STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret K-salen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til eller på SMS til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; MERK: Møtestart kl. 09:00 Stjørdal, Ivar Vigdenes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær Side1

2 Saksliste for Kommunestyret i møte Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 81/13 PS 82/ Lånke bosenter - rehabilitering til korttidsplasser 99/644 - Husbyjordet - Regionalt kulturhus med kirke frikjøp av parkeringsplasser PS 83/13 Interpellasjon til kommunestyret den Anonym retting av heldagsprøver i ungdomstrinnet PS 84/13 Stemmestyrene, evt godtgjøring til ledere og nestledere 2013/ / / / PS 85/13 Medarbeiderundersøkelsen / PS 86/13 PS 87/13 PS 88/13 Varslingssekretariatet i Stjørdal kommunereviderte retningslinjer og rutiner Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS - Ny medlemskommune Anna Dybwad Alstad, søknad om tidsbegrenset permisjon fra verv som folkevalgt. 2013/ / / PS 89/13 Økonomirapportering 2. tertial / PS 90/13 Strategidebatt for økonomiplan / PS 91/13 Tertialrapport 2 - Byggeprosjekt kommunale bygg 2013 Interpellasjoner 2013/ FO 20/13 PS 92/13 Spørsmål til ordføreren i kommunestyret Gangfelt i Stjørdal sentrum Saker til behandling Godkjenning av protokollen 2013/ Side2

3 Sakertilbehandling Side3

4 Sakertilbehandling Side4

5 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Wilhelm Bøe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 21/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 20/ Komite Levekår 41/ Formannskapet 128/ Arbeidsmiljøutvalget 18/ Kommunestyret 81/ Lånke bosenter - rehabilitering til korttidsplasser Behandling i Arbeidsmiljøutvalget Uttalelse : Rådmannens forslag til innstilling tas til orientering Innstilling i Formannskapet Formannskapet viser til de vurderinger som er gjort i saken, og mener på bakgrunn av de gitte evalueringskriterier at følgende entreprenør har gitt det tilbud som er mest fordelaktig for Stjørdal kommune: MT Byggteknikk AS 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige avklaringer med tilbyder, og inngå avtale i henhold til foreliggende tilbud og aktuelle opsjoner. Avtale med entreprenøren forutsettes inngått etter at klagefristen er gått ut. 3. Rådmannen gis fullmakt til å bestille nødvendige tilleggsarbeider for tilpasning av SDanlegg innenfor planlagt investeringsramme. 4. Kommunestyret vedtar kostnadsramme for Lånke bosenter - rehabilitering til korttidsplasser på 6,3 mill.kr. Investeringsrammen finansieres med gjeldene økonomiplans midler til Lånke bosenter på 3,0 mill.kr og midler til DMSobservasjonsposter med 1,2 mill.kr. I tillegg forutsettes tilskudd fra Husbanken på 2,1 mill. kr. Side5

6 Behandling i Formannskapet Ivar Vigdenes (SP) fremmet utsettelsesforslag: Saken utsettes til behandling av budsjett og økonomi plan. Vigdenes (SP) utsettelsesforslag falt 7 stemmer mot 3 stemmer. Rådmannens forslag til innstilling vedtatt med 9 stemmer mot 1 stemme. Behandling i Komite Levekår Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Uttalelse: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar Rådmannens forslag til vedak til orientering Behandling i Eldrerådet Uttalelse: Eldrerådet tar saken til etterretning Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Formannskapet viser til de vurderinger som er gjort i saken, og mener på bakgrunn av de gitte evalueringskriterier at følgende entreprenør har gitt det tilbud som er mest fordelaktig for Stjørdal kommune: MT Byggteknikk AS 2. Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige avklaringer med tilbyder, og inngå avtale i henhold til foreliggende tilbud og aktuelle opsjoner. Avtale med entreprenøren forutsettes inngått etter at klagefristen er gått ut. 3. Rådmannen gis fullmakt til å bestille nødvendige tilleggsarbeider for tilpasning av SDanlegg innenfor planlagt investeringsramme. 4. Kommunestyret vedtar kostnadsramme for Lånke bosenter - rehabilitering til korttidsplasser på 6,3 mill.kr. Investeringsrammen finansieres med gjeldene økonomiplans midler til Lånke bosenter på 3,0 mill.kr og midler til DMSobservasjonsposter med 1,2 mill.kr. I tillegg forutsettes tilskudd fra Husbanken på 2,1 mill. kr. Vedlegg: Plantegning datert Tilbudsevaluering Norconsult datert Side6

7 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Konkurransegrunnlag Anbudsprotokoll Sammendrag: De ledige lokalene ved Lånke bosenter skal benyttes til institusjonsplasser for korttidsopphold. Det er et økende behov for denne type fleksible plasser. I utgangspunktet var det kun planlagt å pusse opp pasientrommene innenfor en kostnadsramme på 3 mill. kr. Etter en gjennomgang av bygningenes tekniske tilstand og planløsning foreslås det en noe utvidet rehabilitering av lokalene med bygningsmessige tiltak, nye tekniske anlegg og en planløsning som tilfredsstiller kravene til universell utforming. Korttidsplasser må også tilfredsstille universell utforming, jfr. tilleggskravet i vedtak i K-sak 96/12 den hvor det kreves «ett tilstrekkelig antall korttidsplasser med universell utforming». Tiltaket er tenkt finansiert med bruk av investeringsmidler i gjeldende økonomiplan og investerings-tilskudd fra Husbanken. Saksopplysninger Historisk bakgrunn og brukerbehov Lånke aldersheim stod innflyttingsklart 5. januar Aldersheimen var bygget for 15 beboere fordelt på Store fløy og Lille fløy. I tillegg ble det bygget fellesrom for bespisning og aktiviteter, kjøkken og kontor. Lånke Aldersheim ble etter hvert utvidet med trygde- og omsorgsleiligheter, totalt juni 2012 stod nye Lånke bosenter klart for innflytting etter ett års forsinkelse som følge av en vannskade. Etter innflytting i det nye bosenteret har den eldste delen av bosenteret stått tomt, med unntak av fire rom i Lillefløy som i 1998 fikk en enkel oppgradering. Rommene i Lillefløy er blitt benyttet til avlastningsopphold og overgangsfase/rehabilitering etter sykehusopphold. Selv om fleksibiliteten til disse rommene har vært veldig nyttig for kommunen er rommene ikke henhold til dagens krav for institusjonsplasser. Rom og bad er for små til å tilfredsstille kravene for universell utforming. I tillegg er bygningskropp og tekniske installasjoner utdatert. Etter Samhandlingsreformen har presset på kommunen på å ta i mot ferdigbehandlede pasienter økt betydelig. Behovet for korttidsplasser er ikke lenger tilstrekkelig dekket med eksisterende tilbud. Dette er beskrevet i Strategiplan Omsorg 2030: Sitat: «Driftsutgifter per år ved hhv. tidligere Lånke aldershjem og utbygging ved Halsen sykehjem: Drift av 14 plasser i Lånke: Kr. 7.5 millioner Drift av 16 plasser ved Halsen sykehjem: Kr. 8.9 mill. En utbygging ved Halsen sykehjem er kostnadsberegnet til kr. 45 mill. med behov for 23 mill. i egenfinansiering» En oppjustering av Lånke aldersheim vil koste 3 mill. kroner. Lånke vil ikke oppnå universell utforming i boligmassen. Rådmannen mener at dette i en periode er et godt tilbud til pasienter som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, eller har behov for korttidsplass eller avlastning fra hjemmet. De planlagte 14 korttidsplassene ved Lånke vil være et midlertidig tilbud, til utbygging av Halsen sykehjem er klar ved en ny reguleringsplan» sitat slutt. Side7

8 Stjørdal kommune har i dag 158 langtidsplasser ved bosentrene og 51 plasser ved Halsen sykehjem, rådmannen anser at behovet for langtidsplasser er tilstrekkelig. Derimot er behovet for avlastningsplasser/korttidsplasser og mulighetene for rehabilitering større enn tilbudet. En rehabilitering ved Lånke vil kunne være en kjapp og god løsning på kort sikt, men en ser at behovet vil være stadig økende i årene fremover. Eldrebølgen som en forventer vil slå inn om år, vil kreve, nye fleksible løsninger fra kommunen. Teknisk tilstand for Storefløy og Lillefløy Storefløy og Lillefløy hører til Lånke bosenters eldste del fra Bygningene er oppført på ringmur med krypkjeller og betongdekke. Betongdekket er isolert på undersiden med 5 cm isopor. Veggene er utført som skallmur med vanger i tegl og mellomliggende isolasjon og vindtetting. Taket er utført som en enkel sperrekonstruksjon med kaldloft. Kaldloftet er etterisolert med isolasjonsmatter. Bygningene er vedlikeholdt, men er preget av elde og slitasje. Det er ikke gjort store endringer i siden de ble oppført. Konstruksjonen holder ikke mål i forhold til dagen krav om varmeisolasjon og lufttetthet. Vinduene isolerer dårlig og det er til dels betydelig luftlekkasje i overgang mellom vinduer og skallmur. Det er også enkelte punkter med luftgjennomgang i skallmuren. Overgangen mellom skallmur, ringmur og betongdekke danner en kuldebro. Lillefløy er tilknyttet ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. I Storefløy er det kun naturlig ventilasjon gjennom veggventiler. Alle bad har eget avtrekk, noe begrenset i forhold til dagens standard. Varmeanlegget er rent elektrisk med panelovner i rommene og gulvvarme i bad. Panelovner styres med innebygget termostat. Gulvvarme styres med romtermostat. Prosjektprosess og innhenting av anbud Prosjektet startet opp i januar Det ble tidlig i prosessen klart at det ville være mer hensiktsmessig med en rehabilitering av lokalene framfor kun en ren oppussing. Det ble utarbeidet et detaljert anbudsgrunnlag tilpasset en totalentreprise. Det ble lagt vekt på en framtidsrettet og fleksibel løsning både for bygningskropp og tekniske anlegg. I midten av april ble totalentreprisen lagt ut som åpen konkurranse på Doffin. Det var noe interesse for konkurransen i utgangspunktet men ved avslutning kom det ikke inn tilbud. Prosjektledelsen tok derfor kontakt med noen av entreprenørene som hadde vist interesse for prosjektet. Det kom ikke direkte, entydige svar fra entreprenørene på hvorfor de ikke valgte å komme med tilbud. Det ble vist til at å gi et tilbud, uansett utfall, er ressurskrevende for entreprenøren. Det ble da bestemt at det skulle gjennomføres en lukket konkurranse. Tanken var at en lukket konkurranse kanskje ville bli oppfattet å være litt mer eksklusiv for de inviterte. Fire deltakere ble i slutten av juni invitert i en ny, lukket konkurranse. I løpet av juli ble det klart at deler av anbudsgrunnlaget ble utfordrende for deltakerne. Stjørdal kommunes krav til utførelse av byggautomasjon ble derfor trukket ut av konkurransen. Ved avslutning av konkurransen kom det inn to tilbud. Tilbud nr. 1: Kaas Byggutvikling AS kr ,- eks mva Tilbud nr. 2: MT-Byggteknikk AS kr ,- eks mva Tilbudene er vurdert ut fra flere faktorer, med hovedvekt på pris. Tilbudene ble ansett som likeverdige på øvrige kriterier, pris ble derfor utslagsgivende. Rådmannen mener tilbud nr 2, MT-Byggteknikk AS er best Side8

9 Vurdering Brukerbehov Uavhengig av fremdrift av utbygging/rehabilitering av Halsen sykehjem vil en oppgradering av rommene ved gamle Lånke aldersheim medføre en rask og sårt tiltrengt kapasitetsøkning av korttidsplasser og avlastningsplasser. Dessuten skal en ikke glemme kommunens økte ansvar for rehabiliteringen av pasienter utskrevet fra spesialisthelsetjenesten. Rådmannen ønsker å bruke Lånke som en plass både for korttidsopphold, avlastningsopphold og rehabiliteringsopphold. Dette dekker to behov; for det første får vi en bedre løsning i Lånke og for det andre blir bygningsmassen gjort klar for en lengre levetid enn først tenkt. Bygningsarbeider og tekniske tiltak Det er sengerommene i Storefløy (257 m²) og Lille fløy (116m²) som skal rehabiliteres. I tillegg skal det gjøres utbedringer på tilliggende vaktrom, kontor og fellesarealet. I Storefløy, der det i dag er ti sengerom, er det planlagt syv sengerom og et teknisk rom. Tilsvarende er det i Lillefløy planlagt tre sengerom mot dagens fire. Hvert sengerom får eget bad, med unntak av to i Storefløy som får felles bad. Universell utforming Dagens pasientrom og bad tilfredsstiller ikke kravene til universell utforming. Det er særlig badene som ikke har god nok plass. Sengerom og bad i eksisterende planløsning tilfredsstiller heller ikke Husbankens krav til institusjonsplass. Dette kan vi langt på vei bøte på med en ny planløsning der antall sengerom reduseres fra 14 til 10. Etter rehabilitering vil sju av pasientrommene med tilhørende bad tilfredsstille kravene til universell utforming og Husbankens krav til institusjonsplass. To rom Storefløy får et felles bad som tilfredsstiller kravene til universell utforming, men blir ikke utvidet. Et av pasientrommene med tilhørende bad i Lillefløy blir kun pusset opp, ikke utvidet. Bygningskropp Det er i hovedsak vegg og vinduer som er utfordringen i begge fløyer, men også gulv og kuldebro mellom gulv og vegg/ringmur bør vies oppmerksomhet. Alle vinduer blir skiftet ut til vedlikeholdsfrie vinduer med god isolasjonsevne. Veggene og overgangen mellom vegg og vindu utbedres for luftlekkasje. Gulvet etterisoleres fra undersiden. Ringmuren mangler isolasjon og vil bli etterisolert fra begge sider. Ventilasjon Lillefløy har balansert ventilasjon. Det er kun behov for omlegging av ventilasjonskanaler for ny planløsning. Storfløy blir tilknyttet nytt ventilasjonsanlegg med balansert ventilasjon og varmegjenvinner med høy virkningsgrad. Etter ombygging får alle badene ny og bedre dimensjonert avtrekksventilasjon. Avtrekksventilasjonen vil være behovsstyrt. Varmeanlegg Eksisterende varmeanlegg med elektrisk oppvarming i begge fløyer erstattes med vannbåren varme. Det er planlagt nytt varmeanlegg luft/vann varmepumpe(vp) og elkjel. Rommene får radiator under vinduene og varme i gulvet på badet. Det er ikke avgjort om det blir elektrisk eller vannbåren gulvvarme på badene. Det er forventet at varmeanlegget vil kunne produsere varme rimeligere enn det eksisterende anlegget. Valgt løsning med vannbåren varme og VP/elkjel er også i tråd med Stjørdal kommunes satsing på fornybare varmekilder og fleksible energiløsninger. Side9

10 Automatikk Både varmeanlegg og ventilasjonsanlegg vil bli tilknyttet et nytt SD-anlegg (sentral driftskontroll). SD-anlegget blir betydelig mer avansert og fleksibelt enn hva som har vært vanlig i tradisjonelle automatiseringsanlegg. I tillegg til tradisjonelle funksjoner rettet mot de tekniske anleggene vil SD-anlegget gi driftspersonellet utvidet mulighet til styring og overvåking av varme og ventilasjon i begge fløyer. Hvert pasientrom får en romkontroller for individuell varmestyring av rom og bad. Den er tilkoblet SD-anlegget og for sentral styring og overvåking, men kan også overstyres lokalt. SD-anlegget vil være også kunne utvides og tilpasses funksjoner i tilknytning til ny omsorgsteknologi. Hvert sengerom får et tilknytningspunkt til et eget nett dedikert omsorgsteknologi. Hvert pasientrom får eget uttak for TV og Internett. Finansiering Det er satt av 3 mill. kr i investeringsbudsjettet for 2013 til oppussing av de ledige lokalene ved Lånke bosenter. Sentrale myndigheter har gjennom Husbanken gitt klare signaler om hvordan institusjonsplasser bør utformes. Husbanken kan gi inntil 40 % investeringstilskudd ved etablering av nye institusjonsplasser, dersom de er utformet i henhold til Husbankens standard. Dette gjelder både teknisk standard, krav til bygningskropp og arealer i henhold til universell utforming. Tilskudd fra Husbanken gir Stjørdal kommune drahjelp til en framtidsrettet løsning, selv om det betyr en liten økning av de bevilgede midlene. Det foreligger et pristilbud på en omfattende rehabilitering av de ledige lokalene ved Lånke bosenter, som tilfredsstiller Husbankens krav til institusjonsplasser. Innenfor en ramme på 6,3mill.kr er det mulig å etablere 10 nye plasser ved Lånke bosenter, hvorav 7 fullt ut tilfredsstiller Husbankens arealkrav for universell utforming. Husbanken kan yte et investeringstilskudd på opptil 40 % av totalkostnaden. Det skulle tilsi et tilskudd på 2,6 mill. kr, 40 % av 6,3mill. kr. I dette tilfellet er det varslet at tilskuddet vil antagelig bli noe redusert, fordi ikke alle rommene tilfredsstiller Husbankens krav. Det er antatt at Husbanken vil kunne yte et investeringstilskudd i størrelse rundt 2,1 mill. kr. Stjørdal kommune må i så fall selv finansiere de resterende 4,2 mill. kr med egne midler/låneopptak. Det foreslås derfor å omdisponere noe av midlene som er avsatt til observasjonsposter DMS i tillegg til de 3 mill.kr som er avsatt til Lånke bosenter. Kostnadsrammen går noe ut over rammen presentert i pkt Lånke bosenter på 3.0 mill. kr i økonomiplanen , men denne økte rammen representerer en bedre investering for Stjørdal kommune. Det er flere gode argumenter som støtter denne påstanden. Et rent oppussingsprosjekt vil ikke få noe tilskudd fra Husbanken og er kun aktuelt for en kortere periode. Ombyggingen vil være i henhold til universell utforming. Det er også ventet at de bygningstekniske tiltakene som nye vinduer, vindtetting, ekstra varmeisolasjon og nye anlegg for ventilasjon og varme, vil gi brukerne et betydelig bedre innemiljø. Bygget vil også bli enklere og rimeligere å drifte. Side10

11 Stor Fløy Lille Fløy Teknisk rom 11,7 m² D-2 10 x x 21 D-1 D-3 9 x 21 D-1 10 x 21 D-3 9 x 21 9 x 21 D-3 10 x 21 D Sengerom 16,2 m² Bad 4,4 m² 105 Sengerom 20,7 m² Bad 4,4 m² 106 Sengerom 16,2 m² Bad 4,4 m² 22 Gang 33,0 m² Bad 4,4 m² Sengerom 20,7 m² x 21 D-3 9 x 21 D-3 D-1 10 x x 21 D Sengerom 20,7 m² Bad 4,4 m² Bad 4,4 m² 101 Sengerom 26,5 m² 9 x 21 D-3 9 x 21 D-3 D-1 10 x x 21 D Sengerom 26,5 m² D-1 10 x 21 D-3 9 x 21 D-2 10 x 21 9 x 21 D Sengerom 14,8 m² Lintøylager Bad 3,3 m² Skyllerom Bad Bad 4,4 m² 109 Gang 26,7 m² Korridor 153 Sengerom 20,1 m² HC WC D-1 10 x 21 Bad 4,4 m² Sparom 152 Sengerom 26,1 m² 9 x 21 D-3 D-1 10 x 21 Medisinrom Prosjekt: Lånke bosenter Tiltakshaver: Stjørdal kommune Prosjekterende: Norconsult AS Tegning: Plan 1. Etasje Dato: Målestokk: 1:100 Tegningsnr.: A20-01 Side11

12 Stjørdal kommune Att: Deres ref.: Vår ref.: Dato: EVALUERING OMBYGGING KOMMUNE AV ELDRE DEL AV LÅNKE BO SENTER, STJØRDAL Det er avholdt anbudskonkurranse for arbeider med ombygging av gammel del av Lånke bo senter. Anbudskonkurransen ble lagt ut på Doffin den , som en åpen konkurranse. Det var totalt 7 interesserte anbydere som tok ut konkurranseunderlaget. Av disse var det ingen anbydere som leverte tilbud inne fristen som var satt til den kl Etter dette ble det avtalt at det skulle foretas en ny anbudsrunde med forhånds spurte entreprenører. Det ble forespurt 4 entreprenører, som sa seg interessert i å regne på anbudet. Etter anbudsfrist, satt til 2 august kl 1200, var det 2 anbydere som leverte anbud. Følgende anbyder leverte: Anbyder nr 1 Kaas Byggutvikling as Anbyder nr 2 MT byggteknikk as Følgende leverte ikkje: Byggmester Knudsen as Team bygg as Ihht konkurransegrunnlaget skulle anbudene vektes ihht underliggende kriterier. Kriterier Vekt % Underkriterier Anbyder1 Anbyder2 Pris 80 % Tilbudssum kr ,- Kr ,- Normalisertpoengsum 9,42 10 Vektet poengsum 7,54 8,0 Leveringstid 10 % Poeng 9 10 Vektet poengsum 0,90 1,0 Kvalitet 10 % Poeng ,0 Vektet poengsum 1,0 Sum 100% Høyester best 9,44 10,0 Kongens gate 27, 7713 Steinkjer tlf: NO MVA Okkenhaugsveien 4, 7604Levanger tlf: Hovedkontor: firmapost@norconsult.com Kjøpmannsgata Stjørdal tlf: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika t.no Side12

13 Som angitt i vektingen er det skilt mellom anbydere på pris og leveringstid. Ut fra vedlagte underlag og referanselister er begge vurdert likt på kvalitet. På leveringstid er det satt en liten forskjell som følge av at anbyder nr 1 har satt byggetid til 155 dager, mens anbyder nr 2 har angitt en byggetid på 4 måneder. Innstilling. Ut fra overnevnte vektet beregning, mener vi at anbyder nr 2 MT byggteknikk Stjørdal kommune. as, har det beste tilbudet for Klagefrist: Bestemmelsene i forskrift om offentlige anskaffelser 13-3 gir tilbydere rett til å klage over beslutningen om tildeling av tilbud. Klagefrist er på 14 dager etter at innstilling er varslet. Norconsult AS KjellHaukø NorconsultNord-Trøndelag Mob: kjell.andreas.hauko@norconsult.com X:\nor\oppdrag\Steinkjer\513\10\ \Evaluering. docx Side 2 av 2 Side13

14 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 99/644 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Geir Aspenes Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 133/ Kommunestyret 82/ /644 - Husbyjordet - Regionalt kulturhus med kirke frikjøp av parkeringsplasser Innstilling i Formannskapet Stjørdal kommune vedtar avtale med Stjørdal Kulturutvikling AS om frikjøp av parkeringsplasser. Rådmannen gis fullmakt til å signere avtalen. Endelig av regnet beløp føres til bundne investeringsfond frikjøp parkering. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Stjørdal kommune vedtar avtale med Stjørdal Kulturutvikling AS om frikjøp av parkeringsplasser. Rådmannen gis fullmakt til å signere avtalen. Endelig av regnet beløp føres til bundne investeringsfond frikjøp parkering. Vedlegg: Vedlegg: Frikjøp av manglende P-plasser - ønsker møte vedr avtale brev datert /644 - Husbyjordet - Regionalt kulturhus med kirke frikjøp av parkeringsplasser -avtale om frikjøp Side14

15 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rammetillatelse av Saksopplysninger I rammetillatelse for Stjørdal regionale kulturhus av står det at «Ansvarlig søker har beregnet og opplyst at de har krav til 172 parkeringsplasser for bil.» Videre: Det er ikke dokumentert tilstrekkelig antall parkeringsplasser. Ansvarlig søker skriver i brev udatert brev, mottatt 1. mars 2013: «I henhold til ny avtale med Stjørdal kommune vil Kulturhuset foreta frikjøp for de plassene som de ikke selv etablerer.». Det legges derfor til grunn at SKU vil inngå avtale om frikjøp av nødvendig antall parkeringsplasser snarest og senest ved igangsettingstillatelse for byggearbeider over bakken. I plantegning mottatt er det oppgitt 140 parkeringsplasser, hvilket tilsier et frikjøpsbehov på 32 plasser. Det er nå utarbeidet avtale om arkeringsplasser som følger vedlagt. Frikjøpsordning i Stjørdal kommune ble etter det Rådmannen finner i arkivene etablert i Frikjøpsbeløpet er justert flere ganger og senest i kommunestyrevedtaket i sak 140/07: «1. Kommunestyret finner at satsen for frikjøp av parkeringsplass i byggesak settes til kr ,- pr. manglende plass i kommunens vedtekt til Plan- og bygningslovens 69 nr. 4. Beløpet er regnet pr og justeres årlig etter SSB s «Byggekostnadsindeks Veganlegg i alt». Basis for regulering er indeks pr Det nye frikjøpsbeløpet iverksettes som gjeldende sats med virkning fra » Vurdering Frikjøpsavtale er utarbeidet i tråd med vedtak som fremgår av saksopplysningene. Endelig avregning av beløpet skal skje i henhold til avtalen på et senere tidspunkt, men ut fra det antall parkeringsplasser som er beregnet i rammeavtalen gir dette en økning av parkeringsfondet med om lag 12.5 mill NOK. Det er avtalen stilt krav om bankgaranti for dette beløpet på samme måte som kommunen må gjøre overfor andre selskaper. Antallet plasser kan bli justert ved avregningstidspunktet. Rådmannen anbefaler godkjenning av avtalen Side15

16 Side16

17 Stjørdal kommune Avtale om frikjøp av manglende parkeringsplasser etter gjeldende parkeringsnorm for Stjørdal Regionale kulturhus, del av gnr 99 bnr 644 Mellom Stjørdal kommune Org nr og Stjørdal Kulturutvikling AS Orgnr AVTALENS FORMÅL Stjørdal kommune har ved vedtak (1972) åpnet for at tiltakshaver skal ha adgang til å søke om frikjøp *) for parkeringsplasser som kreves opparbeidet i byggesak. Stjørdal kommune kan innvilge søknad om frikjøp dersom kommunen finner det forsvarlig å løse behovet for parkering på denne måten. Etter søknad har kommunen innvilget slikt fritak for Stjørdal kulturutvikling AS. Denne avtalen regulerer søkerens rettigheter og plikter i henhold til kommunens vedtak. *) Se pkt. 1 og 3 under VEDLEGG. 2. AVTALENS VIRKEOMRÅDE Avtalen innebærer at tiltakshaver mot betaling er fritatt fra kravet til å opparbeide parkeringsplasser på egen eiendom. Avtalen om frikjøp gir ikke tiltakshaver noen rett til parkering i offentlige parkeringsanlegg. Frikjøpsbeløpet etter antallet ikke-innfridde plasser tilfaller det kommunale parkeringsfondet som øremerkede midler for parkeringstiltak. Kommunen forpliktes til å besørge ikke-reserverte plasser ved bruk av parkeringsfondet. Det er ikke knyttet noen tidsfrist for kommunens bruk av øremerkede frikjøpsmidler. 3. AVTALENS EIENDOMS- OG SAKSTILKNYTNING - OMFANG Avtalen omfatter del av byggetomten: G.nr 99 B.nr. 644:.. Byggesaken som avtalen knyttes til: Stjørdal Regionale kulturhus sak 2010/7130 vedtaksnr 184/13 Antall p-plasser utløst av tiltaket etter gjeldende parkeringsnorm: 172 Side17

18 Antall p-plasser omfattet av frikjøpet: 32 i hht. byggesak 184/13. Endelig antall må imidlertid avregnes etter ytterlig avklaring om fellesløsninger for det samlede P-kjelleranlegget, jamfør kommunstyresak nr 69/13. Beregnet totalt frikjøpsbeløp etter gjeldende parkeringsnorm og satser for frikjøp: kr pr plass eks mva indekseregulert jamfør vedleggets punkt 3 på det tidspunkt oppgjør finner sted. Beregnet beløp ved 2. igangsettingstillatelse er kr ,- 4. AVTALENS GJENNOMFØRING Følgende krav gjelder: - Søknad om frikjøp skal være godkjent før rammetillatelse, men i dette tilfellet ved 2. igangsettingstillatelse. - Det skal stilles bankgranti for kr ,- for 2. igangsettingstillatelse gis. Frikjøpsbeløpet beregnes endelig så snart antall parkeringsplasser er avklart, jamfør denne avtalens punkt 3. Frikjøpsbeløpet forfaller deretter til betaling i rimelig tid og uten ugrunnet opphold, før søknad om brukstillatelse. Frikjøpsbeløpets størrelse følger den til enhver tid gjeldende sats fastsatt av kommunestyret *). Frikjøpsbeløpet skal innbetales til kommunens oppgitte konto. Fakturahåndtering og innfordring følger gjeldende rutiner i Værnesregionen. Inngått avtale legges på tiltakets eiendomsmappe og antall frikjøpte plasser føres i kommunens eget register for dette. Avtalen gjelder uten tidsbegrensning. *) Se pkt. 3 under VEDLEGG. 4. TVISTER Dersom det skulle oppstå tvist mellom partene med hensyn til forståelsen av denne avtalen skal denne forsøkes løst gjennom forhandlinger mellom partene. Dersom slike forhandlinger ikke fører frem skal tvisten være underlagt de ordinære domstoler med avtalt verneting i Stjørdal kommune. * * * Avtalen er utferdiget i 2 to originale eksemplarer, ett til hver av partene. Til avtalen inngår også nedenstående vedlegg. Stjørdal den.. For Stjørdal kommune:.., sign. Sted/dato For tiltakshaver:.., sign. Side18

19 VEDLEGG 1. Hjemmelsgrunnlaget - Plan og bygningsloven 28-7 tredje ledd. «Det kan bestemmes i kommuneplanen at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkerings-plass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp kan bare benyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg.» 2. Hva omfatter frikjøp? Frikjøp av parkeringsplasser er knyttet til byggesak for nybygg eller bruksendring etter loven, hvor tiltakshaver er pålagt å innfri et bestemt antall nye parkeringsplasser som følge av tiltaket. Hovedregelen er at de pålagte antall parkeringsplasser skal opparbeides på den eiendom hvor tiltaket skal gjennomføres. Har tiltakshaver et ønske om å kjøpe seg fri fra hele eller deler av et parkeringskrav, kan han søke skriftlig til kommunen. Frikjøp foreligger når det er enighet mellom kommunen og tiltakshaver/utbygger i en byggesak om innbetaling av beløp basert på gjeldende parkeringsnorms krav om antall parkeringsplasser. Beløpet kan dekke hele eller deler av antallet plasser som er pålagt innfridd i byggesaken. Utbygger betaler beløp pr. parkeringsplass til kommunen i stedet for selv å bygge plassene på godkjent grunn. Kommunen forpliktes da til å besørge ikke-reserverte plasser. Disse plassene kan allerede være etablert, eller bli etablert i tråd med ønsket parkeringspolitikk. 3. Kommunestyrets fastsatte parkeringsnorm og frikjøpsbeløp. Som felles norm for minimumskrav til parkeringsdekning ved utbygging/bruksendring etter Plan- og bygningslovens 69, nr. 3, gjelder følgende vedtekt for Stjørdal kommune: Formål: Boliger Kontor/forretning Industri/lager Offentlig Enhet: Boenhet 50 m2 kontor 100 m2 netto gulvareal 100 m2 netto g.a. 50 m2 forretning Antall P-plasser: 1,5 *) 1,0 1,0 1,5 *) 1,0 1,5 i tettbebyggelse Side19

20 Tabell: Gjeldende krav til parkeringsdekning (parkeringsnorm) i Stjørdal kommune. Som utmåling av frikjøpsbeløpet pr. plass gjelder kommunestyrevedtaket i sak 140/07: «1. Kommunestyret finner at satsen for frikjøp av parkeringsplass i byggesak settes til kr ,- pr. manglende plass i kommunens vedtekt til Plan- og bygninslovens 69 nr. 4. Beløpet er regnet pr og justeres årlig etter SSB s «Byggekostnadsindeks Veganlegg i alt». Basis for regulering er indeks pr Det nye frikjøpsbeløpet iverksettes som gjeldende sats med virkning fra » OBS! Egne parkeringsbestemmelser i fortettingssoner B1-3 og i gjeldende regulering kan avvike fra vedtekten etter Pbl. 69 nr. 3, og overstyrer da denne. 4. Lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (Parkeringsloven) - Høringsutkast. I 2012 ble det gjennomført en høring av «Lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering». Lovforslaget er forankret i Nasjonal transportplan ( ) og skal bidra til en lokalt forankret og helhetlig transport- og miljøpolitikk. Lovens formål er å redusere biltransport. I forslaget gis kommunen adgang til å vedta ved forskrift at det innføres parkeringsavgift innenfor et nærmere avgrenset område, forutsatt at det er egnet til å redusere biltrafikk. Innføring av betalingsplikt skal som hovedregel gjelde alle offentlige og private arealer som lovlig brukes til parkering, og arealer som tilbys en nærmere angitt personkrets. Eksempel på dette kan være kjøpesenter og parkeringsplasser som arbeidsgiver tilbyr ansatte. Side20

