søknaden og knyttet til godkjente søknader. I årets rapport har vi lagt vekt på presentasjon av data både på overordnet nivå (totalt antall prosjekter, kostnadsvolum og skattefradrag), fylkesfordeling, bransjer, tematiske områder og sektorinndeling. Data er også presentert i tråd med de tematiske satsinger (Energi/miljø, hav, mat og helse) og teknologiområder (IKT, nano-/nye materialer og bioteknologi) beskrevet i Vilje til forskning (Stortingsmelding nr 20, ). De ulike grupperinger av prosjekter medfører at mange prosjekter er talt opp både innen teknologi og i tema-områder og således utgjør et samlet større volum (når dette legges sammen) enn hva realitetene er. 3.1 Søknadsmengde og budsjetterte fradrag Søknadstilfanget har siden 2003 gått ned for hvert år. v de 2104 nye søknadene som kom inn i 2007 ble 1530 godkjent. 308 søknader fikk direkte avslag, mens 266 ble returnert til søker for bearbeiding og ble aldri sendt inn til ny vurdering. Disse ble da enten trukket av søker eller av saksbehandler. antall søknader ntall søknader i perioden Nedgangen i søknader har flere årsaker. Først og fremst er de reduserte FoU-investeringene knyttet til at næringslivet i stor grad er fullbooket med produksjon og leveranser av ordinære varer og tjenester. Dette betyr at bedriftene har få personal-ressurser å sette inn i dedikert FoUarbeid. innsendte godkjente Temaet er ytterligere berørt i kapitlet om bedriftsanalyser (kap.7). De nye godkjente søknader i 2007 har en samlet prosjektkostnad for dette året på ca. 3,2 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på 560 millioner kroner. 8

11 Totalt i 2007 er det aktive prosjekter med en prosjektkostnad på ca. 7,5 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på ca.1,4 milliarder kroner. I 2006 var det 4055 aktive prosjekter til en total kostnad på ca. 8,4 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 1,4 milliarder kroner. Det kom til utbetaling/skattelette på vel 1,1 milliarder kroner. antall prosjekter SkatteFUNN - utvikling over år millioner kroner Søknadstallet i 2007 har gått ned, men det gjennomsnittlige prosjektvolumet for godkjente prosjekter har gått opp fra 2 millioner kroner i 2006 til ca. 2,2 millioner kroner i Følgelig er også gjennomsnittlig skattefradrag økt fra ca kroner i 2006 til kroner i antall aktive prosjekter budsjettert skattefradrag (mill kr) reelt skattefradrag (mill kr) Ser en på total prosjektkostnad over 3 år av de nye godkjente prosjektene i 2007 så har de en sum på ca. 7,8 milliarder kroner (gjennomsnitt på ca. 5 millioner kroner). For 2006-søknadene var verdien samlet over 3 år på ca. 8,5 milliarder kroner (gjennomsnitt prosjektstørrelse på ca. 4,7 millioner kroner). Det er ved årsskiftet 2007/2008 ca prosjekter som har godkjenning for 2008, med en kostnadssum på ca. 4,1 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag for 2008 på ca. 670 millioner kroner. I forbindelse med søknader om forlengelse, som behandles ut over våren, vil disse tall øke. 3.2 Fylkesvis fordeling av prosjekter millioner kroner Fylkesfordeling av prosjekter, aktive i 2007 Oslo Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland kershus Møre og Romsdal Nordland Vestfold Buskerud Vest-gder Troms Telemark skattefradrag (mill kr) Østfold Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag antall prosjekter Oppland ust-gder Hedmark Finnmark antall prosjekter I alle fylker, med unntak av Troms, har det vært en nedgang i søknader i 2007, men det er Oslo (260 godkjente prosjekter), Rogaland (160) og Sør-Trøndelag (157) som har høyest antall nye godkjente prosjekter i Størst aktivitet er det i Oslo, Rogaland, Sør- Trøndelag, Hordaland, kershus og Møre og 9

12 Romsdal. Oslo topper listen med 558 prosjekter til en samlet prosjekt-kostnad på 3,2 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på 253 millioner kroner. kershus utmerker seg med høyt budsjettert skattefradrag (161 millioner kroner) i forhold til antall prosjekter (266). Finnmark har 40 prosjekter og et budsjettert skattefradrag på ca. 14 millioner kroner. Isolert sett kommer Oslo høyest opp i antall prosjekter, men sett i forhold til innbyggertallet scorer Sør-Trøndelag best. Likeså er Sør-Trøndelag best sett i forhold til antall foretak i fylket. kershus som kommer høyt opp i antall SkatteFUNNprosjekter isolert sett, faller langt ned på listen når aktiviteten måles i forhold til innbyggertallet. I forhold til innbyggertallet har Sør-Trøndelag, Oslo og Møre og Romsdal størst forekomst av aktive prosjekter i Lavest ligger Østfold, Hedmark, Oppland og kershus. I forhold til antall foretak har Sør- Trøndelag, Rogaland og Møre og Romsdal størst forekomst av aktive prosjekter i Lavest ligger Finnmark, Oppland, Østfold og Hedmark. 10

13 3.3 Prioriterte temaer og teknologier i Forskningsmeldingen I likhet med fjoråret har vi lagt vekt på å presentere data i forhold til de tematiske satsinger: Energi/miljø, hav, mat og helse. I tillegg trekker vi frem data for teknologiområdene IKT, nye materialer/nanoteknologi og bioteknologi Forskningsmeldingens tematiske satsinger Den tematiske gruppering av SkatteFUNN-prosjekter er gjort fra uttrekk i databasen i forhold til prosjektenes fordeling innen ulike sektorer. Energi/miljø består av prosjekter innen sektorene Kraft/energi, Miljø og Petroleum/Olje og gass. Hav inkluderer Maritim sektor, teknologikode Marin biologi, fagkoder relatert til akvakultur, fangst og høsting, fiskerifag, fiskehelse samt nnen marin virksomhet. Temaet Mat er satt sammen av prosjekter fra sektor Jordbruk/mat og Marin/sjømat. I tema Helse inngår Bioteknologi, Medisinsk teknologi, Klinisk medisinske fag, Medisinske fag og IKT. Prosjektene fordelt på de tematiske satsinger viser at tema Energi/miljø, hav, mat og helse samlet sett fanger opp ca. 60% av porteføljen for Resten av prosjektene tilhører andre tema (= nnet). millioner kroner Fordeling innen Forskningsmeldingens prioriterte tema Energi / Miljø Hav Mat (land/sjø) Helse nnet Skattefradrag (mill kr) Innkjøpt FoU (mill kr) ntall aktive i 2007 antall prosjekter Energi/miljø har i overkant av 800 prosjekter til et budsjettert skattefradrag på ca. 310 millioner kroner, og domineres av Petroleum/olje og gass. Tema Hav har ca. 316 prosjekter til et kostnadsbudsjett i 2007 på ca 690 millioner kroner og et budsjettert 11

14 skattefradrag på ca. 120 millioner kroner. Innen tema Mat er det 730 prosjekter med et kostnadsbudsjett på ca. 1,4 milliarder kroner og et skattefradrag på ca. 250 millioner kroner. Dette temaområdet domineres av sjømat. Helse omfatter ca. 300 prosjekter med et samlet kostnadsbudsjett på ca. 1,1 milliarder kroner, og et budsjettert skattefradrag på ca. 145 millioner kroner. Prosjekter innen teamområdet Helse har høyest innkjøp av FoU-tjenester (faktor på 0,6 målt som innkjøp FoU/ antall prosjekter ), mens de andre tema-områder i så måte er temmelig like med faktor hver seg på ca 0,2. Den resterende nnet-del (ca. 40% av porteføljen) utgjøres av prosjekter innen IKT, Bygg-og anlegg, metaller, transport. Reiseliv/turisme, Kultur/underholdning og Skog/tre har få prosjekter i SkatteFUNN. Det er forholdsvis lavt innkjøp av FoU-tjenester i denne gruppen Forskningsmeldingens teknologiområder Innen de ulike sektorer og bransjer benyttes en rekke ulike teknologier. Sett i forhold til Forskningsmeldingens prioriterte teknologier så favner SkatteFUNN både IKT og Bioteknologi, men er relativ lite representert med prosjekter innen nanoteknologi/nye materialer. Samlet fanger IKT, Bioteknologi og Nano/nye materialer opp litt i underkant av 60% av SkatteFUNN-prosjektene. Resten utgjøres av andre teknologier. Denne nnet-delen utgjør ca. 40% av porteføljen målt i forhold til budsjettert skattefradrag, og består blant annet av prosjekter innen Vareproduksjon og Foredling. millioner kroner Fordeling innen Forskningsmeldingens prioriterte teknologier IKT Bioteknologi Nano/nye mater. nnet (ikke spesifisert) Skattefradrag (mill kr) Innkjøpt FoU (mill kr) antall prosjekter antall prosjekter Som det fremgår av figuren er IKT dominerende teknologi med 1588 aktive prosjekter i Disse prosjektene har et samlet kostnadsbudsjett på ca. 3,7 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 630 millioner kroner. Det er innenfor IKT (som teknologigruppe) budsjettert med innkjøp av FoU-tjenester på ca. 200 millioner kroner. Bioteknologi er også stor et samlet antall på ca. 375 prosjekter, ca. 1,1 milliarder kroner i kostnadsbudsjett og ca. 180 millioner kroner i skattefradrag. Ganske tydelig ser vi at denne teknologien er tungt inne med kjøp av tjenester fra FoU-institusjoner (ca. 250 millioner kroner i 2007) dette reflekteres også når prosjektene er fordelt på tematiske satsinger som vist over. Det er totalt sett få selskaper som i hovedsak har rene nanoteknologi-prosjekter. Ca. 20% av prosjektene innen Nano/nye materialer er støttet både av NanoMat-programmet og SkatteFUNN. Nye materialer (inkl. materialteknologi, plast- og komposittmaterialer, farmasøytisk formulering og teknologi og maskinkonstruksjoner) finnes i noe større omfang. 12

15 Samlet utgjør denne teknologien ca. 70 prosjekter, med et budsjettert skattefradrag på ca. 40 millioner kroner. Også her ser vi at det er budsjettert med forholdsvis høyt innkjøp av FoUtjenester (ca. 65 millioner kroner i 2007, hvilket utgjør en faktor på 0,9), noe som tyder på at prosjekter innen dette området i større grad krever samarbeid med eksterne FoU-miljøer. 3.4 Sektorer Databasen er kategorisert i følgende 16 sektorer: Petroleum/Olje og gass, Maritim, Marin/sjømat, Metall, Kraft/energi, Miljø, Skog/tre, Jordbruk/mat, Reiseliv/turisme, IKT, Bygg/anlegg, Kultur/underholdning, dministrasjon, Transport, Helse og nnet (Vedlegg 8.1) Sektorene med flest aktive prosjekter i 2007 samt høyest kostnadsbudsjett og skattefradrag er IKT (550 prosjekter), Marin/sjømat (500 prosjekter), Petroleum/Olje og gass (390 prosjekter) og Helse (310 prosjekter). Sektorene med færrest prosjekter er Reiseliv/turisme, Kultur/underholdning og Skog/tre. Fordeling på sektor millioner kroner antall prosjekter - IKT Marin / Sjømat Petroleum Olje / Gass Helse Maritim Kraft / Energi Jordbruk / Mat Bygg og anlegg Miljø Metall Transport dministrasjon Kultur / underholdning Skog / Tre Reiseliv / turisme nnet - skattefradrag (mill kr) ntall prosjekter I det følgende er hver sektor behandlet for seg, og gir et komplett bilde av hva sektoren består av samt hvordan området har utviklet seg i forhold til tidligere år IKT v totalt godkjente aktive prosjekter i 2007 var 565 innenfor sektor IKT. Dette tilsvarer ca. 15% av den totale porteføljen, og utgjør omtrent samme prosentvise andel som for IKT er en teknologi som finnes i alle sektorer og i alle bransjer. Det totale antall IKT-relaterte prosjekter er derfor høyere enn det som fremkommer på sektor IKT alene. Disse er mer omtalt under Kapittel 3.6. Teknologiområder.) v de 565 aktive prosjektene innen sektor IKT var 269 nye prosjekter i Dette tilsvarer ca. 18% av nye prosjekter i 2007, hvilket er en økning på 3 prosentpoeng fra Det totale kostnadsbudsjett for alle prosjekter innenfor sektor IKT er på ca.1,5 milliarder kroner, og et budsjettert skattefradrag på ca. 250 millioner kroner. Ca. 70% av IKT-prosjektene kommer fra IKT-bransjen selv. Den nest største bransjen med IKT-prosjekter er Tjenesteytende 13

16 næring som står for nær 10% av prosjektene. Statistikken over de siste årene viser at Tjenesteytende næring står for en stadig større andel av IKT-prosjektene. millioner kroner Sektor IKT - de 6 største fylkene Oslo kershus Sør- Trøndelag Rogaland Vestfold Hordland antall prosjekter lle fylker har prosjekter tilhørende sektor IKT, men Oslo skiller seg kraftig ut mht. antall (164) og skattefradrag (84 millioner kroner). Kostnadsbudsjettet for IKT-prosjektene i Oslo er på ca. 575 millioner kroner. skattefradrag (mill kr) innkjøpt FoU (mill kr) aktive i 2007 De fem neste fylkene med flest prosjekter er kershus, Sør-Trøndelag, Rogaland, Vestfold og Hordaland. v disse ser en at både i Rogaland og Hordaland er det lite eller ingen innkjøp av eksterne FoU-tjenester, mens Vestfold scorer høyt med FoU-innkjøp på 9 millioner kroner i forhold til antall prosjekter (22). Nær 75% av prosjektene i sektor IKT er relatert til informasjons-teknologi, data-teknologi og/eller annen informasjons-teknologi, og 44 prosjekter (8%) er relatert til telekommunikasjon. Resultatene fra prosjekter innen telekommunikasjon, eksempelvis satellittkommunikasjon, er viktig da de vil være en bærer av internett protokoll (IP)-baserte bredbåndstjenester og IP-teknologi generelt. I regjeringens handlingsplan for bredbåndskommunikasjon er det et fastlagt mål at stadig flere offentlige tjenester skal bli tilgjengelig via internett. Et speilbilde av denne satsingen finner en igjen i IKT-prosjektene i SkatteFUNN i form av flere gode prosjekter innen bredbåndstjenester. Nær 70 prosjekter med et kostnadsbudsjett på 213 millioner kroner for 2007 er relatert til bredbåndstjenester. Dette er med på å bidra positivt inn i Forskningsrådets rammeprogram Høykom, som er ett av flere virkemidler for å nå regjeringens mål om utbygging av bredbåndsinfrastruktur slik at alle skal få mulighet for bredbåndstilknytning mot internett. En effekt av bredbåndssatsingen, er at stadig flere offentlige tjenester blir lagt ut på nett. Nettbaserte tjenester innen e-læring og telemedisin vokser frem. Prosjekter relatert til e-læring: v aktive prosjekter i 2007 er hele 23 prosjekter relatert til e-læring, en økning på 3 prosjekter fra Samlet kostnadsbudsjettet for disse prosjektene er i 2007 på 64 millioner kroner med et budsjettert skattefradrag på 11 millioner kroner. Prosjekter relatert til Telemedisin: Telemedisin er hevdet å få en stadig større betydning for nordmenns helse. Dette synliggjøres også gjennom programvareleverandørenes satsing innenfor helsesektoren, og flere gode prosjekter i SkatteFUNN, for eksempel innen elektroniske helsebibliotek som er et 14