21 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B61 Arkivsaksnr: 2013/768-3 Saksbehandler: Astri Marie Wessel Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 42/ Kommunestyret 83/ Interpellasjon til kommunestyret den Anonym retting av heldagsprøver i ungdomstrinnet Innstilling i Komite Levekår Det åpnes for innføring av prøveordning med anonym retting av heldagsprøver i norsk og/eller engelsk på ungdomsskoletrinnet fra og med høstsemestret Elevrådet ved den enkelte skole tar stilling til om det innføres. Ordningen evalueres våren Behandling i Komite Levekår Ole Andreas Aftret (H) fremmet følgende endringsforslag: «Det åpnes for innføring av prøveordning med anonym retting av heldagsprøver i norsk og/eller engelsk på ungdomsskoletrinnet fra og med høstsemestret Elevrådet ved den enkelte skole tar stilling til om det innføres. Ordningen evalueres våren 2016.» Aftrets (H) endringsforslag vedtatt med 5 stemmer mot 4 stemmer. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Det innføres ikke anonym retting av heldagsprøver skoleåret 2013/14. Vedlegg: Side21

22 Saksopplysninger Representanten Ole Andreas Aftret hadde interpellasjon i kommunestyret der anonym retting av heldagsprøver var tema. Kommunestyret gjorde slikt vedtak: Kommunestyret ber rådmannen utrede spørsmålet og sende en sak til behandling i komite levekår og kommunestyret i løpet av første halvår Stjørdal kommune er opptatt av et godt læringsmiljø og ønsker at alle elever skal ha gode læreprosesser, mestringsopplevelse og læringsutbytte. Vurdering er en viktig del av lærerens arbeid og det prøves ut ulike vurderingsmetoder og praksis for å gi elevene konstruktive tilbakemeldinger som virker motiverende, styrker faglig utvikling og fremmer læring. 1. august 2009 ble forskrift til opplæringslovens kapittel 3 «Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring» endret. Formålet med ny vurderingsforskrift er å bedre, - tydeliggjøre og styrke vurderingspraksisen. Elever i offentlig grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglene i opplæringsloven kapittel 3. Retten til vurdering ( 3-1) innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen. Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i læreplanene for fag. Vurdering i fag betyr at det bare er relevant å vurdere kompetanse etter det som står i læreplanene for fag. Anonym retting har vært drøftet i flere kommuner. Lokalpolitikere i Lier i Buskerud har vedtatt et prøveprosjekt der en skole skal forsøke dette i to år. I Brandbu i Oppland pålegges lærere i ungdomsskolen en utprøving av anonym retting i fagene engelsk, norsk og matematikk ved tentamen på 10.trinn skoleåret 2012/2013. Utdanningsforbundet er motstandere av anonym retting. Fylkesmannen har i flere fylker fått spørsmål om anonym retting er innenfor loven, men rådmannen kjenner ikke til at Fylkesmannen har svart på dette. Vurdering Underveisvurdering og sluttvurdering gjennomføres for å forbedre opplæringen. Underveisvurdering har læring og utvikling som mål. Underveisvurderingen skal være fortløpende og danne et grunnlag for å tilpasse undervisningen. Planmessig tilbakemelding og samtaler med elever, elevmedvirkning og halvårsvurdering i hele grunnopplæringen skal bidra til å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. Slik tett oppfølging forutsetter at læreren kjenner den enkelte elev godt. Forskning har vist at lærer-elev-relasjonen har betydning for elevers læringsresultat (Hattie, 2009) En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elever, vise interesse for den enkelte og hans/hennes situasjon, være støttende og ha forventninger om utvikling (Hattie, 2009). Lærere tenker på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen. Elevene skal gjøres kjent med hva som er målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike få de ulike standpunktkarakterene. Anonym retting reduserer disse mulighetene for innsikt og selvinnsikt. Side22

23 Sluttvurdering utrykkes i standpunktkarakterer på 10.årstrinn og karakterer til eksamen. En sluttvurdering er et enkeltvedtak og elevene eller foreldrene kan klage på karakteren. Bestemmelsene om klage på sluttvurdering finnes i forskrift til opplæringsloven kapittel 5. Fra høsten 2013 gjennomføres en ny satsing på ungdomstrinnet der motivasjon og mestring er utgangspunktet for en variert og god undervisning som kan føre til trivsel og bedre faglige resultater. Vurdering vil være en viktig del av denne satsinga. Rådmannen mener derfor ikke at innføring av anonym retting er aktuelt nå. Det legges også til grunn at lærerne er profesjonelle yrkesutøvere og at deres profesjonsetikk innebærer faglig fundert etisk refleksjon i vurderingsarbeidet, noe som sikrer at alle elever får en så rettferdig karaktervurdering som mulig. Side23

24 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 011 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Valgstyret 14/ Kommunestyret 84/ Stemmestyrene, evt godtgjøring til ledere og nestledere Innstilling i Valgstyret Dersom avsatt ramme til valgavholdelse åpner for dette, gis rådmannen anledning og fullmakt til å fastsette økte godtgjørelser for inneværende år i tråd med saksframlegg. Behandling i Valgstyret Ivar Vigdenes (SP) fremmet følgende forslag til innstilling: Dersom avsatt ramme til valgavholdelse åpner for dette, gis rådmannen anledning og fullmakt til å fastsette økte godtgjørelser for inneværende år i tråd med saksframlegg. Vigdenes forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling: --- Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side24

25 Saksopplysninger Godtgjøring til stemmestyrene har stått uendret siden 2008, da den generelle møtegodtgjøringen ble fastsatt til kr 600 pr. møte og denne er ikke endret siden. 100 stemmestyremedlemmer bidro til en ryddig og grei avvikling av valget ved de 11 valglokalene i kommunen. 7 av stemmestedene hadde åpent også på søndag, i underkant av 75 av stemmestyremedlemmene var også i arbeid på søndag. Åpningstida varierer mellom de enkelte stemmestedene: Halsen og Fosslia: tilsammen 14 timer (søndag 16:00 20:00, mandag 10:00 20:00) Skatval, Kvislabakken, Haraldreina, Lånke og Hegramo. tilsammen 10 timer (søndag 16:00 20:00, mandag 14:00 20:00) Skjelstadmark, Forradal, Flormo og Elvran: 6 timer (mandag 14:00 20:00) I tillegg til stemmestedenes åpningstid var det oppmøte 2 timer før på søndag og det samme på mandag for de som kun hadde mandagsvalg, og 1 time før på mandag for valgkretsene med søndagsvalg. Oppmøte før stemmelokalet åpner varierer noe mellom de ulike stemmekretsene. For alle kommer det arbeid med telling, rydding, protokollering, bortsetting av utstyr, kjøring av materiell til rådhuset mv i tillegg etter at stemmelokalet er lukket, dette har en varighet fra 45 min til 2-2,5 timer. Stemmestyreledere og nestledere deltok på forberedende møte tirsdag 3. september hvor lov og regelverk samt andre formalia ble gjennomgått, orientering om utstyr og materiell samt utlevering av dette. Stemmestyrenes ledere og nestledere har også forberedelsesarbeid med planlegging av valgavviklingen, i dette ligger kontakt med valglokalet i forhold til nøkler, alarmer mv, sette seg inn i regelverket, kontakt med stemmestyremedlemmene, organisere arbeidet, sjekke at alt materiell er på plass, bestille servering mv. Det har også vært en betydelig kontakt mellom stemmestyreledere og valgansvarlig/valgadministrasjonen før, under og i etterkant av valget i forhold til spørsmål og råd/veiledning. Som godtgjøring for vervet som stemmestyremedlem gis det kr 600 pr. dag, det reduseres ikke for de som ikke kan delta hele valgdagen, for stemmestyreledere og nestledere gis det i tillegg møtegodtgjøring for deltagelse på forberedelsesmøtet før valget. Skyssgodtgjøring og evt erstatning for tapt arbeidsfortjeneste dekkes iht regulativ. Vurdering Stemmestyrene utgjør en meget viktig del av valgavviklingen og gjennom det et viktig bidrag til bevaring og utvikling av vårt demokrati. Ordningen med politisk oppnevnte valgstyrer og stemmestyrer har lange tradisjoner og det er en viktig samfunnsoppgave som utføres. Det er kommunestyret som fastsetter antall medlemmer i stemmestyrene, (i Stjørdal delegert til valgstyret). Stemmestyrene skal bestå av minimum 3 medlemmer og kan sammensettes av politikere, innbyggere eller kommunalt ansatte, det er krav om at de valgte er folkeregisterført som bosatt i kommunen. Side25

26 Ved årets valg har det vært store utfordringer med å oppnevne stemmestyrene, valgstyret har ansvaret for oppnevningen. Ved kommende valg vil rekrutteringsgrunnlaget bli redusert ettersom bestemmelsen om at listekandidater ved vedkommende valg ikke kan være stemmestyremedlemmer eller valgmedarbeidere. Samtidig er det allerede kommet inn meldinger om at medlemmer ikke ønsker gjenvalg. Det har vært mye arbeid for valgansvarlig med rekruttering til stemmestyrene spesielt de 3 sist ukene før valget. Dette går på bekostning av andre nødvendige valgforberedelser som blir skadelidende. Det bør også vurderes om det er prinsipielt riktig at det i praksis er det administrative apparat som i betydelig grad rekrutterer til politiske verv slik situasjonen har vært ved årets valg. Et problem som en har opplevd er spørsmål om hva godtgjøringen er for å påta seg verv som stemmestyremedlem, svaret som har vært gitt er at det er en viktig samfunnsoppgave som godtgjøres med kr 600 med tillegg for skyss og tapt arbeidsfortjeneste pr dag. Enkelte har etter dette vegret seg for å påta seg verv uten at det er direkte uttalt at det er godtgjøringen som er årsaken. Fastsetting av folkevalgtes godtgjøring bør foretas samlet, godtgjøringen med kr 600 pr møte er ikke endret de seinere årene men bør vurderes ved årets sak om folkevalgtes arbeidsvilkår. Rekrutteringsutfordringene har vært spesielt store for ledere/nestledere til stemmestyrene. Disse sitter med et stort ansvar for valgavviklingen, for de største stemmekretsene et ansvar for å organisere avviklingen med opp til 20 stemmestyremedlemmer og flere tusen stemmeavgivninger. Dette godtgjøres med til sammen kr 1800 ( 3 møtegodtgjøringer) for forberedelser og ca 20 timers arbeid og tilstedeværelse i valglokalet. Rådmannen ber om at det vurderes å honorere leder/nestledervervet høyere enn de øvrige stemmestyremedlemmene, ledergodtgjøring for stemmestyrene er ikke nevnt i godtgjørelsesreglementet av uviss årsak og bør vurderes behandlet løsrevet fra den ordinære møtegodtgjøringen. En mulighet kan være å gi et kronebeløp til hhv leder og nestleder med et høyere beløp for leder og at ledervervet graderes i 3 nivå: Halsen og Fosslia, øvrige med 2 dagers valg og laveste nivå for stemmekretser med 1 dags valg. En mulig løsning kan være: I tillegg til møtegodtgjøring gis det flg godtgjøring for ledere/nestledere i stemmestyrene: Fosslia og Halsen, ledergodtgjøring kr 1500, nestleder kr 1000 Skatval, Kvislabakken, Haraldreina, Lånke og Hegramo, leder kr 1200, nestleder kr 800 Skjelstadmark, Forradal, Flormo og Elvran, ledergodtgjørelse kr 750, nestleder kr 500 Samlet sett vil dette inkl arbeidsgiveravgift utgjøre en merkostnad med kr Saken legges fram uten innstilling fra rådmannens side, modellen og beløpene ovenfor er kun en av flere mulige løsninger. Rådmannen vil senere fremme sak med evaluering av årets valgavvikling. Side26

27 Side27

28 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 030 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Anne Mari Grønseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 19/ Administrasjonsutvalget 6/ Formannskapet 121/ Kommunestyret 85/ Medarbeiderundersøkelsen 2013 Innstilling i Formannskapet ) Kommunestyret tar saken til orientering. 2) Resultatet av medarbeiderundersøkelsen for Stjørdal kommune offentliggjøres på kommunens intranett og internett (kommunens hjemmeside) 3) Alle ledere i Stjørdal kommune er pliktig til å følge opp resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. På hver enhet skal enhetsleder, tillitsvalgt og verneombud (HMS- team som er forankret i handlingsplan for IA- arbeid) gå igjennom medarbeiderundersøkelsen for enheten. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling vedtatt. Behandling i Administrasjonsutvalget Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i Arbeidsmiljøutvalget Uttalelse : Rådmannens forslag til innstilling tas til orientering Rådmannens forslag til innstilling: 1) AMU tar saken til orientering. 2) Resultatet av medarbeiderundersøkelsen for Stjørdal kommune offentliggjøres på Side28

29 kommunens intranett og internett (kommunens hjemmeside) 3) Alle ledere i Stjørdal kommune er pliktig til å følge opp resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. På hver enhet skal enhetsleder, tillitsvalgt og verneombud (HMS- team som er forankret i handlingsplan for IA- arbeid) gå igjennom medarbeiderundersøkelsen for enheten. Til formannskap, komiteer, nemnder: 1. Medarbeiderundersøkelsen Sammenstilling for Stjørdal kommune fra 2007, 2010 og Objektive målbare indikasjoner, Stjørdal kommune (totalt). Saksopplysninger: Stjørdal kommune gjennomførte medarbeiderundersøkelsen 2013 i mars/april. Undersøkelsen gjaldt alle fast ansatte (før ) og var nettbasert. Sykemeldte og ansatte i permisjon var invitert til å delta. Medarbeiderne skulle svare på sin opplevelse av arbeidsmiljøet for 2012 Undersøkelsen var anonym og ingen kan spore svar fra enkeltpersoner i ettertid. Formål: Stjørdal kommune ønsker å fremskaffe et balansert bilde av faktorer som påvirker medarbeidernes arbeidssituasjon og trivsel. Dette for å få kunnskap om forhold vedrørende de ansatte som har betydning for deres rolle i å utvikle og effektivisere tjenestene. Ledere på alle nivå får ansvar for å følge opp resultatene. Nettverktøy: Kommunene bruker KS sin nettbaserte undersøkelse på <bedrekommune.no>. Dataene er lagret i en felles base hos Kommuneforlaget og det er kun vår kommune som i utgangspunktet har adgang til dataene. Medarbeiderundersøkelsen består av ca 50 spørsmål i alt og kommentarfelt fordelt på emnene: Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid og trivsel med kollegene Mobbing, diskriminering og varsling Nærmeste leder Medarbeidersamtale Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering Hvert spørsmål har en score fra 1-6 (6 er best). I tillegg er det anledning til å gi kommentarer. I 2013 har 88 kommuner gjennomført undersøkelsen, noe som er noen flere enn i 2010 Side29

30 Svarprosent: Kommunen hadde totalt 1616 fast ansatte pr og i alt 1176 av disse svarte. Dette ga en svarprosent på 73% - 1% høyere enn 2010 Resultatene blir presentert for hver virksomhet slik: Gjennomsnittlig tilfredshet for 2013, sammenstilt med 2007 og 2010 i Stjørdal kommune Delsvar for hvert hovedemne. Objektive indikatorer som sykefravær, stillingsandel og kompetansesammensetning. Oversikt på evt kommentarer. Oppfølging: Alle ledere i Stjørdal kommune er pliktig til å følge opp resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. På hver enhet skal enhetsleder, tillitsvalgt og verneombud (HMS- team som er forankret i handlingsplan for IA- arbeid) gå igjennom medarbeiderundersøkelsen for sin enhet. Det utformes tiltak for å forsterke og bevare det man er gode på når det gjelder arbeidsmiljø. Det utarbeides tiltak i forhold til forbedringsområder. Det er forventet at det settes i gang tiltak innen kort tid. Lederen skal sammen med sin overordnet vurdere tiltakene i en samtale som et bidrag i årlig resultatoppnåelse. Dette er det viktigste punktet i undersøkelsen. Ansatte må få opplevelsen at det å delta i en slik undersøkelse skal tas på alvor og at resultater skal dokumenteres. Lederne må i HMS- møtene må gå nøye gjennom delsvarene i undersøkelsen slik at nyansene kommer fram. Vurdering En hver kartlegging skaper forventning til resultater og oppfølging ved enhetene. Alle ansatte har ansvar for arbeidsmiljøet, og leder har ansvar for å legge til rette for lokal handling. HMSgruppene skal brukes aktivt i prosessen. AML 2-3. Arbeidstakers medvirkningsplikt (1) Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne-og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Resultatene i undersøkelsen er stort sett jevne med landsgjennomsnittet. Størst avvik er det på vurderingen av nærmeste leder. I Stjørdal kommune scorer medarbeiderne sin nærmeste leder med 4.2, mens landsgjennomsnittet er 4.6 Etter undersøkelsen i 2010 ble det iverksatt arbeid med opplegg for medarbeidersamtaler. Ut fra det fokuset som ble satt på temaet skulle man ønske at framgangen her hadde vært større. Resultatet er imidlertid ikke alarmerende i forhold til landsgjennomsnittet. Totalt sett har kommunen forbedret resultatet sitt med 0.1 poeng i forhold til 2010 Objektive målbare indikasjoner: - Sykefraværet har dessverre økt fra 8.2% til 8.7% Økningen viser seg først og fremst når det gjelder langtidsfraværet. - Gjennomsnittlig stillingsandel har økt noe - Flere har fått 100 % stilling. Denne økningen er gledelig med nesten 6% Side30

31 Ingen store endringer fra undersøkelsen i 2010 Side31

32 Medarbeiderundersøkelsen 2013 Objektive målbare indikasjoner (registreringsperiode 2013) Enhet: Totalt for Stjørdal kommune Sykefravær: Korttidsfravær i % 2,1 2,0 Langtidsfravær i % 6,6 6,2 Sykefravær totalt i % 8,7 8,2 Stillingsandel: 0 39 % 9,5 11, % 39,4 43,7 100 % (hel stilling) 51,1 45,2 Gjennomsnittlig stillingsandel i % 79,8 77,0 Kompetansesammensetning: Fordeling av årsverk på utdanning i %: Ufaglært 16,3 13,8 Faglært 32,3 29,2 Høyskole- eller universitetsutdanning 51,4 57,0 Side32

33 Medarbeiderundersøkelsen Stjørdal kommune Gjennomsnitt Norge Svarprosent 84 % 72 % 73 % Organisering av arbeidet 4,2 4,4 4,5 4,5 Innhold i jobben 4,5 4,8 4,9 5 Fysiske arbeidsforhold 4,0 4,2 4,2 4,2 Samarbeid og trivsel med 4,8 4,9 5,0 5,1 kollegene Mobbing, diskriminering og - 4,6 4,9 5,1 varsling Nærmeste leder 4,2 4,2 4,2 4,6 Medarbeidersamtale - 4,6 4,7 4,8 Overordnet ledelse 3,6 3,7 3,7 3,9 Faglig og personlig utvikling 4,0 4,1 4,2 4,4 System og lønns og 3,8 3,8 4,0 4,1 arbeidstidordninger Stolthet over egen arbeidsplass 4,7 4,7 4,7 4,7 Helhetsvurdering 4,7 4,5 4,7 Gjennomsnitt "alt i alt" 4,2 4,3 4,5 4,5 Side33

34 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 007 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Anne Mari Grønseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 21/ Administrasjonsutvalget 8/ Formannskapet 126/ Kommunestyret 86/ Varslingssekretariatet i Stjørdal kommune-reviderte retningslinjer og rutiner Innstilling i Formannskapet Stjørdal kommune skal fortsatt ha eksternt varslingssekretariat 2. Reviderte retningslinjer for Stjørdal kommunes varslingssekretariat vedtas 3. Reviderte rutiner for intern varsling i Stjørdal kommune vedtas 4. Retningslinjer for Stjørdal kommunes varslingssekretariat og rutiner for intern varsling i Stjørdal kommune vedtatt oppheves. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i Administrasjonsutvalget Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i Arbeidsmiljøutvalget Uttalelse : Rådmannens forslag til innstilling tas til orientering Side34

35 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdal kommune skal fortsatt ha eksternt varslingssekretariat 2. Reviderte retningslinjer for Stjørdal kommunes varslingssekretariat vedtas 3. Reviderte rutiner for intern varsling i Stjørdal kommune vedtas 4. Retningslinjer for Stjørdal kommunes varslingssekretariat og rutiner for intern varsling i Stjørdal kommune vedtatt oppheves. Vedlegg: Rutiner for intern varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune Retningslinjer for Stjørdal Kommunes varslingssekreteriat Varslingssekretariatet i Stjørdal kommune - retningslinger vedtatt Varslingssekretariatet i Stjørdal kommune-vedtatte retningslinjer 2011 Saksopplysninger De nye rutinene og retningslinjene for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune har vært virksomme i to år. Det er hittil 5 saker som er behandlet etter de nye reglene. Det er rådmannens oppfatning at varslingsreglene fungerer etter sin hensikt, og rådmannen mener derfor det er riktig å videreføre tryggheten for objektivitet som er etablert gjennom å etablere et eksternt varslingssekretariat. Det er imidlertid avdekket både prinsipielle og praktiske problemstillinger knyttet til at enkelte arbeidsmiljørelaterte saker underlegges en «ekstern» saksbehandler dersom sakene initieres gjennom varsling. Disse problemstillingene er dels knyttet til at det er lite hensiktsmessig å «out-source» forberedelsen av saker som angår arbeidsmiljøet så lenge kommunen som arbeidsgiver har både plikt og ansvar for å opprettholde et godt og forsvarlig arbeidsmiljø. Samtidig viser det seg at slik out-sourcing lett kan bidra til å forsinke saksbehandlingen. Vurdering: På bakgrunn av det som er nevnt under saksopplysninger, foreslås det å gjennomføre enkelte justeringer i varslingsreglene. Disse innebærer at: - Ordningen med et eksternt/uavhengig varslingssekretariat opprettholdes for alle kategorier varslingssaker. - Varslingssekretariatets rolle og saksbehandling endres ikke i andre sakstyper enn arbeidsmiljørelaterte saker. - I arbeidsmiljørelaterte saker skal varslingssekretariatet umiddelbart videresende varslingen til rådmannen som skal sørge for korrekt saksbehandling. Rådmannen skal på sin side melde tilbake til varslingssekretariatet om hvordan saken behandles/er behandlet innen to Side35

36 måneder. Når det gjelder denne sakstypen videreføres dermed varslingssekretariatets oppgave, mens sekretariatets rolle blir endret til en mer kontrollerende karakter. For øvrig er det foretatt enkelte redaksjonelle /tekniske endringer i regelverket dette bl.a. for å være ajour med lovgivingen på feltet. Side36

37 RUTINER FOR INTERN VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I STJØRDAL KOMMUNE 1. Formål Det er viktig at ansatte som avdekker kritikkverdige forhold melder fra om dette. Stjørdal kommune ønsker å stimulere til åpenhet og et godt ytringsklima og ønsker at de ansatte skal kunne ta opp forhold og saker som vurderes som kritikkverdige, slik at disse kan diskuteres og få en løsning. Formålet med rutinene er å legge til rette for slik åpenhet og tillit i Stjørdal kommune, samt å gi veiledning til ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold. 2. Omfang Rutinen gjelder for alle ansatte i Stjørdal kommune. 3. Definisjoner Med varsling menes her at arbeidstaker sier i fra om kritikkverdige forhold i kommunen, i samsvar med reglene i Arbeidsmiljøloven (AML) 2-4 Ytringer om forhold som er allment kjent regnes ikke som varsling. Kritikkverdige forhold er forhold som er brudd på lov, interne regler/retningslinjer eller allment aksepterte etiske normer. Eksempler på kritikkverdige forhold kan være forhold som kan medføre fare for liv og helse, mobbing, trakassering, korrupsjon, maktmisbruk, underslag, tyveri, brudd på taushetsplikt, diskriminering, m.m. 4. Rett og plikt til å varsle Ansatte har i Arbeidsmiljøloven 2-4 fått en lovfestet rett til å varsle om kritikkverdige forhold, dette medfører normalt ingen plikt til å varsle. Ansatte i Stjørdal kommune oppfordres likevel til å benytte seg av retten til varsling. Ansatte har imidlertid plikt til å varsle om kriminelle forhold, trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen og om forhold der liv og helse er i fare, jf for eksempel AML 2-3(2) b, d og e, samt den ulovfestede lojalitetsplikten. 5. Ledelsesansvaret. Varslingsordningen er en del av ledelsens ansvarsområde. Det er et ledelsesansvar å oppklare de faktiske forhold og iverksette tiltak i forhold til kritikkverdige forhold som avdekkes ved varsling. Det overordnede ansvaret ligger hos rådmannen. 6. Framgangsmåte ved varsling Varsling skal skje på en forsvarlig måte. Dette betyr at den som varsler skal ha tilstrekkelig grunnlag for kritikken og at det skal tas tilbørlig hensyn til kommunens saklige interesser. Med kommunens saklige interesse menes interesser som har sammenheng med kommunens aktiviteter og formål. Varsling tjenestevei Utgangspunktet er at kritikkverdige forhold på arbeidsplassen først skal varsles til nærmeste leder. Dersom varslingen gjelder nærmeste leder, eller man har grunn til å tro at leder ikke gjør noe med saken, bør nærmeste leders overordnede varsles. Varsling utenom tjenestevei Side37

38 Dersom varsling via tjenestevei ikke antas å være tilstrekkelig, eller man ikke ønsker å varsle på eller egen arbeidsplass, kan varsleren henvende seg til tillitsvalgte, verneombud eller varslingssekretariatet. Ved saker relatert til arbeidsmiljøet, arbeidskonflikter mv. vil som hovedregel varsling til tillitsvalgt eller verneombud være hensiktsmessig dersom varsling via tjenestevei ikke ansees som tilstrekkelig. Det er opprettet et eget varslingssekretariat for å ivareta ansatte som vil varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varslingssekretariatet sørger for registrering av innkomne varsel og påser at Stjørdal kommunes varslingsrutine og arbeidsmiljølovens regler om varsling blir fulgt. Ledere, tillitsvalgte eller andre som mottar et varsel skal gi beskjed til varslingssekretariatet om dette. Hvordan varsle? Varsling kan skje via telefon, ved personlig oppmøte, via e-post eller ordinær post. Det er utarbeidet et eget skjema som ligger på intranett som kan benyttes ved varsling. Det oppfordres til å varsle med fullt navn. Varslers identitet er fortrolig informasjon, men vil som hovedregel omfattes av reglene for partsinnsyn i forhold til den som varselet retter seg mot. Varsling kan også gjøres anonymt. Varsleren vil bli ivaretatt i henhold til AML 2-5, som verner mot gjengjeldelse ved varsling. 7. Vern for varsleren mot gjengjeldelse I henhold til aml. 2-5 er gjengjeldelse mot arbeidstaker som har varslet i samsvar med loven forbudt. Dersom arbeidstakeren legger fram opplysninger som gir grunn til å tro at gjengjeldelse har funnet sted, må arbeidsgiver bevise at gjengjeldelse ikke har skjedd. (Delt bevisbyrde) Enhver ugunstig behandling som kan ses som en følge av og en reaksjon på forsvarlig varsling, skal i utgangspunktet regnes som gjengjeldelse. Eksempler er oppsigelse, suspensjon, avskjed, endringer i arbeidsoppgaver, endringer i lønns- og arbeidsvilkår for øvrig, omplassering, utfrysing m.m., når dette ikke har årsak i andre forhold. Arbeidsgiver har likevel adgang til å komme med motytringer, forutsatt at dette ikke får karakter av gjengjeldelse. 8. Vern for den det varsles om Den det varsles om skal vernes, jf, retningslinjer for Stjørdal kommunes varslingssekretariat pkt. 5 e). Side38

39 RETNINGSLINJER FOR STJØRDAL KOMMUNES VARSLINGSSEKRETARIAT 1. Mandat Varslingssekretariatet skal registrere og forberede saker som omhandler varsling etter arbeidsmiljøloven (AML) Sammensetning Varslingssekretariatet utpekes av rådmannen og oppgaven leggestil en person som ikke er ansatt eller folkevalgt i Stjørdal kommune. 3. Rådmannens rolle Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune og Retningslinjer for Stjørdal kommunes varslingssekretariat gjelder fra dags dato. 4. Plassering i organisasjonen Varslingssekretariatet er et uavhengig organ. Rådmannen har ingen instruksjonsmyndighet overfor varslingssekretariatet i varslingssaker. 5. Saksbehandlingsregler a) Varslingssekretariatet mottar varselet, enten direkte fra varsler eller via leder, tillitsvalgt eller verneombud. b) Dersom sekretariatet finner at det innkomne varselet er et varsel i arbeidsmiljølovens forstand, opprettes varslingssak. Varslingssekretariatet skal behandle varslingssaker i samsvar med følgende prosedyre: - Varsel som er knyttet til påstand om brudd på Arbeidsmiljøloven, herunder, men ikke begrenset til, varsel om maktmisbruk, trakassering/mobbing eller annen utilbørlig opptreden overfor andre ansatte, skal umiddelbart registreres og oversendes rådmannen som på sin side skal sørge for at saken forberedes/behandles på korrekt måte av den som har personalansvar for de(n) varslingen retter seg mot. Rådmannen skal senest 2 måneder etter at han har mottatt saken fra varslingssekretariatet, gi varslingssekretariatet skriftlig tilbakemelding om hvordan saken så langt er behandlet. - Ved varsel som ikke knytter seg til brudd på Arbeidsmiljøloven og/eller arbeidsmiljørelaterte forhold, så som saker om brudd på annen lovgiving, interne regler/retningslinjer eller allment aksepterte etiske normer mv., skal varslingssekretariatet forberede saken og sende den til rette vedkommende. c) Varsler skal ha tilbakemelding innen to uker om hvilken behandling varslingen vil bli undergitt. Varsler skal også få beskjed dersom undersøkelsen viser at forholdet ikke var kritikkverdig. Side39

40 d) Den det varsles om skal vernes.før innholdet i et varsel er bekreftet/avkreftet skal varslingssaken behandles med stor varsomhet slik at færrest mulig får tilgang til den. Den det varsles om vil som hovedregel ha partsinnsyn i alle opplysninger i varselet, inkludert hvem som har varslet fra det tidspunkt det opprettes en varslingssak. Dersom varslingen ikke medfører grunnlag for anmeldelse eller opprettelse av personalsak, skal personopplysninger knyttet til saken slettes når det har gått 2 måneder etter avslutning av undersøkelsene knyttet til varselet. Personopplysninger som fremgår av varsler som vurderes som ubegrunnede,skal slettes umiddelbart. e) Når saken avsluttes som varslingssak, skal den instans som har forberedt saken etter punkt 5b utarbeide et avsluttendenotat til rådmannen. Notatet skal inneholde informasjon om hvilke undersøkelser som er foretatt og hva vedkommende instans anbefaler bør gjøres videre eller hvilke tiltak som er gjennomført. f) Ved avslutning av en varslingssak, skal den instans som har forberedt saken etter punkt 5b sende et brev til varsler med en av følgendebeskjeder: Varselet inneholder ikke tilstrekkelig informasjon til at undersøkelse kan foretas. Varselet gir/gir ikke grunnlag for oppfølging i form av endrede rutiner/regler. Varselet gir/gir ikke grunnlag for (annen)videre oppfølging i virksomheten. De forhold varselet gjelder anses ivaretatt gjennom igangsatte tiltak. g) Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, personopplysningsloven og offentleglova skal følges ved behandling av saker om varsling. 6. Vern av varslere Dersom sekretariatet mottar opplysninger som gir grunnlag til å anta at ulovlig gjengjeldelse jf. Arbeidsmiljøloven 2-5 har funnet sted, skal rådmannen informeres om dette Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Ole Hermod Sandvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 125/ Kommunestyret 87/ Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS - Ny medlemskommune Innstilling i Formannskapet Stjørdal kommune godkjenner for sin del at Verran kommune deltar i arkivsamarbeidet Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 2. Revidert selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS godkjennes Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling vedtatt. Ordførerens forslag til vedtak/innstilling: 1. Stjørdal kommune godkjenner for sin del at Verran kommune deltar i arkivsamarbeidet Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 2. Revidert selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS godkjennes Vedlegg: Anmodning om godkjenning av selskapsavtale Ny medlemskommune Verran kommune Ny selskapsavtale for IKA Trøndelag IKS 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side45

46 Saksopplysninger Viser til brev av fra IKA Trøndelag IKS. Det opplyses i brevet at styret i IKA Trøndelag IKS har vedtatt at Verran kommune kan delta i det interkommunale arkivsamarbeidet. I hht IKA Trøndelag IKS selskapsavtale 25 må endringer i selskapsavtalen vedtas av samtlige deltakere. Brev dat og revidert selskapsavtale ligger vedlagt. Vurdering Ordføreren har ingen merknader til at Verran kommune tilbys å bli medlem i Interkommunalt arkiv i Trøndelag. Antall medlemmer økes til 43. Side46

47 IKAs eierkommuner i henhold til vedlagte liste Deres ref/dato Vår ref: 2013/786 A:033&15-KR Dato: Opptak av Verran kommune i det interkommunale arkivsamarbeidet godkjenning av selskapsavtalen På styremøtet 27. februar 2013 vedtok styret i IKA Trøndelag (IKA) følgende: «Styret godkjenner at Verran kommune blir medeier fra 1. januar Settes opp som sak på representantskapsmøtet 30. april». Saken ble lagt frem på representantskapsmøtet 7. mai I henhold til selskapsloven har ikke representantene beslutningsmyndighet i denne type saker. Opptak av nye kommuner og endring av selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. Selskapsavtalen som følger vedlagt er oppdatert i tråd med styrets vedtak. Eierandelen som fremkommer er et resultat av det årlige driftstilskuddet til IKA. For dagens eiere vil utvidelsen med en ny eier bety at eierandelen i selskapet vil minske noe. Utvidelsen vil ikke ha noen praktisk betydning for det årlige eiertilskuddet/driftstilskuddet (jfr selskapsavtalens 5) eller eiernes stemme i representantskapet, (jfr. selskapsavtalens 9, siste ledd). Bakgrunn for saken: IKA Trøndelag iks (opprinnelig Regionalt arkiv for Inderøy, Steinkjer, Stjørdal og Levanger) ble opprettet i 1987 som en interkommunal samarbeidsordning, jfr Kommunelovens 27. Som det fremgår av navnet var det den gang 4 eiere i selskapet. Institusjonen ble omorganisert til et IKS med 10 eierkommuner. Ved representantskapsmøtet i 2001 var antall eierkommuner 24. Pr. 1. januar 2013 hadde selskapet 42 eiere. Ser frem til snarlig tilbakemelding når dette er behandlet av kommunestyre/fylkestinget i deres kommune og med underskrift av selskapsavtalen. Med vennlig hilsen Kari Remseth Daglig leder Vedl. Selskapsavtale IKA Trøndelag IKA Trøndelag IKS Tlf: Maskinistgata 1, Dora postmottak@ika-trondelag.no 7042 Trondheim Side47

48 1 Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag Iks er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar Fylkeskommunene og kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag og interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. Selskapets firma er IKA Trøndelag Iks. Selskapet har følgende eiere: 1. Agdenes kommune 2. Bjugn kommune 3. Frosta kommune 4. Frøya kommune 5. Grong kommune 6. Hemne kommune 7. Hitra kommune 8. Holtålen kommune 9. Høylandet kommune 10. Inderøy kommune 11. Klæbu kommune 12. Leksvik kommune 13. Levanger kommune 14. Lierne kommune 15. Malvik kommune 16. Meldal kommune 17. Melhus kommune 18. Meråker kommune 19. Midtre Gauldal kommune 20. Namsskogan kommune 21. Oppdal kommune 22. Orkdal kommune 23. Os kommune 24. Osen kommune 25. Rennebu kommune 26. Rissa kommune 27. Roan kommune 28. Røros kommune 29. Røyrvik kommune 30. Selbu kommune 31. Skaun kommune 32. Snillfjord kommune 33. Snåsa kommune 34. Steinkjer kommune 35. Stjørdal kommune 36. Trondheim kommune 37. Tydal kommune 38. Verdal kommune 39. Verran kommune 40. Ørland kommune 41. Åfjord kommune 42. Nord-Trøndelag fylkeskommune 43. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2 Rettslig status Virksomheten er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Virksomheten skal registreres i Foretaksregisteret. 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim kommune. 4 Formål og ansvarsområde Selskapsavtale IKA Trøndelag 2014 Side48

49 2 Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Sør- og Nord-Trøndelag fylker og skal også kunne motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne eller andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går ut over arkivets hovedoppgaver 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal være folketallet ved siste årsskifte og en fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. For nye deltakere og eksisterende som ikke kan legge folketallet til grunn, for eksempel Iks, fastsettes årlig innskudd av representantskapet. Oppgaver over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelt deltaker. Eierandelen er utreknet i prosent og gir slik fordeling: Deltakere/eierandel 1. Agdenes kommune 1, Os kommune 1,28 2. Bjugn kommune 1, Osen kommune 1,10 3. Frosta kommune 1, Rennebu kommune 1,37 4. Frøya kommune 1, Rissa kommune 1,89 5. Grong kommune 1, Roan kommune 1,09 6. Hemne kommune 1, Røros kommune 1,79 7. Hitra kommune 1, Røyrvik kommune 1,00 8. Holtålen kommune 1, Selbu kommune 1,64 9. Høylandet kommune 1, Skaun kommune 1, Inderøy kommune 1, Snillfjord kommune 1, Klæbu kommune 1, Snåsa kommune 1, Leksvik kommune 1, Steinkjer kommune 2, Levanger kommune 2, Stjørdal kommune 2, Lierne kommune 1, Trondheim kommune Malvik kommune 2, Tydal kommune Meldal kommune 1, Verdal kommune Melhus kommune 2, Verran kommune Meråker kommune 1, Ørland kommune Midtre Gauldal kommune 1, Åfjord kommune 1, Namsskogan kommune 1, Nord-Trøndelag fylkeskommune 5, Oppdal kommune 1, Sør-Trøndelag fylkeskommune 10, Orkdal kommune 2,30 100,00 Selskapsavtale IKA Trøndelag 2014 Side49

50 3 Eierandel blir justert hvert 4. år ut i fra innbetaling, basert på folketall og oppgaver, første gang i Tilskudd pr. innbygger justeres årlig i tråd med beregnet lønns- og prisstigning i inneværende års statsbudsjett. Eierandelen skal likeens justeres ved inn- og utmelding. 6 Ansvarsfordeling De enkelte deltakerne hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organ: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 8 Representantskapet Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakerne oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 en representant. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Deltakerne har instruksjonsmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også deltakerne varsles. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og -rammer 5. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 6. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapets leder kaller inn representantskapet. Lederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes av representantskapets medlemmer ved møtets avslutning. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller ett/flere representantskapsmedlem(mer) ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2014 Side50

51 4 Representantskapet er vedtaksfør når minst halvdelen av medlemmene er tilstede, og disse representerer minst to tredjedeler av stemmene. Ved votering har hvert medlem en stemme hver. 10 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i deltakernes økonomiplan, skal representantskapet og deltakerne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes deltakerne innen 1. mars. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utvikling av kostnader og konsekvenser for driften i en fire årsperiode. Denne skal godkjennes av representantskapet og oversendes deltakerne som grunnlag for deltakernes økonomiplaner. Budsjett som forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke endelig før deltakernes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45, for så vidt gjelder tilskuddet. Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter. 11 Styret Styret velges av representantskapet. Representantskapet velger en valgnemnd på 3 personer som forbereder valget. Styret skal ha 5 medlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for fire år. Halvparten av styret velges annethvert år. De ansatte skal være representert i styret. Styremedlemmer for øvrig skal ha 1., 2. og 3. vara. En representant for Statsarkivet skal ha møte- og talerett i styret. Daglig leder eller representantskapsmedlemmer kan ikke være medlemmer av styret. Spørsmål om fritak av styremedlem behandles av representantskapet. Ansattes representant trer ut av styret ved ansettelsesforholdets opphør. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret sørger for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter Selskapsavtale IKA Trøndelag 2014 Side51

52 5 representantskapets vedtak, men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret tilsetter personalet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Styret kan delegere til daglig leder å ansette vikarer, ekstrahjelp og prosjektmedarbeidere for inntil 1 år. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets firma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. 12 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes ved styremøtets avslutning. Kommunelovens regler i 40 nr 3 om habilitet skal gjelde ved behandling av saker i styret og i representantskapet. De ansattes representant har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 13 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 14 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 15 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentlighetsloven Det interkommunale selskap skal følge slike rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven skal gjelde for selskapet på samme måte som for organer opprettet i medhold av kommuneloven. Reglene i kommunelovens 31 om åpne eller lukkede møter skal gjelde for møtene i representantskapet. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2014 Side52

53 6 16 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og budsjett skal følge budsjettforskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjett; jf selskapsavtalen 24. Virksomheten skal følge et økonomireglement vedtatt av representantskapet. 17 Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på kr for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan og tas opp lån til likviditetsformål, men slike lån må gjøres opp før regnskapsavslutningen. Representantskapet vedtar nærmere rammer for virksomhetens låneopptak innenfor totalrammen vedtatt i selskapsavtalen. Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf kommuneloven 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Dersom det blir krevd at deltakerne stiller garanti for låneopptak til virksomheten, må vedtak om dette gjøres av de respektive kommunestyrer/- fylkestinget. Den enkelte deltaker garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierdelen. Det er en forutsetning at eventuelt garantitilsagn skjer i samsvar med reglene i kommunelovens 51 nr Arbeidsgivertilknytting Virksomheten kan være medlem av Kommunenes Sentralforbund. 19 Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret. 20 Personalreglement Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. 21 Lokale lønnsforhandlinger Styrets leder eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet. 22 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter m.v. til leder og medlemmer av styret bli utbetalt etter reglement fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommunelovens Klage Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av det interkommunale selskapet, skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltakerne grunnlag for å forfølge saken, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette det påklagede forhold. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2014 Side53

54 7 Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av daglig leder. 24 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å etterse at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og fastsettes av representantskapet. Revisor velges også av representantskapet. 25 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For deltakere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet. Endring i selskapsavtalen som gjelder punktene som lov om interkommunale selskap 4 setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at deltakerne gjør et likelydende vedtak om dette. Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av deltakerne. Styret skal i alle tilfelle få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos deltakerne. Nye medlemmer taes opp etter nærmere bestemmelser i representantskapet. Søknad må foreligge innen 1. juli. 26 Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakerne enstemmig vedta at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper 31. Den enkelte deltaker kan med minimum 1 ½ års skriftlig varsel ensidig si opp sin deltakelse etter reglene i lov om interkommunale selskap 30. Oppsigelsen må være styret i hende senest 1. juli. Forslag til oppløsning av samarbeidet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Gjennomføring og avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper og eventuelle forskrifter fra departementet. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2014 Side54

55 8 27 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. Tvisten skal først forsøkes løst gjennom forhandlinger mellom partene. 28 Andre regler For område som ikke er direkte regulert gjennom stiftelsesavtalen, gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. 29 Ikrafttredelse Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt og underskrevet av samtlige deltakere Selskapsavtale IKA Trøndelag 2014 Side55

56 9 Eiere/deltakere Dato Underskrift Agdenes kommune Bjugn kommune Frosta kommune Frøya kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Klæbu kommune Leksvik kommune Levanger kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namsskogan kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Os kommune Osen kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Røyrvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Trondheim kommune Tydal kommune Verdal kommune Ørland kommune Åfjord kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Selskapsavtale IKA Trøndelag 2014 Side56

57 1 Selskapsavtale IKA Trøndelag 2014 Side57

58 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 132/ Kommunestyret 88/ Anna Dybwad Alstad, søknad om tidsbegrenset permisjon fra verv som folkevalgt. Innstilling i Formannskapet Kommunestyret finner at vilkårene er til stede og gir Anna Dybwad Alstad forlenget permisjon fra sine politiske verv i Stjørdal kommune fram til Fritaket medfører flg. endringer i senterpartiets representasjon i perioden: a. Anne M. Gederaas Ingstad rykker opp som fast kommunestyremedlem. b. Oddvar Vigdenes trer inn som fast medlem i komite Kultur, Næring og Miljø Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling: 3. Kommunestyret finner at vilkårene er til stede og gir Anna Dybwad Alstad forlenget permisjon fra sine politiske verv i Stjørdal kommune fram til Fritaket medfører flg. endringer i senterpartiets representasjon i perioden: a. Anne M. Gederaas Ingstad rykker opp som fast kommunestyremedlem. b. Oddvar Vigdenes trer inn som fast medlem i komite Kultur, Næring og Miljø Vedlegg: Ingen Side58

59 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger Anna Dybwad Alstad ble valgt inn som 6. representant fra Senterpartiet sin liste ved kommunevalget Hun ble gjennom k. sak 81/11 også valgt inn som medlem av komite Kultur, Næring og Miljø. Hun søkte og fikk gjennom i kommunestyrets møte permisjon fra vervene for perioden Hun søker med bakgrunn i fortsatte studier i Bergen om fritak fram til juli Vurdering Kommuneloven har slik bestemmelse i ledd: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten forholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I forhold til konsekvenser i forhold til opprykk mv. har kommunelovens slik bestemmelse i 16 ledd vedr. opprykk og nyvalg: Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerordende er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 % av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig. Rådmannen viser til lovens bestemmelser og vurderer at vilkårene her er til stede for å innvilge permisjon. Det vil neppe være behov for eventuelt supplering av varalister Side59

60 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår 43/ Komite kultur, næring og miljø 83/ Komite plan 135/ Formannskapet 129/ Kommunestyret 89/ Økonomirapportering 2. tertial 2013 Innstilling i Formannskapet Kommunestyret tar vedlagte økonomirapport til orientering. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i Komite plan Uttalelse: Komite Plan slutter seg til rådmannens forslag til innstilling. Behandling i Komite kultur, næring og miljø Uttalelse: Rådmannens forslag til orientering enstemmig vedtatt. Behandling i Komite Levekår Uttalelse: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Side60

61 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret tar vedlagte økonomirapport til orientering. Vedlegg: Økonomirapport pr. 2. tertial 2013: 1. Rådmann/organisasjonsenheten 2. Fellesutgifter 3. Oppvekst og kultur 4. Omsorg 5. Teknisk drift 6. Politisk organ/diverse ansvarsområder 7. Finans 8. Sykefravær 9. Rapport vedrørende finansforvaltningen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Ansvarsområde Avvik pr Prognose pr Rådmann/organisasjonsenheten Fellesutgifter/Barnevern Oppvekst og kultur Omsorg Teknisk drift Politisk organ Diverse ansvarsområder Finans Totalt Det ordinære driftsregnskapet for Stjørdal kommune viser pr. 2.tertial 2013 et avvik på 25 mill. kr. i forhold til budsjettet. Fellesutgifter: Under dette området er det først og fremst utgifter til barnevern (-2,2 mill.kr.) og IKT (-1,7 mill kr), som viser et negativt avvik i forhold til budsjettet. Utestående refusjoner og vanskeligheter med periodisering fører til at merforbruket ved IKT er stort nå. Det forventes balanse ved IKT. Rådmannen antyder et merforbruk ved årets slutt for Stjørdal sin andel av barnevern er i størrelsesorden 7 mill.kr. For de øvrige enheter prognoseres et merforbruk i størrelsesorden 1 mill. kr ved utgangen av året. Dette gjelder Pasientskadeerstatning, Porto- og arkiveringsplass, KS-kontingenter samt Stjørdal sin andel av VR lønn/skatt/regnskap. Side61

62 Oppvekst og kultur har så langt i år et merforbruk på 5,7 mill.kr., hvorav de største er 3,3 mill.kr. på Grunnskole/SFO, 0,2 mill.kr på SVO, 0,2 mill.kr på Barn og Ungdom og 1,8 mill.kr. på Kultur. For de øvrige enhetene er resultatet balanse pr. 2. tertial. Mye av merforbruket i etaten er knyttet til lønnskostnader som følge av ressurskrevende elever på flere skoler og med problematikken rundt likebehandling av ikke-kommunale barnehager/kommunale barnehager og sviktende inntekter på enhet Kultur, jfr. vedlagte rapport fra etatsadministrasjonen. Omsorg Etat omsorg rapporterer et negativt avvik på 1,2 mill. ved utgangen av 2.tertial. Etaten har positive avvik knyttet til økte inntekter fra tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. Noen enheter har imidlertid store utfordringer med å holde budsjettrammen. NAV Sosiale tjenester, helse, Fides og Halsen sykeheim har samlet et negativt avvik på 7,5 mill. per august. Etaten prognoserer derfor et merforbruk ved årets slutt. Teknisk drift Etat teknisk drift har et samlet positivt avvik på 0,5 mill.kr. pr utgangen av 2.tertial. Innenfor dette området er det relativt sett en god del variasjoner. Det varierer fra et negativt avvik ved enhet Brann- og redning på 0,8 mill. kr og enhet Renhold på 0,75 mill. kr, til et positivt avvik på 1,1 mill. kr ved enhet Næring og 0,9 mill. ved enhet Kommunalteknikk. Teknisk drift forventer en positiv års prognose på 3,6 mill. Dette pga. at enhet Næring ikke får satt av penger til næringsfond og enhet Kommunalteknikk som i år har inndekning av overforbruk vann og avløp fra tidligere år. Innenfor områdene Rådmann/organisasjonsenhet, Politisk organ og Andre ansvarsområder er det relativt små avvik, jfr. vedlagte rapporter for de respektive områdene. Finans: Skatt og rammetilskudd må ses under ett, men det understrekes at tallene foreløpig er usikre. Skatteanslaget ble økt med 5,0 mill.kr. under budsjettbehandlingen. Basert på KS sin prognosemodell med oppdaterte folketall pr.1 januar 2013, viser skatteinngangen en svikt i størrelsesorden 6 mill. kr. på årsbasis for Stjørdals vedkommende. På dette grunnlag markeres en svikt i skatteinngangen pr. utgangen av 2. tertial på 4,0 mill.kr. Både lokalt og sentralt er den faktiske skatteinngangen så langt i år i overkant av statens anslag, men staten har i rev. Nasjonalbudsjett foretatt en marginal reduksjon av skatteinngangen til primærkommunene som følge av en nedjustert lønnsvekst. Investeringskompensasjonen er i utgangspunktet budsjettert for høyt sett i forhold til regnskapstall for 2012, samtidig som det er forutsatt et høyere rentenivå enn det en ser ut til å få inneværende år. Ut fra dette viser regnskapet et negativt avvik på 1,1 mill.kr. ved utgangen av 2. tertial, mens det antydes en negativ års prognose på 1,5 mill.kr. Vertskommunetilskuddet viser et negativt avvik på 0,4 mill.kr. pr. utgangen av 2.tertial, mens prognosen ved årets slutt er negativ med 0,5 mill.kr. Kommunens samlede kapitalutgifter viser pr. 2. tertial en merutgift på 1,2 mill.kr., mens det forventes en års prognose på minus 2,0 mill. kr. Merutgiften skyldes at låneopptak i på grunn av likviditetssituasjonen - ble tatt opp tidligere enn antatt. Momskompensasjonen viser et negativt avvik på 4,0 mill.kr. ved utgangen av 2. tertial. Da det innenfor dette området vil kunne være store aktivitetssvingninger fra måned til måned prognoseres det foreløpig med en års prognose på null. Side62

63 Prognose ved utgangen av året: På grunnlag av rapporteringen pr. utgangen av 2.tertial antydes det et negativt driftsresultat ved årets slutt i størrelsesorden 33 mill.kr. Av års prognosen på minus 33 mill.kr. kan det meste henføres til tre store saker innenfor etat Oppvekst og Kultur; grunnskolen, kultur og barnehager, to store saker innenfor Finans; kapitalutgiftene og skatteinngangen, samt barnevern med en negativ års prognose på 7 mill.kr. Plan for økonomirapporteringer i 2013: F-skapet K- styret Pr. mars 16.mai Pr. 1.tertial 6.juni 20.juni Pr. 2.tertial 26.september 3.oktober Pr. oktober 28.november I tillegg rapporteres det månedlig til Rådmannens ledergruppe. Side63

64 RÅDMANNEN M/ORGANISASJONSENHETEN TERTIALRAPPORT PR Resultat Arter Regnskap Per. Budsjett Avvik Regnskap Lønn Driftsutgifter kjøp av tjenester Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Statstilskudd Sykepengeref Svangerskapsref andre refusjoner Overføringer fra Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO Forklaring av avvik: De ulike avdelingene i organisasjonsenheten og rådmannen driver stort sett i balanse. Merforbruk på organisasjonsledelse skyldes hovedsakelig merutgifter på hovedtillitsvalgtposten. HTV: Hovedtillitsvalgt ordningen har per utgangen av august et merforbruk på 0,3 mill. Dette skyldes så langt hovedsaklig husleie som det ikke er budsjett for. Men det er ikke budsjettert tilstrekkelig for frikjøp av tillitsvalgte i kommunen, en regning som kommer i slutten av året. I 2012 var summen for frikjøp på 0,7 mill. Samlet merforbruk på HTV i 2012 var 1 mill. Ansvaret vil ha et merforbruk ved utgangen av året på ca 1 mill. I 2012 klarte rådmannen og org.enheten å gå i balanse pga store positive avvik ved flere ansvar. Dette var med å dekke opp merforbruket ved HTV. OU-prosess: I salderingen ble det tilført 0,5 mill for å dekke faktura fra BDO i forbindelse med OUprosessen som fortsatte inn i 2013 og ble først fakturert dette året. Ansvaret har per utgangen av august samlet et merforbruk på ca ,-. Samlet går rådmannen/org.enheten i balanse, men vi forventer et merforbruk på rundt 0,5 mill ved årets slutt. Side64

65 3. Tiltak / Prognose. Prognose regnskapsresultat pr : Merforbruk på 0,5 mill. HTV vil få et merforbruk slik som i 2012 pga bl.a. utgifter til husleie og frikjøp av tillitsvalgte. Side65

66 Avdelingene. Resultat Utgifter Inntekter Totalt Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Netto avvik Rådmann/rådgivning Organisasjonsledelse Enhet øk og personal Enhet servicetorg Totalt org.enhet Totalt Kari Linseth Øfsti Organisasjonssjef Side66

67 FELLESUTGIFTER TERTIALRAPPORT PR (BHT, opplæringstiltak, lærlinger, fellesutgifter knyttet til servicetorg og IKT samt Stjørdal kommune sin andel av utgifter knyttet til Værnesregionen) 1. Resultat Arter Regnskap Per. Budsjett Avvik Regnskap Lønn Driftsutgifter kjøp av tjenester Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Statstilskudd Sykepengeref Svangerskapsref andre refusjoner Overføringer fra Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO Forklaring av avvik: Det er to områder ved utgangen av 2. tertial som skiller seg ut og fører til et merforbruk på 5,7 mill 2. tertial for fellesutgiftene inkludert Stjørdal sin andel av Værnesregionen; Barnevern og IT. Fellesutgifter: Mindre forbruk på 0,3 mill Seniortiltak blir utbetalt fra dette ansvaret. Vi har et budsjett på seniortiltak på 2,1 mill for Det er så langt fordelt 1,4 mill ut på enhetene. Dette er for avtaler som er registrert for 1. halvår. Fra tidligere år vet vi at utbetalingen er mindre for 2. halvår. Det er først i 2014 vi får full virkning av den nye senioravtalen. Det som er utbetalt så langt i 2013 er en blanding av ny og gammel ordning. Kontingenter: Merforbruk på 0,5 mill KS-kontingent og OU-midler føres her. Et ansvar som har hatt samme ramme siden I desember nullstilles OU-fond, og de siste årene er det tilbakeført 0,4 mill. Merforbruket var i 2012 på 0,4 mill, og det samme nivået ventes for 2013 så lenge tilbakeføringen blir som forventet. Opplæringstiltak: Balanse Side67

68 Bedriftshelsetjenesten: Balanse Stjørdal kommune bruker BHT aktivt, og har stor hjelp av medarbeiderne i tjenesten. Rådmannen mener arbeidet med det generelle og det mer spesielle HMS arbeidet rettet mot enheter og enkelansatte er positivt, og arbeidet bidrar til å redusere sykefraværet. Men et budsjett på ca 0,7 mill gjør at selv om det foretas stramme prioriteringer, kan det bli merforbruk på BHT ved årets slutt. Stj. Andel av VR regnskap/lønn: Ca 0,4 mill i merforbruk Merforbruket vil øke utover pga høyere husleie for regnskap. 3. tertial pleier å være noe lavere enn de andre. Merforbruket i 2012 var på ca 0,2 mill samlet for VR regnskap/lønn. Stj. Andel av VR skatt: Balanse Vanskelig å forutse kostnadene, men skatt har 1 årsverk mindre i år enn i fjor. I 2012 fikk ansvaret et merforbruk på kr 150. Forventer balanse ved årets slutt. Pasientskade og KLP skade: 0,3 i merforbruk Pasientskadeerstatning og KLP skade har siden 2012 økt med til sammen 0,4 mill. Dette er en post som er uforutsigbar fra år til år. I 2012 var pasientskadeerstatningen lav (0,25 mill) i forhold til både 2011 (0,7 mill) og 2013 (0,6 mill). Dette fører til at ansvaret mest sannsynlig vil ha et lite merforbruk ved utgangen av året. Lærlinger: Balanse Forventes balanse. Har 480 på fond. Flere lærlinger enn budsjettert. Noen får vi kun halvt tilskudd for, mens vi for andre får ekstra tilskudd. Har mottatt refusjon fra Fylkeskommunen for 1. halvår. Resterende tilskudd kommer i desember. Servicetorg felles: 0,25 mill i merforbruk. Faktura fra IKA har økt med 0,2 mill siden Dette fordi vi har begynt å betale for framtidig arkiveringsplass. I tillegg er det et merforbruk på porto. Får inn refusjon fra VR ved årets slutt på ca 0,1 mill. Prognosen er et merforbruk på 0,1 mill. IT: 1,7 mill i merforbruk Det er vanskelig å periodisere utgifter på IT. Merforbruket skyldes hovedsakelig faktura fra årlige lisenser. Nytt av året er at Microsoft-lisensen føres direkte på kommunene, men det er budsjettert i VR IT på ca 1 mill. Det vil i slutten av året komme refusjonsinntekter som vi ikke har tatt høyde for i denne rapporteringen. Forventes balanse ved utgangen av året, sett begge ansvarene under ett. Stj. Andel av VR barnevern: 2,2 mill i merforbruk Barnevern har et merforbruk på 2,2 mill pr 2. tertial. Juristkostnader er kun ført for 1. tertial. De siste årene har vi også sett at 3. tertial er det desidert dyreste, og vi vet at det blir et større merforbruk ved årets slutt. Merforbruket vises på tiltak utenfor hjemmet. Prognose ved utgangen av 2013 er merforbruk på 7 mill. Stj. Andel av VR sekretariat: Merforbruk på 0,3 mill Utgifter til personvernombudet føres på VR-sekretariat. I 2011 kom det 0,25 mill til VR. Vi valgte da å styrke barnevern sitt budsjett med disse midlene, og ikke VR sekretariat. Side68

69 Stj. Andel av VR PPT: Balanse Nytt ansvar under fellesutgiftene. Ble fra del av VR. 3. Tiltak / Prognose. Prognose regnskapsresultat pr : Merforbruk på 8 mill samlet (barnevern står for 7 mill) Avdelingene. Resultat Utgifter Inntekter Totalt Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Netto avvik - Pasientskade og ansvarsforsikring) VR lønn/ regnskap/skatt VR IKT + IKT Stj VR barnevern VR sekret./innkjøp Div (inkl.felles servicetorg, lærlinger, BHT, kont mm) VR PPT Totalt Kari Linseth Øfsti Organisasjonssjef Side69

70 ETAT OPPVEKST OG KULTUR TERTIALRAPPORT PR RESULTAT: Arter Regnskap Per. Budsjett Avvik Regnskap Lønn Driftsutgifter Kjøp av tjenester Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Statstilskudd Sykepengeref Svangerskapsref Andre refusjoner Overføringer fra Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO KOMMENTARER: Totalt sett har etaten et regnskapsmessig merforbruk ved utgangen av august på kr 5,7 mill. Etatens hovedutfordringer er knyttet til barn med behov for ekstra hjelp og tilrettelegging i skole, kulturaktiviteter og til det nye finansieringssystemet for kommunale og private barnehager. Samlet sett har etaten et overforbruk på kr 5,8 mill. på lønnskostnader etter korrigering for syke - og svangerskapsrefusjon. Etaten viser samlet sett et høyt sykefravær 7,7 % per 2.tertial mot 8,2 % samme periode i fjor. Etat/enhet Utgifter Inntekter Budsjett avvik Pr. august 2013 Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Netto Etatsadmin Grunnskole SFO Voksenopplæring Kulturskole Barnehage PP-tjenester Kultur Barn og ungdom SUM Side70

71 Per Per Pr. enhet Reelt resultat: Reelt resultat: ETATSADM. OG PROSJEKTER Herav: ETATSADM DIV. PROSJEKTER - - GRUNNSKOLE OG SFO Herav: SKOLE FELLES LÅNKE SKOLE ELVRAN SKOLE FORRADAL SKOLE FLORA SKOLE SKJELSTADMARK SKOLE HEGRA BARNESKOLE SKATVAL SKOLE HARALDREINA SKOLE KVISLABAKKEN SKOLE HALSEN B.SKOLE FOSSLIA SKOLE HALSEN U.SKOLE HEGRA UNGDOMSSKOLE STOKKAN U.SKOLE BARNEHAGE Herav: BARNEHAGE FELLES BARNEHAGE STYRKET TILBUD LÅNKE BARNEHAGE ELVRAN BARNEHAGE FORRADAL BARNEHAGE FLORA BARNEHAGE 7-17 SKJELSTADMARK BARNEHAGE HEGRA BARNEHAGE 64-6 SKATVAL BARNEHAGE MIDTHEIM BARNEHAGE HUSBYMARKA BARNEHAGE SANDSKOGAN BARNEHAGE KVISLABAKKEN BARNEHAGE FOSSLIA BARNEHAGE VOKSENOPPLÆRING KULTURSKOLE PP-TJENESTER - -0 KULTUR BARN OG UNGDOM Totalt Side71

72 TILTAK og PROGNOSE: Alle enheter blir gitt tett økonomisk oppfølging, og det jobbes aktivt med innsparinger og tilpasninger til gitte budsjettrammer. I tillegg jobbes det kontinuerlig med tiltak i forbindelse med høyt sykefravær. Etaten ligger an til et negativt avvik på kr 10,5 mill. innen den ordinære driften per Det er hovedsakelig utfallet av merforbruk i grunnskolene, det nye finansieringssystemet til barnehagene, og sviktende inntekter på enhet kultur som forventer et overforbruk ved årets slutt. Grunnskole med SFO viser et merforbruk på kr 3,3 mill. Avviket skyldes merforbruk lønn som følge av tilpassa opplæring, spesialundervisning og styrkingstiltak for elever med ekstra utfordringer på flere skoler. Tiltak er satt i gang og skolene prøver å regulere bemanningen frem mot nytt skoleår. Skoleskyss, energikostnader, halleie, pensjonskostnader og AFP utgjør usikkerhetsmomenter da vi ikke har full oversikt over disse kostnadene enda. Vi antar et merforbruk ved årets slutt for grunnskolene og SFO i størrelsesorden kr 5,0 mill. Barnehageområdet samlet viser per august balanse. Styrket tilbud viser et mindreforbruk på kr 1,2 mill., mens merforbruket for kommunale barnehager er kr 1,1 mill. Avviket skyldes at stramme budsjettrammer for de kommunale barnehagene. Den lange daglige åpningstida og krav om 3 årsverk pr avdeling gir liten fleksibilitet. Våre kommunale barnehager ligger an til et merforbruk på kr 1,5 mill. ved årets slutt. Som et resultat av Likeverdigbehandling av kommunale- og private barnehager vil et merforbruk medføre en merutbetaling til private ordinære barnehager på ca kr 1,8 mill. Som i fjor stilles det stor usikkerhet til sluttfakturaen fra KLP ved årets slutt. Års prognose for barnehageområdet er et merforbruk på kr 3,0 mill. Voksenopplæringa har utfordringer mht. økt behov for spesial tilrettelegging for enkelte elevgrupper. Pr august viser enheten et merforbruk på kr 0,2 mill, Enheten forventes et merforbruk på kr 0,5 mill ved utgangen av året. Enhetene Kultur og Kulturskolen viser hhv. et merforbruk på kr 1,8 mill. og balanse. Avviket på Kultur skyldes i all hovedsak manglende inntekter. Enhet Kultur har fått ansvar for flere underfinansierte prosjekter (bla. Lokstallen og statlig bestemte tilskudd) som til sammen viser et budsjettavvik på kr 0,6 mill. I tillegg viser Kinoen sviktende billettinntekter på kr 0,7 mill. i forhold til budsjett per 2.tertial. I samme periode for 2011 solgte kinoen billetter for kr 1,5 mill, kr 1,2 mill i 2012 og nå nede i kr 1,0 mill. Kulturskolen viser balanse ved utgangen av august, men med økte leiekostnader for administrasjonen antar vi et merforbruk i forhold til budsjett. Samlet forventes disse enhetene et merforbruk på kr 2,0 mill. ved årets slutt. Enhet barn og ungdom viser et regnskapsmessig merforbruk på kr 0,2 mill, per august. Avviket skyldes Rusfritt arrangement den 16.mai som ble lagt til enheten uten finansiering og at BU har en del prosjektmidler for Ved årets slutt antar vi at enheten viser balanse.. PPT er overført til Værnesregion-samarbeid fra , og vil ikke gi budsjettavvik for etaten. Astri Marie Wessel. Etatssjef oppvekst og kultur, Side72

73 Side73

74 ETAT OMSORG TERTIALRAPPORT PER Arter Regnskap Per. Budsjett Avvik Regnskap Lønn Driftsutgifter Kjøp av tjenester Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Statstilskudd Sykepengeref Svangerskapsref Andre refusjoner Overføringer fra Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO KOMMENTARER: Etat omsorg har per 2. tertial 2013 et negativt avvik på 1,2 mill. Mange av enhetene leverer positive resultat, men noen få enheter har store utfordringer med å holde seg innenfor budsjettrammene. NAV Sosiale tjenester, Helse, FIDES og Halsen sykeheim har til sammen et negativt avvik på ca. 7,5 mill. per august. Årsprognosen samlet for disse fire er -12,0 mill. Etat/enhet Utgifter Inntekter Budsjett avvik Per august 2013 Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Netto Administrasjon m.m Pleie/omsorg Helsetjenester Sosialtjenester SUM Side74