17 satsingsområde innen telemedisin. Hele 9 prosjekter i 2007 er relatert til Telemedisin, en økning på 2 prosjekter fra Innenfor satelittkommunikasjon er det 3 aktive prosjekter i 2007, med et samlet kostnadsbudsjett på ca. 21 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 1,5 millioner kroner for Spesielt interessant er et satelittprosjekt for mobilkommunikasjon på skip i områder uten utbygd infrastruktur. Det er for tiden stort fokus på såkalt Grønn IT, hvilket er IKT-bransjens felles dugnad for et bedre klima. Bransjen ønsker å ta ansvar for sine bidrag til miljøproblemene. Miljøet vil være blant de mest prioriterte oppgaver for IT-bransjen framover. Flere rapporter bekrefter at miljøbevisstheten er på sterk fremmarsj i IT-bransjen. En av årsakene er at stadig kraftigere datasentre krever enorme mengder energi. Dette koster flesk, og interessen for løsninger på energiproblemet er derfor stor. Virtualisering er et begrep innenfor Grønn IT. Den vil begrense energibruken i datarommet, og er dermed et steg i riktig retning for å redusere det nasjonale energibehovet. Begrepet Virtualisering kan forstås som det å gjøre ressursene logisk tilgjengelig i stedet for som tidligere kun fysisk tilgjengelig. Virtualisering er et av de raskest voksende områdene innenfor moderne IT-teknologi, og er av flere kåret til et av tidens viktigste fenomener innenfor IT. Det kan gjøres på flere nivåer; Maskinvare, server, applikasjoner, brukergrensesnitt, lagring og nettverk. Det ble registrert 5 prosjekter innen virtualisering i 2007 med et kostnadsbudsjett på ca. 12 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 2,5 millioner kroner. SkatteFUNN-prosjekt innen sektor IKT: Visualisering Firmaet Technet S i Larvik har tatt begrepet virtualisering, og det voksende markedet vi ser innfor dette området, på alvor. IT har de siste 15 årene utviklet seg til å bli et kjernekritisk verktøy for de fleste virksomheter. Få virksomheter har midler til å bygge en IT-løsning som sikrer 100% oppetid. Technet vil gjennom sitt prosjekt Tech24, delvis finansiert av SkatteFUNN, utvikle en løsning som sørger for at virksomheters IT-løsning er tilgjengelig til enhver tid, og til et kostnadsnivå tilpasset de fleste virksomheter. Med dette vil den enkelte bedrift eller kunde slippe en duplisering av serverrom, og på denne måten spare kostnader både i form av plass og energi. På denne måten ønsker de også å kunne tilby katastrofehjelp overfor kunder ved at kundens data til enhver tid er tilgjengelig i Technet S sitt eget driftssenter, og at data kan føres tilbake til kundens lokale server ved gjenoppretting av normaltilstand. Samfunnsmessig er dette en vinn vinn situasjon, i form av nytt produkt/tjeneste, og reduserte nasjonalt energibehov. 15

18 3.4.2 Marin - sjømat og havbruk Sektor Marin omfatter både Marin/sjømat og Havbruk, og vil bli presentert hver for seg. I 2007 er det 203 nye prosjekter innen sektor Marin/sjømat, av i alt nye godkjente prosjekter. Dette er en nedgang fra 2006 hvor det var 242 nye godkjente marine prosjekter. ndelen av godkjente prosjekter i sektor Marin/sjømat i 2007 er imidlertid på vel 13%, samme andel som de nye marine prosjektene hadde i 2005 og i De nye prosjektene har et totalbudsjett på vel 419 millioner kroner og det er budsjettert med et totalt skattefradrag på snaut 78 millioner kroner. Gjennomsnittsstørrelsen på de nye prosjektene er på vel 2 millioner kroner. Nesten 47% av de nye prosjektene kommer fra Vestlandet. Her ser en imidlertid at det er relativt flere nye søknader fra Møre og Romsdal, mens søknadsmengden fra Rogaland har gått relativt tilbake. For Nord-Norge viser andelen nye prosjekter en større andel enn andelen av aktive prosjekter. Nordlands andel har gått tilbake, mens andelen nye prosjekter i Troms og Finnmark har økt mer enn Nordlands tilbakegang. De nye prosjektene har planlagt å kjøpe tjenester fra godkjente FoU-institusjoner på ca. 40 millioner kroner, noe som tilsvarer et gjennomsnitt på kroner pr prosjekt. Innkjøp av tjenester fra godkjente FoU-institusjoner utgjør for de nye prosjektene 9% av de budsjetterte totalutgiftene, og i Nordland utgjør innkjøp fra godkjente FoU-institusjoner hele 19% av totalkostnadene. I sektor Marin/sjømat var det i 2007 totalt 489 godkjente aktive prosjekter fordelt på 376 bedrifter. Marin/sjømat omfatter prosjekter som retter seg mot fiske og fangst, havbruk, eller som benytter marine stoffer eller deler av marine stoffer, innen farmasi og helsekost, eller næringsmidler. Utstyr inklusive IKT som støtter opp under slike prosjekter, hører også inn under sektoren. De samlede budsjetterte kostnadene for de 489 prosjektene er ca. 1 milliard kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 185 millioner kroner. Gjennomsnitt totalkostnader er på ca. 2,1 millioner kroner i denne sektoren (1,7 millioner kroner i 2006). Dette gir en økning på hele 25% på gjennomsnittsprosjektet. 61 bedrifter hadde 2 eller flere godkjente prosjekter, og en bedrift hadde i alt 11 godkjente prosjekter i 2007 i denne sektoren. millioner kroner Møre og Romsdal Marin sjømat - de 6 mest aktive fylkene i 2007 Nordland Hordaland Rogaland Sør- Trøndelag Oslo budsjettert skattefradrag (mill rk) innkjøp FoU-tjenester (mill kr) antall aktive i antall prosjekter Det er i 2007 registrert aktive marin/-sjømatprosjekter i alle landets fylker, selv om hovedtyngden av prosjektene kommer fra bedrifter langs kysten fra Rogaland og nordover. De fire Vestlandsfylkene har nesten halvparten (230) av antall aktive prosjekter i 2007 og utgjør et kostnadsbudsjett for 2007 på 525 millioner 16

19 kroner (ca. 50% av totalen innen Marin/sjømat). Møre og Romsdal er det fylket som har flest aktive prosjekter (97 prosjekter) med en samlet kostnad på 224 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 40 millioner kroner. I Nord-Norge er det 121 aktive prosjekter med et samlet kostnadsbudsjett for dette året på nesten 215 millioner kroner og budsjettert skattefradrag på ca. 40 millioner kroner. I Nordland utgjør det budsjetterte skattefradraget på 20 millioner kroner mer enn de to nordligste fylkene til sammen. Bedrifter i Finnmark (26 prosjekter og et budsjettert skattefradrag på ca. 9 millioner kroner), har på sin side blitt vesentlig mer aktive brukere av SkatteFUNN og er nå på nivå med Troms (29 prosjekter med ca. 10 millioner kroner i budsjettert skattefradrag). Nord-Trøndelag har prosjektene med gjennomsnittlig høyest prosjektkostnad (ca. 3,2 millioner kroner). Dernest følger Oslo med et gjennomsnittsbudsjett på 2,5 millioner kroner. I sektoren er det budsjettert med innkjøp fra offentlig godkjente FoU-institusjoner for i alt 110 millioner kroner (gjennomsnitt på ca kroner pr prosjekt). Bedrifter i Oslo, Møre og Romsdal og Nordland er de som planlegger å kjøpe mest fra godkjente FoU-institusjoner. Marine prosjekter fra Oslo har innkjøp av FoU-tjenester for ca kroner i gjennomsnitt, mens Nord-Trøndelag som nummer to har et gjennomsnittskjøp av FoU-tjenester på kroner. Totalt for 2007 er det 308 aktive prosjekter innen Havbruk. Dette utgjør 63% av alle prosjektene innen sektor Marin/sjømat. Samlet kostnadsbudsjett er på ca. 650 millioner kroner, og et skattefradrag på ca. 120 millioner kroner. Halvparten av havbruksprosjektene og totalutgiftene kommer fra Vestlandet. Møre og Romsdal er Havbruk - 6 største fylkene mht. antall prosjekter fortsatt det fylket som har flest havbruksprosjekter (55), som utgjør en total verdi i 2007 på ca millioner kroner og et 15 budsjettert 30 skattefradrag på ca millioner kroner. millioner kroner antall prosjekter - 5 Møre og Romsdal Nordland Hordaland Rogaland Sør- Trøndelag Sogn og Fjordane Skattefradrag (mill kr) FoU-kjøp (mill kr) ktive i Havbruk for de øvrige vestlandsfylkene utgjør en større andel av sektoren Marin/sjømat. For Vestlandet under ett utgjør fortsatt havbruksprosjekter 67% av sektoren. For Nord-Norge utgjør havbruksprosjektene samlet litt under 60% av sektor Marin/sjømat. Her er det imidlertid relativt store ulikheter mellom fylkene. Mens Havbruk utgjør 73% av sektoren i Nordland, utgjør den ikke mer enn 41-42% i de to andre nord-norske fylkene. Havbruks-prosjektene har et samlet budsjett på 75 millioner kroner til innkjøp fra godkjent FoU-institusjon, hvorav Rogaland, Nordland og Oslo har over 10 millioner kroner hver. 17

20 Det er registrert i alt 52 nye prosjekter fra oppdrettsbedrifter innen Havbruk for 2007, med et samlet kostnadsbudsjett på vel 123 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på vel 23 millioner kroner. Over halvparten av prosjektene ligger på Vestlandet, mens 30% ligger i Nord- Norge. Prosjektene på Vestlandet er imidlertid gjennomgående dyrere enn de nord-norske prosjektene. Disse nye prosjektene har budsjettert med samlet kjøp av tjenester fra godkjent FoU-institusjon på ca. 9,2 millioner kroner. Her fremstår Nordland og Hordaland som de største kjøperne av eksterne FoU-tjenester. millioner kroner Møre og Romsdal Nordland Torskeprosjekter - nye i 2007 Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Oslo Troms antall prosjekter I 2007 har det blitt godkjent 29 nye torskeprosjekter. Disse prosjektene har et samlet budsjett for 2007 på 66 millioner kroner. Prosjektene er i hovedsak lokalisert på Vestlandet (15 prosjekter) og Nord- Norge (11 prosjekter). kostnadsbudsjett 2007 (mill kr) nye prosjekter i 2007 Gjennomsnittsbudsjett for et torskeprosjekt er på ca. 2,3 millioner kroner. Flest prosjekter finnes i Møre og Romsdal og i Nordland. Havbruk omfatter alle ledd i verdikjeden: oppdrettere, leverandører av varer og tjenester, foredling, marked, salg, transport og distribusjon. Disse prosjektene ville vært kategorisert som MT i Forskningsmeldingen. I perioden var det 874 godkjente marine prosjekter. v disse var 535 (61%), kategorisert innen havbruk. I 2006 var 64% av de marine prosjektene innen havbruk. SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Marin/sjømat: Maskinsyn for sortering av lakse- og ørretrogn qua Gen har utviklet en maskin for sortering og telling av lakseog ørretrogn, basert på maskinsyn. Produksjonsmetoden har hittil vært preget av manuell betjening av rognen med store utfordringer blant annet i forhold til hygiene, slitasjeskader samt arbeidskapasitet i høysesongen. Maskinen har en prosesseringskapasitet på rognkorn i timen med en deteksjonsrate for gode rognkorn på mellom 71% og 82%. Den har også en svært høy presisjon i sortering på størrelse og telling av rognkorn. Disse forholdene vil øke effektiviteten i rognproduksjonen, samtidig som varen vil få en jevnere kvalitet. Bedriften vil i tillegg få sine produksjonskostnader vesentlig redusert. Utviklingsarbeidet har vært knyttet til anvendelsen av maskinsyn, der utfordringen har vært å kombinere datateknikk, optikk, mekanikk og industriell automasjon. Prosjektet har pågått i samarbeid med Sintef Fiskeri og havbruk og maskinvareprodusenten Maskon S. qua Gen ble tildelt Nor-Fishing Innovasjonspris 2007 for nyskapningen. 18

21 3.4.3 Petroleum/Olje og gass Det ble godkjent 184 nye prosjekter med sektorkode Petroleum/Olje og gass i Tilsvarende tall i 2006 var 183, hvilket gjør sektoren til den eneste ved siden av sektor dministrasjon som ikke hadde nedgang i antall godkjente prosjekter i 2007 sammenlignet med året før. De nye prosjektene i 2007 hadde budsjetterte kostnader på 489 millioner kroner for 2007 og et budsjettert skattefradrag på 73 millioner kroner det året. Prosjektvolumet er vesentlig større enn i 2006, da budsjetterte kostnader for første prosjektår for nesten samme antall prosjekter var 383 millioner kroner, og et budsjettert skattefradrag i 2006 på ca. 70 millioner kroner. Grunnen til at skattefradraget for nye prosjekter i 2007 ikke økte i samme grad som prosjektvolum er trolig at prosjektvolumet er dominert av en del meget store prosjekter (7 prosjekter er i størrelse fra 10 opp til 23 millioner kroner) hvor grensene for skattefradrag gjør seg gjeldende. Gjennomsnittet av budsjetterte prosjektkostnader året 2007 var 2,7 millioner kroner for de nye prosjektene i denne sektoren (2,1 millioner kroner i 2006), mens for SkatteFUNN totalt var tilsvarende tall 2,2 millioner kroner (2,0 millioner i 2006). OG21 (Olje og gass i det 21. århundre) er et strategiorgan som er opprettet av OED. OG21 har definert 8 Technology Target rea (TT) som skal prioriteres med hensyn til forskning og teknologiutvikling. Disse områdene er: TT1 Miljøteknologi TT2 Leting og reservoarkarakterisering TT3 Økt utvinning TT4 Kostnadseffektiv boring og intervensjon TT5 Integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring TT6 Undervannsprosessering og transport TT7 Dypvanns-/og undervanns produksjonsteknologi TT8 Gassteknologi Temafordeling av kostnadsbudsjett for nye SkatteFUNN-prosjekter i 2007, totalt 489 MNOK 8 % 25 % 14 % 4 % 4 % 4 % 17 % 23 % 1 % TT1 TT2 TT3 TT4 TT5 TT6 TT7 TT8 nnet De nye SkatteFUNN-prosjektene for 2007 er gruppert etter disse kategoriene. En del prosjekter faller kanskje ikke helt inn under OG21s definisjon av hva feltet skal omfatte, men kan sies å ha tilknytning til feltet. Noen prosjekter har tilknytning til flere felter, men er gruppert der relevansen er antatt størst. SkatteFUNN-prosjektenes prosentvise fordeling på TT i 2007 er noe forskjellig fra den for 2006 og 2005, først og fremst ved at vesentlig færre prosjekter er definert helt utenfor OG21 prioriteringer (25% i 2007 mot 40% i 2005 og 42% i 2006). ktiviteten på leteteknologi har økt vesentlig. v de 184 nye prosjektene i 2007 ble 14 klassifisert som industriell forskning, de øvrige 170 ble klassifisert som prekompetitive utviklingsprosjekter. De 14 forskningsprosjektene hadde et budsjettert volum i 2007 på ca. 48 millioner kroner, budsjettert kjøp av tjenester fra godkjente FoU-institusjoner på ca. 18 millioner kroner og budsjettert skattefradrag på ca. 6 millioner kroner. Nesten 55% av budsjettert prosjektvolum i 2007 for de 14 forskningsprosjektene er i 19

22 tilknytning til TT4 - Kostnadseffektiv boring og intervensjon, og nesten 30% i tilknytning til TT2 - Leting og reservoarkarakterisering. De 3 prosjektene som går over 4 år er alle klassifisert som forskning. 46 av de nye prosjektene i 2007 har budsjettert med innkjøp av FoU-tjenester. Disse er søkt av 42 forskjellige bedrifter, hvorav 6 av disse oppgir å ha over 100 ansatte, 22 oppgir færre enn 10 ansatte. Noen få (3) av prosjektene som ble søkt i 2007 går i opp til 4 år, mens 148 går over ett eller to år. Totalvolumet for prosjektperioden er ca 1,1 milliarder kroner. Totalt var det 389 aktive prosjekter innenfor sektor Petroleum/Olje og gass i 2007 (436 i 2006), med et budsjettert volum på ca 1 milliarder kroner (935 millioner i 2006) og et forventet skattefradrag på 155 millioner kroner (154 millioner kroner i 2006). 132 av disse prosjektene startet i 2006 og 59 startet i Rogaland skiller seg ut 50,0 140 med flest prosjekter 45,0 (120), et budsjettertt ,0 skattefradrag på ca ,0 100 millioner kroner samt 30,0 innkjøp av FoUtjenester på ca ,0 60 millioner kroner. millioner kroner 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Rogaland Hordaland Sør- Trøndelag kershus Vest-gder Oslo Møre og Romsdal skattefradrag (mill kr) Innkjøpt FoU (mill kr) aktive i antall prosjekter Totalt kostnadsbudsjett for petroleumsprosjektene i Rogaland er på ca. 320 millioner kroner i Hordaland og Sør-Trøndelag kommer deretter, og Sør-Trøndelag skiller seg ut i form av stort innkjøp av FoU-tjenester i forhold til antall prosjekter. SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Petroleum/Olje og gass: Georadar Trondheimsbedriften 3d-Radar S utvikler nye antenner til sitt produkt Georadar. ntennene skal imøtekomme den økende etterspørsel etter en radar som kan se dypere i forbindelse med petroleumsvirksomhet på land og kartlegging av tundra ned til 10 meter i forbindelse med legging av rørledninger i arktiske strøk. Dagens antenner er optimalisert for høyfrekvensavbildning ved dyp ned til kun 3 meter. For å øke penetrasjonsdybden ned til meter, må det utvikles antenner for lavere frekvensbånd. FoU-utfordringer er blant annet å modellere de elektromagnetiske egenskapene til antennen og jordsmonnet, og å finne optimal utforming og gunstige materialvalg til antennen. 20

23 3.4.4 Helse Sektor Helse i SkatteFUNN består hovedsakelig av prosjekter for utvikling av legemidler, diagnostiske verktøy, medisinsk teknisk utstyr og ulike IKT-tjenester til sektorens mange utfordringer. Det var 303 aktive prosjekter i 2007 innen sektor Helse, av disse var 98 prosjekter nystartet i Samlet har disse 303 prosjektene et budsjett på litt over 1 milliard kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 178 millioner kroner. Sammenliknet med andre sektorer har Helse mye samarbeid med eksterne FoU-miljøer, noe som gir seg utslag i innkjøp av FoU-tjenester på ca. 190 millioner kroner for HELSE - 6 største fylkene mht. antall prosjekter 120 Prosjekter innen sektor Helse finnes i nesten alle fylker, med Oslo som det dominerende. millioner kroner antall prosjekter Oslo leder både i antall prosjekter (104) og ikke minst i forhold til eksternt kjøp av FoUtjenester (100 millioner kroner i 2007). - Oslo kershus Sør- Trønderlag Hordaland Rogaland Telemark - skattefradrag (mill kr) FoU innkjøp (mill kr) antall aktive i 2007 I forhold til antall prosjekter (10) og nivået på budsjettert skattefradrag (ca. 5 millioner kroner), er det Troms som er ledende i innkjøp av FoU-tjenester (ca. 19 millioner kroner). Det er ulike fagområder knyttet til sektor Helse. I SkatteFUNN-porteføljen er de teknologifaglige problemstillinger (herunder bioteknologi) svært fremtredende, og utgjør hele 67% av prosjektene innen denne sektoren, mens helsefag og medisinske fag utgjør henholdsvis 11 og 10%. Prosjekter innen Helse - fordelt på fagomåder 11 % 12 % Den dominerende anvendte teknologien innen sektor Helse under Teknologifag er Bioteknologi (se kapittel 3.6.2). 10 % 67 % Teknologi fag Medisinske fag Helse fag nnet 21

24 Bioteknologi er en teknologi som benyttes for å utvikle nye legemidler til behandling av de store folkesykdommene som diabetes, hjerte-kar-sykdommer og kreft, men som også tar sikte på å utvikle spesifikke og sensitive medisinske diagnostiske verktøy. IKT er et nyttig verktøy for å lykkes med måloppnåelse innen helse-prosjektene. Blant annet er IKT benyttet for å utvikle hjelpemidler til eldre og uføre som gjør disse gruppenes hverdag lettere. IKT er også sentralt for å kunne automatisere analysesystemer innen diagnostikk, få frem datastyrte logistikkløsninger innen helseforetakene, simuleringsprogram for kirurgi og videreutvikle prosessteknologi i farmasøytisk industri. Det arbeides med elektronikk for blant annet å utvikle sensorer og måleinstrumenter til medisinsk utstyr, robotisering av tunge og krevende prosesser, og elektroniske enheter til kirurgiske verktøy. Innen Industri og produktdesign finnes det et stort mangfold av ulike produkter som skal utvikles; proteser, rullestol i plast, treningsapparater, tannimplantater og strålebehandlingsutstyr for å nevne noen. SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Helse: ntioksidanter i marine oljer ProBioPharmaceuticals S har et forskningsprosjekt med hovedmål å finne nye lavmolekylære (fett- og vannløselige) antioksidanter med evne og kapasitet til å beskytte biologiske substrater. ntioksidantene er tenkt benyttet særlig til beskyttelse av marine oljer eller produkter som inneholder marine oljer. Utfordringene er blant annet å studere lavmolekylære antioksidanters evne til å beskytte komplekse biologiske systemer og/eller organismer mot oksidativ skade. Til dette formålet vil de benytte høykonsentrater av omega-3 fettsyrer som et sensitivt biologisk substrat. Dernest vil man undersøke antioksidantenes beskyttende evne i sammenheng med deres antioksidative kapasitet. Forskningsprosjektet gjennomføres i samarbeid med Norsk Fiskerihøyskole ved Universitetet i Tromsø. Foruten SkatteFUNN-støtte, har prosjektet også støtte fra MBIT-programmet (Marin bioteknologi i Nord-Norge) i Norges forskningsråd. Bedriften medvirker også i MabCent-I i Tromsø, hvor det arbeides med å utvikle bioaktive komponenter til ulike applikasjoner. 22

25 3.4.5 Maritim v de nye prosjektene som ble godkjent i 2007 hadde 104 sektorkoden Maritim. Dette er en nedgang fra 2006, da 131 søknader med denne koden ble godkjent. Det er søknader fra samtlige fylker bortsett fra Finnmark, Oppland og Troms. Møre og Romsdal er i en klasse for seg med 24 søknader og et kostnadsbudsjett på 34 millioner kroner. I Hordaland ble det i 2007 godkjent 14 prosjekter, med et kostnadsbudsjett på 31 millioner kroner. I Hordaland er prosjektene vesentlig større (2,2 millioner kroner) enn landsgjennomsnittet for maritime prosjekter (1,6 millioner kroner). 6 % 15 % 6 % 27 % Prosjektene som ble godkjent i 2007 har en varighet på inntil tre år, med et totalt prosjektvolum på 581 millioner kroner. Budsjetterte kostnader for prosjektåret 2007 er ca. 170 millioner kroner. 41 % Skipsteknologi, skrog Fiske, oppdrett Miljø 2 % Skipsteknologi, utstyr Elektronikk, data, telekom. nnet Det er elektronikk og skipsutstyr som dominerer med henholdsvis 41 og 27 nye prosjekter (henholdsvis 39 og 26% av porteføljen innen maritim). Sammenliknet med året 2006 er det i 2007 en stor nedgang i antall prosjekter innen skipsteknologi (skrogutvikling, bygging med mer), mens det derimot i 2007 er registrert 6 nye prosjekter innen det maritime miljøområdet. I tillegg til disse nye prosjektene, nevnt over, er det 167 prosjekter fra tidligere år som fortsatt er aktive. Det samlede budsjetterte prosjektvolumet for aktive prosjekter i 2007 er totalt på Ca. 528 millioner kroner og budsjettert skattefradrag er på ca. 91 millioner kroner for samme år. Totalt er det 271 aktive prosjekter i 2007 og et samlet budsjett for innkjøp av FoU-tjenester på ca. 31 millioner kroner. millioner kroner Møre & Romsdal Sektor Maritim - 6 fylker med flest prosjekter Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Vestfold antall prosjekter Flest aktive prosjekter innen maritim sektor i 2007 finner en i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland. Disse utgjør 45% av den maritime porteføljen, og har et samlet kostnadsbudsjett på henholdsvis 165, 65 og 63 millioner kroner for skattefradrag mill kr) aktive prosjekter i

26 Det budsjetterte skattefradraget for de maritime prosjekter i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland er på henholdsvis 18, 12 og 10 millioner kroner. SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Maritim: Ergonometrisk førermiljø H.J. skvik S (skeladden) i Hordaland har utviklet et helt nytt flaggskip Commuter 11 som ble lansert på for første gang på Sjøen for alle. SkatteFUNN prosjektet hadde som mål å utvikle et nytt førermiljø ut fra riktige ergonometriske prinsipper med hel integrert instrumentering. I tillegg skulle båtens elektriske anlegg utvikles til et intelligent system basert på et CNBUSteknologi. Dette er bygget opp med flere noder som fungerer som hjerner rundt om i båten. Her kan man programmere forskjellige funksjoner som f.eks koble til GSM-modul med røykalarm, tyverialarm med mer. Fagtidskriftene har blant annet omtalt prosjektet som følger: Her er det designet et komplett førermiljø som ingen har sett maken til i en norskutviklet fritidsbåt. Funksjoner og komponenter er integrert i en ergonomisk helhet som ivaretar sikkerheten og gir føreren maksimal komfort Kraft/Energi Det ble i 2007 godkjent 93 nye prosjekter innen sektor Kraft/energi. I 2006 var tallet 116 nye, godkjente prosjekter. De 93 nye prosjektene innenfor denne sektoren utgjør ca 6% av det totale antallet godkjente søknader i Nær 250 kraft/energi-prosjekter er aktive i 2007 og disse har en total kostnadsramme på 539 millioner kroner og et budsjettet skattefradrag på 88 millioner kroner. I 90 av disse prosjektene er det budsjettert med innkjøp av tjenester fra godkjente FoU-institusjoner til ca. 68 millioner kroner. Dette utgjør ca. 13% av de totale kostnadene for prosjekter innen denne sektoren. millioner kroner Oslo kershus Kraft/energi - 7 største fylkene mht. antall prosjekter Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Nord-Trøndelag Buskerud De tre største fylkene med aktive prosjekter i 2007 er Oslo, kershus og Sør-Trøndelag. Oslo har 37 prosjekter med et kostnadsbudsjett på ca. 96 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 15 millioner kroner. skattefradrag (mill kr) ntall prosjekter Troms ligger lavest innen denne sektoren med kun 9 prosjekter. Disse har et kostnadsbudsjett i 2007 på ca. 19 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 4 millioner kroner antall prosjekter 24

27 Prosjektene er fordelt på ulike teknologi-koder innen feltet og flest (79 prosjekter, 38% av porteføljen) er registrert innenfor teknologikoden Energifremstilling/-distribusjon med et kostnadsbudsjett på ca. 20 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 31 millioner kroner. Kraft/energi - prosjekter fordelt på teknologiområder - Elektroniske systemer Energilagring/brenselceller, batterier Energiressurser/petroleum Deretter følger Miljøteknologier (21%) med 42 prosjekter, et kostnadsbudsjett på ca. 85 millioner kroner og skattefradrag på ca. 13 millioner kroner). 32 % 15 % 3 % 3 % 4 % 5 % 5 % 16 % 17 % Datasystemer og programvareanvendelser Elektronisk instrumentering/sensorer og reguleringssystemer Energiomvandling (motorer, generatorer etc.) Miljøteknologier Energiframstilling/distribusjon Energiomvandling utgjør 18% med 39 prosjekter. Her er kostnadsbudsjettet på ca. 96 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 17 millioner kroner). ndre Ca. 17% av prosjektene er innen miljøteknologi. SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Kraft/energi: Bølger har tidligere vært lite utnyttet som kraftressurs på tross av det store potensiale bølgekraft har. Et problem med å utnytte bølgekraft, er at energiinnholdet i bølger er mer ujevnt fordelt enn i vannkraft og vind. Dette representerer en stor ufordring i forhold til det å utvinne energi fra bølgene. Pelagic Power S har laget et anlegg som er bygget på kjent teknologi fra vannkraft og fiskemerder og teknologien baseres på pelagiske pumper. nlegget flyter i vannmassene og består av pumper som flyter meter under havoverflaten. Pumpene er ikke forankret i havbunnen, men svever i vannmassene. På overflaten ligger absorbatorer som henter energi fra bølgene og sender den til pumpene lenger nede. Sjøvannet pumpes videre inn i en turbin og til en generator på land gjennom robuste rør. Rørene består av et materiale som har stor styrke og overlevelsesevne i sjø. Et kraftverk på 32 absorbatorer vil kunne produsere nok energi til å forsyne 1000 eneboliger med strøm. Initiativtakere til prosjektet er Lycro i Leksvik og NTNU som sammen startet selskapet Pelagic Power S. Sintef var også blant samarbeidspartnerne som deltok i utviklingen av kraftverket. 25

28 3.4.7 Jordbruk/Mat I Forskningsmeldingen er Mat utpekt som et tematisk satsingsområde. Sektor Mat har ingen egen sektor-kategori i SkatteFUNN-databasen, men i det følgende presenteres data som ligger innenfor Jordbruk/mat. Marin/sjømat er presentert i kapittel Marin - sjømat og havbruk. I 2007 ble 80 nye prosjekter innenfor sektor Jordbruk/Mat godkjent, mot 109 i Det er 240 aktive Jordbruk/mat-prosjekter i 2007, hvilket utgjør ca. 6,5% av totalt antall aktive SkatteFUNN-prosjekter i Jordbruk/mat-prosjektene har en total kostnadsramme på ca. 380 millioner kroner, og et budsjettert skattefradrag på ca. 70 millioner kroner for Prosjektene har et gjennomsnittlig kostnadsbudsjettet på ca. 1,6 millioner kroner pr. år. millioner kroner 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 - Sektor Jordbruk/mat - de 6 mest aktive fylkene i 2007 Oslo Vestfold Rogaland Hedmark Troms Sør- Trøndelag antall prosjekter På fylkesbasis er det Oslo som har flest aktive prosjekter (32) i Deretter følger Vestfold (25), Rogaland (24) og Hedmark (24). I 110 av prosjektene er det budsjettert med innkjøp av eksterne FoU-tjenester til en samlet verdi i 2007 på ca. 48 millioner kroner. skattefradrag (mill kr) innkjøpt FoU (mill kr) antall prosjekter Prosjektene innenfor sektor Jordbruk/mat fordeler seg innenfor ulike teknologiområder. 73 av totalt 240 prosjekter befinner seg innenfor næringsmiddelforedling og konservering (med et totalt kostnadsbudsjett på ca. 82 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 15 millioner kroner for 2007). millioner kroner Jordbruk/Mat - fordeling innen teknologier antall prosjekter Den nest største teknologigruppen innenfor denne sektoren er nnen Vareproduksjon med 34 prosjekter, etterfulgt av Dyre- og planteteknologi med 31 aktive prosjekter i skattefradrag (mill kr) ntall prosjekter 26

29 SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Jordbruk/mat: Norsk økologisk cider. Sogn Fruktpark og Ciderhus har utviklet nye norske typer av cider. Cideren er et gjennomført økologisk produkt. I samarbeid med Planteforsk har bedriften importert plantemateriale fra franske og engelske cider-eplesorter for å kartlegge hvilke sorter som egner seg best for norske forhold. Det er første gang det er plantet cidereple i norsk jord, og man har i prosjektet undersøkt sykdomsresistens, avlingsnivå og smakskarakteristika fra 13 ulike sorter. Det er et velkjent fenomen at det nordlige klimaet utvikler en kraftig aroma i frukt og bær, og det har vært et spenningsmoment i forhold til hvordan dette gjør seg utslag for cidereple dyrket frem i norsk jord. Reseptutvikling har også vært en sentral utfordring og man har forsøkt å finne riktig råvarekombinasjon og optimal gjæringsprosess for produktet. Det har vært essensielt å komme frem til den riktige balansen mellom alkoholinnhold, restsukker, fruktsyrer, aromastoffer og tanniner. Norsk Designråd vil være involvert i utvikling av profil og markedsmateriell for de nye produktene til Sogn Fruktpark og Ciderhus Verdikjede bygg, anlegg og eiendom (BE) Prosjektene innen BE retter seg mot utvikling av nye produkter, prosesser og tjenester som bidrar til fornyelse og effektivisering av nye bygg og anlegg og ved drift, vedlikehold og fornyelse av eksisterende bygg og anlegg. Prosjektene kommer, i henhold til tradisjonen, fra svært mange deler av norsk næringsliv, noe som gjør det komplisert å holde oversikten over hva denne næringsgren omfatter. De fleste prosjekter retter seg mot produksjon og foredling av de mange materialer BEnæringen har behov for til forskjellige formål. I stigende grad rettes nå prosjektinnholdet mot utvikling av tjenesteytende funksjoner, hvorav IKT- og dataløsninger har vært i vekst. Omsetningen i siste leddet i BE næringen for 2007 vil være ca 300 milliarder kroner, for bygging og rehabilitering av bygg og anlegg. millioner kroner Sektor Bygg og anlegg - utvikling over tid kostnadsbudsjett (mill kr) budsjettert skattefradrag (mill kr) ntall aktive prosjekter antall prosjekter Den totale forskningsinnsats i SkatteFUNN er dermed fremdeles lav i forhold til omsetningen, sammenliknet med en del andre næringer. Imidlertid har næringens deltakelse i SkatteFUNN, sett i forhold til kostnadsbudsjettene, vist en god stabilitet de siste år, med en (liten) vekst i Prosjektene er jevnt fordelt over hele landet 27

30 og omfatter alt fra små prosjekter fra en lokal trevareprodusent, til betydelige utviklingsprosjekter hos landsdekkende og internasjonale produsenter og entreprenører. SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Bygg/anlegg: Gate- og tunnelbelysing. Systech Ingeneering S har utviklet lysarmatur for gate- og tunellbelysning basert på LEDteknologi. (LED = Light-Emitting Diode). Den nyutviklede LED-lampen gir en betydelig reduksjon i strømforbruket, samtidig som den har mye lengre levetid enn dagens gatelys. Produktet er fritt for miljøgifter som kvikksølv, bly, nikkel og bromerte flammehemmere. Utfordringene i utviklingsarbeidet har blant annet vært knyttet til valg av diodeprodukter ut fra varmeutvikling, lyseffektivitet og tilgjengelighet. Å utvikle metoder for effektiv kjøling i alle ledd gjennom konstruksjonen har også vært en viktig utfordring. På grunn av stor interesse for produktet, vil bedriften satse på storskala produksjon fremover. De står også overfor ytterligere forskningsarbeid når de skal tilrettelegge for bruk av LED-teknologi på mer krevende belysningsarenaer som idrettsbaner, travbaner og lignende. Prosjektet har vært gjennomført i samarbeid med Led Light Group S. Bedriften har søkt patent for produktet som ble nominert til den nasjonale miljøprisen Glassbjørnen i Miljø Det ble godkjent 66 nye prosjekter innen sektor Miljø i ntall aktive prosjekter er 181 med totalt kostnadsbudsjett på ca. 345 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 65 millioner kroner. Det er budsjettert med kjøp av tjenester fra godkjente FoU-institusjoner til en verdi av ca. 27 millioner kroner for disse prosjektene. lle fylker har Sekror Miljø - de 8 mest aktive fylker i 2007 miljøprosjekter i 2007, men Oslo (21 prosjekter), Hordaland (19) og kershus (16) skiller seg ut med flest. millioner kroner Oslo Hordaland kershus Rogaland Sør-Trøndelag Vestfold Buskerud Troms skattefradrag (mill kr) Innkjøpt FoU (mill kr) aktive i antall prosjekter Finnmark og Vestfold har 2 miljøprosjekter hver. Troms har 12 prosjekter med 3 millioner kroner i budsjettert skattefradrag og samme beløp for innkjøp av FoU-tjenester. 28