75 TILTAK OG PROGNOSE: Pr. enhet Reelt resultat: - Flyktningtjenesten Etatsadmin Halsen sykeheim Lånke sone VR DMS/FLS, Stjørdals andel VR Forvaltningskontoret, Stj Fosslia bosenter Hegra sone Skatval sone Miljøarbeidertjenesten 17 - Oppfølgingstjenesten Dagtilbud (Fides) Barne- og avlastningstj Halsen sone Sentralkjøkkenet Helsetjenester NAV/Sosiale tjenester Totalt Etatsadministrasjonen Det positive avviket under etatsadministrasjonen skyldes økt inntekt fra tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester. Utgifter knyttet til kommunal medfinansiering av pasienter som blir behandlet i spesialisthelsetjenesten og utgifter knyttet til utskrivningsklare pasienter belastes etatsadministrasjonen. Kommunen har i 2013 hatt langt flere liggedøgn utskrivningsklare pasienter enn i fjor. Pleie og omsorg. Omsorgssentrene har tidligere år slitt med å tilpasse aktiviteten til vedtatt budsjett. Så langt i år har disse enhetene positivt resultat samlet sett. Det store avviket ved Halsen sykeheim skyldes bl.a. redusert brukerbetaling og Noroviruset som ga svært høyt sykefravær og vikarinnleie. Her innføres nå en mer restriktiv bruk av innleie for å redusere avviket på lønn framover. I tillegg er det initiert et prosjekt for å redusere sykefraværet, samt utarbeidet ny turnus fra Hegra sone har et positivt avvik grunnet vakanser i flere sykepleierstillinger. Det positive avviket ved barne- og avlastningstjenesten skyldes delvis at Fosslivegen 16 ikke startet opp før litt ut i året. Side75

76 FIDES har et negativt avvik på 1,6 mill. kroner per 2. tertial. Dette skyldes at FIDES håndterer flere brukere fra Stjørdal Kommune, samt ikke-kompensert administrasjonskostnad og redusert husleie for Voksenopplæringsbygget. Enhet Helse har et negativt avvik på 1,8 mill. kroner. Avviket skyldes i hovedsak at budsjettene knyttet til driftsavtaler med fastlegene ikke har blitt justert i samsvar med befolkningsveksten i kommunen over flere år. I tillegg er det mindre, negative avvik knyttet til bl.a. turnusleger, helsestasjon og ambulerende vaktmestre. NAV Sosiale tjenester har et estimert merforbruk på 3,7 mill. kroner ved utgangen av april. Det største avviket er på bostøtte, og det er en utvikling vi har sett over tid. Stjørdal er et pressområde når det gjelder boliger og kommunene har ikke noe tak på stønad til husleie. Gjennomsnittlig utbetaling per klient økt betydelig, dessuten har gjennomsnittlig stønadslengde per bruker økt til ca. 100 døgn. Økningen i sosialhjelp skyldes også delvis drop out fra videregående skole. Det ser også ut til at flyktninger har større utfordringer enn tidligere på å komme inn på arbeidsmarkedet. Antallet brukere med utbetaling fra NAV har økt sammenlignet med i fjor. Antall yngre brukere under 24 år øker mest, og det er i hovedsak boutgifter som øker. Arbeid med ungdom prioriteres for å få disse fortere ut i arbeid/aktivitet. Årsprognose 2013: På grunnlag av rapporteringen pr. 2. tertial 2013 forventer etat omsorg et negativt driftsresultat på 4 millioner ved årets slutt. Usikkerhet: I desember skal etaten inntektsføre et anslag på hvor mye inntekt man forventer i tilskudd for ressurskrevende tjenester i Helsedirektoratets kriterier for innslagspunkt og kompensasjonsgrad endres årlig så etaten vil være forsiktig med å binde evt. økte midler opp i økt driftsaktivitet. Hans Frederik Selvaag Etatssjef omsorg, den Side76

77 ETAT TEKNISK DRIFT TERTIALRAPPORT PR Økonomi Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Lønn Kjøp av tjenester (I) Kjøp av tjenester (E) Overføringer Finansutgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Statstilskudd Sykepengerefusjon Svangerskapsrefusjon Andre refusjoner Overføringer fra Finansinntekter SUM INNTEKTER NETTO Forklaring til avvik: Pr er regnskapet for Teknisk drift i pluss på 0,5 mill. Etaten har merforbruk på kjøp av tjenester og overføringer, som skyldes økt aktivitet. Det er også vel å merke seg at aktiviteten er 4,6 mill utover budsjett både på utgifts- og inntektssiden. Mye av dette kan forklares med innleie av boliger fra private som er leid ut til flyktninger og vanskeligstilte (2,4 mill) ved enhet Eiendom. Dette er et 0-spill som det ikke er budsjettert med, siden dette ikke var kjent under budsjettprosessen. Det er noen enheter som har et merforbruk, mens andre enheter er med å gi Etat Teknisk Drift et positivt resultat. En skal merke seg at det positive avviket skyldes hovedsakelig to ting: 1) Kommunalteknikk forventer positivt avvik på 1,2 mill pga inndekning av overforbruk innen selvkostområdene vann og avløp fra tidligere år. 2) Næring har budsjettert med avsetning til kommunalt næringsfond for leieinntektene fra Tangen da dette ikke er varige inntekter. Siden kommunen samlet har et merforbruk, fører det til at denne avsetningen ikke kan gjøres pga regnskapsregler. Avsetning av ikke-øremerkede midler er kun tillatt dersom kommunen har driftsoverskudd (Jfr. Økonomireglementet pkt 4.1). Enhet Næring forventer på grunn av dette et positivt avvik på 3,3 mill ved utgangen av Ved Teknisk Drift er det først og fremst enhet Renhold og Brann- og redningstjenesten som i år vil ha det største merforbruket. Side77

78 For renhold er det negativt avvik på lønn, innkjøp av tekniske hjelpemidler og rengjøringsmidler. Enheten forventer noe inntekt og refusjoner for solgte tjenester ved årets slutt, men rapporterer en årsprognose på -0,8 mill.kr. For Enhet Brann og Redning er det en økning i beredskapslønn og utrykninger. Sykefravær har dessuten ført til ekstravakter, samt at enhetens nye aspirantordning ikke er budsjettert. Kostnaden for 110 sentralen øker i tråd med økning av innbyggertall uten at dette kompenseres i budsjettrammen og gir derfor et negativt avvik.. Prognosene viser et negativt årsresultat for Stjørdal Kommune. I tråd med økonomireglementet medfører dette at Enhet Næring ikke får anledning til å sette av inntekt for utleie av arealer til fond, slik enheten har budsjettert. Resultatet blir derfor et positivt resultat for enheten i Selvkostområdene vann og avløp forventer å kunne dekke inn overskridelsene fra 2012 og dette vil gi et positivt avvik på bunnlinja. Se pkt. 5 for en mer detaljert forklaring til den enkelte enhets avvik. 3. Årsprognose: Positivt avvik på 3,6 mill Side78

79 4. Avdelingene: Utgifter per Inntekter per Totalt Års- Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik avvik prognose Etatsadmin Eiendom Kommunaltekn Brann & Feie Næring Arealforvaltning Renhold Totalt Detaljert forklaring av avvik: Etat Teknisk Drift har et positivt avvik på 0,5 mill.kr pr når regnskapet sammenliknes med korrigert periodisert budsjett. Noen enheter har et merforbruk, men positivt avvik ved andre enheter og ikke varige inntekter fører at Teknisk Drift samlet går i pluss i år. Etatsadministrasjon: Balanse. Forventer positivt avvik på 0,3 mill.kr ved utgangen av året pga ubrukte tilskuddsmidler til klyngefelt.. Enhet Eiendom: Merforbruk på 0,7 mill.kr Enheten belastes leie av lokaler i Kjøpmannsgt. 13 og dette er ikke budsjettert. Det er også negativt avvik for energi og ansvarsforsikring. For å komme i balanse må vedtatte vedlikeholdsplaner settes på vent. Års prognose er balanse. Enhet Kommunalteknikk: Positivt avvik på 0,9 mill. Bakgrunnen er i hovedsak inndekning av tidligere års overforbruk på selvkostområdene vann og avløp. Dette er en ekstraordinær inntekt som gir positivt utslag i år (negativt i fjor). Driftsutgiftene har et aktivitetsavvik på bl.a. utstyr og lisenser. Kommunal veg fikk økt ramme fra 2013 og er nå i balanse, men resultatet er væravhengig pga snøbrøyting og strøing. Enhet Brann og Redning: Merforbruk på 0,8 mill.kr Lønnsavvik skyldes ekstra bemanning ved sykdom, samt en økning i antall utrykninger. Det ble også besluttet å ansette aspiranter for deltidsmannskap for å sikre beredskapen ved sykdom og fremtidig rekruttering, selv om dette ikke lå i budsjettet. Lovpålagt grunnkurs for gjenstående deltidsmannskaper skal arrangeres lokalt og vil komme som en økt kostnad høst 2013 og vår Utgiftene hadde vært mye høyere hvis mannskapet måtte reise nordover på brannskolen. Avdelingene «Forebyggende» og «Feiing og tilsyn» er begge omtrent i balanse. Deltidsstyrken vil bli redusert innen utgangen av året, men dette gir først utslag i Enhet Næring: Positivt avvik på 1,1 mill.kr Inntekt for utleie av areal til bl.a. Statoil kan ikke settes av til fond, slik enheten har budsjettert jfr. kommentar i pkt 2. Vakanser har gitt positivt avvik for lønn, men stillingene er nå besatt. Øvrig aktivitet styres innen budsjetterte midler. Det rapporteres en års prognose på 3,3 mill.kr. Enhet Arealforvaltning: Positivt avvik på 0,6 mill.kr Gebyrinntektene påvirkes av sesongsvingninger innen byggeaktiviteten. Avdelingene «kart og geodata» og «regulering» har mindre gebyrinntekter per og dette skyldes en kombinasjon av sykefravær, ferietid og hvilke reguleringsplaner det jobbes med. Ikke alle reguleringsplaner genererer inntekt. Side79

80 Et eventuelt overskudd innen «byggesak» skal ved årets slutt avregnes mot selvkostfond. Vakanse og sykepengerefusjon gir positive avvik. Enhet Renhold: Merforbruk på 0,8 mill. hvor 0,2 mill. er knyttet til lønn og resterende skyldes kjøp av tekniske hjelpemidler og manglende inntekt for solgte tjenester. For å redusere det negative avviket vil vakanser settes i bero og det vil redusere renholdet ut året. Refusjoner for solgte tjenester vil bedre resultatet noe ved årets slutt Tore Rømo Etatsjef Side80

81 ØKONOMIRAPPORT PR POLITISK (ANSV. GRUPPE 6) REGNSKAP KORRIGERT AVVIK PERIODISERT BUDSJETT UTGIFTER INNTEKTER NETTOUTGIFT KOMMENTARER TIL AVVIK Ansvarsområdet viser et negativt netto avvik pr. utgangen av juli på kr Avviket skyldes først og fremst merforbruk av godtgjørelser/frikjøp av folkevalgte. Kostnadene knyttet til stortingsvalget er et usikkerhetsmoment. IGANGSATTE TILTAK FOR Å ELIMINERE AVVIK: Ingen. PROGNOSE REGNSKAPSRESULTAT PR : Det estimeres en underbalanse ved årets slutt i størrelsesorden 1,8 mill. kr. ØKONOMIRAPPORT PR ØVRIGE ANSVAR (ANSV. GRUPPE 8) REGNSKAP KORRIGERT AVVIK PERIODISERT BUDSJETT UTGIFTER INNTEKTER NETTOUTGIFT KOMMENTARER TIL AVVIK Ansvarsområdet viser et negativt netto avvik pr. utgangen av august på kr Avviket skyldes i det vesentlige en ekstraordinær fakturering fra revisjonen på grunn av økte pensjonskostnader/premieavvik. IGANGSATTE TILTAK FOR Å ELIMINERE AVVIK: Ingen. PROGNOSE REGNSKAPSRESULTAT PR : Det antas at budsjettområdet totalt sett ved årets slutt vil gå i underbalanse med 0,3 mill.kr. Side81

82 MÅNEDSVIS RAPPORTERING - FINANSOMRÅDET ARTER AVVIK PR ÅRSPROGNOSE KAPITALUTGIFTER SUM UTGIFTER INVESTERINGSKOMP MOMSKOMPENSASJON RAMMEOVERFØRINGER SKATT INTEGRERINGSTILSKUDD VERTSKOMMUNETILSKUDD RENTER M.M SUM INNTEKTER SUM FINANS Tall i 1000 kr. Skatt og rammetilskudd må ses i sammenheng. Skatteprognosen og rammetilskuddet er i utgangspunktet basert på de forutsetninger som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2013 og kommunestyrets budsjettvedtak hvor skatt/rammetilskudd under budsjettbehandlingen ble vedtatt økt med 5 mill.kr. Basert på KS sin prognosemodell med oppdaterte folketall pr. 1. januar 2013, viser skatteinngangen en svikt på i overkant av 6 mill.kr. på årsbasis for Stjørdals vedkommende. Ut fra dette markerer rådmannen en svikt ved utgangen av august på 4,0 mill.kr. Både lokalt og sentralt er den faktiske skatteinngangen så langt i år i overkant av statens anslag, men staten har ikke økt skatteanslaget i sitt framlegg til Revidert Nasjonalbudsjett. Snarere har de foretatt en marginal nedjustering av skatteanslaget på 200 mill.kr. på landsbasis for primærkommunene, som følge av nedjustert lønnsvekst i Integreringstilskuddet ser så langt ut til å være i tråd med prognosen. Et evt. positivt avvik skal i tråd med K-sak 107/12 dekke nødvendige budsjettendringer for berørte etater. Rådmannen regner med en årsprognose på null. Når det gjelder investeringskompensasjonen er denne avhengig av rentenivået gjennom året. Med bakgrunn i fjorårets tilskudd og forventningen om at rentenivået vil ligge omtrent flat gjennom 2013, prognoseres med et negativt avvik ved årets slutt på 2 mill.kr. Momskompensasjonen viser et negativt avvik på 4,0 mill. kr., pr. utgangen av august. Innenfor dette området vil det kunne være store aktivitetssvigninger fra måned til måned. Med bakgrunn i aktivitetsnivået pr. utgangen av august prognoseres med en årsprognose på minus 1,5 mill.kr. Kommunens samlede kapitalutgifter viser ved utgangen av august en merutgift på 1,2 mill.kr. Ut fra dagens rentenivå og en tilnærmet flat rentebane forventes en merutgift i størrelsesorden 2 mill.kr. ved årets slutt. Merutgiften kan i det store og hele tilskrives nye låneopptak i 2013 som ble tatt opp vesentlig tidligere enn antatt p.g.a. en noe anstrengt likviditetssituasjon. Vertskommunetilskuddet viser et negativt avvik på 0,4 mill.kr. pr utgangen av august. På grunnlag av dette regner en med en årsprognose på minus 0,5 mill.kr.. Side82

83 SYKEFRAVÆR STJØRDAL KOMMUNE TOM VEDLEGG TIL TERTIALRAPPORT Egenmeldinger 1-8 dager Sykmeldinger 1-16 dager Sykmeldinger Totalt Sykefravær Rådmann/org.enhet 0,8 0,9 5,1 6,8 Etat oppv. og kultur 1,1 1,0 5,3 7,4 Etat omsorg 1,1 1,1 6,4 8,7 Etat teknisk drift 0,9 1,1 3,7 5,6 Totalt ,0 1,0 5,3 7,4 Totalt ,0 1,0 6,1 8,1 Totalt ,0 1,0 6,2 8,2 Tabellen gir en oversikt over egenmeldt og sykemeldt fravær til og med august 2013, sammenlignet med samme periode for 2012 og Ved utgangen av august 2013 er det totale sykefraværet i kommunen på 7,4%. Dette er en gledelig reduksjon sammenlignet med samme periode de foregående årene. Ved rapportering for 1. tertial 2013 var det totale fraværet på 8,7%, så det har vært en svært stor bedring i løpet av sommermånedene. Hvis vi ser på den enkelte etat, har alle etatene hatt en positiv utvikling fra utgangen av april i 2013 til utgangen av august i Den samme utviklingen ser vi hvis vi sammenligner tallene ved utgangen av august i 2012 med tallene ved utgangen av august Det er spesielt gledelig i denne sammenheng å se på etat omsorg som ved utgangen av august 2011 hadde et totalt fravær på 10,4%, i 2012 var fraværet på 9,9% og for samme periode i 2013 er fraværet på 8,7% Det er imidlertid fortsatt enheter i kommunen som har for høyt sykefravær og det er viktig at enhetene fortsatt har stort fokus på dette område. Det er kun gjennom kontinuerlig fokus på ansatte, at vi lykkes med å redusere det totale fraværet innførte myndighetene et nytt regime som innebærer mye tettere oppfølging av den sykmeldte. Stjørdal kommune har innført rutiner slik at alle ansatte som har behov for dialogmøte 1 med BHT og dialogmøte 2 med NAV og legen, får det. I 2012 jobbet Stjørdal kommune mye med å få på plass strukturerte, gode handlingsplaner for HMS-arbeidet i den enkelte enhet. Alle enhetene har foretatt en risikovurdering av enheten sin i samarbeid med BHT. Risikovurderinga har vært utgangspunkt for å jobbe fram en handlingsplan for HMS. I 2013 foregår gjennomgang og revisjon av handlingsplanene var HMS-år i Stjørdal kommune. Det ble opprettet HMS-team/kvalitetsteam ved alle enheter. Teamet består av leder, verneombud og tillitsvalgte og skal være et redskap for å få til godt HMS-arbeid. Det viser seg at der man får til et godt samarbeid i HMS-team/kvalitetsteam, vil det være større muligheter for å redusere sykefraværet og bedre arbeidsmiljøet Side83

84 Rapport vedr. finansforvaltningen pr. 2.tertial Av økonomireglementets pkt går det fram at rådmannen etter 1. og 2. tertial og ved utgangen av hvert år skal rapportere til Kommunestyret vedrørende status for kommunens finansforvaltning. Rapporten skal omfatte: a) Aktiva - Sammensetning av plasseringer i bank, rentepapirer og andeler i rentefond samt løpetid og gjennomsnittlig rentebinding. - Markedsverdi på plasseringer i rentepapirer/rentefond. - Vesentlige markedsendringer. - Endringer i risikoeksponering. - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. - Markedsrenter og egne rentebetingelser. b) Passiva - Sammensetning av låneporteføljen med gjennomsnittlig rente og dens sammensetning av lån med fast og flytende rente. - Verdi på låneporteføljen. - Vesentlige markedsendringer. - Endringer i risikoeksponering. - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. - Markedsrenter og egne rentebetingelser. Aktiva: Ved utgangen av 2.tertial 2013 var kommunens midler plassert som følger: Skattetrekkskonti og utlånskonti (START) 65,6 mill.kr Pengemarkedsfond (ingen binding) 0,7 mill.kr Øremerkede konti 9,3 mill.kr Ordinære driftskonti (ingen binding) 202,6 mill.kr Sum 278,2 mill.kr Stjørdal kommune har inngått 3 renteswaper: Alle er på 50 mill. kr med en bindingstid på hhv. 7, 8 og 9 år til en gjennomsnittlig rentesats på 3,82 %, mens kommunen til enhver tid mottar 3 mnd. nibor-rente (2,71 % ved inngåelse). Markedsverdien på denne forretningen er ved utgangen av 2.tertial 2013 negativ med 8,96 mill. kr, mens den ved utgangen av 2012 var negativ med 12,2 mill. kr. Bedringen knyttes til at rentene er på vei oppover. I den anledning er det viktig å være klar over at inngåelse av disse renteswapene er gjort for å sikre rentene over en periode på 7-9 år. Altså som erstatning for å binde et lån med løpende rente. Sett i dette perspektiv anses en fastrente på 3,82 % med binding over 8 år å være gunstig. Det er ikke skjedd vesentlige markedsendringer siden forrige rapportering. Det er heller ikke skjedd vesentlige endringer i risikoeksponeringen. Det er ingen avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Ved utgangen av 2.tertial 2013 hadde kommunen ingen plasseringer på 3 og 6 mnd. i bank. Side84

85 Kommunens plasseringer i pengemarkedsfond hadde en avkastning i august 2013 tilsvarende 3,1 % p.a. Kommunens driftskonti hadde ved utgangen av august 2013 en avkastning i størrelsesorden 3,1%. Passiva: Ved utgangen av august 2013 var kommunens låneportefølje sammensatt som følger (tall i mill. kr): Lånegjeld fordelt på kredittinstitusjoner Statsbanker 1.211,8 1431,0 Forretnings/Sparebanker 37,3 0,0 Forsikringsselskaper/Kredittforeninger 243,6 232,3 Nord-Trøndelag fylke 1,8 1,8 Total verdi på låneportefølje 1.494, ,1 Av vedlegg A går det fram at den gjennomsnittlige rente på gjennomsnittlig gjeld har vært på 3,41 % i 2012, d.v.s en reduksjon på 28 rentepunkter sammenlignet med Ved utgangen av 2.tertial 2013 utgjør fastrenteandelen på kommunes låneportefølje i underkant av 44 % inklusive de inngåtte rentesikringer (renteswaper). Endringen på 2 prosentpoeng skyldes i hovedsak en konvertering av et flytende lån i Danske Bank over til fastrentelån i Kommunalbanken. Av ovenfor stående tabell går det fram at låneporteføljens pålydende ved utgangen av 2.tertial 2013 er på 1,67 milliarder kroner. Dersom en beregner nåverdi (markedsverdi) av de inngåtte swaper kommer en frem til en negativ verdi for kommunen på 9,0 mill. kr ved utgangen av 2.tertial Av låneporteføljens pålydende på knappe 1,7 milliarder kroner utgjør startlånene i overkant av 204 mill. kr ved utgangen av 2.tertial Det har ikke vært noen vesentlige markedsendringer siden utgangen av Når det gjelder risikoeksponeringen har denne blitt noe høyere sammenlignet med utgangen av 2012, da fastrenteandelen er redusert fra i underkant av 50 % ved årets slutt til 44% ved utgangen av 2. tertial Det er ingen avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Når det gjelder markedsrentene og renteforventningene fremover er det ingen vesentlige endringer i forhold til situasjonen ved årsskiftet, men markedsrentene har vært noe synkende siden årsskiftet. Stjørdal har pr. utgangen av 2. tertial 2013 i alt 15 lån med flytende rente hvor den gjennomsnittlige renten (uveid) er på 2,39 %. Dessuten har kommunen 16 lån med binding opptil 20 år. Den gjennomsnittlige (uveide) rentesatsen for disse er på 4,11 %. Dersom en inkluderer swapene blir den gjennomsnittlige rentesatsen 4,06 %. Side85

86 Vedlegg A GJENNOMSNITTLIG RENTE PÅ GJENNOMSNITTLIG LÅNEGJELD (Tall i 1000 kr.) Gjennomsnittlig gjeld Betalte renter i året Gjennomsnittlig rente på gjeld ,43 % ,88 % ,97 % ,79 % ,24 % ,85 % ,60 % ,49 % ,93 % ,87 % ,65 % ,91 % ,74 % ,07 % ,65 % ,40 % ,69 % ,41% Side86

87 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Hanne Elin Ovesen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 90/ Strategidebatt for økonomiplan Vedlegg: Notat til kommunestyrets strategidebatt vedr. økonomiplan samt budsjett Vedlegg Oversikt over investeringsprosjekter med finansiering Saksopplysninger Strateginotat vedr. økonomiplan oversendes for behandling. Side87

88 NOTAT TIL KOMMUNESTYRETS STRATEGIDEBATT ØKONOMIPLAN SAMT BUDSJETT Kjell Fosse Rådmann Side88

89 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. FAKTADEL 2.1 Kommuneplanens hovedmål 2.2. Vedtatt økonomiplan Budsjettrammer 2013 etter saldering m.m. 2.4 Befolkningsutvikling 2.5 Boligbygging 2.6 Sysselsetning 2.7 Økonomisk statusbeskrivelse 3 ØKONOMISK HANDLINGSROM 3.1 Inntekstgrunnlag 3.2 Utgifts grunnlag 3.3 Investeringer 3.4 Kapitalutgifter 3.5 Lånegjeld 3.6 Balanse og handlingsrom 4. UTFORDRINGER OG MULIGHETER 5. RÅDMANNENS PRIORITERINGER 6. TABELLER 2 Side89

90 1. INNLEDNING. Rådmannen legger hermed frem et notat som grunnlag for kommunestyrets strategidebatt for økonomiplanperioden Notatet har tatt utgangspunkt i følgende dokument: * økonomiplan * budsjett 2013 * regnskap 2012 med årsberetning * saldert budsjett 2013 * økonomistatus pr * revidert nasjonalbudsjett 2013 * kommuneproposisjonen for 2014 * kommuneplanens samfunnsdel * kommuneplanens arealdel * kommunal planstrategi Kommunestyrets strategidebatt, de opplistede dokument, økonomiseminarene samt de politiske signal og føringen som er gitt gjennom enkeltsaker vil være sentrale i rådmannens arbeid med forslag til økonomiplan for perioden De rammer og det handlingsrom som rådmannen skisserer i dette notat vil bli endra /oppdatert når forslag til statsbudsjett er blitt lagt frem. Disse endringene vil bli lagt inn i forslaget til økonomiplan for samt forslag til budsjett for Side90

91 2. FAKTADEL. 2.1 Kommuneplanens hovedmål. I kommuneplanens samfunnsdel er det vedtatt følgende hovedmål for Stjørdal kommune: Vekst og utvikling. Stjørdal har en balansert vekst i forhold til samfunnssikkerhet, arbeidsplasser og infrastruktur. Utbygging prioriteres til de riktige arealene i forhold til miljø, en effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur, et trafikkreduserende utbyggingsmønster og med en målsetting om å opprettholde bosettingen i hele kommunen. Barn og ungdom. Stjørdal legger til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier er i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids og samfunnslivet. Miljø og mangfold. Stjørdal reduser klimagassutslipp og opprettholder biologisk mangfold. Kultur. Stjørdal har en aktiv og inkluderende befolkning og et variert og levende kulturliv. Helse og omsorg. I Stjørdal preges kommunens helse og omsorgstjeneste av nyskapning, forebygging og regional samhandling. 4 Side91

92 2.2 Økonomiplan Økonomiplan og budsjett skal gjennom sine mål, strategier og utfordringer følge opp de hovedmål som kommunestyret har vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunestyret vedtok i sak 124 / 2012 Økonomiplan samt budsjett Vedtatt økonomiplan med utgifts og inntektsnivå på drift samt investeringer er lagt til grunn for rullering av økonomiplanen. Dette innebærer at driftsnivået slik dette er vedtatt med endringer for årene 2014, 2015 samt 2016 vil være grunnlaget for de årlige rammene i kommende økonomiplan. Vedtatte investeringer opprettholdes. 2.3 Budsjettrammer 2013 etter saldering m.m. Beløp i 1000kr. ANSVAR KOM.V. DIV.TILT L.Ø SALD DISP. POST SENIOR -TILTAK NY RAMME 1a Rådmann/ org. Enhet b Fellesutgifter Oppvekst og kultur Omsorg Teknisk Drift Politiske organ Andre ansvarsområder Finans Balanse avsetning fonds Kom. V = kommunestyrets budsjettvedtak for Div.t = Teknisk flytting av tilskudd til Lånkehallen. Sald = Gjelder 2 saker på fellesutgifter og 4 saker vedr. Teknisk Drift. Disp. post = Gjelder trafikksikkerhet, Storvika, landskamp i håndball og overformynderiet. L.Ø-12 = Gjenstående lønnsoppgjør for Seniortiltak = fordelte midler seniortiltak for Side92

93 2.4 Befolkningsutvikling Tabellen viser registrert folketall fordelt på aldersintervall for perioden siden 2002 og som prognose for årene 2013 og utover. Prognosen er fra siste befolkningsframskriving fra SSB med nedjustering av volum innvandring, endringer i levealder og flyttefrekvens for den eldste del av befolkningen mv er tatt inn. Aldersgruppe år år år år år år år > 90 år Sum Kilde SSB, statistikkbanken Det er en økning i befolkningen i alle årsklasser for hele perioden fram til Usikkerheten med prognosen blir større lengst ut i perioden. Av framskrivingen ser en: Økning i elevtall i barnetrinnet i forhold til 2013 med 339 elever fram til 2020 og 643 fram til Fordeling av disse på soner/skolekretser vil skje gjennom en Kompasskjøring i regi av Trondheimsregionen med det første. 229 flere barn i barnehagealder fram til 2020 i tillegg til en økning med 183 førskolebarn i perioden Betydelig økning i antall innbyggere i yrkesaktiv alder i hele perioden. Den store økningen i antall eldre får Stjørdal først etter 2020 og Av kommunale behov for tjenester befolkningsøkningen vil medføre, vil rådmannen for de nærmeste årene peke på økt barnetall i barnehage og grunnskole. Kommunens skoler har i dag ikke ledig kapasitet til å dekke dette og en må snarest vurdere hvor det er mest prekært og starte planlegging ut fra dette. Hvis man bryter ned tallene på skolekretsnivå er sentrumsområdet de sonene som har klart størst behov. Også innen barnehage er det klart behov for kapasitetsøkning og det er i sentrumsområdene det kapasiteten må økes. Det må være en målsetting om bedre samsvar mellom Geografisk plassering av nye barnehager i forhold til barns bosted og i forhold til krav om redusert transport vil være en utfordring her. 6 Side93

94 2.5 Boligbygging Kommuneplanens prognoser Det er i samfunnsdelen satt klare mål mht utnytting av dagens infrastruktur, jordvern, trafikksikkerhet og reduksjon klimagassutslipp. Strategiene i interkommunal arealplan Trondheimsregionen mht konkurransekraft, balansert utvikling og bærekraft følges opp. Det er i tillegg uttrykt et klart ønske om en balansert utvikling i boligbygginga i kommunen med 60 % i sentrum og 40 % utenom Stjørdal sentrum. Boligproduksjonen har de 2-3 siste årene vært lav spesielt i forhold til den høye boligbygginga Stjørdal opplevde i perioden , markedet har nå flatet ut og det rår en del usikkerhet i markedet. Gjennomsnittlig igangsatte boliger pr år for perioden var 265, for perioden var gjennomsnittet 140 boliger pr. år. IKAP, felles arealplan for Trondheimsregionen har i sine siste prognoser basert seg på 200 boliger pr. år for Stjørdal, for neste prognose kan dette bli økte til 234. Boligproduksjonen vil naturlig variere fra år til år og hvor det er mange faktorer som innvirker på dette. Det er ingen grunn til å betvile at Stjørdal vil ha betydelig folketallsvekst også framover, hvor stor veksten blir er mer usikkert. Folketallsveksten som består av både fødselsoverskudd, netto innenlandsk flytting og netto innvandring hvorav innenlandsk flytilflytting er størst og mest varierende i vår kommune, har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst med 318 de 8 siste årene. Faktisk boligbygging i siste 8-års periode Gjennom KOMPAS kjøring i Trondheimsregionsamarbeidet har vi fått tilgang til langt bedre statistikk og prognoser. Statistikken nedenfor som baseres på SSB tall og GAB viser boliger tatt i bruk i den enkelte plansoner/skolekretser i kommunen. Nybygde boliger tatt i bruk fordelt på plansone Snitt pr. år Skatval ,8 Kvislabakken ,2 Halsen ,4 Haraldreina ,0 Lånke ,8 Elvran ,9 Hegra ,2 Skjelstadmark ,0 Forradal ,3 Flora ,2 Fosslia ,0 Sum Stjørdal kommune ,7 Kilde: Norges eiendommer SÅR Side94

95 Tabellen viser totalt boligenheter som ble tatt i bruk i 8 - års periode (avvik fra tidligere statistikk skyldes at det også er brukt igangsatte boliger og at kretsgrenser nå skal være samsvarende med skolekretser) Bygging av bosentre tidlig i perioden gir utslag i gjennomsnittet for Hegra og Skatval, i mindre grad for Halsen. Perioden viser en stor økning i byggeaktiviteten både i forhold til tidligere perioder i Stjørdal men også i forhold til øvrige kommuner i Trondheimsregionen. Igangsatte boliger i har en betydelig reduksjon i forhold til foregående periode I kommuneplanens samfunnsdel og i IKAP Interkommunal arealplan Trondheimsregionen er det lagt til grunn 180 boliger pr. år for perioden fram til SSB s befolkningsframskriving fra juni 2011 viser en økning i forhold til siste års framskriving, dette gjør at de nye prognosene fra Trondheimsregionen baseres for Stjørdals vedkommende på mer enn 234 boliger pr. år. Den relativt store økningen skyldes i stor grad etterslep pga lav boligbygging i de siste 4 årene. 2.6 Sysselsetning Sysselsatte i Stjørdal årene 2000 til Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., olje- og gassutv Kraft- og vannforsyning, avfallshåndtering (fra 2011) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirk Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsm., tjenesteyt., eiendomsd Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt I alt, alle næringer Arbeidsledige Kilde: SSB statistikkbanken Statistikken viser en betydelig sysselsettingsvekst siden 2002, jord og skogbruk, off administrasjon. Forsvar har betydelig nedgang, øvrige bransjer har til dels betydelig økning. 8 Side95