31 De teknologiområder som er størst innen Miljø er: miljøteknologi (97 aktive prosjekter), vareproduksjon (11 prosjekter), datasystemer/programanvendelser (7 prosjekter) og elektronikk/instrumentering/sensorer (7 prosjekter) deretter følger materialer (6 prosjekter) og bioteknologi (6 prosjekter). Det typiske Miljøprosjekter fordelt på teknologikode SkatteFUNN-prosjekt med sektorkode Miljø er ikke lett å trekke 100 frem, for prosjektene spenner over svært mange fagfelt og ambisjonsnivåer, fra små forbedringsprosjekter for den enkelte husholdning til ambisiøse forskningsprosjekter knyttet til globale klimautfordringer. Eksempelvis kan problemstillingene være knyttet til energieffektiv boligventilasjon, gjenvinning, renseprosesser, vannfiltrering av ulike slag, systemer for biologisk avfall, CO2-problematikk, sammensatt avfallshåndtering for industri og husholdning, løsninger for gjenbruk, samt verktøy for analyser og indikatorbestemmelse. antall prosjekter i 2007 Miljøteknologier nnen vareproduksjon Elektronisk instrumentering/sensorer o... Datasystemer og programvareanvende... ndre materialer Miljøprosjektene i SkatteFUNN fordeler seg primært innen tre sektorkoder; Miljø, Petroleum/Olje og gass (kapittel 3.4.3), Kraft/Energi (kapittel 3.4.6) og), men miljørelaterte prosjekter finnes også innen Jordbruk/mat (kapittel 3.4.7). SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Miljø: Energibygg fra Polybetong S nnen bioteknologi Energiressurser/petroleum Slipematerialer, lim, keramikk, maling o... Produsenter og leverandører av bygningselementer møter et økende markedskrav om å redusere energibruk i bygg og å kunne dokumentere dette i praksis. Metoder for denne type dokumentasjon finnes ikke i dag. Dagens tradisjonelle metoder for å dokumentere energiegenskaper er basert på teoretiske beregninger av isolasjonsevne og inneholder en rekke potensielle feilkilder og mangler. Eksempler på disse er forskjellige varmeegenskaper i tunge og lette materialer og hvordan dette spiller inn i ulike årstider, i forhold til eksempelvis konstruksjonenes tetthet, detaljutførelse med hensyn til fuktvandring og kuldebroer. Gjennom prosjektet ønsker Polybetong S å bygge opp ny kompetanse som kan gi et viktig bidrag til byggebransjen for å redusere energibehov og CO2 utslipp i bygg. Prosjektets sentrale utfordringer er å dokumentere reelt energibehov for testhus i fullskala forsøk med 4 ulike konstruksjonstyper og avdekke hvilke fortrinn tunge materialer har og hvordan ytterligere forbedringer kan oppnås. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med SINTEF Byggforsk, og mottar også støtte fra Forskningsrådets program RENERGI. 29

32 Metall v de nye prosjektene som ble godkjent i 2007 hadde 68 sektorkoden Metall. Budsjetterte kostnader for første prosjektår (2007) er ca. 144 millioner kroner. Det er søknader fra samtlige fylker bortsett fra Finnmark. Prosjektene som ble søkt i 2007 har en varighet inntil tre år. 37 % Metaller og legeringer - undergrupper, % fordeling 12 % 51 % Disse prosjektene faller inn i to hovedkategorier: Materialhåndtering og produksjon (35 prosjekter, 51%). Metaller og legeringer (25 prosjekter, 37%). Resten er benevnt som nnet. Materialhåndtering og produksjon Metaller og legeringer nnet Totalt er det 171 aktive metall-prosjekter i Det samlede budsjetterte prosjektvolumet for disse er ca. 400 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 60 millioner kroner for Møre og Romsdal, Hordaland og Oslo topper med flest aktive prosjekter i Oslo har høyest budsjettert skattefradrag (ca. 10 millioner kroner) og et samlet kostnadsbudsjett for de 7 prosjektene på ca. 73 millioner kroner. millioner kroner Metaller - 7 mest aktive fylker antall prosjekter Vest-gder er stor innen metaller i forhold til andre sektorer. Sør-Trøndelag er størst når det gjelder prosjektkostnader (42 millioner kroner og et skattefradrag på ca. 4 millioner kroner), men det skyldes i hovedsak ett stort prosjekt. - Møre og Romsdal Hordaland Oslo Vest-gder Sør- Trøndelag Telemark 0 budsjettert skattefradrag (mill kr) ntall aktive i

33 Transport Transport og kommunikasjon er en viktig forutsetning for regional utvikling og næringsutvikling, og mer effektive og bærekraftige transportløsninger og transportnæringer er et mål som vektlegges av Regjeringens forskningsstrategi på dette feltet. Transportprosjekter i SkatteFUNN er varierte med hensyn til tema, omfang og FoU-nivå. Sett mot Forskningsrådets transportprogram Smarttrans næringslivets transporter og ITS er det mange prosjekter i SkatteFUNN som supplerer tematiske prioriteringer i programmet. Ca. 2/3 av aktive transportprosjekter omhandler utvikling eller bruk av IKT (57 prosjekter). 10 Transport - aktive prosjekter i lle fylker, med unntak av Finnmark, har prosjekter innen Transport i millioner kroner kershus Buskerud Sør- Trøndelag Oslo Oppland Rogaland Østfold antall prosjekter Hovedtyngden av prosjektene gjennomføres i Sør- Norge, og kun 9 av 141 prosjekter hadde prosjekteiere fra de tre nordligste fylkene. skattefradrag (mill kr) innkjøpt FoU (mill kr) ntall aktive i 2007 I porteføljen for 2007 er det 141 aktive (38 var nye i 2007) prosjekter med sektorkode Transport. De totale prosjektkostnader for de aktive prosjektene er på ca. 290 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 51 millioner kroner for Kostnader til innkjøp av FoU-tjenester fra godkjente FoU-institusjoner utgjør ca. 25 millioner kroner (Ca. 8% av totale prosjektkostnader for transportprosjektene i 2007). I tillegg til problemstillinger knyttet til IKT, er det mange av SkatteFUNN-prosjektene innen transport som omhandler produksjon av ulike transportmidler og vareproduksjon for transportnæring (41 prosjekter), samt materialer eller håndtering av materialer (17 prosjekter). Sikkerhet er også et tema som går igjen i en stor del av prosjektene. Transportprosjekter innen SkatteFUNNs sektorkode Transport med relevans for Energi og Miljø kan eksempelvis være utvikling av bedre systemer for gods- og persontransport, samt mer energieffektive systemer og produkter til bruk innen ulike deler av transportnæringen. Et eksempel på det siste er prosjektet 5-dørs elbil med oppsiktsvekkende lang rekkevidde fra Miljø Innovasjon S. Prosjektet skal utvikle en femdørs elbil med lengre rekkevidde, basert på Li-ion batteriteknologi fremfor tradisjonelle Nikkel Cadmium- eller blyakkumulatorbatterier. De største FoU-utfordringene er knyttet til utvikling av egnede løsninger for integrert batteristyringssystem samt optimalisering for så store batteripakker som elektriske biler krever. 31

34 SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Transport: dblue detection sensor med tilleggsfunksjoner Dieselmotorer i lastebiler og busser produserer forurensende NOx-gasser. Myndigheter i blant annet Europa, sia og merika har besluttet at utslipp av NOx fra dieselkjøretøy skal være under en viss grense. dblue reduserer NOxnivået betydelig. Den består av urea (urinstoff, karbamid) og vann i et optimalt blandingsforhold. Væsken sprøytes inn i katalysatoren. For å spare utgifter til dblue-væske, kan transportselskaper fristes til å benytte kun vann, saltvann eller annen væske i stedet for dblue, eller en mindre andel urea i forhold til vann, enn hva som er optimalt. Det er derfor viktig å finne en metode som gjør det mulig å skille mellom dblue og andre væsker i tanken, og måle at væsken har riktig blandingsforhold og kvalitet. Wema System S søker å utvikle en sensor for online måling av kvaliteten på ureablanding i tanker. Måleren må kunne fungere i røffe omgivelser, blant annet sterke temperatursvingninger og påvirkning av is og annen materie. To tilleggsfunksjoner utvikles samtidig; måling av konduktivitet, og tilpasning til CNbus-systemet (Controller rea Network) som er i lastebil og buss. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Christian Michelsen Research S. Wema System S mottok NHOs nyskapingspris i 2007 for sitt arbeid innen feltet. 32

35 dministrasjon Det ble godkjent 47 nye prosjekter i sektor dministrasjon, noe som utgjør 3% av nye godkjente prosjekter i v totalt aktive prosjekter i 2007 var 103 av disse innenfor sektor dministrasjon. Dette utgjør knapt 3 % av den totale prosjektporteføljen for De godkjente prosjektene har en total kostnadsramme på 231 millioner kroner, noe som gir et gjennomsnitt på 2,2 millioner kroner pr prosjekt. Innkjøp av FoU fra godkjente FoU-institusjoner har en total budsjettert kostnadsramme på 2,7 millioner kroner for alle de aktive prosjektene. Det er altså bare 1,1% av de totale kostnadene som er budsjettert til innkjøp av FoU fra godkjente FoU-institusjoner innenfor denne sektoren. Kun i 8 av de totalt 103 aktive prosjektene er det skissert samarbeid med godkjent FoU-institusjon. 17 % 52 % %-fordeling antall 2 % 3 % 3 % 15 % 3 % 5 % Nettverksamarbeid nnen informasjon/data/underholdning Nettbaserte tjenester Kunnskapsbaserte tjenester Internett infrastruktur Kommunikasjon for data, lyd og video Datasystemer og programvareanvendelser ndre 55 av 103 prosjekter innen dministrasjon er registrert med teknologikoden Datasystemer og programvareanvendelser. Det nest største teknologiområdet er Kunnskapsbaserte tjenester med 15 prosjekter, og hele 83 % (85 av 103 prosjekter) er registrert under IKT-relaterte teknologikoder. SkatteFUNN-prosjekt innen sektor dministrasjon: Selskapet Studentbarometer.no har laget et overordnet redskap for kvalitetsmåling ved nordiske høyskoler og universiteter. De Webbaserte undersøkelsene er designet for å inngå som en løpende del av høyskolenes og universitetenes kvalitets- og styringssystem. Verktøyet er laget for å gi det beslutningsgrunnlaget som er nødvendig for systematisk forbedring av kvalitet, attraktivitet og image ved lærestedet. Verktøyets pålitelighet har vært en sentral utfordring i prosjektet. Videre har det vært store logistikkmessige utfordringer knyttet til bruk av internettbasert IT-teknologi i undersøkelsene. Hundrevis av enkeltstående elementer slik som undervisningselementer, respondenter, lærerkrefter osv, er faktorer som evalueres i dette gjennomgående standardiserte systemet. En tredje utfordring i prosjektet har dreid seg om internasjonalisering, og verktøyet er tilpasset gjeldende standarder og prosesser ved nordiske høyskoler og universiteter. 33

36 Kultur/Underholdning Under sektorkoden Kultur/Underholdning (heretter kalt kulturprosjekter) finner vi prosjekter med tematisk forankring knyttet til kultur, idrett og opplevelse i vid forstand. Prosjektene spenner over et bredt spekter av fagområder, eksempelvis lyd og bilde, bøker, elektronikk, spill, leketøy, musikkinstrumenter, navigasjonssystemer, turmat og -utstyr, samfunnsopplæring, byutvikling, tribunemøbler, fotografering, festivaler, samt ulike systemer for intellektuell og fysisk utvikling. I SkatteFUNNs prosjektportefølje var det 69 aktive prosjekter i 2007 med sektorkoden Kultur/Underholdning. v disse var det 27 nye godkjente prosjekter for Totalt kostnadsbudsjett for aktive prosjekter var 130 millioner kroner for 2007, og et budsjettert skattefradrag på 24 millioner kroner. Innkjøpte FoU-tjenester fra godkjente FoU-institusjoner var budsjettert til 2,6 millioner kroner for samme år. lle fylker er representert med aktive prosjekter i 2007 innen sektor Kultur/Underholdning, med unntak av Sogn og Fjordane. Oslo skiller seg klart ut med 28 aktive prosjekter (40% av kulturprosjektene), men ellers er det små forskjeller mellom nord og sør. Vi ser at ca. 2/3 av kulturprosjektene gjennomføres i byene. De aller fleste av kulturprosjektene har angitt en prosjektvarighet på to eller tre år (ca. 80%). Fire av de aktive prosjektene regner med en prosjektvarighet på fire år, mens ti prosjekter planlegger å gjennomføre FoU-arbeidet i løpet av ett år. Erfaringer viser at mange ettårige prosjekter søker om forlenget godkjenning ved prosjektgodkjenningens utløp. Majoriteten (62%) av SkatteFUNNs aktive kulturprosjekter i 2007 har tematiske problemstillinger knyttet til IKT (herunder teknologikodene nnen informasjon/ data/ underholdning, nnen elektronikk, Nettbaserte tjenester, Kommunikasjon for data, lyd og video, Datasystemer og programvareanvendelser, Elektronisk instrumentering/sensorer og reguleringssystemer, Elektroniske systemer og Internett infrastruktur) SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Kultur/underholdning: Lydtekst fra Media Lunde Tollefsen S Filmen Tatt av kvinnen, basert på boken til Erlend Loe med samme navn, er utgitt på DVD. Dette er Norges første synstolkede spillefilm. Synshemmede og andre som har vanskelig for å tolke levende bilder har i dag et begrenset utbytte av å se TV og film, og Media LT arbeider for å få etablert synstolking og lydteksting som tjenester i Norge. Lydteksting vil si at tekstingen på TV eller film avspilles ved hjelp av kunstig tale. Synstolking vil si at en person beskriver levende bilder ved hjelp av ord, slik at en person som ikke ser eller forstår bildene kan få med seg det som skjer. SkatteFUNN-prosjektet er et ledd i en større prosess fra selskapets side for å utvide tilbudet for tjenestenes målgrupper. Sentrale samarbeidspartnere i prosjektet er Norges Blindeforbund og NRK. Sommeren 2007 gjennomførte Media LT den første profesjonelle utdannelsen av synstolkere i Norge, som et ledd i prosessen. 34

37 Skog/Tre Innen sektor Skog og Tre var det 66 aktive prosjekter i 2007, 13 av disse var nyoppstartet i Prosjektene hadde budsjetterte kostnader på totalt ca. 89 millioner kroner, budsjettert skattefradrag på ca. 16 millioner kroner og budsjettert innkjøp av FoU-tjenester på ca. 15 millioner kroner. millioner kroner 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Skog/tre - de 6 mest aktive fylkene i antall prosjekter Ca. 18% av prosjektene har opphav i Oslo, 15% i Buskerud og 10% i kershus. Disse er blant de fem fylkene som har høyest skogavvirkning, og høyest tetthet av bedrifter innen trevirkeindustri. 0,5 2 - Oslo Buskerud kershus Østfold Hedmark Møre og Romsdal 0 budsjettert skattefradrag (mill kr) aktive i 2007 Østfold skiller seg ut med få prosjekter (6), men forholdsvis høye prosjektkostnader (ca. 19 millioner kroner). Budsjettert skattefradrag for disse prosjektene er ca 2,7 millioner kroner. Prosjektene har problemstillinger innen ulike teknologifag. Blant annet er kjemisk teknologi sentralt for fornyelse innen tradisjonell kjemisk prosess-industri. IKT og datateknologi er viktig blant annet for å skaffe tilveie nye datastyrte produksjonsprosesser. 15 % 8 % 2 % Skog/tre - fordeling på fagkoder, aktive i % 15 % 12 % 12 % 2 % 2 % 3 % 17 % nnet Teknologi Tverrfaglig teknologi og andre fagområder Material teknologi Diverse byggrelatert teknologogi IKT/Data teknologi Diverse kjemisk teknologi Maskinfag Nyere teknologi har også blitt utviklet for bruk innen skogbruk. En digitalisert laserskanner for å kunne estimere tredekning og fordeling av trær innen et gitt område er utviklet og har vært prøvd ut i noen pilotprosjekter. (se egen eksempelboks). Produksjon og drifts teknologi Miljø teknologi Skogbruk 35

38 SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Skog/tre: Lasermåling Kongsbergbedriften Prevista S utvikler en metode for samlet estimering av skoglige variable ut fra laserdata fra flybåren laserskanner. Metoden skal kombinere data på flatenivå (areal) med data på trenivå. Den arealbaserte metoden gir i dag korrekt informasjon om enkelt-trær på en gitt flate; treets høyde, diameter og volum, men klarer ikke å skille på treslag. Metoden basert på trenivå klarer derimot å beskrive fordelingen av treslag. Ved å utvikle og implementere algoritmer for tredetektering, treslagsklassifisering og fordeling av bestand, vil man kunne frembringe en metode som samler alle data i et felles system. Produktet vil være en forbedring i forhold til nåværende metoder, fordi det gir mer informasjon om stående trevirke før avvirkning. Utviklingsarbeidet foregår i samarbeid med Sveriges Lantbruksuniversitet Reiseliv/Turisme v totalt 26 innsendte prosjektsøknader i 2007 innen sektorkode Reiseliv/Turisme, ble 18 godkjent. I porteføljen for 2007 var det totalt 29 aktive prosjekter i 2007 med denne sektorkoden. Det totale kostnadsbudsjett for disse er ca. 43 millioner kroner, og et budsjettert skattefradrag på ca. 8,5 millioner kroner for Majoriteten av aktive prosjekter i 2007 med sektorkode Reiseliv/Turisme har angitt en prosjektvarighet på to år (20 prosjekter), mens kun et fåtall har en prosjektvarighet på mer enn to år (8 prosjekter) eller mindre enn to år (1 prosjekt). Sogn og Fjordane topper listen med flest aktive prosjekter (6) og høyest budsjettert skattefradrag (ca. 1,8 millioner kroner) for I 12 av 19 fylker finner vi aktive prosjekter innen Reiseliv/Turisme i Typisk for denne sektoren er få prosjekter og lite innkjøp av FoU-tjenester (totalt ca. 1,7 millioner i 2007). millioner kroner 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 - Fylker med prosjekter innen Reiseliv/turisme Sogn og Fjordane Buskerud kershus Oppland Sør-Trøndelag Finnmark Oslo Rogaland ust-gder Hordaland Vest-gder Vestfold antall prosjekt ntall godkjente prosjekter i SkatteFUNN med sektorkode Reiseliv/Turisme kan synes lite sett mot antall årsverk ( i 2006, bedrifter med Nace-kode 55) i norske reiselivsnæringer. skattefradrag (mill kr) innkøp FoU (mill kr) aktive prosjekter i

39 Det typiske SkatteFUNN-prosjekt innen sektorkode Reiseliv/Turisme har problemstillinger knyttet til for eksempel effektive bookingsystemer, servicekvalitet for kunden, enklere og bedre logistikk, forskningsbasert historiefortelling ved hjelp av varierte virkemidler, samt utvikling av gode kartverktøy for å synliggjøre destinasjonen i markedet. En stor del av prosjektenes problemstillinger har relevans for Forskningsmeldingens prioriteringer innenfor teknologiområdet IKT (11 prosjekter). Det finnes også prosjekter innen Reiseliv/Turisme som har tilknytning til Energi og Miljø, Kultur/Underholdning, Jordbruk/Mat, Transport og særlig innen IKT. SkatteFUNN-prosjekt innen sektor Reiseliv/Turisme: Isbygg fra Hunderfossen Familiepark S Hunderfossen familiepark ønsker å finne rasjonelle og trygge byggeteknikker i snø og is slik at Hunderfossen Vinterpark kan realisere store byggverk, for eksempel katedral og hotell i is. Målet er å finne frem til metoder som kan øke friheten med tanke på byggets form uten at det går på bekostning av sikkerhet og ressursbruk knyttet til bygget. Med dette vil Hunderfossen kunne utvide sitt opplevelsestilbud for besøkende som ønsker et aktivitets- og severdighetstilbud med snø, is, mørke og kulde som ramme. Bygging i snø og is er et fagfelt hvor det finnes lite kompetanse, og hvor det ikke er utviklet praktiske, vitenskapelig baserte metoder for styrkeberegninger og holdbarhet. Kombinasjon med andre materialer kompliserer ytterligere, siden det er en tendens til at andre materialer framskynder smelting av is og snø, selv under streng kulde. Prosjektet er i en tidlig fase, og det er planlagt samarbeid med ulike miljøer (inkl. Sintef), med kompetanse på praktisk bruk av is og snø, sammen med andre materialer. Prosjektet går over en periode på tre år. 37

40 nnet Prosjekt-porteføljen i denne sektoren omfatter i 2007 i alt 271 aktive prosjekter med totalt budsjetterte kostnader på 520 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 92 millioner kroner. v de 271 var 138 nye prosjekter i Tilsvarende tall for 2006 er henholdsvis 288 prosjekter med budsjetterte kostnader på ca. 527 millioner kroner og 144 nye prosjekter. I 2007 utgjør sektor nnet 9% av alle nye prosjekter (8% i 2006). millioner kroner Vareproduksjon Prosjekter innen kategori nnet - fordelt på teknologi Elektronikk vanserte materialer Informasj.tekn Tjenesteyting nnet Energi og miljø Bioteknologi Foredling antall prosjekter nnet-prosjektene fordeler seg på ulike teknologi-koder hvor Vareproduksjon er den største (34%, ned fra 39% i 2006). ndelen prosjekter innen Tjenesteyting er derimot doblet - fra 7% (i 2006) til 13% i 2007 og utgjør ca. 30 millioner kroner i skattefradrag i skattefradrag (mill kr) FoU-innkjøp (mill kr) aktive i 2007 Innen sektor nnet er det totalt budsjettert med innkjøp av FoU-tjenester til ca. 28 millioner kroner, og dette fordeler seg hovedsakelig innen Vareproduksjon, Elektronikk og vanserte materialer. I de andre teknologier innen nnet er det lite slikt samarbeid. %, prosent Rogaland Møre og Romsdal Fylkesvis foreling av tjenesteprosjekter Østfold Vestfold Buskerud Oppland Oslo gder Hordaland Sør Trøndelag Nordland Telemark kershus Nord Trøndelag Hedemark % innen industri % innen tjenester Sogn og Fjordane Troms Finnmark Porteføljen innen nnet kan deles i to hovednæringer - hhv. industri (51%) og tjenesteyting (45,5%). En fylkesvis fremstilling viser at Oslo, Sør-Trøndelag og kershus har et langt større omfang av tjenestebaserte prosjekter (innen nnet) enn de andre fylkene. nalyser vi sektor nnet med hensyn til hvilke næringskoder de involverte bedriftene har, finner vi et tilsvarende forhold mellom Naceklassene som utgjør Industri og Tjenesteyting hvor andelene for den nye 2007-porteføljen var henholdsvis 51 og 45% i 2007 mens den i 2006 var 54% for Industri og 42% for Tjenesteyting. 38

41 nnet - % fordeling innen bransjer- aktive i % 19 % 2 % 4 % 12 % 4 % 8 % 4 % 4 % 5 % 5 % 8 % 4 % De største enkeltnæringene i den løpende 2007-porteføljen for nnet er vist i figuren. Her er IKT (nace 72) og nnen forretningsmessig Tjenesteyting (nace 74) klart størst med henholdsvis 12 og 19%. Nace-kode 74 er den klare vinneren i nnen forr. Tjenesteyting IKT Møbler, annen industri Maskiner gentur & engros Forskning & utvikling Gummi & plast Tekstiler Forlagsvirksomhet ndre elektr. Maskiner Produksjon Radio/TV ndre, ikke metallholdig varer øvrige bransjer Innen industri omfatter sektor nnet bransjer som møbel- og tekstil-industri. Begge er på vikende front med hensyn til nye prosjekter når en sammenligner 2006 med Møbelindustrien har også færre prosjekter i 2007, ned fra 12% til 8% av totalporteføljen. Tilsvarende var tekstilbedriftene involvert i 8% i 2006 mens de i 2007 utgjorde kun 4%. SkatteFUNN-prosjekt innen sektor nnet: Balansestol BackUp S har tidligere utviklet en balansestol med helt spesielle egenskaper for trening av ryggmusklene mens man sitter. Teknologien i stolen er patentbeskyttet. BackUp har gjennomført analyser og tester med sikte på å påvise eventuelle gunstige effekter på muskulatur hos brukerne av stolen. Testene har vært gjennomført dels ved datasimuleringer, dels via personlige brukere av stolen. Testene har vist at de musklene man ønsker å stimulere når man sitter på stolen, blir stimulert. Den ferdigutviklede stolen er uten hjul, men med en kule i midten ned mot gulvet. Det nye pågående prosjektet søker å integrere fire hjul på stolen. Den vil således være godt egnet som en kontorstol. Utfordringer er blant annet å kombinere komfort og sikkerhet for brukeren som sitter på den bevegelige stolen. Det medfører strenge krav til hvordan bevegeligheten fra hjulene og bevegeligheten fra balansetreningselementet virker sammen. Testmetodene utvikles av Teknologisk Institutt. 39

42 3.5 Bransjefordeling og næringer Generelt lle foretak som deltar i SkatteFUNN plikter å oppgi NCE-koden (bransjekoden) de er registrert med i Brønnøysundregistrene. Dette gir god mulighet for sammenligninger med annen offentlig statistikk, blant annet SSBs nasjonalregnskap og ellers andre oversikter som utarbeides med fordeling på næringer/bransjer. I SkatteFUNN-databasen registreres bedriftenes tilhørighet i totalt 42 bransjer. Det er noen bransjer som utmerker seg med mange søknader (herunder IKT, Forretningsmessig tjenesteyting, Maskiner, Fiske og fangst, Forskning og utvikling, Næringsmidler og gentur og Engros. Noen bransjer er omtrent fraværende i SkatteFUNN-sammenheng. Disse er eksempelvis Lufttransport, Internasjonale organer og organisasjoner, Hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting og nnen personlig tjenesteyting v nye godkjente prosjekter i 2007 utgjorde følgende 10 vinnerne på landsbasis: IKT (279 nye), nne forretningsmessig tjenesteyting (217), Maskiner (135), Fiske, fangst og fiskeoppdrett (110), gentur & engros (84), Næringsmidler (74), Forskning & Utvikling (50), Presisjonsinstrumenter (47), Metallvarer (42) og Utvinning av Olje/gass (40 nye godkjente prosjekter). Blant de aktive prosjekter i 2007 utgjør IKT og Forretningmessig tjenesteyting nær 50% av prosjektporteføljen. IKT har 570 prosjekter, et kostnadsbudsjett på ca. 1,4 milliarder kroner og budsjettert skattefradrag på ca. 240 millioner kroner. Fordelingen følger i stor grad det vi har sett fra tidligere år, med unntak av at bransjen Fiske, fangst og fiskeoppdrett nå har passert Produksjon av maskiner og utstyr kostnadsbudsjett-messig. De 10 største bransjer - aktive prosjekter i 2007 millioner kroner IKT nne forr. Tjenesteyt. Maskiner Fiske, fangst og fiskeop Næringsmidler gentur & engros Forskning & utvikling Presisjonsinstrumneter Metallvarer ndre elektr. Maskiner antall prosjekter kostnadsbudsjett (mill kr) budsjettert skattefradrag (mill kr) antall aktive i 2007 Sammenliknet med 2006-porteføljen har det i 2007 være nedgang i alle bransjer med unntak av Hotell og restaurant (økt fra 8 til 15 prosjekter) og Utvinning av Olje og gass (økt fra 59 til 68 prosjekter). 40

43 Det er store fylkesvise forskjeller i fordeling av bransjer og dette reflekterer i stor grad bransjestrukturen i hvert fylke. Oslo og kershus har stor aktivitet (mange prosjekter) innen IKT og nnen forretningsmessig tjenesteyting, Buskerud er store innen IKT og maskiner, Rogaland har stor aktivitet innen IKT og Utvinning av olje/gass. I Møre og Romsdal dominerer bransjene fiske, fangst/opdrett og maskiner, Hordaland har mest innen maskiner og IKT, Finnmark har flest prosjekter innen Fiske, fangst og fiskeoppdrett, mens i Hedmark dominerer bransjene IKT og Forskning & Utvikling, og i Østfold er det prosjekter knyttet til bransjene nnen forretningsmessig tjenesteyting og IKT som dominerer. En fullstendig oversikt over aktive prosjekter fordelt innen bransjer i de ulike fylkene er vist i vedlegg 8.2. En annen måte å se prosjektporteføljen på er fordeling etter næringer. I henhold til SSBs næringsinndeling* fremkommer det klart at det er Markedsbasert tjenesteyting (45%) og Industri (39%) som utgjør majoriteten av prosjektene, mens primærnæringene har ca. 8%. lle aktive prosjekter i fordelt på næringer 2 % 2 % Primærnæringer Olje/gass I porteføljen er det en økning på 2% for Markedsbasert tjenesteyting i forhold til Industri. 2 % 8 % De andre næringskodene utgjør hver for Bygg, anlegg, bergverksdrift 2 % 45 % Kraft/vann seg mindre enn 5%. Markedsbasert 39 % Industri Markedsbaserte tjenester nnen tjenesteyting tjenesteyting er den mest kostnadskrevende andelen (48% av totalt kostnadsbudsjett) med et kostnadsbudsjett på nær 3,6 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 600 millioner kroner. Industri har et kostnadsbudsjett på ca. 2,7 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 450 millioner kroner. Tjenesteyting har de siste årene fått stor oppmerksomhet og vil i neste kapittel bli omtalt særskilt. *) SSBs næringsinndeling er basert på Nace-koder og ikke hvilken institusjonell sektor som utfører tjenesten. I denne modellen er inndelingen: Primærnæringer (Nace 1-5), Industri (Nace 15, 17-37), Utvinning av råolje og gass (Nace11), Kraft- og vannforsyning (Nace 40, 41), Bygg, anlegg og bergverksdrift (Nace13, 14, 45), Tjenester representert med Markedsbaserte tjenester (Nace 50-74) bestående av Varehandel, Reparasjon med videre (Nace 50-52), Hotell og restaurantvirksomhet (Nace 55), Transport og kommunikasjon (Nace 60-64), Finansiell tjenesteyting (Nace 65, 67), Forretningsmessig tjenesteyting (Nace 70-74). I tillegg kommer Offentlig administrasjon og Forsvar (Nace 75), og Undervisning, helse og sosiale tjenester (Nace 80, 85) og ndre sosial- og personlige tjenester (Nace 90-95). 41

44 3.5.2 Tjenesteyting Tjenesteyting utgjør 61% av BNP i Norge, men er i mange sammenhenger ansett som - og antatt å være lite innovative. Slik porteføljen i SkatteFUNN fremstår, kan en ikke si at dette medfører riktighet. Når det gjelder næringens andel av FoU-investeringer i SkatteFUNN i forhold til summen av øvrige næringer er den ca. 48%, noe som er en økning fra Det er grunn til å tro at denne andelen er høyere i SkatteFUNN enn i de andre virkemidlene i Forskningsrådet. SkatteFUNN er blant de få europeiske Skatteincentivordningene som også omfatter prosjekter innen tjenesteyting. Den britiske SkatteFUNN-ordningen som ellers er svært lik den norske omfatter ikke tjenesteprosjekter ( services not included ). Under begrepet Tjenesteytende sektor finnes en lite homogen gruppe bransjer - alt fra handel, kunnskap/teknologi som IKT, leger og advokater, renhold, helse/sykehus, utdanning, kultur, kirke etc). Slik det er observert i SkatteFUNN har Tjenesteytende næringer ikke nødvendigvis tjenesteyting som tema/fag i sine FoU-prosjekter, samtidig som ikke-tjenesteytende næringer også kan ha tjenesterelaterte FoU-prosjekter. Tjenesteytende sektor er ikke et enhetlig begrep, og derfor svært vanskelig å kategorisere. Måling av Tjenesteytende næringers rolle/andel i SkatteFUNN er derfor enklest og sikrest gjort ved å gruppere prosjektene i henhold til prosjekteierens Nace-kode (bransjekode) som er en vanlig måte å gruppere næringer på. Vi har ikke tilsvarende entydig klassifisering av prosjekter som dreier seg om tema innen tjenesteyting og dette er derfor holdt utenfor i dette kapitlet. Ser vi på hovedgruppene Markedsbasert tjenesteyting - aktive 2007 innen Markedsbasert tjenesteyting er det flest prosjekter innen 572 Forretningsmessig tjenesteyting som blant 400 annet omfatter IKT, 150 FoU-arbeid, og nnen forretningsmessig tjenesteyting som regnskap og bedriftsrådgivning med flere. Prosjektene IKT nne forr. tjenesteyt. Forskning & utvikling gentur & engros Post & tele innen denne budsjettert skattefradrag (mill kr) antall aktive i 2007 grupperingen i SkatteFUNN utgjorde for Markedsbasert tjenesteyting (Nace 50-74) med offentlig tjenesteyting inkludert (Nace 75-95) i 2007 ca. 50%. millioner kroner Blant de 5 største innen Markedsbasert tjenesteyting finner vi IKT med ca. 570 prosjekter som utgjør 1,4 milliarder kroner i kostnadsbudsjett og ca. 240 millioner i budsjettert skattefradrag. Dernest følger nnen forretningsmessig tjenesteyting med 510 prosjekter med et kostnadsbudsjett på ca. 1,2 milliarder korner og et budsjettert skattefradrag på ca. 190 millioner kroner. Innen dette området finnes det 14 prosjekter innen kultur/fritid med et kostnads-budsjett på ca. 31 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 6 millioner kroner. gentur og antall prosjekter 42