96 2.7 Økonomisk statusbeskrivelse Regnskap Driftsregnskapet for 2012 kom ut med et netto positivt driftsresultat på 20,6mill.kr. mot budsjettert 12.6mill.kr. Både for fellesutgifter (barnevern), etat oppvekst og kultur samt politiske organ var det store negative avvik mellom regnskap og budsjett. Større skatteinngang, økt rammeoverføring, et positivt premieavvik på pensjon, lav rente og ikke minst et ekstraordinært statstilskudd til ressurskrevende brukere, gjorde at regnskapet etter avsetninger kom ut med en bunnlinje med et mindre forbruk på 10.4mill.kr. Beløpet ble tilført disposisjonsfondet. I budsjettet for 2012 samt ved saldering av budsjett 2012 ble det gjort tiltak for å styrke områder budsjettmessig hvor det over tid har vært betydelig avvik mellom budsjett og reelle utgifter Økonomistatus pr prognose 2013 Beløp i 1000 kr Ansvarsområde Avvik pr Prognose pr Rådmann / organisasjonsenheten Fellesutgifter inklusive barnevern Oppvekst og kultur Omsorg Teknisk drift Politiske organ Diverse ansvarsområder Finans Sum Økonomistatus pr og prognoser ut 2013 viser tydelig at det ikke er samsvar mellom aktivitetsnivå kostnader og budsjett. En detaljert gjennomgang synliggjør utfordringene med store kostnadsposter. Nedenfor følger en kort beskrivelse av avvikene på sektorer med samla avvik pr på over 1mill.kr. 9 Side96

97 Kommentar -avvik pr Fellesutgifter. Barnevern -2,5 mill. kr. IKT -1,7mil.kr. Pasientskadeforsikring, KS- kontingent, arkiv 1 mill.kr. Etat oppvekst og kultur Grunnskole/SFO -3,3 mill.kr. Kultur -1.8mill.kr. Etat omsorg. Sosialtjenester /NAV -2,9mill.kr. FIDES -1.5mill.kr. Helse/legetjenesten/fysioterapiavtaler 1,6 mill.kr. Halsen sykehjem (NORO-epidemien) -1,1 mill.kr. Etatsadministrasjon/bosentra/sonene/tilskudd ressurskrevende tjenester + 5,3 mill.kr. Teknisk drift. Brann og redning -0,8mill.kr. Renhold -0,8mill.kr. Leieinntekter Tangen 2,3 mill.kr. Politisk Ansvar Godtgjørelser/frikjøp folkevalgte 1,4mill.kr. 10 Side97

98 Finans Kapitalutgifter -1,2mill.kr. grunnet tidligere låneopptak svak likviditet Investeringskompensasjon 1,2mill.kr. Vertskommunetilskudd 0,5mill.kr. Momskompensasjon 4,0mill.kr. Skatt -4,0mill.kr. Skatteanslag justert opp av kommunestyret med 5mill.kr. prognosene i følge revidert nasjonalbudsjett er ikke justert. 11 Side98

99 3. ØKONOMISK HANDLINGSROM 3.1. Inntekstgrunnlag Innledning Rammetilskudd og skatter er ført opp slik de fremkommer i kommuneproposisjonen for 2014 samt KS sine prognosemodeller. Skatt og rammetilskudd er i tillegg vurdert opp mot den reelle veksten Stjørdal har hatt i folketall de siste årene og som forventes å fortsette fremover. Endringer i inntektsanslagene som vil være en følge av fremlegget til statsbudsjett for 2014 vil bli innarbeidet i forslaget til økonomiplan og budsjett. Generelle og øremerka statstilskudd er ført opp med beløp og føringer som ligger i kommuneproposisjonen. Endringer som eventuelt kommer i fremlegget til statsbudsjett vil bli innarbeidet i forslaget til økonomiplan og budsjett. Satsene for egenbetaling og avgifter er justert opp for prisstigning og i forhold til selvkost der dette skal gjelde. Finansinntekter er beregna ut i fra inntekter i 2012, inntektsutvikling i 2013 og prognosene for rentenivået fra Norges Bank. Overgangsordning i inntektssystemet - INGAR- er tatt inn som økt inntekt Rammetilskudd + skatter Rådmannen forventer ingen vesentlig endring i skattenivået når det gjelder inntekts- og formuesbeskatningen i økonomiplanperioden. I kommuneproposisjonen for 2014 har Regjeringen lagt inn en generell vekst til kommunene. For Stjørdals vedkommende er dette beregnet å utgjøre i overkant av 20 mill.kr fra og med Dette er i tråd med KS sin beregningsmodell. Utover dette finner rådmannen i tråd med gjeldende økonomiplan også å legge inn en økning i skatt og rammeoverføringer ut i fra forventet folkevekst i Stjørdal. I tillegg forutsetter rådmannen at størrelsen på det ordinære skjønnet som var på 3.4 mill.kr. i 2013 også blir videreført med samme beløp i økonomiplanperioden. 12 Side99

100 Generelle statstilskudd. I forslag til økonomiplan for har rådmannen lagt til grunn følgende inntektsanslag sett i forhold til regnskap 2012 og budsjett 2013 for de generelle statstilskuddene, se kommentar etter tabellen: Tall i 1000 kr. A Generelle Statstilskudd Investeringskompensasjon skole og svømmeanlegg Investeringskompensasjon omsorg/sykehjem 2012 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Vertskommunetilskudd «Skolepakken» Sum A.92300: Generelle tilskudd flykninger Investeringskompensasjon omfatter rente og avdragskomp. for den tidligere "Skolepakka", nyere skolebygg og svømmeanlegg samt for omsorgsboliger. Investeringskompensasjon for omsorgsboliger og skolebygg justeres ned både fordi renten er vesentlig lavere enn det som i tidligere økonomiplaner var lagt til grunn samt at volumet var satt for høyt. Vertskommunetilskuddet som kommunene mottar som tidligere vertskommune for mennesker med mer omfattende tjenestebehov er i gjeldende økonomiplanperiode ført opp med 11.1 mill.kr årlig. Dette videreføres i forslag til ny økonomiplan. De generelle statstilskuddene vedr. flyktninger ble i budsjettet for 2013 oppjustert med 3,5 mill.kr. til 24,75 mill. kr. Dette er i tråd med antall flyktninger som kommunen mottar. Beløpet på 24,75 mill.kr. videreføres for hele økonomiplanperioden Finansinntekter. Dette omfatter bl.a. kommunens renteinntekter og netto renter på forvaltningslån, mens avdrag forvaltningslån skal føres i investeringsbudsjettet. I praksis innebærer dette at det er en overføring av midler fra drift til investeringsbudsjettet. For 2013 er det budsjettert med 3,05 mill.kr. Rådmannen viderefører dette beløpet i hele økonomiplanperioden. I driftsregnskapet for 2012 utgjorde kapitalinntektene inkl. forvaltningslån 9,9 mill. kr, mens det var budsjettert med 9,3 mill. kr. I budsjett 2013 er ført opp 11,3 mill.kr. Rådmannen 13 Side100

101 baserer seg på å videreføre nivået fra budsjett 2013, dvs. det budsjetteres med en årlig renteinntekt på 11,3mill.kr. i økonomiplanperioden Egenbetaling. Satsene for egenbetaling og på kommunale avgifter er justert opp i samsvar med anslag for prisvekst slik dette fremkommer i kommuneproposisjonen. For selvkostområder blir satsene juster i henhold til regelverket for selvkost. Grunnet de store investeringene som kommer på vannforsyning og avløpsanlegg i økonomiplanperioden er vann og avløpsavgiftene økt ut over forventa prisstigning for å ivareta selvkost på området Andre inntekter Stjørdal kommune har ingen andre egne inntekter av varig karakter som kan legges inni driftsbudsjettet. Kommunen har noen leieinntekter. Disse er imidlertid ikke varige og bør derfor ikke tas inn som grunnlag for beregning av rammer Utgifts grunnlag driftsbudsjett Innledning Utgiftene i forslag til økonomiplan samt budsjett 2014 legger til grunn opprinnelig budsjett for 2013 med kostnadsreduksjoner og økte kostnader slik disse er vedtatt i økonomiplan Dette sammen med kapitalutgifter og satt opp i mot inntektsgrunnlaget gir rammer for kommende økonomiplanperiode Lønns og prisutvikling Ved sammenstillinger over flere år er det vanlig å eliminere den forskjellige lønns- og prisutviklingen en kan ha fra år til år ved å foreta sammenligningen i faste priser. Endringer i tallene vil dermed da beskrive en aktivitets-/omfangsendring. Rådmannen vil derfor som for tidligere år fremstille alle tall i faste priser i sitt strateginotat for Side101

102 Pensjonskostnader Av regnskapsforskriftene om årsregnskap og årsberetning 13 går det fram hvordan regnskapsføringen av pensjon skal finne sted. På grunnlag av dette fattet kommunestyret vedtak om at premieavviket for 2002 (og dermed også for de senere års avvik) skulle fordeles med 1/15 over de neste 15 år. Premieavviket vil variere mye fra år til år. Et evt. stort positivt premieavvik må følgelig ikke settes inn i produksjonen, men helst gå til fondsavsetninger, evt. gå med til å dekke underskudd. Dessuten skal jo et positivt premieavvik ett år fordeles som en utgift igjen over de neste femten år, mens et negativt premieavvik ett år skal fordeles som en positiv inntekt over de neste 15 år. Over tid skal de positive og negative premieavvik gå i balanse. Fra og med 2012 ble det endringer knyttet til føring av pensjonskostnader. Dette vil gå på fordeling av avvik samt kostnader grunnet endra avkastningskrav. Premieavvik skal fra og med 2012 fordeles over 10 år og ikke som premie. Finanstilsynet har med virkning fra 2012 satt ned beregningsrenten (garantert avkastning) for ny pensjonsopptjening i livsforsikring til maksimalt 2,5 %. Reduksjonen i beregningsrenten er foretatt av hensyn til soliditeten i pensjonsordningene, på bakgrunn av et lavt nivå på langsiktige renter. Dette bidrar til en betydelig økning i behovet for premieinnbetalinger til tjenestepensjonsordningene i 2012 sammenlignet med Finanstilsynet forventer at et nytt solvensregelverk (Solvens II - direktivet) vil tre i kraft 1.januar Det vil innebære et høyere kapitalkrav for pensjonsordningene. Et stadig økende akkumulert premieavvik er ei utfordring og staten må gjøre noe med dette. Rådmannen vil her også påpeke den likviditetsmessige utfordringen ved at en betaler mer enn det som bokføres og fremkommer som regnskapsførte pensjonsutgifter. Rådmannen vil budsjettere med et beløp på 6 mill.kr. år i økonomiplanen som skal gå til finansiering av fordelt årlig premieavvik. Dette er identisk med vedtatt budsjett for Lønnsreserven Avsetningene til fremtidige lønnsøkninger er gjort på en samlet post for hele kommunen under ansvar 9 Finans. Posten skal både dekke selve lønnsøkningene og nødvendig pensjonsog arbeidsgiveravgift i den sammenheng. Rådmannen har for årene avsatt 25 mill.kr. årlig i lønnsreserve. Dette tilsvarer det gjennomsnittlige nivået en har hatt de senere år. 15 Side102

103 Saldering budsjett videreføring i økonomiplan Ved saldering av budsjett 2013 ble det ikke fattet vedtak som har varige driftskonsekvenser for årene i økonomiplanen Økte / nye varige utgifter ut i fra kommuneproposisjonen I vedtatt kommuneproposisjon for 2013 har staten ikke foretatt vesentlige oppgave endringer mellom stat og kommuner og det er heller ikke lagt opp til nye oppgaver / reformer som medfører større økonomiske konsekvenser for kommunens utgifter. Det er usikkerhet angående medfinansiering på psykiskhelse og rusomsorg som sannsynligvis vil komme i perioden Investeringer Innledning. Det vises til vedlagte oversikt over investeringsprosjekter med investering. Rådmannen legger opp til at de investeringer som ligger i vedtatt økonomiplan opprettholdes ved rullering av økonomiplanen. For 2017 foreslås en større reduksjon i investeringsvolumet. Rådmannen opprettholder bevilgningen til ny barneskole i Hegra. Gjennom arbeidet med detaljert skredkartlegging vil det komme fram om det er mulig å bygge skolen på den ønska tomten. Som en oppfølging av skredkartleggingen må det utarbeides hvilke sikringstiltak som må iverksettes og kostnadene til disse. Dette må være med i beslutningsgrunnlaget. Kostnader knytta til skredsikring vil bli fremma som egen sak når nødvendig grunnlagsmateriale foreligger. Dette vil ikke foreligge innen tidspunkt for fremlegging av økonomiplan Vedtatte investeringsprosjekt. Rådmannen vil gi en kort omtale av vedtatte investeringsprosjekt fra økonomiplan For kun få av prosjektene foreligger det grundige utarbeidede forprosjekt med kostnadsoverslag. Investeringspostene må derfor sees på som rammebeløp. 16 Side103

104 Kontorplasser NAV Værnes regionen Stjørdal kommune. Det er stort behov for flere kontorplasser og møterom knytta til rådhuset. Behovet er først og fremst retta innenfor områder kommunene i Værensregionen har lagt til Stjørdal. Både barnevernet, PPT tjenesten, stillinger knytta til samhandlingsreformen og sekretariat/prosjektarbeid mangler arbeidsplasser. Rådmannen ser for seg både ei snarlig midlertidig løsning og på sikt ei mer permanent løsning. Den midlertidige løsningen vil være å leie areal eksternt. På permanent basis så vil løsningen enten være å bygge ut rådhuset eller erverve bygg i nærheten som kan knyttes til rådhuset. I gjeldende økonomiplan er det satt av 20mill.kr. til nye kontorarbeidsplasser med en utvidelse av rådhuset. Rehabilitering rådhus. Deler av rådhuset er i dårlig bygningsmessig stand og både Arbeidstilsynet samt leietakere har påpekt dette og tiltak må settes i verk. Primært så går dette på skifte av vinduer og isolering av yttervegger. I økonomiplanen er det avsatt 15mill.kr. til rehabilitering primært skifte av vinduer. Beløpet økes til 18 mill.kr. grunnet økte kostander knytta til vindusutskifting og isolering. Rådmannen legger til grunn at investeringene vil føre til reduserte årlige energikostnader. Hegra barneskole - rehabilitering av ungdomsskolen. Det er vedtatt en samla bevilgning på 160mill.kr med startbevilgning i 2014 på10mill.kr. Usikkerhet knytta til grunnforhold kan medføre forsinket byggestart. Det kan bli nødvendig med investeringer til sikringstiltak dersom skolen skal bygges på ønska tomt. Geotekniske undersøkelser vil avklare dette. Barnehager. I gjeldende økonomiplan er det avsatt 83 mill.kr. til utbygging av barnehager (Kvislabakken, Sandskogan og Elvran). Prosjektet Sandskogan barnehage er stanset. Det arbeides med å få frem et revidert prosjekt med målsetting om reduserte utbyggingskostnader. Uteanlegg skoler og barnehager. Det er avsatt totalt 2,4 mill.kr. til uteanlegg skoler og barnehager. Et omfattende statlig regelverk knytta til installasjoner for uteleker drar kostnadene opp. Lånke Bosenter. 17 Side104

105 Det er avsatt 3mill.kr. i 2013 til oppussing av 16 rom slik at de kan tas i bruk som korttids/avlastningsplasser. Boliger jfr. Boligsosialhandlingsplan. Med bakgrunn i vedtatt boligsosial handlingsplan ble de årlige brutto investeringene økt fra 5mill.kr. til 10 mill.kr. Ved bygging av disse boligene får kommunen tilskudd fra Husbanken og kostnadene ved den resterende finansiering dekkes gjennom husleie. Dette er prosjekt som skal gå til selvkost. Opparbeidelse friluftsområder og parker. Gjelder opparbeidelse av friområder og parker i hele kommunen. Det er avsatt 1,1 mill.kr. pr. år. Tursti Storvika / Vikan. Det ble avsatt 1,0mill.kr. i 2014 i tillegg til 1,5 mill.kr. avsatt på budsjett for Opparbeidelse av Blinkbanen. Kommunestyret har vedtatt at Blinkbanen skal opparbeides som park og friområde. Det er avsatt 6,00mill.kr. i økonomiplanen. En stor del av investeringen vil bli finansiert via utbyggingsavtaler. Langøra Nord. Det avsatt 2,00 mill.kr. i 2014 i tillegg til tidligere bevilging på 2,00mill.kr.. Det er mye som må tilrettelegges når allmenheten skal ha adgang til Langøra Nord. Ut fra rapporter som er lagt frem knytta til fugler og flytrafikk er det nødvendig å få en nærmere avklaring hvor store disse utfordringene blir dersom flere folk enn de som har båter skal få adgang til deler av Langøra. Om det blir bru til Langøra Nord og på hvilken måte dette kan skje får sin første avklaring i kommunedelplan Langøra som er under behandling. ENØK. 18 Side105

106 Årlige beløp til ENØK tiltak ble økte fra 0,5 mill.kr. pr. år til 0,75 mill.kr. Ekstra ordinært vedlikehold bygg. Årlig bevilgning til større vedlikeholdsarbeider som ikke kan tas over drift ble økt fra 0,50mill.kr. pr. år til 1,0mill.kr. Tomtemodning boliger. Tomtemodning boliger er et område med selvkost der salg av tomter skal dekke kommunes kostnader til erverv og opparbeidelse. I praksis vil kommunen ved opparbeidelse av felt måtte forskuttere investeringene da det alltid tar noe tid før tomtene blir solgt og inntekt kommer. Årlig er det avsatt 7,50 mill.kr. Hangar Ydstines. Investeringskostnaden ble økt med 3,50mill.kr.forhold til tidligere bevilgning på 3,00mill.kr. Maskinpark utskiftingsplan. Det er vedtatt avsatt 1,50mill.kr. årlig til å gjennomføre en systematisk utskifting av eldre maskiner. Vannverk. Vannforsyning skal være et selvkostområde som innebærer at kapital og driftsutgifter skal dekkes ved inntekt fra vannavgifter. De store investeringene totalt 156mill.kr. vil medføre økte vannavgifter. Disse avgiftene er imidlertid lave i dag målt opp mot en rekke andre kommuner. En vesentlig del av investeringene vil være knytta opp mot kravet til en godkjent reservevannforsyning for kommunen. Avløp. I løpet av økonomiplanperioden må det bygges nytt sentralavløpsrenseanlegg til erstatning for dagens som har nådd kapasitetstaket og heller ikke har en teknologi og renseprosesser som en må ha. Bygging av nytt sentralrenseanlegg som skal være operativ i langt 19 Side106

107 tidsperspektiv. Anlegget skal håndtere økte avløpsmengder grunnet veksten i Stjørdal samt nye miljøkrav. Det er avsatt 205mill.kr. i økonomiplanen til utbygging vannforsyning. Kommunale veger. Totalt er det avsatt 44mill.kr. til nyanlegg og utbedring kommunale veger. I dette beløpet ligger 15mill.kr. i tilskudd fra utbyggere gjennom utbyggingsavtaler. I beløpet på 44mill.kr. ligger også prosjekt utbedring / omlegging av kommunal veg i Tomtbakkan. Sykkelbyprosjektet. Kommunestyret har vedtatt overordna sykkelplan for Stjørdal. Kommune har i to år mottatt statlige midler til realising av sykkelplanen. Det er forutsatt en kommunal medfinansiering. Det er lagt inn en årlig egenandel på 0,5 mill.kr. pr. år. i økonomiplanen. Gatelys. Årlige beløp til utbedring av gatelys/ utskifting av armatur til mer energibesparende løsninger er satt til 0,60 mill.kr. Div. redningsutstyr, brannbiler m.m. Årlig beløp til div. redningsutstyr, brannbiler m.m. er satt til 0,50 mill.kr. Nødnett Etableringen av et nødnett er vedtatt av Stortinget og den landomfattende utbyggingen skal være ferdigstilt innen Utbygging og prosessen rund nødnett vil omfatte Trøndelagsfylkene i Innføring av det nye nødsambandet vil omfatte Stjørdal etter planen i fase 4. Stjørdal kommune (SBRT) mottar nytt samband og skal ta dette i bruk ved årsskifte I forbindelse med leveransen/mottakelse av nytt sambandsutstyr ved årsskifte, vil kostnadene i innfasingen med et nytt nødnett for SBRT beløpe seg til ca. 1,5 mill. Investeringskostnaden innebærer installering av nye radioer, repiter/forsterker i biler, montering, garnityr til radioer og opplæring i det nye sambandet. 20 Side107

108 Næringsareal. Stjørdal har de siste årene solgte betydelig næringsareal. Det er viktig også å ha fokus på opparbeidelse av nye områder og ikke bare på salg. Opparbeidelse og salg av næringsareal skal være selvfinansierende for kommunen. I realiteten blir det alltid en periode hvor kommunen må forskuttere erverv og utbygging. Disse kostnadene vil belaste kommunens likviditet. Det er avsatt samla 16mill.kr. til erverv og utbygging av næringsareal. Bypark på Husby jordet. Det er i gjeldene økonomiplan avsatt 29mill.kr.til bypark. Gjennom utbyggingsavtaler vil kommunen over tid få dekket det meste av utbyggingskostnaden, men kommunen må stå for finansiering, forskuttering og får den økonomiske belastningen i en årrekke. Kjørerampe / kulvert i Sandgata. Det er avsatt 57., mill.kr. til kjørerampe og kulvert i Sandgata. Opprinnelige planer er fraveket da de medførte en alt for høg kostnad. Nye løsninger er under planlegging med den forutsetning å redusere investeringene. Over tid vil kommunen gjennom anleggsbidrag og utbyggingsavtaler få dekket deler av investeringene. Parkeringsanlegg UP1. Det e avsatt 17,5mill.kr. til parkeringsplasser knytta til Sandgata. Hele parkeringsløsningen under Husbyjordet er under planlegging. Det må tas høyde for en langt større utnyttelse enn tidligere vurdert. Dette medfører økte investeringskostnader. Kapital og driftsutgifter vil kunne dekkes ved brukerbetaling og ikke gå ut over kommunens lovpålagte primæroppgaver. Kirkedel kulturhus. Det er i avsatt totalt 55,00 mill.kr i gjeldende økonomiplan i tillegg til bevilgning på 10,00mill.kr. i 2012 til kirkedel i nytt kulturhus (kirkerom samt kontorer for den kirkelige administrasjon). 21 Side108

109 3.3.3 Investeringer i For 2017 foreslår rådmannen en samla investering på 113millioner kroner mot 270millioner i snitt for de foregående år i økonomiplanen. Så presset som kommunens økonomi er må investeringene ned og dermed kapitalutgiftene. Innen for vann og avløp kommer investeringene i 2017 tilbake på mere normalt nivå med samla beløp på 27millioner mot 100 millioner i snitt de tre foregående år. Målsettingen er at både reservevannforsyning samt oppgradering av sentralrenseanlegget skal være ferdig innen Kommunen vil da ha en vannforsyningssikkerhet i tråd med statlige myndigheters krav og en god leveringssikkerhet overfor kommunens innbyggere og næringsliv. Et fremtidsretta avløpsanlegg dimensjonert for å ta en videre vekst i folketall forventes å være i drift i løpet av Det foreslås videre en bevilging i 2017 på 25mill.kr. til utbygging av Halsen barneskole. Dette må sees på som et trinn to. Bevilgningen i 2012 på 15mill.kr. vil være byggetrinn en. Det er viktig å se byggetrinn en og byggetrinn to i sammenheng for å få en best mulig planløsning. Rådmannen foreslår 12.5millioner kr. i 2017 til utbygging av Skjelstadmark skole. Det må påregnes at en utbygging av barnehagen vil kreve sikringstiltak mor leirras Andre investeringer. Bergkunstmuseum. Rådmannen vil vise til det som ble skrevet om Bergkunstmuseet i økonomiplan Siden økonomiplanen ble vedtatt har det skjedd en markant positiv utvikling i prosjektet som gjør en realisering mulig. Prosjektet har etter dialog med Riksantikvaren fått en endret utforming i forhold til tidligere planer, plassering i feltet er noe justert og arealet er redusert fra ca. 1700m2 til ca. 1200m2. Reviderte planer vil bli lagt til grunn i det videre arbeidet med å få en godkjent reguleringsplan for Bergkunstmuseet.Reviderte kostnadskalkyler opererer med en rammekostnad på prosjektet på 80 mill.kr. Bygget forutsettes finansiert gjennom en kostnadsfordeling mellom stat, fylke og kommune. Staten har bevilget 13,5mil.kr., fylkeskommunen har bevilget 14,3mill.kr. og Stjørdal har tidligere bevilget 8mill.kr. Av kommunens bevilgning så er ca. 4mill.kr. brukt knytta til tidligere prosjekt, planlegging, forarbeider m.m. Av samla beregna rammekostnad på 80mill.kr. er det derfor på plass ca.33mill.kr. og det gjenstår 47mill.kr. Det arbeides for å få økt bevilgningene fra stat og fylkeskommune da disse tok utgangspunkt i kostnadsoverslag som ligger mange år tilbake. Når det foreligger en nærmere avklaring fra stat og fylkeskommune vil rådmannen fremme sak. Dersom tall foreligger før økonomiplanen legges fram vil dette bli tatt i kommende økonomiplan / alternativt ved rullering av økonomiplanen i Side109

110 3.3.5 Andre prosjekt med konsekvenser for kommunens økonomi.. Kulturhuset. Kulturhuset er under bygging av Stjørdal Kulturutvikling AS. Investeringskostnadene skal ikke inn i kommunens budsjett. Rådmannen forholder seg til de tall og opplysninger som kommer fra selskapet. Det har ikke kommet frem opplysninger som tilsier at andre beløp til leie og drift enn det som ligger inne i eksisterende økonomiplan må endres. Etter som prosjektet skrider frem og selskapet får nødvendig finansiering på plass så vil grunnlaget for det som blir kommunens utgifter sikrere. Det er ikke avklart hvem som skal dekke kapital og driftsutgifter for parkeringsanlegget knytta til kulturhuset. Dette vil utgjøre ca. 2.5mill. på årsbasis. Rådmannen legger til grunn at disse kostnadene belastes brukere av parkeringsanlegget og ikke skal være en utgiftspost på kommunens budsjett. I SKU arbeides det nå kontinuerlig både i forhold til finansiering og driftsopplegg. Rådmannen vil fremmet nødvendige saker for kommunale organ der det er vedtak som tilligger kommunen når grunnlag for slike saker foreligger fra SKU Oppsummering investeringer. Beløp i 1000kr Sentraladministrasjon/fellesutgifter Etat oppvekst og kultur Etat omsorg Etat teknisk drift Kirkelig fellesråd SUM INVESTERING Side110

111 3.3.7 Finansiering investeringer Det er lagt til grunn prosjekt vedtatt i økonomiplan ,oppfinansiering av prosjekt som ligger inne i planen samt rådmannens forslag til nye investeringer. Beløp i 1000kr Egenandel inklusive lån Mva., tilskudd, refusjon, utbyggingsavtaler, tomtesalg SUM Nye låneopptak i perioden ajour pr. medio juli mill.kr.* 260mill.kr. 193mill.kr, 89mill.k.r * Det er ikke regnet med låneopptak til parkeringsanlegg på Husbyjordet. 3.4 Kapitalutgifter Grunnlag kapitalutgifter. Da minste gjennomsnittlig årlig avdragstid etter departementets beregningsregel ligger noe i overkant av 30 år, forutsettes nye opptak av lån i økonomiplanperioden å bli gjort til 30 år. Når det gjelder renteforutsetninger er det lagt til grunn en sats på 3,0 % i 2014 og 2015, 3,5 % i 2016 og 4,0 % i Side111

112 Startlån er forutsatt og avdras over 20 år og med en gjennomsnittlig rentesats på 4 % for hele økonomiplanperioden , jfr. vedlegg: Nye låneopptak i perioden À jour pr. primo august Hva angår eksisterende lånemasse er denne beregnet etter gjeldende vilkår pr. medio august, men på p.t. lån er det forutsatt en renteøkning på 0,2 % i gjennomsnitt i 2014, 0,7 % i 2015, 1,2 % i 2016 og 1,7 % i 2017 i forhold til rentenivået pr. august 2013, jfr. vedlegg: Oversikt over renter og avdrag i økonomiplanperioden , samt oversikt over renter i vedtatt økonomiplan sammenlignet med forslag til økonomiplan Forutsetninger: Avdragstid R R-2015 R-2016 R-2017 Ordinære lån 30 3,0 % 3,0 % 3,5 % 4,0 % Startlån 20 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Momsrefusjon investeringer. Ordningen for momsrefusjon på investeringer innebærer at 100 % av momsrefusjonen skal føres som fradrag på investeringene i Dette betyr at i 2014 skal hele momsrefusjonen gå til fradrag på investeringskostnadene. I skjema for investeringer med finansieringsbehov er dette lagt inn. Investeringer som er omtalt i dette kapitlet i strateginotatet er ført opp bruttokostnad dvs. at merverdiavgift er inkludert. 25 Side112

113 3.4.3 Kapitalutgifter nye låneopptak. Beløp i 1000kr R A R A R A R A 208mill.kr. pr.17/ mill.kr. pr.1/ mill.kr. pr.1/ mill.kr. pr.1/ DELSUM mill.kr. pr. 1/ mill.kr. pr. 1/ mill.kr. pr. 1/ mill.kr. pr. 1/ TOTALSUM Avdrag startlån føres i investeringsregnskapet. 26 Side113

114 Samla renter og avdrag i økonomiplanperioden Eksisterende lånemasse med p.t.-rente forutsatt å få en renteøkning på 0,2 % i 2014, 0,7 % i 2015, 1,2 % i 2016 og 1,7 % i R A R A R A R A Liste pr Nye lån Renteøkning p.t. lån eks.lån Delsum Deflasjon 1 % p.a Delsum Fratrekk startlån SUM Side114

115 Oppsummering kapitalutgifter. Beløp i 1000kr Kapitalutgifter gjeldende økonomiplan Økte kapitalkostnader (Renteendringer, opp finansiering prosjekt, nye prosjekt) Kapitalutgifter i forslag til ny økonomiplan Lånegjeld Lånegjeldens sammensetning pr (i 1000 kr) Statsbanker: Husbanken Kommunalbanken Andre låneinstitusjoner: Lokale banker Kredittforetak KLP Andre Totalt Side115

116 3.5.2 Lånegjeldens utvikling i årene pr. 31/12. (Beløp i mill. kr) Total lånegjeld , ** * ) *) Anslag **) Inklusive 48 mill.kr i forskuttering til Havnekrysset. Lånet er tilbakebetalt i løpet av Lånegjeldens utvikling i økonomiplanperioden Total Lånegjeld 1668* ) 1846* ) 2068* ) 2218*) 2261*) *)Anslag Fordeling låneopptak Beløp i mill.kr. LÅNETYPE SUM SUM I % Startlån Andre selvfinansierende lån Ikke selvfinansierende lån Sum låneopptak Side116

117 3.5.5.Samla oversikt fordeling lån total lånemasse. Fordeling av samlet lånegjeld (beløp i mill.kr.): R2010 R2011 R2012 R2013 B2014 B2015 B2016 B2017 Br. lånegjeld Startlån Netto lånegj Herav selvfinansierende Ikke selvfinansierende Netto lånegjeld kr. pr. innbygger. Netto lånegjeld er brutto lånegjeld fratrukket startlån (Husbanken) Tabellen viser en sammenligning mellom Stjørdal kommune og noen utvalgte kommuner. Regnskapstall Stjørdal Malvik Levanger Verdal Steinkjer N.T.lag Kostragr Side117

118 3.6. Balanse og handlingsrom Balanse. Med utgangspunkt i forutsatte utgifter og inntekter er satt opp rammer balanse og handlingsrom for økonomiplanperioden. Rammene er basert på en videreføring av budsjett Rådmannen har ikke funnet økonomi for å iverksette nye driftstiltak og øke utgiftene ut over de endringer i økte og reduserte utgifter som ligger i eksisterende økonomiplan. Tvert i mot vil det være behov for kutt for å oppnå balanse såfremt det ikke gjøres noe på inntektssiden ANSVAR KOM.V Rådmann/ org. Enhet Fellesutgifter Oppvekst og kultur Omsorg Teknisk Drift Politiske organ Andre ansvarsområder Kulturhus Parkeringsanlegg kulturhus Sum Finans Balanse Side118

119 Spesifisering finans Tall i 1000kr. Ansvar V.B J.B Skatt Statlige rammetilskudd Demografi, vekst tilskudd m.m INGAR Ordinært skjønn Generelle statstilskudd Integreringstilskudd Kalkulatoriske renter Renteinntekter inkl. startlån Renteutgifter inkl. startlån Avdrag egne lån Tilskudd fra TFK storhallen Overføring til kapital regnskap Motpost momskomp. Inv Disposisjons post lønn Motpost avskrivninger Tilf.utg./innt.+disp.F.skap Avs. av disp. fond renter Avs. av disp. fond moms Bruk av disposisjons fond Dekning premieavvik Kalkulatoriske avskrivninger Balanse Sum Side119