45 Engros, som også er en del av markedsbasert tjenesteyting, har 172 prosjekter med et budsjettert skattefradrag på ca. 60 millioner kroner. Prosjekter innen bransjen Forskning og Utvikling har ca. 130 prosjekter og et budsjettert skattefradrag på ca. 70 millioner kroner. I denne gruppen finner vi bedrifter som Storm Weather Center, Skretting RC S, CancerCure, Norsvin Fagutvikling S, TeamSemin S, for å nevne noen. Sammenligner vi porteføljen for nye prosjekter i 2007 med 2006 er det liten endring, med unntak av Detaljhandel hvor volumet er mer enn fordoblet i forhold til Gruppene Hotell & restaurant, Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet, Undervisning og vløps- og renovasjonsvirksomhet har opprettholdt antall nye prosjekter og dessuten økt totalbudsjetterte kostnader betraktelig. I utgangspunktet burde medlemsmassen i næringenes interesseorganisasjoner avspeile sammensetningen i prosjektporteføljen. Innen tjenesteyting er det lite samsvar mellom medlemmene i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) sine næringskoder og kodene for virksomheter med det største volumet innen tjenesteyting i SkatteFUNN. Varehandel, som er den størst gruppen i HSH, utgjør en liten andel av prosjektene i SkatteFUNN. Det vil si at ordningen treffer denne gruppen i beskjeden grad, mens Forretningsmessig tjenesteyting, som utgjør en liten del av HSHs medlemmer, har hovedtyngden av SkatteFUNN-prosjektene i tjenestenæringen. 3.6 Teknologiområder I tillegg til at prosjekter i SkatteFUNN kategoriseres i sektorer og bransjer, blir de også inndelt i ulike teknologikoder. Vi opererer med 9 hovedgrupper hvorav hver har 4-10 undergrupper. Denne inndelingen viser hva prosjektet egentlig dreier seg om, men da ikke i hvilken sektor eller bransje den utføres. I det følgende beskrives to av hovedgruppene; IKT og Bioteknologi Informasjons- og Kommunikasjonsteknologi (IKT) Det kom inn 638 nye IKT-relaterte prosjekter til SkatteFUNN i Porteføljen domineres av IKT-relatert prosjekter (1588). Ca. 40% av det totale antall SkatteFUNN-prosjekter kan klassifiseres innen fagområdet IKT. Disse har kostnadsbudsjett på ca. 3,7 milliarder kroner og budsjettert skattefradrag på ca. 630 millioner kroner for IKT - prosjekter fordeling på teknologi, aktive i % 39 % Innen IKT finnes det en rekke fagkoder relatert til ulike problemstillinger. Men prosjektene fordeler seg innenfor 3 hovedkategorier. 50 % Elektronikk Informatikk Tjenesteyting Informasjonsteknologi utgjør majoriteten med 712 prosjekter (49%), dernest følger Elektronikk/data med 549 prosjekter (38%) og IKT-tjenester med 92 prosjekter (13%). 43

46 antall prosjekter Elektronikk fordelt på tekniske områder, aktiv i Halvledere Elektroniske systemer Mikrosystemteknologi Data maskinvare Produksjonsteknologi for mikroelektronikk Kommunikasjon for data, lyd og video Elektronisk instrumentering/sensorer Optikk og fotonikk nnen elektronikk Innen Elektronikk er det kommunikasjon for data/lyd/video som dominerer med 237 prosjekter (30%). Deretter følger elektroniske instrumenter/sensorer med 200 prosjekter (26%) og elektroniske systemer med 116 prosjekter (15%) av totalen innen dette teknologiområdet av IKT. antall prosjekter Informatikk fordelt på tekniske områder, aktiv i Datastøttede design- og testesystemer Datasystemer og programvareanvendelser Digital billedbehandling Kognitive systemer Mønstergjenkjenning Internet infrastruktur Sikkerhet og biometrikk nnen informasjon/data/underholdning Nær 70% av prosjektene innen Informatikk er definert som datavaresystemer og programvareanvendelser (724 prosjekter), dernest følger internett infrastruktur (45 prosjekter) og sikkerhet og biometrikk (41 prosjekter). antall prosjekter Tjenesteyting fordelt på tekniske områder, aktiv i 2007 Kunnskapsbaserte tjenester dominerer innen teknologien Tjenesteyting med 98 prosjekter (46%). Logistikk utgjør 9% med 20 prosjekter og mobile tjenester 8% med 18 prosjekter. 0 Logistikk Nettbasert tjenester Mobile tjenester Elektronisk innhold Kunnskapsbaserte tjenester Nettverksamarbeid Kunnskapsledelse e-læring e-handel nnet antall prosjekter IKT-prosjekter fordelt på sektorer, aktive i 2007 Innen alle bransjer og sektorer finnes det IKTrelaterte prosjekter. Størst er selvfølgelig IKTsektoren selv, men deretter kommer dministrasjon og Petroleum/olje og gass. Informatikk-prosjekter dominerer innen IKT (160 prosjekter) og dministrasjon (34 prosjekter). 0 IKT dministrasjon Petroleum, olje/gass Maritim Helse Transport Kraft/energi Kultur/underholdning Bygg/anlegg Marin/sjømat Reiseliv/turisme Miljø Jordbruk/mat Skog/tre Metall nnet Elektronikk er størst innen sektor Petroleum/olje og gass (22) og maritim sektor (22 prosjekter). 44

47 SkatteFUNN-prosjekt innen IKT: Interaktiv og elektronisk tavle Dr.ing. Tormod Njølstad ved NTNU startet New Index for å kommersialisere sin egen patenterte idé om et elektronisk skrive-, tegne- og pekeredskap til bruk i undervisning, møter og videokonferanser. Prosjektet innebærer en betydelig FoU-aktivitet og en krevende kunnskapsoppbygging innen våre hovedområder elektronikk, algoritmeutvikling, optikk, produktdesign og programvareutvikling: algoritme og elektronikkutvikling. Njølstads teknologi krever ikke annet enn en lys vegg. Teknologien har allerede fått den europeiske ICT-prisen og Pirelli-prisen (The Pirelli Internetional ward) for Bioteknologi Det var 190 aktive Bioteknologi-prosjekter i 2007, av disse var 88 nye. Bioteknologiprosjektene er selektert av Forskningsrådet etter definisjonen angitt i Forskningsmeldingen. I tidligere SkatteFUNN-årsmeldinger har Bioteknologiporteføljen vært selektert på teknologikode som søker selv har satt på prosjektet, for 2007 er det rådgiverne /saksbehandlerne i SkatteFUNN som har definert teknologien for prosjektet og da viser det seg at det er færre prosjekter som faller inn i denne kategorien. Det er nå 377 (434 i 2006) som er bioteknologiprosjekter. Det totale kostnadsbudsjettet for prosjektene er ca. 740 millioner kroner med et budsjettert skattefradrag på ca.100 millioner kroner. Innen denne teknologigruppen er det budsjettert med nær 180 millioner kroner i innkjøpt FoU (24% av det totale kostnadsbudsjettet). Bedriftene investerer altså totalt sett mer i eksternt FoU-samarbeid og innkjøp av FoU enn de kan forvente å få som skattefradrag. millioner kroner Bioteknologi - de 7 mest aktive fylker i antall prosjekter Oslo og kershus har til sammen ca. 40% av prosjektene innen Bioteknologi. Her er flesteparten av prosjektene innen terapeutisk bioteknologi, biomedisinsk teknologi og diagnostikk. - Oslo Hordaland kershus Sør- Trøndelag Troms Møre & Romsdal Rogaland 0 budsjettert skttefradrag( mill kr) FoU innkjøp (mill kr) aktive i prosjekter 45

48 I mange av bioteknologi-prosjektene anvendes det i stor grad avansert molekylær-biologisk metodikk for å løse sine utfordringer (se eksempelboks for Bioteknologi). I Hordaland er en stor andel prosjekter tilknyttet akvakultur og veterinærmedisin. Målet for prosjektene er hovedsakelig: deteksjon og karakterisering av sykdomsfremkallende mikroorganismer og metodeutvikling rundt disse aktivitetene, -utvikle effektive vaksiner mot disse sykdomsfremkallende mikroorganismene, og å finne ut hvordan disse mikroorganismen gjør fisken syk. Det totale kostnadsbudsjett i Hordaland er på ca. 84 millioner kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 14 millioner kroner. I Troms er det totale kostnadsbudsjettet i underkant av 60 millioner kroner, og et budsjettert skattefradrag på ca. 7 millioner i For samme år er det budsjettert innkjøp av FoU-tjenester med ca. 19 millioner kroner. I dette fylket er det stort fokus på bioprospektering og utnyttelse av bioaktive komponenter fra havet. Screening på effekt, fremstilling av aktive komponenter for anvendelse innen både helse og næringsmidler er aktiviteter som går igjen i prosjektene. Peptider og fett/olje komponenter tas inn i flere ulike testsystemer, blant annet for å teste for immunstimulans, metabolske effekter rundt diabetes og inhibisjon av kreft. Flere prosjekter er nært knyttet opp til MabCent, Senter for forskningsbasert innovasjon, som ledes av Fiskerihøgskolen ved UiT, og som har høy kompetanse og store ressurser innen feltet. 13 % 29 % 12 % Bioteknologi- fordelt på kategorier, aktive i % 4 % 3 % 27 % nnen bioteknologi Bioinformatikk Biomolekylære & biomimetiske materialer Bioproduksjon og biomedisinsk teknologi Diagnostisk og terapeutisk bioteknologi Dyre- & plantebioteknologi Marin biologi Prosjektene fordeler seg på ulike problem-stilinger, hvorav bioinformatikk og bioproduksjon-/ og biomedisisnk teknologi dominerer. Disse utgjør hhv. 29 og 27% av bioteknologiprosjektene. SkatteFUNN-prosjekt innen Bioteknologi: Identifisering og karakterisering av proteiner Rheumatech S har identifisert og karakterisert proteinet Cbeta2. Cbeta2 er uttrykt i og regulerer aktiviteten av de hvite blodlegemene som kalles B og T-celler. B og T-celler er avgjørende for at kroppen skal reagere mot og effektivt bekjempe infeksjoner og sykdommer. Rheumatech arbeider med å fremstille Cbeta2 og bestemme proteinets tredimensjonale struktur ved bruk av røntgenkrystallograf. Dette skal legge grunnlaget for datamaskin-basert utvikling av medisin(er) som regulerer aktiviteten av Cbeta2. Forskningen foregår primært i samarbeid med Rikshospitalet-Radiumhospitalet og Universitet i Oslo. 46

49 3.7 Bedriftsstørrelse og form Prosjektfordeling på bedriftsstørrelse SkatteFUNN treffer primært de små og mellomstore bedriftene, men også de store bedriftene deltar med prosjekter. Det ble i 2007 godkjent 765 (49%) nye prosjekter fra mikroforetak (færre enn 10 ansatte) og (kun) 37 nye prosjekter fra store foretak (flere enn 250 ansatte) (2,5%, en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2006). millioner kroner Prosjekter fordelt på bedriftsstørrelse, aktive i > kostnadsbudsjett (mill kr) budsjttert skattefradrag (mill kr) antall prosjekter antall prosjekter I antall prosjekter og kostnadsvolum utgjør bedrifter med færre enn 10 ansatte majoriteten av porteføljen, hhv. 49% av søknadsmengden (1857 prosjekter) og 47% av kostnads-budsjettet (ca. 4,2 milliarder kroner), og et budsjettert skattefradrag på nær 700 millioner kroner. I forhold til næringsstrukturen er det stort samsvar med søknadsfordelingen i SkatteFUNN, med ett unntak de store bedriftene utgjør kun 0,3% av antall bedrifter i Norge, mens de innehar 4% av antall prosjekter i porteføljen. Prosjekter fra store foretak (>250 ansatte) utgjør ca. 6% i prosjektvolum. Prosjektene hos de små foretakene (<10 ansatte) har en gjennomsnittsverdi på ca. 2,2 millioner kroner, mens hos de store foretakene (>250 ansatte) er prosjektvolumet pr år i gjennomsnitt ca. 3,3 millioner kroner for prosjektene i 2007 (opp fra ca 2,6 millioner i 2006). Det ser altså ut til at SkatteFUNN har attrahert de store foretakene det siste året mer enn tidligere Organisasjonsform I 2007-porteføljen er det 2860 unike bedrifter med godkjente prosjekter i SkatteFUNN. v disse utgjør S hoveddelen (92%) av prosjektene, og resten utgjøres av S, B, D og ENK. Ca. 50 søknader fra S-selskaper og 22 fra Enkeltpersonsforetak (ENK) fikk godkjenning i Foretak med kvinnelig daglig leder Forskningsrådet utarbeidet i 2006 et policydokument for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning. Siden da har det også fra ulike departementers side vært stor oppmerksomhet mht. andel av kvinnelige entreprenører, mottakere av ulike støtteordninger, programmidler etc. 47

50 I SkatteFUNN-porteføljen er det i utgangspunktet lagt liten/ingen vekt på kjønnsperspektiver, men siden 2003 har kjønn på bedriftsleder og prosjektleder vært et avkrysningsfelt i søknaden. Dette gjør at vi har et godt grunnlagt for statistikk knyttet til andel kvinner i ledende stillinger: bedriftsleder og/eller prosjektleder. Kvinneandelen blant selvstendig næringsdrivende i Norge er generelt lav, likeså andelen kvinner i FoU-stillinger. Dette reflekteres også i at antall SkatteFUNN-søknader fra bedrifter med kvinnelig daglig leder er lavt, og utgjør kun 4,5% av prosjektporteføljen i 2007, en nedgang på 1 prosentpoeng fra Det går med andre ord i feil retning i forhold til ønsket om å få frem flere kvinnelige gründere og entreprenører samt at disse tar i bruk FoU som virkemiddel for vekst og utvikling. ndelen kvinnelige prosjektledere i porteføljen er ca. 7%. vslags-prosenten på prosjektsøknader fra bedrifter med kvinnelig daglig leder var hele 39% mens gjennomsnitt i porteføljen er 21% avslag. Dette tyder på at prosjekter fra kvinner oftere faller utenfor dagens SkatteFUNN-regler enn hva menns prosjekter gjør. Når det gjelder prosjektkostnadene fra kvinnebedriftene er disse gjennomsnittlig lavere enn gjennomsnittet forøvrig (ca. 1,8 mot ca. 2,2 millioner kroner i 2007). Ved gjennomgang av sektor nnet (kapittel ) fremkommer det at kvinneandelen for daglig ledere er 7% i næringer kategorisert som Industri og 9% innen Tjenesteyting. v totalt 3735 aktive prosjekter i 2007 er 191 fra bedrifter med kvinnelig daglig leder. Tabellen nedenfor viser disse prosjektene fordelt på fylke, samt største sektor og bransje. Vestfold har ingen SkatteFUNN-bedrifter med kvinnelig daglig leder, mens i Oslo er andelen 22,5%. Fylke Totalt antall prosjekter i fylket ntall prosjekter med kvinnelig bedriftsleder %-vis fordeling av 191 prosjekter Største sektor med kvinnelig daglig leder Største bransje med kvinnelig daglig leder kershus Marin sjømat Forskning og Utvikling ust-gder Helse IKT Buskerud ,5 IKT gentur & Engros Finnmark ,5 Reiseliv / turisme Hotell og restaurant Hedmark Jordbruk / mat Jordbruk Hordaland IKT Forskning og Utvikling Møre og Romsdal Marin / Sjømat Fiske, fangst og fiskeoppdrett Fiske, fangst og fiskeoppdrett Nordland Marin / Sjømat Nord- Trøndelag Kraft / Energi Utvinning Olje og gass Oppland ,5 nnet Fritid, kultur, sport Oslo ,5 Helse IKT Rogaland Maritim IKT Sogn og Fjordane Reiseliv / turisme Hotell og restaurant Sør- Trøndelag Helse Helse og sosial Telemark Jordbruk / Mat Jordbruk Troms Miljø Metallvarer Vest-gder IKT Forskning og Utvikling Vestfold Østfold Kraft / Energi Papir % 48