120 V.B. er vedtatt budsjett 2013 den J.B er skatt og rammetilskudd justert i h.h.t. K.S. sin prognosemodell Renteutgifter og avdrag er beregnet i h.h.t. investeringsforslag fra eksisterende økonomiplan samt rådmannens forslag til investeringer for Kalkulatoriske renter av avskrivninger omfatter kun investeringer på VAR.- området (vann, avløp, feiing og renovasjon) og er beregnet i henhold til selvkostveileider. Dette innebærer bl.a. at inntektene kommer med et års etterslep i forhold til selve utgiftene Handlingsrom. Det vises til notatets faktadel om inntekter og utgifter og grunnlaget for disse samt investeringene slik disse foreligger i vedtatt økonomiplan og i forslag til investeringer i økonomiplanen. Følgende er lagt til grunn: Skatteinntekter og rammetilskudd føres opp i samsvar med vedtatt revidert nasjonalbudsjett 2013 og prognose som KS har utarbeidet for den kommende økonomiplanperioden pluss antatt årlig vekst som følge av demografi. Utgiftene er lagt inn i tråd med vedtatt økonomiplan samt saldering budsjett Det er dagens budsjett i 2013 som videreføres med den forutsetning at drift på ansvarsområdene er tatt ned og i samsvar med vedtatt budsjett. Ansvarsområdene som i 2013 ikke er i budsjettbalanse skal gjennom tiltak være i balanse fra og med Disposisjonspost lønnsreserve er satt opp til 25mill.kr. Ingen nye tiltak lagt inn. Investeringen i vedtatt økonomiplan opprettholdes. Forutsetter lav rente i hele økonomiplanperioden. Det er tatt hensyn til de store investeringene innen vannforsyning og avløp gjennom økning i de kalkulatoriske rentene og avdragene. 33 Side120

121 Fra og med 2015 er det et negativt handlingsrom slik tabellen viser. Beløp I 1000kr For 2014 blir det en kostnad på ca. 3mill.kr. til leie av brakker til Sandskogan barnehage grunnet utsatt byggestart og ferdigstillelse. Dette er utgifter som rådmannen ikke ser noen annen finansiering på en å bruke fond så lenge regnskapsforskriftene sier at utgifter til leie av midlertidige lokaler skal føres i driftsbudsjettet og ikke i kapitalbudsjettet. Som det fremgår av tabellen og med de forutsetninger som er lagt til grunn så er balansen og handlingsrommet negativt for økonomiplanens år 2015, 2016 og Denne utviklinga ble tatt opp av rådmannen både i strateginotat til økonomiplan og i selve fremlegget til økonomiplan Tiltak for å oppnå balanse i økonomiplanperioden. Det er tre hovedgrep som må gjøres for å få balanse i økonomiplanen. Disse er Omprioriteringer innenfor rammen på budsjett Tiltak på enhetene for at driftsutgiftene pr er på nivå med vedtatt budsjett Kutt i utgifter ut over det som vedrører de to første kulepunkt for å ha balanse. Omprioriteringer innen rammen på budsjett Omprioritering betyr at dersom noen skal prioriteres opp så må noe annet prioriteres ned. Det er en rekke poster i budsjettet som er vanskelig å påvirke ut i fra at rammebetingelser endres, statlige forskrifter, utgifter hvor nivå fastsettes av andre enn kommunen samt kommunale vedtak. Rådmannen vil tilrå at følgende budsjettposter reguleres opp innenfor eksisterende totalramme i budsjett 2013 som gjøres gjeldende fra og med : Barnevern tiltak utenfor hjemmet 5,8 mill.kr. Finansiering innkjøpsordning (fordels på enhetene) 1,0 mill.kr. Fellesutgifter (arkiv, husleie, tillitsmannsordning, forsikringer) 1,0 mill.kr. Adm. Kostnader FIDES (ikke tatt med i kommunestyresak og vedtak) 1,0 mill.kr. SUM 8,8 mill.kr. 34 Side121

122 De økte kostandene forslås finansiert på følgende måte: Kutt i alle forbruksposter på 5 % - forventa delgevinst av innkjøpsordning 4,0 mill.kr. Effektivisering bilhold 0,2 mill.kr. Kutt i kurs og reisebudsjett ( videokonferanser tas i bruk ) 0.3 mill.kr. Redusert åpningstid rådhus og sentralbord på linje med NAV 0.5 mill.kr Alle politiske møter starter kl.18. Reduserte utgifter tapt Arbeidsfortjeneste samt frigjør administrativ kapasitet på dagtid 0,7 mill.kr. Redusert avsetning tilleggsbevilgninger 0,2 mill.kr. Redusert tilskudd turistinformasjon/ SNF 0,2 mill.kr. Økt effektiviseringskrav / reduserte kostnader Værnesregionen 0,2 mill.kr. Redusert tilskudd / aktivitet Grønn omsorg 0,2 mill.kr. Budsjettert aksjeutbytte (primært Tangen Næringsbygg) 1,2mill.kr. Økte leieinntekter Tangen m.m. 1,3mill.kr. SUM 8,8mill.kr. Budsjettert aksjeutbytte samt økte leieinntekter vil være inntekter av ikke varig karakter. Et eventuelt tap av disse inntektene kan kompenseres i slutten av økonomiplanperioden med fondsbruk / ytterligere kostnadskutt Tiltak for å kutte utgifter for og være på budsjettramme 2103 pr Ut i fra økonomistatus pr så er det store utfordringer å komme i balanse på budsjettet for 2013 og dermed ned på det nivå som er lagt til grunn for økonomiplanen. Dette går både på reduksjon av kostnader som ligger over vedtatt budsjett 2013 og reduksjon av inntekter som svikter i forhold til budsjettet. Dersom det tas tak kun i utgiftsnivået så er det behov for kutt i størrelsesorden 10-15mill.kr. i 2013 for å komme i balanse på utgiftene. Tiltak settes i gang fortløpende for å ha ei drift pr som er i samsvar med budsjett I forslag til rammer er det for 2014 og fremover i økonomiplanen tatt høyde for økte kapitalutgifter i 2013 ut over budsjett samt at skatteinntekter og rammetilskudd er tatt ned i samsvar med tall i revidert nasjonalbudsjett. De tiltak som iverksettes for å kutte utgifter for å komme ned på budsjettramma vil være de samme som må forsterkes for å ha balanse i økonomiplanen. Det legges opp til følgende kostnadsreduksjoner etter omprioriteringen for å komme ned på budsjettrammen slik den er i vedtatt budsjett 2013: Etat omsorg Privatisere legetjenesten på Skatval og i Hegra tilsvarende de øvrige legekontor i kommunen. Vurdere antall korttidsplasser i kommunen. Reduksjon / kutt i prosjekt. 35 Side122

123 Etat oppvekst og kultur Skole Vurdere skolestruktur SFO Vurdere å legge ned tilbudet ved enkelte skoler Barnehager Redusert åpningstid Forhandle om å fjerne betalt matpause Stoppe betaling til private barnehager når det gjelder «smutthullsplasser». Dette for å fremprovosere at staten må endre lovverk og rette opp den manglede statlige finansiering av disse plassene som fullstendig tapper kommunens budsjett på barnehagesektoren. Kultur Legge ned tilbud og sette prosjekt i bero. Avvikle prosjekt Lokstallen Teknisk Redusere/kutt i prosjekt Stenge ned bygg og sentralisere Kutt for å komme i balanse i økonomiplanen etter at en er nede på budsjettramme budsjett Skal en videre ned på balanse i økonomiplanen som innebærer tiltak ut over det å få balanse i regnskapet for 2013 så er valgmulighetene følgende: Kutte driften ut over det dagens budsjett setter rammer for Se på og sentralisere strukturen Øke inntektene Se på investeringene muligheter for å forskyve investeringer Bruk av fondsmidler Skal en fra og med 2014 kutte budsjettene for å ta høyde for de økonomiske utfordringene som kommer fra og med 2015 er det betydelige kutt som må til ut over reduksjon av dagens aktivitetsnivå. Ut i fra at det er gitt tydelige føringer fra kommunestyret om at det ikke skal røres ved struktur og at det ikke er aktuelt å se på egne inntekter (eiendomsskatt) så betyr det i realiteten kutt. Rådmannen fremmer forslag til kostnadsreduksjoner for å oppnå balanse. Det er viktig for det det videre arbeidet med budsjett og økonomiplan at det gis klare føringer fra kommunestyret på hvor det skal kuttes og hvilken profil en skal legge seg på og at en tar innover seg konsekvensene av nedskjæringene. 36 Side123

124 Stjørdal kommune har et avgiftsnivå der selvkostområdene (vann, avløp, renovasjon, feiing), går i balanse. Regelverket tillater ikke at kommunen skal gå med noen fortjeneste her. Kart og geodata samt byggesaksbehandling er ikke vedtatt som selvkostområde, dog medfinansierer gebyrene drifta. Når det gjelder barnehager så er inntektsnivået bestemt av staten. Her har den reelle brukerbetalingen gått ned ved at kronebeløpet har stått fast. Det gjenstår da noen tjenester innen omsorg (noen som ikke er regulert fra statens side) og innenfor oppvekst og kultur. Det er lite realistisk å øke prisen på disse tjenestene / tilbudene til et nivå som samla gir inntekter som balanserer økonomiplanen. Det kan vurderes å utsette alle større investeringer som ikke er selvfinansierende i 4 år. Dette vil da gå ut over skoler og barnehager. Ut i fra de behov som er til stede både innen skole og barnehager samt veger finner ikke rådmannen at dette er en farbar veg. Kommunen er nødt til å ta grep. Ved fremlegging av økonomiplan viste rådmannen til at kommunen hadde to år på seg med å justere inntekter og utgifter for balanse i økonomien innen utfordringene kommer for fullt i Dette notatet bekrefter at utfordringen kommer i 2015, men nå er det bare ett år å forberede seg på. For å legge frem en reell økonomiplan i balanse og ikke operere med utgifter eller inntekter som vil være vanskelig å oppfylle, vil rådmannen tilrå at balanse i økonomiplanen oppnås ved bruk av fond kombinert med kutt. Dersom kommunen ikke legger frem en økonomiplan i balanse vil kommunen havne på statlig tilsyn gjennom ROBEK. Rådmannen ser det som lite realistisk å ta hele balanse ved hjelp av fond eller kun kutt. Den største ubalansen er i 2015 og 2016 mens det går ned i Årsaken til dette er blant annet de store investeringer innen VA sektoren hvor inntektene i form av avgifter kommer et år på etterskudd. Det er forskrift og regelverk som gjør det slik. Rådmannen foreslår som strategi i økonomiplanen at det legges inn et kutt på 5mill.kr. i 2014 og ytterligere 5mill.kr. i Dette innebærer en ramme som er 5mill.kr. lavere i 2014 i forhold til 2013 og 10mill. kr. lavere for de neste årene i forhold til Differansen mellom balanse og kutt finansieres ved bruk av fond. Fondet tilføres midler i to år og må avgi midler i to år. Dette sikrer en jevnere produksjon enn kutt som varierer fra år til år. Tiltak for å oppnå balanse beløp i 1000kr Resultat øk.plan Kutt Fond Balanse Side124

125 Rådmannen foreslår at kuttene fordeles slik: Beløp i mill.kr Etat oppvekst og kultur -2,0-3,8-3,8-3,8 Etat omsorg -2,0-3,8-3,8-3,8 Etat teknisk drift -1,0-1,4-1,4-1,4 Kapitalutgifter kulturhus med parkeringsanlegg -1,0-1,0-1,0 SUM -5,0-10,0-10,0-10,0 Dette representerer kutt i forhold til nivå budsjett Når det gjelder år det gjelder kutt så dreier det seg om nettobudsjett. Dette innebærer at kuttet kan være en kombinasjon av økte inntekter og reduserte utgifter. For konkrete kutt så vises til tiltak som foreslås under prosess for å komme ned på rammen for budsjett Rådmannen forslår at kuttene tas innen de sektorer som er opplistet. Dette da budsjettene innen øvrige sektorer er så små at rådmannen vurdere det lite realistisk å få til reelle kutt ut over de kutt som foretas ved omprioritering innen rammene på budsjett Rådmannen vurder det som ikke aktuelt å kutte ytterligere i kapitalutgiftene da disse er skåret helt ned til dagens meget lave rentenivå. En økning i rentenivået ut over dagens nivå vil bli krevende å håndtere hvor konsekvensene er større kutt i de øvrige utgiftene. Kommunalt tilskudd / nettoutgift for kulturhus med parkeringskjeller var basert på kapitalutgifter basert på rentenivå flere år tilbake i tid. Rentenivåer er nå betydelig lavere og rådmannen mener dette må gi seg utslag i reduserte overføringer fra kommunen. Endring disposisjonsfond i perioden - beløp i mill.kr SUM Side125

126 4.UTFORDRINGER OG MULIGHETER. 4.1Kommuneøkonomien Innledning. Stjørdal kommune har over år hatt en kontrollert men stram økonomi. Utviklingen de to siste årene samt prognosene for den kommende økonomiplanen viser at økonomien er blitt og blir stadig mere utfordrende. Rådmannen vil vise til tidligere notat til økonomiplaners strategidebatt samt til tidligere økonomiplaner og budsjettfremlegg. Det er ikke balanse mellom ordinære inntekter og utgifter og den økonomiske handlefriheten er begrenset. Ut i fra at tiltak knytta til kostnadsreduksjoner og inntektsøkninger tar tid før de gir effekt har rådmannen funnet det nødvendig å foreslå at økonomiplanen balanseres ved bruk av disposisjonsfond. Dette gjøres for å unngå underbalanse og at kommunen av blir satt under utvidet kontroll av statlige myndigheter og plasseres på ROBEK- registeret. Kommunestyret har vært tydelig på at det ikke skal forekomme underbudsjettering og at budsjettene skal holdes. Budsjettkontroll skal ha førsteprioritet. Vedtak om dette ble fattet av kommunestyret ved saldering av budsjett Budsjettene på de fleste enheter er stramme og inneholder ikke reserver slik at det blir ubalanse når utforutsett ting oppstår og rammebetingelsene endres. Det er også en rekke kostnader hvor kommunen i meget liten grad har påvirkningsmuligheter ut i fra sentrale bestemmelser, lovverk og forskrifter. Her må det tas med de endringer som skjer gjennom året når det gjelder folketallsutvikling og demografi. Som stikkord kan her trekkes frem pensjonskostnader, sentralt avtalte lønnsoppgjør, barnevern, sosialhjelp, finansiering private barnehager, kontingenter, elevsammensetning, timetall, mm. Størsteparten av tjenesteproduksjonen er rettet inn mot folk. Kontinuerlige endringer i demografi, folkevekst og lovverk og rammebetingelser gjør det vanskelig å ta høyde for alle utgifter som påløper i løpet av et budsjettår. Rådmannen vil gjennom organisatoriske tiltak omdisponere ressurser slik at det blir mere fokus på den kontinuerlige økonomioppfølgingen slik kommunestyret ønsker det. Dersom det i fremlegget til statsbudsjett for 2014 ikke kommer mere frie midler til kommunen eller at det ved behandling av strateginotatet kommer klare politiske føringer på reduserte utgifter eller økte inntekter, må det tas mill.kr. pr år fra disposisjonsfond for å opprettholde dagens tjenestetilbud og aktivitetsnivå ut over balanse budsjett Dette vil føre til at disposisjonsfondet vil kunne være tømt i løpet av økonomiplanperioden og er ingen varig løsning. De økonomiske utfordringene Stjørdal står overfor er løsbare. Dette kan gjøres ved å redusere dagens aktivitets og tjenestetilbud, øke inntektene eller en kombinasjon. Så fremt inntektene ikke økes må produksjonen tilpasses det inntektsnivået en har. Kommunen kan ikke over tid bruke mer midler enn det som er disponibelt. Budsjettene må være styrende med de utfordringer dette medfører av tilpasninger. Her må kommunestyret gi konkrete føringer. All erfaring viser at generelle nedskjæringer med bruk av ostehøvel gir begrensa effekt. En reduksjon av aktivitetsnivået vil måtte påvirke tjenestetilbudet. Merkes ikke en reduksjon så har en i utgangspunktet alt for mye ressurser. I følge Kommunebarometeret 39 Side126

127 sine målinger så har Stjørdal kommune de siste årene hatt en negativ utvikling på kvalitet og tjenestetilbud og kommuneøkonomi. Kommunen er havnet langt nede på listen både når det gjelder fylkesnivå og landsnivå. Det må være ei klar målsetting å få snudd denne utviklinga da det ikke er positivt for kommunens omdømme Inntekter. I statsbudsjettene har Stjørdal hvert år fått en brutto økning i rammeoverføringene. På papiret ser det derfor ut som om kommunen stadig har fått mere midler å rutte med til å øke produksjon og kvalitet. Det er viktig å gå inn å analysere de økte overføring for å se hvilket økt handlingsrom de eventuelt har gitt. I de brutto økte årlige rammeoverføringene har deflatoren i snitt utgjort 80 % av beløpet. Deflatoren er ei summert vekting av lønns og prisstiging slik denne er beregna av staten i statsbudsjettet. Dette betyr i klartekst at opptil 80 % av de økte overføringene skal kompensere for lønns og prisvekst og dermed bidra til å videreføre (ikke øke) den produksjonen som er i et år til neste år. De øvrige 20 % går til dekning av endringer i demografi (folketall, alderssammensetning m.m.). Videre er det erfaringsmessig lagt inn spesielle statlige satsninger som er innbakt i rammeoverføringen. Eksempler på dette er økt timetall i grunnskolen, samhandlingsreformen, økt finansiering av private barnehager m.m. 40 Side127

128 Kommunenes egen organisasjon KS har årvisst påpekt at de statlige rammeoverføringene med fratrekk fra deflatoren ikke dekker økte kostnader knytta til endring i demografi slik KS beregner det. Statlige reformer og satsningsområder som kommunesektoren skal iverksette dekkes sjelden opp med reelle kostnader. De siste årene har kommunesektoren fått en betydelig økning i pensjonskostnadene grunnet endring i regelverk, lav rente og dermed lav avkastning. Disse økte kostnadene for kommunesektoren er i liten grad ivaretatt i rammeoverføringene. Grunnet systemet med føring av premieavvik på pensjon som staten innførte overfor kommunene er det opparbeidet et betydelig underskudd i kommunesektoren som påvirker likviditeten negativt. I klartekst betyr dette at kommunene betaler langt mere i pensjon enn det som bokføres i de årlige driftsregnskapene. Differansen må nedbetales over 10 år. Med økende årlige premieavvik som skal betales blir dette en stadig større kostand på budsjettet. Skatteinntektene har de senere årene blitt justert opp ved fremlegging av revidert nasjonalbudsjett i forhold til opprinnelig statsbudsjett. Det er skatteinngangen på landsbasis som betyr noe. Økt skatteinngang på landsbasis har også medført økte skatteinntekter for Stjørdal. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble det ikke gitt noen oppjustering av skatteanslaget da staten på landsbasis ikke forventer en økt skatteinngang. Det skatteanslaget som kommunestyret har vedtatt for 2013 er for høyt i forhold til statsbudsjett samt revidert nasjonalbudsjett og må justeres ned for Inntektssystemet. Det statlige inntektssystemet med alle sine indikatorer og vekting av disse beregner i detalj hva kommunen skal ha av utgifter og dermed frie inntekter i form av skatt og samla rammeoverføring. I henhold til det statlige inntektssystemet skal Stjørdal være en rimelig kommune å drifte med en kostnadsindeks i nærheten av 1, som er snittet for kommunene. Inntektssystemet tar imidlertid ikke høyde for at Stjørdal har valgt en desentralisert struktur for sitt tjenestetilbud og at kommunen som vekstkommune har store investeringer og dermed kapitalutgifter. Dette er ting som kommunen selv må håndtere og her gis det ingen drahjelp fra staten. Rådmannen vil være tydelig på at kommunen må iverksette tiltak som sikrer en sunn økonomi også der utgiftene ikke fanges opp av inntektssystemet. Når en går inn i og analyserer de økte brutto inntektene til kommunen så er det ikke slik at disse over tid har ført til en vedvarende økt handlefrihet og mere penger til disposisjon. Midlene har gått til dekning av lønns og prisvekst slik dette er beregna av staten, statlige satsningsområder samt økte kostnader knytta til folkevekst og demografiendringer. Det er viktig å gå inn i beløpene, analysere og ikke kun se på tallene som isolert sett kan fremstå som økte ressurser. 41 Side128

129 4.1.4.Utgifter drift. Den ordinære drifta har gått med underskudd de siste 4 årene og prognosen for 2013 er negativ. Det som har medført at kommunen som konsern har kommet ut i balanse er økte finansinntekter, skatt og rammeoverføring samt reduserte rentekostnader. Status driftsresultat ansvarsområder (driftsresultat i forhold til vedtatt budsjett inklusive saldering): Beløp I mill.kr. Ansvar R-2009 R-2010 R-2011 R-2012 P Oppvekst og kultur -6,6-12,1-8,5-9,8-10,5 Omsorg -2,6-13,2-11,1 +8,3 +1,5 Teknisk drift -0,8-1,9 +1,3-1,3-0,6 Fellesutgifter -7,4-6,8-12,3-3,9-6,0 Politiske organ +0,2-0,7-0,9-2,7-2,0 Andre +0,2 +0,1-0,2 +0,4 0 ansvarsområder SUM -17,1-34,6-31,7-9,8-17,6 Som det fremgår av tabellen så er det samla et betydelig avvik som ikke kan vedvare over år Etat omsorg har hatt store avvik. Sektoren er tilført betydelig med midler og har nå etter rådmannens vurdering samla et budsjett som skal dekke det vedtatte aktivitetsnivået. En vesentlig årsak til at sektoren nå er i balanse er en stor økning i statlige overføringer knytta til ressurskrevende brukere som har muliggjort omdisponering av midler innen sektoren til enheter med stor differanse mellom nødvendig tjenesteproduksjon og budsjett. Det meste av tjenestene styres av lov og forskrifter som i neste omgang får konsekvenser for ressursbruken. Selv om sektoren har fått økte midler er det store utfordringer og kostnadsøkning til økonomisk sosialhjelp samt at det ved utredning og etablering av FIDES ikke ble tatt høyde for administrasjonskostnader som kommunen nå blir fakturert for. Dette belaster direkte sektorens budsjett. Det er et betydelig usikkerhetsmoment om de statlige overføringene til ressurskrevende brukere vil bli opprettholdt på dagens nivå. Reduseres disse vil det få store konsekvenser for sektorens økonomi. Etat oppvekst og kultur har gjennom flere år hatt store avvik noe som fortsetter ut i Både kultursektoren, barnehagene samt skolen har betydelige utfordringer. Stjørdal bruker lite på kultur og budsjettet er veldig sårbart i forhold til inntektssvikt som for eksempel fra kinobesøk. Barnehagereformen med det nye finansieringssystemet er komplisert og krevende økonomisk. Det at en hver kostnad knyttet til kommunale barnehager automatisk også skal overføres til private barnehager er en kostnadsdriver. Ved saldering i 2012 ble budsjettposten for kommunale og private barnehager styrket slik at det nå er mindre avvik mellom budsjett og kostnader. Skolesektoren har budsjettmessige utfordringer både på barneskolene og ungdomsskolene. Tilbakemelding fra enhetslederne går på behov for økt ressursbruk knytta til stadig flere elever som har store utfordringer i skolehverdagen og at ressurser må settes inn for å ha et 42 Side129

130 læringsmiljø som skal ivareta alle elever. I fremlegg til budsjett for 2013 samt økonomiplan sa rådmannen at dersom det kom økte midler til kommunen i revidert nasjonalbudsjett så ville rådmannen prioritere dette til skolesektoren. Det kom ingen økte midler i revidert nasjonalbudsjett samt ingen økning i kommuneproposisjonen utover kostnader knytta til endringer i demografi. Rådmannen ser derfor ingen mulighet til å foreta en styrkning av skolebudsjettet som omtalt i budsjett for 2013 eller for Situasjonen innen oppvekst og kultur er slik at enheter som har negative avvik må iverksette tiltak for å komme i balanse. For skolene er dette ikke mulig uten å bryte lov og avtaleverk. Det store avviket innen fellesutgifter er i hovedsak knytta til tiltak i barnevernet. Budsjettpostene har over tid vært satt for lavt i forhold til de reelle kostnadene. I forhold til sammenlignbare kommuner så har Stjørdal over tid hatt lavere kostander til tiltak innenfor barnevernet, men nå begynner kostnadene å nærme seg nivået andre har. Rådmannen hadde som prioritering dersom det kom økte midler til kommunene i revidert nasjonalbudsjett og i kommuneproposisjonen for 2014 å styrke budsjettet for tiltak innen barnevernet. Det er så langt ikke funnet midler til dette. Under fellesutgifter føres en rekke kostnader som gjelder hele kommunen. Her nevnes tillitsvalgt ordningen i henhold til tariffavtalene, seniorpolitiske tiltak, personforsikringer, opplæring, bedriftshelsetjeneste, porto, arkiv, servicetorg kontingenter m.m. En rekke kostnader fastsettes ikke av kommunen, og det er vanskelig å styre kostnadene. I budsjett for 2014 vil kontingent KS som er en politisk organisasjon blir derfor overført fra fellesutgifter til politiske organ fra og med Etat omsorg går i balanse grunnet store tilskudd ut over det budsjetterte til ressurskrevende brukere. Uten denne inntekten hadde etaten har betydelige minus tall. Både når det gjelder aktivitetstilbud knytta til FIDES og NAV økonomisk sosialhjelp så er det store negative avvik. Det sammen gjelder innenfor avtaler knytta til fysioterapi samt fastleger. Tilskuddet til fastleger har en underdekning på 1,2mill.kr. i forhold til dagens innbyggertall. Beløpet er ikke regulert på 6 år da det ikke har vært funnet midler til dette. Budsjettansvar politiske organ viser også betydelige avvik i forhold til budsjett uten at rådmannen vil kommentere dette nærmere. Stjørdal har en stor bygningsmasse. De siste år er det foretatt meget store investeringer i nye skolebygg, bosentra, barnehager, idrettshaller m.m. Byggene representerer en betydelig verdi. Det er med bekymring rådmannen konstaterer at rapporter fra enhet eiendom synligjør at kommunen kun har økonomiske ressurser til vedlikehold som utgjør 50 % av det en burde ha. KS har foretatt undersøkelser på hva som burde avsettes til årlig vedlikehold pr. kvadratmeter. Stjørdal ligger langt under det som fagfolk på bygningsvedlikehold anbefaler. Så lenge bygningsmassen er noenlunde nye så kan en i noen år berge seg på et minimalt vedlikehold. Over tid slites imidlertid bygningsmassen og kommunens kapital forringes. Resultatet kan fort bli at levealderen på byggene blir redusert og det må bygges nytt langt tidligere enn om det var midler til et godt vedlikehold. Dette er ingen god utvikling. Med de mange oppgaver som budsjettet skal finansiere er bygningsvedlikehold, som ikke er en lovpålagt oppgave kommet på etterskudd. 43 Side130

131 Kapitalutgifter. Tabellen nedenfor viser kapitalutgifter i millioner kroner fra og med regnskap 2008 til og med 2017 basert på vedtatte investeringer i økonomiplan samt forslag investeringer R-08 R-09 R-10 R-11 R-12 B-13 B-14 B-15 B-16 B-17 Avdrag 43,9 42,2 48,4 54,9 59,0 61,1 70,6 76,5 80,6 88,1 Renter 55,7 38,8 41,5 50,7 50,2 52,5 54,0 64,1 80,6 80,3 SUM 99,6 81,0 89,9 105,6 109,2 113,6 124,6 140,6 161,2 168,4 Som det fremgår av tabellen så er det en betydelig økning i kapitalutgiftene fra og med En vesentlig del av denne økningen er knytta til låneopptak innenfor avløp og vannforsyning hvor kapitalutgiftene dekkes over avgiftene. Ut i fra gjeldende regelverk for selvkostberegning kommer inntektene med 1 års etterslep i forhold til utgiftene. Økte kapitalutgifter knytta til investeringer innen VAR- områdene vil derfor uansett ha en betydelig kapitalbelastning. Rådmannen viser til det som tidligere er anført i dette notatet om lånegjeld, gjeldsutvikling, sammensetning av låneporteføljen, selvfinansierende/ikke selvfinansierende lån samt rentenivå som er lagt til grunn for renteberegningene Driftsresultat -robusthet i økonomien. Teknisk beregningsutvalg anbefaler at kommunene bør ha et netto driftsresultat på 3 %, mens fylkesmannen anbefaler at det bør ligge på 2 %. De tre foregående år har kommunen hatt følgende netto driftsresultat: ,0 % ,0 % ,4 % Økte inntekter på finans, reduserte kapitalutgifter grunnet lav rente, premieavvik på pensjon samt momsrefusjon på investeringer som føres i driftsregnskapet er hovedårsakene til at kommunen har kommet ut med et positivt netto driftsresultat. Dersom en holder premieavvik samt momsrefusjon investeringer utenfor så har netto driftsresultat vært rundt null. Dette viser at det er lite å gå på og at økonomien er meget sårbar. Rådmannen vil trekke frem noen positive og negative element knytta til økonomiens robusthet Disposisjonsfond. Stjørdal kommune har ikke satt momsrefusjon fra investeringer inn i produksjon, men avsatt disse på ubundet disposisjonsfond. Det er positivt og gir kommunen en liten reserve / buffer 44 Side131

132 å tære på i noen få år. Det disposisjonsfondet kommunen har er i realiteten bygget opp i sin helhet ved at momskompensasjon på investeringer som føres i driftsregnskapet er avsatt på fond. Det vises til påfølgende tabell. Beløp i millioner kr. R-08 R-09 R-10 R-11 R-12 SUM Momsrefusjon investeringer ført i driftsregnskapet 12,7 40,8 26,0 9,2 6,9 95,6 Netto avsetting til disposisjonsfond 6,2 42,7 31,3 6,5 1,2 87,9 Momsrefusjon på investering fases ut og fra og med 2014 skal refusjonen føres rett i kapitalregnskapet og ikke i driftsregnskapet. Med de rammer som kommer frem i forslaget til økonomiplan ser ikke rådmannen det mulig å tilføre disposisjonsfondet midler tvert i mot så foreslås det et betydelig bruk av midler til budsjettbalansen er stabilisert Lønnsreserven. Det er meget viktig for styring av økonomien på enhetene at det er en forutsigbarhet i refusjon lønnskostnader knytta til tariffoppgjørene. Rådmannen har valgt å øke disposisjonspost for lønn til 25mill. kr. for hvert av årene i økonomiplanperioden. Dette for å komme opp på et gjennomsnittsnivå, tilsvarende økningen de siste år. Dette innebærer at ved mellomoppgjør vil kostnadene sannsynligvis bli lavere enn 25mill.kr., mens det ved hovedoppgjør kan bli noe høyre. Midler som ikke kommer til anvendelse et år kan settes inn på fond. For etatene og enhetene er det bra og forutsigbart at lønnsreserven er så stor at lønnsoppgjørene blir dekket 100%. I alle år har imidlertid enhetene vært nødt til å dekke annen lønnsøkning av eget budsjett. Som oftest dreier det seg om ansiennitetshopp på lønnsstigen. Også kompensasjon for utdanning som fører til endret stillingsgruppe og høyere lønn, belastes enhetenes budsjett. Denne ordningen fører til at enheters lønnsbudsjett stadig rekker til færre stillinger. Dette rammer mest i Etat Omsorg og i etat Oppvekst og kultur. Store enheter i Oppvekst og kultur kan i løpet av et år være nødt til å dekke opp mot 0.5 mill til lønnsøkninger på eget budsjett Reserve kapitalutgifter. Stjørdal kommune hadde tidligere en innbakt reserve i budsjettet knyttet til kapitalutgiftene. Frem til 2008 ble alle lån tatt opp med 20 års avbetalingstid. Dette ble endret av kommunestyret til at regnskapsforskriftenes regler om maksimal avdragstid skulle utnyttes 45 Side132

133 for derved å frigjøre midler avsatt til avdrag til andre formål. Avdragstiden på kommunens lån ligger i dag i snitt på litt i overkant av 30 år. For renteberegning var det også lagt inn en liten margin som en reserve. Nå er rente på lån med ikke rentebinding lagt inn med rentebetingelser fra långiver nesten uten margin. Det satses på lav rente i den kommende økonomiplanperioden. Dersom rentenivået går tilbake til det som Norges Bank vurderer som ei normalrente 5,5 6,5 % vil det med lånegjeld pr medføre en økt rentekostnad i størrelsen 25 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til fastrenteavtalene som kommunen har inngått for deler av låneporteføljen. Med dagens driftsnivå og inntekter vil Stjørdal kommune få meget store utfordringer i å håndtere en renteøkning Egenkapital investeringer. Det fremgår av tidligere økonomiplaner, regnskap og kommende økonomiplan at Stjørdal kommune har minimalt med egenkapital til investeringer. Dette fører til høye låneopptak med påfølgende kapitalutgifter Oppsummert økonomiske utfordringer. Rådmannen vil blant flere økonomiske utfordringer i økonomiplanperioden sette opp følgende: Grunnskole Finansiering av private og kommunale barnehager Økonomisk sosialhjelp, finansiering aktivitetstilbud gjennom FIDES Tiltak i barnevernet Ressurser vedlikehold bygninger Endringer i inntektssystemet og fordeling skatt og rammeoverføring Renteøkning Bruk av fondsmidler for å ha balanse i økonomiplanen. Finansiering av bygging og drift av infrastruktur parkeringsanlegg m. m Årlig kommunal kostnad knytta til drift og leie av kulturhuset inklusive parkeringsanlegg. 46 Side133