51 3.8 FoU-institusjonene SkatteFUNN-ordningen motiverer bedriftene til å inngå FoU-samarbeid med eksterne forskningsmiljøer gjennom bestemmelsen om differensierte budsjett-tak for SkatteFUNNprosjekter. Taket er dobbelt så høyt for bedrifter som samarbeider med en godkjent FoUinstitusjon (8 millioner kroner per år) i forhold til prosjekter uten slikt samarbeid (4 millioner kroner). Skattefradraget i % (18 eller 20%) er dog det samme om en har eller ikke har slikt formelt FoU-samarbeid. Det ble godkjent 30 nye FoU-institusjoner i 2007, hvorav 27 var utenlandske. v de utenlandske kommer flest fra US (5), Storbritannia, (4), Tyskland (4) og Sverige (3). De resterende fordeler seg på Europa (7), sia (3) og New Zealand (1). Nær en tredjedel av de nye godkjente institusjonene er innen området Medisin/biomedisin/- bioteknologi. Deretter følger Materialforskning og IKT/elektronikk/databehandling. Totalt 245 ulike FoU-institusjoner (138 norske og 107 utenlandske) ble benyttet i SkatteFUNNprosjekter i Totalt i 2007-porteføljen er det planlagt og budsjettert med FoU-samarbeid i prosjekter, i 6% av disse er det beskrevet samarbeid med utenlandske FoU-institusjoner. Mange prosjekter har innkjøp av tjenester fra flere enn én institusjon (norske og/eller utenlandske). Budsjettert innkjøpt FoU samlet i 2007 er på ca. 780 millioner kroner. Erfaringsvis vet vi at dette er langt over det som blir realisert og innrapportert både til Skatteetaten (via RF-1053) og til Forskningsrådet. Ca. 75% av SkatteFUNNbedriftene over hele landet søker FoU-miljø i en av landets 5 storbyregioner Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim eller Tromsø. Databasen gir en god oversikt over hvilke bedrifter som søker til hvilke FoU-institusjoner. Men det er ingen tendens til at bedriftene fortrinnsvis søker samarbeid med sine lokale/regionale FoU-miljø. (se vedlegg for fullstendig liste) 49

52 De FoU-miljøer som er med i flest prosjekter er SINTEF, NTNU, Matforsk og Norges veterinærhøgskole Teknisk-industrielle institutter De teknisk-industrielle instituttene utgjør en viktig samarbeidspartner for bedrifter i Norge, og SINTEF-gruppen utmerker seg i år igjen som det mest aktuelle og hyppigst brukte FoU-institutt - totalt 400 prosjekter i 2007 (opp fra 391 i 2006) til en budsjettert verdi av 304 millioner kroner (en økning på ca. 100 millioner). FoU-institutter 2007 ntall prosjekter Budsjetterte FoU-tjenester (mill kr) SINTEF ,1 MTFORSK 44 13,3 Teknologisk institutt 42 13,2 Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning Rogalandforskning, IRIS 12 9,2 Institutt for energiteknikk 26 64,7 Institutt for kvakulturforskning, kershus + Møre og Romsdal Havforskningsinstituttet 24 5,1 Norut Teknologi S 23 4 En rekke institutter har nedgang i deltakelse i SkatteFUNN-prosjekter, hvor blant andre Christian Michelsen Research, Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt, Norsk Byggforskningsinstitutt falt ut av listen med over 20 prosjekter. Institutter som BioForsk, Møreforsking, Norsk institutt for ernæring og sjømat, Norsk institutt for vannforskning, Vestlandsforsking, Veterinærinstituttet og veterinærmedisinsk oppdragssenter S har alle økt sin deltakelse i SkatteFUNN-prosjekter i 2007 (men ligger fremdeles under 20 prosjekter pr år) Universitetene Enkelte universiteter har mye samarbeid med næringslivet. I likhet med 2006 er NTNU på topp også i 2007 med hensyn til prosjektdeltagelse (122 prosjekter i 2007 mot 131 prosjekter i 2006). Universiteter 2007 ntall Budsjetterte prosjekter FoU-tjenester (mill kr) NTNU ,1 Universitetet for miljø- og biovitenskap 33 11,7 Universitetet i Oslo 35 11,9 Universitetet i Bergen 29 12,8 Universitetet i Tromsø Universitetet i Stavanger 10 3,1 50

53 3.8.3 Høgskolene Sammenliknet med andre FoU-institusjoner ligger høgskolene langt etter med hensyn til samarbeid med næringslivet i SkatteFUNN-prosjekter. Norges veterinærhøgskole synes dog også i 2007 å være den mest etterspurte partneren av disse. ndre høgskoler har få samarbeidsprosjekter som er registret i SkatteFUNN. Høgskolen i Troms og Høgskolen i Finnmark er ikke registret i SkatteFUNN-samarbeid i Høgskoler 2007 ntall Budsjetterte FoUprosjekter tjenester (mill kr) Norges veterinærhøgskole 19 8,8 Høgskolen i gder 11 1,8 Høgskolen i Bodø 9 3,3 Høgskolen i Vestfold 6 1,6 Høgskolen i Ålesund 6 1,6 Høgskolen i Bergen 7 1,7 51

54 3.9 Forskning eller utvikling Til forskjell fra mange andre ordninger og/eller programmer er det i SkatteFUNN pålagt å kategorisere prosjekter enten som industriell forskning (F) eller prekompetitiv utvikling (U). Dette gjøres etter internasjonale definisjoner 1. Grenseoppgangen mellom F og U er ofte svært vanskelig. Regelen er at dersom ikke hovedparten av prosjektet er å betrakte som Forskning (ny kunnskap) vil prosjektet få Prekompetitiv utvikling som betegnelse. Derav vil også den samlede maksimale offentlige støtteramme (utover SkatteFUNN) reduseres fra 65% til 30%. For enkelte prosjekter som har mye samfinansiering byr det på problemer at et prosjekt som er godkjent innen en annen ordning/program (i Forskningsrådet eller i EU-prosjekter) helt eller delvis kan miste SkatteFUNN-bidraget nettopp på grunn av at maksimal støtteandel oppnås. Dette er også en av grunnene til at det er et gap mellom det budsjetterte fradraget og det faktiske oppgjøret via Skatteetaten (Skatteetaten gjør avkortinger i skattefradraget dersom taket for maksimal offentlig støtte overskrides). v de 1530 nye godkjente prosjektene i 2007 ble 192 (13%) kategorisert som Forskningsprosjekter, og de resterende som Utviklingsprosjekter. v de totalt aktive prosjektene i 2007 var ca. 20% kategorisert som Forskning. Gjennomsnittsvolumet for samtlige prosjekter i 2007 var 2,2 millioner kroner, mot 2,06 millioner i Økningen er størst i Forskningsprosjektene, som hadde et gjennomsnittlig volum på 3,13 mill i 2007 mot 2,65 millioner i Også gjennomsnittlig volum for Utviklingsprosjektene økte noe (2,05 millioner i 2007 mot 1,9 millioner i 2006). Den samlede kostnadsramme for U-prosjektene er 5,6 milliarder kroner (75%) og ca. 1,9 milliarder kroner (25%) for F-prosjektene. Sammenliknet med 2006 har F-prosjektene i kostnad økt med 2 prosentpoeng. En annet observasjon er at F-prosjektene har over 1 million kroner høyere gjennomsnitts-verdi enn U-prosjektene (henholdsvis ca. 3,1 millioner mot 2,1 millioner kroner) for Sett i et 3 års perspektiv ( ) så utgjør kostnadene i F-prosjektene ca. 1,9 milliarder kroner, mens U-prosjektene har et samlet kostnadsbudsjett på ca. 5,9 milliarder kroner. Fra 2002 til 2007 har andelen Forskningsprosjekter gått opp fra 14 til ca. 20%. Samtidig har verdien av Forskningsprosjektene økt fra 2,2 millioner kroner til 2,7 millioner kroner i gjennomsnitt per år. Dette tyder på at de nyere prosjektene er mer kunnskapskrevende og derfor mer kostbare. Forskning eller prekompetitiv utvikling - utdrag av ESs regler, kap Med industriell forskning menes planmessig forskning eller kritiske undersøkelser som har til formål å vinne ny kunnskap, med sikte på å utnytte denne kunnskap til utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser eller tjenester, eller til en vesentlig forbedring av eksisterende produkter, produksjonsprosesser eller tjenester. - Med utvikling før konkurransestadiet menes en virksomhet der resultatene fra industriell forskning omsettes i en plan, et prosjekt eller et utkast til nye, endrede eller forbedrede produkter, produksjonsprosesser eller tjenester, enten de er beregnet på salg eller på bruk, herunder utvikling av en første prototype som ikke kan utnyttes kommersielt. 52

55 3.10 Internasjonalt samarbeid Det er i mange sammenhenger pekt på betydningen av at norsk næringsliv er i et globalt marked og at vi følgelig konkurrerer på en internasjonal arena hvor økt kunnskap i varer og tjenester er avgjørende for suksess. Dette kommer også godt til syne i SkatteFUNN-prosjektene. I porteføljen for 2007 er det 605 prosjekter hvor det er krysset av for enten EU eller internasjonalt samarbeid. Dette tilsvarer 16% av alle aktive prosjekter i Det desidert største teknologiområdet med internasjonalt samarbeid er relatert til IKT med 267 prosjekter (44%), deretter følger bioteknologi med 93 prosjekter (15%) og miljøteknologi med 45 prosjekter (7%). De 3 største fylkene med hensyn til internasjonalt samarbeid er Oslo med 134 prosjekter (22%), Rogaland med 61 prosjekter (10%) og Hordaland med 55 prosjekter (9%). De 3 største bransjene (etter Nace-koder) er IKT med 123 prosjekter (20%), Forskning og Utvikling med 84 prosjekter (14%) og nnen forretningsmessig tjenesteyting med 63 prosjekter (10%). I 2007 var det 14 bedrifter som kom inn i Eureka. lle disse er støttet av SkatteFUNN. 4 Likningsoppgjøret for 2006-prosjektene Bedrifter med aktive prosjekter i 2006 og som har levert selvangivelse har for 2006 fått ca 1,126 milliarder kroner i skattelette. v de totalt aktive prosjekter i 2006 var det bedrifter som leverte inn krav om skatteoppgjør for FoU-kostnader. Flere bedrifter har flere prosjekter pr år. Det finnes ikke statistikk over antall prosjekter som utgjør de reelle skattekostnadene, registreringer hos SKD gjøres på bedriftsnivå (ikke prosjektnivå). Fra Skatteetatens opplysninger (jfr. Data fra SKD til NFR januar 2008) fremkommer at prosjektene i utgangspunktet har en samlet prosjektverdi på 6,9 milliarder kroner, mens det beregnede grunnlag for fradrag (etter avkortinger foretatt hos SKD) beløper seg til 5,8 milliarder kroner og et samlet skattefradrag på ca. 1,13 milliarder kroner for Dette beløpet utgjør ca. 70% av de budsjetterte kostnader, som var 8,5 milliarder kroner for prosjektene i Skatteoppgjøret for 2006 ble gjort opp med skattefradrag/tilskudd til 2677 bedrifter, med noe over millioner kroner totalt. Data fra SKD viser også at det er dokumentert innkjøp av tjenester fra godkjente FoUinstitusjoner på ca. 428 millioner kroner for 2006, hvorav de små og mellomstore foretakene står for ca. 255 millioner kroner og de store foretakene for 173 millioner kroner i innkjøpte tjenester. Ved innberetning av FoU-kostnader til SKD var det for 2006 registrert ca. 87 millioner kroner som ulønnet egeninnsats (som ikke er kommet til utbetaling). 53

56 5 dministrasjon SkatteFUNN-ordningen administreres av et eget sekretariat i Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har gjennom sine lokalkontorer gode forutsetninger for å møte foretakene der de er, og hjelpe dem til å formidle sine prosjekter og vurdere ulike støttetiltak tidlig i søknadsprosessen. Innovasjon Norge utfører også den første fasen i søknadsvurderingen. Forskningsrådet godkjenner FoU-innholdet og det faglige aspektet ved søknadene, sørger for oppfølging av prosjektene med hensyn til års- og sluttrapportering, samt har ansvar for rapportering og statistikk-utarbeidelse til departementer og for kontakt med Skatteetaten. I løpet av 2007 ble en rekke av de tiltak som SSØ i 2006 foreslo for å forbedre økonomistyringen i SkatteFUNN, implementert. Det er lagt vekt på implementering av tiltak som ikke medfører forskriftsendringer, og som samtidig opptrettholder en effektig og forutsigbar løsning både for bedrifter og saksbehandlere. Samarbeidet med - og avgrensningen til - SKD vedrørende disse forhold er svært bra. 5.1 dministrative forhold Prosjekttilfanget var bedre spredt gjennom dette året enn tidligere år. Årsaken var at Finansdepartementet innførte en søknadsfrist pr 1. september. Søkere som overholdt søknadsfristen var garantert saksbehandling innen utgangen av året. De som ventet til etter 1. september med å sende søknad var ikke garantert saksbehandling innenfor søknadsåret. Dette er i tråd med Forskriften for SkatteFUNN, pkt. 2:. Kostnader pådratt før godkjennelse av prosjekt kommer til fradrag når de er pådratt i det inntektsår godkjennelsen ble gitt. Den førstnevnte gruppen av søkere har rett til å sende inn fradragskrav for kostnader som påløp i søknadsåret for godkjent prosjekt. Den andre gruppen kunne risikere at søknaden ble behandlet først på nyåret 2007 av tids- og ressursmessige årsaker. De ville således bli utelukket fra å sende inn krav om skattefradrag for kostnader som påløp i Samarbeid internt Internt i Forskningsrådet drar SkatteFUNN nytte av den kompetansen som finnes i organisasjonens øvrige fagprogrammer. Det innhentes faglige vurderinger av prosjektsøknader etter behov. Denne kompetanseutvekslingen resulterer i synergier på tvers av organisasjonen, og synliggjør helheten i Forskningsrådets bedriftsportefølje. Forskningsrådets regionale representanter har også bidratt i markedsføring og søknadsbehandlingen. Saksbehandlingen i SkatteFUNN omfatter i tillegg til søknadsbehandlingen, et omfattende arbeid med års- og sluttrapporter, samt søknader om forlenget godkjenningsperiode. Det er et betydelig omfang i saksmengden i tillegg til vurdering av de nye søknader som kommer hvert år. Prosjekter som løper over flere år vil opprettholde godkjenningen dersom tilfredsstillende rapportering skjer. Prosjekter hvor det mangler rapporter fra, eller som av andre grunner mister sin godkjenning, rapporteres til Skattedirektoratet og SKD kan på eget grunnlag eventuelt foreta sanksjoner overfor søkere. 54

57 5.2 Sekretariatet SkatteFUNN er en selvstendig enhet i Forskningsrådets Divisjon for innovasjon i vdeling for SkatteFUNN og VRI. SkatteFUNN-sekretariatet hadde i ansatte, herav 10 rådgivere (3 av disse i deltidsstillinger). vdelingen har også to ansatte konsulenter, og en innleid rådgiver i den mest hektiske søknadsbehandlingsperioden. Totalt hadde enheten 10,6 årsverk i dministrasjonskostnader Midler til drift og administrasjon av SkatteFUNN-ordningen bevilges fra Nærings- og handelsdepartementet og var for 2007 på 14 millioner kroner, hvorav 3,4 millioner kroner til SSBs evaluering av SkatteFUNN. Innovasjon Norge mottar fra NHD 8 millioner kroner for drift av SkatteFUNN. 5.4 Samarbeidet med Innovasjon Norge Forskningsrådet har siden 2002 hatt avtale med Innovasjon Norge om bidrag til søknadsbehandling, generell markedsføring og informasjon om SkatteFUNN-ordningen. Innovasjon Norge har utpekt primæransvarlige i alle fylker for SkatteFUNN-saksbehandling og intern opplæring. Disse personene er hovedkontakter (superbrukere) for SkatteFUNN sentralt og deltar på samlinger hvor drift av SkatteFUNN diskuteres og erfaringer utveksles. Kvalitetssikring av saksbehandlingen i SkatteFUNN har høy prioritet. Det jobbes med å sikre enhetlig saksbehandling i alle ledd. Herunder inngår blant annet lik fortolkning av forskrifter og begreper, samt generell service og smidighet overfor brukerne av ordningen. Som et ledd i kvalitetssikringen har det hvert år blitt gjennomført erfaringssamlinger med deltakere fra SkatteFUNN-sekretariatet og hovedkontaktene fra Innovasjon Norges regionskontorer. I 2007 ble det holdt én slik samling, med fokus på blant annet vurderinger av IKT-søknader. Det ble også gjennomgått forhold knyttet til videreutvikling av ordningen, samt implementering og konsekvenser av SSØs foreslåtte tiltak for bedre økonomistyring. Særskilte problemer og nyttige erfaringer fra de ulike regioner inngår også som en del av den gjensidige erfaringsutvekslingen mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Det er ellers løpende kontakt mellom fagansvarlige rådgivere i SkatteFUNN og Innovasjon Norges saksbehandlere. 5.5 Samarbeidet med Skattedirektoratet SkatteFUNN har hatt en god dialog med Skattedirektoratet (SKD) gjennom hele 2007 og har blant annet samarbeidet tett om fortolkninger og vurderinger av problemstillinger presentert i SSØ-rapporten (Statens senter for økonomistyring). SkatteFUNN-ledelsen og SKD har i felles innspill til Finansdepartementet foreslått å gå videre med 18 av 21 tiltak for å bedre økonomistyringen i SkatteFUNN. En rekke av disse tiltak ble implementert allerede i august 2007, mens noen av praktiske grunner ikke kunne iverksettes før Det har ellers vært jevnlig kontakt knyttet til ulike spørsmål fra bedrifter vedrørende kostnader som grunnlag for skattefradragsberegning. I tillegg har det vært kontakt knyttet til 55