134 4.3. Egne inntekter. Rådmannen har i mange år påpekt at Stjørdal kommune må se på potensialet som ligger i egne inntekter - eiendomsskatt. Med de mange utfordringer kommunen står foran som må finne sin løsning vil rådmannen vise til de mulighetene som ligger i en øking av egne inntekter. Det er mange kommuner som Stjørdal kan sammenligne seg med som har økonomiske utfordringer. Disse kommunene har dog den forskjell at de ikke har den veksten som Stjørdal har og dermed mindre investeringsbehov, samtidig har de gjort strukturelle grep med sentralisering av tjenestetilbudet samt at de utnytter eget inntektsgrunnlag. Det vil alltid være et nærmest umettelig behov for tjenester og økonomiske ressurser i en kommune. Økte ressurser gir lett nye muligheter som igjen gir behov for økte ressurser. Skal Stjørdal kommune ta i bruk det potensiale som andre sammenlignbare bykommuner utnytter så må en ha en bevist strategi og holdning til dette. Det å tilføre masse midler til drift kan gi en kortvarig varme. Rådmannen vil foreslå følgende strategi for disponering av egne inntekter dersom dette blir en realitet: 30 % settes inn for å justere opp bunnlinja på ansvarsområdene for å ha en bedre tilpasning mellom aktivitet (som ikke kan økes) og budsjett. Vil gi 30 % brukes som egenkapital til investeringer. I dag har Stjørdal helt minimal egenkapital til investeringer. Økt egenkapital vil gi redusert lånebehov og dermed lavere kapitalutgifter. 40 % av settes til fond strategisk bruk øke reserver og handlefrihet. Rådmannen er skeptisk til å innføre eiendomsskatt kun på verker og bruk. Jeg stiller spørsmål om det er rett at det kun er næringslivet som skal være med å bidra mere til fellesskapet og ikke minst til å opprettholde et godt desentralisert tjenestetilbud. Jeg mener prinsipielt at alle bør bidra og dermed blir belastningen mindre på alle også næringslivet. Dette kan gjøres ved å opprettholde lave satser og ha en moderat beskatning. Innretningen på dette er det helt opp til kommunen å fastsette. Stjørdal har utfordringer, men disse er fullt ut løsbare. Det er imidlertid viktig at tiltak for å få økonomien i balanse ikke utsettes. Dess mere de skyves frem i tid dess begrensa blir valgmulighetene. Et godt tjenestetilbud i hele kommunen til næringsliv og innbyggere og fremtidsretta investeringer gjør en kommune attraktiv selv om dette har en kostnad. Utfordringen blir da å fordele denne kostnaden mest mulig rettferdig slik at Stjørdal kan konkurrere 47 Side134

135 4.4. Infrastruktur i sentrum. Rådmannen foreslår at de beløp som ligger i vedtatt økonomiplan knytta til infrastruktur på Husbyjordet videreføres. Med den forestående byggeaktiviteten i sentrum samt forslag om en større arealutnyttelse med å bygge høyere blir det mer og mer viktig å få på plass infrastruktur. Noe av det viktigste her vil være gode løsninger for kollektivtrafikk, parkeringsløsninger og gode grøntområder som er opparbeidet.. Stjørdal fikk bystatus i 1997 og nå 16 år etter er det på tide å ta grep som er nødvending å gjøre i en by. Stjørdal er fylkets største by og ikke lenger et lite tettsted. Byen vil vokse fremover. De nærmeste årene vil bygging av parkeringshus tvinge seg frem flere steder i sentrum. Dagens parkering ved jernbanen vil etter all sannsynlighet bli erstattet av en moderen bussterminal knyttet opp i mot jernbanen. Da vil det være behov for å bygge et større parkeringshus- 5-6 etasjer på tomt nord for jernbanestasjonen på området som er regulert til trafikkformål. Rådmannen er negativ til at det på denne tomta reises boliger da dette vil være en lite fremtidsretta løsning for et trafikknutepunkt. Videre er rådmannen kritisk til å etablere en større parkeringsplass på kommunal grunn på vestsiden av jernbanen. Dette vil være ei attraktiv tomt for utbygging som kan gi betydelige salgsinntekter. Utnytting av dette området vil i imidlertid i stor grad være avhengig av fremtidig plassering / utbygging av sentralrenseanalegget for avløpsvann. På området OT2 samt OT6 i sentrumsplanen (området ved tidligere Stjørdal Sykehjem) er det også stort behov for å få på plass et parkeringshus. Det samme gjelder området mot E14 p baksiden av Apoteket. Rådmannen tilrår at det raskt avklares i hvordan infrastruktur og parkeringsløsninger skal finansieres. Det vurderes som lite sannsynlig at noen setter opp og drifter parkeringshus gratis. Med de økonomiske utfordringer kommunen har når det gjelder driftsbudsjett samt nødvendige investeringer i skolebygg og barnehager ser rådmannen det som lite realistisk at kommunen skal finansiere og drifte parkeringsløsninger. For å komme videre så haster det med å få avklaringer. Rådmannens syn er at det innenfor gjeldende sentrumsplan med forlengelse i vest til E6 etableres parkeringsløsninger basert på bruker betaling slik alle andre byer løser disse utfordringene. Det er viktig å finne et ensartet parkeringsregime som vil fungere. Derfor er det viktig å komme i gang med planlegging og samarbeid/ dialog med næringsliv og andre interessenter. Uten gode og fremtidsretta parkeringsløsninger vil utviklingen i sentrum lett kunne stoppe opp Organisasjon. Stjørdal kommune har en liten administrativ organisasjon. Antall stillinger er omtrent på samme nivå i 2013 som for 15 år siden mens folketallet har økt sterkt i samme periode. Lovverket har blitt stadig mere omfattende og det er langt større krav til ledelsen, saksbehandling, planlegging og forvaltning. Ved å ha tatt i bruk ny teknologi, nye arbeidsmåter samt en kontinuerlig effektivisering av rutiner så har en klart å få løst mange oppgaver. Situasjonen er imidlertid den at administrasjonen grunnet lav bemanning i for stor 48 Side135

136 grad er på etterskudd og det blir for mye brannslukking fremfor systematisk arbeid. Etter rådmannens vurdering har Stjørdal kommune for knappe administrative ressurser til å planlegge og utvikle fylkets største by og mest folkerike kommune. Mange planoppgaver er på etterskudd og det er negativt både for innbyggere og næringsliv. Det er betydelige utfordringer å følge opp alle politiske vedtak på en tilfredsstillende måte. Spesielt etat teknisk drift sliter med å skaffe ressurser til både arealplanlegging og prosjektledelse. Det må kjøpes inn mye konsulenthjelp som både har en betydelig kostnad samt krever oppfølging. Rådmannen er klar over at ressurser til administrasjon og ledelse sjelden når opp i ressurskampen. Det er imidlertid viktig å ha ressurser til å styre en virksomhet med over 1700 ansatte og ei omsetning på 1.5milliarder kroner. I 2012/2013 er det foretatt en gjennomgang av organisasjonen med fokus på ledelse og administrasjon. Målsettinga fra rådmann og styringsgruppa var å finne muligheter til bedre samordning og ressursutnyttelse samt ha en robust organisasjon for å håndtere veksten i Stjørdal. Det var ikke lagt opp til at arbeidet skulle ende opp i ei ønskeliste med urealistiske krav til økte ressurser. Både rådmann og styringsgruppa la til grunn at økte ressurser til administrasjon og ledelse neppe ville få noen tilslutning. En måtte ta utgangspunkt i de ressursene som er i dag og disponering av disse. Til å bistå med arbeidet og få en objektiv vurdering av organisasjonen med styrker og svakheter samt muligheter ble et av de største private revisjons og utredningsfirmaene i Norge og Europa BDO engasjert. Rapporten fra arbeidet anbefaler en rekke tiltak som bør utredes videre samt iverksettes for å få enda bedre ressursutnyttelse, samordning og bruk av de tilgjengelige ressursene en rår over. Arbeidet er nå delvis stoppet opp. Dette skyldes at det ikke er midler på budsjettet til en oppfølging der det er nødvending å engasjere ekstern bistand hvor kommunen selv ikke har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Det er viktig at det finnes ei løsning på de økonomiske utfordringene knytta til dette slik at mye av det arbeidet og de ressurser som er lagt ned ikke skal være bortkastet. Flere administrative tiltak som ikke har krevd annet enn rutineendringer er på plass. Rådmannen har som målsetting å få på plass en økonomienhet under ledelse av en økonomisjef og en innkjøpsressurs knytta opp i mot Værnes regionen fra og med Det vil bli arbeidet vider med å prøve å få frem ressurser til å arbeide videre med rapporten og tiltakene slik at de forventa effektene og resultatene kan nås. 4.6 Organisasjonsenheten. Servicetorget/arkiv Servicetorget kan stå foran et vegskille der kommunen må ta valg om retning. Skal man opprettholde et servicetorg med publikumsmottak som er bemannet i hele åpningstiden, må bemanningen styrkes. I dag er bemanningen så minimal at det er vanskelig å få kabalen til å gå opp ved ferier og ved sykdom. Slik er det også ved arkivet. 49 Side136

137 Ressurser til informasjon, webmaster og startlån og bostøtte ligger også i servicetorg/arkiv. Når det gjelder startlån og bostøtte har arbeidsmengden økt jevnt de siste årene. Dette gjelder både omfang og kompleksitet. Kommunens informasjonsressurs brukes av alle etater og politisk nivå. I utgangspunktet er stillingen delt med 70 % infoarbeid og 30% servicevert. Det blir lite tid til servicevertarbeid, og det øker presset på de få som er igjen. Dersom det ikke tilføres midler, kan åpningstiden i Rådhuset reduseres slik at den blir lik åpningstiden til NAV (10 15) Da kan tid brukes til oppgaver som i dag blir liggende, eller utført med for dårlig kvalitet. Digitalt førstevalg Et stort statlig satsningsområde som Stjørdal kommune har lagt mye prestisje i å følge opp. Følgende prosjekter obbes det med: Svar Ut prosjektet (DDT-prosjekt) som benytter KS sin løsning for distribusjon av elektroniske dokumenter til privatpersoner og firma EDU prosjektet (DDT-prosjekt) distribuerer elektroniske dokumenter mellom forvaltningsnivåer og overfører automatisk metadata mellom sakssystemer Innføring elektronisk arkiv for barnevern, personal, PPT og fagsystemet Profil Disse prosjektene (unntatt personalarkiv) er samarbeid i Værnesregionen. Digitaliseringen tvinger seg fram både fordi sentrale myndigheter legger opp til elektronisk dokumentutveksling og fordi geografiske avstander i tjenestesamarbeid Værnesregionen gjør det uhensiktsmessig å fortsette med papirarkiv. Digitalt førstevalg vil også kreve brukerstøtte ut mot publikum en tjeneste som nok vil bli etterspurt i servicetorget. Personal/økonomi Det er entydige signaler fra etater og enheter at ressursene ved personal/økonomi ikke må reduseres. I en tid med stor utskifting av ansatte, økende krav til sykefraværsoppfølging og rapportering og vanskelige personalsaker som krever mye deltakelse og rådgiving, er det viktig at personalmedarbeiderne er tilgjengelig ressurs som kan gi støtte og råd til etater og enheter. Det samme gjelder økonomifunksjonene. Kravene til effektiv ressursutnyttelse og økonomistyring gjør at controllerne brukes svært mye av etater og enheter. Å ikke kunne øke personalressursen noe, vil måtte få noen konsekvenser. I dag bruker personalmedarbeidere deler av sin tid til å følge opp og jobbe med mennesker som av en eller annen grunn faller utenfor arbeidslivet. Det dreier seg om marginaliserte ungdomsgrupper (drop-outs fra videregående), sosialhjelpsmottakere og mennesker med redusert funksjonsevne. Dette er arbeid som ikke nødvendigvis gir pluss i kommuneregnskapet, men på lang sikt vises i samfunnsregnskapet og ikke minst utgjør dette arbeidet forskjellen i enkeltmenneskers liv! Personalavdelingen ønsker, sammen med NAV, Fides og Ole Vig videregående, å systematisere arbeid som i dag gjøres noe fragmentert, slik at tiltakskjeden blir forutsigbar og målrettet. Kommunen har mange gode historier om mennesker som har kommet videre i livet med 50 Side137

138 bistand fra kommunale ledere eller kommunale enheter. Kommunen bør kunne fortelle flere slike historier! Rekrutteringsstrategien: Arbeidet med rekrutteringsstrategien er godt i gang. Så langt er det satt fokus på seks innsatsområder: - Profesjonalitet i rekrutteringsprosesser - Ledelse og lederutvikling - Kompetanseforvaltning og karriereutvikling - Ungdoms utdannings-og yrkesvalg - Profilering og omdømmebygging - Utnytte teknologi, arbeidskraftreserver og utenlandsk arbeidsmarked Skal man lykkes med strategien, er det viktig med politisk oppbacking og forståelse for at det er nødvendig med ressurser til å operasjonalisere områdene. Viss ikke det er tilfelle, er vi like langt. 4.7 Etat oppvekst og kultur BARNEHAGE KVALITET I BARNEHAGE Stortinget har vedtatt tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Nesten alle barn i Stjørdal går i barnehagen. Barnehagene i Stjørdal både private og kommunale - arbeider med å sikre alle barn et godt tilbud. Det er fokus på språk, læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Det legges til rette for at barna gis muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter tilpasset alder og ferdighetsnivå. Lang åpningstid, fastlagte rammer for antall voksne per barn og aktiv bruk av rammeplan gjør at tilbakemeldingene fra foreldre og foresatte er gode. Men stykkprisfinansiering og trangere økonomi de siste årene, gir barnehagene store utfordringer i forhold til å opprettholde kvaliteten. 51 Side138

139 UTFORDRINGER 1. GI ALLE BARN EN GOD START GOD VOKSENTETTHET Barnehagene i Stjørdal arbeider ut fra et barnesyn som innebærer at barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. De er sosiale aktører som bidrar til egen og andres læring. Derfor må det være forsvarlig antall voksne i barnehagen som ser og anerkjenner barna og støtter dem i sin utforskning av verden. Barnehagene har større andel små barn enn før. Ny forskning viser at de minste barna kan oppleve stress av å gå i barnehage hvis gruppene er store og det ikke er voksne til stede ser, tolker og trøster når behovet er der. Barnehagene bruker minimalt på utstyr og drift utenom personalkostnader. Barnehagene må derfor tilføres mer ressurser ca. 3 mill.kr. - hvis dagens voksentetthet og kvalitet også for de minste barna - skal opprettholdes. 2. TILPASSE DRIFT TIL VEDTATT RESSURSRAMME Barnehagene - både kommunale og ikke kommunale - får tildelt ressurser ut fra antall barn i barnehagen og barnets alder. For noen barnehager fører dette til ekstra stramme budsjett som gjør det vanskelig/ umulig å opprettholde vedtatt voksentetthet ettersom f.eks. lønnsforskjeller til ansatte, sykefravær og variasjoner i store og små barn fra år til år, ikke avspeiles i fordelingsmodellen. Faglige hensyn, kanskje særlig i forhold til de minste barna og barn med ekstra utfordringer, fører derfor til høyere personalkostnader enn budsjettert og underskudd. Rådmannen ser ikke at det er mulig med innsparinger relatert til den enkelte enhet, men vil foreslå tiltak til barnehagene samla sett. Tiltak: 1. Reduksjon daglig åpningstid. Daglig åpningstid i barnehagene i Stjørdal er kl kl eller kl kl Daglig åpningstid på 10,15 timer er lang i forhold til det som er vanlig i nærliggende kommuner. I Trondheim kommune er åpningstida fra kl kl I Levanger kommune er det styrer i samarbeid med samarbeidsutvalget som avgjør daglig åpningstid. Steinkjer kommune har åpningstid kl kl Den lange daglige åpningstida er et pluss for foreldre som pendler. Ettersom det er en utfordring å opprettholde kvaliteten voksentettheten- i flere kommunale barnehager med eksisterende budsjett, foreslås reduksjon i åpningstid slik at alle barnehager kan ha mulighet til å kunne gå i balanse ved årets slutt. Det foreslås derfor at åpningstida i Stjørdal kommune settes lik åpningstida i Trondheim kommune. Tiltaket vil bidra til at alle kommunale barnehager gis muligheter til å tilpasse drifta til vedtatt budsjettramme. 2. Bemanningsnormen settes til 2,9 pr avdeling. Stortinget har i 2013 vedtatt et krav om minst én voksen per tre barn under tre år, og en voksen per seks barn mellom tre og seks år. Lovbestemmelsen skal gjelde fra Stjørdal kommune har vedtatt at voksentettheten skal være 3,0. Forslag om lavere bemanningsnorm fører til lavere voksentetthet og dårligere kvalitet i barnehagene. Reduksjon i åpningstid og bemanningsnorm tilbake til 2,9 kan medføre økonomiske innsparinger inntil 1,96mill. kr. 52 Side139

140 for de kommunale barnehagene noe som vil gi en total innsparing for alle barnehager inkludert de private barnehagene på ca. 4mill.kr. 3. Det tas opp forhandlinger om ubetalt matpause Med ubetalt matpause må de ansatte være 30 min lengre på jobb hver dag. Men da kan de forlate arbeidsplassen i matpausen, og de har krav på å få pausen til fastsatt tid samt eget pauserom. For små enheter vil det være vanskelig å gjennomføre dette da ansatte må være tilgjengelige hvis det oppstår en akutt situasjon. I barnehager med mer enn 2 avdelinger kan det være mulig å gjennomføre dette rent praktisk. Men også i disse barnehagene opplever ansatte større og større arbeidspress med heller stort sykefravær. Det er svært vanskelig å beregne hvilke økonomiske besparelser ubetalt matpause vil gi. GRUNNSKOLE KVALITET I SKOLE Gjennom Kunnskapsløftet og nasjonalt system for kvalitetsvurdering er det lagt sterkere vekt på elevenes utbytte av opplæringen enn tidligere. Ett av hovedmålene er at alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. For å nå dette målet prioriterer skolene i Stjørdal utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. De siste årene er det bevilget «øremerka midler» til forsterka opplæring i 1.-4.klasse- noe som har gitt barneskolene muligheter til å gi de yngste elevene tettere voksenkontakt. Skolene har dessuten fokus på leseopplæring bl.a. gjennom prosjektet SOL ( systematisk observasjon av lesing). Så langt har ikke satsinga gitt bedre resultater på nasjonale prøver, men endring av skolekultur tar tid. Iverksatte tiltak må derfor videreføres og videreutvikles. En god og trygg lærer er det viktigste for at elevene skal kunne lære. Grunnskolene har lyktes i å rekruttere lærere med god faglig og metodisk kompetanse, men konkurransen med nabokommunene om de beste lærerne er større. Forskning viser at skoler med helhetlig praksis der lærerne stiller samme krav og har like forventninger til hvordan undervisningen skal være, ser ut til å lykkes best i forhold til godt læringsutbytte for alle elever. Det legges derfor til rette for strategisk planlegging og evaluering gjennom utviklingssamtaler mellom skolene og etaten. UTFORDRINGER ARBEIDET MED PEDAGOGISK UTVIKLING MÅ STYRKES FOR Å KUNNE BEDRE LÆRINGSMILJØ OG RESULTATER PÅ SIKT Tilstandsrapport grunnskolen skoleåret 2012/2013 viser at det ikke er tilfredsstillende utvikling i forhold til resultater på nasjonale prøver, eksamensresultater og 53 Side140

141 grunnskolepoeng. Det pedagogiske utviklingsarbeidet er viktig og bl.a. satsing på LP ( læringsmiljø og pedagogisk analyse ),leseopplæring ( SOL) og videreutvikling av ungdomstrinnet må fortsette. Inneværende skoleår har Halsen ungdomsskole og Stokkan ungdomsskole fått øremerka ressurser på til sammen 8 lærerstillinger på bakgrunn av rapportert lav lærertetthet. Ressurser til utviklingsarbeid må opprettholdes og økes på sikt slik at flere utviklingsprosjekt kan gjennomføres. 3. TILPASSE DRIFT TIL VEDTATT RESSURSRAMME Regnskapsresultatene for grunnskolene pr viser store negative avvik ved noen enheter. Det gjennomføres tett oppfølging av enhetslederne med tanke på utgiftsreduksjon. Gjennomgang av økonomi på enkelte enheter viser at ikke alle enheter er bærekraftige økonomisk. Enheter med færre enn ca 20 elever i hver gruppe/ klasse har ikke mulighet til å kunne få budsjett i balanse når unntas de to minste skolene. Bevilgede midler til grunnskolen fordeles mellom skolene etter vedtatt ressursfordelingsmodell. Ressursfordelingsmodellen fordeler de midlene som er budsjettert til grunnskolen på en mest mulig rettferdig måte. Den garanterer ikke for at den enkelte skole får nok ressurser i forhold til minstetimetall og andre lovpålagte og avtalefestede forhold. Ressurser omfordeles til skolene hvert halvår. Endring av modellen kan kanskje medføre at noen enheter gis muligheter til bedre økonomistyring, mens andre sannsynligvis vil få større problemer i forhold til økonomistyring da samlede ressurser ikke dekker lovpålagte og avtalefestede behov for alle skoler. Enhetskostnad per elev i kroner pr barneskole - budsjett årene , funksjon 202. (Etter reel utgift per skole.) 54 Side141

142 Diagrammet viser at enhetskostnadene pr elev i barneskolene er lavere i de store barneskolene enn på de små skolene. Enhetskostnadene på de fådelte skolene er merkbart høyere og drar opp gjennomsnittskostnaden. Fosslia utmerker seg som den billigste grunnskolen, noe som samsvarer med at det er den barneskolen med lavest lærertetthet. Enhetskostnad per elev i kroner per ungdomsskole - budsjett årene , funksjon 202. (Etter reel utgift per skole.) Diagrammet viser at Stokkan ungdomsskole har lavere enhetskostnad pr elev enn de to andre ungdomsskolene. Dette samsvarer med Mottaksskole og mange elever med ekstra store behov gjør at kostnadene ved Halsen ungdomsskole er høyere enn ved Stokkan. 2. Vurdere sammenslåing av grupper / klasser. I 2003 vedtok Stortinget endringer i opplæringsloven kapittel 8 om klasser og klassedelingstall. Maksimum klassestørrelse ble opphevet og erstattet med en mer kortfattet og skjønnsbasert lovparagraf der begrepet pedagogisk forsvarlig er sentralt. Skoleeierne fikk ansvaret for at opplæringen ved den enkelte skole ble organisert i samsvar med loven og at skolene blir tilført nødvendige ressurser i tråd med dette. Dessuten vedtok Stortinget at regjeringen gjennom fylkesmannens tilsynsordninger skulle påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som sparetiltak. Stjørdal kommune har noen ganger fått pålegg om å bruke mer ressurser på enkeltskoler som følge av dette. Gjennomgang av økonomien ved enkeltskoler nå, viser at merforbruket i forhold til budsjett kommer av at skolen har flere klasser/ grupper enn det vedtatt budsjett gir rom for. Sammenslåing av klasser/ grupper kan da gi muligheter til å komme i økonomisk balanse. Men før 55 Side142

143 dette gjennomføres, må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om ressursbruken ved skolen, blir i samsvar med Stortingets vedtak og om klassene/ gruppene er pedagogisk forsvarlige. Rådmannens vurdering er at dette vil gi minimalt med besparelser ettersom lærertetthet i Stjørdal kommune er lav når unntas de fådelte skolene. 3. Omfordele ressurser fra elevbasert ressurs til trinn/klassebasert ressurs. Enkeltvedtak spesialundervisning blir gitt etter sakkyndig vurdering fra PPT. Økning av spesialundervisning har særlig vært stor på ungdomstrinnet de siste årene. Det er bekymringsfullt. Noe av økningen skyldes at elever har " falt av lasset" gjennom barneskolen og at det blir tydelig ved overgang til ungdomsskolen at de ikke når kunnskapsmålene. Normalitetsbegrepet er innskrenket, og på alle nivå i utdanningssystemet drøftes årsakene til dette og hva som skal til for å snu trenden. En omfordeling av ressursene fra elevbasert ressurs til trinn/ klassebasert ressurs krever endret forståelse hos lærere, skoleledelsen og PPT i forhold til effekten og bruken av spesialundervisning. Det har vært arbeidet med dette i nettverk og rektormøter de siste årene og veksten i antall enkeltvedtak har flatet ut. Ressursfordelingsmodellen gir kun ressurser til elever med enkeltvedtak på mer enn 8,5 t/ uke, da det ikke er ønskelig at modellen i seg selv skal drive fram ytterligere behov for spesialundervisning. Men slik medfører ressursfordelingsmodellen at enkeltskoler med mange små enkeltvedtak spesialundervisning får større utfordringer enn andre skoler til å tilpasse drifta til vedtatt budsjett. En omfordeling av ressursen fra elevbasert ressurs til trinn/klassebasert ressurs, vil gi større fleksibilitet innad på den enkelte skole og vil kunne gi handlingsrom ved akutte situasjoner. Men ettersom mange elever har behov for ekstra hjelp og ressursen i dag kun omfatter elever med stort behov, vil ikke en slik endring gi muligheter for innsparing. 4. Vurdere skolestrukturen. Rådmannen er kjent med at skolestrukturen er vedtatt og at det ikke er gitt politiske signal som tilsier endring av denne. Men rådmannen vurderer situasjonen slik at grunnskolene har vurdert aktuelle innsparingstiltak og funnet at det ikke er rom for ytterligere innsparinger hvis lov og avtaleverk skal kunne følges. Endring av skolekretsgrensene kan kanskje medføre lettelse for enkeltskoler enkelte år, f.eks hvis dette gir optimale klasse/ gruppestørrelser i forhold til lærerressurser, men dette vil ikke ivareta elevers og foreldre/foresattes krav om forutsigbarhet. Rådmannen ser da ingen annen mulighet enn å foreslå at skolestrukturen vurderes. Diagram ovenfor viser at de to minste skolene har større enhetskostnad pr elev enn de andre barneskolene. En mulig løsning er derfor å tilrettelegge for at det blir gitt plass for elevene i Flora og Forradal i nye Hegra barneskole. En annen mulig løsning er sammenslåing av Lånke skole og Elvran skole. I 2013 har begge disse skolene ingen mulighet til å få et årsresultat i balanse. Dette skyldes bl.a. at begge skolene har utfordringer i læringsmiljøet som har medført bruk, kostnader knyttet til annen kompetanse enn egne lærere. Flyttes alle elevene fra Elvran til Lånke skole, vil gruppene/ klassene på "nye" Lånke skole få optimal størrelse for å kunne få et årsresultat i balanse. Rådmannen vil videre vise til 56 Side143

144 tidligere utredning av Hegra ungdomsskole og presisere at denne og eksempler ovenfor kun er eksempler på hva som kan gjøres. Nedleggelse av en eller flere skoler, vil ikke automatisk føre til innsparinger, men vil gi grunnskoler som ikke blir nedlagt, muligheter til å tilpasse drift til vedtatt budsjett. STJØRDAL VOKSENOPPLÆRING KVALITET Voksenopplæringa skal bidra til å styrke nyankomne innvandrers muligheter for deltakelse i yrkes - og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Dessuten skal den gi grunnskoleundervisning og spesialundervisning til personer UTFORDRINGER 1. Å være fleksibel Elever med store variasjoner i sin utdannings- og arbeidsbakgrunn og som har behov for ulik type tilpasning og opplæring. Elevtall varierer gjennom hele året pga flere inntak i året og oppstart av nye grupper (min. 2 ganger i året når det gjelder norsk kurs) og fortløpende inntak innen spesial pedagogikk 2. Uegnede skolelokaler Skolebygget er ikke tilpasset behovene. Det er støy, trangt, intet språklaboratorium, intet bibliotek, ikke bemannet kantine og lite datautstyr. Leie av tilpassede lokaler i bygg i sentrum ( Husbyjordet),må vurderes. 3. Svingende økonomi Økonomien ved voksenopplæringa har vært variert, store overskudd enkelte år og underskudd andre år. Dette avspeiler stadige endringer i finansiering av opplæring innvandrere / flyktninger. Resultattilskudd (inntekt) er tatt bort fra 2013, og god økonomistyring er vanskelig med dagens situasjon. 57 Side144

145 ENHET BARN OG UNGDOM KVALITET Enhet barn og ungdom har fokus på forebyggende arbeid og tidlig intervensjon i sitt arbeid. Barn, unge og deres foreldre som møter utfordringer i hverdagen skal få hjelp så tidlig som mulig, slik at problemer ikke utvikles. Enheten har fokus på bruk av evidensbasert metodikk i sitt arbeid. UTFORDRINGER 1. Økende behov for forebyggende tjenester Enheten har et generelt driftsnivå tilpassa vedtatte budsjettrammer ( unntak er f.eks årets 16.mai-arrangement). Rådmannen vil ikke tilrå innsparinger da forebyggende arbeid for barn og unge er nødvendig. Enheten opplever dessuten en økt etterspørsel etter de tjenester som tilbys, og dette fører til at man ikke får gitt hjelpen raskt nok. Noen av tjenesten spesielt familieteamet, opplever at man har ventelister. Ventelister bør ikke forekomme på lavterskelnivå, der intensjonen er å få rask hjelp. STJØRDAL KULTURSKOLE KVALITET I KULTURSKOLEN Målet er at Stjørdal kommune skal ha en kulturskole hvor barn og unge kan få tilbud både i bredde og topp. De beste elevene skal gis tilbud om lørdagsskole og drømmestipend. Men alle elevene skal oppleve glede ved å arbeide med kunstneriske uttrykk og kunne samarbeide med andre på tvers av instrumentgrupper og fagområder. Lærerne må ha høy kompetanse og gode samarbeidsevner, og kulturskolen må ha administrative ressurser som gir mulighet for god ledelse. UTFORDRINGER 1. Kostnader leie av lokaler Stjørdal kulturskole har ikke egne lokaler, men driver deler av virksomheten i leide lokaler, f.eks Lokstallen og hos Tore Ligaard foruten på grunnskolene. Kulturskolen har derfor husleieutgifter. Kulturskolen har i lengre tid manglet tilfredsstillende lokaler for felles planlegging for ansatte og interne møter. Det har derfor av arbeidsmiljømessige årsaker blitt 58 Side145

146 nødvendig å ta i bruk egnede lokaler i Kjøpmannsgata 13 i påvente av ferdigstillelse av nytt kulturhus. Dette kan medføre behov for styrking av budsjett/ husleie. 2. Samsvar elevaktiviteter og administrative ressurser - ventelister Sammenlignet med andre kulturskoler f.eks Molde, Namsos kommuner, har Stjørdal kommune liten administrasjonsressurs. Det kan også bli aktuelt å flytte ressurser fra elevaktivitet til administrasjon for å styrke ledelsen og gi grunnlag for ny utvikling i forbindelse med etablering i nytt kulturhus. Dette kan i en periode medføre lengre ventelister. ENHET KULTUR Kvalitet Kommunen skal sikre alle innbyggere mulighet for både egenaktivitet og gode kulturopplevelser. Kulturloven som hjemler dette trådte i kraft fra Kultur er en viktig del av renningen i samfunnsveven og spiller en rolle i alle menneskers liv. At dette synliggjøres og bevisstgjøres for flere og flere er et tegn på god kvalitet. UTFORDRINGER 1. Hindre nedbygging av enheten før innflytting i nytt kulturhus Enhet kultur har arbeidet langsiktig de siste årene med sikte på en styrkning av kulturtilbudet i hele kommunen. Bibliotek og kino, utvikling av de kulturelle fyrtårna og den kulturelle skolesekken og samt øke tilgangen til natur og friluftsliv har hatt fokus. Budsjetterte inntekter er blitt lavere enn forventet (f. eks kinoinntekter), men endres av dette forventes ved innflytting i kulturhuset. En del utgiftsposter er blitt høyere enn forventet på grunn av forhold som enheten ikke styrer. Som eksempel kan nevnes at tilskudd til museet( Stiklestad Nasjonale Kultursenter ) har økt fordi staten har bevilget mer til museene, slik at også kommunen har måttet øke sitt tilskudd. Kostnadene med rydding av strendene har økt fordi profesjonelle aktører har blitt innleid ettersom frivillige ikke har kunnet stilt med egnet utstyr og mannskap. Enhetens regnskap viser derfor overforbruk. Økning av budsjettramme bør vurderes sammen med at nye tiltak (f.eks skateboardrampe, KORIS ( kunst i det offentlige rom) settes i bero, og innsparingstiltak som foreslås i pkt 2 og 3 nedenfor gjennomføres. Dette kan bidra til at nedbygging av enheten og oppsigelse av stillinger må gjennomføres før innflytting i nytt kulturhus. 59 Side146

147 2. Flytte ressurser fra tilskuddspost lag og foreninger til drift Kommunestyret har de siste årene økt tilskudds posten til lag og foreninger. Dette avspeiler et variert og rikt kulturliv som kommunen er stolt av. Men de aller fleste lag og foreninger har ressurser til å opprettholde aktiviteten selv om det kommunale tilskuddet reduseres i enkeltår. Rådmannen foreslår derfor flytting av ressurser- minst kr fra tilskuddspost lag og foreninger til drift. 3. MIC- prosjektet - ingen videreføring Stjørdal kommune har deltatt i MIC- prosjekt i regi av KS ( Kommunenes Sentralforbund) i tre år. Prosjektet i Guatemala har vist resultater, men det har lagt beslag på ressurser både administrativt og økonomisk. Av ressursmessige årsaker er derfor søknad om fortsettelse av prosjektet ikke sendt. Innsparing kr administrative ressurser som kan brukes til andre oppgaver. 4.8 Etat omsorg Kvalitet i Etat Omsorg. Kvalitet i omsorg er et livslangt regnskap. Etaten har ansvar for helsetjenester til kommunenes befolkning fra svangerskapskontroller til livets slutt. Kommunen kan ved kontinuerlig fokus på kvalitative tjenester søke løsninger som gir bedre livskvalitet for den enkelte og samtidig mulighet for samfunnsøkonomiske gevinster. Med bakgrunn i St.meld 47 ( ) Samhandlingsreformen vurderer etaten at kommunen har de store utfordringene i livsfasene tidlig og sent i livet. Ved å etablere tiltak for å forebygge og komme tidlig i posisjon i forhold til utfordringer for barn og unge vil kommunen ha mulighet til å forebygge problematikk i voksen alder. Dette vil i et livsregnskap kunne medføre lavere «drop-out» fra skole, mindre psykiske problemer og trolig et lavere antall nyrekrutteringer til rusrelatert atferd. I dag har kommunen ca 6 årsverk mindre til barne- og ungdomshelse enn gjennomsnitt på nasjonalt nivå. Det vil ikke si at jobben som gjøres i dag er av dårlig kvalitet, men kommunen kunne økt livskvaliteten til flere barn og unge ved å øke ressursene til forebygging og tidligtiltak. 60 Side147

148 Stjørdal kommune har i dag en modell hvor tjenestemottakerne i eldreomsorgen skal få anledning til å bo lengst mulig i eget hjem. Dette gjør at kommunen bruker til dels store ressurser på hjemmebaserte tjenester for å skape trygghet i eget hjem. Utrygghet er en faktor som kan øke presset på institusjonsplasser, og behovet for dyre sykehjemsplasser kan øke betydelig. Det er derfor viktig at kommunen fortsatt har fokus på utvikling av modeller innen hjemmebasert omsorg, og sikrer gode forsvarlige tjenester til innbyggerne. En aktiv folkehelsepolitikk Folkehelse framholdes i mange sammenhenger som politikernes viktigste oppgave. Bakgrunnen for dette ligger i den enkle sannhet at alt vi foretar oss kan ha konsekvenser for folkehelsen. Det gjelder enten vi snakker om reguleringsplaner, oppvekstpolitikk, helsepolitikk, kulturpolitikk eller næringspolitikk. Alt har konsekvenser for folkehelsen. I denne økonomiplanperioden er samhandlingsreformen et sentralt politisk tema. Kommunene må fokusere mer på folkehelse og muligheter for å forebygge helseproblemer. Ansvaret krever at ikke bare helsetjenesten, men kommunen som helhet har kunnskap om helsen til kommunens innbyggere. En oversikt over dokumenterte utfordringer for folkehelsa i kommunen må utarbeides og legges fram politisk som grunnlag for tiltak på kort og lang sikt (Folkehelseloven). Aller best for folkehelsa er de positive helsefremmende aktivitetene. Det som gir trivsel og energi, gir god helse. Og mulighetene er det bare fantasien som begrenser. Forebygging og tidlig hjelp er særlig viktige bærebjelker i samhandlingsreformen. Ved å identifisere et begynnende problem så tidlig som mulig, kan belastninger og skader begrenses. Å flytte ressurser fra behandling til forebygging har ofte vist seg å være vanskelig i praksis. Forebyggende tiltak, der gevinstene først blir synlige fram i tid, blir ofte nedprioritert på bekostning av andre tiltak som gir mer umiddelbare konsekvenser. Vi vet at ulikheter i levekår gir ulikheter i helse. Det går vesentlige sosioøkonomiske skillelinjer mellom de som deltar og de som står utenfor arbeid. Vi vet i dag at barn som vokser opp under utrygge omsorgsforhold, har økt sjanse for å få helseproblemer av psykisk eller fysisk art. Vi vet at en gjennomført skolegang er en beskyttelse mot dårlig helse og sosial isolering. I tillegg er utdanning i seg selv kriminalitetsforebyggende. Det er forebygging å ivareta barn og unges behov for gode omsorgsforhold spesielt og gode trygge oppvekstmiljø generelt. Tiltak for en god folkehelse må rettes mot både med den eldre generasjonen, den oppvoksende og den voksne befolkningen i kommunen. Helseutfordringer Samhandlingsreformen innebærer også overføring av ansvar for helsetilbud til kommunene, og etablering av bedre pasientforløp. Oppgaver må i større grad løses ut fra et helhetsperspektiv med tydelig samhandling mellom ulike kommunale tjenester på tvers av tidligere avgrensninger. Det vil også være nødvendig å samarbeide med andre kommuner, spesialisthelsetjeneste og andre samfunnsaktører for å møte fremtidens utfordringer. Helse og omsorgstjenesteloven åpner for ulike former for kommunalt samarbeid, og Stjørdal har allerede skaffet seg erfaringer på dette området som en del av Værnesregionen. 61 Side148

149 Den eldre generasjonen vil i stor grad bli ivaretatt via hjemmebaserte tjenester, og målrettede opphold i DMS og Lånke korttidsavdeling. Det trengs en styrking i forhold til de barn og unge som i dag går på skole/barnehage. Ved å forebygge risiko og identifisere behov for tidligintervenering vil kommunen i større grad ha mulighet til å forhindre rekruttering til et liv der unge er avhengige av bistand fra det offentlige. Det er en utfordring å koordinere tjenestetilbudet, det strategiske ansvaret er i dag delt mellom Værnesregionen, Etat Oppvekst og Kultur og Etat Omsorg. Et stort antall ungdom har psykiske vansker, og flere kommunale tjenester arbeider for å trygge deres situasjon. Helsesøstertjenesten har fått et økt antall arbeidsoppgaver gjennom faglige normkrav fra Helsedirektoratet de siste to årene. Stjørdal kommune har i dag 9,4 årsverk helsesøster. Med bakgrunn i fødselstall og antall elever i grunnskolen ligger en statlig forventning på 15 årsverk. Rådmannen forslår å øke antall helsesøstre i kommunen med 1 årsverk i året de neste tre år ved omprioritering av ressurser innen etatens budsjettramme. FAG OG REKRUTTERING. 42% av dagens ansatte er over 48 år, og vil i tiden fram mot 2030 gå av med pensjon. Utfordringene med den voksende eldre befolkningen, sykdomstilstander i befolkningen for øvrig, samt nye samfunnsreformer gjør at etaten må både erstatte og rekruttere ny kompetanse. Dette utfordrer etaten både ift tjenesteinnhold, organisering og tjenesteutvikling. Etaten er i forkant nasjonalt i forhold til bruk av ny teknologi, samt at vi har et regionalt ansvar for tjenesteutvikling og innovasjon via Utviklingssenteret for hjemmetjenester i kommunen. ØKONOMISKE UTFORDRINGER Etat omsorg står overfor store oppgaver i årene som kommer. Dette innebærer at grep av både organisatorisk, driftsmessig og økonomisk karakter må tas så tidlig som mulig. NAV sosial: Stjørdal kommune har i mange år slitt med til dels store overskridelser av sosialbudsjettet. Dette har sammenheng med antall sosialmottakere, og lengden på stønadsperioden for mange av dem. Gjennomsnittlig varighet på stønad har økt fra vel 50 til ca. 100 døgn pr klient, samt at vi får innvandrere som er over 55 og ikke kvalifiserer til noen annen stønad før de er 67 år. En stor del er stønad til husleie. I dag er det ofte slik at mennesker med boligbehov bor i svært sentrale strøk av kommunen. Dette området har generelt høye priser. Aktivitetsplikt vurderes knyttet til ytelse av sosialstønad. Dette utfordrer kommunen som arbeidsgiver til å stille praksisplasser tilgjengelig. 62 Side149

150 Opprettelse av Lånke korttidsplasser Kommunen har behov for opprettelse av korttidsplasser. Dette er knyttet til kommunens evne til å legge opp gode og hensiktsmessige pasientforløp for den enkelte ved sykdom, og dermed gi pasientene best mulig evne til å klare seg godt videre i hjemmet. Å utsette behovet for omfattende kommunal hjelp er et svært viktig mål for å unngå økte kostnader framover. Tiltaket vil få en nøkkelfunksjon i å redusere behov for nye langtids sykehjemsplasser og vil samtidig forhindre at ferdigbehandlede pasienter blir liggende unødig på sykehus. På Lånke kan kommunen etablere inntil 17 plasser. Dette til en pris på ca. 7,5 millioner kroner i driftsutgifter. Av disse vil etaten klare å finansiere ca. 5,0 millioner innenfor egne rammer, ved omdisponering av ressurser. Behov for å sikre drift av disse plassene er 2,5 millioner kroner. Fossliveien 18. Personene som skal flytte inn i Fossliveien vil ha behov for heldøgns omsorg og pleie. 8 brukere med helhetlig omsorgsbehov har behov for tilrettelagt boliger som er tilknyttet bofellesskap. Viktig å etablere og komme i gang med drift av bofellesskapet Fossliveien 18. Behov 2.1 millioner Sikringstilbud: Kommunen må i 2014 opprette et nytt sikringstilbud for en yngre pasient som blir skrevet ut til kommunen. Kostnad ca 2.0 mill. Fastlegetilskudd: Pr capita tilskuddet til legene har ikke blitt kompensert ved befolkningsvekst de siste 7 årene. Dette har ført til en utilsiktet budsjettbelastning på Helseenheten. I dag ligger det her et årlig etterslep på ca. 1,2 millioner kroner. FIDES A/S 1. Ved etablering av FIDES A/S ble det ikke hensyntatt administrasjon av tjenesten. Dette er en merkostnad på ca. 1 mill. kroner som ikke er hensyntatt ved overføring av oppgaver fra kommunen til FIDES A/S januar 2013 flyttet FIDES til egne lokaler på Sutterø. Lokalene på Fosslia fikk de tilført midler for å leie. Kommunen fakturerte så FIDES for den samme summen, slik at dette ikke ble noen merkostnad for Stjørdal kommune. Ved flytting til nye lokaler vil ny husleie bli bestemt, og denne skal og være i et nullspill mot Stjørdal kommune. 10 nye brukere har behov for tilrettelagt arbeid og dagaktivitet hvert år. Viktig med god koordinering at brukerne får den jobb/ aktivitet de er kvalifisert til. Hvert år vil det være ca. 4 som vil ha behov for en kommunal tilrettelagt plass som koster kr pr plass. Viktig at VTA plasser blir økt i denne periode- kostnadseffektivt for kommunen. Aktivitetsplasser i grønn omsorg er en jobb brukerne 63 Side150

151 mestrer- behov for økning av Grønn Omsorg. Arbeid og dagaktivitet gir en bedre helse for våre brukere. Omsorg 2030 Etat Omsorg står ovenfor store utfordringer i tiden som kommer. Framtiden må planlegges i dag. For å sikre dette har etaten et prosjekt, «Omsorg 2030». Fra har etaten egen prosjektleder som skal sikre framdriften i prosjektet. «Omsorg 2030» er vedtatt strategi i Helse og Sosialplan , og har som målsetning å utarbeide en overordnet, langsiktig- og helhetlig plan for kommunens helse- og omsorgstjeneste. Stjørdal er den mest voksende kommunen i fylket. Dette gir oss utfordringer og ikke minst store muligheter. De store kommunale utfordringene er tverrsektorielle da samfunnsutfordringene griper over flere sektorer og forvaltningsnivå. De grunnleggende tema rundt folketallsutvikling, boligutvikling, næring, arealbruk, folkehelse, transport, klima, utdanning og kultur, er vevd tett sammen og krever at kommunen tenker og handler helhetlig i sitt arbeid. Befolkningsutviklingen framskrives og Stjørdal ser ut til å ha over 700 flere innbyggere over 80 års alder i 2030, enn i dag. De ønsker å ha god helse, de ønsker å bo hjemme lengst mulig, de ønsker mest mulig autonomi i egen hverdag, og de ønsker en trygghet for bistand når de har behov for det. De samlede tiltak for folkehelse og gode behandlingsforløp vil rette seg inn mot disse målene. Den enkeltes egen innsats for å nå sine mål skal ikke overtas av kommunen. Valg av bolig, utforming av hjemmet og en tilgjengelighet for eksempel for velferdsteknologiske tiltak kan inngå i kommunal veiledning til den enkelte. Tilrettelegging av omgivelsene for egenaktivitet vil på tilsvarende vis øke den enkeltes mulighet til å greie seg selv lengst mulig, også ved sviktende helsetilstand. Omsorgssektorens innsats bør derfor innrettes klokt og må ikke frata den enkelte sine muligheter og evner til egen mestring av tilværelsen. Dette krever både innovasjon og kreativitet i planleggingen. Kortsiktige løsninger kan bli svært fordyrende på sikt i det framtidsaspekt vi har i dag. 4.8 Etat Teknisk drift Kvalitet Etat teknisk drift har i lengre tid hatt kapasitetsutfordringer for å kunne følge opp vedtak, krav og forventninger. Bemanningen på etaten er ikke dimensjonert i forhold til omfanget av oppgaver. Spesielt er mangelen på kritiske kompetansestillinger prekær. Mange prosjekter er satt på vent med bakgrunn i manglende bemanning, økonomi, og manglende kompetanse. Etat TD er premissleverandør både for kommunens egne prosjekter og for private prosjekter. Stadig oftere ser vi at vi ikke strekker til og må utsette overmodne 64 Side151

152 prosjekter som både er vedtatt og finansiert. Avviket mellom det vi klarer å gjennomføre og det vi skulle ha gjort, øker for hvert år som går. Samtidig er kravet i lovverket skjerpet på mange områder, med kortere tidsfrister og økt kompleksitet. Med stort arbeidspress og korte tidsfrister øker risikoen for at det kan bli gjort feil med både økonomiske konsekvenser og dårlige tekniske løsninger. Det er viktig at vi i det videre arbeidet fortsatt har fokus på kvalitet, kvalitetssikring og nøyaktighet. For Stjørdal kommune og for fagmiljøene på Etat Teknisk drift er det maktpåliggende at vi opprettholder kvaliteten og nivået på de tjenestene vi skal levere. Etat TD er innstilt på å ta sin andel av ansvaret for at kommunen som helhet skal komme seg på innsiden av det økonomiske handlingsrommet. Denne oppgaven bør løses gjennom å kutte ut hele arbeidsoppgaver fremfor å senke nivået og dermed kvaliteten på alle arbeidsoppgavene. Rekruttering/rekrutteringsstrategi I løpet av de siste årene har det blitt mer og mer fokus på rekrutteringsutfordringene til offentlige stillinger generelt, og rekruttering av kritiske kompetansestillinger spesielt. Denne utfordringen er blitt viet mye oppmerksomhet i styringsdokumentene i Stjørdal kommune de siste årene uten at bildet har endret seg vesentlig. Situasjonen i dag er at utfordringen har forsterket seg, til tross for at det jobbes aktivt med å finne løsninger. Arbeidet med å få på plass en rekrutteringsstrategi er godt i gang, og det legges opp til en del endringer som på sikt forhåpentligvis vil gi en positiv virkning. Kommunen har ikke har klart å finne løsning på de akutte behovene for kompetanse kommunen har innenfor helt spesielle funksjoner for å kunne utføre de oppgaver vi er satt til å løse. Behovene for flere verktøy, incitamenter og større fleksibilitet i ansettelsesprosesser er sannsynligvis den eneste muligheten kommunen har for å klare å tiltrekke seg den kompetansen vi trenger. I dette ligger det behov for å utvikle og akseptere en differensiert lønnsmodell. I praksis vil det si å gi mulighet for å avlønne konkrete stillinger som vil ligge i kategorien kritisk kompetanse på et høyere nivå enn andre stillinger i andre kategorier. Uten disse virkemidlene og disse kompetansepersonene vil mye av utviklingsarbeidet og mange av de kommunale utbyggingsprosjektene stoppe opp. Det er derfor viktig at Stjørdal kommune aktivt tar stilling til om differensiert lønn kan innføres som prinsipp, og hvilke stillinger som eventuelt skal vurderes innenfor kategorien kritisk kompetanse. FDV Forvaltning-drift-vedlikehold Stjørdal kommune har en eiendomsmasse med et areal på over m2. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi har beregnet at normale vedlikeholdsutgifter for bygninger som drives effektivt bør ligge på ca. 120 kr pr m2. Det samme nivået ligger i beregningene fra Forum for offentlige bygg og eiendommer (FOBE) Nivået på vedlikeholdsbudsjettet i Stjørdal kommune skulle etter dette ligge på ca. 17,5 mill. kr pr år. I budsjettet for 2013 er det avsatt kr 8,95 mill. kr, eller ca. 51 % av anbefalte vedlikeholdsutgifter. Enhet Eiendom har utarbeidet en vedlikeholdsplan for perioden som ble politisk vedtatt i mars Målet med planen er å få et kontinuerlig og godt vedlikehold på alle kommunale bygg. 65 Side152

153 Vedlikeholdsplanen er laget for å skape større forutsigbarhet ift vedlikeholdet av den kommunale eiendomsmassen. Det er utarbeidet vedlikeholdsplaner hvor det fremgår hva som bør gjøres når, konkret ned på hver enkelt eiendom/bygg. Den betydelige arealøkningen vi har hatt de siste årene har i større grad avanserte tekniske installasjoner, som krever tettere oppfølging av driftsansvarlige. Det gir også store utfordringer i drift- og vedlikeholds-planleggingen hvor en større andel av utgiftene er bundet opp i faste utgifter til driftsavtaler som man ikke kan unnlate å inngå. Fortsatt underbudsjettering av drift og byggvedlikeholdet vil gi ganske omfattende konsekvenser. Kortere levetid for byggene med større behov for investeringer i nybygg, økt etterslep på vedlikehold, økte driftskostnader, dårlig tjenestetilbud for brukerne og dårligere arbeidsmiljø og inneklima både for brukere og ansatte er noen av dem. Plankapasitet Kommunestyret har vedtatt ny planstrategi med betydelige planoppgaver med oppstart i 2014, herunder kommunedelplaner for kommunesentrene. Videre vil arbeidet med arealplanen sannsynligvis avdekke ytterligere planleggingsbehov som må gjennomføres de nærmeste årene. I tillegg til de planene som står omtalt i planstrategien, så er det gjort vedtak om blant annet ny sentrumsplan med tilhørende konsekvensvurdering, ny områderegulering av Husbyjordet, regulering av nytt næringsareal på Vegsletta, økte byggehøyder og vurdering av parkeringsnorm. I alle disse sakene er det gitt uttrykk for en viss utålmodighet med ønske om at disse ferdigstilles så rask som mulig. Samtidig er det en rekke andre mindre planer som allerede er igangsatt eller som er utsatt på grunn av manglende kapasitet. Hvis vi skal klare å innfri forventningene i forhold til antall planer og kortere gjennomføringstid så må det settes av ressurser for å kjøpe private tjenester på dette området for å forsterke egne plan og reguleringsressurser. En forsiktig vurdering av ressursbehov innenfor området vil være ca. 1mill kr. pr år i 4 år. Alternativt må det fremmes finansieringssak for hver enkelt planprosess. 66 Side153

154 5.RÅDMANNENS PRIORITERINGER. 5.1 Drift. Stjørdal kommunes økonomi gir ikke rom for å øke aktiviteten eller iverksette nye driftstiltak. Skal noe prioriteres opp må noe annet prioriteres ned. Rådmannen foreslår omprioriteringer innen rammen med tiltak slik dette står i notatets pkt Rådmannen vil måtte prioritere reduksjon av dagens driftsnivå slik at det er balanse mellom budsjettrammer og aktivitetsnivå pr Dette innebærer at kommunen er på et driftsnivå i henhold til vedtatt budsjett Videre vil rådmannen måtte foreslå kutt i økonomiplanen ut over nivå budsjett 2013 for å ha balanse slik dette også fremgår av notatets pkt Rådmannen vil være tydelig på at når det gjelder tiltak for å redusere utgiftene så vil kvalitet på tjenester være viktig. Dette innebærer at rådmannen vil prioritere at tjenester/ tilbud legges ned/ fjernes for å ha ressurser til å drive med kvalitet i de tjenester som står igjen. Et prosentvis kutt i utgiftene på alle tjenester vil kun utarme hele driften og er etter rådmannens vurdering ikke en god løsning. Med de kutt som det legges opp til vil det måtte bli endringer i bemanningen. I hovedsak vil dette bli løst ved naturlig turnover, men det kan ikke utelukkes at andre tiltak må iverksettes. 5.2 Investeringer Investeringene i vedtatt økonomiplan videreføres. Investeringsrammen reduseres til 113mill.kr i 2017 mot et gjennomsnittlig årlig investeringsnivå i økonomiplan på 260mill.kr. pr. år. Det foreslås 25mill.kr. til Halsen barneskole i 2017 samt 12.5mill.kr. til Skjelstadmark barnehage i Side154

155 5.3. Plan og planprosesser. Rådmannen vil prioritere: Planarbeid stasjonsområdet Stjørdal sentrum, som vil legge rammer for framtidig utvikling for dette området. Ny reguleringsplan for Stjørdal sentrum med konsekvensvurdering. Ny områdereguleringsplan for Husbyjordet med vurdering av parkeringsnorm. Reguleringsplan for nytt sentrumsnært næringsområde Vegsletta-Øyamoen Langsiktig og helhetlig plan for kommunens helse og omsorgstjenester. Planer for samarbeidstiltak i Værnes regionen knytta til Samhandlingsreformen. Skolebruksplan i henhold til kommunestyrets vedtak i sak 16/2011. Ny landbruksplan Utrede innføring av eiendomsskatt fra og med 2015 Utrede etablering en felles parkeringsordning innen sentrumsplanens område basert på brukerfinansiering av parkeringsløsningene. 68 Side155

156 6.TABELLER Oversikt investeringer 69 Side156

157 Side157

158 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Bjørn Bremseth Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 130/ Kommunestyret 91/ Tertialrapport 2 - Byggeprosjekt kommunale bygg 2013 Innstilling i Formannskapet Formannskapet tar statusrapporten for større byggeprosjekter for 2. tertial 2013 til orientering. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Formannskapet tar statusrapporten for større byggeprosjekter for 2. tertial 2013 til orientering. Vedlegg: 1. Økonomisk og fremdriftsmessig rapportering pr for 2. Tertial Saksopplysninger: Utskifting av tak Rådhuset 2012 (421924) Ved utgangen av rapporteringsperioden var totale registrerte kostnader for prosjektnummeret på kr ,30,- (inkl. mva.), som er en økning på ,69,- (inkl. mva.) siden 1. tertial. I denne perioden har stort sett alle leveranser fra Lindbak vedr. anbud om oppgradering av kontor, møterom og fellesareal blitt bokført i tillegg til at «Møterom Lånke» har blitt utstyrt med AVutstyr. I perioden har det blitt fakturert ca (eks. mva.) av Lindbak, og dette er helt i tråd med revidert anbudssum som angitt i rapport fra T Prosjektet er nå i sluttfasen, og det forventes ingen store kostnader i tiden fremover. Side158

159 Kvislabakken Barnehage (422975) Bygningsmessig ferdigstillelse av barnehagen/innflytting er planlagt til månedsskiftet september/oktober Ser pr d.d ut som at mye av oktober måned går med før utomhusanlegg/ny parkeringsplass er ferdigstilt. Bygn.messig forsinkelse skyldes avdekt musinvasjon i eksisterende bygningsmasse. Utvendig forsinkelse skyldes i hovedsak uoversiktlig samkjøring opp mot Statens Vegvesen og deres fremdrift med Vikanvegen med tilhørende busslomme etc. Det er på rapporteringstidspunktet belastet kr ,- av en vedtatt kostnadsramme på kr ,-. Det er en overskridelse på prosjektet som vil bli lagt frem i egen sak i oktober/november. Ny Sandskogan barnehage (422985) Arbeid med å fremlegge et kostnadsestimat for et prosjekt som innbefatter riving av eksisterende bygningsmasse og bygging av modulbarnehage på dagens tomt pågår. Kostnadsramme for prosjektet er dermed ikke vedtatt pr Påløpte kostnader pr 1. tertial 2013 var kr inkl mva.pr er påløpte kostnader kr inkl mva. Økningen på 457 kr fordeles i hovedsak på prosjektledelse, forprosjekteringskostnader, konsulenttjenester, juridisk bistand, samt oppretting av feilført fakturering.. Det er på rapporteringstidspunktet belastet kr ,-. Kostnadsramme for prosjektet er ikke vedtatt. Halsen barneskole (422988) I forrige rapportperioden ble saken om at eksisterende SFO bygg rives og et midlertidig modulbygg som kan stå der inntil arbeidene med Halsen barneskole i sin helhet blir påstartet. fremmet til politisk behandling. Saken ble nedstemt og ny 6. punkts forslag ble enstemmig vedtatt, inkludert tilleggsforslag om prinsipp og skisser for en plassering av en ny barneskole i sentrum. Ny politisk sak er ikke blitt fremmet i denne rapportperioden grunnet mangel av prosjektlederressurser. Ny Hegra barneskole, (422904) 19 juni fikk vi en foreløpig geoteknisk vurdering fra Rambøll angående ene gjenstående tomtealternativ for ny barneskole. Det er påvist kvikkleirelag som ligger både over og under skråningsfot. (Skråningsfot ligger omtrent på samme kotehøyde som aktuelt utbyggingsområde) Foreløpig vurdering var dermed at utbyggingsområdet kan ligge i utløpsområde for kvikkleireskred fra terrengrygg øst for skoleområdet. Det er i siste del av tertialperiode gjennomført ytterligere 10 stk. grunnboringer for å kartlegge område. Arbeidene med å analysere de grunnboringene pågår fortsatt. Geoteknisk vurdering forventet en gang i løpet av tredje tertialperiode. I forkant var arbeidene med romprogram og funksjonsbeskrivelse sammen med skolens ledelse godt i gang. Dette ble avsluttet for sommerferien og vil bli gjenopptatt i løpet av september. Den andre tomtealternativet ble av fylkeskommunes arkeolog vurdert sannsynlig å ha kulturminner under pløyelaget samt at nærheten til helleristninger, at en innsigelse ville bli sendt inn, og da er resultatet at dette tomtevalget faller ut og ble ikke fremmet. Elvran barnehage (422992) Arbeidene er midlertidig blitt stoppet opp, da det er gitt signaler at det jobbes med en andre løsning. Skjelstadmark barnehage (422999) I første tertialrapport fikk vi tilbakemelding at NGI mener at grunnundersøkelsen ikke har vært tilstrekkelig nok, og at et større område burde vært undersøkt. I denne perioden har Rambøll kommet med avklaringer på at område som grunnundersøkelsene ble tatt på er tilstrekkelig. Disse avklaringene er gjennomgått av NGI. Revidert versjon av Rambøll geoteknisk vurdering Side159

160 godkjennes med en anmerkning. Denne anmerkningen er at nye grunnundersøkelser tas etter utført stabiliserende tiltak. Forarbeid med romprogram ble startet opp i perioden. Thyholtveien 14, nye leiligheter (425907) I løpet av rapporteringsperioden har både teknisk- og bygningsmessige arbeider gått mot sluttfasen. Prosjektet ligger ihh til plan fremdriftsmessig. Avtalt overtakelsesdato er Påløpte kostnader i perioden er i hovedsak betaling til totalentreprenør i hht. godkjent betalingsplan. Påløpte endringer i rapporteringsperioden gjelder i hovedsak alternativ oppvarming og pålagt krav om fordrøyningsanlegg samt noen andre tilleggsbestillinger. Det er pr fakturert kr ,-(totalentreprise inkl. endringer, LPS og byggherreombud). Kostnadsrammen for prosjektet er på kr ,- og det er nå registrert overskridelser på nærmere 2,0 mill. kr, jfr. ovennevnte punkter. Fossliveien 16 Nybygg omsorgsbolig (425909) Prosjektet er overtatt av Stjørdal kommune. Det har vært avklaringsmøter vedr omfang endringsarbeider/dokumentasjon av disse, utførelse av reklamasjonsarbeider, dagbøter, samt endelig sluttoppgjør. Det er på rapporteringstidspunktet belastet kr , ett avvik på ca. 0,5 mill.kr. Fosslivegen 18 (425913) Ved utgangen av rapporteringsperioden (2. tertial) har det påløpt kostnader på kr ,- Kostnadene har kommet av videre arbeid med romprogrammering og arealberegninger. Kommunestyret har i perioden vedtatt at Fosslivegen 18 skal bygges med fokus på en borettslagsmodell. Det blir jobbet videre med reguleringsplan, romprogram og forprosjektering, samt gjort nærmere undersøkelser i forbindelse med borettslagsmodell. Forventet igangsettelse av byggeprosjektet er i løpet av Rehab/utskifting av vinduer Rådhuset Prosjektet omfatter utskifting av alle de eldste vinduene på Rådhuset og vindtetting rundt og ved vinduene, samt solavskjerming. Det er gjennomført en anbudskonkurranse der kommunen mottok to tilbud. Det er bedt om en kostnadsramme på 6,25 mill. kr, i samsvar med avsatte midler i økonomiplanen. Oppstart ble noe utsatt i forhold til først antatt. Arbeidene er nå i full gang. Ihht kontrakt skal arbeidene være sluttført Det er hittil benyttet 1,57 mill kr til sammen, utført arbeide og ekstern og intern prosjektledelse Rehabilitering Lånke Aldersheim til korttidsplasser Prosjektet omfatter rehabilitering og etablering av korttidsplasser i Store fløy og Lille fløy ved Lånke bosenter. Lokalene står i dag tomme etter at det nye bosenteret ble tatt i bruk. Behovet for denne rehabiliteringen er presentert i Strategiplan Omsorg Det er satt av 3 mill. kr i Økonomiplanen for til tiltaket. Det er laget konkurransegrunnlag for prosjektet og prosjektet er lagt ut på Doffin med svarfrist Etter denne anbudsrunde ble det ikke mottatt noen anbud. Ble da avtalt at det skulle sendes ut en begrenset anbudsrunde til forhåndsspurte entreprenører. Ved fristens utløp var det mottatt 2 anbud og entreprenør er nå valgt. Videre er det sendt inn søknad til Husbanken om tilskuddsmidler til prosjektet. Husbanken har sendt positiv innstilling videre til Fylkesmannen for endelig godkjenning. Saksfremlegg er utarbeidet og forventet behandlet i kommunestyret i oktobermøtet. Det er hittil benyttet kr til ekstern og intern prosjektledelse. Vurdering Regnskapsoversikten inneholder 19 større og mindre byggeprosjekter. Prosjektene har en samlet vedtatt finansramme på kr.686,7 mill.kr med en sluttprognose på kr. 695,7 mill.kr. Side160

161 Oversikten omfatter både mulighetsstudier, forprosjekt, pågående bygge- og rehabiliteringsprosjekter, samt bygg som er ferdigstilte og overtatt, men som krever oppfølging både av etterarbeider og reklamasjonsarbeider i løpet av de første garantiårene. Det gjøres oppmerksom på at tilskudd fra andre instanser (for eksempel Nord-Trøndelag fylke, Husbanken, spillemidler, eller andre statlige støtteordninger) samt mva-kompensasjon ikke er tatt hensyn til her. Stjørdal kommune har store utfordringer med å rekruttere og beholde prosjektledere som kan håndtere store utbyggingsprosjekter. Kommunen er derfor avhengig av å leie inn denne kompetansen fra privat næringsliv. Stjørdal kommune fortsetter med rammeavtalen med to firma som leies inn som bygge- og prosjektledere for å kunne avhjelpe situasjonen noe. Dette er ikke en god løsning hverken økonomisk eller for å heve intern kompetanse. Kompetanse som man tilegner seg i forbindelse med gjennomføring av prosjektene forsvinner ut av Stjørdal kommune sammen med de innleide konsulentene. Mangel på egne prosjektledere er derfor fortsatt en stor utfordring for kommunen videre fremover, og vil fortsatt måtte vies mye oppmerksomhet i tiden som kommer. Side161

162 ETAT TEKNISK DRIFT ENHET EIENDOM "Større" Bygginvesterings-prosjekt Økonomisk og fremdriftsmessigrapportering pr ,andre tertial 2013 Alle tall i 1000kr Prosjekt Prosjekt 1.) 2.) Reellekostn. pr : Ferdignr: navn Kostnad Sluttprog. Avvik Bokført Korreksj. Sum stillelse Utskifting tak rådhuset KvislabakkenBarnehage okt Ny Sandskoganbarnehage Halsenbarneskole HegraU tilbygg StokkanUngdomsskole- Nyanlegg SkjelstadmarkOVSombygging ElvranBarnehage Skjelstadmarkbarnehage LånkeBosenter HalsenSykehjem OpsjonparkHusbyjordet Tyholtvegen14 (Skolegata14),ombygging okt Nye omsorgsboliger,fosslivegen Nye omsorgsboliger,fosslivegen Ny storhall Rehab/utskiftingvinduerRådhuset nov RehabLånkealdersheim Nye Hegrabarneskole !"# Vedtattebevilgninger %"# Beregnetsluttprognose Avvik i forhold til budsjett 1,30% Side 1 Vedlegg til T_rapport 3_201 0 Side162

163 fremdriftsmessigrapportering pr ,andre tertial 2013 Kommentar Ferdig Overtakelsei oktober Ny sakkommeri oktober Ståri berogrunnetprosjektlederressurser Ferdig Ferdig Ferdig Utbyggingforeløpigsattpåvent Kostnadertil geotekniskeundersøkelser Prosjekteter ferdigstillt Innspill til kommuneplanensarealdel Byggetovertasi oktober Byggeter overtatt Oppstartromprogram Ingenbevegelse Oppstartaugust Anbudsavgjørelsei oktober Tomteundersøkelser Side 2 Vedlegg til T_rapport 3_201 0 Side163