58 klager/søksmål fra søkere der SKD har foretatt avkorting i skattefradraget dette har vært spesielt problematisk innen havbruksprosjekter. Dette er i all hovedsak et ansvar som ligger til SKD, men det viser seg at mange søkere, revisorer og regnskapsansvarlige henvender seg til Forskningsrådet om disse forhold. SKD mottar årlig elektronisk kopi av alle nye godkjenningsbrev samt eventuelle brev angående inndraging av godkjenninger, og kan på denne måten få ajourført alle prosjektenes status - herunder fordeling på kommuner (nytt i 2007). 5.6 Ulønnet egeninnsats Nærings- og handelsdepartementet besluttet i 2007 at tilskudd til ulønnet arbeid utført i SkatteFUNN-prosjekter i 2005, skulle utbetales i henhold til ESs gjeldende regelverk for bagatellmessig støtte. Forskningsrådet v/skattefunn hadde ansvaret for gjennomføringen av dette. En timesats for ulønnet arbeid på kr 500,- ble lagt til grunn. Maksimalt antall timer som gir grunnlag for tilskudd er 1850 timer pr år pr person. Støttegrunnlaget for beregning av ulønnet arbeidsinnsats kan maksimalt utgjøre 2 millioner kroner pr bedrift i Tilskuddet ble beregnet etter følgende satser: 20% av godkjent støttegrunnlag for bedrifter som tilfredsstiller definisjon av små og mellomstore bedrifter i SkatteFUNN-forskriften. Støttebeløpet for ulønnet arbeidsinnsats kan maksimalt utgjøre kr pr bedrift. Det var avsatt 34 millioner kroner til formålet. Søknadsfrist 31. januar Nær 300 søknader er behandlet. 5.7 SkatteFUNNs klageutvalg lle forhold vedrørende vedtak fattet av SkatteFUNN-sekretariatet kan påklages til et særskilt Klageutvalg. Utvalget er oppnevnt av Forskningsrådet, og består av personer som ikke er ansatt i Forskningsrådet. Klageutvalget utøver sin oppgave i henhold til forskriftene for ordningen og i henhold til forvaltningsloven. Det innebærer at Klageutvalget fatter Forskningsrådets endelige vedtak i SkatteFUNN-klagesaker. Sekretærfunksjonen for Klageutvalget er tillagt SkatteFUNNsekretariatet. Klageutvalget bestod i 2007 av følgende personer: Olav Kolstad, professor i privatrett, Universitetet i Oslo Eva Karal, adm. dir., Campus Kjeller mela Karahasanovic, Simula Inge Johansen, professor emeritus, NTNU Klageutvalget har avholdt 7 møter i De 3 første møtene behandlet klagesaker hovedsakelig knyttet til søknader innsendt sent i Totalt 308 søknader ble avslått i v disse avslagene ble 80 påklaget til Klageutvalget. Dette utgjør en klageandel på 26%. Dette er den samme klageandel som for For årene lå klageandelen nokså stabilt på 25% mens 2005 hadde 28%. Det betyr at noe over hvert fjerde avslag i gjennomsnitt blir påklaget til Klageutvalget. v de 80 klagene ble 49 avslått, og 31 av klagene fikk medhold. Dette betyr at om lag 38% av klagerne fikk medhold i Klageutvalget, mot 20% i

59 De fleste avslagene er begrunnet med at prosjektene ikke har tilstrekkelig FoU-innhold. Klager som får medhold, inneholder tilleggsinformasjon om prosjektene utover informasjonen i den opprinnelige søknaden. 5.8 SkatteFUNNs IT-applikasjon SkatteFUNN opererer kun med elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem. Kommunikasjon mellom prosjekteier (søker), Innovasjon Norge og SkatteFUNN-sekretariatet i Forskningsrådet skjer gjennom nettsiden pplikasjonen driftes via et eksternt driftssenter med døgnkontinuerlig bemanning 24/7. Det er i 2007 kun blitt utført mindre endringer i applikasjonen og i databasen etter at det i 2005 ble utført en rekke viktige endringer for å forbedre sikkerheten i systemet og i forbindelse med sikring av datakvalitet. Viktige parametere som kan nevnes her var innføring av kryptert passord, samt automatisk kontroll av konsistensen på tall. Parallelt med dette ble det innført digitalt sertifikat, det vil si kryptert forbindelse mellom klienter og server. Kravet til oppetid i henhold til kontrakt (99,5% på hverdager og 99% på helligdager og fridager) har vært overholdt i Stabiliteten på overføring av data fra SkatteFUNNdatabasen til konverteringsdatabasen i Forskningsrådet har blitt betydelig forbedret. Årsaken til dette har vist seg å kunne relateres til en del parametersettinger utført av IT-avelingen i Forskningsrådet. Det har blitt utført kun mindre endringer og justeringer i konverteringsdatabasen (SQLdatabasen) i forbindelse med årsmelding for Dette har gitt ytterligere mulighet for å kunne levere spesialsydde rapporter. Det er innført en forbedret viruskontroll på SkatteFUNNs server. ntall og innhold i automatiske ble korrigert/endret. Innført forbedret verktøy for mail-karakteristikk. 6 Markedsføring og kommunikasjon Sekretariatet gjennomførte i 2007 kun et par markedsførings- og kommunikasjonsaktiviteter. SkatteFUNN-ordningen er svært godt kjent i næringslivet, og behovet for ekstra markedsføring har derfor ikke vært like aktuelt som i tidligere år. Både Innovasjon Norge og Forskningsrådets regionale medarbeidere har med seg SkatteFUNN som inngang nr. 1 til FoU-prosjekter i sine respektive kundemøter, seminarer og lignende. 6.1 rrangementer SkatteFUNN-sekretariatet har i 2007 deltatt på flere arrangementer med stands og/eller innledninger. I mai ble SkatteFUNN presentert på konferansen Högskola och Samhälle i Samverkan (HSS) i Bodø. Samtidig var representanter for SkatteFUNN gjester i Kristiansand Næringsforening, og på bedriftsbesøk i Mandal. I oktober arrangerte sekretariatet eget seminar under Tchnoport-festivalen i Trondheim. Formålet med slike arrangementer har vært tredelt. For det første er det ønskelig å nå flere potensielle brukere av ordningen, for det andre er det ønskelig å bedre forstå deres utfordringer 57

60 innen FoU generelt og som SkatteFUNN-brukere spesielt. For det tredje har det vært viktig å informere myndigheter og opinionen om ordningens status og utvikling. 6.2 Norsk Designråd Forskningsrådet og Designrådet har videreutviklet det gode samarbeidet hvilket har ført til økt forståelse for designdrevet innovasjon av relevans for SkatteFUNN-prosjekter. En oppdatert versjon av Veileder til bruk som et verktøy for designbedrifter eller andre bedrifter som vurderer å søke SkatteFUNN med designdrevet FoU, ble lansert høsten Veilederen kan fås ved å kontakte Designrådet, Designrådet har også fungert som en nyttig dialogpartner i forbindelse med fagvurderinger av innkomne prosjekter til SkatteFUNN, og Forskningsrådet og Designrådet har etablert en gjensidig praksis for kommunikasjon når interessante prosjekter eller bedrifter melder om sine planer og resultater. 6.3 Regionale representanter og Innovasjon Norge Gjennom den utstrakte kontakten med bedriftene tar de regionale representantene pulsen på næringslivet ute i regionene. Blant annet får de innsikt i bedriftenes ulike oppfatninger av SkatteFUNN-ordningen, og tilegner seg samtidig en forståelse av hvorfor noen bedrifter benytter ordningen og andre ikke. Denne type direkte kommunikasjon er således svært nyttig for videre planlegging av informasjonstiltak overfor bedriftene. De ni regionale representantene driver et utstrakt arbeid som Forskningsrådets forlengede armer ute i distriktene. Representantene samarbeider med andre regionale aktører for å fremme forskning og utvikling i næringslivet og FoU-miljøer. Siden de er samlokalisert med Innovasjon Norge, har de et hensiktsmessig utgangspunkt for erfaringsutvekslinger og samordnede, utadrettede aktiviteter. I deres aktiviteter inngår blant annet informasjon og veiledning om SkatteFUNN. Det er gjengs at SkatteFUNN (i form av brosjyrer og generell informasjon) inngår som del av presentasjonen av Forskningsrådets og Innovasjon Norges virkemiddelapparatet i møter med næringslivet og/eller deltakelse på regionale konferanser etc. Det gjennomføres i tillegg egne aktiviteter spesielt utarbeidet for å få bedrifter til å forstå og benytte SkatteFUNN-ordningen bedre. Nytt i 2007 var en SkatteFUNN-pilot - et tilbud om seminarer/workshops (3 i alt) i forbindelse med prosjektutvikling for bedrifter som trenger bistand til bevisstgjøring og kompetanseheving knyttet til FoU-arbeid. Dette var i første omgang et tilbud til bedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane. I alt har 27 bedrifter deltatt i ordningen, og alle har utviklet FoU-prosjekter i løpet at perioden. Dette har resultert i 22 søknader til NFR og SkatteFUNN med god uttelling. Flere bedrifter kjører de planlagte prosjektene med egne midler. Vi vil i 2008 prøve ut opplegget i gderfylkene. Pilotene skal evalueres før flere iverksettes. 6.4 SkatteFUNN i mediebildet Medieoppslag er en viktig del av markedsføringen av SkatteFUNN. v et utvalg på 70 elektroniske artikler hvor SkatteFUNN er omtalt, dreier en stor del (59%) seg om temaene innovasjons-, forsknings- og næringspolitikk. Litt over 20% er rene skrytehistorier fra vellykkede FoU-prosjekter som har SkatteFUNN-støtte. 58

61 rtiklene er fordelt på hele 44 ulike elektroniske aviser/medier. v disse er 55% lokalaviser, med et geografisk spenn fra finnmarken.no i nord til farsunds-avis.no i sør. Ca. 30% er bransjeaviser, mens de resterende er større/landsdekkende aviser. De elektroniske mediene som hyppigst omtalte SkatteFUNN i 2007 var DN.no og ftenposten.no. 7 Evalueringer og bedriftsanalyser I løpet av 2007 er flere undersøkelser og evalueringer gjennomført. Statistisk sentralbyrå (SSB) som var hovedansvarlig for evalueringen har levert 7 delrapporter, samt offentliggjort sin sluttrapport for evalueringen ( ). I tillegg er det gjennom året utført egne bedriftsanalyser og næringslivsundersøkelser. På bakgrunn av evalueringen i 2006 fra Statens senter for økonomistyring (SSØ) om økonomistyringen i SkatteFUNN, har SkatteFUNN-gruppen i samarbeid med SKD, NHD, KD og FIN fulgt opp og implementert tiltak for å bedre økonomistyringen i SkatteFUNN. Tiltak som var mulig å gjennomføre uten forskriftsendring ble implementert i august Det er også gjennomført bedriftsanalyser via Perduco analyse- og kommunikasjonsbyrå og via egne questback-analyser har vi skaffet oss informasjon om SkatteFUNN fra bedrifter. Resultatene fra disse evalueringer og analyser er gjengitt i det følgende. 7.1 Statistisk sentralbyrå Stortinget vedtok i forbindelse med innføringen av SkatteFUNN-ordningen i 2002 at ordningen skulle evalueres. Finansdepartementet anmodet i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet Forskningsrådet om å iverksette evalueringen. Forskningsrådet ga etter konkurranse evalueringsoppdraget til Statistisk sentralbyrå (SSB) i samarbeid med Nordlandsforskning (NF). Disse institusjoner har siden 2004 evaluert ordningen og sluttrapport fra evalueringen ble offentliggjort 17. januar Evalueringen omfatter bedriftsporteføljen fra Det er i evalueringsperioden publisert 17 delrapporter ( og Sentrale problemstillingene evalueringen skulle besvare var: 1. ddisjonalitet: SkatteFUNNs evne til å utløse ytterligere FoU-innsats og endret FoUadferd i bedriftene. 2. vkastning: SkatteFUNNs evne til å skape innovasjoner og økt verdiskaping. 3. Tjenesteleveransen: SkatteFUNNs tilgjengelighet og brukervennlighet slik ordningen er utformet og driftes. 4. dministrative kostnader for brukere, likningsmyndigheter, Forskningsrådet og SND. 5. Styrking av samarbeid: I hvilken grad SkatteFUNN bidrar til økt samarbeid mellom næringsliv og FoU-miljøer i hhv. Norge og utlandet. 6. Forholdet til andre FoU-virkemidler og virkemiddelapparatet: I hvilken grad SkatteFUNN påvirker utnyttelsen av andre FoU-stimulerende ordninger og samarbeidet mellom virkemiddelapparatet og bedriftene. 7. Kvaliteten på SkatteFUNN-prosjektene, herunder i hvilken grad prosjektene er skattemotiverte og/eller basert på en langsiktig utviklingsstrategi i bedriftene. 8. SkatteFUNN skal også vurderes i forhold til tilsvarende ordninger internasjonalt. Resultatene viser at ordningen virker mobiliserende på næringslivet og at den oppfattes som enkel og forutsigbar slik den fremstår i dag. Konklusjonene fra evalueringen er at SkatteFUNN: 59

62 virker etter hensikten og bør fortsette fører til mer FoU i foretakene o Foretak som har mottatt midler har sterkere vekst i sine FoU-investeringer enn andre foretak o Ordningen synes å være mest positiv for de minste bedriftene og de som i utgangspunktet driver lite FoU o En krone investert utløser mellom 1,3 2,9 kroner fører til økt verdiskaping og flere innovasjoner o SkatteFUNN leder til nye produksjonsprosesser og nye produkter o Produktivitet og produktivitetsvekst ved SkatteFUNN er positiv og omtrent som for andre FoU-prosjekter fører til endret adferd i foretakene o Foretakene endrer tilpasning og respons på endring i rammebetingelsene o Det er målt økt fokus på FoU i foretakene og tettere kopling til andre miljøer (UoH/institutter, kunder og leverandører) o Hvert 5. foretak kjøper tjenester fra godkjent FoU-institusjon påvirker til en viss grad utnyttelsen av andre FoU-ordninger o De som tidligere benyttet NFR eller IN har større sannsynlighet for å søke SkatteFUNN o De som ikke benyttet virkemiddelapparatet tidligere har fått økt kontakt med virkemiddelapparatet etter at SkatteFUNN ble innført FoU-institusjonenes strategier påvirkes i liten grad. o Ca. 20% kjøper FoU-tjenester, men inntektsmessig betyr dette lite hos FoUinstitusjonene o FoU-institusjonene har ingen aktiv markedsføring overfor bedrifter o Noen FoU-institusjoner øker prisen når de er kjent med at det er et SkatteFUNNprosjekt de deltar i prosjektene synes i noen grad å være skattemotiverte o Vanskelig for revisor å kontrollere angitte timer i prosjektene o Noen foretak (en del av de små!) opererte med svært høye timesatser (NB basert på data fra tidlig fase av ordningen) Evalueringsrapporten er positiv, men peker også på noen forbedringspunkter knyttet til prosjektkostnader og kontroll av disse. Ett av de svært sentrale tema som evalueringsrapporten bringer opp er basert på det faktum at ordningen i hovedsak treffer mange små og mellomstore selskaper og at 2/3-deler av alle foretak mottar støtten som direkte utbetaling (og ikke som fradrag utliknet over skattelikningen) i så måte fungerer ordningen som en tilskuddsordning. Evaluator gjør oppmerksom på dette, men legger ingen konklusjoner eller føringer på hvordan dette skal benyttes i videre utvikling av SkatteFUNN. Evaluator har ved flere anledninger presentert SkatteFUNN og evalueringen av ordningen på internasjonale konferanser og både SSB og Nordlandsforskning har høstet applaus for arbeidet og for at denne evalueringen har etablert ny kunnskap innen evalueringsfeltet. lle rapporter fra SSB er tilgjengelig på deres hjemmeside 60